kirken året rundtende. hver søndag har sitt preg, sin profil. kirkeåret er et år i veksling....

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008

3

Kirken året rundt

organist, men også kirketjener, kirke-vert, klokker, tekstleser, forsangere og andre medvirkende har en jobb å gjøre. Plakater og program skal skri-ves. Det er en god del hverdagsar-beid som må gjøres før feiringen. For gudstjenesten er en feiring av Kristi

oppstandelse. Det er også en høytids-stund til Guds ære. For en stund skal vi glemme oss selv og takke Gud for hans velgjerninger mot oss og ære Ham for det Han selv er.

Til kirke går vi også for menighe-tens skyld. Kirkegang er eksemplets såkorn. Går jeg, kan andre få et puff til å gå. Det er også fint å tenke på at gjennom århundrer har mange gått på kirkevei. Det går en linje ”fra hjerte til hjerte”. Nå er det min tur i mitt lille liv. Jeg går inn i en tradisjon. Mest fordi jeg trenger det selv. Å høre or-det, være med i liturgi og sang, møte Herren i nattverden, bygger opp en rotfestet tro som bærer gjennom hver-

Det er spennende å følge kirkens sy-klus, kirkeåret. Kirkeåret er et år som lever. Det er ikke slik at i kirken gjen-tas det samme søndag etter søndag. Kirkens liv er alt annet enn stillestå-ende. Hver søndag har sitt preg, sin profil. Kirkeåret er et år i veksling. Drivkraften bak det hele er Ordet selv. Guds ord til oss i forkynnelse, tekstlesing og sang.

Vi har nå avsluttet festhalvåret. Det er Herrens halvår der vi hører om Hans gjerning for oss. De store høy-tider, jul, påske og pinse er passert og markert.

For kirkens medarbeidere er det en stor hjelp å ha spesielle søndager og høytider å rette blikket mot i plan-legging av gudstjenester. Kirkeår og gudstjeneste hører sammen. Gjennom kirkeårets gudstjenester skal ”hele Guds plan og vilje” komme fram (Apg 20,27). Målet er at Gud må bli æret og mennesker hjulpet.

Hver gudstjeneste skal forberedes nøye. Mange er i virksomhet for at det skal bli en fin opplevelse. Prest og

dagens krav og forandringer i livet.

Alt samliv består i å gi og få. Det gjelder også menighetens samliv med Herren i gudstjenesten. Vi gir Ham vår ære, vår bekjennelse og vår bønn. Han gir oss all sin nåde. Går jeg pas-siv i kirken for å få og kreve av kir-kens tjenestefolk, kan jeg gå ribbet hjem. Går jeg for å gi Gud ære og av hjertet deltar i bekjennelse, bønn og salmesang, kan jeg gå rik hjem. Da kan jeg si med salmisten: ”Hvor elskelige dine boliger er, Herre, All-hærs Gud!” (Salme 84,2).

Nå går naturen inn i den grønne årstid. Det er en tid med vekst og modning. I kirken er det festløse halvår begynt. Det er menighetens halvår. Den grøn-ne fargen i kirken symboliserer en tid for vekst og modning. Tenk om tiden med flest hverdager også kunne bli en tid for vekst i Guds kirke i Heskestad og Lund og jorden rundt.

Lund P

reste

gje

ld

Lund & Heskestad

Menighetsblad

Innhold:

34-6

6-78-13

14-151617

18-1920-2122-23

2425

26-27

2728-29

3031

Prestens pennFred Lyder Klungland slutter som sokneprestKonfirmert 2008Ungdomsklubben 50 årSkjer det undere i dag?MøterSlekters gangGudstjenestelisteAnnonserEkteskapslovenDåpsopplæringsprosjektBarnasReisebrev fra Anne SteinbergMoi Misjonsforening 75 årBarnegospelfestivalNytt fra menigheteneBarnelederkurs

2

Pre

ste

ns p

enn

KIRKEKONTORET er betjentmandag - torsdag kl. 10.00 - 12.00Telefon 51 40 49 00. Fax 51 40 49 01.

TREFFTIDER: Sokneprest: tirsdag kl. 10.00 - 12.00 og torsdag kl. 17.00 - 18.00Kateket: tirsdag kl. 10.00 - 12.00 og onsdag kl. 10.00 - 12.00Kirkeverge: mandag kl. 10.00 - 12.00 torsdag kl. 10.00 - 12.00 og ellers på tlf. 93696643

TELEFON PRIVAT: Sokneprest Fred Lyder Klungland: 51 40 12 32, Mobil: 95 82 57 80OrganistJohn Nikolaisen: 51 40 14 43KateketRolf Petter Eriksen: 51 40 22 62Prosjektleder for trosopplæringÅse Kvinen Røiland: 92 49 29 30KirkevergeIngvar Vasshus: 51 40 07 34Mobil: 93 69 66 43KirkegårdsarbeiderMagnus Stenberg: 51 40 22 47

LUND KIRKELIGE FELLESRÅDLeder: Grethe Rettedal, tlf. 51 40 14 20

LUND SOKNLund kirke: tlf. 51 40 30 41Klokker ved vigsel og gravferd: Rolf Eriksen, tlf. 51 40 22 62Kirketjener: Gretlies Rusdal, tlf. 51 40 23 66Menighetsrådsleder: Kjell Erfjord, tlf. 51 40 18 49

HESKESTAD SOKNHeskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51Klokkar: Edith Sandsmark tlf. 51 40 09 26 Klokkar ved gravferd: Rolf Eriksen, tlf. 51 40 22 62Soknerådsleder: Jofrid Stene 51 40 09 75 Kyrkjetenarar: Tone S. Skjærpe, tlf. 51 40 08 21Gladys Slettebø, tlf. 51 40 09 76

AKTUELLE KONTONUMMER: Lund Menighetsenter: bankkonto: 3213 09 30017Lund Givertjeneste: bankkonto: 3213 63 19875Heskestad Givarteneste:bankkonto: 3213 20 13925Lund Menighetskasse: bankkonto: 3213 63 20040Misjonsprosjekt Lund:bankkonto: 8220 02 85030Misjonsprosjekt Heskestad:bankkonto: 3000 15 47107

KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE:

Heskestad kyrkje: Dei som ønskjer skyss til gudsteneste må melde frå til Lund kyrkjekontor, tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før gudstenesta. Lund kirke:Tlf 51 40 30 41 mellom kl. 10.00 - 10.15 samme dag.KIRKESKYSSEN ER GRATIS!

Velkommen til kirken!

www.dalane.kirken.no

www.dalane.kirken.noBesøksadresse: Moivn. 7, 4460 MoiPostadresse: Moivn. 9, 4460 Moi

e-postadresser: [email protected] [email protected] [email protected]

[email protected]@[email protected]

Postadresse: Kirkekontoret, 4460 MoiE-post: [email protected].: 3213 63 20024

Redaksjon og Layout:

Forsidebilde: Fred Lyder Klungland, SR.Baksidebilde: Utdeling av 6 års bok, SR.

Trykk: Hegland Trykkeri A/S

Nettversjonen finner du på www.menighetsblad.no

Kjøreplan for Menighetsbladet

Nr.3-20084-2008

Siste frist for stoff 03.sep.12.nov.

Ut ca. uke 40uke 50

Arne LindlandStein Rettedal



5

Fre

d L

yder

Klu

ngla

nd s

lutter

som

soknepre

st

Fre

d L

yder

Klu

ngla

nd s

lutter

som

soknepre

st

Har tida som sokneprest svart til dine forventninger fra før du be-gynte?Jeg hadde forventning om å gjøre en trofast tjeneste og det mener jeg at jeg har gjort. Jeg likte variasjonen ved at jeg var prest for 2 menigheter og fikk ulike inntrykk fra dem. Men jeg vis-ste stort sett hva jeg gikk til så jeg fikk ikke de helt store overraskelsene.

Har noe blitt annerledes enn det du hadde forestilt deg?Den kirkelige utviklingen har blitt en del forandret gjennom ulike vedtak, som jeg ikke drømte om da jeg be-gynte som prest. Lokalt har det ikke vært de store overraskelsene

Hva har vært mest utfordrende i jobben som sokneprest i Lund?Det har nok vært møte med mennes-ker i spesielt vanskelige situasjoner

Hva har du likt best og hva har du likt minst i denne jobben?Å komme til en fullsatt kirke har vært flott. Det å møte enkeltmennesker hjemme i gode samtaler er fint.

Ulempene ved jobben er å alltid være opptatt i høytidene. Når andre øn-sker meg god påske eller jul tenker jeg nok litt annerledes enn andre som ikke har de pliktene jeg har. Jeg har også opplevd å bli kalt ut i ulike sam-menhenger. Da Ådne var konfirmant og jeg nettopp hadde holdt min tale hjemme ved festbordet, fikk jeg en telefon og jeg måtte da forlate min sønns konformasjonsfest. Dette er en del av jobben

Når noen begynner i en ny stilling har enkelte en kjepphest eller to. Hadde du noen kjepphester da du begynte?

Jeg kjørte hest som barn og ungdom hjemme på gården, men etter at jeg ble voksen har jeg ikke kjørt så mye hest og heller ikke kjepphester. I ulike sammenhenger i glede og sorg, er det prestens oppgave å si noen ord. Det har vært viktig for meg. Jeg prø-ver å si til meg selv at jeg må huske at jeg er prest.

Det er viktig å henge opp en plakat foran et arrangement. Men det er like viktig å ta den ned etterpå. Dette me-ner jeg kan overføres til mange situa-sjoner i livet. Når vi skal gjøre noe og har gjort det, må vi også avslutte det på en skikkelig måte.

Mange vil nok huske dine humo-ristiske kommentarer i ulike sam-menhenger. Hvilken betydning har humor for deg som prest og privat-person?Lun humor er kontaktskapende og kan løse opp konflikter og vanskelige situasjoner. Når det er trykket stem-ning kan litt humor løse opp. Men jeg har noen prinsipper. Vi skal ikke harselere med det hellige.

Familien jakter på humorbøker til meg ved ulike anledninger. Jeg har derfor en del humorbøker hjemme og liker dette godt. Det er avstressende å le litt.

Kirka står foran store utfordringer og forandringer. Hvordan er fram-tida for statskirka i Norge?

Statskirka har ingen framtid, men en folkekirke har en framtid, om den får være en Jesu Kristi kirke. Kirka må være en kirke med innhold. I en flerkulturell stat er det viktig at staten har et verdigrunnlag i bunnen. Det er trasig når mindretallet skal bestemme for mye over flertallet som jeg føler er tilfelle i enkelte sammenhenger i dag. Jeg opplever forslaget til ny kir-keordning som stort sett riktig, men forstår ikke helt det som er sagt om demokratiet i kirka.

Forhåpentligvis får vi snart en ny sokneprest. Har du noen gode råd til den nye soknepresten?Jeg skal være forsiktig med å komme med råd. Men det er viktig å forkyn-ne evangeliet klart i ulike sammen-henger. Det er også viktig å bruke sin egen bakgrunn og ballast i tjenesten.

Har du noen gode råd til menighe-ten i denne forbindelse?Det er viktig å være på lag med hverandre. Det kommer sjelden noe godt ut av å sette hardt mot hardt og ta avgjørelser med konfronterende avstemninger. Jeg har også tro på å være åpne og mottakelige overfor hverandre.

Tida for en pensjonisttilværelse be-gynner å nærme seg for deg. Har du noen tanker om dette?Jeg har hatt det for travelt til å tenke noe særlig på dette. Helsa er jo vik-tig. Jeg har jo lyst til å reise litt. Det blir også kjekt å oppleve å ha fri noen høytider. Jeg har et småbruk på Snar-temo og der er det alltid utfordringer. Skogen gror litt for mye til, og jeg prøver å bruke motorsaga litt.

Fred Lyder Klungland slutter som sokneprestEtter nesten 18 år som sokneprest i Lund og Heskestad, går han over i ny stilling som seniorprest i Dalane prosti.

Hva er egentlig en seniorprest?Jeg skal være til disposisjon for prosten i Da-lane og bruke mine erfaringer i videre pre-stetjeneste. Hva mine arbeidsoppgaver blir er det opp til prosten å bestemme, og siden det er et prosteskifte på gang er det vanskelig å si hvordan han vil disponere meg. Men jeg vil nok brukes der det er behov.

Du har nå vært prest for oss i nesten 18 år. Hvordan har disse årene vært for deg og din familie?Jeg begynte som sokneprest 1.12.1990 og bodde fram til sommeren i Hovsherad. Det har vært aktive og hektiske, men menings-fylte år. Vi flyttet da eldstemann begynte på skolen. Alle barna har hatt en trygg og stabil oppvekst på Moi. Det er vi glade for. De har vært med i ulike sammenhenger i idrett og menighet. De har fått gode venner på stedet og et godt ståsted for livet.

Har du spesielle minner du har lyst å trek-ke fram?Da Norge slo Brasil i fotball husker jeg godt. Ådne fant fotballen ved midnatt og hele familien sparket fotball i hagen på natta. Dette er et godt minne. Markeringen av min 50-årsdag var også minnerik. Den begynte med politi og blålys sammen med store deler av menigheten som kom innom ved midnatt. På dagen var det gudstjeneste og da den var ferdig stemte organisten i geburtsdagssangen og folk reiste seg og sang. Det var spesielt.

Men jeg har også minner om gudstjenester og fra besøk hjemme hos folk hvor Bibelen ligger framme, og folk sier de ber for presten hver dag. Det har varmet mange ganger når det har vært godt gudstjenestebesøk. Små-samlinger har vært fine der jeg har merket at Himmelen var nær.

Tekst Arne Lindland

Foto

: SR

.


4


6


Konfirm

ert

200

8

Konfirm

ert

200

8

Har du noen tanker til slutt?Jeg har nevnt at det har vært positivt med to menigheter, og at det ikke har vært rivalisering mellom menighe-tene. I fellesrådet der det kan være snakk om prioritering av penger, har det sjelden vært noen konflikter. Vi har også et godt og ryddig forhold til pinsemenigheten som jeg setter pris på.

Enkelte grupperinger kunne godt sluttet mer opp om gudstjenesten og andre møter. Vi kan være uenige om ordnin-ger, ting som er sagt og gjort av prest eller an-dre personer, men hvis vi mener noe med det kristne vitnesbyrdet må det ikke bare bli med ord,

men også med handling. Jeg skulle ønske vi alle kunne samles i kirka i større grad.

Presten sin rolle i gudstjenesten har forandret seg. Han er nå mer en regis-sør enn tidligere da han stod for det meste selv. Det er krevende på en litt annen måte og det er positivt at flere deltar i gudstjenesten.

Jeg liker mer det utradisjonelle enn flere folk tror. Julefesten vi hadde ute i prestegården likte jeg veldig godt.

Lund menighet er en aktiv menighet og har mange ressurser. Men det kan også føre til at de aktive blir mer ak-tive og de passive blir mer passive. Det er en utfordring å engasjere flere. Vi må tenke litt mer på: Hva kan jeg gjøre for menigheten, i stedet for å tenke på hva menigheten kan gjøre for meg. I menigheten er det en del aktive innflyttere, men jeg savner flere av de innfødte.

Misjonsengasjementet i menigheten skaper aktivitet året rundt. Det er fint.

Lennart-Rene Østrem fra Hovsherad omkom i en tragisk mopedulykke natt til tirsdag 11. mars. Han var en av årets konfirmanter. Pinsehelgen skul-le han blitt konfirmert i Lund kirke.Lennarts bortgang kom som et sjokk og har preget oss alle. Som kateket ble jeg godt kjent med Lennart. Han var et friskt pust i konfirmanttime-

MinneordLennart-Rene Østrem

Konfirmert 2008

HESKESTAD:Inger Marie DyrskogRandi HellerenHanne HøylandIda Alice HøylandMarta VestbøstadStine ØglendKristoffer Byberg StenbergLars Stene

MOI:Marte BrennsæterLouise Marie EgelandAndrea EikeIda Haukland KjellesvikGuro Utne SalvesenNora StockTonje Walsgård SurdalIselin Dybing VaarlundKristian HafstadChris Tore NyborgNils Andre RøkbuvoldAndre SkålandDaniel Emil ÅvedalVictoria Marie FossbergLisa Poulsen MælandSilje NordliKaroline TjellesvikMaria Bjørk VilhjalmsdottirNatalie Alida ÅvedalGøran HamreAnders HauklandJørn Henning MedbyIngve RasmussenJomar RasmussenBernt Jairo ØksendalThomas Røyland Ørsland

HOVSHERAD:Hannah Haukland FuglestenJeanette KjørmoLise Marie KjørmoCecilie Stenberg RusdalThor Stian HamreWerner Kjørmo ReiersenPreben Berntsen Surdal

ne, hjelpsom og var ikke redd for å si hva han mente. En glad gutt med mange venner og full av aktiviteter. På Shalom var han ofte å se. Derfor ønsket familien at det ble gitt en gave til Shalom under gravferden.

Ulykken skjedde samme dag som årets fasteaksjon skulle gått av stabe-

len. Vi fant det rett å avlyse hele inn-samlingsaksjonen.

Tankene går til mor og far, til beste-foreldre og venner som best kjenner savnet etter Lennart. Vi lyser fred over Lennart-Renes gode minne. Rolf Eriksen

Foto: SR.

7


8 9

UK

Ungdom

sklu

bb

en 5

0 å

r -

his

torisk tilb

akeblik

k

Ungdom

sklu

bben 5

0 å

r -

his

torisk tilb

akeblik

k

MAGNE VALEN-SENDSTADDa Magne Valen-Sendstad kom til kommunen som sokneprest i april 1957, så han raskt at det var behov for et ungdomsarbeid. Han startet med bibelgruppe og allerede året et-ter begynte tankene om å utvide dette arbeidet å ta form. Valen-Sendstad visste at han hadde et stort budskap som han også ville formidle videre til de ungdommene som ikke var med i bibelgruppa.

ASTRID MARIE SKÅLAND kom til bygda som lærer noen måne-der etter at Valen Sendstad begynte som prest. Hun ble derfor tidlig med i ungdomsarbeidet og har fulgt Ung-domsklubben videre gjennom barn og barnebarn. Hun gir oss et lite inn-blikk i klubbens eldste historie. Hun har også selvskrevne notater fra den første tida og har tatt vare på menig-hetsblad, avisutklipp og annet mate-riale som omtaler ungdomsklubben. Hennes notater forteller om en rask prosess fram mot første møte i det som skulle bli Ungdomsklubben:

FREDAG 17. OKTOBER 1958 møtte Magne Valen-Sendstad, An-

nemor Sirnes, Berit Birkeland, Inge-bjørg Moen, Margot og Signe Skifte-svik, Gerd Retland, Bjørg Rødssand, Caspar Thomassen, Jorunn Va-len Sendstad, Magne og Torbjørn Egeland, Per Hove, Marit Pedersen og Astrid Marie Utvik (Skåland) for å diskutere et ungdomsarbeid. Etter at Valen-Senstad hadde holdt en an-dakt ble det opprettet en komite som skulle arbeide videre med ungdoms-arbeidet. Denne bestod av Magne, Torbjørn, Caspar, Berit, Jorunn, Marit og Astrid Marie.

Mandag 20. oktober hadde denne ko-miteen møte og besluttet at de alle-rede tirsdag 28. oktober skulle ha en ungdomskveld på Menighetshuset.Søndag 26. oktober var det nytt ko-mitemøte før ungdomskvelden.

TØRR DU?28. oktober ble det første ungdoms-møtet holdt. Thorvald Skåland (sei-nere gift med Astrid Marie) ledet møtet. Han var da lærer i Sokndal. Innholdet på møtet var bibellesing, sang, andakt, vitnesbyrd allsang, leker, cafe og lynutlodning. Valen-

Sendstad holdt en andakt over tema-et: ”Tørr du?”

Nå kom også betegnelsen Ungdoms-klubben etter hvert inn. De hadde bibeltimer på mandagene og Valen-Sendstad var andaktsholder på hans eneste fridag i uka. 7. januar ble den første juletrefesten til UK holdt og så gikk det slag i slag med bibeltimer og møter. Halvparten av lørdagssamlingene var med litt un-derholdning og halvparten var møter uten underholdning.

TURERAstrid Marie forteller at de var på tu-rer til Sandstøl og hyttetur til Egeland sin hytte på Ualand. Da lastet Valen-Sendstad bilen sin med så mange ungdommer han kunne. De hadde også fester på 2. jule- og påskedag og 1. mai.

TÅRERThorvald flyttet til Moi i 1960 og var sentral i UK sammen med Valen-Sendstad. Den første tida var det en del motstand mot UK og en del mente at dette arbeidet ikke ville vare vide-

re. Det ble derfor en del tårer spe-sielt for disse to, men de ga sjelden utrykk for dette utad. Men det er ikke få ungdommer som har fått møte Je-sus gjennom UK opp gjennom årene. Thorvald var mye engasjert i UK og hun husker at det siste året deres hadde de kun 2 helger sammen. Men hun beklager ikke dette.

”HUSK GUDSTJENESTEN I MORGEN”Valen-Sendstad brant for ungdom-mene og var mye sammen med dem. For han var det naturlig at ungdom-mene skulle på gudstjenesten på søn-dagene. Han gikk som regel hjem før ungdommene på lørdagskveldene og da sa han nesten alltid: ”Nå går jeg, dere kan være oppe så lenge dere vil, men husk gudstjenesten i morgen!” Og ungdommene kom til gudstjenes-ten.

MUSIKKLAGEtter hvert fikk de også eget mu-sikklag. Astrid Marie henter fram en gammel sangbok som hun har tatt vare på som et minne. Denne består

av stensilkopierte og maskinskrevne ark som er limt inn i boka. Hun hus-ker at spesielt en sangstrofe som ble sunget ofte. Dette ble som en bønn og et motto:

”Hjelp meg ofre deg min tid og mine krefter.

Hjelp meg følge kallet du meg kjærlig gav.”

OPPMØTET i UK har variert gjennom årene, men har alltid vært velsignet med en fast kjerne som har tatt ansvar. Ungdom-mene begynte når de var konfirman-ter. De holdt til på det gamle bedehu-

UNGDOMS-KLUBBEN “døgnflua”

som har 50 - års jubileum i år

set i begynnelsen og etter hvert var de på framhaldsskolen. Seinere fortsatte de i kjelleren på Vonheim.

TAKKNEMMELIGAstrid Marie er utrolig takknemlig for alle de som har videreført sta-fettpinnen. Hun har aldri vært i tvil om at det var riktig å starte UK. De

fikk mange gode tilbakemel-dinger og de fikk også

stor støtte fra mange som de ikke ven-tet støtte fra.Hun synes UK driver et flott ar-beid i dag. Stil og form er ikke alltid slik hun vokste

opp med, men hun fryder seg over at

ungdommene har et sted hvor de kan ha fellesskap med Jesus og med hverandre. Ung-domsklubben har beveget mange ungdommer opp gjennom årene. Hun har fått mange tilbakemeldinger fra tidligere medlemmer som forteller om hvor godt det var å ha ungdoms-tida i Ungdomsklubben.

Astrid Marie Skåland forteller her litt om Ungdomsklubbens første historie.

Astrid Marie Skåland blar i gamle notater. På bordet står bildet av mannen, Thorvald Skåland

Tekst Arne Lindland

Foto: A.L.


Litt av Ungdomsklubben i 1966. Foto: Tale Sandvold


10


11

UKEKKO

UK

i d

ag

Ekko p

erioden

Johan Sandstad kom til Lundheim som sivilarbeider høsten 1978. Han ble ganske raskt spurt om han ville lede et kor i Ungdomsklubben. Han kom fra Kristiansand hvor det var store resurser i det kristne arbeidet og han ble gledelig overrasket over å komme til et miljø hvor det var bruk for han.

HVORDAN KOM DERE I GANG MED KORET?Jeg hadde ingenting med få tak i folk til koret. Jeg tror det var Dagfinn Ul-lestad som var leder i UK og jeg tror det var han som spurte meg. Jeg kom til dekket bord og ble veldig overras-ket over at det i starten var 30 – 40 stykker som ville være med. I tillegg var det et samspilt orkester med Rei-dar, Arild og Asbjørn Skåland i spis-sen. Det første året opptrådte vi mest i kirka og på bedehuset på Moi, men etter hvert reiste vi også andre steder. Etter et par år ble bandet oppløst og vi fortsatte med Reidar på pianoet.

Jeg sang også sammen i en trio med et par damer på Lundheim og en av dem var Elise Eidem. Det var også noen andre fra Lundheim som var med i

Ekko og de fungerte som hjelpeledere det første året. Kona mi, Anne Marie, var også med som leder og sang en del solo. Jeg sluttet som leder i 1984 for det ble ganske travelt på jobben på Lundheim, og Anne Marie og jeg fikk også små å ta oss av. Da over-tok Sveinung og Åse Bø som leder et par år. Kari Erfjord fortsatte til 1989 da Leiv Andre Dale ledet koret et år. Åsne Ask ledet koret fra 1991 - 94 og Lilly Marie Røiland og Arne Kristian Stellander fortsatte fram til koret ble oppløst i 1996.

HVORDAN KOM NAVNET EKKO TIL?Jeg tror det ble bestemt på et styre-møte ganske raskt etter at vi startet. Det skulle vise at vi var et Ekko av Guds kjærlighet samtidig som Ekko sier noe om det å lage lyd.

HVORDAN OPPLEVDE DU TIDA MED EKKO?Det var en flott og frodig gjeng som var med i Ekko. Vi var fra 20 – 50 personer som var med og vi sang litt i Egersund, Flekkefjord og andre ste-der. Vi var med på ungdomsfestivaler og gospelnights og vi følte vi var med

på noe stort. Det hadde nok mye å si for samholdet i UK. Det var mange kor på den tida og vi besøkte hver-andre. Jeg husker at vi hadde besøk fra Sirdal hvor Sindre Eide var prest og leder. Han syntes vi var alt for flinke. Han var av den meningen at tensingkor skulle være for alle og det mente vi også, men vi holdt nok like-vel ganske høyt nivå med blant annet flerstemt sang.

Allerede det første året hadde vi be-søk av Ungdomsteamet fra Kristian-sand som jeg hadde vært med. Vi var modige og hadde konsert på Lunde-tun sammen med dem og vi ga også ut en kassett. Etter at jeg sluttet ble det også laget en kassett. Vi hadde utrolig mye stoff å velge i for det var veldig mange aktive kor, blant annet Choralerna, Crouch og Tvers. Men vi måtte selv lage notene til de ulike stemmene og tilpasse stoffet til dem.

Alle var ikke like begeistret for vår musikkstil, men jeg husker at vi fikk god støtte fra noen av de som var godt voksne og det varmet oss.

STOR AKTIVITETAktiviteten i UK er stor. På manda-gene øver lovsangsteamet. Her er det 15 - 20 ungdommer med som synger og spiller. Når de opptrer i ulike sam-menhenger deler de seg for at ikke det skal bli alt for travelt. Dansegruppa på 8 – 10 stk. øver også på mandage-ne. På tirsdagene er det bønnemøte. På torsdagene er det bibelgruppe el-ler Chat som det også kalles. Her er det 20 – 25 stk. med. Vi prøver også å starte opp en gruppe for de yngste guttene. Vi har også et mål om å ha søndagssamlinger en gang i måneden. Hensikten med disse samlingene er at de mest bevisste skal få litt ekstra på-

fyll og for at det også skal være en samling med resten av menigheten.

PÅ FREDAGSKVELDENE er det stor aktivitet på menighetssen-teret. Da har vi lovsang og andakt. Etterpå er det anledning til å sitte ned og ha det litt stille for de som ønsker det. Seinere blir det mer spilleakti-viteter. Andaktene blir holdt av ung-dommene selv og av og til av noen utenfra. Det er ca. 5 av våre ungdom-mer som har andakter. På kveldene er det 40 – 70 som møter på møtene, men totalt sett er det mellom 70 – 100 som er innom i løpet av kvelden.

VELDIG BEVISSTEDet er en kjerne av ungdommer som er veldig bevisste og er villig til å gi noe av seg selv og er bevisste på at de har en jobb å gjøre blant ungdomme-ne. På møter med vitnesbyrd er det mange som er frimodige og tar ordet.

I tillegg har vi som regel en weekend og i fjor sommer arrangerte vi en fes-tival på Austevoll.

HVA BETYR UK FOR UNGDOMMENE?For mange er det nok bare et sted å være uten at de søker selve innhol-det. Den åndelige biten er nok ikke så viktig. Men jeg tror at varmen og omsorgen betyr noe etter hvert. For andre er fredagene høydepunk-tet i uka og dette betyr veldig mye. De får være sammen å be og synge og være sammen med vennene sine. Hvis ikke UK hadde eksistert hadde nok natteravnene hatt noe mer å gjøre i sentrum, sier Mari med et smil. Jeg håper at ungdommene skal føle seg som en del av menigheten og at me-nigheten ellers tar ansvar og omsorg for ungdommene. Jeg tror nok hele menigheten blir preget av ungdom-mene og den aktiviteten de driver gjennom bønn og ved at de viser fri-modighet. Mange brenner for det de holder på med og det betyr mye for dem. Det er fantastisk å se hvor ivri-ge noen ungdommer som kommer fra hjem med liten kristen tilhørighet er. Ungdommene er også med på konfir-

- EPOKEN

Sangkoret Ekko har betydd mye for mange. Johan Sandstad ledet koret de første årene.

EKKO

Tekst Arne Lindland

Tekst Arne Lindland

Foto: Knut Inge Johnsen

På 50 år er det en del som forandrer seg. Men hva med UK? Mari Brennsæter som er voksenleder i sitt 8. år forteller oss litt om aktivitetene.

Foto: A.L.

Foto: SR.

anno 2008UNGDOMS KLUBBEN


12


Bety

dnin

gen a

v U

K

UK

i d

ag

REIDAR MEDBY:Jeg får komme blant ungdommen som har Kristus i midtpunkt i livet. Jeg blir derved kjent med andre, og vi kan åpne hjertene for hverandre. Jeg blir mer frimodig til å vitne om Guds Ord. Gjennom bikubene blir jeg be-dre kjent med Bibelen, og forstår ting som hjelper meg nærmere Jesus.

CASPAR R. THOMASSEN:Her må jeg svare et ubetinget ja. Ungdomsklubben ble mitt første ån-delige hjem. Der tok jeg de første famlende skritt som kristen. Der lær-te jeg å søke inn i Guds ord, og der traff jeg venner som tok seg av meg og hjalp meg videre på veien. Jeg lærte at det å være kristen ikke var å følge et bestemt fastlagt skjema, men å svare ja til Guds kall hver dag og lyde det han befalte. Jeg lærte at det å være en kristen var å være glad. Men denne gleden er ingen ytre glede. Det er en indre glede som er der selv om ikke livet alltid er så lett. Dette er noe av det jeg husker best og som jeg har fått bruk for siden når livet stormer raste over meg. I Ungdomsklubben fikk jeg også opp øynene for at Gud kunne bruke meg – hele meg - i sitt arbeid. Han hadde bruk for mine ev-ner, mitt humør og alt det andre som han hadde utrustet meg med. I denne tiden i ungdomsklubben ble også spi-ren til det kall lagt som senere skulle føre meg til misjonsskolen. Jeg har mye å takke Gud for at det var en slik

klubb. For det er uvisst om jeg hadde vært en kristen i dag om det ikke had-de vært noen som hadde hjulpet meg framover på de første skritt på veien mot himmelen.

Og til slutt vil jeg si til dere som er med i UK. La Gud få bruke alt dere eier og har i arbeidet for å fremme sitt rike. Gjør din innsats for at UK fort-satt kan få være et åndelig hjem for dere som er kristne og et arbeidsred-skap Gud kan bruke for å vinne nye for sitt rike.

KAREN ELISE BIRKELAND: (For tida på Ansgar Bibelskole)UK betyr veldig mye for meg. Jeg begynte der i 7. klasse, men var usik-ker på om jeg trodde på Jesus. I 8. klasse ble jeg dratt med av venner. Dette førte til at jeg i dag er en kris-ten. Jeg har vært med som leder i UK og leder i lovsangsteam. Dette har vært utrolig oppbyggende for meg.

MARTIN KJELLESVIK:Jeg husker at da jeg var yngre og ikke var kristen, ble jeg tatt med av kristne venner som Oskar og Åsmund. I star-ten var det gøy med mange folk. Et-ter hvert begynte jeg å gå mer jevnlig uten tanke på Gud. Men dette førte til at jeg fikk en tankeprosess i gang. Det gikk en stund før jeg bestemte meg for å bli kristen. Jeg har opplevd UK som et veldig åpent sted og et fint sted å treffe venner og møte Gud. Hadde

det ikke vært for UK hadde jeg sann-synligvis ikke vært kristen i dag.

TALE SANDVOLD:Jeg ble med i Ungdomsklubben da jeg ble konfirmant i 1962 og var med fram til jeg var ca. 19 år. Jeg var også innom UK etter at jeg flyttet hjemme-fra. Jeg har mange gode minner om Thorvald Skåland og Magne Valen-Senstad som var to fantastiske men-nesker som var villige til å starte et alternativ til ungdommen. Flere av ungdommene som ble med i UK kom fra hjem som hadde liten kristen til-hørighet.

Da jeg var med var det faktisk mer vanlig at de fleste ungdommene i ungdomskullene var med i UK. Vi hadde lørdagsarrangementer med un-derholdning og andakt, bibelgrupper og vi hadde også eget musikklag med ukentlige øvelser.

Jeg forteller andre med glede om tida i UK. Det var en flott tid. I begyn-nelsen var det ikke så mye innholdet som trakk meg, men mer det gode og tiltalende miljøet. Thorvald og Valen-Senstad klarte å skape en god kjerne som kunne fortsette arbeidet etter at Thorvald døde og Valen-Sen-stad flyttet.

UK var en perle. Det grunnlaget jeg da fikk har ført til at jeg i dag fortsatt er en kristen.

mantweekend som ledere og dette har betydd mye for enkelte konfirmanter. Vi har opplevd at noen har tatt et be-visst standpunkt på weekendene og gjennom konfirmanttida.

HVA ER DIN ROLLE SOM VOKSENLEDER?Jeg skal holde litt i trådene og hjelpe til der det trengs og ha et overblikk

over det som skjer. Jeg prøver også å hjelpe de å tenke litt langsiktig, for ungdommene har lett for å leve her og nå og ikke planlegge langt fram-over.

PÅ FREDAGSKVELDENE ER DET ALLTID FORELDREKON-

TAKTER. HVILKEN BETYDNING HAR DISSE?De er kjempeviktige for de avlaster oss ledere. Når det er mye folk tren-ger vi flere som kan ha oppsikt og de er til stor hjelp for oss. Jeg håper også at det kan være ok for foreldrene å se hvordan vi har det. Alle ungdomme-ne er ikke like glade for dette og noen holder seg nok borte når deres egne foreldre er der. Mange foreldre sy-nes det er kjekt å se hva ungdommene holder på med.

NÅ ER UK I SITT 50. ÅR. HVILKE UTFORDRINGER SER DU FRAMOVER?Utfordringene er å ha et ungdomsmil-jø der ungdommene kan få blomstre og der de føler de kan få noe tilbake. Vi er helt avhengige av de bevisste ungdommene for å kunne drive UK. De må føle at de får oppbacking og støtte slik at de får lyst til å fortsette. Vi må beholde den gode kjernen og utvide denne for å ha noe å bygge vi-dere på. Hvis disse mister motet vil UK smuldre opp. De trenger voksne som en støtte for dem og som kan bære arbeidet sammen med dem og samtidig få dem ned på jorda av og til og hjelpe dem med å tenke klart når det trengs. De må få holde oppe trøk-ket og se nye muligheter uten å gå trøtte. Dette er en utfordring. Sam-tidig er det viktig at hele menigheten ser hvor stort dette arbeidet er og at de voksne i menigheten tar ansvar med å trø til når det trengs. Det er også en utfordring å formidle budska-pet om Jesus slik at de som ikke er så bevisste får oppleve å møte Han og at flere får ta et bevist standpunkt.

Har Ungdomsklubben betydd noe for deg?

I Menighetsbladet nr. 8 i 1963 fikk en del ungdommer dette spørsmålet. Vi gjengir her to av svarene derfra og har også stilt to ungdommer som går i UK i dag samme spørsmålet. Vi stilte også i dag samme spørsmål til Tale Sandvold (tidl. Moi) for å høre hennes menig.

Tekst Arne Lindland

Foto: A.L.

Foto: A.L.Foto: A.L.

Foto: A.L.

Foto: A.L.UK13


14

Skje

r det undere

i d

ag?

Skje

r det undere

i d

ag?

Ett av bibelens bilder om Gud er at han er underets Gud. I den gamle pakts tid leser vi om tegn og under som Gud gjorde ved Moses da Is-raelsfolket forlot Egypt. Han skilte vannmassene i Rødehavet så folket gikk tørrskodd over. Videre gav han dem manna og vann i ørkenen. Han grep inn og lot Israelsfolket seire i krig selv om overmakten var stor.

I evangeliefortellingen får vi mange beretninger om de un-der Jesus gjorde. Han helbredet syke, truet bølger og vind, vekket opp døde og lot 5 brød og 2 fisker bli til mat for over 5000 mennesker så alle ble mette.

Tegn og underMen det står også at tegn og under skal følge dem som tror (Mk. 16,17-20). Gud har valgt å bruke oss til å være hans vitner. Han begynte med 11 disi-pler. Målet var å gjøre alle folkeslag

til hans disipler. Gud gav dem så et løfte: Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Markus skriver at de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn og under som fulgte med. Her bekrefter han nett-opp sitt nærvær ved å la tegn og un-der skje. Apostlenes gjerninger er et sterkt vitnesbyrd om alle under som fulgte med Paulus, Peter og de andre disiplene.Evangeliet har siden spredt seg til hele verden. Er ikke det et under? At du og jeg er blitt kristne og bevart i troen, er ikke det et under? Det er jeg overbevist om. For hver ungdom i ungdomsklubben som gir til kjenne at de vil følge Jesus, er et under. At de unge står fram med et frimodig vit-nesbyrd om Jesus, er et under.

Under knyttes ofte til bønn. Vi har bedt om noe konkret, og Gud lot det skje. Tenk etter om ikke du

også har fått et eller annet bønnesvar: At Gud ledet deg på en spesiell måte, at du stod til eksamen, at du fikk job-ben, at du har fått helse og krefter igjen, at du fikk gjøre opp for noe som hadde plaget deg i lengre tid, osv. Og mange under kan ha skjedd uten at vi har vært klar over det. La oss våge å være konkrete når vi ber. Og la oss bruke bønneretten!

HelbredelseBlant de mange nådegaver er helbre-delsens nådegave nevnt. Peter og de andre disiplene helbredet mange i sin vitnetjeneste.Hva så, etter at deres generasjon døde ut? Hva med kirken i dag? Skjer det helbredelser i dag?Det kan vi svare ja på. Noen får hel-bredelsens nådegave også i vår tid. Dette er en gave Guds Ånd deler ut til sine barn. Den er en utrustning vi får og skal brukes til gagn for menighe-ten. Se 1 Kor 12,4-11.

Vi kan ikke bestille underDet vil ikke si at alle får denne gaven.

Selv om noen ønsker helbredelsens nådegave, betyr ikke det at Gud gir den til alle. Guds Ånd er suveren, han gir til den han vil og til det som blir til gagn for menigheten. Det skjer heller ikke under hver gang man blir bedt for. Vi kan ikke bestille under på for-hånd. Gaven må brukes med ydmyk-het og i bønn til Gud at hans vilje må skje.

Til tross for ufullkommen troÅ be om helbredelse eller andre bøn-nesvar fører oss inn i bønnekamp. Det har med åndskamp å gjøre. Da disiple-ne ikke kunne drive ut en ond ånd, sa Jesus at de ikke kunne klare det, fordi ’dette slag drives bare ut ved bønn og faste.’ Mt 17,21. ’Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?’ spurte disiplene. ’Fordi dere har så lite tro,’ svarte han. (v. 20) Jeg er klar over at dette svaret reiser nye spørsmål. For hvem av oss har nok tro? Sliter vi ikke alle mer eller mindre med troen? Eller er det den sykes skyld at han ikke blir hel-bredet? Hvis vi begynner å lete etter årsaker til at intet under skjer, da er vi

på avveier. For meg har det vært en trøst at selv om Jesus bebreidet sine disipler for liten tro, så brukte han dem likevel. Jeg tror det skjer under til tross for den ufullkomne tro vi har, ikke på grunn av vår tro.

Gud hører, men lover ikke å helbredeBibelen har også gitt oss en ordning til bruk i menigheten som det er lagt konkrete løfter til. Om noen er syk, skal han kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Den-ne handlingen er også knyttet til en syndsbekjennelse. Bekjenn da syn-dene for hverandre og be for hver-andre, så dere kan bli helbredet. Jak 5,14-16. Denne handlingen praktise-res i mange menigheter og forsam-linger. Personlig har jeg deltatt i flere slike forbønnshandlinger. Gud lover at den syke skal få hjelp. Han lover ikke egentlig å helbrede, men ’troens bønn skal redde den syke.’ Det kan bety helbredelse og/eller hjelp til å bære sykdommen.

Rett som det er har leger måttet kon-statere at pasienten deres er blitt frisk på uforklarlig måte. Røntgen og alle prøver bekrefter at kroppen er frisk. Jo, der er en forklaring. Den syke ble bedt for, og Gud grep inn!

Konkret bønnesvarJeg har selv opplevd konkret bønne-svar: I Tanzania var vi en gang på reise gjennom Serengeti nasjonalpark. Den gang passerte bare 2-3 biler gjennom parken i døgnet. Barna våre var små. Sent på ettermiddagen fikk vi mot-orstopp. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Vi skulle akkurat begynne på en stigning opp mot Ngorongoro-kra-teret. Ikke kunne vi forlate bilen pga av villdyr. Vi ba om et under. 5 min senere kom en bil nedover fjellsiden. Det var et kanadisk misjonærpar vi kjente. Med seg i bilen hadde de hen-nes foreldre som var på besøk.Og han var bilmekaniker! På 10 min fant han ut feilen og reparerte den! Vi kunne fortsette turen og kom vel fram. Gud gjør under i dag også!

Skjer detUNDER

i dag?

Rolf’s spørsmålskasse

Foto: S.R.Tekst: Rolf Eriksen

15


Lund Menighetsenter Moi BedehusMøtene begynner kl 19.30.

Bønn kl 19.00

Døpte

Jordfestet “Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få

visdom i hjertet!”Salme 90.12

Jesus sier: “La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!. For Guds rike

hører slike til!”Mark. 10.14

Mai:Torsdag 22, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 25, kl. 19.00: Søndagsmøte.Torsdag 29, kl. 19.30: Bønnemøte.

Juni:Søndag 1, kl. 19.00: SøndagsmøteTorsdag 5, kl. 19.30: Nattverdmøte.Søndag 8, kl. 19.00: SøndagsmøteTorsdag 12, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 15, kl. 19.00: Søndagsmøte.Torsdag 19, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 22, kl. 19.00: Søndagsmøte.Torsdag 26, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 29, kl. 19.00: Søndagsmøte.

August:Torsdag 7, kl. 19.30: Nattverdmøte.Torsdag 14, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 17, kl. 19.00: Søndagsmøte.Torsdag 21, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 24, kl. 19.00: Søndagsmøte.Torsdag 28, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 31, kl. 19.00: Søndagsmøte.

September:Torsdag 4, kl. 19.30: Nattverdmøte.Søndag 7, kl. 18.00: Høstfest.Torsdag 11, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 14, kl. 19.00: Søndagsmøte.Torsdag 18, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 21, kl. 19.00: Søndagsmøte.Tirsdag 23 – Søndag 28: Møteuke NLM

Oktober:Torsdag 2, kl. 19.30: Nattverdmøte.Søndag 5, kl. 19.00: Søndagsmøte.Torsdag 9, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 12, kl. 19.00: Søndagsmøte.Tirsdag 14. – Søndag19: Møter Indremisjonen v/William AanensenYngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5. klasseHobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasseUngdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Alders-gruppe: Fra 7. klasseBibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 16 årSøndagskole: Annenhver søndag kl. 10.30.

Mai:21.05. Møte v/ Normisjon28.05. Vennskapsmenigheten i Daudi i Tanzania v/ Rolf Eriksen. Misjonsinformasjon. KollektJuni:04.06. Møte ved menighetsrådet- aktuelle saker11.06. Møte v/ Bernt Ove Bjørgsvik18..06. Fra hjerte til hjerte. Delemøte25.06. UtgårAugust:06.08. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Rolf Eriksen 13.08. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Rolf Eriksen20.08. Semesteråpningsfest med grilling27.08. Møte v/ Fred Lyder KlunglandSeptember:03.09. Møte v/ Israelsmisjonen, med utlodning10.09. Cellegruppesamling. Felles undervisning. Samtale i grupper. Noe å bite i. 17.09. Møte v/ Det Norske Misjonsselskap24.09. Kirkens SOS - kurs v/ Arild Torstensen og Anne Håkonsholm. Hvordan kan jeg bli en bedre samtalepartner? 10 samtaletipsOktober:01.10. Etikk i hverdagen v/ Jan Robert Madsen08.10. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Marie Melkeraaen 15.10. Møte ved Diakoniutvalget

Lund:17.02. Emma Moen17.02. Angelina Hamre Skarås24.03. Aslak Emil Skailand Sandsmark30.03. Jonas Surdal27.04. Siriwaan Therese Moe27.04. Linette Bunch Eidsheim

Lund:19.02. Lilly Olava Eik21.02. Didrik Flatestøl14.03. Tønnes Stenberg18.03. Lennart –Renè Østrem27.03. Anna T. Stenberg03.04. Tøri Lovise Steinberg

Heskestad:04.03. Greta Bilstad


16 17


Det skjer i Heskestad

Sommarkonsert

Steine

Konsert

Bygdedag

Takk

Heskestad kyrkje tysdag 3. juni .

Denne blir med elevar frå Kulturskolen i Lund, Heskestadkoret med fleire .

Gudsteneste/ stemnesøndag 20.juli kl. 11.00 på skulehuset.

Ta med mat og drikke og noko å sitja på dersom veret er bra. Under matpausen vil Torbjørn Kjørmo fortelja frå boka Ørnereiret av Harald Polden, der han og kjem inn på jakthistoriar frå Steine. Kollekt til huset.Vel møtt!

Heskestad kyrkje søndag 24. august.

Kjell Inge Torgerseni samband med Kulturfestivalen i Dalane.

Gudsteneste med bygdedagsøndag 31. august kl 11.00 i kyrkja.

Bygdedagen i år blir på tradisjonell vis,programmet er i skrivande stund ikkje klart.Etter gudstenesta blir det sal av mat.Vel møtt til bygdedag!

Takk til alle som kjøpte lodd og ga gevinstartil utlodninga Heskestad sokneråd hadde17. april til inntekt for givartenesta

Oppstartsamling

Kirkens SOS - kurs

20. august kl. 16.30

Til onsdagsmøtet 24. sept. 2008 får vi besøk av Kirkens SOS. Leder Arild Torstensen og nestleder Anne Håkonsholm vil holde kurs om Hvordan kan jeg bli en bedre samtalepartner? De tar for seg 10 gode tips som er svært nyttige. Kurset varer 2 timer, matpause kommer i tillegg. Dette tema er så aktuelt at vi vil oppfordre så mange som mulig til å komme. Lærere og ansatte i omsorgstjenesten vil også få utbytte av kurset. Vi vil gjøre kurset godt kjent senere, men sett gjerne av datoen allerede nå.

Vi starter høstsemesteret med samling for hele familien på Menighetssenteret. Vi starter sam-lingen med felles grilling. Det vil bli leker for barna, andakt mm. Hjertelig velkommen!


18


19

Søndag er kirkedag Søndag er kirkedag

Gudstjeneste

liste

Gudstjeneste

liste

TREENIGHETSSØNDAG 18. MAI FRILUFTSGUDSTJENESTE, HEIAVANN. KL.12. Matt 28,16-20. Avgang fra Lundheim kl 11.30. Hvis regn, gudstjeneste i gymsalen Lundheim

2. S. E. PINSE 25. MAI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Luk 12,13-21. Nattverd. Dåp

3. S. E. PINSE 01. JUNI SOGNDALSTRAND AMFI 1. Kor. 1,26-31, Familiegudstjeneste i amfiet Sogndalstrand i anledning Sokndalsdagene. Sokndal menighet inviterer menighetene i Lund på tur.

4 . S. E. PINSE 08. JUNI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Luk. 15,11-32. Seniorgudstjeneste. Eldre innbedne. Nattverd. Gåve til soknerådet. Tilbod om skyss. Middag med samvær i Kyrkjestova etter gudstenesta.

5. S. E. PINSE 15. JUNI LUND KIRKE KL 11.00 Joh. 8,2-11. Offer til Doudi-menigheten i Tanzania. Dåp.

6. S. E. PINSE 22. JUNI LUND KIRKE KL.11.00. SENIORGUDSTJENESTE Matt 16,13-20. Eldres kirkesøndag. Nattverd. Offer til Normisjon. Kirkekaffe med samvær på menighetssenteret. Kirkeskyss.

7. S. E. PINSE 29. JUNI HESKESTAD KYRKJE KL.11.00 1.Tess. 4,2-9. Nattverd

9. S. E. PINSE 13. JULI LUND KIRKE KL 11.00 Matt. 7,21-29. Offer til Israelsmisjonen.

10. S. E. PINSE 20. JULI STENE KL.11.00 Luk. 12,42-48. Gåve til Forsamlingshuset på Stene. Torbjørn Kjørmo forteller om Harald Polden sine heievandreingar.

11. S. E. PINSE 27. JULI LUND KIRKE Joh. 6,66-69. Nattverd. Offer til Menighetsfakultetet.

12. S. E. PINSE 03. AUG. HESKESTAD KYRKJE KL.11.00 Matt. 21,28-31. Offer til Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag

13. S. E. PINSE 10. AUG FRILUFTSGUDSTJENESTE I “HAIEN” KL.11.00 Sal. 40,2-6

14. S. E. PINSE 17. AUG HESKESTAD KYRKJE KL.11.00 Matt. 5,43-48. Nattverd

15. S. E. PINSE 24. AUG LUND KIRKE KL. 11.00 Joh. 5,1-15. Nattverd. Offer til Menightesarbeidet. Gullkonfirmanter invitert til middag og samvær på Menigetssenteret.

15. S. E. PINSE 24. AUG. HESKESTAD KYRKJE kl 20.00 Konsert v Kjell Inge Torgersen

16. S. E. PINSE 31. AUG HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 BYGDEDAG Matt 6,19-24. Offer til kyrkjelydsarbeidet

17. S. E. PINSE 07. SEPT. LUND KIRKE KL.11.00 Luk. 7,11-17. Presentasjon av konfirmanter. Offer til Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag.

18. S. E. PINSE 14. SEPT. LUND KIRKE. TOMASMESSE KL 11.00

18. S. E. PINSE 14. SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL.19.00 Joh. 8,31-36. Presentasjon av konfirmantar. Offer til Gjevertenesta Kveldskaffe

19. S. E. PINSE 21. SEPT. LUND KIRKE KL 11.00 2. Mos.20,1-8,12-17. Høsttakkefest. Offer til Gadjiwanprosjektet i Kamerun.

20. S. E. PINSE 28. SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL kl.18.30 Joh. 9,1-7,35b-38. Hausttakkefest. Offer til Gadjiwanprosjektet.

21. S. E. PINSE 05. OKT LUND KIRKE KL.11.00 Mark 10,13-16. Offer til KIA-Kristent interkulturelt arbeid.

22. S. E. PINSE 12.OKT. HESKESTAD KYKJE KL11.00 Sal 19,2-7. Nattverd

Lund kirke er åpen for turister og andre kl. 15-18 alle søndager i juli.

Velkommen til Drivdalsbasar!Søndag 6. juli kl. 13.00

Andakt v/ Reidar Bjånes. Sang av Kameratklubben. Salg av mat. Fine gevinster.

NMS-Områdemøte på MoiDet Norske Misjonsselskaps årlige møte for Dalane og Flekkefjord område legges i år til Moi lørdag 20. september.Administrasjonssjef Svein Nybø vil holde bibeltime om formiddagen og tale på misjonsmøte om ettermid-dagen. Han har tidligere vært misjonsprest i Thailand.Vi håper å få Misjonskorpset fra Egersund og et bar-nekor til delta i programmet, men dette er ikke avklart ennå.Sett av dagen 20.09, og velkommen til områdemøtet.


20


21

Annonser

Annonser


22

Ja til

ekte

skapet!

Ekte

skapslo

ve

n

trenger en naturlig familie med en far og mor. De kan risikere å komme inn i en konstruert familiesituasjon på de voksnes premisser. På mange sam-funnsområder er det i dag kjønnskvo-tering for å sikre mangfoldet i ulike bedrifter, organisasjoner og lignende. Så skal vi i samfunnets viktigste grunnpilar og barnas viktigste arena, plutselig si at det er like greitt med to mødre eller to fedre, som en mor og en far

I FN’S BARNEKONVESJON heter det i artikkel 7.1 at ”Barnet skal …så langt det er mulig...ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.” Hvordan skal barnas rettighe-ter løses når de har to mødre og en biologisk far som de ikke kjenner?

BIOTEKNOLOGILOVEN må forandres. Lesbiske og homo-file par sidestilles med par med en av hvert kjønn. Lesbiske par må derfor også gis rett til assistert befruktning. Det å få barn blir sett på som en ret-tighet og konsekvensen kan derfor i neste omgang bli at også mannlige par også vil kreve retten til barn gjen-nom en surrogatmor. I neste omgang vil kanskje enslige menn også kreve

barn gjennom surrogatmødre.

BIOLOGISK FAR ELLER MOR EKSLUDERTHvis lesbiske og homofile par skal tilrane seg et foreldreskap som biolo-gien ikke kan gi dem, vil det eksklu-dere en biologisk far eller mor. Er en ”ikkediskriminerende” ekteskapslov viktigere enn kjærligheten mellom biologiske foreldre og barn?

Er det ikke på tide å sette barna i fo-kus snart? Barn er en gave og ikke en rettighet.

TA ANSVAR FOR BARNANei, nå må vi som enkeltmennesker og samfunn ta ansvar og sikre barna deres rettigheter og sørge for at sam-funnet ikke får tredd en prestisjelov ned over hodene våre som vil få store konsekvenser for oss i framtida. Hvis først loven blir vedtatt vil det bli nes-ten umulig å gå tilbake til det nor-male.

REGJERINGEN har nå lagt fram forslag om en kjønnsnøytral ekteskapslov som skal behandles av Stortinget i vår. Det er forventet at lovforslaget vil få flertall og det er også lagt fram meningsmå-linger som viser at et slikt lovforslag har stor tilslutning i det norske fol-ket..

Lund Menighet støttet i slutten av februar i år en fellesannonse i avisen Agder som gikk mot dette lovforsla-get. Det er flere viktige grunner for å gå i mot et slikt lovforslag.

MENNESKELIGE HENSYNBibelen er grunnlaget for vår kristne tro. Den tar klart avstand fra seksuelt samliv mellom mennesker av samme kjønn. Det er få som argumenterer for en kjønnsnøytral ekteskapslov ut fra Bibelen, men argumentene går mer på menneskelige hensyn og at vi må ha respekt for to mennesker som elsker hverandre. Bibelen er vår ret-tesnor. Slangen sa til Eva: ”Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?” (1.Mos. 3.1) Noe av den samme argumentasjonen brukes i dag for en kjønnsnøytral ekteskapslov og dette kan føre oss på ville veier.

PÅ DE VOKSNES PREMISSERDet er først og fremst rettigheter til voksne mennesker som ønsker å leve sammen med en annen av sitt eget kjønn som det blir tatt hensyn til. Barna blir brukt som eksperimenter i loven. I følge fagfolk er det ikke laget en skikkelig konsekvensutred-ning som tar for seg hvordan barna vil oppleve å vokse opp sammen med to foreldre av samme kjønn. Kan vi ta sjansen på et slikt eksperiment? Det vil ta årtier før slike eventuelle kon-sekvenser vil bli dokumentert skikke-lig – er vi villige til å ta sjansen på å skade barn på denne måten?

I FRANKRIKE ble det nedsatt en kommisjon av 30 politikere og fagfolk som skulle se på en kjønnsnøytral ekteskapslov ut fra barns oppvekstvilkår og rettigheter. Konklusjonen i 2006 var at Frankrike ikke burde innføre en slik lov. En slik konsekvensanalyse er ikke gjennom-ført i Norge og derfor bør en slik lov ikke vedtas av hensyn til barna.

Lovforslaget vil føre til at andre lo-ver også må forandres, for eksempel adopsjonsloven. Adoptivbarn har al-lerede mistet sine egne foreldre og

9.-15. april var det en stor aksjonsuke i Oslo for å si nei takk til kjønns-nøytral ekteskapslov. Aksjonsuka inneholdt paneldebatter, fakkeltog, demonstrasjonsmasj, bønnevake og bønnevandringer. Initiativtager var Øyvind Benestad. Hovedarrangementet var en stor de-monstrasjonsmasj på lørdagen med folkemøte på Youngstorget etterpå. Hovedparolene var: ”Ekteskap = mann + kvinne”, ”Barn har rett til både mor og far!”, ”Vi krever ansvar-lig lovbehandling!” Hele landet var representert på dette arrangementet. Også deltagere fra Lund var med.

KJØNNSNØYTRAL EKTESKAPSLOV- ET STORT TAP FOR BARNA OG SAMFUNNET

Tekst: Arne Lindland

Marsjen startet med en velkomst på Universitetsplassen ved initiativtaker Øivind Benestad. Ved Stortinget ble det overrakt et opprop for ekteska-pet med 45.000 underskrifter. Toget som talte ca 5000 personer fylte det meste av Karl Johan før det endte opp på Youngtorget. Der var det stort program med mange appeller. Det var også litt motdemonstrasjoner fra Blitzmiljøet i byen. Men politiet sør-get greit for at de ikke fikk forstyrre noe særlig. Det må være første gang i historien at Blitzmiljøet demonstrerer FOR regjeringens syn i en sak! S.R.

JA TIL EKTESKAPET!

Foto: SR

Foto: SR

23


§§

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008

25

Barn

as

6 ÅRSBOK

Den 30.03 hadde vi utdeling av seks-årsbok, dette var en flott gudstjeneste med ungene i sentrum. Lundbago sang veldig flott, ett kor som stråler, med mange flotte solister.I etterkant av denne gudstjenesten har vi hatt seksårs klubb. Det er 7 unger som er med på dette. Hovedfokus lig-ger på historien om Noa. Første gan-gen vi møttes laget vi piperenser dyr og malte små hvite øgler av tøy. Dette skulle være noen av dyrene til Noa. På samling nr to skal vi male drager med regnbue på så vi husker at det aldri mer skal komme en stor flom over jorden. Forhåpentligvis skal vi ut og fly med dem den siste gangen vi er samlet…. Vi gleder oss. Dette er en flott og trivelig gjeng.

Den 06.04 var det utdeling av 6 årsbok i Hesketad kyrkje, en flott søndag med fine, stolte seksåringer, mange ”sauer” i kirkerommet som alle måtte være med å lete etter, for det er ikke alltid like lett for gjeteren å finne sauene sine…Vi fikk høre flott sang av Gunhild Skjærpe, Ragnhild Stensheim, Aina Marie Bjørnø og Veronica V. Sørskog.Etter gudstjenesten var det kirkekaffi og saft til alle.

SOS

Samlinger for deg i 6 og 7 klasse. Vi har tre samlinger før sommeren, 11.04, 25.04 og 23.05-24.05.Utenom 6 og 7 klasse er og 5 klasse in-vitert til å være med. Den første samlin-gen var vi 30 med ledere og deltakere, og dette er en flott gjeng som det var utrolig koselig å være sammen med. Fredagen var kald og vindfull men når vi fikk tent opp bål og satt oss rundt hjalp det veldig, etter en kort velkomst og andakt om den bortkomne sønn fikk ungdommene velge hva de ville gjøre. Noen valgte å spille fotball, noen vol-leyball og noen fikk male bilder og stei-ner og lage fisk av piperensere. Vi skal ha ulike historier fra det nye testamen-tet på disse kveldene. Høre historiene som Jesus fortalte til vennene sine og hva dette kan lære oss i dag.Den siste gangen skal vi overnatte i kir-ken, da skal vi lage spor etter oss…….

Har du en god venn? Det er flott å ha gode venner. De kan gi oss hjelp og støtte når vi er lei oss. Men en venn kan også svikte oss. Det synes vi er vondt og vi blir skuffet. Alle vi nok ha venner som er å stole på. Jeg vet om en slik person. Det er Jesus. Han kan vi bli bedre kjent med når vi leser Bibelen eller hører noen for-telle om ham. Vi kan også lese i Bi-belen at Jesus hadde noen gode venner. De var mye sammen med ham. Men tenk enda Jesus hadde vært veldig god mot dem, så sviktet de ham når han trengte dem aller mest.

Men tror du Jesus valgte å ikke ha noe mer med dem å gjøre av den grunn? Nei, han var glad i dem likevel. Han var så glad i dem at han ville bruke dem til å fortel-le alle om at han ville være venn med alle mennesker, om de var lei seg eller glade. Til Jesus kan vi si alt om vi er lei oss eller ju-blende glade. Han hø-rer på oss. Vi synger i en sang:

Jeg vil gjerne ha en venn

som er glad i meg igjen,

en som ikke går sin vei

bort fra meg.

Godt å ha Jesus til venn!

Tros opplæringsprosjektet

Barnas

Hilsen Åse

Montere monteres uten for Lund KirkeSverre Lindland har laget fine mon-tere som han har montert utenfor Lund Kirke. De skal brukes til forskjellige in-stallasjoner i forbindelse med trosopp-lærongsprosjektet

Gode venner!

Fjern pinnene, én av gangen, og bare hvis det ikke ligger noen pinne oppå den. Kan du finne rekkefølgen på pin-nene?

Plukke pinner

En syklist kjørte mot rødt lys og ble stoppet av en politimann.-Det blir 100 kr. i bot, sa politimannen og tok fram blokken sin. Hva er navnet ditt?-Jaroslazacack Koretzkyniskjy Joka-hazcomwitz.-Vel, sa politimannen, det får gå for denne gangen. Kjør videre!

Syklist

Kry

ssor

d la

get a

v Te

rje G

ilber

g

Hils

en A

strid

Mar

ie S

kåla

nd

Løsningene finner du på side 30

24

Tro

sopplæ

ring

spro

sje

kte

t

Foto

: SR

Foto

: A.L

.

Foto

: Åse

Røi

land

og

Sig

ne E

gela

nd


26

Moi M

isjo

nsfo

renin

g 7

5 å

r!

Reis

ebre

v fra

Madagaskar

MADAGASKARMadagaskar har ca.22 millioner inn-byggere. Landet kommer på 19.plass om vi rangerer fra den fattigste enden. 50% av gasserne har mindre enn 1.$ å leve for om dagen. Folk blir ikke så veldig gamle på Madagaskar. Gjen-nomsnittlig levealder er 55,6 år. 44% av befolkningen er under 14 år. Øya har alt som skal til av ressurser til å bedre forholdene, men de blir ikke godt nok forvaltet. Når det gjelder religion, praktiserer 57% fedredyr-kelse. 4 % er muslimer. Ca. 48% er kristne. De som kan matten sin vet at dette blir langt over 100%. Dette er fordi fedredyrkelse av noen blir blan-det med andre religioner. Det Norske Misjonsselskap (NMS) sendte ut de første misjonærene til Madagaskar for litt over 250 år siden.

ENDELIGkom dagen jeg hadde ventet på. 11.mars bar det nedover til Mada-gaskar. Jeg reiste med en gruppe fra Nord-Trøndelag. Vi var 20 personer som skulle være sammen i to uker på Madagaskar. To er ettåringer i Ant-sirabe. Noen fra familiene deres var med, og i tillegg noen venner. Bjørn og Johanne Leinebø, som er misjo-nærer på Madagaskar, var guider. Jeg ble invitert med av Kari, venninna mi, som er søster til en av ettåringene. Vi reiste flere steder på Madagaskar. Vi besøkte flere byer og nasjonalpar-ker, men her vil jeg fortelle om helga i fjellene i Bara. Der har Lund Menig-het misjonsprosjektet sitt.

SALAMAEtter noen dager i hovedstaden An-tananarivo, reiste 8 av oss opp i Mikoboke-fjellene. Vi tok småfly fra MAF (Mission Aviation Fellowship) og landet på en “flystripe”. Flystripa var et jorde, men gresset var klippet. Da vi kom, var det mange mørke, blide fjes der for å ønske oss velkom-men. Det er den beste velkomsten jeg noen gang har fått. Det var nesten så vi følte oss kongelige. Vi ble møtt med faste håndtrykk, og “Salama” som betyr “God dag”. Etter en liten stund kom også Johanne Leinebø, som hadde vært der noen dager. Hun fortalte at de innfødte hadde hørt flyet for lenge siden, så de hadde begynt å løpe til flystripa. Hun merket at de ble oppspilt, og skjønte dermed at vi kom. Noen av sansene våre har nok tapt seg etter hvert, da vi ble mer si-viliserte. Etter 5 minutter til fots var vi i landsbyen Mitsinjo. Der bor det ca.700 innbyggere. De har kirke, sy-kestue, og et skolehus.Ungene var veldig nysgjerrige og frampå. De søkte kontakt, og i begyn-nelsen fulgte de med oss hvor enn vi gikk. Til og med de voksne var nys-gjerrige på oss, og ville gjerne hilse på. Vi fikk mange undrende blikk, og de syntes nok vi var noen rare skap-ninger.

”TIKKEN”Litt senere fant Kari og jeg ut at vi hadde lyst å leke med barna. Vi prøvde å lære dem “Tikken”. Det var lettere sagt enn gjort. De syntes

nok at “Tikk” var et utrolig rart ord. De sprang etter hverandre og tikket, men det var ikke så viktig om de selv hadde blitt tikket først. Det var utro-lig morsomt, og alle storkoste seg. På ettermiddagen skulle vi få møte ord-føreren, og resten av landsbyledelsen. De var veldig glade for at vi var kom-met, og så at vi faktisk brydde oss, vi som støtter dem med penger. De ga oss ei gås for å vise hvor takknemlig de var. Det var sterkt! De som har så lite, og som kunne ha trengt gåsa mye mer enn vi, - nettopp de ga til oss! Vi måtte bare være ydmyke og ta imot. Vi hadde også med en liten presang til landsbyen. Det var en fotball. Det ble arrangert en fotballkamp like et-terpå. Det var flest ungdommer og noen barn som spilte. Noen små barn sprang også rundt innimellom spiller-ne og lekte. Dette er den fotballkam-pen som har gitt meg mest. Å se all gleden over noe så lite som en rund lærkule, og over fellesskapet, - det er sterkt å tenke tilbake på!Utpå kvelden gikk vi inn i kirka og blåste opp luftmadrasser og la dem på kirkegolvet der vi skulle sove. Så hengte vi opp myggnett over, og pas-ste godt på at det var tett før vi la oss til å sove.

SKOLEBESØKLørdagen stod vi opp og gjorde oss klar til fottur. Presten viste oss veg til Soatanimbary, en landsby 8 km fra Mitsinjo. Her ble vi tatt imot ved skolen, som blir støttet av Barapro-sjektet. Vi fikk oppvisning av elevene

med dans, sang og skuespill. Skue-spillet handlet om en vanlig situasjon i en fjelllandsby i Bara. Ei jente vil ha utdanning, men hun blir bortvist av familien hvis hun ikke vil gifte seg. Vi var også på besøk hos rektor. Der fikk vi mat på ekte gassisk vis, ris og høne. Vi satt tett i tett på gulvet og koste oss. Da vi skulle til å gå, kom en av de eldste i landsbyen med ei høne til oss. Vi takket og tok den med oss tilbake til Mitsinjo. På vegen til-bake falt jeg og skrapte opp håndled-det. Da var det bra at de har sykestue i Mitsinjo. Sykepleieren Masoandro helte litt sprit på såret for å rense det, og så tok han på bandasje.

FØDSELUtpå ettermiddagen var vi på besøk hos ei eldre dame. Hun har vært troll-kone, men er nå en kristen. Vi hadde en fin samtale der vi snakket om kris-tendommen. Hun er den eneste krist-ne i sin familie. Hun bor hos dattera som har en butikk i huset. Dermed var det tilholdssted for fulle folk hver lørdag, like utenfor døren.Senere på kvelden, da vi satt tilbords sammen vi norske, sykepleieren og presten, ble sykepleieren tilkalt. En fødsel var igang. Vi fikk lov til å være med inn på sykestua. Det var ei 16 år gammel jente som fødte sitt andre barn. Det kunne lett bli komplikasjo-ner siden mora var så liten, men det gikk heldigvis bra. Hun fikk ei nyde-lig jente, og ga Kari lov til å gi henne navn. Navnet ble Maria. Alle som ville fikk lov å holde henne. Ei dame i

reisefølget hadde med seg en body og en bamse som Maria fikk. Da vi gikk og la oss den kvelden, var vi mette på inntrykk. Vi hadde fått være med på noe fantastisk, å se et liv bli født!Gjennomsnittlig dør det 8 mødre hver dag på Madagaskar i forbindelse med fødsel. Dette skjer vanligvis utenfor allfarveg. Det hendte ofte før at fø-dende døde i Mitsinjo, men etter at de har fått sykepleier, er det ingen som har dødd.

TAKKNEMMELIGHETSøndag morgen kom morfaren til Maria med ei gås til oss. Han ville takke oss for at vi var til stede ved fødselen kvelden før. De så på det som en stor velsignelse! Vi fikk gas-sisk frokost, bløtkokt ris med melk, sukker og banan. Det var kjempe-godt! Så var det tid for gudstjeneste. De hadde en kort gudstjeneste på bare en og en halv time. Johanne oversatte prekenen for oss, og vi fikk låne gas-siske salmebøker så vi kunne synge med så godt vi kunne. Etterpå takket presten oss på vegne av landsbyen for at vi hadde kommet. Han sa at det var nesten som om himmelen åpnet seg når de så misjonsvenner komme på besøk. Etter gudstjenesten var det tid for å reise igjen. Vi hadde hatt noen fine dager, og mange sterke opplevel-ser. Det jeg kommer til å huske best er all gleden. Vi nordmenn må være verdensmestere på klaging og syting, vi som har alt vi trenger og mye mer. Gasserne er takknemlige for det lille de har.

REISEBREV

Tekst og foto: Anne Steinberg

MADAGASKAR

Anne Steinberg har vært på Madagaskar og bla. besøkt Barafolket der Lund Menighet har sitt misjon-sprosjekt. Inntrykkene var mange.

27


75 år!

MOI MISJONSFORENING Foreningen ble startet i 1933. Det fortelles at Ruth Vereide innbød en del unge til samtale 12.09.33 om å starte en for-ening tilknyttet Det Norske Misjons-selskap. Lørdag 23.09 samme år ble første møte holde i Prestegården, der sekretær Haga talte og orienterte.

Møtene ble senere holdt i Lund me-nighetshus (der Moi Rør har forret-ning), nå holdes møtene på Lund Me-nighetssenter.

Foreningen het Unges Misjonsfore-ning til den forandret navnet til Moi Misjonsforening da Magne Valen Sendstad var sokneprest i Lund rundt 1960.

Foreningen har opp gjennom årene arrangert møteuker, misjonsfester og utreise- og velkomstfester for misjo-nærer fra Lund Menighet.

De senere år og nå i jubileumsåret ar-rangeres det misjonsmøter, misjons-fester og julemesse sammen med andre NMS-foreninger i Lund. Mis-jonsforeningen har også ansvar for den årlige Drivdalsbasaren.

Jubileet vil bli markert under Områ-demøtet for Dalane og Flekkefjord område som i år skal være på Moi lørdag 20. september.

Styret består av Berit Erfjord (leder), Arne Lindland, Grethe Rettedal, Leiv Otto Dale og Kjell Erfjord.

Kjell Erfjord


28

Celle

gru

pper

Barn

egospelfestival på M

oi

Det Norske Misjonsselskaps barne og ungdomsorganisasjon (NMS U) arran-gerte barnegospelfestival på Moi 18.-20. april.300 sangglade barn i alderen 8 – 12 år fra 17 forskjellige kor fra Agderfylkene og Rogaland møttes. Dette var den 16. fes-tivalen, og det er 12 år siden det sist var en slik barnegopelsfestival i vakre Lund. Denne helega var det et fantastisk flott vær som nok også medvirket til at det ble en meget vellykket festival.

Fredagskvelden var det åpningsmøte hvor Lundbago viste at det var flinke til å synge og der Dansegruppen i Ungdoms-klubben også imponerte med framførin-gen av 3 danser.

Lørdagen var det korøvelser, Bibel og misjonsstund, før oppmarsj til Moi sen-trum hvor det var en flott minikonsert for bygdefolket. Koret som sang fra Amfiet på Lundetuntorget begeistret de mange frammøtte med frisk gladsang.

Om kvelden var det flott konsert i Nor-Dan-hallen og på søndagen var det fami-liegudstjeneste der tidligere misjonsprest Lars Sigurd Tjelle holdt andakt, og koret sang flere sanger. Mange fra lokalsam-funnet støttet også opp om de åpne ar-rangementene.

Deltakerne var innkvartert på Lund ung-domsskole og Lund Menighetssenter hvor det også ble servert mat.En lokal komite bestående av Per Var-haug, Bodil Andersen, Jostein Drivenes og Kjell Erfjord som sammen med rundt 70 andre frivillige stod for de praktiske utfordringene under festivalen. Det ble bl.a. bygd en scene av 400 Euro-paller fra NorDan og på lørdag ble det servert 90 kg lapskaus levert av Moi Kjøtt. På vegne av komiteen og NMS U vil jeg takke alle for stor innsats. Takken går også til NorDan og Willy Solbjørg fra næringslivet for deres hjelp under ar-rangementet, og til Lund kommune som stilte Lund Ungdomsskole til gratis dis-posisjon for overnatting.

Etter de mange positive tilbakemeldinge-ne vi fikk, tror jeg deltakerne reiste hjem etter å ha hatt en flott helg der korsang, Bibel og Misjon, men også lek og fells-skap var det de hadde fått med seg under dagene på Moi.

Barnegospelfestival på Moi

Tekst: Kjell Erfjord

Alle foto:S.R.

Ønsker du et lite fellesskap hvor du kan stille spørsmål om tro og tvil?

Ønsker du et lite fellesskap der du kan dele dine bekymringer og gleder?

Da er kanskje cellegruppe noe for deg. Lund menighet startet i høst med cellegrupper. Tanken bak det er at det alltid skal være en ledig plass nettopp for deg i et lite fellesskap med opp-til ca. 10 personer. Vi har alle behov for et storfellesskap (gudstjeneste og møter) og en stille stund for oss selv gjennom egen bibellesing og bønn. Men vi har også behov for et lite fel-lesskap hvor vi kan støtte hverandre og utveksle tanker og erfaringer. Det er her cellegruppa kommer inn.

Du trenger ikke være aktiv i en me-nighet eller kalle deg for kristen. Er du nysjerrig på den kristne tro og øn-sker å lære mer ? - da er cellegruppa stedet for deg. Når en cellegruppe blir full, er tanken at den skal deles eller at noen fra denne cellegruppa danner en ny cellegruppe. En celle skal vokse og dele seg og det skal også cellegruppa.

Hva gjør vi på cellegruppa? Vi snak-ker litt sammen om det som har opp-tatt oss i det siste. Vi ber litt sammen og snakker sammen om bibelteksta for søndagens tekst. Hvis du ikke ønsker å være med å be eller hvis du bare ønsker å lytte til det som blir sagt er det helt i orden. Vi avslutter kvelden med litt mat og en god drøs. Meningen er at en cellegruppa skal vare i ca.en og en halv time.

Hvis du har lyst å bli med må du ta kontakt med en av de ansatte på kir-kekontoret som kan formidle kontakt til cellegruppa. Det er lov å bare komme en kveld for å se om det er noe for deg.

Vær frimodig – vi har alle behov for et småfellesskap!A.L.

Cellegruppe noe for deg?

29


w

Barn

ele

derk

urs

Nytt fra

Menig

hete

ne

BUDSKAPETJesu sa om barna: ”Hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til”. Dette må vi som ledere i barnarbeidet ta inn over oss og gi barna noe de tri-ves med. Vi kan faktisk hindre dem med et kjeldelig og lite motiverende opplegg.

Dette var noe av budskapet Helga Fykse fortalte ledere i barnearbeidet på Lund Menighetssenter lørdag 8. mars. Fykse har arbeidet i flere år med et opplegg i barnearbeidet som er laget av Willow Creek bevegelsen. Hun er tilsluttet Frøyland og Orstad Menig-het.

UKAS HØYEDPUNKTVi må ha som mål at barnesamlingen skal være ukas høydepunkt for barna. Gud lengter etter fellesskap med bar-na og da må vi gjøre vårt for at det skal bli dette.Det har skjedd veldig mye bra innen barnearbeid de siste årene. Jeg har fått tilbakemeldinger fra flere menig-heter som har opplevd et oppsving i barnearbeidet etter at de har foretatt noen forandringer i opplegget.

HVOR ER MENNENE I BARNE-ARBEIDET?

Blant kursdeltakerne var det nesten bare damer. Fykse blir engasjert. Dette er en stor utfordring for alle som driver barnearbeid. Det samme går igjen i skoler og barnehager. Mennene er veldig viktige for barna. Vi trenger mannlige rollemodeller for å få med oss guttene. Av en eller an-nen grunn har ikke mennene innsett at de er veldig viktige i barnearbeidet. Men vi trenger mennene for å være med på å oppdra de neste generasjo-nene. I USA har de vært veldig bevis-te på dette og mange har lykkes i å få med menn som har vært ferdige med oppdragelsen av sine egne barn. Men for å få med menn må nok tegnesa-kene legges til side. Barna er mor-gendagens voksne, men en fullverdig del av dagens kirke.

UTFORDRINGENFykse kom med følgende utfordring:Kan Gud bruke deg i dette arbeidet? Er du villig til å bli brukt.

Med oss på veien har vi følgende bi-belord: Vær modig og sterk, og gå til verket! Vær ikke redd, mist ikke motet! For Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i Her-

rens hus. (1. Krøn. 28.20)

Men hvordan opplevde deltakerne på kurset denne dagen? Det var Trosopplæringsprosjektet i Lund og Heskestad menighet som arrangerte kurset. Åse Kvinen Røiland var godt fornøyd med kurset.

-Jeg har fått ideer som jeg kan bruke både i trosopplæringsprosjektet og i barnearbeidet ellers. Kurset var inspi-rerende og vi ble sterkt minnet på å tenke på barna i menighetsarbeidet. Dette gjelder både i forhold til utfor-mingen av selve bygningene våre og opplegget ellers i menigheten. Vi må arbeide på barnas premisser. De er morgendagens voksne, men en del av dagens kirke.

Løsninger fra side 25:

1. august slutter Ingvar Vasshus som kirkeverge i Heskestad og Lund. Han er den andre kirkevergen, etter at stil-lingen ble opprettet.

Ingvar Vasshus hadde godt kjennskap til arbeidet i kirken før han begynte. Den kirkelige verneplikt har han av-tjent som medlem i Heskestad sokne-

ved reising av Fleirbrukshuset på Heskestad og vedlikehold av bygnin-ger.

Fellesrådet, soknerådet og medarbei-dere ved kirkekontoret takker Ingvar for trofast og vel utført tjeneste i 6 år. Det er fint å ha medarbeidere som har positiv interesse for kirkens innhold og mål.

Vi ønsker god pensjonisttid for Ing-var og hans kjære Svanhild. Fred Lyder Klungland

Vidar Bogstad er tilsatt som ny kir-keverge fra 1.august 2008. Vidar er godt kjent i Lund kommune, og vi øn-sker han velkommen som medarbei-der. Vi kommer med mer om dette i neste nummer.

De som har vært innom kontoret eller ringt i løpet av det siste året, har nok fått møte Karen Egeland. Hun har vi-kariert i stillingen etter at Lilly Marie Sætre Røiland søkte permisjon. Nå har Lilly sagt opp, og stillingen ble lyst ut. Karen søkte og er nå fast til-satt. Vi er veldig glad for at hun ville fortsette og ønsker henne velkommen

som fast medarbeider.Vi vil og takke Lilly for det arbeidet hun har lagt ned på Lund kirkekontor de 5 årene hun var tilsatt her. Hun har vært en ressurs og løst de mange opp-gavene hun hadde her på en god og effektiv måte. Ingvar Vasshus

UK og EKKO TREFF24-26 oktober

i forbindelse med Ungdomsklubbens 50 års jubileum.

Har du vært med selv, eller kjenner noen tidligere medlem-mer, sett av helgen og spre det videre!

Vi satser på mimrekveld fredagen for Ekko.Fest med ”konsert” på lørdag. Fartein Valen-Sendstad taler

Festgudstjeneste på søndagPåmelding til Ekko samlingen innen 1. okt

til kirkekontoret på mail: [email protected]

Du vil etterhvert motta flere opplysninger om helga.

Alle som har vært med eller er med i UK må sette av denne helga!

Ingvar Vasshus slutter som kirkeverge

råd i flere perioder, der han også har vært leder. Han var heller ikke ukjent med arbeidet i fellesrådet, siden han var med der i en periode.

Arbeidsoppgavene til kirkevergen er mange og allsidige. Kirkevergen har hovedansvaret for personalforvalt-ning, kontorledelse, økonomi, kirker, bårehus og kirkegårder. Han er sekre-tær og saksbehandler for fellesrådet og Heskestad sokneråd. Dessverre er stillingen som kirkeverge bare 50 %. Arbeidsmengden tilsier at stillings-størrelsen burde vært større.

Ingvar sin historiske kunnskap og in-teresse har Heskestad kyrkjelyd hatt stor glede og nytte av, spesielt ved kirkejubileet. Hans bygningsmessige innsikt har kommet til nytte f. eks.

Sekretæren på Kirkekontoret

“Hei, nå må du våkne opp...”

Jubileumshelg UK:Pinner: Kort gul, kort orange, kort rød, kort lilla, kort mørk lilla (fiolett), kort lysegrønn, kort mør-kegrønn, lang lyseblå, kort mørkeblå, lang gul, lang orange, lang rød, lang lilla, lang mørk lilla (fiolett), lang lysegrønn, lang mørkegrønn, kort lyseblå, lang mørkeblå.

Glimt fra Lovsangskveld med Ungdomsklubben 2. påskedag


Inspirerende kurs for ledere innen barnearbeid lørdag 8. mars Tekst og foto: Arne Lindland

Alle foto:S.R.

3130


kirken året rundtende. hver søndag har sitt preg, sin profil. kirkeåret er et år i veksling....

Documents