1

HOL KOMMUNE

KOMMUNEPLAN

2010 – 2022

Samfunnsdelen

Foto: B. Furuseth

Vedtatt av Hol kommunestyre 26.august 2010, sak 88/10.

2

Innhold

1 UTGANGSPUNKT OG PLANFORUTSETNINGER ................................................. 3

1.1 FORMÅL............................................................................................................................ 3 1.2 ORGANISERING OG MEDVIRKNING.................................................................................... 3 1.3 GJELDENDE PLANER.......................................................................................................... 4

2 UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN ......................... .............................................. 5

2.1 INNBYGGERUNDERSØKELSE............................................................................................. 5 2.2 KOMMUNENS HANDLINGSROM......................................................................................... 6

3 GRUNNLEGGENDE VERDIER OG GJENNOMGÅENDE TEMA ........ ................ 8

3.1 BÆREKRAFTIG UTVIKLING................................................................................................ 8 3.2 ET INKLUDERENDE SAMFUNN........................................................................................... 8 3.3 FOLKEHELSE..................................................................................................................... 8 3.4 BEREDSKAP...................................................................................................................... 8 3.5 UNIVERSELL UTFORMING.................................................................................................. 8 3.6 EN DESENTRALISERT KOMMUNE....................................................................................... 9 3.7 ARBEID FOR ALLE............................................................................................................. 9

4 VISJONER, HOVEDMÅL OG STRATEGIER ......................................................... 10

4.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING ............................................................................................... 10 4.2 ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSLIV.................................................................................. 12 4.3 BOLIGOMRÅDER OG TETTSTEDUTVIKLING...................................................................... 14 4.4 HYTTEUTVIKLING ........................................................................................................... 16 4.5 GEILO SOM TURISTDESTINASJON OG BYGDESENTRUM.................................................... 18 4.6 NASJONALPARKKOMMUNE OG NASJONALPARKLANDSBY........................................... 20 4.7 SKOLE OG OPPVEKST......................................................................................................22 4.8 KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV................................................................................... 24 4.9 HELSE OG OMSORG......................................................................................................... 26 4.10 LANDBRUK ................................................................................................................... 29 4.11 AREALBRUK ................................................................................................................. 31 4.12 SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON.............................................................................. 33 4.13 ENERGI OG KLIMA......................................................................................................... 35 4.14 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP......................................................................... 37

5. PLANSTRATEGI ............................................................................................................. 39

5.1 SAMMENHENGENDE PLANSYSTEM.................................................................................. 39 5.2 KOMMUNAL PLANSTRATEGI ............................................................................................ 40 5.3 PLANSTATUS................................................................................................................... 41

3

1 UTGANGSPUNKT OG PLANFORUTSETNINGER

1.1 FORMÅL

Kommuneplanen skal være kommunens overordna styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetens planer og tiltak, for bruk og vern av arealer i kommunen. Den skal gjelde i 12 år, men vurderes rullert i henhold til gjeldende planstrategi for Hol kommune. En samla kommuneplan skal i henhold til plan- og bygningslovens kap.11 bestå både av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 inngår i handlingsdelen. Se figur 1.

Figur 1 Plansystemet

Planlegginga skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utvikling i kommunen, og skal sikre befolkningen muligheter for påvirkning av kommunens utvikling. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og det er et viktig prinsipp at all kommunal planlegging skal legge statlige og regionale pålegg og retningslinjer til grunn.

1.2 ORGANISERING OG MEDVIRKNING I plan- og bygningsloven av 27.06.2008 er ansvaret for kommuneplanlegging lagt til kommunestyrene. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 30.03.09. Det praktiske arbeidet med utforming av plandokumentene har rådmannen v/ Samfunnsutviklingsavdelingen.

4

Kommuneplanutvalget har drøfta sentrale utfordringer i planperioden på møter i juni, august, september og oktober 2009. Rådmannen v/samfunnsutviklingsavdelingen har i oktober/ november 2009 gjennomført seks grendemøter for få inn synspunkter på kommuneplanens fokusområder. Følgende grender ble besøkt: Skurdalen, Dagali, Ustaoset/Haugastøl, Hovet/Sudndalen, Holet og Moen, Geilo og Kvisla – gjennomført i oktober/ november 2009.

1.3 GJELDENDE PLANER Det skal være god sammenheng mellom kommuneplanen og andre kommunale planer. Under nevnes noen av de mest sentrale for kommuneplanen:

• Gjeldende kommuneplan for Hol, langsiktig del for perioden 2000 – 2012. • Kommuneplanens arealdel 2003 – 2012. • Kommunedelplan for Geilo, vedtatt 28.09.00. Forslag til ny kommunedelplan

for Geilo er under behandling. • Felles kommunedelplan for Nordfjella, vedtatt 29.01.98. • Kommunedelplan for Seterdalen, godkjent av Miljøverndepartementet

07.04.94. • Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008 – 2012. • Kommunedelplan for stier og løyper 2007 - 2011. • Kommunedelplan for energi 2003 - 2013 • Handlingsprogram og økonomiplan 2010 – 2013. • Trafikksikkerhetsplan for Hol kommune, vedtatt 24.9.2009. • Risiko- og sårbarhetsanalyse, godkjent 18.11.2009. • Beitebruksplan for Hol (2008). • Temaplan for pleie- og omsorgstjenesten, vedtatt 27.11.2008. • Hovedplan for vannforsyning 2007 - 2015. • Hovedplan Avløp og Vannmiljø 2007 – 2016. • Helse- og sosialplan 2007 – 2011. • Bustadsosial handlingsplan, godkjent 1.6.2006. • Strategisk næringsplan, godkjent 28.11.2002 • Handlingsplan for landbruket i Hol, vedtatt 26.3.1998. • Plan for kommunal kriseledelse. • Kulturvernplan for Hol kommune, vedtatt 29.5.1997.

5

2 UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN

2.1 INNBYGGERUNDERSØKELSE

Hol kommune gjennomførte en innbyggerundersøkelse1 før kommuneplanen skulle utarbeides. 1000 innbyggere over 18 år ble spurt om tjenestene som kommunen yter, om bokvaliteter og miljø, om levekår og servicetilbud og om hvordan møtet med kommunen er. Svarprosenten var på 26 %. 15 kommuner deltok. Dette gir grunnlag nok til å trekke noen konklusjoner. Resultatene viser at svært mange er fornøyd med å bo i Hol kommune. Særlig tjenestene innenfor helsevesenet skårer høyt. Både hjemmehjelpstjenestene og hjemmesykepleien i Hol vurderes høyt og får høyest skår av alle kommunene som deltar. Legevakttjenesten skårer over landsgjennomsnittet. Det generelle tjenestenivået i kommunen er høyt, og innbyggerne er tilfredse også med grunnskoletilbudet, kvaliteten i barnehagene, med servicetorget og med mulighetene til friluftsliv. Undersøkelsen gjør det mulig å sammenligne seg med andre kommuner og med landsgjennomsnittet. Hol kommune skårer tydelig over landsgjennomsnittet som et trygt sted å bo og vokse opp i. Det er også et godt sted å bo som eldre eller dersom en kommer i vanskelige situasjoner og trenger hjelp. I arbeidet med kommuneplanen er det imidlertid av interesse å se hva innbyggerne ikke er så fornøyd med for å kunne rette på det. Innbyggerne er mindre fornøyd med mulighetene i kommunen til skaffe seg bolig/leilighet eller boligtomt. Resultatene på spørsmål om boligtilbud er tydelig under landsgjennomsnittet. Kommentarene fra innbyggerne viser at mange mener kommunen legger for stor vekt på hytteutbygging. Mange kommenterer at oppfølging av boplikten er positivt for å få boliger på markedet.

1 Innbyggerundersøkelse. Hele undersøkelsen kan leses på www.bedrekommune.no).

6

Av trivselsvilkår er innbyggerne mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet med bibliotektilbudet og med fritidstilbudet for ungdom. Innbyggerne er imidlertid fornøyd med kafe / restauranttilbudet, men mindre fornøyd med butikktilbudet. Innbyggerne er heller ikke fornøyd med kollektivtilbudet i kommunen og kollektivtilbudet ut og inn av kommunen. Mange små kommuner sliter med kollektivtilbud som monner, men innbyggerne i Hol synes dette er dårligere enn landsgjennomsnittet. Det samme er standarden på veiene. Her er det ikke skilt mellom kommunale veier og fylkes/riksveier. Svært mange innbyggere har kommentert utviklingen av Geilo sentrum. Det ønskes at kommunen skal ta større ansvar for å ruste opp sentrum. Det er lovet i mange år, men ingenting har skjedd. Utvikling av tettstedene får dårligere skår enn landsgjennomsnittet.

2.2 KOMMUNENS HANDLINGSROM

Netto driftsresultat. En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Den viktigste indikatoren som benyttes til å måle styrken i kommunenes økonomi, er netto driftsresultat. Reelle kostnader ved slitasje og verdiforringelse på kommunenes kapital er ikke en del av dette resultatet, og det er av den grunn anslått at kommunens netto driftsresultat over tid bør være positivt og over 3 % av brutto driftsinntekter for at økonomien skal være bærekraftig. Resultatmål

Regnskap

2005 Regnskap

2006 Regnskap

2007 Regnskap

2008 Regnskap

2009 Økonomiplan 2010 - 2013

7,7 %

15,1 % 13,6 % 13,5 % 4,2 % 0,5 %

Det er i tidligere økonomiplaner vedtatt kostnadskrevende investerings- og driftstiltak som realiseres nå. For fortsatt å ha en god økonomisk handlingsfrihet blir utfordringen å drive kommunen effektivt innenfor en god strukturell ramme. Utvikling brutto kraftinntekter (mill. kr)

Regnskap

2005 Regnskap

2006 Regnskap

2007 Regnskap

2008 Regnskap

2009 Økonomiplan 2010 - 2013

82,1

93,7 120,7 154,6 143,3 142,4

7

Utvikling frie inntekter (mill. kr)

Tekst Regnskap 2005

Regnskap 2006

Regnskap 2007

Regnskap 2008

Regnskap 2009

Økonomiplan 2010 - 2013

Skatt på inntekt og formue

122,4

159,2

133,9

138,8

133,2

150,2

Statlig rammetilskudd

22,4

11,4

22,1

22,8

39,0

30,3

Frie inntekter 144,8 170,6 156,0 161,6 172,2 180,5

Utvikling lånegjeld (mill. kr)

Regnskap 2005

Regnskap 2006

Regnskap 2007

Regnskap 2008

Budsjett 2009

Økonomiplan 2010 - 2013

47,4

45,6 123,5 117,5 191,6 270,7

Låneutviklingen er stigende og vil etter økonomiplanen 2010-2013 være på topp med 295,0 mill. kr i 2011. Deretter synker den til 270,7 mill. kr i 2013. Høy lånegjeld fører til høye kapitalkostnader som påvirker den økonomisk handlingsfriheten.

8

3 GRUNNLEGGENDE VERDIER OG GJENNOMGÅENDE TEMA

Følgende verdier og gjennomgående tema ligger til grunn for kommuneplanen:

3.1 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Bærekraft har et langsiktig perspektiv der hovedmålet er «å sikre behovene til dagens generasjon uten å sette fremtidige generasjoner i fare». (Brundtlandkommisjonen, referert i NOU 2005:25) I kommuneplanen legges en firedelt forståelse av begrepet bærekraftig utvikling til grunn: - Miljømessig, dvs. natur- og kulturgrunnlaget (langsiktig forvaltning av våre ”grønne” verdier) - Energiøkonomisk (energibruk, klima- og energiutvikling i et langsiktig perspektiv) - Sosialt (et attraktivt lokalsamfunn der folk gjerne vil bo og komme på besøk) - Sunn økonomisk utvikling (langsiktighet, lokal tilrettelegging, sikre en robust lokal økonomi og allsidig næringsutvikling) Gjennom lovforvaltning, tjenesteproduksjon og i rollen som samfunnsutvikler skal Hol kommune søke å forene ønsket om å bevare natur- og miljøverdiene med behovet for bruk og utbygging til gagn for den enkelte og samfunnet.

3.2 ET INKLUDERENDE SAMFUNN I et gammelt ordtak slås det fast at: «It takes a village to rise a child / Det trengs en landsby for å oppdra et barn». Et samfunn som er inkluderende, som godtar mangfold og forskjellighet, er et godt samfunn. Det å være inkluderende, være åpen for andres annerledeshet og oppleve den gode følelsen av å bli kjent med andre, er en viktig samfunnsverdi. Å kunne inkludere alle, krever raushet og høy toleranse. Slik ønsker vi at det skal være i lokalsamfunnene i kommunen vår.

3.3 FOLKEHELSE De overordnede målene for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Helsevesenet har lenge fokusert på risikofaktorer for utvikling av sykdom. Livsstilsykdommene er mange og er en stor utfordring i folkehelsearbeidet. Kommunen har i et globalt og nasjonalt perspektiv et ansvar for å dele de helsefremmende goder som kommunen rår over.

3.4 BEREDSKAP Arbeid med samfunnssikkerhet har som mål å skape trygge og robuste lokalsamfunn, som ikke utsetter mennesker, materiell eller miljø for unødvendige farer og som kan håndtere alvorlige påkjenninger.

3.5 UNIVERSELL UTFORMING Dette er et nasjonalt satsningsområde og dreier seg blant annet om utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning

9

som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Ved tidlig planlegging er ofte kostnaden minimale. Ved planlegging og utforming for alle må en legge til grunn hele befolkningens behov og ønsker: Barn, voksne, eldre, kvinner, menn, og personer med ulik etnisk bakgrunn.

3.6 EN DESENTRALISERT KOMMUNE Hol kommune ser det som verdifullt at alle grender og bygder fortsatt er levedyktige med fastboende innbyggere, med aktivt næringsliv og levende lokalmiljø. Det er derfor en grunnleggende verdi i den framtidige planleggingen å legge til rette for at både sentrum og grendene fortsatt gis betingelser slik at folk på fritt grunnlag kan velge hvor de vil bo og bosette seg i kommunen.

3.7 ARBEID FOR ALLE Lokalt næringsliv og lokale arbeidsplasser er grunnlaget for at folk vil kunne bo i kommunen vår. Det er et grunnleggende mål å utvikle et allsidig arbeidsmarked som sikrer arbeid for alle.

10

4 VISJONER, HOVEDMÅL OG STRATEGIER

4.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Nåsituasjon og utfordringer. Kommuneplanen 2000-2012 har et mål om at kommunen skal ha 4800 innbyggere i 2012. Seinere års folketellinger i Hol viser at kommunen har hatt netto utflytting. Fra 2001 til 2009 er folketallet redusert fra 4533 til 4430 personer, dvs. en nedgang på 2,1 %. Tabellen nedafor viser utviklinga fra 1960 til 1.jan. 2010:

1960 1970 1980 1990 2000 2010

3924 4109 4580 4726 4642 4422 inb.

Tettstedene Geilo og Holet har, som følge av reiselivs- og arbeidsplassutvikling, hatt en økning. Ettersom mange gårdsbruk ikke lenger drives, har grendene mista innbyggere.

Utviklinga i folketallet har betydning for det kommunale tjenestetilbudet. Endringer i antall fødte/ barnefamilier vil ha betydning for skole- og barnehagetilbudet. Forutsatt uforandra inn- og utflytting vil elevtallet ved skolene ligge relativt stabilt rundt 500 elever i perioden 2008-2014. Endringen i antall eldre vil ha betydning for pleie- og omsorgstilbudet. Det vil være en nedgang i antall innbyggere over 80 år fram til ca 2020. I samme periode stiger antall innbyggere i alderen 67-79 år. Det innebærer at vi får en kraftig vekst av innbyggere over 80 år etter 2020. Utviklingen av pleie- og omsorgstjenesten og rekruttering til denne må tilpasses denne utviklingen

En NIBR-rapport fra 2008 viser at menn i Hol er mest bofaste. Kvinner flytter i større grad ut. Et betydelig antall unge sesongarbeidere som er bosatt i kommunen hele eller deler av året har effekt på boligbehov, tjenestebehov, tjenestetilbud og sosialt miljø. Videreflytting, dvs. andelen av innflyttere til kommunen som seinere flytter ut, er relativ stor. Alt dette vil i sin tur gi ringvirkninger for sysselsetting, næringsutvikling, bolig- og tettstedutvikling. Visjon Det skal være en positiv befolkningsutvikling i Hol kommune. Hovedmål

A. Hol kommune skal minimum opprettholde dagens innbyggertall, men helst ha en vekst i planperioden.

B. Hol kommune skal opprettholde et levende lokalmiljø i alle grendene. C. Hol kommune skal legge til rette for en vekst i befolkningen i tettstedene Holet og

Geilo. D. Hol kommune skal legge til rette for at folk fritt kan velge hvor de vil bo i

kommunen. E. Hol kommune skal ha en balansert alderssammensetning av innbyggerne.

11

Strategier: Hol kommune skal

1. aktivt ta del i aktuelle bosettingsprosjekt (f.eks. tilflyttingsprosjektet Placement, ”Lys i alle glas”, regionalt prosjekt ”Kommuner med nedgang i folketallet”).

2. utvikle attraktive lokalsamfunn med vekt på kultur, oppvekst og omsorg. 3. ved gjennomgang av kommunens planstrategi skal det være spesielt fokus på

kommunens næringsstrategi, for å legge til rette for allsidighet i næringslivet. 4. ha en gjennomgang av boligsituasjonen i kommunen i hver kommunestyreperiode

for å sikre at det alltid finnes et variert utvalg av boalternativer. 5. legge tilrette for et flerkulturelt samfunn. 6. være offensiv i kontakt med sesongarbeidere og gjestearbeidere med tanke på fast

bosetting. 7. sammen med reiselivsnæringen gjøre det mulig at flest mulig ansatte i

reiselivsnæringen er bosatt i kommunen. 8. minske videreflyttingen til tidligere innflyttede (NIBR-rapport). 9. sikre mulighetene for et variert friluftsliv.

12

4.2 ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSLIV Nåsituasjon og utfordringer.

Lokalt næringsliv og lokale arbeidsplasser er grunnlaget for at folk vil kunne bo i kommunen vår. Hol kommune har de seinere år hatt en vekstforskyvning fra primærnæring og over til turistnæring som den bærende sysselsettings- og verdiskapingsfaktor. I tillegg til turisme og primærnæringer har vi i kommunen et omfattende utvalg bedrifter med basis i bygg- og anleggsvirksomhet, industribedrifter og tjenesteproduksjon av alle slag. Oversikt over hvordan sysselsettinga i Hol er (Telemarksforskning 2005):

• Hotell og restaurant (20,2 %) • Helse og sosial (17,7 %) • Bygg og anlegg (11,8 %) • Industri (9,3 %) • Undervisning (7,9 %) • Personlig tjenesteyting (4,7 %) • Offentlig administrasjon (4,7 %) • Primærnæringene ( 4,0 %)

Forretningsmessig tjenesteyting, transport og industri er små bransjer, sammenligna med gjennomsnittet for Buskerud og Norge. Sysselsettinga i turistnæringa er totalt ca 800 mennesker som er bosatt i Hol kommune. Økonomisk omsetning og sysselsetting i denne bransjen har enorm betydning for lokalsamfunn og kommune.

Alpinbakker på Geilo

13

TØI-rapport nr 893/07 gir følgende tall (eks.mva) for turismerelatert omsetning i Hol i 2006:

Millioner kr Total losjirelatert inntekt 272,4 Serveringsomsetning 204,2 Detaljhandel 266,7 Turistrelatert transport 10,0 Skiheisomsetning/ Skianlegg 66,5 Andre aktiviteter/ opplevelser 9,8 Anna forbruk knytta til drift av fritidsboliger 37,0 Totalt turistrelatert omsetning 866 mill kr

Visjon: Hol kommune skal ha varierte, attraktive og trygge arbeidsplasser. Hovedmål:

A. Hol kommune skal bidra til å styrke og opprettholde eksisterende næringsliv og kompetanse.

B. Hol kommune skal aktivt sørge for å sikre gode rammebetingelser og økt bredde /mangfold i næringslivet.

C. Hol kommune skal stimulere til nyskaping og nyetableringer. D. Hol kommune skal ha som mål å sikre et næringsliv basert på bærekraftig

ressursforvaltning.

Strategier: Hol kommune skal:

1. sikre forutsigbare og stabile rammebetingelser og legge til rette for videreutvikling av et konkurransedyktig reiseliv/næringsliv.

2. utvikle Kleivi Næringspark videre i samarbeid med Ål kommune og eksisterende bedrifter.

3. skal sammen med grunneierne legge til rette for attraktive næringsareal der mindre entreprenører, håndverksbedrifter og småindustri kan etablere seg.

4. være serviceorientert med kort saksbehandlingstid. 5. legge til rette for samlokalisering av mindre virksomheter med felles faglig

grensesnitt. 6. støtte og videreutvikle regionale fellestiltak som for eksempel Hallingdal

Etablerersenter, Hallingdal Reiseliv, Norsk Fjellmatsenter m.fl. 7. legge til rette for at turistbedrifter kan skape flere varme senger og åpne for at

turistbedriftene kan utvikle sine nærområder. 8. tilrettelegge for gründere og rekruttere nyetablerere. Sammen med næringslivet

utvikle tilbud for folk med høyere utdanning. 9. utarbeide gode tiltak for rekruttering av utflytta holinger. 10. vektlegge langsiktighet, lokal forankring og bærekraftig økonomi i sin

næringspolitikk. 11. utnytte fortrinnet som ligger i at vi er nasjonalparkkommune og Geilo som

nasjonalparklandsby.

14

4.3 BOLIGOMRÅDER OG TETTSTEDUTVIKLING Nåsituasjon og utfordringer Kommunens eiendomsregister viser følgende tall på antall boliger i Hol :

Type bygg : Antall :

Enebolig 1381 Enebolig m/hybel/sokkelleilighet 165 Våningshus 302

I andre typer bygg finnes det ca 430 leiligheter. Det er i Hol stor overvekt av eneboliger. Oversikt over regulerte, ubebygde boligtomter 2009:

Område :

Totalt antall Private + kommunale :

Ledige byggeklare kommunale tomter :

Sudndalen 14 2 Hovet 22 12 Holet 20 9 Haugastøl 9 (ikke byggeklare) Ustaoset 13 (ikke byggeklare) Dagali 10 (ikke byggeklare) Skurdalen 7 (ikke byggeklare) Geilo Ca 73 + ca 100 boenheter

I kommuneplanen 2003-2012 er det avsatt areal for boligfelt på 8 tettsteder/ grender. Utbygging/ fortetting med nye boenheter kan skje på vilkår av at det foreligger godkjent reguleringsplan. Tabellen viser mange ledige private tomter, men få av dem er byggeklare. Byggeklare kommunale boligtomter finnes i Holet, Hovet og Sudndalen. Ingen byggeklare kommunale boligtomter på Geilo, Skurdalen og Dagali. Innbyggerundersøkelsen viser dårlig score på muligheter for å få kjøpt kommunal tomt. En nøkkelfaktor i forhold til å utvikle og ivareta Hol kommune som en attraktiv kommune å bo i, er at markedet inneholder et variert og godt utvalg boalternativer for innbyggere i ulike faser av livet og for innflyttere som ønsker å bosette seg her. Boligstrukturen i kommunen er i stor grad tilpasset en situasjon der flertallet lever i en familiesituasjon med flere personer pr husstand. Dette utfordres i dag av et økende antall mennesker som bor alene. De utløser behov for andre boligtyper enn den typiske eneboligen og utløser dessuten et økt behov for antall boliger i forhold til befolkningens størrelse.

15

Boligprisene på Geilo oppleves av mange unge i etableringsfasen som høye. NIBR-undersøkelsen fra 2008 avdekker at 80 % av ungdommen som ble spurt, mener det ikke blir lagt godt nok til rette med boligtilbud for ungdommen i kommunen. Men også de andre tettstedene har utfordringer knyttet til å møte dagens behov for sosiale møteplasser, lokale arenaer for næringsutvikling osv. Både for barn, unge og voksne spiller et positivt nærmiljø en sentral rolle for identitet og trivsel. Det er viktig å høre til et sted. Og det er viktig at dette er et sted du kan være stolt av. At tettstedene kan by på gode omgivelser og sosiale møteplasser er også viktig for å stimulere nye og gamle innbyggere til å bosette seg/bli boende på plassen. Hol kommunestyre behandla i september 2009 (K.sak 68/09) en utredning ”Boligbygging i Hol kommune – En utredning om kommunalt engasjement for tilrettelegging for auka boligbygging i alle grender”. Kommunestyret vedtok som hovedstrategi å satse på aktiv utbygging av kommunale boligfelt i tettstedene, kombinert med tilrettelegging for private utbyggere ved bruk av offentlig/private samarbeidsavtaler. Konkrete tiltak nevnt i boligutredningen skal vurderes i kommunens handlingsprogram/ økonomiplan. Visjon Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune.

Hovedmål Hol kommune skal

A. legge til rette for at det til enhver tid finnes boligtilbud i kommunen. B. legge til rette for større mangfold i boligtilbud i kommunen.

Strategier

Hol kommune skal: 1. satse på aktiv utbygging av kommunale boligfelt, kombinert med tilrettelegging

for private utbyggere ved bruk av offentlig/privat samarbeidsavtaler. Tomtene bør være attraktive med gode sol- og utsiktsforhold i rimelig avstand fra barnehage, skole, butikk m.v.

2. legge til rette for nødvendig infrastruktur for boligfelt på Geilo, Holet, Dagali og Skurdalen, jfr. k.sak 68/09.

3. utvikle tettsteder/ bygdesentre med grøntområder, universell utforming, trivelige møtesteder og attraktive kulturtilbud.

4. sette krav i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler for å oppnå større mangfold i boligtilbudet.

5. forenkle mulighetene for unge etablerere til å skaffe seg egne boliger, jfr. k.sak 68/09.

6. arbeide for at bolighus ikke blir brukt som fritidsboliger.

16

4.4 HYTTEUTVIKLING Nåsituasjon og utfordringer. Hol kommune ligger i et flott og verdifullt naturlandskap. Kommunens innbyggere og gjester kan glede seg over varierte friluftsmuligheter både sommer og vinter, og omgivelsene er rike på kulturminner. En bærekraftig samfunnsutvikling og moderne stedsutvikling krever gode og langsiktige løsninger for arealforvaltning.

Tallet på fritidshus i Hol pr 01.01.2009 var 5120 stk. Byggevirksomhet i perioden 1987-1997: 499 hytter. I perioden 1998-2008 økte byggevirksomheten til 765 hytter (fritidsleiligheter kommer i tillegg). Disse er bygd med basis i arealdisponeringer i kommunedelplan for Geilo, vedtatt 28.09.2000. Konsekvensen av den høye utbyggingstakten de siste 10 år er synlig i form av:

• Bygg og anleggsbransjen har hatt betydelig vekst . • Økonomisk omsetning og sysselsetting innen reiselivsbransjen har stor betydning for

lokalsamfunn og kommune. • Antall arbeidsplasser innen hotell- og restaurantnæringa har sunket. • En vesentlig nedbygging av store arealer som tidligere har vært tilgjengelige for

allmennheten. Særlig ser vi dette på Skurdalsåsen og i Havsdalen. • Utbygging har skjedd både som en fortetting av eksisterende områder med

fritidsboliger og bygging i områder som tidligere har vært forbeholdt landbruk, natur og friluftsliv.

• Et voksende nett av vinterbrøyta veier hindrer allmennhetens frie ferdsel gjennom hytteområder prega av økende utnyttingsgrad.

• Etterslep knytta til utbygging av nødvendig infrastruktur i form av veg, vann, kloakk, skibruer og sikre ferdselsmuligheter for gående og syklende

• Redusert mengde arealer tilgjengelig for utbygging til næringsformål/turistnæring i framtida.

Det hersker mange og sterke meninger omkring den utbygging som har skjedd de siste ti år i Hol kommune, med hovedvekt på fritidsboliger, jfr. innbyggerundersøkelsen. Sentrale tema i kommende planperiode vil være utbyggingshastighet, arealutnyttelse og byggeskikk.

17

Visjon Hol skal være en av landets beste hyttekommuner. Hovedmål Hol kommune skal

A. legge til rette for rekreasjon og gode naturopplevelser. B. arbeide for økt bruk av eksisterende hytter. C. ha en forsiktig og bærekraftig vekst i hytteutviklinga.

Strategier Hol kommune skal

1. legge til rette for varierte, helårs opplevelsesprodukter. 2. tilrettelegge for god infrastruktur som gjør det enkelt og godt å være i

kommunen. 3. legge til rette for at ny utbygging primært skjer i og i tilknytning til

eksisterende reiselivs- og hytteområder. 4. søke å få til finansiering av fellesgoder (flerpartsavtaler). 5. satse på å godkjenne standardøkning i hyttene. 6. bruke reguleringsplan, reguleringsbestemmelser og konsekvensanalyser aktivt

med tanke på ta vare på god landskapsforvaltning, miljøtilpassing, biologisk mangfold, friluftsinteresser og lokal stedsutvikling.

7. bidra til bedre tilrettelegging av nødvendige parkeringsplasser i eldre hyttefelt.

Høystandardhytter mer vanlig

18

4.5 GEILO SOM TURISTDESTINASJON OG BYGDESENTRUM Nåsituasjon og utfordringer Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet og kommunen skal leve med og leve av reiselivsvirksomhet i flere generasjoner framover. Det er derfor svært viktig at alle involverte parter tar vare på ressursene og utnytter mulighetene som ligger her i et langsiktig perspektiv.

Overnattingskapasiteten i Hol er ( ifølge NIBR-rapport 2008:17) :

Hotellsenger 2536 Senger i turisthytter 315 Senger i utleiehytter 1940 Private hytter/leiligheter som leies ut Ca 1000

Mange har meldt at de føler at turistutbygginga dominerer for sterkt på Geilo, og at det ikke er plass for stedets egne innbyggere. Utfordringen framover blir da at Geilo skal være et godt bosted med trygge arbeidsplasser, at eiere av fritidsboligene trives og at Geilo framstår som en attraktiv destinasjon for et nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. NIBR- Norsk institutt for by- og regionforskning gjennomførte i 2008 et prosjekt på oppdrag fra Hemsedal og Hol kommuner. Rapporten ”Attraktive turistdestinasjoner – gode oppvekstmiljøer?” bygger på erfaringer, kunnskap og synspunkter fra ungdom bosatt i kommunene og sesongarbeidere. De unge ser seg sjøl og heimbygda i lys av positive og negative ringvirkninger av turistvirksomheten. De trekker fram det positive ved å bo i ei bygd med nærhet til flott natur og ser fordelene og mulighetene ved at det er mye som skjer i bygda, at de får nye impulser, at det bygges anlegg og utvikles arealer som også er tilgjengelig for dem. Men turismen er også med på å presse fram et høyt materielt forbruk der en del unge føler seg mindre verdifulle og ekskludert fra fellesskapet. En utfordring for kommunen er å finne balanse mellom utviklingen av Hol kommune som turistdestinasjon og et trygt og inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge. Hol kommunestyre har i k.sak 53/08 slutta seg til prinsippene i partnerskapsmodellen for Geilo 2020. Prinsippene for modellen skal legges til grunn i framtidig samarbeid mellom kommunen, næringsliv, lag og organisasjoner, utbyggere, grunneiere m.v. Kommunens engasjement i dette samarbeidet skal sikre at kommunens eget verdigrunnlag blir ivaretatt, og at videre utvikling av Geilosamfunnet skal foregå i samsvar med kommunens planer, strategier og bestemmelser.

19

Foto: M. O. Furuseth Visjon Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives. Hovedmål

A. Det skal være en balansert utbygging av Geilo som turistdestinasjon og Geilo som bosted.

B. Geilo skal være et attraktivt lokalsamfunn med en bærekraftig utvikling. C. Geilo skal være en av de ledende fjelldestinasjonen i Norge. D. Geilo skal ha et hyggelig og funksjonelt sentrum.

Strategier Hol kommune skal

1. skal gjennomføre vedtatt gatebruksplan for Geilo. 2. ta vare på rekreasjonsområder i nærmiljøet av Geilo sentrum (stier, løyper,

grøntkorridorer). 3. legge til rette for et trygt lokalsamfunn. 4. legge til rette for meningsfulle opplevelser på Geilo som bosted og som reisemål. 5. legge til rette for et rikt kulturliv. 6. være aktiv i tilrettlegging av boliger på Geilo. 7. legge til rette for et offentlig – privat samarbeid i utviklingen av reiselivet. 8. legge til rette for at turister, sesong- og gjestearbeidere, flyktninger og asylsøkere

skal tas godt imot. 9. arbeide for at boliger ikke blir brukt som fritidsboliger. 10. utvikle Geilo til en synlig nasjonalparklandsby. 11. ikke tillate ny detaljhandel utenfor Geilo sentrum. 12. Gjøre Geilo til et sentrum der alle kommunens innbyggere føler tilhørighet.

20

4.6 NASJONALPARKKOMMUNE OG NASJONALPARKLANDSBY Nåsituasjon og utfordringer Hol fikk status som nasjonalparkkommune og Geilo som nasjonalparklandsby i februar 2008. Begrepene er etablert av Miljødepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning som et pilotprosjekt med bakgrunn i hvordan nasjonalparker og andre verna naturområder kan bidra til verdiskapning i berørte områder og distrikter. Prosjektet har også bakgrunn i regjeringens reiselivsstrategi ”verdifulle opplevelser” med mål om å fremme Norge som et bærekraftig reisemål. I dag er det 31 nasjonalparkkommuner i Norge. Kriteriet for å få tildelt status som nasjonalparkkommune er minimum 300 km² eller 30 % av kommunens areal vernet som nasjonalpark. I Hol er 20,88 % av arealet verna som nasjonalpark, henholdsvis 353 km² av Hallingskarvet nasjonalpark og 35 km² av Hardangervidda nasjonalpark. Fem tettsteder i Norge har status som nasjonalparklandsby. Og det er etablert et formelt nettverk mellom de fem pilotene for å sikre en felles strategi i utviklingen av begrepet i Norge. Nasjonalparklandsbyene er valgt ut etter et kriteriesett som blant annet innebærer at stedet skal være et livskraftig samfunn med naturlig kontakt og beliggenhet til en nasjonalpark. Landsbyen skal være en naturlig innfallsport og fungere som et servicesenter i forhold til nærliggende nasjonalparker. Det skal eksistere en stedutviklingsplan for stedet som tar høyde for nærhet til nasjonalparken og profilering av denne. Andre kjennetegn ved en nasjonalparklandsby er besittelse av kompetanse, aktiv markedsføring og produktutvikling i forhold til nærliggende verneområder.

Hol og Geilo har fått en unik sjanse til å delta i et nasjonalt pilotarbeid i utforming og definering av begrepene. Statusen er et kvalitetsstempel som kan benyttes til næringsutvikling, først og fremt med lokal natur og kultur som attraksjon. Vi har fått en unik mulighet til å fronte Hol og Geilo som miljøvennlig og bærekraftig med nærhet til vernet natur av høy nasjonal verdi. Det sier seg selv at dette er en stor utfordring og forplikter til en utvikling tuftet på vilje og samarbeid på en rekke nivå både for næringslivet og i forvaltningen. Utfordringene baserer seg på hvordan kommunen kan utvikle bærekraftig bruk av nasjonalparkene og utmarka uten å forringe miljøkvalitetene. En må også ta stilling til hvilke konkrete kriterier for stedsutvikling, arealutnyttelse og estetikk som må fastsettes for å utvikle Geilo som en troverdig nasjonalparklandsby.

21

Visjon Hol kommune skal være en stolt nasjonalparkkommune og Geilo en tydelig nasjonalparklandsby der natur- og kulturverdiene bidrar til trivsel, næringsutvikling og godt omdømme.

Hovedmål Hol kommune skal

A. ivareta og synliggjøre kommunens naturverdier slik at innbyggere vet og føler at de er i en nasjonalparkkommune.

B. legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt nasjonalparkene. C. være en aktiv kulturbærer med bevissthet på lokale tradisjoner. D. skape stolthet, identitet og felleskapsfølelse knyttet til lokale natur- og

kulturverdier.

Strategier Hol kommune skal

1. tilrettelegge for god informasjon om kultur, miljø og naturverdier, for å øke innbyggernes og gjesters kompetanse innafor dette området.

2. være en pådriver for produktutvikling og verdiskaping basert på lokale ressurser. 3. vektlegge Geilo sin status som nasjonalparklandsby i et aktivt stedsutviklingsarbeid. 4. være en pådriver for samarbeid og dialog mellom forvaltningsmyndigheter,

næringsaktører, og grunneiere. 5. utvikle kommunens helhetlige miljøperspektiv gjennom miljøsertifiseringer, gode

kollektivtilbud, tilrettelegging, estetikk. 6. samarbeide med Hallingdal Renovasjon om miljøriktig sortering og gjenvinning av

avfall. 7. drive et aktivt holdningsarbeid for å bevisstgjøre brukerne i deres medansvar, i

forbindelse med ferdsel i nasjonalparkene og annen utmark.

Foto: B. Furuseth

22

4.7 SKOLE OG OPPVEKST Nåsituasjon og utfordringer: Foreldre og offentlige virksomheter og har et felles ansvar for gode oppvekstmiljøer som er preget av helhetlige og forutsigbare tilbud til alle barn og unge. I dette arbeidet er samfunnet avhengig av de frivillige organisasjoner som bidragsytere. Barnehagene og skolene har viktige roller i forhold til barn og unges personlige vekst og læring. Hol kommune har full barnehagedekning ved hovedopptak, men det er en utfordring å kunne tilby plasser i løpet av året. Det bør til en hver tid være en viss overkapasitet på barnehageplasser og bygging av ny barnehage på Geilo vil kunne være med å nå denne målsetningen. Med Kunnskapsløftet har vi fått økt fokus på læringsutbytte og læringsmiljø i skolen. Nasjonale kartleggingsprøver viser at kommunen ligger omtrent likt med snittet i fylket og landet for øvrig. Resultatene kan variere noe fra år til år, og det er viktig at en gjennom et godt kvalitetsvurderingssystem kan følge opp og stimulere skolenes arbeid på disse områdene. Alle skolene er godt utstyrt med digitale hjelpemidler som pc-er og digitale tavler. Ressurser til opplæring, drift og vedlikehold, er viktig for gode resultater av denne satsingen. Et godt samarbeid mellom barnehager, skoler og SFO er viktig for å sikre gode overganger og helhet i opplæringstilbudet for barn og unge og særlig for dem med spesielle behov for tilrettelegging. Grunnskolen har stabile lærekrefter, men med en forholdsvis høy gjennomsnittalder på lærerne, står kommunen overfor en stor rekrutteringsutfordring. Å legge til rette for videreutdanning av lærere er viktig for å i møtekomme statlige krav til økt kompetanse for undervisningspersonale. Ungdomsrådet skal være et talerør for ungdommens interesser. Å ta deres erfaringer og synspunkter på alvor stiller, krav til både politikere og fagfolk. Det er viktig for bosettingen at Hallingdal kan tilby et variert og godt tilbud innenfor videregående opplæring og sørge for gode (liten tidsbruk) kommunikasjoner. Visjon Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst- og læringsmiljø. Hovedmål Hol kommune skal

A. sørge for at barn og unge får et oppvekstmiljø der trygghet, trivsel og inkludering settes høyt.

B. fremme tilhørighet og identitet forankret i lokal kultur og natur. C. ha bygg, anlegg og virksomheter med tidsmessig standard. D. ligge over gjennomsnittet for fylket og landet på nasjonale kartleggingsprøver og

eksamener.

23

Strategier Hol kommune skal

1. samordne tjenester rettet mot barn og unge. 2. imøtekomme barn og unges behov gjennom forebyggende arbeid og tidlig innsats 3. til enhver tid ha full barnehagedekning. 4. legge til rette for trygg ferdsel mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter. 5. bidra til et aktivt ungdomsråd som kan fremme barn og unges interesse. 6. ha fokus på holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring av ungdom. 7. sikre at alle som jobber med barn og unge har god faglig kompetanse. 8. sikre gode overganger mellom barnehager og skoler. 9. ha virksomheter med tidsriktig utstyr, bygg og uteområder som ivaretar krav til

universell utforming. 10. ha skoler som jobber systematisk for et godt sosialt miljø og for faglig høy kvalitet

på undervisningen. 11. ha et kvalitetsvurderingssystem som stimulerer til positiv utvikling. 12. opprettholde en funksjonell skolestruktur. 13. legge til rette for en brukertilpasset skolefritidsordning . 14. medvirke til at de fleste unge kan gjennomføre videregående utdanning i Hallingdal

og at det finnes lærling- og praksisplasser til de som trenger det. 15. legge til rette for at private aktører med fokus på barn og unge skal kunne etablere

og videreutvikle seg, så lenge det er i tråd med kommunens målsetning og interesse. 16. bidra til regionalt samarbeid innen barnehage, skole og oppvekst.

Fra Geilo skole

24

4.8 KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV Bærebjelken i Hol kommunes kultur- og idrettsliv er menneskene som til en hver tid tar del i det. Kommunen har et rikt organisasjonsliv som må ivaretas og opprettholdes - over 60 frivillige lag og organisasjoner er registrert. En utfordring er økende etterspørsel etter kommunal kompetanse, mannskap og utstyr til gjennomføring av drift eller tiltak i organisasjonene. For kommunen er det en oppgave å legge til rette for arbeidet i organisasjonene gjennom godt samarbeid og å bidra til at de har gode rammevilkår. Kommunen har siste år bevilga driftstilskudd til 48 lag og organisasjoner – totalt driftstilskudd utgjør over 1 mill kr. Et rikt kultur- og idrettsliv betinger åpne og tilgjengelige møteplasser som ivaretar alle ønsker og behov. Det gis økonomisk støtte til idrettsanlegg og forsamlingshus som er spredt rundt i kommunen. Skoler og andre offentlige bygg og anlegg kan benyttes til ulike aktiviteter. Nytt hovedbibliotek på Geilo er under planlegging. En fortsatt utvikling av nye og gamle møteplasser må stå sentralt. For å ivareta kommunens egenart er arbeid med kulturarv og identitet viktig. Kommunen må være sentral i dette arbeidet gjennom sine kulturinstitusjoner og tjenester samt gjennom profesjonell kulturproduksjon og organisering. I en slik sammenheng er også kommunens arealpolitikk avgjørende. Stier og løyper, kulturlandskap, grønt korridorer, og kulturminner og areal for leik og egenaktivitet må ivaretas. Hol kommune har flere verneverdige hus/eiendommer som er lite utnytta. Dette er viktige ubenytta ressurser som kan bli til større både for innbyggere og besøkende. Her bør det jobbes sterkere, sammen med reiselivsnæringa, for å finne nye muligheter. Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring er viktige arenaer for opplæring, opplevelse og aktiviteter, knyttet til forskjellige kunst og kulturuttrykk. Tilbudene i den kulturelle skolesekken skal i stor grad være knytta til lokal kunst og kultur for å sikre at alle elever i grunnskolen i Hol har kjennskap til lokal historie og lokale tradisjoner. Visjon Hol kommune skal utnytte det rike mangfoldet av naturgitte og menneskeskapte kulturuttrykk og kulturminner i kommunen. Hovedmål Hol kommune skal A. ha et rikt kultur- og idrettsliv. B. videreutvikle samarbeidet innen Hallingdalsregionen innafor kulturfeltet. C. identifisere og satse på ”fyrtårn” innenfor kulturfeltet som kan bidra til å gi kommunen en tydelig profil. D. ha et svært godt tilbud for rekreasjon og friluftsliv for fastboende og

turister.

25

Strategier Hol kommune skal

1. bruke Den kulturelle skolesekken/ barnehagesekken/ den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring som viktige arenaer for kulturformidling.

2. legge til rette for et bredt kulturskoletilbud i tett samarbeid med skolene og det øvrige kulturliv.

3. organisere tjenesteproduksjonen innen kulturarv slik at dette bidrar i kommunens arbeid med egenart og identitet.

4. bruke kunst og kultur som virkemiddel i kreativ stedsutvikling. 5. bidra til at kunstnere, idrettsutøvere, kulturaktører, kulturinstitusjoner

og opplevelsesindustrien får mulighet til å øke kvaliteten på sin virksomhet. 6. arbeide for at fotoarkivet i Hol blir regionalt fotoarkiv. 7. legge til rette for at frivillige lag og organisasjoner fortsatt har gode rammevilkår. 8. yte tilskudd til lag og organisasjoner som gjennom sin virksomhet realiserer

kommunens målsetninger. 9. ha bygg og anlegg med tidsriktig utstyr, samt bygg og uteområder som ivaretar krav til

universell utforming. 10. legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid. 11. bidra til at Norges Toppidrettsgymnas opprettholder og videreutvikler sin avdeling på

Geilo. 12. sørge for at barn og unge har mulighet for lek og friluftsliv i et stimulerende og

engasjerende nærmiljø der det legges til rette for både organisert og egenorganisert aktivitet.

13. profesjonalisere arbeidet med sti- og løyper fordi produktet er sentralt i kommunens attraksjon som reiselivsdestinasjon og bokommune.

14. samarbeide med næringslivet for å bedre finansieringsgrunnlaget for kultur og idretts- satsing.

15. Kommunale fjelleiendommer skal holdes i god hevd og bruk av rettighetene skal sikre innbyggerne tilgang til jakt og fiske.

16. utarbeide kommunedelplan for kulturminner i løpet av planperioden.

Ved Tuftebrua Fra Skarverennet

26

4.9 HELSE OG OMSORG

Nåsituasjon og utfordringer Folkehelse og forebyggende arbeid God helse er mer enn fravær av sykdom – helse er å mestre og ha overskudd til å klare hverdagens små og store krav. De overordna målene for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Hol kommune har satsa på frisklivsarbeid med et særlig fokus på fysisk aktivitet. Det utføres mye godt forebyggende arbeid i kommunen, både i offentlig og privat regi og i frivillige lag og organisasjoner. Utfordringen er å koordinere innsatsen for å få de ekstra gevinster som ligger i at alle trekker i samme retning til samme tid. Helsetjenester Både i personellfaktor og i ressursinnsats ligger Hol kommune på et høyt nivå sammenligna med de fleste andre kommuner. Dette gjelder både legetjeneste, helsestasjonstjeneste, fysioterapitjeneste og psykisk helsearbeid. Sesongturismen gir særlige utfordringer til kapasiteten i legetjenesten og gjør at kommunen må ha en høyere personelldekning enn det innbyggertallet skulle tilsi. Samfunnsutviklingen tilsier at særlig det psykiske helsearbeidet vil møte nye og større utfordringer.

NAV, sosialtjeneste og barnevernstjeneste Hol kommune har et lavt antall sosialhjelpstilfeller med tjenester som er godt dimensjonerte i forhold til utfordringene. Samorganisering av kommunale og statlige tjenester i NAV er i ferd med å finne sin form. Det er i Hol og Hallingdal fokus på de utfordringer som er knyttet til personer som faller utenfor det ordinære arbeidslivet og til ungdom som faller ut av skolene. Barnevernstjenesten går inn i en utfordrende omorganiseringsfase med felles barnevern i Hallingdal. I dag har kommmunen flere barnevernstiltak enn gjennomsnittet i fylket.

Pleie- og omsorgstjenester Kommunen har vedtatt en pleie- og omsorgsplan for perioden 2009-2020. Utfordringene i omsorgstjenestene er svært store for Hol kommune i denne perioden. Målet er å få på plass en moderne og balansert omsorgstjeneste før befolkningsutviklingen gir ytteligere utfordringer fra 2020 til 2050, med en dobling av antall eldre i forhold til dagens situasjon. Det forventes at Hol kommune i tillegg må dekke et betydelig behov for pleie- og omsorgstjenester fra kommunens hyttebefolkning. Dagens omsorgstjenester er mer enn eldreomsorg, 1/3 av brukerne er under 67 år og ofte er dette ressurskrevende brukere. En analyse av nåsituasjonen viser at tjenesteapparatet gir omfattende tjenester til de med minst hjelpebehov og forholdsmessig mindre tjenester til personer med større behov. Tjenestene til personer med størst omsorgsbehov er ensidig preget av institusjonstilbud med en for dårlig utbygget hjemmesykepleie. Utviklingen i spesialisthelsetjenesten tilsier kortere liggetid på sykehus, mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Samtidig bærer Samhandlingsreformen bud om ytterligere oppgaveoverføring til kommunene. Dette gir utfordringer både til kompetanse og organisering av de kommunale omsorgstjenester. Kommunen må i sterkere grad dreie institusjonstjenesten til satsing på korttidsplasser og medisinsk behandling og rehabilitering. Samtidig må det være

27

fokus på det økende antallet demente. Kommunen står foran et omfattende og ressurskrevende arbeid med å oppgradere bygningsmassen på sine to institusjoner. Aldersheimsplassene kan erstattes med omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorgstjenester tilknytta de to bo- og behandlingssentrene. Utfordringene må i større grad enn tidligere søkes løst gjennom interkommunalt samarbeid og samhandling med helseforetaket. Sammenligna med andre kommuner har Hol en høy andel ufaglærte i omsorgstjenestene og en lav andel høyskoleutdannet personell. Det må derfor satses videre på utdanning og kursing av medarbeidere og rekrutting av fagpersonell.

Visjon Innbyggere og gjester i Hol kommune skal føle trygghet for egen helse og velferd.

Hovedmål Hol kommune skal ha et tjenestetilbud innen helse og omsorg som til enhver tid sikrer den enkelte som bor og oppholder seg i kommunen tilstrekkelig hjelp og støtte ved sykdom, skade og funksjonsnedsettelse.

Strategier

Hol kommune skal

Forebygging, brukermedvirkning og beredskap 1. prioritere helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, herunder vektlegge

folkehelse- og frisklivsarbeid, og sikre at helse, trivsel og universell utforming blir ivaretatt i overordna plan- og utviklingsarbeid.

2. i særlig grad ha fokus på tilbudet til barn og unge, både når det gjelder forebygging, koordinering og organisering.

3. legge til rette slik at alle kan bruke naturen til rekreasjon og friluftsliv. 4. ivareta grupper med særlige behov og søke å utjevne sosiale ulikheter i helse. 5. legge til rette slik at god helse kan skapes gjennom aktiv deltagelse i lokalsamfunnet. 6. styrke brukermedvirkning og samarbeid med pårørende og frivillige organisasjoner. 7. vektlegge arbeidet med beredskap og legge til grunn et føre-var-prinsipp der det er fare for

helseskade eller helsemessig ulempe.

Behandling og rehabilitering 8. gjennom sine helse- og omsorgstjenester underbygge den enkeltes evne til selv å mestre

hverdagens utfordringer. 9. gjennom hele året ha tilstrekkelig kapasitet i behandlingsapparatet til å ivareta både

fastboende og gjester i kommunen. 10. aktivt legge til rette for at personer som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, kan få

tilbud om tilpasset arbeid og aktivitet. 11. ved sammensatte behov tilby tjenestene på en samordnet og planlagt måte.

Omsorg 12. gi omsorgstjenester som for brukerne oppleves som helhetlige tiltakskjeder uavhengig av

administrative, geografiske og faglige skiller.

28

13. sørge for fleksibilitet og allsidighet i tjenestetilbudet slik at brukerne får muligheter for valg ut fra individuelle ønsker og behov.

14. vektlegge hjemmetjenester og dagtilbud. 15. modernisere de to institusjonene i kommunen. 16. ved begrensa ressurser prioritere pasienter og brukere med omfattende hjelpebehov.

Fagpersonell, rekruttering og samarbeid 17. vektlegge tiltak for å sikre tilstrekkelig personell med nødvendig faglig kompetanse.

18. vektlegge tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

19. i tråd med samhandlingsreformen søke samarbeid med helseforetaket og de andre Hallingdalskommunene der dette kan styrke tjenester og fagmiljø.

29

4.10 LANDBRUK Nåsituasjonen og utfordringer Gardsbruka i Hol ligger fra dalbotn ca 450 m.o.h. og opp til 900 m.o.h. Landbruksdrifta er grunnlaget for et attraktivt kulturlandskap. Landbruket omfatter tradisjonelt jord- og skogbruk, tilleggsnæringer som gardsturisme, utleie av jakt- og fiskeretter, hytter og hus. Utmarksbeite er en av hovedfaktorene for næringsgrunnlaget i husdyrproduksjonen samtidig som at utmarka er viktig mht utnytting av fiske- og jakt. Fritidsbebyggelse i fjellbjørkebeltet har negativ påvirkning av beitebruken og utnyttelsen av jakt pga ferdsel og løshunder. Sjøl om en har hatt nedgang i antall aktive brukere, er så å si alt jordbruksareal i Hol i bruk. Endringa har gått i retning av større enheter og mer leiejord. Størst nedgang i mjølke- og saueproduksjon. Stadig nye krav til bygninger og produksjon krever store investeringer. Bruksutbygging er viktig for å legge til rette for framtidig jordbruksproduksjon. Bøndene i Hol viser vilje til satsing. Skogbruket er direkte påvirka av tømmerprisen på verdensbasis og avsetningsmulighetene. Avvirkning i Hol ligger på ca 50 % av tilveksten. Eiendomsstørrelse og -struktur gjør det vanskelig å få tømmerhogst opp mot beregna tilvekst i Hol kommune (ca 12 000 m3). Sentrale landbruksdata fra Hol:

1999 2003 2008 2009 BU søknader1, antall / mill kr 4 / 1,7 4 / 0,9 3 / 5,8 6 / 27,6 Bruk, søkt prod.tillegg 147 120 99 97 Støler i drift 28 22 18 17 Mjølkekyr / antall bruk 303 / 33 261 / 26 222 / 19 228 / 19 Sau (juli) / antall bruk 14. 648 /

87 15.004 / 70 13.130 / 55 13.128 / 54

Innmarksbeite, daa 4.105 5.740 6.900 7.095 Omdisp. Dyrka, daa 0 4 20 11 Økologisk areal / karens2 293 / 21 438 / 327 1.149 / 544 1.391 / 296 Skog, planting, stk 22.750 18.590 16.420 38.670 Ungskogpleie, daa 208 0 62 0 Avvirkning, m3 6.280 3.960 6.750 6.580

----------------------------- 1 BU søknad, dvs. søknad om midler/tilskudd fra Bygdeutviklingsfondet, gjennom Innovasjon Norge. 2 Karens, dvs under omlegging til økologisk areal.

30

Visjon Hol kommune skal gjennom langsiktig planlegging ha et aktivt landbruk og en god forvaltning av utmarksressursene i alle bygder. Hovedmål Hol kommune skal

A. arbeide for at landbruket i Hol bidrar til aktive b ygder med stabil bosetting.

B. stimulere til sunn og miljøvennlig matproduksjon ut fra kommunens naturgitte forutsetninger.

C. arbeide for økt aktivitet i skogbruket innafor milj øvennlige rammer. Strategier Hol kommune skal 1. gjennom aktiv informasjon synliggjøre verdien av landbruket.

2. arbeide for økt forståelse av hva næringen betyr for lokalmiljøet, trivsel, bosetting og levende bygder.

3. støtte opp om ideer og tiltak som styrker gardsbruka så flest mulig driftsenheter/husdyrbruk kan opprettholdes.

4. støtte bruksutbyggingssaker innen tradisjonelt landbruk, tilleggsnæringer og opprettholde/ øke antall støler i drift.

5. ta i bruk virkemiddel fra Landbruk Pluss og Inn på tunet/grønn omsorg. 6. følge opp nasjonale føringer for et strengere jordvern. 7. koordinere helhetlig tenkning i den kommunale virkemiddelbruken til næringslivet der

landbruk er med. 8. følge opp bo- og driveplikt på landbrukseiendommer. 9. bruke Beitebruksplan for Hol for å utnytte beiteressursene i hele kommunen. 10. støtte opp om regjeringas mål om 15 % økologisk produksjon og omsetning før 2020 11. legge tilrette for næringsutvikling i og ved verneområder. 12. ta i bruk oppsøkende virksomhet og veiledning for å øke engasjementet hos skogeiere 13. utnytte økonomiske virkemidler for å øke aktiviteten i skogbruket 14. aktivt informere om problematikken ferdsel/løshund og beitebruk /jaktutnyttelse. 15. legge til rette for at det på stølsvoller tilknytta gardsbruk kan bygges stølsbuer som

også kan brukes til utleie. 16. bidra til at kulturlandskap blir holdt i hevd. 17. aktivt bruke konsesjonsloven til å sikre nødvendig areal til aktive gårdsbruk.

31

4.11 AREALBRUK Nåsituasjon og utfordringer Forenkla oversikt over kommunens arealer: AREAL: 1889 km2. 91 % over 900 m.o.h.

DYRKA/OVERFLATEDYRKA JORD: Ca 18200 da totalt, herav

ca 8980 da overflatedyrka jord og beite (1995) PRODUKTIV SKOG 93746 da

29076 da høg og middels bonitet VATN OG VASSDRAG: Ca 9 % av kommunens areal, dvs. ca 167 km2.

Verna vassdrag: Dagali, Hivju, Grytåne og Skarveåne. VERNA NATUR:

Nasjonalparker: Hallingskarvet, Hardangervidda, Naturreservat: Branden, , Grothovdmyran, Hovsfjorden, Nedre Flyvatn, Landskapsvernområder: Skaupsjøen/Hardangerjøkulen, Fødalen. Totalt 570 km2, ca 30 %.

Tabellen viser at arealbruken i kommunen domineres av høgfjell og naturområder. 30 % av kommunens areal er verna i medhold av naturvernloven. Store areal i bjørkeskogbeltet er i løpet av få tiår tatt i bruk som byggeområder for fritidsbebyggelse. Økt utbyggingspress har medført større press på urørt natur og det kan oppstå konflikter i forhold til friluftsområder, landskapsinteresser, villreininteresser og biologisk mangfold m.v. Kommunens målsetting om bedre tilrettelegging av varierte, attraktive boligtilbud og næringsareal krever gjennomtenkt bruk av arealene nede i tettstedene/ grendene. Lokalsamfunnene i Hol skal ha en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Dette innebærer at kommunens arealressurser må kunne tas i bruk til utbyggingsformål. Avveining mellom vern og bruk vil bli sentralt tema i arealplanlegginga. Revisjon av kommuneplanens arealdel. Gjeldende arealdel ble vedtatt for perioden 2003-2012. Kommunen skal nå revidere sin arealdel for ny planperiode 2010-2022. Målsettinger med revisjonen/ lokaliseringskriterier vil i hovedsak kunne oppsummeres slik:

• Kartfeste nye/eksisterende utbyggingsområder. • Kartfeste og gi bestemmelser for hensynssoner etter ny plan- og bygningslov. • Utforme bestemmelser/retningslinjer for utforming av bygninger/tiltak. • Unngå bygging i flom og rasutsatte områder. • Legge til rette for nødvendige områder for råstoffutvinning. • Sikre barn og unges interesser i arealplanlegging. • Legge prinsippene for universell utforming til grunn for planutforming. • Unngå bygging som reduserer inngrepsfrie naturområder. • Unngå bygging i snaufjellet og i verneskogen. • Ta vare på verdifulle friluftsområder, grøntkorridorer, strandsoner, stier og løyper.

32

• Unngå nedbygging av dyrka mark og setervoller. • Unngå nedbygging av geologiske ressurser. • Bevare verdifulle kulturlandskap og kulturminner. • Vann og vassdragsområder skal ivaretas gjennom bærekraftig, helhetlig

arealforvaltning.

Ved oppstart av arbeidet med ny arealdel for kommunen skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. I planprogrammet skal det mer konkret utformes strategier for utbygging og arealbruk.

Foto: B. Furuseth

Visjon Hol kommune skal ha en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning. Hovedmål Hol kommune skal

A. ta vare på naturresursene og rekreasjonsområdene. B. legge til rette for framtidsretta utvikling med langsiktige løsninger.

Strategier Hol kommune skal

1. legge vekt på biologisk mangfold og miljøhensyn i arealforvaltinga. 2. legge tilrette for gode attraktive bomiljøer og næringsareal. 3. legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon i byggesonene i

tettstedene. 4. planlegge utbyggingsmønster og transportsystem slik at blir en mest mulig

effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses.

5. kartfeste soner for spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel for å opprettholde bosetting og tjenestetilbud i grendene.

6. delta og følge opp fylkesdelplaner og randsoneplanlegging for å ivareta villreininteressene i kommunens arealplaner.

33

4.12 SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Nåsituasjon og utfordringer Hol kommune sin beliggenhet – med store avstander til befolkningskonsentrasjoner på Østlandet og på Vestlandet – gjør de ekstra viktig med god framkommelighet for reiselivet og næringslivet ellers. Bergensbanen har vært og er svært viktig for alle Hallingdalkommunene. Vegstandard en på Rv. 7, Fv. 40 og Fv. 50 er svært viktig for reiselivet i kommunen. Reisetida fra Osloregionen til Hallingdal og Hol/Geilo kan forkortes mye, og arbeidet med dette pågår stadig. Vinteråpen Rv.7 over Hardangervidda og Fv.50 vil også i framtida være viktig tema for innbyggere og besøkende til Hallingdalsregionen. Mye tungtrafikk/godstrafikk over Rv.7 fører til økt slitasje på vegbanen, forurensingsproblemer og flere farlige trafikksituasjoner. Arbeidet med å overføre godstrafikk fra veg til bane er en utfordring. Nasjonale målsettinger om å overføre reisende fra privatbil til kollektivtransport er lettere å få til i tettbygde strøk enn i de mange spredt bebygde grender i Hol kommune. Mer bruk av kollektivtransport mellom regioner og over lengre strekninger er en realistisk utfordring. Som i andre kommuner og tettsteder har bilbruken internt vokst hurtig og medført store utfordringer for lokalt vegnett og for kommuneøkonomien . Se beregna utvikling på Geilo fram mot år 2018:

Beregna ÅDT på vegnettet i Geilo sentrum i 2007 (juli) og 2018 (grønne ruter angir %-vis beregna trafikkøkning i perioden 2007 - 2018

34

Visjon Hol kommune skal ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur. Hovedmål Hol kommune skal

A. ha et kommunikasjonstilbud som sikrer innbyggernes, besøkendes og næringslivets behov.

B. arbeide for god øst-vest forbindelse med tog og på veg. C. ha et differensiert transporttilbud med gode regionale helhetsløsninger på tvers

av kommunegrensene. D. ha et transportsystem som gir effektiv ressursutnyttelse, gode miljømessige

løsninger og trygge lokalsamfunn. E. ikke ha drepte eller varig skadde i trafikken (Nullvisjon). F. ha gode tilbud innen tele- og datakommunikasjon i alle grender.

Strategier Hol kommune skal

1. arbeide for bedre standard og vedlikehold på riksveg- og fylkesvegnettet. 2. arbeide for et bedre kollektivtilbud i Hol og Hallingdal i samarbeid med offentlige og

private aktører. 3. gjennomføre tiltak hvert år i samsvar med vedtatt trafikksikkerhetsplan. 4. sørge for at kommunale veger har god standard. 5. arbeide for sanering av trafikkfarlige avkjørsler. 6. legge til rette for at intern trafikk i tettestedene blir minst mulig. 7. arbeide for at Bergensbanen blir rusta opp til en moderne og effektiv bane med

vesentlig reduksjon i reisetid. 8. arbeide for gjennomføring av Ringeriksbanen. 9. være pådriver for tilrettelegging av gode breibandtilbud for innbyggere, næringsliv og

gjester. 10. øke satsing på gang- og sykkelveger i kommunen.

35

4.13 ENERGI OG KLIMA Nåsituasjon og utfordringer Det samla klimautslipp innafor kommunens grenser er ca 34.600 tonn CO2-ekvivalenter i året. Dette utgjør 0.097 % av Norges samla CO2 utslipp. Utslipp per person ligger på landsgjennomsnittet med ca 7,7 tonn CO2-ekvivalenter. Bruk av elektrisk strøm er da ikke regna med som utslipp. Veitrafikk er den dominerende utslippskilden med 60%. Ca halvparten av dette er gjennomgangstrafikk. Utslipp fra landbruk utgjør 20% og kommer vesentlig fra husdyrgjødsel og kunstgjødsel. Utslipp fra oppvarming med fossilt brensel (olje, kull og gass) utgjør ca 6 %. Hol kommune har et stort netto overskudd av produsert strøm fra vannkraft i kommunen. Dersom slik elektrisk strøm hadde blitt tillagt en CO2 verdi lik produksjonen fra kullkraftverk, ville kommunen gitt et stort negativt bidrag til klimautslippene. I perioden 1991 – 2006 har klimautslippene i kommunen økt med 19 %. Vekst i utslipp fra veitrafikk står for mye av dette. Bruk av fossilt brensel til oppvarming er redusert med 30 % i samme periode. Det største potensialet for reduksjon i klimautslipp fra Hol kommune ligger i

• Redusert veitrafikk • Overgang fra bruk av olje/kull til biobrensel • Mer klimaoptimalt landbruk

Hol kommune har et samla energiforbruk på 64.000 kwh per person i året. Dette er 40 % over landsgjennomsnittet. Stor gjennomgangstrafikk og turisme er hovedårsaken til de høye verdiene. Fossilt brensel til transport og oppvarming utgjør 60 % og elektrisitet 35 %. Hol kommune vedtok i 2003 en kommunedelplan for Energi og har de senere år hatt fokus på reduksjon i bruk av strøm og fossilt brensel. Det er oppretta et årlig energitiltaksfond på kr. 600.000 som har bidratt til at 25 % av alle husstander i Hol har utført klima og energisparende tiltak. Varmeplan for Geilo er utarbeida, og kommunestyret har vedtatt å satse på fjernvarmeanlegg der det ligger til rette for dette. Ny ungdomsskole på Geilo skal varmes opp med biobrensel. Flere større byggeprosjekter satser nå på ny fornybar energi. Opprettelsen av et pelletanlegg i Kleivi sikrer kortreist gjenbruk av avfallet vårt. Ved å redusere bruken av elektrisk strøm kan denne overføres til andre steder og globale klimautslipp i forbindelse med produksjon av strøm fra olje og kull vil avta. Det største potensialet for reduksjon i bruk av elektrisk strøm er

• Overgang til bruk av biobrensel til oppvarming • Bruk av alternative energikilder bl.a. varmepumper • Enøk tiltak.

36

Visjon Hol kommune skal være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk. Hovedmål Hol kommune skal A. Redusere sine klimagassutslipp med inntil 30% innen 2022 i forhold til 2006. B. Bedre utnyttelsen den totale energibruken. C. Arbeide for å redusere bruken av elektrisk strøm og øke bruken av ny fornybar energi.1 Strategier Hol kommune skal:

1. arbeide for å miljøsertifisere kommunale og private bedrifter. 2. drive holdningskapende arbeid mot både barn og voksne 3. arbeide for å konvertere bruk av fossilolje og elkjeler til bio-/ varmepumpeløsninger 4. arbeide for reduksjon i energibruk i alle bygg 5. sette energi- og miljøkrav i byggesaksbehandlinga 6. stille krav om vannbåren varme i alle nye kommunale bygg og ved større

rehabiliteringsprosjekter 7. videreføre energitiltaksfondet 8. stille klimakrav ved alle sine innkjøp 9. stimulere til etablering av fjernvarmeanlegg og felles bioenergi- eller

varmepumpeanlegg 10. arbeide for avfallsreduksjon og miljøoptimalisert avfallsbehandling 11. arbeide for å overføre mer gods til jernbanen ved bygging av flere krysningsspor 12. legge til rette for og være pådriver for bruk av mer kollektive transportløsninger 13. være pådriver for bruk av massivtrehus2 og passivhus3 14. legge til rette for bruk av elbil ved ladestasjoner, utleiebiler og egne elbiler 15. legge til rette for klimaoptimal drift i landbruket. 16. følge opp krav til 50 års revisjonen av konsesjon for Holsutbygginga. 17. øke fokus på at vannkrafta vår i Hol kommune er CO2 fri og miljøvennlig. 18. ta sikte på å lage en mer utdypende kommunal klima- og energiplan, med

utgangspunkt i Energi- og klimahandlingsplanen for Hallingdal og Valdres.

1 Ny fornybar energi brukes i Norge om all fornybar energi utenom vannkraft, dvs. solenergi, vindkraft, bølgekraft, bioenergi osv. 2 Massivtrehus er bygg der tre er brukt både til konstruksjon, isolasjon og i synlige flater. Det er lite energikrevende å bygge og det lagrer CO2. Når bygget skal rives er det lett å resirkulere til energi. 3 Passivhus er hus som er bygd for et vesentlig lågere energiforbruk enn vanlige hus. Passivhus har et energibehov som er ca. 25% av energiforbruket i tradisjonelle boliger. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning

37

4.14 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Nåsituasjon og utfordringer Kommunen har et viktig ansvar for å arbeide for at det skal være tryggest mulig å være her, og at kriser som oppstår skal håndteres på en best mulig måte. Hol kommune har siden 2000 hatt en Risiko- og sårbarhetsanalyse som er kommunens verktøy for planlegging og gjennomføring av tiltak knyttet til forebyggende arbeid og krisehåndtering. Planen revideres hvert 4. år, og er et godt verktøy når kriser oppstår. Kommunene i Hallingdal har frem til nå utarbeidet hver sine ROS-analyser, og en av ufordringene fremover er å samordne beredskapsarbeidet i Hallingdal, slik at kvaliteten både på beredskapsplanene og gjennomføring ved hendelser kan økes. Det er store naturområder i Hol kommune som brukes av innbyggere og gjester hele året, og forebygging av ras - og skredulykker er derfor er et viktig satsingsområde. Ved bruk av nye digitale karttekniske muligheter og baser, har vi nå muligheten til øke kunnskapsgrunnlaget vårt. Et slikt arbeid er grunnlag for å unngå utbygging i rasutsatte områder, samt minimere ferdsel i områder med fare for ras. Trafikksikkerhet er et satsingsområde for alle kommuner, men Hol kommune har som turistkommune og som gjennomfartsåre med jernbane og riksvegnett et særlig ansvar for å tenke trafikksikkerhet i planlegging og beredskap. Trafikksikkerhetsplan for Hol er vedtatt i 2009. Sanering av jernbaneoverganger og etablering av flere gang- og sykkelveger langs trafikkerte veger er planlagt/planlegges. Utbrudd av pandemier som svineinfluensaen har vist at det er svært viktig at lokale beredskapsplaner er utarbeidet og oppdatert slik at omfanget av utbruddene kan reduseres gjennom lokale tiltak. Utfordringene fremover er å sikre at alle beredskapsplaner revideres og oppdateres for å kunne umiddelbart tas i bruk.

38

Visjon Hol kommune skal være et trygt lokalsamfunn for fastboende og gjester. Hovedmål Hol kommune skal

A. forebygge uønska hendelser. B. i minst mulig grad skapes ny risiko i kommunen. C. arbeide for å redusere skadevirkning når uønska hendelse inntreffer. D. øke trafikksikkerheten i kommunen.

Strategier Hol kommune skal

1. årlig gjennomføre tiltak iht trafikksikkerhetsplanen 2. vektlegge helse og sikkerhet i arealplanleggingen 3. vektlegge forebyggende tiltak i tilrettelegging for friluftsliv 4. sikre tilfredsstillende konsekvensutredninger for kommunale og private byggetiltak 5. ha oversikt over og sikre at det ikke bygges i områder utsatt for ras/skred og flom 6. sikre universell utforming av bygg og prosjekter 7. følge opp gode beredskapsplaner i alle sektorer 8. sikre forebyggende tiltak mot radon i boliger, skoler og barnehager, samt anbefale

tiltak i fritidsboliger 9. ta hensyn til klimaendringer i beredskapsarbeidet 10. utarbeide temakart for å ha oversikt over utvalgte områder som kan innebære risiko og

fare. 11. legge vekt på samhandling med statlige beredskapsorganisasjoner under

fylkesmannens ledelse ved uønska hendelser med stort skadeomfang.

39

5. PLANSTRATEGI

5.1 SAMMENHENGENDE PLANSYSTEM Det kommunale plansystemet skal så langt det er mulig ta hensyn til føringer i fylkesplanen og fylkesdelplaner. For at kommunens plansystem skal bli et godt styringsverktøy, må planer på ulike nivå stå i gjensidige forhold til hverandre. Styringssignal fra kommuneplanens samfunnsdel skal brukes aktivt i kommunens øvrige planlegging og være retningsgivende for planer som blir utarbeida på lågere nivåer i plansystemet. Det er spesielt viktig å etablere en nær sammenheng mellom kommuneplanen, økonomiplanen og årsbudsjett . Tilsvarende må det være en nær sammenheng mellom langsiktige mål i kommuneplanen og de mer handlingsretta målene i økonomiplanen/ handlingsprogrammet. Kommuneplanen skal som del av samfunnsdelen ha en handlingsdel. Handlingsdelen skal inneholde et handlingsprogram for gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel for de fire påfølgende budsjettår. Handlingsdelen skal gi grunnlag for prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Kommuneplanens handlingsdel skal konkretisere tiltakene innafor kommunens økonomiske rammer, skal sees i sammenheng med økonomiplanen og skal oppdateres årlig. En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Den viktigste indikatoren som benyttes til å måle styrken i kommunenes økonomi, er netto driftsresultat. Reelle kostnader ved slitasje og verdiforringelse på kommunenes kapital er ikke en del av dette resultatet og det er av den grunn anslått at kommunens netto driftsresultat over tid bør være positivt og over 3 % av brutto driftsinntekter for at økonomien skal være bærekraftig. Hol har ligget opptil 4-5 ganger over dette målet regnskapsmessig, mens det i økonomiplansammenheng har vært vanskelig å nå 3 %. Det er i tidligere økonomiplaner vedtatt kostnadskrevende investeringstiltak som realiseres nå. I tillegg er det vedtatt flere større drifts- og investeringstiltak som mangler bevilgningsvedtak. Til sammen forverrer dette den økonomiske situasjonen slik at måloppnåelsen, positivt driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter, vanskelig kan oppnås i økonomiplan– og budsjettsammenheng dersom ikke effektivitets- og strukturtiltak settes høyere på dagsorden enn det til nå har vært gjort. Kommunestyret bør vie spesiell oppmerksomhet på den videre strukturelle utviklingen av kommunen. For fremdeles å kunne tilby gode tjenester, bør desentraliseringsgraden vurderes. Kommunen sin politiske og administrative organisasjonsstruktur bør vurderes også ut fra et økonomisk perspektiv. Kommunestyret må ta stilling til om en bør vedta å innføre ordninger som gjør at ikke brukt inntektspotensiale kan benyttes. Spesielt vil dette bli aktuelt dersom en ikke klarer å dreie ressursbruken slik at driftskostnadene reduseres. Alternativet kan være å revurdere vedtak om større investeringstiltak som ikke er iverksatt.

40

5.2 KOMMUNAL PLANSTRATEGI Ifølge Plan- og bygningslovens § 10-1 skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og seinest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knytta til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Arbeidet med planstrategi skal starte opp tidlig etter at kommunestyret er konstituert. Det gir det nye kommunestyret mulighet for å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden. Kommunen skal ta standpunkt til hvor omfattende planstrategien skal være. Omfang og detaljeringsbehov skal ikke være mer omfattende enn nødvendig for å ta stilling til om gjeldende kommuneplan fortsatt skal gjelde uten endringer, eller om den skal revideres helt eller delvis. For å få ei brei forankring av strategien skal det legges vekt på at synspunkter fra statlige og regionale organer, nabokommuner og befolkning er kjente når kommunestyret skal fatte sitt vedtak.

Hol kommune

Det store kretsløpet (4 år)

Det lille kretsløpet (1 år)

Samfunnsdelen ”Visjon”

Handlingsprogram og økonomiplan ”Strategi”

Årsbudsjett ”Praksis”

Årsregnskap Årsmelding ”Resultat”

DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET

Rullering Rullering Læring

41

5.3 PLANSTATUS Det skal hvert år føres ei komplett liste over gjeldende planer i Hol kommune. Første året i hver kommunestyreperiode inngår planoversikten i rådmannens forslag til planstrategi. For alle andre planer enn kommuneplanen, skal det hvert fjerde år utarbeides en enkel statusrapport. Det skal da være med en tilråding om planen skal revideres, eller bli erstatta/ innarbeida i en annen eller ny plan. Kommunens planarbeid skal fortløpende bli vurdert i forhold til om planer bør opphøre, bli erstatta eller innarbeida i en annen plan. Oversikt over gjeldende reguleringsplaner skal ajourføres årlig i egen oversikt Alle offentlige versjoner av kommunens planer skal være tilgjengelige på internett i en samla oversikt og i et allment tilgjengelig format.