kjennetegn på måloppnåelse

Kjennetegn på måloppnåelse 5. utgave

Arbeidet med å utarbeide felles kjennetegn på måloppnåelse ble initiert av rektorene på ungdomstrinnet våren 2008 og dokumenter er revidert av lærer fra de ulike skolene vår 2011. Kjennetegna er siden den gang revidert, og vil også fremover være under stadig utvikling. Faggrupper fra Austbø, Kannik, Kristianslyst, Revheim, Smiodden, St. Svithun, Tastaveden, Ullandhaug, Buøy, Gautesete, Lunde, Tastarustå og Teinå skole har bidratt i dette arbeidet.

Det er nødvendig å poengtere at det er overbyggende kjennetegn, og at den enkelte skole nå må starte en prosess i forhold til lokal tilpasning.

Det forventes at utarbeidede kjennetegn brukes til lokalt gitt eksamen.

Stavanger, august 2011 Rektorgruppen på ungdomstrinnet

Side 2 av 100

Innhold Innhold ....................................................................................................................................................................................... 2 Vurdering .................................................................................................................................................................................... 3 Karakterbeskrivelse ....................................................................................................................................................................... 5 Norsk ......................................................................................................................................................................................... 6 Engelsk ...................................................................................................................................................................................... 21 Engelsk skriftlig ........................................................................................................................................................................... 24 Matematikk ................................................................................................................................................................................ 26 Naturfag .................................................................................................................................................................................... 36 Mat og helse ............................................................................................................................................................................... 49 Kunst og håndverk ........................................................................................................................................................................ 58 Kroppsøving ................................................................................................................................................................................ 64 Musikk ....................................................................................................................................................................................... 79 Samfunnsfag ............................................................................................................................................................................... 83 RLE .......................................................................................................................................................................................... 92

Side 3 av 100

Vurdering

Kap 3 i Forskrift til Opplæringslova

§ 3-2. Formålet med vurdering

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. …..

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag

…… Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3 ……. § 3-11. Undervegsvurdering

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.…

Side 4 av 100

3-17. Sluttvurdering i fag

……Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 3-3.

Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar.……

§ 3-18. Standpunktkarakterar i fag

Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet.

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet.

Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet innanfor utdanningsprogrammet.

Rektor har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte.

I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har rektor ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf. § 3-7. Når det ikkje kan givast standpunktkarakter i grunnskolen på grunn av stort fråvær eller andre særlege grunnar, skal det ikkje førast karakter på vitnemålet.

Side 5 av 100

Karakterbeskrivelse § 3-8 i Forskrift til Opplæringsloven Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykker at eleven har veldig god kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget. Endra ved forskrift 9 juli 2007 nr. 884 (i kraft 1 aug 2007).

Side 6 av 100

Norsk

Arbeidsgruppe

Jorunn Andersen Tastarustå skole Lise Følgesvold Kannik skole Aud Grostøl Teinå skole Anne A. Grødem Kannik skole Jone Kvinge Teinå skole Torill R. Gehring Olsen Kannik skole Vigdis Ylvisåker Lunde skole

javascript:void(0)

Side 7 av 100

Muntlige tekster

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer.

Høy

Formidler stoffet på en overbevisende måte. Har et svært godt ordforråd og bruker fagtermer. Er ikke avhengig av manus. Begrunner valg av kilder. Er mottakerbevisst. Framføringen har en disposisjon som presenteres og følges. Reflekterer over eget og andres arbeid. Gir respons som er godt begrunnet.

6

Formidler stoffet på en forberedt og selvsikker måte. Har et godt ordforråd med bruk av fagtermer. Er ikke avhengig av manus. Begrunner valg av kilder. Viser mottakerbevissthet. Framføringen har en disposisjon som presenteres og følges. Stiller spørsmål til eget og andres arbeid. Gir respons som er godt begrunnet.

5

Middels

Formidler stoffet på en trygg måte. Har et godt ordforråd med noe bruk av fagtermer. Kan løsrive seg fra manus. Har kunnskap til å bruke ulike kilder. Viser noe mottakerbevissthet. Framføringen har en disposisjon som presenteres. Stiller spørsmål og gir respons som er begrunnet.

4

Formidler stoffet. Har anvendelig språk. Bruker manus. Bruker kilder. Presenterer tema. Gir respons.

3

Lav Gjengir stoffet. Har enkelt språk. Leser fra manus. Begynner rett på hoveddelen. Gir respons.

2

Kan gjengi hva oppgaven handler om. Presentasjonen mangler innhold, sammenheng og struktur. Svarer ikke på oppgaven.

1

Side 8 av 100

Side 9 av 100


Fremføre rollespill, tolkende opplesning og dramatisering, tilpasset ulike mottakere.

Høy

Tolker rollefigurene og framfører med innlevelse og flyt. Er bevisst stemmebruken. Behersker samarbeid og samspill. Er mottakerbevisst.

6

Kan tolke rollefigurene og framføre med innlevelse og flyt. Er bevisst stemmebruken. Behersker samarbeid og samspill. Er mottakerbevisst.

5

Middels

Er i rolle og framfører. Tilpasser stemmebruken. Bidrar til samarbeid og samspill. Viser noe mottakerbevissthet.

4

Spiller rollen. Varierer stemmebruken. Viser forståelse for samarbeid og samspill.

3

Lav Oppfatter sin rolle og deltar i samarbeid. 2 Tildeles roller og deltar. 1

Kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon.

Høy Reflekterer over temaet og begrunner argumentene. Er svært aktiv og lyttende. Viser modenhet i forhold til språkbruk, ordforråd og fagtermer. Ser saken fra flere sider.

6

Reflekterer over temaet og begrunner argumentene. Er aktiv og lyttende. Viser modenhet i forhold til språkbruk, ordforråd og fagtermer. Kan se saken fra flere sider.

5

Middels Argumenterer for og begrunner sine meninger. Deltar aktivt. Varierer språkbruken.

4

Argumenterer for sine meninger. Deltar aktivt.

3

Lav Oppfatter tema og deltar. Gjengir andres meninger.

2

Gjengir andres meninger.

1

Side 10 av 100


Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende.

Høy Reflekterer over og vurderer diskriminerende og trakasserende språkbruk.

6

Forstår og vurderer diskriminerende og trakasserende språkbruk.

5

Middels Gjenkjenner og vurderer diskriminerende og trakasserende språkbruk.

4

Gjenkjenner diskriminerende og trakasserende språkbruk.

3

Lav Oppdager diskriminerende og trakasserende språkbruk.

2

Oppfatter diskriminerende og trakasserende språkbruk.

1

Lede og referere møter og diskusjoner.

Høy Er en ryddig og tydelig ordstyrer. Binder debatten sammen. Er beslutningsdyktig. Avklarer og oppsummerer møtet kort og presist.

6

Er en ryddig ordstyrer. Binder debatten sammen. Er beslutningsdyktig. Avklarer og oppsummerer møtet.

5

Middels Er en ryddig ordstyrer. Tar ansvar for å binde debatten sammen. Oppsummerer møtet.

4

Er ordstyrer. Oppsummerer møtet.

3

Lav Er ordstyrer. Kan formulere en oppsummering.

2

Kan være ordstyrer.

1


Side 11 av 100

Delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film.

Høy Finner og tolker indirekte informasjon. Reflekterer og stiller relevante spørsmål. Begrunner sine meninger på en god og gjennomtenkt måte. Aktualiserer innholdet.

6

Kan finne og tolke indirekte informasjon. Reflekterer og stiller relevante spørsmål. Begrunner sine meninger. Kan aktualisere innholdet.

5

Middels Kan finne og tolke relevant informasjon. Stiller spørsmål. Begrunner sine meninger. Kan vise til aktuelle sider av innholdet.

4

Kan finne relevant informasjon. Stiller spørsmål. Begrunner sine meninger.

3

Lav Kan finne informasjon. Gjengir innholdet.

2

Oppfatter innholdet.

1

Forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale.

Høy Forstår og gjengir innholdet presist.

6

Forstår og gjengir innholdet.

5

Middels Forstår og gjengir deler av innholdet.

4

Oppfatter og formulerer deler av innholdet.

3

Lav Gjenkjenner språket og oppfatter deler av innholdet.

2

Gjenkjenner språket.

1

Skriftlige tekster

Side 12 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri. Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk. Vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter.

Høy Innhold: Kommuniserer godt. Har god tematisk sammenheng og originalt innhold. Informerer, argumenterer og reflekterer i sakspreget tekst. Formidler følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst. Oppbygging: Bruker relevante virkemidler og utnytter de mulighetene sjangeren har. Har ryddig og logisk struktur med god avsnittsbruk. Er mottakerbevisst. Språk: Har god flyt, variert syntaks, rikt ordtilfang og variert tekstbinding. Formelle ferdigheter: Mestrer rettskriving, grammatikk og tegnsetting. Kilder: Bruker kilder selvstendig og oppgir disse etterrettelig.

6

Innhold: Kommuniserer godt. Har god tematisk sammenheng. Informerer, argumenterer og reflekterer i sakspreget tekst. Formidler følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst. Oppbygging: Bruker relevante virkemidler. Har ryddig og logisk struktur med god avsnittsbruk. Er mottakerbevisst. Språk: Har god flyt, variert syntaks, rikt ordtilfang og variert tekstbinding. Formelle ferdigheter: Mestrer rettskriving, grammatikk og tegnsetting. Kilder: Bruker kilder selvstendig og oppgir disse etterrettelig.

5

Middels Innhold: Kommuniserer og har tematisk sammenheng. Kan informere, argumentere og reflektere i sakspreget tekst. Kan formidle følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst. Oppbygging: Kan bruke relevante virkemidler. Har ryddig struktur med god avsnittsbruk. Er mottakerbevisst. Språk: Har flyt, god syntaks, variert ordtilfang og god tekstbinding. Formelle ferdigheter: Mestrer rettskriving, grammatikk og tegnsetting. Kilder: Bruker og oppgir kilder.

4

Innhold: Kommuniserer og har sammenheng. Kan informere og argumentere i sakspreget tekst. Kan formidle følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst. Oppbygging: Kan bruke virkemidler. Har struktur og kan bruke avsnitt. Er mottakerbevisst. Språk: Har flyt, enkel syntaks, begrenset ordtilfang og noe tekstbinding. Formelle ferdigheter: Mestrer de viktigste kravene til rettskriving, grammatikk og tegnsetting. Kilder: Kan bruke og oppgi kilder.

3


Side 13 av 100

Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri. Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk. Vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter.

Lav Innhold: Kommuniserer på noen tekstnivå og har en viss sammenheng i innholdet. Kan uttrykke egne meninger på en enkel måte i sakspreget tekst. Kan på en enkel måte uttrykke følelser og opplevelser i skjønnlitterær tekst. Oppbygging: Kan bruke enkle virkemidler. Har noe forståelse av sjanger. Har en viss grad av logisk oppbygging og er noe mottakerbevisst. Språk: Har enkelt språk, forståelig syntaks, enkelt ordtilfang og enkel tekstbinding. Formelle ferdigheter: Har rettskriving og tegnsetting som gjør teksten forståelig. Kilder: Forsøker å oppgi kilder.

2

Innhold: Ikke relevant innhold, svarer ikke på oppgaven. Oppbygging: Mangler struktur. Språk: Enkelt språk og mangelfullt ordtilfang. Formelle ferdigheter: Har noe rettskriving og tegnsetting som gjør deler av teksten forståelig. Kilder: Mangler kilder.

1


Side 14 av 100

Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster.

Høy Vurderer og bruker språklige virkemidler på en original måte i henhold til sjangertrekk.

6

Vurderer og bruker språklige virkemidler i henhold til sjangertrekk.

5

Middels Finner og bruker språklige virkemidler i ulike tekster.

4

Kan finne og bruke språklige virkemidler i ulike tekster.

3

Lav Kan gjenkjenne og gi eksempler på de mest brukte språklige virkemidlene.

2

Kan gjenkjenne de mest brukte språklige virkemidlene.

1

Bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa. Orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon. Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internet og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Lese kritisk og vurdere teksters troverdighet. Gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster. Begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen.

Høy

Viser stor grad av selvstendighet i valg av lesestrategier i forhold til skriftlige tekster og i vurdering av teksters troverdighet. Kildene oppgis ryddig og korrekt.

6

Viser selvstendighet i valg av lesestrategier i forhold til skriftlige tekster og i vurdering av teksters troverdighet. Kildene oppgis ryddig og korrekt.

5

Middels Viser innsikt i valg av lesestrategier i forhold til skriftlige tekster og i vurdering av teksters troverdighet. Kildene oppgis ryddig.

4

Kan ha behov for veiledning i valg av lesestrategier i forhold til skriftlige tekster og i vurdering av teksters troverdighet. Kildene oppgis ryddig.

3

Lav Trenger veiledning i valg av lesestrategier i forhold til skriftlige tekster og i vurdering av teksters troverdighet. Kildene oppgis.

2

Trenger grunnleggende veiledning i valg av lesestrategier i forhold til skriftlige tekster og i vurdering av teksters troverdighet. Kilder mangler.

1


Side 15 av 100

Lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk.

Høy Leser og gjengir innholdet presist.

6

Leser og gjengir innholdet.

5

Middels Leser og gjengir deler av innholdet.

4

Oppfatter og formulerer deler av innholdet.

3

Lav Gjenkjenner språket og oppfatter deler av innholdet.

2

Gjenkjenner språket.

1

Formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon.

Høy Har et kort og presist handlingsreferat. Gir fyldige tolkninger av personer, miljø og tema og viser eksempler fra teksten. Reflekterer og aktualiserer rundt tema.

6

Har et kort og presist handlingsreferat. Gir tolkninger av personer, miljø og tema og viser noen eksempler fra teksten. Reflekterer og aktualiserer rundt tema.

5

Middels Har et kort handlingsreferat. Finner tema i teksten. Gir tolkninger av personer, miljø og tema og viser noen eksempler fra teksten.

4

Har handlingsreferat som utgjør halvparten av teksten eller mer. Kan finne tema i teksten. Kan fortelle om personer, miljø og tema.

3

Lav Har hovedfokus på den konkrete handlingen. Kan fortelle om personer og miljø.

2

Har hovedfokus på den konkrete handlingen.

1


Side 16 av 100

Vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst.

Høy Anvender kunnskapen, reflekterer over eget arbeid og viser tydelig progresjon.

6

Anvender kunnskapen, reflekterer over eget arbeid og viser progresjon.

5

Middels Anvender kunnskapen og viser noe progresjon i eget arbeid.

4

Kan anvende kunnskap og vise noe progresjon i eget arbeid.

3

Lav Har noe kunnskap om språk og tekst og kan bruke dette i egne tekster.

2

Kan forklare egne tekster.

1

Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid.

Høy Kan strukturere, ordne og sortere dokumenter i mapper, undermapper, emne og tema.

6

Kan strukturere, ordne og sortere dokumenter i mapper, undermapper, emne og tema.

5

Middels Kan lage mapper. Kan skrive, åpne, lagre og finne igjen dokumenter. Kan gjenkjenne ulike dokumenttyper.

4

Kan lage mapper. Kan skrive, åpne og lagre dokumenter.

3

Lav Klarer å skrive, lagre og åpne dokumenter.

2

Klarer å skrive, lagre og åpne dokumenter i varierende grad.

1

Side 17 av 100

Sammensatte tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster.

Høy Finner flere kjennetegn på ulike sammensatte tekster.

6

Finner kjennetegn på ulike sammensatte tekster.

5

Middels Finner noen kjennetegn på ulike sammensatte tekster.

4

Kan finne noen kjennetegn på ulike sammensatte tekster.

3

Lav Kan oppdage kjennetegn på ulike sammensatte tekster.

2

Oppfatter at det er en sammensatt tekst.

1

Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster. Vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder.

Høy Bruker bilder og tekst bevisst og originalt for å skape et helhetlig uttrykk og underbygge temaet. Begrunner valg og effekt av virkemidler.

6

Bruker bilder og tekst bevisst for å skape et helhetlig uttrykk og underbygge temaet. Begrunner valg og effekt av virkemidler.

5

Middels Bruker bilder og tekst for å skape et helhetlig uttrykk. Begrunner valg og effekt av virkemidler.

4

Bruker bilder og tekst for å skape et uttrykk. Kan begrunne valg og effekt av virkemidler.

3

Lav Bruker bilder og tekst vilkårlig i et produkt.

2

Bruker bilder og tekst.

1

Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster.

Høy Kjenner godt til grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster.

6

Kjenner godt til grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster.

5

Middels Kjenner til grunnleggende prinsipper om opphavsrett.

4

Kjenner til grunnleggende prinsipper om opphavsrett.

3

Lav Har noe kjennskap til prinsipper om opphavsrett.

2

Oppfatter at det finnes regler, men er ukjent med begrepene.

1

Side 18 av 100

Språk og kultur Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: Kjærlighet, kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar.

Høy Reflekterer over hovedtema og uttrykksmåter i samtidstekster og klassiske verk. Sammenligner, aktualiserer og drøfter viktige undertema på en selvstendig måte.

6

Kan reflektere over hovedtema og uttrykksmåter i samtidstekster og klassiske verk. Kan sammenligne, aktualisere og drøfte viktige undertema.

5

Middels Forteller om hovedtema og typiske uttrykksmåter i samtidstekster og klassiske verk. Kan sammenligne og drøfte viktige undertema.

4

Forteller om hovedtema og typiske uttrykksmåter i samtidstekster og klassiske verk. Kan identifisere viktige undertema.

3

Lav Gjengir viktige temaer og typiske uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og klassiske verk. 2 Oppfatter hovedtema og typiske uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og klassiske verk. 1

Gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter fremstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk.

Høy Reflekterer over hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter kommer fram i oversatte tekster.

6

Kan reflektere over hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter kommer fram i oversatte tekster.

5

Middels Peker på hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter kommer fram i oversatte tekster.

4

Kan peke på hvordan sider ved samfunnsforhold kommer fram i oversatte tekster. 3 Lav Gjengir sider ved samfunnsforhold i oversatte tekster. 2

Kan oppfatte at det er ulike samfunnsforhold i oversatte tekster. 1 Presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema.

Høy Begrunner valg av (selvvalgt) emne. Velger ut og presenterer relevante sider ved et forfatterskap. Reflekterer over, utforsker og drøfter på en selvstendig og grundig måte hovedtema og uttrykksmåter i utvalgte tekster. Reflekterer over og gir eksempler på språkets utvikling i et samfunnsmessig perspektiv

6

Begrunner valg av (selvvalgt) emne. Velger ut og presenterer relevante sider ved et forfatterskap. Kan reflektere over, utforske og drøfte hovedtema og uttrykksmåter i utvalgte tekster. Kan reflektere over og gir eksempler på språkets utvikling i et samfunnsmessig perspektiv.

5

Middels Kan begrunne valg av (selvvalgt) emne. Presenterer forfatterskapet. Vurderer og presenterer hovedtema og uttrykksmåter i utvalgte tekster. Kan gi eksempler på språkets utvikling i et samfunnsmessig perspektiv.

4

Forklarer valg av (selvvalgt) emne. Presenterer et forfatterskap. Gjengir hovedtema og uttrykksmåter i utvalgte tekster. Gjengir typiske eksempler på språkets utvikling.

3

Lav Sier noe om forfatteren. Kan gjengi hovedtema i utvalgte tekster. Kan gjengi eksempler på språkets utvikling.

2

Sier noe om forfatteren. Sier noe om hovedtema i utvalgte tekster. Oppfatter at språket har utviklet seg.

1

Side 19 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål.

Høy Har kunnskap om dialekter i Norge. Gjør rede for kjennetegn ved dialektene. Kjenner igjen de ulike dialektene ut i fra typiske kjennetegn. Sammenligner ulike dialekter og sier noe om likheter og forskjeller.

6

Har kunnskap om dialekter i Norge. Kan gjøre rede for kjennetegn ved dialektene. Kan kjenne igjen de ulike dialektene ut i fra typiske kjennetegn. Kan sammenligne ulike dialekter og si noe om likheter og forskjeller.

5

Middels Har kunnskap om noen av dialektene i Norge. Kan gjøre rede for noen av de sentrale kjennetegn ved dialektene. Kan gjøre rede for forskjeller mellom dialektene.

4

Kjenner til noen dialekter i Norge. Kan gjøre rede for noen av de mest sentrale kjennetegn ved dialektene. Kan gjøre rede for de største forskjellene mellom dialektene.

3

Lav Har kunnskap om sin egen dialekt. Kan se likheter og ulikheter i forhold til en annen dialekt.

2

Kjenner til sin egen dialekt Kjenner til noen andre dialekter.

1

Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språkig variasjon i Norge i dag.

Høy Reflekterer over hvorfor vi har to likestilte skriftspråk i Norge. Gjør rede for hvorfor vi har språklige variasjoner i Norge i dag og ser det i sammenheng med samfunnsutviklingen. Gjør rede for og reflekterer over emner innen språkdebatten i Norge i dag.

6

Har innsikt i hvorfor vi har to likestilte skriftspråk i Norge. Kan gjøre rede for hvorfor vi har språklige variasjoner i Norge i dag og kan se det i sammenheng med samfunnsutviklingen. Kan gjøre rede for og reflektere over emner innen språkdebatten i Norge i dag.

5

Middels Kan forklare hvorfor det er to likestilte skriftspråk i Norge. Kan gjøre rede for hvorfor vi har språklig variasjon i Norge i dag. Kan gjøre rede for sentrale emner innenfor språkdebatten i Norge i dag.

4

Kjenner til noe av bakgrunnen for hvorfor det er to likestilte skriftspråk i Norge. Kan si noe om hvorfor vi har språklig variasjon i Norge i dag. Kjenner til noen emner innenfor språkdebatten i Norge i dag.

3

Lav Kan si noe om de to skriftspråkene i Norge. Kan si noe om språklig variasjon i Norge i dag. Kan gjengi noe om språkdebatten i Norge i dag.

2

Vet noe om bokmål, nynorsk og dialekter. 1

Side 20 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Høy Gjør rede for rettighetene til den samiske minoriteten og utbredelsen av samisk språk og kultur.

6

Kjenner til de viktigste rettighetene til den samiske minoriteten og til utbredelsen av samisk språk og kultur.

5

Middels Kjenner til noen rettigheter til den samiske minoriteten og utbredelsen av samisk språk og kultur.

4

Kjenner til enkelte av rettighetene til den samiske minoriteten og til deler av samisk språk og kultur.

3

Lav Vet noe om den samiske minoriteten.

2

Kjenner til at samene har en egen kultur.

1

Forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når enkle fortellinger, tegneserier og poplyrikk oversettes til norsk.

Høy Kan forklare, gjennom drøfting og vurdering, hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når ulike tekster blir oversatt til norsk. Har egne standpunkt og kan begrunne dem.

6

Kan forklare, gjennom drøfting og vurdering, hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når ulike tekster blir oversatt til norsk.

5

Middels Kan forklare, gjennom sammenligning, hvordan teksten videreføres og endres når ulike tekster blir oversatt til norsk.

4

Kan forklare, gjennom eksempler, hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når ulike tekster blir oversatt til norsk.

3

Lav Kan vise gjennom eksempler, hvordan tekster endres når de blir oversatt til norsk.

2

Kan vise til eksempler på ulike oversatte tekster.

1

Side 21 av 100

Engelsk

Arbeidsgruppe Astrid Blansa Flatabø Smiodden skole Kristin Hauge Larsen Tastarustå skole Pål Tønnesen Lunde skole

Side 22 av 100

Engelsk muntlig Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Språklæring og kommunikasjon: Tilpasse muntlig språkbruk til sjanger, formverk og situasjon. Vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker. Identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og utnytte dette i egen språklæring. Beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner. Presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer. Velge ulike lytte-, tale- og lesestrategier tilpasset formål og situasjon. Uttrykke seg muntlig med en del presisjon, flyt og sammenheng. Beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk. Bruke ulike hjelpemidler og kilder på en selvstendig og kritisk måte. Beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data.

Høy

Velutviklet idiomatisk og grammatisk språkbruk, tilpasset språk i sjanger og situasjon. Har et meget presist, modent og variert ordforråd og har en god flyt i samtalen. Er ikke avhengig av manus. Meget aktiv i ulike måter å kommunisere på. Viser god kunnskap om intonasjon og uttale i lesing, samtale og samhandling med andre. Viser høy grad av refleksjon rundt egen språklæring og videreutvikling av talespråket. Variert og kritisk bruk av kilder og hjelpemidler som bakgrunn for presentasjoner og samtaler. Viser evne til å analysere, reflektere og tolke grafiske fremstillinger, og se disse i en sammenheng.

6

Viser kunnskap om grammatisk og idiomatisk språkbruk, og tilpasset språk i sjanger og situasjon. Er ikke avhengig av manus. Har et variert språk og ordforråd som skaper god flyt i samtalen. Bidrar aktivt i ulike kommunikasjonssituasjoner Viser god kunnskap om intonasjon og uttale i lesing, samtale og samhandling med andre. Viser evne til refleksjon rundt egen språklæring og videreutvikling av talespråket. Aktiv bruk av kilder og hjelpemidler som bakgrunn for presentasjoner og samtaler. Viser evne til å reflektere og tolke grafiske fremstillinger, og se disse i en sammenheng.

5

Middels

Stort sett god grammatisk språkbruk. Stort sett klar, presis og relevant språkbruk, tilpasset sjanger og situasjon. Kan løsrive seg fra manus. Godt ordforråd og god flyt i lesing, samtale og samhandling med andre. Tidvis aktiv i ulike måter å kommunisere på. Viser evne til å bruke nye ord og uttrykk i talespråket. Kan videreutvikle språket sitt ved å gjøre bruk av tilbakemeldinger. Varierende evne til å bruke kilder og hjelpemidler som bakgrunn for presentasjoner og samtaler. Kan tolke grafiske fremstillinger, og se disse i en sammenheng.

4

Varierende språkbruk, grammatisk og kommunikasjonsmessig. Har varierende evne til å tilpasse språket til sjanger og situasjon. Bruker manus. Viser evne til å kunne bruke enkelte nye ord og uttrykk i talespråket. Enkel og ukritisk bruk av kilder og hjelpemidler. Kan hente ut informasjon fra enkle grafiske fremstillinger.

3

Lav

Norvagismer. Har enkel grammatikk og enkel setningsoppbygging. Leser fra manus. Kan til tider gjøre seg forstått på engelsk. Kan de aller enkleste ord og uttrykk. Kan bruke enkle nye ord og uttrykk i talespråket. Kan gjenkjenne enkelte grafiske fremstillinger.

2

Norvagismer. Presentasjonen mangler innhold, sammenheng og struktur. Svarer ikke på oppgaven. Gjenkjenner enkle nye ord. Kan se at det er en grafisk fremstilling.

1

Side 23 av 100

Kultur, samfunn og litteratur: Forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner, og gjøre rede for trekk ved historie, samfunn og litteratur i Storbritannia, USA og andre engelskspråklige land. Gjenkjenne noen regionale aksenter fra engelskspråklige land. Beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk.

Høy

Kan identifisere og vise stor grad av refleksjon rundt tekster av ulike sjangere. Viser god evne til å analysere og forstå litteratur fra språkområdet. Kan identifisere de mest kjente nasjonale dialektene og kan plassere disse geografisk. Viser evne til å reflektere rundt ulike kulturelle særtrekk og synliggjør gode kunnskaper om språkområdet.

6

Kan identifisere og reflektere rundt tekster av ulike sjangere. Viser evne til å analysere og forstå litteratur fra språkområdet. Kan identifisere de mest kjente nasjonale dialektene og kan plassere disse geografisk. Viser evne til å forklare ulike kulturelle særtrekk og synliggjør gode kunnskaper om språkområdet.

5

Middels

Kan identifisere ulike sjangere og kan referere til hovedtrekk om disse. Kan identifisere noen av de mest kjente nasjonale dialektene og kan plassere disse geografisk. Kan referere fra pensum i grove trekk. Viser kunnskaper om kultur, samfunn og litteratur i engelskspråklige land.

4

Kan identifisere og gjøre bruk av enkelte sjangere. Kan identifisere noen av de mest kjente nasjonale dialektene. Kan noe om kultur, samfunn og litteratur i engelskspråklige land. Varierende kunnskaper om kultur, samfunn og litteratur i engelskspråklige land.

3

Lav

Norvagismer. Oppfatter noe av innholdet i tilknytning til tekster og lytteoppgaver. Kan høre at det er forskjellige uttalemåter på engelsk. Kan identifisere de største engelskspråklige land. Kjenner til enkle kulturtrekk i engelskspråklige land.

2

Norvagismer Forstår enkle ord i tekster og lytteoppgaver. Kan bruke disse i enkelte situasjoner. Kan identifisere språket. Kan identifisere enkelte kulturelle særtrekk i engelskspråklige land, men mangler språk for å uttrykke dette på engelsk.

1

Side 24 av 100

Engelsk skriftlig Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Språklæring og kommunikasjon: Utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk. Identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og utnytte dette i egen språklæring. Bruke grunnleggende terminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer. Beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner. Uttrykke seg skriftlig med en del presisjon, flyt og sammenheng med situasjonstilpasset språk. Skrive tekster som forteller, beskriver, argumenterer eller formidler beskjed, med passende grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt. Forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner. Lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere.

Høy

Velutviklet idiomatisk og grammatisk språkbruk, som gir god flyt og god oppbygging på setningsnivå. Modent, avansert, presist og variert ordforråd. Ingen kommunikasjonsforstyrrende feil. Viser kunnskap om grammatiske begreper på engelsk. Har en korrekt tidsbruk i egen tekstproduksjon. Bruker relevante virkemidler og utnytter de mulighetene sjangeren har i egenproduserte tekster. Har ryddig og logisk struktur med god avsnittsbruk. Er mottakerbevisst. Viser evne til å analysere, reflektere og tolke muntlige og skriftlige tekster.

6

Viser kunnskap om grammatisk og idiomatisk språkbruk, og tilpasset språk i sjanger i egenproduserte tekster. Har et modent og variert språk og ordforråd som skaper god flyt i teksten. Få eller ingen kommunikasjonsforstyrrende feil. Viser kunnskap om grammatiske begreper på engelsk. Har en korrekt tidsbruk i egen tekstproduksjon. Bruker relevante virkemidler i egenproduserte tekster. Har ryddig og logisk struktur med god avsnittsbruk. Er mottakerbevisst. Viser evne til å reflektere og tolke muntlige og skriftlige tekster.

5

Middels

Stort sett klar, presis og relevant språkbruk, tilpasset sjanger i egenproduserte tekster. Behersker den grunnleggende grammatikk og rettskriving. Har noe kunnskap om grammatiske begreper på engelsk. Har tidvis en korrekt tidsbruk i egen tekstproduksjon. Har et godt ordforråd og god flyt i egenproduserte tekster. Få kommunikasjonsforstyrrende feil. Kan bruke relevante virkemidler i egenproduserte tekster. Har ryddig struktur og kan bruke avsnitt. Er mottakerbevisst. Gjøre rede for, anvende og tolke relevant informasjon i muntlige og skriftlige tekster.

4

Varierende språkbruk, grammatikk og rettskriving. Har varierende evne til å tilpasse språket til sjanger i egenproduserte tekster. Kan de enkleste grammatiske begreper på engelsk. Inkonsekvent verbbruk. Enkelt ordforråd og bruker noen tekstbindere. Kan bruke enkle virkemidler. Har struktur og kan bruke avsnitt. Kan anvende enkel informasjon i muntlige og skriftlige tekster.

3

Lav

Norvagismer. Kan de aller enkleste ord og uttrykk. Inkonsekvent verbbruk. Gjenkjenner og produserer enkelte sjangrer. Enkelt innhold i egenproduserte tekster. Forstå noen ord og uttrykk i muntlige og skriftlige tekster.

2

Norvagismer. Kan skrive enkle ord. Enkelt språk og mangelfullt ordtilfang. Manglende tegnsetting. Mangler struktur. Gjenkjenner noen ord i muntlige og skriftlige tekster.

1

Side 25 av 100

Kultur, samfunn og litteratur: Drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Storbritannia, USA og andre engelskspråklige land og Norge. Gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA. Beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land. Lese og drøfte et utvalg litterære tekster fra den engelskspråklige verden. Lage egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst. Bruke ulike hjelpemidler og kilder på en selvstendig og kritisk måte.

Høy

Avansert og reflektert kulturinnsikt og kunnskaper om språkområdet. Detaljerte kunnskaper om trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA. Kan reflektere, analysere og forklare levekårene til urfolk i engelskspråklige land. Viser god evne til å analysere, forstå og reflektere rundt litteratur og tekster i ulike sjangrer fra språkområdet. Variert og kritisk bruk av kilder og hjelpemidler.

6

Reflektert kulturinnsikt og kunnskaper om språkområdet. Kan gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA. Kan analysere og forklare levekårene til urfolk i engelskspråklige land. Viser evne til å analysere og forstå litteratur og tekster i ulike sjangrer fra språkområdet. Aktiv bruk av kilder og hjelpemidler.

5

Middels

God kulturinnsikt og gode kunnskaper om språkområdet. Kjenner til de mest kjente trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA. Kjenner til deler av urfolkenes situasjon i engelskspråklige land. Viser evne til å gjøre rede for og forstå litteratur fra språkområdet. Varierende evne til å bruke kilder og hjelpemidler.

4

Noe kulturinnsikt og kunnskap om språkområdet. Kjenner til noen trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA. Kjenner til noen av de mest kjente urfolkene i engelskspråklige land. Forstår og kan noe litteratur frå språkområdet. Enkel og ukritisk bruk av kilder og hjelpemidler.

3

Lav

Norvagismer. Kan gjengi enkle fakta om historie, geografi, litteratur fra Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge. Vet noe om indianerne i USA. Upresis kildebruk.

2

Norvagismer. Kan forstå enkle fakta fra språkområdet. Mangler kunnskap for å videreformidle disse. Vet noe om indianerne i USA. Mangler kunnskap til å uttrykke dette på engelsk. Kilder mangler.

1

Side 26 av 100

Matematikk

Arbeidsgruppe: Anne Grethe Tjelta DeBoer Tastarustå skole Helge Dyrøy Ullandhaug skole Per Gunnar Rødland Kannik skole Charlotte Børve Lunde skole Trine Jensen Teinå skole

Side 27 av 100

FUNKSJONER Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane

Høy Behersker omvendt proporsjonale og kvadratiske funksjoner. Behersker og kan tolke funksjoner fra formler, tekster og tabeller. Kan fremstille lineære og kvadratiske funksjoner i samme koordinatsystem, lese av og tolke skjæringspunktene.

6

Kan framstille grafer digitalt. Kan framstille proporsjonale, omvendt proporsjonale- og kvadratiske funksjoner. Behersker funksjonsuttrykket y = ax +b og kan finne stigningstall og konstantledd ut fra lineære funksjoner.

5

Middels Kan fremstille og tolke lineære funksjoner. Kan hente ut informasjon fra grafer og tabeller. Kan sette opp funksjonsuttrykk og løse enkle tekstoppgaver grafisk. Kan framstille enkle proporsjonale-, omvendt proporsjonale- og kvadratiske funksjoner. Forstår funksjonsuttrykket y = ax +b og kan finne stigningstallet og konstantleddet.

4

Kan lage verditabell og tegne en enkel lineær funksjon (proporsjonalitet). Kan hente ut informasjon fra enkle grafer og tabeller.

3

Lav Kan hente ut informasjon fra enkle grafer og tabeller. Kan sette inn og lese av positive koordinater i et koordinatsystem.

2

Vet hva et koordinatsystem er og kan gjenkjenne en graf. 1

Side 28 av 100

GEOMETRI Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar

Høy Kan analysere og anvende kunnskapen i problemløsning. Kan utlede generelle formeluttrykk for to- og tredimensjonale geometriske figurer.

6

Behersker areal og omkrets av sammensatte geometriske figurer. Kan resonnere seg fram til hvordan man finner omkrets og areal av disse figurene - også digitalt. Behersker volum og overflate av to- og tredimensjonale figurer. Behersker speiling ved konstruksjon også der punkt er innenfor figurene.

5

Middels Kan navngi, finne areal og omkrets av ulike geometriske figurer. Kan regne overflate av rette prismer og sylinder. Kan speile figurer ved konstruksjon. Kan rotere figurer.

4

Kan finne areal og omkrets av en sirkel. Kan beskrive og navngi tredimensjonale figurer. Kan regne volum av et rett prisme og en sylinder. Kan speile enkle figurer ved konstruksjon om punkt og linje.

3

Lav Kan navngi og finne areal og omkrets av trekant, kvadrat og rektangel. Kan beskrive og navngi noen tredimensjonale figurer. Kan speile en enkel figur om ei linje med rutenett.

2

Kan navngi enkle to- og tredimensjonale figurer.

1

utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel

Høy Viser en klar og oversiktlig fremgangsmåte med forklaring til konstruksjoner ved hjelp av matematisk formspråk. Kan anvende kunnskapen i mer avanserte og sammensatte oppgaver.

6

Behersker konstruksjon og avbildninger av mangekantede geometriske figurer. Forklarer konstruksjonen med tekst. Kjenner til samsvarende vinkler og kan bruke dette i konstruksjon og utregninger.

5

Middels Kan konstruere vinkler. Kan konstruere trekanter og enkle mangekantede geometriske figurer. Kan nedfelle en normal. Kan konstruere parallelle linjer. Kjenner til toppvinkler og nabovinkler.

4

Kan halvere vinkler ved konstruksjon og benytte dette til å konstruere 30, 45 og 75. Kan konstruere trekanter. Kan konstruere midtnormaler.

3

Lav Kan konstruere vinkler på 60 og 90. Kan tegne og foreta enkle konstruksjoner av trekanter.

2

Kan tegne og måle vinkler med gradskive. 1

Side 29 av 100

bruke formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar

Høy Anvender Pytagoras’ læresetning i ulike sammensatte geometriske figurer, også der rettvinkla trekanter ikke er oppgitt. Utfører beregninger ved hjelp av formlikhet.

6

Behersker Pytagoras’ læresetning og kan anvende denne til beregninger i ulike sammensatte geometriske figurer. Kan utføre beregninger ved hjelp av formlikhet. Kan regne ut ukjente sider i 30, 60 og 90 trekant og i rettvinklet likebeint trekant.

5

Middels Kan forklare Pytagoras’ læresetning og bruke denne i utregning av rettvinkla trekanter. Kjenner til formlikhet og kan forklare hvorfor to trekanter er formlike.

4

Kan bruke Pytagoras’ læresetning til å regne ut ukjente sider i rettvinkla trekanter. Kan gjenkjenne formlike figurer.

3

Lav Kjenner til Pytagoras’ læresetning. Kan finne hypotenus i rettvinklet trekant ved regning når katetene kan måles eller er oppgitt.

2

Kan gjenkjenne en rettvinklet trekant og navngi sidene.

1

tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel

Høy Behersker arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt.

6

Kan lage arbeidstegninger og tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt.

5

Middels Kan lage arbeidstegninger, tegne perspektivtegninger og finne forsvinningspunkt.

4

Kan lese arbeidstegninger, tegne enkle perspektivtegninger.

3

Lav Kan lese enkle arbeidstegninger.

2

Kan gjenkjenne enkle arbeidstegninger.

1

Side 30 av 100

MÅLING Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk

Høy Behersker målestokk. Behersker formelregning i volum, overflate, areal og omkrets. Behersker massetetthet. Kan regne med tidssoner.

6

Behersker areal, omkrets, overflate og volum av ulike sammensatte geometriske figurer. Behersker ma lestokk. Behersker desimaltid og kan regne oppgaver med dette (vei, fart og tid). Kan regne areal av sirkelsektor. Kan regne med massetetthet.

5

Middels Kan regne areal, omkrets, overflate og volum av ulike geometriske figurer. Kan bruke kart og ma lestokk til beregninger. Kan regne med tid. Kjenner til desimaltid og kan regne enkle oppgaver med dette (vei, fart og tid). Kan finne areal av sirkelsektor. Kan finne enkel massetetthet.

4

Kan finne areal og omkrets av enkle geometriske figurer- ogsa sirkel. Kan regne overflate og volum av rett prisme. Kan regne med timer og minutter. Kjenner til begrepet ma lestokk og kan gjøre enkle beregninger. Kan vinkelsum i trekant og firkant og regne med dette i enkle oppgaver.

3

Lav Kan regne areal og omkrets av enkle geometriske figurer. Kjenner til begrepene spiss, rett og stump vinkel. Kan finne volum av en terning der mål er oppgitt. Kan regne enkle oppgaver med vei, fart og tid.

2

Kan regne omkrets av enkle trekanter og firkanter der mål er oppgitt. Kan lese av fart og tid.

1

velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit

Høy Behersker og kan vurdere presisjon og ma leusikkerhet ved ma linger og utregninger.

6

Bruker hensiktsmessige ma leenheter og ma lemetoder til a forklare sammenhenger. Kan foreta omgjøringer til nødvendige utregninger og tar hensyn til presisjon og ma leusikkerhet i svaret.

5

Middels Kan bruke hensiktsmessige måleenheter til utregninger. Kan foreta omgjøringer.

4

Kan foreta enkle omgjøringer for lengde, volum, masse og tid.

3

Lav Kjenner til de mest vanlige ma leenhetene for lengde, masse, areal, volum og tid og kan gjøre enkle praktiske beregninger.

2

Kjenner til de mest vanlige ma leenhetene for lengde, masse, volum og tid. Kan foreta enkle ma linger.

1

Side 31 av 100

gjere greie for talet og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum

Høy Behersker begrepet og kan bruke tegnet i ulike beregninger. 6

Kan finne ukjente størrelser ved bruk av formeluttrykk.

5

Middels Kan forklare tallet . Kan bruke tallet i ulike beregninger der formel er oppgitt. 4

Kan finne areal og omkrets av en sirkel. Kan finne volum av en sylinder.

3

Lav Kan bruke til enkle beregninger når formelen er oppgitt.

2

Kjenner til tallet .

1

Side 32 av 100

STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk

ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy

Høy Kan analysere og drøfte statistiske data. Kan vise kildekritikk. Behersker ma l for sentraltendens og variasjonsbredde og kan foreta utfyllende analyse i forhold til tallmaterialet.

6

Kan framstille data i hensiktsmessige diagrammer med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter.

5

Middels Kan hente ut nyttig informasjon av statistiske data og bearbeide disse. Kan framstille data i diagrammer som histogram og sektordiagram med digitale hjelpemidler. Behersker ma l for sentraltendens og variasjonsbredde.

4

Kan samle inn data og bearbeide disse i en enkel frekvenstabell. Kan framstille data i enkle diagrammer som stolpediagram (søylediagram) med og uten digitale hjelpemidler. Kan finne typetall og median.

3

Lav Kan fremstille enkle diagrammer ut fra gitt tabell. Kan framstille sektordiagram digitalt. Kan finne gjennomsnitt/middelverdi.

2

Kan finne data fra enkle tabeller og diagrammer. 1

finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel

beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem

Høy Forsta r og kan begrunne sannsynlighet knyttet opp til praktiske situasjoner. Kan se kombinatoriske hendelser og løse slike oppgaver.

6

Kan løse sannsynlighetsoppgaver knyttet opp til en praktisk situasjon. Kan løse kombinatoriske oppgaver. Behersker sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og desimaltall.

5

Middels Kan tenke utfallsrom og finne sannsynlighet for enkelte hendelser også kombinerte hendelser. Kan oppgi sannsynlighet i brøk, prosent og desimaltall.

4

Kan begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon. Kan løse enkle kombinatoriske oppgaver.

3

Lav Kan foreta enkle sannsynlighetsberegninger. Kan tenke mulige utfall (sjanser) og oppgi svaret i prosent.

2

Kan finne enkel sannsynlighet i dagligdagse sammenhenger i form av brøk. 1

Side 33 av 100

TALL OG ALGEBRA Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk

Høy Behersker ulike metoder og bruker disse til å velge hensiktsmessige strategier for løsning av matematiske problemer. Behersker regning med tall på standardform (positive og negative eksponenter). Kan reflektere og vurdere hensikten rundt bruk av standardform.

6

Behersker brøk og kan bruke brøk i problemløsning. Kan finne prosentvis endring og bruke dette i problemløsning. Behersker tall på standardform – kan omgjøre tall til standardform, og omvendt.

5

Middels Kan utvide og forkorte brøker. Kan bruke de fire regneartene med brøk. Kan gjøre om fra blanda tall til uekte brøk, og omvendt. Kan se sammenhengen mellom tall, desimaltall, brøk og prosent og kan gjøre bruk av dette. Kan regne med promille, og kan skrive tall på standardform med positiv eksponent.

4

Kan de fire regneartene med enkle heltallsoppgaver uten kalkulator. Kan addere og subtrahere brøker med ulike nevnere. Kan multiplisere to brøker. Kan omgjøre enkle brøker til desimaltall og prosent, og motsatt. Kan regne med enkel prosent (for eksempel finne ny pris).

3

Lav Kan den lille gangetabellen. Kan omgjøre enkle brøker til prosent. Kan finne enkel prosent av et tall.

2

Kan addere og subtrahere hele tall, og brøker med like nevnere.

1

bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar

Høy Behersker primtallsfaktorisering og kan anvende dette i problemløsning. Mestrer bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger. Behersker de ulike regneartene med potensuttrykk og kan vurdere hvor det er hensiktsmessig å bruke potenser.

6

Behersker potenser, også med negative eksponenter. Benytter primtallfaktorisering der en ser nytten av dette.

5

Middels Kan primtallsfaktorisere og bruke dette i ulike sammenhenger. Kan regne med potenser i de fire regneartene og gjøre bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger.

4

Kan faktorisere enkle tall og bruke dette til å finne fellesnevner. Kan se sammenhengen mellom kvadrat og kvadratrot og bruke dette til å finne enkle kvadratrøtter uten kalkulator. Kan addere og subtrahere potenser.

3

Lav Kan regne ut enkle potenser. Vet hva primtall er og kan finne kvadratroten av et tall med kalkulator.

2

Kjenner til tall på potensform. Kjenner til noen primtall.

1

Side 34 av 100

utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane

Høy Kan reflektere og analysere omkring hensiktsmessige strategier og metoder i overslagsregning. Behersker de fire regneartene med alle typer tall uten tekniske hjelpemidler.

6

Behersker regning med overslag og ser nytten av overslagsregning.

5

Middels Kan regne med de fire regneartene. Kan ulike strategier og metoder i overslagsregning. Kan bruke overslag med de fire regneartene uten tekniske hjelpemidler.

4

Kan de fire regneartene med enkle heltallsoppgaver uten kalkulator. Kan gjøre overslag.

3

Lav Kan den lille gangetabellen. Kan gjøre enkle overslag i de fire regneartene med enkle tall uten tekniske hjelpemidler.

2

Kan gjøre enkle overslag med addisjon og subtraksjon. Kan addere og subtrahere enkle hele tall uten tekniske hjelpemidler.

1

behandle enkle algebrauttrykk, faktorisere og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren

Høy Behersker svært godt algebrauttrykk. Kan overføre talluttrykk til algebraiske uttrykk.

6

Behersker algebrauttrykk også med brøk. Kan utlede formler og faktorisere algebrauttrykk.

5

Middels Kan regne med sammensatte uttrykk hvor det inngår multiplikasjon. Kan multiplisere og løse opp parenteser med ulike fortegn. Kan trekke sammen algebrauttrykk. Kan sette inn verdier i algebrauttrykk og regne ut. Kan utlede enkle formler.

4

Kan multiplisere et bokstavuttrykk inn i en parentes.

3

Lav

Kan løse opp parenteser med fortegn og kan multiplisere et tall inn i en parentes.

2

Kan trekke sammen enkle bokstavuttrykk.

1

Side 35 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter løyse likningar av første grad og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende

Høy Bruker likninger til å løse ulike problemløsningsoppgaver. Kan løse ulikheter og likninger med to ukjente grafisk og algebraisk. Kan reflektere/vurdere hvilken metode som er mest hensiktsmessig.

6

Behersker ligninger med to ukjente. Kan løse ulikheter. 5

Middels Løser sammensatte likninger med flere ledd hvor multiplikasjon og divisjon innga r i likningen. Kan løse enkle ulikheter og enkle oppstilte likninger med to ukjente, grafisk og algebraisk.

4

Kan løse enkle ligninger algebraisk og sette prøve pa svaret. 3

Lav Løser enkle likninger med få ledd. 2

Kan løse problemer med logisk tenkning. 1

bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking og eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

Høy Behersker problemløsningsoppgaver med ulike hjelpemidler, og kan presentere løsningen med et presist og matematisk språk.

6

Kan bruke tall og variabler til å løse problemløsningsoppgaver med ulike hjelpemidler, og kan presentere løsningen.

5

Middels Kan løse praktiske og teoretiske problemløsningsoppgaver med ulike hjelpemidler. 4

Kan ved føring løse enkle praktiske problemløsningsoppgaver. 3

Lav Kan løseenkle praktiske problemløsningsoppgaver ved hjelp av prøving og eksperimentering. 2

Kan løseenkle praktiske problemløsningsoppgaver. 1

Setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi.

Høy Behersker ulike la n og kan vurdere fordeler og ulemper med disse la nene. 6 Behersker merverdiavgift. Kan regne med renters renter/vekstfaktor. Kan forskjell pa serie- og annuitetsla n og foreta beregninger med disse. Kan finne valutakurser.

5

Middels Kan sette opp enkle budsjett. Kan finne skatt ut fra tabellkort. Kan regne med utenlandsk valuta.

4

Kan beregne renter og merverdiavgift. Vet forskjellen pa brutto- og nettolønn. Kan regne fra euro, dollar og pund til norske kroner og omvendt.

3

Lav

Kan sette opp et enkelt budsjett med inntekter/utgifter og gjøre enkle sammenligninger. Kan regne fra euro, dollar og pund til norske kroner.

2

Kan finne inntekter og utgifter basert pa eget forbruk. Vet hva lønn og skatt er. Kjenner til annen valuta.

1

Side 36 av 100

Naturfag

Arbeidsgruppe: Unni Tingvik Smiodden skole Kirsten Olsen Kannik skole Lillian Tollefsen Kannik skole Øystein Faae Tastarustå skole

Side 37 av 100

FORSKERSPIREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler

forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen

demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen

Høy Eleven kan planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte selv. Eleven kan gjennom sine presentasjoner vise bredde og dybde kunnskapsmessig ved at han ser og forstår sammenhenger og kan forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. Eleven kan skrive logg eller rapport ved forsøk og feltarbeid der han gjennom konklusjonen viser evne til å resonere og vurdere sammenhengen mellom årsak og virkning, og han kan presentere disse ved bruk av digitale hjelpemidler. Eleven har et bevisst forhold til verne– og sikkerhetsutstyr og grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen. Eleven jobber selvstendig.

6

Eleven kan planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til hypoteser og velge publiseringsmåte. Han kan gjennom sine presentasjoner vise god forståelse og har gode kunnskaper. Eleven ser sammenhenger og kan forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. Eleven kan skrive logg eller rapport ved forsøk og feltarbeid der han viser evne til å bedømme årsak og virkning og gjennom dette også klare å utlede en konklusjon og kan presentere dette ved bruk av digitale hjelpemidler. Eleven har et bevisst forhold til verne– og sikkerhetsutstyr og grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen. Eleven jobber i hovedsak selvstendig.

5

Middels Eleven kan gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten i enkle hypoteser og kan velge publiseringsmåte. Eleven kan skrive logg eller rapport ved forsøk og feltarbeid etter en gitt mal og anvende faktakunnskap og resultater fra forsøket, og han kan presentere disse ved bruk av digitale hjelpemidler. Eleven kan demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen.

4

Eleven kan sammen med andre gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten i enkle hypoteser og kan under veiledning velge publiseringsmåte. Eleven kan skrive logg eller rapport ved forsøk og feltarbeid etter en gitt mal. De kan i begrenset grad anvende faktakunnskaper og resultater fra forsøket og presentere disse ved bruk av digitale hjelpemidler. Eleven kan demonstrere noe verne- og sikkerhetsutstyr og følge de fleste grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen.

3

Lav Eleven kan gjennomføre undersøkelser, skrive logg eller rapport ved forsøk og feltarbeid etter en gitt mal og med veiledning, og han kan presentere disse ved bruk av digitale hjelpemidler. Eleven har kjennskap til noe verne- og sikkerhetsutstyr og kan følge noen grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen.

2

Eleven kan gjenkjenne en rapport ved forsøk og feltarbeid. Eleven kan bruke verne- og sikkerhetsutstyr etter pålegg fra lærer.

1

Side 38 av 100

MANGFOLD I NATUREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv

Høy

Eleven kan forklare, drøfte og se sammenhengen mellom fotosyntese, celleånding og karbonets kretsløp både ved hjelp av reaksjonsligninger og ord, samt sette dette inn i en større sammenheng. Eleven kan og reflektere over celledeling, genetisk variasjon og arv. Eleven bruker faguttrykk og trekker inn andre relevante naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan forklare fotosyntese, celleånding og karbonets kretsløp både ved hjelp av reaksjonsligninger og ord, samt peke på sammenhenger og sette det inn i en større sammenheng. Eleven kan forklare celledeling, genetisk variasjon og arv og forklare sammenhengen mellom disse. Eleven kan bruke faguttrykk og kan i noen grad trekke inn andre relevante naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels

Eleven kan påpeke likheter og forskjeller på dyre-, plante- og bakterieceller. Elevene kan beskrive hovedtrekkene fotosyntese og celleånding. Eleven skal kunne forklare celledeling, genetisk variasjon og arv. De skal kunne forklare hovedforskjellen mellom vanlig celledeling og reduksjonsdeling.

4

Eleven kan peke på hovedforskjellen mellom dyre- og planteceller og påpeke noen likheter. Eleven viser kjennskap til fotosyntesen og celleånding. Eleven kan gi eksempler på arvelige egenskaper og gjøre rede for hvordan de arves, for eksempel ved å bruke krysningsskjema.

3

Lav

Eleven kan forklare hva en celle er og kan gi et eksempel på hvor en finner fotosyntese. Eleven kan forklare hva som menes med arv og gi enkle eksempler på arvelige egenskaper.

2

Eleven kan gi et eksempel på hvor vi finner celler. Eleven skal kunne nevne en arvelig egenskap. 1

forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene

Høy

Eleven kan drøfte og begrunne evolusjonsteorien og se denne opp mot andre kompetansemål i faget. Eleven kan drøfte og begrunne teorier om hvordan jorda endrer og har endret seg, og se dette i lys av andre kompetansemål i faget.

6

Eleven kan forklare og begrunne evolusjonsteorien. Eleven kan forklare teorier om hvordan jorden endrer og har endret seg og grunnlaget for disse teoriene. 5

Middels

Eleven kan forklare evolusjonsteorien. Eleven kan gjøre rede for teorier for hvordan jorda endrer og har endret seg gjennom tidene. 4

Eleven kan forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien. Elevene kan gi eksempler på hvordan jorden endrer og har endret seg.

3

Lav

Eleven kan gjengi enkle hovedtrekk i evolusjonsteorien, og gi enkle eksempler på hvordan jorda endrer og har endret seg.

2

Eleven kan gi et eksempel på hvordan jorda og livet på jorda endrer eller har endret seg. 1

Side 39 av 100

gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske (levende og ikke levende) faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen

Høy

Elevene kan bruke sin kunnskap om økosystem til å drøfte hvordan biotiske og abiotiske faktorer påvirker hverandre og økosystemet og se dette opp i mot andre kompetansemål i faget. Eleven kan drøfte vern av naturen for framtidige generasjoner og drøfte ulike interessegruppers syn og se dette opp mot andre kompetanse mål i faget.

6

Elevene kan gjøre rede for ulike økosystemer og se sammenhengen mellom biotiske og abiotiske faktorer som inngår i økosystemet. Eleven kan trekke slutninger og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner og drøfte ulike interessegruppers syn og se dette opp i mot andre kompetansemål i faget

5

Middels

Eleven kan gjøre rede for ulike økosystemer og vise til biotiske og abiotiske faktorer som inngår i disse. Eleven kan gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, og kan vise til ulike interessegruppers syn på dette. Eleven kan gi forslag på tiltak som kan verne naturen for fremtidige generasjoner.

4

Eleven kan forklare hva som menes med et økosystem og gjøre rede for noen biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem. Eleven kan gi eksempel på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde og tiltak som kan verne naturen. Eleven kan gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen.

3

Lav

Eleven kan gi et eksempel på et økosystem og nevne noen biotiske og abiotiske faktorer som inngår i dette. De skal kunne gi eksempler på menneskelige aktiviteter som har påvirket et naturområde.

2

Eleven kan nevne en biotisk og abiotisk faktor som inngår i et naturområde. 1

KROPP OG HELSE

Side 40 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner

beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår

Høy Eleven kan drøfte og reflektere over problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner. Eleven drøfte konsekvensene av ulike valg knyttet til dette. Eleven bruker faguttrykk i sin beskrivelse av fosterutviklingen og fødsel og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan reflektere over problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner. Eleven kan vise til og vurdere konsekvensene av ulike valg knyttet til dette. Eleven bruker noen faguttrykk i sin beskrivelse av fosterutviklingen og fødsel og kan i noen grad trekke inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels Eleven kan gjøre rede for ulike prevensjonsmidler og hvordan de virker og problemstillinger knyttet til seksualitet, som seksuell orientering, abort og seksuelt overførbare sykdommer. Eleven kan gjøre rede for fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår.

4

Eleven kan vise til noen prevensjonsmidler og vite hvordan de virker. Han skal også kjenne til en del problemstillinger knyttet til seksualitet, som seksuell orientering, abort og seksuelt overførbare sykdommer. Eleven kan vise kjennskap til fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår.

3

Lav Eleven kan vise kjennskap til ulike prevensjonsmiddel, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner. Han kan beskrive noen enkle trekk fra fosterutviklingen.

2

Eleven kan nevne noen prevensjonsmidler og seksuelt overførbare infeksjoner, og han kan nevne trekk fra fosterutviklingen.

1

forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin

Høy Eleven kan reflektere over hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom og hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer. Han bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper. Eleven kan drøfte alternativ medisin opp mot skolemedisin og vurdere bruken av dem opp mot hverandre.

6

Eleven kan reflektere over hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom og hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer. Han bruker noen faguttrykk i sin utledning og kan i noen grad trekke inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper. Eleven diskuterer alternativ medisin opp mot skolemedisin.

5

Middels Eleven kan forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom og sammenhengen mellom beskyttelse mot sykdom, forbygging og behandling. Eleven kan gi en beskrivelse av ulike infeksjonstyper og vise kunnskap om skolemedisin og alternativ medisin.

4

Eleven kan vise kunnskaper om noen infeksjonssykdommer og hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Han har kjennskap til noen vanlige metoder for hvordan forbygge og behandle infeksjonssykdommer og til alternativ medisin som et supplement til skolemedisin.

3

Lav Eleven vet navnet på noen vanlige infeksjonssykdommer og navnet på de mest vanlige behandlingsmetodene. Eleven kan si noe om immunforsvarets hovedoppgave.

2

Eleven vet navnet på noen vanlige sykdommer og vanlige medisiner. 1

Side 41 av 100

forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen

beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen

Høy Eleven kan forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen og forklare konsekvenser av skader og sykdommer knyttet til disse systemene. Eleven kan forklare hvordan hormonstyrte prosesser i kroppen virker. Han bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen og kan forklare noen konsekvenser av skader og sykdommer knyttet til disse systemene. Eleven kan forklare hvordan hormonstyrte prosesser i kroppen virker. Han bruker noen faguttrykk i sin utledning og kan i noen grad trekke inn andre aktuelle kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels Eleven kan forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen og kan vise til noen skader og sykdommer knyttet til disse systemene. Eleven kan vise kunnskap om en hormonstyrt prosess i kroppen.

4

Eleven viser kjennskap til hvordan nervesystemet og hormonsystemet er med på å styre prosesser i kroppen, og viser kjennskap noen skader og sykdommer knyttet til disse systemene. Eleven har kjennskap til at det finnes hormonstyrte prosesser i kroppen.

3

Lav Eleven kan gi eksempler på enkelte hormoner og nervesystemets hovedoppgaver. 2

Eleven kan nevne et hormon. 1

gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges

gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene

Høy Eleven kan drøfte og se sammenhenger i hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og reflektere og vise til hvordan det kan forebygges. Eleven kan utdype hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og kan drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. Han bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan forklare og se sammenhenger i hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og vise til hvordan det kan forebygges. Eleven kan gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og kan delta aktivt faglig i diskusjoner om hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. Han bruker noen faguttrykk i sin utledning og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels Eleven kan forklare hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader og har kjennskap til hvordan det kan forebygges. Eleven kan med relevante faglige innspill delta i en diskusjon om hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader.

4

Eleven viser kjennskap til hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader og hvordan det kan forebygges. Eleven kan delta i en diskusjon om hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader.

3

Lav Eleven kan gi eksempel på noen livsstilssykdommer og på noen helseskader forårsaket av rusmidler. Eleven kan også peke på noen forebyggende tiltak knyttet til dette.

2

Eleven kan si noe om helseskader forårsaket av rusmidler. 1

Side 42 av 100

VERDENSROMMET Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg

gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet

presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter

beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår

Høy Eleven kan drøfte de ulike teoriene for hvordan universet har utviklet seg. Eleven kan presentere hovedtrekk i romfartens historie og diskutere forskning og teknologi som kartlegger muligheter for liv på andre planeter Eleven kan beskrive og forklare planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer, samt forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår. Han bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål innen fysikken for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan forklare og sammenligne de ulike teorier for hvordan universet har utviklet seg. Eleven kan presentere hovedtrekk i romfartens historie og gjøre rede for forskning og teknologi som kartlegger muligheter for liv på andre planeter Eleven kan beskrive og forklare planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer samt forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår. Han bruker noen faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels Eleven kan beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg. Han kan også gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet. Eleven kan gjøre rede for hovedtrekk i romfartens historie, forklare hvordan årstider oppstår og vise kjennskap til sol- og måneformørkelse.

4

Eleven kan gjøre rede for deler av universet og dets opprinnelse. Han kan også gi en oversikt over noe teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet. Eleven kan gjøre rede for deler av romfartens historie, og vise noe kjennskap til sol- og måneformørkelse.

3

Lav Eleven har noe kjennskap til deler av solsystemet, kan gi enkle eksempler på teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet og kjenner til enkle trekk i romfartens historie.

2

Eleven kan navnet på noen planeter og kan nevne noe innen romfart. 1

Side 43 av 100

FENOMENER OG STOFFER Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet

gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer

undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff

Høy Eleven kan drøfte egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Eleven kan utføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer. Han kan undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen og klassifisere dem ut fra gitte kriterier. Eleven kan planlegge og gjennomføre forsøk der han kan påvise, separere og analysere ukjente stoffer ut fra kjente påvisningsreaksjoner og begrunne dette faglig. Eleven er fortrolig med å balansere reaksjonslikninger. Han bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

6

Eleven kan vurdere og begrunne egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Eleven kan utføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer. Han kan undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen og klassifisere dem ut fra gitte kriterier. Eleven kan sette en sette opp en reaksjonslikning. Eleven kan planlegge og gjennomføre forsøk der han kan påvise, separere og i analysere ukjente stoffer ut fra kjente påvisningsreaksjoner. Han bruker noen faguttrykk i sin utledning og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels Eleven kan forklare egenskaper til en del grunnstoffer ut fra plassering i periodesystemet og kan gjøre rede for periodesystemet. Eleven kan utføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer. Eleven kan gjennomføre forsøk for å påvise og separere ukjente stoffer i hverdagen. Eleven kan kjenne igjen de vanligste reaksjonslikningene og stoffene i disse.

4

Eleven kan kjenne igjen en del grunnstoffer i periodesystemet. Han kan gjenkjenne periodesystemets hovedinndeling, som alkalimetaller, halogener og edelgasser og eksempler på disse. Eleven kan delta i forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer. Eleven kan med veiledning gjennomføre forsøk for å påvise og separere ukjente stoffer i hverdagen.

3

Lav Eleven kan gi eksempler på grunnstoffer og gjenkjenne periodesystemet, samt gi eksempler på stoffer fra hverdagen. Eleven kan delta i forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer, med veiledning. Eleven kan til en viss grad gjennomføre forsøk med kjente stoffer etter en gitt mal og med veiledning.

2

Eleven kan gjenkjenne det periodiske system og peke ut noen vanlige grunnstoffer. Eleven kan delta i forsøk med kjente stoffer, etter en gitt mal, og med veiledning.

1

Side 44 av 100

forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon

forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Høy Eleven kan drøfte og vurdere resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. Han kan forklare og gjøre beregninger i forhold til dette og arbeider i stor grad selvstendig. Eleven kan forklare hele prosessen fra råstoff til elektrisitet fra fornybare og ikke-fornybare energikilder og se dette i en miljøsammenheng. Han bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper

6

Eleven kan forklare og vurdere resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. Han kan forklare og gjøre beregninger i forhold til dette og arbeider i hovedsak selvstendig. Eleven kan forklare prosessen fra råstoff til elektrisitet fra fornybare og ikke-fornybare energikilder og se dette i en miljøsammenheng. Han bruker faguttrykk i sin utledning og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper

5

Middels Eleven kan forklare begrepene elektrisk strøm, spenning, motstand og effekt og utføre forsøk med strømkretser samt forklare resultatene. Han kan også sette opp et koblingsskjema. Eleven kan forklare hovedtrekkene ved produksjon av elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder.

4

Eleven kan forklare begrepene elektrisk strøm, spenning og motstand. Eleven kan utføre forsøk med strømkretser. Han kan delta i å sette opp et koblingsskjema sammen med andre. Eleven kan gi en enkel forklaring i forhold til produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder og vise at han kjenner til ikke-fornybare energikilder og kan gi noen eksempler på slike.

3

Lav Eleven kan vise at han kjenner til hva elektrisk strøm er og kan lage en enkel strømkrets sammen med andre. Eleven kan gi eksempler på fornybare og ikke-fornybare energikilder.

2

Eleven kan delta i forsøk med enkle strømkretser etter en gitt mal og med veiledning. Eleven kan gi eksempler på energikilder.

1

Side 45 av 100

gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater

forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes

Høy Eleven kan beskrive og gjøre forsøk med hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater. Eleven skal kunne ta i bruk periodesystemets oppbygging gjennom å tegne og bygge modeller med utgangspunkt i karbonets egenskaper. Eleven kan også reflektere omkring stoffenes opprinnelse og bruken av dem, både i et teoretisk naturfaglig og miljøfaglig perspektiv, og se dette i sammenheng med teorier for hvordan jorda har endret seg opp gjennom tidene. Eleven bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper

6

Eleven kan beskrive og gjøre forsøk med hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater. Eleven skal kunne ta i bruk periodesystemets oppbygging gjennom å tegne og bygge modeller med utgangspunkt i karbonets egenskaper. Eleven kan også reflektere omkring stoffenes opprinnelse og bruken av dem, og se dette i sammenheng med teorier for hvordan jorda har endret seg opp gjennom tidene. Han bruker en faguttrykk i sin utledning og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper.

5

Middels Eleven kan gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og noen vanlige karbohydrater. Eleven kan tegne og bygge modeller av hydrokarboner og alkoholer. Eleven kan forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes i dagliglivet.

4

Eleven kan gjøre forsøk med og beskrive de enkleste hydrokarboner og alkoholer. Eleven kan tegne og bygge modeller av hydrokarboner og alkoholer med veiledning. Eleven kan gi en enkel forklaring på hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes i dagliglivet.

3

Lav Eleven kan gjøre enkle forsøk med de enkleste hydrokarboner og alkoholer med veiledning. Eleven kan gi eksempler på noen hydrokarboner, alkoholer og karbohydrater. Eleven kan gi eksempler på hvordan råolje og naturgass anvendes i dagliglivet.

2

Eleven kan delta i enkle forsøk med de enkleste hydrokarboner og alkoholer med veiledning. Eleven kan gi et eksempel på et karbohydrat og noen hydrokarboner.

1

Side 46 av 100

gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon

gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt

gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker

Høy Eleven kan forklare og gjøre forsøk med fart og akselerasjon, måle ved hjelp av enkle hjelpemidler, for eksempel kraftmåler, og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Eleven kan både gi praktiske og matematiske eksempler gjennom å gjøre sammensatte beregninger knyttet til arbeid, energi og effekt. Eleven kan knytte bruk av sikkerhetsutstyr i trafikken opp mot arbeid, energi og kraft og se dette i en større sammenheng. Elever bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper

6

Eleven kan beskrive og gjøre forsøk med fart og akselerasjon, måle ved hjelp av enkle hjelpemidler, for eksempel kraftmåler, og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Eleven kan både gi praktiske og matematiske eksempler gjennom å gjøre beregninger knyttet til arbeid, energi og effekt. Eleven kan knytte bruk av sikkerhetsutstyr i trafikken opp mot arbeid, energi og kraft og se dette i en sammenheng. Eleven bruker noen faguttrykk i sin utledning og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper

5

Middels Eleven kan gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, vise til disse i forsøk, samt måle størrelser med enkle hjelpemidler. Eleven kan gi enkle praktiske og matematiske eksempler gjennom å gjøre beregninger knyttet til arbeid, energi og effekt. Eleven kan gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.

4

Eleven kan gjøre rede for noen begrep knyttet til fart og akselerasjon, vise til disse i forsøk, samt måle størrelser med enkle hjelpemidler. Eleven kan gi enkle praktiske eksempler gjennom å gjøre beregninger knyttet til arbeid og energi. Eleven kan gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.

3

Lav Eleven kan gjenkjenne begrepene fart og akselerasjon, samt delta i forsøk med fart, akselerasjon og arbeid under veiledning. Eleven kan gi eksempler på trafikksikkerhetsutstyr som hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.

2

Eleven kan gjenkjenne enkle begrep som fart og arbeid og delta i forsøk knyttet til dette, med veiledning. Eleven kjenner til trafikksikkerhetsutstyr.

1

Side 47 av 100

gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene

Høy Eleven kan beskrive, drøfte og utføre forsøk med lys, syn og farger, samt forklare resultatene. Eleven kan både gi praktiske og matematiske eksempler gjennom å gjøre beregninger knyttet til det elektromagnetiske spekteret og generell bølgefysikk. Eleven bruker faguttrykk i sin utledning og trekker inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper

6

Eleven kan beskrive og utføre forsøk med lys, syn og farger, samt forklare resultatene. Eleven kan både gi praktiske og enkle matematiske eksempler gjennom å gjøre beregninger knyttet til det elektromagnetiske spekteret og generell bølgefysikk. Eleven bruker noen faguttrykk i sin utledning og trekker i noen grad inn andre aktuelle naturfaglige kompetansemål for å underbygge sine kunnskaper

5

Middels Eleven kan gjøre rede for begrepene lys, syn og farge, presentere og forklare praktiske eksempler og vise til disse i forsøk.

4

Eleven kan gjøre rede for noen begrep knyttet til lys, syn og farge, presentere praktiske eksempler og vise til disse i forsøk.

3

Lav Eleven kan delta i forsøk knyttet til lys, syn og farge og vise enkle praktiske eksempler, med veiledning. 2

Eleven kan se at det er sammenheng mellom lys og syn. Eleven kan delta i forsøk knyttet til lys, syn og farge, med veiledning.

1

TEKNOLOGI OG DESIGN

Side 48 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet

teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess

gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

Høy

Eleven kan utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk ut fra kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen og drøfte produktenes funksjonalitet og brukervennlighet. Eleven kan teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess og drøfte valg av material. Eleven kan gjøre rede for elektronisk kommunikasjon på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike.

6

Eleven kan utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk ut fra kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen og samtale om produktenes funksjonalitet og brukervennlighet. Eleven kan teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess og samtale om valg av material. Eleven kan gjøre rede for elektronisk kommunikasjon på systemnivå og peke på samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike.

5

Middels

Eleven kan utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk ut fra kravspesifikasjoner, samtale om designprosessen, funksjonalitet og brukervennlighet. Eleven kan teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess. Eleven kan gi eksempel på elektronisk kommunikasjon på systemnivå og peke på samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike.

4

Eleven kan fremstille produkter som gjør bruk av elektronikk, samtale om funksjonalitet og brukervennlighet. Eleven kan beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess. Eleven kan gi eksempel på elektronisk kommunikasjon.

3

Lav

Eleven kan fremstille enkle produkter. Eleven kan peke på egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess. Eleven kan gi eksempel på elektroniske kommunikasjon.

2

Eleven kan nevne en egenskap knyttet til materialvalg i en produksjonsprosess. Eleven kan gi et eksempel på elektronisk kommunikasjon. 1

Side 49 av 100

Mat og helse

Det er viktig å merke seg at for å oppnå en høyere karakter, må kjennetegnene for de lavere karakterene allerede være oppnådd.

Arbeidsgruppe: Gro Sunde Tastarustå skole Anne Lise Øxnevad Ullandhaug skole Borghild Kallevig Kannik skole Tone Bogsnes Lunde skole

Side 50 av 100

Side 51 av 100

MAT OG FORBRUK

Mat og forbruk (MF2) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer

Høy Gjennom drøfting kunne gjennomskue ulike produsenters markedsføringsmetoder og hvordan dette påvirker forbrukerne

6

Reflektere rundt konkrete markedsføringsmetoder og kunne gi eksempler på disse (direkte og skjult reklame, produktplassering, medier, emballasje osv)

5

Middels Sammenlikne noen markedsføringsmetoder og si noe om hvordan de påvirker forbrukernes valg

4

Kunne gi eksempler på ulike markedsføringsmetoder i ulike medier 3

Lav Kunne se forskjell på reklame og tydelig informasjon 2

Gjenkjenne noen reklamer 1

Mat og forbruk (MF3)

Mat og forbruk (MF1) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp

Høy Reflektere og ta bevisste valg i planleggingen av innkjøp

6

Vite hva ulike alternative matvarer kan tilføre eller endre retten med tanke på smak, kvalitet og pris

5

Middels På en god måte kunne vurdere ulike alternativer i forhold til kvalitet og pris

4

Vite hvilke matvarer som egner seg til det en skal lage

3

Lav Kunne handle inn varer på egenhånd med utgangspunktet i en handleliste

2

Kunne handle inn varer med litt hjelp

1

Side 52 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt

Høy Reflektere rundt sammenhengen mellom produktet og reklamen.

6

Viser stor grad av originalitet Produktet er av god kvalitet

5

Middels Gi produktinformasjon og reklamere for et produkt.

4

Produsere produktet, eventuelt en modell, og gi enkel produktinformasjon

3

Lav Forklare om eget eller et videreutviklet produkt

2

Ha ide til eller videreutvikle et produkt

1

Mat og forbruk (MF4) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium

Høy Reflektere rundt konsekvensene av å velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier (økonomi, helse, miljø)

6

Kan ta bevisste valg og velge ut varer fra etiske og bærekratige kriterier

5

Middels Kunne forklare hva det vil si at en matvare er bærekraftig Forklare ordene sesongvarer og kortreist mat Vite hva etisk forbruk innebærer

4

Vite forskjell pa økologisk produserte varer og tradisjonelt dyrkede varer Kunne velge varer ut fra noen etiske og bærekraftige kriterier

3

Lav Gjengi noen kriterier for økologisk produserte varer og miljømerking 2

Gjenkjenne noen miljømerker 1

MAT OG KULTUR

Side 53 av 100

Mat og kultur (MK2) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet.

Høy Drøfte hvordan mat kan være med å skape identitet (vegetarmat, kjønn, tradisjoner, alder, regioner, religioner osv)

6

Reflektere rundt konsekvensene av valg av retter 5

Middels Gjøre rede for valgene av rettene Gi eksempler på måltider som er identitetsskapende

4

Planlegge og lage en enkel rett som passer til en bestemt sosial sammenheng. Kunne nevne noen eksempler på tradisjonsmat

3

Lav Forstå hvorfor ulik mat brukes i ulike sosiale sammenhenger

2

Kjenne til at ulik mat brukes i ulike sosiale sammenhenger

1

Mat og kultur (MK3)

Mat og kultur (MK1) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle

Høy Planlegge og gjennomføre et måltid med flere retter av høy vanskelighetsgrad i sammenheng med høytid eller fest

6

Se helheten i arbeidet på gruppen, planlegge og gjennomføre arbeidet slik at maten er klar til riktig tid Dekke et bord kreativt, med alt som trengs til rettene Være en oppmerksom vert

5

Middels Planlegge og gjennomføre måltid med flere retter som passer sammen i forbindelse med høytid eller fest Ha en vertskapsrolle og god bordskikk

4

Dekke bordet riktig Kjenne til reglene for god bordskikk Lage et enkelt måltid

3

Lav Planlegge et enkelt ma ltid i sammenheng med høytid eller fest 2

Dekke et bord 1

Side 54 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Gi døme på korleis kjøkken-reiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk.

Høy Drøfte hvordan hverdagen påvirkes av dagens mattilgang, tilbereding og oppbevaringsmetoder

6

Sammenlikne kosthold før og nå (fordeler og ulemper) Reflektere rundt tilgang på råvarer og teknologi i forbindelse med matvaner og/eller tillagingsmåter

5

Middels Vite hvilke retter en kan lage i dag som en ikke kunne før, og forstå hvordan hverdagen påvirkes av dagens mattilgang, tilbereding og oppbevaringsmetoder Kjenne til nye råvarer

4

Vite hvordan muligheten til å lagre og tilberede matvarer har endret seg. Vite hvordan mat merkes og oppbevares Gi eksempel på hvordan matvanene har endret seg over tid

3

Lav Kunne gi eksempler på matvarer som er halvfabrikat og helfabrikat 2

Kunne gi eksempler på noen kjøkkenredskaper som har endret seg over tid 1

Mat og kultur (MK4) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar.

Høy Skape nye retter på en kreativ måte ut i fra basiskunnskap om råvarer og kulturer 6

Anvende riktige teknikker og metoder i det praktiske arbeidet Beherske bruk av ulike krydder til å smaksforbedre maten Ha kjennskap til særtrekk med andre lands råvarer, retter og matkulturer

5

Middels Anvende de mest brukte teknikkene i matlaging Lage retter fra andre land ved hjelp av oppskrift Kjenne til bruk av krydder og kunne anvende noen av disse fornuftig

4

Kunne til en viss grad forstå og følge en oppskrift, og anvende enkle teknikker Har kjennskap til at krydder smaksforbedrer maten

3

Lav Kunne bruke enkle matlagingsmetoder og gjenkjenne de mest vanlige utenlandske rettene

2

Ha noe forståelse for ulike matlagingsmetoder

1

MAT OG LIVSSTIL

Side 55 av 100

Mat og livsstil (ML1) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

Høy Reflektere rundt fordeler og ulemper med genmodifisert mat og tilsetningsstoffer i mat

6

Forklare hvilke næringsstoffer maten inneholder og hvordan de pa virker helsen Vite hvilken informasjon matmerking gir (ingrediensliste, næringsinnhold osv) Ha kunnskap om konsekvenser av feil oppbevaring og behandling av matvarer (bakterier, sopp etc)

5

Middels Kunne planlegge og lage trygg, ernæringsmessig god mat Vite hvilke næringsstoffer vi har og deres oppgaver i kroppen Ha kjenneskap til noen tilsetningsstoffer i mat Forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Vite hvordan ulike matvarer skal oppbevares Kjenne til holdbarhetsmerking (best før, siste forbruksdag, ingen datomerking) Holde det rent og ryddig pa arbeidsplassen

4

Kunne navn pa noen næringsstoffer og vite hvilke oppgaver de har i kroppen Gjennomføre en hygienisk oppvask Renslighet i forbindelse med matlaging Ha kjennskap til ulike ma ter a oppbevare mat

3

Lav Skal til en viss grad kunne skille mellom sunn og usunn mat Kunne lage noen enkle sunne matretter Ha kjennskap til oppvaskregler

2

Ha kjennskap til og utøve personlig hygiene

1

Mat og livsstil (ML2)

Side 56 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene.

Høy Reflektere rundt de ulike kostholdsrådene fra Helsedirektoratet 6

Har svært gode kunnskaper om kostholdsrådene fra Helsedirektoratet og knytter dette til måltidet i leksjonen

5

Middels Sammenlikne måltidet i leksjonen med noen av kostholdsrådene fra Helsedirektoratet 4

Kunne gi enkle forklaringer på om det som lages i leksjonen følger rådene fra Helsedirektoratet eller ikke

3

Lav Kunne gjengi ett eller flere av kostholdsrådene fra Helsedirektoratet (Nøkkelråd for kosthold)

2

Kjenne til at det fins kostholdsråd fra Helsedirektoratet 1

Mat og livsstil (ML3) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat.

Høy Bruke digitale verktøy til å utvikle måltid som er tilpasset ulike behov/balansert kost (vegansk, glutenfritt osv) og begrunne valgene

6

Sette opp en dagsmeny med balansert kost ved hjelp av digitale verktøy 5

Middels Bruke nettsider i planleggingen av matlaging 4

Bruke digitalt verktøy til å finne energi- og næringsinnhold i et måltid 3

Lav Sette opp en meny digitalt 2

Gjenkjenne nettsider med informasjon om energi- og næringsinnhold i mat og drikke 1

Side 57 av 100

Mat og livsstil (ML4) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald.

Høy Reflektere rundt ulik forskning knyttet til matvaner, livsstil og sykdommer

6

Ha innsikt i at det finnes ulik forskning knyttet til matvaner, livsstil og sykdommer (mengder/forhold av fett, karbohydrater, proteiner osv)

5

Middels Informere og gi konkrete eksempler på hvordan matvaner og livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan dette kan forebygges

4

Ha noe forståelse for hvilken helsegevinst et sunt kosthold kan gi

3

Lav Gi noen eksempler på matvaner som kan påvirke sykdommer 2

Vite at matvaner kan påvirke helsen

1

Mat og livsstil (ML5) Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media.

Høy Drøfte forskjellen på kostholdsanbefalinger fra Helsedirektoratet og informasjon fra andre aktører (medier)

6

Sammenligne matvarereklamer med fokus på kostholdsinformasjon

5

Middels Gi eksempler på skjult reklame knyttet til mat (sponsorer, ulike virkemidler osv) 4

Kjenne til markedsføringsloven og hvorfor den finnes

3

Lav Gi noen konkrete eksempler på virkemidler som blir brukt i matvarereklame 2

Kunne gjenkjenne matvarereklame.

1

Side 58 av 100

Kunst og håndverk

Arbeidsgruppe Lisbeth Brandsøy Linda Låstad Solveig Kirkeby Hege Eriksen Nordbøe Siv Elin Hellevik

Side 59 av 100

ARKITEKTUR Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv

Høy Kan tegne hus og rom på en særdeles teknisk god måte. Viser stor grad av selvstendighet. 6

Kan tegne hus og rom på en meget god teknisk måte. Viser stor grad av selvstendighet. 5

Middels Kan tegne hus og rom på en god teknisk måte. Viser selvstendighet. 4

Kan tegne hus og rom på en nokså god måte. Viser noe selvstendighet. 3

Lav Kan tegne hus og rom. Viser lav kompetanse. Arbeider lite selvstendig. 2

Viser svært lav kompetanse. 1

samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger

Høy Kan vurdere, reflektere og skissere på en særdeles god måte. 6

Kan vurdere, reflektere og skissere på en meget god måte. 5

Middels Kan vurdere, reflektere og skissere på en god måte. 4

Kan forklare og gjøre rede for på en nokså god måte. 3

Lav Kan gi eksempler. Viser lav kompetanse 2


vurdere funksjonell innredning av rom, stil og smak og visualisere egne løsninger

Høy Kan vurdere og visualiserer egne løsninger på en særdeles original og kreativ måte. 6

Kan vurdere og visualiserer egne løsninger på en meget god, original og kreativ måte. 5

Middels Kan vurdere og visualiserer egne løsninger på en god måte 4 Kan vurdere og visualiserer egne løsninger på en nokså god måte. 3

Lav Kan reprodusere. Viser lav kompetanse. 2


forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon

Høy Kan forklare på en særdeles god måte 6 Kan forklare på en meget god måte 5

Middels Kan forklare på en god måte 4 Kan forklare på en nokså god måte 3

Lav Kan gi eksempler. Viser lav kompetanse. 2 Viser svært lav kompetanse. 1

bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer

Høy Kan bygge og teste på en særdeles god måte. Viser stor grad av selvstendighet 6 Kan bygge og teste på en meget god måte. Viser stor grad av selvstendighet 5

Middels Kan bygge og teste på en god måte. Viser selvstendighet. 4 Kan bygge og teste på en nokså god måte. Viser noe selvstendighet 3

Lav Kan bygge enkle konstruksjoner. Viser lav kompetanse. Arbeider lite selvstendig. 2 Viser svært lav kompetanse 1

Side 60 av 100

DESIGN Kompetansemål

Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse

Karakter

designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon

Høy Kan designe med kreativitet og originalitet på en særdeles god måte. Viser stor grad av selvstendighet 6

Kan designe med kreativitet og originalitet på en meget god måte. Viser stor grad av selvstendighet 5

Middels Kan designe med kreativitet på en god måte. Viser selvstendighet 4

Kan designe på en nokså god måte. Viser noe selvstendighet 3

Lav Kan kopiere. Viser lav kompetanse. 2 Viser svært lav kompetanse. 1

beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare

Høy Kan beskrive eller skissere på en særdeles god måte 6

Kan beskrive eller skissere på en meget god måte 5

Middels Kan beskrive eller skissere på en god måte 4

Kan beskrive eller skissere på en nokså god måte 3

Lav Kan kopiere produkt. Viser lav kompetanse. 2


skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv

Høy Kan skape med originalitet og kvalitet på en særdeles god måte. Viser stor grad av selvstendighet 6

Kan skape med originalitet kvalitet på en meget god måte. Viser stor grad av selvstendighet. 5

Middels Kan skape på en god måte. Viser selvstendighet. 4

Kan skape på en nokså god måte. Viser noe selvstendighet. 3

Lav Kan lage enkle produkter. Viser lav kompetanse. 2


samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk

Høy Kan vurdere og reflekterer på en særdeles god måte 6 Kan vurdere og reflekterer på en meget god måte 5

Middels Kan vurdere og reflekterer på en god måte 4 Kan forklare og gjøre rede for på en nokså god måte 3

Lav Kan gi eksempler. Viser lav kompetanse. 2 Viser svært lav kompetanse. 1

beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping

Høy Kan beskrive, reflektere og vurdere på en særdeles god måte 6 Kan beskrive, reflektere og vurdere på en meget god måte 5

Middels Kan beskrive, reflektere og vurdere på en god måte 4 Kan forklare og gjøre rede for på en nokså god måte 3

Lav Kan gi eksempler. Viser lav kompetanse 2 Viser svært lav kompetanse. 1

Side 61 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk

Høy Kan lage, viser tekniske ferdigheter og vurdere kvalitet på en særdeles god måte. Viser stor grad av selvstendighet

6

Kan lage, viser tekniske ferdigheter og vurdere kvalitet på en meget god måte. Viser stor grad av selvstendighet.

5

Middels Kan lage, viser tekniske ferdigheter og vurdere kvalitet på en god måte. Viser selvstendighet. 4

Kan lage, viser noen tekniske ferdigheter og vurderer på en nokså god måte. Viser noe selvstendighet. 3

Lav Kan lage produkt. Viser lav kompetanse. 2


gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv

Høy Kan gjøre rede for særtrekk på en særdeles god måte 6

Kan gjøre rede for særtrekk på en meget god måte 5

Middels Kan gi eksempler på særtrekk på en god måte 4

Kan gi eksempler på særtrekk på en nokså god måte. 3

Lav Kan gi eksempler på særtrekk. Viser lav kompetanse. 2


Side 62 av 100

KUNST Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur

Høy Kan reflektere, diskutere og bruke dette i eget arbeid på en særdeles god måte. 6

Kan reflektere, diskutere og bruke dette i eget arbeid på en meget god måte. 5

Middels Kan reflektere, diskutere og bruke dette i eget arbeid på en god måte. 4

Kan forklare og bruke dette i eget arbeid på en nokså god måte. 3

Lav Kan gi eksempler og kopiere. Viser lav kompetanse. 2


samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid

Høy Kan reflektere, diskutere og bruke dette i eget arbeid på en særdeles god måte. 6

Kan reflektere, diskutere og bruke dette i eget arbeid på en meget god måte 5

Middels Kan reflektere, diskutere og bruke dette i eget arbeid på en god måte. 4

Kan forklare og bruke dette i eget arbeid på en nokså god måte. 3

Lav Kan gi eksempler og kopiere. Viser lav kompetanse. 2


sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst

Høy Kan sammenligne og vurdere på en særdeles god måte. 6

Kan sammenligne og vurdere på en meget god måte. 5

Middels Kan sammenligne og vurdere på en god måte. 4

Kan forklare på en nokså god måte 3

Lav Kan gi eksempler. Viser lav kompetanse 2


Side 63 av 100

VISUELL KOMMUNIKASJON Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser

Høy Kan bruke ulike materialer og redskaper på en særdeles god måte. Viser stor grad av selvstendighet 6

Kan bruke ulike materialer og redskaper på en meget god måte. Viser stor grad av selvstendighet 5

Middels Kan bruke ulike materialer og redskaper på en god måte. Viser selvstendighet 4

Kan bruke ulike materialer og redskaper på en nokså god måte. Viser noe selvstendighet 3

Lav Kan bruke ulike materialer og redskaper. Viser lav kompetanse. Arbeider lite selvstendig. 2 Viser svært lav kompetanse. 1

bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram

Høy Kan bruke tekniske ferdigheter på en særdeles god måte. Viser stor grad av selvstendighet. 6 Kan bruke tekniske ferdigheter på en meget god måte. Viser stor grad av selvstendighet. 5

Middels Kan bruke tekniske ferdigheter på en god måte. Viser selvstendighet. 4 Kan bruke tekniske ferdigheter på en nokså god måte. Viser noe selvstendighet. 3

Lav Kan bruke enkle funksjoner. Viser lav kompetanse. Arbeider lite selvstendig. 2 Viser svært lav kompetanse. 1

tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler

Høy Kan tegne, vurdere og bruke tekniske virkemidler på en særdeles god måte. 6

Kan tegne, vurdere og bruke tekniske virkemidler på en meget god måte. 5

Middels Kan tegne, vurdere og bruke tekniske virkemidler på en god måte. 4 Kan tegne, vurdere og bruke tekniske virkemidler på en nokså god måte. 3

Lav Kan bruke enkle tekniske virkemidler Viser lav kompetanse. Arbeider lite selvstendig. 2

Viser svært lav kompetanse i forhold til målene. 1

vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill

Høy Kan reflektere og vurdere på en særdeles god måte. 6 Kan reflektere og vurdere på en meget god måte. 5

Middels Kan reflektere og vurdere på en god måte. 4 Kan forklare på en nokså god måte. 3

Lav Kan gi eksempler. Viser lav kompetanse 2 Viser svært lav kompetanse. 1

stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer

Høy Kan skissere og stilisere på en særdeles god måte. 6 Kan skissere og stilisere på en meget god måte. 5

Middels Kan skissere og stilisere på en god måte. 4 Kan skissere og stilisere på en nokså god måte. 3

Lav Kan kopiere. Viser lav kompetanse. 2 Viser svært lav kompetanse. 1

dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

Høy Kan dokumentere på en særdeles god måte. 6 Kan dokumentere på en meget god måte. 5

Middels Kan dokumentere på en god måte. 4 Kan dokumentere på en nokså god måte. 3

Lav Kan dokumentere på en enkel måte. Viser lav kompetanse. 2 Viser svært lav kompetanse. 1

Side 64 av 100

Kroppsøving

Arbeidsgruppe: Inge Øxnevad Tastarustå skole Eivind Thoresen Tastaveden skole Ina Stråtveit Tastaveden skole Elisabeth Norås Kristianslyst skole Morten Karlsen Hinna skole Lars Rørtveit Ullandhaug skole Vibeke Rønneberg Ullandhaug skole Tonje H. Schøyen Kannik skole Miriam Dyrseth Kannik skole

Side 65 av 100

IDRETT OG DANS Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter være med i et bredt utvalg av idretter

Høy Mestrer så å si alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre, søker utfordringer. Viser høy grad av samarbeidsevne og er selvstendig.

6

Mestrer de fleste aktiviteter. Tar initiativ og hjelper andre.

5

Middels Mestrer flere aktiviteter. Er positive til og klarer å motta og bruke veiledning til å forbedre seg. Tar litt initiativ. Klarer å samarbeide med medelever.

4

Deltar i de fleste aktiviteter. Klarer å etterligne flere bevegelsesmønstre i idretter.

3

Lav Deltar i enkelte aktiviteter. Forsøker å utføre enkelte aktiviteter.

2

Deltar i svært få aktiviteter. 1

utøve tekniske og taktiske ferdigheter i utvalgte lagidretter

Høy Teknikk: Bruker pasninger, mottak, skudd og finter effektivt og presist i spill Taktikk: Forstår spillet og bruker regler og teknikk til å holde spillet effektivt i gang til lagets beste. Har godt blikk for spillet Regler: Kan reglene i spillet og følger dem.

6

Teknikk: Behersker pasninger, mottak, skudd og finter og kan bruke det i spill Taktikk: Forstår spillet og bruker regler og teknikk til å holde spillet i gang til lagets beste. Har blikk for spillet Regler: Kan reglene i spillet og følger dem i spill

5

Middels Teknikk: Klarer å utføre pasninger, mottak og skudd. Kan motta og bruke veiledning til å bli bedre. Taktikk: Forstår en del av spillet og evner å bruke regler og teknikk til å bli med i spillet Regler: Kjenner noen regler og prøver å følge dem i spill

4

Teknikk: Klarer enkle pasninger og mottak Taktikk: Forstår deler av spillet og klarer å delta litt i spillet Regler: Kjenner noen regler og følger dem stort sett i spill

3

Lav Teknikk: Klarer å treffe ballen Taktikk og Regler: Skjønner hovedreglene i spillet

2

Forstår hva lagidretten går ut på 1

Side 66 av 100

praktisere noen individuelle idretter og gjøre greie for treningsprinsipp for disse idrettene

Høy Praktisere individuelle idretter: Bruker bevegelsesmønstrene effektivt og presist i den aktuelle idretten. Gjøre greie for treningsprinsipp: Forklarer hvordan og hvorfor man bør trene i den aktuelle idretten.

6

Praktisere individuelle idretter: Behersker bevegelser/bevegelsesmønstre og bruker dem effektivt i den aktuelle idretten. Gjøre greie for treningsprinsipp: Vite hvordan og hvorfor man bør trene i den aktuelle idretten.

5

Middels Praktisere individuelle idretter: Klarer å utføre bevegelser/bevegelsesmønstre i den aktuelle idretten. Kan motta og bruke veiledning for å forbedre bevegelsen. Gjøre greie for treningsprinsipp: Vite noe om hvordan man bør trene i den aktuelle idretten.

4

Praktisere individuelle idretter: Klarer å etterligne bevegelser/bevegelsesmønstre i den aktuelle idretten. Gjøre greie for treningsprinsipp: Vite noe om hvordan man bør trene i den aktuelle idretten.

3

Lav Praktisere individuelle idretter: Forsøker å utføre bevegelser innenfor den aktuelle idretten Gjøre greie for treningsprinsipp: Vite hva man kan gjøre for å trene i en individuell idrett..

2

Praktisere individuelle idretter: Forsøker i liten grad å utføre den aktuelle idretten. Gjøre greie for treningsprinsipp: Vite at man må trene for å bli bedre.

1

svømme på magen og på ryggen og dykke

Høy Distanse: 800 meter i strekk. Svømme på magen: Behersker bryst/crawl effektivt, presist og med god rytme. Svømme på ryggen: Behersker ryggsvømming effektivt, presist og med god rytme. Dykking: Gjennomfører dykkbevegelsen effektivt og presist.

6

Distanse: 600 meter i strekk. Svømme på magen: Behersker bryst/ crawl effektivt. Svømme på ryggen: Behersker ryggsvømming effektivt. Dykking: Behersker dykking effektivt

5

Middels Distanse: 400 meter i strekk Svømme på magen: Svømmer på magen med valgfri svømmeart (bryst/crawl). Er mottakelig og kan bruke veiledning til å bli bedre. Svømme på ryggen: Utfører ryggsvømming med rimelig fremdrift og er mottagelig for veiledning Dykking: Klarer etter veiledning å utføre dykkebevegelser ned til ca 2 meter.

4

Distanse: 200 meter i strekk. Svømme på magen: Svømmer på magen med valgfri svømmeart (bryst/crawl). Svømme på ryggen: Klarer å etterligne bevegelsesmønsteret i ryggsvømming. Dykking: Klarer å etterligne dykkbevegelser. Klarer å dykke på grunt vann.

3

Lav Svømme på magen: Har fremdrift i vannet, men bruker ingen svømmeart Svømme på ryggen: Forsøker å flyte og få fremdrift på ryggen Dykking: Forsøker å dykke

2

Er med på vanntilvenningsaktiviteter Har liten fremdrift i vannet Kan ingen svømmeteknikker

1

Side 67 av 100

forklare og utføre livredning i vann og livreddende førstehjelp HLR = hjerte-lunge-redning Livbergingstest: Livbergingshopp, hente dukke opp fra bunnen (ca 2 meter), ilandføre en person 25 meter og få personen opp på kanten av bassenget.

Høy Livredning i vann: Gjennomfører livbergingstest effektivt og presist uten svømmebriller. HLR: Forklarer/gjennomfører HLR effektivt og presist etter gjeldende prinsipper.

6

Livredning i vann: Behersker livbergingstesten effektivt. HLR: Forklarer/gjennomfører HLR effektivt etter gjeldende prinsipper.

5

Middels Livredning i vann: Gjennomfører (ikke nødvendigvis sammenhengende) flere elementer i livbergingstesten. HLR: Forklarer/gjennomfører deler av HLR etter gjeldende prinsipper.

4

Livredning i vann: Klarer noen eller deler av elementene i livbergingstesten HLR: Kan deler av HLR etter gjeldende prinsipper

3

Lav Livredning i vann: Forklarer og utfører noen eller deler av elementene i livbergingstesten HLR: Forsøker å gjennomføre noen elementer i HLR

2

Kjenner til noen elementer ved HLR og livberging i vann 1

danse danser fra norsk kulturtradisjon og andre kulturer utføre danser fra ungdomskultur

Høy Behersker ulike danser med god rytme og presisjon. Tar lett koreografi og er synkron med dansepartner/e.

6

Behersker ulike danser med rytme og presisjon. 5

Middels Behersker flere av elementene i dansene med rytme og presisjon. 4

Etterligner noen danser og klarer til en viss grad å følge rytmen og presisjonen. 3

Lav Forsøker delvis å utføre dansene.

2

Deltar lite i danseaktivitetene. 1

skape dans og delta i danser som andre har

Høy Er initiativrik og bruker kroppens bevegelsesmuligheter og rommet kreativt. Tilegner seg raskt danser andre har laget.

6

Side 68 av 100

laget Tar initiativ og skaper dans med god koreografi og rytme. Tilegner seg danser andre har laget.

5

Middels Skaper dans med enkel koreografi og kan delta i danser andre har laget.

4

Skaper enkel dans og etterligner danser andre har laget. 3 Lav Deltar i enkelte danseaktiviteter. 2

Deltar lite i danseaktivitetene. 1 planlegge og lede idretts- og danseaktiviteter sammen med medelever

Høy Planlegger en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Opplegget viser kunnskap og refleksjon om treningsprinsipper og valg av øvelser for idretten/dansen som er tema. Gjennomfører timen og leder klassen tydelig og strukturert. Korrigerer og instruerer medelever. Reflekterer over planlegging og gjennomføring.

6

Planlegger en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Opplegget viser kunnskap om treningsprinsipper for idretten/dansen som tema. Gjennomfører timen og leder klassen tydelig og strukturert. Gjør forsøk på å korrigere og instruere medelever. Evaluerer egen planlegging og gjennomføring.

5

Middels Planlegger en kroppsøvingstime med varierte øvelser og aktiviteter. Velger ut sentrale øvelser for idretten/dansen som er tema. Gjennomfører og leder klassen gjennom timen. Argumenterer for og begrunner valg av øvelser.

4

Velger øvelser til en kroppsøvingstime. Forteller om øvelsene til klassen og klarer å gjennomføre timen.

3

Lav Setter klassen i gang med enkle øvelser. Vet hva oppvarming og uttøyning er.

2

Gir eksempler på hvilke øvelser som kan brukes i en kroppsøvingstime 1

vurdere erfaringer fra aktiviteter i idrett og dans

Høy Reflekterer rundt eget kompetansenivå i aktiviteten. Reflekterer rundt erfaringene med aktiviteten.

6 og 5

Middels Observerer og sier noe om eget nivå i forhold til medelevers nivå og kompetansemålenes krav. Observerer og forteller om aktiviteten som er gjennomført.

4 og 3

Lav Sier noe om egen opplevelse av aktiviteten. 2 og 1

FRILUFTSLIV

Side 69 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, medregnet overnatting ute

Høy Deltar aktivt på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand). Vet hva hensiktsmessig bekledning og utstyr er. Tar initiativ og viser kreativitet i planlegging og gjennomføring. Tar ansvar for seg selv og andre.

6 og 5

Middels Deltar på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) Vet hva hensiktsmessig bekledning og utstyr er. Er med i planlegging og gjennomføring.

4 og 3

Lav Er med på tur. 2 og 1

orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter som en òg kan orientere seg på

Høy Forklarer målestokk, fargekoder og symboler på kart. Orienterer seg langs stier og veier alene. Finner himmelretninger ved hjelp av tegn i naturen.

6 og 5

Middels Forklarer litt om målestokk og enkle symboler på kartet. Orienterer seg langs stier og veier i par eller grupper. Kjenner noen naturtegn

4 og 3

Lav Orienterer seg i kjent terreng/område. 2 og 1

AKTIVITET OG LIVSSTIL Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter benytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjente aktiviteter

Høy

Kan gjennom kjente aktiviteter/idretter utvikle styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Har kunnskaper om og kan benytte varierte treningsformer for å forbedre disse basisferdighetene. Reflekterer kort og begrunner rundt valget av treningsformer med bakgrunn i de mål eleven har satt for treningen.

6

Kan gjennom kjente aktiviteter/idretter utvikle styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Har kunnskaper om og kan benytte treningsformer for å forbedre disse basisferdighetene. Benytter treningsformene for å nå målet de har satt seg for treningen.

5

Middels Vet hvordan treningsformer kan forbedre fysiske ferdigheter . Velger ut og benytter noen av treningsformene for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Klarer å sette seg et mål for treningen.

4

Vet at det finnes ulike treningsformer som kan forbedre fysiske ferdigheter. Benytter ulike treningsformer.

3

Lav Forsøker å benytte ulike treningsformer. 2

Gjenkjenner ulike treningsformer. 1

Side 70 av 100

planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode, og benytte digitale redskap i arbeidet

Høy

Planlegger et egentreningsopplegg som inneholder disse elementene: et klart definert,konkret og realistisk mål. hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Begrunner valgte treningsformer. Gjennomfører det planlagte opplegget. Vurderer og reflekterer over resultatet. Benytter digitale redskap i arbeidet.

6

Planlegger et egentreningsopplegg som inneholder disse elementene: et klart definert, konkret og realistisk mål i forhold til eget ståsted ved start, hensiktsmessig treningsform, detaljert plan for hver av treningsøktene. Forsøker å begrunne valgte treningsformer. Gjennomfører det planlagte opplegget. Vurderer resultatet. Benytter digitale redskap i arbeidet.

5

Middels Planlegger og gjennomfører et egentreningsopplegg som inneholder disse elementene: et definert mål i forhold til eget ståsted ved start, treningsform, plan for hver av treningsøktene. Forsøker å vurdere hvordan og hvorfor resultatet ble som det ble. Benytter digitale redskap i arbeidet.

4

Planlegger og gjennomfører et egentreningsopplegg som inneholder disse elementene: et mål med treningen, treningsform, plan for treningen. Beskriver resultatet. Benytter digitale redskap i arbeidet.

3

Lav Forsøker å gjennomføre trening på egen hånd. Forteller om hvilke øvelser hun har gjennomført.

2

Gir eksempler på øvelser som kan brukes i et egentreningsopplegg. 1

gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse

Høy

Har kunnskaper om og kan begrunne hvorfor ulike fysiske aktiviteter er viktig for egen helse. Diskuterer hvilken betydning fysisk aktivitet og livsstil har for helsa.

6

Har kunnskaper om og kan begrunne hvorfor fysisk aktivitet er viktig for egen helse. Uttrykker hvilken betydning fysisk aktivitet og livsstil har helsa.

5

Middels Kan gjøre rede for noen sammenhenger mellom fysisk aktivitet og utvikling av god helse. Forklarer hvordan fysisk aktivitet og livsstil virker på helsa.

4

Vet at det er sammenheng mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse. Vet at fysisk aktivitet og livsstil kan påvirke helsen.

3

Lav Vet at fysisk aktivitet og sunn livsstil er bra for helsa. 2

Vet hva fysisk aktivitet er og kan gi eksempler på dette. Vet hva som menes med god helse.

1

Side 71 av 100

Fremmedspråk

Arbeidsgruppe: Kari Kvia og Anne Sigbjørnsen Kannik Rannveig Underhill Tastarustå Vigdis Rørstad Bø Buøy

Side 72 av 100

SPRÅKLÆRING

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket

Høy Kunne analysere, diskutere og begrunne egen måloppnåelse, anvende kunnskapen i videre arbeid og reflektere rundt egen læring

6

Kunne diskutere og begrunne egen måloppnåelse, anvende kunnskapen i videre arbeid og reflektere rundt egen læring

5

Middels Kunne sette seg konkrete læringsmål, kunne forklare i hvilken grad disse er nådd og bruke denne kunnskapen i videre arbeid

4

Kunne sette seg konkrete læringsmål og se om disse er nådd 3

Lav Med veiledning, kunne sette seg konkrete læringsmål og se om disse er nådd 2

Kunne gjenta konkrete læringsmål 1

Bruke digitale verktøy og andre hjelpmidler

Høy Kunne tilegne seg relevant kunnskap fra Internett, ordbøker og andre oppslagsverk, anvende kunnskapen kritisk og gjøre den til sin egen. Kunne oppgi presise og korrekte kildehenvisninger

6

Kunne tilegne seg relevant kunnskap fra Internett, ordbøker og andre oppslagsverk, anvende kunnskapen og gjøre den til sin egen. Kunne oppgi presise og korrekte kildehenvisninger

5

Middels Kunne finne nyttig informasjon på Internett, og bruke ordbøker og andre oppslagsverk. Kunne oppgi kilder 4

Kunne finne nyttig informasjon på Internett, og til en viss grad bruke ordbøker og andre oppslagsverk. Kunne oppgi kilder 3

Lav Kunne finne informasjon og enkle ord og begreper ved hjelp av Internett og andre oppslagsverk 2

Kunne finne informasjon ved hjelp av Internett og andre oppslagsverk 1

Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket

Høy Kunne sammenligne ord, begrep og språklige strukturer som er like på flere språk, og utnytte denne kunnskapen systematisk og bevisst 6

Kunne sammenligne ord, begrep og språklige strukturer som er like på flere språk, og utnytte denne kunnskapen bevisst 5

Middels Kunne sammenligne mange ord, begrep og språklige strukturer som er like på flere språk, og utnytte denne kunnskapen bevisst 4

Kunne sammenligne ord og språklige strukturer som er like på flere språk 3

Lav Kunne kjenne igjen ord og fraser som er like på flere språk 2

Kunne kjenne igjen enkelte ord som er like på flere språk 1

Side 73 av 100

KOMMUNIKASJON Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Bruke språkets alfabet og tegn & Kommunisere med forståelig uttale

Høy Kunne bruke språkets alfabet og tegn. Kan uttalereglene og har få kommunikasjonsforstyrrende feil 6

Kunne bruke språkets alfabet og tegn. Kan de fleste uttalereglene og har få kommunikasjonsforstyrrende feil 5

Middels Kunne bruke språkets alfabet og tegn delvis korrekt. Har forståelig uttale med noen kommunikasjonsforstyrrende feil 4

Kunne kjenne til språkets alfabet og tegn. Har forståelig uttale med en del kommunikasjonsforstyrrende feil 3

Lav Kunne de bokstaver og tegn som sammenfaller med morsmålet, og uttale noen enkle ord og uttrykk på en forståelig måte 2

Kunne noen bokstaver og tegn som sammenfaller med morsmålet, og gjenta noen enkle ord og uttrykk 1

Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere

Høy Kunne forstå hovedinnholdet i tekster der språket er knyttet til et kjent tema 6

Kunne forstå hovedinnholdet i tekster der språket er preget av frekvente, dagligdagse ord og uttrykk eller er knyttet til et kjent tema 5 Middels Kunne forstå deler av hovedinnholdet i tekster der språket er preget av frekvente, dagligdagse ord og uttrykk eller er knyttet til et kjent

tema 4

Kunne forstå og finne konkrete, forutsigbare opplysninger i enkel og dagligdags informasjon

3

Lav Kunne oppfatte kjente navn og forstå ord og enkle setninger 2

Kunne oppfatte kjente navn, ord og enkle setninger 1

Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Høy Kunne svare på spørsmål og delta i samtaler om kjente og ukjente emner, emner av personlig interesse eller emner som er viktige i dagliglivet

6

Kunne svare på spørsmål og delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller emner som er viktige i dagliglivet 5 Middels Kunne svare enkelt på spørsmål og delta i enkle og rutinepregede samtaler som innebærer direkte utveksling av informasjon om kjente

emner og aktiviteter 4

Kunne svare enkelt på spørsmål knyttet til kjente emner og aktiviteter 3

Lav Kunne delta i en samtale på en enkel måte med hjelp til å formulere seg 2

Kunne delta i en samtale ved hjelp av enkeltord og morsmålet 1

Side 74 av 100

Presentere ulike emner muntlig

Høy Kunne gi en grundig, kreativ og manusfri presentasjon som innebærer øyekontakt, god og tydelig stemmebruk og bruk av virkemidler som underbygger innholdet

6

Kunne gi en grundig og kreativ presentasjon som innebærer øyekontakt, god og tydelig stemmebruk og bruk av passende virkemidler. Bruker manus kun som støtte

5

Middels Kunne gi en presentasjon som innebærer noe øyekontakt, god og tydelig stemmebruk og bruk av virkemidler. Delvis løsrevet fra manus 4

Kunne gi en presentasjon av et emne eleven har god kjennskap til og har forberedt. Bruker manus 3

Lav Kunne lese høyt fra et manus 2

Kunne møte opp til vurderingssituasjon 1

Gi uttrykk for egne meninger og følelser

Høy Kunne uttrykke følelser overfor andre mennesker, gi uttrykk for egen mening og uttrykke uenighet på en variert måte 6

Kunne uttrykke følelser overfor andre mennesker, gi uttrykk for egen mening og uttrykke uenighet 5

Middels Kunne beskrive hva eleven liker/ikke liker. 4

Kunne gi uttrykk for hva eleven liker/ikke liker 3 Lav Kunne på en enkel måte si hva eleven liker/ikke liker 2

Kunne på enkel måte si hva eleven liker 1

Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner

Høy Kunne forstå og bruke tall, priser, klokkeslett og datoer. Eleven mestrer praktisk matematikk i f.eks. kjøp-/salgsituasjoner 6

Kunne forstå og bruke tall, priser, klokkeslett og datoer. Eleven kan bruke praktisk matematikk i f.eks. kjøp-/salgsituasjoner 5

Middels Kunne forstå og bruke tall, priser, klokkeslett og datoer 4

Kunne forstå og bruke noen tall, priser, klokkeslett og datoer 3

Lav Kunne forstå og bruke enkle tall 2

Kunne forstå enkle tall 1

Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Høy Ha et rikt og variert ordforråd. Forstå og bruke dagligdagse ord og uttrykk om tema som angår eleven direkte, f.eks. skole, familie og personlige interesser

6

Ha et variert ordforråd. Forstå og bruke dagligdagse ord og uttrykk om tema som angår eleven direkte, f.eks. skole, familie og personlige interesser

5

Middels Kunne forstå og bruke dagligdagse ord og uttrykk om tema som angår eleven direkte, f.eks. skole, familie og personlige interesser 4

Kunne noen dagligdagse ord og uttrykk om tema som angår eleven direkte, f.eks. skole, familie og personlige interesser 3

Lav Kunne hilse og presentere seg selv 2

Kunne hilse og si hva eleven heter 1

Side 75 av 100

Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Høy Kunne uttrykke seg variert og sammenhengende skriftlig og muntlig, om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kunne bruke fortid, nåtid og fremtid.

6

Kunne uttrykke seg sammenhengende skriftlig og muntlig, om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kunne bruke fortid, nåtid og fremtid.

5

Middels Kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, om emner som er kjente eller av personlig interesse. Bruke flere tider (fortid, nåtid, fremtid) 4

Kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kjenner til flere tider (fortid, nåtid, fremtid)

3

Lav Kunne bruke enkle ord, uttrykk og setninger i nåtid 2

Kunne bruke noen enkle ord og uttrykk 1

Tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner

Høy Være mottakerbevisst og kunne beherske ulike tiltaleformer og flere høflighetsfraser 6

Være mottakerbevisst og kunne bruke ulike tiltaleformer og høflighetsfraser 5

Middels Være mottakerbevisst og bruke noen tiltaleformer og høflighetsfraser 4

Kjenne til noen tiltaleformer og høflighetsfraser 3

Lav Kunne bruke noen innlærte høflighetsfraser 2

Kunne gjenta enkelte høflighetsfraser 1

Skrive tekster som forteller, beskriver eller informerer

Høy Kunne skrive informative og sammenhengende tekster med et rikt og variert ordforråd om ulike emner 6

Kunne skrive informative og sammenhengende tekster med et variert ordforråd om ulike emner

5

Middels Kunne skrive sammenhengende tekster om saker knyttet til dagliglivet. 4

Kunne skrive korte, enkle tekster om saker knyttet til dagliglivet

3

Lav Kunne skrive enkle setninger

2

Kunne skrive noen ord

1

Side 76 av 100

Bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpassa formålet

Høy

Kunne gjøre et bevisst og selvstendig valg av læringsstrategier tilpasset formålet

6

Kunne gjøre et bevisst og selvstendig valg av læringsstrategier tilpasset formålet

5

Middels Kunne bruke ulike læringsstrategier

4

Kunne bruke ulike læringsstrategier med veiledning

3

Lav Kunne bruke noen læringsstrategier med veiledning 2

Kunne gjenkjenne enkelte læringsstrategier

1

Bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk

Høy Kunne utveksle informasjon og føre en samtale via telefon, e-post og annen kommunikasjonsteknologi

6

Kunne utveksle informasjon og føre en samtale via telefon, e-post og annen kommunikasjonsteknologi

5

Middels Kunne gi og motta enkle beskjeder via telefon, e-post og annen kommunikasjonsteknologi, f.eks. ved bestilling av flybillett, hotellrom o.l. 4

Kunne gi og motta enkle beskjeder via telefon, e-post og annen kommunikasjonsteknologi, f.eks. ved bestilling av flybillett, hotellrom o.l.

3

Lav Forstå enkle ord og fraser i møte med autentisk språk 2

Forstå enkle ord i møte med autentisk språk

1

Side 77 av 100

SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNN

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge Gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur

Høy Kunne sammenligne mange sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Kunne gi uttrykk for egne opplevelser på en variert måte

6

Kunne sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge Kunne gi uttrykk for egne opplevelser på en variert måte

5

Middels Kunne uttrykke mange faktaopplysninger om likheter og forskjeller ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Kunne gi uttrykk for egne opplevelser

4

Kunne uttrykke noen faktaopplysninger om likheter og forskjeller ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Kunne gi uttrykk for egne opplevelser

3

Lav Kunne gjenta noen likheter og forskjeller ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Kunne på en enkel måte si hva eleven har opplevd

2

Kunne gjenta enkel informasjon om språkområdets kultur og opplevelser knyttet til dette 1 Samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet

Høy Kunne delta i lengre samtaler om språklige særpreg og geografiske forhold i språkområdet på en reflektert måte 6

Kunne delta i lengre samtaler om språklige særpreg og geografiske forhold i språkområdet 5

Middels Kunne samtale om flere dialekt- og språkforskjeller og flere geografiske forhold i språkområdet

4

Kunne samtale på en enkel måte om noen dialekt- og språkforskjeller og noen geografiske forhold i språkområdet 3

Lav Kunne vite at det finnes forskjellige dialekter og ulike geografiske forhold i språkområdet 2

Kunne gjenta noen faktaopplysninger om språkområdet 1

Samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge

Høy Kunne delta aktivt og engasjert i samtaler om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge 6

Kunne delta aktivt i samtaler om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge 5

Middels Kunne delvis delta i samtaler om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge 4

Kunne delta i enkle samtaler om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge 3

Lav Kunne svare på enkle spørsmål om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge 2

Kunne enkelte ord og uttrykk om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge 1

Side 78 av 100

Følgende fag har ikke fått redigert kjennetegn på måloppnåelse. Her gjelder fortsatt 4. utgave: Musikk Rle Samfunnsfag

Side 79 av 100

Musikk MUSISERE

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter M-1: bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter.

Høy

Kunne bruke musikalske symboler og akkorder og sette disse sammen til nye helheter.

6 5

Middels Kunne bruke innlærte musikalske grunnelementer og akkorder i spill på ulike instrumenter. 4 3

Lav Kunne gjenkjenne forenklede musikalske symboler og akkorder og kunne bruke disse i spill av enkle melodier.

2

M-2: velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene.

M-4: bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk.

Høy

Gjennom egen musisering kunne drøfte, analysere og trekke slutninger i forhold til sine musikalske valg.

6 5

Middels Kunne bruke innlærte teknikker, gjøre rede for og demonstrere dette i nye presentasjoner. 4 3

Lav Kunne bruke og eksperimentere litt med stemmen, beherske enkelt melodispill med enkel harmoni og rytme.

2

M3: øve inn og fremføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk.

Høy Kunne formidle et variert repertoar med sang, samspill og dans innen ulike sjangere og uttrykk med høy grad av musikalitet.

6 5

Middels Kunne fremføre et repertoar innen sang, samspill og dans innenfor ulike sjangere med middels grad av musikalitet.

4 3

Lav Kunne delta i fremføringer fra noen valgte sjangere med elementer innenfor sang, samspill og dans med lav grad av musikalitet.

2

Side 80 av 100

KOMPONERE

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter K-1: improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner.

Høy Kunne utforske og eksperimentere med basis i musikkens grunnelementer og sette sammen musikalske uttrykk og gjennom dette skape egne komposisjoner med musikk og ev. også tekst.

6 5

Middels Kunne bruke musikkens grunnelementer på varierte måter og sette disse sammen til egne musikalske uttrykk.

4 3

Lav

Kunne beherske enkle musikalske uttrykk.

2

K-2: notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk og tradisjonell notasjon K-4:bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner.

Høy Kunne komponere og arrangere ved bruk av grafisk og tradisjonell notasjon og gjøre lydopptak ved hjelp av digitalt verktøy.

6 5

Middels Kunne lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke tradisjonell og grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene, også ved bruk av digitalt verktøy.

4 3

Lav Kunne lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene.

2

K-3: skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter.

Høy Med utgangspunkt i musikkens egenart kunne utvise musikalsk evne til kommunikasjon og formidling gjennom bevegelse og skapning av egne danseuttrykk.

6 5

Middels Med utgangspunkt i musikken kunne utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med bevegelse.

4 3

Lav Beherske noen norske danser og danser fra andre land og med utgangspunkt i disse skape enkle danseuttrykk selv.

2

K-5: gjøre rede for regler for opphavrett knyttet til bruk av musikk.

Høy Ha god kjennskap til organisasjoner som representere ulik opphavsrett innen musikk(eks Tono). Ha god kjennskap til loven om opphavsrett.

6 5

Middels Ha kjennskap til organisasjoner som representere ulik opphavsrett innen musikk(eks Tono). Ha kjennskap til loven om opphavsrett.

4 3

Lav Vite noe om organisasjoner som representere ulik opphavsrett innen musikk(eks Tono). Vite noe om loven om opphavsrett.

2

Side 81 av 100

LYTTE

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter L-1: gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk.

Høy Kjenne til det musikalske mangfold og sjangerbredde, og gjenkjenne og beskrive stiltrekk fra improvisert og rytmisk musikk.

6 5

Middels Kunne diskutere musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk. 4 3

Lav Kunne fortelle om hva som er særegent for improvisert musikk og rytmisk musikk. 2

L-2:diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser.

Høy Kunne gi uttrykk for egne musikkopplevelser ved å sammenlikne ulike sjangere innen kunstmusikk, rytmisk musikk og folkemusikk og reflektere over egne preferanser.

6 5

Middels Kunne gi uttrykk for egne opplevelser i møte med verker av sentrale komponister innen kunstmusikken, ulike kulturers folkemusikk og rytmisk musikk.

4 3

Lav Kunne nevne noen særtrekk ved kunstmusikken, rytmisk musikk og folkemusikk. 2

L-3: gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere.

Høy Innenfor et musikalsk mangfold og sjangerbredde kunne kjenne igjen og benevne forskjellige instrumenter og ensembler.

6 5

Middels Kunne gjenkjenne og benevne de ulike instrumentene og kjente ensembler innenfor ulike sjangere. 4 3

Lav Kunne gjenkjenne klangen og benevne noen av instrumentene med tilhørende ensembler innenfor gitte sjangere.

2

L-4: uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare.

Høy Gjennom kjennskap til musikkens mangfold og sjangerbredde kunne drøfte og reflektere over musikkens betydning både som kunstnerisk uttrykk og som kommersiell vare.

6 5

Middels Kunne diskutere musikkens betydning som kunstuttrykk og underholdnings-/forbruksvare. 4 3

Lav Kunne gi utrykk for musikkens betydning for enkeltmenneske og deg selv. 2

L-5: gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk

Høy Kunne gjøre rede for hvordan musikken og samfunnsforholdene påvirker hverandre og virker inn på utviklingen /retningen enkeltindividet og det samfunnet gjennomgår.

6 5

Middels Kunne gjenkjenne musikk fra historiske tidsepoker og ulike sjangere og gi uttrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra kunstmusikken, folkemusikk og rytmisk musikk.

4 3

Side 82 av 100

gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk.

Lav Kunne fortelle om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene. 2

Side 83 av 100

Samfunnsfag

HISTORIE Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes.

Høy Kunne forklare hvilke hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne sine valg av hendelser på en svært god måte. Kunne tenke seg hvordan utviklingen kunne ha gått hvis utviklingen hadde vært annerledes, og begrunne dette på en særdeles god måte.

6 5

Middels Kunne forstå hvilke hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne sine valg av hendelser på en god måte. Kunne gjøre seg noen tanker om hvordan utviklingen kunne ha gått dersom utviklingen hadde vært annerledes, og begrunne det.

4 3

Lav Kunne nevne noen hendelser som har formet Norge. Eleven kan i liten grad reflektere over hvordan utviklingen kunne ha gått dersom utviklingen hadde vært annerledes.

2

Presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier.

Høy Kunne forklare og presentere den historiske hendelsen på en særdeles god måte med utgangspunkt i forskjellige ideologier. Ha svært gode kunnskaper om hva en ideologi er.

6 5

Middels Kunne forklare og presentere den historiske hendelsen på en god måte med utgangspunkt i forskjellige ideologier. Ha middels gode kunnskaper om hva en ideologi er.

4 3

Lav Kunne forklare og presentere den historiske hendelsen med utgangspunkt i forskjellige ideologier. Har ufullstendig kunnskap om hva en ideologi er.

2

Skape fortellinger om mennesker i fortiden , og vise hvordan rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger.

Høy Har svært god kjennskap til den valgte tidsperioden. Kunne fantasere kreativt med faglig dybde, og ha svært gode kunnskaper om hvordan rammer og verdier påvirker tanker og handlinger.

6 5

Middels Ha god kjennskap til den valgte tidsperioden. Kunne fantasere godt med en viss faglig dybde, og ha middels kunnskaper om hvordan rammer og verdier påvirker tanker og handlinger

4 3

Lav Ha noe kjennskap til den valgte tidsperioden. Kunne være i stand til å skape en fortelling fra denne perioden, og til en viss grad forstå at rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger.

2

Side 84 av 100


Søke etter og velge ut kjelder, vurdere de kritisk og vise hvordan ulike kjelder kan framstille historia ulikt

Høy Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk og vise hvordan ulike kilder kan framstille historien ulikt.

6 5

Middels Søke etter og velge ut kilder. Kunne vurderer kildene med middels kritisk evne. I en viss grad kunne se at forskjellige kilder har forskjellige synsvinkler.

4 3

Lav Søker etter og velge kilder. Kunne diskutere innhold i kilder. 2

Drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy

Kan ses sammen med:

Forklare hva holdninger og fordommer er og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn.

Høy Eleven må være i stand til å se diskutere begrepene og kritisk sette dem inn i en historisk sammenheng, gjerne med egne refleksjoner.

6 5

Middels Identifisere og gjøre rede for begrepene. Gi eksempler og sammenligne hendelser fra historien og dagens samfunn.

4 3

Lav Gjøre greie for begrepene og gi eksempler fra historien og dagens samfunn. 2

Presentere hovedtrekk ved historien og kulturen til samene frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deres til storsamfunnet

Høy Presentere hovedtrekk ved historien og kulturen til samene fra dansketiden til i dag, og drøfte og reflektere forholdet deres til storsamfunnet.

6 5

Middels Presentere de viktigste hovedtrekkene ved historien og kulturen til samene fra dansketiden til i dag, og samtale om forholdet deres til storsamfunnet.

4 3

Lav Beskrive noen hovedtrekk ved historien og kulturen til samene. Gi eksempler på forholdet deres til storsamfunnet.

2

Side 85 av 100


Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare hvordan de peker fram mot samfunnet i dag

Kan ses i sammenheng med punkt 10 under samfunnskunnskap.

Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjøre greie for politisk innvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøvelse av demokrati.

Høy

Være i stand til å avgjøre og begrunne hva som er de viktigste utviklingstrekkene i norsk historie fra 1800 til 1950. Kunne forklare hvordan disse hendelsene har påvirket dagens samfunn.

6 5

Middels

Være i stand til å velge ut noen viktige utviklingstrekk ved norsk historie fra 1800 til 1950 og gjøre rede for disse. . Kunne forklare hvordan disse hendelsene har påvirket dagens samfunn.

4 3

Lav

Kjenne til de viktigste hendelsene i norsk historie fra 1800 til 1950. Kunne gi eksempler på hvordan disse hendelsene har påvirket dagens samfunn.

2

Forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge

Høy Definere begrepet velferdsstaten, forklare og reflektere rundt framveksten av denne og beskrive trekk ved det moderne Norge.

6 5

Middels Forklare hva en mener med velferdsstaten og si noe om hvorfor Norge regnes som en velferdsstat. Identifisere trekk ved dagens Norge.

4 3

Lav Gi eksempler på hvorfor Norge regnes som en velferdsstat. 2

Forklare teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen

Høy Kunne definere og tidfeste begrepet den industrielle revolusjon og drøfte teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følger av denne.

6 5

Middels Kunne forklare hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon. Gjøre rede for noen teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følge av denne.

4 3

Lav Kunne si noe om hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon og gi eksempler på endringer som kom som følge av denne.

2

Side 86 av 100

Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Norge

Høy Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og reflektere rundt følgene som dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge.

6 5

Middels Forklare hva som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen. Gjøre rede for hvilke konsekvenser dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge.

4 3

Lav Fortelle om frigjøringskampene i Amerika og Frankrike og (hvilke konsekvenser dette fikk for Norge.)

2


Gjøre greie for imperialisme og gi eksempler på avkolonialisering

Høy Kunne definere, tidfeste og reflektere rundt begrepet imperialisme. Kunne gi eksempler på avkolonialisering.

6 5

Middels Kunne gjøre greie for begrepet imperialisme. Kunne gi eksempler på avkolonialisering. 4 3

Lav Kunne fortelle om hva som ligger i begrepet imperialisme og kunne fortelle om avkolonialisering.

2

Lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene

Høy Velge ut og tidfeste sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre. Formulere årsaksforklaringer, lage spørsmål og diskutere konsekvenser av konfliktene.

6 5

Middels Velge ut enkelte sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre. Forklare noen årsaker til konfliktene og diskutere konsekvensene av disse.

4 3

Lav Velge ut enkelte sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre.

2

Drøfte viktige omveltinger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltinger

Kan ses i sammenheng med komp.mål 8 i historie.

Forklare fremveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge.

Høy Drøfte viktige omveltinger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltinger.

6 5

Middels Trekke ut viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og finne ut hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger.

4 3

Lav Gi eksempler på hvordan samfunnet har endret seg i nyere tid. Hvilke nye endringer kan vi se for oss?

2

Side 87 av 100

GEOGRAFI


Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn

Høy Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn. 6 5

Middels Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og ha kjennskap til målestokk og karttegn. 4 3

Lav Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og kjenne til de viktigste karttegnene. 2

Gjøre greie for eigne retter og konsekvenser når en arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale Kan ses i sammenheng med komp.mål 14 i samf.kunnsk.

Høy Gjøre greie for egne rettigheter og reflektere over konsekvenser når en arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale.

6 5

Middels Kjenne til noen egne rettigheter og noen konsekvenser når en arbeider på Internett og publiserer sitt eget materiale.

4 3

Lav Vite om noen konsekvenser når en arbeider på Internett og publiserer sitt eget materiale. 2

Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenlikne ulike land og regioner

Høy Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenligne ulike land og regioner.

6 5

Middels Ha kjennskap til de viktigste geografiske hovedtrekkene i verden og sammenligne ulike land og regioner. 4 3

Lav Ha kjennskap til noen geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner. 2

Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i Luftmassene, krinsløpet til vatnet, vær, klima og vegetasjon, og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn

Høy Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon. Kunne drøfte og reflektere rundt sammenhenger mellom natur og samfunn.

6 5

Middels Fortelle om hvordan naturen påvirkes av for eksempel vind og vær, klima og vegetasjon, jordskjelv og vulkaner. Kunne gjøre rede for noen sammenhenger mellom natur og samfunn.

4 3

Lav Fortelle om hvordan naturen påvirkes av for eksempel vind og vær og jordskjelv og vulkaner. Kunne gi noen eksempler på sammenhenger mellom natur og samfunn.

2

Beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Høy Definere og tolke natur - og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. 6 5

Middels Beskrive og forklare noe av natur – og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. 4 3

Lav Påpeke likheter og forskjeller i natur – og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. 2

Side 88 av 100


Forklare hvordan menneskene gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verden

Høy Begrunne og reflektere over hvordan menneskene i Norge og andre land i verden gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi.

6 5

Middels Undersøke og gjøre rede for hvordan menneskene i Norge og andre land i verden gjør seg nytte av naturen, andre ressurser og teknologi.

4 3

Lav Kjenne til og gi noen eksempler på hvordan mennesker i Norge og andre deler av verden gjør seg nytte av natur og teknologi.

2

Vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt.

Drøfte premisser for en bærekraftig utvikling.

Høy Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Diskutere hvilke konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og hvilke konflikter det kan skape lokalt og globalt. Definere bærekraftig utvikling og drøfte hvilke premisser som må ligge til grunn for dette.

6 5

Middels Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Identifisere noen konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og om hvordan dette kan skape konflikter lokalt og globalt. Viser middels forståelse for begrepet bærekraftig utvikling og hva som må ligge til grunn for dette.

4 3

Lav Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Gi noen eksempler på konsekvenser dette kan få for miljøet og samfunnet. Gjenkjenne begrepet bærekraftig utvikling.

2

Gjøre greie for storleik, struktur og vekst i befolkninger og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyere tid, inkludert urbanisering

Høy Diskutere størrelse, struktur og vekst i befolkninger. Kunne drøfte og reflektere rundt befolkningsutvikling og flytting i nyere tid, inkludert urbanisering.

6 5

Middels Gjør greie for størrelse, struktur og vekst i befolkninger. Kunne gi noen årsaker til endringer i befolkningen og flytting i nyere tid.

4 3

Lav Kunne gi noen årsaker til endringer i befolkningen og flytting i nyere tid. 2

Forklare og drøfte variasjoner i levekår i ulike deler av verda og sammenlikne og vurdere de store skilnadene mellom fattige og rike

Høy Definere og drøfte variasjoner i levekår i ulike deler av verden. Kunne sammenligne og diskutere de store forskjellene mellom fattige og rike.

6 5

Middels Gjøre rede for noen variasjoner i levekår i ulike deler av verden. Kunne sammenligne og si noe om hvorfor det er store forskjeller mellom fattige og rike.

4 3

Lav Påpeke likheter og forskjeller i levekår mellom fattige og rike i ulike deler av verden. 2

Side 89 av 100

SAMFUNNSKUNNSKAP


Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere arbeidsprosessen og resultata

Høy Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Vurdere og reflektere over arbeidsprosessen og resultatene.

6 5

Middels Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Gjøre rede for arbeidsprosessen og resultatene.

4 3

Lav Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Forklare arbeidsprosessen og resultatene.

2

Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meininger og fakta, formulere argument og drøfte spørsmålene

Høy Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argument og drøfte spørsmålene.

6 5

Middels Finne fram til og presentere noen aktuelle samfunnsspørsmål. Kunne skille mellom meninger og fakta. Kunne drøfte spørsmålene.

4 3

Lav Finne fram til og presentere enkelte aktuelle samfunnsspørsmål. Kunne skille mellom meninger og fakta.

2

Legge en plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift

Høy Kunne legge en plan for å starte og drive en bedrift. Kunne utføre eller tolke en undersøkelse som sier noe om en slik bedrift er levedyktig.

6 5

Middels Kunne legge en plan for å starte og drive en bedrift. Kunne dra nytte av andres erfaringer for å vurdere grunnlaget for en slik bedrift.

4 3

Lav Kunne legge en plan for å starte og drive en bedrift. 2

Analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmiddel

Høy Analysere utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmiddel.

6 5

Middels Gjøre rede for utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge og gjøre seg opp meninger om holdninger til rusmiddel.

4 3

Lav Kjenne til utviklingen av rusmiddel og røyking i Norge. Forklare med egne ord forskjellige holdninger til rus.

2

Drøfte forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i lys av kulturelle normer

Høy Gjøre rede for begrepet kulturelle normer. Drøfte forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i lys av slike normer.

6 5

Middels Forklare forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i forskjellige kulturer. 4 3

Lav Kunne fortelle om forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i forskjellige kulturer. 2

Beskrive hvordan forbruksmønsteret har utvikla seg i Norge og gjøre greie for rettighetene til forbrukerne.

Høy Beskrive hvordan forbruksmønsteret har utvikla seg i Norge. Gjøre greie for rettighetene til forbrukerne.

6 5

Middels Finne ut hvordan nordmenns forbruk har endret seg gjennom tidene. Gjøre rede for noen av forbrukernes rettigheter.

4 3

Lav Kunne fortelle om nordmenns forbruk og hvordan dette har endret seg. Kunne gi eksempler på noen av forbrukernes rettigheter.

2

Side 90 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Forklare hvilke holdninger og fordommer er og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn

Høy Forklare hva holdninger og fordommer er. Drøfte og reflektere muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn.

6 5

Middels Gjøre rede for hva holdninger og fordommer er. Fortelle om hvilke utfordringer og muligheter en har i flerkulturelle samfunn.

4 3

Lav Gi eksempler på forskjellige holdninger og fordommer. Si noe om hvilke utfordringer og muligheter en har i dagens samfunn.

2

Utforske hva som kreves for at samfunn skal kunne fortsette å eksistere og sammenlikne to eller flere samfunn

Høy Utforske hva som kreves for at samfunn skal kunne fortsette å eksistere. Sammenligne to eller flere samfunn.

6 5

Middels Finne ut de viktigste faktorene som kreves for at samfunn skal fortsette å eksistere. Sammenligne to eller flere samfunn.

4 3

Lav Kunne si noe om hva som skal til for at samfunn skal eksistere. Sammenligne to eller flere samfunn. 2

Gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og sammenlikne dem med institusjoner i andre land

Høy Gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og sammenligne dem med institusjoner i andre land. 6 5

Middels Kunne fortelle om noen politiske institusjoner i Norge og kunne se likhetstrekk med institusjoner i andre land.

4 3

Lav Kunne nevne noen politiske institusjoner i Norge og andre land. 2

Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjøre greie for politisk innverknad og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati

Høy Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform. Gjøre greie for politisk innvirkning og maktfordeling i Norge. Kunne vite om og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati.

6 5

Middels Kunne forklare begrepet demokrati. Gjøre greie for maktfordelingen i Norge. Kunne vite om og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati.

4 3

Lav Kunne si noe om hvordan demokratiet fungerer og fordeler makten i Norge. Kunne vite om og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati.

2

Diskutere årsaker til og følger av kriminalitet, og forklare hvordan rettsstaten fungerer ut fra hvordan et aktuelt lovbrudd er behandla

Høy Diskutere årsaker til og følger av kriminalitet. Kunne forklare hvordan rettsstaten fungerer med utgangspunkt i hvordan et aktuelt lovbrudd er behandlet.

6 5

Middels Kunne gjøre rede for ulike årsaker til og følger av kriminalitet. Kunne ta utgangspunkt i hvordan et lovbrudd er blitt behandlet, og kunne forklare hvordan rettsstaten fungerer i forhold til dette.

4 3

Lav Kunne gi eksempler på ulike årsaker og følger av kriminalitet. Kunne forklare hvordan et aktuelt lovbrudd er blitt behandlet.

2

Side 91 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Forklare hvorfor kultur ikke er medfødt, og gjøre greie for og analysere kulturelle variasjoner

Høy Kunne forklare og reflektere over hvorfor kultur ikke er medfødt. Kunne begrunne og analysere kulturelle variasjoner.

6 5

Middels Forklare hvorfor kultur ikke er medfødt. Kunne gi eksempler på hvordan mennesker påvirkes av den kulturen en lever i.

4 3

Lav Kunne si noe om og gi eksempler på hvordan mennesker påvirkes av den kulturen en lever i. 2

Beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan vår økonomi henger sammen med den globale økonomien

Høy Beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan vår økonomi henger sammen med den globale økonomien.

6 5

Middels Kunne nevne noen hovedtrekk i norsk økonomi. Kunne se sammenhenger mellom vår og andre lands økonomi.

4 3

Lav Kunne si noe om norsk økonomi og om hvordan den henger sammen med andre lands økonomi. 2

Gjøre greie for grunnleggende menneskeretter og drøfte verdien av at de blir respekterte

Høy Drøfte grunnleggende menneskerettigheter og verdien av at de blir respektert. 6 5

Middels Gjøre rede for noen grunnleggende menneskerettigheter. Kunne si noe om hvorfor det er viktig at de blir respektert.

4 3

Lav Gi eksempler på noen menneskerettigheter. Kunne si noe om hvorfor det er viktig at de blir respektert.

2

Side 92 av 100

RLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente.

Høy Forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. 6 5

Middels Finne frem til sentrale skrifter i Bibelen. 4 3

Lav Gjenkjenne og plassere sentrale skrifter i Bibelen i Det gamle og Det nye testamente. 2

Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse.

Høy Drøfte og sammenligne utvalgte tekster. 6 5

Middels Forklare hovedtanker og særtrekk ved utvalgte tekster 4 3

Lav Ha noen faktakunnskaper om sentrale bibelske personer og utvalgte tekster. 2

Drøfte ulike syn på Bibelen. Høy Kunne drøfte, begrunne og vurdere ulike syn på Bibelen. 6 5

Middels Presentere og sammenligne ulike syn på Bibelen. 4 3

Lav Vite at det finnes ulike syn på Bibelen og kunne liste opp disse. 2

Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon.

Høy Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. 6 5

Middels Forklare innholdet i utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. 4 3

Lav Gjenkjenne enkelte tekster fra religionenes skrifttradisjon. 2

Drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister.

Høy Diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister på bakgrunn av ulike tekster som presenterer livssynshumanisme.

6 5

Middels Forklare innholdet i utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. 4 3

Lav Gjenkjenne ulike tekster som presenterer livssynshumanisme. 2

Side 93 av 100

A. Mangfold og nyreligiøse bevegelser

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon

Høy Vurdere og finne særtrekk og likhetstrekk ved disse tre hovedtradisjonene innenfor kristendom, og reflektere over disse.

6 5

Middels Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. 4 3

Lav Gjengi enkelte hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. 2

Gi en presentasjon av den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv.

Høy Vise innsikt i læstadianisme og samisk kirkeliv. 6 5

Middels Finne relevant stoff og presentere særtrekk ved læstadianisme og samisk kirkeliv. 4 3

Lav Finne faktastoff om læstadianisme og samisk kirkeliv. 2

Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen.

Høy Sammenligne og vurdere ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 6 5

Middels Sammenligne ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 4 3

Lav Fortelle i korte trekk om andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 2

Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag.

Høy Drøfte viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge. Drøfte kristendommens stilling i verden i dag.

6 5

Middels Fortelle med egne ord om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge. Fortelle om kristendommens stilling i verden i dag.

4 3

Lav Gjengi noen viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden for kristendommens stilling i dag.

2

Gi en oversikt over mangfoldet i kristendommen, jødedommen, islam, hindusime og buddhisme, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag.

Høy Vurdere mangfoldet i disse religionene, drøfte og vise sammenheng mellom viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag.

6 5

Middels Fortelle med egne ord om mangfoldet i disse religionene, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag.

4 3

Lav Gjengi i korte trekk mangfoldet i disse religionene, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag.

2

Side 94 av 100

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse

Karakter

Innhente informasjon om, og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahà’i- religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Høy Vurdere og reflektere over særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt. 6 5

Middels Finne særtrekk og gjør rede for noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt. 4 3

Lav Innhente informasjon. 2

Gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion.

Høy Utveksle meninger om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis. 6 5

Middels Finne relevant informasjon om nye religiøse bevegelser og naturreligiøs praksis, og strukturere dette. 4 3

Lav Finne fakta om nye religiøse bevegelser. 2

Gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag

Høy Vurdere mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, drøfte og vise sammenheng mellom viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag.

6 5

Middels Forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner. 4 3

Lav Gjengi viktige historiske hendelser.

Kunne si noe om livssynshumanismens stilling i Norge i dag.

2

Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen.

Høy Reflektere over særtrekk ved livssyn utenom livssynshumanismen. 6 5

Middels Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. 4 3

Lav Kjenne til hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. 2

Side 95 av 100

B. Kristendom1, jødedom, islam, hindusime, buddhisme, religiøst mangfold og livssyn

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter.

Høy Drøfte hva religion er, og sammenligne hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk. 6 5

Middels Forklare religionsbegrepet som livstolkning i forhold til andre livssynstradisjoner. 4 3

Lav Gjengi en gitt definisjon av hva religion er og kunne si litt om hvordan religiøs tro kommer til uttrykk. 2

Forklare særpreget ved kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme og deres tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller.

Høy Forklare særtrekk, drøfte og sammenligne disse i forhold til andre religioner. 6 5

Middels Fortelle med egne ord om den enkelte religions særtrekk.

Ha gode faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter.

4 3

Lav Kjenne til den enkelte religions særtrekk.

Ha noe faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter.

2

Forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter.

Høy Drøfte hva livssyn er og hvordan det kommer til uttrykk i praksis. 6 5

Middels Fortelle hvordan et livssyn gjenspeiler seg i tankesett og skikker. Gjøre rede for humanistiske ideer og verdier.

4 3

Lav Ha faktakunnskap om hva et livssyn er. 2

Forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller.

Høy Reflektere over og drøfte forskjeller og likheter mellom livssynshumanisme og religioner. 6 5

Middels Forklare særtrekket ved livssynshumanisme, og kunne sammenligne i forholde til religioner. 4 3

Lav Vise noe faktakunnskap om Human - Etisk Forbund. 2

I LK06 står kristendom som et eget område, men vi har valgt å sette dette på lik linje med de andre verdensreligionene der det er mulig.

Side 96 av 100

Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn.

Høy Vise forståelse for andres tro og livssyn. 6 5

Middels Kunne diskutere saklig religions - og livssynsspørsmål. 4 3

Lav Kunne lytte til og forstå at mennesker fra ulike religioner og livssyn kan ha ulike meninger. 2

C. Aktuelle spørsmål innen religion og livssyn

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister.

Høy Vurdere kildenes opphav og troverdighet. 6 5

Middels Presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister. 4 3

Lav Innhente informasjon om aktuelle spørsmål. 2

D. Kunst og kultur


Beskrive og reflektere over

særtrekk ved kunst,

arkitektur og musikk knyttet

til kristendommen,

jødedommen, islam,

hinduisme og buddhisme.

Høy Reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. 6 5

Middels Beskrive og forklare særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. 4 3

Lav Finne eksempler på kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. 2

Gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk.

Høy Reflektere over særtrekk ved humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. 6 5

Middels Beskrive og forklare særtrekk ved humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. 4 3

Lav Finne eksempler på humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. 2

Side 97 av 100

E. Filosofi og etikk

Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse

Karakter

Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer.

Høy Sammenligne og drøfte betydningsfulle filosofers ideer. 6 5

Middels Presentere noen betydningsfulle filosofer og gjøre rede for deres ideer. 4 3

Lav Kjenne til noen betydningsfulle filosofer og deres ideer. 2

Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt.

Høy Reflektere over og drøfte filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt.

6 5

Middels Utveksle meninger om filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt.

4 3

Lav Ha kjennskap til filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt.

2

Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap.

Høy Reflektere over og ta stilling til temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. 6 5

Middels Sammenligne temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. 4 3

Lav Gi eksempler på temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. 2

Gjøre rede for begrepene

etikk og moral og bruke

etisk analyse med

utgangspunkt i grunnleggende

etiske tenkemåter.

Høy Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende

etiske tenkemåter.

6 5

Middels Beskrive begrepene etikk og moral med egne ord og komme med egne eksempler på grunnleggende

etiske tenkemåter.

4 3

Lav Ha kjennskap til begrepene etikk og moral. 2

Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn.

Høy Drøfte og vise innsikt i sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. 6 5

Middels Diskutere sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. 4 3

Lav Vise noen eksempler på sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. 2

Side 98 av 100

Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder.

Høy Reflektere over og saklig drøfte ulike etiske problemstillinger knyttet til menneskeverd og

menneskerettigheter, likeverd og likestilling.

6 5

Middels Ta stilling til ulike etiske problemstillinger knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter,

likeverd og likestilling.

4 3

Lav Gi noen eksempler på etiske problemstillinger. 2

Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati.

Høy Drøfte hvordan et verdigrunnlag kan komme til uttrykk i aktuelle samfunnsmessige problemstillinger. 6 5

Middels Ta stilling til aktuelle samfunnsmessige problemer knyttet til verdivalg. 4 3

Lav Gi eksempler på aktuelle samfunnsmessige problemer. 2

Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.

Høy Reflektere over og saklig drøfte etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie

og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.

6 5

Middels Utveksle meninger om etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner,

samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.

4 3

Lav Gi eksempler på etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner,

samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.

2

Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder.

Høy Vise forståelse for ulike tros- og livssynsoppfatninger. 6 5

Middels Kunne diskutere saklig ulike tros- og livssynsoppfatninger. 4 3

Lav Aktivt lytte til andre menneskers tros- og livssynsoppfatninger. 2

Side 99 av 100

F. Religion og samfunn


Drøfte kristendommens

betydning for kultur og

samfunnsliv.

Høy Drøfte og reflektere over kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv. 6 5

Middels Gjøre rede for hvordan kristendommen har påvirket kultur og samfunnsliv. 4 3

Lav Gi eksempler på kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv. 2

Uforske kristendommens

stilling og særpreg i et land

utenfor Europa og drøfte

spørsmål knyttet til kristen

misjon, humanitært arbeid og

økumenisk virksomhet.

Høy Drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. 6 5

Middels Utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. 4 3

Lav Innhente informasjon om kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. 2

Utforske religioners stilling og

særpreg i et land utenfor

Europa med og uten digitale

verktøy.

Høy Drøfte religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa. 6 5

Middels Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa. 4 3

Lav Innhente informasjon om religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa. 2

Diskutere aktuelle spørsmål

som oppstår i møte mellom

religion, kultur og samfunn.

Høy Drøfte og vise innsikt i aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og

samfunn.

6 5

Middels Diskutere aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn. 4 3

Lav Vise noen eksempler på sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn. 2

Side 100 av 100

G. Religionskritikk


Presentere eksempler på

religionskritikk fra ulike

livssynstradisjoner.

Høy Drøfte, begrunne og vurdere ulike syn på religion og livssynstradisjoner. 6 5

Middels Presentere og sammenligne ulike syn på religion og livssynstradisjoner. 4 3

Lav Gi eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. 2

kjennetegn på måloppnåelse

Documents