kartlegging og vurdering av påvirkninger i …¸y-ryvingen_dok...kartlegging og vurdering av...

Kartlegging og vurdering av påvirkninger i

forbindelse med utarbeidelse av besøksstrategi

Flekkefjord landskapsvernområde

Ole Morten Ertzeid Opsahl1 og Espen Åsan2

Opsahl Skogservice1, Åsan Naturtjenester2

Oktober 2019

Rapport 002/2019

2

Sammendrag

I Flekkefjord er store deler av kysten vernet som landskapsvernområde med bakgrunn i å

ivareta et variert og rikt naturområde, og kulturmiljø. På oppdrag for Verneområdestyret for

Flekkefjord landskapsvernområde har Opsahl Skogservice kartlagt delområder i forbindelse

med utarbeidelse av besøksstrategi. Hensikten med arbeidet var å kartlegge og dokumentere

områder i verneområdet, og identifisere mulig påvirkning av økt turisme. Vi fikk kartlagt

store deler av landskapsvernområdet, og registrert verdigrunnlag og påvirkningsfaktorer for

25 delområder. Verdigrunnlaget varierte fra middels til svært høy, og påvirkning fra 1 (svært

lav) til 5 (høy), men var i hovedsak lav.

Rapporten vil inngå som et supplement til forvaltningen, og bidrar forhåpentligvis til økt

kunnskap med hensyn til besøksstrategi og videre forvaltning. Det er viktig å ta med i

vurderingen at tilrettelegging gjør områder mer tilgjengelig, og vil gi økt påvirkning.

3

Innhold

1 Introduksjon .......................................................................................................................... 5

2 Områdebeskrivelse ................................................................................................................ 6

3 Kartleggingsmetodikk ........................................................................................................... 7

3.1 Kartlegging med helikopter .............................................................................................. 7

3.2 Kartlegging etter NiN-systemet........................................................................................ 8

3.3 Verdisetting og påvirkningsfaktorer ................................................................................. 9

4 Verdigrunnlag ...................................................................................................................... 10

4.1 Kartlegging og historiske data ........................................................................................ 10

FL1 Tarmevika- Andabeløya ........................................................................................... 10

FL2 Kalven ....................................................................................................................... 14

FL3 Langeland ................................................................................................................. 17

FL4 Nesodden .................................................................................................................. 19

FL5 Husøy- Hummarøy- Haugøya- Urstadøya ................................................................ 21

FL6 Kåløya ....................................................................................................................... 24

FL7 Kjellenes ................................................................................................................... 26

FL8 Hågåsen .................................................................................................................... 29

FL9 Dragøya .................................................................................................................... 32

FL10 Prestøya .................................................................................................................. 35

FL11 Dåtlandstrand .......................................................................................................... 38

FL12 Gården Li ................................................................................................................ 41

FL13 Dåtland .................................................................................................................... 44

FL14 Fidsel- Gravdalen ................................................................................................... 46

FL15 Kleppe ..................................................................................................................... 49

FL16 Lille Håland ............................................................................................................ 52

FL17 Itland- Stykket ........................................................................................................ 54

FL18 Store Håland ........................................................................................................... 57

4

FL19 Mønstremyr ............................................................................................................ 60

FL20-1 Dåstøl- Stavvatnet-Dåstøl ................................................................................... 62

FL20-2 Skaret- Brokka- Dåstøl ........................................................................................ 65

FL21 Polland .................................................................................................................... 67

FL22 Berrefjord ................................................................................................................ 70

FL23 Brufjell .................................................................................................................... 73

4.2 Verdivurdering ............................................................................................................... 76

5 Påvirkningsfaktorer ............................................................................................................ 83

6 Konklusjon ........................................................................................................................... 89

Referanser ............................................................................................................................... 89

5

1 Introduksjon

Kartlegging er viktig for å vite hva man skal forholde seg til, og ha tilstrekkelig

dokumentasjon med tanke på forvaltning. Dette kan være tidkrevende arbeid, men når det er

gjennomført finnes informasjonen som et nyttig verktøy. Med dagens utvikling av digitale

løsninger vil informasjon lagres digitalt og gjøres med tilgjengelig.

For å sette natur i system, er det blitt anvendt naturtyper i senere tiden. Det nyeste

kartleggingssystemet som er offentlig benyttet er Natur i Norge (Halvorsen m. fl. 2015). Det

ligger et bredt datagrunnlag bak denne typen metode, for å sette natur inn i system, og det

videreutvikles stadig.

Langs Flekkefjord er store deler av kysten vernet som landskapsvernområde med hensikt å

ivareta særskilt natur og kulturområder. Selv om områdene inngår som vern, er landskapsvern

en mildere verneform enn eksempelvis et naturreservat. Innenfor Flekkefjord

landskapsvernområde finnes det ulike typer natur og påvirkningsgrad av turisme.

Verneområdet omfavner øyer og fastland, og har mektig kystlandskap som er tilgjengelig fra

vei, båt og stier.

Det jobbes med å utarbeide en besøksstrategi for verneområdet, for å utvikle og legge til rette

for turisme. I den forbindelse er det behov for å få en bedre oversikt over ulike naturtyper, og

i hvilken grad de er og vil kunne bli påvirket. På oppdrag for Verneområdestyret for

Flekkefjord landskapsvernområde, har det blitt gjennomført en grov kartlegging av naturtyper

i delområder innenfor verneområdet. Dette skal inngå som et supplement til forvaltning og

utviklingen av besøksstrategi.

Ved å benytte tilgjengelig informasjon, egne erfaringer og overvåkningsbilder skal følgende

prosjektdelmål besvares:

1) Kartlegge naturmangfold og hovedgrunntyper etter NiN-systemet

2) Verdivurdere delområdene som kartlegges

3) Identifisere mulige ringvirkninger for naturen ved økt turisme

6

2 Områdebeskrivelse

Flekkefjord landskapsvernområde ligger lengst vest i Agder, og stekker seg fra Andabeløy i

Øst til Egdeholmen, ved grensa til Åna Sira i Vest (Figur 1). Landskapsvernområdets samlede

areal er på ca. 54 km², fordelt med ca. 38,5 km² landareal inkludert ferskvann og ca. 15,5 km²

sjøareal (Forskrift om Flekkefjord landskapsområde 2005). Det har et variert innhold av natur

og kultur, som ble vernet i 2005 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, som i

dag er erstattet av naturmangfoldloven (Naturmangfoldloven 2009).

Området i Flekkefjord ble fredet med formål «… å ta vare på et representativt og særpreget

landskap med åpne sjøflater, urørt skjærgård og mektig kysthei, samt å sikre områder som er

viktig for biologisk mangfold, truede og sårbare plante- og dyrearter, og et variert

kulturlandskap med fornminner og nyere tids kulturminner.» (Forskrift om Flekkefjord

landskapsvernområde 2005).

Figur 1. Områdekart for Flekkefjord landskapsvernområde hvor grønt område med sort omriss er vernet.

7

3 Kartleggingsmetodikk

3.1 Kartlegging med helikopter

Sommeren 2019 ble det gjennomført flyging med fokus på områdekartlegging og

tilstandsovervåking for Flekkefjord 9. juli (Åsan & Opsahl 2019). Det ble også gjennomført

en supplerende flyging 28. oktober 2019, med fokus på naturtypekartlegging i utvalgte

områder. Flygingen ble gjennomført av Pegasus Helicopters ved Ole Marcus Rasmussen i

sommer og Kristian Elvestad i høst. Helikopterflyging er et kostbart alternativ, men det er

velfungerende og effektivt. Den supplerende flygingen ble gjennomført på 1 time og 36

minutter, og dekket samtlige beskrevne områder. Områdene ble utvalgt i samarbeid med

verneområdeforvalter og etter egne erfaringer fra tidligere befaringer. Utvalget skulle ta for

seg aktuelle områder med viktige verdier.

Vi har totalt beskrevet 23 delområder i dette prosjektet (Figur 2 og 3). Områdene ble gitt navn

FL (Flekkefjord landskapsvernområde) og et løpenummer, og delt inn i FL1 Tarmevika-

Andabeløya, FL2 Kalven, FL3 Langeland, FL4Nesodden, FL5 Husøy- Hummarøy- Haugøya-

Urstadøya, FL6 Kåløya, FL7 Kjellenes, FL8 Hågåsen, FL9 Dragøya, FL10 Prestøya, FL11

Dåtlandstrand, FL12 Gården Li, FL13 Dåtland, FL14 Fidsel- Gravdalen, FL15 Kleppe, FL16

Lille Håland, FL17 Itland- Stykket, FL18 Store Håland, FL19 Mønstremyr, FL20-1 Dåstøl-

Stavvatnet-Dåstøl, FL20-2 Skaret- Brokka- Dåstøl, FL21 Polland, FL22 Berrefjord og FL23

Brufjell.

Bildene ble tatt med speilreflekskamera av typen Canon 750D og et Canon 77D. Første

flyging ble gjennomført med en fotograf og standard 18-55mm linse. Andre flyging ble

gjennomført med to fotografer og to forskjellige objektiver, en standard og en telezoom linse

(70-200 mm) for mer detaljerte bilder. Det ble også filmet med Go Pro kamera under deler av

flygingen. Tilstandsbildene og filmen blir arkivert, og vil være tilgjengelig til fremtidig bruk.

8

Figur 2. Oversiktskart over østlige delområder som er kartlagt.

Figur 3. Oversiktskart over vestlige delområder som er kartlagt.

3.2 Kartlegging etter NiN-systemet

Etter flygingen ble bildene benyttet til å sette naturen inn i system ved å benytte Natur i Norge

sitt karleggingssystem (Halvorsen m. fl. 2015). Natur i Norge skal kunne beskrive all

variasjon i norsk natur og være et felles begrepsapparat. Dette systemet benyttes av offentlig

sponsede prosjekter, og er godt etablert innen norsk naturforvaltning. Derimot foreligger det

mangelfull nyere kartlegging innenfor verneområdet. Det er gjennomført naturtypekartlegging

i området tidligere, men etter annen metodikk enn hva som er innført med NiN. Samtidig vil

det være flere likheter innenfor de ulike kartleggingsmetodikkene.

9

Kartleggingen i denne rapporten er gjennomført basert på overvåkingsbilder tatt fra

helikopter, og sammenlignet med historiske kartdata fra Kilden (NIBIO 2019). På denne

måten kan vi lettere forstå hva områder er benyttet til historisk og hvordan det ser ut i nåtid.

Vi har inndelt naturtypene i hovedgrunntyper på de befarte områdene. Grunntypene som er

satt er veiledende, og det vil kunne forekomme at noen typer må endres. For å best mulig

definere og sette områdene inn i system, bør områdene etterprøves i vekstsesong og i felt.

3.3 Verdisetting og påvirkningsfaktorer

De ulike områdene som er kartlagt, er gitt egne beskrivelser som inneholder viktige verdier og

naturtyper. For å ytterligere dokumentere allerede kjent informasjon i områdene, har vi

benyttet Miljødirektoratets naturbase (Miljødirektoratet 2019) og Artsdatabankens artskart

(Artsdatabanken 2019). Det ble gjort en samlet vurdering av hvert enkelt delområde for å

beregne dets verdi. Verdiene er gitt kategoriene lav, middels, høy og svært høy, eller i

kombinasjon. Områder med stort mangfold, variasjon eller innslag av sjeldne arter er gitt

høyere samlet verdi.

For å vurdere påvirkning av områdene ble det gjort en vurdering av eksisterende påvirkning,

mulig påvirkning og fremtidig påvirkning. Dette ble sett i sammenheng med områdets

samlede verdi. Områder med høy samlet verdi og fare for påvirkning, ble beskrevet

grundigere for å synliggjøre problemstillinger og konsekvenser innenfor delområdet. Mulig

påvirkning ble delt inn i kategoriene nåværende tilstand, verneverdier, beitenæring, annet og

tilgjengelighet. Tilgjengelighet er gitt en skala fra 1-6, hvor 1 er svært lav grad av

tilgjengelighet og 6 er svært høy, for å synliggjøre potensiell påvirkningsgrad. Nåværende

tilstand ble gitt en skala fra 1-6, hvor 1 er svært lite påvirket og 6 er svært sterkt påvirket.

Vurderingene er gjort etter en skjønnsmessig vurdering. Vurderinger knyttet til hund,

påvirkning og konflikter, er ikke omhandlet i rapporten, men kan forekomme.

10

4 Verdigrunnlag

4.1 Kartlegging og historiske data

FL1 Tarmevika- Andabeløya

Kartleggingsbilder, historiske kart og kartutsnitt fra naturbase for delområde FL1 er presentert

under (Figur 4-9).

Figur 4. Oversiktsbilde av Tarmevika på Andabeløya.

11

Figur 5. Oversiktsbilde av Andabeløya.

Figur 6. Oversiktsbilde av øvre del av Andabeløya.

12

Figur 7. Oversiktsbilde av Tarmevika.

Figur 8. Historisk kartdata for Andabeløya.

13

Figur 9. Naturbasekart for Andabeløya.

14

FL2 Kalven


under (Figur 10-14).

Figur 10. Oversiktsbilde fra Kalven.

Figur 11. Oversiktsbilde av Kalven og Kalvekilen.

15

Figur 12. Oversiktsbilde fra Ytre Kalvekilen og Klubben.

Figur 13. Historisk kartdata fra Kalven.

16

Figur 14. Naturbasekart for Kalven.

17

FL3 Langeland



Figur 15. Oversiktsbilde for Langeland.

Figur 16. Oversiktsbilde for Langeland.

18

Figur 17. Historisk kartdata for Langeland.

Figur 18. Naturbasekart for Langeand.

19

FL4 Nesodden



Figur 19. Oversiktsbilde av Nesodden.

Figur 20. Oversiktsbilde av Nesodden.

20

Figur 21. Historisk kartbilde for Nesodden.

Figur 22. Naturbasekart for Nesodden.

21

FL5 Husøy- Hummarøy- Haugøya- Urstadøya



Figur 23. Oversiktsbilde for Husøy- Hummarøy- Haugøya- Urstadøya.

Figur 24. Oversiktsbilde for Husøy- Hummarøy- Haugøya- Urstadøya.

22

Figur 25. Områdebilde for Husøy- Hummarøy- Haugøya- Urstadøya.

Figur 26. Historisk kartdata for Husøy- Hummarøy- Haugøya- Urstadøya.

23

Figur 27. Naturbasekart for Husøy- Hummarøy- Haugøya- Urstadøya.

24

FL6 Kåløya



Figur 28. Oversiktsbilde for Kåløya.

Figur 29. Oversiktsbilde for Kåløya.

25

Figur 30. Historisk kartdata for Kåløya.

Figur 31. Naturbasekart for Kåløya.

26

FL7 Kjellenes



Figur 32. Oversiktsbilde for Kjellenes.

Figur 33. Oversiktsbilde for Kjellenes.

27

Figur 34. Oversiktsbilde for Kjellenes, sett mot sjøen.

Figur 35. Historisk kartdata for Kjellenes.

28

Figur 36. Naturbasekart for Kjellenes.

29

FL8 Hågåsen



Figur 37. Oversiktsbilde for Hågåsen.

Figur 38. Helikopterbilde for Hågåsen.

30

Figur 39. Oversiktsbilde for Hågåsen.

Figur 40. Historisk kartdata for Hågåsen.

31

Figur 41. Naturbasekart for Hågåsen.

32

FL9 Dragøya



Figur 42. Oversiktsbilde for Dragøya.


33


Figur 45. Historisk kartdata for Dragøya.

34

Figur 46. Naturbasekart for dragøya.

35

FL10 Prestøya

Kartleggingsbilder, historiske kart og kartutsnitt fra naturbase for delområde FL10 er

presentert under (Figur 47-51).

Figur 47. Oversiktsbilde for Prestøya.


36


Figur 50. Historiske kartdata.

37

Figur 51. Naturbasekart for Prestøya.

38

FL11 Dåtlandstrand



Figur 52. Oversiktsbilde av Dåtlandstrand.


39

Figur 54 Oversiktsbilde av Dåtlandstrand.


40

Figur 56. Historiske kartdata for Dåtlandstrand.

Figur 57. Naturbasekart for Dåtlandstrand.

41

FL12 Gården Li



Figur 58. Oversiktsbilde for Gården Li.


42


Figur 61. Historisk kartdata for Gården Li.

43

Figur 62. Naturbasekart for Gården Li.

44

FL13 Dåtland



Figur 63. Oversiktsbilde for Dåtland.

Figur 64. Oversiktsbilde for Dåtland.

45

Figur 65. Historisk kartdata for Dåtland.

Figur 66. Naturbasekart for Dåtland.

46

FL14 Fidsel- Gravdalen



Figur 67. Oversiktsbilde for Fidsel-Gravdalen.


47


Figur 70. Historisk kartdata for Fidsel-Gravdalen.

48

Figur 71. Naturbasekart for Fidsel-Gravdalen.

49

FL15 Kleppe



Figur 72. Oversiktsbilde for Kleppe.


50


Figur 75. Historisk kartdata for Kleppe.

51

Figur 76. Naturbasekart for Kleppe.

52

FL16 Lille Håland



Figur 77. Oversiktsbilde over Lille Håland.

Figur 78. Oversiktsbilde over Lille Håland.

53

Figur 79. Historisk kartdata for Lille Håland

Figur 80. Naturbasekart for Lille Håland.

54

FL17 Itland- Stykket



Figur 81. Oversiktsbilde for Itland-Stykket.


55


Figur 84. Historisk kartdata for Itland-Stykket.

56

Figur 85. Naturbasekart for Itland-Stykket.

57

FL18 Store Håland



Figur 86. Oversiktsbilde for Store Håland.


58


Figur 89. Historisk kartdata for Store Håland.

59

Figur 90. Naturbasekart for Store Håland.

60

FL19 Mønstremyr



Figur 91. Oversiktsbilde for Mønstremyr.

Figur 92. Oversiktsbilde for Mønstremyr.

61

Figur 93. Historisk kartdata for Mønstremyr.

Figur 94. Naturbasekart for Mønstremyr.

62

FL20-1 Dåstøl- Stavvatnet-Dåstøl

Kartleggingsbilder, historiske kart og kartutsnitt fra naturbase for delområde FL20-1 er


Figur 95. Oversiktsbilde for Dåstøl- Stavvatnet-Dåstøl.

Figur 96. Oversiktsbilde for Dåstøl- Stavvatnet-Dåstøl.

63

Figur 97. Historiske kartdata for Dåstøl-området.

Figur 98. Naturbasekart for Dåstøl-området.

65

FL20-2 Skaret- Brokka- Dåstøl

Kartleggingsbilder for FL20-2 er presentert under (Figur 99-101). Historiske kart og

kartutsnitt fra naturbase for delområdet er presentert over, FL20-1.

Figur 99. Oversiktsbilde for Skaret- Brokka- Dåstøl.


66


67

FL21 Polland



Figur 102. Oversiktsbilde for Polland.

Figur 103. Oversiktsbilde for Polland.

68

Figur 104. Detaljbilde for Polland.

Figur 105. Historisk kartdata for Polland.

69

Figur 106. Naturbasekart for Polland.

70

FL22 Berrefjord



Figur 107. Oversiktsbilde for Berrefjord.


71

Figur 109. Detaljbilde for Berrefjord.


72

Figur 111. Historisk kartdata for Berrefjord.

Figur 112. Naturbasekart for Berrefjord.

73

FL23 Brufjell



Figur 113. Oversiktsbilde for Brufjell.

Figur 114. Detaljbilde for Brufjell.

74

Figur 115. Oversiktsbilde for Brufjell.

Figur 116. Detaljbilde for Brufjell.

75

Figur 117. Historisk kartdata for Brufjell.

Figur 118. Naturbasekart for Brufjell.

76

4.2 Verdivurdering

Vurderingene som er gjort knyttet til verdigrunnlaget er presentert under. Det er

gjennomgående mye naturverdier som finnes innenfor Flekkefjord landskapsvernområde.

FL1 Tarmevika-

Andabeløya

Verdigrunnlag

Naturtyper Gammel barskog (BN00029671). Fastmarksskogsmark (T4),

Nakent berg (T1), Kystlynghei (T34), Myr- og

sumpskogsmark (V2), Semi- naturlig myr (V9) og

Ferskvannsbunnsystemer (L).

Vann og vassdrag

Brendøyvannet, Djupedalsvatnet, Dugårdstjødn, Mauråstjødn,

Trolldalsvatnet, Legvatnet og Kvednhusvatnet. Ukjent

økologisk tilstand.

Artsdata Dvergspett, Gråspett, Hvitryggspett, Musvåk, Havørn,

Fagerrogn, Norsk Asal, Sørlandsasal, Rognasal, Villeple,

Småsnelle og Barlind

Tilleggsopplysninger Sitkagran ved Tarmevika

Samlet verdi Middels/høy

FL2 Kalven Verdigrunnlag

Naturtyper Semi- naturlig strandeng- strandsump (T33) (BN00029260),

Gammel fattig edelløvskog (BN00086954), Ålegrassamfunn

(BM00057791), Fastmarkskogsmark (T4), Nakent berg (T1),

Kystlynghei (T34), Semi- naturlig myr (V9), Semi- naturlig

eng (T32) og Stein-, grus- og sandstrand (S6)

Vann og vassdrag Stemmetjødna. Ukjent økologisk tilstand.

Artsdata Hvitryggspett, Dvergspett, Musvåk, Svartbak, Ærfugl,

Havstarr og Liten praktkrinslav

Tilleggsopplysninger Hule læuvtrær.

Samlet verdi Høy

FL3 Langeland Verdigrunnlag

Naturtyper Gammel boreal lauvskog (BN00086952), Slåttemark

(BN00099635), Fastmarksskogsmark (T4), Nakent berg (T1),

Semi- naturlig eng (T32) og Semi- naturlig myr (V9).

Vann og vassdrag Hanslåtttjødna. Ukjent økologisk tilstand

Artsdata Gråspett og Dvergspett

Tilleggsopplysninger Sitkagran i randsonen.


77

FL5 Husøy- Hummarøy-

Haugøya- Urstadøya

Verdigrunnlag

Naturtyper Større tareskog forekomst (BM00073994), Slåttemark

(BN00029274/BN00029328), Nakent berg (T1), Kystlynghei

(T34), Semi- naturlig eng (T32) og Stein-, grus og sandstrand

(S6).

Vann og vassdrag Ingen

Artsdata Sukkertare, Dvergfalk, Ærfugl, Svartbak, Havstarr og

Fagerrogn

Tilleggsopplysninger Ingen

Samlet verdi Svært høy

FL6 Kåløya Verdigrunnlag

Naturtyper Nakent berg (T1), Kystlynghei (T34) og Stein-, grus og

sandstrand (S6).


Artsdata Skjærpiplerke, Østersurt og Lomvi

Tilleggsopplysninger Sitkagran og Bergfuru ved hytte

Samlet verdi Middels

FL7 Kjellenes Verdigrunnlag

Naturtyper Naturbeitemark (BN00029275), Ålegrassamfunn

(BM00057794), Rik edelløvskog (BN00029234), Gammel

boreal lauvskog (BN00086992) Nakent berg (T1),

Kystlynghei (T34), Semi- naturlig eng (T32),

Fastmarkskogsmark og Strandberg (S5).


Artsdata Ærfugl, Kvinand, Gråstrupedykker, Svartbak, Liten

praktkrinslav, Rognasal, Taresaltgras, Kyststry, Ringstry og

Bergasal


Samlet verdi Høy

FL4 Nesodden Verdigrunnlag

Naturtyper Gammel fattig edelløvskog (BN00081705), Rik edelløvskog

(BN00029232), Slåttemark (BN00029273),

Fastmarkskogsmark (T4), Nakent berg (T1), Semi- naturlig

eng (T32), Semi- naturlig myr (V9) Kystlynghei (T34).


Artsdata Dvergspett, Praktkrinslav, Liten Praktkrinslav, Hårkrinslav

Tilleggsopplysninger Sitkagran


78

FL8 Hågåsen Verdigrunnlag

Naturtyper Naturbeitemark (BN00029275), Hagemark (BN00081681),

Kystlynghei (T34), Semi- naturlig eng (T32), Nakent berg

(T1) og Strandberg (S5)


Artsdata Rød honningvokssopp, Hårkrinslav, Kjøttkraterlav, Liten

praktkrinslav, Vestlandsvikke og Alm

Tilleggsopplysninger Verdifullt kulturlandskap (KF00000152). Sitkagran innenfor

LVO og i randsoner.

Samlet verdi Høy/ svært høy

FL9 Dragøya Verdigrunnlag

Naturtyper Kystlynghei (BN00029660), Gammel barskog

(BN00029663), Naturbeitemark (BN00029670), Større

tareskogforekomst (BN00029670/BM00073988),

Fastmarksskogsmark (T4), Nakent berg (T1), Myr-

sumpskogsmark (V2), Semi-naturlig myr (V9), Semi- naturlig

eng (T32), Kystlynghei (T34), Strandberg (S5) og Stein-,

grus- sandstrand (S6).

Vann og vassdrag Lianstjødna. Ukjent økologisk tilstand.

Artsdata Hvitryggspett, Dvergspett, Gråspett, Svartbak, Makrellterne, Musvåk, Dvergfalk, Skjærpiplerke, Heipiplerke, Sivspurv,

Bjørkefink, Gråtrost, Bergsirisk, Dvergmispel og Heivepsebie

Tilleggsopplysninger Sitkagran og edelgran rundt Lianstjødna.


FL10 Prestøya Verdigrunnlag

Naturtyper Større tareskogforekomst (BM00073987/BM00073986),

Kystlynghei (T34/BN00029319), Nakent berg (T1),

Strandberg (S5), Stein-, grus- og sandstrand (S6)


Artsdata Ærfugl, Svartbak, Geitsvingel, Småsmelle, Greplyng og

Strandkjeks

Tilleggsopplysninger Enkelte hekkende par av ærfugl og svartbak hekker mot sør

og vest på øya. (reg. 2008)


79

FL11 Dåtlandstrand Verdigrunnlag

Naturtyper Slåttemark (BN00029277), Rik edelløvskog (BN00029331),

Hagemark (BN00068352), Fastmarksskogsmark (T4), Semi-

naturlig eng (T32), Kystlynghei (T34), Nakent berg (T1) og

Strandberg (S5)


Artsdata Hvitryggspett, Dvergspett, Gråspett, Slettsnok, Bergasal, Alm,

Ask, Fagerrogn, Villeple, Geitsvingel, Krabbekløver,

Vestlandsvikke, Småsmelle, Vasshalemose og

Beitesteinmose.

Tilleggsopplysninger Gran i li vest for Dåtlandstrand.


FL12 Gården Li Verdigrunnlag


Hagemark (BN00029331), Fastmarksskogsmark (T4), Semi-

naturlig eng (T32) og Nakent berg (T1)


Artsdata Dvergspett, Hvitryggspett, Gråspett, Barlind, Villeple, Ask,

Alm, Dvergmispel, Småsmelle, Beitesteinsmose,

Almehårstjerne, Rød Stuvlav og Kjøttkraterlav, Tilleggsopplysninger Verdifullt kulturlandskap (KF00000156)


FL13 Dåtland Verdigrunnlag

Naturtyper Slåttemark (BN00029278), Fastmarksskogsmark (T4), Nakent

berg (T1), Semi- naturlig eng (T32), Semi- naturlig myr (V9),

Kystlynghei (T34).


Artsdata Gråspett, Alm, Ask, Bergasal, Småsmelle, Geitsvingel,

Ringstry, Kjøttkraterlav, Rød stuvlav og Strandkjølmose,

Tilleggsopplysninger Verdifullt kulturlandskap (KF00000156)


FL14 Fidsel- Gravdalen Verdigrunnlag

Naturtyper Semi- naturlig eng (T32), Semi- naturlig myr (V9), Nakent

berg (T1), Åpen jordvannsmyr (V1) og Kystlynghei (T34)


Artsdata Gråspett og dvergspett

Tilleggsopplysninger Stor sitkaforekomst i Gravdalen

Samlet verdi Middels

80

FL15 Kleppe Verdigrunnlag


Fastmarkskogsmark (T4), Semi- naturlig eng (T32), Semi-

naturlig myr (V9), Nakent berg (T1) og Kystlynghei (T34).


Artsdata Hvitryggspett, Alm, Bergasal, Småsmelle, Piggtrollskjegg og

Kort trollskjegg.

Tilleggsopplysninger Verdifullt kulturlandskap (KF00000156)


FL16 Lille Håland Verdigrunnlag

Naturtyper Slåttemark (BN00029280), Fastmarkskogsmark (T4), Semi-

naturlig eng (T32), Semi- naturlig myr (V9), Åpen

jordvannsmyr (V1), Nakent berg (T1) og Kystlynghei (T34)

Vann og vassdrag Lille Hålandstjødn. Ukjent økologisk tilstand.

Artsdata Hvitryggspett, Gråtrost, Villeple, Småsmelle og Molte.

Tilleggsopplysninger Molte registrert av Grimsby (NBF) i 2017.


FL17 Itland- Stykket Verdigrunnlag

Naturtyper Slåttemark (BN00029269), Naturbeitemark (BN00029655),

Semi- naturlig eng (T32), Semi- naturlig myr (V9),

Ferskvannssystem (F), Fastmarkskogsmark (T4), Kystlynghei

(T34) og Åpen jordvannsmyr (V1)

Vann og vassdrag Hålandsvatnet og Kvednhylen. Ukjent økologisk tilstand

Artsdata Dvergspett, Hvitryggspett, Dvergmispel, Skogkråkefot,

Rabbesiv, Småsmelle, Solblom og Beitesteinmose.



FL18 Sore Håland Verdigrunnlag

Naturtyper Åpen jordvannsmyr (V1), Semi- naturlig myr (V9), Semi-

naturlig eng (T32), Nakent berg (T1), Kystlynghei (T34) og

Ferskvannssystem (F).

Vann og vassdrag Hålandsvatnet. Ukjent økologisk tilstand.

Artsdata Klokkesøte og Villeple


Samlet verdi Middels/Lav

81

FL19 Mønstremyr Verdigrunnlag

Naturtyper Oppdyrket mark med preg av semi- naturlig eng (T41),

Oppdyrket varig eng (T45) Åpen Jordvannsmyr (V1), Semi-

naturlig myr (V9), Semi- naturlig eng (T32), Nakent berg

(T1), Kystlynghei (T34) og Ferskvannssystem (F).


Artsdata Kongeørn, Myrhauk, Vandrefalk, Sivhauk, Havørn, Jaktfalk,

Vepsevåk, Hønsehauk, Hubro, Gjøk; Dvergspett, Gråspett,

Lappiplerke, Heipiplerke, Trelerke, Sanglerke, Trelerke,

Dvergspurv, Lappspurv, Sivspurv, Gulspurv, Bjørkefink,

Blåstrupe, Svartstrupe, Gresshoppesanger, Stær, Bergsirisk,

Dobbeltbekkasin, Svartand, Rabbesiv, Småsmelle og Molte.



FL20-1 Dåstøl-

Stavvatnet-Stø

Verdigrunnlag

Naturtyper Gammel fattig edelløvskog (BN00029322), Slåttemark

(BN00029334), Strandeng – sump (BN00029327)( T12/T33),

Kystlynghei (T34) Fastmarkskogsmark (T4), Blokkmark

(T27), Nakent berg (T1), Semi- naturlig eng (T32), Ferskvannssystem (F).

Vann og vassdrag Stavvatnet. Ukjent økologisk tilstand.

Artsdata Gråspett, Dvergspett, Hvitryggspett, Taksvale, Gjøk,

Svartbak, Sørlandsasal, Norsk asal, Dvergmispel og

Klokkesøte.


Samlet verdi Høy

FL20-2 Dåstøl- Skaret-

Brokka

Verdigrunnlag

Naturtyper Gammel fattig edelløvskog (BN00087009),

Fastmarkskogsmark (T34), Nakent berg (T1), Treplantasje

(T38), Semi- Naturlig eng (T32) og Kystlynghei (T34).


Artsdata Hvitryggspett, Gråspett, Bergasal og Risbjørk

Tilleggsopplysninger Hule lauvtrær (BN00116101/ BN00115999/ BN00116007/

BN0011600)

Samlet verdi Høy

82

FL21 Polland Verdigrunnlag

Naturtyper Gammel fattig edelløvskog (BN00087009),

Fastmarkskogsmark (T4), Nakent berg (T1), Åpen

jordvannsmyr (V1), Semi- naturlig eng (T32), Semi- naturlig

myr (V9), Kystlynghei (T34) og Treplantasje (T38).

Vann og vassdrag Stemmetjødnan, Lille Nestjødn og Nesvatnet. Ukjent

økologisk tilstand.

Artsdata Gråspett, Klokkesøte, Rabbesiv, Bergasal og Risbjørk.

Tilleggsopplysninger Hule lauvtrær (BN00116101/ BN00115999/ BN00116007/

BN0011600/ BN00116125)

Samlet verdi Høy

FL22 Berrefjord Verdigrunnlag

Tidligere registreringer Ålegrassamfunn (BM00057809/BM00057808), Annen viktig

forekomst (BN00029266), Kystlynghei

(BN00029267/BN00086996)

Naturtyper Kystlynghei (T34), Nakent berg (T1), Åpen jordvannsmyr

(V1), Semi- naturlig eng (T32), Blokkmark (T27) og

Strandberg (S5).

Vann og vassdrag Svartevatn og Hølen. Ukjent økologisk tilstand.

Artsdata Gråspett, Dvergspett, Vandrefalk, Lomvi, Svartbak, Ærfugl, Rosenfink, Sivspurv, Gråsisik, Heipiplerke, Villeple,

Rognasal, Dvergmispel, Smånesle, Klokkesøte, Gulnebblom

og Slettsnok.



FL23 Brufjell Verdigrunnlag

Tidligere registreringer Kystlynghei (BN00029267)

Naturtyper Kystlynghei (T34), Nakent berg (T1), Fastmark skogsmark

(T4), Åpen jordvannsmyr (V1), Stein-, grus- og sandstrand

(S6) og Strandberg (S5).


Artsdata Dvergfalk, Havørn, Hønsehauk, Jaktfalk, Vandrefalk, Bergand,

Lappfiskand, Ærfugl, Svartbak, Fiskemåke, Havhest, Teist,

Alke, Sjøorre, Toppskarv, Sivspurv, Heipiplerke,

Skjærpiplerke, Rosenfink, Bergsirisk, Gulnebblom,

Strandkjeks og Klokkesøte.



83

5 Påvirkningsfaktorer

Vurderinger knyttet til mulig påvirkning er systematisert i tabeller for hvert delområde. I

hovedsak er det lav påvirkning, men enkelte områder har synlig påvirkning, som Brufjell.

FL1 Tarmevika-

Andabeløya

Ringvirkninger av økt turisme

Nåværende tilstand 1

Verneverdier Moderat påkjenning på våtmarkssystemer. Terrengets

utforming gjør forflytning krevende. Besøkende ledes inn på

øyas nettverk av stier. Store deler av området forblir derfor

upåvirket.

Beitenæring Ingen/ få konflikter med beitenæring

Annet Ingen

Tilgjengelighet 2-3

FL2 Kalven Ringvirkninger av økt turisme

Nåværende tilstand 2-3

Verneverdier Potensielt stor påvirkning på Strandeng/strandsump. Området

ligger lett tilgjengelig for adkomst fra Indre- og Ytra

Kalvekilen med båt. Området kan oppfattes tiltalende som

rasteplass. Her går også en gjennomgående sti opp til

Klubben.


Annet Eiendomsinteresser ved og rundt bebyggelse/fritidsboliger.

Tilgjengelighet 3

FL3 Langeland Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Moderat påvirkning på slåttemark og våtmarkssystemer i

2019. Eksisterende skader forventes å øke i takt med økt

bevegelse. Potensiell erosjon av løsmasser, og igjen endringer

i hydrologi og bunnsubstrat.

Beitenæring Ferdsel i og gjennom innmarksbeite. Gjerder og porter.


Tilgjengelighet 5

FL4 Nesodden Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Lav påvirkning. Begrenset adkomst



Tilgjengelighet 4

84

FL5 Husøy- Hummarøy-

Haugøya- Urstadøya



Verneverdier Forstyrrelser i vekst- og hekkesesong. Beiteområde for

dykkender. Oppankring og fiske kan påvirke

tareskogforekomsten vest for holmene.

Beitenæring Begrenset fluktmulighet for småfe.

Annet Ingen

Tilgjengelighet 3

FL6 Kåløya Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Lav påvirkning

Beitenæring Begrenset fluktmulighet for småfe.


Tilgjengelighet 3

FL7 Kjellenes Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Forstyrrelser i vekst- og hekkesesong. Beiteområde for

dykkender. En tilkomstvei fra land. Oppankring og fiske kan

påvirke tareskog og ålegrassamfunn. Beitenæring Lav påvirkning.

Annet Ingen

Tilgjengelighet 4

FL8 Hågåsen Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Liten påvirkning av verneverdier.



Tilgjengelighet 5-6

FL9 Dragøya Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Området er tilgjengelig med båt. Moderat påvirkning.

Forstyrrelser i vekst- og hekkesesong, særlig i og rundt

våtmarksområder.


Annet Ingen

Tilgjengelighet 3-4

85

FL10 Prestøya Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Potensielt høy påvirkning i hekkeområde mot sør-sørvest, da

særlig i hekketiden.


Annet Ingen

Tilgjengelighet 2

FL11 Dåtlandstrand Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Lav påvirkning, men fotturisme i og rundt slåttemark kan

påvirke i vekstsesong.



Tilgjengelighet 3

FL12 Gården Li Ringvirkninger av økt turisme



påvirke i vekstsesong. Tilstand på adkomstvei fra Dåtland og

Kleppe kan forringes ved økt/endret bruk.

Beitenæring Ingen/ få konflikter med beitenæring Annet Eiendomsinteresser ved og rundt bebyggelse/fritidsboliger.

Tilgjengelighet 2

FL13 Dåtland Ringvirkninger av økt turisme



påvirke i vekstsesong. Tilstand på adkomstvei fra Fidsel kan

forringes ved økt/endret bruk.



Tilgjengelighet 2

FL14 Fidsel- Gravdalen Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Økt fotturisme kan forringe tursti mellom Fidsel og Dåtland.

Forringelse fra dagens tilstand kan føre til erosjon som igjen

kan påvirke hydrologi og bunnsubstrat.



Tilgjengelighet 4-5

86

FL15 Kleppe Ringvirkninger av økt turisme



påvirke i vekstsesong. Tilstand på adkomstvei fra Fidsel og

Itland kan forringes ved økt/endret bruk.



Tilgjengelighet 3

FL16 Lille Håland Ringvirkninger av økt turisme



påvirke i vekstsesong. Tilstand på adkomstvei fra Kleppe og

Itland kan forringes ved økt/endret bruk. Forringelse fra

dagens tilstand kan føre til erosjon som igjen kan påvirke

hydrologi og bunnsubstrat.



Tilgjengelighet 2

FL17 Itland- Stykket Ringvirkninger av økt turisme

Nåværende tilstand 1 Verneverdier Lav påvirkning, men fotturisme i og rundt slåttemark/

naturbeitemark kan påvirke i vekstsesong. Tilstand på

adkomstvei fra Kleppe og Store Håland kan forringes ved

økt/endret bruk. Forringelse fra dagens tilstand kan føre til

erosjon som igjen kan påvirke hydrologi og bunnsubstrat.



Tilgjengelighet 5-6

FL18 Store Håland Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Liten/moderat påvirkning. Økt fotturisme kan forringe stier.

Dette kan stedvis føre til økt erosjon som igjen kan påvirke

hydrologi og bunnsubstrat.


Annet Ingen

Tilgjengelighet 3

87

FL19 Mønstremyr Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Potensiell stor påvirkning i og rundt våtmarksområdet. Særlig

rundt vekst- og hekkesesong.


Annet Ingen

Tilgjengelighet 5-6

FL20-1 Dåstøl-

Stavvatnet-Stø



Verneverdier Lav påvirkning i øvre del mellom Dåstøl og Stavvatnet, men

fotturisme i og rundt slåttemark/ strandeng og strandsump kan

påvirke i vekstsesong.



Tilgjengelighet 3-4

FL20-2 Dåstøl- Skaret-

Brokka



Verneverdier Lav påvirkning mellom Dåstøl, Skaret og Brokka. Økt

fotturisme kan påvirke tilstanden til gjennomgående tursti.

Dette kan føre til erosjon, som igjen kan påvirke hydrologi og

bunnsubstrat.



Tilgjengelighet 3

FL21 Polland Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Lav/moderat påvirkning. Gjennomgående sti mellom Dåstøl

og Åsnes går stedvis gjennom våtmarkspartier og andre

områder med helning og løsmasser. Økt fotturisme kan føre til

erosjon, som igjen kan påvirke hydrologi og bunnsubstrat.


Annet Ingen

Tilgjengelighet 3

FL22 Berrefjord Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Oppankring og fiske kan påvirke ålegrassamfunn. Fotturisme

har begrenset påvirkning, men kan stedvis påvirke områder

rundt stien mellom Åsnes og Berrefjord. Dette gjennom

erosjon.



Tilgjengelighet 3-4

88

FL23 Brufjell Ringvirkninger av økt turisme


Verneverdier Området bærer i dag sterkt preg av det høye besøksantallet.

Fotturisme har ført til stedvis sterk erosjon, noe som er godt

synlig i et landskap med allerede minimalt vegetasjonsdekke.

Økende besøkstall vil forsterke slitasje, som igjen fører til

erosjon og endringer i hydrologi og bunnsubstrat.



Tilgjengelighet 2

89

6 Konklusjon

Det finnes store verdier innenfor Flekkefjord landskapsvernområde som må ivaretas. Vi ser

igjennom historiske bilder at enkelte områder er holdt godt i hevd, mens andre områder endrer

karakter. En konsekvens av endret bruk er gjengroing av flere områder, men det er også synlig

at det utøves en aktiv forvaltning med spor etter skjøtsel. Områder med større påvirkning og

god tilgjengelighet bør ivaretas aktivt gjennom utarbeidelse av besøksstrategi.

Det vil være fordelaktig å unngå konsentrert satsing på turisme i områder med sårbar natur og

artsmangfold. Samtidig er det et godt tiltak å konsentrere eller begrense turisme ved behov.

Det er viktig å ta med i vurderingen at tilrettelegging gjør områder mer tilgjengelig, og vil gi

økt påvirkning.

Referanser

Artsdatabanken. 2019. Artskart. Hentet juli til oktober 2019 fra

https://artskart.artsdatabanken.no

E. Åsan & O. M. E. Opsahl. 2019. Tilstand og konsekvensvurdering for større forekomster

med fremmede treslag, Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder -

driftsforslag med kostnadsoverslag.

Forskrift om Flekkefjord landskapsvernområde. Forskrift 11. mars 2005 nr. 225 for

Flekkefjord landskapsvernområde i Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke.

Halvorsen, R., Bryn, A., Erikstad, L., & Lindgaard, A. (2015). Natur i Norge-NiN.

Naturmangfoldloven. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

Miljødirektoratet. 2019. Naturbase. Hentet oktober 2019 fra https://kart.naturbase.no/

https://artskart.artsdatabanken.no/

https://kart.naturbase.no/

kartlegging og vurdering av påvirkninger i …¸y-ryvingen_dok...kartlegging og vurdering av...

Documents