Jeg har sakte men sikkert innsett at jeg har blitt formet av mine egne handlinger. Jeg representerer noe som jeg tidligere i livet har holdt hodet over, noe jeg har ignorert.. hatet. Og igjen så sitter jeg her, på samme veien, på vei mot samme destinasjon og klandrer meg selv over mine yngre dager. Dette er en rutine, en rutine som har hjemsøkt livet mitt i så mange år. Jeg er lei, og vil ut. Dette er ikke en enmanns oppgave, jeg trenger hjelp, jeg trenger din hjelp. Jeg vet at du har all rett til å hate meg. Måten jeg har oppført meg på, hvordan jeg behandlet deg, skadene jeg har påført. Dette er noe jeg aldri kan endre på, eller ta tilbake, og det beklager jeg for. Så det er fult forstålig om du bare velger å ignorere denne beskjeden, og leve livet videre i all uvitenhet om hva som kommer til å skje. Men jeg ber deg om å svare, eller ringe meg tilbake. Vær så snill…

Jeg Angrer