kapittel 10 bortledning og rensing av forurenset overvann€¦ · hØringsutkast – v240...
TRANSCRIPT
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
1
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
Kapittel 10
Bortledning og rensing av forurenset
overvann
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
2
Innhold 1 Bortledning og rensing av forurenset overvann ............................................................... 3
1.1 Håndtering av forurenset overvann .......................................................................... 3
1.2 Valg av rensetiltak ................................................................................................... 4
1.3 Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil ............................ 6
1.3.1 Utforming ............................................................................................................ 8
1.3.2 Dimensjonering.................................................................................................. 16
1.4 Infiltrasjons- /filterbasseng ................................................................................... 19
1.4.1 Utforming .......................................................................................................... 22
1.4.2 Dimensjonering.................................................................................................. 32
1.5 Infiltrasjons-/filtergrøft ......................................................................................... 33
1.5.1 Utforming .......................................................................................................... 34
1.5.2 Dimensjonering.................................................................................................. 36
1.6 Tekniske rensetiltak .............................................................................................. 42
1.6.1 Utforming .......................................................................................................... 42
1.6.2 Dimensjonering.................................................................................................. 45
2 Vedlegg ......................................................................................................................... 47
2.1 Vedlegg 1 Alternative løsninger for bunntetting av sedimentasjonsbasseng med
permanent vannspeil ........................................................................................................ 47
2.2 Vedlegg 2 Anbefalt beskrivelse av bunntetting med leire ...................................... 49
2.3 Vedlegg 3 Anbefalt beskrivelse av jord til regnbed ................................................ 49
2.4 Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak ..................... 51
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
3
1 Bortledning og rensing av forurenset overvann
Dette kapitlet omhandler rensing av forurenset overvann fra veg, og er en utdyping av N200
Vegbygging kap. 403.4. Veilederen tar for seg utforming og dimensjonering av ulike typer
rensetiltak i permanent situasjon. Rensetiltak i anleggsfasen og for tunnelvaskevann blir ikke
beskrevet her. Rensing av tunnelvaskevann er beskrevet i N500 Vegtunneler, V520
Tunnelveiledning og SVV rapport 295.
1.1 Håndtering av forurenset overvann
Viktige kilder til forurensningsstoffer i overvann fra veg er trafikken, vegvedlikeholdet samt
tørr- og våtdeposisjoner (atmosfærisk nedfall og nedbør). Forurensningskilder fra trafikken
består av vegdekkeslitasje, kjøretøyslitasje (bremser, bildekk) og avgasser. Vedlikeholdet av
hovedveger på vinteren medfører utslipp av vegsalt. Hovedtyper av forurensningsstoffer i
overvann fra veg er:
- Suspendert stoff (partikler)
- Næringssalter
- Tungmetaller
- Organiske miljøgifter
- Mikroplast (MP)
- Olje
- Salt
Valg av tiltak er avhengig av behovet for rensing som beskrevet i N200 kap. 403.43. Ved ÅDT
> 3000 og utslipp til vannforekomster som har middels eller høy sårbarhet, skal det benyttes
rensetiltak som minimum fjerner partikkelbundne forurensningsstoffer (trinn 1 rensing). Ved
ÅDT >15 000 og utslipp til vannforekomster med høy sårbarhet bør rensetiltaket fjerne
partikkelbundne og løste forurensningsstoffer ved å benytte både trinn 1 og trinn 2 rensing.
Ved ÅDT > 30 000 skal rensetiltak benyttes og bør bestå av minimum to trinn. I tilfeller hvor
det blir utløst krav om rensetiltak for forurenset overvann og hvor vannforekomst i tillegg er
vurdert til å ha høy risiko for skader som følge av vegsalting, kan rensetiltak kombineres med
bortledning og utslipp av renset overvann til en mindre sårbar vannforekomst.
Et sentralt punkt for rensing av overvannet er forurensningsstoffenes tilstand i form av
partikulært bundet eller oppløst tilstand. Hovedparten av forurensningsstoffene er bundet til
partikler, men fordelingen varierer for de enkelte stofftyper. Ytterpunktene er suspendert stoff
som kun består av partikler med ulik kornstørrelse og salt som er 100 % oppløst i overvannet.
Etter nedbrytning av plastavfall, er slitasje av bildekk anslått til å være den største enkeltkilden
til mikroplast i Norge, i tillegg er vegoppmerking og polymermodifisert bindemiddel som
brukes i asfalt på høytrafikkerte veger potensielle kilder. En stor utfordring i dette arbeidet er
at det foreløpig ikke foreligger noen gode analysemetoder for mikroplast fra bildekk. Det
mangler kunnskap om størrelsesfordelingen til partiklene, spredning og hvor mye mikroplast
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
4
som faktisk ender opp i ferskvann og marine resipienter. De større partiklene vil sannsynligvis
bli liggende i vegbanen/grøft. Partiklene kan fraktes av vegen gjennom avrenning/sprut eller
gjennom driftstiltak som brøyting og kosting. Mindre partikler vil i større grad holde seg
svevende og spres lengre vekk fra vegen som luftbårne partikler. Det er vanlig å etablere
sandfang langs veger og gater for å holde tilbake større partikler som grus og sand. Vegstøv,
inkludert mikroplast, vil kunne oppføre seg tilsvarende andre partikler, og det antas at
sandfang vil holde tilbake partikler større enn 50 µm. I perioder med snø er det forventet at
snøen vil samle opp slitasjepartikler på samme måte som den fanger opp andre komponenter
av svevestøv.
Partikkelstørrelse og densitet er vesentlig for hvordan MP kan renses fra overvannet.
Rensetiltakene som baserer seg på sedimentering vil trolig være egnet for tilbakeholdelse av en stor andel av mikroplastpartiklene, mens filtrering kan fjerne de minste partiklene. Dette er imidlertid ikke dokumentert.
1.2 Valg av rensetiltak
I denne veilederen blir følgende hovedtyper av rensetiltak beskrevet:
Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil
Infiltrasjonsbasseng
Infiltrasjonsgrøfter
Tekniske rensetiltak
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
5
Figur 1: Sedimentasjonsbasseng med permanent
vannspeil (Foto: COWI AS).
Figur 2: Infiltrasjonsbasseng i form av regnbed
(Foto: B. Braskerud).
Overvann fra veger og gater inneholder ofte store mengder partikler. Tungmetaller,
næringssalter og organiske miljøgifter kan binde seg til disse, og opptrer da som
partikkelbundne forurensninger. De samme stoffene kan også opptre som løste
forurensninger i vannet.
Behovet for rensing og krav til rensetiltakets funksjon er beskrevet i N200 kap. 403.43. Det
skilles mellom trinn 1 rensing som fjerner partikulært bundne forurensninger og trinn 2
rensing som fjerner oppløste forurensninger (Figur 3).
Både sedimentasjonsbasseng og infiltrasjons-/filterløsninger kan bygges som åpne eller
lukkede anlegg. I denne veilederen omtales de lukkede anleggene som tekniske anlegg.
Figur 3. Ulike trinn for rensetiltak og deres primære rensefunksjon.
Sedimentasjonsbasseng renser vannet ved bunnfelling av partikler som forurensningene er
bundet til. I infiltrasjonsbasseng og infiltrasjonsgrøfter blir vannet i tillegg renset ved at vannet
siger ned i grunnen. Løste forurensninger vil da binde seg til partiklene i jorda.
Sedimentasjonsbasseng er ofte synlige elementer langs vegen, og gode løsninger er avhengig
av både god funksjon og estetisk tilpasning til landskapet. Sedimentasjonsbasseng med
permanent vannspeil forutsetter tett bunn for å opprettholde vannspeilet. Dersom denne
løsningen velges, må de stedlige forholdene være slik at dette lar seg gjøre, og man må ta
høyde for tettemetoder som gir sikkert resultat.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
6
Ved infiltrasjons-/filterløsninger må det vurderes om stedegne masser har en korngradering
som gir tilfredsstillende infiltrasjonskapasitet. Hvis ikke, må det tilføres filtermasser. Videre
må det vurderes om det kan oppstå konflikt med nærliggende brukere av grunnvann, som for
eksempel til vannforsyning. Det er som regel ønskelig å kombinere infiltrasjons-
/filterløsninger med forsedimentering. På denne måten unngår man partikkelbelastning i
infiltrasjonsarealet, og driften av anlegget blir dermed enklere.
Ved valg av rensetiltak skal det tas hensyn til hva slags område man er i, og på best mulig
måte tilpasse anlegget til landskapet. I tillegg må det tas hensyn til hvor mye plass som er til
rådighet, anleggskostnader og driftskostnader. Åpne løsninger er som regel billigere både i
anlegg og drift enn de lukkede, tekniske anleggene. Åpne løsninger tar imidlertid mer plass,
og i tett bebygde områder eller på steder der terrenget er sidebratt, kan de lukkede løsningene
være eneste alternativ. Anbefalingene i dette kapitlet er basert på norske og internasjonale
erfaringer med rensetiltak.
1.3 Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil
Et sedimentasjonsbasseng kan bygges med eller uten permanent vannspeil. Basseng med
permanent vannspeil kalles også våte overvannsbasseng, men i denne veilederen brukes
betegnelsen sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil. Basseng der vann dreneres ut
etter hver nedbørsepisode, omtales vanligvis som tørre overvannsbasseng. Tørre
overvannsbasseng forsinker større nedbørsmengder, men de har imidlertid liten renseeffekt,
og tiltaket inngår derfor ikke i denne veilederen.
Et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil tar imot overvann, samtidig som det
slipper ut vann fra tidligere regn. Vannet som slippes ut er renset under oppholdet i bassenget.
I tillegg vil bassenget forsinke avrenningen, og dermed virke forebyggende mot flom.
Bassenget består av to enheter, en forsedimenteringsenhet og et hovedbasseng. I enheten for
forsedimentering sedimenteres de groveste partiklene før vannet føres inn i hovedbassenget
og sedimenteres videre der. Som regel utformes forsedimenteringsenheten som en integrert
del av hovedbassenget, men den kan også plasseres separat dersom det gir bedre
tilgjengelighet for slamfjerning eller dersom anlegget på denne måten blir lettere å tilpasse til
landskapet. Forsedimenteringen kan foregå i en åpen enhet, eller i et lukket system som for
eksempel en sedimentasjonstank.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
7
Figur 4: Prinsippskisse av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil (Skisse: COWI AS).
Anlegget består av 2 volum, et tørrværsvolum og et fordrøyningsvolum. Tørrværsvolumet er
det permanente vannvolumet i dammen ved tørrvær og er det viktigste for rensingen.
Fordrøyningsvolumet er det volumet som kan magasinere vann mellom høyeste og laveste
vannstand, og er dermed det som gir flomdemping. De forskjellige delene av
sedimentasjonsbassenget er vist i Figur 4. Figur 5 viser hvordan stein og planter kan brukes
for å redusere vannhastighet ved innløpet.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
8
Figur 5: Stein og planter ved innløpet øker ruheten og reduserer vannhastigheten (Skisse: Kirstine Laukli,
Statens vegvesen).
1.3.1 Utforming
Utformingen har betydning for blant annet renseeffekt, flomhåndtering, drift, sikkerhet og
landskapstilpasning/estetikk. I kapitlene nedenfor beskrives ulike krav til utforming knyttet
opp mot disse temaene.
Rensing
Rensing av vannet foregår ved følgende prosesser:
Bunnfelling av partikler. Størstedelen av forurensningene er bundet til fine partikler
Opptak av oppløste stoffer i vannplanter
Binding av forurensninger til faste overflater som planter og bunnsediment
Vanndybden påvirker renseeffekten. Optimal rensing oppnås når vanndybden er 1,2 – 1,5 m i
tørrvær og maksimalt 2 – 2,5 m ved fullt basseng. En av de vanligste feilene ved denne typen
anlegg, er at de planlegges og bygges med for liten vanndybde. Dette vil som regel medføre
uønsket vekst av vannplanter og gjengroing.
Sedimentasjon foregår best dersom vannet beveger seg rolig i hele bassengets bredde. En
langstrakt utforming med et lengde/bredde-forhold på 3:1 - 4:1 er å anbefale da dette gir lav
vannhastighet.
Innløpet bør utformes slik at det ikke oppstår høy vannhastighet og strømningsseparasjon i
bassenget. Dette sikrer sedimentasjon og reduserer erosjon ved innløpet. For å oppnå dette,
kan vannet føres gjennom en energidreper. Denne kan for eksempel bygges opp med stein.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
9
Ulykker på vegen kan medføre akutte utslipp av kjemikalier og oljeprodukter. I slike tilfeller
vil et overvannsbasseng fungere som oppsamlingssted, og spredning til vannforekomster
unngås. Inn- og utløp skal være dykket, det vil si at de skal ligge lavere enn den permanente
vannstanden (tørrværsvolumet). På denne måten vil eventuelle akutte forurensningsutslipp
holdes tilbake. Bassenget bør dessuten kunne stenges ved slike hendelser.
For at rensesystemet skal fungere, må det være tilførsel av vann. Det er derfor viktig at
dreneringssystemet/grøftene leder vannet effektivt og er tett, slik at diffuse utslipp til
omgivelsene unngås. Planter øker renseevnen til bassenget, se eget kapittel om vegetasjon.
Bunntetting
For at sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil skal fungere, er det viktig at bunnen
i bassenget er tett. Dette kan utføres på flere ulike måter.
I forsedimenteringsdelen må bassengbunnen ha en overflate som tåler maskinell slamfjerning
uten risiko for skade på underlaget. Her er betong eller sprøytebetong å anbefale.
I hovedbassenget har man flere valgmuligheter, og løsningen bør velges basert på vurdering
av kost og nytte. Tetting med leire kan være en billigere løsning enn betong, men er svært
vanskelig å utføre slik at tettingen blir god nok. Skal man benytte leire, må leirkvaliteten være
god. I tillegg kreves det stor nøyaktighet ved utlegging av massen. Ved bruk av leire, anbefales
anbudsbeskrivelse som vist i vedlegg 2.
Betong gir god tetting og tåler maskinell rensing. Dersom betong benyttes i hovedbassenget,
må det legges ut et vekstlag på toppen slik at vannplanter kan etablere seg.
Et godt alternativ er å benytte leire kombinert med bentonitt. Bentonitten legges ut først,
deretter et lag med leire. Leira blir da et beskyttende lag over bentonitten i tillegg til at den
gir grunnlag for vegetasjonsetablering.
En løsning som ofte gir god kost/nytteverdi er å benytte dobbel plastmembran med et
mellomliggende drenslag og drenering med utløp som gjør at nedre membran blir trykkløs.
Dette gir dobbelsikring som er dyrere enn en enkel plastmembran, men gir større sikkerhet
for at anlegget fungerer. Bruk av plastmembran krever også et lag med overliggende masser
for beskyttelse og vekstmedium for vannvegetasjon, uansett om duken er dobbel eller enkel.
I vedlegg 1 er de ulike tettemetodenes fordeler og ulemper summert opp.
Tilpasning til landskapet
Utformingen av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil bør tilpasses omgivende
landskap slik at anlegget fremstår som et naturlig element og ikke som et teknisk anlegg.
Både lokalisering og utforming har betydning for resultatet. Prinsipper for utformingen vil
være noe annerledes i naturområder enn i tett bebygde områder, men uansett områdetype må
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
10
utformingen være bevisst. Det bør være et mål at anlegget blir et positivt element som gir
området en økt opplevelsesverdi.
Naturområder
Ved lokalisering i naturområder er det særlig viktig å ta hensyn til terrengformen. Men også
vegetasjonsmønsteret kan ha betydning fordi eksisterende vegetasjon vil kunne forankre
anlegget til landskapet. Dersom det er naturlige søkk i terrenget, bør disse utnyttes. Dersom
landskapet ikke har noen naturlige steder der bassenget kan lokaliseres, må nytt terreng
formes slik at anlegget glir naturlig inn i landskapet. I tillegg bør man søke en plassering
som ikke utløser behov for vegrekkverk eller gjerde.
I naturområder bør utformingen som hovedregel gjøres så naturlik som mulig. Her er det et
mål at anlegget framstår som en naturlig del av landskapet etter hvert som det gror til. Det vil
si at retningene på eksisterende terrengformer og vegetasjonsmønster bør følges og at
utformingen gjøres med myke linjer slik at formen harmonerer med landskapet omkring. I
tillegg benyttes planter for å forankre bassenget til landskapet, se eget kapittel om vegetasjon.
Figur 6: Prinsipputforming for sedimentasjonsbasseng i naturområde med god landskapstilpasning. Et naturlig
søkk i terrenget er utnyttet, og strandsonen er utformet med myke, naturlige linjer.
Eksisterende vegetasjon som er bevart forankrer bassenget til landskapet. Oslofjordforbindelsen
(Foto: Arne Finn Solli).
Dersom man ønsker en spesiell effekt, kan anlegget også utformes som en kontrast til
landskapet. Dette bør ikke være hovedregelen, men kan gjøres der det er spesielle grunner
for det.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
11
Figur 7: I spesielle tilfeller kan det være ønskelig å utforme sedimentasjonsbassenget som en kontrast til
landskapet (Foto: Pondpro2000.com). Ny illustrasjon er under utarbeidelse.
Tett bebygde områder
I tett bebygde områder er det bebyggelsesmønsteret og grøntstrukturen som er viktige for
lokaliseringen. Her vil rensedammer ofte ha potensiale som del av et rekreasjonsområde, og
vil kunne tilføre slike arealer ekstra opplevelsesverdi. Dette bør ligge til grunn for
lokaliseringen. Parkområder er særlig gunstige, men også plasser og torg kan være aktuelle.
Figur 8: Sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil kan med fordel inngå som en del av et
rekreasjonsområde. Saylors Grove Wetland, Philadelphia, USA (Foto: Philadelphia Water
Department).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
12
Anlegget må tilpasses stedets arkitektur, og en strammere utforming vil ofte være ønskelig.
Et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil har potensiale til å gi gode opplevelser,
og dette bør ligge til grunn for utformingen.
Figur 9: Eksempel på et sedimentasjonsbasseng i et byområde med stram utforming mot vegen og en mykere,
naturlig utforming mot landskapet omkring. Bildet er tatt på Fornebu. (Foto: Svein Ole Åstebøl,
COWI AS).
Figur 10: Eksempel på et basseng med god utforming i en park i tett bebygd område. Bildet viser
Sentraldammen på Fornebu som mottar overvann fra parkområdene, men ikke vegvann (Foto:
Ivan Brodey, Statsbygg).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
13
Vegetasjon
Vegetasjon er en viktig del av et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil, både
funksjonelt og estetisk. I denne sammenheng skiller man mellom to hovedtyper: Vannplanter
og planter på land. Hovedfunksjonen til vannplantene er å forsterke rensing av vannet, mens
plantene på land hovedsakelig utgjør et opplevelsesmessig og estetisk element.
Vannplanter
Vannplanter reduserer algevekst og bidra til at dammen på sikt framstår som et naturlig
miljø. Hovedfunksjonene til vegetasjonen er som følger:
Bunnvegetasjon tilfører oksygen til vannet i bunnen av bassenget.
Bunnvegetasjon fremmer rolige strømningsforhold ved bunnen og øker dermed
betingelsene for sedimentasjon.
Planter bidrar til rensing ved stoffopptak og tilbakeholdelse av partikler.
Planter tar opp næringssalter og reduserer dermed algevekst.
Det bør enten beplantes eller legges til rette for naturlig vegetasjonsetablering både i
vannkanten og i selve dammen. Det kan med fordel legges et 5-10 cm tykt lag med sand på
bunnen. Dette vil virke som rotfeste for planter, og vannvegetasjon vil etablere seg over tid.
Vegetasjonen bør ikke dekke mer enn 20 -30 % av bassengoverflaten. Blir det for mye
vegetasjon, vil det påvirke renseeffekten negativt fordi dødt plantemateriale siger ned til
bunnen og brytes ned. Det kan medføre oksygenfritt vann ved bunnen.
Dersom det beplantes, må det velges våtmarksplanter. I naturområder bør det bare velges
planter som hører naturlig hjemme i området. I tett bebygde områder velges planter også ut
fra opplevelsesverdi og ønsket estetisk uttrykk.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
14
Figur 11: Vegetasjon bidrar til rensing og gjør i tillegg at anlegget framstår som naturlig. Saylor Grove Wetland,
Philadelphia, USA (Foto: Heidi Bø Øyasæter, SVV).
Figur 12. Plantet kantvegetasjon i sedimentasjonsbasseng på Fornebu (Foto: Svein Ole Åstebøl, COWI AS).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
15
Planter på land
Vegetasjon på land vil forankre dammen til landskapet slik at den blir en naturlig del av
omgivelsene. Ved etablering av vegetasjon i naturområder, må det tas utgangspunkt i
vegetasjonsmønster og arter som finnes naturlig på stedet. I noen tilfeller kan det være
aktuelt å plante til et større område for å reetablere etter et inngrep. Slike større plantefelt
bør inngå som en del av et overordnet vegetasjonsmønster, mens det i tillegg kan plantes
solitærtrær eller grupper av trær ved vannkanten for å øke opplevelsesverdien av dammen.
I tett bebygde områder bør vegetasjonen være en del av dammens arkitektur. Her velges
vegetasjon ut ifra opplevelsesverdi og vekstbetingelser på stedet.
Drift
Bassenget må være lett tilgjengelig for maskinell slamfjerning. Dette gjelder spesielt
forsedimenteringsdelen. Her må dessuten bassengbunnen ha en overflate som tåler
maskinell slamfjerning uten at den blir skadet. Betong eller sprøytebetong er å anbefale, se
eget kapittel om bunntetting.
Bassenget må ha inn- og utløpsarrangementer som er enkle å operere for drift og vedlikehold.
Bassenget må kunne tømmes i forbindelse med slamfjerning.
Anleggets ulike elementer bør testes i anleggsfasen slik at man er sikker på at det fungerer
før det settes i drift. Dette gjelder spesielt kontroll av at bunntetting og at gjennomføringer av
inn-/utløpledninger til bassenget, ikke har lekkasjer. Bunntettingen kan kontrolleres ved fylle
bassenget med vann.
Drift og vedlikehold er nødvendig for å opprettholde tilfredsstillende renseeffekt. Alle
rensetiltak bør derfor ha en driftsinstruks før det overleveres til drift. Det er laget et forslag
til Forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak (Vedlegg 4: Forvaltningsplan med
driftsinstruks for rensetiltak). Følgende drift må utføres årlig:
Kontroll av at inn- og utløp fungerer og at overløpsfunksjonen for flom er intakt.
Slamfjerning foretas når 30 % av lagringsvolumet er fylt opp. I enheten for
forsedimentering er det vanligvis behov for slamfjerning årlig eller annet hvert år. I
hovedbassenget er det normalt ikke nødvendig med slamfjerning før etter 10-20 år.
Skjøtsel av vegetasjon.
Sikkerhet
Sikkerhet i forbindelse med dammer er lovfestet i PBL §28-6. I første ledd står det særskilt
«….skal til enhver tid være sikret slik at personer hindres fra å falle i dem».
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
16
TEK 17, som har erstattet den tidligere brønnloven, beskriver inngjerding som et mulig tiltak
for å forhindre risiko for drukning. Videre er inngjerding normalt ikke nødvendig dersom andre
sikringstiltak mot drukning er iverksatt. Slike tiltak kan være at dammens kantsoner ikke er
dypere enn 20 cm, bruk av vegetasjon i kantsonen for å begrense tilgangen, slakt terrengfall
i overgangen mellom dammen og terreng, godt opparbeidede kanter som ser ut som naturlige
bredder eller kanter av stein. Inngjerding er driftsmessig lite gunstig og er dessuten estetisk
lite ønskelig. Det bør derfor generelt benyttes tiltak for å unngå inngjerding. Tiltakene kan
variere, men alle basseng der barn eller andre har tilgang bør utformes med slakt skrånende
sidekanter og gruntvannssone langs kantene. Hellingen bør ikke være brattere enn 1:4.
Flomhåndtering/Fordrøyning
Et sedimentasjonsbasseng har ikke bare renseeffekt, men virker også fordrøyende.
Dimensjoneringen skal være slik at bassenget håndterer vanlig regn, men ved svært store
flomhendelser, vil ikke bassenget ha kapasitet til å ta imot alt vannet. Det vil da gå i overløp
og bassenget har i slike situasjoner redusert renseeffekt. Dette vil imidlertid skje sjeldent
dersom bassenget er dimensjonert riktig, og den gjennomsnittlige renseeffekten på årsbasis
vil uansett være god. For å håndtere nedbørstoppene, bør anlegget utformes med
overløp/flomveier. Mengden vann som slippes ut fra bassenget må også tilpasses
kapasiteten til nedstrøms resipient. Utløpskapasiteten må dimensjoneres slik at bassenget
tømmes ned til permanent vannspeil i løpet av 10-20 timer. Dette er viktig for å klargjøre
bassenget til nye nedbørshendelser.
1.3.2 Dimensjonering
Dimensjonering tørrværsvolum: Vt = 6 x avrenningsvolum fra middelregn (1 mm regn
= 10 m³ avrenning pr redusert ha). Forsedimenteringsdelen utgjør 10 - 15 % av
dimensjonerende tørrværsvolum
Dimensjonering fordrøyningsvolum: Dimensjoneringen tilpasses kapasiteten i
nedstrøms vassdrag eller ledningsanlegg
Hvis middelregn ikke er tilgjengelig kan dimensjoneringen baseres på 200 – 250 m³ pr red.
ha. I situasjoner med begrenset arealtilgang eller ved lavere sårbarhet i vannforekomsten, kan
det være aktuelt å redusere volumet. Dette reduserer rensegraden, men ikke med tilsvarende
virkningsgrad. Bassenger kan derfor være relevante for rensing også med arealbegrensning.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
17
Figur 13. Dimensjoneringskurver for tørrværsvolum i overvannsbasseng. Sammenheng mellom
volumfaktor (n) og rensegrad (%) for ulike typer forurensning. Rensegrad TSS
(partikler/suspendert stoff) tilsvarer forventet rensegrad for PAH og olje. Rensegrad
for TP (totalfosfor) tilsvarer forventet rensegrad for tungmetaller. 1 mm nedbør gir
avrenningsvolum 10 m3 per redusert ha.
Forventet rensegrad for totalt suspendert stoff (TSS) ved redusert volum:
- Volum basert på dimensjonering for optimal rensing har en rensegrad på 85 %
(n=6)
- 50 % av ovennevnte volum gir rensegrad på 65% (n=3)
- 25 % av ovennevnte volum gir rensegrad på 45% (n=1,5)
Hoveddelen av forurensninger i overvann er bundet til partikler (TSS). Typiske rensegrader
rensegrader for andre typer forurensningsstoffer (
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
18
- Tabell 1Feil! Fant ikke referansekilden.):
- PAH og olje tilsvarer grovt kurven for TSS
- Tungmetaller tilsvarer grovt kurven for TP
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
19
Tabell 1. Målt renseeffekt under norske forhold ved optimal dimensjonering (n=6) (COWI, 2004):
Forbindelse Rensegrad
Suspendert stoff 85 %
Total fosfor 60 %
Biotilgjengelig fosfor (total reaktivt fosfor) 60 %
Olje 80 %
PAH (16) 85 %
Bly 76 %
Sink 70 %
Kobber 60 %
Total nitrogen: 30 %
Renseeffekt for mikroplast
I sedimentasjonsbassenger forventes at partikler av mikroplast over en viss størrelse og
egenvekt (>1g/cm3) sedimenterer. Mikroplast fra dekk har en egenvekt på 1,15-1,2 g/cm3.
Teoretiske vurderinger tyder på at sedimentasjonsbassenger for overvann har samme
rensegrad for mikroplast som for suspendert stoff.
Dimensjonering fordrøyningsvolum
Fordrøyningsvolumet i bassenget dimensjoneres i forhold til fastsatt utløpsmengde fra
bassenget. Utløpet må tilpasses kapasiteten i mottakende vannforekomst eller ledningsnett.
Ved utløp til vannforekomst bør man ta utgangspunkt i en dimensjonering basert på at
utløpet ikke skal overskride den naturlige flomavrenningen i området.
Dimensjonering forsedimenteringsenhet
Forsedimenteringsenheten inngår i bassengets dimensjonerende tørrværsvolum når volumet
er bygd som et sammenhengende basseng. Hvis derimot forsedimenteringsenheten bygges
som et separat basseng (egen enhet) vil dimensjonerende volum for denne enheten komme i
tillegg.
Forsedimenteringsbassenget dimensjoneres for å fjerne partikler >0,1 mm.
Sedimenteringshastigheten for partiklene er 0,005 m/s (korrigert for turbulens i innløpet).
Sedimenteringstiden (oppholdstiden) i et basseng med dybde 1,2 – 1,5 m blir 4 – 5 minutter.
Dimensjoneringen baseres på avrenningen ved 2-års nedbør. Eksempelvis vil en
dimensjonerende avrenning på 0,105 m3/s pr. redusert ha resultere i en våt overflate på 21
m2/redusert ha (overflatebelastningen = 0,005 m³/m²*s). Dybden i bassenget settes til 1,2 -
1,5 m og det gir et volum på 25 - 30 m³ pr redusert ha (forutsatt vertikale sidekanter).
Beregning av avrenning pr redusert ha (Qred):
𝑄𝑟𝑒𝑑 = 𝑘𝑓 × 𝐼
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
20
𝑄𝑟𝑒𝑑 − 𝐴𝑣𝑟𝑒𝑛𝑛𝑖𝑛𝑔
∗ 𝑘𝑓 − 𝑘𝑙𝑖𝑚𝑎𝑓𝑎𝑘𝑡𝑜𝑟
∗∗ 𝐼 − 𝑅𝑒𝑔𝑛𝑖𝑛𝑡𝑒𝑛𝑠𝑖𝑡𝑒𝑡
*Klimafaktor – se tab. 404.1 i N200
** Regnintensitet (l/s*ha) hentes fra IVF-kurve, ref Klimaservicesenteret
Alternativt dimensjoneres forsedimenteringsdelen etter middelregnmetoden der n=1
(Partikkelfjerning (TSS) = 35 %).
1.4 Infiltrasjons- /filterbasseng
I et infiltrasjons-/filterbasseng renses vannet ved filtrering i jord. Forskjellen mellom et
infiltrasjonsbasseng og et filterbasseng er at i et filterbasseng er filteret bygd opp av tilførte
masser i stedet for stedegne masser. Bassenget kan bygges opp med stedegne masser dersom
disse har tilfredsstillende infiltrasjonsevne. Dersom de ikke har det, må egnede filtermasser
tilføres utenfra. I denne veilederen blir alle basseng som baserer seg på rensing ved
infiltrasjon/filtrering omtalt som infiltrasjonsbasseng uavhengig av om massene er stedegne
eller ikke. Mindre infiltrasjonsløsninger tilpasset bruk i byer/tettsteder omtales ofte som
regnbed.
Et infiltrasjonsbasseng bør sås til med gress eller det kan beplantes med trær, busker og
stauder for å hindre gjentetting av filterflaten og god landskapstilpasning. Basseng tilsådd
med gress omtales i denne veilederen som gresskledde forsenkninger. Basseng med trær,
busker og stauder kalles regnbed.
Figur 14: Gresskledd forsenkning for infiltrasjon av overvann, Philadelphia, USA (Foto: K. Laukli,
SVV).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
21
Figur 15: Regnbed, Philadelphia, USA (Foto: K. Laukli, SVV).
Et infiltrasjonsbasseng består av et magasineringsvolum, en infiltrasjonsflate og et
infiltrasjonsmedium. Magasineringsvolumet er det volumet som vil fylles med vann ved
nedbør. Infiltrasjonsflaten er bunnen av bassenget mens infiltrasjonsmediet er jordmassen
som vannet filtreres og renses igjennom.
Figur 16: Prinsippskisse av et infiltrasjonsbasseng med stedegne masser (Skisse: COWI AS).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
22
Figur 17: Prinsippskisse av et infiltrasjonsbasseng med tilførte masser. Her er det behov for drenering og
utløpsarrangement (Skisse: COWI AS).
For at anlegget skal fungere over tid, må ikke infiltrasjonsflaten tettes av slam. Vegetasjon
hindrer slik tilslamming, og er dermed nødvendig for funksjonen, se eget kapittel om
vegetasjon.
Infiltrasjonsmediet er enten stedegent eller tilført. Tilførte masser blir også kalt filtermedium,
men omtales i denne veilederen som jord, se eget kapittel. Ved tette masser i grunnen, må det
etableres drenering. Dette gjelder hovedsakelig når infiltrasjonsmediet er tilført.
Oppbyggingen av regnbed er vist i Figur 18.
Figur 18: Regnbed på leirjord med utskiftet infiltrasjonsmedium og drenering (Skisse: Oslo kommune, bearbeidet).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
23
Infiltrasjonsbassenget bør kombineres med et forsedimenteringsbasseng som holder tilbake
partikler, slam og oljeforurensning. Dette reduserer faren for gjentetting av infiltrasjonsflaten
og gjør at behovet for vedlikehold blir mindre. Forsedimenteringsbassenget bygges som en
separat enhet, enten som et åpent eller lukket anlegg. Forsedimenteringen vil i praksis være
et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil.
1.4.1 Utforming
Utformingen har betydning for blant annet renseeffekt, drift, sikkerhet og
landskapstilpasning/estetikk. I kapitlene nedenfor beskrives ulike krav til utforming knyttet
opp mot disse temaene.
Rensing
Rensing av overvann i infiltrasjonsbasseng skjer ved at vannet infiltrerer ned gjennom jord.
Jorda fungerer som et filter som effektivt fjerner partikler og oppløste forurensninger i vannet.
Det er hovedsakelig det organiske materialet i jorda som binder til seg forurensningsstoffer.
Rensingen foregår også ved at planter tar opp næringsstoffer og tungmetaller. Valg av jord og
plantetyper er derfor avgjørende for renseeffekten. Krav til jord og vegetasjon er beskrevet i
egne kapitler.
Ved bruk av stedegne masser, bør grunnvannet ligge minst 1 m under infiltrasjonsflaten slik
at overvannet blir tilstrekkelig renset før det når grunnvannet. Ved tilførte masser, bør
tykkelsen på infiltrasjonsmediet være minimum 50 cm.
Renseeffekten ved infiltrasjon omfatter både partikulært bundne og oppløste
forurensningsstoffer og gir en høyere rensegrad enn sedimentasjonsbasseng.
Tabell 2. Renseeffekten vil variere noe avhengig av sammensetningen på jorda, plantetyper og utformingen av
infiltrasjonsbassenget, men følgende renseeffekt kan i de fleste tilfeller regnes som realistisk:
Forbindelse Rensegrad
Partikler 80 – 95 %
Olje 90 %
Tungemetaller ( Cu, Pb, Zn) 80 – 95 %
PAH 70 – 90 %
Totalt fosfor 50 – 70 %
Totalt nitrogen 40 – 50%
Renseeffekt for mikroplast
Tilbakeholdelse av mikroplast ved filtrering i jord er ikke undersøkt. Det er dog rimelig å
anta at mikroplast tilbakeholdes med en effektivitet tilsvarende annet partikulært materiale
av sammenlignbar størrelse. Det vil si at filtrering i jord forventes å gi en effektiv rensing av
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
24
mikroplast. En optimalisert filterjord for rensing av mikroplast designes for å holde tilbake
partikulært materiale i mikrometer størrelse.
Det er vanskelig å bygge opp jord slik at den renser alle stoffer optimalt. Filtermassen bør ha
en tykkelse på min. 50 cm. Innhold av organisk materiale vil for eksempel binde tungmetaller
og organiske miljøgifter, men har også vist seg å lekke løst fosfor. For å fjerne løst fosfor, kan
det legges et lag sand tilsatt karbonat-, silikat- eller metalloksydholdige materialer nederst i
jordprofilet. Dette vil i tillegg forsterke bindingen av tungmetaller.
Vegsalt
Vegsalt bindes ikke i jord, og saltholdig overvann vil kunne påvirke grunnvannskvaliteten
ved et infiltrasjonsanlegg. I tillegg kan salt i overvannet ha en negativ effekt på bindingen av
tungmetaller, og kan også bidra til å frigjøre tidligere tilbakeholdte tungmetaller. For å
unngå dette, er det viktig med organisk materiale slik at metallet bindes mest mulig, og at
det infiltrerende laget er dypt nok til at tungmetaller som frigjøres i overflaten bindes i
dypere lag.
Jord
Jord består av ulike mineralfraksjoner og organisk materiale, og sammensetningen har stor
betydning for infiltrasjonsbassengets funksjon. I tillegg til å rense og infiltrere overvann, skal
jorda fungere som vekstmedium.
Det er hovedsakelig det organiske materialet i jorda som binder til seg forurensningsstoffer,
mens grovheten til mineralfraksjonene bestemmer infiltrasjonskapasiteten. Infiltrasjonen bør
hverken være for rask eller for langsom. Dersom den blir svært rask, blir vannets oppholdstid
i jorda for kort til at forurensningene rekker å binde seg. I tillegg vil for rask infiltrasjon føre
til et tørkeutsatt vekstmedium, noe som vil gi dårlige betingelser for vegetasjonsutvikling. Ved
for lav infiltrasjonshastighet vil ikke bassenget bli tilstrekkelig tømt før neste nedbør, og
urenset vann føres ut av bassenget. Dette vil ha betydning for kapasiteten til å håndtere
overvann. Vann som blir stående mer enn 1-2 døgn vil dessuten kunne medføre drukning av
planter.
Figur 403.3 i N200 viser retningsgivende krav til masser, men gir i overkant grove masser.
Infiltrasjonsmassen bør bestå av sandjord som hovedfraksjon (kornstørrelse 0,063 mm – 2
mm). Innholdet av finstoff <0,063 mm (silt) kan være inntil 10-12 %. En godt sortert sand med
siltinnhold på 10 % vil ha en infiltrasjonskapasitet (mettet strømning) på ca 4 m/døgn. Det
stedegne vekstjordlaget bevares/tilbakeføres som overflatelag på infiltrasjonsflaten. Hvis ikke
vekstjordlaget kan gjenbrukes blandes det inn 5-10 volum-% organisk materiale i toppjord
(kompost, lite omdannet torv eller tilsvarende). Overflaten bør være utformet slik at den
motvirker tilslamming/gjentetting av overflaten.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
25
I regnbed må funksjonen som vekstmedium vektlegges sterkere. Slik jord bør beskrives i
henhold til prosess 74.44 «Innkjøpt vekstjord/anleggsjord», men for å sikre tilstrekkelig
infiltrasjonskapasitet, må jorda ha noe grovere fraksjoner enn normal anleggsjord. Det vil si
at kornfordelingen må ligge lengst mulig mot høyre innenfor det spennet som tillates i prosess
74.44, se Figur 19.
Figur 19: Eksempel på ønsket kornfordeling i regnbedjord, Bjørnstjerne Bjørnsons gate.
Det er også viktig at mineralfraksjonene som benyttes i jordblandingen består av naturlige
masser, ikke knuste eller sprengte. Knuste masser blir lettere komprimert enn naturlige
mineralkorn som har en rundere form, og de inneholder gjerne finstoff som er uheldig for
infiltrasjonsevnen. I tillegg er knuste masser lite egnet som vekstmedium for planter. Ved
utlegging er det viktig at man unngår pakking av massene da det vil redusere
infiltrasjonskapasiteten.
I likhet med vanlige plantefelt, bør et regnbed bygges opp med to lag der moldfattig jord
legges i bunnen og moldholdig jord på toppen av profilet, se Figur 20. Tykkelsen på det
moldfattige laget kommer an på stedlige forhold som for eksempel hvilken dybde man har til
rådighet. Det moldholdige laget bør være ca. 40 cm dypt.
I vedlegg 3 er det vist et eksempel på anbudbeskrivelse av regnbedjord.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
26
Figur 20: Utlegging av jord i to lag i en gaterabatt ved bygging av regnbed (Foto: K. Laukli, SVV).
Vegetasjon
God etablering av vegetasjon er avgjørende for infiltrasjonsbassengenes renseevne,
infiltrasjonskapasitet og levetid. Planter øker renseevnen ved at de tar opp tungmetaller og
andre næringsstoffer. I tillegg bidrar de til å opprettholde infiltrasjonskapasiteten over tid
ved at røttene bryter opp jorda og lager mikrokanaler. I tillegg gjør vegetasjon at meitemark
og insekter trives, og disse vil løse opp jorda ytterligere. I mange tilfeller er det tilstrekkelig
å benytte gress (gresskledde forsenkninger). Men dersom man i stedet planter stauder,
busker og trær (regnbed), vil infiltrasjonskapasiteten som regel øke fordi rotvolumet til slike
planter er større enn hos gress. Det er mangelfullt med målinger på utviklingen av
infiltrasjonskapasiteten i regnbed som mottar forurenset overvann under norske forhold.
Vekstforholdene i et infiltrasjonsbasseng er svært vanskelige. De fleste planter trives enten i
fuktig eller tørr jord, men i et infiltrasjonsbasseng vil fuktigheten variere kraftig. Ved store
nedbørsmengder fylles bassenget med vann, og det kan bli stående ca 1-2 døgn før det
trekker ned i grunnen. Samtidig vil jorda i tørre perioder være svært tørkeutsatt fordi den er
mer infiltrerende enn vanlig vekstjord. I tillegg vil fuktigheten variere i bassenget. Det vil for
eksempel være tørrere øverst langs kanten enn i bunnen av bassenget. Likeledes vil det bli
mer vanntilførsel ved innløpet enn ved utløpet. Gress tåler mye, og vil som regel klare seg bra.
Dersom man derimot velger å etablere regnbed, må man velge arter med toleranse for både
tørre og våte vekstforhold. Langs veg må plantene i tillegg tåle salt. Ut over dette, må det tas
hensyn til herdighet, spredningsfare, stedstilpasning, visuelle mål for beplantningen og drift.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
27
Figur 21: Vegetasjon i regnbed/infiltrasjonssoner må tåle å stå i vann i 1-2 døgn, Bjørnstjerne Bjørnsons gate
(Foto: K. Laukli, SVV).
I naturområder bør det som hovedregel benyttes norske, stedegne arter. I byer og tettsteder
er opplevelse og design førende for valg av arter. Det mangler erfaring med regnbed i Norge,
og det er derfor vanskelig å gi klare anbefalinger for valg av planter. Planter som krever mye
og jevnt med fuktighet har gitt dårlige resultater, men en generell antagelse er at en god del
prydgress vil kunne klare seg bra. Det samme gjelder bladliljer, dagliljer, sverdlilje og
kattehale. Sverdlilje og kattehale er eksempler på stauder til regnbed som er stedegne i norsk
natur. Det samme gjelder sølvbunke som kan benyttes som prydgress.
Figur 22 og Figur 23: Kattehale (t.v.) og sølvbunke (t. h.) er eksempler på ville, norske arter som tåler de
vanskelige vekstforholdene i regnbed langs veg og gate (Foto: K. Laukli, SVV).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
28
Det pågår et FoU-prosjekt om lokal overvannshåndtering langs veg og gate knyttet til
Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen. Her skal et stort antall stauder og prydgress testes ut.
Regnbedene etableres våren 2019, og skal følges opp i flere år framover. Det vil etter hvert bli
erfaringer herifra som kan overføres til andre prosjekter. De foreløpige vurderingene som er
gjort er summert opp i Statens vegvesens rapport nr. 393 «FoU Lokal overvannshåndtering
langs veg og gate. Status desember 2017».
Ut over dette, må det tas stilling til plantemønster som har betydning for drift,
infiltrasjonskapasitet og det visuelle uttrykket. I utenlandsk litteratur blir det hevdet at
infiltrasjonskapasiteten øker dersom man blander arter framfor å plante dem i større felt.
Forklaringen er at en blanding av ulike arter vil gi et mer variert rotsystem fordi ulike arter har
ulik dybde og utbredelse på røttene. Blanding av arter anbefales likevel først og fremst i
regnbed i naturområder. I slike områder kan man i større grad overlate utvelgelse av arter til
naturen. Det er derfor gunstig å blande plantene, slik at det ikke blir store, åpne felt dersom
enkelte arter dør ut. I tett bebygde områder er det viktigere å ha kontroll over plantefeltenes
design. Det vil dessuten være lettere å luke i et felt der det er tydelig hvilke planter som er
plantet. Ugras vil skille seg klart ut i et større felt av samme art, mens det krever stor
plantekunnskap å skille ugras fra plantet materiale i et blandet felt.
Figur 24 og Figur 25: Blanding av arter (t.v.) anbefales i naturområder, mens det i tett bebygde områder
vanligvis er best å plante i felt (t.h.). Foto: A. Skrindo, SVV og K. Laukli, SVV (t.h.)
Tilpasning til landskapet
Både lokalisering og utforming har betydning for hvordan infiltrasjonbasseng oppleves i
landskapet. Anleggene kan plasseres fritt i terrenget, eller de kan plasseres i rabatter langs
vegen. Lokalisering i rabatter er mest aktuelt i tett bebygde områder.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
29
Figur 26: Regnbed plassert fritt i terrenget, Smestad (Foto: H. Abrahamsen,
SVV).
Figur 27: Regnbed plassert i rabatt
(Foto: K. Laukli, SVV).
Naturområder
Ved lokalisering i naturområder gjelder de samme prinsippene som for lokalisering av
sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil. Både terrengform og vegetasjonsmønster
kan ha betydning, og dersom det er naturlige søkk i terrenget, bør disse utnyttes. Dersom
landskapet ikke har noen naturlige steder der bassenget kan lokaliseres, må nytt terreng
formes slik at anlegget glir naturlig inn i landskapet. I naturområder bør utformingen som
hovedregel gjøres så naturlik som mulig. Her er det et mål at anlegget framstår som en
naturlig del av landskapet etter hvert som det gror til. Det vil si at retningene på
eksisterende terrengformer og vegetasjonsmønster bør følges og at utformingen gjøres med
myke linjer slik at formen harmonerer med landskapet omkring.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
30
Figur 28: Gresskledd forsenkning (Foto: K.Laukli, SVV).
Figur 29 og Figur 30: Regnbed med hhv. mykt, naturlig og stramt, urbant preg (Foto: Ukjent (t.v.) og Danyi
Balász (t.h.). Illustrasjonene vil erstattes med skisser etter høringsperioden.
Tett bebygde områder
I tett bebygde områder bør det være et mål at anlegget utformes slik at det gir positiv
opplevelse. Her kan regnbed velges framfor gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger
i større grad enn det som er aktuelt i naturområder.
Langs gater og veger kan regnbedene med fordel plasseres i siderabattene slik at myke
trafikanter kommer tett på dem. Gående og syklende har en fart som gjør at de kan nyte
opplevelsen av vakkert komponerte beplantninger på en annen måte enn bilister. Slike
regnbed bør planlegges og bygges med en større detaljrikdom enn de som bare oppleves fra
et bilvindu.
I tett bebygde områder kan utformingen med fordel ha et strammere preg enn i naturområder,
men dette må ses på i hvert enkelt tilfelle.
Ved terrengfall bør anleggene bygges opp med terskler slik at vannet blir stående lenge nok
til at det trekker ned i bakken, se figur 30.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
31
Figur 31: Regnbed utformet med terskler. North Bethesda Market, Maryland, USA (Foto: Ukjent). Illustrasjonen
vil erstattes med skisser etter høringsperioden.
Regnbed eller gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger som er plassert langs gater,
er ofte avgrenset av kantstein som stenger vannet ute. For at vannet skal slippe inn i rabattene
er det behov for åpninger i kantsteinsrekken. Siden brøyteskjær kan hekte seg inn i åpningene
ble det i FOU prosjektet «Lokal overvannshåndtering langs veg og gate» utviklet et kjeftsluk
som tetter åpningene og som kan føre vannet fra gata inn i rabatten. Sluket produseres av
Ulefos Jærnverk, og har fått navnet LOD Drammen. For nærmere beskrivelse, se Statens
vegvesens rapport nr. 393 «FoU Lokal overvannshåndtering langs veg og gate. Status
desember 2017».
Figur 32: Prototyp av kjeftsluk utviklet for regnbed og
gresskledde forsenkninger/
infiltrasjonsløsninger i rabatter (Foto: K.
Laukli, SVV).
Figur 33: Kjeftsluk montert i kantsteinen (Foto: K. Laukli,
SVV).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
32
Drift
For at et infiltrasjonsbasseng skal fungere over mange år, er et velfungerende
forsedimenteringsbasseng og et tett dekke av gress eller regnbedvegetasjon nødvendig. Ved
utforming av forsedimenteringsbassenget gjelder de samme driftskravene som beskrevet i
Kap. 1.3 «Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil».
Organiske miljøgifter brytes ned i jorda, og er ikke begrensende for infiltrasjonsmediets
levetid. Tungmetaller binder seg imidlertid til jorda, og over tid kan det bindes så mye
tungmetaller at den til slutt blir mettet. Dette tar svært lang tid, anslagsvis minst 40 år dersom
innholdet av organisk materiale er optimalt (Regnbed som renseløsning for forurenset vann,
Oslo kommune, januar 2016). På noen steder kan det av helsemessige årsaker likevel være
aktuelt å bytte ut jorda tidligere. Dette gjelder blant annet i nærheten av boligområder,
barnehager og skoler, og må vurderes spesielt.
Dersom det etter hvert blir stor tilslamming og infiltrasjonskapasiteten går ned, kan det bli
behov for å fjerne slamlaget og etablere gress eller regnbedvegetasjon på nytt.
Ved valg av vegetasjon, må det tas hensyn til hva som er realistisk driftsinnsats på det aktuelle
stedet. I tett bebygde områder kan man forsvare hyppigere drift enn i naturområder.
Gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger er generelt enklere å drifte enn regnbed.
Regnbed er i prinsippet plantefelt, og må vedlikeholdes deretter. I tett bebygde områder vil
dette si at det er behov for fjerning av ugras og generell skjøtsel av vegetasjonen. Stauder
krever dessuten mer vedlikehold enn busker og trær. Det er imidlertid enklere å skifte ut
forurenset jord i et staudefelt enn i et buskfelt dersom det etter hvert blir behov for det.
Regnbed i naturområder som beplantes med stedegne arter bør i prinsippet kunne klare seg
uten luking, klipping og gjødsling. Her er det viktigste å få etablert et vegetasjonsdekke som
trives. Om artene som opprinnelig ble plantet etter hvert konkurreres ut av andre, er som regel
ikke viktig på slike steder.
For å sikre infiltrasjonsbassengets funksjon over tid, bør det utarbeides en driftsinstruks før
anlegget overleveres til drift. Se Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak.
Denne bør minst omfatte:
Kontroll av at inn- og utløp fungerer og at overløpsfunksjonen er intakt.
Regelmessig fjerning av slam fra forsedimenteringsbasseng, hver 1-2 år.
Jordprøver og analyse av tungmetaller, ca. hvert 10. år.
Ved uakseptable konsentrasjoner av tungmetaller, skiftes øvre jordlag ut og ny
vegetasjon etableres, anslagsvis hvert 30.-50. år.
Vurdering av tilslamming. Eventuell fjerning av slamlag og ny etablering av gress eller
regnbedvegetasjon ved redusert infiltrasjonskapasitet.
Skjøtsel av vegetasjon.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
33
Sikkerhet
Et infiltrasjonsbasseng vil bare fylles med vann under regn. Bassenget skal planlegges med
et overløp slik at vannstanden aldri blir høyere enn at drukningsfare unngås. Dette medfører
at magasineringsvolumet bli mindre eller at bassenget blir større, og må vurderes opp mot
behovet for flomhåndtering og tilgang på areal. Dersom bassenget planlegges med stor
dybde, bør det utformes med slakt skrånende terreng langs kantene.
Se for øvrig krav til sikkerhet som beskrevet i kapittel 7 «Sedimentasjonsbasseng med
permanent vannspeil».
Flomhåndtering/fordrøyning
Et infiltrasjonsbasseng har ikke bare renseeffekt, men virker også fordrøyende. Det er derfor
et viktig tiltak for å redusere overbelastning av bekk og ledningsanlegg. Jo større
magasineringsvolum, jo større evne til å håndtere flom. Vanndybden må vurderes opp mot
sikkerhet, se kapittelet ovenfor. For å takle nedbørstoppene, bør anlegget utformes med
overløp og sikre flomveier.
1.4.2 Dimensjonering
Dimensjoneringen av magasineringsvolumet baseres på tilført overvannsmengde fra
regnepisode med et gjentaksintervall på 2 år. Dimensjoneringen baseres på beregnet inn- og
utløp fra bassenget der utløpet tilsvarer infiltrert vannmengde pr tidsenhet (ref. VA-miljøblad nr
69). Tilrenningsarealets størrelse (areal tett flate), bassengets overflateareal (infiltrasjonsflaten) og massenes infiltrasjonskapasitet er bestemmende for magasineringsvolumet og maksimal vanndybde i
bassenget. Den våte bassengdelen (forsedimenteringen) dimensjoneres for høy rensegrad for
suspendert stoff (TSS) da dette reduserer partikkelbelastningen og risikoen for gjentetting
(vedlikehold) av filteroverflaten. Dimensjoneringen baseres på middelregnmetoden der n =
min. 1,5 (TSS fjerning = 50 %, kfr. 1.3.2 Dimensjonering.
For mindre felt kan infiltrasjonsflatens størrelse beregnes etter følgende formel (Paus & Braskerud,
2013):
Ainf = Afelt x C x P/(hmaks + Kh x tr)
Ainf er arealet av infiltrasjonsoverflaten (m²)
C er midlere avrenningskoeffisient
P er dimensjonerende nedbørmengde (m)
hmaks er den maksimale vannstanden på infiltrasjonsoverflaten (m)
Kh er filtermassens mettede hydrauliske konduktivitet (m/t)
tr er dimensjonerende varighet på tilrenningen (tilsvarer regnvarigheten for små felt)
Tiden det tar å tømme magasineringsvolumet:
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
34
Mengden vann (Q, m³/s) som strømmer ut av bassenget: Q = Ainf x Kh x hmaks+D/2
D
Tid for tømming av bassenget (t): t = V/Q = Ainf x hmaks/Q
V = magasineringsvolumet (m³)
D= avstanden fra infiltrasjonsflaten til grunnvannsspeilet (m)
1.5 Infiltrasjons-/filtergrøft
En infiltrasjonsgrøft er en veggrøft der overvannet renses ved at det siger ned og filtreres
gjennomtilførte filtermasse på samme måte som i infiltrasjonsbasseng. Andre begreper som
ofte benyttes er filtergrøft, men i denne veilederen omtales anlegget som infiltrasjonsgrøft.
Grøfta bygges opp over vegoverbygningen, og består av et separasjonslag, filtermasser,
vegetasjon (gressdekke), overløpssandfang og drens-/overløpsledning.
Infiltrasjonsgrøfter for rensing av overvann er benyttet i begrenset omfang i Norge. Det
forventes en økt interesse for å benytte infiltrasjonsgrøft i samband med økte krav til rensing
av overvannet fra hovedveger/-gater.
Figur 34: Prinsippsnitt av infiltrasjonsgrøft i jordskjæring (Skisse: COWI AS).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
35
Figur 35 og Figur 36: Veganlegg med infiltrasjonsgrøfter (Fotos: Svein Ole Åstebøl, COWI AS).
1.5.1 Utforming
Under filtermassen må det legges et separasjonslag over vegoverbygningen før filterlaget
legges ut. Separasjonslaget bør bestå av naturlige masser uten finstoff. Bruk av fiberduk
anbefales ikke da den har lett for å tette seg, og infiltrasjonskapasiteten dermed blir redusert.
Filtermassene er tilførte masser, og sammensetningen skal være som beskrevet for
infiltrasjonsbasseng (1.4 Infiltrasjons). Figur 403.3 i N200 viser retningsgivende krav til masser,
men gir i overkant grove masser. Massene skal være naturlige, ikke knuste eller sprengte, og
tilsettes 5-10 volum-% organisk materiale som blandes inn i hele filtermediet. For å forsterke
bindingen av oppløste forurensninger, kan aktive filtermaterialer som karbonat-, silikat- eller
metalloksydholdige materialer tilsettes. Tykkelsen på filterlaget må være minst 30 cm
(«Adsorbents for infiltration based highway stormwater treatment in Norway» (Statens
vegvesen rapport nr 493).
For at infiltrasjonskapasiteten skal opprettholdes over tid, er det viktig med et tett grasdekke.
I byområder kan grasdekket erstattes med stauder, busker og trær. Grøftene vil da fungere
som regnbed og krever mer vedlikehold se mer om dette i kap 1.4 Infiltrasjons.
På vegens skulder er det nødvendig med et tettesjikt i overgangen mellom asfalt og filtermasse
for å sikre at vannet ledes til grøfta for rensing. Dette vil hindre at forurenset overvann renner
ned i vegoverbygningen.
For å ta unna vann ved ekstrem nedbør, etableres overløpskummer med sandfang. Overløpet
ledes til kombinert overløps- og drenledning. Langs veg med lite lengdefall kan avrenningen
ledes åpent i grøft frem til stikkrenne (Figur 34).
En infiltrasjonsgrøft utformes med magasinering. Da utformes grøfta med lave terskler nederst
i hvert kumstrekk samtidig som kummene heves til topp terskel. Kumlokket tilpasses
helningsgraden i grøftesiden. Tersklene bygges opp med innbyrdes avstand tilpasset vegens
helling, og utformes slik at de ikke utgjør noen trafikkfare. Det vil si at de bygges opp med
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
36
gresskledde og lave forhøyninger. På steder der det uansett er krav om vegrekkverk, står man
fritt i forhold til utforming av tersklene.
Figur 37 og Figur 38: Terskler i hellende terreng gir større evne til magasinering av vann. Tersklene er tilpasset lav
hastig i by/tettsted. (Fotos: DCHC Photo (t.v.) og karresenbrands.nl (t.h.).
I byggefasen er det viktig å unngå komprimering av filtermassen ved for eksempel kjøring
med maskiner. Det må dessuten etableres vegetasjon i eventuelle skjæringer før filtermassen
legges ut, hvis ikke kan erosjonsmateriale fra skjæringene gi tilslamming av filtermediet.
Terrengvann må avskjæres slik at det ikke belaster rensegrøftene.
Renseeffekten i en infiltrasjonsgrøft er tilsvarende som i et infiltrasjonsbasseng. Dette
forutsetterriktige filtermasser, terskler, et tett grasdekke og erosjon fra skjæringer unngås,
vil en infiltrasjonsgrøft kunne fungere i mange år. Dersom tilslamming og gjentetting
oppstår, må slamlaget fjernes (grøfterensk) og nytt grassdekke etableres.
Grøfta må ha en kontrollert bortledning av overvannet i flomsituasjoner når avrenningen til
grøfta overskrider grøftas infiltrasjons- og magasineringskapasitet. Overløpet kan tas via
sandfang som er tilknyttet en kombinert overløps- og drensledning. Alternativt ledes
flomvannet åpent i grøfta frem til lavbrekk for utledning til terreng eller vassdrag.
Forsterking av rensekapasiteten
Filtermassens kapasitet for fjerning av oppløste forurensninger kan forsterkes med bruk av
aktive filtermedier. Aktive filtermaterialer bestående av karbonat-, silikat- eller
metalloksydholdige materialer (eksempelvis granulert kalk, skjellsand, olivin) kan legges i et
sjikt under filtermassen for å forsterke bindingen av oppløste forurensninger. Slike
filtermedier har i første rekke evne til økt binding av tungmetaller. I Norge er aktive
filtermedier benyttet til renseformål ved andre type virksomheter deriblant tungmetallholdig
avrenning fra forsvarets aktiviteter. Erfaringene fra disse løsningene er åpenbart relevante
også for rensing av overvann. Metoden er også testet til vegformål i Sverige og Danmark.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
37
Egnetheten er vurdert ut fra en rekke egenskaper som bindingskapasitet (varighet), fysisk
stabilitet, permeabilitet (vanngjennomstrømning) og kostnad.
De vanligst forekommende tungmetallene i overvann er sink og kobber og der det
miljømessig er viktigst å tilbakeholde kobberet. Kildene til disse metallene er dekk- og
bremseslitasje. Ved bruk av et aktivt filtermedium legges et lag av filtermediet under den
ordinære filtermassen. Dimensjoneringen (tykkelsen) av det aktive filtermediet baseres på
type materiale som velges og ønsket bindingskapasitet i form av antall år varighet. Bruk av
aktivt filtermedium kan være aktuelt i områder med særlig sårbare vannforekomster, ønske
om lang levetid for filteret (høy bindingskapasitet) eller der tilgangen på tilfredsstillende
naturlige filtermasser er begrenset.
Renseeffekt for mikroplast
Tilbakeholdelse av mikroplast ved filtrering i jord er ikke undersøkt. Det er dog rimelig å
anta at mikroplast tilbakeholdes med en effektivitet tilsvarende annet partikulært materiale
av sammenlignbar størrelse. Det vil si at filtrering i jord forventes å gi en effektiv rensing av
mikroplast. En optimalisert filterjord for rensing av mikroplast designes for å holde tilbake
partikulært materiale i mikrometer størrelse.
1.5.2 Dimensjonering
Grøftearealet (bredde/dybde/sidehelning) er bestemt av gjeldende krav til grøfteutforming
(sikkerhetskrav mv). Kapasiteten økes ved å anlegge terskler i grøfta). Fordrøyningsvolumet
med terskler bestemmes av grøftetverrsnittet, terskelhøyden og lengdefallet i grøfta.
Fordrøyningsvolumet pr terskel reduseres ved økende lengdefall. Dette kan kompenseres ved
å redusere avstanden mellom tersklene. Dimensjoneringen av terskeler baseres på at 99 % av
årsnedbøren skal renses. Dette medfører at avrenningen fra intense regnepisoder bare renses
delvis, men som volummessig betyr lite på årsbasis. I tillegg tuil dimensjoenrigne av terskler,
må grøfta også ha kapasitet til å håndtere flomavrenningen fra 100 års nedbør inkl.
klimafaktor. (
Dimensjonering av terskel og flomkapasitet
Dimensjoneringen er vist med 2 regneeksempler for veg med hhv. 1 % og 4 % lengdefall
A. Lengdefall 1 %
Starter med å definere geometrien på grøfta:
Tabell 3: Geometri for grøfta.
Bunnbredde, b 0,5 meter
Dybde på grøft fra vegskulder 0,4 meter
Lengdefall, Ib 1 %
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
38
Sidefall 1, n1 4
Sidefall 1, n2 2
Avstand mellom terskler 50 meter
Avstanden mellom terskler velges basert på tidligere overslagsberegninger.
Tabell 4: Geometri for vegen.
Bredde asfalt 10,5 m
Bredde grøntareal 5 meter
Bredde grøft 2,9 meter
µ asfalt 0,8
µ grønt 0,15
µ grøft 1,0
µ samlet 0,65
Grøftearealet legges inn med en avrenningsfaktor på 1,0, da det regnes infiltrasjon direkte
på dette arealet. Det må i tillegg gjøres noen valg for innverdier:
Tabell 5: Valgte verdier. Regnmengde er hentet fra Oslo/Blindern, som har en av de høyeste regnintensitetene i
landet for denne varigheten. Dim. regnvarighet er den varigheten som gir høyeste
magasineringsbehov/terskelhøyde i grøfta.
Dimensjonerende regnvarighet 10 minutter = 600 sekunder
Mettet infiltrasjonskapasitet 120 mm/time = 2,9 m/døgn
Regnmengde 5.2 mm
Klimafaktor 1.2
Terskelhøyde
Dette gir følgende uttrykk for høyden på tersklene:
ℎ𝑡2 ∗ 0,5𝑚
0,01 ∗ 2+
ℎ𝑡3 ∗ (2 + 4)
0,01 ∗ 6
= (920𝑚2 ∗ 0,65 ∗ 5,2𝑚𝑚 ∗ 1,2 ∗ 10−3 −0,00003𝑚
𝑠∗ 50𝑚 ∗ (0,5𝑚 + 0,4𝑚 ∗ (2 + 4)))
∗ 600 𝑠
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
39
Figur 39: Nødvendig terskelhøyde.
For å magasinere og infiltrere 99 % av årsnedbøren kreves altså terskler på ca 14.5 cm.
Velger å lage dem 15 cm høye. Dette gir følgende verdi for lengden på vannoverflaten ved
full terskel:
𝐿𝑣 =ℎ𝑡
𝐼𝑏
𝐿𝑣 =0.15𝑚
0.01= 15𝑚
Dette er mindre enn lengden mellom terskler, satt til 50 m, og er dermed greit.
Flomkapasitet
Det må sjekkes om grøfta har kapasitet til å ta unna en 200-årsflom (kravet i N200 er 100 år
for langsgående drenering). Her trenger vi kun å sjekke det mest kritiske snittet, som er det
med størst nedbørsfelt. Dette gir innverdier:
Tabell 6: Valgte verdier. Regnintensitet fra Blindern, 200-års gjentaksintervall for 10 min varighet.
Konsentrasjonstid 10 minutter = 600 sekunder
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
40
Veglengde 500 m
Regnintensitet 348 l/s/ha
Klimafaktor 1.3
Manningstall 29
Kapasiteten på grøfta over terskelen blir:
𝑏′ = 0,5𝑚 + 0,15𝑚 ∗ (4 + 2) = 1,4𝑚
𝑧′ = 0,4𝑚 − 0,15𝑚 = 0,25𝑚𝐴𝑦𝑧′ = 0,25𝑚 ∗ (1,4𝑚 + 0,25𝑚 ∗
4 + 2
2) = 0,54𝑚2
𝑃 = 1,4𝑚 + 0,25𝑚 (√1 + 42 + √1 + 22) = 3𝑚
𝑄 = 0,54 ∗ 29 ∗ 323 ∗ 0.01
12 = 0,49𝑚3/𝑠
Vannmengden som må tas unna er:
500𝑚 ∗ (10.5𝑚 + 5𝑚 + 2,9𝑚) ∗ 0.65 ∗ 348 𝑙
𝑠∗ℎ𝑎∗ 14 ∗ 10−7 = 0.29𝑚3/𝑠
Grøfta har flomkapasitet for gitt grøftedybde på 0,4 m. Det er forutsatt at hele
flomavrenningen ledes åpent i grøfta (ingen avlastning til lukket overvannssystem).
B. Lengdefall 4 %
Starter med å definere geometrien på grøfta:
Tabell 7: Geometri for grøfta.
Bunnbredde, b 0,5 meter
Dybde på grøft fra vegskulder 0,4 meter
Lengdefall, Ib 4 %
Sidefall 1, n1 4
Sidefall 1, n2 2
Avstand mellom terskler 25 meter
Avstanden mellom terskler baseres på tidligere overslagsberegninger.
Tabell 8: Geometri for vegen.
Bredde asfalt 10,5 m
Bredde grøntareal 5 meter
Bredde grøft 2,9 meter
µ asfalt 0,8
µ grønt 0,15
µ grøft 1
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
41
µ samlet 0,65
Grøftearealet legges inn med en avrenningsfaktor på 1,0, da det regnes infiltrasjon direkte
på dette arealet. Det må i tillegg gjøres noen valg for innverdier:
Tabell 9: Valgte verdier. Regnmengde hentet fra Oslo/Blindern, som har en av de høyeste regnintensitetene i
landet for denne varigheten.
Dimensjonerende varighet 10 minutter = 600 sekunder
Mettet infiltrasjonskapasitet 120 mm/time = 2,9 m/døgn
Regnmengde 5.2 mm
Klimafaktor 1.2
Terskelhøyde
Dette gir følgende uttrykk for høyden på tersklene:
ℎ𝑡2 ∗ 0,5𝑚
0,04 ∗ 2+
ℎ𝑡3 ∗ (2 + 4)
0,04 ∗ 6
= (460𝑚2 ∗ 0,65 ∗ 5,2𝑚𝑚 ∗ 1,2 ∗ 10−3 −0,00003𝑚
𝑠∗ 25𝑚 ∗ (0,5𝑚 + 0,4𝑚 ∗ (2 + 4)))
∗ 600 𝑠
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
42
Figur 40: Nødvendig terskelhøyde.
For å magasinere og infiltrere 99 % av årsnedbøren kreves altså terskler på ca 19 cm. Velger
å lage dem 20 cm høye. Dette gir følgende verdi for lengden på vannoverflaten ved full
terskel:
𝐿𝑣 =ℎ𝑡
𝐼𝑏
𝐿𝑣 =0.20𝑚
0.04= 5𝑚
Dette er mindre enn lengden mellom terskler, satt til 25 m, og er dermed greit.
Flomkapasitet
Det må sjekkes om grøfta har kapasitet til å ta unna en 200-årsflom (kravet i N200 er 100 år
for langsgående drenering). Her trenger vi kun å sjekke det mest kritiske snittet, som er det
med størst nedbørsfelt. Dette gir innverdier:
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
43
Tabell 10. Regnintensitet fra Blindern, 200-års gjentaksintervall for 10 min varighet.
Konsentrasjonstid 10 minutter = 600 sekunder
Veglengde 500 m
Regnintensitet 348 l/s/ha
Klimafaktor 1.3
Manningstall 29
Kapasiteten på grøfta over terskelen blir:
𝑏′ = 0,5𝑚 + 0,2𝑚 ∗ (4 + 2) = 1,7𝑚
𝑧′ = 0,4𝑚 − 0,2𝑚 = 0,2𝑚𝐴𝑦𝑧′ = 0,2𝑚 ∗ (1,7𝑚 + 0,2𝑚 ∗
4 + 2
2) = 0,46𝑚2
𝑃 = 1,7𝑚 + 0,2𝑚 (√1 + 42 + √1 + 22) = 3𝑚
𝑄 = 0,46 ∗ 29 ∗ 323 ∗ 0.04
12 = 0,76𝑚3/𝑠
Vannmengden som må tas unna er:
500𝑚 ∗ (10.5𝑚 + 5𝑚 + 2,9𝑚) ∗ 0.65 ∗ 348 𝑙
𝑠∗ℎ𝑎∗ 14 ∗ 10−7 = 0.29𝑚3/𝑠
Grøfta har flomkapasitet for gitt grøftedybde på 0,4 m. Det er forutsatt at hele
flomavrenningen ledes åpent i grøfta (ingen avlastning til lukket overvannssystem).
1.6 Tekniske rensetiltak
Både sedimentasjons- og infiltrasjonsbasseng kan bygges som lukkede løsninger. Slike
anlegg omtales i denne veilederen som tekniske rensetiltak. Tekniske rensetiltak krever
vanligvis mer vedlikehold enn de åpne. De er imidlertid mindre plasskrevende, og er derfor
særlig aktuelle i byområder eller andre steder med arealknapphet.
De to hovedtypene av tekniske renseanlegg er lukket sedimentasjonsbasseng og lukket
sandfilter (infiltrasjonsbasseng).
1.6.1 Utforming
Lukket sedimentasjonsbasseng
Anlegget fungerer etter samme prinsipp som et sedimentasjonsbasseng med permanent
vannspeil, men bygges som et lukket anlegg. Forsedimenteringen bygges som integrert del av
anlegget, se figur 38.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
44
Figur 41: Prinsippskisse av lukket overvannsbasseng i betong. Forsedimenteringen er integrert i hovedbassenget
(Skisse: COWI AS)
Et lukket sedimentasjonsbasseng består av følgende deler:
Lukket basseng i betong eller plastmateriale
Innløpsarrangement med fordeling av innløpsvannet
Energidreper og vannfordeler
Utløpsarrangement med funksjoner for nivå- og utløpskontroll, overløp og tapping av
basseng
Adkomst for slamfjerning og ettersyn
Drift og vedlikehold vil være tilsvarende som for et sedimentasjonsbasseng med permanent
vannspeil.
Renseeffekten forventes å ligge på tilnærmet samme nivå som for åpent
sedimentasjonsbasseng.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
45
Figur 42 og Figur 43: Eksempel på prefabrikert lukket rørmagasin utformet med tørrværs- og fordrøyningsvolum.
Aktuelle materialer; PE/PP, GRP, betong.
Lukket sandfilter
Et lukket sandfilter utformes i prinsippet som et åpent infiltrasjonsbasseng, se figur 41.
Vanligvis benyttes sand som filtermateriale, men det kan også blandes inn aktive filtermedier
som karbonat-, silikat- eller metalloksydholdige materialer for å binde oppløste
forurensninger (tungmetaller).
For å redusere driftsbehovet, bør det etableres en effektiv forsedimentering og returskylling
av filteret. På denne måten vil behovet for slamfjerning i filteret bli mindre. Vann fra
returskyllinger vil inneholde forurensninger som er samlet opp og må håndteres ut fra dette.
Figur 44: Prinsippskisse av et lukket sandfilter med returskylling (Skisse COWI AS).
Et lukket sandfilter består av følgende deler:
Separat forsedimenteringsbasseng, se lukket sedimentasjonsbasseng
Filtermasse med underliggende drenering
Teknisk utstyr og vanntilgang for returskylling
Utledning av skyllevann til avløpsnett eller til oppsamlingstank
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
46
Utløpsarrangement for utledning av renset vann til resipient
Renseeffekten av sandfilter er høy. Følgende regnes som realistisk:
Ca. 85 % reduksjon av partikler
Ca. 80 % reduksjon av olje
Ca. 50% reduksjon av løste tungmetaller som kadmium, kobber, bly og sink
60 % reduksjon av totalt fosfor
35 % reduksjon av totalt nitrogen
Renseeffekten for mikroplast forventes å ligge på nivå med suspendert stoff.
1.6.2 Dimensjonering
Generelle krav
Lukkede sedimentasjonsbasseng og sandfilter kan dimensjoneres som beskrevet i kapittel 7
og 8. Der arealkravet blir kritisk, anbefales at fenomenet «first flush» legges til grunn for
dimensjoneringen. Første del av avrenningen fra vegen er mer forurenset enn den
etterfølgende avrenningen og ledes til rensing, mens etterfølgende avrenning ledes i overløp
uten rensing.
Dimensjoneringen av magasineringsvolumet baseres på arealmulighetene på stedet og kravet
til rensing (resipientkravet):
Begrenset rensing er påkrevet (moderate resipientkrav). De første 6-8 mm av
regnmengden renses.
Utvidet rensing er påkrevet (høye resipientkrav). Minimum de første 10-15 mm av
regnmengden renses.
Rensing i forhold til valgt gjentaksperiode (høye resipientkrav). Kapasiteten i anlegget
bestemmes ut fra rensing av alt avløp for en valgt gjentaksperiode (for eksempel 1
år).
Lukket sedimentasjonsbasseng
Ved arealknapphet kan dimensjoneringen av tørrværsvolumet reduseres med f. eks. 50 % av
anbefalt volum og at renseanlegget kun renser avrenningen fra "first flush".
Dimensjoneringen tilsvarer n=3 etter middelregnmetoden og gir en forventet
partikkelfjerning på 65 % (suspendert stoff, TSS) (kfr. kap.7.2). Ved et middelregn på f.eks.
3,6 mm (36 m³ pr redusert ha) gir dette et tørrværsvolum på 110 m³ pr redusert ha (V=36 x
3 = 110 m³ pr red. ha).
Forutsettes rensing av f. eks. de første 10 mm av regnmengden i løpet av 30 min. gir dette et
tilrenningsvolum på 100 m³ pr redusert ha (tilsvarer en vannføring på 55 l/s over 30 min.).
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
47
Forutsettes en utløpskapasitet på 25 l/s utgjør dette 45 m³ i løpet av 30 min. Anlegget må da
ha en nødvendig fordrøynings-/magasineringskapasitet på 55 m³ (100 – 45).
Lukket sandfilter
Veiledende dimensjonering av sandfilter er vist i Tabell 11Tabell 11.
Tabell 11. Veiledende parametere for dimensjonering av et enkelt lukket sandfilter med 1-lag
filtermateriale for rensing av overvann.
Parameter Anbefalt intervall for
parameter, enhet
Kommentar
Hydraulisk
overflatebelastning
5-30 m3/(m2 time)
eller m/time
Avhengig av bl.a. arten
av TSS, forbehandling
og krav til rensing
Kornstørrelse sandfilter 1-3 mm Mindre enn 10% med
diameter under 0,5
mm
Lagtykkelse sandfilter 0,4-0,7 m
Hyppighet av
returskylling
Etter 3-10 timers
drift
Avhengig av bl.a. arten
av TSS og
forbehandling
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
48
2 Vedlegg
2.1 Vedlegg 1 Alternative løsninger for bunntetting av
sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil
Fordeler (+), ulemper (-). (Tabell ikke uttømmende men mulige eksempel løsninger)
Metode Utførelse Drift
Enkel eller dobbel
sikring/bunntetting:
(Ved valg av riktig
bunnsikring: Sikre at
entreprenør har
nødvendig kompetanse
for utførelse. Med rett
kompetanse og tett
oppfølging av utførelse,
bør enkel
sikring/bunntetting
være tilstrekkelig for å
oppnå riktig funksjon.)
Enkel sikring:
Erfaringer viser at man ved enkel sikring opplever
lekkasjer i bassengene. Spesialkompetanse og tett
oppfølging av entreprenørens utførelse er
nødvendig.
+ Rimeligere enn dobbel sikring
Dobbel sikring:
Kan bestå av en kombinasjon av to forskjellige
løsninger, eller kan også bestå av dobbel
plastmembran med mellomliggende drenslag og
drenering med utløp, som gjør at nedre membran
blir trykkløs.
+ Gir økt kvalitet og sikring mot lekkasjer.
Spesialkompetanse og tett oppfølging av
entreprenørens utførelse er viktig.
- Økt kostnad i forhold til enkel membran
Uavhengig av løsning for tetting må det settes krav
til tetthetskontroll og full funksjonstesting av
basseng ved vannfylling før overtakelse av
anlegget.
- Enkel sikring krever
ekstra forsiktighet ved
fjerning av slam, slik
at man unngår skade
på bunntetting.
+ Dobbel sikring gir
ekstra sikkerhet mot
lekkasje. Krever
fortsatt forsiktighet og
aktsomhet for ikke å
skade bunntetting ved
slamfjerning
"Naturlig" Leire
- Setter store krav til massekvalitet og utførelse for
å oppnå et godt og tett resultat.
+ Rimelig løsning hvis egnede masser i
nærområdet
- God kompetanse hos entreprenør og tett
oppfølging av utførelse avgjørende for å kunne
oppnå et godt resultat.
+ Robust i forhold til
maskinell slamfjerning
fra bassenget.
+ Enkelt for
vannvegetasjon å
etablere seg.
- Ved tomt basseng og
tørke, vil det kunne
oppstå oppsprekking
av leirlaget og
lekkasje.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
49
Betong:
Plasstøpt
Sprøytebetong
- Kostbar løsning, mest aktuell anvendelse kun i
forsedimenteringsdelen.
- Krever overliggende vekstmedium for etablering
av vannvegetasjon
+ Robust og enkel å
forholde seg til ved
slamfjerning. Definert
fast flate å jobbe mot.
Bentonitt:
Granulert/pulver
Membran
- Granulert og/eller pulver er lite egnet for
bunntetting av større flater. Leveres i f.eks
storsekk. Egnet for ekstra sikring ved
rørgjennomføringer og reparasjon av punktskader.
+ Bentonitt leire leveres på bulk, egnet for
utlegging som membran i dammer, typisk
lagtykkelse 100mm. Kan også freses inn i
eksisterende "tette" bunnmasser for bedring av
deres tette egenskaper. Gir da en rimeligere
løsning enn en ren bentonitt tetting/membran.
+ Membran er enkel å legge ut, ingen sveising.
Består av lag med bentonitt mellom fiberduker
- Krever overliggende masser for beskyttelse og
vekstmedium for etablering av vannvegetasjon
- Krever forsiktig
slamfjerning for å
unngå skader på
membran
+ Selvreparerende
ved punktering
(mindre hull, ikke flate
skade)
Plastmembraner:
(PE og PP mest anvendt
materiale)
+ Sikker og "robust" bunntetting
- Krever spesialfirma for sveising
- Krever overliggende masser for beskyttelse og
vekstmedium for etablering av vannvegetasjon
- Krever forsiktig
slamfjerning for å
unngå skader på
membran
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
50
2.2 Vedlegg 2 Anbefalt beskrivelse av bunntetting med leire
a) Omfatter levering og utlegging av siltig leire eller leire fra tørrskorpelag som skal legges
ut i en tykkelse på minimum 500mm i bunn og sidekanter av bassenger
b) Det skal benyttes leire med følgende korngraderingskurve:
0,002mm mellom 10 og 40% passert og 0,02mm mellom 25 og 75% passert.
Vanninnhold mellom 15 - 30%
Omrørt fasthet u>10kPa
c) Leiren komprimeres tilstrekkelig til at klumper knuses og til det oppnås en homogen
masse med minst mulig luftinnhold. Arbeidene må utføres under gunstige værforhold.
2.3 Vedlegg 3 Anbefalt beskrivelse av jord til regnbed
74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord
74.441 Moldholdig anleggsjord
74.4411Moldholdig anleggsjord til regnbed
Spesiell beskrivelse
a) Gjelder toppjord til regnbed.
b) Basis for jordblandingen skal være en ren mineraljord, og sammensetningen av denne
skal være lik som i underlagsjorda beskrevet i Prosess 74.4421. Det vil si at siktekurven
skal ligge tett opptil den blå kurven i figur 74.2. «Anbefalt kornfordeling til
mineraljord», se generell beskrivelse i Prosess 74.44. I tillegg skal det tilsettes
organisk materiale slik at moldinnholdet blir 2-3 vekt %. Ved eventuell tilførsel av
gjødsel, skal denne være organisk.
c) Jorddybde 40 cm.
d) Næringsanalyse og siktekurve skal forelegges byggherren for godkjenning før
utlegging.
74.442 Moldfattig anleggsjord
74.4421 Moldfattig anleggsjord til regnbed
Spesiell beskrivelse
a) Gjelder undergrunnsjord til regnbed.
b) Jorda skal være en ren mineraljord, og siktekurven skal ligge tett opptil den blå kurven
i figur 74.2. «Anbefalt kornfordeling til mineraljord», se generell beskrivelse i Prosess
74.44. Det vil si at mineraljorda skal ha en grovere kornfordeling enn normal
anleggsjord.
c) Jorddybde 40 cm.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
51
d) Næringsanalyse og siktekurve skal forelegges byggherren for godkjenning før
utlegging.
I tillegg beskrives dekke av kompost klasse 0. Tykkelse 5 cm.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
52
2.4 Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak
Forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak
Ajourføring
Rev. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av:
Bilde av rensetiltaket
Foto: Klikk her for å skrive inn tekst.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
53
Hvordan du bruker malen
Det finnes mange ulike rensetiltak. Malen er tenkt som et ledd i internkontrollen og som
en hjelp til å få driftsinstruksen mer like.
Rød tekst i kursiv er hjelpetekst og skal fjernes ved bruk av malen. Rød tekst som ikke er
kursiv er forslag og kan tas bort eller fylles i med annet. Innhold i kap 7-8 er avhengig av
hva slags type rensetiltak man har, så fjern det som ikke er relevant for ditt tiltak og legg
til det som mangler.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
54
Utarbeidelse og godkjenning av forvaltningsplan
Prosjekt/kontrakt:
Utarbeidet av:
Dato:
Godkjent av:
Signatur:
Formål
Beskrivelse av rensetiltakets formål. For eksempel; beskyttelse av grunnvann, beskyttelse av
vernede vassdrag eller beskyttelse av sårbart vassdrag.
Organisering og ansvar
Beskrivelse av hvilken enhet som er ansvarlig for at rensetiltaket har en god funksjon. Husk å
dokumentere grensesnitt (oljeføler, ventiler, pumper, rør etc.) mellom elektro og drift. Viktig
at det tydeliggjøres hvem som har ansvaret for å sørge for at eventuell prøvetakning
gjennomføres.
Statens vegvesen, enhet, er ansvarlige for funksjonen av rensetiltaket. Enhet er ansvarlige for
eventuelt pumpeanlegg og elektrotekniske installasjoner.
Områdebeskrivelse
Beskrivelse av omgivelser som kan påvirke rensetiltaket og funksjonen. For eksempel;
hvilken veg er knyttet til rensetiltaket.
Beliggenhet
Fylke:Klikk her for å skrive inn tekst.
Kommune: Klikk her for å skrive inn tekst.
Legg inn kart
Adkomst til bassenget ved drift
Tilrenning til rensetiltak
Tabellen under skal fylles ut og øvrig informasjon beskrives.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
55
Tabel 1. Tilrenning til rensetiltaket
Vegtype (2-
felts/4-felts) og
navn
Vegleng
de i
dagsone
(m)
Vegbredde –
asfalt (m)
Tunnel
navn
Tunnellengde
(m)
Tunnelprofil Tunneloverflate (f.eks.
sprøytebetong,
betongelementer)
ÅDT
Vernede områder og grunnvannsforsyning med mer
Bekrivelse av eventuelle vernede områder i nærheten og resipientene. Forholdsregler som må
praktiseres innenfor det vernede området. Beskriv om det er grunnvannsforsyning i området
(antall personer som den forsyner, grunnvannsnivået etc).
Søknadsplikt og kontrollprogram
Finnes det en dokumentert miljørisikoanalyse?
Ja☐ Nei☐ Saksnummer:Klikk her for å skrive inn tekst.
Finnes det bestemmelser i aktuell reguleringsplan som omfatter driftsperioden?
Ja☐ Nei☐ Saksnummer:Klikk her for å skrive inn tekst.
Finnes det utslippstillatelse iht. Forurensningsloven 11§? Om ja angi vilkår i vedlegg.
Ja☐ Nei☐ Saksnummer:Klikk her for å skrive inn tekst.
Finnes det kontrollprogram med rutiner for prøvetakning? Ja☐ Nei☐ Om ja angi
kontrollprogram i vedlegg. Saksnummer: Klikk her for å skrive inn tekst.
Beskrivelse av rensetiltak
Beskrivelse av rensemetoden (sedimentasjon/våtmark/rensegrøft/infiltrasjon eller annet)
inkludert evt. bassengvolum, normalvannstand, bassengstørrelse, nedslagsfelt og bunntype
osv.
Beskrivelse
Rensetiltakets hovedkomponenter, dimensjoner og material er gitt i Tabel 3, Tabel 4 og
nedenforTabel 5.
Tabel 2. Anleggets størrelse (ta bort det som ikke er aktuelt).
Antall Lengde (m) Bredde (m) Dybde (m)
normalvannstand
(tørrværsvolum)
Volum (m3)
Forbasseng
Hovedbasseng
Pumpesump
Sandfang
Oljeavskiller
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
56
Våtmark
Infiltrasjon
Rensegrøft
Annet
Kapasitet og dimensjoneringsdata
Tekst som ikke er aktuell tas bort og aktuell data legges til.
Grunnlag for dimensjonering av rensetiltak i tunnel
Vaskevannmengde for 2 felts tunnel= Klikk her for å skrive inn tekst. l/m
Vaskevannmengde for 3 felts tunnel= Klikk her for å skrive inn tekst. l/m
Sikkerhetsmargin Klikk her for å skrive inn tekst. %
Avrenningsfaktor for vaskevann til rensetiltak= Klikk her for å skrive inn tekst. %
(tommelfinger 80 %)
Slamvolum i prosent av vaskevannsmengde for helvask= Klikk her for å skrive inn
tekst. % (tommelfinger 10 %)
Beredskap ved tankbilsvelt = Klikk her for å skrive inn tekst. m 3
Innlekkasje av drensvann er Klikk her for å skrive inn tekst.
Tabel 3. Oversiktstabell over mengder vann rensetiltak er dimensjonert for
Kammer 1-Østgående løp Kammer 2-Vestgående løp Vaskevann m 3
Dagsonevann m 3
Drensvann m 3
Tankbilvelt m 3
Øvrig m 3
SUM m 3
Slamvolum
Volum rensetiltaken m 3
Grunnlag for dimensjonering av pumpestasjon
Husk å rådføre med elektro
Installasjoner
Tabel 4. Kummer, rør, energidempere
Funksjon Antall Dimension Material Ventiler (i kum)
Kommentar
Pumpe 2 pumper 50 L/min Driftes av Elekto.
Innløp 2 st ø 400 mm Rør i betong Ikke dykket
Utløp 2 st ø 400 mm Rør i betong Dykket
Innløpskum 1 st ø 1,6 m Betong
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
57
Utløpskum 1 (UK 1) Tot. 3st Reguleringskum med
kapasitet på 4l\m,
overløpsbredde 3,2 m
Nødoverløp 1 st
Avdeler mellom for- og hovedbasseng
1 st XX Stein i netting Permeabel voll
Prøvetakningskum el. liknende
Øvrig
Tabel 5. Vegetasjon, gjerde og skilt etc.
Ja/Nei Kommentar
Plantet vegetasjon Type vegetasjon, prosent dekning.
Gjerde
Bom
Skilt
Øvrig
Drift og vedlikehold
Kap. 8. skal brukes uavhengig av øvrige kapitler og informasjonen skal kunne plasseres rett
inn i driftskontrakten. Mottageren er driftentreprenøren. Kap. 8 skal gi en beskrivelse av
hvilke drift- og vedlikeholdsprosedyrer inkl. elektro som er aktuelle, hvilke inspeksjoner som
kreves, hvor ofte de skal utføres og under hvilke perioder på året de skal utføres etc. Behov
for spesielt utstyr skal også beskrives.
Innledning
o Kort beskrivelse av systemet
o Annet
Kapasiteter og dimensjonerende data
Trinnvise arbeidsoperasjoner ved vasking
Inspeksjoner og kontroll av utstyr
o Slamtømming sedimentasjonsbasseng, pumpesump og oljeavskiller
Rutine for prøvetakning av slam
o Tømming av oljeutskiller ved olje
o Vedlikehold pumper, ventiler og oljeavskiller
Tetthetskontroll
o Rens av rist
o Tilsyn
o Annet
Vegetasjonsskjøtsel
Beredskap
o Pumpeutfall eller brudd
o Ventiler slutter å fungere
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
58
o Styresystem slutter å fungere
o etc.
Trafikkavvikling
Rapportering
Annet
Beredskap
Handlingsplan ved akutt ulykkessituasjoner som beskriver hva som skal gjøres ved en akutt
ulykke, for eksempel; kontakt nødetaten i kommunen og steng avstengningsventiler osv.
Beredskapsplaner for tunneler må oppdateres med den relevante informasjon og det gjøres
enkom en henvisning i dette kapitlet til tunnelens beredskapsplan.
Rapportering og dokumentasjon
Beskrivelse av hva som skal dokumenteres og rapporteres, når, hvor og til hvem.
Aktuelle vedlegg
− Adkomst til rensetiltak Dokument skal legges ved i NVDB.
− Tegninger Legg ved tegninger av rensetiltaket.
− Vilkår i utslippstillatelse og kontrollprogram
− Inspeksjons- og tiltaksprotokoll for rensetiltak
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
59
Adkomst til rensetiltaket
RENSETILTAKETS LOKALITET
Navn NVDB-ID Fylke Kommune
Bruksområde Type (åpen/lukket)
Resipient Vann-ID
Vegnr Hp Meter
UTM 33 X: Y: Dato
Adkomst beskrivelse:
Type nøkkel og lås Kontaktperson
Kart:
Foto:
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
60
Inspeksjons- og tiltaksprotokoll for rensetiltak
Veg nr:
Anleggets navn:
Observatør: Dato:
Prioritet: 1 Akutt før funksjonen 2 Bør gjøres innen 3 måneder 3 Bør gjøres innen 1 år
Anleggsdel Viktigste inspeksjonsspørsmål
Observatør (signatur)*
Observert skade/feil
Behov av tiltak/prioritet
Tiltak gjennomført
A: Anleggets funksjon A1 Grøfter, innløp og
utløp
Kontroller at det er
ingenting som hindrer
vannløpet; f.eks. greiner,
løv, utfellinger, rusk osv.
Kontroller at det ikke
finnes spor av erosjon.
A2 Vanndybd og
drenering
Kontroller dybden av
vann på strategiske
plasser, f.eks.; ved
innløp og utløp og
sammenligne med
referansenivåer (skal
vises i tegninger)
Noter vegetasjons-
dekning (30-40 % er
ønskelig om vegetasjon
er planlagt)
Noter tegn på feil
drenering til bassenget,
f.eks.; avrenning fra
terrenget utenfor
veganlegget
A3 Vegetasjon Kontroller
vekstetableringen,
sammenlign med
opprinnelig planer.
Kontroller at vegetasjons
dekning i bassenget er
som planlagt. Ta bilde!
Kontroller at
anleggsoverflater ikke er
bevokst med kratt
Kontroller spredning av
fremmede skadelige
arter
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
61
A4 Erosjonsskader og
andre skader
Noter erosjonsskader i
bakkene og kanter.
Kontroller plassering av
energidreperen ved
innløpet, sammenlign
med opprinnelige planer.
A5 Bunnsediment Kontroller tykkelse av
bunnsediment på
strategiske plasser, ved
innløp, utløp og i
forbassenget.
B: Tekniske installasjoner
B1 Gjennomstrømning Kontroller at inn- og
utløp fungerer (se A1)
B2 Overløp Kontrollere at det er
mulighet for fri flyt i
overløpet
B3 Stengeventil Kontroller funksjon samt
behov for smøring
B4 Strupeventil og
tømmeventil
Kontroller funksjon samt
behov for smøring
B5 Oljeavskiller Noter forekomst av olje
og om olje oppdages,
notere mengder
gjennom:
-kontroller flytende lag
av olje med bøtte
-kontroller bunnlaget av
olje med stang.
(ved betydelige mengder
må utredning skje)
C: Øvrige
C1 Gjerde Kontroller at inngjerding
rundt bassenget er helt
og oppfyller hensikten
C3 Bom, grind og lås Kontroller at det er helt
og at låset fungerer.
C4 Skilt Kontroller at det finnes
skilt og at tekst er
oppdatert og lesbar.
C5 Driftsveg Kontroller at driftsvegen
er ryddet for vegetasjon
Kontrollere at tilfartsveg
og parkering er i orden.
HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering
62
D: Dokumentasjon (Byggeledere driftskontrakt)
D1 NVDB
Kontroller at plassering
av bassenget er riktig i
NVDB og at korrekt data
finnes.
D2 Forvaltningsplan Er det behov for å
revidere
forvaltningsplanen?
*Dersom dokumentet er signert er kontroll utført, men tiltak er ikke utført.