katastrofe- 2011 6. utgave unn-tromsØ … syvende og sist er det du som leser planen som avgjør om...

UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 GENERELL DEL 1

KATASTROFE-PLANUNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE

2011 6. UTGAVE

Skrevet ut: 08.03.2012 07:19:45 Gyldig fra: 19.08.2011

UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.20112 GENERELL DEL

Viktige telefonerBrann og redning, Tromsø 110 UNN-linje 77 75 95 97

Tromsø Politistasjon 112 UNN-linje 28 231

AMK-sentralen 113 UNN-linje 28 201/28202

Katastrofeledelse, AMK-møterom UNN-linje 28 221/28 222/28 223/28 224

Legevakta, Tromsø UNN-linje 28 007/28 005/28 000

Avinor, Langnes, Lufthavnvakta 67 03 45 22/67 03 45 23

Avinor, Langnes, Kontrolltårnet 67 03 47 66/67 03 00 70

Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS) Bodø 75 55 90 00/75 55 92 08

Strålevernets vakttelefon (hele døgnet) (for uhell eller ulykker) 67 16 26 00

Sysselmannen på Svalbard 79 02 12 22 79 02 43 00 (dagtid)

Longyearbyen sykehus 79 02 42 00

Helse Nord RHF 75 51 29 00 Vakttelefon 95 13 14 13

Nasjonalt Folkehelseinstitutt 22 04 22 00 Smittevernvakt: Dagtid: 91 62 24 14 Vakttid: 21 07 63 48

Helsedirektoratet Vakttelefon 41 43 54 29

NBC senteret, kontakt Konfereringsvakten på Akuttmedisinsk avdeling, OUS Ullevål ved akuttehendelser. Kontakt via Medisinsk intensivavdeling, MIO (22 11 91 24),alternativt OUS Ullevål sentralbord (22 11 80 80 eller 02770) eller Akuttmottaket (22 11 73 50)

Foto: Jon Aksel Bilicz, Marius Fiskum, Jan Fredrik Frantzen, Olaf Jacobsen, Ronald Johansen, Neil MacWilliams,Gunnar Skov Simonsen, Solveig Wiesener, Torgrim Rath Olsen.


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 3GENERELL DEL

AMK Tromsø

Ulykkes-

melding

Gruppesøk skade .

Mulig katastrofe.

Møt straks i AMK.

Thoraxkirurg mellomvakt og anestesi bakvakt

beslutter i AMK om katastrofealarm skal utløses.

Fellesanrop høytafon til alle avdelinger i Breivika.

Varsler nøkkelavdelinger etter primærvarslingsliste

Utsendelse av utrykningslag

Prinsippskisse for katastrofeplanen

Innkaller ekstra sentralbordbetjening

Iverksett katastrofeplanen

Avdelingene iverksetter sine planer og starter

egen varsling.

De alarmerte avdelingene settes

I beredskap

Varsler nøkkelpersonell

Sender returbeskjed til Helsetilsynet i Fylket

Sentralbordet varsles av AMK

Adm. Direktør Bakvakt thoraxkirurg Bakvakt anestesi Overlege i bakvakt, psykiatri Kommunikasjonssjef, Administrasjonssjef Klinikksjef Akuttmedisin Klinikkoverlege Akuttmedisin

Utløsing av katastrofealarm

Etablering av Katastrofeledelse

I AMK

AMK sender gruppesøk katastrofe til alle vaktsøkere

Bilde-UNN

Bilde- AMB og/eller heli

Ulykkes-melding

Etter ordre fra Katastrofeledelsen varsles Sentralbordet de avd. som er oppført på sekundær-varslingslista.

Adm. Direktør og Viseadm. direktørBakvakt thoraxkirurgBakvakt anestesiOverlege i bakvakt, psykiatriKommunikasjonssjefAdministrasjonssjefKlinikksjef AkuttmedisinKlinikkoverlege Akuttmedisin


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.20114 FORORD

ForordDu har nå fått ditt eget eksemplar av UNN Tromsø sin oppdaterte katastrofeplan, versjon 6. Endringene i denne versjonen er en oppdatering som følge av nylige organisato-riske endringer i UNN. Harstad, Narvik og Longyearbyen har egne lokale katastrofeplaner.

Akuttmedisinsk klinikk leder arbeidet med en omfattende revisjon av katastrofeplanen for hele UNN HF. Den antas å ferdigstilles i løpet av 2012.

Hensikten med denne planen er å sette sykehuset i stand til å møte større ulykker, katastrofer og kriser i fredstid på en hensiktsmessig måte. I følge lov om helsemessig og sosial beredskap §2-2, plikter sykehuset å utarbeide en beredskaps-plan. Instruks for regional AMK-sentral er innarbeidet. Det er også tatt med vedlegg vedrørende atomulykker/stråling, smittevern og kjemiske ulykker.

Den er trykket i et format som passer i lommen. Alle ansatte bør ha sitt eget eksemplar. Planen må foreligge på alle avdelinger spesielt der hvor koordineringen av avdelingens aktivitet foregår.

Sidene i nettversjon kan lett skrives ut som plakater for oppslag i avdelingene. Planen er tilgjengelig på intranett der

det også vil finnes en del oppdaterte aktuelle dokumenter. Når endringer senere skal gjøres, vil dette bli gjort i «Doc-map» og ligge tilgjengelig på intranettet. Endringer vil skje i samråd med de involverte klinikker og avdelinger og skal dateres.

Det er viktig at den enkelte setter seg godt inn i planen, både den generelle delen, planen for egen klinikk, avdeling, seksjon og aktuelle vedlegg. Spesielt bør man orientere seg om hvordan varsling og organisering av egen enhet finner sted ved utløst katastrofealarm, og det er viktig at man gjennom-går den enkelte enhets plan internt.

Ved katastrofe ledes sykehuset av katastrofeledelsen (K-ledel-sen) fra AMK-sentralens møterom. Dette for å sikre god oversikt og tilgang på informasjon.

Ved større ulykker kan K-ledelsen gradvis iverksette planen etter fortløpende vurdering av den aktuelle situasjonen.

Mottak av pasienter skjer i Akuttmedisinsk klinikk, Akuttmot-taket der katastrofemottak opprettes.

Katastrofeplanen består av en generell del, en spesiell del og vedlegg. Den generelle delen bør leses av alle. Den gir


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 5FORORD

bakgrunn, definisjoner og nødvendige forklaringer på rekke-følgen av aktuelle tiltak. Den spesielle delen beskriver hvor-dan hver enkelt enhet skal løse sine oppgaver.

I den grad det er relevant, er det for alle enheter oppført 5 hovedpunkter:1. Varsling fra2. Enhetens varslingsoppgaver3. Fremmøtested4. Arbeidsoppgaver5. NavnelisterVedleggene er tilleggsinstrukser for viktige funksjonsområder.

Vi håper at katastrofeplanen er så enkel og klar at misforståel-ser unngås. Dersom det er uklarheter eller ting man er uenig i, bør dette tas opp med nærmeste leder eller Katastrofekomi-teen. Når katastrofealarmen går, er det for sent å starte en diskusjon om innholdet i planen!

Til syvende og sist er det du som leser planen som avgjør om den vil fungere i praksis.

Denne utgaven av katastrofeplanen er revidert etter innspill fra klinikkene av en arbeidsgruppe nedsatt av klinikksjef Akuttmedisinsk klinikk.

Lykke til!Hilsen Katastrofekomiteen på UNN, 2011.


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.20116 INNHOLD

Telefonliste ........................................................................................... 2Forord .................................................................................................4GENERELL DEL ................................................................................... 81. Innledning .............................................................................. 81.1 Lover og forskrifter ................................................................ 81.2 Definisjoner ............................................................................ 81.2.1 Katastrofer .............................................................................. 81.2.2 Katastrofeledelse (K-ledelse) ................................................. 91.2.3 Katastrofemottak ..................................................................101.2.4 Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ............... 101.2.5 Legevaktsentral (LV) .............................................................101.2.6 Sorteringsledere (S1, S2, S3) .............................................. 101.2.7 Operativ leder katatrofemottak ........................................... 111.2.8 Ventehallsansvarlig sykepleier ............................................. 111.2.9 Liason for informasjonsflyt .................................................. 111.2.10 Registreringspunkter (R1, R2, R3, R4 og R5) ......................111.2.11 Lokal redningssentral (LRS) .................................................111.2.12 Hovedredningssentralen (HRS) ......................................... 111.2.13 Innsatsleder (IL) (Skadestedsleder SKL) .............................121.2.14 Innsatsleders kommandoplass (IL-KO) ..............................121.2.15 Samleplass(er) for skadede ..................................................121.2.16 Samleplass(er) for evakuerte (EVAK) ..................................121.2.17 Evakueringspunkt-EP (Ambulanse kontrollpunkt-AKP) ..........121.2.18 Venteplass for hjelpe/bistandsstyrker (STY) ...........................121.3 Samband ...............................................................................131.4 Politiets oppgaver .................................................................131.5 Interne ulykker ......................................................................131.5.1 Bortfall av vann, kloakk, strømforsyning eller svikt i tekniske installasjoner ........................................................141.5.2 IKT-relatert kritisk hendelse .................................................141.6 Varslingsplan (hovedtrekk) ...................................................141.6.1 Varsling ved interne ulykker ....................................................141.6.2 Varsling av sykehuset ved eksterne ulykker ............................. 14

1.6.3 Myndighet til å utløse katastrofealarm ...................................151.6.4 Primær varsling innenfor sykehuset ....................................... 151.6.5 Returbeskjed ...........................................................................151.6.6 Sekundær varsling ..................................................................161.7 Ajourføring av innkallingslister ............................................161.8 Oversikt over katastrofeplanen ............................................161.8.1 Innledning .............................................................................161.8.2 Utrykning til skadested .........................................................161.8.2.1 Utstyr ......................................................................................161.8.2.2 Transport ................................................................................171.8.2.3 Utrykningslaget ......................................................................171.8.2.4 Funksjoner på skadestedet ......................................................181.8.3 Virksomheten i sykehuset ....................................................181.8.4 Fremmøtested for personell .................................................201.8.5 Samling hjelpepersonell - forpleining ..................................201.8.6 Kontakt med andre sykehus .................................................201.8.7 Plan for psykososial tjeneste katastrofe ...............................211.8.7.1 Varsling ...................................................................................211.8.7.2 Oppgaver og organisering .......................................................211.8.7.3 Opphør og videreføring av tjenesten .......................................221.8.8 Media/presse ........................................................................221.8.9 Opphør av katastrofesituasjonen ........................................221.9 Krigsberedskapsplan ............................................................22SPESIELL DEL ...................................................................................23Akuttmedisinsk klinikk – Akuttmottaket ......................................... 24Akuttmedisinsk klinikk – AMK Tromsø ........................................... 26Akuttmedisinsk klinikk – ambulansetjenesten ............................... 28Akuttmedisinsk klinikk – kontorpersonale ...................................... 30Akuttmedisinsk klinikk – Observasjonsposten ............................... 32Barne- og ungdomsklinikken ........................................................... 34Diagnostisk klinikk – Blodbanken ................................................... 36Diagnostisk klinikk – Klinisk patologi ............................................. 37Diagnostisk klinikk – Medisinsk Biokjemi ....................................... 39


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 7INNHOLD

Diagnostisk klinikk – Medisinsk teknikk ......................................... 40Diagnostisk klinikk – Portørsentralen ............................................. 41Diagnostisk klinikk – Røntgenavdelingen ........................................ 43Drifts- og eiendomssenteret – Sentralforsyningen – Tromsø ................... 45Drifts- og eiendomssenteret – Informasjonen (hovedinng.) .................. 46Drifts- og eiendomssenteret – sentralbordet .................................. 47Drifts- og eiendomssenteret – Teknisk drift (Tromsø) .................... 49Forskningsposten ............................................................................. 51Hjerte- og lungeklinikkenHjerte-, lunge-og karkir. sengepost .................................................. 52Hjerteoppvåkningen og intermediærenheten ................................. 52 Hjertemedisinsk avd – Tromsø......................................................... 53Lungemedisinsk avd – Tromsø ......................................................... 53Kirugi-, kreft- og kvinnehelseklinikken Gastrokir. avd. – sengepost C7 .........................................................55Gynekologi - Urolgi - endokrionolgi - sengepost C5 ........................55Hotellpostene å C7 og C9, samt Kirurgisk dagbehandling på C7 ....55Kreftavdelingen – sengeposten ........................................................56Kvinneklinikken ...................................................................................57Instruks for Pasienthotellet ................................................................58Kliniske systemer, SKIS (IKT-støtte) ................................................ 59Legene ved:Avd. for gastroenterologisk kir. ......................................................... 60Avd. for urologi, endokrin og brystkirurgi ........................................ 60Hjerte-, lunge- og karkir. avd. ............................................................60Ortopedi- og plastikkir. avd. ..............................................................60Øye- og nevrokir. avd. ........................................................................60Medisinsk klinkk – Tromsø .............................................................. 62Nevro- og ortopediklinikken Nevrologisk avd. ................................................................................ 64Hud, øre-nese-hals og revmatolgisk avd. (HØR) ............................ 64ØYNE (Øye, Nevrokirurgi)................................................................ 65

Ortopedi- og plastikkirurgisk avd. .................................................... 65Operasjon- og intensivklinikken (OPIN) Anestesi- og Operasjonsavdelingen ................................................. 66Intensiv- og oppvåkningsavdelingen ................................................ 69Prestetjenesten ................................................................................. 71Psykiatriske klinikker ........................................................................ 72Rehabiliteringsklinikken Fysioterapiseksjonen i Terapeutavdelingen .................................... 75Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avd. (FRMA) ..................... 76Sykehusapotek Nord ........................................................................ 77Sykehusledelsen ............................................................................... 78VEDLEGG 1: Plan for trafikkdirigering ..............................................80VEDLEGG 2: Instruks for akutt/katasrofemottaket ved katastrofealarm ............................................................................82VEDLEGG 3: Instruks for utrykningslaget – UNN Tromsø ..............91VEDLEGG 4: Instruks for pårørendetjenesten ..................................94VEDLEGG 5: Instruks for katastrofeledelsen – UNN .......................96VEDLEGG 6: Plan for katastrofer på Tromsø lufthavn ...................101VEDLEGG 7: Plan for store ulykker/katastrofer på Svalbard .........106VEDLEGG 8: Atomulykke - ulykke med stråleskade .......................108VEDLEGG 9: Katastrofeplan for smittevern ....................................113VEDLEGG 10: Kjemiske ulykker ......................................................117Plansjer og oversiktskart .................................................................120


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011GENERELL DEL8

Generell del

1. InnledningKatastrofeplanen er en rammeplan for de oppgaver en- hetene i UNN må løse i en katastrofesituasjon. Det er hver enkelt leders plikt å sørge for at eget personell tilenhver tid er kjent med sine oppgaver i en katastrofesituasjon. Sykehusets Katastrofekomité er ansvarlig for katastrofeberedskapen.

Utarbeidelse av en beredskapsplan ved ulykker internt på institusjonen er en del av institusjonens HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet). Ved UNN Tromsø har vi valgt å integrere dette i katastrofeplanen. Målsettingen er at UNN skal fylle sin oppgave som et integrert ledd i den samlede rednings- og beredskapsorganisasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt.

1.1 Lover og forskrifterMålet for lov om helsemessig og sosial beredskap er å verne befolkningens liv og helse ved å gi nødvendig helsehjelp under krig samt ved kriser og katastrofer i fredstid. Med basis i den daglige tjeneste, oppdatert planverk og regelmes-sige øvelser, skal UNN kunne fortsette driften i en katastrofe-situasjon, eventuelt med nødvendige driftsomlegginger.

Ansvarsprinsippet i loven sier at den som har ansvaret for en tjeneste, også har ansvaret for nødvendige beredskapsfor-beredelser og for den utøvende tjeneste, både under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.Fullmaktsbestemmelsene i loven (§ 1-5) om:• Rekvisisjon av fast eiendom, rettigheter og løsøre (§ 3-1).• Tjenesteplikt og beordring (§ 4-1).• Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling (§ 5-1).• Omlegging og omsetningsrestriksjoner (§ 5-2) gjelder

under krig eller når krig truer, og ved omfattende kriser og katastrofer i fredstid etter beslutning av Kongen.

Departementet kan treffe en foreløpig beslutning for å sikre liv og helse. Beslutningen skal bekreftes av Kongen.En slik beslutning skal være tidsbegrenset for inntil 1 måned av gangen og kan forlenges.

1.2 Definisjoner1.2.1 KatastrofeMed katastrofe menes i denne sammenheng større ulykker som medfører skade på så mange personer samtidig, at sykehusets vanlige ressurser er utilstrekkelige for å dekke det aktuelle behandlingsbehov.


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 9

1.2.2 Katastrofeledelse (K-ledelse)Katastrofeledelse UNN HF I en katastrofesituasjon styres sykehusets virksomhet av K-ledelsen som har ansvar for at UNN HF sikrer behandling av inneliggende pasienter, dem som er rammet av katastro-fen, øvrige pasienter i vårt område samt sikkerhet og velferd for eget personell. K-ledelsen skal gi informasjon internt i UNN, til befolkningen og media.

K-ledelsen samarbeider med andre aktører for å redusere skadeomfang og skadevirkninger på best mulig måte. Tromsø kommune og politiet vil normalt stille med representanter i UNNs Katastrofeledelse.

Katastrofealarm i UNN Tromsøs lokalsykehusområdeK-ledelsen etableres i AMK-sentralen og består vanligvis av følgende:• Adm. direktør og viseadm. direktør.• Kommunikasjonssjef.• Administrasjonssjef.• Bakvakt eller avdelingsoverlege ved Hjerte-, lunge- og

karkirurgisk avd.• Bakvakt anestesi eller klinikkoverlege Operasjons- og

intensivklinikken.• Overlege i bakvakt, Psykiatri.• Klinikksjef Akuttmedisinsk klinikk.• Klinikkoverlege Akuttmedisinsk klinikk.• Ved interne ulykker deltar avdelingsleder teknisk drift eller

GENERELL DELSkrevet ut: 08.03.2012 07:19:45 Gyldig fra: 19.08.2011


seksjonsleder maskinseksjonen i katastrofeledelsen. Direktøren leder K-ledelsen. Ledelsen kan knytte til seg flere personer, avhengig av den aktuelle situasjonen og de behov som oppstår.

Støttefunksjoner:• Avdelingsleder for SKIS melder seg for K-ledelsen• Øvrige medlemmer i Direktørens ledergruppe orienteres

om utløst alarm, (i første omgang med SMS) og kan innkalles av K-ledelsen for å bistå direktøren med overordnede systemrettede oppgaver (foretaksledelse).

Katastrofealarm i lokalsykehusområdene til sykehusene i Harstad, Narvik eller LongyearbyenAMK-Tromsø varsles ved utløst katastrofealarm ved Har-stad, Narvik eller Longyearbyen. AMK–Tromsø utløser «skade»-alarm. Thoraxkirurg mellomvakt og anestesi bakvakt vurderer om katastrofealarm skal utløses også i Tromsø. Uavhengig av om katastrofealarmen utløses i Trom-sø eller ikke, trer K-ledelsen ved UNN Tromsø sammen (setter stab). K-ledelsen Tromsø har overordnet ansvar, bistår lokal katastrofeledelse og koordinerer sammen med AMK-Tromsø pasientstrøm og HF-ressurser innen hele UNN. Det vises til instruks for Regional-AMK.

1.2.3 Katastrofemottak ved UNN TromsøVed katastrofealarm utvides Akuttmottaket i Akuttmedisinsk

klinikk og Oppvåkningen i OPIN-klinikken til katastrofemot-tak. Observasjonsposten tømmes og klargjøres for mottak av pasienter.

1.2.4 Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK)Denne ligger i B3 plan 5 og er knutepunkt for varsling og utløsning av katastrofealarm. AMK-sentralen er møte- og arbeidsrom for K-ledelsen og sambandssenter for syke-husets kontakt med skadestedet.

AMK Tromsø har funksjon som Regional-AMK med koordi-neringsansvar for ekstraordinære hendelser i hele regionen. Det kan være aktuelt å etablere en K-ledelse (sette stab) også uten at katastrofeplanen ved UNN er iverksatt. Regional-AMK ledes normalt av HKP/AMK-lege (jfr. Systembok-AMK).

1.2.5 Legevaktsentral (LV)Kommunenes legevaktsentraler (LV) er sentra for den medisinske nødmeldetjeneste på kommunalt nivå, lege-vaktsformidling og annet helsepersonell i vaktberedskap.

1.2.6 Sorteringsledere (S1, S2, S3)Tre erfarne kirurger har forhåndsdefinerte roller med hoved-oppgave primær vurdering og prioritering av de skadede og ressursstyring i katastrofemottak og operasjonsstuer.S1 – Thoraxkirurg mellomvakt er medisinsk leder av kata-strofemottaket, og har arbeidssted ved inngangen fra ambulansehallen for tidlig triagering av pasientene. Samar-



beider tett med registreringstjenesten og operativ leder katastrofemottak (se 1.2.7)S2 – Kirurgisk primærvakt 1 står i nordenden ved inngangs-døren til pasienthallen sammen med ventehallsansvarlig sykepleier (se 1.2.8), i katastrofemottaket. S2 skal lede arbeidet i pasienthallen og er nestkommanderende til S1.S3 – Gastrokirurgisk bakvakt arbeider på plan 7 ved akutt-heisområdet – ANOP-ekspedisjonen. Funksjoner og plassering er beskrevet i Vedlegg 2 og i pkt. 1.8.3.

1.2.7 Operativ leder katastrofemottakSeksjonsleder Akuttmottak eller dennes stedfortreder er operativ leder av katastrofemottak. Skal samarbeide med S1, S2 og S3 i forhold til behov og bruk av tilgjengelig ressurser/team og pasientflyt, samt etablere kontakt og samarbeide med liaison og ventehallsansvarlig sykepleier.

1.2.8 Ventehallsansvarlig sykepleierSykepleier fra akuttmottak inntar funksjon som ventehalls-ansvarlig sykepleier og skal holde oversikt over pasientflyt og progresjon i ventehallen i samarbeid med S2 og operativ leder katastrofemottak

1.2.9 Liaison for informasjonsflytSykepleier fra akuttmottak skal sørge for informasjonsflyt til og mellom beslutningstakere i katastrofemottak/katastrofe-ledelse.

1.2.10 Registreringspunkter (R1, R2, R3, R4 og R5)Alle pasienter skal merkes med identitetsbånd med UNN-nummer, registreres inn (R1) og hvor de er gått videre (R2-R5) Se vedlegg 2.

1.2.11 Lokal redningssentral (LRS)Opprettes av politiet og har det overordnede ansvar for ledelse av alt redningsarbeid på land.

1.2.12 Hovedredningssentralen (HRS)Hovedredningssentralene i Nord-Norge, Bodø og Sør-Nor-ge, Stavanger har det overordnede operative ansvar ved



søks- og redningsaksjoner. 1.2.13 Innsatsleder-IL (Skadestedsleder-SKL)En erfaren polititjenestemann leder arbeidet på skadestedet. IL (SKL) har en stab av fagledere som sammen med IL (SKL) treffer beslutninger. Inntil politiet ankommer, har brannvesenet skadestedsledelsen.

1.2.14 Innsatsleders kommandoplass (IL-KO)Innsatsleder etablerer egnet kommandoplass ved skade-stedet, ofte lokalisert i nærliggende lokaler, en politibil, beltevogn e.l. Dette vil også gjelde ved interne ulykker på UNN Tromsø.

1.2.15 Samleplass(er) for skadedeUtpekes av fagleder helse på egnet sted i trygg avstand fra selve skadestedet. Hvorvidt samleplass skal opprettes i «vanlig forstand» eller ikke avgjøres av FH.

1.2.16 Samleplass(er) for evakuerte (EVAK)Utpekes av fagleder orden på egnet sted i trygg avstand fra selve skadestedet.

1.2.17 Evakueringspunkt-EP (Ambulanse kontrollpunkt-AKP)Kontroll- og registreringspunkt for all uttransport fra skadestedet. Her registreres skadenummer, antall pasienter og type skader og hvor den enkelte tilskadekomne sendes. Bemannes vanligvis av en polititjenestemann/-kvinne.

1.2.18 Venteplass for hjelpe-/bistandsstyrker (STY)Venteplass nært skadested der redningspersonell venter på å bli satt i innsats.



1.3 SambandGodt samband og god sambandsdisiplin er avgjørende i en katastrofesituasjon. Ved iverksetting av katastrofeplanen må den interne trafikk over telefon/personsøker/høytafon begrenses til et minimum. Nødvendige samtaler må gjøres så korte som mulig. Private samtaler i sykehusnettet er forbudt.

AMK er sentral for sambandet eksternt, mens K-ledelsen leder aktiviteten i sykehuset. Ambulanser, ambulanseheli-kopter og utrykningslag medbringer egne helseradioer og mobiltelefoner for kontakt med AMK og for kontakt med andre innsatsstyrker underveis og i forbindelse med skade-stedet/søksområdet. Satellittelefon må vurderes i områder med dårlig dekning.

1.4 Politiets oppgaverGjeldende lovgivning pålegger politiet det overordnede ansvaret for redningsarbeidet utenfor sykehuset og for transporten av de skadede til sykehuset. Politiet skal opp-rette samband med UNN Tromsø, slik at sykehusets K-ledel-se, i samarbeid med politiet, kan sikre den beste rednings- og sanitetstjeneste på skadestedet og under evakuering. Det anbefales at politiet stiller med liaison i K-ledelsen og Pårørendetjenesten. Politiet har også ansvar for varsling ved dødsfall/kontakt med pårørende og identifisering av døde.

1.5 Interne ulykkerDersom en større intern ulykke (brann, eksplosjon, gasslek-kasje, sammenrasning, større svikt i tekniske installasjoner mv.) oppstår i sykehuset, eller det er fare for dette, følges branninstruksen:• Evakuere dem som er i åpenbar fare.• Varsle brannvesenet og driftssentralen.• Slukke brannen om mulig.• Varsle andre som er i fare.• Møte vekter/maskinist og brannvesenet.

De vakthavende på den aktuelle avdeling starter og leder innsatsen i første fase.



Vakthavende vekter og maskinist har sentrale oppgaver og ansvar, og sørger også for at brannvesenet, AMK og politiet varsles straks. Personell fra tilgrensende enheter hjelper til. Også ved intern ulykke er det politiet som har den overord-nede ledelse av innsatsen på skadestedet. De leder arbeidet knyttet til skadestedet, berging av pasienter, personell o.a. ut fra de aktuelle områder og begrensing av ulykkens omfang. Inntil politiet ankommer, har brannvesenet skade-stedsledelsen. AMK sender ut gruppealarm «skade». De alarmerte vakthavende møter straks i AMK, vurderer å utløse katastrofealarm og/eller sende et utrykningslag til den aktuelle delen av sykehuset. Utrykningslaget overtar ledelsen av den akuttmedisinske innsatsen på skadestedet i samarbeid med den aktuelle enhetens vakthavende. Det opprettes samleplass(er) for skadde og uskadde i sikre områder, eventuelt i nabobygninger om nødvendig. Rammes Akuttmedisinsk klinikk av en intern ulykke, oppret-tes improvisert mottak i poliklinikkene i Fløy A og reserve-løsninger opprettes for AMK-funksjonene. I ettertid varsles ulykken også til Arbeidstilsynet.

1.5.1 Bortfall av vann, kloakk, strømforsyning eller svikt i tekniske installasjonerDriftssentralen varsles omgående ved mistanke om større svikt i tekniske installasjoner. Drift- og eiendomssjef varsles og vurderer sammen med administrerende direktør om K-ledelse skal etableres.

1.5.2 IKT-relatert kritisk hendelseElektronisk pasientjournal (EPJ), diagnostiske fagsystemer og en rekke funksjoner i UNN er avhengig av et komplekst datanettverk.

Datamessige driftsstanser kan sammenlignes med interne ulykker ved at systemer for samhandling, dokumentasjon og kontroll av pasientbehandling og tekniske installasjoner bortfaller. EPJ og andre fagsystemer har skriftlige tilgjenge-lige nødrutiner i relevante kliniske enheter og personell skal være kjent med disse. I tillegg har UNN utarbeidet en særskilt prosedyre for varsling og kommunikasjon ved stans i nettverk og/eller kritiske, kliniske datasystemer.

1.6 Varslingsplan (hovedtrekk)

1.6.1 Varsling ved interne ulykkerVed interne ulykker som brann, eksplosjon, gasslekkasje, sammenrasning, større svikt i tekniske installasjoner mv. varsles straks brannvesenet tlf.: 110 og driftssentralen intern tlf.: 26170.Vakthavende vekter og maskinist har det endelige ansvaret for at brannvesen, AMK og politi varsles.

1.6.2 Varsling av sykehuset ved eksterne ulykkerVed ulykker vil normalt meldingen komme til AMK fra lokalt helsevesen, politi, brannvesen eller publikum. Ved katastrofe-alarm i Harstad, Narvik eller Longyearbyen skal de med myndig-



het til å utløse katastrofealarm straks varsle AMK-Tromsø slik at K-ledelsen i Tromsø også etableres. AMK-personell utløser «skade»-alarm og skriver følgende melding: «Mulig katastrofe. Møt straks i AMK». AMK varsler deretter anestesi bakvakt og thoraxkirurg mellomvakt med samme melding.

1.6.3 Myndighet til å utløse katastrofealarmDersom thoraxkirurg mellomvakt og anestesi bakvakt oppfatter ulykken som en katastrofe, utløses katastrofe-alarm og K-ledelsen etableres. Ved tidsnød og ved sikker melding kan AMK/HKP-lege, kirurgisk primærvakt 1, ortoped primærvakt og anestesi primærvakt 2 utløse katastrofealarmen. De med myndighet til å utløse katastro-fealarm, har også myndighet til å sende ut utrykningslaget (se pkt.1.8.2.3). Dersom utrykningslaget(ene) drar ut uten at katastrofealarm utløses, er thoraxkir. mellomvakt og anestesi bakvakt ansvarlige for videre vurdering og ledelse på sykehuset. Når eventuell beslutning om utløsning av katastrofealarm er fattet, gir AMK-personell følgende beskjed til sentralbordet: «Dette er fra AMK. Utløs katastrofealarm, jeg gjentar: Utløs katastrofealarm. Bekreft meldingen. Katastrofeomfanget er følgende…».

AMK sender også ut gruppealarm «katastrofe» til alt vaktpersonell med personsøker.

1.6.4 Primær varsling innenfor sykehusetNår det er bestemt at katastrofeplanen skal settes i verk,

varsler sentralbordet så hurtig som mulig følgende enheter/personellgrupper etter primærvarslingslista med beskjed om å sette i verk egen katastrofeplan.

Varsling skjer på flere måter: • AMK-operatør sender ut gruppealarm «katastrofe» til alt

vaktpersonell med følgende melding: «Katastrofealarm: iverksett k-planen!»

• Sentralbordet sender ut fellesanrop over høytafon i Breivika med følgende melding: «Hør etter, viktig melding: Iverksett katastrofeplanen, iverksett katastrofe-planen!» Meldingen gjentas.

• De enheter som er oppført på primærvarslingslista varsles hurtigst mulig med telefon. Primærvarslingsliste som skal være oppslått lett synlig på Sentralbordet.

• I normalarbeidstiden (08.00–15.00 mandag–fredag) har varslede enheters nærmeste ledelse selv ansvaret for videre varsling av det ekstra personellet som trenges. Leder av den enkelte enhet er ansvarlig for å utarbeide detaljerte instrukser for slik videre varsling i egen enhet.

• Utenom normal arbeidstid varsles i tillegg hjemmevæ-rende personale ved utvalgte enheter der dette er nevnt i primærvarslingslista og i lokale planer.

1.6.5 ReturbeskjedAMK gir beskjed om at katastrofeplanen er satt i verk til kommunelege i vakt, ambulanse i vakt og legevaktsentralen i kommunen der katastrofen har skjedd. I tillegg varsles



Tromsø legevakt, brannvesenet og politiet om at katastrofe-planen er satt i verk, også i de tilfeller hvor kommunehelset-jenesten, brannvesenet eller politiet måtte være de som først varslet sykehuset om ulykken.

1.6.6 Sekundær varslingEtter ordre fra K-ledelsen varsler Sentralbordet følgende enheter etter sekundærvarslingslista med beskjed om å iverksette lokale katastrofeplaner:• BUK• Medisinsk klinikk - Tromsø• Hjertemedisinsk avd. - Tromsø• Lungeavd. - Tromsø• Hud-, ØNH- og Revmatologiavdelingen• Nevrologisk avdeling• Kvinneklinikken• Klinisk patologi• Fysioterapiseksjonen i Terapeutavdelingen• Fysikalsk og rehabiliteringsmedisinsk avdeling (FRMA)• Pasienthotellet• Klinisk forskningspostVed behov varsles også Kreftavdelingen, Mikrobiologisk avdeling, Nukleærmedisinsk seksjon, Klinisk farmakologisk avd. (Laboratoriemedisin), Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (kjemiske ulykker) og eventuelt andre avdelinger.

1.7 Ajourføring av innkallingslisterKlinikksjef/senterleder har ansvar for å ajourføre lister med

navn, adresse og telefonnummer for alt personell. Ajour-førte lister leveres sentralbordet og AMK en gang hvert kvartal. Listene skal også være oppslått på sentrale plasser lokalt i hver enhet.

1.8 Oversikt over katastrofeplanen

1.8.1 InnledningInnkommet melding registreres i AMK, og vurderes av de vaktpersoner som er tilkalt av AMK med «skade»- alarm. Beslutning fattes om å utløse katastrofealarm, returbeskjed sendes eksterne etater, primær og eventuelt sekundær varsling utløses som anført i tidligere punkter. Katastrofe-virksomheten består av:• Mottak av melding, varsling og videre kommunikasjon• Utrykning til skadestedet, virksomhet på skadestedet og

transport til sykehus• Virksomheten i sykehuset• Psykososialt oppfølgingsarbeide og videreføring til andre

tjenester.

1.8.2 Utrykning til skadestedUtrykningslaget rykker ut med maxitaxi, ambulanse, helikop-ter, legebil, evt. UNNs vekterbil og i noen tilfeller ambulan-sefly eller annet rekvirert fly.

1.8.2.1 UtstyrUtrykningslaget er selv ansvarlig for å velge det utstyret de



vil ta med til ulykkes/skadestedet.Utstyret som skal benyttes kan deles i fire kategorier:• Personlig verneutstyr, merking og bekledning• Merkeutstyr for skadesortering og registrering• Akuttmedisinsk feltutstyr, herunder utstyr for hypotermi-

profylakse• Sambandsutstyr

Det må legges spesiell vekt på sikkerhet for personellet. Husk utstyr som kan hindre nedkjøling. Vi minner spesielt om varmetelt bl.a. på Langnes og Evenes flyplasser og hos Sivilforsvaret i Tromsø. Dette bør drøftes med HRS/LRS-ledelsen før utrykning.

Utstyrsliste for katastrofelageret og innholdsfortegnelse for de enkelte komponentene finnes oppslått i eget register i katastrofelageret (i akuttmottaket).

1.8.2.2 TransportAMK alarmerer ambulanseressurser etter behov. Om nødvendig kan ytterligere ambulanser tilkalles fra andre distrikter/de frivillige. Hvis hensiktsmessig, rekvirerer AMK eller politiet helikopter. Helikopterstøtte utover ambulanse-helikopteret i Tromsø rekvireres av politiet (LRS) eller HRS.

1.8.2.3 UtrykningslagetDette har til oppgave å ta seg frem til skadestedet raskest mulig, organisere sanitetsarbeidet, prioritere pasienter og gi

primær behandling på stedet.Utrykningslaget består av AMK/HKP-lege, kirurg, anestesi-lege og anestesisykepleier. Den mest erfarne lege leder utrykningslaget. Deltakerne finner selv frem utstyr fra katastrofelageret. Utrykningslaget hentes utenfor inngangen til Akuttmottaket. Herfra hentes de av maxitaxi, ambulanser, eventuelt UNNs vekterbiler, legebil og transporteres til skadestedet eller flyplassen for utrykning med ambulansefly eller annet rekvirert fly.

Dersom utrykningslaget skal fraktes ut med helikopter, møter disse på helikopterlandingsplassen. Sambandsutstyr medbringes. K-ledelsen tar i samråd med LRS stilling til om ytterligere utrykningslag skal sendes til skadestedet. Avhen-ting og transport som for første lag.



1.8.2.4 Funksjoner på skadestedetUtrykningslaget melder seg for Innsatsleder-IL (Skadesteds-leder-SKL) med presis informasjon om gruppens antall, kvalifikasjoner og utstyr.Leder for utrykningslaget avklarer med kommunelege og eventuelt andre fremmøtte sanitetsstyrker hvem som skal inneha funksjonen som fagleder helse (FH) dersom dette ikke allerede er bestemt i det lokale planverket. IL(SKL) orienteres om dette. FH går inn i IL-KO (SKL-KO). Etter kort rekognosering rapporterer utrykningslagets leder foreløpig status til AMK.

Det videre arbeidet innebærer å lede den kontinuerlige prioritering og sortering av de skadede, både når det gjelder behandling på skadestedet og transport til sykehuset. Vanligvis er kirurgen ansvarlig for sortering og prioritering, mens anestesilegen leder den livreddende førstehjelp og akuttbehandling. Operativ leder helse er en person med bred praktisk erfaring innen operativ ledelse. Normalt sett er dette første erfarne ambulansepersonell på stedet.Helsevesenet har egne kommunikasjonskanaler. Disse skal fortrinnsvis benyttes til direkte kommunikasjon mellom utrykningslaget, og sykehusets K-ledelse for medisinske statusrapporter. Politiet har ansvar for å opprette samband via LRS, mellom skadestedet og sykehusets K-ledelse. Slik kan AMK og sykehusets K-ledelse få oversikt over:• Antall og art av skader (foreløpige diagnoser)• Hvilke pasienter som sendes til hvilke sykehus

• Rekvisisjon av ekstra ressurser til skadestedet (personell og utstyr, etc.)

1.8.3 Virksomheten i sykehusetOpprettelse av K-ledelse. K-ledelsen består av:• Adm. direktør og viseadm. direktør• Kommunikasjonssjef• Administrasjonssjef• Bakvakt eller avdelingsoverlege ved Hjerte-, lunge- og

karkirurgisk avd.• Bakvakt anestesi eller klinikkoverlege Operasjons- og

intensivklinikken• Overlege i bakvakt, psykiatri • Klinikksjef Akuttmedisinsk klinikk• Klinikkoverlege Akuttmedisinsk klinikk• Ved interne ulykker deltar avdelingsleder teknisk drift

eller seksjonsleder maskinseksjonen i katastrofeledelsen.

Direktøren leder K-ledelsen. K-ledelsen kan knytte til seg flere personer, avhengig av den aktuelle situasjonen og de behov som oppstår.

Støttefunksjoner:• Avdelingsleder for SKIS melder seg for K-ledelsen• Øvrige medlemmer i Direktørens ledergruppe orienteres

om utløst alarm, (i første omgang med SMS) og kan innkalles av K-ledelsen for å bistå direktøren med overordnede systemrettede oppgaver (foretaksledelse).



I sykehuset behandles de skadede i katastrofemottaket, på Oppvåkningen, på operasjonsstuene, på Intensiv og i de kirurgiske avdelingers sengeposter. Sorteringslederne i katastrofemottaket avgjør fordelingen av skadede.Tre erfarne kirurger har forhåndsdefinert ansvar for å lede arbeidet med fordeling av pasientene. De bærer egne merkevester og har følgende benevnelse og funksjon:

Sorteringsleder 1 (S1 – Thoraxkirurg mellomvakt): Står umiddelbart innenfor ambulansehall og grovprioriterer alle pasienter (også normal ø-hjelp utenom ulykken) etter vurdering av klinisk tilstand, skadetype og skadelappens opplysninger. S1 dikterer eller fyller selv ut katastrofejournal, fastsetter hastegrad og om pasienten skal direkte til OPIN på plan 7 (S3), videre til pasienthallen (S2) eller samlings-sted uskadde. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med operativ leder katastrofemottak – som er en tilstedeværende leder eller annen erfaren sykepleier fra akuttmottaket.

Sorteringsleder 2 (S2 – Kirurgisk primærvakt 1): Står i nordenden ved inngangsdøren til pasienthallen i katastro-femottaket. S2 skal lede arbeidet i pasienthallen og er nestkommanderende (NK) til S1. Samarbeider med vente-hallsansvarlig sykepleier fra akuttmottaket.

Sorteringsleder 3 (S3 – Gastrokirurgisk bakvakt): Arbeider på plan 7 ved akuttheisområdet - ANOP-ekspedisjonen og nytter ekspedisjonen som lokal kommunikasjonssentral. S3

koordinerer, sammen med en erfaren operasjonssykepleier (NK-S3), ressursene på alle operasjonsstuene. S3 avgjør om pasientene skal fra heisen direkte inn på ledig operasjons-stue eller til «holding area» på oppvåkningsseksjonen. Samarbeidet mellom S3, NK-S3, anestesilegen som er koordinator på operasjonsstua og Ø-hjelpskoordinator er helt avgjørende.

Til registrering av pasienttrafikken har S3 hjelp av kontor-medarbeider fra Anestesi- og operasjonsavdelingen med eget registreringsmateriell. S3 «finsorterer» pasienter som kommer hit, leder primærbehandling og revurderer haste-grad og bestemmer hvor pasienten skal videre. Ved behov rekvireres ekstra kirurg fra katastrofeledelsen. Katastro-femottaket og Oppvåkningen skal så langt mulig være det



sentrale mottaket for skadede. K-ledelsen gir beskjed om hvilke sengeposter som må frigjøres. Alle som bringes til sykehuset skal gjennom katastrofemottaket i Akuttmottaket for registrering, undersøkelse, prioritering og videre omsorg (uansett skadetype og alvorlighetsgrad). Registrering av alle som kommer inn i sykehuset foretas av kontorpersonell etter egen plan og foregår i katastrofemottaket. Etter at katastrofemottaket er opprettet, skal «vanlige» øyeblikkelig hjelp-pasienter mottas gjennom samme sted og få katastro-fejournal. Registreringen ledes av seksjonsleder, medisinsk kontortjeneste i Akuttmedisinsk klinikk.

1.8.4 Fremmøtested for personellSykehusets personell skal ved katastrofevarsling møte på sine respektive enheter og oppholde seg der inntil videre, hvis ikke annet er bestemt. Kun på forhånd utvalgte perso-nellgrupper skal møte i katastrofemottaket i Akuttmedisinsk klinikk.

Personale som innkalles ved katastrofealarm skal ikke bruke Akuttmedisinsk klinikk som inngang, og personalets biler parkeres på de vanlige P-plasser, eller anvist plass. Innkjø-ring til Akuttmottak og ambulansehall må ikke hindres. All innkjøring for av/påstigning av sykehusets personale er forbudt i dette området.

1.8.5 Samling hjelpepersonell – forpleiningDe ulike grupper eksternt personell som følger pasientene fra skadested til sykehuset, skal primært sendes tilbake til skadested med ambulanse eller annen tilgjengelig transport, eventuelt samles i Auditorium UNN, A2-5. Dette er både samlingsplass og bevertningssted for prehospitalt personell.

1.8.6 Kontakt med andre sykehusK-ledelsen bør tidligst mulig orientere ledelsen i Helse-Nord og ledelsen ved regionens øvrige sykehus om status i UNN Tromsøs beredskap og forventede behandlingsbehov. Denne kontakten skjer i henhold til prosedyre for Regional-AMK og i forståelse med LRS eller HRS og Helsetilsynet i det aktuelle fylket.



1.8.7 Plan for psykososial tjeneste ved katastrofePårørendetjenesten ved katastrofer er satt sammen av personell fra flere enheter i UNN (se egen liste i Sentralbord og AMK). Pårørendetjenesten samarbeider med politiet (LRS) og det lokale hjelpeapparat, for eksempel psykiatriske sentra, kommunehelsetjenesten, prester, berørte organisa-sjoner m.m. Pårørendetjenesten ledes av ledende sykehus-prest. Dette gjøres i tett samarbeid med overlege i bakvakt, Psykiatri og den øvrige K-ledelsen.

1.8.7.1 VarslingPårørendetjenestens leder varsles fra Sentralbordet ved katastrofealarm. Pårørendetjenestens leder er ansvarlig for videre varsling av personale tilknyttet Pårørendetjenesten i UNN og Pasienthotellet. Pårørendetjenestens leder har i tillegg ansvar for at ajourført liste over hvem som deltar i tjenesten er tilgjengelig i UNNs mailadresseliste. Overlege i bakvakt innenfor psykiatri har myndighet til å varsle og innkalle eget personale som er nødvendig ut fra situasjonen etter gjeldende planer. Se katastrofeplan for psykiatriske klinikker.

1.8.7.2 Oppgaver og organiseringOverlege i bakvakt, psykiatri, eventuelt annen utpekt erfaren psykiater, går inn i K-ledelsen på UNN.I samarbeid med K-ledelsen for øvrig, har vedkommende overordnet ansvar for den psykososiale tjenesten.Målgruppen for denne er vanligvis:

• Ulykkesofre (skadde og uskadde)• Pårørende og etterlatte til ulykkesofre, omkomne og savnede• Innsatspersonell• Andre berørte/traumatiserte grupper• Berørte organisasjoner og lokalsamfunn

Pårørendetjenestens leder avgjør disponeringen og organi-seringen av personalet ut fra de oppgaver som skal ivaretas og personalets kompetanse i samråd med overlege i bakvakt, psykiatri. Pårørendetjenestens leder oppretter følgende tjenester innen Pårørendetjenesten og det utpekes leder for hver av dem:1. Telefontjeneste: Opprette informasjonstjeneste på egne

telefonlinjer. Alle henvendelser skal registreres.2. Samlingssted for uskadde opprettes i Klinikkrom-B i

(plan A5) og for etterlatte og pårørende i Klinikkrom-A (plan A5). Oppgavene består i å ta i mot, registrere, gi informasjon, støtte og omsorg og identifisere og ivareta spesielt utsatte/sårbare grupper, og sørge for at adekva-te oppfølgingstiltak kommer i stand. Dette kan bety debriefing, oppfølgingsmøter og henvisninger til andre instanser. Før pårørende og åpenbart uskadde forlater samlingssted for overlevende, skal disse behovene ha vært vurdert.

3. Ledsagertjeneste: Merke vei til internt samlingssted for overlevende, uskadde og pårørende og følge overleven-de, uskadde og pårørende som ankommer sykehuset dit.

Oppgaver innenfor psykososial tjeneste kan i tillegg være:


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.201122 GENERELL DEL

• Oppfølgingssamlinger/debriefing av eget personale og hjelpemannskaper ved behov.

• Eksternt arbeid: Bistå berørte lokalsamfunn, berørte organisasjoner og annen helsetjeneste med rådgivning og støtte. Politi/LRS (i samarbeid med K-ledelsen) er ansvarlig for informasjon til publikum og massemedia.

K-ledelsen vurderer tidlig behov for å samle tilreisende pårørende og etterlatte på ett sted, f.eks. ved leie av et av byens lokaler i samråd med LRS.

1.8.7.3 Opphør og videreføring av tjenestenFør Pårørendetjenesten avvikles skal det være besluttet hvilken psykososial oppfølging som skal foregå og av hvem.Dette meldes K-ledelsen. Arbeid for sykehusets ansatte i forbindelse med den aktuelle krise/katastrofesituasjon, som fortsetter etter Pårørendetjenestens avvikling, ledes etter sykehusets normale ledelseslinjer. Pårørendetjenestens leder er ansvarlig for at skriftlig rapport om Pårørendetjenestens arbeid sendes direktøren snarlig etter avslutning. Se videre Vedlegg 4: Instruks for Pårøren-detjenesten.

1.8.8 Media/presseVed store ulykker og katastrofer opprettes et presse- og informasjonssenter. Sykehusets kommunikasjonssjef formidler kontakt mellom K-ledelsen og pressen og organi-serer felles pressekonferanser for LRS og K-ledelsen i pressesenteret.

1.8.9 Opphør av katastrofesituasjonK-ledelsen avgjør om katastrofesituasjonen er over og katastrofetiltakene gradvis kan opphøre. Beskjed om dette gis til alle enheter med fellesanrop på høytafon fra sentral-bordet, med følgende tekst: «Viktig melding fra Katastrofe-ledelsen: Katastrofesituasjonen er over. Gjenopprett normal drift. Vi gjentar: (Teksten gjentas).» Hele meldingen gjentas etter 15 minutter.Samme melding gis av K-ledelsen til klinikksjefene, på Intranett og på e-post til alle ansatte.

K-ledelsen må være forberedt på å legge planer for ledelse og etterarbeid ved spesielt belastede avdelinger kommende døgn.

1.9 KrigsberedskapsplanSykehusets beredskap for krig tar sikte på å kunne fortsette eller utvide driften av sykehuset. I tillegg til egne lokaler kan dette skje ved improvisert drift i nærliggende egnede lokaler (bl.a. MH-bygget på Universitetet i Tromsø). (Lokalene er ikke forhåndsrekvirert, så dette må gjøres i situasjonen.) Driften legges om ut fra den aktuelle situasjonen og de utfordringer den gir. Her er også helsefagstudenter en viktig ressurs ved funksjonsbehov over tid og ved mangel på helsepersonell.

Om nødvendig kan driften også utvides med enkle, improvi-serte beredskapssykehus i egnede bygninger som rekvireres



i andre deler av fylket og regionen, eller i tilknytning til lokale helseinstitusjoner.

Driften i nåværende lokaler opprettholdes så lenge det er mulig. Må sykehuset evakueres raskt, følges samme retningslinjer som ved interne ulykker.

Dersom sykehuset må evakueres, bør dette primært skje til de andre sykehusene i regionen. Det kan likevel være aktuelt å opprettholde et improvisert beredskapssykehus eller medisinsk/kirurgisk førstehjelpsstasjon i sykehusets tilfluktsrom/ kjellerlokaler eventuelt i andre egnede og mest mulig sikre lokaler i nærområdet.

UNNs ekstra lagre av enkelt materiell til bruk i større, langvarige kriser og krig:• Nordreisa kommune• Haugenstykket• Åsgård• Straumsbotn• Longyearbyen


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.201124 SPESIELL DEL

Spesiell del

Katastrofeplan for Akuttmedisinsk klinikk – Akuttmottaket1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles avdelingen fra

AMK.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I og utenom normal arbeidstid varsler koordinator

Akuttmottak tilstedeværende kontorpersonell og Observasjonsposten.

– Utenom normal arbeidstid varsler personalet selv nødvendig ekstra personell.

– Varsling av egen ledelse skal sikres via egen intern varslingsinstruks.

3. Fremmøtested – Avdelingens personell møter i akuttmottaket, vanligvis

på vaktrommet.

4. Arbeidsoppgaver – Ordinære pasienter flyttes ut av akuttmottaket i samar-

beid med de vakthavende legene.

– Akuttmedisinsk avdelings arealer klargjøres i samsvar med Vedlegg 2.

– Avdelingen tar imot skadde uten opphold, og disse fordeles i henhold til sorteringsledernes prioriteringer.

– Så snart katastrofeskilting og rydding av katastrofemot-taket er iverksatt, tas disse arealene i bruk. Også etter at katastrofemottaket er opprettet, skal «vanlige» øyeblik-kelig hjelp-pasienter registreres og initialt vurderes via katastrofemottaket.

– Katastrofeskilting iverksettes uten opphold av portørene. – Skilt, skiltvogn og skiltplan finnes i katastrofelager 2 (i

akuttmottaket). – Akuttmottakets eget personell og anestesisykepleier

klargjør nødvendig utstyr for opprettelse av katastro-femottak. I tillegg til avdelingens egne lagre finnes det utstyr i katastrofelager 2. Intravenøse væsker klargjøres. Veggmontert sug, surstoff, eventuelt respiratorer klargjøres, monteres og plasseres i forhold til katastro-femottakets 15 sengeposisjoner.

– Skrivebord, to stoler og nødvendige registreringsblanket-ter plasseres foran ekspedisjonsluken i gangen.

– Registreringspersonell etablerer posisjoner i henhold til planen for kontorpersonell, Akuttmedisinsk klinikk.


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 25SPESIELL DEL

– Seksjonsleder, eller dennes stedfortreder, blir operativ leder katastrofemottak og samarbeider tett med S1, S2 og S3. Se detaljert instruks for arbeidsoppgaver. Etable-ring av funksjonen skal rapporteres katastrofeledelsen.

– Så snart katastrofemottaket er klargjort for funksjon og ordinære pasienter er flyttet ut av Akuttmottaket, melder operativ leder katastrofemottak til katastrofeledelsen i AMK-sentralen at katastrofemottak er etablert.

– Etablering av funksjonen ventehallsansvarlig sykepleier. Skal holde oversikt over pasientflyt og progresjon i ventehallen i samarbeid med S2. Skal rapportere til, og samarbeide med operativ leder katastrofemottak. Se egen instruks.

– Ytterligere personell som etter planen kommer til Akuttmedisinsk klinikk/katastrofemottaket for innsats, skal anvises plass innerst i hovedkorridoren i Akuttmot-taket. Fra denne personell-«poolen» hentes nødvendig personell til «haster»-oppgaver. Oppmøtt personell instrueres og orienteres om skadepanorama, oppgaver og ev. viktige rutiner i katastrofemottaket av operativ leder katastrofemottak og/eller S1 og S2.

5. NavnelisterSeksjonsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er tilgjengelig i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet/AMK en gang pr.

kvartal.


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.201126

Katastrofeplan for Akuttmedisinsk klinikk – AMK-Tromsø1. Varsling fraVarsling av AMK-sentral vil som regel være den første varslingen til sykehuset om større ulykke eller katastrofe. Slik melding kan komme fra publikum, fra politi, brannve-sen eller andre redningsetater (HRS), eller meldingen kan primært komme fra sentralbordet på UNN HF.

2. Avdelingens varslingsoppgaverDet vises til egen prosedyre i AMK-sentralen: • Lege/ambulanse alarm. • Akuttalarm HKP «mulig katastrofe».• Ekstra sykepleier fra Akuttmottaket for å styrke beman-

ningen av AMK-sentralen. Bruk hotline Akuttmottak. • Gruppealarm «skade» med følgende melding: «Mulig

katastrofe. Møt straks i AMK».AMK varsler deretter anestesi bakvakt og thoraxkirurg mellomvakt med samme melding. Thoraxkirurg mellom-vakt og anestesi bakvakt avgjør om katastrofeplanen skal settes i verk.

Etter vurdering av traumeleder/traumeteam varsles også:•Thoraxkirurgbakvakt•Operasjonssykepleier•Radiograf•Vakthavendevedblodbanken

•Adm.direktør,tlf.26011ellerviasentralbordet.Ved tidsnød og ved sikker melding kan AMK/hkp-lege, kirurgisk primærvakt 1, ortoped primærvakt og anestesi primærvakt 2 utløse katastrofealarmen (se pkt. 1.6.3).

Straks beslutning om å utløse katastrofealarm er fattet, ringer AMK-operatør følgende melding til sentralbordet: «Dette er fra AMK, (navn) Viktig melding: Utløs katastro-fealarm, jeg gjentar utløs katastrofealarm. Bekreft meldin-gen. Katastrofeomfanget er følgende...» (Se pkt. 1.6.3).

AMK-operatør sender ut gruppealarm «katastrofe» med følgende melding: «Katastrofealarm: iverksett k-planen!» Denne gruppealarmen går til alt vaktpersonell.

Videre varsling:• Tromsø kommunale legevakt. • Seksjonsledelse/ avdelingsledelse og klinikkledelse i

AMK i henhold til intern varslingsplan.

3. FremmøtestedEkstra tilkalt AMK-personell møter i AMK-sentralen.

4. ArbeidsoppgaverVarsling av personell iht. pkt 2.AMK-operatør arbeider i nært samarbeid med AMK-lege, bakvakt anestesi, thoraxkirurg mellomvakt og andre ressurs-personer inntil hele K-ledelsen er etablert i AMK-sentralen.

SPESIELL DELSkrevet ut: 08.03.2012 07:19:45 Gyldig fra: 19.08.2011


AMK har ansvar for • Rekvirere transport til utrykningslaget. Husk helseradio

og mobiltelefoner fra katastrofelageret.• Kommunikasjon med skadested, lokal redningssentral

(LRS) og ev. HRS.• Kommunikasjon med ytre etater, ev. andre AMK-sentra-

ler og sykehus.• Oppdatere informasjon og formidle viktig informasjon

direkte til K-ledelsen.• Føre fortløpende logg over alle aktiviteter.

Flykoordinator har ansvar for koordinering av andre tilgjengelige luftfartsressurser. AMK-sentralens seksjonsledelse etablerer stab og ivaretar følgende funksjoner:• Bindeledd mellom AMK-operatør, K-ledelse og stab

ambulanse.• Bidra til operativ planlegging, spesielt tenke fremover • Bidra til å skaffe oversikt over behandlingskapasitet

regionalt og nasjonalt.• Bistå K-ledelse ved behov for fordeling av pasienter til

andre sykehus.• Informasjon til andre AMK-sentraler/sykehus i vår region

og ev. andre regionale AMK-sentraler.• Vurdere behov for personell og utstyr.

5. NavnelisterAMK-leder er ansvarlig for at:• Ajourført navneliste er innsatt i katastrofepersonellistene

i Akuttmedisinsk klinikk minst en gang i kvartalet og levert sentralbordet.

• At listen er oppslått i avdelingen.



Katastrofeplan for Akuttmedisinsk klinikk – ambulansetjenesten1. Varsling fra – Både i og utenom normal arbeidstid varsles ambulanse-

tjenesten fra AMK ved utløsning av lege/ambulanse-alarm over helseradionettet (se systembok for AMK).

– I og utenom normal arbeidstid innkaller seksjonsleder/stasjonsleder/annet tilgjengelig mannskap ekstramann-skaper ut fra behov i henhold til egen navneliste (se egen instruks).

– Ved tvil om omfanget av tilkalling av personell, avklares dette med avdelingsledelsen/stabsledelsen i ambulanse-tjenesten.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Avdelingsleder eller stedfortreder koordinerer varsling i

samråd med seksjonsleder. – Avdelingsleder vurderer etablering av stab i ambulanse-

avdelingen – se eget tiltakskort.

3. Fremmøtested – Seksjonsleder koordinerer etablering av mannskaps-

koordinator på ambulansestasjon – se eget tiltakskort. – Innkalt ambulansepersonell møter på ambulanse-

stasjonen.

4. ArbeidsoppgaverDe ambulansene som er på vakt: – Det avklares med AMK om utrykningslaget med utstyr

skal hentes av ambulanse. – Utrykningslagets deltagere med utstyr hentes i

ambulansegarasjen utenfor Akuttmedisinsk avdeling og transporteres til skadestedet, eventuelt flyplassen.

– Detaljene omkring hvilket utstyr utrykningslaget skal ha med, avklares med utrykningslagets leder. Sjekk spesielt om utrykningslaget har bærbare helseradioer og mobil-telefoner.

– Fagleder helse går sammen med operativ leder helse og leder helseinnsatsen på ulykkesstedet. Operativ leder helse er en person med bred praktisk erfaring innen operativ ledelse. Normalt sett er dette første erfarne ambulansepersonell på stedet.

– NB! Les egen instruks for utrykningslaget -- vedlegg 3.

Innkalt ambulansepersonell: – Innkalt ambulansepersonell gjør seg klar for utrykning

og melder seg for mannskapskoordinator på ambulanse-stasjonen.

– Ambulansepersonell som ikke betjener bilene, disponeres av K-ledelsen, primært til arbeid på skade-sted og transport, men eventuelt også til mottak av skadede.



Etterarbeid – Avdelingsleder/ambulansestab har ansvar for koordine-

ring av etterarbeidet. Det skal vurderes en samling av ambulansepersonell umiddelbart etter avsluttet aksjon – se eget tiltakskort.

5. NavnelisterAmbulanseleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste (innkallingsliste) over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Akuttmedisinsk klinikk – kontorpersonale1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles kontorpersonalet

fra koordinator i akuttmottaket.

2. Egne varslingsoppgaverUtenom normal arbeidstid varsler kontorpersonalet selv nødvendig ekstra personell. Varsling av egen ledelse skal sikres via egen intern varslingsinstruks.

3. Fremmøtested – Tilkalt personell møter i Akuttmedisinsk avdeling.

4. ArbeidsoppgaverI katastrofesituasjoner har kontorpersonalet i akuttmottaket ansvar for etablering og drift avregistreringstjenesten. Denne oppgaven er nærmere beskrevet i Vedlegg 2. Seksjonsleder, kontortjeneste Akuttmedisinsk klinikk leder arbeidet.Registreringen foregår på fire steder i katastrofemottaket samt i plan 7:• Umiddelbart innenfor pasientinngangen fra ambulanse-

hallen (R1). En vekter eller portør skal ved behov bistå med registrering.

• Ved dørene til akuttheisene (R2).

• Ved utgangen fra pasienthallen i katastrofemottaket ved heishall B2-5 (R3)

• Ved utgang mot Observasjonsposten (R4) • På plan 7 ved akuttheisområdet – ANOP-ekspedisjonen

(R5). Kontorpersonalet fra Opin-klinikken går inn i funksjonen som R5 og registrerer pasienter i plan 7 på tavle utenfor ekspedisjonen.

For øvrig disponerer den ansvarlige for registreringen (seksjonsleder) personellet etter hva situasjonen til enhver tid krever. Kontorpersonell fra andre avdelinger kan beor-dres til Akuttmedisinsk klinikk for å bistå med registrering og øvrig dokumentasjon.

Beskrivelse av registreringsprosedyrenInnregistrering: – En person (R1) følger Sorteringsleder 1 (S1), fyller ut

katastrofejournalen med opplysninger fra skadelappen og diktat av S1. Skadde som kommer med helikopter registreres også her. Den skadde får identitetsbånd med UNN-nummer. (Se egen prosedyre).

– Øverste del av katastrofejournalen rives av og leveres til den som har ansvaret ved innkomstbordet. Resten av katastrofejournalen følger pasienten videre.

– Den som har ansvaret ved innkomstbordet, fører opplysningene fra kopien inn på innkomstregistrerings-listen og i DIPS – KATR– sengepostliste. (I en katastrofe-situasjon skal merknadsfelt 2 kun benyttes av registre-



ringstjenesten). – Kopi av listen leveres til K-ledelsen og Pårørendetjenes-

ten med jevne mellomrom. I den grad det er mulig, lages det navnelapper for innkomne pasienter.

– Uskadede overlevende som følges videre direkte til Klinikkrom B (plan A5), registreres også.

Utregistrering:De som er postert ved dørene til akuttheisene (R2) og ved utgangen fra pasienthallen i katastrofemottaket ved heishall B2-5 (R3) og utgang mot Observasjonsposten (R4), river av andre del av katastrofejournalen og fører registreringsliste over hvor hver enkelt pasient går videre i sykehuset.

Pasientene føres opp med både UNN-nummer og eventuelt skadelappnummer. Listen leveres med jevne mellomrom til den som sitter ved innkomstbordet.

5. Navnelister Kontorleder er ansvarlig for:• Ajourført navneliste over alt kontorpersonell.• At listen er tilgjengelig i avdelingen.• At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Akuttmedisinsk klinikk – Observasjonsposten1. Varsling fra – Seksjonen varsles fra Akuttmottaket.

2. Avdelingens varslingsoppgaverI normal arbeidstid: – Seksjonsleder varsler/innkaller seksjonens personale.

Utenom normal arbeidstid: – Ansvarlig sykepleierleder eller kontorpersonale innkaller

seksjonsleder, seksjonsoverlege og det øvrige personale etter liste.

3. Fremmøtested – Innkalt personale møter på Observasjonsposten.

4. ArbeidsoppgaverSeksjonens arbeidsoppgaver.Ved større hendelser og katastrofer kan Observasjonspos-ten være en betydelig ressurs, som kan utnyttes på flere måter i de forskjellige tidsfasene. Observasjonsposten skal kunne ta i mot pasienter sendt videre fra akuttmottaket ved katastrofealarm. Dette vil frigjøre plass og personell ved akuttmottaket, slik at man er sikret tidligst mulig mobilisering og klargjøring av katastro-femottak. Observasjonsposten kan være mellomstasjon for andre

ø-hjelpspasienter som innlegges i en katastrofesituasjon. Dette kan ev. minimaliseres til et kort stopp for sikker innregistrering, ev. summarisk innkomstnotat og tilstrekke-lig oppholdstid til å sikre at pasienten plasseres videre på adekvat sengepost el overvåkningsenhet. Dette er spesielt relevant for pasienter med uavklarte tilstander hvor «feil» somatisk sengepostplassering videre kan ha en betydelig konsekvens. Sikre registering/overlevering til neste sengepost/pasientansvarlig lege.Observasjonsposten skal ha frigjort areal og personale til å kunne være buffer videre for uavklarte pasienter/lettere skadde fra katastrofemottaket. Dette gir mulighet for å holde disse potensielt uavklarte pasientene litt mer samlet nært øvrig innsatspersonell og sentrale aktører i katastrofemottak/K-ledelse.

Seksjonen tømmes og klargjøres for nye pasienter. – Seksjonens ledelse orienterer seg raskt om katastrofens

omfang og planlegger mottak fra akuttmottaket. – Seksjonsleder koordinerer og arbeider nært opp mot

koordinator akuttmottaket. – Seksjonsoverlege/lege skriver ut og overflytter

seksjonenes pasienter i samarbeid med sykepleier. – Moderavdelinger varsles og det rapporteres. – Kontortjenesten registrerer og overflytter i DIPS til rett

avd./seksjon. – Registrering av nye pasienter. (Egen prosedyre for

katastrofe)



5. NavnelisterSeksjonsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste (innkallingsliste) over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Barne- og ungdoms-klinikken1. Varsling – Ved utløst katastrofealarm mottas «Katastrofealarm» fra

AMK på vaktsøkere og høytafonvarsel fra Sentralbordet. – I og utenom normal arbeidstid varsler sentralbordet

primærvakt barnelege og barneseksjonen etter sekun-dærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I og utenom normal arbeidstid er avdelingen selv ansvar-

lig for å varsle nødvendig ekstra personell og egen ledelse.

– Primærvakt barnelege varsler alle de andre vakthavende leger i Barneavdelingen og Barne- og ungdomspsykia-trisk avdeling.

– Avdelingens vakthavende leger varsler ansvarshavende sykepleier/miljøterapeut på alle seksjoner i sin avdeling og avdelingens øvrige leger og psykologer.

– Ansvarshavende sykepleier/miljøterapeut varsler videre etter navneliste oppslått på seksjonene.

– Omfanget av den videre varsling, samt tilkalling av personell, avklares med K-ledelsen.

3. Fremmøtested – Personalet møter i sin avdeling.

4. Arbeidsoppgaver for Barneavdelingen – Forberedelse til frigjøring av sengeplasser gjøres ikke før

avdelinga mottar varsel etter sekundærvarslingslista. – For å forberede frigjøring av senger, skal Barneavdelin-

gens bakvakter i samarbeid med ledelsen, straks katastrofealarm er mottatt, planlegge og forberede utskriving, overflytting og omorganisering av inneliggende pasienter.

Inneliggende pasienter deles i følgende kategorier:1. Må beholdes i avdelingen.2. Kan i nødsfall utskrives.3. Kan utskrives uten risiko. – Flest mulige senger frigjøres og utstyr klargjøres. – Det resterende pasientbelegget konsentreres på færrest

mulige pasientrom. – Alt pasientinntak unntatt øyeblikkelig hjelp-pasienter

stoppes straks. – Iverksetting av utskriving/overflytting skjer etter direkte

beskjed fra K-ledelsen. – Forberede lekerom/oppholdsrom på avdelingen for

eventuelt pårørendes barn. – K-ledelsen kan rekvirere personell fra avdelingen til andre

oppgaver slik som arbeid i katastrofemottaket.

5. NavnelisterAvdelingsleder og administrasjonskonsulent på BA og BUPA er ansvarlig for:



– Ajourført navneliste over alt personell i avdelingen. – At listen er oppslått i alle seksjoner i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet. – At endringer i planene blir oppslått og kunngjort i avd.



Katastrofeplan for Diagnostisk klinikk – Blodbanken1. Varsling fra – Mottar «Katastrofealarm» fra AMK på vaktsøkere. – Mottar høytafonvarsel fra Sentralbordet. – Sentralbordet varsler vakthavende lege, både i og

utenom normal arbeidstid i henhold til primærvarslings-lista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Utenom normal arbeidstid varsler vakthavende bio-

ingeniør og vakthavende lege øvrig personell.

3. Fremmøtested – Personellet møter i avdelingen.

4. Arbeidsoppgaver – Avdelingens lagerbeholdning av blod og blodprodukter

telles opp. – Ved behov kompletteres lagerbeholdningen ved tapping

av egne blodgivere ev. ved leveranse fra andre blod- banker.

– Blodprøver til forlik skal være merket enten med nød-nummer fra DIPS eller med navn og 11-sifret fødsels- og personnummer.

– Avdelingen må ha opplysning om kjønn og antatt alder dersom prøve til forlik er merket med nødnummer for å

unngå immunisering av kvinner før og i fertil alder. – Ved ulykker på Svalbard kan det være aktuelt å delta i

utrykningslaget. Avdelingen har utstyr for pretrans- fusjonsundersøkelser som kan tas med ved utrykning.

– Avdelingen har tillatelse til å be sentralbordet iverksette høytafoninnkalling av blodgivere som arbeider ved UNN, Tromsø.

Disponering av ressurserPersonell: – Ansatte ved Blodbanken, Laboratoriemedisin. – Annet helsepersonell ved UNN kan innkalles ved behov.

Rekvisita: – Sentralforsyningen har et tilfredsstillende beredskaps-

lager med engangsutstyr for katastrofesituasjoner.

5. NavnelisterAvdelingsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Diagnostisk klinikk – Klinisk patologi1. Varsling – Ved utløst katastrofealarm mottas høytafonvarsel fra

Sentralbordet. – I og utenom normal arbeidstid varsler Sentralbordet

avdelingens leder eller dennes stedfortreder etter sekundærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Avdelingsleder varsler rettsmedisiner, overlege og assis-

tentlege i ukerutine på obduksjonslaboratoriet, obduk-sjonsteknikere og seksjonsleder for kontor. Hvis behov varsles også resten av legestaben og byens begravelses-byråer. Dette gjøres både i og utenom normal arbeidstid.

3. Fremmøtested – Personalet møter på auditoriet, Klinisk patologi (A1.747).

4. Arbeidsoppgaver – Ved større ulykker vil granskning av åsted, undersøkelse

av omkomne, identifisering av disse og etterforskning for øvrig være en oppgave som ledes av politiet.

– Avdelingens oppgave er å bistå politiet i dette arbeidet, stille lokaler, kvalifisert personell og andre ressurser til disposisjon for at arbeidet skal kunne utføres raskt, rasjonelt og med tilfredsstillende kvalitet.

De arbeidsoppgaver avdelingen særlig kan bidra med å løse er: – Merking av lik og likdeler. – Ta vevs- og blodprøver av lik og likdeler for kjemiske

undersøkelser og DNA-analyser. – Utføre syning og obduksjon av lik og likdeler med

henblikk på å finne dødsårsak, skadeomfang og individ-spesifikke karakteristika til bruk ved identifiserings- arbeidet.

– Utføre DNA-analyser med henblikk på identifisering av lik og likdeler.

– Oppbevaring av lik og likdeler. – Ved mer enn to døde vil en identifikasjonsgruppe fra

KRIPOS oppnevnt av Justisdepartementet delta ved identifikasjonen og arbeidet vil bli ledet fra den lokale redningssentralen (LRS på Troms politikammer).

– Ved katastrofe med inntil 20 døde, kan disse mottas i avdelingens likoppbevaringsrom. Ved katastrofe med mer enn 20 forventet døde, må det iverksettes egen plan for utvidelse av arealer til lagring og identifisering av døde (med kjølemuligheter). Dette vil i fredstid være KRIPOS sin oppgave.

ABC-ulykker – Avdøde som har vært utsatt for radioaktiv forurensning/

stråling skal ikke fraktes til avdelingens kjølerom før det er avklart at det ikke foreligger strålefare.

– Avdøde som har vært utsatt for høyrisikosmitte skal ikke



fraktes til avdelingens kjølerom uten at dette er godkjent av avdelingen.

– Avdøde som har vært utsatt for kjemiske forurensning skal ikke fraktes til avdelingens kjølerom før rensing av avdøde er foretatt.

5. NavnelisterAvdelingsleder og kontorleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Diagnostisk klinikk – Medisinsk Biokjemi1. Varsling fra – Vakthavende bioingeniør varsles fra AMK via gruppe-

alarm «skade» og møter i AMK. – Mottar «Katastrofealarm» fra AMK på vaktsøkere og

mottar høytafonvarsel fra Sentralbordet når katastrofe-alarm er utløst.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Vakthavende bioingeniør varsler vakthavende lege og

avdelingens ledelse i henhold til avdelingens varslings-liste.

– Avdelingens ledelse er ansvarlig for videre varsling av nødvendig personell.

– Dersom ingen av ledelsen treffes, er vakthavende bioingeniør ansvarlig for å innkalle nødvendig personell. Dersom en ikke kommer ut på telefonen fra sykehuset, kontakt sentralbordet.

3. Fremmøtested – Innkalt personell møter snarest på Laboratoriemedisin i

A2 plan 8.

4. Arbeidsoppgaver – Ved gruppeoppkalling «skade» møter vakthavende

bioingeniør straks i AMK.

– To bioingeniører/helsesekretærer går til Akuttmedisinsk avdeling, orienterer seg og avventer ordre. Gi tilbakemel-ding til laboratoriet.

– Hovedoppgaven vil være blodprøvetaking: Traumepakke (2 EDTA og et LiHep) til hematologi, biokjemi og blodgruppebestemmelse og forlik, samt sørge for transport av blodprøver tilbake til Laboratoriemedisin. Personalet gjør nødvendige forberedelser til dette og avventer beskjed fra katastrofemottaket. Vanligvis registreres de skadede med det nødnummer de har fått ved registreringen, eventuelt med navn og fødselsdato.

– Veiledende: Dersom 10 skadede er innbefattet i katastro-fen, må det innkalles fire bioingeniører/helsesekretærer i tillegg til ordinært vaktpersonell.

– Arbeidet med sykehusets øvrige pasienter skal gjøres parallelt med arbeidet i katastrofemottaket.

5. NavnelisterAvdelingsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i infodisken avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Diagnostisk klinikk – Medisinsk teknikk1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas høytafonvarsel fra

Sentralbordet. – I normal arbeidstid varsles medisinsk teknikk på person-

søker. Utenom normal arbeidstid varsles vakthavende ingeniør på vakttelefon etter primærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Både i og utenom normal arbeidstid varsler vakthavende

ingeniør til vakthavende perfusjonist og vurderer behovet for videre varsling av avdelingens personell.

3. Fremmøtested – Avdelingens personell møter på Medisinsk teknikk.

4. Arbeidsoppgaver – De funksjoner som til daglig ligger under Medisinsk

teknikk holdes intakt. – Vakthavende ingeniør og vakthavende perfusjonist møter

straks i katastrofemottaket, melder seg for koordinator - katastrofemottak, og hjelper til med klargjøring av utstyr når katastrofemottaket skal opprettes.

– Avdelingens øvrige personell oppholder seg på medi-sinsk teknikks verksted, og avventer nærmere beskjed fra K-ledelsen.

5. NavnelisterAvdelingsleder og kontorleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At vaktlister for Medisinsk teknikk sendes til sentral-

bordet, teknisk drift, driftsentralen og AMK.



Katastrofeplan for Diagnostisk klinikk – Portørsentralen1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles vakthavende

portør fra AMK med gruppealarm «skade» og møter i AMK.

– Ved utløst katastrofealarm mottas «Katastrofealarm» fra AMK på vaktsøkere og høytafonvarsel fra Sentralbordet.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Vakthavende portør varsler de øvrige portørene på huset. – Både i og utenom normal arbeidstid har avdelingens

ledelse selv ansvar for videre varsling av nødvendig personell.

– Ved tvil om omfanget av avdelingens egen varsling og tilkalling av personell, kan dette avklares med K-ledelsen.

3. Fremmøtested – Ved gruppeoppkalling «skade» møter vakthavende

portør straks i AMK. – Personellet møter i Akuttmedisinsk avdeling.

4. ArbeidsoppgaverPortørene som møter i Akuttmedisinsk avdeling deltar i arbeidet med å omgjøre akuttmottaket til katastrofemottak.Dette innebærer følgende arbeidsoppgaver: – Klargjøring av katastrofemottaket med fjerning av det

møblement som til daglig brukes til venterom polikli-nikk/oppholdsrom pårørende. Alt møblement bæres ut gjennom den sørlige enden av katastrofemottaket og plasseres midlertidig i hallen til høyre (mot vest).

– Bårer og veggmontert sug og O2-utstyr hentes i katastro-

felager 2 og monteres ved sengeposisjonene i henhold til forhåndsmerkingen.

– Skrivebord med to stoler plasseres foran luken i akutt-mottaket til innskriving/registrering.

– Katastrofeskilting gjennomføres ved at skiltkassen (med egen instruks) i katastrofelager 2 tas frem og skiltene henges opp på følgende steder: Ved innkjørselen til ambulansehallen (lysskiltet), inngang til auditoriene vest for ambulanseinnkjøringen, katastrofemottak og hall sør for katastrofemottak.

– Nødvendig klargjøring av ambulansehallen og inn- kjøringsområdet.

– Når katastrofemottakelsen er etablert, deltar portørene i arbeidet med mottak og transport av de skadede.

– Dette arbeidet foregår både i ambulansehallen, akutt-mottakets gang og i katastrofemottaket.

– I utrykningsfasen hjelper portørene til med å transpor-tere nødvendig utstyr fra katastrofelageret ut til ambu-lansegarasjen eventuelt til helikopterlandingsplassen.

– Når helikopter har landet, skal to portører være klare til å ta seg av de som kommer inn den veien.

– For øvrig disponeres portørsentralens medarbeidere til nødvendige arbeidsoppgaver i Akuttmedisinsk avdeling



og for øvrig på sykehuset under av katastrofearbeidets videre gang.

5. NavnelisterAvdelingsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Diagnostisk klinikk – Røntgenavdelingen1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsler AMK-sentralen

vakthavende radiolog ved gruppealarm «skade». Vaktha-vende radiolog møter straks til AMK.


2. Avdelingens varslingsoppgaver I normal arbeidstid: – Vakthavende radiolog informerer videre til radiograf/

radiolog/IT. – Utenom normal arbeidstid: – Vakthavende radiolog informerer videre til radiograf og

sin bakvakt. – Radiograf kontakter IT-vakt, og informerer om personell-

behov. – IT-vakt starter innkalling av personell og møter i avdelingen.

3. Fremmøtested – Personellet møter i personalrommet.

4. Arbeidsoppgaver I normal arbeidstid: – Det utvelges 2 koordinatorer, en for katastrofemottaket

og en for røntgen. – Avdelingens tømmes for polikliniske pasienter

– Utenom normal arbeidstid: – Det utvelges 2 koordinatorer, en for katastrofemottaket

og en for avdelingen.

Primærvakt sammen med radiograf bemanner K-mottaket med transportabelt rtg-apparat og ultralydapparat.

Koordinatoroppgaver: – Alle nødvendige lister og papirer finnes i egen boks på

personalrommet. – Koordinator i katastrofemottaket er katastrofemottakets

kontaktperson mot røntgenavdelingen, og skal ha sin base i heishallen utenfor akuttmottaket.

– Koordinator må umiddelbart etablere kommunikasjons-kanaler opp mot røntgen generelt og CT spesielt.

– All informasjon og tilleggsrekvireringer på pasienter med «TraumeTris» skal gå via røntgenkoordinatoren.

– Røntgenbestillinger på «MÅ VENTE» og «USKADDE» og andre pasienter skal bestilles på vanlig måte av lege i DIPS.

– Koordinator i røntgenavdelingen skal ha sin base i heishallen utenfor lab 1.

– Fordeler personalressurser og registrerer hvor den enkelte til enhver tid befinner seg. Hovedoppgaven her vil være å henvise traumepersonell med pasienter til respektive lab’er (CT, røntgen, ultralyd eventuelt CT-maskinen på stråleterapien).

– Koordinator for røntgenlegene skal koordinere lege-



ressursene på røntgen og ivaretar den medisinskfaglige kommunikasjon med akuttmottaket.

– Radiolog bakvakt sørger for at kun prioriterte under-søkelser utføres og at CT-maskiner varmes/klargjøres.

Viktige telefonnr.:• Røntgenkoordinator i heishallen: 28418• Røntgenkoordinator på røntgenavd.: 28412• Koordinator røntgenlege: 28407 5. NavnelisterAvdelingsleder og kontorleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Drifts- og eiendoms-senteret – Sentralforsyningen - Tromsø1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas høytafonvarsel fra

Sentralbordet. – I og utenom normal arbeidstid varsles forsyningsleder

eller dennes stedforstreder av Sykehusledelsen og av Sentralbordet.

2. Egne varslingsoppgaver – I og utenom normal arbeidstid er Sentralforsyningen

selv ansvarlig for å varsle nødvendig personell.

3. Fremmøtested: – Personellet møter i sentralforsyningen.

4. Arbeidsoppgaver – Organisere etterforsyning av forbruksvarer ut fra

melding fra Sykehusledelsen. – Skaffe opplysninger om situasjonen, vurdere denne og

rapportere til Sykehusledelsen. – Kontakte samarbeidspartnere innen Helse Nord etter

behov. – Kontakte leverandører, eventuelt alternative leverandører

etter behov.

Forberedende tiltak

– Samarbeide innen Helse Nord, bygge inn beredskaps-hensyn i det normale forsyningsarbeidet.

– Overvåke forsyningssituasjonen. – Delta i oppdatering av en regional ROS-analyse på

forsyningsområdet. – Ajourføre en egen prioritert beredskapsliste for medi-

sinsk engangsutstyr sammen med katastrofekomiteen.

Den enkelte avdeling som bruker medisinsk engangsutstyr, som ikke lagerføres på Sentralforsyningen, har selv ansva-ret for å ha nødvendig beredskap for dette. – Forberede utsending av essensielt materiell til bruk i felt

ved f.eks. storulykker. – Holde seg orientert om Forsvarets og Sivilforsvarets

materiellberedskap i landsdelen og Norges nasjonale materiellberedskap for helsetjenesten.

– Holde seg orientert om mulighetene for gjensidig hjelp i forhold til Nord-Finland og Nord-Sverige (jfr. Nordisk helseberedskapsavtale med Finland, Sverige, Island og Danmark) og Nordvest-Russland.

5. NavnelisterAvdelingsleder og seksjonsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet. – At endringer i planene blir oppslått og kunngjort i

avdelingen.



Katastrofeplan for Drifts- og eiendoms-senteret – Informasjonen (hoved- inngangen)

1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles Informasjonen fra

UNNs sentralbord i henhold til primærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Utenom normal arbeidstid innkaller vekterne Informa-

sjonens personell.

3. Fremmøtested – Det innkalte personell møter i Informasjonen, plan 6.

4. Arbeidsoppgaver – De funksjoner som til daglig ligger under Informasjo-

nens ansvarsområde holdes intakt. – Henvise og følge pårørende og etterlatte til Klinikkrom-A

(plan A5). Ringe pårørendetjenesten telefon 77 66 99 99 for å få bekreftet møtestedet.

– Ringe Informasjonsvakt på telefon 48 22 60 00 for avklare møtested for pressekonferanse.

5. NavnelisterAvdelingsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell.

– At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes driftssentralen, sentralbordet og

AMK en gang i kvartalet.



Katastrofeplan for Drifts- og eiendoms-senteret – Sentralbordet1. Varsling fra – Alle telefoniske henvendelser eller beskjeder som kan

tolkes som større ulykke/katastrofe settes umiddelbart over til AMK. AMK sender ut gruppealarm «skade» (se pkt.1.6).

– Sentralbordet mottar uttrykkelig beskjed fra AMK om iverksettelse av katastrofeplanen når beslutning er fattet. AMK opplyser kort om katastrofeomfanget. Ordren om iverksettelse av katastrofeplan noteres med dato, klokkeslett og hvem som ga ordren.

2. Ved katastrofealarm gjennomfører sentralbordet sine arbeidsoppgaver i følgende rekkefølge:1. Fellesanrop over høytafon i Breivika med følgende

melding: «Hør etter, viktig melding: Iverksett katastrofe-planen, iverksett katastrofeplanen!» Meldingen gjentas.

2. Sentralbordet tilkaller ekstra betjening.3. Primær varsling. De avdelinger som er oppført på

primærvarslingslista varsles hurtigst mulig.4. Utenom normal arbeidstid innkalles personell ved

følgende avdelinger etter innsendte navnelister: – 12 anestesisykepleiere – 8 anestesiovereger – 12 operasjonssykepleiere

De kirurgiske avdelingers leger: – Gastrokirurger

– Ortopeder – Urologer – Thoraxkirurger – Nevrokirurger – Plastikkirurger

5. Sekundær varsling Etter ordre fra katastrofeledelsen varsler Sentralbordet

de avdelinger som er oppført på sekundærvarslingslista med beskjed om å iverksette avdelingenes katastrofe-planer.

Ved behov varsles også Kreftavd., Mikrobiologisk avd., Nukleærmedisinsk seksjon, Klinisk farmakologisk avd. (Laboratoriemedisin), Arbeids- og miljømedisinsk avd.(kjemiske ulykker) og eventuelt andre avd.6. Teleteknisk personell (Telefoni) må iverksette prioritering

av telefontrafikken, og i samråd med K-ledelsen vurdere kontakt med Telenor for å øke telekommunikasjonskapa-siteten (telefaks og mobiltelefoner).

7. Alle forspørsler fra massemedia og publikum henvises til kommunikasjonssjef. Pårørende informeres av Pårøren-dekontoret som etableres i eget rom i Akuttmedisinsk avdeling (B2-502).

8. Alle spørsmål fra pårørende settes til linje 69999 og K-ledelsen annonserer tidligst mulig et kontakttelefon-nummer for pårørende. Vanligvis er dette 77 62 62 00.

9. Telefoner i pårørenderommet (B2-502) åpnes for fjern-valgsamtaler. (Se egen instruks).



3. NavnelisterAvdelingsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes AMK en gang i kvartalet.



Katastrofeplan for Drifts- og eiendoms-senteret – Teknisk drift (Tromsø)1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas «Katastrofealarm» fra

AMK på vaktsøkere og høytafonvarsel fra Sentralbordet.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Utenom normal arbeidstid innkaller vekterne transport-

og lagerseksjonen samt vakt- og sikkerhetsseksjonens personell.

– Vekterne varsler eksternt vaktselskap som starter trafikkdirigering etter plan (Vedlegg 1).

– Utenom normal arbeidstid innkaller vekterne Informasjo-nens personell.

– Taxisentraler og busselskap varsles om aktuell omkjøring. – Vakthavende maskinist innkaller øvrig personell etter

ajourført navneliste (teknisk drift).

3. Fremmøtested: – Det tilkalte personell møter på Teknisk drifts møterom i

Breivika (C2-309).

4. Arbeidsoppgaver – De funksjoner som til daglig ligger under Teknisk drifts

ansvarsområder holdes intakt. – Avdelingens personell utgjør arbeidsreserve. – Transport- og lagerseksjonens samt vakt- og sikkerhets-

seksjonens personell er disponible for transportoppdrag og internt vakthold.

– En person fra transport- og lagerseksjonen eller vakt- og sikkerhetsseksjonen åpner garasjen «Holmen» slik at eksternt vaktselskap kan hente ut skilt- og sperremateriell.

– Ekstra vakthold rundt akutt/katastrofemottaket iverkset-tes. Oppmerksomhet rettes både mot adgangskontroll og å hindre innsyn i sykehuset.

– Ved kjemiske ulykker med særlig farlige stoffer kan katastrofeledelsen gi beskjed om meget strengt vakthold.

– 2 vektere deltar i registreringsarbeid i katastrofemottaket så snart situasjonen tillater det.

– Informasjonstjeneste – se egen plan side 42 – Ved interne ulykker deltar avdelingsleder teknisk drift

eller stedfortreder seksjonsleder maskinseksjonen i katastrofeledelsen.

Disponering av ressurserNår beredskap etableres, fordeles oppgavene slik: – Transport- og lagerseksjonens samt vakt- og sikkerhets-

seksjonens folk til personell- og varetransport, vakthold, ordonanstjeneste samt informasjonstjeneste (hvis behov).

– Øvrig personell stilles til disposisjon for K-ledelsen. – Fordeling av mannskapene skjer etter en prioritert liste

på Teknisk drifts kontor i Breivika (D2-303). – Materiell: Skilt- og sperremateriell er lagret i «Holmen».



5. NavnelisterAvdelingsleder og sekretær er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Forskningsposten

1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsler sentralbordet

Forskningsposten i henhold til sekundærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I og utenom normal arbeidstid er seksjonsleder og

avdelingssykepleier ansvarlig for varsling av personell. Ved tvil om omfanget av avdelingens egen varsling og tilkalling av personell, kan dette avklares med K-ledelsen.

3. Fremmøtested – Personalet møter på Forskningsposten.

4. Arbeidsoppgaver – Forskningsposten drives som poliklinikk med begrenset

medisinsk materiell og senger, men 3 rom kan omgjøres med kapasitet til 6 senger. Senger og nødvendig medi-sinsk utstyr må tilføres utenfra.

– Avdelingen har et lite laboratorium og kan være behjel-pelig med blodprøvetaking.

– Alt planlagt arbeid stoppes straks. – K-ledelsen kan rekvirere personell fra avdelingen til andre


5. NavnelisterSeksjonsleder sammen med kontorleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbord og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Hjerte- og lungeklinikken - Hjerte-, lunge- og karkirurgisk sengepost- Hjerteoppvåkningen og intermediærenheten

1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles Hjerte/lunge/kar

kir. sengepost fra sentralbordet i henhold til primærvars-lingslista, først ved fellesanrop over høytafon deretter ved telefon eller høytafon.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Både i og utenom normal arbeidstid er avdelingens

ledelse ansvarlig for videre varsling av nødvendig personell.


3. FremmøtestedPersonalet møter på sine vanlige arbeidsplasser. Unntak gjelder for:• avdelingsoverlege eller bakvakt. Møter på AMK-sentra-

lens møterom.• mellomvakt,: Møter i katastrofemottaket, plan A5.• øvrige leger: Møter på dagkirurgisk/utsluset del,

rom A2-757.

4. Arbeidsoppgaver For å forberede frigjøring av senger, skal avdelingens ledelse straks katastrofealarm er mottatt, planlegge og forberede utskriving, overflytting og omorganisering av inneliggende pasienter.Inneliggende pasienter deles i følgende kategorier:1. Må beholdes i avdelingen.2. Kan i nødsfall utskrives.3. Kan utskrives uten risiko. – Flest mulige senger frigjøres og utstyr klargjøres. – Intensivplassene på Hjerteoppvåkningen er her en særlig

viktig ressurs. – Det resterende pasientbelegget konsentreres på færrest



beskjed fra K-ledelsen. – K-ledelsen kan rekvirere personell fra avdelingene til

andre oppgaver slik som arbeid i katastrofemottaket.


kvartalet. Se også egen katastrofeplan for legene side 60.



Katastrofeplan for Hjerte- og lungeklinikken - Hjertemedisinsk avdeling - Tromsø - Lungemedisinsk avdeling - Tromsø1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas «Katastrofealarm» fra

AMK på alle vaktsøkere og høytafonvarsel fra Sentralbor-det. Forvakt Hjerte-lungemedisin mottar også dette varsel. (Medisinsk forvakt mottar samme varsel).

– I og utenom normal arbeidstid varsles også koordinator MIA fra Sentralbordet etter primærvarslingslista.

– Hjertemedisinsk og lungemedisinsk bakvakt varsles fra sentralbordet i henhold til sekundærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Forvakt Hjerte- og lungemedisin varsler medisinsk turnus-

legevakt, hjertemedisinsk og lungemedisinsk bakvakt og koordinator MIA.

– Hjertemedisinsk bakvakt varsler invasiv vakt, hjertemedi-sinsk sengepost/Hjerteutredningen og avdelingsleder og oversykepleier. Forvakt og Hjertemedisinsk bakvakt møtes umiddelbart på MIA.

– I og utenom normal arbeidstid er hjertemedisinsk og lungemedisinsk avdelings ledelse selv ansvarlig for varsling av annet nødvendig personell

– K-ledelsen vil gi beskjed til avdelingens ledelse om behovene for:

1. Sengeplasser. Forberedelse til frigjøring av sengeplasser gjøres ikke før

avdelinga mottar varsel etter sekundærvarslingslista.2. Medisinsk behandling.

3. Personell – Omfanget av varslingen innen avdelingene avhenger av

beskjeder fra K-ledelsen. Ved tvil om omfanget av avdelingens egen varsling og

tilkalling av personell, kan dette avklares med K-ledelsen.

3. Fremmøtested – Alle hjertemedisinske ledere møter på møterommet

Hjertemedisinsk laboratorium. En representant fra hjertemedisinsk ledelse vil hele tiden være tilstede her for innkallelse av personell.

– Lungemedisinsk personell møter på egen avdeling.

4. ArbeidsoppgaverForvakt Hjerte- og lungemedisin bidrar i frigjøring av senger i akuttmottak og MIA og er ellers til disposisjon for K-ledelsen. Hjertemedisinsk bakvakt har i hovedsak 3 primære arbeids-oppgaver i samarbeid med de øvrige medisinske vaktteam/ personell: 1. Forberede frigjøring av senger på egen sengepost2. Motta og ivareta pasienter fra medisinsk intensiv/

observasjonsposten



3. Motta og få oversikt over ø-hjelpspasienter som kommer rett opp på post etter å ha blitt registrert, vurdert og grovprioritert i katastrofemottaket.

Lungemedisinsk bakvakt har tilsvarende arbeidsoppgaver for Lungemedisinsk avdeling og da spesielt i tilfelle lunge-relevant katastrofe med f.eks. gass/røykulykke.

Invasiv vakt har ansvar for: 1. Stopp av alle invasive prosedyrer som ikke er umiddel-

bart livbergende.2. Forberede utsending av alle elektive pasienter.3. Frigjøre senger på utredningsposten.For å forberede frigjøring av senger, skal avdelingenes ledelse straks katastrofeplanen er iverksatt, planlegge og forberede utskriving, overflytting og omorganisering av inneliggende pasienter.




beskjed fra K-ledelsen. – K-ledelsen kan rekvirere personell fra avdelingen til andre


5. NavnelisterKontorleder Hjerte-lungeklinikken er ansvarlig for: – Ajourført navneliste med mobiltelefonnr og yrkestittel

over alt personell inkl. poliklinikkene, kliniske laboratorier mv.

– At listen er oppslått i avdelingene og tilgjengelig på klinikkens elektroniske fellesområde: E:\FELLES\ Katastrofeplan Tromsø.

– At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i kvartalet.



Katastrofeplan for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken– Gastrokirurgisk avdeling, sengepost C7– Gynekologi – urologi – endokrinologi, sengepost C5– Hotellpostene på C7 og C9 samt Kirurgisk dag-behandling på C7

1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles Gastrokirurgisk

avdeling – sengepost og Gynekologi - Urologi - endokri-nologi – sengepost fra sentralbordet i henhold til primærvarslingslista, først ved fellesanrop over høytafon deretter ved telefon eller høytafon.



– Hotellpostene på C7 og C9 samt Kirurgisk dagbehand-ling på C7 varsles ved behov.


3. Fremmøtested – Personalet møter på sine vanlige arbeidsplasser.

4. Arbeidsoppgaver – For å forberede frigjøring av senger, skal avdelingens

ledelse straks katastrofevarsel er gitt, planlegge og forberede utskriving, overflytting og omorganisering av inneliggende pasienter.




beskjed fra K-ledelsen. – K-ledelsen kan rekvirere personell fra avdelingene til



kvartalet. Se også egen katastrofeplan for legene side 55.



Katastrofeplan for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken Kreftavdelingen - sengeposten1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles kreftavdelingen -

sengeposten fra sentralbordet etter beskjed fra katastro-feledelsen i henhold til sekundærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I og utenom normal arbeidstid varsles egen vakthavende

lege. – I og utenom normal arbeidstid er avdelingenes ledelse

selv ansvarlig for varsling av nødvendig personell. – K-ledelsen vil gi beskjed til avdelingens ledelse om

behovene for:1. Sengeplasser2. Medisinsk behandling3. Personell – Omfanget av varslingen innen avdelingen avhenger av

beskjeder fra K-ledelsen. – Ved tvil om omfanget av avdelingens egen varsling og


3. Fremmøtested – Tilkalt personale møter frem på sengeposten.

4. Arbeidsoppgaver – For å forberede frigjøring av senger, skal avdelingenes

ledelse straks katastrofevarsel er gitt, planlegge og forberede utskriving, overflytting og omorganisering av inneliggende pasienter. Inneliggende pasienter deles i følgende kategorier:

1. Må beholdes i avdelingen.2. Kan i nødsfall utskrives.3. Kan utskrives uten risiko. – Flest mulige senger frigjøres og utstyr klargjøres. – Det resterende pasientbelegget konsentreres på færrest





5. NavnelisterAvdelingsleder og kontorleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell inkl. poliklinikk. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken– Kvinneklinikken1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas «Katastrofealarm» fra

AMK på vaktsøkere og høytafonvarsel fra Sentralbordet. – I og utenom normal arbeidstid varsles vakthavende lege

i henhold til sekundærvarslingslista fra sentralbordet.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Vakthavende lege varsler bakvakt. – Avdelingens ledelse er selv ansvarlig for videre varsling

av nødvendig personell både i og utenom normal arbeidstid.


3. Fremmøtested – Personalet møter på sine arbeidssteder.

4. Arbeidsoppgaver – For å forberede frigjøring av senger fra Gynekologi -

Urologi - endokrinologi – sengepost (C5) skal avdelingens ledelse straks katastrofevarsel er gitt, sammen med urologene, planlegge og forberede utskriving, overflytting og omorganisering av inneliggende pasienter.

– Inneliggende pasienter deles i følgende kategorier:1. Må beholdes i avdelingen.2. Kan i nødsfall utskrives.3. Kan utskrives uten risiko. – Flest mulige senger frigjøres og utstyr klargjøres. – Det resterende pasientbelegget konsentreres på færrest





5. NavnelisterAvdelingsleder og kontorleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell inkl. poliklinik-

kene, kliniske laboratorier etc. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Kirurgi-, kreft- ogkvinnehelseklinikken – Instruks for Pasienthotellet 1. Pasienthotellet varsles av Pårørendetjenesten. – I og utenom normal arbeidstid varsler Pårørendetjenes-

ten avdelingsleder eller stedfortreder. 2. Pasienthotellets varslingsoppgaver – I og utenom normal arbeidstid er Pasienthotellet selv

ansvarlig for å varsle nødvendig personell. Ekstra personell innkalles om nødvendig, spesielt på rom.

– Ved tvil om omfanget av katastrofen kan dette avklares med pårørendetjenesten.

3. Fremmøtested – Personalet møter på Pasienthotellet E1

4. Arbeidsoppgaver – For å frigjøre hotellrom stoppes all innsjekk med øyeblik-

kelig virkning. Avdelingene kontaktes for å høre om det er noen pasienter som kan bo i byen. Kontakte hotellene i byen for å høre om det er ledig kapasitet der til våre gjester. De pårørende som ikke er involvert i katastrofen skal til byen. I hovedsak skal Pasienthotellet i C7 og C9 benyttes. Ved store katastrofer, skal E1 også benyttes.

– Avdelingsledelsen avgjør om det skal tilkalles ekstra

personell, og hvilke andre ledere som skal på jobb. 5. NavnelisterAvdelingsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over ansatte – At listen er oppslått i avdelingen – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Kliniske systemer, SKIS (IKT - støtte)1. Varsling fra – Både i og utenom normal arbeidstid varsles avdelings-

leder via sentralbordet, eventuelt en seksjonsleder, jamfør prioritert liste for avdelingen.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Avdelingsleder eller dennes stedfortreder er tilgjengelig

for Katastrofeledelsen i forhold til support på EPJ-over-sikt og ellers stedlig IKT-støtte.

– Avdelingsleder eller stedfortreder vurderer innkalling av mer personell, eventuell som støtte til Pårørendetjenes-ten.

3. Fremmøtested – Avdelingsleder eller stedfortreder møter i Katastrofe-

ledelsens møterom. Øvrige tilkalte møter på anvist sted. –

4. Arbeidsoppgaver – Sikrer at Katastrofeledelsen raskt får opp en pasientover-

sikt på Katastrofeposten som sikrer optimal oversikt. – Er tilgjengelig for justering av tilganger i DIPS. – Har løpende kontakt med HN-IKT under katastrofen i

forhold til eventuelle behov for avansert IKT-support. – Tilbyr personell med spisskompetanse på DIPS som

support for Pårørendetjenesten.

5. NavnelisterAvdelingsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er elektronisk tilgjengelig på avdelingens

Fellesområde og oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for legene ved:– Avdeling for gastroenterologisk kirurgi– Avdeling for urologi, endokrin og brystkirurgi– Hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling– Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling– Øye- og nevrokirurgisk avdeling1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsler AMK kirurgisk

primærvakt 1, anestesi primærvakt 2, ortopedisk primærvakt via gruppeoppkall «skade». AMK varsler deretter anestesi bakvakt og thoraxkirurg mellomvakt. Disse møter straks i AMK.


– Ved utløst katastrofealarm, varsles de andre vakthavende leger fra sentralbordet i henhold til primærvarslingslista.

– Utenom normal arbeidstid varsles dessuten de hjemme-værende legene av sentralbordet i henhold til navneliste.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I normal arbeidstid skjer varslingen internt mellom

legene i avdelingene. – Ved tvil om omfanget av avdelingens egen varsling og


3. Fremmøtested – Kirurgiske, Nevrokirurgisk og Ortopedisk avdelingers leger

møter på møterom, dagkirurgisk/utsluset del, rom A2-757.

4. Arbeidsoppgaver – Thoraxkirurg mellomvakt og anestesi bakvakt beslutter

om katastrofeplanen skal settes i verk, etter vurdering av foreliggende situasjon. Ved tidsnød og ved sikker melding kan AMK/HKP-lege, kirurgisk primærvakt 1, ortoped primærvakt og anestesi primærvakt 2 utløse katastrofe-alarmen (Se Generell del, pkt. 1.6.3 og 1.8.1).

– Kirurg (utpekes av katastrofeledelsen) deltar i utryk-ningslaget sammen med AMK/HKP-lege, anestesi primærvakt 2 og anestesisykepleier. Utrykningslaget ledes av den mest erfarne av legene. Det hentes ved Akuttmedisinsk avdeling av maxitaxi, ambulanse, legebil, ev. UNNs vekterbil etter at deltakerne har funnet frem det nødvendige utstyr fra katastrofelageret. AMK/HKP-lege avgjør om hele eller deler av utrykningslaget skal fraktes ut i første utrykning eller om laget skal være med ved neste mulige transport.

– På ordre fra K-ledelsen kan, ved behov, flere utryknings-lag rykke ut og slutte seg til det første på skadested.

– NB! Les egne instrukser for utrykningslaget (vedlegg 3) og for katastrofemottaket (vedlegg 2).

De øvrige kirurger disponeres av K-ledelsen og avventer nærmere ordre på fremmøtestedet i møterom A2 757 utsluset/dagkirurgen. Tre erfarne kirurger er forhånds- definert til katastrofemottaket for å ha funksjon som (se



også pkt. 1.8.3): – Sorteringsleder 1 (S1), thoraxkirurg mellomvakt leder

katastrofemottaket. – Sorteringsleder 2 (S2), kirurgisk primærvakt 1, nestkom-

manderende (NK) for S1. – Sorteringsleder 3 (S3), gastrokirurgisk bakvakt, nestkom-

manderende (NK) for S3 er en erfaren operasjonssyke-pleier.

– Andre kirurger deltar i nødvendig utstrekning i arbeidet med å forberede sengepostene for mottak av skadede.

– Spesielt gjelder dette arbeidet med å prioritere medi-sinsk hvilke pasienter som kan utskrives/flyttes.

Utenom normal arbeidstid skal bakvakt urologi, eller den han utpeker, konsentrere seg om følgende arbeidsoppga-ver: – Avslutte eventuelle pågående operasjoner. – Hvis mulig utsette klargjorte operasjonspasienter.

Utenom normal arbeidstid deltar thoraxkirurg – bakvakt i K-ledelsen i møterommet, AMK. I normal arbeidstid deltar avdelingsoverlegen fra Hjerte-, lunge- og karkirurgisk avd. eller den han utpeker i K-ledelsen.

5. NavnelisterAvdelingsleder og kontorleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell, inkl. personellet

på poliklinikkene. – At listen er oppslått i avdelingen.




Katastrofeplan for Medisinsk klinikk - Tromsø1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas «Katastrofealarm» fra

AMK på alle vaktsøkere og høytafonvarsel fra Sentral-bordet. Medisinsk forvakt mottar også dette varsel.

– (Forvakt Hjerte-lungemedisin mottar samme varsel). – Nyremedisinsk bakvakt varsles fra sentralbordet i

henhold til sekundærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaverForvakten varsler medisinsk turnuslegevakt og nyremedi-sinsk bakvakt. I og utenom normal arbeidstid varsler nyremedisinsk bakvakt de øvrige bakvakter i Legeavdelin-gen og avdelingsledere (LA/SPA). Disse møtes på medi-sinsk klinikk møterom B1-854. – I og utenom normal arbeidstid er avdelingenes ledelse

selv ansvarlig for varsling av annet nødvendig personell – K-ledelsen vil gi beskjed til avdelingens ledelse om

behovene for:1. Sengeplasser – Forberedelse til frigjøring av sengeplasser gjøres ikke før

avdelinga mottar varsel etter sekundærvarslingslista.2. Medisinsk behandling3. Personell – Omfanget av varslingen innen avdelingene avhenger av

beskjeder fra K-ledelsen.


3. Fremmøtested – Medisinske avdelingers personell møter i møterommet,

Medisinsk klinikk (B1-854). En representant fra avdelingenes ledelse vil hele tiden være tilstede her.

4. ArbeidsoppgaverMedisinsk forvakt bidrar i frigjøring av senger i akuttmottak og observasjonsposten og er ellers til disposisjon for K-ledelsen. Bakvaktene har i hovedsak 3 primære arbeidsoppgaver i samarbeid med de øvrige medisinske vaktteam/personell: 1. Forberede frigjøring av senger på sengepostene.2. Motta og ivareta pasienter fra medisinsk intensiv/

observasjonsposten.3. Motta og få oversikt over ø-hjelpspasienter som kommer

rett opp på post uten tilsyn av lege i akuttmottaket.For å forberede frigjøring av senger, skal avdelingenes ledelse straks katastrofevarsel er gitt, planlegge og forbe-rede utskriving, overflytting og omorganisering av innelig-gende pasienter. Inneliggende pasienter deles i følgende kategorier:1. Må beholdes i avdelingen.2. Kan i nødsfall utskrives.3. Kan utskrives uten risiko. – Flest mulige senger frigjøres og utstyr klargjøres.



– Det resterende pasientbelegget konsentreres på færrest mulige pasientrom.

– Alt pasientinntak unntatt øyeblikkelig hjelp-pasienter stoppes straks.

– Iverksetting av utskriving/overflytting skjer etter direkte beskjed fra K-ledelsen.

– K-ledelsen kan rekvirere personell fra avdelingen til andre oppgaver slik som arbeid i katastrofemottaket.

5. NavnelisterAvdelingsledere LA/SPA og kontorleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell inkl. poliklinik-

kene, kliniske laboratorier mv. – At listen er tilgjengelig på klinikkens elektroniske felles-

område: E:\FELLES\Katastrofeplan Tromsø og oppslått i avdelingen.




Katastrofeplan for Nevro- og ortopedi-klinikken– Nevrologisk avdeling– Hud, øre-nese-hals og revmatologisk avdeling (HØR)

1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas «Katastrofealarm» fra

AMK på vaktsøkere og høytafonvarsel fra Sentralbordet. – I og utenom normal arbeidstid varsler sentralbordet

sengepostene og avdelingenes vakthavende leger i henhold til sekundærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I normal arbeidstid er avdelingens ledelse selv ansvarlig

for å varsle eget personell. – Utenom normal arbeidstid er sykepleier på sengeport og

vakthavende lege ansvarlig for varsling av hjemmevæ-rende personell.


3. Fremmøtested – Personalet møter på sine sengeposter.

4. Arbeidsoppgaver – Forberedelse til frigjøring av sengeplasser gjøres ikke før

avdelinga mottar varsel etter sekundærvarslingslista. – For å forberede frigjøring av senger, skal avdelingens


– Inneliggende pasienter deles i følgende kategorier: 1. Må beholdes i avdelingen. 2. Kan i nødsfall utskrives. 3. Kan utskrives uten risiko. – Flest mulige senger frigjøres og utstyr klargjøres. – Det resterende pasientbelegget konsentreres på færrest

mulige pasientrom. – Alt pasientinntak unntatt øyeblikkelig hjelp pasienter





kvartalet.



Katastrofeplan for Nevro- og ortopedi-klinikken- ØYNE (Øye, Nevrokirurgi)- Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles sengepostene fra

sentralbordet i henhold til primærvarslingslista, først ved fellesanrop over høytafon deretter ved telefon eller høytafon.




3. Fremmøtested – Personalet møter på sine vanlige arbeidsplasser.



– Inneliggende pasienter deles i følgende kategorier: 1. Må beholdes i avdelingen.

2. Kan i nødsfall utskrives. 3. Kan utskrives uten risiko. – Flest mulige senger frigjøres og utstyr klargjøres. – Det resterende pasientbelegget konsentreres på færrest



beskjed fra K-ledelsen. – Øyeavdelingens operasjonsstue klargjøres. – K-ledelsen kan rekvirere personell fra avdelingene til



kvartalet.



Katastrofeplan for Operasjons- og intensivklinikken (OPIN) – Anestesi- og Operasjonsavdelingen

1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles følgende fra AMK

gjennom «skadealarm» og disse møter straks i AMK: Anestesi primærvakt 2 (70-081), Anestesisykepleier 2 (70-084) og Anestesi bakvakt (70-082).

– Ø-hjelpskoordinator møter også straks i AMK for kort orientering.

– Etter vurdering av traumeleder/traumeteam varsles også Operasjonssykepleier (70-050).

– Følgende vil også motta selve varslet på vaktsøker: Anestesi primærvakt 1 (70-080), Anestesisykepleier 1 (70-083), og Operasjonssykepleier (70-050).


– Ved utløst katastrofealarm i og utenom normal arbeids-tid varsler sentralbordet klinikkoverlege Operasjons og intensivklinikken i henhold til primærvarslingslista.

– Utenom normal arbeidstid varsles følgende hjemmevæ-rende personell fra sentralbordet i henhold til navneliste:

• 8 anestesioverleger• 12 anestesisykepleiere • 12 operasjonssykepleiere

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I normal arbeidstid har Ø-hjelpskoordinator ansvar for å

varsle kontorpersonell i ANOP-avdelingen (tlf: 27141) om å varsle og ringe inn personell, Klinikksjef, Avdelingsleder Anestesi- og Operasjonsavdelingen, kontorleder og øvrig ledelse tilsvarende behov. (Avdelingens interne varslings-prosedyre ligger i Docmap og henger ved koordinatorben-ken).

– Utenom normal arbeidstid har Ø-hjelpskoordinator ansvar for å peke ut personell til å ringe inn hjemme-værende personell, Klinikksjef, Avdelingsleder Anestesi- og Operasjonsavdelingen, kontorleder og øvrig ledelse tilsvarende behov i tillegg til det sentralbordet gjør.

3. Fremmøtested – Anestesisykepleiere og -leger møter på anestesilegenes

møterom. – Operasjonssykepleiere og assistenter møter på pause-

rom B3-754 (innsluset). – Personalet på sterilsentralen møter på sterilsentralen.

4. ArbeidsoppgaverBakvakt anestesi eller klinikkoverlege Operasjons og intensivklinikken opptar sin funksjon i K-ledelsen.Ø-hjelpskoordinator må ha jevnlig kommunikasjon med AMK og hele tiden holde seg oppdatert på utviklingen av situasjonen. Ø-hjelpskoordinator avgir personell til følgen-de oppgaver:



Utrykningslag (vedlegg 3): – Anestesi primærvakt 2 deltar i utrykningslaget sammen

med AMK/HKP-lege, Kirurg (utpekes av katastrofeledel-sen) og en erfaren anestesisykepleier.

– De tar med seg utstyr fra katastrofelageret. – Laget ledes av den mest erfarne av legene. – Utrykningslaget hentes utenfor inngangen til Akuttmedi-

sinsk avdeling og rykker ut med maxitaxi, ambulanse, helikopter, legebil, evt. UNNs vekterbil og i noen tilfeller ambulansefly eller annet rekvirert fly.

– Dersom utrykningslaget skal fraktes ut med helikopter, møter laget på helikopterlandingsplassen AMK/HKP-lege avgjør om hele eller deler av utrykningslaget skal fraktes ut i første utrykning eller om laget skal være med ved neste mulige transport.

– Ved behov og etter ordre fra K-ledelsen kan ytterligere utrykningslag rykke ut og slutte seg til det første på skadestedet.

– I spesielle tilfeller kan operasjonssykepleierne måtte delta i utrykningslag (se vedlegg 7).

Opprettelse av katastrofemottak (vedlegg 2): – To anestesisykepleiere møter så snart ressurssituasjonen

tillater det. – Anestesisykepleiere henvender seg til koordinator i akutt-

mottak for organisering av katastrofemottaket. Se instruks for Akutt/katastrofemottaket.

– Anestesisykepleierne i katastrofemottak disponeres

deretter av Sorteringsleder 1.

NK-sorteringsleder 3: – En erfaren operasjonssykepleier (NK-sorteringsleder 3),

med telefon, tar plass på plan 7 ved akuttheisområdet, ANOP-ekspedisjonen for ressursstyring sammen med den kirurg som er utpekt som Sorteringsleder 3 (S3) – se pkt.1.8.3.

– Samarbeidet mellom S3, NK-S3, anestesilegen som er koordinator på operasjonsstua og Ø-hjelpskoordinator er helt avgjørende.

– Kontorpersonalet i ANOP-ekspedisjonen går inn i funksjonen som R5 og registrerer pasienter i plan 7 på tavle utenfor ANOP-ekspedisjon.

Klargjøre operasjonsstuer – Ø-hjelpskoordinator samarbeider med seksjonskoordi-

nator/vakthavende operasjonssykepleier, og assistentko-ordinator om å ferdigstille og klargjøre operasjonsstuer.

– Oversikt over klargjorte operasjonsstuer med team skrives på tavle ved koordinatorbenken i avdelingen.

Utstyr – Sterilforsyningen klargjør utsending av utstyr.

5. Navnelister Avdelingsleder og kontorleder er ansvarlig for: – ajourført navneliste over alt personell.



– at listen er oppslått i ekspedisjonen Anestesi- og Opera-sjonsavdelingen.

– at ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i kvartalet.



Katastrofeplan for Operasjons- og intensivklinikken (OPIN) – Intensiv- og Oppvåkningsavdelingen

1. Varsling fra: – Ved utløst katastrofealarm mottas høytafonvarsel fra

Sentralbordet. – I og utenom normal arbeidstid varsles koordinator

Oppvåkningseksjonen fra sentralbordet i henhold til primærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I og utenom normal arbeidstid varsler sykepleierkoordi-

nator Oppvåkningsseksjonen videre til sykepleierkoordi-nator Intensivseksjonen. Både intensiv- og oppvåknings- seksjonen varsler selv nødvendig tilleggspersonell, herunder egen ledelse.


3. Fremmøtested – Personellet møter på henholdsvis intensiv- og opp-

våkningsseksjonen.4. Arbeidsoppgaver – Koordinator på intensivseksjonen og oppvåkningsseksjo-

nen henvender seg til S3 (sorteringsleder) utenfor ekspedisjon operasjon.

– Seksjonenes koordinatorer leder klargjøring og utflytting av pasienter fra intensiv- og oppvåkningsseksjonen til de respektive poster.

– Intensiv- og oppvåkningsavdelingen gjøres klar til å ta imot skadede.

– Respiratorer og sengeenhet klargjøres, og varmeskapet fylles opp.

– Oppvåkningsseksjonen skal fungere som del av katastrofemottaket. Pasienter i kategorien «HASTER» som skal til operasjonsstuen kjøres direkte dit. Hvis det ikke er plass der, vil de bli kjørt til oppvåkningsseksjonen for overvåking og behandling i påvente av ledig kapasitet.

– I første fase av en katastrofesituasjon skal den nordlige delen av oppvåkningsseksjonen klargjøres for mottak av skadede i kategori «HASTER». Søndre del reserveres for pasienter som kommer fra operasjonsstuen, dvs. oppvåkningspasienter og intensivpasienter som ikke får plass på intensiv.

– Slik deling av oppvåkningsseksjonen justeres etter katastrofens omfang og type skader.

– Oppvåkningsseksjonens funksjon innebærer at det tidligst mulig må mobiliseres tilstrekkelig personell til oppvåk-ningsseksjonen. Avdelingens eget personell vil arbeide med de skadede i nært samarbeid med anestesisykeplei-ere, anestesileger og kirurger.

– Forøvrig vil K-ledelsen disponere personellet.

5. NavnelisterAvdelingsleder er ansvarlig for:



– Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Prestetjenesten

1. Varsling fra – I og utenom normal arbeidstid varsles vakthavende prest

fra sentralbordet etter primærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Både i og utenom normal arbeidstid varsler vakthavende

sykehusprest den/de øvrige sykehusprester og prest tilknyttet politiet-LRS.

3. Fremmøtested – Vakthavende sykehusprest møter i Akuttmedisinsk

avdeling. De øvrige sykehusprester møter på Pårørende-kontoret.

4. Arbeidsoppgaver – Prestene går inn i oppgaver knyttet til det psykososiale

støttearbeidet, dels som en del av Pårørendetjenesten, dels med selvstendige oppgaver.

– Som en del av Pårørendetjenesten kan prestene delta i telefontjenesten og internt mottak og oppfølging av pårørende og Uskadede overlevende.

– Prestenes selvstendige oppgaver kan være: – Geistlige tjenester i forhold til kritisk dårlige, døende og

døde som kommer til sykehuset. – Organisering, ledelse og deltakelse i syningsseremonier

både i sykehusets lokaler og eventuelt i byens kirker.

– Fungere som liaison mellom Pårørendetjenesten og lokale prester.

– Sykehusprestene må holde oversikt over forulykkedes og pårørendes religiøse/livssynsmessige tilknytning og legge forholdene til rette for ofre, pårørende og etterlatte som ikke hører til Den norske kirke.

– Dette kan være særlig aktuelt ved transportulykker der mange ulike trossamfunn kan være representert blant de forulykkede, og der hensyn må tas ved tilrettelegging av religiøse seremonier, syning osv.

5. NavnelisterSykehusprestene er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alle sykehusprestene. – At listen er oppslått i avdelingen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet. – At vaktlister for prestetjenesten sendes sentralbordet og AMK. – Å ha en oppdatert oversikt med navn, adresse og

telefonnummer over byens øvrige prester inklusive prester fra andre trossamfunn, og samtalepartnere fra Humanetisk forbund.



Katastrofeplan for Psykiatriske klinikker

Allmennpsykiatrisk klinikk, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Foruten disse finnes følgende psykiatrisk avdelinger som er en del av Allmenn psykiatrisk klinikk:Senter for psykisk helse Midt-Troms (Silsand, Sjøvegan og Gibostad), Senter for psykisk helse Nord-Troms (Storslett og Storsteinnes), Senter for psykisk helse Sør-Troms (Harstad) og Senter for psykisk helse Ofoten (Narvik). Disse aktiveres etter den såkalte «lokalsamfunnsmodellen».

1. InnledningKatastrofeplanen skiller mellom situasjoner og bestillinger som medfører at avdelingenes beredskap og kompetanse delvis mobiliseres og situasjoner som innebærer katastrofealarm. Overlege i bakvakt varsles fra Sentralbordet i henhold til primærvarslingslista og må vurdere alle henven-delser om assistanse. I enkelte situasjoner er ikke kata-strofealarm utløst og da finnes ikke noen K-ledelse.Overlegen er i neste omgang ansvarlig for hvilke deler av klinikkenes beredskap som skal aktiviseres.Nevnte avdelinger inngår i den totale psykiatriske bered-skapen ved katastrofer i Troms og Finnmark.Det legges vekt på den såkalte «Lokalsamfunnsmodellen» i organisering av opplæring, beredskap og innsats. Dette innebærer at ethvert katastrofepsykiatrisk problem søkes løst, så langt som mulig, i kraft av de ressurser som er tilgjengelig i det distrikt problemene har oppstått. Dette blir

en sentral veiledende modell for overlegene i bakvakt som skal foreta den initiale vurdering og ha ansvaret for hvilke deler av avdelingenes beredskap som skal aktiviseres i det enkelte tilfelle. Det er viktig at overlege i bakvakt tidlig oppretter kontakt med aktuelle distriktspsykiatriske senter for å avklare oppgavefordeling.

2. Situasjoner som kan avklares igjennom konsulta-sjon mellom rekvirerende instans og overlege i bakvaktSituasjoner der overlege i bakvakt sammen med konsulte-rende instans, vurderer om behov for psykiatrisk assistanse kan imøtekommes tilfredsstillende gjennom tilgjengelige ressurser i kommunehelsetjenesten og/eller spesialist-helse-tjenesten. Veiledning og råd vil ofte høre med ved slik konsultasjon.

3. Situasjoner som medfører utrykning av bered-skapsgruppe eller deler av beredskapsgruppeSituasjoner som ikke kan ivaretas av lokalt hjelpeapparat. Overlege i bakvakt beslutter om beredskapsgruppen eller deler av denne skal sendes til det aktuelle sted.

4. Sammensetning av beredskapsgruppeBeredskapsgruppen sammensettes tverrfaglig hvor både lege, psykolog, spesialsykepleier og eventuelt andre helsefagarbeidere fra psykiatrien skal inngå.



Dette personell bør ha gjennomgått spesiell trening og fortrinnsvis ha erfaring fra lignende arbeid.Koordinator av beredskapsgruppen administrerer opp-læring som del av kvalitetssikring av dette arbeidet.

5. Situasjoner som medfører aktivisering av katas-trofeplanenStørre ulykker som medfører et omfang av akutte stress-reaksjoner hos uskadde, skadede, pårørende og hjelpe-mannskaper som langt overskrider den behandlingskapasitet det tilgjengelige hjelpeapparat besitter.Beredskapsgruppens innsats er i hovedsak basert på kriseintervensjon og emosjonell førstehjelp.

6. Lokal ledelseI de tilfeller der sykehusets K-ledelse ikke er etablert, jfr. punkt 3, vil Overlege i bakvakt, psykiatri lede det psykososiale krisearbeidet fra beredskapsgruppen. Ulike leder-team skal delta ved behov.

7. Liste over beredskapspersonellKoordinator ved de psykiatriske avdelinger er ansvarlige for: – Ajourførte navnelister over beredskapspersonell. – At listen er oppslått i avdelingene. – At ajourført liste sendes minst en gang i kvartalet

etter oppsatt distribusjonsliste (Sentralbordet–Bered-skapskoffert–Glassburet, Pårørendegruppe–Ledelse–Breivika–Åsgård, Overleger psykiatri, Konsulent adm.,

Kontor adm., Rådgiver adm., AMK, og ev. andre).

Kontorpersonell/Ledere ajourfører lister over alt personale totalt ved psykiatriske avdelinger.

Kommentar til varslingsrutiner under:Erfaringen er at sentralbordet ofte ringer til koordinator og den øverste på beredskapsliste som drar direkte til Pårøren-dekontoret i Breivika. Det er sjelden noen møtes i Glass-buret først.



Varslingsrutiner - katastrofealarmPsykiatrisk avd/Psykiatrisk senter

Sentralbordet får melding om katastrofealarm

Sentralbordet varsler overlege i bakvakt

Overlege i bakvakt varsler neste bakvakt og orienterer Primærvakt, og tiltrer umiddelbart UNNs K-ledelse

Beslutter om eget personell skal innkalles

Hvis ja; Sentralbordet starter straks sin varslingsrutine

Sentralbordet kartlegger disponible personer for ev. ekstra bemanning av sentralbordet

Ved tvil: Drøft saken med avdelingsle-delsene eller innhent tilleggsinforma-sjon

Varsler avdelingslederne ved psykia-triske avdelinger

Innkaller leder sentralbord Åsgård og ekstra sentralbordbetjening

Starter varsling av beredskapsgrup-pen etter oppsatt liste

Tilbakemelding til varslende instans om at Katastrofeplanen er iverksatt

Ved behov etablerer Bakvakt/ Ledelsen seg i Glassburet v/ kantina Intern tlf: 27 887

Møter i Glassburet v/kantina eller v/ pårørendekontoret i Breivika direkte



Katastrofeplan for Rehabiliterings- klinikken – Fysioterapiseksjonen i Terapeutavdelingen1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas «Katastrofealarm» fra

AMK på vaktsøkere og høytafonvarsel fra Sentralbordet. – I og utenom normal arbeidstid varsles seksjonsleder eller

vakthavende fra sentralbordet i henhold til sekundærvarslingslista.

2. Seksjonens varslingsoppgaver – I og utenom normal arbeidstid er seksjonenes ledelse selv

ansvarlig for å varsle nødvendig personell. Ved tvil om omfanget av seksjonens egen varsling og tilkalling av personell, kan dette avklares med K-ledelsen.

3. Fremmøtested – Personalet møter i Fysioterapiseksjonene.

4. Arbeidsoppgaver – Personalet disponeres av K-ledelsen til nødvendig arbeid.

5. NavnelisterSeksjonsleder er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått avdelingen på seksjonen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



Katastrofeplan for Rehabiliterings- klinikken – Fysikalsk- og rehabilite-ringsmedisinsk avdeling (FRMA)1. Varsling fra – Ved utløst katastrofealarm mottas høytafonvarsel fra

Sentralbordet. – I og utenom normal arbeidstid varsler sentralbordet

sengepostene og avdelingenes vakthavende leger i henhold til sekundærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – I normal arbeidstid er avdelingens ledelse selv ansvarlig

for å varsle eget personell. Utenom normal arbeidstid er sykepleier på sengeport og vakthavende lege ansvarlig for varsling av hjemmeværende personell.


3. Fremmøtested – Personalet møter på sine sengeposter.



– Inneliggende pasienter deles i følgende kategorier:

1. Må beholdes i avdelingen. 2. Kan i nødsfall utskrives. 3. Kan utskrives uten risiko. – Forberedelse til frigjøring av sengeplasser gjøres ikke før

avdelinga mottar varsel etter sekundærvarslingslista.Flest mulige senger frigjøres og utstyr klargjøres. – Det resterende pasientbelegget konsentreres på færrest

mulige pasientrom. – Alt pasientinntak unntatt øyeblikkelig hjelp pasienter





kvartalet.



Katastrofeplan for Sykehusapotek Nord, Tromsø1. Varsling fra – Både i og utenom normal arbeidstid varsles sykehusapo-

teker eller dennes stedfortreder fra sentralbordet etter primærvarslingslista.

2. Avdelingens varslingsoppgaver – Sykehusapoteker eller dennes stedfortreder avgjør etter

konferanse med K-ledelsen om det er nødvendig å tilkalle mer personell. Hvis dette blir aktuelt, er apoteket selv ansvarlig for tilkalling av personell.

– Ved tvil om omfanget av apotekets egen varsling og tilkalling av personell, kan dette avklares med K-ledelsen.

3. Fremmøtested – Personellet møter på apoteket.

4. Arbeidsoppgaver – Apoteket leverer ut nødvendige medikamenter. – Apoteket er til enhver tid ansvarlig for å ha et tilstrekkelig

lager av medikamenter til bruk i en katastrofesituasjon.

5. NavnelisterSykehusapoteker er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i apoteket.




Katastrofeplan for Sykehusledelsen

1. Varsling fra Sentralbord: – Adm. direktør, viseadm. direktør, kommunikasjonssjef

og administrasjonssjef varsles både i og utenom normal arbeidstid fra Sentralbordet etter primærvarslingslista.

– Ledelsen er selv ansvarlig for den videre varsling både i og utenom normal arbeidstid.

2. Varslingsoppgaver I og utenom normal arbeidstid varsler Sykehusledelsen:• Ekstra kontorfaglig ressurs ved behov, Drifts- og eien-

domssjef som videre varsler husøkonom, kjøkkensjef og forsyningsleder.

• Øvrige medlemmer i Direktørens ledergruppe orienteres om utløst alarm (i første omgang med SMS) og kan innkalles av K-ledelsen for å bistå direktøren med overordnede systemrettede oppgaver (foretaksledelse).

• Ut fra behov varsles også Helse Nord IKT.• Ved mistanke eller opplysninger om forurensningskata-

strofe eller miljøkatastrofe, varsles Arbeids- og miljøme-disinsk avdeling og Klinisk farmakologisk avdeling.

3. Fremmøtested – De direkte innkalte møter i katastrofeledelsen i AMK.

Beredskapskofferten på direktørens kontor skal medbrin-ges, den inneholder informasjonsmateriell/sjekklister. De øvrige møter på sine arbeidssteder.

4. ArbeidsoppgaverSykehusledelsen skal: – Sammen med øvrig K-ledelse, lede UNNs totale virk-

somhet. Se egen instruks i Vedlegg 5. – Etablere psykososialt støttearbeid i samarbeid med

overlege i bakvakt, Psykiatriske avdelinger. – Gi informasjon til massemedia og publikum, i sam-

arbeid med LRS. Ved katastrofer opprettes eget presse/infosenter. (Se punkt 1.8.8).

– Etablere egen informasjonstjeneste til pårørende. (Se Vedlegg 4).

– Etablere sekretærfunksjon for K-ledelsen.

Drift og eiendomssjef skal sørge for: – Etablering av forpleiningstjeneste til uskadede over-

levende, pårørende, etterlatte og hjelpepersonell (varm drikke mv.) i klinikkrommene A/B og i auditorium UNN.

– Etablere nødvendig gratis forpleining for UNNs mest belastede innsatspersonell (spesielt i AMK, katastro-femottak, Oppvåkningen, operasjonsstuer, Røntgen-avdeling, laboratorier og blodbank).

– Forberede utlevering av tøy. – Forberede etterforsyning av forbruksvarer. – Forsyningsseksjonen er ansvarlig for tilstrekkelig lager-

beholdning av infusjonsvæsker, infusjonssett, tappe-utstyr samt annet nødvendig utstyr.

– Varsle Pasienthotellet om mulig behov for under- bringelse.



5. NavnelisterAdministrasjonssjef er ansvarlig for: – Ajourført navneliste over alt personell. – At listen er oppslått i Administrasjonen. – At ajourført liste sendes sentralbordet og AMK en gang i

kvartalet.



VEDLEGG 1: Plan for trafikkdirigering1. GenereltI åpningsfasen i en katastrofesituasjon må sykehuset og Vaktservice A/S påta seg nødvendig trafikkdirigering innen sykehusets område og i de nærmest tilstøtende gater. Sperre- og skiltmateriellet bringes på plass, og sperringen gjennomføres umiddelbart

2. Ansvar – Avdelingsleder Teknisk drift er i samarbeid med politiet

og Vaktservice A/S ansvarlig for å gjennomføre trafikk-dirigering.

3. Gjennomføring av trafikkdirigeringen – All annen trafikk enn utrykningskjøretøy avvises, på-

rørende og tilkalte blodgivere henvises til parkerings-plass ovenfor UNN, Tromsø.

– Ansatte henvises til ordinære parkeringsplasser for ansatte.

– Situasjonen er med på å bestemme hvilken trasé som skal ha prioritert trafikk.

Vaktservice A/S har utarbeidet en intern instruks for personell som foretar trafikkdirigeringen. Vaktservice A/S stiller med minimum fire personer, postert slik: – En person ved punktene 1, 2, 3 og 4. – Alternativt punkt 5 ved krysset Hansine Hansensvei/

Klokkargårdsbakken. Hansine Hansensvei kan brukes for å lede trafikk ut av området og ned Gimleveien, det må da dekkes til på eksisterende forbudsskilt.

– Trafikk fra Cominor stanses med sperrebukk og skilt nr. 306.0.

Trafikkdirigeringsplanen er godkjent av Troms politikam-mer.

VEDLEGGSkrevet ut: 08.03.2012 07:19:45 Gyldig fra: 19.08.2011

UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 81VEDLEGG

+

4 3

7

1

2

6 5H

+

Am

bula

nse-

stas

jon

Kantina

Skilt

ing

1. G

jeld

er ik

ke a

nsat

te s

om e

r tilk

alt o

g på

røre

nde.

2. G

jeld

er ik

ke a

nsat

te s

om e

r tilk

alt o

g på

røre

nde.

4. G

jeld

er ik

ke A

mbu

lans

e og

pår

øren

de.

3, 5

, 6, 7

: ing

en u

nder

skilt

ing.

Til T

rom

sbus

s

Til F

orsk

ning

spar

k

Lege

vakt

Han

gar

Syke

hote

ll

MH

Fløy

A

Fløy

B

Fløy

C

Fløy

D

Tunn

el

Fors

knin

gs-

park

Klin

ikkr

om-A

(pla

n A

5): E

tter

latt

e og

pår

øren

deKl

inik

krom

-B (p

lan

A5)

: Usk

aded

e ov

erle

vend

eAu

dito

rium

-UN

N (p

lan

A5)

: Sam

lepl

ass

for

hjel

pest

yrke

r til/

fra

skad

este

det

Ove

rsik

t ove

rU

NN

- tr

afikk

diri

geri

ng



VEDLEGG 2:Instruks for akutt/ katastrofemottaket ved katastrofealarm

1. Opprettelse av katastrofemottak1.1 IverksettingStraks katastrofealarm er utløst iverksettes rydding og klargjøring av katastrofemottaket snarest mulig (se også katastrofeplan for Akuttmedisinsk avdeling – Akutt- mottaket).

1.2 Rydding av Katastrofemottak Katastrofemottakets pasienthall er til vanlig oppholdssted for ø-hjelp-pasienter i Akuttmottaket. Portørsentralens med-arbeidere har ansvar for skiltingen av katastrofemottaket og leder vanligvis arbeidet med ryddingen av katastrofemottaket. Alt inventar til venteromsfunksjonene fjernes og plasseres i korridoren sør for katastrofemottaket mot A-fløya.

Samtidig med ryddingen, hentes utstyr som oksygenuttak, sug og akuttmedisinsk utstyr i henholdsvis katastrofelager 2 og i akuttrommet, akuttmottaket.

Portørsentralens medarbeidere har ansvar for skiltingen av katastrofemottaket og leder vanligvis arbeidet med ryddingen av katastrofemottaket.

Klargjøring av utstyr og rydding iverksettes forøvrig med hjelp fra akuttmottakets personell, samt tilkalt anestesi-personell.

Senger hentes fra de kliniske avdelinger, dagkirurgi og lagerhall mv. og klargjøres for mottak i katastrofemottaket. I tillegg klargjøres så mange skadebårer som mulig med skademadrasser for plassering i nordre del av katastro-femottaket.

Operativ leder katastrofemottak gir beskjed til K-ledelsen (i AMK-sentralen) så snart katastrofemottaket er ferdig opprettet.

1.3 PasientinngangPasientinngangen til katastrofemottaket er gjennom den vanlige akuttinngangen til akuttmottaket. Pasienter som kommer med ambulansehelikopter vil ankomme gjennom korridor fra helikopterlandingsplassen, og kjøres til R1/S1 for registrering og sortering.

1.4 RegistreringRegistrering av innkomne pasienter foretas umiddelbart innenfor døren til ambulansehallen (R1/S1 utenfor luken til akuttmottaket).

Det blir plassert skrivebord med to stoler, registreringen bemannes av kontorpersonell fra akuttmottaket og registre-



ringsarbeidet ledes av kontorleder, Akuttmedisinsk avdeling i normal arbeidstid. Det benyttes egen katastrofejournal som finnes i tralle for registreringsmateriell på katastrofe-lager 2. (Se også katastrofeplanen for Akuttmedisinsk avdelings kontorpersonale).

Samtlige pasienter som kommer til sykehuset ved en katastrofesituasjon skal registreres før de sendes videre inn i sykehuset. Dette gjelder også vanlige ø-hjelpspasienter.Ved opprettelse av katastrofemottak anvendes katastrofe-journal også på vanlige ø-hjelpspasienter. Ordinær journal opprettes og skrives i den avdeling pasientene innlegges.Skadelappen fra skadestedet skal uansett følge pasienten videre. Registreringsnummeret på skadelappen blir benyt-tet som sykehusets identifikasjon i tillegg til sykehusets egen fortløpende nummerering. Dersom det ikke finnes leselig eller brukbar skadelapp på pasienten ved innkomst, brukes sykehusets eget registreringsnummer som marke-res med UNN nr.

Det internt opprettede UNN nr. noteres på den forenklede katastrofejournalen, på identitetsbånd og i registrerings-loggen. Når pasientene forlater katastrofemottaket skal de også registreres ut. Denne utregistreringen foregår på tre steder i plan 5 (se oversiktskart for katastrofemottaket):• Ved dørene til akuttheisene R2. • Ved utgangen fra pasienthallen i katastrofemottaket ved

heishall B2-5. (R3).

• Ved utgang mot Observasjonsposten (R4). • På plan 7 ved akuttheisområdet - ANOP-ekspedisjonen

(R5).

På registreringspunktene R2, R3 og R4 føres det fortløpen-de lister over pasientene med registreringsnummer, adresse videre inn i sykehuset og tidspunkt for avgang fra katastrofemottaket. På registreringspunkt R5 føres det fortløpende liste over pasientene med registreringsnum-mer, adresse i plan 7 (operasjon, intensiv eller oppvåkning) og tidspunkt for ankomst. Uskadede overlevende som ledsages direkte til Klinikkrom B blir registrert av R1 ved at det på innkomstlistene oppføres «USKADD» som skade-type og «KLINIKKROM» som adresse i UNN, Tromsø. Uskadede overlevende går gjennom vanlig korridor i akuttmottaket til Klinikkrom B. Ved avslutningen av kata-strofemottakets funksjon, skal følgende regnestykke stemme: antall innkomne pasienter (R1) = uskadede + R2 + R3 + R4 + antall døde. Det forutsettes da at katastrofemot-taket er tømt for pasienter. Posisjonene R2 - R4 bemannes av personell fra kontor- og vektertjenesten.

Registreringslistene (EPJ- DIPS katastrofemottak – Senge-postliste inkl. rapporter) oppdateres av registreringspersonalet i akuttmottakets innskrivningskontor, kopieres og leveres K-ledelsen og Pårørendetjenesten med jevne mellomrom.



1.5 Katastrofemottaket vil vanligvis bli delt inn i 3 arealer fra nord:• Fem pasientposisjoner for «HASTER»• Fem pasientposisjoner for «KAN VENTE»• Fem pasientposisjoner for «MÅ VENTE»Pasienter som er gitt prioriteten «HASTER» og som trenger kirurgisk behandling på første ledige operasjons-stue kan dirigeres til tre steder:

• Via akuttheis direkte til operasjonsstuen, plan 7.• Via akuttheis direkte til oppvåkningsseksjonen, plan 7.• Katastrofemottaket, nordre del («HASTER»-arealet).

Hver pasient med prioritet «HASTER» vil vanligvis få tildelt et team av anestesisykepleier/anestesilege og/eller kirurg som får medisinsk ansvar for den enkelte pasient og følger denne videre inn i sykehuset.

Hensikten er raskt å kunne ta i bruk ledig operasjonsstue-kapasitet, deretter ta hånd om «HASTER»-pasienter på oppvåkningsseksjonen («venteareal»). Når denne kapasite-ten for «HASTER»-pasienter er oppbrukt, vil de gjenvæ-rende «HASTER» tas hånd om i katastrofemottaket i påvente av ledig kirurgisk operasjonskapasitet eller ledig kapasitet på oppvåkningsseksjonen.

Ved team-mottak av «HASTER»-pasienter i katastrofemottak, inngår en sykepleier fra akuttmottaket i dette teamet. Ved begrensede sykepleieressurser, må disse ev

være lett tilgjengelig for flere team.

Akuttheisene skal hele tiden reserveres for «HASTER»-pasi-enter. Tilkalt personell i katastrofemottaket må vise disiplin og forholde seg til sine dedikerte oppgaver. Personell som ikke har fått anvist pasient eller oppgave skal oppholde seg innerst i hovedkorridoren til føde/barsel. Dette personellet grupperer seg i mottaksteam i påvente av å få tildelt pasient. Orienteres om forventet skadepanorama og ca. ankomsttid, planlagt pasientflyt og registrerings- og dokumentasjonspraksis av operativ leder katastrofemottak. Oppdateringer av informasjon til ventende personell skjer fra S1 og/eller operativ leder katastrofemottak. Se for øvrig oversiktskart for katastrofemottaket.

2. Bemanning av katastrofemottaket2.1 Katastrofemottaket ledes av erfaren kirurg (sorteringsle-der 1, S1, thoraxkirurg mellomvakt).S1, (S2, kirurgisk primærvakt 1 og S3, gastrokirurgisk bakvakt), er ansvarlige for beslutningsprosessene i katastrofemottaket, herunder beslutninger om personell-disposisjoner, om prioritet på de ulike pasientene, om umiddelbare behandlingstiltak, fortløpende vurdering av aktuelle personellbehov og forbruk av materiell. – Seksjonsleder Akuttmottak blir operativ leder katastro-

femottak og samarbeider tett med S1, S2 og S3. Erfaren sykepleier i akuttmottaket blir ventehallsansvarlig sykepleier, og samarbeider primært med S2.



2.2 SorteringslederTre erfarne kirurger har forhåndsdefinert ansvar for å lede arbeidet med fordeling av pasientene. De bærer egne merkevester og har følgende benevnelse og funksjon:

Sorteringsleder 1 (S1 – Thoraxkirurg mellomvakt): Står umiddelbart innenfor ambulansehall og grovprioriterer alle pasienter (også normal ø-hjelp utenom ulykken) etter vurdering av klinisk tilstand, skadetype og skadelappens opplysninger. S1 dikterer eller fyller selv ut katastrofejournal, fastsetter hastegrad og om pasienten skal direkte til OPIN på plan 7 (S3), videre til pasienthallen (S2) eller samleplass uskadde.

Sorteringsleder 2 (S2 – Kirurgisk primærvakt 1): Står i nordenden ved inngangsdøren til pasienthallen i katastro-femottaket. S2 skal lede arbeidet i pasienthallen og er nestkommanderende (NK) til S1. Samarbeider med Ventehallsansvarlig sykepleier og røntgen koordinator (se side 40).

Sorteringsleder 3 (S3 – Gastrokirurgisk bakvakt): Arbeider på plan 7 ved akuttheisområdet - ANOP-ekspedisjonen og nytter ekspedisjonen som lokal kommunikasjonssentral. S3 koordinerer, sammen med en erfaren operasjonssykepleier, ressursene på alle operasjonsstuene. S3 avgjør om pasien-tene skal fra heisen direkte inn på ledig operasjonsstue eller til venteareal på oppvåkningsseksjonen. Samarbeidet

mellom S3, NK-S3, anestesilegen som er koordinator på operasjonsstua og Ø-hjelpskoordinator er helt avgjørende.De melder fra til K-ledelsen når de har inntatt sine posisjo-ner.

Sorteringsleder (S1) avgjør i samråd med K-ledelsen antall og type personell som skal være i katastrofemottaket. Vanligvis kan følgende oppsett brukes:• 6 kirurger• 8 anestesileger• 6–8 anestesisykepleiere• operasjonssykepleiere varsles ved spesielle behov• 6–8 sykepleiere fra akuttmottaket• Hjelpepleiere fra akuttmottaket• 8 sekretærer (fra akuttmottaket + kontorleder)• 6 portører• 2 vektere (så snart situasjonen tillater det)• 2-4 Radiografer (inkl. Koordinator for røntgen avd.)• 3 Radiologer med hvert sitt ultralydapp.• 1-2 hjelpepleiere fra røntgen

Personell fra akuttmottaket møter i vaktrommet, akuttmot-taket og blir fordelt derfra. Anestesileger, anestesisykepleiere og kirurger som blir tilkalt, møter på møterom A2-757, dagkirurgisk/utsluset del og tilkalles etter behov til katastro-femottaket, oppvåkningsseksjonen eller operasjonsstuene.Vakthavende operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere og vakthavende kirurger/anestesileger vil utenom normal



arbeidstid vanligvis disponeres til å avslutte pågående kirurgisk aktivitet. Det øvrige vaktpersonellet deltar i bemanningen av katastrofemottaket uten opphold. Portør-er, tilgjengelige vektere og personalet i akuttmottaket på vakt, disponeres sammen med dette vaktpersonalet til den første innsatsen i katastrofemottaket.

K-ledelsen gir uttrykkelig beskjed til de ulike avdelingene om hvor mange fra de forskjellige personellgruppene som skal møte i katastrofemottaket, ev.. hvor mange som skal møte i tillegg til det ovennevnte oppsettet.

2.3 Personell som tilkallestil katastrofemottaket møter i enden av hovedkorridoren i akuttmottaket. De melder seg til operativ leder katastro-femottak som sammen med S1 og S2 sørger for tilstrekke-lig informasjonsflyt til innsatspersonellet. Derfra blir de tilkalt til innsats enten for å overta pasienter fremme hos S1, blir dirigert til pasientarealet (til disposisjon for S2) eller får andre oppgaver i katastrofemottaket. Organiserin-gen av en slik «personellpool» har til hensikt å holde oversikt over tilgjengelige personellressurser og forhindre at ikke disponert personell går i veien.Personell som tilkalles til katastrofemottaket skal benytte adkomst gjennom C-blokka, via korridor fra fødepoliklinikk/barsel til akuttmottaket.

3. Katastrofemottakets oppgaver 3.1 Katastrofemottaket har følgende oppgaver i en katastro-fesituasjon:a) Primær diagnose og prioritering av pasientene i tre

grupper; HASTER, KAN VENTE og MÅ VENTE.b) Fortsettelse av allerede oppstartet eller igangsetting av

primær livreddende behandling og stabilisering av ankomne pasienter.

c) Registrering av antall, nummer, navn og skadetyper på de ankomne pasientene. Justisdepartementets skadelap-per med fortløpende nummerering blir benyttet som utgangspunkt i tillegg til sykehusets egen fortløpende nummerering. (Se vedlegg 3).

d) Plan for videre undersøkelse og behandling i sykehuset for den enkelte pasient.

3.2 Primær diagnose og prioritering av pasientene Sorteringsleder, S1 og NK-sorteringsleder, S2, skal være plassert umiddelbart innenfor inngangsdøren til akuttmottaket og ved inngangsdøren til pasienthallen i katastro-femottaket. Begge sorteringsledere skal være erfarne kirurger. Prioriteten og diagnosen fra skadestedet revurde-res umiddelbart ved pasientens ankomst til katastrofemottaket. Pasientene prioriteres og gis en entydig skriftlig og muntlig videre adresse i sykehuset. Pasientene kan i prinsippet adresseres til følgende steder:e) Direkte til operasjonsstuen (så lenge det er ledig opera-

sjonsstuekapasitet).



f) Direkte til oppvåkningsseksjonen B2-7 for stabiliserende behandling og overvåkning i påvente av ledig opera-sjonsstuekapasitet. Kirurg melder først pasient muntlig til vakthavende anestesilege 70-080 (ev. bakvakt aneste-silege 70-082) og oppretter elektronisk operasjonsmel-ding som ellers. Anestesilegen varsler Ø-hjelpskoordina-tor. NØDKIRURGI: Varsel til operasjonsteam på vaktcallinger med NØDKIRURGI-knapp ved koordinator-desk ANOP.

g) Til pasienthallen i katastrofemottaket.h) Til akuttrommet (pasienter som trenger umiddelbart

livreddende, stabiliserende behandling).i) Undersøkelsesrom i akuttmottaket.

Pasientene blir prioritert i følgende fire grupper:1 HASTER: Kritisk skadede som vil dø uten umiddelbar gjenoppliving og/eller rask kirurgisk behandling. Skadede med truede eller ødelagte kroppsfunksjoner: Åndedrett og sirkulasjon.(Røntgen skal ha «TraumeTris» sendt fra akutten)2 KAN VENTE: Alvorlig skadede, som ikke er livstruende eventuelt alvorlige skader som er stabilisert etter foreløpig behandling og som kan vente. (Røntgen skal ha «TraumeTris» sendt fra akutten)3 MÅ VENTE: Lettere skadede som kan klare seg med ambulant behandling (også Uskadede overlevende ofre). (røntgen bestilles på «vanlig» måte)4 DØDE, HÅPLØST SKADEDE/DØENDE: Håpløst skadede

og døende skal ha palliativ behandling.Til daglig prioriteres pasientene ved hjelp av METTS i haste-gradene; akutt (med RØD eller ORANGE respons), haster (med GUL respons) og vanlig (med GRØNN respons).

3.3 Primær livreddende behandling/overvåkingPasienter som har kritiske skader og som ikke er blitt stabilisert på skadestedet eller under transporten, samt pasienter som er blitt forverret under transporten, må vurderes for umiddelbar behandling i akuttrommet.To til tre pasienter kan behandles samtidig i akuttrommet der det finnes utstyr for narkose, nødkirurgiske prosedyrer og mulighet for røntgenundersøkelser. Operasjonssyke-pleier tilkalles ved spesielle behov.

Pasienter som er stabilisert og får livreddende behandling dirigeres umiddelbart videre til en av de nevnte adresser (se pkt. 3.2). Pasienten følges av kvalifisert personell som tilkalles av sorteringsleder fra tilgjengelig personell i enden av hovedkorridoren i akuttmottaket.

Teamet som har ansvaret for pasienten følger denne vanligvis til definitiv behandling er iverksatt eller andre overtar ansvaret for pasienten. Katastrofemottaket dispone-rer utstyr til infusjon, ventilasjon, intubasjon, medikamen-tell behandling, EKG, overvåkningsutstyr, defibrillatorer, utstyr til enklere røntgenundersøkelse herunder enkelt røntgenapparat for rtg-thorax og et gjennomlysnings-



apparat, sug, oksygen, blodgassmaskin og kirurgisk utstyr for primært livreddende prosedyrer (hemostase, thoraxdren eventuelt nødlaparotomi/nødthoracotomi, intraossøs drill, vanskelig luftvei mv. i akuttrommet).

3.4 Registrering av innkomne pasienterRegistreringen av pasientene som kommer til sykehuset i en katastrofesituasjon, skjer ved Registreringspunktet (R1) umiddelbart innenfor inngangsdøren til akuttmottaket. Registreringen er obligatorisk og skal foregå i et nært samarbeid mellom ansvarshavende for registreringstjenes-ten (vanligvis kontorleder Akuttmedisinsk Klinikk) og sorteringsleder (S1). Det er viktig at kommunikasjonen mellom sorteringsleder og registreringspersonalet foregår effektivt og tydelig slik at både pasientens nummer, navn, kjønn, ca. alder, skadetype, prioritet og ikke minst at bestemmelsessted blir entydig registrert før pasienten får anledning til å gå videre inn i sykehuset. Portør eller vekter bistår i dette arbeidet.

Registreringssteder: R1, R2, R3, R4, R5 (se oversiktskart for katastrofemottaket)Til registreringsarbeidet benyttes følgende registreringsma-teriell: – Skadelapp fra skadestedet. – Katastrofejournal og identitetsbånd fra UNN, nødnum-

mer, Tromsøs katastrofelager.Registreringslister. (EPJ: DIPS – KATR– sengepostliste.

Innleggelsesårsak: storulykke. Registreringer i merknadsfelt 2 må kun benyttes av registreringspersonellet!) Registreringen gjøres manuelt av personalet ved registre-ringspulten. Etter hvert som listene fylles, renskrives de av innskrivningskontorets personell i akuttmottaket og leveres i kopi til K-ledelsen. Originallistene beholdes i egen ring-perm på akuttmottakets innskrivningskontor.Registreringen i katastrofemottaket er en fortsettelse av registreringsarbeidet som allerede er startet på skadestedet. Disiplin i registreringsarbeidet har stor betydning for sykehusets totale oversikt over navn, antall og type skader, antall døde, de tilskadekomnes tilstand og videre hånd-tering.

Disiplin og kvalitet i registreringsarbeidet har også stor betydning for K-ledelsens ressursdisponeringer, politiets etterretningsarbeid og Pårørendetjenestens arbeid.

4. Fordeling av pasientenePasientenes fordeling avhenger av prioriteringen på den enkelte pasient.«HASTER»-pasientene sendes til tre mulige adresser:1. via akuttheis direkte til operasjonsstuen, plan 72. via akuttheis direkte til «HASTER»-område på oppvåk-

ningsseksjonen, plan 73. til katastrofemottaket, nordre del (dedikert «HASTER»-

område).



«KAN VENTE»-pasienter sendes til følgende adresse:1. til «KAN VENTE»-området i oppvåkningsseksjonen,2. til «KAN VENTE»-området i katastrofemottaket.«MÅ VENTE»-pasienter kan sendes til følgende adresser:1. direkte på aktuell sengeavdeling,2. til «MÅ VENTE»-området i katastrofemottaket.

«USKADEDE OVERLEVENDE» involverte skal også registreres ved innkomst i katastrofemottaket (R1). Disse ledsages direkte til Klinikkrom-B via korridoren i akuttmot-taket (se oversikt over katastrofemottaket). Uskadede overlevende skal ikke oppholde seg i katastrofemottaket, men underbringes i Klinikkrom B der nødvendig personell fra Pårørendetjenesten/beredskapsgruppe fra de psykia-triske avdelingene på Åsgårdområdet og BUP tar hånd om dem.

Behandlende lege og sykepleier er ansvarlig for at transpor-ten fra katastrofemottaket foregår på en forsvarlig måte. Dette kan medføre at behandlende personell fra katastro-femottaket må følge pasienten under transporten og bli hos pasienten inntil annet kvalifisert personell kan overta ansvaret. Ved behov kan ekstra personell til transport av pasientene rekvireres fra avdelinger som er i beredskap, men uten aktuelle arbeidsoppgaver. Ambulansemateriell, bårer, skademadrasser og ulltepper som brukes til trans-port av pasientene fra katastrofemottaket, skal straks returneres til katastrofemottaket.

5. FunksjonstidK-ledelsen avgjør på hvilket tidspunkt katastrofemottaket skal opphøre. K-ledelsen har ansvaret for at alle varslede avdelinger får melding om opphør av katastrofemottak.



Ove

rsik

t ove

rka

tast

rofe

mot

take

t

Klinikkrom A

Pårø

rend

e-ko

ntor

B 2

-500

Klinikkrom B

KL 2

VaktInn-skr.

Gips-rom

Heis-hallen

Akuttrom

Pasientområde (15 plasser)R3

R2

R1

S1

S2

Uskadde overlevende (til Kinikkrom-B)

Fra helikopter

Pers

onel

li b

ered

skap

Ambulansehall

R1: Registrering ved innkomstR2/R3: Registrering ut fra katastrofemottakelsenS1: Sorteringsleder 1 (kirurg)S2: Sorteringsleder 2 (kirurg)

Katastrofe-ledelse

Katastrofe-lager (KL) 1

Driftssentral

AMK

Heis

Heis

Heis

Heis

R4

Observasjonspost



VEDLEGG 3: Instruks for utryknings-laget – UNN TROMSØ1. SammensetningI normal arbeidstid består utrykningslaget av AMK/HKP-lege, en anestesilege, en kirurg og en anestesisykepleier. Utenom normal arbeidstid består utrykningslaget av AMK/HKP-lege, kirurg (utpekes av katastrofeledelsen), anestesi primærvakt 2 og den mest erfarne av de vakthavende anestesisykepleiere. Man bør tilstrebe at det sendes ut erfarne leger og sykepleiere. Utrykningslagene kan justeres etter type katastrofe og forventet antall skadede.

2. VarslingI og utenom normal arbeidstid varsler AMK de aktuelle ved å utløse gruppealarm «skade». (Se K-plan for AMK). De innkalte møter straks i AMK.

3. LedelseUtrykningslaget ledes av den medisinsk sett mest erfarne lege.

4. MøtestedI og utenom normal arbeidstid møter deltakerne i utryk-ningslaget i AMK-sentralen for å få instruks og informasjon om skadestedet og transport til skadestedet. Deltagerne går deretter direkte til katastrofelager 1.

5. Arbeidsoppgaver5.1. UtstyrDeltakerne i utrykningslaget tar på seg passende bekled-ning for den aktuelle utrykningen og årstiden og tar med: – Ekstra klær og verneutstyr. – Akuttmedisinsk utstyr, markeringsvester, utstyr for

skadestedsmerking og annet. – Helseradioer, mobiltelefoner og ev. Satellittelefon tas

med, i tillegg har både ambulansene og ambulanseheli-kopteret bærbare radioer. Av tidsmessige årsaker og dersom det er liten transportkapasitet i den første ambulanse eller helikopter, er det viktig å prioritere hvem og hva det er viktigst å få med ut først.

– Husk å vurdere behov for varmetelt som er lagret bl.a. på Tromsø og Evenes lufthavn og hos Sivilforsvaret i Tromsø og hos Forsvaret! Dette og annet utstyr rekvire-res gjennom politiet.

5.2. TransportUtrykningslagets deltagere med utstyr samles i ambulanse-hallen utenfor akuttmottaket. Herfra hentes de av maxitaxi, ambulanser, legebil, eventuelt UNNs vekterbiler og transpor-teres til skadestedet eller flyplassen for utrykning med ambulansefly eller annet rekvirert fly. Dersom utrykningslaget skal fraktes ut med helikopter, møter disse på helikopterlan-dingsplassen. AMK/HKP-lege avgjør om hele eller deler av utrykningslaget skal fraktes ut i første utrykning eller om laget skal være med ved neste mulige transport.



5.3. På skadestedeta) Ledelse. Ved ankomst skadested tar utrykningslagets

leder straks kontakt med Innsatsleder-IL (Skadestedsle-der-SKL) og andre innsatsstyrker. Leder for utryknings-laget avklarer med kommunelege og eventuelt andre fremmøtte sanitetsstyrker hvem som skal inneha funksjonen som fagleder helse (FH) dersom dette ikke allerede er bestemt i det lokale planverket. Dette med-deles IL(SKL).

FH koordinerer innsatsen med Operativ leder helse som er en person med bred praktisk erfaring innen operativ ledelse. Normalt sett er dette første erfarne ambulanse-personell på stedet. FH utnevner leder samleplass og andre nødvendige lederfunksjoner.

b) Rekognosering. Utrykningslagets leder må straks skaffe seg en personlig oppfatning om katastrofens omfang, antall skadede og deres tilstand, sikkerhetsmessige aspekter, forholdene på skadestedet, disponible ressur-ser og tidsfaktorer.

c) Rapportering. Utrykningslagets leder må så snart som mulig gi denne situasjonsbedømmelsen til IL (SKL) og UNNs K-ledelse, eventuelt også til LRS med beskjed om behov for ytterligere personell og utstyr. Meldingen innebærer også rapport om vær, føre, adkomst, lysfor-hold, vind, temperatur og forventete problemer.

d) Utførelse. Utrykningslagets leder skal prinsipielt ikke fortape seg i behandlingsmessige detaljer, men overlate

direkte behandlingsoppgaver til annet medisinsk fagper-sonell. Han forutsettes å være blant de første som ankommer skadestedet, og han må straks få satt det medisinske redningsarbeid i virksomhet.

I begynnelsen kan han bli nødt til å delta i livreddende førstehjelp, skadesortering og prioritering for behandling og transport. Han må imidlertid hele tiden sørge for å beholde oversikten over, og kontrollen med, den medisin-ske virksomheten. Vanligvis er kirurgen ansvarlig for sortering og prioritering, mens anestesilegen leder den livreddende førstehjelp og akuttbehandling.

– Samleplass for skadede. Denne opprettes så nært skadestedet som mulig av FH i samarbeid med SKL. De skadede som finnes ved avsøkning av skadestedet må først vurderes med tanke på livreddende førstehjelp på skadestedet. Når slik førstehjelp er gitt bringes de, sammen med andre skadede, til samleplass for skadede. På samleplass gis nødvendig videre førstehjelp og medisinsk behandling før transport til sykehus. Hvorvidt samleplass skal opprettes i «vanlig forstand» eller ikke avgjøres av FH.

– Sortering/prioritering. På skadestedet og samleplassen må de skadede sorteres og prioriteres, både når det gjelder behandling og transport. De skadede inndeles i følgende 4 grupper:



– HASTER: Kritiske skader som vil dø uten umiddelbar gjenoppliving og/eller rask kirurgisk behandling.

– KAN VENTE: Alvorlige skader, som ikke er livstruende, eventuelt alvorlige skader som er stabilisert etter forelø-pig behandling og som kan vente.

– MÅ VENTE: Lettere skader som kan klare seg med ambulant behandling. I denne gruppen inngår også Uskadede overlevende ofre, som bringes til samleplass for evakuerte (EVAK).

– HÅPLØST SKADEDE/DØENDE: Disse gis palliativ behandling.

DØDE: De som allerede er døde på skadestedet flyttes bare hvis det er en grunn for det. Personer som dør under evakueringen fra skadestedet eller på samleplass for skadede bringes til samleplass for døde.

På skadestedet markeres prioriteringene med standard prioriteringslapper og suppleres på samleplass med standard skadelapper som festes til pasienten på et lett synlig sted. I AMK/LV-systemet prioriteres til daglig pasien-tene i hastegradene akutt (med RØD respons), haster (med GUL respons) og vanlig (med GRØNN respons).

– Merking/registrering. På samleplass får pasienten en skadelapp og prioriteringlapp dersom han ikke allerede har fått dette på skadestedet. På skadelappen påføres navn, fødselsdato, skade og behandling så langt mulig.

Skadelappene har fortløpende nummerering og separate registreringsslipper for åsted, samleplass (inn/ut) og Evakueringspunkt-EP (Ambulanse kontrollpunkt-AKP). Skadelappens nummer kan eventuelt også skrives med vannfast tusj eller fettstift i pasientens panne. Teoretisk kan man risikere at samme nummer går igjen på to eller flere skadelapper. Før transport til sykehuset skal alle skadede registreres på egen liste (evakueringslogg) med nummer og om mulig navn. Denne registreringen må skje raskt og ikke forsinke transporten.

– Transport av skadede til sykehus. FH er ansvarlig for prioritering av pasientene mht. transport og sikring av fortsatt nødvendig behandling under transporten. FH må til enhver tid få eksakt informasjon om behovet for fagpersonell til å følge de dårligste pasientene under transport til sykehuset. Personell som følger pasientene til sykehuset må også få klar beskjed om de skal retur-nere med transportmiddelet til skadestedet etter avleve-ring på sykehuset. Skadestedsledelsen (SKL-KO) melder så snart som mulig fra om transportbehovet til den lokale redningssentral som igjen dirigerer nødvendig transportmateriell til skadestedet.

– Utrykningslagets funksjonstid. LRS i samarbeid med IL (SKL) og FH bestemmer når utrykningslaget kan avslutte sitt oppdrag og returnere til sykehuset.



VEDLEGG 4: Instruks for Pårørendetjenesten1. AnsvarLedende sykehusprest er ansvarlig for å opprette Pårøren-detjenesten og er leder for denne. Dette gjøres i tett samarbeid med overlege i bakvakt, psykiatri, Tromsø kommune v/representant fra Tromsø legevakt og den øvrige K-ledelsen. Leder må være godt merket. For opp-gaver og organisering, se 1.8.7 plan for psykososial tjeneste ved katastrofe. LRS (politiet) har ansvar for å informere de etterlatte til ulykkesofre som er døde utenfor sykehuset. Varsling om dødsfall skal normalt skje gjennom lokal prest. Sykehusets prest er ansvarlig for varsling av lokale prester/ menighetsledere om pasienter som dør i sykehuset.

2. VarslingSe 1.8.7.1.

3. Oppgaver3.1. LokaliseringPårørendetjenesten oppretter telefontjenesten lokalisert til B2-502 i Akuttmottaket. Behov for tilleggslokaler avklares med K-ledelsen.

3.2. RegistreringLeder av telefontjenesten og leder av internt mottak er sammen ansvarlige for registrering samt at pårørende

holdes løpende orientert. Her foregår følgende registrering:1. Pårørende 2. omkomne og deres familier.3. overlevende uskadede og deres familier.4. savnede og deres familier.Det benyttes særskilte registreringssystem for hver enkelt i de overnevnte kategoriene. Det registreres opplysninger om nærmeste familie (foreldre, søsken, barn osv.) og hvis mulig adresse og telefonnummer.

3.3 Omsorg og oppfølgingOmsorg og oppfølging av skadede overlevende ivaretas i akuttfasen av personell fra de involverte avdelingene, ved behov i samarbeid med personale fra de psykiatriske avdelinger på Åsgård. Omsorg og oppfølging av uskadede overlevende organiseres i Klinikkrom-B av Pårørende- tjenesten. Pårørendetjenesten er også ansvarlig for å etablere en ledsagertjeneste for uskadede overlevende fra Katastofemottaket til Klinikkrom-B.

3.4 VarslingsprosedyreDet registreres fortløpende i Pårørendetjenestens registre-ringsoversikter hvilke pårørende som er bekreftet varslet. Leder holder løpende kontakt med sykehusets K-ledelse som i første fase oppholder seg i AMK-sentralen. Pårøren-detjenesten mottar fortløpende oversikt over innkomne pasienter som registreres av Kontortjenesten i Akuttmotta-ket. (se vedlegg 2 om arbeidet i katastrofemottaket). I all



hovedsak vil Pårørendetjenesten i samarbeid medpolitiet og prestene være ansvarlig for all varsling og informasjon til etterlatte og pårørende i den første hektiske fasen av en katastrofesituasjon.

Etterlatte og pårørende tilbys vanligvis et møtested på UNN, Tromsø, i Klinikkrom-A. Oppmøte for alle pårørende og etterlatte er sykehusets hovedinngang, ved informasjon-en. Informasjonens personell varsler Pårørendetjenestens følgetjeneste om ankomst av pårørende og etterlatte som følger dem til Klinikkrom-A.

Ved store katastrofer må Pårørendetjenestens ledelse vurdere å rekvirere et alternativt samlingssted.Ved ytterligere behov for personell til Pårørendetjenesten innkalles sykepleiere fra avdelinger som er minst berørt av katastrofesituasjonen, eventuelt andre prester. Arbeidet i Pårørendetjenesten organiseres med vaktlister hvis nød-vendig. All virksomhet registreres/loggføres.

Kjøkkensjefen, husøkonomen og leder for portørsentralen underrettes umiddelbart om behov og fremdrift i pårøren-dearbeidet. Det tilbys lettere servering (mineralvann, kaffe, te, kjeks) til etterlatte, pårørende, uskadede overlevende som kommer til Klinikkrom A/B, til hjelpemannskaper som samles i auditorium UNN og ved behov til personell i arbeid i katastrofemottak, K-ledelse mv.

3.5. Sentralbordet og AMK formidler alle henvendelser fra etterlatte og pårørende til Pårørendetjenesten.Henvendelser fra massemedia og publikum formidles enten til sykehusets Kommunikasjonssjef, politiet (LRS ) eller politiets informasjonsmedarbeider. Pårørendetjenes-ten tar tidligst mulig kontakt med NTB, NRK m.v. for å oppgi telefonnummer til Pårørendetjenesten etter avtale med politiet.

3.6 Helse Nord IKT foretar de nødvendige omkoblingene slik at telefonlinjer åpnes til Pårørendetjenesten.Vanligvis skal kun ett telefonnummer (med intern fordeling) benyttes til Pårørendetjenesten.



VEDLEGG 5: Instruks for katastrofeledelsen – UNN1. SammensetningI og utenom normal arbeidstid består katastrofeledelsen av – Adm. direktør og viseadm. direktør – Kommunikasjonssjef – Administrasjonssjef – Bakvakt eller avdelingsoverlege ved Hjerte-, lunge- og

karkirurgisk avd. – Bakvakt anestesi eller klinikkoverlege Operasjons og

intensivklinikken – Overlege i bakvakt, psykiatri – Klinikksjef Akuttmedisinsk klinikk – Klinikkoverlege Akuttmedisinsk klinikk – Ved interne ulykker deltar avdelingsleder teknisk drift

eller seksjonsleder maskinseksjonen i katastrofeledelsen. – Direktøren leder K-ledelsen.

Ledelsen kan knytte til seg flere personer, avhengig av den aktuelle situasjonen og de behov som oppstår.

Støttefunksjoner: – Avdelingsleder for SKIS melder seg for K-ledelsen for å

sikre at de raskt får opp en pasientoversikt på Katastrofe-posten som sikrer optimal oversikt.

– Øvrige medlemmer i Direktørens ledergruppe orienteres om utløst alarm, (i første omgang med SMS) og kan innkalles av K-ledelsen for å bistå direktøren med

overordnede systemrettede oppgaver (foretaksledelse). 2. Varsling – I normal arbeidstid varsler sentralbordet K-ledelsen:

Adm. direktør, avdelingsoverlege ved Hjerte-, lunge- og karkirurgisk avd., klinikkoverlege Operasjons og intensiv-klinikken og overlege i bakvakt, psykiatri, kommunika-sjonssjef og administrasjonssjef. K-ledelsen varsler selv egen ledelse og øvrige rådgivere de ønsker inn i K-ledel-sen. AMK varsler Tromsø legevakt og representant fra legevakta møter som liaison i AMK.

– Utenom normal arbeidstid varsler AMK: thoraxkirurg bakvakt, thoraxkirurg mellomvakt, anestesi bakvakt og AMK/HKP-lege og disse deltar i beslutningsprosessens første fase. Thoraxkirurg bakvakt og anestesi bakvakt trer deretter inn i K-ledelsen eller besørger varsling av stedfortredere til K-ledelsen. Adm. direktør, Viseadm. direktør, Overlege i bakvakt, psykiatri, Kommunikasjons-sjef og administrasjonssjef varsles fra sentralbordet. AMK varsler egen ledelse og Tromsø legevakt. K-ledelsen varsler Helse Nord på beredskapstelefon 95 13 14 13

3. LedelseK-ledelsen ledes av Adm. direktør.

4. Møtested/funksjonssted – K-ledelsens medlemmer møter uten opphold i AMK-

sentralens møterom. AMK-sentralens møtebord, PC, og



nødvendige huskelister, tavle mv. klargjøres.(tlf. 28220, telefaks 77 62 62 32.)

– I en senere fase av katastrofen kan katastrofekontoret ev. flyttes til rom B2-500 i enden av akuttmottakets korridor. Ved flytting informeres sentralbordet. Sykehuset kan forøvrig varsles om K-ledelsens oppholdssted og telefon-nummer via felles oppkall på høytafonanlegget fra AMK-sentralen.

5. ArbeidsoppgaverUmiddelbar konstituering og nødvendige beslutninger.K-ledelsen konstituerer seg straks med leder, sekretær og stab. K-ledelsen skaffer seg den nødvendige informasjon for å få oversikt over situasjonen. Det etableres samband via høytafon/telefon til de viktigste samlingsstedene for tilkalt personell, operasjonsstuer, Oppvåkningsseksjonen, møterom anestesileger(utsluset/dagkirurgen) etc.) og det føres ressursoversikter for personell. Nødvendig personell til operasjonsstuene, katastrofemottak og andre funksjoner får uttrykkelig beskjed om dette fra K-ledelsen. Kirurgen i K-ledelsen må forvisse seg om at rollene som sorteringsle-der 1 (S1), 2 (S2) og 3 (S3) er bemannet.

K-ledelsen vurderer snarest mulig katastrofens omfang, og avgjør om det er nødvendig å klargjøre et av byens hoteller som samlingssted for pårørende og etterlatte. Beslutningen tas i samråd med Tromsø Legevakt, politiet og leder for Pårørendetjenesten. K-ledelsen mottar, så snart som mulig,

rekognoseringsrapport fra utrykningslaget på skadestedet og sørger om nødvendig for tilførsel av ytterligere personell og utstyr til skadestedet. K-ledelsen klargjør tidligst mulig behovet for overføring av pasienter til andre sykehus. Dette innebærer tidligst mulig forvarsling og innhenting av ressursoversikt fra øvrige sykehus i regionen. K-ledelsen etablerer tidligst mulig samband med lege i HRS-staben, Hovedredningssentralen i Bodø (Helsetilsynet i Nordland).

Ved katastrofealarm i Harstad, Narvik eller Longyearbyen: K-ledelsen, Tromsø, bistår den lokale katastrofeledelse i Harstad, Narvik eller Longyearbyen og koordinerer HF-ressurser innen hele UNN HF. Det vises til instruks for Regional-AMK.

6. KommunikasjonInternt har K-ledelsen følgende sambandsmuligheter:• Via telefon• Via høytafon (kollektivt oppkall av hele sykehuset eller

selektive oppkall)• Via sykehusets vanlige interntelefoner• Via telefaks til punkter i sykehuset som har telefaks• Via kurér• Via e-post/intranett

Eksternt• Via AMK-sentralen eller sykehusets sentralbord• Via telefaks (i AMK-sentralen)



• Via helseradionettet• Via meldinger/kurérer til skadestedet under returtran-

sport av ambulanser/helikoptre• Via politiets samband eller spesielt samband som

politiet oppretter• Via mobiltelefon• Via satellittelefon• Via e-post/intranett

I de fleste ulykker vil det i perioder kunne oppstå kommuni-kasjonsproblemer av større eller mindre grad med skade-stedet og ambulanser. Disse kan bero på mange faktorer og må ofte løses med improvisasjon av de involverte.

7. Dokumentasjon – Det føres en kontinuerlig AMK-logg der meldinger til og

fra AMK-sentralen dokumenteres. – All trafikk i AMK-sentralens betjeningsbord registreres

automatisk: Lydlogg tar opp alle inngående og utgående samtaler i bordet

– K-ledelsen fører fortløpende logg over egne beslutninger og eget samband. K-ledelsens administrative sekretær fører vanligvis loggen.

8. Arbeidsoppgaver videre K-ledelsen vil få tilbakemelding fra de ulike funksjonene i katastrofeorganiseringen så snart disse er opprettet. Dette kan imidlertid svikte, og katastrofeledelsen bør snarest

sjekke status på følgende punkter: – Er Helse Nord varslet? – Går varslingen etter planen? Fungerer sentralbordet? – Er det behov for å sende flere utrykningslag til skadestedet? – Etablering av katastrofemottak: Antall personell og ulike

personellkategorier ankommet? Utstyr på plass og klargjort?

– Er sorteringsleder 1, 2 og 3 utpekt? Har de fått beskjed og bekreftet dette?

– Klargjøring av operasjonsstuer: Hvor mange stuer er klare? Antall personell?

– Klargjøring av Oppvåkninga for mottak av skadede: Kapasitet? Antall personell?

– Opprettelse av Pårørendekontor: Samband, eksternt telefonnummer etablert? Antall personell?

– Er ekstra kapasitet etablert på Røntgenavdelingen, Blodbanken og Medisinsk Biokjemi, UNN?

– Er plan for trafikkdirigering iverksatt? – Fungerer sambandet mellom fagleder helse (FH) på

skadestedet og K-ledelsen? Bør spesielle sambandsbe-hov meddeles LRS ?

– Fungerer kommunikasjonen med LRS (politikammer) tilfredsstillende?

– Trenger FH hjelp? Fungerer ledelsen? Forslag til løsning av problemer?

– Behov for personell, medisinsk utstyr, bårer, ulltepper, lys etc.? Vurdere å sende ut personell med mer erfaring så snart situasjonen tillater det.



– Bør det opprettes fremskutt hjelpeplass, transittstasjon e.l.? (Flyplassen? Havna? Andre steder?)

– Er det tilfredsstillende kommunikasjon med samleplas-sen?

– Fungerer arbeidet på samleplassen? Adekvat ledelse? Ressursbehov?

– Fungerer transporten av pasienter og personell mellom skadested, samleplass og sykehus?

– Er det behov for melding til LRS om K-ledelsens funksjon og UNNs funksjonsnivå?

– Er Helsetilsynet i berørte fylker varslet? – Er det behov for ytterligere varsling ut over primærvars-

lingen? (Sekundær varsling?) – Er det behov for å utvide K-ledelsen med flere ressurs-

personer, f.eks. indremedisiner? – Er det behov for ressurser fra Forsvaret (ambulanser,

helikoptre, utstyr, personell)? – Er det behov for informasjon til nøkkelavdelingene som

er primærvarslet? (Orientering om hva som har skjedd, forventet antall pasienter til hver avdeling, antatt an-komsttidspunkter, forventet videre utvikling etc.)

– Ny ressursoversikt: Tilstrekkelig personell og utstyr? Kapasitet? (Katastrofemottak, operasjonsstuer, Oppvåk-ninga, samlingssteder for personell etc.)

– Spesielle ressursbehov? (Senger, isolat, blod, mat etc.) – Er kontakten med FH på skadestedet god nok? Antall

skadede, skadetyper og arbeidets gang? Trenger han/hun ytterligere støtte?

– Er det behov for ytterligere katastrofepsykiatrisk hjelp? Fungerer pårørendetjenesten? Holdes pårørendetjenes-tens leder løpende orientert?

– Blir overlevende uskadede og pårørende/etterlatte som er samlet i Klinikkrom A/B informert og tatt hånd om? (Kontakt Pårørendetjenesten).

– Er kjøkkensjefen og husøkonomen informert om forplei-ningsbehov i klinikkrommene (uskadede overlevende og pårørende/etterlatte) og i auditorium-UNN (hjelpe-mannskaper)?

– Ivaretas informasjons- og andre behov blant pårørende/etterlatte i Klinikkrom A?

– Informasjon til massemedia: Informasjonssenter etableres. Er tidspunkt for pressekonferanse drøftet med LRS og bestemt? Er media informert om dette? (Presse-melding, gruppefaks e.l.). Er skriftlig materiale til pressen forberedt?

Avslutning: – Har FH på skadestedet fått beskjed om at utrykningsla-

gets arbeid der kan avsluttes? – Er det gitt beskjed til katastrofemottaket om at virksom-

heten der kan avsluttes? – Er det tatt stilling til når K-ledelsen kan flytte sitt opp-

holdssted fra AMK? – Er det tatt stilling til hvor lenge K-ledelsen skal fungere? – Er det behov for debrief av helsepersonell og andre

innsatsstyrker etter katastrofen?



Ved avblåsing: – Klinikksjefene informeres 15 min. før avblåsing kunngjø-

res for alle, slik at de kan forberede å holde tilbake en del personell (noen funksjoner trenger ekstra bemanning kommende døgn selv om katastrofesituasjonen er opphørt og K-ledelsen har overlatt ledelsen til ordinære ledere). Dette er også nyttig for å forberede ivaretakelse av innsatspersonell.

– Sentralbordet gir beskjed over høytafon til alle avdelinger (fellesanrop). Dette gjentas.

– I tillegg bes sentralbordet om å ringe til alle involverte avdelinger.

– Samme melding sendes ut på e-post og legges ut på intra/internett. Se pkt. 1.8.9.



VEDLEGG 6: Plan for katastrofer på Tromsø lufthavn1. VarslingAMK varsles fra Kontrolltårnet (ev. fra politiet eller andre) om større ulykke/katastrofe på flyplassen.Denne varsling skal gis i klartekst, og AMK noterer meldin-gen på særskilt skjema.

Hendelse – reaksjon:•Havari/ulykke,harskjeddellerermegetsannsynlig - øyeblikkelig utrykning•Faresituasjon.Mulighavari/ulykkeinnenkorttid-hurtig fremmøte•Muligfaresituasjon–Gjørklartilutrykning på nærmere ordre

AMK varsler på vanlig måte med gruppealarm «skade» de som skal avgjøre om katastrofealarm skal utløses og utløser lege-ambulansealarm. Ved behov må disse innhen-te ytterligere opplysninger ved å ringe til Kontrolltårnet, tlf. 67 03 47 66 eller Lufthavnvakta, tlf. 67 03 45 22/ 67 03 45 23.

2. Fremmøte på flyplassenUtrykningslaget kjøres med ambulanse via Flyplassens hovedport til AVINOR, Lufthavnvakta, se kart over Tromsø Lufthavn. Lufthavnvakta er normalt bemannet med en representant fra Brann- og redningstjenesten som vil

dirigere utrykningslaget til skadestedet.

Utrykningslaget vil her få utlevert radio for internt radio-samband for flyplassen samt instruks for bruk av denne radioen. Lufthavnvakta er venteplass for hjelpe- og bistand-styrker (STY).

3. ArbeidsoppgaverPå skadestedet skal utrykningslagets leder oppsøke Inn-satsleder-IL (Skadestedsleder-SKL), tilkjennegi seg og skaffe oversikt over situasjonen. Leder for utrykningslaget avklarer med kommunelege og eventuelt andre fremmøtte sanitetsstyrker hvem som skal inneha funksjonen som fagleder helse (FH). Fagleder helse vurderer i samråd med Innsatsleder-IL (Skadestedsleder-SKL) om det skal oppret-tes en samleplass for skadede tett ved havaristedet, eventuelt i varmetelt og/eller i ekspedisjonsbygget.På flyplassen er to haller i Nordre del av B-terminalen disponert til bruk ved katastrofesituasjoner: – Ankomst utland kan brukes som samleplass for ska-

dede. Her prioriteres og behandles skadede som ikke transporteres direkte fra skadestedet til sykehuset. Hallen er merket med «ANKOMST–UTLAND» over døren til flyplassområdet. Denne døren har automatisk åpner, men en bredere dør kan også åpnes med nøkkel av flyplasspersonalet.

– Avgangshall utland—stand 20 (ved siden av ankomst utland, inngang fra flyplassområdet) skal brukes til



samleplass for evakuerte (EVAK) (uskadede og pasienter med små skader). Fagleder helse må utpeke en leder for samleplass for skadede, mens politiet utpeker en leder for samleplass for evakuerte.

Evakueringspunkt-EP (Ambulanse kontrollpunkt-AKP) opprettes ved innsiden av Hovedporten (ved Lufthavn-vakta) eventuelt ved annen port som benyttes av ambulansene til utkjøring.

Redningsarbeidet på flyplassen kan foregå på flere steder samtidig. Dette kan medføre koordinerings- og kommuni-kasjonsproblemer. Utrykningslaget må derfor ta med seg helseradioer og mobiltelefoner for radiokommunikasjon.Enkelt førstehjelps- og akuttmedisinsk utstyr for ca. 25 skadede er lagret hos AVINOR på Langnes.


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 103VEDLEGGSkrevet ut: 08.03.2012 07:19:45 Gyldig fra: 19.08.2011

UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011104VEDLEGGVEDELGG

PORT

TERMINALBYGGA+B

SAMLEPLASSSKADEDE

SAMLEPLASSEVAKUERTE

(EVAK)

PORT

PORT

HOVEDPORT (EP-AKP)

MØTEPLASSHJELPESTYRKER (STY)

PORT PORT

PORT


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 105VEDLEGGVEDELGG

HOVEDPORT (EP-AKP)

MØTEPLASSHJELPESTYRKER (STY)

PORT PORT

PORT



VEDLEGG 7: Plan ved store ulykker/katastrofer på Svalbard

1. VarslingAMK varsles fra Longyearbyen sykehus, Lokal Redningssen-tral på Svalbard (Sysselmannen), Hovedredningssentralen Nord-Norge(Bodø) eller andre. AMK varsler på vanlig måte med gruppealarm «skade» de som skal avgjøre om katastrofealarm skal utløses. Disse avgjør om katastrofe-alarm skal utløses, eller om andre tiltak skal settes i verk.

2. ArbeidsoppgaverVed større ulykke eller katastrofe på Svalbard kan det bli behov for følgende innsats fra UNN: – sende personell («Svalbardlag») til Svalbard for å yte

medisinsk innsats på Svalbard (Longyearbyen sykehus eller skadested).

– følge pasienter som transporteres til UNN eller annet sykehus.

– motta pasienter på Tromsø lufthavn. – rådgi lokalt helsepersonell på Svalbard. – ivareta psykososiale/krisepsykiatriske oppgaver med

dertil egnet personale.

3. Etablering av «Svalbard-lag»Thoraxkirurg mellomvakt og anestesi bakvakt avgjør i samråd med den lokale K-ledelse på Svalbard antall og type personell som skal være med i «Svalbard-laget».Vanligvis kan følgende oppsett brukes:• 2 erfarne kirurger• 2 erfarne anestesileger• 2 erfarne operasjonssykepleiere• 2 erfarne anestesisykepleiere• BlodbankpersonellVakthavende lege på blodbanken har oversikt over rutine for utvelgelse av personell og har ansvar for innkalling av blodbankens personell.

Transporten blir med ambulansefly eller andre rekvirerte fly. Hvert av ambulanseflyene kan ikke ta med mer enn 1 ekstra helsepersonell i tillegg til flysykepleieren, til vanlig vil dette være vakthavende flylege i det første ambulanseflyet. Flyene kan kun ta med seg minimalt med ekstra vekt fordi det reduserer mengden drivstoff, anslagsvis < 20 kg med ekstra utstyr, medikamenter mv.

Dersom transportkapasiteten er liten med det/de første fly, blir utvelgelse av personell og utstyr spesielt viktig. I redningssituasjoner ved større ulykker og kriser, vil det kunne rekvireres sivilt eller militært fly eller skaffes plass på rutefly for å transportere hjelp fra fastlandet med personell og utstyr. Spesielt nevnes evakueringstjenesten i Forsvaret



(Aeromedical evacuation tjeneste) med C-130 Hercules og Boing 737 som begge kan innredes både for mange båre- pasienter og sittende. Dette kan ta inntil 24 timer og mest være aktuelt ved større ulykker, katastrofer og kriser der innsatsen foregår over noe tid. Rekvirering av sivile eller militære fly, eller plass på rutefly, vil bli gjort av eller i samarbeide med HRS-Nord-Norge, Bodø. (Anmodning om assistanse med C-130 Hercules og Boing 737 rettes til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø via Helsedirektoratet.)

4. UtstyrPersonell som sendes til Svalbard må ha med påkledning for vinterforhold (også om sommeren!).

Akuttmedisinsk utstyr etter samråd med K-ledelsen på Sval-bard. (Husk monitoreringsutstyr, bårestativ, varmetepper, personvarmere. Er det behov for varmetelt fra Tromsø Lufthavn, Sivilforsvaret og Forsvaret). Blodprodukter og utstyr for tapping/ transfusjon. Blodbankpersonellet har ansvar for dette.

Annet utstyr etter behov i samråd med K-ledelsen på Svalbard. Beredskapsplan for Longyearbyen sykehus inneholder opplysninger om Longyearbyen sykehus,beredskap, deres katastrofeplan, organisering og utstyr.I tillegg til utstyret på Longyearbyen sykehus har UNN også lagret utstyr for masseskader i Longyearbyen. Dette plan-

legges satt opp enten i Svalbardhallen eller Svalbard Lufthavn. Oversikt befinner seg i AMK.

5. Fremmøtested – «Svalbard-laget» og utstyret hentes utenfor akuttinn-

gang, akuttmottaket av UNN, Tromsøs ambulanse (alter-nativt vekterbil) og kjøres til flyplassen.

– Sysselmannskontoret på Svalbard tlf. 79 02 12 22 – Longyearbyen sykehus tlf. 79 02 42 00 – Hovedredningssentralen Nord-Norge, Bodø

tlf. 75 55 92 08 eller tlf. 75 55 90 00



VEDLEGG 8: Atomulykke – ulykke med stråleskadeEn pasient som er kontaminert med radioaktivitet vil vanligvis representere minimal stråling til omgivelsene.Man kan beskytte seg selv med enkle tiltak (munnbind, hansker, frakk). Slik kontaminering må ikke være til hinder for livreddende førstehjelp. Spesielt for slike ulykker er farene som ikke kan sanses. Slike ulykker kan lett skape angst og usikkerhet både hos befolkningen og hos de involverte helse- og redningspersonell. Korrekt og samord-net informasjon både til eget personell og til befolkningen er derfor av stor betydning. En mulig sikkerhetsrisiko vil alltid være til stede. Mistanke om terrorhandling/sabotasje gjør det til et «skarpt oppdrag» der kontakten med og klarering fra brannvesenet og politiet blir ekstra viktig.

Hvis AMK mottar melding som kan gi mistanke om atom- og strålingsulykker, varsles på vanlig måte med gruppealarm «skade» de som skal avgjøre om katastrofe-alarm skal utløses. I tillegg varsles:• UNNs strålevernkoordinator Arne Erikson, T:26986.

UNNs strålevernkontakter ved Røntgenavdeling (Yngve Skar, T:28409),

• Nukleærmedisinsk seksjon (Rune Sundset, 69789 ) og Stråleterapi-enheten(Rasi Mana, 26798)).

• Statens strålevern (vakttelefon 67162600 for uhell eller ulykker).

Aktuelle ressurserNukleærmedisinsk seksjon har utstyr for å måle radioaktivi-tet på pasient i/nærheten av sykehuset, eks. spørsmål om kontaminert pasient. Bærbart måle- og prøvetakningsutstyr finnes på katastrofelageret.

Også andre avdelinger på UNN og UiT med kompetanse på området radioaktivitet, strålevern og behandling av stråleskade pasienter kan varsles og konsulteres. Ullevål universitetssykehus har fått en landsfunksjon på området ABC-ulykker. Varsling av spesialkompetanse er viktig både for vurdering av situasjon, strålingsfare og for hjelp til planlegging/gjennomføring av måling, tolkning og videre-formidling av måleresultater til Statens strålevern. Til måling i felten har Sivilforsvaret egnede og øvede styrker. UNNs og andre renseenheter er aktuelle ved behov for å gjennomføre rensing av personer.

Norges beredskapsorganisasjon ved atomulykker består av Kriseutvalget ved atomulykker (KU) med faglige rådgivere, sekretariat, informasjonsgruppe og de regionale ledd (Fylkesmennenes atomberedskapsutvalg). Beredskapsnivå-ene sentralt som regionalt, er følgende to trinn: – Informasjonsberedskap – trinn 1 – Høynet atomberedskap – trinn 2

Kriseutvalget kan: – Pålegge akutt evakuering av små lokalsamfunn. – Pålegge sikring av områder som er sterkt forurenset.



– Pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjon av næringsmidler.

– Pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer. – Gi råd om innendørsopphold. – Gi råd om opphold i tilfluktsrom. – Gi råd om bruk av jodtabletter. – Gi kostholdsråd. – Gi råd om andre dosereduserende tiltak. –

Atomberedskapsutvalget i Fylket skal samordne iverkset-ting og oppfølging av sentralt vedtatte tiltak under atom-ulykker og har god oversikt over ressurspersoner og aktuelt måleutstyr mv. Utvalget tar sikte på å kunne håndtere: – Uhell ved kjernekraftverk. – Uhell med atomdrevet/ atombærende fartøy. – Nedfall av satellitter med kjernekraftreaktor. – Uhell ved norske forskningsreaktor. – Forurensing fra radioaktivt avfall. – Andre hendelser innen området atomuhell og -ulykker.

Medlemmene i utvalget (UNN har en representant) har på vegne av sine respektive etater en rekke selvstendige oppgaver (se utvalgets ressursoversikt).

Noen av politiets oppgaver vil være: – Varsle Fylkesmannen ved høynet beredskap (spesielt

utenom normal arbeidstid) og holde kontakt med fylkesmannen for gjensidig informasjon.

– I ulykkes- og katastrofesituasjoner iverksette tiltak som

er nødvendig for å avgrense fare og begrense skade. – Om nødvendig koordinere tiltak for å avverge fare og

begrense skade i ulykkes- og faresituasjoner inntil eventuelt en annen myndighet har overtatt ansvaret.

– Gjennomføre evakuering i samarbeid med kommunen, ev.. også i samarbeid med Sivilforsvaret og Forsvaret

– Begrense tilgangen til utsatte områder. – Sikre forurensede områder. – Holde oversikt over tilgjengelig verneutstyr og personell

for måling av radioaktiv stråling i innsatsområder Helsetjenestens beredskapsplaner i Tromsø kommune skal sikre at alle barn og unge samt gravide og ammende kvinner får utdelt jodtabletter i løpet av de første 2 timer etter større radioaktivt nedfall. (Alle kommuner nord for Salten har fått tildelt jodtabletter.) Eventuelt avdøde som har vært utsatt for radioaktiv forurensningstråling skal ikke fraktes til Patologisk anatomisk avdelings kjølerom før det er avklart at det ikke foreligger strålefare.

Hvordan oppdage og behandle en stråleskadeSelv med økende kunnskap om skadevirkninger av ionise-rende stråling og store teknologiske fremskritt på området strålesikkerhet, kan det forekomme ulykker som gir strå-lingsskader. Strålekilder som brukes i medisin, industri og forskning kan komme på avveie, stjeles eller på annen måte unndras forsvarlig kontroll. Kildene kan da skade personer som kommer i kontakt med dem.



Strålingsulykker er sjeldne. Statistikken viser at det i perioden 1944-1999 var 405 ulykker på verdensbasis, ca. 3000 personer ble skadet og 120 dødsfall er registrert (inkl. 28 ofre etter Tsjernobylulykken).Antallet ulykker og episoder ved bruk av strålekilder har økt de siste årene. Ofrene er ofte ikke klar over at de har vært utsatt for stråling.

Allmennpraktiserende leger, dermatologer, hematologer, spesialister i smittsomme sykdommer eller andre leger er ofte de første som kommer i kontakt med disse pasientene.

Diagnosen er ofte vanskelig. Skaden blir ikke oppdaget i tide og pasienten får feil behandling. Derfor må helsemyn-digheter og medisinsk personell være forberedt.

Det er viktig å merke seg at stråleskader ikke har spesielle kjennetegn, eller symptomer.

Imidlertid kan kombinasjon av enkelte symptomer være karakteristiske for stråleskader.

Eksponering ved en strålingsulykkeEksponeringen kan være: – Ekstern, enten det gjelder hele, større eller mindre deler

av kroppen. – Intern som følge av radioaktive stoffer som svelges,

innåndes eller deponeres i sår.Eksponeringen kan være akutt, langvarig eller fraksjonert. Den kan forekomme alene eller i kombinasjon med annen skade (forbrenninger, etc.).

Kliniske tegn på strålingskaderEtter ulykkeseksponering for høydosestråling, vil skader utvikle seg i ulike faser over tid. Fasenes varighet og tidspunktet for når skadene oppstår avhenger av dosen. Lave doser gir ikke observerbare effekter.

Et typisk forløp etter helkroppseksponering for pene- trerende stråling omfatter en første prodromal fase med symptomer som kvalme, oppkast, tretthet og muligens feber og diaré, etterfulgt av en latenstid av varierende varighet. Deretter følger en sykdomsperiode som kjenne-tegnes av infeksjoner, blødninger og gastrointestinale symptomer. Problemer i denne perioden skyldes mangel på celler i det bloddannede systemet, og ved høyere doser også tap av celler som kler mage/tarmkanal.



Avhengig av dosen, kan symptomer som erytem, ødem, tørr og våt deskvamasjon, blemmer, smerter, nekrose, gangren eller epilasjon oppstå i det lokalt eksponerte området.

Lokale hudskader utvikler seg langsomt, vanligvis over uker til måneder. De kan bli meget smertefulle og er vanskelige å behandle med vanlige metoder.

Eksponering av deler av kroppen gir en kombinasjon av overnevnte symptomer, hvor type og alvorlighetsgrad avhenger av dose og kroppsdel. Tilleggssymptomer kan oppstå som følge av skader på nærliggende organer.

Intern kontaminering gir vanligvis ikke tidlige symptomer, med mindre inntaket har vært høyt, noe som sjelden forekommer. Der dette likevel skjer, vil inntaket normalt være åpenbart. Derfor fokuserer denne brosjyren på ekstern eksponering.

Spørsmål ved anamnese etter mistanke om strålingsekspo-nering – Fant du, eller kom du i fysisk kontakt med ukjente

metallgjenstander? Hvis ja, når og hvordan? – Så du et merke (f.eks. på gjenstandens emballasje)? – Ble det på samme tidspunkt observert liknende sympto-

mer blant familiemedlemmer og kollegaer? – Vet du hvordan du fikk denne skaden?

Hva bør legen gjøre ved mistanke om strålingsskade – Ved konvensjonell skade eller sykdom, bør man gi

livreddende førstehjelp samt behandle på vanlig måte. Stråling gir ikke livstruende tidlige symptomer.

– En strålingsskadet person utgjør ikke en helserisiko for legen.

– Ikke rør ukjente gjenstander i pasientens besittelse. Flytt personell og pasienter til et annet rom, inntil gjenstande-nes beskaffenhet er bekreftet av strålevernspesialist.

– Ved mistanke om forurensing, bruk isolasjonsprosedyrer for å unngå spredning. Kontakt Statens strålevern.

– Foreta omgående en fullstendig blodtelling, som gjentas hver 4. til 6. time det første døgnet. Ved nylig ekspone-ring bør man se etter fall i lymfocyttallet.

– Dersom antallet hvite blodlegemer og platetallet ved første blodtelling er unormalt lave, bør man overveie om eksponeringen fant sted 3 til 4 uker tidligere.

– Ytterligere daglige blodtellinger vil være påkrevet. – Ved diagnose eller mistanke om strålingsskader, må

helsemyndigheter og Strålevernet varsles. Differensialdiagnose av strålingsskader Man bør overveie differensialdiagnose dersom pasienten: – Beskriver forhold som kan ha medført eksponering for

stråling (f.eks. arbeid med metallavfall) eller ved følgende symptomer:

– Kvalme og oppkast, særlig når dette ledsages av erytem, tretthet, diaré eller andre symptomer som ikke kan



forklares med intestinale infeksjoner, matforgiftning og/eller allergi.

– Hudlesjoner uten kjennskap til kjemisk eller termisk forbrenning, insektbitt, sykehistorie med hudsykdom eller allergi, men med deskvamasjon og epilasjon i det eksponerte området 2 til 4 uker etter at erytem oppstod.

– Epilasjon eller blødningsproblemer (slik som petekier, gingival- eller neseblødninger) med kvalme og oppkast 2 til 4 uker i forveien.

Anbefaling om strålemedisinsk beredskap – Hold telefonnumrene til helsemyndighetene og Stråle-

vernet oppdatert. – Søk pålitelig informasjon og eventuell intern stråleverns-

kompetanse. – Statens strålevern vakttelefon: 67 16 26 00 – Ytterligere lesing IAEA-WHO: Diagnosis and Treatment

of Radiation Injuries. Safety Report Series, No. 2, IAEA, Wien, 1998.

– IAEA-WHO: Planning and Medical Response to Radiological Accidents. Safety Report Series, No. 4, IAEA, Wien, 1998.

– IAEA-ILO-WHO: Health Surveillance of Persons Occupa-tionally Exposed to Ionizing Radiation. Safety Report Series, No. 5, IAEA, Wien, 1998.

– Dette er en oversettelse og bearbeidelse av brosjyren «How to recognize and initially respond to an accidental radiation injury» utgitt av International Energy Agency and World Health Organization. Statens strålevern er

ansvarlig for oversettelsen til norsk. – Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås

www.nrpa.no Tlf: 67 16 25 00 – Vakttelefon ved uhell/ulykker: 67 16 26 00 – -http://radnett.nrpa.no/



VEDLEGG 9: Katastrofeplan for smittevernDet beskrives to hovedscenarioer: – En pandemi, f.eks. en influensapandemi. – Mistanke om særlig alvorlig smittsom importsykdom

som f.eks. hemoragiske feber tilstander (blødnings-feber), lungepest, SARS etc.

A: PandemiInfluensapandemier er store verdensomspennende epide-mier med influensa som opptrer med varierende mellom-rom. En influensapandemi skyldes et nytt influensavirus som få mennesker er immune mot. Hele samfunnet vil bli rammet og mange samfunnsfunksjoner vil stoppe opp. Helsevesenet vil bli overbelastet fordi behovet for inn- leggelser vil øke og helsearbeiderne er særlig utsatt for smitte som igjen vil føre til økt sykefravær. Forsynings- problemer kan oppstå når det gjelder medisinsk utstyr og medikamenter.

På grunn av influensapandemiens utfordringer må det opprettes en utvidet Beredskapsledelse (Pandemiledelsen) sammenliknet med Katastrofeledelsen ved større ulykker.

Tabell 1. Faseinndeling ved en pandemi (Verdens helseorga-nisasjon, WHO)

FASER BESKRIVELSE

Interpandemisk periode

1. Ingen nye virus Ingen nye influensavirus subtyper er oppdaget hos mennesker men kan være oppdaget hos dyr. I så fall ansees risikoen for smitte til mennesker som lav.

2. Nytt virus hos dyr Ingen nye influensavirus subtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det influensavirus hos dyr som kan utgjøre en reel risiko for sykdom hos mennesker.

Pandemisk årvåkenhetsperiode

3. Smitte til menneske(r) Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen, eller sjeldne tilfeller av smitte til mennesker

4. Begrenset smitte mellom mennesker

Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker

5. Økende, men ikke svært smittsomt

Større klynger av personer med infeksjon men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennes-ker (betydelig pandemirisiko)

Pandemisk periode

6. Pandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen

Postpandemi Tilbake til interpandemisk periode



De sentrale myndigheter vil gi informasjon hvordan pandemien utvikler seg og hvilke tiltak som skal iverksettes under de ulike faser av pandemien.

Informasjonen vil i første rekke gå til Sykehusledelsen på UNN HF og Smittevernoverlegen på UNN HF som igjen vil varsle Pandemiledelsen.

VarslingAlle meldinger om utbrudd eller mistanke om utbrudd av influensaepidemi eller pandemi, som mottas av Regional AMK-sentral (UNN Tromsø), skal varsles videre. Regional AMK varsler AMK-sentralene ved alle helseforetak i Helse-Nord RHF. De lokale AMK-sentraler varsler sine kontakter i sykehus.

Lokal AMK UNN Tromsø varsler: – I normal arbeidstid: Smittevernoverlegen UNN Tromsø.

Ved fravær av Smittevernoverlegen varsles vakthavende mikrobiolog.

– Utenom normal arbeidstid: Vakthavende mikrobiolog.

Lokal AMK UNN Tromsø varsler Longyearbyen sykehus: – I normal arbeidstid: Avdelingsoverlegen ved UNN

Longyearbyen. Ved fravær av Avdelingsoverlegen varsles vakthavende lege ved sykehuset.

– Utenom normal arbeidstid: Vakthavende lege.

Lokal AMK UNN Harstad varsler: – I normal arbeidstid: Smittevernlegen UNN Harstad. Ved

fravær av smittevernlege varsles vakthavende medisinsk overlege.

– Utenom normal arbeidstid: vakthavende medisinsk overlege.

Lokal AMK UNN Harstad varsler UNN Narvik: – I normal arbeidstid: Hygienesykepleier ved UNN Narvik.

Ved fravær av hygienesykepleier varsles vakthavende medisinsk overlege.

– Utenom normal arbeidstid: vakthavende medisinsk overlege.

Pandemiledelsen vil bestå av:

UNN Tromsø – Sjef for Medisinsk klinikk som har delegert beslutnings-

anvar fra Adm. direktør i smittevernspørsmål – Sjef for Akutt- og prehospital klinikk – Seksjonsoverlegen ved infeksjonsmedisinsk sengepost – Avdelingsoverlegen ved Barneavdelingen – Avdelingsoverlegen ved Avdeling for mikrobiologi og

smittevern – Smittevernoverlegen UNN Tromsø – Ledende hygienesykepleier og seksjonsleder for Smitte-

vernsenteret – Informasjonssjef



– Smittevernoverlegen for Tromsø kommune – Fylkeslegen i Troms – Regional smittevernlege – Koordinator for beredskap.

UNN Harstad – Smittevernlegen UNN Harstad – Overlege medisinsk avdeling (hvis smittevernlegen ikke

er indremedisiner og overlege) – Hygienesykepleier UNN Harstad – Oversykepleier medisinsk avdeling – Farmasøyt, sentralforsyningsleder, kommunelege 1

Harstad kommune og annet personell innkalles ved behov.

UNN Narvik – Smittevernlegen UNN Narvik – Avdelingsleder/overlege medisin – Avdelingssykepleier medisin – Hygienesykepleier UNN Narvik – Seksjonoverlege kir. – Seksjonssykepleier kir. – Seksjonsoverlege akutt – Seksjonssykepleier akutt – Farmasøyt, sentralforsyningsleder, kommunelege 1

Narvik kommune og annet personell innkalles ved behov – Fylkeslegen, Regional smittevernlege, og Koordinator for

beredskap.

Oppgaver under pandemiens forskjellige faser:For detaljerte opplysninger, henvises det til «Beredskaps-plan ved pandemisk influensa» UNN HF (RL 1632), i Docmap.

B: Mistanke om særlig alvorlig smittsom import-sykdomHvis sykehuset får melding om person(er) med mistenkt eller bekreftet særlig alvorlig smittsom importsykdom f.eks. om bord i fly som skal lande på Tromsø Lufthavn, eller med båt som ankommer Tromsø havn o. l, skal denne meldin-gen varsles videre.

VarslingVarsling går via Regional AMK-sentral (Tromsø) som varsler Tromsø kommunale legevakt og kommunens Smittevernoverlege. Lokal AMK UNN Tromsø varsler videre: – I normal arbeidstid: Smittevernoverlegen UNN HF og

Avdelingsoverlegen ved infeksjonsmedisinsk seksjon. Ved fravær av smittevernoverlegen varsles vakthavende mikrobiolog.

– Utenom normal arbeidstid: Vakthavende mikrobiolog og vakthavende infeksjonsmedisiner.

TiltakUtenfor sykehus: – Lege fra Tromsø kommunale legevakt og ambulanseper-



sonell reiser ut til pasient. Legen vurderer pasienten for eventuell innleggelse i sykehus. Hvis innleggelse i sykehus er avklart, skal pasienten transporteres direkte til Infeksjonsmedisinsk seksjon for isolering i henhold til isoleringsrutinene ved UNN HF. Isoleringsregime velges ut fra smitterisiko/smittemåte.

– Lege og ambulansepersonell skal bruke engangs beskyt-telsesutstyr ved undersøkelse og transport av pasienten.

– Pasienten skal, der det er mistanke om dråpe/ luftsmitte, få satt på et kirurgisk munnbind ved legeundersøkelsen og under transport i og utenfor sykehus.

– Det er viktig at innleggelse av pasienter i sykehus avklares i størst mulig grad utenfor sykehus.

– Hvis det er mistanke om at pasienten har en smitte-førende sykdom som kan smitte ved dråpe/luftsmitte, skal helsepersonell som er i kontakt med pasient(er), bruke hansker (nitril eller latex), engangs smittefrakk og åndedrettsvern. Ved fare for sprut brukes beskyttelses-briller og visir. Pasienten må få satt på et kirurgisk munnbind.

I sykehus: – Hvis vurdering av eventuell innleggelse må skje i akutt-

mottaket, føres pasienten direkte inn på rom nr. 23 for videre undersøkelse der.

– Alt helsepersonell som skal inn til pasienten for under-søkelse, diagnostikk og behandling, må bruke samme beskyttelsesutstyr som nevnt ovenfor. Det er viktig at

færrest mulig helsepersonell går ut og inn av rommet. – Vakthavende infeksjonsmedisiner eller den mest erfarne

tilstedevakt på medisin, vurderer pasienten for innleg-gelse og journalskriver pasienten.

– Dersom pasienten er et barn, varsles vakthavende barnelege som avklarer eventuell innleggelse og journal-skriver pasienten.

– Ved transport av pasienten innad i sykehus, skal pasien-ten ha på et kirurgisk munnbind og personalet bruker beskyttelsesutstyr som nevnt ovenfor.

– Dersom pasienten må ta røntgenundersøkelser, skal røntgenavdelingen kontaktes. Dersom undersøkelsen må utføres på røntgenavdelingen og ikke på rom nr. 23 eller på isolat på Infeksjonsmedisinsk seksjon, føres pasienten direkte opp på anvist røntgenlab. Røntgen-personell må bruke samme beskyttelsesutstyr som nevnt ovenfor.

– Det henvises til Smittevernhåndbok UNN HF, når det gjelder smittevask og avfallshåndtering etter at pasien-ten har forlatt rom nr. 23 i akuttmottaket.

– Den videre håndtering av medpasienter i fly/båt foregår i samarbeid med smittevernoverlegen i Tromsø kommune.

– Avdøde som har vært utsatt for høyrisikosmitte skal ikke fraktes til patologisk anatomisk avdelings kjølerom uten at dette er godkjent av mottakende avdeling.



VEDLEGG 10: Kjemiske ulykker

VarslingMottak av varsel gjøres etter vanlige prinsipper for potensielt farlige skadested (Se Norsk indeks for medisinsk nødhjelp; oppslag nr. 4 Katastrofe - stor ulykke og 22 Kjemikalier - gas-ser). I og utenom normal arbeidstid varsler AMK ved å utløse gruppealarm «skade» de som skal avgjøre om katastrofealarm skal utløses. Trippelvarsling til Brann og politi gjøres også straks. I tillegg varsles vakthavende indremedisiner, ev. også Klinisk Farmakologisk avdeling og Arbeids- og miljømedisinsk avdeling. Giftinformasjonssen-tralen og Ullevål universitetssykehus konsulteres ved behov. NBC senteret, kontakt Konfereringsvakten på Akuttmedi-sinsk avdeling, OUS Ullevål ved akutte hendelser. Kontakt via Medisinsk intensivavdeling, MIO (22 11 91 24).

Brannvesenet har et særlig ansvar for kjemiske ulykker og kan ut fra kodeverket for merking av kjøretøy med farlig gods (oransje merkeskilt) fastslå innhold og fare. I tillegg til «farliggods-manual» har de tilgang på omfattende stoff-kartotek. Kodeverket gir også skadesteds- og førstehjelpsråd. Aktuell lokal industri, forskningsinstitusjon mv. er ressurser som ofte har stor og systematisk oversikt og kompetanse.

SikkerhetSkaff informasjon om sted, type og mengde farlig gods, nummeret på fareskiltet og type fareseddel, informasjon på

tønner eller lignende, lastedokumenter og tilstand til pasientene og antall skadde. Vindretning, vindstyrke, om gassen er tyngre enn luft, temperatur og øvrigeatmosfæriske forhold og terrengforhold/bebyggelse er av stor betydning for spredning. Ugunstige atmosfæriske forhold, som hvis temperaturen stiger med høyden, kan gjøre at utslipp får mye større konsekvenser. Utslipp av kondensert gass gir store gassmengder som kan ramme flere. Husk også mulig brann- og eksplosjonsfare. Ved branner er muligheten for forgiftning med branngasser alltid aktuelt. Få pasienten og deg selv raskest mulig og lengst mulig bort og ut i frisk luft og advar andre.Sikkerhet er ekstra viktig og spesielle hensyn må tas ved både redningsinnsatsen og pasientbehandlinga.Vær spes. obs. på lukkede rom. Brannvesenet definerer fareområdet og sikkerhetsavstander. Hold avstand med gode marginer inntil området er helt klarert av brannvesenet. Det kan være store forskjeller i faregrader og sikkerhetsavstander. Vær 100% sikker på at man kan stole på den klarering som gis. Plassering av samleplass for skadde og evakuerte, og eventuell renseenhet mv. gjøres ut fra dette. Bruk relevant, nødvendig beskyttelsesutstyr hvis tilgjengelig og hvis nødvendig.

RensingOmfanget av rensing gjøres ut fra hvilket stoff det dreier seg om. Brannvesenet vil kunne utføre improvisert rensing med vann på stedet, de kan også «lage til lunkent vann».



Vanligvis fjernes forurensede klær før pasienten tas inn i lukket rom/kjøretøy. Vurder om vått hår/skjegg skal klippes. Klærne legges utendør i tette plastposer.Vær oppmerksom på at personer, utstyr mv. som har vært forurenset, fortsatt kan være det. Noen stoffer kan være farlige selv i små mengder, er lite flyktige og er vanskeligere å fjerne, spesiell sanering må da vurderes.Ikke alle stoffer kan sees eller luktes og virkningen kommer kanskje ikke før lenge etterpå.Symptomer fra luftveiene/åndedrettet kan komme opptil 1-2 døgn etterpå. Vurder behovet for oksygen og CPAP. I tillegg til UNNs antidotberedskap har Ullevål universitets-sykehus «et visst nasjonalt lager».Monitor for kjemiske stridsmidler og verneutstyr finnes i katastrofelageret/renseenheten.Eventuelt avdøde som har vært utsatt for kjemiske foru-rensning skal ikke fraktes til Patologisk avdelings kjølerom før rensing av avdøde er foretatt.

UNN Tromsøs mobile renseenhet er aktuell ved: – Utslipp av/ulykke med radioaktive partikler og foruren-

singskilder. – Bakteriologisk forurensing og smittekilder. – Kjemiske stridsmidler, industrigasser og farlig gods. – Helsefarlige mikropartikler.

Katastrofeledelsen avgjør i samarbeid med brannvesenet og skadestedsledelsen for øvrig om renseenheten skal tas i

bruk, og om den skal plasseres utenfor UNN eller ved skadestedet. Husk at renseenheten kan levere «ubegren-sede mengder» varmtvann til 2 nøddusjer allerede etter 5 min. Dette kan 2 personer klare.

Renseenheten bemannes med personell fra akuttmottak, ambulansepersonell, anestesisykepleiere og portører.Noen stoffer kan være svært vanskelige å fjerne. Plasseres renseenheten ved skadestedet, kan likevel noen komme til sykehuset uten å ha blitt renset på forhånd, disse må også renses før de tas inn i sykehuset. For å sikre at forurensede pasienter ikke kommer inn på sykehuset uten å sjekkes, må K-ledelsen gi ordre om avsperring/tett vakthold.Rensestasjon plasseres vanligvis i oppoverbakke og på vindsiden. Det finnes en vindpølse på rensestasjonen for å kunne holde øye med vinden.

«På uren side», der pasienter bringes inn fra skadestedet til rensestasjonen, bør kvalifisert helsepersonell i vernedrakt vurdere og grovsortere hvem som skal renses først.Kun enkle tiltak som frie luftveier, stabilt sideleie, svelgtube, oksygentilførsel og stansing av større blødninger er aktuelle før pasientene er ferdig renset.

«På ren side», etter at pasientene er renset og sjekket, gjør kvalifisert helsepersonell en ny og nøyere vurdering og sortering av pasientene. Styrker som har vært i innsats må også selv dekontamineres selv om de har hatt verneutstyr.



Oversikt over personell utsjekket til renseenheten finnes i AMK, det er merket av hvem som kan lede oppsetting og drift av renseenheten.Med bakgrunn i den potensielle risiko som drift av renseen-heter kan innebærer må personellet trenes planmessig og med jevne mellomrom, minst en gang i året. Samtrening med AVINOR, som har det tekniske ansvaret for driften og lagrer enheten, må inkluderes i dette. Jfr. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 7. Krav om kompetanse, opplæring og øvelser:«Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.»

«Øvingsdirektiv og øvingsveileder for sivilforsvarets mobile renseenheter» benyttes også av UNN som veileder og finnes lagret i renseenheten, i katastrofelageret og på intranett.


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011120VEDLEGG

Luft

ambu

lans

etje

nest

en


UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 01.08.2011 121Sval

bard

/Spi

tsbe

rgen

• •

•

Bar

ents

burg

Ny-

Åle

sund

•Long

year

byen

Svea

Svea

Bar

ents

burg

Ny-

Åle

sund

Long

year

byen

94 UNN KATASTROFEPLAN 2004



Prio

2HA

ST (g

ul)PR

IO 1

AKUT

T (rø

d)

Prio

3VA

NLIG

(grø

nn)

Avle

verin

g

SYKE

HU

S

MOTTAK

(Reg

istre

ring)

(Reg

istre

ring)

SKADESTED

Evak

uerin

gskon

trol

lpun

kt

Prin

sipp

skis

se s

amle

plas

s sk

adde



Logg

føre

rE

tterre

tnin

gS

amba

ndR

essu

rs

Lede

rin

ntra

nspo

rterin

g

Lede

r sam

lepl

ass

for s

kadd

e

Ope

rativ

lede

rhe

lse

Fagl

eder

Hel

seFa

gled

er B

rann

Sam

lepl

ass

ambu

lans

er

Sam

lepl

ass

hjel

pest

yrke

r

Hel

ikop

ter-

land

ings

plas

s

Sam

lepl

ass

evak

uerte

EKP

Spe

rretje

nest

en

Fagl

eder

Pol

itiFa

gled

er X

X

NK

Inns

atsl

eder

Inns

atsl

eder



12

4

nest

e. E

n va

lgte

å t

a ut

gang

spun

kt i

en h

isto

-ri

sk fo

rank

ret d

ugna

dsån

d.

Inte

grer

t tj

enes

teT

jene

sten

er

inte

grer

t, de

t vil

si a

t den

om

fat-

ter

alle

typ

er r

edni

ngsa

ksjo

ner

(sjø

-, l

and

og

flyre

dnin

g).

Org

anis

asjo

nspl

anen

fo

r re

d-ni

ngs t

jene

sten

gi

r ut

fylle

nde

best

emm

else

r om

or

gani

seri

ngen

av

re

dnin

gstj

enes

ten

i N

orge

.

Sam

virk

eD

en g

runn

legg

ende

idé

er

at a

lle r

essu

rser

i

vårt

lan

d –

stat

lige,

fyl

kesk

omm

unal

e, k

om-

mun

ale,

pri

vate

, fr

ivill

ige

– so

m e

r eg

net

for

akut

tinn

sats

for

å re

dde

liv, s

kal k

unne

mob

i-lis

eres

for i

nnsa

ts i

redn

ings

tjene

sten

. Den

of-

fent

lige

redn

ings

tjene

sten

er

såle

des

orga

ni-

sert

som

et s

amvi

rke

mel

lom

en

rekk

e of

fent

-lig

e et

ater

, pri

vate

og

friv

illig

e or

gani

sasj

oner

. Se

lv o

m d

e fle

ste

offe

ntlig

e et

ater

er

etab

lert

m

ed ta

nke

på a

ndre

pri

mæ

ropp

gave

r enn

red-

ning

stje

nest

e, k

an m

ange

av

dem

lik

evel

yte

en

vik

tig

inns

ats

i red

ning

stje

nest

en.

Red

ning

stje

nest

en e

r ik

ke e

n or

gani

sasj

on,

men

en

funk

sjon

. I t

illeg

g ti

l off

entli

ge e

tate

r og

vir

ksom

hete

r ut

gjør

de

friv

illig

e or

gani

sa-

sjon

ene

en a

v gr

unnp

ilare

ne i

redn

ings

tjene

s-te

n.

Ko

ord

iner

ing

Just

isde

part

emen

tet h

ar d

et o

vero

rdne

de a

d-m

inis

trat

ive

sam

ordn

ings

ansv

aret

for

lan

d-,

sjø-

og

flyre

dnin

gstje

nest

en. D

e to

hov

edre

d-ni

ngss

entr

alen

e (H

RS)

led

er o

g ko

ordi

nere

r sø

k-og

-red

ning

saks

jone

r i h

ver

sin

del a

v la

n-de

t et

ter

nærm

ere

best

emm

else

r fr

a Ju

stis

de-

part

emen

tet.

Det

te s

kjer

ent

en d

irek

te e

ller

gjen

nom

opp

drag

til

de l

okal

e re

dnin

gsse

n-tr

alen

e (L

RS)

, som

tils

vare

r an

talle

t po

litid

is-

trik

t og

Sys

selm

anne

n på

Sva

lbar

d, o

g ti

l fly

redn

ings

sent

rale

ne.

14

.2.2

A

nsva

rsom

råde

Geo

graf

isk

ansv

arso

mr

åde

Nor

sk r

edni

ngst

jene

stes

ans

vars

områ

de (

en-

gels

k: s

earc

h an

d re

scue

reg

ion)

dek

ker

Fast

-la

nds-

Nor

ge o

g Sv

alba

rd sa

mt s

jø- o

g lu

ftom

-rå

der

fast

satt

gje

nnom

int

erna

sjon

ale

kon-

vens

jone

r de

r Nor

ge e

r for

plik

tet t

il å

yte

red-

ning

stje

nest

e. O

mrå

det

stre

kker

seg

fra

57

grad

er n

ord

i Sk

ager

rak

til

82 g

rade

r no

rd,

som

er

nord

for

Sva

lbar

d. V

est-

øst-

akse

n gå

r fr

a G

reen

wic

h-m

erid

iane

n ti

l ne

sten

32

gra-

der

øst

uten

for

Var

ange

r, m

ed e

n vi

ss t

illem

-pi

ng i

Nor

dsjø

en p

å gr

unn

av p

etro

leum

s-vi

rkso

mhe

ten.

O

mrå

det

tils

vare

r st

ort

sett

gr

ense

ne f

or n

orsk

flyg

einf

orm

asjo

nsre

gion

(F

IR),

som

er

fast

satt

av

den

inte

rnas

jona

le

luft

trafi

kkor

gani

sasj

onen

( I

CA

O).

G

rens

en

for

ansv

arso

mrå

dene

til

HR

S no

rd o

g H

RS

sør

går

ved

65. n

ordl

ige

bred

degr

ad i

sjøo

m-

HR

S

Nor

d-N

orge

HR

SSør

-Nor

ge

SVA

LBAR

D

Tron

dhei

m

Sta

vang

er

She

tland

s-øy

eneJa

n M

ayen

Bjø

rnøy

a

Long

year

-by

en

Bod

ø

Vard

ø

65

Osl

o

Figu

r 1

4-2

: Geo

graf

isk

ansv

arso

mrå

de fo

r de

n no

rske

redn

ings

tjene

sten

Geo

grafi

sk a

nsva

rsom

råde

for

den

nors

ke

redn

ings

tjene

sten


GENERELL DEL 127

På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter.

John F. Kennedy

Foto: Ronald Johansen

Foto: Torgrim Rath Olsen



UNN-TROMSØ INKL. HF-LEDELSE 20116. utgave Universitetssykehuset Nord-Norge


katastrofe- 2011 6. utgave unn-tromsØ … syvende og sist er det du som leser planen som avgjør om...

Documents