RegnskapsføringSkattepapirerLønnFaktureringKonsulenttjenesterOppstart av firma/bistandved valg av selskapsformDesign av enkle hjemmesider

Autorisert regnskapsførerselskap

Besøksadresse:Torget 5, 4340 BryneNordsjøveien 2671, 4360 VarhaugPostadresse:Postboks 210, 4349 BryneTelefon: 51 48 22 66 / 905 79 580Fax 51 48 28 68 E-post: post@jarok.no

Trenger du regnskapsfører?

••••••

•

Jonas Varhaug, daglig leder

www.jarok.no

Sykler til jobbDag ØivindØstereng tar gjernesykkelen fatt når

han skal fra Nærbø tilHommersåk på jobb.

Side 12

Som første i verden skalPer T. Høyland føre etmikrofly over Antarktis

og lande på polpunktet. Kandet være forsvarlig? Vi harspurt ut våghalsen.

Side 2

Mange trommeslagere

Det kommer til å buldretaktfast i Klepp nårfenomenet trommesirkel

inntar bygda på fredag. Alleåttendeklassingene stillermed tommer, og dagen etterer det åpent for alle somønsker å slå fra seg.

Side 18

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

Sykkel døgnetrundt

Avdelingen derKarleif Vatne jobbetble lagt ned. Da sat-

set han for fullt på sinlidenskap: Sykkel. Medsin mobile sykkelservicehar han hele Jæren somvirkefelt.

Side 16

Lyse gjennom hundre år

FOLK & FE

ÅRGANG 7

UTGAVE NR 7

SEPTEMBER 2010MÅNEDSMAGASIN FOR KLEPP, TIME OG HÅ

Historien om elektrifiseringen av Sør-Rogaland er historien om en nærmestumettelig hunger etter mer strøm.

Dette er også historien som munner uti kraftgiganten Lyse Energi AS.

TEMA side 5 - 11

Iskald flytur

Blodslit og svette er lagt til grunn for å bygge ut en sikker elektrisitetsforsyning i Sør-Rogaland.

2

LEDEREN

Jærbuen er et fritt og partipolitisk uavhengig månedsmagasinfor kommunene Klepp, Time og Hå. Magasinet gis ut avRegionaviser AS.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes

I redaksjonen:Trond Anfinnsen (redaktør), Tom Gaudland,Hans Chr. Rygh og Rune Thoresen.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@regionaviser.no

Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand. E-post:annonse@regionaviser.no.

Bryt taushetsplikten!Jærbuen har i sommer vært på Norsk Journalistlagsårlige Sommerkonferansen for journalister iKristiansand. Mye spennende stod på programmet, mendet som gjorde aller mest inntrykk var historien TV2-journalistene Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovdenfortalte. I en årrekke har de to fulgt saker der de allermest sårbare og mest forsvarsløse av oss, nemlig barn,blir utsatt for grove overgrep. De fleste vil være enige iat slike overgrep er den verste form for kriminalitet. Debør følgelig derfor få aller høyeste prioritet fra bådepoliti, rettsvesen og samfunnet for øvrig.

Bentzrud og Øyhovden har imidlertid vist at alle disseinstansene svikter gang på gang. De viste blant annettil en grov sak mot to søsken der politiet velger å hen-legge saken på tross av omfattende bevismateriale.Journalistene påviste i tillegg en rekke etterforsknings-feil hos politiet. Barnevernet unnlater å gripe inn når devet at barn blir utsatt for vold, og samfunnet for øvrigsynes å lukke øynene for uretten. I Jærbladet leser vi athele 79 prosent av barnevernsakene i Hå blir lagt tilside. Det synes altså som om systemsvikten også ram-mer barn på Jæren. Vi bringer derfor videre de to jour-nalistenes oppfordring til ansatte i barnevernet: Bryttaushetsplikten når dere vet at barn blir utsatt forovergrep!

TROND ANFINNSEN

Jærens store mikro-flysønn Per T.Høyland legger ioktober ut på sittlivs flytur. Han tarnemlig sikte på åvære den første iverden som fører etmikrofly til polpunk-tet i Antarktis.

- Er dette forsvarlig, Høyland?- Ja. - Hva kan gå galt?Den ferske Norgesmesteren i

mikrofly tenker seg litt om. - Vel, alt kan jo egentlig gå galt.

Men jeg har såpass profesjonellhjelp rundt hele opplegget at deter forferdelig lite som kan gågalt. Været er vel det eneste viikke kan gjøre så mye med, sierHøyland.

Med hjelpeapparat sikter pilo-ten til kaptein Jarle Andhøy ogresten av mannskapet på denetter hvert legendariske seilbå-ten ”Berserk” som skal frakteham selv og det 229 kilo tungemikroflyet til stedet for take-off.

En annen helt sentral del av hjel-peapparatet vil Høyland ha plas-sert i setet bak ham i flyet.

God support- Tore Sunde Rasmussen skalvære med. Han har en lang ogbred erfaring som fjellklatrer, oghar vært to ganger på MountEverest.

- Hva må du ut med i reisefor-sikring for en slik tur?

- Det holder vi på å jobbe mednå. Jeg har faktisk vært i kontaktmed Europeiske i dag, sierHøyland uten at han vil gå nær-mere inn på kroner og øre.

- Hva sier familien da?- Vel, jeg har prøvd å holde det

på et fint nivå med å si at turen tarseks uker. Men så begynte mediaå grave, og kom fram til at turenskulle vare i seks måneder, sierHøyland med et smil.

- Men jeg har god support frafruen. Uten støtte hjemmefra kandu bare glemme en slik tur somdette.

Tilbake til det med været: - Kan det ikke bli vel mye vind dernede for en såpass liten farkostsom et mikrofly er?

- Vi kan lett fly i vind opp mot 20knop. Det er mer vinden kombi-nert med kulden som er utfor-dringen. Men vi har gode klærlaget for polare strøk, og så har viikke lagt opp til så veldig langedagetapper. Fra Ross-shelfen oginn til polpunktet blåser det mot-vind konstant, så vi regner med åbruke lengre tid inn enn ut.

- Hvordan kom du i kontaktmed kaptein Andhøy?

- Gjennom motormannen påBerserk. Og så var jeg med pååpningen av deres siste ekspedi-sjon for et år siden. Så dette har vijobbet med i litt over et år.

- Gleder du deg?- Ja, nå seg jeg virkelig fram til å

starte opp, sier en entusiastiskHøyland. Han minner avslut-ningsvis om at det er hundre årsiden Roald Amundsen dro tilSydpolen med et ganske annetutstyr enn det som finnes i dag,og at den dristige flyturen blir enhedring av Amundsen og hansteam.

AV TROND ANFINNSEN

Til Sydpolen i mikrofly

Per T. Høyland legger i oktober ut på sitt livs flytur.

Solla jordHentes ellerbringes.

Ring468 90 169

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

Opplag 16 700Distribueres til husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå

Billig annonseplass - mange lesereVirkningsfull markedsføring på JærenJærbuen er det perfekte annonseorgan.

Neste utgave kommer 21. oktoberTa kontakt med våre annonsekonsulenter, sentral: 51 96 12 40Norunn Kalvatn tlf 92 24 42 62 nk@regionaviser.noHelge K. Strand tlf 92 49 39 06 hks@regionaviser.noPer Jansen tlf 92 47 84 13 pj@regionaviser.no

3

SSaallgg aavv::LLøøsstteeiinnPPuukkkk 00––112200 mmmmRRuunndd//ssmmåå nnaattuurrsstteeiinn 00,,4400––114400 mmmm

gborshei@online.no

SPRØYTE GÅRDEN AS Nordsjøvegen 613, 4352 Kleppe.

Tlf. 51 42 06 10Faks 51 42 06 11www.sproyte.no

Pris komplette sprøyter:Projet Mixer 400 liter - 6mtr bom

29.500,- + mva

SG-MM 600 liter - 8mtr bom

35.500,- + mva

SG-MM 800 liter - 10mtr bom

41.200,- + mva

Projet Mixer 1000 liter -12mtr bom

48.300,- + mva

Sprøytene er ferdig funksjonstestet

og godkjente for 5 år.

For pris på andre bom størrelser

og ekstra utstyr, ta kontakt.

Berthoud Vermorel1800/2000/elektriskRyggsprøyte med ergonometrisk

bæremeis, polstrede seler,

trykkregulator, teleskopisk

sprøyterør.

Pris fra

1.200,-+ mva

Kvalitetssprøyter

til gode priser

Vi leverer alt fra rygg-, ATV-, åker-, trailer-,

selvgående sprøyter. Produserer også

spesialutstyr tilpasset kvar enkelt kunde

for; morell-, jordbær-, bringebær-, juletre-

sprøyting. Har du en eldre sprøyte så

oppgraderer vi den med alt fra ny bom,

styring, slangetrom-

mel, skumutstyr,

GPS eller kanskje

bare nye dyser. Vi

skaffer også deler til

Hardi. Ring oss eller

sjå på våre nettside

www.sproyte.no

ÅKERSPRØYTERTank 400-600-800-1000 ltr.

Manuell bom 6-8-10-12 mtr.

Hydraulisk bom 10-12-15 mtr.

Heil galvanisert

ramme og bom.

Integrert skylle-

tank og reint-

vannstank.

4

SPØR OSS OM PRIS PÅVINDUER!

LAGERVINDUER ÷45%BESTILLINGSVINDUER ÷40%OGSÅ GODE TILBUD PÅ

INNER- OG YTTERDØRER!BYGGMARKED

www.fladen.noROALD AMUNDSENSGT. 113, SANDNESTlf. 51 62 25 39 • Email: fla2@online.no

Gjødseltransport Gjødselutkjøring med eksaktspreder eller kanonGjødselmixing

Odd Jarle Rosland • Tlf 92 88 91 03

Når kvalitet og leveringsdyktighet betyr noe

Telefon 51 63 31 11Faks 51 63 31 12E-post: post@jkk.no

Gamleveien 87, 4315 Sandnes

5

TEMA LYSE

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 6

TEKST OG FOTO: TROND ANFINNSEN

Kraftgiganten LyseI de siste utgavene av Jærbuen har vi sett på forskjellige typer

interkommunalt samarbeid i Sør-Rogaland. Nå har turen kommet

til kraftgiganten Lyse, som er i ferd med å finne stadig nye

forretningsområder.

Det er enorme krefter som setterturbinhjulet i sving. Fra magasinet

Oltedalsvannet og ned til kraftstasjo-nen er det et fall på 66 meter, og

dimensjonen på røret er stort.

6

For å ta fatt på historien er detnaturlig å først ta turen til stedetfor fødselen. Vi har derfor blittplukket opp av kommunikasjons-konsulent Rolf A. Waldow i LyseEnergi AS, og har satt kursen motOltedal. Waldow gir oss kortver-sjonen av konsernets historie påveg opp, og idet han trykker påbryteren som kobler inn el-moto-ren på hybridbilen, og svinger innvegen mot kraftstasjonen, er viegentlig bare fylt med enda flerespørsmål enn da vi satte oss ibilen.

- Oltedal er ubemannet i dag,akkurat som alle de andre kraft-stasjonene. De er alle styrt fra en

driftsstasjon i Sandnes, sierWaldow, og vil ikke gå mer i detaljom hvor denne sentralen ligger.

- Er adressen hemmelig?- Nei, ikke egentlig, men vi plei-

er bare ikke å gå ut med det, sierWaldow.

Vi har forståelse for at Lyseikke vil vifte med denne informa-sjonen til Gud og hver mann,mens vi i det stille tenker at enstrømleverandør av Lyses formatganske sikkert har backup-planerdersom driftssentralen skulle blisatt ut. Vi parkerer bilen på baksi-den av den gamle kraftstasjonensom så tydelig viser at byggingfor hundre år siden dreide seg om

langt mer enn å sette sammenbetongelementer. Bak den ærver-dige bygningen ligger dagenskraftverk, et lite unnselig byggsatt sammen av…, nettopp,betongelementer.

Enorme krefterWaldow ringer til driftssentralenet sted i Sandnes, og informererdem om at han tar med seg enjournalist inn i bygget. Varmen,støyen og den klare fornem-melsen av veldig høyt turtall påstore mekaniske deler preger inn-siden. Vi ser bare deler av detstore røret som fører vannet ivoldsom kraft inn i turbinhuset

midt i rommet. Waldow forklarerat vannet blir ”strupet”, som nårdu klemmer tuppen av en hage-slange, før det blir skutt inn motturbinhjulet. Fallhøyden fraOltedalsvannet er på 66 meter, ogeffekten på kraftstasjonen er på9,6 MW, med en årsproduksjonpå 29 GWh.

En annen tidVi låser oss ut fra dagens kraft-verk, og entrer en annen tid nårWaldow guider oss inn i detgamle kraftverket. Her er stem-ningen en helt annen. Fire svære,svarte sneglehus i blytungt stålboltet fast i betongen med mon-

stermuttere. Det er som å tre rettinn i en roman av Jules Verne. Deter faktisk ikke mer enn seksten årsiden det var liv i maskineriet her.Da den nye kraftstasjonen blebygget i 1994 hadde tre av degamle maskinene vært i drift mereller mindre uavbrutt siden 1909,med et avbrudd i andre verdens-krig da turbinene ble sprengt.

Bak store glassvindu oppe påden ene langveggen er kontroll-rommet. En hel langvegg av dis-play og brytere. Waldow leggerhånden oppå den ene turbinen,og forklarer:

- Her skulle du kunne sette enmynt på høykant. Den måtte over-hodet ikke vibrere noe. Dersomden gjorde det, ville kreftene fravanntrykket fort ha revet alt istykker.

Han forklarer videre at Lysehelst vil rive det gamle bygget.Vedlikehold er dyrt, og forfalletpå bygget er tydelig. Det harakselerert etter at driften ble lagtned.

Heftig debatt om utbyggingMen for å ta fatt på historien, måvi forflytte oss tilbake til en tid da

Kommunikasjonskonsulent Rolf A. Waldow viser oss både den gamle og den nye kraftstasjonen i Oltedal. Den gamle vil Lyse helst rive.

TEMA

Lyse tiderI fjor var det nøyaktig 100 år siden Oltedal kraftstasjon skrudde påbryteren. Nå skulle lyset fra elektrisiteten ”ta bort alle lasaronhulerog alt demoraliserende mørke i vor by”, som viseordfører OddmundVik sa. Vi har sett nærmere på den kronglete historien som ledet framtil den interkommunale giganten Lyse Energi AS.

- Oltedal er ubemannet idag, akkurat som alle deandre kraftstasjonene.De er alle styrt fra endriftsstasjon i Sandnes.

7

dette bygget bare var en tanke, ogkraften i Oltedalsvannet bare låsom et potensial. I StavangerAftenblads spalter fra 1899 ble detnærmest oppfattet som stor-mannsgalskap da Stavangersbystyre vedtok å bygge et, etterden tids vurderinger, gigantiskkraftverk i Oltedal. Det skulle i til-legg baseres på den nye og usikreteknologien med vekselstrøm, ogikke det mer utprøvde likestrøms-systemet. Bystyret skal ikke tidli-gere ha vært arena for en mer hef-tig debatt som i forkant av beslut-ningen om denne utbyggingen.Venstremann og viseordførerOddmund Vik var en av tilhenger-ne, og uttalte at elektrisiteten ville”ta bort alle lasaronhuler og altdemoraliserende mørke i vor by”.Med 30 mot 28 stemmer i bystyretble Oltesvigfossen ogOltedalsfossen kjøpt opp med ret-tigheter.

Lunken interesse i begynnelsenDet skulle imidlertid gå nesten tiår før byggingen av kraftverketkom i gang. Industrien var i storgrad drevet av gassmotorer, og

Stavanger. Lyset fikk sin ”debut”under et bystyremøte, og omtrentsamtidig ble lyset tent iKirkegaten. ”Lyset brændte over-maade rolig og smukt”, skal detha stått i avisen. Under åpningen iOltedal sa byggekomiteens for-mann, Oddmund Vik, at elektri-siteten ville komme til å gjøre detlettere for ”virksomme og foretag-somme mennesker at smede sinegen og andres lykke i Stavangerby”. Fra 1910 og fram til førsteverdenskrig spredte bruken avelektrisk lys og elektromotorerseg raskt i Stavanger.

Nødløsningen FlørliKraften fra Oltedals-vassdragetdekket elektrisitetsbehovet til1500 abonnementer, men hvorlenge ville det strekke til? Hvis eni framtiden ikke bare skulle brukestrøm til lys og motordrift, menogså til oppvarming og matlaging,måtte en ha mer kraft. OrdførerOddmund Vik kastet blikket påfallrettigheter i Sirdal, og i 1913kjøpte Stavanger kommune debeste og viktigste fallrettighetenei Sira-vassdraget ovenforSirdalsvatn. Prisen var 291 500kroner. Det ble bestemt atDorgefoss skulle bygges ut først,men som en følge av kraftig infla-sjon under krigsårene, ble bygge-arbeidet satt på vent. Stavangerkommune inngikk i stedet enkraftleieavtale med det privatekraftverket på Flørli. Omtrent påsamme tid fikk Stavanger kom-mune tilbud om å kjøpe også dennederste delen av Sira-vassdraget.

Stavanger kjøper FlørliFørste verdenskrig førte tilknapphet og kraftig prisøkning påkull og brensel. Behovet for billigelektrisk kraft ble derfor myestørre. Samtidig så en at mangesmå kraftverk spredt rundtomkring i landet ikke var tilfreds-stillende for å møte denne utfor-dringen. Svaret var nasjonal plan-legging og større enheter i kraft-produksjonen. En statlig elektrisi-tetskommisjon ble derfor nedsatti 1919. Resultatet ble opprettelsenav flere fylkeskommunale elektri-sitetsverk på begynnelsen av1920-tallet. Utbyggingen av Åna-Sira lå som en mulighet for etstort område på Sør-Vestlandet,men det skulle vise seg vanskeligå komme i gang. Stavanger kom-mune hadde problemer med å fåmed seg samarbeidspartnere tilen utbygging, og den statligekommisjonen anbefalte hellerikke denne løsningen. I stedetanbefalte kommisjonen en for-lengelse av leieavtalen med Flørli,og etter veldig mye fram og tilba-ke vedtok bystyret i Stavanger åkjøpe den private kraftstasjonen.Dermed var mellomkrigsåreneselektrisitetsforsyning løst.

God kapasitet, dårlig økonomiØkonomiske nedgangstiderutover på 1920-tallet førte imidler-

Stavanger kommune hadde nyligkjøpt opp et gassverk. Interessenfor å abonnere på elektrisk lys iStavanger var liten, og folk var til-freds med sine parafin- og gass-lamper. Men utover det nyeårhundret økte behovet for kraft,og stadig flere så fordelene medelektromotorer i industrien. Den18. februar 1907 bevilget derforbystyret 1,1 millioner kroner tilbyggingen av et kommunalt elek-trisitetsverk ved Oltedalsfossen.Under og etter byggingen vistedet seg også at interessen forelektrisk lys blant folk flest haddetatt seg betraktelig opp. Elektrisklys ble billigere enn folk trodde,ikke minst også på grunn av glø-delampens tekniske utvikling.Oltedalsvannet ble hovedmagasi-net i systemet, med tilføring avvann også fra høyereliggendeMadlandsvatnet. Samlet fall fraMadlandsvatnet og ut til sjøen iOltesvik var på 251 meter.Strømmen som ble produsertskulle transporteres 33,5 km tilsekundærstasjonen i Stavanger,og derfra fordeles via underjor-diske kabler til atten transforma-torkiosker rundt omkring i byen.

Større forbruk enn antattByggearbeidene begynte iOltedal den 18. mars 1907, og fre-dag den 10. desember 1909 kom-produksjonen av strøm i gang, ogden ble koblet til bynettet iStavanger. Mindretallet i bystyretsom hadde stemt mot oppkjøpetav fossene hadde i starten van-skelig for å tro at byen kunneutnytte all den kraften som kom

fra et slikt anlegg. Men alleredeunder byggingen foreslo konsu-lentene å gjøre utbedringer fordiman så at forbruket kom til å blistørre enn antatt. Det tok hellerikke lang tid før kapasiteten varfor liten. Få byer i Norge kunnenemlig vise til en raskere og meromfattende industrivekst ennStavanger. I 1910 var det bareBergen og Kristiania som haddeflere ansatte i industrien enn

Byggingen av kraftverket iOltedal var et gigantisk løftsom nesten halvparten avbystyret i Stavanger syntesvar stormannsgalskap.Bryterne ble slått på i 1909,og da startet elektrifiseringenav Stavanger for alvor.

LYSE

TEMA FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

Den nye kraftstasjonen som åpnet i 1994 har et beskjedentytre. Men kreftene som blir ført herfra og inn til transfor-matoren i bygget ved siden av er alt annet enn beskjedne,selv om dette er et av de små kraftverkene til Lyse.

Byggekomiteen fra Stavanger Elektricitetsverk. Fra venstre:Hans L. Falck, O. Wetteland, Oddmund Vik (formann), A.Saxegaard og Fr. Kleppe. Med byggingen av kraftverket iOltedal mente disse mennene å ha skaffet et ”fuldt tids-mæssig og mest mulig driftssikkert anlæg”.

Kraftverket i Flørli var et privat initiativ, og skulle etter planendekke kraftbehovet for et planlagt smelterverk i mellomkrigså-rene. Planene ble aldri noe av. Kraftverket kom i stedet til å blihelt sentralt i forsyningen av elektrisitet til Stavanger imellomkrigsårene. Etter veldig tøffe forhandlinger som stadigbrøt sammen, kjøpte Stavanger kommune anlegget 1. januar1927. Bildet er fra 1917.

8

tid til at mange elektrisitetsverk iNorge fikk store problemer medinntjening og nedbetaling av storgjeld. Kapasiteten til kraftstasjo-nene var imidlertid god. Mensmellomkrigsårene ble en periodemed god tilgang på elektrisitet iforhold til etterspørselen, ble detknapphet på vannkraft underandre verdenskrig. Mangel påenergikilder som kull, koks, vedog petroleum førte til økendeetterspørsel etter strøm. Selv omstrømforsyningssituasjonen varvanskelig, gikk overskuddet tilelektrisitetsverkene i været. Detvar først og fremst elektrisitet tilkoking og oppvarming som tokseg opp under krigsårene.

Kaster blikket på LysebotnOverskuddet gjorde det mulig forelektrisitetsverkene å kvitte segmed mye av gjelden, og en stoddermed bedre rustet til størreutbygginger etter krigen. Det pas-set godt. I motsetning til situasjo-nen med overskudd i mellom-krigsårene, var det nå under-skudd på vannkraft. Flere utbyg-gingsalternativer ble vurdert, ognå dukket også utbygging avÅrdalsvassdraget med kraftsta-sjon i Lysebotn opp som enmulighet. Elektrisitetsnemndamente dette var den mest langsik-tige løsningen for Jær-regionen.Men utbyggingen var for stor forStavanger alene, og på slutten avførtiårene tok Maudal kraftlag ini-tiativ til et utbyggingssamarbeidmed Stavanger Elektrisitetsverk.I forlengelsen av dette oppstodogså tankene om et felles kraft-selskap for Rogaland sør forBoknafjorden.

Anbefaler større enheterEt samarbeid mellom de to varikke selvsagt. Den tyske adminis-trasjonen hadde under krigenpålagt Stavanger Elektrisitetsverkå samkjøre strømleveringen medMaudal kraftverk. Denne ord-ningen ble videreført etter kri-gen, med det resultat at spen-ningsnivået på nettet i Stavangervar så lavt at byens fabrikker fikkstore problemer. Motorer, heiserog bakerovner fikk rett og slettikke nok strøm, og stoppet opp.Arbeidere måtte sendes hjem.Det var stort behov for å bygge utmer vannkraft og et bedre overfø-ringsnett. Situasjonen var vanske-lig over hele landet. Regjeringennedsatte derfor en elektrifise-ringsnemnd som skulle redegjørefor hva som måtte til for å bedresituasjonen. Nemnda kom til denkonklusjonen at mindre elektrisi-tetsverk burde danne størresammenslutninger. Rogaland bleav nemnda regnet som et av defylkene som ikke hadde tilfreds-stillende strømforsyning. Av fyl-kets 190 000 innbyggere manglet15, 8% strøm. Det vil si rundt 30000 innbyggere.

Åpning av Lyse kraftverkDa Maudal kraftanlegg ogStavanger Elektrisitetsverkbegynte å samarbeide om enutbygging i Lysebotn, var det der-for helt i tråd med føringene somble gitt fra nasjonalt hold. Medparolen ”Ingen skal fryse medkraft fra Lyse” i første mai toget i1947, var det nå utsikter til å fåslutt på den forhatte strømrasjo-neringen. Satsningen fikk høy pri-

oritet, og både industrideparte-mentet og NVE så potensialet etanlegg i Lysebotn hadde for utvi-delser og strømeksport tilDanmark, og kraftsambandmellom Østlandet og Vestlandet.Lyse kraftverk stod derfor ferdigallerede i 1953, og ble åpnet medstor festivitas. Det ble ikke noe avkraftsambandet mellom øst ogvest i første omgang, og Rogalandfikk beholde Lyse-kraften for segselv. Og det var nok vel så bra,fordi nok en gang steg forbruketav kraft langt raskere enn antatt,og Lyse kraftverk måtte stadigutvides med flere aggregat.

Slutt på restriksjoneneVinteren 54/55 var det for førstegang siden krigen ikke nødven-dig med noen restriksjoner påbruken av elektrisitet. Hele 98prosent av befolkningen var for-synt med strøm. Rogaland haddefortsatt mange elektrisitetsverk,men alle kommuner som ønsketdet kunne knytte seg til en felleskraftkilde i Lyse-fallene. De for-skjellige deltakerne i Lyse-samar-beidet hadde hver sine grunnkvo-ter av strømmen. StavangerElektrisitetsverk og MaudalKraftlag hadde førti prosent hver,og den resterende kraften ble for-delt mellom Dalane Elektrisitets-lag, Jæren Elektrisitetsverk,Vestre Ryfylke Elektrisitetslag,

og Midtre Ryfylke Elektrisitets-lag.

Utbygging av Sira-KvinaMens Stavanger hadde hendenefulle med utbyggingen iLysebotn, tok Vest-Agder initiati-vet til å se på mulighetene forutbygging av vassdragene Sira ogKvina. Staten, ved NVE, var ensterk pådriver i dette arbeidet.Stavanger kommune hadde råde-rett over 45 % av kraftressursene iSira-Kvina. Denne andelen bleoverført til Lyse Kraftverk. Sira-Kvina Kraftselskap ble konstitu-ert i 1963, og med lån fraHambros bank i London var halv-parten av finansieringen i havn,

og byggingen kunne ta til i 1965. I1968 kom den første strømmenfra anlegget på nett. Etter for-handlinger med staten bleRogalands andel i det nye kraftan-legget redusert, slik at eierforhol-det var at staten ble sittende på43,6 prosent, mensRogalandsgruppen var nest stør-ste eier med 32,9 prosent. Vest-Agder Elektrisitetsverk hadde12,2 prosent og Skienfjordenskommunale kraftselskap ble min-ste eier med 11,3 prosent.

OljebyenI 1965 stod Stavanger og Norgepå terskelen til den eventyrligeoljealderen. På begynnelsen avtiåret hadde ikke Stavanger en

Kommunikasjonsrådgiver Herbjørn Tjeltveit understreker at det kommunale eierskapet legger sterke føringer på hva konsernet Lyse skal væå ha en skikkelig regional forankring. Forsyningssikkerhet er et stikkord.

TEMA

9

økonomisk posisjon som sam-svarte med at det var landets fjer-de største by. Lønnsevnen i herm-etikkindustrien var lav, og av nor-ske byer lå Stavanger på 18. plassmålt etter gjennomsnittlig inn-tekt. Da byen på 70-tallet virkelighadde befestet sin posisjon somoljehovedstad, skjøt utviklingenvirkelig fart både når det gjelderbefolkningsvekst, økonomi ogutbygging av både boliger, indus-tri og infrastruktur.

Nettet blir en flaskehalsUtover på 60-tallet nådde LyseKraftverk full produksjon, ogkunne levere tilstrekkeligemengder strøm til hele Sør-Rogaland. Kraftstasjonene i

Oltedal og Flørli kom til å spillestadig mindre roller i forsyning-en. Oljekrisen i 1973 førte prisenpå olje i været, og forbruket avstrøm steg ytterligere. Fra 1974gikk Sira-Kvina forbi LyseKraftverk som største kraftprodu-sent for Rogaland. Produksjonenholdt tritt med etterspørselen,men den store byveksten stiltelikevel nye krav til StavangerElektrisitetsverk. Fra å være enmelkeku for kommunen, komelektrisitetsverket nå på økono-misk etterskudd som følge av destore utbyggingskostnadene somfulgte med byveksten. I perioden1965 til 1990 ble forbruket avelektrisitet tredoblet.

Nettkapasiteten ble gang på gangen flaskehals, og elverket måttenærmest kontinuerlig ruste opphøyspent- og lavspentanlegg,tranformatorstasjoner og nettsta-sjoner.

For mange e-verkSelv om kommunesammenslåing-en i 1965 hadde ført til en reduk-sjon i antallet e-verk i landet, vardet fortsatt mange enheterspredd rundt i mange av fylkene.NVE og Olje- ogEnergidepartementet gikk derforpå 70-tallet inn for at enheterburde samles på fylkesnivå. Selvom opprettelsen av LyseKraftverk i 1947 hadde ført til etstørre regionalt samarbeid, varstrukturen i elektrisitetsforsy-ningen spesielt oppsplittet iRogaland. Lyse Kraftverk funger-te som et slags engrosverk somforsynte de seksten eierkommu-nene med strøm. De var igjen deltinn i seks fordelingsområder.Tanker om et utvidet samarbeid iSør-Rogaland ble tatt opp flereganger på 70- og 80-tallet.

Første sammenslåingI 1974 oppnevnte derfor RogalandFylkeskommune et utvalg somskulle se på mulighetene forsammenslåing i større enheter.Utredningen forelå i 1980, og denforeslo at elverkene i Stavanger,Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy

kunne slå seg sammen til ett sel-skap. Tilsvarende skisserte denen sammenslåing mellom Sola,Sandnes og Gjesdal, og en forKlepp, Time og Jæren. Stavangersatte seg først på bakbeina, menmed god ”smøring” på 20 millio-ner fra staten, ble fusjonen en rea-litet. Stavanger Ellag ble dannet i1983. Kvitsøy var først ikke med,men kom med i 1986. To år etterble navnet endret til StavangerEnergiverk, som i 1992 bare bleforkortet til Stavanger Energi.

Trege kommunale etaterLover og regler ga klare retnings-linjer for hvilke rettigheter ogplikter produsenter og distributø-rer av elektrisitet hadde. Dehadde plikt til å levere strøm tilsine kunder, og det som var tilovers måtte selges til Statkraft. E-verkene var kommunale foretakmed en innebygd treghet overforforandringer. Denne treghetenble kraftig utfordret med den nyeenergiloven som kom i 1991. Meddenne loven skulle produksjon ogsalg av strøm eksponeres for defrie markedene. Premissene forhvordan det var rasjonelt å innret-te seg mot framtiden ble derfordramatisk endret.

Svingende priserI hele etterkrigstiden og fram tilden nye energiloven i 1991 var dettverrpolitisk enighet om at prisen

på strøm skulle være lav, og ikkestyrt av markedskreftene.Elverkene skulle ikke nødvendig-vis gå med overskudd, det var til-strekkelig at de gikk i balanse.Inntektene skulle dekke produk-sjon og overføring av kraft. Norgeproduserte hvert år et overskudd,og var derfor netto eksportør avelektrisk kraft. Med tørråret i1996 endret det seg, og Norgemåtte for første gang importere”skitten” kullkraft fra Danmarkog Finland og atomkraft fraSverige. Tanker om alternativeenergiløsninger skjøt fart. Medden nye energiloven fra 1991kunne prisene bli så lave at detble en påkjenning for elverkene,eller de kunne bli så høye at detgikk ut over kunder og forbruk.Nå oppstod det virkelig et markedfor energiøkonomiseringstiltakog bruk av alternative energikil-der, og under vignetten ”Renenergi” gikk Stavanger Energi i1993 inn som stifter avEnvironment Northern Seas(ENS).

PrissamarbeidDen nye energiloven førte til atkommuner og politikere måtte tanoen lange runder på hva deegentlig ønsket å oppnå med sittkommunale eierskap i elektrisi-tetsforsyningen. Alt pekte i ret-ning av større og mer slagkraftigeenheter. Opprettelsen av LyseEnergi AS i 1998 markerte sluttenpå en lang prosess som haddepågått i femten år. Fra nasjonalthold hadde det kommet sterkeføringer om å reorganisere helebransjen slik at en helst fikk ettvertikaldelt energiverk i hvertfylke. Det var imidlertid ikke lettfor elektrisitetsverkene i regio-nen å bli enige. Men i 1989 begyn-te en å se en konsentrasjon påproduksjonssiden da elektrisitets-verkene sa seg villige til å overdrasine eierandeler i de forskjelligekraftverkene. Lyse Kraft overtokfor eksempel Oltedal, Oltesvik ogFlørli. Noen år senere så vi ogsåen tilnærming mellom aktørene idistributørleddet da StavangerEnergi gikk inn i et prissamarbeidmed Sola Everk, Time Energi,Klepp Everk, Dalane Everk ogSandnes Everk.

Lyse Energi blir fødtEffekten av den nye energilovenble mer ustabile priser enn elek-trisitetsverkene hadde regnetmed. Dereguleringen i markedetåpnet også opp muligheten for atstore multinasjonale konsernkunne komme inn og sikre segbåde markedsandeler og oppkjøpav kraftselskaper. Den svenskegiganten Vattenfall hadde foreksempel en stor appetitt på detnorske kraftmarkedet. Det blestadig mer påtrengende å leggenabokrangler til sides, og samlesmot den ytre trusselen. I novem-ber 1996 ble det nedsatt et utvalgbestående av fem ordførere, samtstyrelederne i Stavanger Energiog Lyse Kraft. Dette såkalteOrdførerutvalget skulle se på for-utsetningene for å danne et stortinterkommunalt energiselskap.Utvalget konkluderte med at deåtte energiverkene i Sør-Rogalandburde oppløses og samles i et nyttaksjeselskap. De fleste eierkom-munene ga sin tilslutning, og 17.juni 1998 ble det avholdt stiftel-

ære. Selv om det opererer i et fritt kraftmarked er mandatet fra eierne

Bildet er fra byg-gingen av kraftlin-jen fra Flørli tilOltedal i 1917 -1918. Arbeiderneer i ferd med åoppføre en spenn-mast på Helle-siden for kryssingav Høgsfjorden.

I forbindelse med kjøpet av Flørli Kraftstasjon i 1927 fikkansatte ved Stavanger Elektricitetsverk sammen med sinefamilier oppleve kraften fra vannstrålen når den for anledning-en blir ført utenom turbinen.

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 11

- Lyse er etkommunalteid selskap,og det leggerjo føringer påhvordan sel-skapet blir.Vi har ensterk forank-ring i regio-nen, og eropptatt avhvordan denutvikler seg.

LYSE

10

www.ssangyong.no

Tengsareidv 4, 4370 EgersundTlf 51461980

www.holmanebil.no

Rexton er allerede full av alt tenkelig utstyr. Dufår 4x4, diesel, helautomatisk klima, ryggevarsler,cruise kontroll og rattbetjent radio. Nå i høst kandu spekke den fra fanger til fanger for en uslåeligpris.Kampanjepakke: vinterhjul på aluminiumsfelger,hengerfeste, komfortvarmer med timer og fjern-kontroll.CO2 -utslipp fra 232g/km. Rexton fra kr 336.000 eks mva. levert Drammen bil-havn. Begrenset antall biler. Kan leveres med automatgir.

HOLMANE BIL AS

Actyon Sports er en solid pickup med personbil-komfort. Med 4x4 høy og lavserie og en sterkdieselmotor på 141 hk, gir den ekte kjøregledemellom jobbene. Kan også leveres med automatog hardtop. Send SMS PICKUP til 1938 for prøvekjøring.

CO2-utslipp Actyon Sports fra 217g/km. Actyon Sports fra kr 228.500 eksmva levert Drammen bilhavn.Automatgir er ekstrautstyr.

Åpningstider: Man–fre 9–16. Tirs 9–19

• Åpning av tette rør • Tømming av div. tanker• Tv kontroll • Trasèsøking av ledninger

Service 24t Tlf. 93 07 66 90

Vi har alt innen leiebiltil gunstige priser:

• Personbiler (små – store)• Varebiler (små – store)• Minibusser (7-8-9 seter)• Lastebil

Korttidsleie (Dag–uke)Langtidsleie (1 mnd–år)Weekendleie

Sixt Ålgårds Bilutleie A/SPostboks 10104391 Sandnes

Tel.: +47 51 68 22 50Fax.: +47 51 68 22 52

Internet: www.sixt.no

Dato Kurs Kl. Kursdager

Haakon VIIs gate 14306 SandnesTlf. 51 62 45 42team.no/skolen

23.09 Info + Grunnkurs - Tunge kjøretøy 1700 Torsdag29.09 Sikring av last 0800 Onsdag 04.10 ADR Grunnkurs 1800 Mandag og Onsdag07.10 Info + Grunnkurs - Tunge kjøretøy 1700 Torsdag12.10 Førerkort: C1/D1 1700 Tirsdag + Torsdag12.10 Førerkort: C/D 1700 Tirsdag + Torsdag20.10 Klasse B: Teorikurs 1600 Onsdag27.10 Sikring av last 0800 OnsdagK

UR

S

DET FINNES FORTSATT FLERE UNNTAK FRA KRAVENE I EU’S NYE SJÅ-FØRDIREKTIV. EKS.: BOBILER, BRANNBILER, AMBULANSER, BILER TILEGEN TRANSPORT M.FL. - KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON.

11

sesmøte. Det nye barnet fikk nav-net Lyse Energi, og ble en av dedesidert største energiselskapenei landet.

Lyse i dagNår vi trør inn i det nye kunde-senteret til Lyse på Mariero, erdet tydelig at dette er et selskapsom har måttet orientere seg ut tilkundene i et fritt marked. Det erikke lenger mye som minner omde brune korridorene i et kom-munalt e-verk. Friske farger ogflørtende butikkinteriør skal fåkunden til å forstå at det er han oghenne det dreier seg om.K o m m u n i k a s j o n s r å d g i v e rHerbjørn Tjeldtveit er en av kon-sernets ansikt utad. Han under-streker betydningen av at det erkommuner som står som konser-nets eiere.

- Lyse er et kommunalt eid sel-skap, og det legger jo føringer påhvordan selskapet blir. Vi har ensterk forankring i regionen, og eropptatt av hvordan den utviklerseg. Det er vårt mandat. Vi har joansvaret for at regionen får strøm,og forsyningssikkerhet er etkjempeviktig oppdrag. Det er joinfrastrukturen som hele samfun-net er bygd på, minner Tjeltveitom.

Monstermaster langsLysefjorden?Og det er hensynet til forsynings-sikkerheten som har ført til atenkelte aviser har foreslått atogså vår region kan stå overfor en”Monstermast-debatt” en gang inær framtid. Hvis regionen fort-setter å vokse, må kapasitetennemlig økes på strømlinjene inntil regionen, da er Lysefjorden ettav alternativene.

- Vil vi få Hardangertilstanderogså her hjemme?

- I arbeidet med å vurdere hvor-dan en best kan forsterke energi-forsyningen til regionen vil vi sepå ulike løsninger, både fra nord,sør og øst. Med andre ord vilenergiforsyning fra Lysefjordenvære ett av alternativene det vilvære naturlig å utrede. I dag erdet tre kraftlinjer som følger ogkrysser Lysefjorden, så situasjo-nen er noe annerledes enn iHardanger. Lyse ønsker å vur-dere alle muligheter og ta heleregionen med på vurderingen.Dette arbeidet vil starte til høs-ten, forteller Tjeltveit.

Tjeltveit forklarer videre atLyses engasjement i både biogassog fjernvarme har bidratt til å for-skyve behovet for forsterkningerav strømforsyningen i tid.

- Bruken av gass og fjernvarmehar gitt regionen mer tid.Fjernvarmenettet forplanter segvidere på Forus og utover motbåde Sola, Sandnes og Stavanger.I tillegg eier Lyse 2/3 av LNG-fabrikken i Risavika. Der tar viimot gass fra Kårstø og gjør denom til flytende form. Deretter blirden ført i spesialskip til kunder iEuropa.

Alt i en boksDet som kanskje mest av alt viserat Lyse har løftet seg ut av dentradisjonelle rollen som vann-kraftprodusent og leverandør avstrøm er satsningen på bredbånd.Dette er en hel historie for segselv, og Tjeltveit tar oss med tilba-ke til tiden før historien begynte:

- Lyse hadde ledig kapasitet, ogvar på jakt etter nye forretnings-områder. Vi spurte: Hva er vigode på? Jo, vi er gode på infra-struktur, og det å håndtere store

kundemasser. Basert på slike vur-deringer ble det bestemt å gjøreet pilotprosjekt på bredbånd. Vigikk i dialog med kundene, ogspurte om de var interessert ibredbånd. Svaret var nei. Så spur-te vi om de var interessert i bred-bånd og telefon. Svaret var fort-satt nei. Til sist spurte vi om kun-dene kunne være interessert ibåde bredbånd, telefon og fjern-syn i ett. Da var svaret at ja, dethørtes interessant ut. Konseptetble altså til i dialog med folk fraregionen. Nå kunne de få alt fraen leverandør.

Fiberoptikk- Så begynte vi å vurdere hvilketeknologier som er mulige, ogkom fram til fiberoptikk. Det varden teknologien som best kunnelevere flere tjenester i en kabel. Idag er det store fiberkabler sombrukes til datatrafikken i verden.Det som er nytt med Lyse sittkonsept er at fiberoptikken ikkebare går til basestasjonen, menhelt hjem til kunden.

- Så da begynte gravearbeidet? - Ja, skal kunden ha det helt

hjem, så må vi grave. Dennekabelen har en bare så vidtbegynt å bruke kapasiteten av.Når vi begynte var fem megabitden vanlige kapasiteten. I dag haralle ti megabit i hastighet, og opp-og nedlasting går like raskt. Isommer gikk vi ut og tilbudte 100,200 eller 400 megabit. Det sier littom hva som er mulig. På ONShadde vi en internettkafe medlinje på 1000 megabit.

- Og det er eksepsjonelt? - Ja, noen land i Asia har kanskje

noe tilsvarende. Men bare enliten del av denne ”muskelen” er ibruk i dag. Bredbånd blir jo baremer og mer viktig som moderne

infrastruktur. Vi ser jo en utvik-ling der TV og internett smeltersammen. HD krever for eksempelmye mer datakraft for å kunneoverføres, og nå snakker en omen type 3D som vil kreve endamer kapasitet. Da har vår regionallerede en av verdens beste infra-strukturer for å transportere data,skryter Tjeltveit, og føyer til:

- Begrensningene i dag er data-maskinene i hver ende av fiber-kabelen.

På landsbasis Lyse Energi AS består av mangedatterselskap, alle med navnetLyse: Lyse AS, Lyse Kraft, LyseHandel, Lyse Neo, Lyse Elnett,Lyse Infra og Lyse Produksjon.For enkelhets skyld skal kundenslippe å forholde seg til andrenavn enn salgsselskapet LyseA/S. Altibox er også skilt ut somet eget selskap, men der er nav-net Lyse tatt bort. Det er fordiAltibox har tatt steget ut av regio-nen. Tjeltveit forklarer:

- Når andre kraftselskap fikkhøre hva Lyse holdt på med, vardet mange som ble interessert.Etter hvert forstod vi at det kunnevære mulig til å selge dette kon-septet til andre. Lyse hadde gjortet utviklingsarbeid som det ikkevar nødvendig at andre også skul-le gjøre. Det betyr at Altibox i dager organisert som en slags franc-hise, der vi har inngått samarbeidmed andre selskap som tilbyr tje-nesten over hele landet. I dag harLyse gjennom Altibox flerekunder på bredbånd enn strøm,sier Tjeltveit, og avslutter:

- Ryggmargen til Lyse er fort-satt kraftproduksjon og strøm,men det er i ferd med å endreseg. Bredbånd og gass er viktigeforretningsområder som i fremti-den vil gi enda større bidrag tilvåre eiere.

Kilde: ”Energiske Linjer” avGunnar Nerheim og KristinØye Gjerde (Utgitt avStavanger Energi i 1998.)

Illustrasjonen viser tydelig at Lyse er et kraftselskap i vid forstand. I et samarbeid med GE og Statoil ser de på hvordan de kan bruke betongelement som funda-ment for vindmøller.

TEMA LYSE

SISTE TEMASIDE

Lyse ønskerkundene vel-kommen inn iet innbydendenytt kunde-senter.

12

Prest Dag ØivindØstereng liker seg ivinden. Bokstavligtalt. Han går nemligikke av vegen for åsykle de ni milene deter til og fra jobbmellom Hommersåkog Nærbø. Som tals-mann for de såkalteCarissimi-prestenehar han også værtmye i vinden.

- Hender det at du tenker at duhar et spesielt yrke?

- Jeg tenker egentlig ikke på detsom et yrke, er nok litt gammel-dags i hodet der. Jeg ser på detmer som et kall, eller en tjeneste.Det er ingen ni til fire jobb. Dethandler om å være prest i tjenes-te, med alt det innebærer. Jegmøter mennesker på hele skalaeni livet, fra fødsel til død, konfir-manter, brudepar, folk på alder-hjemmet, og mennesker i vanske-lige situasjoner. Jeg møter folk påformiddag og kveld, både når detpasser og når det ikke passer. Daer det greit å ikke tenke på detsom en jobb, men mer som en tje-neste, sier Østereng.

Nysgjerrig på teologi- Hva var det i sin tid som gjordeat du ville bli prest, eller at du blekallet til tjeneste?

- Når jeg beskriver tjenestensom et kall, så handler det omhvordan jeg tenker om det å stå itjenesten. Jeg begynte i sin tid påteologi fordi jeg syntes faget varspennende. Det er et bredere fagenn mange kanskje tror. Dethandler om å sette seg inn i bibe-lens tilblivelse. Det er jo en eld-gammel bok, skrevet på de gamlespråkene hebraisk og gresk. Jegville lære språkene for å nærmemeg teksten bedre. Faget er også2000 år med kirkehistorie, pågodt og vondt. I tillegg kommerfag som formidlingskunst, sjele-sorg, etikk, pedagogikk, dogma-tikk, samt mange andre disipliner.Så det er et veldig sammensattfag. Jeg tenkte egentlig å brukedet i mer akademisk retning, menfikk smaken på prestetjenestenunder praksisen, sier Østerengengasjert.

Syklet Australia rundtSå var det dette med syklingen.Østereng er født i 1970, hvilketbetyr at han er førti år.

- Er syklingen et uttrykk for før-tiårskrise?

- Hehe, nei. Sykling har jegholdt på med siden jeg var tolv år,så det skyldes ikke noen krise.Men i Bryne holdt jeg på å syklened en dame, og da ropte hunetter meg: ”Har du kommet i før-tiårskrisen?”, sier Østereng og lergodt.

- Men det er klart at det kjennesat jeg ikke er tjue lenger. Jeg blirseigere i biffen, og klarer aldri ånå toppformen jeg en ganghadde. Jeg kan være seig i langeløp, og holde ut, men når fartenskrus opp, så er de unge yngst.

Østereng drev konkurransesyk-ling på nasjonalt nivå som junior. I1988 var han sytten år, og han fikket helt spesielt tilbud:

- Gjennom Krik Norge fikk jegtilbud om å være med og sykleAustralia rundt. Det var en mar-kering av at det var 200 år sidenkoloniseringen. Prosjektet het”Bikes for Bibles”, og varsammensatt av et internasjonaltlag.

- Det må ha vært en lang syk-keltur?

- Ja, vi syklet i et halvt år, ogtilbakela til sammen sekstentusen kilometer. Året etter detmistet jeg litt av konkurransefor-men. Jeg ble sterk som en okse,men ble ikke noe Hushovd i spur-ten akkurat, erkjenner presten.Da han giftet seg og fikk barn,havnet sykkelen i stor grad påhylla. Når han ble tretti tok hansykkelen ned igjen. Nå er han enivrig mosjonist som prøver å fåmed seg et par sykkelritt i året.

”Presteopprøret”Vi synes vi skimter et aldri så litesukk fra presten når vi bringeropp neste tema: Carissimi.Østereng har fått mye oppmerk-somhet for å være talsperson forde nitten prestene som protester-te mot innsettelsen av biskopErling Pettersen i Stavangerbispedømme. Biskopen har etliberalt homofilisyn, et syn som

Carissimiprestene mener stridermed skriften.

- Nei, jeg blir ikke oppgitt når dubringer det på bane, bedyrerØstereng, og forklarer bakgrun-nen for saken:

- Det begynte i 2006, og ikkemed at vi ville ta oss til rette medå velge biskop. Det kan nok hasett sånn ut i media, men det eren misforståelse. Carissimi er engruppe som prøver å sette foku-set på hva som er innholdet i enbispe- og prestetjenesten. Løftenesom prester og biskoper avleggerer nemlig veldig godt definerte.Nå er elementer i løftene bisko-pene avlegger tømt for innhold,og kirken står splittet i noe sombibelen er entydig om.

Dette handler ikke om hva hverog en enkel prest mener om sam-livsetikk, det handler om hva kir-ken selv skal mene. Dette er pro-blematisk for en prest som harlovet å forkynne Guds ord klartog rent, understreker Østereng.

Kulturbestemt?Han sier videre at et klart ele-ment i løftene biskopene avleggerer å ivareta kirkens enhet, ikkebare organisatorisk, men ogsååndelig.

- I dag er det sånn at når vi foreksempel underviser konfirman-ter, så kan vi gi stikk motsatt råd-givning på det som bibelen er klarpå. I dag mener kirken vanvittigmye forskjellig om homofili.Dette er et problem for kirken.Det er ikke Carissimiprestenesom er problemet. Det er kirkensom har et problem, og detønsker vi å løse ved dialog.

- Men er bibelen virkelig klar påspørsmålet om homofili?

- Ja. Spørsmålet ble reist i DenNorske Kirkens Lærenemnd, ogdet var etter det at Carissimi kompå banen i 2006. Lærenemndensier entydig at bibelmaterialetavviser homofilt samliv som sam-svar med Guds vilje. En ting erhva bibelen sier, en annen erhvordan vi bruker den. Skriftenble ikke til i dag eller i går, menfor to tusen år siden og bakover.Hvor kulturbestemt er denne vil-jen? Kan vi i dag se andre typersamlivsformer som ivaretar desamme etiske kvalitetene, av tro-fasthet, livsvarighet, fellesskap oggenuin kjærlighet? Dersom det ertilfelle, kan kirken da avvise slikesamlivsformer?

En klar norm- Hva sier du til det?

- Det er et resonnement jeggodt forstår. Samtidig kan manbruke den måten å tenke på i enstørre sammenhegn som gjør atrammene om det som kirken hardefinert som familie blir vaskeligå formulere. Det finnes jo ogsåandre ”filier”, og disse vil etterhvert flyte fordi det ikke er noennorm. Når man forlater den bibel-ske normen, så åpner man formange nye normer, og setterdøren på vidt gap for et multisek-suelt samfunn. Og man skal joikke diskriminere. Hvis det foreksempel er greit med homofili,så er det vel også greit med poly-gami, altså flerkoneri. Man forla-ter en norm og erstatter den meden ny, og åpner for et mangfoldsom ikke går an å sanksjonere iforholdt til bibelen. Den klare

bibelske normen er veldig tyde-lig, understreker Østereng, ogsikter til første bok i bibelen:

- Vi er skapt til mann og kvinne,og de to skal være ett. Det er vel-dig naturlig, støttet av biologien,men ikke alltid av psykologien.

Maktkampjournalistikk- Er det vanskelig å være politiskukorrekt?

- Nei, det er ikke vanskelig, mendet kan være litt slitsomt, spesieltnår du havner på forsiden avAftenbladet. Men det er ikke van-skelig å stå for dette når jeg møterfolk. Kirken har lett for å snakkesamfunnet etter munnen, og blirlett offer for det politisk korrekte.Det er nok en frykt for å ikkevære politisk korrekt. Men manmå være frimodig på det en trorpå. Når kirken har formidlet kon-servative syn i moralspørsmål, såoppleves den ofte som moralise-rende, og en får gjerne tilbake-meldinger av typen ”den som eruten skyld kaster den første stei-nen.”

- Hvor står saken nå?- Vi er i en prosess med bisko-

pen, og da vil vi ikke ha for myem e d i a o p p m e r k s o m h e t .Aftenbladet og NRK klarte åskape en del uro for oss som par-ter på veg inn i dialogen, sierØstereng, og karakteriserer detmediehusene drev med som”maktkampjournalistikk”.

- Jeg skjønner jo den offentligeinteressen over at noen utfordrerbispeposisjonen, men nå ønskervi ro rundt prosessen, avslutterØstereng.

AV TROND ANFINNSEN

Presten i vinden ...

FOLK& FE

Dag Øivind Østereng tar gjerne sykkelen fatt når han skal fra Nærbø til Hommersåk på jobb. Kanskje kan den friske sykkelturengjøre godt når han skal sortere alle tankene og problemstillingene han hanskes med som leder for Carissimi-prestene.

13

� Moderne design

Yta”woodgrain”

� Innbruddbeskyttelse

� Komfort portåpner

Med en fjernkontroll åpnes og stenges port spesielt i regn, kjøl og mørke. Åpnings hastigmaks 120 mm/pr sek. Gra og trykk kraft 450N.Utstyr med fotocelle og NYHETEN Strøm sparende teknikk å reduserer den med 75% iforhold til tradisjonelle motorer.

� Patentert sikkerhet

� Lang levertid og energi besparende – 40 mm isolering

Port seksjonen er gjennomgående 40 mm og gir dermed høg varmeisolering:UD = 0,56 W/m2 k i henhold ISO 12428 Montert port UD = 1,48 W/m2 k.

Polyester laminert belegg

Grunning

galvanisering

høyfast stål

galvanisering

Heftprimer

CFC fri PUR-skumplast

Gjennomgående 40mm isolert stålseksjoner – sammenlikn!

40 mm

Sandwichkonstruktion, gjennomgående

40 mm med meget høg varmeisolering.

Utførsel: Bredpanel, ”woodgrain” hvit

Ral 9016 Utvendig, galvaniserte plater,

skinner og endecaps.

Størrelse: 2500 x 2000 mm, 2375 x 2000 mm

2500 x 2125 mm, 2375 x 2125 mm

Inklusivt portåpner CarTeck 211 med

håndsender og sikkerhetsfotocelle.

Kampanjepris:

NOK 8.495*,- (inkl. moms)

gyldig til 31.12.2010

Kampanjeport ”Tysk Kvalitet”

leddport GSW 40-S*Teckentrup

Høgkvalitets varemerke som er til å stole på, med snart 80 års bransje erfaring.Teckentrups garasjeporter overbeviser gjennom førsteklasses bearbeiding og materiell, ekstremt rolig gange, lang levetid og med mange funksjoner.For mer informasjon besøk: www. Teckentrup.no

Design din egen porti vårt showroom

Kjøpmannsbrotet 3, 4352 KleppeTelefon 40 00 51 13

Jærhagen

Design din egen porti vårt showroom

Teckentrup

Kampanje garasjeporter

2010

Teckentrup leddport

GSW 40-S

Teckentrup

Kampanje garasjeporter

2010

Teckentrup leddport

GSW 40-S

Nå til

Kampanjepris

NOK 8.495,-(inkl. moms)

Inkludert sikkerhets fotoceller:Med ekstra sikkerhets fotocelle får du maksimal sik-kerhet. Porten stopper automatisk uten at porten be-rører hindringen.

Teckentrup leddport imoderne stil i utfø-rende. Bredpanel og medden slitesterke “woodgrain”-utfø-relsen

Alle teckentrups garasje-porter er testet og god-kjent for innbruddbekvemt i henhold til desiste europanormer EN 12604/En 13241-1.

Patentert fingerklem-stringbeskyttelse ut-og innvendig, unngårfarlige åpningermellom seksjonene.

(inkl. moms v/samlast)

Befaring og pristilbud er kostnadsfritt og uforpliktende

Befaring og pristilbud er kostnadsfritt og uforpliktende

14

30 ÅRSGARANTI

Skreddersømtil kampanjeprisVed bestilling før 15. oktober

Katalog hentes hos oss eller bestilles på huseby.no

ekte kjøkkenglede

Høyt under taket? Spesielle ønsker og behov? Vi kan spesialtilpasse unike kjøkkenløsninger. NÅ har vi gode tilbud på alle modeller!

HØSTKAMPANJE

www.huseby.no

Man-ons-fredag: 9-16.30 Tirs-torsdag: 9-19.00 Lørdag: 10-14.00Gamleveien 85, 4315 Sandnes – Tlf: 51 70 96 40 – Fax: 51 70 96 41

Huseby-senteret Sandnes

Representant fra Miele vil være tilstede torsdag 23. september.

Ekstra gode priser på Miele hvitevarer.

15

C-Klasse

A-Klasse B-Klasse

Forbruk blandet kjøring: 0,45 - 1,04 l/mil. CO2-utslipp: 116-242 g/km. Bildene kan avvike fra tilbudte modeller. Importør: Bertel O. Steen AS.

inkl. levering

A 160 BlueEFFICIENCY 5-dørsFra kr 249.900,- Kundefordel

kr 20.640,-Kundefordel kr 30.490,-

Kundefordel kr 33.980,-

B160 BlueEFFICIENCYFra kr 269.900,-B180 CDIFra kr 299.900,-

inkl. levering

inkl. levering

inkl. levering

A160 CDI 5-dørsFra kr 249.900,- Kundefordel

kr 20.250,-

Utstyr B-Klasse (utvalg): •16’’ lettmetallfelger • Multifunksjonsratt • Bluetooth handsfree • Ratt og girspak i skinn • Setekomfortpakke • Bakkestartassistent • Krom eksteriørpakke • Klimaanlegg THERMATIC • Inntil 2245 liters lastevolum• ECO start-stopp funksjon

Utstyr A-Klasse (utvalg): • 15’’ lettmetallfelger • Metallic lakk• Ratt og girspak i skinn• Multifunksjonsratt • Delskinnseter • Bluetooth handsfree • Setekomfortpakke • Klimaanlegg • Inntil 1995 liters lastevolum• Bakkestartassistent

Nye C-Klasse C 180 CDI, med ny, kraftig 2.2 liters motor. 120 hk og et dreiemoment på hele 300 Newtonmeter. Det betyr et utrolig godt drag, men allikevel et gjerrig forbruk. En moderne og kraftig motor er allikevel ikke alt. Med overlegen sikkerhet og tradisjoner som går tilbake til verdens første bil, gir C-Klasse deg en unik kombinasjon av sport og komfort. Velkommen!

Mercedes-Benz C180 CDI

Kun kr 349.900,-• 120 hk/300 Nm “Engine of the Year”• Del-elektriske seter • Regnsensor • To-soners klimaautomatikk • Radio-CD m/Bluetooth handsfree

• Multifunksjonsratt/kjørecomputer • Nedfellbare bakseter• 16’’ lettmetallfelger • Elektriske vinduer foran/bak • NECK-PRO aktive hodestøtter

Omfattende standardutstyr:

Kampanjedager hos Bertel O. Steen Rogaland

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen 9, 4069 Stavanger, tlf. 51 70 70 70. www.bosrogaland.no

16

Selv om Karleif Vatnehar syklet aktivtsiden han var tolv,har han ikke mye tilovers for supermo-sjonistenes jag etterå stadig sykle for-tere. Han ønsker merfokus på det sosialeved sykling og turritt.Nå satser han forfullt på sykkelservicefor både private ognæringslivet, og ope-rerer over heleJæren.

Vatne har bakgrunn fra offshoreog shipping. Han har både værtskipper på tankbåter i Nordsjøen,og drevet med inspeksjon av sup-plybåter og andre spesialfartøy.Da avdelingen hans, Pro Marin,ble nedlagt i mai i år, valgte han åsatse for fullt på sykkel.

- Jeg har drevet med dette somen hobby i mange år, men nå skaljeg drive på fulltid, sier Vatne opti-mistisk. Vi møter den sympatiskesykkelreparatøren i sitt lille verk-sted bak garasjen hjemme iAstrids veg 39. Han var inne påtanken om å leie et butikklokale iHommersåk, men det lot seg ikkeforene med ideen om å drive opp-søkende bedriftsbesøk med sittmobile verksted.

Fokus på det sosiale- Jeg er født inn i sykkelmiljøet.Faren min var aktiv syklist, ogselv meldte jeg meg inn i Sandnessykkelklubb da jeg var tolv år,minnes Vatne. Det er ikke barereparasjon av sykler han ser forseg:

- Jeg har planer om å også holdekurs i vedlikehold og bruk. Det ermange i dag som ikke en gang vethvordan man skifter dekk. Menså har da også syklene blitt merkompliserte. Jeg kan også tenkemeg å drive med teambuilding,altså å ta fatt i det sosiale med syk-ling. Det er jo en del i dag sombåde sykler til og fra jobb og del-tar på sykkelritt, somNordsjørittet. Mange firma bru-ker mye penger på sykler ogutstyr, men de utnytter ikke fulltut det sosiale aspektet ved syk-lingen, understreker Vatne, ogtrekker Nordsjørittet fram som eteksempel:

For mye tidspress- Det er nærmest en sykdom atfolk er så opptatt av klokken, ellertiden de sykler på. Og de skalkonkurrere mot naboen eller kol-legaen. Sykling er egentlig en lag-sport, og bør organiseres i grup-per. Se bare på Tour de France.Jeg sier ikke at Nordsjørittet skalfølge den modellen, men dersom

en starter i en gruppe på ti, er detviktig at gruppen holder sammenhele turen og kommer samlet imål. I dag er tiden er en stress-faktor som gjør at mange får ennegativ opplevelse med turritt ogsykling, sier Vatne, og viser spesi-elt til årets utgave av Nordsjørittetsom var preget av sterk motvind.

- I et team blir syklingen en merpositiv opplevelse. I teamet skaldet være samhold. De svakesteskal ha hjelp underveis.

- Har du luftet disse tankene forarrangørene av Nordsjørittet?

- Nei, det har egentlig ingentingmed arrangørene å gjøre, det ernoe deltakerne selv må sørge for,sier Vatne, som ellers er kritisk tilat elitesyklistene i det hele tatt fårslippe til under Nordsjørittet.

- Dette er et turritt.Elitesyklistene har nok av andreritt de kan delta i, sier Vatnebestemt.

Ikke bare for supersmosjonis-terDen entusiastiske sykkelmannener ellers opptatt av at sykling ikkenødvendigvis behøver å dreie segså mye om utstyr.

- Hvis vi sammenligner oss medland lenger i sør, så blir sykkelenlangt mer brukt som et fram-komstmiddel. Se på Danmark.Folk sykler til og fra jobb medhelt enkle sykler. Alle taxiene haret sykkelstativ i bagasjerommetsånn at folk som har syklet tilbyen kan ta taxi tilbake. Se påNederland. Sentralstasjonen iAmsterdam har plass til ti tusensykler har jeg hørt. Her hjemme

er sykling mer forbundet medmosjonister. Det er de sprekestesom sykler til og fra jobb. Mensånn behøver det ikke å være. Dutrenger ingen supersykkel, ellerfancy sykkelklær, understrekerVatne.

Syklister må skilles fra gående- Det er mye snakk om å tilrette-legge bedre for sykkel. Hvordaner veinettet for de tohjulte?

- Det er absolutt ikke godt tilret-telagt. Det de kaller sykkelveg iNorge er jo egentlig sykkel- oggangsti. Sånn er det ikke i andreland. Det betyr at du strengt tattskal kraftig ned i fart hver gangdu støter på gående. Dersom duskal sykle til og fra jobb, såønsker du gjerne litt fart, påpekerVatne.

- Dessuten er det mye krys-sende trafikk. Det er uoversiktligog farlig. Vedlikeholdet av sykkel-stiene er i tillegg elendig, slårVatne fast, og gir dermed et sparttil samferdselspolitikerne i lan-det.

Sykkelentusiasten regner medat bedriften er skikkelig oppe oggår til våren, og forsikrer om athan allerede har fått svært godrespons både fra bedriftsmarke-det og fra privatpersoner.

AV TROND ANFINNSEN

NÆRINGS-LIV

Karleif Vatne har vært aktiv i sykkelmiljøet siden han var tolv år. Nå satser han for fullt på to hjul med Karleifs Sykkelservice.

Ønsker flerepå sykkel

Rekke på rekke med starnummer viser at Karleif Vatne harvært med på Nordsjørittet utallige ganger. Det er faktisk kuntre ganger han ikke har vært med. Men beste tid husker hanikke, han er nemlig ikke så opptatt av å sykle på tid lenger.

17

DØGNSERVICEDØGNSERVICEBI LGLASSBI LGLASS

Telefon 51 48 02 11 - Telefaks 51 48 01 38Postboks 149 - 4349 Bryne

Med 25 års erfaring og brennende interessefor stein har vi detbeste fundament for å lage fine murer.

� Utgraving av tomter� Klargjøring for betongarbeid� Grøfting og klargjøring for

store og små bygg� Belegnings- og kantestein� Tilrettelegging og beplanting

av hage� Mix-mur med farger� Bygging av molo - båthavn� Bedriften har maskiner fra

4-25 tonn� Lastebil med kroklift og løskasser

NATURSTEINSPESIALISTEN ASTELEFON: 51 62 01 01/975 12 975SKIPPERGT. 1, 4306 SANDNESwww.natursteinspesialisten.no

Ung motstandJakob Høynes var medlem av motstandsbevegelsen i Stavanger under krigen. Boken “Ung motstand” skildrerJakob og hans bror Gunnar i sine bestrebelser på å motarbeide okkupasjonsmakten. Kr 249,-

Drots forlisMAGNE D. STENSLAND

“...et av de sørgeligste i vor sjøfartshistorie”

Drots forlisDen utrolige historien om Sta-vanger-barken “Drot” som for-liste i 1899. Mannskapet måttety til kannibalisme for å over-leve.

kr 298,-

LENE SIMONSEN

NATURLIG FRI FOR GLUTEN NATURLIG FRI FOR GLUTENFRI FOR SUKKER

NATURLIG FRI FOR GLUTENFRI FOR SUKKERFRI FOR MELK

50 OPPSKRIFTER TIL BEDRE HELSE

100% naturligVeien til et sunnere kosthold gårgjennom å redusere inntaket avgluten, sukker og melkeproduk-ter. 50 oppskrifter til bedrehelse!

kr 298,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Bøkene fås kjøpthos samtlige bok-forhandlere, samt

i vår nettbutikkwww.commentum.no

18

Med innbyggere frarundt åtti forskjelligenasjoner er Klepp isannhet en verdens-landsby.

Det har avd. Fritid i samarbeidmed barnehagene og DenKulturelle Skolesekken, Klepptenkt å markere. Fredag 24. oglørdag 25. september blir det far-gerikt fellesskap og kanskjeNorges største trommesirkel iVerdenslandsbyen.

På fredagen samles nemlig alleåttendeklassingene i en stor ring,der alle har hvert sitt slaginstru-ment. Under ledelse av de profe-sjonelle Lars Kolstad og MikaelKhei skal ungdommen bli revetmed i en intens her-og-nå-opple-velse som forhåpentligvis skalrøske opp i den digitale facebook-virkeligheten som mange avdagens unge er så oppslukt av.For poenget med en trommesir-kel er å få en virkelig opplevelseder rytmiske vibrasjoner og men-neskelig fellesskap og samhand-ling kjennes på kroppen, ifølgeMarianne Øvregaard i DenKulturelle Skolesekken.

Kjennes på kroppen- De som er med i en trommesir-kel deltar i en veldig sterk her-og-nå-opplevelse. Du kjenner felles-skapet på kroppen, i vibrasjoneneog i det å skape musikk sammenher og nå, sier hun engasjert, ogfortsetter:

- Jeg har merket meg i aviseneat en dansk kunstner og fotografinnbyr folk i Stavanger til å møte

ham på torget til gratis samtaler,uten at kamera, for å utforske hvasom skjer i den virkelige her-og-nå-samtalen. Det er litt typisk atkunstnere først merker hva somskjer, nemlig at vi stadig vekkregisserer våre virtuelt vellykke-de liv gjennom for eksempelFacebook, og at vi dermed kan-skje blir litt fattigere på her-og-nå-opplevelser. Satt på spissen kan vigradvis miste mestring og kunn-skap om hvordan vi kommunise-rer og etablerer positiv kontaktmed virkelige folk her-og-nå.

Fellesskapet og mangfoldet i entrommesirkel er noe du virkeligskal kjenne på kroppen. Det somogså er fint er at du deltar på dineegne premisser. Du behøver ikkeå være flink. Alle har sin egenrytme, og når vi samarbeiderunder ledelse av profesjonelle folkså blir det et flott resultat, spårØvregaard, og legger til:

- For å krydre det hele har viogså invitert med slagverkere iKulturskolen og korpset som kan-skje kan bidra med noen soloer.

Voksende fenomen- Er dette med trommesirkel etfenomen?

- Ja, og i USA har det blitt gan-ske stort. Folk tar med seg trom-men til en park for eksempel. Derkan det være mange hundre somsitter og trommer i mange timer.Det blir også arrangert i størrehaller. Det er nokså nytt i Norge,og det er Kolstad og Khei som hardrevet mest med det her i landet.Det er den amerikanske professo-ren Arthur Hull som har kommetopp med konseptet. Han er selv envanvittig god trommeslager, men

KULTUR &UNDERHOLDNING

Norges største trommesirkel?han ble lei av å spille stort ogflott, lei av at en måtte være såflink. Derfor kom han opp meddet han kaller ”VillageDrumcircle”. Nå reiser han rundti hele verden med konseptet, oghar brukt det i alle muligesammenhenger med alle typerfolk, forklarer Øvregaard.

Trommesirkel for allePå fredagen er det altså åttende-klassingene i Klepp som skalsamles i en rytmisk her-og-nå-opplevelse. På lørdagen derimotinviterer prosjektleder forVerdenslandsbyen Klepp, Tor-bjørg Kristjansdottir, og Øvre-gaard alle som måtte ønske det tilå møte opp på området mellomJærhagen og rådhuset. Da sørgerJærhagen for burdagsgave tilalle: En virkelig trommesirkel –åpen for alle - sånn som fenome-net egentlig er tenkt.

- Folk trenger ikke ta med segnoe; Lars og Mikael har trommerog andre rytmeinstrumenter noktil alle, og de vil sammen ledeogså denne trommesirkelen, sierØvregaard.

Åtti nasjonerRammen rundt trommesirkelener Verdenslandsbyen som er enide klekket ut av avdeling Fritid iKlepp kommune.

- Da vi fant ut at det var hele åttiforskjellige nasjoner representerti kommunen, ønsket vi å få etfokus på de positive ressursenede kan bidra med i Klepp, sierTorbjørg Kristjansdottir. Bådebarnehagene og skolene er invol-vert, og på fredagen marsjererbarna i et opptog ned mot lands-byområdet, med landsbyhøvdingElfin Lea i spissen. De syngerinternasjonale og norske sanger,og åpner med detteVerdenslandsbyen klokken10:00. Deretter tar ungdommenover, og klokken 12 starter trom-mesirkelen for elevene på 8.trinn.På lørdagen blir det underhold-ning fra scenen på Jærhagen kl.11.00, og festivalteltet åpner sam-tidig med den åpne trommesirke-len for alle kl. 12.00. I teltet blirdet salg av internasjonal og norskmat, det blir underholdning frascene inni teltet i tillegg til ulikestands.

- Kan dette bli et årlig arrange-ment?

- Det er første gangen i år, mendersom det blir vellykket og folkliker ideen, så er det mulig vi kanutvikle det til en liten festivalannen hvert år. Men nå må viførst prøve oss litt fram, sierTorbjørg Kristjansdottir, Eli SolaErga og Marianne Øvregaard iprosjektgruppa.

AV TROND ANFINNSEN

Bookingansvarlig Rangar Vikse iGold Star Music AS kan fortelle atSkambankt kommer til å ta enpause neste år. Da har nemligKaizers Orchestra jubileumsår,og vil følgelig ha stor aktivitet.Alle bandmedlemmenes sidepro-sjekter har da en tendens til å leg-ges brakk. Men før pausen skalde ut på turne i oktober.Skambankt kom nylig ut med pla-ten Søvnløs. Vikse har ikke deeksakte salgstallene, men viser til

en andre plass på VG-listen somforklaring på godt salg. Han siervidere at Skambankt var bandetsom utvilsomt gjorde mest festi-valjobber i sommer, og understre-ker at guttene er blant de mesthardarbeidende i bransjen. Hantror videre at bandet vil ulme avnytt låtmateriale når de kommertilbake igjen etter et år medpause.

Ett års pause for Skambankt

Nybygg ellerrehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S

Vi har solid erfaring medalle typer bygninger

til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug

Tlf. 51 79 85 79Fax: 51 79 85 78

FT MASKINTRANSPORT • GRAVINGTØMMERARBEID OG RIVING

Tlf. 906 87 117ftmaskin@hotmail.com

LAKKERING AV ALT INNEN:Bil, MC og lett industri

Bjorhaugsletta 19, Nærbø. Tlf. 982 96 388www.esbillakk.no • mail: post@esbillakk.no

19

Olje • Smøremidler • Kjemi • Kjølevæsker • Vedlikeholdsprodukter

For helse & miljø • slitasje og total driftsøkonomi

www.kernitelubrication.comwww.kernite.com

Kontakt:Oddmund Håland, Nordsjøvegen, 4365 Nærbøoddmund.haaland@frisurf.no • mob 951 40 334Distriktsansvarlig i RogalandSertifiseringer: 9001-14001 • Achilles • Selhica

• Startbank • R.E.A.C.H • NSF

TAR DU ANSVAR?EN FORDEKT SANNHET?• Visste du at det hver dag går tusenvis av tonn med giftig, helse-

farlig og kreftfremkallende smøremidler ut i naturen, uten at noengjør noe med det?

• Visste du at giftstoffer som slippes ut i naturen tas opp i mat ogdrikke til både mennesker og dyr?

• Visste du at du samtidig utsetter deg selv og andre for ulike kreftty-per og andre senskader?

• Visste du at Norge er i krefttoppen i Europa?• Visste du at det finnes en lov som forbyr ikke miljøvennlige smøre-

fett?• Visste du at dårlig smørefett fører til økte vedlikeholdskostnader?

Problematikk:Fordi smørefett ikke er i et lukket system går det rett ut i naturen og fører tilforurensing i jord og vann. Smørefettet er det siste oljeproduktet som gårdirekte ut i naturen.

Løsning:Med K-Nate smørefett får du et kvalitetsprodukt som både er miljøvennligog sikrer brukerne mot senskader.

K-NATE ble betegnet som en revolusjon da det kom i 2000. Det blir blantannet brukt i Nordsjøen på 1000 meters dyp. Det har resultert i opp mot70% reduksjon i ”recutting” på oljeutstyr. Brukere av K-NATE rapporterer omnedgang i både utslett (petroleumsallergi) og sykemeldinger.

Entreprenører rapporterer om nedgang i vedlikeholdskostnader og driftsut-gifter.

Er det ikke snart på tide å ta denne problematikken på alvor?K-NATE universalsmørefett er:

• Miljøvennlig / Ikke giftig eller helsefarlig• Økonomisk (ett fett på alt utstyr)• Tidsbesparende/unngår feil smøring• Finnes i tre konsistenser og i ulike emballasjer• Overgår alle andre kjente smørefett i praktiske og

fysikalske egenskaper. • 800 kg i 4-kuletest• Overlegen vannresistent• Ekstreme temperaturvariasjoner• Forhindrer rust/korrosjon• Testet og godkjent i Lincoln Quik Lube sentralsmøringanlegg.• US Patent.

Anbefales av Caterpillar som noe av det beste smørefettet på maskiner og ut-styr.*

* Iht. “Caterpillar Document #SEBU6250CAT Machine Fluids Recommendations”

TAR DU ANSVAR?

20

IStein & Hage as

Bybergveien 27, 4354 VOLL

Telefon: 98 07 22 22 - Telefax: 51 32 51 94

E-post: post@stein-hage.no - www.stein-hage.no

IVil du ha fin hage til våren,

bør du starte nå! Vi driver også

med

prefabrikering av

utepeiser og ut

ekjøkken.Vi utfører sje

kk og

utbedring av d

renering.

VI KAN MER ENN LANDBRUK!

Ta kontakt med oss for stålkonstruksjoner

Jernbaneveien, N-4365 NærbøTel.: + 47 51 79 19 00Fax: + 47 51 79 19 62www.reimeagri.nopostagri@reime.no

R

FYRINGSANLEGG FOR BIOBRENSEL

Miljøvennlig varme

Utnytt dine avfallsprodukter fra produksjonen. Høvelflis og sagspon blir til energi- og miljøvennlig varme. Erstatt ditt gamle oljefyrte anlegg med CO2 nøytral varmeAnlegg kan leveres fra 10-250kw.

Tlf. 900 79 529 - www.ohetland.no

NB! Større anlegg kan skaffes

Salg og montasjeav betongelement

Tlf. 51 31 57 11 - Mob. 909 86 620 - odlandas@lyse.net

Salg og montasjeav betongelement

21

Klar?

www.fatland.no

VI VIL HA DEG MED PÅ LAGET!

Vi har ingen innmelding- eller

medlemsavgift. Store og små

produsenter er like velkomne

og vi gir gode priser til alle.

Fatland er en solid familiebedrift

som har drevet med slakt siden

1892. Hardt arbeid i alle ledd og

langsiktig tenking er viktig for vår

suksess. I løpet av de siste 10 år

har Fatland doblet produksjonen

med samme antall medarbeidere.

FATLAND ØNSKER å gi

produsentene sine det

beste tilbud - også frem i tid. Vi

satser sammen med bonden og vi

har en stor porsjon entusiasme

og engasjement å bidra med.

Langsiktig planlegging og forut-

sigbarhet kommer både oss og

bonden til gode.

DE FLINKESTE FAGFOLKENE

I PRODUKSJONEN, fokus på

salg og marked og en effektiv

administrasjon, gir oss mange

konkurransefordeler. Vi er

kostnadseffektive! Fatland er

konkurransedyktig på pris,

og ønsker en sterk produksjon

av gode, norskproduserte

kjøttvarer. Tenk deg, hver dag

spiser 600.000 nordmenn kjøtt

fra Fatlands produsenter og

fremdeles er det plass for flere

dyktige bønder på vårt lag!

ER DU KLAR FOR FATLAND?

Vi henter i hele sør-norge og

er klar for et godt og langsiktig

samarbeid med deg, og ser frem

til en uformell prat. Ta kontakt

med oss på:

Fatland Oslo 97 69 26 50

Fatland Ølen 97 98 55 22

Fatland Jæren 97 97 21 20

Kampanjemodeller

www.polarisindustries.com

NORDSJØVEIEN 520, KLEPPE

TLF. 51 42 01 20 / 907 95 390

STØRST UTVALG I 4-HJULERE!ÅPENT: HVERDAGER 09-15.30 • TORSDAG 09-19 • LØRDAG 09-13

Polaris Sportsmann 500EU-traktor m/hvite skilt

Den allsidige

EU-TRAKTOREN• Kjøring på vei

• Ingen års-/veiavgift

• Gratis bompasseringer

• Den eneste på markedet medstandard tilhengerstøpsel (7 polt)

• Lastekapasitet på henger

750 kg ved kjøring på vei

Vi mangler brukte Polaris ATV

- Gode innbyttemuligheter!

www.atv.as

RV51

0 BoreKirke RV

44

5,2 kmNord

sjøvn

.

KleppeATV

GÅRDEN

�

�

�

Beitepusser

Sprøyte

Sopekost

Biler levert Egersund vrakpant kr 1500,-Åpent: Man-tir 7–15 Ons-fre 7-15 Torsdag 7-18

VRAKPANT 1000,-kontant for biler som hentes

Bestill henting: 51 49 49 50 eller sendSMS 40 40 49 56 eller e-post rogbil@hesbynett.no

Godkjent

oppsamlingsplass

VI UTFØRER ALT INNEN:

MekaniskSveisingHydraulikkProduserer på bestilling

4364 SirevågTlf. 51 79 87 50

Faks 51 79 87 51 - Mobil 977 50 677

22

Elling VarhaugJærv. 34, 4365 NÆRBØ

Transporterer det meste:� Traktor

� Gravemaskin� Truck

� Personlift m.m. TAXIHå Taxisentral BA

Torggaten 6, 4365 NærbøTelefon: 51 43 33 25

Vi har rullestolbiler, og kan ta inntil 16 personer

BEHOV FOR ARKITEKTHJELP?Kundens ønsker, vår utfordring!

ARKITEKTTJENESTER

byggplan@byggplan.no - www.byggplan.no

Vi tegner hus - hytter - garasjer - leilighetsbygg - terrasseblokker m.m./Byggemelder/Regulering –

Konstruksjon/betongberegning

Øksnevad Næringspark4353 Klepp st.Telefon: 51 78 79 80Telefaks 51 78 79 50E-mail: byggplan@byggplan.no

www.hyundai-i30.no

Nye2011 modell

5 årskvalitets-garanti

5 årsfri vei-assistanse

5 årsfri årlig«helsesjekk»

Tre gode grunnerNye Hyundai i30 - nå med trippelgaranti

Introkampanje - 3 års fri service** inkludert i prisen

Vår trippelgaranti gjør nye i30 enda mer attraktiv enn før. Den kommer med 5 års kvalitetsgaranti med ubegrenset kjørelengde. Du får 5 års fri veiassistanse, og du kan benytte deg av vår 5 års årlige «helsesjekk» av din bil, som er et frivillig tillegg til service for å holde din nye i30 i perfekt stand.

Designmessig har nye i30 fått den karakteristiske heksagonalformede grillen som gir bilen et sporty og moderne uttrykk. Hyundai i30 har oppnådd fem av fem mulige stjerner i Euro NCAP test.

I tillegg har bilen den effektive «Blue Drive»-teknologien som bidrar til lavere utslipp og forbruk.

Nye i30 kombi fra kun

kr 209.950,-*

*Pris levert Sandnes inkl. frakt og leveringsomkostninger. Drivstoff forbruk blandet kjøring: fra 0,42l pr mil. CO2 utslipp: fra 115 g/km. (Blue Drive) Bildet kan avike fra tilbudte modeller. Det tas forbehold om eventuelle trykkfeil og endringer. **Vi dekker 20-40-60.000 km intervallservice (30-60.000 km på 1,6l diesel). Leveres med automat. Bensin 272.950,-. Diesel 287.950,-.

Åpningstider: Man, ons, tors og fredag: 08.30-16.00 Tirs: 08.30-20.00 Lør: 10.00-14.00

23

Tlf. 51 79 13 90Mob. 970 59 100

www.ognainstallasjon.no

Vi leverer og monterer varmepumper.

Flere prisklasser.Ring for mer informasjon!

Julebuffè Kr 310.-Ribbe – pinnekjøtt – medister m/ tilbehør

Pinnekjøtt m/ tilbhør kr 240.- Juleribbe m/ tilbehør kr 230.-Fritt levet

For bestilling ring Jærgarden Kvalbein 51 43 94 94

C a t e r i n g

Åpningstider:man - fre 9:00 - 15:30tors 9:00 - 18:00lør 10:00 - 14:00

Tlf. 51 42 65 15

Butikken er nå full av nyheter.

Du finner oss i Kleppekrossen

Velkommen til en hyggelig

handel

Butikken er nå full av nyheter.

Prisantydning 2,7 mill.Prisene varierer alt etterhyttetype, størrelse ogbeliggenhet.

KONTAKT:Larsen og BjørkelandGamle Sokndalsvei 384370 EgersundTlf. 51 49 65 00Mobil: 907 72 650

www.larsenogbjorkeland.no

HYTTEmed panoramautsikt over jærhavet?

Feltet ligger ca. 15 min fra koselige Egersund sentrum og ca. 45 min. fra Stavanger. Den korteavstanden gjør at hytta kan benyttes i ukedager såvel som helger og ferier. Nærhet til både Sirevågog Hellvik togstasjon (ca. 5 min. med bil.)MOIVIKA HYTTEFELT

Du velger hyttetype selv. Hyttene finnes i forskjellige størrelser, med bruksareal fra 95 M2 inntil 120 m2.

Ta kontakt angående priser for den enkelte tomt.

Feltet vil bli tilkoblet offentlig vann og privat avløp. Alle kommunale tilkoblingsavgifter er inkludert i prisene.

SØNDAGS-

ÅPENTSØNDAG

S-

ÅPEN

T MOISKINNUTSALGHøstens nyheter er på plass!

Ta turen til Moi og få skinnjakke til knallpris

Priseks.:Kort damejakke, mykt lammeskinn

veil. kr 2490,- Nå kr 1190,-Kort herrejakke, geit

veil. kr 2690,- Nå kr 1190,-Skinnvesker fra kr 300,-Restestativ m/opptil 80% reduksjon i pris+ mye, mye mere

NB!Alle priser fra 30–70% lavereenn veil. pris.

ÅPNINGSTIDER: mandag–onsdag 10–16torsdag–fredag 10–18

lørdag 10–15søndag 13–17

Tlf 51 40 12 00

BESTUTVALG

BEST

PRIS

Kapp- og gjærsag 1.050WC 8FSE

2795,-Sagbord 015Ved kjøp av sagen får dusagbordet for

738,-

14,4VDS 14DBL

3995,-

Borskrutrekkere 14,4VDS 14DFL

1699,-Leveres med 2 stk 1,5Ah Li-ion,lader og koffert

Sirkelsag 1.050WC 6SS

999,-Leveres med sirkelsagblad og nøkkel.

Treskruer i stålkoffert.El-forsinket (1.510 stk)1.510 stk treskruer m/fiberkutt. El. forsinket. 18 ulike dimensjoner.Senk- og panhode.Torx sporVokset overflate

550,-

Byggtørke 3.000WR3

798,-

Hekksaks dobbelt bladCH 62EA(ST)• Lett og kompakt - veier kun 4,4 kg.• Sylindervolum 21,1 cm3 effekt 0,74 kW• Quick-twist = Dreibart håndtak,

180°, 5 posisjoner• SRS = Sound Reduction System• S-Start = Meget lettstartet

1999,-

Gaute AS, Jadarvegen 10, 4365 Nærbø Telefon: 51433156 Telefax: 51432209 Epost: gaute.as@broadpark.no

www.gaute.no

Lavtlydnivå

En ny generasjon batteriverktøyBørsteløse motorerGir opp til 30% lengerdriftstid mellom hverlading og nær doblermaskinens levetid ogserviceintervallersammenliknet medkonvensjonelle motorer

DS 18DBL

4.600,-Leveres med 2 stk 3,0 Ah Li-ionslide batterier, batterilader medluftkjøling, bits, sidehåndtak ogmaskinkoffert.