200 000–150 000 f.Kr.

100–60 000 f.Kr.

80 000–60 000 f.Kr.

60 000–40 000 f.Kr.

50 000–35 000 f.Kr.

25 000–10 000 f.Kr.

20 000–10 000 f.Kr.

8000 f.Kr.

Dei første moderne menneska oppstår i Aust-Afrika.

Sankarar og jegarar vandrar ut av Afrika, via den arabiske halvøya, og inn i Midtausten.

Dei første menneska slår seg ned i Sør-Asia og Kina.

Australia og Ny-Guinea blir nådde ved sjøreiser frå øy til øy.

Dei første sankarane og jegerane når Sentral- og Sør-Europa.

Dei første menneska slår seg ned i Amerika.

Siste istid tek slutt.

Dei første busetnadene langs norskekysten.

Kap. 3. Sanking og jakt

Kap. 4. Jordbruk

11 000 f.Kr.

10 000 f.Kr.

9 000 f.Kr.

7000 f.Kr.

6500 f.Kr.

4000–3000 f.Kr.

3000 f.Kr.

1800 e.Kr.

Sankarar i Midtausten haustar ville kornsortar med steinsigd.

Jordbruk i Midtausten.Hunden er tamd.

Dei første jordbrukssamfunna oppstår i området Den fruktbare halvmånen (frå Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta).

Dei første spora etter risdyrking i Kina og Sør-Asia.

Villkrøter blir tamde til husdyr i Midtausten. Jordbruket til Europa.

Jordbruket når Skandinavia.

Mais blir dyrka i Mellom-Amerika.

Jordbruket når Australia.

Kap. 5. Sivilisasjonar

3500 f.Kr.

3100 f.Kr.

3000 f.Kr.

2700 f.Kr.

2500–1800 f.Kr.

2000–1400 f.Kr.

1600–1027 f.Kr.

1504–1492 f.Kr.

1200–100 f.Kr.

Dei tidlegaste byane veks fram i Mesopotamia. Dei første tributtsam-funna.

Hieroglyfane blir utvikla.

Egypt samla til eitt kongerike.

Dei første pyramidane blir bygde i Egypt.

Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan.

Den første europeiske sivilisasjonen på Kreta.

Shang-sivilisasjonen i Kina.

Egypt når si største utstrekning.

Olmec-sivilisasjonen i Mexico.

Kap. 6. Hellas i antikken

800–500 f.Kr.

509–507 f.Kr.

500–338 f.Kr.

490–479 f.Kr.

431–404 f.Kr.

338 f.Kr.

323 f.Kr.

Grekarane etablerer byar og koloniar rundt Svartehavet og Middel-havet.

Athen blir eit demokrati, og Roma opprettar ein republikk.

Gresk stordomstid.

Persarkrigane.

Den peloponnesiske krigen mellom Sparta og Athen.

Filip av Makedonia legg under seg dei greske byane.

Riket til Aleksander den store når si største utstrekning.

Kap. 7. Romarriket

509–31 f.Kr.

264–146 f.Kr.

44 f.Kr.

27 f.Kr.–476 e.Kr.

27 f.Kr.–14 e.Kr.

115–117 e.Kr.

235–284 e.Kr.

391 e.Kr.

395 e.Kr.

476 e.Kr.

1453 e.Kr.

Romarriket blir styrt som republikk.

Punarkrigane mellom Roma og Kartago.

Cæsar blir myrda. Borgarkrig bryt ut.

Det romerske keisardømmet.

Augustus keisar i Roma.

Romarriket når si største utstrekning under keisar Trajan.

Borgarkrig, invasjonar og økonomisk krise fører riket til kanten av samanbrot.

Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romarriket.

Romarriket delt i to, Vestromarriket og Austromarriket.

Den siste vestromerske keisaren blir styrta av germanske troppar. Vestromarriket går under.

Tyrkarane erobrar den austromerske hovudstaden, Konstantinopel. Austromarriket går under.

Kap. 8. Mellomalderen i Europa

300–600

768–814

800–1000

962

1054

1066

1100–1200

1119

1337–1453

1347–1351

Folkevandringstid.

Frankarriket når si største utstrekning under Karl den store, som blir krona til keisar av paven i Roma.

Vikingar, arabarar og madjarar angrip Vest-Europa.

Otto I blir krona av paven til første tysk-romerske keisar.

Brot romersk-katolsk og gresk-ortodoks kyrkje.

Vilhelm Erobraren tek England.

Krosstoga.

Det første universitetet i Europa blir oppretta i Bologna i Italia.

Hundreårskrigen mellom England og Frankrike.

Svartedauden i Europa.

Kap. 9. Vikingferder, kristning og rikssamling i Noreg

800–1000

880–900

950–1050

1014

1030

1035–1130

1130–1240

1152

1163

1184

1217

Norsk busetnad på øyane i vest.

Tilnærma tidspunkt for slaget i Hafrsfjord.Harald Hårfagres kongedømme.

Kristendommen vinn innpass.

Ladejarlane mistar makta i Trøndelag og Nord-Noreg.

Olav Haraldsson (Olav den heilage) fell i slaget på Stiklestad.

Eitt rike, styrt av einekongar og samkongar.

Borgarkrigane.

Erkebispedømme blir oppretta i Nidaros.

Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgjelov.

Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite.

Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge.

Kap. 10. Samfunn og stat i Noreg i mellomalderen

1217

1239–1240

1260

1263

1260–1270

1274

1276

1277

1280

1299–1319

Håkon Håkonsson blir konge.

Opprøret til Skule Bårdsson avsluttar borgarkrigane.

Håkon Håkonssons tronfølgjelov.

Magnus Lagabøte blir konge.

Noregsveldet på det største.

Landslova.

Bylova.

Sættargjerda i Tønsberg – avtale mellom konge og kyrkje.

Eirik Magnusson blir konge.

Håkon 5. Magnusson er konge. Døyr utan mannleg arving i 1319.

Kap. 11. Pest og tap av norsk sjølvstende

1319–1355

1349

1350–1400

1380–1814

1397

1450

1536–1537

Felles konge med Sverige.

Svartedauden kjem til Noreg (Bergen).

Hanseatane i norske byar.

Felles konge med Danmark.

Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Noreg.

Avtale om evig union mellom Danmark og Noreg.

Det norske riksrådet avskaffa. Reformasjon. Noreg lydrike under Danmark.

Kap. 12. Asia og Afrika

Ca. 1700 f.Kr.

Ca. 550–ca. 480 f.Kr.

221 f.Kr.

Ca. 570–632

632–850

700–1200

1100–1500

1200–1400

1300–1850

1526–1857

1603–1868

Indoeuropearane vandrar inn i Indusdalen.

Konfutse og Buddha.

Kina samla til eitt rike.

Muhammad lever på den arabiske halvøya.

Islam ekspanderer.

Arabarane styrer i Midtausten.

Ghana, Mali, Songhai og Zimbabwe er dei viktigaste rika i Afrika sør for Sahara.

Verdsriket til mongolane.

Det osmanske riket styrer i Midtausten.

Mogulriket i India.

Tokugawa-shogunatet i Japan.

Kap. 13. Kapitalismen

Ca. 600 f.Kr.

1000

1000–1300

1450–1550

1500–1800

1600–1800

1698–1775

Dei første myntane blir prega i Hellas og Kina.

Song-dynastiet i Kina og abbasid-kalifatet har komme lengst i handel og teknologi.

Byvekst i Vest-Europa.

Portugisiske handelsstasjonar i Afrika, Brasil og Asia.

Den handelskapitalistiske perioden. Europearane tek kontroll over handelen på verdshava.

England og Nederland dominerer verdshandelen.

Storbritannia aukar eksporten og importen av varer med mellom 500 og 600 %.

Kap. 14. Dei europeiske oppdagingane

1432–1488

1492

1498

1500–1550

1519

1519–1521

1531–1535

1607

1608

1652

1769

Portugisiske ekspedisjonar utforskar kysten av Vest-Afrika.

Columbus «oppdagar» Amerika.

Vasco da Gama når India.

Spaniarane erobrar Latin-Amerika.

Hernán Cortés erobrar aztekarriket i Mexico.

Magellan legg ut på den første jordomseglinga.

Francisco Pizarro erobrar inkariket i Peru.

Første permanente engelske busetnad i Nord-Amerika blir oppretta i Jamestown, Virginia.

Fransk busetnad i Quebec i Canada.

Nederlendarar etablerer Kapp-kolonien på sørspissen av Afrika.

James Cook til Australia.

Kap. 15. Den første globale økonomien

1419

1501

1510–1520

1545–1548

Frå 1570-åra

1600–1700

1624–1654

1763

1780

Madeira får portugisisk busetnad og produserer sukker.

Portugisarane finn Brasil. Gode vilkår for sukkerproduksjon her.

Dei første afrikanske slavane kjem til Amerika.

Store sølvfunn i Andesfjella og i Mexico.

Auka handel mellom Europa og Kina.

Nederland og England tek over etter spaniarane og portugisarane som dei fremste på verdshava.

Nederlendarane utviklar sukkerproduksjon i Brasil.

Storbritannia tek kontroll over India.

Den transatlantiske slavehandelen når sitt høgaste omfang med mel-lom 60 000 og 70 000 slavar i året.

Kap. 16. Renessanse og reformasjonar

1300–1500

1473–1543

1517

1519–1556

1545–1563

1555

1618–1648

Renessansen veks fram i dei norditalienske byane.

Nikolaus Copernicus, som hevdar at sola er sentrum i universet.

Martin Luther offentleggjer sine 95 tesar i Wittenberg i Tyskland og set i gang den protestantiske reformasjonen.

Karl 5. regjerer som tysk-romersk keisar.

Kyrkjemøtet i Trento i Italia.

Religionsfreden i Augsburg gir dei tyske fyrstane rett til å velje den lutherske eller den katolske læra.

Trettiårskrigen i Tyskland, mellom keisaren og lokale fyrstar.

Kap. 17. Politisk utvikling i Europa

1555

1556

1618–1648

1629–1640

1649–1660

1660

1661

1682

1688

Freden i Augsburg.

Keisar Karl 5. abdiserer (gir avkall på trona).

Trettiårskrigen i Tyskland.

Karl 1. prøver å styre England utan Parlamentet.

Forsøk med republikk i England.

Einevelde blir innført i Danmark-Noreg.

Ludvig 14. innfører eineveldig styre i Frankrike.

Peter 2. blir tsar i Russland og begynner moderniseringa av landet.

The Glorious Revolution slår fast at Parlamentet har ei hovudrolle i det britiske styresettet.

Kap. 18. Livsløp og levekår

1624

1664–1666

1735

1769

1801

Den eldste bevarte norske kyrkjeboka blir teken i bruk i Andebu i Vestfold.

Det blir laga lister over alle mannspersonar i dei norske bygdene.

Årlege tal på fødde, døde og ektevigde blir samla inn frå prestane.

Den første folketeljinga i Noreg.

Den første folketeljinga med opplysningar om einskildmenneske.77 000 gardbrukarar og 55 000 husmenn. 10 % av befolkninga i Noreg bur i byar.

Kap. 19. Eit folk av bønder

1520

1665

1665–1669

1723

1750–1760

1769

1801

Om lag 170 000 nordmenn.

Om lag 440 000 nordmenn.

Produksjonen på alle norske gardar blir registrert i ein matrikkel.

Ny matrikkel med opplysningar om kvar gard.

Potetdyrking kjem i gang fleire stader i Noreg.

725 000 nordmenn i den første folketeljinga.

880 000 nordmenn i ei folketeljing med omtale av kvar person.

Kap. 20. Nordmennene møter den tidlege kapitalismen

1500

1500–1650

1600–1700

1623

1644

1650–1750

1661

1750–1752

1770

1801

Vannsaga kjem i bruk i Noreg.

Trelastnæringa utviklar seg.

Bergverksnæringa utviklar seg.

Sølvverket på Kongsberg.

Koparverket på Røros.

Sjøfartsnæringa utviklar seg.

19 % av jorda i Noreg blir driven av sjølveigarar.

Dei første lovene som galdt vilkåra til husmennene.

Kring halvparten av jorda i Noreg blir no driven av sjølveigarar.

Folketeljinga viser at landet har 1800 embetsmenn, 8000 byborgarar, 77 000 gardbrukarar og 55 000 husmenn.

Kap. 21. Den dansk-norske maktstaten blir til

1536–1537

1625–1660

1660

1660–1670

1684–1687

1700–1720

1716 og 1718

1736

1739/41

1741

Det norske riksrådet avskaffa. Noreg lydrike under Danmark. Reformasjonen.

Skatt og toll blir hovudinntektene for staten.

Arvekongedømme og einevelde blir innført.

Reform av det dansk-norske styringsverket.

Danske og Norske lov.

Den store nordiske krigen.

Svenske angrep på Noreg.

Konfirmasjon blir innført.

Offentleg skolevesen oppretta (Allmugeskulen).

Den første fattiglova (for Akershus stift/bispedømme).