klimarettferdighet i norsk politikk
TRANSCRIPT
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
1/39
Klimarettferdighet i norsk politikk
- en miljpolitisk idanalyse
Kandidatnummer: 29
Antall ord: 4804
STV3090
UNIVERSITETET I OSLO
VR2015
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
2/39
Sammendrag
Denne bacheloroppgaven i statsvitenskap tar for seg forskjellene mellom Arbeiderpartiet, Hyre,
SV og Venstre i synet p fordelingen av klimabyrden mellom land. Oppgaven er en idanalyse av
partienes programmer og partiledernes landsmtetaler i perioden 2005-2015. Gjennom idealtyperfra den filosofiske litteraturen om klimarettferdighet ser oppgaven p hvorvidt partiene legger mest
vekt p at forurenser skal betale, at de med kapasitet skal betale eller om de som har tjent p
forurensning skal betale. Oppgaven ser s p om dette vil plassere partiene langs en
vekst-vern-akse eller en hyre-venstre-akse, slik det har vrt vanlig i norsk miljdebatt. Analysen
viser at det ikke er vesentlige forskjeller mellom partiene i synet p fordeling av klimabyrden
mellom land. Hyre skiller seg ut fra de andre partiene i at de vektlegger sprsmlet om fordeling
av klimabyrden betraktelig mindre i sine programmer og taler.
2
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
3/39
Innholdsfortegnelse
1 Introduksjon
1.1 Avgrensning og problemstilling2 Metode
3 Idealtyper fra klimarettferdighetslitteraturen
3.1 Polluter pays-prinsippet
3.2 Ability to pay-prinsippet
3.3 Beneficiary pays-prinsippet
3.4 Operasjonalisering
4 Eksisterende skillelinjer i norsk klimapolitikk4.1 Vekst-vern-aksen
4.2 Hyre-venstre-aksen
4.3 Oppsummering
5 Analyse
5.1 Arbeiderpartiet
5.2 Hyre
5.3 Sosialistisk Venstreparti5.4 Venstre
5.5 Forskjellen mellom partiene
5.6 Metodiske innvendinger
7 Kildeliste
8 vrig litteratur
Appendix: Tekstutdrag (grunnlag for analyse)
3
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
4/39
1 Introduksjon
Global oppvarming er et faktum med politiske konsekvenser. Verdens klimagassutslipp mreduseres betraktelig for unng store deleggelser forrsaket av klimaendringer (IPCC, 2015, s.
76). Kostnadene knyttet til ndvendig utslippsreduksjonen, og kostnaden knyttet til
klimaendringene som allerede har skjedd, m fordeles.
Klimarettferdighet er begrepet som brukes i politisk teori-litteraturen om en slik fordeling av disse
kostnadene. Jeg velger i denne oppgaven se p hvordan prinsipper fra denne litteraturen kommer
til uttrykk i norsk partipolitisk debatt. Ved se nrmere p partienes programmer og partilederneslandsmtetaler vil jeg se p om partiene vekter prinsippene ulikt i sin argumentasjon knyttet til
klimasprsmlet.
Dette kan ved frste yekast synes som et prosjekt rettet mot sm detaljulikheter i en liten del av
partienes klimapolitikk. Jeg vil hevde det motsatte. Kostnadene som knytter seg til klimasprsmlet
belper seg til mellom 1 % og 20 % av verdens samlede BNP (Stern, 2007, s. 162 og 239).
Fordeling av s betydelige kostnader vil ha stor betydning for innbyggerne i det enkelte landhvilket fordelingsprinsipp man bruker vil ha stor betydning. Partienes syn p fordelingen av
klimabyrden er viktig i et demokratiperspektiv. Nr en velger gjr rasjonelle politiske valg, er det
fordi det er mulig skille mellom partiene i viktige sprsml (Narud og Valen, 2007, s. 21).
Klimaendringene er et viktig sprsml - som uansett utfall vil f store konomiske konsekvenser
for velgerne i Norge og andre land. Det er demokratisk viktig at velgerne kan skille partiene fra
hverandre i sprsmlet om klimarettferdighet.
I alle internasjonale forhandlinger vil maktforhold mellom stater ha betydning, men ideer om hva
som er rettferdig er ogs viktige. Ider om rettferdighet setter begrensninger for hvor stor plass
egeninteressen kan f i en forhandling (Underdal, 2011, s. 264). Og handlinger kan ikke bare
forsts som et forsk p fremme individuelle eller kollektive egeninteresser (Lieberman, 2002, s.
4
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
5/39
696). Politiske utfall m ogs forsts utfra hvilke ideer som motiverer dem. Jeg vil se p hvilke
ideer om klimarettferdighet som spiller en rolle i norsk politikk.
Jeg vil frst skissere rammen for oppgaven og formulere en problemstilling. Deretter forklarer jeg
hvordan jeg anvender idanalyse som metode i oppgaven. S tar jeg for meg den filosofiske
litteraturen om klimarettferdighet og gjr rede for sentrale skillelinjer i norsk klimadebatt. I den
siste delen av oppgaven analyserer jeg tekstmaterialet og ser p om partiene vekter ulike prinsipper
for klimarettferdighet ulikt.
1.1 Avgrensning og problemstilling
Jeg velger formulere problemstillingen for oppgaven p flgende mte:
Hvilke forskjeller finnes mellom partiene Arbeiderpartiet, Hyre, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre i synet p fordeling av klimabyrden mellom land?
Denne problemstillingen gir en avgrensning av bakteppet jeg tegnet i innledningen. For det frste
inkluderer jeg ikke alle partier. Oppgaven er isolert til Arbeiderpartiet, Hyre, Sosialistisk
Venstreparti (heretter SV) og Venstre. Jeg mener jeg kan levere et relevant akademisk bidrag
gjennom se p disse partiene. Hyre og Arbeiderpartiet er tradisjonelt de to store partiene p
Stortinget, som i tillegg representerer hver sin side av hyre-venstre-aksen. For velgerne er denne
aksen svrt viktig for orientere seg i det politiske landskapet (Aardal, 2011, s. 110). Som Bernt
Aardal (1993, s. 348), viste i sin kjente studie av miljvalget i 1989 - og som bekreftes i
Tjernshaugen, Aardal og Gullberg (2011, s. 336) - er det likevel ikke snn at Arbeiderpartiet og
Hyre str for grunnleggende ulike syn i miljpolitikken. Som partier med srlig
miljvern-orienterte velgere (Aardal, 1993, s. 348) og partier med strst miljtroverdighet(Tjernshaugen, Aardal og Gullberg, 2011, s. 360) har jeg derfor valgt inkludere SV og Venstre i
underskelsen.
5
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
6/39
Videre har jeg begrenset sprsmlet om fordeling av klimabyrden til fordeling mellom stater. Det
er ikke gitt at det er mellom stater klimabyrden frst og fremst skal fordeles. Simon Caney (2005,
s. 754-755) foreslr at bde individer, stater, bedrifter og internasjonale institusjoner kan vre
relevante aktrer. Jeg velger likevel bruke stater som enheter, av tilsvarende grunn som vi kan
finne hos David Miller (2008, s. 121): Den eneste mten det i praksis er mulig f enpolitisk1
lsning p sprsmlet om rettferdig fordeling av klimabyrden, er om det skjer i to steg: Frst
gjennom en internasjonal avtale som forplikter hver enkelt stat, og deretter gjennom at byrden
fordeles videre innenfor den respektive stat sine politiske organer. Sprsmlet jeg behandler er
alts det frste steget i denne fordelingsprosessen: Hvordan klimabyrden skal fordeles mellom
land.
2 Metode
Analysen i denne oppgaven er en idanalyse. Dette innebrer, for lne yvind Bratbergs ord,
kvalitativ analyse av iders tilstedevrelse i tekst, der fortolkning er en vesentlig side ved
analysen (Bratberg, 2014, s. 57). En id er en tankekonstruksjon som er tilstede over en viss tid
(Bergstrm og Boreus, 2005, s. 19). I min analyse ser jeg mer konkret etter ider om
klimarettferdighet hos Arbeiderpartiet, Hyre, SV og Venstre, slik de fremsettes i partiledernes
landsmtetaler og i partiprogrammene i perioden 2005-2015. Jeg etablerer et sett av idealtyper,
basert p kjerneaspekter fra politisk teori-litteraturen om klimarettferdighet. Idealtypene bruker jeg
s for analysere tekstgrunnlaget. Disse idealtypene er et resultat av gjennomgangen av politisk
teori-litteraturen, ikke av studiet av talene og programmene. Jeg vil forske sette resultatet av
analysen i kontekst av av hyre-venstre-aksen og vekst-vern-aksen som preger norsk miljdebatt.
Idanalyse vil ndvendigvis innebre subjektiv fortolkning. Man mter aldri en tekst uten en viss
forforstelse. Et positivistisk ideal om kunnskap som objektiv, observerbar og etterprvbar
(Bergstrm og Boreus, 2005, s. 20) er vanskelig realisere fullt ut i en tekstanalyse. Min analyse
vil heller finne sted i spennet mellom dette og en mer poststrukturalistisk forstelse, hvor all
sannhet er subjektiv og forskeren er lite forpliktet til etterstrebe etterprvbarhet (Bergstrm og
1H e r f o r s t t t s o m a u t o r a t i v f o r d e l i n g a v b y r d e r o g g o d e r
6
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
7/39
Boreus, 2005, s. 22). I tekstanalyse skjer reliabilitetstestingen gjennom sammenligne
underskelser gjort p samme fenomen. Om ulike mennesker gjennomfrer disse underskelsene,
oppnr man tilstrekkelig intersubjektivitet, og man vil kunne f et gyldig bilde av fenomenet
(Bergstrm og Boreus, 2005, s. 37).
Nr det gjelder utvalget av tekstgrunnlag, har jeg begrenset meg til partiledernes taler og
partiprogrammene fra de siste ti r. Dette er kilder som er standardiserte, som finnes i alle partier
og som kan sammenlignes mellom partier uavhengig av tidspunkt. Slik gr det an se om det er
forskjeller mellom partiene i deres syn p klimarettferdighet. I tillegg gir det et godt bilde p det
budskapet velgerne mter i valgkamp. Det poeng i seg selv at det er budskapet velgerne mter jeg
ser p, fordi bare forskjeller som er synlige for velgerne gir dem mulighet til pvirke
klimapolitikken gjennom stemmegivning.
Jeg gr ikke gjennom partiprogrammene og talene i sin helhet og ord for ord, men velger heller
nrlese avsnittene som inneholder ordet klima.
3 Idealtyper fra klimarettferdighetslitteraturen
Hvordan byrdene som er knyttet til en s omfattende utfordring som klimaendringene skal
fordeles, er ndvendigvis et helt sentralt sprsml for statsvitenskap. I politisk teori-litteraturen har
flere teoretikere forskt komme med svar. I denne delen av oppgaven skal jeg trekke ut idealtyper
fra de mest sentrale bidragene fra denne litteraturen. Det finnes litt ulike betegnelser p disse
prinsippene i litteraturen, men for vre konsekvent velger bruke betegnelsene fra Robert
Huseby (2015):Polluter pays-prinsippet,Ability to pay-prinsippet og beneficiary pays-prinsippet
3.1 Polluter pays-prinsippet
De fleste vil vre enige i en pstand om at de som har skadet andre, deres eiendeler eller deres
vitale interesser skal gjre opp for denne skaden. Det er kanskje grunnen til at det er vanlig ta
utgangspunkt i et tilsvarende prinsipp nr man snakker om klimaendringer forurenser skal
7
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
8/39
betale. Bde OECD og EUs ministerrd (Caney, 2005, s. 752) baserer seg p dette prinsippet,
som jeg velger kalle polluter pays-prinsippet. Det er dette prinsippet som ligger til grunn hos
Simon Caney (2005), en sentral klimarettferdighetstenker. Selv om Caney mener polluter
pays-prinsippet vil mtte st sentralt i en filosofisk begrunnelse for hvordan man skal fordele
klimabyrden, ser han flere ulemper med prinsippet (Caney, 2005, s. 766 2006, s. 472 2010, s.
205): Av utslippene som har skapt klimaendringene, vil vesentlige deler komme fra forurensere
som ikke lenger eksisterer eller er i stand til betale. De som slapp ut klimagasser fr ca. 1990 kan
dessuten med rimelighet si at de ikke kjente til skadepotensialet og br fritas. Noen vil dessuten
bryte med forpliktelsen sin til rette opp skaden de har forvoldt. Alle disse unntakene m jo
ndvendigvis betales etter et annet prinsipp ennpolluter pays-prinsippet (Caney, 2006, s. 213) de
er hull i prinsippet. Caney kaller dette hullet The Remainder.
3.2 Ability to pay-prinsippet
Caney mener at de som ganske enkelt har kapasitet til betale for The Remainer, har en plikt til
gjre det, fordi det er s vitalt at regningen betales (Caney, 2005, s. 768-769). The Remainder skal
alts betales etter etAbility to pay-prinsipp. Hos David Miller (2008, s. 145) er ability to
pay-prinsippet detprimre prinsippet for fordeling av klimabyrden .Polluter pays-prinsippet2
hviler p en tanke om lik rett til utslipp . En slik tanke om lik rett til utslipp er ikke logisk, sier
Miller (2008, s. 141), fordi utslipp av klimagasser ikke er viktig nok til utgjre en grunnleggende
rettighet. Ulike politiske valg vil kunne gjre at man oppnr samme goder uten samme utslipp av
klimagasser. Derfor forkaster Miller helepolluter pays -prinsippet til fordel for ability to
pay-prinsippet.
3.3 Beneficiary pays-prinsippet
Ability to pay-prinsippet fjerner koblingen mellom den som skaper klimaendringer og den betaler
for dem. ilegge personer som ikke har noen forbindelse til klimaendringene ansvar er
2Nr M il ler omta ler a b i l i t y t o p a y -prin sipp et, bruk er han ikk e bet egn elsen a b i l i t y t o p a y , m e n e q u a l s a c r i f i c e : W h a t
c o u l d f r o m e a c h a c c o r d i n g t o h i s a b i l i t y m e a n i n t h i s c a s e ? I p r o p o s e t h a t w e s h o u l d i n t e r p r e t i t a s a p r i n c i p l e o f e q u a ls a c r i f i c e . ( M i l l e r , 2 0 0 8 , s . 1 4 6 ) .
8
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
9/39
kontraintuitivt, mener Christian Baatz (2013, s. 106). Han forfekter et annet prinsipp enn ability to
pay-prinsippet om hvem som skal betale for The Remainder:Beneficiary pays -prinsippet. Med
beneficiary pays-prinsippet er det, som navnet antyder, de som har tjent p klimaendringene som
skal har ansvar for rette opp i skaden andre har blitt pfrt (Caney, 2005, s. 756). Ingen av de
sentrale tenkerne innen klimarettferdighetsteori har beneficiary pays-prinsippet som primrt
prinsipp for fordelingen av klimabyrden (Huseby, 2015, s. 211). Ogs hos Baatz (2013, s. 96) er
prinsippet underordnetpolluter pays-prinsippet. Jeg velger likevel inkludere det som en
idealtype, fordi det er et prinsipp som gr igjen i den politisk teoretiske debatten. I tillegg er det
rimelig anta at det er et prinsipp som har gjenklang i debatten om klimaansvar i Norge, fordi
Norge med sitt oljefond uomtvistelig er en beneficiary nr det kommer til klimaendringer.
3.4 Operasjonalisering
I analysen nsker jeg se p hvordan disse tre prinsippene kommer til uttrykk i tekstgrunnlaget jeg
har valgt. Jeg legger ikke srlig vekt p vage formuleringer om at vesten, rike land eller
industrialiserte land har ansvar for ta byrden for klimaendringene. For alle de tre
fordelingsprinsippene vil dt ndvendigvis vre konsekvensen. Sprsmlet er hvorfor landene
som har ansvar har dette ansvaret, ikke hvorvidt vesten/rike land/industrialiserte land har ansvar.
Begrunnelsen for hvorfor land har ansvar, er det avgjrende sprsmlet i vurderingen om hvilke
land som ansvarliggjres. Rike land, vesten, industrialiserte land og tilsvarende
formuleringer er for vage til gi svar p dette. Derfor vil det jeg ser etter i partiprogrammene ikke
vre formuleringer som plasserer ansvar, men formuleringer som argumenterer for hvorfor land
har ansvar. Her ser jeg ikke bare etter argumenter for hvorfor rike land (eller tilsvarende grupper)
har et srskilt ansvar. Jeg ser ogs etter formuleringer om hvorfor andre landgrupper br ilegges
mindre ansvar. I tillegg ser jeg etter formuleringer om hvorfor Norge har et srskilt ansvar - eller
fravret av sdan. Det vil ogs bre bud om partiets syn p klimarettferdighet.
Med denne fremgangsmten ser jeg etter tre idealtyper:
Polluter pays-argumenter: Argumenter hvor historiske klimautslipp gir ansvar.
9
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
10/39
Ability to pay-argumenter:Argumenter hvor landet eller landgruppens kapasitet - enten
konomisk, teknologisk eller p andre mter - gir ansvar.
Beneficiary pays-argumenter: Argumenter der det tjene p klimautslipp gir ansvar.
4 Eksisterende skillelinjer i norsk klimapolitikk
Jeg skal i dette avsnittet gjennomg de sentrale skillelinjene i norsk klimapolitisk debatt. Om det
finnes systematiske forskjeller i partienes syn p klimarettferdighet, er det nrliggende tenke seg
at de sannsynligvis vil opptre langs eksisterende konfliktlinjer.
4.1 Vekst-vern-aksen
Siden syttitallet med Mardla- og Alta-aksjonene har vekst med vern og kologisk
helhetsperspektiv (forkortet i denne oppgaven som henholdsvis vekst og vern) vrt de to
dominerende ideologiske strmningene i norsk miljpolitikk (Tjernshaugen, Aardal og Gullberg,
2011, s. 333). Velgere som var srlig opptatte av miljvern, stttet srlig opp om SV og Venstre
veksttilhengere foretrakk Arbeiderpartiet, Hyre og Fremskrittspartiet. Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet sine velgere plasserte seg midt mellom, men mer mot vekst enn vern (Aardal, 2011, s.
334). Stridssprsmlet her var hvor stor vekt naturvernsprsml skulle f om de stod i motsetning
til konomisk vekst. Vekst med vern-perspektivet vant etterhvert fram som det dominerende
perspektivet i form av begrepet om brekraftig utvikling (Aardal, 1993, s. 219-224 Tjernshaugen,
Aardal & Gullberg, 2011, s. 334). Konfliktaksen fra vekst-vern-konflikten har likevel i stor grad
utgjort en hovedakse i norsk klimadebatt siden (Tjernshaugen, Aardal og Gullberg, 2011, s. 336
Btstrand, 2013, s. 159) - ogs nr det gjelder kutt i klimagassutslipp. Mnsteret har vrt at SV og
sentrumspartiene har gtt inn for mer ambisise ml om CO2-kutt enn Arbeiderpartiet og Hyre.
Fremskrittspartiet har sttt alene om stille sprsmlstegn ved hvorvidt tiltak er ndvendige.
10
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
11/39
4.2 Hyre-venstre-aksen
Selv om vekst-vern-skillet i miljpolitikken har vrt viktig, mener Btstrand (2013) finne at
hyre-venstre-aksen ogs i noen grad spiller en rolle i debatten om klimaendringer. Han setter opp
et rammeverk (Btstrand, 2013, s. 161) hvor hyresiden og venstresiden str for ulike tiltak i
klimapolitikken. Venstresidepolitikk om klima handler om forbud og reguleringer, statlig inngripen
og kte skatter og avgifter. Hyresidepolitikk, vil derimot vre lavere skatter og avgifter,
liberalisering, privatisering og handel med utslippskvoter og -sertifikater. I sin gjennomgang av
regjeringserklringer etter 1990, finner Btstrand (2013, s. 163) at hyre-venstre-aksen ikke har
betydning for hvordan partiene omtaler klimaendringene, men han finner at
sentrum-venstre-regjeringene i strre grad lener seg p det han har definert som venstreside-tiltak i
gjennomfringen av sin politikk (Btstrand, 2013, s. 166). Fordi venstresiden i strre grad er
koblet opp mot miljorganisasjonene, mener Btstrand (2013, s. 160) at det er grunn til tro at
hyre-venstre-aksen spiller en rolle i klimasprsml generelt.
4.3 Oppsummering
Som grunnlag for min analyse ligger to konfliktlinjer som skiller Arbeiderpartiet, Hyre, SV og
Venstre:
P v e k s t- v e r n -a k s e n s t r A r b ei d e r p ar t i e t og H y r e p p d en e n e s i d e n og S V o g V e n s tr e
p den andre
P hyre-venstre-aksen str Hyre og Venstre p hyre-siden og Arbeiderpartiet og SV p
venstre-siden
5 Analyse
I de to foregende delene av oppgaven har jeg tatt for meg idealtyper fra litteraturen om
klimarettferdighet i politisk teori og viktige akser i norsk miljdebatt. I denne delen vil jeg g
gjennom partiprogrammene og landsmtetalene og se om argumentene som brukes her bygger p
11
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
12/39
idealtypene fra litteraturen. I tillegg skal jeg se om det er mulig relatere partienes syn p
klimarettferdighet til miljkonfliktlinjene fra den norske offentlige debatten.
5.1 Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet omtaler sprsml relatert til klimarettferdighet i alle sine programmer i perioden
2005-2015. I programmene for 2009- og 2013-valget, forsker partiet pakke klimautfordringen
inn i en sosialdemokrati-ideologisk bekledning: Arbeiderpartiet bygger sin politikk p at alle skal
ha like rettigheter og muligheter - bde nasjonalt og globalt (Arbeiderpartiet, 2009). Dette leder ut
i et prinsipp om lik rett til klimagassutslipp (Arbeiderpartiet 2009 Arbeiderpartiet 2013) som skal
bidra til rettferdig byrdefordeling mellom fattige og rike land. Dette synes vre Arbeiderpartiets
hovedprinsipp i sprsmlet om fordelingen av klimabyrden. Miller (2008, s. 145) slr fast at en
slik lik rett til utslipp ndvendigvis vil mtte henge sammen med etpolluter pays-argument. Lik rett
til utslipp vil bety at rike land m betale i etterkant for g over sin kvote.
I 2009-programmet (Arbeiderpartiet, 2009) omtales en ny internasjonal klimaavtale, hvor
hoveddelen av ansvaret skal ligge p landene med strst historisk ansvar for utslippene - men hvor
land med konomisk kapasitet ogs skal bidra. Dette ligner p Simon Caneys modell, hvor
utgangspunktet er etpolluter pays-prinsipp, og hvor The Remainder fordeles etter et ability to
pay-prinsipp. I 2013-programmet er avsnittet om en ny klimaavtale forkortet til bare omtale lik
rett til utslipp-momentet, uten vrig omtale av hvordan klimabyrden skal fordeles.
2005-programmet har ingen omtale av noen lik rett til utslipp, som ser ut til ha kommet inn med
2009-programmet. 2005-programmet slr fast at Norge har et srlig ansvar p grunn av vr
konomiske kapasitet - alts ability to pay - og det faktum at vi er en betydelig olje-og gassnasjon -
etpolluter pays-argument.
Stoltenberg og Stre omtaler ikke fordeling av klimabyrden i noen av sine landsmtetaler som
partileder - med ett betydelig unntak: Stoltenbergs tale til landsmtet 2007, hvor han vier store deler
av talen til snakke om global oppvarming. Stoltenberg rammer inn klimautfordringen i ideologisk
12
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
13/39
betonte ordelag om internasjonal solidaritet. Klimautfordringene m sees i lys av
interessemotsentingen mellom fattige og rike land, mener han (Stoltenberg, 2007), og argumenterer
for at dette er frste gang utviklingslandene settes i en posisjon der de kan sette makt bak kravene
om en mer rettferdig verdensorden. Stoltenberg plasserer ansvaret for betale for klimabyrden
tydelig hos verdens rike land, men dette er - som jeg allerede har argumentert for - ikke nok til
sette argumentasjonen i enpolluter pays-, ability to pay- eller beneficiary pays-bs. Verdens rike
land kan gis ansvar etter alle disse prinsippene.
I alt er detpolluter pays-prinsippet som fr mest plass hos Arbeiderpartiet. Partiet henviser ogs
tydelig til ability to pay-prinsippet. Dette ligner bde Caneys forstelse av sprsmlet, og ogs den
forstelsen man har vedtatt som utgangspunkt i Klimakonvensjonen (1993): Byrdene fordeles etter
landenes felles, men differensierte, ansvar og respektive muligheter og deres sosiale og
konomiske forhold.
5.2 Hyre
Hyre omtaler ikke fordeling av klimabyrden i noen av sine stortingsvalgprogram i perioden3
2005-2015. I prinsipprogrammet (Hyre, 2008), str det eksplisitt skrevet at forurenser
betaler-prinsippet ligger til grunn for Hyres politikk. Dette prinsippet omtales i et generelt avsnitt
om miljutfordringer. Det er ikke gitt at det er spesifikt i fordelingen mellom land at prinsippet om
at forurenser betaler skal gjelde. Det kan like gjerne tenkes at dette skal vre et nasjonalt prinsipp,
hvor bedrifter som str for utslipp av ulik art m betale en avgift til staten.
Senere i prinsipprogrammet str det skrevet at Norge har et moralsk ansvar for fremme frihet og
sosialt ansvar, demokrati, miljvern og menneskerettigheter (Hyre, 2008). Jeg tolker her
miljvernansvar til gjelde milj i bredt inkludert klima. Men nr miljvernansvar str nevntsamtidig som flere andre omrder hvor Norge skal ha et spesielt moralsk ansvar, virker det ikke
sannsynlig at dette er begrunnet i tidligere klimautslipp (polluter pays) eller i at Norge har tjent p
3 E r n a S o l b e r g s t a l e t i l H y r e s l a n d s m t e 2 0 0 5 f i n n e s i k k e o f f e n t l i g t i l g j e n g e l i g o g H y r e h a r h e l l e r i k k e m a n u s k r i p t e t is i n e i n t e r n e a r k i v e r .
13
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
14/39
klimaendringene (beneficiary pays). Det virker derimot som at Norge har et moralsk ansvar i det
internasjonale fellesskapet i kraft av kunne ta ansvar - vi har ability to pay.
Solberg (2007) peker i sin 2007-talep at Norge som rikt land har det som skal til for leve
klimavennlig og at Norge derfor br g foran i gjre nettopp det. Det samme gjelder i 2013-talen
(Solberg, 2013), hvor hun eksplisitt sier at Norge har bde kunnskap, kompetanse, og mulighet til
vre en del av lsningen [p klimautfordringen] og teknologiutvikling er noe Norge kan.
Det er vanskelig plassere Hyres syn p klimarettferdighet, basert p programmene i perioden
2005-2015 og Erna Solbergs landsmtetaler i samme periode. Sprsmlet er bare omtalt i
enkeltformuleringer. Der det er omtalt, er det bare med henvisning til Norges mulighet til bidra,
ikke Norges ansvar. Dette kan antakelig forklares med at Hyre, som et vekst-orientert parti, legger
mindre vekt p klimasprsmlet enn vern-orienterte partier.
5.3 Sosialistisk Venstreparti
Av partiene i analysen er det SV som i strst grad omtaler fordelingen av klimabyrden. Partiet tar
opp sprsmlet i alle programmer i perioden 2005-2015. Partiet har ogs konkretisert at de rike
landene m ofre 1,5-3 % av BNI (Sosialistisk Venstreparti, 2009). I alle programmer legger partiet
ansvaret hos rike land, og krever at disse m begrense sine utslipp for gi fattige land rom til
slippe ut klimagasser nok for kunne heve sin levestandard. Dette sier i seg selv ingenting om
hvilke rettferdighetsprinsipper partiet legger til grunn. I 2009-programmet, blir dette derimot
konkretisert eksplisitt i bdepolluter pays- og ability to pay-prinsippet: En avtale [m] forplikte de
rike landene med det historiske ansvaret, og de finansielle musklene til betale bde for egne
utslippsreduksjoner og utslippsreduksjoner i fattige land [...] (Sosialistisk Venstreparti, 2009).
Denne todelingen mellompolluter pays- og ability to pay-prinsippet finnes ogs i2013-programmet (Sosialistisk Venstreparti, 2013). Likevel erpolluter pays-prinsippet det eneste
som brukes for begrunne fordelingen av klimaansvar i prinsipprogrammet (Sosialistisk
14
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
15/39
Venstreparti. I partiledertalene trekkes bde beneficiary pays- og ability to pay-begrunnelser frem4
(Halvorsen, 2007 Lysbakken, 2012), nr Norge som oljeeksportr tillegges ekstra ansvar og
klimasprsmlet gjres til et sprsml om utjevning mellom fattige og rike.
SV har i sitt prinsipprogram programfestet at aller strst ansvar for lsningen [p
klimaproblemet], har rike land som har skapt problemet (Sosialistisk Venstreparti, 2011). Sett i
sammenheng med atpolluter pays-prinsippet ogs er det som anvendes flest ganger hos SV,
fremstr det som om de, i likhet med Arbeiderpartiet, legger strst vekt p dette prinsippet.
5.4 Venstre
Ogs Venstre omtaler fordeling av klimabyrden i alle sine programmer i perioden 2005-2015, og i
likhet med SV og Arbeiderpartiet, legger partiet vekt p at rike land skal ta et srlig ansvar. I
2013-programmet (Venstre, 2013) tallfester de dette til at rike land m kutte 25-40 % av
klimagassutslippene innen 2020. I motsetning til Arbeiderpartiet og SV, virker ikke Venstre
legge srlig vekt ppolluter pays- og ability to pay-argumenter i sine programmer. Partiet slr ved
to tilfeller (Venstre, 2005 Venstre, 2007) fast at forurenser skal betale for skader forurensningen
har skapt, men i begge tilfeller er prinsippet omtalt i generelle avsnitt om miljvern. I likhet med
Hyre, kan vi ikke ut fra dette konkludere her at partiet legger etpolluter pays-prinsipp til grunn i
fordeling av klimabyrden mellom land. I en gjennomgang av Lars Sponheim og Trine Skei
Grandes landsmtetaler finner vi bare ved ett tilfelle henvisning til et klimafordelingsprinsipp.5
Sponheim viser i 2007-talen (Sponheim, 2007) til at Norge som verdens rikeste land br innta en
lederposisjon i det internasjonale klimaarbeidet Norge har ability to pay.
Venstre skiller seg ut fra de andre partiene ved at de i alle valgprogrammene bruker beneficiary
pays-argumentasjon. I programmene viser de til at den norske velstandsutviklingen er basert putvinning og salg av fossil energi (Venstre, 2005 Venstre, 2009 Venstre, 2013) vi er
4K r i s t i n H a l v o r s e n s t a l e t i l S V s l a n d s m t e 2 0 0 9 f i n n e s i k k e o f f e n t l i g t i l g j e n g e l i g o g S V h a r h e l l e r i k k e m a n u s k r i p t e t i
s i n e i n t e r n e a r k i v e r .5L a r s S p o n h e i m s t a l e r t i l V e n s t r e s l a n d s m t e r i 2 0 0 5 , 2 0 0 8 o g 2 0 0 9 o g T r i n e S k e i G r a n d e s t a l e t i l V e n s t r e s l a n d s m t e i
2 0 1 1 f i n n e s i k k e o f f e n t l i g t i l g j e n g e l i g o g V e n s t r e h a r h e l l e r i k k e m a n u s k r i p t e n e i s i n e i n t e r n e a r k i v e r .
15
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
16/39
beneficiaries. Det gir oss et srlig ansvar. At beneficiary pays-prinsippet str tydeligere fram i
Venstres programmer ennpolluter pays- og ability to pay-prinsippene er noe overraskende, sett i
lys av at det er bare som sekundrt prinsipp beneficiary pays-prinsippet brukes i faglitteraturen
(Huseby, 2015, s. 211). Dette kan muligens leses i lys av at Venstre som et hyresideparti har
lettere for gripe til en kontraktsrettslig forstelse av rettferdighet, og str ideologisk i arv til
tenkere som John Locke. En ability to pay- forstelse av rettferdighet vil ndvendigvis ligge fjernt
fra dette. De som har kapasitet kan vanskelig sies ha forbrutt en moralsk kontrakt ved vre
rike. Det har derimot bde de som har skapt klimadeleggelser (polluters) og de som har tjent seg
rike p disse ( beneficiaries). Hvorfor Venstre vektlegger beneficiary pays-prinsippet heller enn
polluter pays-prinsippet, virker derimot vilkrlig.
5.5 Forskjellen mellom partiene
Vi finner igjen prinsipper fra politisk teori-litteraturen om klimarettferdighet hos bde
Arbeiderpartiet, Hyre, SV og Venstre. Jeg mener kunne si at det i mitt kildemateriale er flere
tendenser.
For det frste skiller Hyre seg ut fra de andre partiene. Hyre har ingen henvisninger til at rike
land, industriland eller vestlige land har et ekstra klimaansvar. Partileder Erna Solberg viser til at
Norge har mulighet til ta ekstra ansvar, men aldri som del av en gruppe land. Bde
Arbeiderpartiet, Venstre og SV trekker gjentatte ganger fram at rike land har et srskilt ansvar.
Forskjellen mellom disse partiene og Hyre er alts ikke hvordan de definerer rettferdighet, men
om partiene ser p klimarettferdighet som s viktig at det behver srlig omtale. Her skiller alts
Hyre seg ut.
For det andre er det interessant hvordan Venstre skiller seg fra Arbeiderpartiet og SV. Alle dissetre partiene omtaler klimarettferdighet i mitt tekstmateriale, men Venstre vektlegger beneficiary
pays-prinsippet i betydelig strre grad enn de to andre partiene. Som jeg har pekt p, kan dette ha
sammenheng med at det ligger venstresiden nrmere bruke et ability to pay-prinsipp. At
Arbeiderpartiet og SV virker ha en mer helhetlig tilnrming til klimarettferdighet som ligger
16
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
17/39
nrmere opp mot bde Caneys forstelse og den som ligger til grunn i Klimakonvensjonen, kan
skyldes at disse partiene har et tettere forhold til miljorganisasjonene, slik Btstrand (2013, s.
160) hevder
Langs en hyre-venstre-akse ser vi alts et avvik mellom Arbeiderpartiet og SV p den ene siden,
som vektleggerpolluter pays- og ability to pay-prinsippene, og Venstre og Hyre p den andre
siden, hvor Venstre vektlegger beneficiary pays-prinsippet og Hyre ikke omtaler sprsmlet i
srlig grad. Langs en vekst-vern-akse ser ikke partiene ut til avvike systematisk.
5.6 Metodiske innvendinger
Jeg skal avslutningsvis forske adressere noen innvendinger om den metodiske tilnrmingen.
Den viktigste innvendingen er at tekstmaterialet er s tynt at det ikke gr an generalisere de
funnene jeg har gjort her til si noe om partienes syn p klimarettferdighet som sdan. Partiene
snakker rett og slett ikke srlig mye om klimarettferdighet. Tendensene jeg mener se kan like
gjerne skyldes vilkrlige utslag som at partiene har gjennomtenkte standpunkt om
klimarettferdighet som kommwe til uttrykk. Jeg vil likevel ikke underspille at jeg mener dette er
reelle tendenser i tekstmaterialet, selv om disse er svake.
En annen innvending kan vre at det kan tenkes at partiene benytter seg av andreprinsipper i sin
argumentasjon, enn prinsippene jeg har hentet fra faglitteraturen. Dette er en innvending jeg ikke
klarer finne belegg for i tekstmaterialet jeg har valgt. Det erpolluter pays-prinsippet, ability to
pay-prinsippet og til en viss grad beneficiary pays-prinsippet gr derimot igjen i partienes
argumentasjon.
For det tredje kan det tenkes at kildetilfanget ikke er bredt nok, og at det ville vrt mulig visetydeligere forskjell mellom partiene i klimarettferdighetssprsml om andre kilder hadde vrt
inkludert. Jeg har vektlagt at kildene skal vre sammenlignbare mellom partier. Selv om
idanalysen er kvalitativ av natur, har den en kvantitativ komponent (Bratberg, 2013, s. 57), som
ville blitt vanskeligere ta i bruk om kildene ikke var sammenlignbare mellom partiene. Det er
17
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
18/39
vanskelig si at et parti har vektlagt et prinsipp mindre enn et annet parti hvis kildetilfanget er
veldig ulikt for de to partiene. Jeg mener at det tekstmaterialet jeg har valgt ut er representativt for
hvor debatten str i Norge i dag.
6 Konklusjon
De siste rene har debatten om hvorvidt norske klimagasskutt skal tas innenlands eller utenlands
vrt viktig (Gullberg, 2009, s. 8). Min gjennomgang av partiprogrammer og landsmtetaler viser
at debatten om hvordan den samlede regningen for utslippskutt og klimatilpasning skal fordeles
ikke har vrt viktig. Partiene vier ikke sprsmlet om klimarettferdighet stor oppmerksomhet. Nr
de ikke omtaler sprsmlet i srlig grad i programmer eller taler, legger heller ikke opp til offentlig
debatt om ulike innfallsvinkler til byrdefordelingen som m skje om vi skal se en snarlig lsning pklimautfordringen. Velgerne fr ikke en reell mulighet til gjennom stemmegivning pvirke
Norges prinsipielle utgangspunkt i internasjonale klimaforhandlinger.
I denne oppgaven har jeg forskt finne svar p hvilke forskjeller som finnes i synet p fordeling
av klimabyrden hos Arbeiderpartiet, Hyre, SV og Venstre. Med utgangspunkt i partiprogrammer
og partiledernes landsmtetaler i perioden 2005 har jeg forskt svare p problemstillingen
gjennom en idanalyse. Analysen har ikke vist vesentlige forskjeller mellom partiene i dettesprsmlet. Antallet observasjoner er f. I forkant av analysen har jeg trukket ut idealtyper fra
faglitteraturen:Polluter pays-, ability to pay- og beneficiary pays-prinsippet. Disse idealtypene
brukes av partienes klimaargumentasjon, men det virker i stor grad vilkrlig hvilke partier som
vektlegger hvilke prinsippene. Med de metodiske forbeholdene jeg har tatt, mener jeg likevel
kunne se noen tendenser, selv om disse ikke er generaliserbare funn. For det frste skiller Hyre
seg fra de andre partiene i ikke legge vekt p klimarettferdighet i sitt program. For det andre
argumenterer Venstre i strre grad ut fra et beneficiary pays-prinsipp. For det tredje argumentererSV og Arbeiderpartiet ut fra en kombinasjon av etpolluter pays- og et ability to pay-prinsipp.
Selv om partiene ikke fokuserer p klimarettferdighet i dag, kan det hende sprsmlet kommer
hyere opp p dagsorden. Selv om jeg ikke har funnet vesentlige forskjeller p partiene i dag, kan
18
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
19/39
det hende de svake tendensene jeg har pekt p kan bidra til belyse en eventuell framtidig
utvikling. Det ville vrt interessant se om partiene da deler seg langs tradisjonelle skillelinjer som
hyre-venstre og vekst-vern.
19
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
20/39
7 Kildeliste
Arbeiderpartiet (2005).Ny solidaritet. Arbeiderpartiets program 2005-2009. Oslo:
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet (2009). Skape og dele. Arbeiderpartiets program 2009-2013. Oslo:
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet (2013). Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiets program 2013-2017. Oslo:
Arbeiderpartiet
Baatz, C. (2013). Responsibility for the Past? Some Thoughts on Compensating Those
Vulnerable to Climate Change in Developing Countries.Ethics, Policy & Environment,
16(1), 94-110
Bergstrm, G. og Boreus, K. (2005). Textens mening och makt. Lund: Studentlitteratur.
Bratberg, . (2014). Tekstanalyse for samfunnsvitere. Oslo: Cappelen Damm
Btstrand, S. (2013). Klimaendringer i regjeringserklringene 1989-2009.Norsk
statsvitenskapelig tidsskrift, 29(2), 159-168
Caney, S. (2005). Cosmopolitan Justice, Responsibility, and Global Climate Change.Leiden
Journal of International Law, 18(4), 747-775
Caney, S. (2006). Environmental Degradation, Reparations, and the Moral Significance of
History.Journal of Social Philosophy, 37(3), 464-482
Caney, S. (2010). Climate Change and the Duties of the Advantaged. Critical Review of
International Social and Political Philosophy, 13(1), 203-228
Gullberg, A. (2009).Norsk klimapolitisk debatt og klimaforliket fra 2008 (CICERO Working
paper 2009:03). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/192202
Halvorsen, K. (2007). SV gjr en forskjell. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=1885
Huseby, R. (2015). Should the Beneficiaries Pay?Politics, Philosophy & Economics, 14(2),
209-225
Hyre (2008).Muligheter for alle. Hyres prinsipprogram. Oslo: Hyre
IPCC (2015). Climate Change 2014. Synthesis Report. Geneve: IPCC
20
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
21/39
Kallbekken, S., Gloppen, S. Jansen, E., Nstbakken, L. og Srensen, K. (2014).Norges
klimaansvar 2030. Oslo: Sosialistisk Venstreparti
Kallbekken, S., Slen, H. og Underdal, A. (2014).Equity and spectrum of mitigation
commitments in the 2015 agreement (TemaNord 2014:519). Hentet 30.05.2015, fra
http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:710898/FULLTEXT01.pdf
Klimakonvensjonen (1993). FNs rammekonvensjon om klimaendring. Hentet 01.05.2015, fra
http://emeritus.lovdata.no/traktater/text/tra-19920509-001.html
Lieberman, R. (2002). Ideas, Institutions, and Political Order: Explaining Political Change. The
American Political Science Review, 96(4), 697-712.
Lysbakken, A. (2012). Et sosialistisk folkeparti. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=5381
Miller, D. (2008). Global Justice and Climate Change: How Should Responsibilities Be
Distributed? The Tanner Lectures on Human Values. Hentet 30.05.2015, fra
http://tannerlectures.utah.edu/_documents/a-to-z/m/Miller_08.pdf
Narud, H. og Valen, H. (2007).Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem.
Oslo: N. W. Damm & sn
Solberg, E. (2007). Min visjon for Norge. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=2103
Solberg, E. (2013). Ny regjering - Norge p sitt beste. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=7781
Sosialistisk Venstreparti (2005). Ulike mennesker. Like Muligheter. SVs arbeidsprogram
2005-2009. Oslo: Sosialistisk Venstreparti
Sosialistisk Venstreparti (2009). SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013. Oslo: Sosialistisk
Venstreparti
Sosialistisk Venstreparti (2011).Prinsipprogram for Sosialistisk Venstreparti. Oslo: Sosialistisk
Venstreparti
Sosialistisk Venstreparti (2013).Del godene! Arbeidsprogram for Sosialistisk Venstreparti
2013-2017. Oslo: Sosialistisk Venstreparti
21
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
22/39
Sponheim, L. (2007). Framtiden kan bli en ren fornyelse. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=2001
Stern, N. (2007). The Economics of Climate Change. The Stern Review. Cambridge: Cambridge
University Press
Stoltenberg, J. (2007). Norge skal vre et foregangsland. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=2023
Tjernshaugen, A., Aardal, B. og Gullberg, A. (2011). Det frste klimavalget? Milj-
klimasprsmlenes plass ved valget i 2009. I B. Aardal (Red.),Det politiske
landskap (s. 331-362). Oslo: Cappelen Damm
Underdal, A. (2011). Internasjonale forhandlinger. I J. Hovi & R. Malnes (Red.),Anarki, makt
og normer (s. 246-270). Oslo: Abstrakt forlag
Venstre (2005).Mer frihet. Mer ansvar. Et sosialliberalt reformprogram for stortingsperioden
2005-2009. Oslo: Venstre
Venstre (2007).Frihet og rettferdighet. Prinsipprogram for Venstre. Oslo: Venstre
Venstre (2009).Frihet og ansvar. Et sosialliberalt samfunn. Venstres stortingsvalgprogram
2009-2013. Oslo: Venstre
Venstre (2013).Frihet. Fremtid. Fellesskap. Venstres stortingsvalgprogram 2013-2017. Oslo:
Venstre
Aardal, B. (1993).Energi og milj. Nye stridssprsml i mte med gamle strukturer. Oslo:
Institutt for samfunnsforskning
Aardal, B. (2011). Det politiske landskap - stabile grunnholdninger og skiftende partipreferanser.
I B. Aardal (Red.),Det politiske landskap (s. 97-130). Oslo: Cappelen Damm
22
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
23/39
8 vrig litteratur
Tekstanalysen ble gjort p et strre tekstmateriale enn det som str referert i oppgaven og
kildelisten. Oppfringene under er partiledertaler og partiprogrammer hvor jeg enten ikke har gjort
relevante funn eller av andre grunner ikke har referert spesifikke poenger fra i min oppgave.
Likevel har disse bidratt til at jeg har kommet fram til den konklusjonen jeg har.
Grande, T. (2010).Kampen for frihet og milj, i et samfunn basert p tillit og ikke p kontroll.
Upublisert manuskript.
Grande, T. (2012). Folk frst! Hentet 30.05.2015, fra http://virksommeord.uib.no/taler?id=5442
Grande, T. (2013). Folk foran systemer. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=7561
Grande, T. (2014). En bestetantes jobb. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=9301
Halvorsen, K. (2005). SV fra opposisjon til posisjon - hvis velgerne vil. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=581
Halvorsen, K. (2011). Rd-grnn offensiv - SVs ansvar! Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=8242
Hyre (2005).Nye muligheter. Hyres stortingsvalgprogram 2005-2009. Oslo: Hyre
Hyre (2009).Muligheter for alle. Hyres stortingsvalgprogram 2005-2009. Oslo: Hyre
Hyre (2013).Nye ideer, bedre lsninger. Hyres stortingsvalgprogram 2013-2017. Oslo: Hyre
Lysbakken, A. (2013). Vi er igang med den viktigste valgkampen i SVs historie. Hentet
30.05.2015, fra http://virksommeord.uib.no/taler?id=7341
Lysbakken, A. (2015). Vi tar kampen. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=9905
Solberg, E. (2006). Et optimistisk verdiparti. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=1006
Solberg, E. (2008). Et samfunn med muligheter for alle. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=3726
23
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
24/39
Solberg, E. (2009). En ny retning for Norge, med muligheter for alle. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=4561
Solberg, E. (2010). Glad i Norge. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=4542
Solberg, E. (2011). Velferd som virker. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=4822
Solberg, E. (2012). Nye ideer og bedre lsninger. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=5501
Solberg, E. (2014). Vrrengjring i regjeringskontorene. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=9421
Sponheim, L. (2006). Et sosialliberalt Norge. Et strre Venstre. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=981
Stoltenberg, J. (2005). Nytt flertall, ny solidaritet. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=353
Stoltenberg, J. (2009). Trygg hverdag, trygg framtid. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=4342
Stoltenberg, J. (2011). Tale p Arbeiderpartiets landsmte. Hentet 30.05.2015, fra
http://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/landsmoete/id638138/
Stoltenberg, J. (2013). Kjedelig politikk, spennende liv. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=7621
Stre, J. (2014). Nye kapitler i fortellingen om Norge. Hentet 30.05.2015, fra
http://virksommeord.uib.no/taler?id=9415
24
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
25/39
Appendix: Tekstutdrag (grunnlag for analyse)
Sosialistisk venstrepartiValgprogrammet 2005-2009
Hovedutfordringen er at de rikeste av jordas befolkning belaster miljet og ressursene s
sterkt at de andre ikke fr rom til velstandsvekst uten at jordas tlegrenser sprenges. P
flere omrder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljdeleggelser
dem som har minst mulighet til tilpasse seg endringer hardest.
Norge m vre en pdriver i det internasjonale klimaarbeidet, og arbeide for at de rikelandene skal forplikte seg til kraftige reduksjoner i klimautslippene i avtalen som skal
etterflge Kyotoavtalen.
Valgprogrammet 2009-2013
I dag belaster det rike mindretallet av jordas befolkning miljet og ressursene s sterkt at de
andre ikke fr rom til velstandsvekst uten at jordas tlegrenser sprenges. P flere omrderer disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljdeleggelser hardest dem som
har minst mulighet til tilpasse seg endringer. Det er ogs en utfordring at konomiske
strukturer i mange tilfeller fremmer ikke-brekraftig bruk av naturressurser i fattige land.
N o r g e m ed s i n o l je f o r mu e h a r e t s p es i e l t a n s v a r fo r b i d ra t i l l se d e g l o b a le
klimautfordringene. Hvis de fattige landene skal kunne heve sin levestandard slik vi i
Vesten har gjort, m den hyeste reduksjonen av klimautslipp skje i de industrialiserte
landene. SV arbeider for en internasjonal klimaavtale der alle mennesker i verden likebehandles, ved
at det settes et strengt globalt utslippstak som sikrer en hy kostnad ved forurense og en
landvis byrdefordeling for oppn mlet. Hvert enkelt lands utslippsrettigheter skal vre
basert p innbyggertall. I tillegg m en avtale forplikte de rike landene med det historiske
25
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
26/39
ansvaret, og de finansielle musklene til betale bde for egne utslippsreduksjoner og
utslippsreduksjoner i fattige land, og p den mten bidra til utjevning av globale ulikheter
p inntekts og velferdsniv.
E n r e t tf e r d ig b y r d e fo r d e l in g i n n e b r e r a t d e ri k e l a n de n e m b r u ke m e l l o m 1, 5 o g 3
prosent av BNI.
Utvikling og milj henger nrt sammen. SV mener miljrelatert bistand br utgjre 15
prosent av norsk bistand. Norge m fortsette, og styrke, sin innsats for bevaring av
regnskogen. Norge m ogs bidra med bistand til dem som allerede rammes av
klimaendringene.
Valgprogrammet 2013-2017
K l i m ae n d r i ng e n e v i l k un n e p f re b d e m e n n e sk e r o g s a mf u n n s to r e s k a de r , o g d e v i l
forsterke den urettferdige fordelingen mellom verdens fattige og rike.
V i m b e g r e ns e d e m e n n e s ke s k a p te k l i m a e nd r i n g en e , s o m v i l k u n ne g j r e u o p p re t t e li g
skade bde p mennesker og natur, og som vil forsterke den urettferdige fordelingen
mellom den fattige og rike delen av verden.
Klimaproblemet m lses gjennom en global dugnad der ansvaret fordeles ut fra prinsippet
om hvert enkelt lands historiske ansvar og kapasitet til bidra. Norge m vre en pdriver
for en internasjonal klimaavtale som forplikter de rikeste landene til betale for
utslippsreduksjoner og klimatilpasning i fattige land, samtidig som de rikeste landene
reduserer sine egne utslipp kraftig. Men ogs uavhengig av en slik avtale m rike land som
Norge ta ansvar for sine utslipp ved starte omstillingen til et klimavennlig samfunn,
samtidig som vi sttter utviklingsland i arbeidet med gjre det samme.
Mens det er de rike landene som har det historiske ansvaret for klimaendringene, rammes
de fattige landene hardest av konsekvensene nr klimaet endrer seg
D e r i k e l a n d e n e m t a s t r s t ed e l e n a v u t s l ip p s r ed u k s j on e n e .
26
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
27/39
Prinsipprogrammet 2011
Klimaproblemene vil ramme alle deler av verden, men rammer hardest de fattigste, som er
de som har bidratt minst til skape problemene, og m lses i fellesskap.
A l l e r st r s t an s v a r fo r l s ni n g e n h a r ri k e l a n d , so m h a r s k ap t p r o b le m e t .
Globale klimaproblemer m lses gjennom internasjonalt samarbeid og store kutt i
klimagassutslippene, mest i de rikeste landene.
D e n v e s t li g e v e r d en h a r e t e n e r g if o r b ru k h y t o v e r d e n f a tt i g e d e l en a v v e r d e n . R e d u se r t
energiforbruk er derfor viktig bde i et globalt solidaritetsperspektiv og for n vre
klimamlsetninger
Ingen av jordas innbyggere har strre rett enn andre til slippe ut klimagasser i
atmosfren. Men den rike delen av verden har sttt for mye strre klimautslipp enn
mennesker i fattige land, samtidig som det er folk i fattige land som rammes hardest av
klimaendringene. Dette gjr at rike land str i en klimagjeld til fattige land. De rike landene
m derfor ta ansvar bde for kutte sine egne utslipp og for finansiere utslippskutt og
klimatilpasning i den fattige delen av verden. Utviklingsland m ogs f muligheten til
ke sin velferd, men uten belaste miljet slik Vesten har gjort. Frst da kan vi skape
klimarettferdighet.
Kristin Halvorsens tale til landsmtet 2005
-
Kristin Halvorsens tale til landsmtet 2007
K l i m ae n d r i ng e n e e r g r u n nl e g g e n de u r e t t fe r d i g e o g u so l i d a ri s k e . K on s e k v e ns e n e a v v r e
utslipp, bres av framtidige generasjoner - og den fattigste delen av verden m ta den
strste delen av byrden. Norge, r ligger blant de land som har hyest utslipp pr.
27
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
28/39
innbygger, bare sltt av Oseania, Nord-Amerika og Russland. Selvsagt skal Norge ta vr
del av forpliktelsene. Norge m arbeide internasjonalt for f til en s ambisis og
forpliktende ny Kyoto- avtale som mulig. Utgangspunktet for troverdighet internasjonalt er
at vi setter oss ambisise ml for egne forpliktelser.
Miljpolitikken er en viktig del av internasjonal solidaritet. Betydelige deler av kningen p
bistandsbudsjettet gr til miljtiltak i fattige land. I Soria Moria erklringen har vi satt oss
som ml et bistanden skal opp til 1 pst av bruttonasjonalinntekten - i dag er vi p 0,97.
Mlet er innenfor rekkevidde. Vi som har tjent store verdier p eksport av olje og gass har
en stor forpliktelse til bidra i kampen mot fattigdom i andre deler av verden.
Kristin Halvorsens tale til landsmtet 2009
M AN GL ER
Kristin Halvorsens tale til landsmtet 2011
-
Audun Lysbakkens tale til landsmtet 2012
SV er for investere i klimakutt i utlandet. Men det er tre grunner til at vi ogs m kutte p
hjemmebane. For det frste vil det hjelpe oss i gang med omstillingen som kan gi oss
arbeidsplasser og inntekter i framtiden. For det andre er det bare kutt i rike land som kan
utvikle den dyre, men ndvendige teknologien verden trenger for stoppe
klimaendringene. Og for det tredje har vi ingen troverdighet som pdriver for en
internasjonal klimaavtale hvis vre egne utslipp ker.
Audun Lysbakkens tale til landsmtet 2013
-
28
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
29/39
Audun Lysbakkens tale til landsmtet 2015
-
Arbeiderpartiet
Valgprogrammet 2005-2009
S o m e n b e t yd e l i g o lj e - o g g a ss n a s jo n o g s o m e t av v e r d e n s ri k e s te l a n d , h a r No r g e e t
srlig ansvar for oppfylle og videreutvikle internasjonale avtaler som skal sikre
miljhensyn og redusere klimaproblemene. (P0,5, A1)
Vi vil arbeide for en internasjonal "Kyoto 2"-avtale som sikrer reduserte utslipp av
klimagasser frem mot 2020. En slik avtale m bidra til teknologioverfringer fra den rike til
den fattige verden blir gjennomfrbar. Slik kan fattige land sikres en rettferdig konomisk
vekst de kommende tir uten strre utslipp enn ndvendig. (A1)
Arbeiderpartiet vil bidra til internasjonalt press p de land som ikke har ratifisert
Kyoto-avtalen, srlig industriland.
Valgprogrammet 2009-2013
b e k j e m p e fa t t i g do m e r b a r e m u l ig g j e n n o m o m fo r d e li n g o g k o n o m is k v e k s t . S am t i d ig
vet vi at konomisk vekst lett innebrer miljproblemer og kte utslipp av klimagasser. Vi
m bde lfte mennesker ut av fattigdom og redusere utslippene av klimagasser samtidig.
Arbeiderpartiet bygger sin politikk p at alle skal ha like rettigheter og muligheter bde
nasjonalt og globalt. Dette prinsippet m ogs ligge til grunn for klimapolitikken. Det ikke
er moralsk riktig at rike mennesker skal ha rett til forurense mer enn fattige.
Arbeiderpartiet har derfor som langsiktig ml at hvert menneske p jorden tildeles samme
rett til slippe ut CO2. Den nye internasjonale klimaavtalen m bidra til en mer rettferdig
byrdefordeling mellom rike og fattige land. De landene som har det strste historiske
29
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
30/39
ansvaret for klimaproblemet, m ta hoveddelen av ansvaret for oppn de ndvendige
reduksjonene. Det overordnede mlet er unng at den globale temperaturkningen blir
strre enn 2 grader, noe som kan utlse en selvforsterkende temperaturkning. En avtale
m ha tallfestede utslippskutt og forpliktelser for flest mulig land, og en rettferdig
byrdefordeling basert bde p landenes historiske ansvar for klimaproblemet og deres
konomiske muligheter til bidra. Det er avgjrende at vi fr gjennomfrt store kutt raskt,
samtidig som vi m utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan gi utslippsreduksjoner
p lengre sikt. En ny klimaavtale m srge for at rike land bde reduserer sine egne utslipp
og finansierer utslippsreduksjoner i utviklingsland.
Valgprogrammet 2013-2017
Arbeiderpartiet bygger sin politikk p at alle skal ha like rettigheter og muligheter bde
nasjonalt og globalt. Dette prinsippet m ogs ligge til grunn for klimapolitikken.
Arbeiderpartiet har derfor et langsiktig ml om at hvert menneske p jorden tildeles samme
rett til slippe ut CO2.
Jens Stoltenbergs tale til landsmtet 2005
-
Jens Stoltenbergs tale til landsmtet 2007
J e g s ka l b ru k e r e st e n a v t a l e n m i n ti l sn a k k e o m enbestemt sak. Det er global
oppvarming. Det gjr jeg fordi klimaendringene er avgjrende for to av vr tids viktigste
utfordringer: For det frste er utslipp av klimagasser den viktigste miljsaken. For det
andre er kampen mot global oppvarming ulselig knyttet til kampen mot fattigdom.
O g s k li m a p ro b l e m en e v i l ra m m e d e fa t t i gs t e l an d e n e h a rd e s t .
30
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
31/39
D e n r i k e ve r d e n m b e ta l e d e r so m d e n f a tt i g e d e le n a v v e r d en s k a l v re m e d p e n n y o g
forsterket Kyotoavtale. Dagens Kyotoavtale er den beste vi kunne ftt, men den har
alvorlige svakheter som m rettes opp. Den viktigste er at den tallfestede forpliktelsen bare
omfatter land som str for 30 prosent av verdens utslipp. De landene der utslippene vokser
mest, som Kina, India og Brasil, er ikke med. Lederne i disse landene mener at det bde er
urettferdig og totalt urimelig at de skal bre kostnadene ved redusere utslippene av
klimagasser. Og jeg forstr dem.
Siden den industrielle revolusjon har den rike verden brent av fossile brensler og fylt opp
atomsfren med klimagasser. N er den full. Og s kommer vi til den fattige verden, som
akkurat har begynt drive fattigdommen tilbake, og sier at de m holde igjen for rydde
opp i et miljproblem den rike verden har hovedansvaret for ha skapt. Det kommer de
ikke til godta.
D e n f a t ti g e v e r d en k o m m e r ik k e t i l b li m e d p e n n y K y ot o a v t a le h v i s d e t in n e b re r a t
den forsinker deres ferd ut av fattigdom. For dem er kampen mot sult, fattigdom og nd i
dag viktigere enn kampen mot global oppvarming i morgen. Den eneste mten vi i den rike
verden kan f verdens fattige land med p en forpliktende internasjonal klimaavtale er at vi
tar store deler av regninga.
V i k a n i k k e ne k t e u t vi k l i n gs l a n d u tv i k l e se g , m e n v i k a n hj e l p e d em m e d h o p p e o v er d e
mest forurensende stadiene i den konomiske utviklingen vi selv har vrt igjennom.
For frste gang vil utviklingslandene settes i en posisjon der de kan stille makt bak kravene
om en mer rettferdig konomisk verdensorden. De vet at dersom den rike delen av verden
ikke betaler for utslippsreduksjoner i den fattige delen av verden, lykkes vi ikke i kampen
mot global oppvarming. Derfor er investeringer i miljteknologi i utviklingsland ikke bare
god miljpolitikk. Det er ogs god utviklingspolitikk. Og det viktigste: Det er rettferdig.
Klimaproblemene er enda et eksempel p at vr tids utfordringer bare kan lses i fellesskap.
Ren luft, rent hav og en natur i balanse er blant menneskehetens mest grunnleggende
fellesgoder. Vi kan ikke overlate til markedet og den frie konkurransen og ta vare p disse
fellesgodene. Derfor handler klimautfordringen bde om solidaritet og om rettferdighet. To
av sosialdemokratiets kjerneverdier. Solidaritet mellom generasjoner og rettferdighet
31
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
32/39
mellom rike og fattige land. Vi bygget fellesskap i vrt eget land for skape rettferdighet.
Vi bruker fellesskapet som vrt viktigste virkemiddel for skape et samfunn der alle skal
med. Og vi tror p fellesskapet i arbeidet for redde vrt felles milj.
Jens Stoltenbergs tale til landsmtet 2009
-
Jens Stoltenbergs tale til landsmtet 2011
-
Jens Stoltenbergs tale til landsmtet 2013
-
Jonas Gahr Stres tale til landsmtet 2014
-
Venstre
Valgprogrammet 2005-2009
Av de tre store miljutfordringene er utslipp av klimagasser den vanskeligste, fordi den i s
stor grad er knyttet opp til vr velstandsutvikling basert p utvinning og forbrenning av
kull, olje og gass. Klimaproblematikk er energipolitikk. Norge er en stor energinasjon og
har et srskilt ansvar for gjre den fossile energien renere, for fremme fornybar energi
og finne lsninger som effektiviserer bruken av energi.
32
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
33/39
Den som str for forurensningen/utslippene, skal betale for disse. Derfor er avgift p
utslipp av forurensende stoffer som klimagasser, forsurende stoffer, sprytegifter og andre
kjemikalier riktig. Der naturen er skadet av forurensning, m forurenser st ansvarlig for
opprydding og rensing. bruke miljavgifter stimulerer til utvikling av ny miljteknologi,
og gjr miljvennlig adferd mer lnnsomt. Gode alternativer m skapes og det skal lnne
seg ta miljhensyn.
Venstre vil at Norge skal ta initiativ til forhandlinger om en ny, og mer forpliktende global
avtale som ogs inkluderer USA og u-land med sterk utslippsvekst.
kt konsentrasjon av klimagasser i atmosfren skyldes primrt forbrenning av fossil
energi som kull, olje og gass. Venstre vil at Norge skal ta sin del av ansvaret ved ikke ke
utvinningen av olje og gass utover dagens niv, men heller satse p en overgang fra fossil
energi til fornybar energi og nullutslippsenergi.
Valgprogrammet 2009-2013
I dag er vr velstandsutvikling basert p utvinning og forbrenning av fossil energi kull,
olje og gass. Dette er i ferd med endre klimaet p jorda dramatisk, og Norge har som
leverandr av kull, olje og gass et stort ansvar. Det er ndvendig med sterkere
internasjonale avtaler som inkluderer alle land, og der industrilandene ogs forplikter seg til
konkrete reduksjoner i eget land. Venstre vil at Norge skal vre en pdriver i arbeidet med
forhindre at den globale temperaturen stiger med mer enn 2 oC. Som et skritt p veien m
Norge arbeide for en ny klimaprotokoll for perioden 2012-2016 (Kbenhavnprotokoll)
som inkluderer alle land og der de rike land ptar seg de strste forpliktelsene
Norge skal vre en pdriver for at de rike landene tar ansvar for at det utvikles alternativer
til fossil energi og alternativer til farlige miljgifter.
At Norge skal arbeide for langt strengere miljforpliktelser for industrilandene, samtidig
som internasjonale miljavtaler ogs m gjelde for utviklingslandene.
33
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
34/39
Valgprogrammet 2013-2017
V e n s t re l e g g e r F Ns a n b e f a li n g e r o m at r i k e l an d m k u t t e 25 - 4 0 p r os e n t a v s in e
klimagassutslipp innen 2020 til grunn i klimapolitikken.
Som et land som har tjent seg rikt p eksportere fossil energi, m Norge g foran med
egne utslippskutt og klimasttte til fattige land. (B1)
At en internasjonal avtale skal stille strengere krav til utslippskutt i de rike landene,
samtidig som ogs utviklingsland m godta utslippsbegrensninger (A0,5, P0,5)
Alt norsk engasjement i lavinntektsland, enten det er snakk om statlige investeringer,
tollvern, nringssamarbeid, klimasamarbeid eller bistandsoverfringer, skal bidra til
fattigdomsreduksjon.
Prinsipprogrammet 2007
Forurenseren skal betale. Helse- og miljskadelig forurensning av vann, luft og jordsmonn
skyldes i stor grad markedssvikt, ved at den som forurenser ikke betaler den reelle pris for
de skadene som miljet pfres. CO2-kvoter m ikke deles ut gratis. Det skal ogs fres en
avgiftpolitikk som gjr skadelige utslipp konomisk ulnnsomt. Venstre vil ogs bruke
virkemidler som forbud og krav for begrense miljskadelige utslipp.
Lars Sponheims tale til landsmtet 2005
M AN GL ER
Lars Sponheims tale til landsmtet 2006
-
34
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
35/39
Lars Sponheims tale til landmtet 2007
I klimapolitikken str vi overfor et klart verdivalg. Vi kan velge handle og vise solidaritet
med de menneskene som vil rammes hardest av klimaendringene. Da trengs det konkrete
ml og vilje til ta i bruk de tiltak som er ndvendige for n mlene. Det er Venstres vei.
S k a l N o r ge h a l i k e h y e a m b i sj o n e r i k l im a p o l it i k k en s o m a n d r e e u r op e i s k e la n d d e t e r
naturlig sammenligne seg med, m vi ha som ml kutte minst 30% av utslippene innen
2020. Og vi m gjre mesteparten av jobben hjemme. Da kan Norge kanskje pberope seg
en lederposisjon i det internasjonale klimaarbeidet. Det br vre en selvskreven oppgave
for et av verdens rikeste land.
Lars Sponheims tale til landsmtet 2008
M AN GL ER
Lars Sponheims tale til landsmtet 2009
M AN GL ER
Trine Skei Grandes tale til landsmtet 2010
-
Trine Skei Grandes tale til landsmtet 2011
M AN GL ER
Trine Skei Grandes tale til landsmtet 2012
35
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
36/39
-
Trine Skei Grandes tale til landsmtet 2013
-
Trine Skei Grandes tale til landsmtet 2014
-
Hyre
Valgprogrammet 2005-2009
-
Valgprogrammet 2009-2013
-
Valgprogrammet 2013-2017
-
Prinsipprogrammet 2008
Enhver generasjon har ansvar for utvikle samfunnet og ikke overforbruke ressurser, slik
at det samfunnet neste generasjon arver, blir et bedre samfunn enn det man selv overtok
H y r e v il l e g g e t il g r u n n f r e v a r - o g f o r ur e n s e r b e t a l er - p r in s i p pe n e .
36
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
37/39
Hyres ambisjon for norsk utenrikspolitikk er at den skal fremme norske interesser. Norge
har et moralsk ansvar for fremme frihet og sosialt ansvar, demokrati, miljvern og
menneskerettigheter. Det er en nr sammenheng mellom demokrati og respekten for
menneskerettigheter. Man fr ikke det ene uten det andre. Hyre mener Norge har ansvar
for bidra til lse de store utfordringene knyttet til klima, terrorisme, fattigdom og nd.
Det gjr vi gjennom bidra til konomisk utvikling, konfliktforebygging og fredsskapende
arbeid. For et konservativt parti slutter ikke ansvaret ved nasjonalstatens grenser. Hyre
arbeider for et samfunn med muligheter for alle, ikke bare i Norge, men ogs internasjonalt.
Erna Solbergs tale til landsmtet 2005
M AN GL ER
Erna Solbergs tale til landsmtet 2006
-
Erna Solbergs tale til landsmtet 2007
Hvis ikke vi, i et av verdens rikeste land, klarer tenke, leve og forbruke mer klimavennlig
- hva er da sjansen for at langt fattigere land enn Norge vil klare det?
Klimaproblemene lses ikke alene. Norge m ta et internasjonalt lederskap for f p plass
en ny klimaavtale som ogs omfatter USA, Kina, India og andre land med store utslipp.
Frst da vil de internasjonale grnne mekanismene virke etter hensikten.
37
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
38/39
Erna Solbergs tale til landsmtet 2008
I det lange perspektivet er det n utfordring som str over alle andre - som vil ramme de
fattige i verden spesielt hardt - og det er klimaendringene alle verdens mennesker har bidratt
til fremprovosere - og noen av oss mer enn andre.
Erna Solbergs tale til landsmtet 2009
-
Erna Solbergs tale til landsmtet 2010
-
Erna Solbergs tale til landsmtet 2011
-
Erna Solbergs tale til landsmtet 2012
-
Erna Solbergs tale til landsmtet 2013
Vi skal fortsette lfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Det krever tilgang p
energi. P samme tid skal vi redusere utslippene av klimagasser. Det gjr
klimautfordringen til vr tids strste utfordring. Norge har bde kunnskap, kompetanse, og
mulighet til vre en del av lsningen. Nr vi skal gi flere mennesker energi for lfte
38
-
7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk
39/39
velferden og samtidig kutte utslippene, s krever det teknologiske kvantesprang. Men
teknologiutvikling er noe Norge kan.
Erna Solbergs tale til landsmtet 2014
Vi har vrt og skal vre en pdriver for fattige lands muligheter for grnn vekst. Ikke for
fremstille det som om vi overoppfyller vre egne forpliktelser. Men fordi det er viktige
klimatiltak og fordi det bidrar til mer rettferdighet.