KATOLSK TIDSSKRIFT FOR RELIGION OG KULTUR

Nr. 5 & 6 – 2009. Årg. 121

Løs

salg

kr

60,–

Redaktørens hjørne - av biskop Bernt Eidsvig

Bernard av Clairvaux' femte julepreken

Paven og liturgien

Med ryggen mot menigheten?

Krusifiksdommen i Strasbourg

Thomas Aquinas

Moderne kvinner under slør og flagrende gevanter

Frans av Assisi

Personalordinariater for eks-anglikanere

Berlinmurens fall

3 Redaktørens hjørne:Av biskop Bernt Eidsvig

6 Bernard av Clairvaux’ Femte Julepreken Av Erik Varden OCSO

10 Paven og liturgien Av Ole Martin Stamnestrø

16 Med ryggen mot menigheten? Av Sigurd Hareide

20 Krusifiksdommen i Strasbourg Av Håkon Bleken

25 Thomas AquinasAv Lars Roar Langslet

30 Moderne kvinner under slør og flagrende gevanterAv sr. Else-Britt Nilsen OP

39 Frans av Assisi Av Liv Benedicte Nielsen

47 Personalordinariater for eks-anglikanere som blir katolikkerAv p. Fredrik Hansen

51 Berlinmurens fall Av msgr. Torbjørn Olsen

59 Bokomtale:Lars Roar Langslet – VeivisereAv biskop Bernt Eidsvig

61 Bokomtale:P. Arnfinn Haram OP – Tre florentinarar Av Olav Hovdelien

63 Bokomtale: Øystein Morten – Stavkyrkja i Eidsborg Av Sigurd Hareide

66 Debatt

Innholdsfortegnelse

Utgiver: Oslo katolske bispedømme.Akersveien 5, 0177 Oslo. Tlf.: 23 21 95 00. E-post: tidsskrift@katolsk.noSignerte artikler står for forfatterens egen regning.

Redaktør dette nummer:Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo

Redaksjonssekretær dette nummer:Kristine Dingstad

Redaksjonsmedlemmer: Olav Egil Aune, p. ArnfinnHaram OP, Hanne Andrea Kraugerud, BrynjulvNorheim og Øivind Varkøy.

Redaksjonsråd: Håkon H. Bleken, p. Arne Fjeld OP,Sigurd Hareide, Nils Heyerdal, Henning Laugerud,sr. Else Britt Nilsen OP og Magdalene Thomassen.

Faste medarbeidere: Janne Haaland Matlary og Kåre Langvik-Johannessen.

Abonnement: Årsabonnement kr. 300,- (Norge)/kr. 325,- (øvrige europeiske land)/kr. 345,- (andre verdensdeler). Bankgiro: 3000 20 01485.(IBAN No 8130002001485, BIC Plus No 22)Redaksjonsslutt: 10. september 2009Design: Molvik grafisk AS, Asgeir DahlbyTrykk: Molvik grafisk AS

ISSN 0802-6726

Redaktørens hjørne

På mitt kontor har jeg et komplett settav Norges visstnok eldste tidsskrift,

St. Olav (inntil 1917 St. Olaf). Tre og en halvhyllemeter fyller de, og det går sjelden enuke uten at minst ett av bindene har værtkonsultert.

Jeg ble kjent med tidsskriftet pålesesalen på Rjukan bibliotek i midten av1960-årene. Det ble tydeligvis lest medinteresse av mange i denne kommune medtre katolske innbyggere. Men, dette vartiden efter konsilet. Den katolske kirke figurerte stadig i nyhetene, og St. Olavhadde glimrende skribenter: HallvardRieber-Mohn, Erik Gunnes og Åge Rønning,for bare å nevne redaktørene. I deres tidble den polemiske genre lagt bort. De haddeviktigere ting fore: De ville forklarehvorledes Kirken tenker, lærer og forstårverden. For første gang i moderne tid varkatolisismen gjenstand for almindelig positivnysgjerrighet i Norge. St. Olav gav svar påfolks spørsmål, på et nivå som kunne gjørehovedstadens kulturredaktører misunn-elige.

Med dette mener jeg ikke å si at St.Olav tidligere hadde vært lite leseverdig.Biskop Fallize, som grunnla bladet, var enprofesjonell pressemann i sitt hjemlandLuxemburg, en førsteklasses skribent og enfryktet polemiker. En god del av de usignertekommentarer i deførste årganger ernok ført i pennen avham. Han utfordretselvsagt den lutherskegeistlighet, men lovetat “vor polemik skalendog, saa ofte det larsig gjøre, faa et rent fredsommeligtanstrøg”. Det ble ikke så veldig ofte. Fallizeforfattet sannsynligvis også bladetsukentlige utenrikspolitiske oversikt. Detmanglet ikke på innsikt og kunnskap, hellerikke på politisk klokskap. Her var han ikkeredd for å formulere liberale standpunkter,i sitt forsvar av ytringsfriheten – Bismarckfår gjennomgå – og når det gjaldt kvinnenesstemmerett, for å nevne to eksempler.Ganske eiendommelig blir det derfor når

Veien videre

Tiden er kommet for et nytt oppbrudd for St. Olav. For mange av leserne vil dette ikke være et gledensbudskap.

4

Redaktørens hjørne

han – efter alt å dømme nyttesløst – forbyrnorske katolikker å lese bøker og aviser for-fattet av protestanter; for ham var dettetydeligvis et spørsmål om sannhet ellerløgn. Det siste ville han ikke utsette sinhjord for.

I sin lange historie har St. Olav forandret og fornyet seg mange ganger. I perioder har det vært deprimerendeinnadvendt, for ikke å si elendig skrevet.Andre årganger er ennå høyst leseverdige.I mellomkrigstiden satte Sigrid Undset, LarsEskeland og Karl Kjelstrup sine krefter innfor å lage et godt tidsskrift. Den gang varpolemikk og apologetikk nødvendig bådefor Kirkens ry og for de 3000 troendesselvfølelse, og St. Olav leverte begge deler –velskrevet og med vilje til saklighet.

Tiden er kommet for et nytt oppbruddfor St. Olav. For mange av leserne vil dette

ikke være et gledensbudskap. Jeg ber dissegodta at bladet i sin nuværende former blitt for kostbart

for Oslo katolske bispedømme. Mangeabonnenter er falt fra i de siste årene, ogbare få er kommet til. Når redaktøren nyligsa opp, fant vi med tungt hjerte ikketilstrekkelig grunn til å lyse stillingen ut på ny.

Broen foretar fra årsskiftet ennavneendring til St. Olav – katolsk kirke-blad. Hvert nummer blir utvidet med åttesider, slik at det også blir plass til noe

fordypningsstoff, og bladet vil fremdelessendes gratis til alle katolske husstander ilandet, samt andre interesserte. Dagens St.Olav-abonnenter som ikke mottar Broen, vilselvsagt fra nyåret motta “nye St. Olav” –dog nu gratis. Broens redaktør, Heidi Øyma,blir St. Olavs redaktør, og hennes med-arbeidere blir St. Olavs medarbeidere.Kirkebladet Broen opphører i sin nu-værende form, men preg og innhold blir lettgjenkjennelig i det nye St. Olav. Jeg har fulltillit til at Broens redaksjon er oppgavenmektig og at leserne vil få grunn til å gledeseg over et fyldigere og mer innholdsriktblad. For å bøte på savnet av detnuværende St. Olav, vil vi fra neste år av fået St. Olav årsskrift. Vi ønsker å presenterevisjoner og planer for dette om kort tid.

For det nye St. Olav har jeg treønsker: (1) At St. Olav forklarer denkatolske tro slik at den kan forstås av mennesker av god vilje. Katolsk apologetikker nødvendig. (2) At bladet observerer ogkommenterer norsk kirkeliv. (3) At St. Olavforblir åpent for kritikk og debatt.

Jeg ønsker å rette en stor takk til tids-skriftets mange redaktører, medarbeidereog lesere gjennom årene. Jeg takker ogsåalle som i 50 år har gjort Broen til et stadigmer spennende og leserverdig tidsskrift, ogønsker Heidi Øyma og det nye St. Olavsredaksjon Guds rike velsignelse.

Oslo, 27. november 2009 + Bernt Eidsvig

Broen foretar fraårsskiftet en navne-

endring til St. Olav –katolsk kirkeblad.

Det 20. århundre fremstår som et av de mest skapendeårhundrer i teologiens historie. Ikke minst kjennetegnesperioden av imponerende enkeltprestasjoner fra frem-stående teologer, som på hver sin måte søkte å fornyeden teologiske tenkningen – dels gjennom revitaliseringav tradisjonen og dels ved spenstig nytenking. I anto-logien Moderne teologi presenteres de mest sentrale avdisse teologene gjennom 48 enkeltportretter, skrevet avnordiske, engelske og amerikanske bidragsytere.Sammenlignet med oversiktsverker av samme format,utmerker boken seg med et bredere økumenisk perspektiv: Hovedfigurantene fra alle de tre teologisketradisjonene – protestantisk, ortodoks og katolsk – errepresentert.

Av fremtredende katolske teologer finner man herportretter av blant andre Henri de Lubac, Yves Congar,Karl Rahner, Hans Urs von Balthasar og JosephRatzinger.

Alle portrettene inkluderer biografi og utdypning av teologiske nøkkeltanker og plasserer den aktuelle figuranten innenfor århundrets teologiske diskurs.

Det siste perspektivet utvides gjennom bokens oversikts-artikler om blant annet postmoderne teologi, frigjørings-teologi, feministteologi, Radical Orthodoxy og økumeniskteologi. 1900-tallets teologiske tenkning har også mot-

tatt viktige impulser fra andre faggrener, ikke minst frakontinental filosofi. Dette forholdet blir belyst i kapitletteologi, filosofi og litteratur, med portretter av filosoferog litterater som Paul Ricoeur, Edith Stein, C.S. Lewis,Northrop Frye, G.K. Chesterton, Jacques Maritain ogJean-Luc Marion.

Ståle Johannes Kristiansen og Svein Rise (red):

MODERNE TEOLOGI- TRADISJON OG NYTENKNING

HOS DET 20. ÅRHUNDRETS TEOLOGERHøyskoleforlaget 2008 – Kr. 618.- – 750 sider

6

Kristi fødselsfest

Vil vi høre en middelalderpreken slikden først ble forkynt, må vi foreta et

par mentale justeringer. Først og fremst måvi vende oss til å høre flere stemmer i sam-klang. Predikantens metode er symfonisk.Istedenfor en gjenkjennelig melodi i dureller moll som lett lar seg plystre, byr hanoss uventede harmonier. Et snev av bevisstdissonans gjør at vi lengter tilbake til grunn-tonen. I Bernard av Clairvaux’ FemteJulepreken, er grunntonen “trøst”. Bernard

henter begrepet fra 2 Korinterbrev 1,3, entekst som opptrer i juleliturgien og innlederprekenen. Vi skjønner umiddelbart hvaslags trøst det dreier seg om: Vi feirerFrelserens fødsel som et kjærtegn fra GudsFaderhånd. Men Bernard nøyer seg ikkemed å beskrive okse og asen og Betlehemsstjerne. Trøsten Paulus snakker om (“conso-latio”), får ham til å tenke på trøstenProfeten Jesaja oppforder til (“consolamini”)i første vers av sitt førtiende kapittel, som

Bernard av Clairvaux’Femte Julepreken

AV ERIK VARDEN OCSO

Erik Varden OCSO er trappistmunk tilhørende MountSaint Bernard Abbey, England. Han har doktorgrad i

kirkehistorie fra St. John’s College, Cambridge, og studerer nå bysantinsk og syrisk patristikk ved

Det pavelige orientalske institutt i Roma.

Et trekk som kan gjøre en middelaldersk tekst vanskelig tilgjengelig for moderne,vestlige lesere, er mangelen på lineær fremdrift. Vi forventer at et foredrag elleren preken skal frakte oss fra A til B. Vi ønsker oss en innledning, en utlegning oget sammendrag. Vi håper å fatte tekstens tema med større klarhet når siste sideer nådd. Setter vi oss ned med en prekensamling fra middelalderen, er vi hen-satt til en annen verden. Opplegget virker rotete, tilfeldig. Hyppige gjentagelserfrister oss til å hoppe over noen linjer her og der, mens endeløse bibelsitaterbent frem kan være irriterende: Vi vil komme til poenget! Mangen leser har tattfatt på et bind av Bernard eller Beda med beste hensikt og høyeste forventning –og gitt opp etter noen timer.

7

Kristi fødselsfest

Kirken mediterer over gjennom adventstiden.Og derved etableres en ny klangbunn. ForTrøstens Bok (dvs. Deutero-Jesaja, kap. 40-55) er også boken om smertesmannen,om den Herrens forsmedde budbringer“uten skjønnhet”, som følger oss gjennomDen stille uke. Guds “trøst”, slutterBernard, er et rop i påvente av svar – ogmidt på juledagen minner han oss om atmenneskenes respons, etter noen betingedeHosanna-rop, lød: “Korsfest ham!” Vi kanikke feire Guds Sønns inkarnasjon uten åminnes velkomsten han fikk. Her ligger dentematiske nøkkel til betraktningene somfølger. De hellige tre konger (som braktegravritualets myrra sammen med gull ogrøkelse), Simeon (som forutså Mariassmerte) og den barmhjertige samaritan(som usentimentalt viser mot volden i vårverden), kommer inn i bildet for å stille ossvesentlige spørsmål: Hvordan tar jeg detimot, dette barn som er oss født? Omfavnerjeg Kristus i hans helhet, og derved min deli den synd som ble hans bane? Eller vil jegha ham bare til pynt, som en rødmussetpjokk på en dyne, uten forstyrrende bilderav Gabbata og Golgota? Bernards prekennøder oss til samvittighetsgranskning.

Et annet homlietisk særpreg som vedførste øyekast kan virke fremmed, er denprinsipielt bokstavelige tolkning av enkeltetekster. Det sies ofte at middelalderenseksegese drukner i symboler, og det stemmerat symbolske lesemåter spiller en vesentligrolle. Men de forutsetter respekt for tekstensom den står. For Bernard og hans samtidige,som for deres læremester Origenes, varSkriften en slags inkarnasjon av Guds evigeOrd, og derfor gjenstand for den størsteandakt. Holdningen anskueliggjøres vedvår prekens forklaring av navnet “barm-hjertighetenes Far”: “Pater misericor-diarum”. Som flertallsord, forekommer

“barmhjertigheter” nesten like tullete pålatin som på norsk. Moderne eksegeseantar lett at det dreier seg om en hebraismei Paulus’ greske ordbruk, som har blitt for-midlet til latinen. Bernard, derimot, avstårfra å rasjonalisere. Han prøver isteden åforstå og utvikler på det grunnlag sitt andrenøkkelpoeng. Menneskets frelsesbehov,påpeker han, rammer både kropp og sjel,derfor må Guds barmhjertighet likeledesvære tosidig. Guds barmhjertighet er ut-trykk for hans vesen. Den er like endeløs ogudefinerbar som Gud selv. Men ut fra vårerfaring, slik den kommer vår skapte virkelig-het i møte, har barmhjertigheten to sider,åpenbart i Kristus: Ved hans menneske-vorden i Marias liv fornyes vår natur ogmuliggjøres sjelens forening med Gud; vedhans oppstandelse fra de døde utslettesdødens makt, slik at også kroppen fåroppreises i Gud til evig liv. Spørsmålet erom vi tar gaven imot. Julen, sier Bernard,stiller oss foran et konkret valg: mellomsykdom og helse, liv og død, natt og dag.Guds “trøst” står foran oss som en åpen dør.Går vi inn, eller trer vi tilside? Har vi mot tilå anerkjenne vår fattigdom, vårt behov?Leser vi prekenen med disse retningslinjenei bakhodet, byr den oss et konsentrat avfrelseshistorien, med et bibelsk perspektivsom strekker seg fra skapelsen til Åpen-baringsbokens “Kom, Herre Jesus!” Ingenjulehygge, kanskje, men alvor og dramatiskintensitet i et mål som er høytiden verdig.

Bernards Preken

VELSIGNET ER GUD, VÅR HERRE JESUKRISTI FAR. HAN ER BARMHJERTIG-HETENES FAR OG ALL TRØSTS GUD, SOMTRØSTER OSS I ALL VÅR TRENGSEL.Velsignet er Han som elsket oss med såoverstrømmende kjærlighet at Han sendte

8

Kristi fødselsfest

sin kjære Sønn, sitt velbehag, for å gi ossforsoning og stifte fred mellom seg og oss.Guds Sønn ikke bare formidler vår for-soning; han garanterer den. Brødre! Hvatrenger vel vi å frykte, som har en så trofastmegler? Med Ham som garantist, finnesingen grunn til tvil. Men kanskje tenker dusom så: “Hva er det dog for slags meglersom fødes i en stall og legges i en krybbe,som svøpes som andre, gråter som andre,og ligger målløs som andre spedbarn?” Selvunder disse omstendighetene, skal du se, erHan en storartet megler. Virksomt skaperhan fred uten fakter. Det er sant at Han ermålløs, men Han er det målløse Guds Ord,som ikke tier om det så er taust. “TRØSTDERE, TRØST DERE”, SIER HERREN VÅRGUD. Det er budskapet fra Immanuel, Gud-med-oss. Stallen forkynner det, krybbenforkynner det; tårene og svøpet likeså.Stallen forkynner at den som er falt i hendene på røvere vil finne omsorg.Krybben forkynner næring for det falnemenneske, som i Salmene kalles for ettrekkdyr. Tårene og svøpet forkynner atblodige sår får renses og stelles. Kristushadde ikke selv slike behov. Alt som skjermed ham, skjer for de utvalgtes skyld, ikkefor hans. “DE VIL HOLDE MIN SØNN IAKT”, sier barmhjertighetenes Far. Ja,Herre, de vil nok holde ham i akt. Menhvem da? Ikke folket i Juda som han blesendt til, men de utvalgte for hvis skyld hanble sendt.

[2] Vi ærer ham i krybben, vi ærerham på korset, vi ærer ham i graven. Fromtmottar vi ham som for vår skyld gjorde segliten og senere ga sitt blod for oss. Ham somfor vår skyld ble hyllet i et linklede oggravlagt, holder vi høyt i ære. Med de visemenn tilber vi ham fromt. Med Simeonfavner vi ømt vår Frelsers barndom ogMOTTAR HERRENS BARMHJERTIGHETMIDT I HANS HUS. Skriftens ord om at

HERRENS BARMHJERTIGHET ER FRAEVIGHET, sikter til Kristus. For hvem er velevig som Faderen, om ikke Sønnen og DenHellige Ånd? Det er utilstrekkelig å hevdeat de tre er barmhjertige. De er barm-hjertighet. Gud Fader forblir barm-hjertighetenes Far, men likefullt er de trekun én barmhjertighet, på samme måtesom de utgjør ett vesen, én visdom, én guddom og én majestet. Når Gud kallesbarmhjertighetenes Far, begriper vi vel atdet er Sønnens egennavn vi hører? Medrette kaller vi Ham barmhjertighetenes Far,for det er hans særlige egenskap å visenåde og tilgi.

[3] Noen spør kanskje hvordan dettekan ha seg når Hans dom er en VELDIGAVGRUNN? For det står ikke skrevet atHANS VEIER ER barmhjertighet alene, menat de er BARMHJERTIGHET OG SANNHET.Når vi slik priser Ham for begge deler, kanHan neppe være mindre rettvis enn barm-hjertig? Det er sant som det står: HANBENÅDER HVEM HAN VIL OG FORHERDERHVEM HAN VIL. Ikke desto mindre forblirmiskunn Hans særlige egenskap. Fra sitteget vesen henter Han barmhjertighetensjordsmonn og sæd. Det er vi som liksomnøder Gud til å dømme og fordømme, fraHans eget hjerte strømmer miskunnsnarere enn straff. Lytt til Hans ord:“ØNSKER JEG DA DEN UGUDELIGESDØD,” SIER HERREN, “OG IKKE HELLERAT HAN VENDER OM TIL LIV?” Det sømmerseg å kalle Ham barmhjertighetenes, ikkedommens eller hevnens, Far, ikke barefordi en far er mer tilbøyelig til miskunnenn til harme og fordi Gud, som sine barnsfar, er barmhjertig mot dem som frykterHam; nei, Han bærer navnet fordi Han henter barmhjertighetens årsak og opphavfra sitt eget vesen, mens det er vi som giranledning til dom og hevn.

[4] La gå at Han er barmhjertighets

9

Kristi fødselsfest

opphav, men hvorfor kalles Han i flertallbarmhjertighetenes Far? Hos Profeten leservi at “GUD HAR TALT ÉN GANG, TOGANGER HAR JEG HØRT DET: MAKTEN ERGUDS, OG DEG, HERRE, TILKOMMERMISKUNN”. På samme måte pekerApostelen på en dobbel barmhjertighet i detene Ord, den ene Sønn. Han taler ikke ombarmhjertighetens, men om barmhjertig-hetenes Far; ikke om trøstens, men om alltrøsts Gud som trøster oss, ikke bare nå ogda, men i all vår trengsel. HERRENSBARMHJERTIGHET ER MANGFOLDIG, stårdet, siden DE RETTFERDIGES PRØVELSERER MANGE, OG HERREN UTFRIR DEM FRAALLE. Der er én Guds Sønn, ett Ord, mensiden vår elendighet er så sammensatt,søker den ikke en eneste stor barmhjertig-het, men et mangfold av barmhjertigheter.Ut fra menneskenaturens dobbelte be-skaffenhet (og fra begge sider er detsørgelige saker vi ser), er det rimelig åsnakke om en dobbelt elendighet, selv ombegge aspektene rommer et mangfold. Ja,sannelig er både kropp og sjel underlagtmange prøvelser, men Han som frelser helemennesket, redder oss fra samtlige. For omden ene, eneste Guds Sønn i julens mysteriumkom for sjelens skyld, for å ta bort verdenssynder, befattet Han seg også med kroppen,som Han oppreiste fra de døde og forenetmed sin herlighets kropp. Derfor er detrimelig at vi velsigner barmhjertighetenesFar og priser Hans dobbelte miskunn. Foridet Herren vår Gud på én gang mottokmenneskenaturens kropp og sjel, sa Hanikke bare: “Trøst dere”, men, som vi alt harbemerket: “Trøst dere, trøst dere”. Slik forsikres vi om at Han kom for å frelsebegge sider av vår menneskelighet. Hanavslo å ta imot den ene uten den andre.

[5] Hvor utrettet Han så dette? Blantsitt folk, naturligvis. For HAN VIL FRELSE,ikke hvem som helst, men SITT FOLK FRA

DERES SYNDER. Deretter forener han, ikkehva som helst, men ydmykhetens kroppmed sin egen herlighets kropp. Til slutttrøster Han sitt folk, det ydmyke folk Hanfrelser, mens han fornedrer de stoltesøyekast. Vil du lære Hans folk å kjenne?DEN FATTIGE ER DEG OVERGITT. Sliktaler et menneske etter Guds sinnelag. IEvangeliet sier Han selv: “VE DERE RIKE,FOR DERE HAR FÅTT DERES TRØST!”Måtte vi, mine aller kjæreste, alltid velge åtilhøre det folk Herren Gud trøster, hellerenn det Han møter med ve-rop. Hva kan veltrøste én som allerede har funnet sin egentrøst? Kristi tause barndom bringer ingentrøst til taletrengte. Kristi tårer bringeringen trøst til dem som hånler. Staseligkledde folk finner ingen trøst i Hans enklesvøp. Stall og krybbe trøster ikke dem somelsker de fornemste plassene i synagogen.Nei, de avstår med lett sinn fra trøsten somblir de fattige til del, dem som sørger ogventer på Herren i stillhet. La enhver ta segi akt, for Guds engler trøster heller ikke påannet vis. Gleden over det nye Lys ble førstforkynt for årvåkne gjetere som holdt våke-natt. Til dem ble det sagt at Frelseren erfødt. EN HELLIGET DAG OPPLYSTE fattige,strevende menn – ikke dere rike som harmottatt både deres trøst og Herrens “Ve!”.Natten ble lys som en dag, ja, ble til dag, forengelen sa: “EN FRELSER ER FØDT DERE IDAG”, ikke “i natt”. Ja, natten er veket, ogdagen forestår, dagenes sanne Dag, Gudsfrelse, vår Herre Jesus Kristus som eropphøyd over alle ting, Gud velsignet ievighet. Amen.

Anmerkning:

STORE BOKSTAVER angir allusjoner tileller sitater fra Skriften, oversatt direktefra den latinske bibel Bernard brukte.

10

Liturgi

Ratzingers liturgiske oppdragelse

Vi som allerede lar oss “edruelig beruse”1

av liturgien – for å bruke kardinalRatzingers eget uttrykk – kan med gledekonstatere at pave Benedikt XVI ugjen-kallelig har befestet liturgiens sentraleplass i katolsk teologi. Liturgien skal iVestkirken reddes fra teologiens periferi.

Før Den liturgiske bevegelses første halvdel(ca. 1840-1940), ble liturgien ofte betraktetstrengt objektivt, som Kirkens nødvendigeplikttjeneste, og nærmest som en mekanisknådeformidler, mens det åndelige liv blenæret først og fremst av para-liturgiskeandaktsøvelser, som rosenkrans, korsvei ogsakramentsandakt. Den liturgiske bevegelse

Paven og liturgien – embedet motkulten 1870-1970“Jeg er ikke interessert i liturgi, og jeg samler ikke på frimerker.” Slik ordla hanseg, den katolske presten, da han hørte hva jeg holdt på å skrive min doktor-avhandling om. Heldigvis ble jeg gitt den nådegave å tie, men i mitt stille sinntenkte jeg at dette utsagnet plasserte ham i klasse med skomakere som ikke erinteressert i lær. For denne presten var liturgi en esoterisk hobby for særinger,på linje med filateli. Han er nok ikke den eneste i vår kirke som, til tross for Denliturgiske bevegelses bestrebelser, fortsatt tenker slik om den grunnleggende,sentrale, og mest bestandige blant de teologiske disipliner: I himmelen lurer vi joikke lenger på hvem som skrev Hebreerbrevet eller hvor mange Esaiaser ogJeremiaser som var på ferde; der er alle spørsmål besvart, og alle teologiensgrener forenes i den evige liturgi. Min prestevenn bør snarest fremdyrke eninteresse for liturgi, og lære seg å skjelne mellom duften av røkelse og lukten avsvovel.

AV OLE MARTIN STAMNESTRØ

Forfatteren er prestestudent for Oslo katolske bispedømmeog har doktorgrad i liturgikk fra universitetet i Oxford.

Artikkelen er opprinnelig holdt som innlegg på et seminari regi av Nettverk for katolsk teologi 23. mars i år.

I år er det 40 år siden Paul VI promulgerte den nye utgaven av Missale

Romanum. I denne anledning bringer St. Olav to artikler om liturgiske temaer.

1 Eller “nøktern rus” i Gunnar Wicklund-Hansens over-settelse. Se Joseph Kardinal Ratzinger, Liturgiens ånd:En innføring (Oslo: St. Olav forlag, 2001), s. 98.

11

Liturgi

i efterkrigstiden bidrog dessverre ofte tilden motsatte ytterlighet: et overveiendesubjektivt syn på liturgien, der prestensegne preferanser ble foretrukket fremforKirkens norm under parolen “pastoralliturgi” i den lokale fellesskapsbyggingensnavn. Benedikt ser tilbake til Den liturgiskebevegelses første halvdel, og lar seginspirere til å finne en plass for liturgien ikatolsk teologi, som skygger unna de tonevnte ytterligheter. Det vil ikke være muligher å gi en bred oversikt over Den liturgiskebevegelse eller en systematisk gjennom-gang av Pavens liturgiske teologi – selvomjeg selvfølgelig vil berøre begge deler flyktig. Det jeg ønsker å gjøre i det følgende,er å se litt nærmere på den pågåendediskusjon som dreier seg om hvorledes manbalanserer paveembedets autoritet motliturgiens autoritet, og hvilke konsekvenserdette har for ens tolkning av dagens litur-giske situasjon i Den katolske kirke.

Liturgien og ulike konsiltolkninger

Fylden i paveembedets autoritet ble somkjent klargjort og dogmatisk formulert vedDet første Vatikankonsil.2 Det annet Vatikan-konsils liturgikonstitusjon SacrosanctumConcilium formulerer uttrykkelig liturgiensiboende autoritet: “Liturgien er det ende-mål som all kirkelig aktivitet streber mot.Samtidig er liturgien den kilde hvorfra allKirkens kraft har sitt utspring.”3 Følgelig erliturgien kildespringet også for den paveligekraft, eller autoritet. Er det mulig å har-monisere Det første Vatikankonsils betoningav embedet med Det annet Vatikankonsilsfremhevelse av kulten? Hvor vide fullmakterhar Paven til å bedrive liturgireform? Ihvilken grad må liturgien finne seg i å blijustert (eller endog reformert) av den legi-

time kirkelige autoritet? Dette er kjerne-spørsmål i den høyst dagsaktuelle debatt ivår kirke på det liturgiske felt vedrørendeen korrekt tolkning av SacrosanctumConcilium og forholdet mellom denordinære og den ekstraordinære form avden romerske ritus. På mange måter hardenne liturgiske debatten vært et konsen-trat av den videre diskusjon om hva som erden korrekte tolkningsnøkkel for Det annetVatikankonsils dokumenter. Liturgien haraltså vært prøvesten for en mer vidtgåendedebatt som berører såvel de kirkehistoriskesom de dogmatiske disipliner: Hva er enautentisk katolsk forståelse av hvordan etkonsil skal tolkes i forhold til de foregåendekonsiler? Spørsmålet er omfattende, men viskal her holde oss til det liturgiske.

Uoversiktlig liturgisk landskap

De mange posisjoner i den pågående debattom liturgireformen kan synes uoversiktlige:Tradisjonalister står mot reformvennlige,og de som ønsker den såkalte “reform avreformen”, kjemper mot dem begge. Endamer uoversiktlig blir billedet hvis manforsøker å plassere de forskjellige fraksjoneri det tradisjonelle mønsteret av konserva-tive på den ene side mot progressive på denannen. Vi er vant til å tenke at konservativeer ultramontanere som hegner om pave-embedets vide fullmakter, mens de pro-gressive er kollegialister som motsetter segromersk sentralisme og søker å begrensePavens og kuriens handlingsrom. Imidlertider det et litt annet billede som avtegner segnår slagene skal utkjempes om en korrektforståelse av forholdet mellom embede ogkult. Man skulle kanskje tro at tradisjonal-istene med en forkjærlighet for den ekstra-ordinære form ville støtte seg på den

2 De Romani Pontificia infallibili magisterio i VincentMcNabb, red., The Decrees of the Vatican Council(London: Burns and Oates, 1907), s. 43-47.

3 Sacrosanctum Concilium, §10 i Norman P. Tanner S.J.,red., Decrees of the Ecumenical Councils: VolumeTwo, Trent to Vatican II (London: Sheed & Ward,1990), s. 823 (min oversettelse).

12

Liturgi

klassiske ultramontane grunnvoll, som erdet sterke paveembedet. Men i denpågående debatt er det paradoksalt nokden motsatte tendens som kommer til syneblant de toneangivende tradisjonalistiskeliturgikere.

Tradisjonalisten Reid – organisk vekst

I 2004 utkom den bok som umiddelbartskulle bli referansepunktet for tradisjonal-istiske liturgikere de senere år: AlcuinReids The Organic Development of theLiturgy4 – en grundig fremstilling av litur-gisk utvikling i Vestkirken, med hovedvektpå det tyvende århundrede frem til 1962.Bokens hovedtese avsløres i tittelen: organisk utvikling som et grunnprinsipp forliturgisk reform. Her støtter Reid seg påSacrosanctum Conciliums ofte oversettekrav til det forestående reformarbeide:“Noe nytt må ikke innføres med mindreKirkens vel virkelig og med sikkerhet nød-vendiggjør disse forandringer. Det måsørges for at eventuelle nye ordningervokser organisk ut av de eksisterende ordninger.”5 Spørsmålet blir så: Hva konsti-tuerer en organisk utvikling, og hva måregnes som så radikalt at det representereret brudd med det foregående snarere ennen organisk utvikling? Reid trekker denkonklusjon at prinsippet om organiskutvikling sviktes for første gang av pave St.Pius X, når denne pave bruker sitt embedetil å sette seg over kulten, idet han reorgan-

iserer breviariet i 19116 og avskaffer dendaglige resitasjon av salmene 148-150 tilLaudes.7 Reid ser her en pave som “ute-lukkende i kraft av sin autoritet”8 tilside-setter “eldgammel og universell praksis.”9

Selv er jeg ikke overbevist om at denneutvilsomt gamle skikk er universell.10 I alletilfelle synes det underlig å argumentere forat en pave – på bakgrunn av mange biskopersønske – ikke engang nennsomt og av pastorale hensyn kan omorganiserepsalteriet uten å bli beskyldt for å overstigesitt myndighetsområde.

Den enda mer tradisjonalistiske Hemming

Likefullt har en annen samtidig tradisjonal-istisk liturgiker gått et skritt lenger ennAlcuin Reid. I sin bok Worship asRevelation: The Past, Present and Future ofCatholic Liturgy11 argumenterer LaurenceHemming for at alle det tyvende århundre-des liturgireformer – fra Pius X til JohannesPaul II – var grunnleggende gjennomsyretav en rasjonalisme. Denne rasjonalismensøkte å forme liturgien og gjøre denforståelig, istedenfor et utgangspunkt derman lar seg forme av liturgien og ikkeplages av de elementer som foreløbig synesuforståelige, fordi man ser på liturgien somen åpenbaringskilde, der det dunkle efter-hvert blir tydeligere for Kirken som erunderveis mot den fullkomne sannhet. Manforandrer ikke det mystiske, man ventertålmodig på åpenbaringen.12 Resultatet blir

4 Alcuin Reid, The Organic Development of the Liturgy:The Principles of Liturgical Reform and their Relationto the Twentieth Century Liturgical Movement Prior tothe Second Vatican Council (Farnborough: SaintMichael’s Abbey Press, 2004).

5 SC, § 23, Tanner, s. 826.6 Pius X, Apostolisk konstitusjon Divino Afflatu (1ste

desember 1911).7 “That a pope could discard ancient liturgical Tradition

by sole virtue of his own authority is found nowhere inliturgical history before St Pius X.” Reid, The OrganicDevelopment of the Liturgy, s. 67.

8 Ibid.9 Ibid., s. 65.10 For et sammendrag av diskusjonen om Laudate-

salmenes angivelig universelle resitasjon til Laudes,se Ole Martin Stamnestrø, ’The Liturgical Reforms ofthe Second Vatican Council Considered in the Light ofthe Preceding Liturgical Movement’ (upublisert doktorgradsavhandling, University of Oxford, 2007),ss. 75-78.

11 Laurence Paul Hemming, Worship as Revelation: ThePast, Present and Future of Catholic Liturgy (London:Burns & Oates, 2008).

13

Liturgi

altså en overveldende konsentrasjon omkultens autoritet på bekostning av detkirkelige embede.

Tradisjonalistenes problem

Både Reids og Hemmings tradisjonalismeer til en viss grad problematisk. Reid hargjort Kirken en tjeneste ved å minne oss omSacrosanctum Conciliums prinsipp omorganisk vekst som det korrekteutgangspunkt for all liturgireform.Problemet er at det er en høyst subjektivøvelse å skulle sitte til doms over hvilkeliturgiske endringer som tilfredsstiller dettekravet, og hvilke som forbryter seg mot det.Paragraf 22 i Sacrosanctum Concilium –paragrafen rett før formuleringen omorganisk vekst – uttrykker med uomtvisteligtydelighet at det er det kirkelige læreembe-dets privilegium å dømme i disse spørsmål,men dette farer Reid raskt over. Dennetradisjonalisten er altså, efter mitt skjønn,ikke ultramontan nok. Dog har han opp-nådd sitt mål: å formulere et prinsipp (medstøtte i et konsildokument) som har beredtgrunnen for en kritikk av den omfattendeutøvelse av pavemakt over liturgien somPaul VI kom til å representere. Hemmingsproblem er enda større: Han gir svært literom for et levende kirkelig embede og gårlangt i å avvise både pavers og konsilersautoritet i møte med liturgien. Det inntrykkman sitter igjen med, er at naturlige ultra-montanere som Reid og Hemming tvingestil å finne anti-ultramontane argumenterfor å forsvare et ultramontant anliggende,nemlig bevaring av den ekstraordinæreform som garanti for en tradisjonell katoli-sisme i møte med progressive tolkninger avDet annet Vatikankonsil. Med andre ord,hadde det ikke vært for at Paul VI som enmektig, men efter deres oppfatning liberal,

pave satt en stund på St. Peters stol, haddeikke behovet meldt seg for å lete med lys oglykte efter argumenter der liturgiensiboende autoritet opphøyes høyt over denpavelige autoritet.

Progressive liturgikere i uvantskyttergraver

Tradisjonalistene overrasker oss altså meden anti-ultramontan argumentasjon. Endamer overraskende er den argumentasjonsom brukes av progressive liturgikere, forhvem kollegialitet og liturgisk “stede-gengjøring” – for å låne et uttrykk fraforslaget til liturgireform for Den norskekirke – vanligvis er viktigere anliggenderenn hegning om Det første Vatikankonsilsromerske sentralisme. Ikke desto mindrehar flere av dem tatt til orde for en omfat-tende utøvelse av det kirkelige embede iliturgireformens navn. Det medlem avkurien som var aller mest sentral i arbeidetmed liturgireformen i tiåret efter konsilet,erkebiskop Annibale Bugnini – blant annetsekretær for liturgikongregasjonen 1969-1975 – skriver således om den hurtige ogvidtrekkende tillatelse som i 1965 ble gitt tilfeiringen av hele messen på folkesproget:“Det kan ikke benektes at konsilets prinsippom bruk av folkesproget ble tolket vidt ...men denne tolkningen ble godkjent av denlegitime autoritet.”13 Til stadighet i sinememoarer bruker han lydighet mot paveligautoritet som et argument mot ymse kri-tikere av liturgireformen, som fra hele ver-den bragte sin bekymring til Roma.Ennvidere synes hans respekt for liturgiensegen autoritet, som formulert avSacrosanctum Concilium, å være fraværendenår han taler om at den nye liturgi i hoved-sak skal “omstruktureres ex novo”14 – hvorer det blitt av Sacrosanctum Conciliums:

12 Ibid., ss. 24ff.13 Annibale Bugnini, The Reform of the Liturgy 1948-

1975 (Collegeville: The Liturgical Press, 1990), s. 110.

14

Liturgi

“Det må sørges for at eventuelle nye ordninger vokser organisk ut av de eksisterende ordninger”?15

En annen progressiv liturgiker, PieroMarini, som i mange år samarbeidet tettmed Bugnini i liturgikongregasjonen – ogsom var pavelig seremonimester fra 1987-2007 – skriver i sin bok A ChallengingReform: Realizing the Vision of theLiturgical Renewal16, som utkom i 2007, ompave Paul VI som en varm tilhenger av“bruddets hermeneutikk” i den liturgiskereform.17 Jeg har selv forsøkt å vise at PaulVIs holdning var langt mer sammensatt,18

men Marini appellerer til pavelig autoritetfor å understøtte sitt radikale program forliturgisk reform. Det er altså klart at i vårtuoversiktlige samtidige liturgiske landskapstøter vi på progressive liturgikere somomfavner romersk sentralisme så lengePaven heter Paul VI. I tillegg har vi å gjøremed tradisjonalister som av legning er ultra-montane, men som tvinges til å konstruereanti-ultramontane argumenter for åbeskytte seg mot Paul VI, men som for åklare dette også må distansere seg fra PiusXs liturgiske reformer. Ovenikjøpet er vi iden senere tid blitt minnet om at det utenfor Kirkens fulle fellesskap finnestradisjonalister som slett ikke deler denneuvilje mot Pius X!

Pave Benedikts program for liturgisk fornyelse

Det kan på dette punkt være klargjørende åvende tilbake til Benedikt XVI. Det er ettankekors at nettopp den pave som menshan var kardinal, ofte ble ansett som envarm forkjemper for romersk sentralisme

på bekostning av kollegialitet, ja som enerke-ultramontan sønn av Det førsteVatikankonsil, har tatt til orde for enbegrensning av den mulighet Paven har tilå forme liturgien. I Liturgiens ånd skriverRatzinger:

Etter Det annet Vatikankonsil opp-stod et inntrykk av at paven egentlig kunneavgjøre alt når det gjaldt liturgi, og fremforalt når han handlet på oppdrag av et økumenisk konsil. Til slutt gikk ideen om atliturgien er noe som er gitt på forhånd, ogikke er åpent for tilfeldige påfunn, i betydelig grad tapt i Vestens offentlige bevissthet. Men i virkeligheten har Detførste Vatikankonsil på ingen måte definertpaven som en absolutt monark, men tvertimot som en garantist for at man er lydigoverfor Guds ord: Hans fullmakt er bundettil trostradisjonen – og dette er avgjortgyldig også innenfor liturgiens område.Liturgien blir ikke “laget” av myndigheter.Paven kan bare være en ydmyk tjener somvokter dens rette utvikling og dens fort-satte integritet og identitet.19

Her tar Paven et oppgjør med pro-gressive liturgikere som Bugnini og Marini.Samtidig er det viktig å understreke atPavens analyse skiller seg vesentlig fratradisjonalister som Reid og Hemming.Paven påpekte i sin Juletale til denromerske kurie i 2005 at de progressive og tradisjonalistene bruker samme tolk-ningsnøkkel for å forstå Det annet Vatikan-konsil, nemlig “bruddets hermeneutikk”.20

Forskjellen ligger i at konsilet for tradisjon-alistene fortoner seg som et tragisk bruddmed katolsk tradisjon, mens det for de progressive representerer en ny pinse. Ibegge tilfelle ansees konsilet som et klart

14 Ibid., s. 129.15 SC, § 23, Tanner, s. 826.16 Piero Marini, A Challenging Reform: Realizing the

Vision of the Liturgical Renewal (Collegeville:Liturgical Press, 2007).

17 Ibid., ss. 29, 39 – for å nevne bare etpar eksempler.

18 Stamnestrø, ‘The Liturgical Reforms of the SecondVatican Council Considered in the Light of thePrevious Liturgical Movement’, ss. 196ff.

19 Ratzinger, Liturgiens ånd, s. 116.20 Pave Benedikt XVI, Juletale til den romerske kurie

(22de desember 2005).

15

Liturgi

brudd med den forutgående katolisismeformet av middelalder og motreformasjon.Paven avviser som kjent denne “bruddetshermeneutikk” og ønsker å fostre en tolk-ning av Det annet Vatikankonsil tuftet på“kontinuitetens hermeneutikk”.21 Pavenslutter seg til både paragraf 23 og paragraf22 av Sacrosanctum Concilium – bådeorganisk vekst som et grunnprinsipp i liturgisk fornyelse, og en respekt for detkirkelig embede som den legitime fortolkerav den praktiske iverksettelse av dette prinsipp. Av denne grunn bruker han sinautoritet til å oppmuntre til en gjenopp-dagelse av Sacrosanctum Conciliums visjonfor liturgisk fornyelse. En fornyelse somfinner sted innenfor rammene av Vestkirkensliturgiske tradisjon og i organisk kontinuitetmed denne liturgiske tradisjon. Imidlertidhar Vestkirkens liturgiske tradisjon mangesteder gått i glemmeboken siden slutten av1960-tallet. Det nye som ble innført, stodikke i et organisk forhold til det gamle, ogdet har derfor vært nødvendig å gjenopp-dage denne tradisjonen for å kunne forståhva som er rammeverket for fornyelse.Derfor promulgerte pave Benedikt XVI sittmotu proprio Summorum Pontificum22

vedrørende tridentinermessen (for å bruke

et noe misvisende begrep – det tridentiner-konsilet promulgerte, var jo ikke et produktav 1500-tallet, men simpelthen den messe-form som nærmest uforandret var blittfeiret i Roma så lenge Kirken kan huske).Summorum Pontificum er altså ikke nød-vendigvis først og fremst å forstå som enhåndsrekning til en liten gruppe lefebvrister,men som en gave til hele Kirken.

Summorum Pontificum er en påminn-else til den nye messen om noen grunn-leggende liturgiske prinsipper (som liturgiensGud-vendte retning), og det er et utgangs-punkt for liturgisk fornyelse i tråd med Detannet Vatikankonsils liturgikonstitusjonSacrosanctum Concilium. Dokumentet erikke et forsøk på å skru klokken tilbake,men er tvert imot fremadrettet, idet detstaker ut kursen for videre liturgiskfornyelse. Paven bruker med andre ord sinautoritet til å minne oss om at Paven ikkehar ubegrenset autoritet til å bedrive liturgi-reform, mens han fremmer Det annetVatikankonsils ønske om liturgisk fornyelsei pakt med prinsippet om organiskutvikling, og anerkjennelsen av at liturgienogså har en egen – om ikke ubegrenset ogabsolutt – iboende autoritet.

21 I den nevnte juletale bruker Paven uttrykket “refor-mens hermeneutikk” som et motstykke til “bruddetshermeneutikk”. Det har av den grunn vært hevdet ienkelte kretser at Paven ikke tar til orde for en “kontinuitetens hermeneutikk”. Se for eksempelJoseph A. Komonchak, ’Novelty in Continuity’ i TheTablet (31te januar 2009), s. 5f.: “One might haveexpected Pope Benedict to call the position hefavours the ’hermeneutics of continuity,’ and carelesscommentators have used that term to describe hisview.” Imidlertid bruker Paven uttrykket “kontinu-itetens hermeneutikk” i sin apostoliske exhortasjonSacramentum Caritatis (22de februar 2007) – meddirekte henvisning til Juletalen – for å klargjøreinnholdet i uttrykket “reformens hermeneutikk”:“Concretely, the changes which the Council called forneed to be understood within the overall unity of thehistorical development of the rite itself, without theintroduction of artificial discontinuitites.” Dette for-klares nærmere i fotnoten: “I am referring here to theneed for a hermeneutic of continuity also with regard

to the correct interpretation of the liturgical develop-ment which followed the Second Vatican Council: cf.Benedict XVI, Address to the Roman Curia (22December 2005): AAS 98 (2006), 44-45.” (Vatikanetshjemmesides oversettelse på http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/apost_exhortations/docu-ments/hf_ben-xvi_exh_20070222_sacramentum-caritatis_en.html.) Paven har også nylig berørt dettetema. I sin tale til medlemmer av prestekongregasjo-nen (16de mars 2009) uttrykker han det ønske atpresteformasjonen må preges av “communion withunbroken ecclesial Tradition, without pausing orbeing tempted by discontinuity. In this context, it isimportant to encourage priests, especially the younggenerations, to a correct reading of the texts ofVatican Council II, interpreted in the light of all theChurch’s doctrinal inheritance.” (AC/PRIESTS MISSION/CPVIS 090316 [530]).

22 Pave Benedikt XVI, motu proprio SummorumPontificum (7de juli 2007).

Idag [1. september 2008] starter høringenfor utkast til ny hovedgudstjeneste for

Den norske kirke. En av de største end-ringene er forslaget om “gjennomført bruk

av frittstående alter” slik at presten kanforrette nattverden vendt mot menigheten(latin: versus populum, mot folket) i allekirkerom. I eldre kirker skal dette skje

16

Liturgi

Med ryggen motmenigheten?I Den norske kirke pågår det for tiden en omfattende liturgireform. I den for-bindelse er det foreslått at alle kirkerom skal få “frittstående alter” slik at presten kan forrette nattverden vendt mot menigheten, slik katolikker av romersk ritus er blitt vant til siden liturgireformen etter 2. Vatikankonsil. Mange katolikker vil nok ønske lutheranerne velkommen etter med denne endringen,men går man dokumentene fra konsilet etter i sømmene, finner man intet der om at alteret eller bønneretningen i messen skulle endres. Endringen av alteretfalt sammen med andre viktige endringer etter konsilet (særlig muligheten former folkespråk) og blandes ofte sammen med disse. Men både av historiske ogteologiske årsaker bør trolig heller katolikkene lære av lutheranernes tradisjondenne gangen. Følgende kronikk ble publisert i avisen Vårt Land den dagenhøringen startet for Den norske kirkes liturgireform:

AV SIGURD HAREIDE

Sigurd Hareide er stipendiat ved Det teologiskemenighetsfakultet og jobber med innføringen av luthersk

gudstjenesteform i Norge etter reformasjonen.

17

Liturgi

enten ved at det veggfaste alteret flyttesfrem mot menigheten eller ved at et nyttalterbord settes inn i tillegg til det gamlealteret. Ominnredningen begrunnes med atden skal “styrke menigheten som fellesskapog aktivt handlende forsamling.” For åfremme den nye praksisen, er liturgenstradisjonelle vending mot alteret i øst blittbeskrevet som “å stå med ryggen motmenigheten.”

Drøye førti år etter at denne en-dringen av kirkerommet og liturgien blegjennomført nesten over alt i Den katolskekirke, under henvisning til 2. Vatikan-konsils prinsipp om lekfolkets aktive del-tagelse i liturgien, pågår det for tiden enspennende debatt om bønneretningen imessen, ledet an av ingen ringere enn paveBenedikt XVI. Kanskje kan denne debattenbidra til en mer nyansert samtale og praksisogså i Den norske kirke, enn hva “ryggen-mot-menigheten-retorikken” så langt bærerbud om?

Å være vendt mot Kristus sammen

Til tross for at feiring av messen versuspopulum har blitt offisielt oppmuntret avVatikanets sakraments- og gudstjeneste-kongregasjon siden 1964, forutsatte rett-ledningen underveis i den nye messebokenfra 1970 at prestens normale bønneretningvar vendt mot alteret. Dette er likevel blitten sjeldenhet, og for mange er feiringenvendt mot folket blitt et symbol for liturgi-reformen med dialog mellom prest og lekfolk på folkespråket. Allerede på 1960-

tallet fantes det imidlertid teologer som fulltut identifiserte seg med konsilets idealersamtidig som de var kritiske til den universelle utbredelsen av versus populum-feiringen og de ofte brutale kirkeombygg-ingene. Den i ettertid mest kjente er pro-fessor Joseph Ratzinger, dagens pave.Under et foredrag i Tyskland i 1966 stiltehan spørsmål ved den nye måten å feiremessen på: “Må enhver messe … bli feiretvendt mot folket? Er det så absolutt nød-vendig å kunne se presten i ansiktet, ellerkunne det ikke ofte være svært gagnlig åreflektere over at han også er en kristen, ogat han har all grunn til å vende seg til Gudsammen med alle sine medkristne imenigheten og sammen med dem si ’Fadervår’?”

I Joseph Ratzingers senere kritikk avversus populum-feiringen påpeker han atdet ikke bare er presten som kommeruforholdsmessig mye i fokus, men ogsåmenigheten selv. Den blir en krets “som erlukket i seg selv … ikke lenger rettet fremover og brutt lengst fremme”, skriverhan i boken Liturgiens ånd fra år 2000 ogfortsetter: “Den felles vending mot øst varikke ’feiring mot veggen’, og betydde ikke atpresten ’vendte ryggen til folket’: Så viktigble han slett ikke oppfattet. Slik man i synagogen så i fellesskap mot Jerusalem,slik ser man her i fellesskap ’mot Herren’.”Å feire nattverden vendt mot øst, er uttrykkfor at menighet og prest sammen er “etvandrende Guds folk i oppbrudd mot øst,mot den kommende Kristus, som går oss imøte.”

18

Liturgi

Liturgiens kosmiske dimensjon

Vendingen mot øst svarer i følge kardinalRatzinger til nattverdens “eksplosive trinitariske dynamikk”. Gjennom feiringenav nattverden bringes liturg og menighet utover seg selv og sin lukkede krets tilFaderen, ved Sønnen, forsamlet i DenHellige Ånd. Dette trinitariske mønsteretkjennetegner også de klassiske nattverd-bønnene som Den norske kirke et stykke påvei restaurerer i forslaget til ny nattverd-liturgi. Når nattverden forrettes vendt motøst, bringes både fremtiden i Guds rike oghele skaperverket inn i menighetens feiring. Det er derfor i følge Ratzingerparadoksalt at man i en tid hvor mangjenoppdager skaperverkets betydning,samtidig avsvekker betydningen av atkirkebygget står midt i kosmos, vendt motøst, og på den måten “inviterer solen til åvære et tegn for menigheten på lovsangentil Gud og Kristi mysterium.”

Denne bevisstheten om liturgienskosmiske dimensjon er også typisk for deortodokse kirkenes gudstjenestefeiring,hvor tanken om feiring vendt mot folket erfullstendig fremmed. Innad i Den katolskekirke har det i tråd med dette blitt advartmot at versus populum-feiringen skal spreseg til de katolske kirker med østlig guds-tjenesteordning. I stedet skal tradisjonenmed å vende seg i bønn mot øst “ivaretassom et sant uttrykk for den østlige litur-

giske spiritualitet”, heter det i et skriv fra1996 fra Vatikanets kongregasjon forøstkirkene.

Versus populum og ordets liturgi

I argumentasjonen for å feire messen vendtmot folket, har det ofte blitt fokusert påbetydningen for nattverdfeiringen. I en bokom liturgi og arkitektur fra 1967, hevdetimidlertid Louis Bouyer, en av de første tals-mennene i Frankrike for versus populum-feiringen, at det ikke var messens nattverd-del som var den viktigste årsaken til at denliturgiske bevegelse helt fra 1920-talletpromoterte og praktiserte skikken. I dengamle messeboken krevde nemlig for-skriftene at tekstlesningene i en enkelmesse uten diakon og subdiakon skulle skjefra en bok som lå på alteret, det ville vanligvis si vendt fra folket. Men ved å feirehele messen vendt mot folket – slik dengamle messeboken faktisk gav anledning tilpga. de romerske basilikaene (Peterskirkeno.a.) som i motsetning til de fleste andrekirker ikke var vendt mot øst – kunne tekstlesningene tydeligere fremstå somtiltale til folket samtidig som man leste fraboken som lå på alteret slik det varforeskrevet. Etter 2. Vatikankonsil skullelesningene skje fra en lesepult, og dermedvar i følge Bouyer det viktigste argumentetfor den moderne versus populum-feiringenborte.

19

Liturgi

Denne begrunnelsen for feiring avmessen vendt mot folket er interessant medtanke på de foreslåtte endringer i Dennorske kirkes liturgiske praksis. For heltsiden reformasjonen på 1500-tallet har nettopp tekstlesningene i den lutherskeliturgien blitt lest vendt mot folket. I en bokfra 1981 uttrykte kardinal Ratzinger at detalltid imponerte ham hvordan “våre prote-stantiske brødre i omformingen av middel-alderens liturgiske former har fått til enekte balanse” mellom på den ene side fellesskapets relasjon til gudstjeneste-lederen og på den annen side deres fellesbønneretning vendt mot korset og alteret iøst. Dette bør vi “virkelig prøve å lære av”,skriver han, og foreslår en tilsvarendeskjelning i den katolske liturgien mellombønn og tekstlesning.

Konkret har Ratzinger argumentertfor at ordets liturgi skal forrettes vendt motfolket, mens nattverdens liturgi burde forrettes slik at liturg og menighet sammenvender seg i bønn mot alteret. Det vakte enviss oppsikt da pave Benedikt i januar 2008[gjentatt 2009] forrettet messen slik i Detsixtinske kapell. I stedet for å bruke det lillefrittstående alteret som har vært satt inntidligere, ledet han ordets liturgi fra sin stolmed tekstlesningene lest fra lesepultenvendt mot folket, mens han under natt-verdens liturgi forrettet vendt mot detgamle, veggfaste høyalteret.

Alterkorset – det “indre troens øst”

Vanligvis har pave Benedikt likevel valgt enmellomløsning i forhold til idealet om fellesbønneretning. Ved å plassere alterkorset –som ofte har vært satt til side de sistetiårene – midt på alteret igjen, får prest ogmenighet et felles referansepunkt uten atnye ombygginger er nødvendig. I oldkirkenvar retningen mot øst blitt forbundet medkorset, “Menneskesønnens tegn”, somforkynner Kristi gjenkomst, og som gjernevar avbildet på veggen helt øst i kirke-rommet. Derfor kan alterkorset i følgeRatzinger “tjene som et indre troens øst”.Slik understrekes det at messens indre retning alltid er til Faderen, ved Sønnen,uansett feiringensytre retning.

Når Den norskekirke fremover skalvurdere om middel-alderkirkene og andregamle kirker skalombygges, håper jeggudstjenestereformensprinsipp om lokaltilpasning gjøres gjeldende. Det vil være etgodt økumenisk bidrag om Den norskekirke i alle fall i disse kirkene fortsattbevarer feiringen av gudstjenesten vendtmot folket under ordets liturgi og vendt motøst under nattverdens liturgi slik det harvært siden reformasjonstiden.

Å feire nattverden vendtmot øst, er uttrykk forat menighet og prestsammen er “et vandr-ende Guds folk i opp-brudd mot øst, mot den kommende Kristus,som går oss i møte.”

Saken er reist mot Italia av Soile Lautsi,opprinnelig finsk, men bosatt og gift i

Italia. Lautsi har to barn som gikk påoffentlig barneskole, hun er medlem av enitaliensk ateistforening og mener at det er istrid med den europeiske menneske-rettskonvensjon (heretter EMK) når hennesbarn tvinges til å se et krusifiks i klasserom-met. Det var uomtvistet at krusifiksene erslik plassert at elevene ikke kunne unngå åse dem. Konvensjonen pålegger etterLautsis mening staten å sikre at ingen blirnektet rett til utdanning og at funksjonerstaten påtar seg i denne sammenheng,utøves med respekt for foreldrenes rett til åfå “undervisning i samsvar med deres egenreligiøse og filosofiske overbevisning”

(EMK, tilleggsprotokoll nr 1 § 2). Bestem-melsen lest i sammenheng med retten tiltrosfrihet (EMK § 9) tilsa at staten ikkekunne påtvinge henne og hennes barn å bliutsatt for katolsk påvirkning i strid medegen overbevisning.

Dommens resultat og ankemuligheten

I dette fikk Lautsi medhold og ble tilkjent5000 euro i erstatning for tort og svie hosden italienske stat. Dommen er enstemmigog avsagt av det såkalte “annet kammer”(det er fem slike kamre i domstolen).Kammeret besto av syv dommere, hvoravfem kom fra “katolske” land (Belgia,

20

Aktuelt

Krusifiksdommen i StrasbourgDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (heretter EMD) harnylig avgjort at det er i strid med menneskerettighetene at det henger krusi-fikser i klasserommene på offentlig skoler i Italia. Det har vært sterke reaksjonermot dommen i Italia, ikke bare fra katolsk hold. Det er langt på vei enighet overhele det politiske spektret om at avgjørelsen er uakseptabel. Regjeringen harvarslet at dommen vil bli “anket”.

AV HÅKON BLEKEN

Håkon Bleken er advokat og leder av Oslo katolskebispedømmes kommisjon for Rettferdighet og fred.

21

Aktuelt

Portugal, Italia, Litauen og Ungarn). De tosiste kom fra henholdsvis Serbia og Tyrkia.Den italienske regjering kan klage sakeninn for såkalt “storkammer”, som består avhele 17 dommere. Domstolen må finne atsaken reiser et alvorlig spørsmål ved-rørende konvensjonens fortolkning eller etalvorlig spørsmål av allmenn betydning forå ta saken opp på nytt. Det er ikkeusannsynlig at domstolen finner at det ertilfellet. Mye taler for at domstolen medfordel kan gå vesentlige dypere inn i sakenog eventuelt også begrunne det sammeresultatet på en grundigere og bedre måte ien storkammeravgjørelse. Den foreliggendeavgjørelsen er noe lettvint.

Bakgrunnen for krusifikser i italienske klasserom

Det fremgår av dommen (som for øye-blikket kun er tilgjengelig på fransk, sehttp://www.echr.coe.int/) at plikten til å hakrusifiks i offentlige skolerom er lovpålagt iItalia. Lovgivningen går helt tilbake til tidenfør Italias samling og gjaldt i kongedømmetPiemonte-Sardinia som var motoren iItalias samling. De någjeldene lover er ved-tatt på 1920-tallet, etter at fascistene underMussolini hadde tatt makten. Det siste hardet vært gjort et poeng ut av; man insinuererenda et komplott mellom svarte og brunepolitiske retninger og Den katolske kirke.Noe særlig grunnlag for dette er det imidler-tid ikke. Kirken, som ved Italias samlingmistet hele kirkestaten og store verdierellers i Italia, var i skarp opposisjon til dennye nasjonalstaten helt frem til 1929. Såskarpe var disse motsetningene at pavene(som samtlige var italienere) holdt seg innei Vatikanet i selvpålagt husarrest i 50 åretter Italias samling! Den aktuelle lov-

givningen er derfor neppe noe utslag avVatikanets politiske makt, men snarere avat italienerne som folk var (og i ikke litenutstrekning fortsatt er) dypt katolske, selvom man ikke alltid er enig med Den helligefar i mer verdslige spørsmål.

Etter at katolisismen ble avviklet somstatsreligion i 1984, fortsatte krusifiks-lovene formelt å gjelde, men er ikke blitthåndhevet. Tradisjonen med krusifikser iklasserommene har imidlertid fortsatt, ogdet synes som om “folk flest” mener det eren utmerket ordning. Således uttalte lederenfor venstresidens største parti (PD) at hanikke kunne se at krusifiksene “var noeproblem”. Etter at dommen falt, har flereborgemestre gått til innkjøp ar krusifikserfor å sikre at ikke de fleste, men alleklasserom, gymnastikksaler osv. i dereskommune skulle ha sitt krusifiks! Ikke-religiøse italienere er blitt så provosert avdommen at de har ervervet sitt første krusi-fiks. Reaksjonen kan kanskje sammenlignesmed hva som ville skje her til lands dersomdomstolen skulle komme frem til at det er istrid med menneskerettighetene at det er etliggende latinsk kors i det norske flagget.Det norske flagget er jo en variant avDannebrog, det danske flagget, som komned fra himmelen til hjelp under et slagkong Valdemar Sejr vant i Baltikum på1200-tallet.

Mennskerettighetsdomstolens syn

Den sentrale del av dommen finner vi i av-snittene 56 og 57. I avsnitt 57 fastslår retten hva den mener er i strid med EMK.Her gjelder det å lese teksten nøye. Detheter: “La Cour estime que l’expositionobligatoire d’un symbole d’une confession…[Retten mener at den obligatoriske utstillingen

22

Aktuelt

av et konfesjonelt symbol …]”. Med andreord gjelder dommen direkte for et tilfellesom det italienske, hvor eksponeringen avkrusifiksene er lovpålagte eller obliga-toriske. Italia kan i første omgang kommeutenom dommen ved å oppheve de eksi-sterende lovene som allerede i praksis ersovende, og deretter fortsette praksis med åha krusifiksene på frivillig grunnlag. EMDsbegrunnelse er likevel så generell at myetaler for at staten ikke bare må unnlate åpåby krusifikser ved lov, men nok også villebli forpliktet til å forby krusifiksene dersompraksis skulle fortsette på frivillig grunnlag.

Dommen gjelder selvsagt bare forden offentlige skolen. Punkt 57 fortsetter:“…donnée dans l’exercise de la fonctionpublique relativement à des situationsspésifiques relevant de contrôle gouvern-mental… [… i utøvelsen av en offentligfunksjon i spesielle situasjoner, under myndighetenes jurisdiksjon]”. Poenget eraltså at krusifiksene er til stede i en sammen-heng hvor staten utøver offentlige funksjonerog den derfor har full kontroll. Tidligere ipremissene har domstolen pekt på menneske-rettighetenes sentrale funksjon som gar-antist for minoritetene overfor statens,særlig den moderne stats, voldsomme makt.Tilsvarende gjelder for minoritetenes rett tilbeskyttelse overfor flertallets vilje i etdemokrati. Retten finner det derfor utenbetydning hva det store flertall av italieneremåtte ønske eller mene.

Domstolens begrunnelse rekker myelenger enn til tilfellet med lovpålagte krusi-fikser i skolen. Begrunnelsen er treleddet:

For det første er staten forpliktet tilreligiøs nøytralitet (se dommen, avsnittene48 og 56). Dette høres mer ut som en på-stand enn som en begrunnelse og man kanspørre: Hvorfor det?

Slik domstolen ser det, følger statensplikt til nøytralitet og upartiskhet i tros-spørsmål av plikten til respekt for for-eldrenes tro og overbevisning. Skolen kanikke være et sted for misjon og prekener(dommens avsnitt 47c). Barnas kritiskesans er ennå ikke oppøvet og evnen til å motstå statens påvirkningskraft er be-grenset. Domstolen mener videre at åtvangseksponere elevene for et krusifiks,ikke er i samsvar med nøytralitetsforplikt-elsen. Eksponeringen kan innebære etpress overfor ikke-troende og anderledes-troende elever. For ikke-katolske elever kankrusifikset være følelsesmessig belastende.Det var også fru Lautsis bekymring:“…l’impact de l’exposition du crucifix surses enfants… [… effekten av eksponering avkrusifikset på hennes barn …]” (jfr. avsnitt54). At katolske elever vil føle seg hjemme iet slikt miljø, er en interesse som må vike.Det samme gjelder de katolske foreldrenesønsker.

For det andre, mener dommerne, erstaten forpliktet til å innprente elevene“kritisk tenkning”. Motsetningen mellomkrusifikset og en kritisk tenkning er ikkenærmere begrunnet, men det er rimelig åanta at domstolen mener kritisk tenkning iforhold til en spesifikk religiøs overbevisningikke overensstemmer med at denne over-bevisningens fundamentale symbolereksponeres i klasserommet. I eksponeringenligger en implisitt standpunkttagen. Statentar stilling: Katolisismen eller kristen-dommen er bra eller i hvert fall bedre ennandre overbevisninger, se avsnitt 53. Det fremmer ikke en kritisk innstilling tilkatolisismen hos elevene.

For det tredje er krusifiksene i stridmed EMKs krav til et “demokratisk samfunn”.EMD mener at demokratiet krever pluralisme

23

Aktuelt

i utdannelsen, særlig i et multikultureltsamfunn. Krusifiksene er i strid med slikpluralisme i og med at én overbevisning gisforrang. EMD ser ut til å mene at demokratiforutsetter likestilling mellom alle religionerog overbevisninger.

Bør dommen ankes?

Før man fra katolsk hold kritiserer krusifiks-dommen, bør man gjennomtenke hvor langtpå vei det er ønskelig å følge menneske-rettighetsdomstolens vern av minoritets-interessen i religiøse spørsmål. Tros- ogreligionsfrihet er grunnleggende katolskeverdier og hvis man med “sekulært samfunn”mener at stat og samfunn skal respektereden enkeltes overbevisning, er også Kirkenfor den sekulære stat. Det 2. Vatikankonsilsuttalelser om dette er ufravikelige sann-heter slik paven også har uttalt i forkant avforsøkene på videre dialog med skismatik-erne i SSPX. Det er dessuten klart at EMDslinje kan være til nytte for Den katolskekirke i alle land hvor katolikkene er iminoritet og kan være truet av å blipåtvunget flertallets ideologiske oppfatning.

Spørsmålet er imidlertid hva som er“tvang” eller uakseptabel påvirkning frasamfunnets side i trosspørsmål. Kirken,særlig pave Johannes Paul II, har fremhevetviktigheten av at katolisismen så langt råder blir en integrert del av et folks og ennasjons liv og kultur. Med sin bakgrunn fraPolen opplevde han religionen som luftenfolket i siste instans puster i. Nærmest påen ubevisst måte slik vi alle til daglig må haluft. På samme måte er krusifikset i Italiaen del av folkets liv. Meningsmålinger tyderpå at mellom 80% og 90% av befolkningenønsker krusifiksene i skolen. Problemet erderfor den konkrete avveiningen av

minoritetens interesser kontra nasjonenskultur og overbevisning, samt kriteriene fordenne interesseavveiningen. Domstolen gårimidlertid ikke skikkelig inn i dette problem-komplekset og foretar ingen konkret av-veining. Som eksponent for en sekulær ideologi, har den en alt for enkel tilnærmingnår den baserer seg på prinsippet om den“nøytrale stat”. Dette er en form for sekularisme som Kirken ikke bør si seg enigi. Denne form for sekularisme tar som premiss at stat og samfunn ikke skal giuttrykk for verdivalg relatert til tro og livs-syn. Det er vel dette standpunktet BenediktXVI kaller “relativisme”. Standpunktet er itillegg umulig fordi det vakuumet som opp-står dersom religionen og dens verdisettfjernes, må fylles med noe annet. Detteannet kan ligne mer eller mindre på detman fjernet, men nøytralitet er ikke mulig.

Etter mitt syn kan Italia være tjentmed en anke blant annet fordi staten unnlotå fokusere på dette kjernespørsmålet. Manaksepterte menneskerettighetsdomstolenssekulære ideologi som en gitt forutsetning.

Dermed ble argumentasjonen frastatens side noe anstrengt. Et hovedargu-ment var at krusifikset ikke først og fremstvar et kristent eller katolsk symbol, men etuttrykk for italiensk kultur mer generelt.Som sådan symboliserte krusifikset derforogså den sekulære italienske stat og er etsekulært samfunnssymbol! Om dette sierdomstolen kort: “De l’avis de la Cour, lesymbole du crucifix a une pluralité de signifi-cations parmi lesquelles la significationreligieuse est prédominante. [Etter rettensmening har krusifikset som symbol enrekke betydninger, blant hvilke denreligiøse betydning er den dominerende.]”.Det er vanskelig å være uenig i at krusifiksettross alt først og fremst er et religiøst symbol

24

Aktuelt

eller uttrykk! Italia som sekulær stat børderfor argumentere med at sekularismenikke er ensbetydende med at skolen skalvære kjemisk fri for religiøs symbolikk.

Kravet om nøytralitet kjenner vi igjenfra den norske debatten om “verdinøytral-itet” i skolen. “Verdinøytralitet” høres veldigrimelig og tilforlatelig ut og var mantraet tilalle som ville svekke kristendommensposisjon i den norske skolen. Når man såførst hadde kvittet seg med det kristneverdisettet via “nøytraliteten”, viste det segselvsagt at vakuumet som oppstod måttefylles med andre verdier. Det finnes derforingen nøytral posisjon, noe de fleste i Norgeer enige om i dag. Også de som seiret ogsom nå freidig fyller skolen med andreverdier enn de tradisjonelt kristne. Nemligde verdier som de selv tror på!

Og slik må de også være. Det er ikkemulig å tømme skolen for “sannhet” og “detgode”. Det ville heller ikke være ønskelig.Skolen må til enhver tid formidle sam-funnets oppfatning av hva som er riktig oggalt, sant og falskt, godt og ondt. Det villevære bra om Italia kunne bringe saken innfor storkammeret og angripe domstolenstendens til å lukke øynene for denne grunn-leggende sannheten, nemlig at man ikkekan ha en “nøytral” offentlig skole. Spørs-målet er hele tiden hvilke sannheter oghvilken moral som skal fylle skolen. Slik erdet bare! Tar man det som utgangspunkt,kan ikke resultatene begrunnes i et nøytral-itetssynspunkt slik domstolen gjør i krusi-fikssaken. Da blir spørsmålet grensene forreligiøs påvirkning (eller annen påvirkning)som kan tillates i den offentlige skole, maohva må mindretallet finne seg i i forhold tilflertallet. At det går en slik grense, er klart,men den kan ikke trekkes ved å tildekke

problemstillingen med et “nøytralitetsdogme”.Det må foretas en konkret avveining avhvor ille det er for Lautsis barn at de må sekrusifikset når de er på skolen all den stundsekulære foreldre er mye mindre flinke til ålage privatskoler etter egen tro og over-bevisning enn sine kristne kolleger, sammen-holdt med hva krusifikset betyr for italienereflest, italiensk kultur, historie og tradisjon.

I en slik vurdering vil også graden avpåvirkning i skolen spille inn. Krusifikset erkanskje ikke verre enn at propagandaen påhjemmebane lekende lett kan overbevisebarna om at det gir uttrykk for vrøvl ogblind overtro! Personlig ville jeg ikke hattproblemer med å ha barna på skolen i etmuslimsk land fordi det sto skrevet overtavlen: “Det finnes ingen annen Gud ennAllah og Muhammed er hans profet”. Detburde være mulig å formidle til egne barnat ikke alt Muhammed lærte er sant og riktig likevel.

Tar man dette riktige utgangspunktet,vil også et annet viktig prinsipp i dom-stolens praksis få sin rette plass, nemligprinsippet om at staten har “a margin ofappreciation”. Domstolen innrømmer stateneen viss frihet til selv å fortolke eksempelvisprinsippet om religionsfrihet. I et demo-kratisk samfunn er det rimelig at samfunnetsegne politiske organer gis en viss frihet til åutforme den offentlige skoles innhold. Detkan ikke være dommerne i Strasbourgsoppgave å drive finjustert kontroll medskolens ideologiske innhold. Det reiser i segselv et demokratiproblem som i den seneretid har fått adskilling fokus rent generelt,særlig på den politiske venstresiden her ilandet.

EMD argumenterer også med atkravet til “kritisk rasjonalitet” i skolen er i

25

Aktuelt

strid med krusifiksene. Standpunktetreflekterer en ikke-utalt fordom, nemlig atreligionen ikke er sann eller i hvert fall ikkeer i posisjon til å kreve sannhetsstatus.Kritisk rasjonalitet må føre til at religion ernoe som anses som tvilsomt. Men dettegjelder bare i forhold til religion. Domstolenvil nemlig neppe mene at den offentligeskole rent generelt må avholde seg fra åhevde at noe er sant fordi det vil være i stridmed kritisk rasjonalitet. Darwins lære omevolusjonen er da sann?! Italia bør hevde atselv om krusifiksene skulle signalisere enpositiv evaluering av katolisismen som fundament for italiensk historie og kultur,kan skolen samtidig formidle prinsippet omkritisk holdning til religionen. Det er etlangt stykke fra krusifiks på veggen til en“halleluja-holdning”.

Ovenfor er nevnt at det til en vissgrad er bra at domstolen går langt i åbeskytte minoriteter mot inntykk og på-virkning den ikke liker. Men hvor myebeskyttelse det egentlig gir for katolikker ertvilsomt.

EMK åpner nemlig for begrensningeri trosfrihet og respekt for privatliv og familie-liv som er “nødvendig i et demokratisk samfunn” eller av hensyn til “andres rettig-heter og friheter”. Det vil være en tendenstil at disse hensynene kommer til anvend-else hvis dommerne har sympati for deverdier eller den ideologi som kommer ikonflikt med katolske verdier. Eksempelvisville det være interessant å se om Norgeville bli dømt for brudd på menneskerettig-hetene fordi katolske elever mot sin overbe-visning i norsk skole indoktrineres med etsyn på seksualliv generelt og samkjønnetsex spesielt, som er i strid med deres ogderes foreldres tro og overbevisning. Meget

kan tale for at dommerne vil finne at kren-kelsen må tåles av hensyn til minoriteten“de homofile” og samfunnets almindeligemoraloppfatning. På samme måte måelevene finne seg i typer seksualunder-visning som foreldrene finner krenkende iforhold til sin overbevisning, fordi det ertale om å gi elevene faktisk kunnskap somer “nødvendig i et demokratisk samfunn”.

Konvensjonen, som domstolen bevissttolker og anvender “dynamisk”, gir følgeligmange muligheter for at menneskerettigets-domstolen uten demokratisk forankringkan påtvinge Italia sin ideologi. Eller Norgeved å fastslå at politisk reklame i TV måvære tillatt, for å nevne et hjemlig eksempel.Det var sikkert ingen i Italia som drømte omat krusifiksene skulle være i strid med menneskerettighetene da landet rundt1950 vedtok å slutte seg til konvensjonen.Menneskerettighetene dreide seg den gangom helt andre grunnleggende rettigheter ogble forstått på bakgrunn av overgrepenesom nazismen, fascismen og kommunismenhadde stått for og fortsatt sto for (Sovjet,Kina m.v.). Trosfrihet dreide seg den gangikke om å få slippe å se et krusifiks hengepå veggen i klasserommet, men om å blidrept eller satt i fengsel for sin tros skyld,bli systematisk indoktrinert av diktaturermed ateistisk propaganda, bli nektet skolegang for barna fordi man ikke deltediktaturets ideologi osv.

I det lange løp kan ikke domstolenuten å undergrave menneskerettighetenesom positivt ladet begrep, avsi dommer somdet store flertall i demokratiske samfunnoppfatter som overgrep. EMDs praksis er iså måte ikke bærekraftig.

Vi feirer Hellig Olav, og hva har han ågjøre med Thomas Aquinas? Ingen

verdens ting, bortsett fra at begge ble helgener, men av dem er det mange – ogbortsett fra at begge levde i middelalderen,men den var lang.

Først litt om tiden: den mest urimelignedvurderte og tilsvertede epoken i Vestenshistorie. Selv navnet ’middelalder’ er josjikanøst – aevum medium, “mellom-tiden”,dvs. mørketidene mellom den lysendeantikken og den like lysende renessansenog reformasjonen. Når folk kaller noe “middelaldersk”, mener de noe avskyelig

primitivt, barbarisk og brutalt. Og ganskevisst var det mange slike innslag også i detusen år som regnes til middelalderen –men det 20. århundre overgikk visst alleandre epoker i barbari og brutalitet. Folkflest tror dessuten at middelalderen varpreget av kamp mellom eneveldige despotier,heksebrenning, magi og beksvart overtro.Det er helt galt – slike redsler kom først innfor fullt i kjølvannet av renessansen ogreformasjonen.

Men “Mørk middelalder” heter detfortsatt, enda det er over 100 år siden solidforskning påviste at store deler av den var

26

Kåseri

Thomas AquinasUnder feiringen av Hellig Olav i Roma 16. oktober hadde Lars Roar Langslet ioppdrag å kåsere om Thomas Aquinas, høymiddelalderens store filosof. Hergjengir vi kåseriet, som ble fremført under festen i Den norske ambassade.

AV LARS ROAR LANGSLET

Lars Roar Langslet (f. 1936) er magister i idéhistorie.1969-1989 var han stortingsrepresentant for Oslo, og

1981-1986 kulturminister i regjeringen Willoch. Han harskrevet en rekke bøker om filosofiske, religiøse, politiskeog kunstneriske emner, bl.a. biografier om Kong Olav Vog John Lyng, og boken “Olav den Hellige” (1995). Han

ledet i en årrekke arbeidet med å oversette katolsk liturgi fra latin til norsk og var formann i

programkomitéen ved pavebesøket i 1989.

27

Kåseri

et høydedrag i kulturutviklingen – grunn-leggende både for rasjonell tenkning,human rettspleie og et sivilisert samfunns-liv. Jeg ville heller si “Lys middelalder” – enav de viktigste formende epoker i vår historie.

Selvsagt vekslet det mellom mørkereog lysere tider, som i alle epoker av så langvarighet. Men selv i de dystre fasene var detlys. I de kaotiske første århundrene spredteklostervesenet seg som en mildnende ogkulturbærende kraft over store deler avEuropa, og i Nord-Afrika og Midtøsten. Ogpå 7-800-tallet, som også regnes til de dystre, blomstret den islamske høykultureni store byer og universiteter, fra Bagdad tilSyd-Spania, med eksemplarisk toleranse ogpå et utrolig avansert nivå, som får vår tids ayatollaher og mullaher til å fremstå som fillefranser på en ruinhaug. Det var arabiske lærde som først fikk hovedverker iantikkens filosofi og vitenskap oversatt ogformidlet til Europas latintalende intellekt-uelle, blant dem Thomas Aquinas.

1000-tallet, Hellig Olavs tid, var en tidda det lysnet og en ny orden ble til – sentralstyrte kongedømmer med rettsligenormer inspirert av Kirken, som ble de nyerikenes ideologiske lim. Slik utviklet det segda over store deler av Europa, også i Norge,takket være Hellig Olav og arven fra ham.1200-tallet, Thomas Aquinas’ tid, kalleshøymiddelalderen, og var en overveldenderik veksttid for intellektuell innsats, kunst,arkitektur. Og fremst blant de mange bane-brytende tenkere som preget tiden, stårhan – Thomas av Aquino.

Han var den yngste blant syv sønnerav greven av Aquino, og slektning avFrederik II, keiseren over Det helligeromerske rike. Men siden gutten var tung,

fåmælt og oppslukt av studier, ble hanansett som uegnet for grevelige meritter, ogble utplassert i det rike benediktinerabbe-diet Montecassino for en karriere somkirkefyrste. Der merket de raskt at guttenvar blendende begavet og slukte lærdommed en tankekraft som snart overgikk lærernes. Under studier i Napoli oppdagetThomas den nye intellektuelle tiggerordenenDominikanerne, og da han har blitt tyve årog hadde tatt sin magistergrad, bestemtehan seg for å gå inn i den ordenen. Det bleskandale i familien – en høyadelig som tigger-munk! Verre enn om den unge kronprinsHaakon hadde meldt seg inn i AKP(ml). Påveien til nye studier ved Sorbonne i Parisble han rett og slett kidnappet av sine brødre,som holdt ham innesperret i flere månederfor å få ham på andre tanker. De skjøvendog inn til ham en lettkledt dame avutvilsomt rykte, for å overbevise ham om atlivet hadde søtere gleder enn bøker – menalt var forgjeves, og de måtte la ham reise.Først til Paris, så Köln, der han studerteunder den vidgjetne Albertus Magnus, og såbegynte en hektisk ambulerende virksom-het som foreleser, ved vekslende universi-teter og i store klostre, også rundt Roma,der Santa Sabina var hans base. For lær-dommen var det jo ingen landegrenser, oghans ry vokste og vokste. Også pavenebrukte ham som rådgiver, og han ble bedtom å delta i et kirkemøte i Lyon i 1274, menpå veien dit døde han, bare knapt 50 årgammel.

Vi har allikevel et enormt litterærtverk etter ham, små og store skrifter, medto bindsterke Summa’er i teten. Han haddesekretærhjelp, for selv skrev han så raskt atskriften ble nesten uleselig. Men han tenkte

28

Kåseri

enda raskere. Han skal ha sagt at hantakket Gud for å ha forstått hver eneste sidehan hadde lest. Til gjengjeld var det velbare de vanskeligste bøkene han studerte.

To av hans skrifter er kommet pånorsk, oversatt av Nils Heyerdahl – enblendende prestasjon at det kunne gjøres såsmidig og så presist! Men det dreide seg jo ikke om popmusikk, så de ble selvsagt ikke verdiget omtale av våre såkalte kulturredaksjoner.

Thomas var både teolog og filosof,men med klart blikk for hvor grensen gårfor det fornuften på egenhånd kan erkjenne. Der kommer Åpenbaringen til,som teologien tolker, også den med solidargumentasjon. Thomas var en uvanligskarpsynt analytiker, alltid opptatt av åskjelne – distinguendum est. Men enda mersuveren er han som syntesebygger, når hanordner og kommenterer et kolossalt stoff,fra Aristoteles og hans arabiske tolkere, fraBibelen, fra Augustin (og gjennom ham

Platon), fra de andrekirkefedrene og storeteologer – og setteralle disse brikkene påplass i sin egen tanke-bygning, der alle de-finisjoner og argu-menter for eller moter blitt prøvet under-

veis. Sagt i korttekst forener han gresktenkning med kristendommen – en syntesesom har preget vestlig kultur siden da, medtilliten til fornuften, rasjonalitetsidealet,som ledestjerne.

Thomas Aquinas hører til de få fiks-stjernene på filosofiens firmament, hevetover de tidskonjunkturene som de flestefilosofier og ideologier er prisgitt. Han stårpå høyde med Platon og Aristoteles,

Spinoza, Descartes og Leibniz, Hume, Kantog Hegel – de urokkelig store som all senerefilosofi har måttet forholde seg til. Detskrives stadig nye avhandlinger også omThomas.

En ambassadefest bør skånes forvidløftige referater av hans tenkning – vimå nøye oss med noen glimt fra utsiden.For dette er ikke underholdningsstoff.Thomas skriver tørt og saklig, klart og balansert, uten fengende appeller og bilder– med andre ord: sånn som man nettoppikke må skrive om man vil bli hørt i vår tidsmedieverden. Her er ingen lidenskap somdirrer i teksten – men man aner en liden-skapelig søken etter sannhet, og en endamer lidenskapelig kjærlighet til Gud, som erall sannhets kilde.

Man blir slått av hans radikale kultur-åpenhet. Aristoteles er for ham Filosofenmed stor F, og også hans arabiske tolkerehar høy stjerne. Når han argumenterer motdem på noen viktige punkter, er det slettikke fordi de er “hedninger”, men fordi detar feil. Sannheten er jo for alle, faren for åta feil er også jevnt fordelt. Men gang pågang siterer han Ambrosius: Enhversannhet, av hvem den enn sies, er av denHellige Ånd. Og han bruker byggestener fraandre, også grekere, muslimer og jøder, tilsin egen tankebygning, men som helhet erden opplagt hans eget, meget selvstendigeverk.

Et storslagent tankens byggverk, likeoverveldende som de gotiske katedraler!Men det står bergfast på den enkleste av allcommon sense: at verden utenfor meg ervirkelig, at tingene er det de er, uavhengigav meg – og ikke et produkt av mitt er-kjennelsesapparat (slik Kant lærte). All vårerkjennelse bunner i sansenes møte medverden. Men denne “empirisme” forenes

Thomas Aquinas hørertil de få fiksstjernene på

filosofiens firmament,hevet over de tids-

konjunkturene som defleste filosofier og

ideologier er prisgitt.

29

Kåseri

her med en subtil teori om hvordan vi gjennom sansning og tenkning danner osspålitelige forestillinger om verden og denssammenhenger.

Allikevel må filosofen stanse påterskelen til det store mysterium: at verdenoverhodet er, at jeg selv er til. Vi ser jo atting forgår og vet at vi alle skal dø, så ogsåikke-væren inngår i vår erfaring. Undereter væren. Eller som Wittgenstein sa:Mysteriet er ikke hvordan verden er, men atden er. Det er “det ontologiske mysterium”– kjernen i Thomas’ filosofi.

Gud er for Thomas den rene og abso-lutte Væren. Alt annet er hans skapte verk,radikalt avhengig av ham. Men i den skapteverden er det ulike måter å være på, ulikeværensplan, som Thomas analyserer medskarpsindighet. Med et bilde fra gotisk arki-tektur kunne vi si at alle “støttepilarene” ihans tenkning er basert på væren, og demange “strebebuene” som forbinder deulike værensplan, er analogi-prinsippet.Analogi betyr: en viss likhet til tross forulikhetene. Alt som eksisterer, har jo del iværen – altså en viss likhet, selv omulikhetene er slående. Det er i kraft avanalogi at vår fornuft også kan ane hva Guder: Den Absolutte, som er hele skaper-verkets utspring og mål. Vi kan bare erfarefliker av sannhet, godhet og skjønnhet, mengjennom dem aner vi at Gud må være selveSannheten, Godheten og Skjønnheten.

Hva så med mennesket? Det er skapti Guds bilde som “det mest fullkomne i helenaturen”, skriver Thomas. Ganske visstskadet av synden, men slett ikke fordervet!Gudsbildet i oss er intakt. Vår fornuft ercapax entis – i stand til å gripe det værende.Og vår vilje er fri, ikke “trellbundet” – istand til å søke rettferdighet og det fellesgode, og til å elske Gud. Thomas er kultur-

optimist. Han har et lyst menneskesyn, menså levde han jo i den lyse middelalder.

På slutten avsitt liv fikk denfromme Thomas mys-tiske åpenbaringer.Han skrev ikke omdem, men mistettrangen til å skrive.Til en medbror sahan: “Jeg har sett tingsom gjør at alt jeg harskrevet, fortoner seg som vissen halm.”Han er visst den eneste av de store filosofersom har gitt sitt eget livsverk en så ydmyketterskrift. Men allerede hans samtidige såat han var en hellig mann.

At han hadde dyp religiøs og poetiskfølsomhet, ser vi av de vidunderligesalmene han skrev, Lauda, Sion, Salva-torem og Adoro te devote. Fortsatt blir desunget når katolske kirker verden over feirer alterets sakra-ment, Skjærtorsdagog på Kristi legems-fest. Da lyder hansstemme, enda klarereog vakrere enn i delærde skriftene. Adoro te devote er nok denvakreste salmen jeg kjenner – på linje medHerre Gud, ditt dyre navn og ære i norsktradisjon.

Her forstår vi at de allikevel haddenoe med hverandre å gjøre, den norskekongen og det italienske filosof-geniet, sombegge ble helgenkåret. De levde og døde iden samme tro – en tro som er sterkere ennnoe menneskeverk. De vitnesbyrd de hverfor seg gav om det, var helt ulike, menhadde det samme midtpunkt. De preget sintid, men mer enn det: Sporene etter demhar vært synbare i all ettertid.

Thomas skriver tørt og saklig, klart og balansert, uten fengende appeller og bilder – med andre ord:sånn som man nettoppikke må skrive om manvil bli hørt i vår tidsmedieverden.

Thomas er kultur-optimist. Han har et lyst menneskesyn,men så levde han jo iden lyse middelalder.

Fiendtligheten de møtte ved gjeneta-bleringen i annen halvdel av 1800-

tallet, og de gjentatte beskyldningene om“katolsk propaganda”, skyldtes ikke bareprotest mot en “fremmed” religion, men varogså reaksjon på en livsform som gikk påtvers av “normalen”; ikke bare snakket ogkledde de seg rart, men de hadde valgt etliv i ugift stand. Ikke bare var det to trossys-temer som møttes, men også to livsformer.Ordenssøstrene eksponerte mer enn andrekatolikker det fremmede – en motkultur – i

et samfunn fullstendig er preget av arvenfra reformasjonen, slik den for eksempeluttrykkes i Grunnlovens § 2:

Den evangelisk-lutterske Religion forbliverStatens offentlige Religion. De Indvaanere,der bekjende sig til den, ere forpligtede tilat opdrage sine Børn i samme. Jesuitter ogMunkeordener maae ikke taales. Jøder erefremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

Constitution for Kongeriget Norge - 17. mai 1814

30

Norsk kirkehistorie

Moderne kvinner underslør og flagrende gevanter - ordenssøstre i Norge gjennom 150 år

Kvinners arbeid i kirke og samfunn er ofte blitt oversett. Helt spesielt har dettekanskje rammet ordenssøstrene. De utgjør en kvinnegruppe som utvilsomt haregget fantasien, men deres egentlige historie har lenge vært nokså upåaktet. En avvikende livsform i et ekstremt ekteskapsorientert samfunn som vårt, harsikkert bidratt ytterligere. “Nonnene” – som de oftest er blitt kalt – var kvinnermed en annen oppfatning av kristenlivet enn den gjengse. Ikke bare var de katolikker, men tilhørte attpåtil en eller annen skummel religiøs orden.

AV SR. ELSE-BRITT NILSEN OP

Sr. Else-Britt Nilsen OP er magister i sosiolog og doktor iteologi. Hun har ikke minst gjort seg bemerket med sin

forskning omkring ordenssøstre og deres historie i Norgei moderne tid. Siden 2001 har hun vært statsstipendiat.

31

Norsk kirkehistorie

Ja, trolig var kulturskillet langt viktigereenn læreforskjeller, og ordenssøstrenes livs-form så uattraktiv at senere tiders feministeri stor grad har avskrevet dem.

Men under flagrende gevanter og sinnrike slør fantes kvinner som var sværtså moderne i tanke og virke, enten deunderviste, pleiet syke eller grunnla syke-hus. De katolske institusjonene som etterhvert vokste frem, svarte fremfor alt på viktige allmenne behov, og det oppstomøteplasser mellom en altoverveiendeprotestantisk befolkning og eksotiskefremmede nonner, mellom Den katolskekirke og det norske samfunn.

Denne historien er tett sammenvevdmed en annen historie – den som begynte i1843: Det året da kong Carl Johan tillotopprettelsen av en katolsk menighet iChristiania.1 Kirkelig sett hørte den innunder den apostoliske vikar i Sverige,2

sveitseren Jacob Lorentz Studach. Denkatolske kirkes misjonsdepartementPropaganda Fide,3 regnet for øvrig detprotestantiske Norge, i likhet med Nordenfor øvrig, som sitt ansvarsområde.4

Hovedoppgaven var å sikre alle katolikker iområdet sakramentene, og å gjøre denkatolske tro kjent gjennom tale og skrift.

Ambisjonen om å gjenerobre tapteområder for Moderkirken er blitt omtaltsom et forsinket utslag av motreformasjonen.Misjonsaspektet synes å ha vært mer

fremme sentralt kirkelig enn lokalt deførste årene. Katolikkene i området var ialle fall selv svært lavmælte og lanserte segikke i proselyttvirksomhet.5 Og det var daheller ikke støyende misjonserklæringereller oppsiktsvekkende drakter som pregetden første etablering av kvinnelig ordenslivi Norge etter reformasjonen. Den foregikketter svensk oppskrift.

Nonner “i verden”, uten ordensdrakt

Norges tilknytning til det apostoliskeprefektur i Stockholm (like til 1868), gjordeat kirkelige “løsninger” som fungerte godt ivårt naboland, også ble forsøkt hos oss.Under et besøk i Paris på slutten av 1830-tallet anmodet Studach om hjelp tilmisjonen i Sverige. En spansk guvernantemeldte seg; Caroline de Bogen, som blehusholderske for både prestene og for fattige katolske barn i Stockholm.6 I tilleggvar hun lærer ved menighetsskolen. Hunholdt en lav profil, men dirigerte allikeveletter hvert det meste. I katolske kretser kritisertes hun for å påvirke Studach; fra ikke-katolsk hold beskyldtes hun forproselyttmakeri.

Carolines åndelige veileder var enfransk jesuitt, pater Guidée. Det var påhans anbefaling at hun var kommet tilSverige. De første årene der fulgte hun, og

1 To år senere kom Dissenterloven som ga kristne sam-funn utenfor statskirken rett til fri religionsutøvelse.Dermed var veien åpen for grunnlegging av katolskemenigheter rundt om i landet.

2 Sverige fikk i 1783 egen apostoliske vikar, direkteunder Propagandakongregasjonen i Roma, med myndighet over alle områder under den svenske kongen. Cf. Palmqvist 1954 og 1958.

3 Egt. Sacra Congregatio de Propaganda Fide(Departementet for troens utbredelse). Opprettet i1622.

4 Først i 1977 opphører Norges status som misjons-område. Cf. Rieber-Mohn 1980:107f; Frosell 1995:11.

5 Utad var det katolske nærvær lite synlig. Beskrivelsenfra 1856 i Norsk Kirketidende stemmer med terrenget: “Hertillands har Katholicismen hidindtilværet lidet paaagtet. Paa det eneste Sted i Landet,hvor den har opnaaet nogen kirkelig Fasthed,Christiania nemlig, har den forholdt sig stille og rolig,har, saavidt vides, ikke synderlig stræbt efter at gjøreProselyter, men... kun beskjæftiget sig med deMenighedslemmer, der tilhøre den selv.” NorskKirketidende, 8.6.1856, s. 257.

6 Ankom i 1839.

32

Norsk kirkehistorie

etter hvert også et par andre damer, en leveregel som han hadde trukket opp. Etterti år trengtes flere medhjelpere ved skolen.På dette tidspunkt vokste det frem mangekongregasjoner på Kontinentet med sosialtarbeid som innsatsområde, og en appell tilen av dem hadde under andre forhold værtnaturlig. Imidlertid var det ingen selvfølgeat vanlige ordenssøstre ville få adgang tilSverige. Ifølge landets lovgivning7 varhverken munke- eller nonneordener tillatt,ei heller opprettelse av klostre. Men paterGuidée visste råd. Han mente at medlemmerfra La Société des Filles du Coeur de Marie(Frankrike) ville egne seg for arbeid iSverige.8

La Société des Filles du Coeur deMarie (her: Mariadøtrene)9 ble grunnlagthemmelig på 1790-tallet, dvs. under denfranske revolusjon, av Pierre-Joseph deClorivière10 og Marie Adélaïde de Cicé.11 Pådette tidspunkt var alle religiøse ordener ilandet oppløst, og Mariadøtrene var enerstatning for dem. Fordi kongregasjonenmåtte arbeide anonymt, bar ikke med-lemmene ordensdrakt. Av samme grunnkalte de seg mademoiselle, frøken, ellermadame, fru, og ikke søster. Medlemmene

avla ordensløfter, men levde ute i samfunnet,enten hver for seg eller flere sammen.Kongregasjonen viste seg livskraftig ogsåunder fredeligere forhold, men bevarte sindiskrete profil.12 Ett av deres arbeids-områder var undervisning, og Sverige varblant deres tidligste grunnleggelser uten-lands.13

Mariadøtrene – som også Caroline deBogen sluttet seg til – virket ved denkatolske pikeskolen og gjorde et godtarbeid. Hurtig vant de prestenes velvilje. Atlærerinnene var Mariadøtre, visste ikkemange utenom de katolske prestene iStockholm. Ja, selv blant ikke-katolikkervakte skolen anerkjennelse, og protestanterbegynte å sende sine døtre dit.14 Hva var damer nærliggende enn en forespørsel om atde også måtte komme til Christiania?

Mariadøtre til Christiania

Et par brev fra Studach gir oss glimt avhendelsesforløpet. Det første er fra juni1856 og rettet til kassaforvalteren forl’Oeuvre de la Propagation de la Foi iLyon:15 “Jeg har bedt Mariadøtrenes leder(Mlle de Goësbriand)…, sende to dyktige

7 Toleranseediktet (1781). Og senere i forordningen om“Främmande trosbekännare” av 23.10.1860. I 1873fikk landet begrenset religionsfrihet, men kloster-forbudet gjaldt like til 1952. Den svenske lovtekstendefinerte ikke “kloster”, og de ordenssøstre sometablerte seg i landet fra midten av 1800-tallet,unngikk ordet. De grunnla skoler, sykehus, barnehjemetc. Jesuittordenen ble sett på med mistro i Sverige iannen halvdel av det 19. århundre, men var ikke forbudt som i Norge. Cf. Werner 1996:128 ff.

8 Palmqvist 1958:110.9 Må ikke forveksles med det protestantiske søster-

fellesskapet Mariadöttrarna av Den EvangeliskaMariavägen, som svenske Gunvor Paulina Norrman(Paulina Mariadotter) grunnla i slutten av 1930-årene.

10 Opprinnelig jesuittprest, men i 1773 hadde ClemenceXIV avskaffet ordenen. Da jesuittordenen ble gjen-opprettet i 1814, fikk de Clorivière ansvaret forreetableringen i Frankrike.

11 Egentlig dreide det seg om to kongregasjoner: deClorivière grunnla L’Association des Pauvres Prêtres;de Cicé, La Société des Filles du Coeur de Marie. Cf.Casgrain 1899-1905; Rayez 1966. Lacouturefremhever Clorivières evne til å samarbeide med en

kvinnelig organisasjon uten misbruk av paternal-isme. Lacouture 1995:41.

12 I 1799 var det 267 Mariadøtre, i 1852 vel 1000, vedårhundreskiftet 2328. I 1825 kom kongregasjonenunder pavelig jurisdiksjon. Den nære forbindelsemed jesuittene fortsatte etter at jesuittordenen blegjenopprettet. Werner 1996:164.

13 I 1846 startet de i England, i 1851 i USA og Sverige.14 Palmqvist 1958:111. I “förordning ang. främmande

trosbekännare” fra 1860 fastslås det at bare katolskebarn får gå på katolske skoler. Tidligere fantes detikke noe uttrykkelig forbud for ikke-katolske barn ågå på katolsk skole (man hadde neppe regnet med enslik mulighet), og derfor tok man imot også ikke-katolske elever. Men straks etter dissenterloven i1865, klager Studach over at katolske skoler må sinei til ikke-katolske barn, og følgelig synker elevan-tallet. Studach til l’Oeuvre 11.3.1861. Cf. Palmqvist1958:447. Senere ble forbudet moderert, og trolighar man funnet lempelige måter å praktisere det på.

15 Omtales i fortsettelsen som l’Oeuvre. I 1840 begyntel’Oeuvre å gi bidrag til katolsk virksomhet i Sverige.For tilblivelsen av l’Oeuvre, cf. Dufourcq 1993:118ff.

33

Norsk kirkehistorie

kvinner til Christiania for å påta seg under-visning og oppdragelse av piker i Norge.Forutsetningen er imidlertid at de får enårlig garanti på 2.000 francs noen år fremover. I Christiania er det nemlig likedyrt som i London, og mine ressursertillater meg ikke å hjelpe dem; i hvert fallikke (i den aktuelle situasjon)... Imidlertider pikenes (katolske) oppdragelse i dennebyen så maktpåliggende nødvendig at jegikke våger å utsette dette lenger.”16

Ved årets utgang skriver Studachigjen til l’Oeuvre, og tingene utvikler seg iriktig retning: “Misjonen i Christiania harnå endelig en kirke selv om intet er helt ferdig... For tiden ligger jeg i forhandlingerom et lån… for å bygge et hus nær kirken.Det behøves et hus i Christiania for misjonærene og våre skoler for gutter ogpiker… To franske ordenssøstre17 skal taansvaret for undervisningen av våre piker iChristiania allerede fra våren av.”18

Våren 1857 kom Antoinette Lecois-pellier og en annen, trolig Victorine Nourry,til Christiania for et “forsøk på en grunn-leggelse”,19 og ble de første ordenssøstre ilandet etter reformasjonen. De to Maria-døtrene hadde da allerede arbeidet flere åri Stockholm. Oppdraget var undervisning avpikene i menigheten og arbeid for etvakrere gudstjenesteliv.

Imidlertid ble ikke Mariadøtrene densamme suksess i Christiania som i Stock-holm, og i 1862 brøt de opp. I menighetensregnskap for dette året oppgis billettut-

giftene i forbindelse med avreisen til “MlleLecoispellier og Mlle Victoire”.20 Hvorfordro de?

Kongregasjonens ledelse kalte demneppe tilbake av økonomiske grunner.Heller ikke var protestantenes holdningutslagsgivende, for alle katolske instanseruttaler at det rådet større religiøs toleransei Christiania enn i Stockholm, hvorfraMariadøtrene ikke ble tilbakekalt.21 I Stock-holm var imidlertid forholdene i andrehenseender usedvanlig gunstige i etablerings-fasen, takket være Caroline de Bogen. Hunkjente de lokale forhold inngående, og vedselv å bli Mariadatter sørget hun for kon-tinuitet. Kanskje kunne noen av vanskene iChristiania ha vært avverget hvis et liknende bindeledd hadde eksistert der. Atdet var alvorlige vansker, fremgår tydeligav disse linjene notert av menighetenssokneprest Jean Claude Lichtlé:

“Höimesse: Mr. Lichtlé: Prædiken paaNorsk af Mr. Lichtlé. - Kun en liden Tiltale iAnledning af Menighedens utaknemligeOpförsel mod dem som vier sig til deresVel.” (15. søndag e. pinse 1862)

I margen har Lichtlé tilføyd: “MlleLecoispellier er reist.”22 Lichtlés innstillingtil Mariadøtrene er ikke helt klar,23 selv omhan tar dem i forsvar vis-à-vis menigheten.Det skjer også i et brev til St. Josephsøstrenesgeneralpriorinne i Chambéry samme høst:

“Gjennom flere år har det værtvanskeligheter ved pikeskolen. Mlle L(ecois-

16 Stockholm 27.6.1856. Vol D 3 Suède et Norvège.17 “Deux religieuses francaises” skriver han, og unngår

også her å si at det dreier seg om Mariadøtre. I detførste brevet skrev han “deux femmes capables”.

18 Stockholm, 31.12.1856. Vol D 3 Suède et Norvège.19 Mariadøtrenes protokoll, s. 5f.20 Christiania Parochialstatistik 1854-1864. OKB

Dokumenter 1847-1879. I slutten av 1862 ble beggetilbakekalt til Paris. Lecoispellier dro deretter tilKingstown i Irland, hvor hun endte sine dager.

21 Palmqvist 1958:125. I denne sammenheng synes

følgende begrunnelse hentet fra Mariadøtrenes protokoll ikke helt overbevisende: “Den religiøse for-følgelse hviler fortsatt over dette arme landet og detkrever nidkjærhet: Etter flere års kamp har MlleLecoispellier måttet oppgi etableringen av en virksomhet ved (Mariadøtrene) i Christiania. MgrStudach beklaget dette sterkt, men innså at det i denaktuelle situasjon ikke fantes annen utvei...” (s. 6f.).

22 Bekjentgjørelser 1857-1867.23 Palmqvist 1958:125f. Cf. Casgrain 1905:19f.

34

Norsk kirkehistorie

pellier) var fransk og kunne ikke noe annetspråk enn fransk til tross for at hun haddeoppholdt seg en årrekke i disse landene.24

Av den grunn kunne hun ikke undervisesynderlig ved skolen. To svenske25 fraStockholm etterfulgte hverandre (der) for åhjelpe henne. Begge kunne godt fransk,tysk, engelsk, musikk, tegning foruten denordiske språk. Deres karakter og deresfremferd i undervisningen sto imidlertidikke i forhold til deres kunnskaper. Skolengikk dårlig, foreldrene var misfornøyde; deprotesterte og etter hvert tok de barna ut avskolen. Siste vår tok et av menighetensmest fremstående (medlemmer) sine trepiker ut av skolen.

Man gjorde ikke annet enn å sladreom lærerinnene, og ingen var villige til å laseg irettesette. Alt som lærerinnen sa tilbarna ble utspionert, irettesatt av for-eldrene. I særdeleshet ønsket man ikke atde (lærerinnene) skulle snakke til dem omreligion. Skolen var således død, moralskoppløst. Fordi man hadde enkelte be-grunnete anklager mot skolen, ble man…utakknemlig. Religionen ble skadelidende,og fordi jeg påpekte urettferdigheten i deresoppførsel, mistet også jeg deres tillit og bleomgitt av samme motsigelses- og mistenk-somhets ånd. Jeg var slagen, det var ogsåMlle Lecoispellier. Hun bad om å bli forflyttet”.

Lichtlé overlot så denne del av under-visningen til en legdame, frk Studemunn.26

Mariadøtrene fortsatte virksomheten i

Stockholm inntil sommeren 1892.27 Da drode av mangel på økonomiske midler og kall.Dessuten hadde det i en periode oppståttkonkurranse med Josephsøstrene som dreven liknende skole i Stockholm. I en rede-gjørelse fra Mariadøtrene selv, oppsummererde erfaringen i nord slik:

“Den gang kongregasjonen akseptertemisjonen i Stockholm, forbød fortsatt svensklovgivning religiøse ordener å etablere seg ilandet. Skolegangen til katolske barn ogomsorgen for fattige familier kunne derforbetros ordenssøstre bare under forut-setning av at disse ordenssøstre ikke gainntrykk av å være annet enn helt vanligelegkvinner. Slik er det ikke lenger i dag. Vi ser med glede at St. Joseph- og St.Elisabethsøstrene med suksess fyller denkaritative rolle som Mariadøtrene tidligerealene kunne utøve...”28

Stabilt søsternærvær

Til Christiania kom St. Josephsøstrene 4.august 1865. Før de la ut på reisen, haddede skiftet ordensdrakten ut med vanligeklær. Dette etter råd fra den franske konsuli Norge, dersom søstrene “...vilde sikre sig fremgang i sin virksomhet”. Først tre år senere ble de “synlige” i bybildet. På dette tidspunkt hadde de vunnet respekt som dyktige pedagoger og gjort sin førsteeiendomshandel (Akersveien 4). Det sistevakte imidlertid oppsikt; også i pressen.

24 Underforstått i Sverige og Norge.25 Kanskje dreier det seg om tidligere elever som

ønsket å hjelpe søstrene uten selv nødvendigvis åvære Mariadøtre. En Mlle. Nielson nevnes imenighetens regnskap for 1861. Trolig er det JuliaNilsson (f. 1842 i Stockholm), som var elev ved skoleni bl.a. 1854. I listen over menighetsmedlemmer iStockholm oppføres hun i 1864-1867 som språk-lærerinne, mens hun ikke er med i listen fra 1860.Hun emigrerte senere til Amerika. I regnskapet for1862 nevner Lichtlé billettutgifter for Mlle.Bachsfeldt (sammen med pastor Pfanzelter).

26 Hennes reiseutgifter figurerer også i regnskapet for1862.

27 Av de i alt 38 Mariadøtre som hadde virket i Sverigesiden 1851, var bare to svenske. For forholdet mellom de to pikeskolene, cf. Werner 1997:184f.

28 Hentet fra en redegjørelse som generalpriorinnenoverrakte biskop Bitter, da de møttes 21.4.1891. Etannet eksemplar ble stilet til erkebiskopen av Paris,kardinal Richard, Mariadøtrenes kirkelige over-ordnede (cf. Casgrain 1905:378). En påtegning(9.5.1891) viser at han godkjente nedleggelsen iStockholm. (Dette eksemplaret oppbevares i Maria-døtrenes arkiv i Paris.)

35

Norsk kirkehistorie

Men den katolske sokneprest (nå p. Stub)visste å svare:

“Det er sant at der i hovedstaden finsnoen franske, katolske damer, som øver barm-hjertighet mot fattige og syke og tar sig avbarnenes opdragelse. For ikke å støte vårelandsmenn, som for de flestes vedkommendealdri har sett en ordensdrakt, og for ikke åbli utsatt for alle de fordommer som hengerved de religiøse ordenssamfund, så hardisse damer inntil nu gitt avkall på å bæresin ordensdrakt... Alle de som ønsker å sesøstrene, behøver bare å innfinne sig i St.Olavs kirke førstkommende søndag. Ja, deer innbudt til å innfinne sig der hversøndag; de vil derved få bedre anledning tilå sette sig inn i den katolske religion somde dessverre er fullstendig uvitende om.”29

Slik kunne søstrene endelig iføre segsin ordensdrakt. Noe som kunne ha vært en alvorlig hindringfor etableringen både av Mariadøtrene ogSt. Josephsøstrene i Norge, var begge kongregasjonenes sterke historiske bånd tiljesuittene. Den såkalte jesuitterparagraf blejo opphevet først i 1956.30 Imidlertid varnok tanken om “kvinnelige” jesuitter fjernfor de fleste, og godt var det både for kirkenog det samfunn som etter hvert nøt godt avSt. Josephsøstrenes tjenester.

Når så St. Elisabethsøstrene ankommerHammerfest – verdens nordligste by – 13.oktober 1880, for å ta seg av syke og fattige,sikrer disse to kongregasjonene Norge etuavbrutt søsternærvær både i syd og nordsom har fortsatt like til dags dato.

Den katolske kirke trengte skole, ogsnart erfarte søstrene at det norske samfunnikke bare trengte hjemmesykepleie, menogså hospitaler. Ikke nok med at sykehusvar mangelvare, i tillegg fremstod kvali-teten på de eksisterende som svært dårlig.

En østerrisk lege som inspiserte Rikshos-pitalet på 1860-tallet, beskrev forholdeneder så primitive at Rikshospitalet etter hansmening ikke kunne kalles et sykehus! Og vikan lett tenke oss langt verre tilstander iutkant-Norge. Det var ingen tilfeldighet atHammerfest fikk landets første katolskehospital i 1882; St. Vincent – særlig inn-rettet med tanke på invalide, foruten poliklinikk for sårbehandling, og – nårnøden var der – tanntrekking.

Året etter åpnet Vor Frue Hospitalsine dører for sine første pasienter i hoved-staden, støttet og oppmuntret av hoved-stadens leger.

Da Norge nord for Polarsirkelen ikkelenger ble regnet som del av Det apostoliskeprefektur for Nordpol-områdene (siden 1855),fikk hele landet i 1869 en felles kirkeligadministrasjon, uavhengig av Sverige. I1887 overtok luxembourgeren JohannesOlaf Fallize oppgaven som landets kirkelederetter franskmannen Bernard Bernard. Ogsom andre allerede har formulert det;“uansett hvilket aspekt av moderne katolskkirkehistorie man er opptatt av, så kommerman ikke utenom denne mannen”, som sattved roret i 35 år.

En av hans første embetshandlingervar å inndele prefekturet i tre regioner (detsydlige, det vestlige og det nordlige Norge).Dette berørte også søstrene:

Josephsøstrene som skulle virke påØst- og Sørlandet, forlot Trondheim ogsendte søstre til Fredrikstad, Halden,Porsgrunn, Kristiansand og Drammen.

Elisabethsøstrene fikk sin arbeids-mark i nord. En grunnleggelse i Trondheimsamsvarte med egne interesser; en “mildning”av isolasjonen for søstrene i Hammerfest.Elisabethsøstre kom det også til hoved-stadens nye menighet St. Hallvard.

29 Kronikk 1940:17. 30 Jødene fikk adgang til Norge i 1851, munkeordenen

i 1897. Religionsfriheten kom først i 1964 (vedGrunnlovsjubileet).

36

Norsk kirkehistorie

Franske søstre skulle komme til Bergenog bygge opp virksomheten på Vestlandet.

Men Vestlandet voldte problemer. Etpositivt og ganske overraskende resultat avvanskelighetene, var grunnleggelsen dennorske St. Franciskus Xaverius-søstreneskongregasjon (1901). I løpet av få tiår voksteden til å bli den nest største i landet.

I 1900 fantes det 124 ordenssøstre iNorge; i løpet av ti år var antallet mer ennfordoblet. Den rike vekst i kvinnelig ordens-liv i datidens katolske Europa fremmetdenne utviklingen. Det samme gjorde denlokale kirkelederens og søstrenes egneambisjoner og mål.

Fallizes strategi for ordenssøstre kan oppsummeres slik: Til menigheter sommanglet søstre, gjorde han iherdige forsøkpå å få søstre. Ved menighetsgrunnleggelserønsket han søstre allerede i oppstartings-fasen, idealkonseptet var “kirke-skole-hos-pital”. Presset Fallize søstrene? Spørsmåleter nærliggende, og på Vestlandet hvor fransiskanerinner fra Luxembourg virket i1890-årene, er svaret klart ja. St. Joseph-og Elisabethsøstrene kjente landet bedre ogkunne lettere vurdere hva som var mulig,og hva som ikke var det, i oppfyllingen avbiskoppelige ønsker. Men selv for søstrenesom klarte å motstå press og påtrykk, varFallize ingen lett herre å forholde seg til.Disse linjer fra St. Josephsøstrenes leder iNorge, til generalpriorinnen i Chambéry i1901, er klar tale. Og som så ofte, gjaldt detInstituttet:

“Jeg trenger ikke, kjæreste Moder, åfortelle Dem at han (Fallize) er vårt allerstørste kors; et piggete kors fullstendigdekket av torner... Man unngår å nærmeseg ham i stadig frykt for å bli utsatt for eteller annet knep. Jeg går nesten aldri alenetil ham.”

St. Josephsøstrene klarte å sette seg irespekt, men det hadde sin pris – for danederlenderen Johannes Smit etterfulgteFallize i 1922, var den nye kirkelederenallerede før han ankom Norge, innstilt på åinnskrenke deres makt. Det gjorde han bl.a.ved å verve diocesane nederlandske søster-kongregasjoner.31 Over diosecane kongrega-sjoner hadde lokalbiskopen langt størremyndighet – ikke minst når det gjaldtøkonomi – enn tilfellet var for de paveligekongregasjoner. Dessuten forventet Smit avsøstrene – som av prestene – at de skullevære nederlandske eksempler (“verdensbeste katolikker”). Og som et eks. på detteanbrakte han tyske Franciskus Xaverius-søstre i nederlandske klostre, for at deskulle bli påvirket av den gode ånd.

Vitaliteten i nederlandsk katolisismedisse årene var stor: “Inte nog med att denkatolska minoriteten genom sin expansionoch strama sammanhållning utvecklats tillen verklig maktfaktor i det holländskasamhället, de hollänska katolikerna komockså att få en allt större betydelse för denkatolska kyrkan i stort och de svarade förden yttre missionen.” Og når enkelte kristelige miljøer i Norge ventilerte katolsk-fiendtlige holdninger også av denne grunn,så var det forståelig. Denne ekspansjonenpå personalsiden var ikke bare bemerkelses-verdig i et kirkedistrikt med et par tusenkatolikker, den var dessuten uten side-stykke i Norden

Smits tid i Norge begrenset seg tilseks år, men det var viktige år for historienvi her er opptatt av. Og i årene som nå følger, vokser antallet ordenssøstre og nårsitt rekordtall ved inngangen til 1940 med560 søstre; faktisk var hver femte katolikk iNorge ordenssøster!

Det er klart at disse kvinnene spilte

31 Og ut fra tidspunktet for denne vervingsaktiviteten,er det ikke usannsynlig at han hadde besluttet det iforbindelse med de første samtaler med Fallize i1922.V. Poels, s. 185.

37

Norsk kirkehistorie

en viktig misjonsstrategisk rolle i katolskkirkeplanting. Sammen med sogneprestenutgjorde de menighetens kjerne. I norsksammenheng var søstrene uunnværligefordi andre menighetsmedlemmer var såfå. Søstrene var nødvendige for å gi denstedlige kirke en viss størrelse. Og de småstasjonene støttet seg i det meste påsøstrene. De katolske skolene trengte deresarbeidskraft, og selv om de ikke eide disseinstitusjonene (St. Joseph institutt et viktigunntak), så var de såre viktige for opp-rettholdelsen av dem: Ellers kom sakristi-arbeid, hushold for prester, barnehager,internater, hjem for unge piker …

Men søstrene viktigste “arbeidsplass”var en annen – ved de katolske sykehusenesom de selv eiet og administrerte. Der vardet “kvinneregiment helt til topps”, som enav de første kvinnelige legene ved Vor Fruetreffende formulerte det. Andre katolskehelseinstitusjoner fantes dessuten.

Omkring 1940 var de private sykehusfordelt på ulike typer eiere: “De som bledrevet av private og av frivillige organisa-sjoner (ca. 70 %), og de som ble drevet avreligiøse organisasjoner. Av de siste haddede katolske sykehusene over halvparten avsengene.”32 Skole, men særlig sykehus,sikret et katolsk nærvær i norsk dagligliv.Og minst like viktig for den lille minoritets-kirken innad, var det faktum at søstreneshospitalvirksomhet i stor grad opprettholdtøkonomien: Bygg av nye kirker ble flereganger finansiert (eller med-finansiert) av søstrene, og prestene var – følte de – ubehagelig avhengig av søstrene. “Et tegnpå kraft er det ikke. Snarere et symptom påtilbakegang”, sier en visitator i 1950-årene.

Egentlig en helt overflødig bekymringpå dette tidspunkt. Til tross for enkeltenyetableringer – bl.a. landets første monas-

tiske grunnleggelse (Lunden kloster i 1951)– så blir det mer og mer klart at kalleneavtar. Endringen begynte nokså tidlig ietterkrigsårene, men det er i perioden1965-75 at det går opp for de impliserteparter (biskopene, menighetene og ikkeminst søstrene selv) at noe radikalt var iferd med å skje.

Denne erkjennelsen kom samtidigsom verdenskirken gjennom Det annetVatikankonsil hadde oppfordret alleordenssamfunn og kongregasjoner til å tasine regler og konstitusjoner opp til revisjonog å gjennomføre en reform preget av“tilpasning og fornyelse”. Søstrene tok villigutfordringene – med styrking av faglig kompetanse og teologisk fordypning, åpnetfor samarbeid og kontakt mellom søstre fra ulike kongregasjoner (Søsterrådet bleopprettet i 1967), og de bidro aktivt i arbeidet med og gjennomføringen av denliturgiske fornyelse som ikke minst innebartidebønner på norsk (et arbeid som stadigvekk pågår).

Ordenslivets indre fornyelse var viktigstfor søstrene selv, men for menneskeromkring var det nok andre ting som gjordestørre inntrykk: At ordensdrakter ble be-klippet og modernisert – ja endog at “sivilenonner” nok engang ble del av det kirkeligelandskap. Det var spennende samtaleemnerfor konvertitter i slutten av 1960-årene! Også fulgte avviklingen av en rekke avsøstrenes store institusjoner, mest sykehus.Nedtrappingen skyldtes i hovedsak to ting:Fallet i rekruttering, og en offisiell helse-politikk uten rom for private sykehus.

I 1967 kommenterte sr. AndreaKampshoff – den gang provinsial for StJosephsøstrene – denne utviklingen slik:“For de søstre som har vært med på å byggeopp våre sykehus gjennom et liv fullt av

32 Anne-Lise Seip

38

Norsk kirkehistorie

omsorg for de syke, nøysomhet og flid, erdet ikke så lett, men de har forstått at viikke kan fortsette … som tidligere. Samtidiger vi alle blitt oppmerksomme på andresosiale oppgaver … (oppgaver i menigheten)… En meget positiv følge av sykehussalgeter at flere søstre kan bli gjort fri for å ta enreligiøs videreutdanning og etterutdanning.”

Til tross for nedtrapping på enkelteområder, var søstrene på utkikk etter nyeoppgaver som med tiden var blitt merpresserende enn dem de tradisjonelt haddepåtatt seg. Mindre kommuniteter oppstår,og “utearbeidende” søstre er ingen merk-verdighet lenger. På slutten av den viktigetiårsperioden 1965-75 blir det fastslått:“Det er de samme ordenssamfunn og kongregasjoner som i Norge bærer dagensbyrde og hete, nu som for ti år siden. Og deter rimelig når man tenker på at søstre erarbeidere i Guds rike på livstid, og at et livomfatter en lang rekke årtier.” Omtrent påsamme tidspunkt (1977) ble det arrangertet strukturseminar for Oslo Katolske Bispe-dømme (OKB) om “Morgendagens kirke”,og utsiktene var dystre: Man forutså ingenvekst overhodet, hva kirkemedlemmer,prester og ordenssøstre angikk – det varbare nedgang, stigende gjennomsnittalderog utdødende kongregasjoner. Det viserbare hvor vanskelig det er å spå om frem-tiden. Det lå definitivt ikke i kortene at våremenigheter skulle vokse ut over alle bredderog støvleskaft. Eller at vi skulle oppleve dengryende begynnelsen til et eget preste-seminar i OKB. Eller at vi siden 1990 skullefå flere klostergrunnleggelser i Norge ennvi har hatt de første 70 år.

Fortsatt finnes det ordenssøstre i vårtland, nå også i Den norske kirke. Omkring200 i tallet er de: En håndfull med

kompetanse innen medisin og sykepleie,men helt uten tanke på å gjenta tidligeregenerasjoners bragd på helsefronten.Materiell fremgang har avslørt andre behovi befolkningen. Behov for eksempler og perspektiver som strekker seg ut over denmaterielle sfære aksentueres, samtidig somvi konstaterer spenninger og konflikter imøte med innvandrere og flytninger. Detteer dagsaktuelle behov i vårt samfunn, ogher kan igjen klosterlivet fremstå somressurs.

Mens det omfattende samfunnsarbeidhar avtatt blant ordenssøstrene (dessverreer det ikke blitt overflødig), er det mer spesifikt “klosterlige” blitt aksentuert: liturgi,bønn, stillhet og liv i fellesskap. Mangesøker allerede mot klosterfellesskapene,ikke for selv å slutte seg til dem, men foråndelig fornyelse, ro og kanskje veiledning.Klostrene fremstår mer og mer som enslags “åndelige hospitaler” som, i likhetmed det eldre katolske sykehustilbud,frekventeres på tvers av konfesjonellegrenser.

Nye kongregasjoner og gamle monas-tiske ordener har etablert seg. Norske kvinnergår fortsatt i kloster, mens enkelte uten-landske kommer svært langveis fra:Filippinene, India, Indonesia, Mexico, USA,Vietnam og kanskje snart også fraafrikanske land. Klosterfellesskapene frem-står som eksempler på at flerkulturellsameksistens både er mulig og berikende,om enn sikkert krevende, for alle som vågerå åpne seg for utfordringen. Sitter dagensnonner inne med en like samfunnsnyttigkompetanse som tidligere i helsesektoren,men nå på mellommenneskelige rela-sjoner?

39

Jubileum

“Hvorfor går hele verden etter deg,akkurat deg?” spør en av hans

åndelige brødre Den hellige Frans, som i sin“guddommelige galskap” svarer: “FordiHerren ikke kunne finne noen ynkeligereskapning til det vidunderlige arbeid han vilutføre”.

Ved sitt inderlige kristusforhold, sintroskap mot Kirken og sin store glede overskaperverket, virket Frans som en fornyerbåde av kirke og kunst på 1200-tallet. Hansfargerike liv har til alle tider siden inspirertdiktere, kunstnere, musikere, dramatikereog livskunstnere av alle slag.

Gud skapte alt av intet, og mennesketskapt i Guds bilde er kalt til å være hansmedskaper i den skapelsesprosess som

stadig skjer, i omsorg for alt levende.Den hellige Frans inngikk et mystisk

ekteskap med en kvinne han kalte fruFattigdom, som sa til ham: “Jeg gir deg denstørste gave: ’Ingenting’”. Mottagelsen avdenne gaven førte til en ytterst kreativ livsform for Frans og hans følgesvennergjennom tidene.

Når man kommer fra jernbane-stasjonen nede på sletten ved Santa Mariadegli Angeli, ser man Assisi ligge oppe påMonte Subasio, som en evangelisk by,bygget på fjell. Byen og alle som noen gangskulle komme til å oppholde seg i den, blevelsignet av Frans for 800 år siden.

Assisi er et av kristenhetens viktigsteåndelige kraftsentre og pilegrimssteder,

Frans av AssisiKirken feirer i år at det er 800 år siden Den hellige Frans av Assisi skrev sinførste, enkle ordensregel – som i hovedsak besto av evangelienes råd om perfeksjon. I forbindelse med jubileet gir kunstneren og legfransiskaneren Liv Benedicte Nielsen en personlig refleksjon over Frans’ liv og virke. Artikkelen er illustrert med Nielsens egne tresnitt med motiver fra Frans’ liv – også trykket i boken Frans av Assisis skrifter (St. Olav forlag 1982).

AV LIV BENEDICTE NIELSEN

40

Jubileum

med det “religiøse umbriske landskap” somFrans dro gjennom på sine vandringer, iførten lappet kutte, og ønsket “fred og alt godt”– pace e bene.

Jeg har selv vært pilegrim og malt enrekke ganger i dette landskapet, som gjerneligger badet i et hav av skiftende blått.

Omvendelsen

Giovanni Francesco Bernardone kom tilverden i 1182. Frans var en livlig ungdomog leder for gjengen. Han ønsket å dra utsom ridder og vinne hele verden, inntil, somhans samtidige ordensbror Thomas avCelano skriver i sin biografi, “hans indreverden får en annen skikkelse, da Herrenplutselig kom over ham” og han gjennom-går en radikal metanoia, omvendelse.

Som Kristus, identifiserte Frans segmed samfunnets utstøtte, tiggerne og isærde spedalske, som han i begynnelsen haddefølt avsky for, men nå tjente med stor glede.Frans skriver i sitt testamente: “Da jeg vari verden, tålte jeg ikke å se de spedalske,men Herren selv førte meg blant dem, ogjeg gjorde barmhjertighet mot dem. Da jeggikk bort igjen, ble det som før hadde værtuutholdelig, vendt til glede.”

Dagens sosiale institusjoner ned-stammer direkte eller indirekte fra tigger-munkene.

I begynnelsen av sin omvendelse pleide Fans å meditere i et forfallentmarkkapell i idylliske omgivelser nedenforbyen, San Damiano, der han ba: “Høyeste,ærerike Gud, opplys mitt hjertes mørke oggi meg rett tro, fast håp og fullkommenkjærlighet, innsikt og erkjennelse, Herre, såjeg kan fullføre ditt hellige og sanne opp-drag. Amen.”

En morgen syntes det bysantinske

krusifikset over alteret å tale til ham og si:“Bygg mitt hus opp igjen, for det er nær vedå falle sammen.” I første omgang tok Fransdette bokstavelig, og han foretok en rekkerestaureringer av kirker og kapeller. I daghar dette igjen vært aktuelt, etter jordskjelvetfor noen år tilbake, der heisekraner lengesto som jakobsstiger mot himmelen.

Frans’ rike kjøpmannsfar ble rasendeover å se sin sønn kledd i filler, tilbringenettene i klippehuler, tigge til livets oppholdog bli kastet sten etter av gateguttene.

I biskopens nærvær ga Frans tilbakealle farens eiendeler, iberegnet de klær hansto og gikk i, mens han sa: “Fra nå av skaljeg aldri mer si ’far Pietro di Bernardone’,men ’Vår Far som er i Himmelen’”. Utstyrtmed en kappe som biskopen slynget omhan, forlot Frans alt som var av verden, oghans lengsel oppad førte ham for en tid oppi fjellene.

Frans’ sterkeste ønske og høyestelengsel var å leve fullt og helt etter evan-geliet. Ved sitt liv har han vist at det ermulig.

Ordo fratrum minorum

Etter hvert var det flere som ved Frans’eksempel fikk inspirasjon til å leve påsamme måte, og det begynte å samle segåndelige brødre rundt ham. Blant dem somundret på om Frans virkelig var på vei til åbli helgen, ikke gal, var en ung og rik forretningsmann, Bernard av Quintevalle.Han var vitne til at Frans lå på sitt ansikt enhel natt, mens han gjentok: “Min Gud ogmitt alt”. Neste morgen slo de opp i evan-geliene tre ganger og fant de følgendeskriftsteder: “Hvis du vil være fullkommen,selg alt du eier og gi det til de fattige, såskal du få en skatt i himmelen”, “Vil noen

41

Jubileum

komme etter meg, må han fornekte seg selv,ta sitt kors opp og følge meg” og “Og hanbød dem at de ikke skulle ta noe med påveien.” Ikke lenge etter var de å se på torget, hvor de delte ut bror Bernardsjordiske gods.

Frans var lite interessert i å lage enorganisasjon. Likevel ble en orden dannet,som etter pavens tillatelse fikk navnet“Mindrebrødrene”, Ordo fratrum minorum,og som har holdt seg livskraftig inntil i dag.Den kom også tidlig hit til landet, alleredepå 1200-tallet.

Pave Innocens IIIs klage over tidensforfall lyder forøvrig velkjent: “Den menn-eskelige ondskap øker i vår moderne tid tilover grensen for det normale.”

Frans sendte brødrene ut to og to iverden, “som fremmede og pilegrimer”,barbente og uten penger, for å forkynneomvendelse og fred – som først og fremstbestår av en dyp, indre ro. De arbeidet ogtigget til livets opphold, stelte de syke ogspedalske. Når de kom forbi et veikors, bade den bønnen Frans hadde lært dem: “Vitilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordidu ved ditt hellige kors har forløst verden.”

Den fransiskanske gleden

Den sanne kjærlighet rådet mellom dem,som blant de første kristne, og de delte alt.

Gleden var fremtredende. De spilteog sang og var fulle av munterhet. Folkkalte dem “bohemer”, for som Frans sa:“Hva annet er vel Guds tjenere enn hansspillemenn, hvis gjerning det er å drahjertene oppad og fylle dem med åndeligglede?”

Jeg opplevde selv noe av den fransis-kanske glede ved en retrett i et kapusiner-kloster, sammen med en pilegrimsgruppe

fra St. Frans menighet i Larvik. En kvelddukket prioren opp, iført kutte og trekkspill,og spilte og sang for oss. Vår medbragteprest sluttet seg til, så det ble reneoperetten. Til slutt kastet hele gruppen segut i en ellevill dans.

Frans sa videre til brødrene at deegentlig ikke hadde behov for et kloster,“for legemet er vår celle, og sjelen ereneboeren som sitter der inne i cellen ogber til Gud og tenker på Ham.”

Nede på sletten ved Santa Mariadegli Angeli hever det seg en stor basilika

“Hva annet er vel Guds tjenere enn hans spille-menn som forsøker å dra hjertene oppover og

fylle dem med åndelig glede?”Frans i Speculum perfectionis

42

Jubileum

med samme navn. Denne rommer det lille,uanselige kapellet som benediktinerne på Monte Subasio overlot til Frans og brødrene. På dette lille sted, Portiuncula,tilbragte Frans det meste av sitt liv. Ditlengtet han alltid tilbake når han var påsine nære eller fjerne misjonsreiser.

Den annen og tredje orden

Portiuncula ble senter for fransiskansk virk-somhet, og her ble ordenen stiftet. Her bleogså den annen orden til, da Frans tok imotDen hellige Klara. Han ga henne og demsom sluttet seg til, San Damiano med dettilhørende lille klosteret. Her levde søstreneetter de samme idealer som Frans og brødrene: Fattigdom, lydighet, renhet,glede og fred.

Det fortelles at når Den hellige Klaravendte tilbake fra sin ensomme kontempla-sjon, lengtet søstrene etter å skue hennesansikt, som ga gjenskinn av det som er “deroppe”.

I Portiuncula ble også en tredjeorden, for legfolk, dannet.

I fjellene over Assisi fant Frans noenhuler som var gode å meditere i. Han kaltedem Carceri, sine fengsler. Disse blegrunnlaget for det første og fattigste av allefransiskanerklostre. Hit trakk han segiblant tilbake med noen få brødre, somskiftet på å være Marta og Maria.

En tid var Frans fristet til eneboer-livet og sendte bud til sine nærmeste brødreog Den hellige Klara om forbønn for at Guds vilje måtte skje. De kom tilbake medbeskjed om at hans virke skulle være i verden.

Fioretti

I Fioretti, en blomsterkrans om Frans avAssisi og hans første brødre, kan en lesemange givende historier om Frans og brødrene. Den er nedtegnet av brødre somhadde kjent ham og selv var helgener, poeter og seere. Vi hører om en by medinnbyrdes strid og slagsmål, så ille at borger-mesteren til slutt sendte bud etter Frans.

Klara er i virkeligheten fransiskanismensblomst. Og den som besøker de stedene der hun

har levet, vil etter syv hundre år fremdeleskunne kjenne den underlig rene og hjerte-

gripende duften. Johannes Jørgensen:

Den hellige Frans av Assisi.

43

Jubileum

Han vandret fredelig inn en morgen, mensinnbyggerne strømmet til og hilste: “God-morgen, gode mennesker.” Og så ble de det.

Kjent er historien om Frans og hansnærmeste bror og skriftefar Leone, som eniskald vinterdag gikk fra Perugia tilPortiuncula og holdt på å forkomme av sultog frost. Frans oppmuntret da sin bror vedstadig å forklare ham hva den fullkomneglede besto i: “Når vi endelig kommer fremtil klosteret og de der inne beskylder oss forå være røvere og nekter å slippe oss inn, ogvi igjen og igjen gråtende banker på, til detil slutt kommer farende ut og kjeppjageross, det er den fullkomne glede. For alt hvavi i denne verden tåler med tålmodighet avkjærlighet til Vår Herre Jesu Kristi kors,det, bror Leone, er den fullkomne glede.”

Vi leser om brødre, som brorBernard, som vandret snart 20, snart 30dager alene på de høyeste tinder og beskuetde opphøyde ting. Om bror Johannes denenfoldige, som mente seg forpliktet til å gjøreetter alt Frans gjorde. Når Frans spyttet,sukket, hevet armene og ba, gjorde hannøyaktig det samme. “Men da den helligeFrans ble dette var, irettesatte han hammed stor munterhet,” leser vi.

Vi blir kjent med bror Enebær, fraGinepro, som fant på mange rare streker,men om hvem Frans likevel sa: “Gid vihadde en hel skog full av slike enebærtrær.”Det fortelles at han en gang vekket sin fore-satte med en skål grøt midt på natten, meddisse ord: “Far, da du i dag irettesatte megfor mine feil, la jeg merke til at du bleganske hes av anstrengelse. Derfor har jeglaget denne grøten til deg, som er sunn forhalsen.”

Den staselige og oratorisk begavedebror Masseo trente Frans opp i slikydmykhet at han anså seg selv som enmeget stor synder. Men denne storeydmykheten fylte ham med et slikt indre lysat han alltid var full av jubel. Ofte når hanba, utstøtte han en lyd som når en due kurrer. I hans alderdom hendte det at en avbrødrene spurte om det ikke var på tide åistemme et nytt vers. Men bror Masseosvarte at den som finner all sin glede i etteneste, ikke behøver noe annet.

Dyrene

Frans hadde et levende forhold til dyrene,våre nærmeste naboer i skaperverket, somverken vi eller Kirken har sett vårt ansvarfor, men som ofte nevnes i Bibelen somgjenstand for Guds omsorg.

Den hellige Frans regnes som skyts-helgen både for dem og for økologien. Kjenter hans preken for fuglene, der han oppfor-drer dem til glede og takknemlighet overforSkaperen: “De sår ikke og høster ikke, menden himmelsk Far før dem likevel.”

Han temmet en ulv som terroriserteinnbyggerne i Gubbio, så den ble from somet lam.

En sommer mediterte han på en øy iTrasimenersjøen sammen med en hare,som han kalte “bror Mimresnute”.

Etter regnvær var Frans å se på veierog stier, for å redde meitemarker fra å blitrådt på. Det var han som hadde ideen til ågi fuglene korn og dyrene ekstra matjulekvelden.

44

Jubileum

Inkarnasjonens mysterium

Frans hadde et spesielt forhold til julefestenog inkarnasjonens mysterium.

En jul stilte Frans opp en krybbe i engrotte ved Greccio. Under midnattsmessenså en av de tilstedeværende, i et syn,Jesusbarnet bli levende i krybben og atFrans løftet det kjærlig opp.

Frans’ misjonsreiser strakte seg helttil Det hellige land, hvor seeren helt

bokstavelig kunne vandre i Mesterens spor,og det var som om hans ånd ble igjen iGetsemane og på Golgata. Han gråt overFrelserens lidelse, fordi “kjærligheten ikkeblir elsket.”

Hans dypeste behov var å mottaKristus i alterets sakrament. Han skriver:“Av Guds allerhøyeste Sønn ser jeg ikke noe annet legemlig i denne verden enn hans allerhøyeste legeme og blod.” Han hadde stor ærbødighet for alle prester, hvorskrøpelige de enn måtte være, fordi de forvalter dette mysterium.

En narr og en tåpe – og mystiker

Mot slutten av sitt liv opplevde han detsmertefulle at hans idealer ikke ble fulgt, dade nye brødrene fant hans evangeliske rådfor radikale.

Det som kanskje var det vanskeligstefor ham å godta, var at det ord han haddemottatt i begynnelsen av sin gjerning, ikkefikk bli stående i den endelige ordens-regelen: “Ta intet med på veien, verken staveller veske, brød eller penger.”

Frans var også skeptisk til den lærdom og de studier mange av dem søkte,da han mente det kunne føre til hovmod.Han nektet en bror å eie en bønnebok, forda kunne han komme til å si til sin bror:“Bring meg mitt breviar.” Faktisk haddehan større tillit til bror Tyv og bror Røverenn til de lærde. Det fortelles om en berømtdoktor, at han først måtte gjennom enmåneds kjøkkentjeneste, før han kunneopptas i ordenen.

Om seg selv sa Frans at han var kalttil å være en narr og en tåpe som verdenaldri hadde sett maken til. En rabbi harsenere uttalt at for å være fullt levende, hellig,trengs disiplin, artisteri – og litt galskap.

“Fremfor alt var det Jesu ydmyke men-neskevordelse og hans kjærlighet gjennom sin

lidelse som opptok hans tanker slik at hanknapt kunne tenke på noe annet.”

Thomes av Celanos biografi

45

Jubileum

Søster Død

Med noen få brødre, trakk mystikerenFrans seg tilbake til det ville fjell mellomTiberen og Arno, La Verna, i ensom kontemplasjon. Så sterkt ble han grepet av

den korsfestede Kristus, at han mottoksårmerkene i hender, føtter og side.

Til alle tider siden, har det bodd brødrepå La Verna. De “tilbringer sitt liv”, somJohannes Jørgensen skriver i sin pilegrims-bok, “med å be de bønner verden ikke ber,gi avkall på de gleder verden misbruker, oggjøre bot for de syndere som ikke selv gjørdet.”

De siste årene av sitt liv virket Fransved sin penn og sitt eksempel. Thomas avCelano sier om ham at han var den sammei liv som i ord. Hans behov for mindre ogmindre ble stadig større og større, og hansyntes aldri at han og brødrene var fattigenok. Alle som ba om noe, ga han hva hanhadde, om det så var de klærne han sto oggikk i – for å “gi bror Fattigmann tilbake detvi har tatt fra ham.” I dag krever de fattigelandene å få sin rettmessige eiendom og sittdaglige brød tilbake fra de rike.

Samtidig med at hans ånd lysteklarere og klarere, ble hans bror Legemestadig skrøpeligere. Han erkjente at hanheller ikke hadde stelt pent med “brorAsen”, som nå “sparket”.

Han hadde store smerter og var endødsmerket mann. En tid lå han syk ognesten blind i en ussel hytte ved SanDamiano. Her ble han grepet av dypdepresjon og forlatthet, inntil lyset brøtigjennom og et mesterverk av en lovsang tilSkaperen for hans skjønne skaperverk,

Solsangen, ble til. Den uttrykker hansdype samfølelse med det besjelede univers,naturen og skapningene, og er det førstedikterverk på det italienske folkespråk.

Det sies av diktningen er det gud-dommelige språk. Frans’ egen diktning erfor en stor del inspirert av salmene og depoetiske bøker i Bibelen, der vi møter Gudsom skaper og den universelle lovprisning

“På den harde klippen mellom Tiber og Arno,mottok han av Kristus det ytterste tegn som

hans lemmer bar i to år.”Dante i Paradiso

46

Jubileum

av ham. Vi hører om trærne som klapper ihendene, hauger som hopper av glede, ogjorden som revner av fryd.

Til gjengjeld for sin fullkomne forsakelse, mottok Frans da også den fullkomne glede. Han kunne gripe tostokker fra bakken og spille et stumt spillbare han kunne høre. Frans opplevde ogsåenglenes nærvær, som spilte musikk fraevigheten for ham, på grensen av hva hanslegeme kunne tåle.

Da Frans’ kjente søster Døds etter-lengtede nærvær kom, ba han om å blibåret ned til Portiuncula og bli lagt ned påden nakne jord. Etter å ha velsignet brødrene og alle som senere skulle inntre iordenen “alt han kunne”, og typisk for hamlagt til “mer enn han kunne”, ønsket hanmed glede og forventning søster Dødvelkommen, natten til 4. oktober 1226.

Helgen

To år senere ble Frans kanonisert, og enpraktfull basilika ble bygget til ære for ham.På dens vegger har store kunstnere somGiotto, Cimabue, Martini og Lorensetti gjenskapt Kristi og Frans’ liv i bilder.Malere ble samlet fra hele Italia, og Assisible et av de viktigste kunstsentre. Ved jord-skjelvet i 1997 ble fresker av Giotto ogCimabue sterkt skadet, men restaurertallerede etter to år.

Giotto, forløper for renessansen,tilhørte den tredje orden, som også Danteog senere Michelangelo. Han fulgte de fransiskanske råd, ved i ånden å hensetteseg til de hellige steder og fordype segdirekte i evangeliene og hellige historier.Fransiskanerne selv betraktet malerne sompredikanter, der bildene forkynner bud-skapet også for døve og leseukyndige.

En helgens dødsdag regnes som fødselen inn i Guds rike. Natten til 4. oktoberfeires Transitusfesten for den hellige Fransnede i basilikaen Santa Maria degli Angeli,mens byen oppe på fjellet ligger opplyst avfakler.

Kazantzakis lar den aldrende brorLeone si det følgende, i sin roman om denhellige Frans: “Om han var høy fra fotsåletil isse, vet jeg ikke, men fra issen og oppvar han veldig.”

“Aller høyeste, allmektige gode Herre, din er allære, lov og pris og all velsignelse, deg alene, du

høyeste tilkommer de, og intet menneske erverdig å nevne ditt navn!”

Fra Solsangen

47

Aktuelt

Innledningsvis bør det påpekes at enapostolisk konstitusjon har den øverste

rang blant de pavelige dekreter og benyttesvanligvis når nye juridiske forordningerinnføres i Kirken. Eksempler i nyere tid erSacrae disciplinae leges (1983), som inn-førte den nye lovboken i Kirken; Pastorbonus (1988), som omorganiserte denromerske kurien; og Universi Dominicigregis (1996), som innførte nye regler ved

pavevalg. I dette tilfelle konkretiseres konsti-tusjonenes innhold med tilleggsnormer fraTroslærekongregasjonen, som gis overansvarfor de nye personalordinariatene.

Ekklesiologien i bunn

Anglicanorum coetibus innledes med firekorte avsnitt som tydelig er forankret i konsildokumentene om Kirken, Lumen

“Anglicanorum coetibus”- personalordinariater for eks-anglikanere som blir katolikker

Den 4. november i år, minnedagen for Den hellige Karl Borromeo, en av Kirkensvirkelig store motreformasjonshelgener, undertegnet pave Benedikt XVI denapostoliske konstitusjon “Anglicanorum coetibus”, som sammen med tilleggs-normene fra Troslærekongregasjonen åpner for etableringen av “personal-ordinariater for anglikanere som går inn i fullt fellesskap med Den katolskekirke”. Diskusjonene omkring denne nye struktur i Kirkens liv, dens betydningfor økumenikken, for Kirken og for Den anglikanske kommunion, og for demange anglikanere som ønsker enhet med Roma, har vært preget av alt fra for-nuft og objektive vurderinger til det rene vanvidd (deler av media slo først oppsaken som pavens desperate jakt på prester). Denne artikkelen forsøker å trekkefrem konstitusjonens konkrete forordninger og se dem i forhold til Kirkens liv.

AV P. FREDRIK HANSEN

P. Hansen studerer kirkerett ved Det pavelige universitetGregoriana, Roma.

Gentium, og om økumenikk, Unitatis redinte-gratio, og som retter søkelys på konstitu-sjonens ekklesiologiske fundament. Dette,og at konstitusjonen preges av fotnoter fradisse to dokumentene, gir en tydeligindikasjon på hvor grunnlaget for dennenyordningen ligger. For det første rotfestespersonalordinariatene i Kirkens frelses-bringende misjon: å kalle mennesker til detnye livet i og med Gud, og til slutt tilfrelsens evige liv. Dette fordi Kirken, somkonstitusjonen understreker, er et folk samlet av og i Treenigheten og gjort til et“sakrament, det vil si både et tegn på og etredskap for den nære forening med Gud oghele menneskeslektens innbyrdes enhet”(sitat hentet fra LG 1). For det andre handler dette om økumenikk – arbeidet forkonkret å forene de kristne. Siden splitt-elser mellom de kristne strider mot Kristiegen vilje (jf. Joh 17,20-21) og sår tvil om ogsvekker forkynnelsen av det glade budskap,mister Kirken noe av tyngden i sin misjonved ikke å være én, men mange som stårmot hverandre. Arbeidet for enhetinnebærer også å gjøre det praktisk muligfor kristne å komme sammen, sågar påtross av sine ulikheter på det liturgiske,åndelige og pastorale plan.

Innledningen dveler ved Kirken sominstitusjon, en institusjon som kjennetegnesav bekjennelsen av troen i sin fylde, feiringenav alle sakramentene innstiftet av Jesus, ogbispekollegiet under pavens ledelse. Så velKirkens natur og misjon som arbeidet forenhet blant de kristne, må komme tiluttrykk også i det synlige og organisa-toriske, og det er for å videreføre disse

prinsippene at paven går til det steg åforordne nye strukturer i Kirken.

Konstitusjonen, som på ingen måte ernoe langt dokument, består videre av 13artikler (enkelte inndelt i paragrafer) somfastsetter hvilken konkret form de nye per-sonalordinariatene skal ha. Tilleggsnormenefra Troslærekongregasjonen består av 14artikler (ikke sammenfallende med konsti-tusjonens artikler) fordelt på ni temaer. Forenkelthets skyld presenteres den nye struk-turen her som emnepunkter, uavhengig avom innholdet fremlegges i den apostoliskekonstitusjon eller i tilleggsnormene.

Grunnleggelse:

Et personalordinariat for anglikanere somopptas i Kirkens fulle fellesskap, etableresav Troslærekongregasjonen innen en bispe-konferanses område, etter rådslagning medden aktuelle bispekonferansen. Det er noenytt i Kirken at Troslærekongregasjonen gisansvar for det som blir å sammenligne medet bispedømme. Alle bispedømmer i Kirken(og etablering og endringer av disse) erunderlagt Bispekongregasjonen, Kongrega-sjonen for folkenes evangelisering (for misjonsområdene), og i noe mindre gradKongregasjonen for Østkirkene (for De ori-entalske katolske kirker). At personalordi-nariatene underlegges Troskongregasjonen,har nok sin grunn i at dette er en strukturmed viktige doktrinære og trosmessige følger,at strukturen representerer noe også utover pastoral omsorg, og til sist at detteikke bare omhandler økumenikk (rent teoretisk sett kunne man tenke seg personal-

48

Aktuelt

49

Aktuelt

ordinariatene underlagt Det pavelige rådfor kristen enhet, selv om argumenter ogsåklart taler mot noe slikt).

Rang:

Personalordinariatene defineres som “juridisksammenlignbart” med et bispedømme, deplasseres med andre ord på samme nivåsom bispedømmene, som er Kirkens grunn-leggende struktur. Samtidig skiller de seg utfra bispedømmene ved at de er personlige(det omfatter en bestemt gruppe menn-esker), mens et bispedømme er territorialt(dekker alle de troende i et geografiskområde). Fotnoten i konstitusjonen viser tilmilitærordinariatene i Kirken, som ogsågrunnlegges for en særskilt gruppe (kato-likker i et lands væpnede styrker), og ersammenlignbart med et bispedømme iKirkens liv. Men, mens militærordinariatenedekker (ofte kun i en periode av livet)troende som gjør en bestemt type tjeneste/arbeid, er personalordinariatene for eks-anglikanere en struktur som vil kunnegjelde for troende fra vugge til grav, ogbaseres på deres tidligere tilhørighet somanglikanere.

Medlemmer:

Legfolk, ordensfolk og geistlige som opp-rinnelig tilhørte den anglikanske kirke-familie (Anglican Communion) og som nå erkatolikker, eller som opptas i Kirken ved åmotta sakramentene innen ordinariatet,kan være medlemmer. Den andre gruppenher er bemerkelsesverdig, da det gis

mulighet for at udøpte kan bli katolikkerinnen denne nye strukturen – og begynne åleve sitt kristne liv innen ordinariatet.

Tro:

Den katolske kirkes katekisme (1992)uttrykker den katolske tro, som bekjennesogså av medlemmene av et ordinariat.Dette betyr konkret at ingen av de angli-kanske trossetninger som eventuelt stridermot katekismen, kan ha noen plass i tros-livet eller forkynnelsen blant eks-angli-kanerne i et personalordinariat.

Liturgi:

Personalordinariatene dannes innen denromerske ritus, og den romerske liturgi vil også være deres. Men, med godkjenning fra Den hellige stol, kan egne liturgiskebøker, som reflekterer den anglikanske“liturgiske, åndelige og pastorale” tradisjon,utarbeides og brukes. Noen ytterligere brukav nåværende anglikanske ritualer tillatesikke.

Ledelse:

To størrelser skal inngå i ledelsen av et personalordinariat. En ordinarius (felles-betegnelse som også brukes om dem somhar utøvende myndighet i et bispedømme(biskop, generalvikar, biskoppelige vikarer)og i en orden (general, provinsial)). Ordi-narius må være prest eller biskop ogutnevnes av paven. Det er ingen nød-vendighet at han er biskop, noe som vil

50

Aktuelt

gjøre det mulig også for en gift anglikanskbiskop, som ordineres til katolsk prest meddispensasjon fra sølibatsløftet, å lede etslikt personalordinariat. Styrerådet (Gover-ning Council) skal bestå av minst seksprester, som i tillegg til å fungere som bådePresteråd og Konsultorkollegium, harutvidede fullmakter. Blant annet må dehøres ved opptak av prestestudenter og vedetablering av et formasjonshus, og de harrådgivende stemme i utarbeidelse av ternaen (listen over tre mulige kandidatertil embetet som ordinarius, som oversendesDen hellige stol). Et annet element av detorganisatoriske her, er at tilleggsnormenegjør det obligatorisk med menighetsråd iordinariatets menigheter (noe de ikke er iresten av Kirken), og virker å gjøre detsamme for pastoralrådet på ordinariats-plan. Disse tre rådene – styrerådet, menighets-rådene og pastoralrådet – er nok et uttrykkfor den noe mer synodale struktur hosanglikanerne, som det gis rom for ogsåinnen personalordinariatene i Kirken.

Prester:

Det vil være mulig for dem som har tjenestegjort som biskoper, prester ogdiakoner i den anglikanske kirkefamilien,og som oppfyller alle krav, å bli opptatt somkandidater til ordinasjon innen personal-ordinariatet. De som er gift, kan på indi-viduell basis og i tråd med de regler somKirken har brukt til nå, gis dispensasjon frasølibatet og ordineres til prester. Sølibatetbestår imidlertid som norm, også innenpersonalordinariatet. Prestestudenter innenordinariatetet skal, så langt det er mulig,utdannes sammen med andre preste-studenter, med unntak av fag hvor særskilte(og aksepterte) deler av den anglikanskearv (patrimony) spiller inn – f.eks. det litur-giske. Tidligere gifte anglikanske biskoper

som blir katolske prester, kan også inviterestil bispekonferansens møter og søke til-latelse fra Den hellige stol til å bære debiskoppelige tegn (ring, mitra, hyrdestav).Sistnevnte mulighet er underlig og virkernoe løsrevet fra konstitusjonens generellebudskap, da det virker å tillate en type“overprest” som hverken har embete ellermyndighet som biskop eller ordinarius,men synlig virker å være det.

Forholdet til Kirken forøvrig:

Ordinarius blir medlem av bispekonferanseni det land/den region personalordinariatetetableres. Han må samarbeide med deandre biskopene i det pastorale arbeid, og ienkelte andre spørsmål regulere dettesamarbeidet – som for eksempel for preste-studiene som er felles for ordinariatets ogbispedømmenes prestestudenter, og derhvor ordinariatets prester skal virke i etbispedømmes menigheter eller sjelesorg.

De mange spørsmål om personal-ordinariatene generelt, og spesielt deresforhold til bispedømmene, som så langt erblitt luftet, kan nok ennå kun besvares med“vent og se”. Det som foreløpig er en rentteoretisk og juridisk struktur, må først møtevirkelighetene, og da virkelighetene i enkonkret situasjon (England, USA, Australia)før alt blir noe klarere. Samtidig står Kirkenparat, og den engelske bispekonferansen,som nok vil få et personalordinariat, harnylig nedsatt en kommisjon, ledet av dennye erkebiskopen av Birmingham, BernardLongley, for nettopp å møte de konkreteanliggender på dette stadium. Tiden vilvise.

Les mer om den historiske bak-grunnen og nåværende kontekst for“Anglicanorum coetibus” i Broen nr. 6-2009.

51

Aktuelt

Året begynte med en – sett i ettertidenslys – ganske håpløs idé i Frankrike om

hva som skulle bli årets begivenhet, husketårevis fremover: den storslagne feiring avden franske revolusjon 200 år tidligere. Det går ikke alltid som menneskene plan-legger…

Til Tyskland

For meg begynte det nye livsavsnitt da jegpå Oslo S søndag 10. september 1989 stegpå dagtoget og reiste over København tilHamburg. Derfra gikk turen videre med

nattog til Frankfurt am Main og så viderelitt vestover til Mainz, hvor jeg lette meg frem med trikk nr. 8 til Bretzenheim, der jeg skulle tilbringe de to neste år i “Berthierhaus”, et kloster- og studiehusikke langt fra Johannes Gutenberg-universitetet. Reisen gav den første kontaktmed steder som siden skulle bety mye.

På ettermiddagen samme mandagstotret jeg meg frem på en blanding avelendig tysk og litt engelsk overfor mine nyemedbrødre, og dog oppfattet jeg hva enpater fortalte at han nettopp hadde sett påTV: flyktninger som var kommet fra DDR,

Da muren faltEtter ti år som luthersk prest, ble jeg 15. august 1989 opptatt i Den katolskekirke. Biskop Gerhard Goebel i Tromsø sendte meg samme høst til Tyskland forsupplerende katolske teologistudier, slik at han to år senere kunne ordinere megtil katolsk prest. Derved falt mitt opphold i Tyskland tilfeldigvis sammen medBerlinmurens fall og hendelsene i nær tilknytning til dette. Knapt noen annen«tilfeldighet» i mitt liv har jeg satt mer pris på enn denne øyenvitnemulighet.Det gav meg orkesterplass ved begivenheter som skulle bli skjellsettende fornesten alt som siden har skjedd i Europa og i verden.

AV MSGR. TORBJØRN OLSEN

52

Aktuelt

over Ungarn og Østerrike, til Tyskland! Sliktvar nytt og merkelig. Og siden gikk alt slagi slag.

Hver dag flommet fjernsynet over avstadig mer spektakulære nyheter om flykt-ninger fra DDR, både den ene og den andrevei. Den østtyske ledelse var tydeligvis bitter på ungarerne, som hadde bragt stabiliteten i uro ved på egen hånd å åpnesine grenser mot vest. I ettertid har det vistseg at det delvis handlet om avtalte spill påsøndagen, mellom forbundskansler HelmutKohl i Vest-Tyskland og statsministeren iUngarn. Antagelig reddet Kohl slik sitt politiske liv for ti år, mot intern opposisjon i Det kristelig-demokratiske parti, som da holdt landsmøte. Strømmene av nye“republikkflyktninger” gikk også til vest-tyske ambassader i andre østeuropeiskenaboland, særlig i Praha, der begivenhetenehele tiden valset ned alle beredskapsplaner.Fjernsynet viste en blanding av komiske ogtragiske hendelser der politifolk mislyktes iå holde igjen flyktninger som klatret inngjennom ambassadevinduer. Det var uklartom politiet handlet med iver eller halv-hjertet. Ambassadeområdene ble overfylt, ogdet samme gjaldt gymnastikksaler der flykt-ningene ble mottatt i forbundsrepublikken.

Vi så DDR-tjenestemenn prøve åvinne kontroll over situasjonen, ved å fåunna ubehagelige bilder. Flyktninger bleoffisielt loset gjennom DDR fra øst-europeiske land til forbundsrepublikken. IVest-Tyskland utløste hver flyktninggledesscener idet de etter gjeldende rett blemottatt med øyeblikkelig statsborgerskapog “Begrüßungsgeld”.

Fjernsynet løftet samtidig frem detnærmest absurde da DDR midt oppe i dette– 7. oktober 1989 – gjennomførte et stor-slagent og lenge forberedt 40-årsjubileumfor bonde- og arbeiderstatens eksistens.Soldater marsjerte, pionerer paraderte, offisielle gjester klappet i takt og oldinge-lederskiktet stod oppstilt på sine tribuner.Mine nye vesttyske venner fortalte hvordanman i øst alltid klappet i takt. I bakgateneprotesterte folk.

Bildene ble mer spennende og merkompliserte da Michail Gorbatschow komsom æresgjest fra Moskva og sa tingoffentlig som vertskapet aldeles ikke sattepris på. Jeg husker DDR-sjefen ErichHonecker lang tid senere vendte blikket bittert bort da han ble vist bilde av ham ogGorbatschow i offisiell omfavnelse i Berlinunder jubileet. Oppå alt dette kom de stadige demonstrasjoner, foruten den fastemandagsbønn foran Nikolaikirken i Leipzig.

Media grep begivenhetene fortereenn folk flest. TV-kanalene fikk mitt førsteår i Tyskland flere og flere programom-legginger, gjerne markert med gul tekst. Itillegg til de stadig mer overraskendenyheter, kom reportasjer samt analyse- ogdiskusjonsprogrammer i fleng. Alle muligespørsmål ble diskutert av folk som mente åbegripe hva som skjedde.

I øst begynte de politiske omveltninger.18. oktober gikk Erich Honecker av helse-messige grunner plutselig av, og deretterhans kone Margot. I sentralkomiteen vistedet seg at man hadde tydd til kuppaktigemetoder for å få avgangen gjennomført. Degjenværende ledende kommunister stod

53

Aktuelt

frem i ny demokratisk og folkelig drakt,men gjorde knapt særlig inntrykk. Nest-kommanderende Egon Krenz’ karriere somny sjef varte bare et par uker. En politiskleder fra utkanten, Hans Modrow, kommunist-partiets førstesekretær i Dresden, dannetsamlingsregjering, ble selv ministerråds-formann (regjeringssjef) og prøvde så godthan kunne å føre tingene videre. En av stats-rådene var bratsjisten, kirkemannen, advo-katen og øst-kristligdemokraten Lothar deMaizière. Jeg husker dog Mordrow og hansdelegasjon komme nokså tomhendt tilbakeetter et besøk hos Helmut Kohl i vest. Kohlkunne ikke pumpe penger inn i et ukontrol-lerbart konkursbo. En ganske ukjent kommunist stod frem på TV og skrek omendringer i partiet. Han het Gregor Gysi ogskulle i en årrekke senere spille en markantrolle. For første gang oppstod det reelldebatt i folkekammeret (DDRs nasjonal-forsamling) med ekte avstemninger. Mye avden faktiske autoritet gikk over på “rundebord” som ble opprettet over alt, og sombestod av en blanding av folk fra det gamleledersjikt og opposisjonelle. Her dukket detogså opp geistlige av ulike slag.

Mainz ligger langt vest i Tyskland.Der registrerte folk begivenhetene ogdiskuterte dem. Men jeg syntes knapt deforstod hvor viktige hendelsene var. Minemedstudenter i katolsk teologi var opptattmed det som hadde engasjert dem siden1960-tallet: Kirken er livs- og kjærlighets-fjern; sølibat og prevensjonsforbud er dumt;interkommunion og blandet ekteskap ernaturlig. En prest og teolog ved navn EugenDrewerman (som siden med stor bitterhet

har forlatt Den katolske kirke) skrev tykkebøker om dette, som nesten alle slukte.Pave Johannes Paul II og kardinal JosephRatzinger var – mildt sagt – ikke spesieltpopulære. Og også ellers gikk livet sin vante gang, med all den orden, velstand og vennlighet som kjennetegnet mine nye vest-tyske omgivelser.

Til Berlin

Om kvelden 9. november eskalerte begiven-hetene voldsomt. Sent på kveld så vi på TVat Berlinmuren plutselig var blitt åpnet ogfolk strømmet inn i Vest-Berlin. Bildene varoverveldende. Siden viste det seg at noenmisforståelser gjorde at åpningen varskjedd uten at man formelt hadde fåttbesluttet det.

Dagen etter kikket vår rektor ganskeforvirret på meg da jeg meddelte ham at jegtidlig neste morgen kom til å dra til Berlin.“For dette er historie,” som jeg sa. Jeg kjenner ingen andre som dro fra Mainz tilBerlin, men er desto gladere for selv å ha gjort det. Etter togbytte i Hannover og lokomotivbytte ved den tysk-tyske grensegikk turen gjennom DDR til Vest-Berlin.Scenene på denne reise glemmer jeg aldri.Stasjonene var fulle av jublende mennesker.Grensepolitiet hadde plutselig lagt om sinpraksis. De nærmest løp gjennom toget ogdelte ut passersedler!

Men hva ville skje? I kupeen hadde vien meksikaner som ropte: “Ett Tyskland!”Da jeg spurte en medreisende tysker om vi ville få tysk enhet, ristet han bare påhodet og avviste det som helt irrelevant.

54

Aktuelt

“Det forblir nok to stater,” var hans videre kommentar. Man måtte finne seg i å tilhøreulike blokker, med alt hva det innebar.Gleden over grenseåpningen lå på et annetog mer praktisk og følelsesmessig plan.

I Berlin var stemningen voldsom.Gatene var stappfulle av mennesker. Bilerog folk passerte Checkpoint Charlie i beggeretninger, uten de vante kontrollkøer. Nåvar det køer av helt andre grunner. Storelysaviser gav stadig nye opplysninger omnye grenseoverganger som ble åpnet. DDRsingeniørvåpen arbeidet med fysisk å fjernedeler av muren. Andre deler ble midlertidigbesteget og sikret av politifolk fra øst.

På juleferie

Alt skjedd veldig fort. Rett før jeg tok tog og ferje hjem til juleferie i Kristiansand, ble Helmut Kohl intervjuet på TV om tyskfremtid, og han sa at man kanskje kunnetenke seg en eller annen form for kon-føderasjon. Mens jeg var hjemme, bleNicolae Ceau?escu og hans kone i Romaniadømt til døden og henrettet på uverdig vis.Da jeg etter nyttår kom tilbake til Tyskland,var det ingen lenger som snakket om konføderasjon. Da dreide det seg om måteog tidspunkt for enhet.

Jeg likte egentlig aldri Helmut Kohl.Navnebroren, den gamle sosialdemokratHelmut Schmidt, gav et mer tillitvekkendeinntrykk. Noen sa at den eneste feil vedham var partitilhørigheten! Men Kohlgjorde faktisk en imponerende innsats vedgjenforeningen.

Utover vinteren fortsatte ekstrainn-slagene på TV, samt de politiske og prak-tiske utfordringer.

Når jeg leste norske teologers kommen-tarer i “Vårt Land” til en del av begiven-hetene, virket det mer som ønsketenkningenn som virkelighetsbeskrivelse. Øst-Tyskland og Polen befant seg religiøst i hversine verdener. Rett nok gav kirkene rom for demonstrasjoner, og de evangeliske synoder hadde nok tjent som opplærings-anstalter i demokratiske beslutnings-prosesser. Men noe religiøs oppvåkning varknapt å skimte i øst. Arbeidet med å marginalisere religionene var kanskje kommunistenes mest vellykkede prosjekt.“Jugendweihe” (borgerlig konfirmasjon)hører til en av de institusjoner som var blittgodt utbygd, og som overlevde kommunis-mens fall med relativ stor styrke.

En del medstudenter i Tyskland feilinterpreterte nok også. De spurte seg omikke de kirkelige “murer” i Vatikanet snartville falle i forlengelsen Berlinmurens fall.Refleksjon basert på god innsikt er alltidforutsetningen for riktig analyse. Å skillemellom drøm og virkelighet kan ofte by påproblemer …

Demokratisering av DDR

Man bestemte seg for å holde demokratiskvalg i DDR 18. mars 1990, slik at landet fikket organ med demokratisk legitimitet somkunne gjennomføre gjenforeningen. Detførste det nyvalgte folkekammer gjorde, varå stryke DDR-forfatningens kommunistiske

55

Aktuelt

preambel. Øst-kristligdemokraten Lotharde Maizière fra Modrows samlingsregjeringble ministerpresident, som man nå sa (regjeringssjef). Han hadde et utseende ogtrådte frem på en måte som inngav tillit.

Forbundskansler Helmut Kohl dro tilBerlin for å delta i folkekammermøte i detberømte/beryktede “Republikkens palass”.Der måtte han ta plass på publikumsgalleriet,men parlamentarikerne reiste seg, vendteseg om og hilse den i dobbelt forstand mektige gjest med applaus. Bak kullissenespilte han en mer aktiv rolle enn folk visste.Selv syntes jeg mye gikk for fort. Men nåralt kommer til alt, var det nok den enestefornuftige vei.

DDR fikk en ny nedrustnings- ogforsvarsminister, militærnekteren og prestenRainer Eppelmann, som visstnok (til bestyrt-else for bladet “Bild” i vest) bestilte nye våpentil Den nasjonale folkearme. Det virket somom noen gledet seg spesielt over i en korttid å få regjere sin egen stat. Symbolskevedtak fulgte. Statsvåpenet skulle i be-gynnelsen av juni, på en ukes varsel, fjernes over alt, unntatt i flagget. Og hvorfjerning ikke var mulig, skulle det tildekkes.Dette ble delvis gjennomført.

I Rheinland-Pfalz, hvor jeg bodde – etytre sett nokså katolsk område – betraktetman fortsatt hendelsene med avstands-interesse. Men det dukket nå opp stadigflere østtyske biler av typen “trabant”, ogde viste seg å være noen forferdeligemiljøsvin. Også norske tilnærminger til tyskpolitikk vakte mindre forståelse enn jeghadde regnet med. Da jeg fortalte at

forbundspresident Richard von Weizsäckerhadde løftet nordmenns respekt forTyskland betraktelig, fikk jeg høre at hanvar en typisk protestant (med mye historisk“syndserkjennelse”). Og da jeg nevnte WillyBrandts popularitet hos oss, gryntet deeldre enda surere noe om “Whisky-Willy”.Den verste var åpenbart Otto von Bismarck,som fra Berlin på 1870-tallet hadde drevet“kulturkamp” mot katolikkene i vest. Jeglærte mye om hvor avgjørende ståsted erfor hva man ser.

En av mine tysklærere på universitetkom med et politisk ukorrekt spørsmål dahan spurte hvilket alternativ østtyskerneegentlig hadde til å bygge Berlinmuren i1961. Staten var i ferd med å tappesfaretruende for intelligentsia og arbeids-kraft. Tilbake ville man sittet med trygde-og pleietrengende pensjonister.

Gjenforeningen

På forsommeren 1990 kom pengeunionen,dvs. D-marken ble innført i DDR. Litt rartvar det å tenke på at det var vestmaktenesetablering av D-mark som i sin tid haddeforårsaket berlinerblokaden (1948-49), forspillet til opprettelsen av de to tyskestater. Østtyskerne fikk nå vekslet inn sinepenger i D-mark etter et bestemt kurs-system, der man fikk mindre og mindreigjen jo mer man hadde av gammel øst-valuta. Mest tragisk ble det for folk somhadde spart et helt liv, for på sine eldredager å kunne investere i en leilighet.Samtidig opphørte all finansiell begun-

56

Aktuelt

stigelse av flytting vestover. Gjenforenings-prosjektet var i realiteten beseglet. Mangebegynte å ane at dette kom til å bli et megetkostbart og hardt prosjekt, sett fra enhversynsvinkel!

Sommeren tilbragte jeg i Norge, menkjørte bil sammen med mine foreldre tilTyskland et par dager etter gjenforeningen3. oktober 1990. Vi dro også en tur til de“nye delstatene” („neue Bundesländer”).Mye var ved det gamle, ikke minst de alt forsmå og nærmest ufremkommelige veiermellom øst og vest. Og på et hotell hvor vibodde, var det billig å leve, men fremdelesmed betaling for hver osteskive du tok tilfrokost!

Mange av de østtyske statsinstitusjonerble – etter min og manges mening – be-handlet svært arrogant og ydmykende. Mestsmertefullt må det sikkert ha vært for offiserskorpset i den østtyske folkearmé.Forsvarsminister Eppelmanns dagsbefalingsiste dag før gjenforeningen, var å sendeavdelingsfanene til et militærmuseum.Oberster og generaler fikk beskjed om at deikke trengte å komme på jobb mer. Alle uniformseffekter, unntatt undertøyet, bleskiftet over natten. Ingen seremonier blegjennomført neste morgen. Men en rekkeoffiserer fra vest trådte nå frem som sjeferi øst, og iført arbeidsuniform samlet de sine nye underordnede til ordremøter.Folkearmeen ble berømmet for å haforholdt seg korrekt under den fredeligerevolusjon. Deretter ble det tatt initiativ tilå få så mange østoffiserer som mulig til åslutte. En god del – spesielt teknisk befal –

forble dog, oftest med lavere grad enn dehadde hatt tidligere. Mange opplevde detsom en kapitulasjon. Selv var jeg høsten1989 kommet direkte fra en arbeidsplass idet norske Forsvarets overkommando, ogjeg forsto godt de militære følelser.

Det som overrasket de nye militæresjefer fra vest sterkest, var de enormeammunisjonslagre og deres elendige sikring,vurdert ut fra vesttyske sikkerhetsfor-skrifter. Dermed ble det viktigste gjøremålfor den gamle østtyske hær å sikre sineegne lagre etter vesttysk standart – inntil dekunne destrueres.

Samtidig fikk vi den paradoksale situasjon at sovjetarmeen nå sto langt innei et NATO-land. Helmut Kohl fikk løst utfor-dringen ved sine penger og sitt vennskapmed Gorbatschow. Tyskland finansierteboliger i Sovjetunionen for de hjemvendendesovjetiske offisersfamilier fra Tyskland!

I forbundsdagen i Bonn toget nå endel av folkekammerets medlemmer inn somnye representanter. Den fikk for første gangen tydelig kommunistisk opposisjon. Bl.a.den siste ministerpresident i DDR, Lotharde Maizière, tiltrådte Kohls forbundsregjering.Noen måneder senere trakk han seg frapolitikken etter beskyldninger om å ha værtagent for det hemmelige politi i DDR (uoffisiell Stasi-medarbeider).

Integrering?

I desember 1990 skulle det holdes fellestyskforbundsdagsvalg. Det ville skape noeninteressante utfordringer.

57

Aktuelt

I utgangspunktet er forfatnings-systemet i forbundsrepublikken Tysklandkanskje det beste i verden. Halvparten avforbundsdagens medlemmer velges meddirektemandat fra enmannskretser og sikrerslik nasjonalforsamlingens geografiske representativitet. Den andre halvpartvelges fra hver delstat, slik at man på delstatsnivå får et matematisk korrektforhold mellom velgernes og parlamentetspartisammensetning. For å forhindre at ensplittet flertallsopinion i parlamentet skalplage og svekke en mindretallsregjering,har man oppløsningsrett og en ordning medsåkalt “konstruktivt mistillitsvotum”. Opp-løsningsretten innebærer at regjeringenkan få forbundsdagen oppløst og nyvalgutskrevet. Konstruktivt mistillitsvotuminnebærer at dette må bestå i at forbunds-dagen selv velger en ny forbundskansler.Dertil har man en forbundspresident valgtav den store “forbundsforsamling” (somikke har andre funksjoner). Han spillermest en seremoniell og konstitusjonell rolle.Men i min tid grep han inn og nedla vetomot en lov om privatisering av flyveleder-tjensten (tror jeg), idet han krevde at politikerne eventuelt fikk ta seg bryet åendre grunnloven i stedet for å lagegrunnlovstridige kompromisser. Så harman forfatningsdomstolen i Karlsruhe medstor myndighet. Endelig har man en høysperregrense mot småpartier.

Det var den høye sperregrense somble utfordringen. For ekskommunistene somfremdeles hadde relativ stor oppslutning iøst, ville ikke ha sjansen til å komme over

den nasjonale sperregrense. Ville de slikkunne bli manøvrert helt ut av forbunds-dagen medmindre de fikk inn noen meddirektemandat fra fremdeles veldig rødesteder i øst? Politikerne i Bonn bestemteseg for at slik skulle det være, og eks-kommunistene i øst – som nå kalte segPartiet for demokratisk sosialisme (PDS) – raste mot maktmisbruk og urettferdighet.Da var det forfatningsdomstolen grep innog sa at den nasjonale sperregrense nokskulle gjelde, men ikke før ved neste valg.Ekskommunistene måtte få litt tid på seg tileventuelt å etablere seg på nasjonalt plan.Ved første valg i desember 1990 skulle istedet sperregrenen gjelde særskilt forØsttyskland og for Vesttyskland. Og dervedhar ekskommunistene vært med i forbunds-dagen helt frem til nå. Etter min meningvar dette helt nødvendig for at ikke såreneog splittelsen skulle bli større enn nød-vendig.

Ved åpningen av den neste nyvalgteforbundsdag i november 1994, fikk eks-kommunistene for øvrig til et lite kupp. Mantrengte nemlig en midlertidig president til ålede forbundsdagen inntil ordinær presidentvar valgt, samt til å holde åpningstalen.Oppdraget ligger på forbundsdagens eldstemedlem (Alterspräsident). PDS hadde fåttvalgt inn en meget gammel dikter (StefanHeym, 1913-2001), som i sin tid haddebodd i USA og var emigrert til DDR, mensom også var kommet i konflikt med dekommunistiske makthavere der. Mange varsure og særlig kritiske til at han bruktetalen til å mane til samarbeid og enhet i

58

Aktuelt

stedet for til å bekjenne kommunistenessynder.

Tysk enhet?

Mye pussig, interessant og utfordrendeoppsto, f.eks. for feltpresttjenesten i de nyeøsttyske områder. Etter Annen verdenskrighadde man i forbundsrepublikken bygd oppen meget sivil, selvstendig, godt finansiertog høyt respektert feltpresttjeneste. I DDRfantes selvfølgelig ikke noe slikt, og kirkenevar svært pasifistisk. Det hadde vært en delav fundamentet for deres opposisjon. Denkatolske feltpresttjenesten ble formeltstraks utvidet til å omfatte de østtyskeområdene, basert på det gamle fremdelesgjeldende rikskonkordat fra 1933 mellompaven og Hitler. Men det fantes ikke såmange katolikker i øst. Der var man påevangelisk hold derimot avhengig av åinngå avtaler mellom staten og de lokalekirker om feltpresttjeneste, og kirkenehadde voldsomme problemer med åakseptere noe slikt, selv i vesttysk form.Dette holdt på sitt verste på å velte hele dentyske evangeliske feltpresttjeneste, før manfant en løsning.

Andre utfordringer var ulike promille-grenser og abortlovgivning i øst og vest,samt straff og sanksjoner mot tvilsommeelementer i det gamle DDR. Mest spek-takulært ble nok oppgjøret med ErichHonecker som ikke bare brukte gammeltchilensk vennskap, men også rakk å dra tilMoskva som den siste “republikkflyktning”,som noen sa.

Det siste spennende som må nevnes,kom noen måneder etter gjenforeningen.

Det var spørsmålet om hvor regjeringssetetskulle være (mange vil si – selv om det ikkeer helt korrekt – hvor Tysklands hovedstadskulle ligge), i Bonn eller i Berlin?Parlamentarikerne ble stilt fritt, og uenig-heten gikk på tvers av partiskillelinjene. Vidiskuterte det en god del på universitetet,dvs. det var stort sett alle mot én. At folk fraBonn ville beholde Bonn, var forståelig.Men omtrent alle mine medstudenter varklar på at det ikke måtte bli Berlin. Berlinforbant de kun med negative ting. Dertil låBerlin ikke lenger i sentrum av Tyskland.Dessuten ville flytting koste uhorvelig mye.Nei, Bonn var man vant til, og Bonn burdefortsette som regjerningssete (om man daikke skulle finne på noe helt nytt, somfinanssenteret, den gamle keiserkroningsbyFrankfurt am Main, der den første nasjonal-forsamling var blitt holdt i Paulus-kirken i1848-49). Selv var jeg helt klar på at detmåtte bli Berlin. Det gav seg av historien.Prøver man å løpe fra den, forblir den medsom noe uforløst. Historien må man levemed, på godt og vondt, hevdet jeg.Medstudentene lyttet, men hadde vanskeligfor å forstå argumentasjonen. En dag komen og sa at “utlendinger ikke forstår osstyskere som har slike problemer medBerlin”, og riktig var nok det. Men så gikkWilly Brandt inn for Berlin. Han hadde værtborgermester der, men mente også at detville være viktig for østtyskernes opplevelseav aksept. Jeg var glad. Avstemningen i forbundsdagen 20. juni 1991 ble en triller.Da Berlin seiret med 338 mot 320 stemmer,var jeg svært glad, men ble igjen bare ibegrenset utstrekning forstått av mine nyetyske venner langt i vest.

59

Bokomtale

LARS ROAR LANGSLET:VEIVISERE

- NI NORSKE PROFILER

PAX FORLAG A/S 2009KR. 349.-

Når Lars Roar Langslet utgir en samlingbiografiske essays om ni av veiviserne i sittliv, tre høyrepolitikere, tre akademikere ogtre katolikker, vil hans mange og trofastelesere vite at julen er reddet. I en rekkebøker siden John Lyng - samarbeidets arki-tekt i 1989 har Langslet vist at biografien eren genre han mestrer som få andre. De haralle vært preget av historisk kunnskap,psykologisk innsikt og har bragt viktige nyemomenter til forståelsen av sin hoved-person. I Veivisere befinner han seg i sinegen tid. Kåre Willoch og Asbjørn Aarneslever og er i høyeste grad skrive- og taleføre; de andre syv (C.J. Hambro, JohnLyng, A.H. Winsnes, Hans Skjervheim,Hallvard Rieber-Mohn, J.W. Gran, AnneLise Knoff) er døde i løpet av de sistefemogførti år. Men perspektivet er ogsånært fordi disse ni er personer som harhjulpet ham å stake ut sin kurs på reisengjennom livet. Noen av dem ville nok hasagt at det er en gjensidighet i dette.

I denne korte anmeldelse når jegbare innom to av veiviserne.

I det hjem jeg vokste opp, ble navnetHambro alltid uttalt med ærbødighet, og iårenes løp har jeg lest de fleste av hansbøker. Til tross for den store mengdebiografi som foreligger, er det vel bare C.J.Hambros sønn, Johan (i C.J. Hambro; Liv og

drøm 1984), som har maktet å portrettereham helt overbevisende. I alt han gjorde ogi store deler av det han skrev, ruver personlig-heten, men personen forble gjerne util-gjengelig.

Langslet hørte Hambro for førstegang i 1953, og han ble langsomt kjent medden store mann. I 1956 skrev Hambro tilham: “Jeg håber at De vil holde godt husmed Deres evner og ikke la Dem bruke til åskjære for meget hakkelse. Vi trengerDem.” Det var profetisk tale, og Hambro blebegeistret for den pur unge LangsletsMinerva Kvartalskrift, og vi aner at hanfølte seg bortimot fri i Langslets selskap.

Hambro brukte gjerne sarkasmer, ogjo bedre de traff, desto vanskeligere var deå tilgi. Kong Olav uttalte en gang at Hambro

ikke stilte sitt lys under en skjeppe, ogdronning Maud kalte ham Mr. Know-all.Mange i og utenfor hans eget parti var ikkevel til pass i hans selskap. Meget tyder på atdet var derfor han ikke ble den store, samlende borgerlige lederskikkelse i singenerasjon.

Langslet formidler viktige iakttag-elser fra Hambros siste år, og selvom disseer fragmenter, så er det et virkelig menneske vi får se gjennom hans øyne. – Jeg har utfordret Langslet til å vurdere etdobbeltportrett i bokform: Vennskap ogkontakt mellom Hambro og Irlands kontro-versielle president Eamon De Valera igjennom flere årtier. Om dette er nesteningenting skrevet.

Det var få katolikker forunt å kommenær innpå biskop John Willem Gran, menLangslet var en av dem. De ble kjent korttid efter at Gran ble biskop av Oslo, og somlojal katolikk stilte Langslet seg til disposi-sjon der hvor biskopen trengte ham: Isprogkommisjonen for de liturgiske over-settelser og i redaksjonen for Den katolskekirke i Norge (1993), for å nevne to eksem-pler.

Langslet får meget godt frem at Granav vesen og instinkt var en samlende person. Han anstrengte seg for å tale slik atgeistlighet og legfolk skulle kjenne sin troigjen i hans ord, og lykkedes efter hvertgodt i dette. Allikevel opplevde nok noenGran som kontroversiell, liberal ellerradikal. Han forutsatte den biskoppeligekollegialitet – som det annet Vatikankonsil

fremholdt så sterkt – også i de høyesteinstanser i Roma, og det var ikke alltid populært. Subsidiaritet og konsultasjonmåtte aldri bli formaliteter; på dette punktvar han insisterende.

Gran representerte Den nordiske bispekonferanse ved den viktige synoden iRoma i 1971, og stilte spørsmålet om gifteprester i den latinske ritus. Noen har nokoppfattet ham som en farlig radikaler avden grunn, men Gran ville nok ha fremholdtat alle spørsmål kan stilles og fritt de-batteres. Svar er avhengig av konsensus.Tidligere hadde bispekonferansen utgitt etnyansert hyrdebrev om Humanae vitae, fornyansert for mange i Roma, tror Langslet.Han presiserer at Gran aldri har antydet athan måtte stå skolerett for formentlig liberale holdninger i kurien, men skjønnerjeg ham rett, utelukker Langslet ikke dette.

Den 2. juni 1981 ble det kjent atbiskop Gran, bare 61 år gammel, skulle gåav. Han var ved god helse; arbeidskraftenvar det ingenting å si på ennå i over tyve år.Langslet spør – og spørsmålet er ikke ukjentfra andre hold – om dette skyldtes en arbeidsulykke i Vatikanet, eller om det varen reaksjon på antatt liberalisme. Biskopenselv har ikke gitt oss noen antydninger omkomplotter, og de som kjente ham – og detgjorde mange i kurien – visste at han i besteforstand var konservativ og ortodoks. Menhans redelighet forlangte av ham at han stilte radikale spørsmål ved mangeaspekter av Kirkens liv.

Bernt I. Eidsvig

60

Bokomtale

61

Bokomtale

ARNFINN HARAM: TRE FLORENTINARAR. ESSAY OG ARTIKLAR OM RELIGION,KULTUR OG SAMFUNN. 2003-2009 EFREM FORLAG 2009 KR. 339.-

Tre florentinarar. Essay og artiklar om religion, kultur og samfunn er tittelen på enbok som nylig ble utgitt på bergensbaserteEfrem forlag. Forfatteren av boken er denfor mange av St. Olavs lesere ikke ukjentedominikanerpateren Arnfinn Haram, oginneholder en samling av det han harskrevet i perioden 2003-2009. Haram er enfargerik prest, forfatter, foredragsholder,samfunnsdebattant og polemiker, og detbærer boken preg av.

I den første delen møter vi essayistenHaram, i ti svært velskrevne essays. Herhever forfatteren seg over den dagsaktuellesamfunnsdebatten og fører leserne inn iden europeiske kulturarven, representertblant annet ved Georges Bernanos, NicolajBerdjajev og florentinerne GirolamoSavonarola, Michelangelo Buonarroti ogDonatello, for å nevne noen. Essayet omBernanos er mesterlig. Dette er litteraturav høy klasse og røper en sterk innlevelse iBernanos’ romanfigur, den ensommefranske landsbyprestens livsverden: “Iutkanten av ein landsby beitar eit esel ellerto saman med nokre andre dyr. Eselet blirvar meg og reiser dei lange, mjuke øyro;

augo våre finn kvarandre, djup mot djup.Eselet ber noko inn i seg, slik mennesketgjer det. Eit indre landskap av sorg og medkjensle, av uro og døyvd angst.”

Ikke mange andre nynorske stilisterskriver bedre enn p. Haram på sitt beste.

Essaydelen i boken, som rundt regnetutgjør den første halvdelen, er kanskjebokens sterkeste, på den måten at dissetekstene vil kunne hentes frem igjen om ti,tyve eller kanskje femti år, uten at de hargått ut på dato.

Et annet essay som nesten er verdtprisen av boken alene, er teksten “Mellomprivatreligion og teokrati”, som Haram fikken pris for i en essaykonkurranse om religion i det offentlige rom, som bleavholdt i regi av tidsskriftet Kirke og kulturfor noen år siden. “Det er ei ærleg sak åvere heidning. Og å vere truande”, avsluttesdette essayet med. Disse setningene fangerkanskje opp noe av dominikanerpaterensprosjekt.

I den andre halvdelen av Tre florenti-narar møter vi en annen Haram, her er detden fortsatt velformulerte, men oftebitende, ja noen ganger beske, ironikerensom får komme til orde. “På tide atDagbladets undersøkjande journalistikk færslike skumle konspirasjonar opp i dagen.Dette skulle vi ha visst før”, skriver paterensom kommentar til en reportasje omkatolske norske konvertitter, som stod i denkrympende dagsavisen Dagbladet.

Litt lenger ned i den samme tekstenkommer den motkulturelle tiggermunkentil orde: “Skrekkslagne vaknar dei norskemainstream-elitane opp og anar at ikkjealle kjem til å dele den kulturradikale

konsensusen.” Haram vet å bite fra seg omdet trengs og gis spalteplass til dette iKlassekampen, Dag og tid og Morgenbladet.Det virker som om de har funnet sammen,disse avisene som har sitt selvbilde knyttettil det å være alternative og kulturradikale,og denne dominikaneren. Her står p.Haram i den stolte tradisjonen etterdominikanerpater Hallvard Rieber-Mohn,skriver en tydelig imponert Jon Michelet iforordet til boken. Michelets bok Brev fra detroende fra 1998, står delvis i et dialog-forhold til Haram og hans innhogg iKlassekampen.

Det er mye å hente i boken Tre flo-rentinarar, selv om det noen ganger gårover stokk og stein, som det heter, som iteksten “KRL – Vive la France”. Men vi vilgjerne ha mer! Oppfordringen gjelder bådelengre essays og polemiske aviskronikker.

Det ryktes at det også er en diktsam-ling på gang, også den på Efrem forlag,med en samling av dikt skrevet av p.Haram. Det er all grunn til å se frem tildenne boken også.

Olav Hovdelien

62

Bokomtale

63

Bokomtale

ØYSTEIN MORTEN

(ILL. ANDERS KVÅLE RUE):STAVKYRKJA I EIDSBORG. EIN BIOGRAFI.SCANDINAVIAN ACADEMIC

PRESS/SPARTACUS FORLAG 2008KR. 349.-

“En gammel stavkirkeforteller sin historie” Da jeg gikk på barneskolen, var minfavorittsjanger innen stilskriving oppgaverav typen: “En gammel landevei forteller sinhistorie”. Øystein Mortens bok om Eidsborgstavkirke gir meg sterke assosiasjoner til min fordums favorittsjanger. For bok-prosjektet hans er intet mindre enn å skriveen biografi over denne konkrete stav-kirkens liv, helt fra hamarbiskopen vigsletden en gang i andre halvdel av 1200-tallet,til de siste restaureringer av bygningen ogav gamle katolske skikker på 2000-tallet.Ved hjelp av dette biografiske forteller-grepet, lykkes Morten med å gjøre bokenom en liten stavkirke i en liten bygd i ethjørne av Telemark, til noe mer enn bokenom Eidsborg stavkirke. Dette er norskkirke- og kulturhistorie fortalt gjennom énkirkes historie.

Biografien om Eidsborg stavkirke er

en uvanlig kirkebok, både ved sitt forteller-grep, ved sin grundighet og sitt “utstyr”.Religionshistorikeren Øystein Morten harbrukt fire år på å granske kildene tilstavkirken, og den interesserte leser kanfølge kildene gjennom 526 til dels om-fattende sluttnoter. Den litt mindre interesserte leser – eller den leseren som erinteressert i andre ting enn å finne ut hvorforfatteren har opplysningene sine fra – kankose seg over den gode fortellingstråden, demange småfortellingene underveis, foto-grafiene og illustrasjonene. IllustratørenAnders Kvåle Rues fargerike tegninger av

kirkens eksteriør og interiør fra forskjelligeepoker, samt mange andre illustrasjoner,fortjener å nevnes spesielt. Dette løfterboken og hjelper på innlevelsen i tids-periodene som skildres i teksten.

Gjennom hele boken er ØysteinMortens religionshistoriske grep om stoffetsikkert og godt. For en katolsk leser erselvsagt overgangen fra katolsk middel-alder til den lutherske reformasjonensærlig interessant. Også her er Morten stortsett en solid veileder. Han gir treffendekarakteristikker av den religiøse mentalitetfør og etter reformasjonen, uten å gådypere inn i de teologiske spissfindigheteneenn nødvendig når det er folkets forhold tilsitt gudshus som skal skildres. Likevel fallerhan av og til for fristelsen til å overdrivekontrasten mellom katolsk og luthersk tid ifortellingsfremdriften. Den sedvanligeprekestolklisjeen er her klassisk, kjent frautallige kirkebrosjyrer og kirkehistoriskefremstillinger. Når fortellingen om kirkensførste (kjente) prekestol skal fortelles oghelgenstatuen blir til prekestol, vektleggeskontrasten mellom den katolske og denlutherske messen på en slik måte at leserenfår inntrykk av at presten verken prekteeller drev katekismeopplæring i denkatolske messen. Messen tok bare “om lagen halv time”, heter det hos Morten, medsolide, men gamle sekundærkilder sombelegg.

Til Mortens forsvar skal det nevnes at

han tidligere i boken gir en fin gjennom-gang av den katolske messen. Der nevnerhan prekenen (men ikke katekisme-opplæringen) og lar tidsangivelsen formessen strekke seg til 45 minutter. Nyerestudier av messen i senmiddelalderenkunne gitt ham spennende perspektiver på bruken av kirkerommet før og etterreformasjonen. I en bok så full med kilde-henvisninger, kan jeg ellers ikke dy meg forå etterlyse en henvisning til MissaleNidrosiense fra 1519, messeboken forNidaros-provinsen og Norges første tryktebok. På grunn av den er det slett ikkesikkert at prestene bare brukte “gamlepergament” eller “handskrivne bøker” nårde katolske tekstene lød etter innføringenav reformasjonen. Innvendingene overforer likevel bare pirk i bokens store sammen-heng, der detaljene, oversikten og det godefortellergrepet på rikt “Telemarks-nynorsk”preger hovedinntrykket.

Et sentralt motiv i fortellingen omEidsborg stavkirke, er forholdet til statuenav St. Nikolas av Myra, eller St. Nikuls somhan kalles lokalt i Eidsborg. Nikuls-statuener trolig like gammel som stavkirken selv.På St. Hansaften (Jonsok) ble helgenfigurenbåret i prosesjon til et vann i nærheten. Derble væske fra Nikuls overført til vannet, ogderetter ble han båret tre ganger rundtvannet, alt ledsaget av bønner og sang.Etter reformasjonen ble tradisjonenevidereført av lekfolket, trolig langt opp på

64

Bokomtale

65

Bokomtale

1700-tallet. Morten plasserer den lokaletradisjonen inn i en større religionshistoriskkontekst, der gamle katolske skikker ofteble ivaretatt lenge etter reformasjonen påsmå kirkesteder uten fast prest. Etter drøyefem hundre år i kirken, ble Nikuls kastet uti forbindelse med en ombygging av koretmellom 1826-29. Men etter å ha slengtrundt i svalgangen noen år, fikk St. Nikuls i1836 skyss til Oslo på sleden til en nyvalgtstortingsmann. Slik havnet statuen i dennyopprettede Oldsaksamlingen, og der erden fortsatt.

Fortellingen om St. Nikuls er likevelikke over med dette. For i 1964 betaltemenighetsrådet for en kopi av Nikuls, ogdermed var han tilbake i kirken. Men hvaskal man bruke en katolsk helgenstatue til ien stavkirke i dag? I 2003 samarbeider denlutherske prosten med museet som liggerved kirken, om å gjennomføre det gamlejonsokritualet igjen, etter luthersk messe ogmiddelalderkonsert i kirken. Ritualet gjennomføres som et skuespill tre år pårad. Likevel blir det strid i lokalavisen, ognår prosten får ny stilling et annet sted,ønsker ikke menighetsrådet å videreføretradisjonen. Men så, i 2006, inviterermuseet dominikanerpater Arnfinn Haramtil å feire den første katolske messen ikirken på 469 år. Etter messe og vesper ikirken, gjennomføres jonsokritualet –denne gangen ikke som skuespill, men somkatolsk prosesjon. Året etter nekter den nye

prosten og menighetsrådet museet å ta utstatuen når de vil gjenta ritualet i sam-arbeid med pateren.

På 1700-tallet ble stavkirkene omtaltsom “gamle munkekirker”, som derfor helst burde rives. I det neste århundret“oppdaget” man stavkirkene, og flere avdem ble etter hvert museer. Den modernemunkens møte med stavkirken og prostenpå 2000-tallet reiser spørsmål ved stav-kirkenes funksjon i dag: Når katolske ritualer gjennomføres i gamle katolskekirker, tilspisses konflikten mellom kirkensom museumsgjenstand og arena for kristen tro. Det er ironisk at det varstatskirkens representanter som måttefastholde Nikuls karakter av museumsgjen-stand i møte med munken og museet. Men iet historisk perspektiv er den lutherskereformasjonen, tross all kontinuitet, etførste steg på veien mot stavkirkenes sekularisering.

Øystein Mortens grundige og reflek-terte gjennomgang av Nikuls-tradisjonen iEidsborg er alene grunn nok til å leseboken. Når en gammel stavkirke fortellersin historie, er det mer enn stavkirkens historie som fortelles. Både de små historiene om Nikuls, om presteenker ogom mye annet, og den store, norske religionshistorien, gir all grunn til å anbefale boken og ønske forfatteren lykketil med nye prosjekter.

Sigrud Hareide

66

Debatt

Økumenikk, det katolske ståsted

Som leder for OKBs økumeniske kommisjon og mangeårig medlem av styret iNorges Kristne Råd, ønsker jeg ganske kort å presisere det katolske ståstedhva økumenikk angår, et ønske som er tilskyndet av Anna Rögnvaldsdóttir“tanker om økumenikk” i st. Olav nr. 4/2009. Hva er økumenikk? Hvorfor,hvordan og med hvem har Den katolske kirke en økumenisk dialog i dag?

Det vi kaller økumenikk, har sitt grunnlagi det testament som Jesus ga oss kveldenfør sin død: “Ut unum sint” – “Må de allevære ett” (Joh 17,21). Det annet Vatikan-konsil definerte arbeidet for kristen enhetsom et av dets viktigste mål og som et kallfra Den hellige ånd. Johannes Paul II erklærte at økumenikk er en prosess manikke kan snu, og Benedikt XVI tok det somen av sine fremste oppgaver allerede fraførste dag av sitt pontifikat å påse at manikke lot noe være ugjort for å gjenopprette

fullstendig og synligenhet blant alle Kristietterfølgere.

Naturligvis er ikke økumenikk ensbetydende medlettvint humanisme,og heller ikke medekklesiologisk relativ-isme. Den er grunn-

lagt på den trygge bevissthet Den katolskekirke har om seg selv og sine allmenneprinsipper, som omtales i Det annetVatikankonsils dekret om økumenikk(Unitatis Redintegratio (UR) 2-4). Det er

en økumenikk bygget på sannhet ognestekjærlighet. Disse to er nært knyttetsammen, og kan ikke erstatte hverandre.De konkrete retningslinjene for dette erbindende fremlagt i Det økumeniske direktorium fra 1993.

Vi kan skjelne mellom tre områderinnen økumenikken.

• Først og fremst forholdet til de gamle østlige kirkene og til de ortodokse kirkene fra detførste årtusen, som vi erkjennersom autentiske kirker i ekklesio-logisk forstand, siden de, like-som oss, har beholdt troen i sin fylde og den apostoliske suksesjon.

• For det andre minnes vi for-holdet til de kirkesamfunn som oppsto direkte eller indirekteut fra reformasjonen i det 16.århundre.

• Endelig har kristendommen i nyere tid sett en såkalt “tredje bølge”, i de karismatiskeog pentekostale (pinsekirkelige)

Faktisk blir alt ustabiltog meningsløst hvis vi

ikke har en fast ogbevisst tro på den

levende Gud, Treenig ogÉn, på Kristi guddom,

på korsets frelsekraft ogpå oppstandelsen.

67

Debatt

bevegelsene som oppsto i be-gynnelsen av det 20. århundre, og som siden har spredt seg overhele verden.

Derfor står økumenikken overfor enmangfoldig og differensiert virkelighet,preget av svært forskjellige trekk.

Gjenopprettelsen av det kristnebrorskap er det viktigste og gledeligsteresultat av økumenikken de siste tiårene.Dokumenter og overenskomster er viktige,men enda viktigere er dette at vi hargjenoppdaget at vi er brødre og søstre iKristus, at vi har lært å sette pris påhverandre, og at vi sammen har lagt ut påferden mot full enhet (Ut Unum Sint(1995) UUS 42).

Det grunnleggende prinsipp er vårfelles trosarv, og at vi forblir trofast motdet som vi med Guds hjelp på allerede haroppnådd økumenisk. Vi bør så mye sommulig frembære et felles vitnesbyrd omvår tro i en stadig mer sekularisert verden. Dette betyr også å gjenoppdage ogforsterke grunnlaget for vår tro. Faktiskblir alt ustabilt og meningsløst hvis vi ikke

har en fast og bevisst tro på den levendeGud, Treenig og Én, på Kristi guddom, påkorsets frelsekraft og på oppstandelsen.For dem som ikkelenger vet hva synder, og hva det vil si åvære viklet inn i synd,er synderens rett-ferdiggjørelse ikkerelevant.

Det er bare ved å basere oss på vårfelles tro at vi er i stand til tale om våreforskjeller. Og det må foregå på en klar,men ikke-polemisk måte. Vi må ikkekrenke andres følelser eller være respekt-løse. Vi må være vitner om vår tros rikdomog skjønnhet, på en positiv og imøte-kommende måte. Vi forventer sammeholdning fra andre. Hvis dette skjer, vil viog våre motparter være i stand til å virkeliggjøre det ensyklikaen “Ut UnumSint” uttaler: ikke bare en utveksling avideer, men av gaver som vil berike beggesider (UUS 28; 57).

Sr. Else-Britt Nilsen OP

Det er en økumenikkbygget på sannhet ognestekjærlighet. Disse toer nær knyttet sammen,og kan ikke erstattehverandre.

Adresse: B-BLAD Retur: Tidsskriftet St. Olav.Akersvn. 5, 0177 Oslo

Porto betalt ved innlevering P.P.

Norge / Norvège

“Midt på natten, da en dyp stillhet hersket overalt, fór ditt

allmektige ord ned på jorden fra din kongetrone. Det kom

som en uovervinnelig kriger til det landet som var dømt til

undergang, og bar med seg din ugjenkallelige befaling som

et skarpt sverd.”

Visdommens bok 18,14-15

K a t o l s k t i d s s k r i f t f o r r e l i g i o n o g k u l t u r