integritet og Ærlighet

8/8/2019 Integritet Og Ærlighet

http://slidepdf.com/reader/full/integritet-og-arlighet 1/37

SCIENTOLOGIGjør verden til et bedre sted

Scientologi er en anvendt religiøs filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron

Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten ogenkelheten ved sitt åndelige jeg.

Scientologi består av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende

årsakene og prinsippene i tilværelsen, og et enormt område av observasjoner

innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for

alt liv.

Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet:

For det første en teknologi mennesket kan bruke til å øke sin åndelige bevissthet

og oppnå friheten søkt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort

antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til å forbedre sine liv. På

dette andre anvendelsesområdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn

praktiske metoder for å forbedre ethvert aspekt ved vår tilværelse – midler til å

skape nye måter å leve på. Og fra dette kommer det materialet du skal til å lese.

Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare

ett av verktøyene som kan finnes i Scientologi-håndboken. Den er en omfattende

veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til å

forbedre mange andre områder av livet.

I dette heftet har redaktørene tilføyd en kort introduksjon, praktiske øvelser

og eksempler på vellykket anvendelse.

Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi.

Derfor kan du støte på uttrykk på disse sidene som er ukjente for deg. Disse erbeskrevet første gang du støter på dem, og i ordlisten bakerst i heftet.

Scientologi er til for å brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjør. Ved

å bruke disse dataene, kan du forandre tilstander.

Millioner av mennesker som ønsker å gjøre noe med tilstandene de ser rundt

seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at

Scientologi virker.

Det vil du også finne ut hvis du bruker det du leser på disse sidene til å hjelpedeg selv og andre.

DEN INTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

I din nærmeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne på

www.scientology.org) kan du ta kurs for å øke din forståelse og f å ytterligere

materialer for å utvide kunnskapen din.



H va får mennesker til å trekke seg tilbake fra deltakelse i livet? Et

sorgløst barn blir reservert og forsiktig som tenåring. En vellykketkarrierekvinne som forlater det ene personlige forholdet etter detandre, lider av manglende selvfølelse. En pensjonert mann ser tilbake

på livet sitt og angrer på valgene han gjorde.

Det finnes en årsak til disse alt for vanlige situasjonene. De«skjer» ikke bare, og de er heller ikke skjebnens skyld. L. Ron

Hubbard samlet en enorm mengde forskningsresultater som direkte

retter seg mot og løser de underliggende årsakene bak hvorfor mantrekker seg tilbake fra andre og mister sin integritet. Og han utviklet

en presis måte du kan bruke til å hjelpe personer med å gjenvinne

sin følelse av ærlighet og egenverdi. Knuste drømmer og anger over

fortiden trenger ikke å fortsette å trekke folk vekk fra å engasjere seg

i nåtiden.

Det finnes en reell mekanisme som får folk til å trekke seg ut av forhold, familier, grupper og faktisk vekk fra drømmene sine. Og slike

situasjoner kan bøtes på. I dette heftet vil du oppdage hvordan

du kan hjelpe andre til å gjenfinne sin integritet – og sin begeistring

for livet. Det er et nytt syn på et gammelt problem. Det betyr at duikke lenger behøver å sitte på sidelinjen og hjelpeløst observere

andres pine. I stedet vil du ha verktøy for hånden som du kan løse en

slik elendighet med.s

2



MORALKODEKSER

enhver aktivitet der mennesker påvirker hverandregjensidig, utvikles det moralkodekser . Dette er sant forenhver gruppe av enhver størrelse – en familie, et team,et selskap, en nasjon, et folkeslag.

Hva er en moralkodeks? Det er en rekke enigheter somen person har sluttet seg til for å garantere en gruppesoverlevelse.

Ta for eksempel De forente staters grunnlov. Dette var en enighet som blelagd av de opprinnelige tretten statene, om hvordan de skulle styre sineanliggender. Overalt der denne grunnloven har blitt overtrådt, er landet nå ivanskeligheter. Den fastslo først at det ikke skulle være noen inntektsskatt.Dette ble senere krenket. Så forandret de enda et punkt i den, og ett til, og etttil. Og hver gang de har gjort dette, har det forårsaket problemer.

Hvorfor er de i vanskeligheter? Fordi det ikke finnes noen enigheterutover den grunnleggende enigheten.

Mennesket har lært at der det har enigheter om atferdskodekser eller omhva som sømmer seg, overlever det, og der det ikke har kommet til enighet,overlever det ikke. Når de kommer sammen, formulerer mennesker derforalltid en lang, omfattende rekke av enigheter om hva som er moralsk (det vilsi, hva som vil bidra til overlevelse) og hva som er umoralsk (hva som vil væredestruktivt for overlevelse).

«Moralsk» betyr ifølge disse definisjonene de ting som på ethvert gitttidspunkt anses å kjennetegne overlevelse. En overlevelseshandling er enmoralsk handling. Og de ting som anses å stride mot overlevelse, anses somumoralske.

Når to eller flere personer har en gjensidig enighet, handler de sammen – noe vi kaller samhandling. Å danse med noen er en samhandling, å slåss mednoen er en samhandling, å arbeide innen en organisasjon er en samhandling.

Fra marinen er det et kjent datum at et skipsmannskap ikke er verdt noe

før de har trosset en enorm fare eller kjempet sammen. Du kunne ha et skipsom seiler med et nytt mannskap, og hvor ingenting fungerer selv om de er

I

3



opplært i pliktene sine. Forsyningene ser aldri ut til å komme om bord,drivstoffet ser aldri ut til å flyte fritt til motorene, det skjer ikke noe annet ennen forvirring. Så en dag kommer skipet inn i en kraftig storm, med kjempemessige,voldsomme bølger. Og hvert eneste mannskapsmedlem om bord arbeider

sammen for å øse vann ut fra maskinrommet og for å holde propellene i gang.På en eller annen måte holder de skipet sammen, og stormen avtar. Nå har vi,av en eller annen merkelig grunn, et virkelig skip.

Enten du har en gruppe på to menn i et kompaniskap eller en hel nasjonsom blir dannet etter erobringen av land fra et annet folkeslag – størrelsen pågruppen spiller ingen rolle – inngår de visse enigheter. Varigheten av enighetenhar ikke så mye med det å gjøre. Det kan være en enighet for en dag, enenighet for en måned eller en enighet for de neste fem hundre årene.

Når mennesker danner grupper, skaper de altså en rekke enigheter om hvasom er riktig og hva som er galt, hva som er moralsk og hva som er umoralsk,hva som er overlevelse og hva som er ikke-overlevelse. Det er hva som skapes.Og så smuldrer dette opp gjennom overtredelser. Disse overtredelsene somhvert gruppemedlem gjør, som ikke er uttalte, men som ikke desto mindre erovertredelser, bygger seg gradvis opp til et sammenbrudd.

I Scientologi er disse overtredelsene og virkningene av dem undersøkt

svært inngående. Den mekanismen som er i funksjon her, omfatter to deler.En skadelig handling eller en overtredelse av en gruppes moralkodeks

kalles en overthandling. Når en person gjør noe som er i strid med moralkodeksenhan har sagt seg enig i, eller når han unnlater å gjøre noe som han burde hagjort i henhold til den moralkodeksen, har han begått en overthandling. Enoverthandling overtrer det man inngikk enighet om.

En uuttalt, ikke kunngjort overtredelse mot en moralkodeks som personener bundet av, kalles et withhold. Et withhold er en overthandling en person har

begått, som han eller hun ikke snakker om. Det er noe en person tror vil settehans selvoppholdelse i fare hvis det blir avdekket. Ethvert withhold kommeretter en overthandling. Derfor er en overthandling noe som gjøres; et withholder en overthandling som holdes tilbake fra en annen eller andre.

Den eneste personen som kan atskille en fra en gruppe, er en selv, og deneneste mekanismen man kan gjøre det gjennom, er ved å holde tilbake. Manholder tilbake overtredelser mot gruppens moralkodeks fra de andre medlemmeneav gruppen, og derfor individuerer man (separerer man seg) fra gruppen, og

gruppen bryter derfor sammen.

4



Menneskets sosiale onder er hovedsakelig sammensatt av dets personligevanskeligheter. En tilnærming som fungerer, er å hjelpe individet med å

håndtere sine personlige vanskeligheter, slik at det kan forbedre seg selv ogsamfunnet det er en del av.

Når en personsier seg enig i å følge en bestemt

moralkodeks ...

... men så overtrer disse enighetene,begår han detsom kalles enoverthandling.

Når en personav frykt for kon-sekvensene ikkekommuniserer om noe han har gjort, kalles detteet withhold.

F IS K E -

KO R T

Fiskingforbudt

Fiskingforbudt

5



R ETTFERDIGGJØRINGNår en person har begått en overthandling og så holder den tilbake,

bruker han eller hun vanligvis den sosiale mekanismen rettferdiggjøring. Med«rettferdiggjøring» mener vi å forklare hvorfor en overthandling ikke egentligvar en overthandling.

Vi har alle hørt folk prøve å rettferdiggjøre sine handlinger, og vi har alleinstinktivt visst at rettferdiggjøring var ensbetydende med en tilståelse avskyld. Men ikke før nå har vi forstått den nøyaktige mekanismen bakrettferdiggjøring.

Med unntak av å anvende Scientologi-prosedyrer var det ikke noen måteen person kunne lette seg for bevisstheten om å ha begått en overthandling på,utenom å prøve å redusere overten.

Enkelte kirker og andre grupper har brukt skriftemål i et forsøk på å letteen person for presset fra overthandlingene hans. Fordi de manglet en fullforståelse av alle mekanismene som er i funksjon, har imidlertid anvendelighetenav dette vært begrenset. For at skriftemålet skal være virkelig effektivt, måavsløringen av ens gale handlinger bli ledsaget av en full akseptering avansvar. Alle overthandlinger er et produkt av uansvarlighet på et område ellerangående en side av livet.

Withhold er i seg selv en slags overthandling, men har en annerledes kilde.Scientologi har definitivt bevist at mennesket grunnleggende sett er godt – etfaktum som er stikk i strid med gamle forestillinger om at mennesketgrunnleggende sett er ondt. Mennesket er godt i den grad at det prøver åminimalisere sin makt når det innser at det oppfører seg svært farlig og galt.Hvis dette ikke virker, og det finner at det fortsatt begår overthandlinger,prøver det så å bli kvitt seg selv, enten ved å dra sin vei eller ved å bli fangetog henrettet. Uten dette resonnementet ville politiet være maktesløse når detgjelder å oppdage forbrytelser – den kriminelle hjelper alltid seg selv til å blitatt. Mysteriet er hvorfor politiet straffer den fangede kriminelle. Han ønskerå bli gjort mindre skadelig for samfunnet, og ønsker rehabilitering. Vel, hvisdette er sant, hvorfor letter han da ikke sitt hjerte? Faktum er dette: Å lette sitthjerte blir av ham betraktet som en overthandling.

Mennesker holder tilbake overthandlinger fordi de oppfatter det slik atå fortelle dem ville være enda en overthandling. Det er som om folk prøver å

absorbere og holde all ondskapen i verden ute av syne. Dette er dumt og

6



egensindig. Ved å holde tilbake overthandlinger holdes disse ved like, og er iseg selv, som withhold, hele årsaken til vedvarende ondskap.

I betraktning av disse mekanismene ble mennesket drevet til en annenmekanisme når byrden ble for stor – forsøket på å redusere størrelsen av ogpresset fra overten. Han eller hun kunne bare gjøre dette ved å prøve åredusere størrelsen og ryktet til personen overten var begått mot. Derfor, nåren mann eller en kvinne har begått en overthandling, følger det vanligvis enanstrengelse for å redusere godheten eller viktigheten til målet for overten.Derfor må ektemannen som sviker sin kone, så si at konen ikke er noe verdtpå en eller annen måte. Således måtte konen som svek sin ektemann, redusereektemannen for å redusere overten. I lys av dette er det meste av kritikkrettferdiggjøring av å ha begått en overt.

Dette betyr ikke at alle ting er riktige, og at ingen kritikk er berettiget noested noensinne. Mennesket er ikke lykkelig. Og overthandling-mekanismener simpelthen et skittent «spill» mennesket har glidd inn i uten å vite hvor detgikk. Så noe er rett og noe er galt når det gjelder oppførsel og samfunn og livetsom helhet. Men tilfeldig, gnålende kritikk, når den ikke bunner i fakta, erbare en anstrengelse for å redusere størrelsen på målet for overten, slik at mankan leve (håper man) med overten. Å urettferdig kritisere og svekke etomdømme er selvfølgelig i seg selv en overthandling, og derfor virker faktiskikke denne mekanismen.

Dette er en minkende spiral. Man begår overthandlinger uforvarende. Manprøver så å rettferdiggjøre dem ved å finne feil eller feilaktig plassere skyld.Dette fører en inn i ytterligere overter mot de samme menneskene, noe somfører til en forringelse av en selv, og noen ganger disse menneskene.

Samfunnet er arrangert for å straffe de fleste overtredelser på en ellerannen måte. Straff er bare nok en forverring av overtsekvensen, og forringerden som straffer. Men folk som er skyldige i overter, krever straff. De brukerden som hjelp til å avholde seg fra (håper de) ytterligere overtredelser. Det er

offeret som krever straff, og det er et samfunn på avveier som tildeler den. Folkfaller på kne og tigger om å bli henrettet. Og når du ikke imøtekommer dem,vil en vraket kvinne være godlynt i forhold.

Når du hører sviende og brutal kritikk av noen som lyder bare en smuleanstrengt, vit da at du ser på overter mot den kritiserte personen.

Vi har her fått tak i mekanismen som gjør dette til et sinnssvakt univers.Når man kjenner mekanismen, er det mulig å utlede en effektiv håndtering forå avvæpne den. Det finnes imidlertid ytterligere forgreninger i dette som først

bør forstås.

7



Når en personbegår en overt, idette tilfellet åstjele penger fra

sjefen sin ...

... har han etwithhold overfor personen han har skadet.

Når vekten av det

man har gjortblir for stor ...

... vil personen forminske den hanhar gjort urett mot,i et forsøk på å forminskeoverthandlingensin. Dette kalles«rettferdiggjøring».

Hei Bjørn, Takkfor at du passet

butikken.

Sjefen er grisk. Jeg tror jeg vil slutte.

8



BLOW -OFFSScientologi-teknologi omfatter den faktiske forklaringen på at folk plutselig

og relativt uforklarlig forlater aktiviteter, jobber, steder og områder. Dissetilfellene av å forlate noe kalles blow-offs.

Dette er en av tingene som mennesket trodde det visste alt om, og derforaldri brydde seg om å undersøke. Likevel er det blant annet dette som gav detflest vanskeligheter. Mennesket var fornøyd med den forklaringen det haddepå det hele, men denne forklaringen skar likevel ikke ned på mengden avvanskeligheter som kom fra følelsen av «å måtte dra sin vei».

For eksempel har mennesket vært desperat over den høye skilsmisseraten,over det store gjennomtrekket i bedrifter, over uro blant arbeidere og mangeandre ting som alt sammen stammer fra den samme kilden – det at noenplutselig eller gradvis drar sin vei.

Vi ser en person som har en god jobb, og som antakelig ikke vil få noenbedre, plutselig beslutte seg for å dra av sted, og reise. Vi ser en hustru meden helt bra mann og familie plutselig gi seg i vei og forlate det hele. Vi ser enektemann med en pen og tiltrekkende hustru som bryter opp affiniteten ogdrar sin vei.

Mennesket forklarte dette for seg selv ved å si at det ble gjort ting mot det

som det ikke ville tolerere, og derfor måtte det dra sin vei. Men dersom dettevar forklaringen, trengte mennesket bare å gjøre arbeidsforhold, ekteskapsforhold, jobber, kurs og sessioner helt fortreffelige, og problemet ville være løst. Mentvert imot viser en inngående undersøkelse av arbeids- og ekteskapsforholdat en forbedring av forholdene ofte øker mengden av blow-offs, som mankunne kalle dette fenomenet. Antakelig oppnådde Hershey, berømt for sinesjokoladeplater, de fineste arbeidsforholdene i verden for sine fabrikkarbeidere.Likevel gjorde de opprør og skjøt til og med på ham. Dette førte i sin tur til enindustriell filosofi om at «jo verre arbeidere ble behandlet, desto villigere var

de til å bli», hvilket i seg selv er like usant som at «jo bedre de blir behandlet,desto raskere forsvinner de».Man kan behandle folk så bra at det fremskynder en blow-off, fordi de vet

at de ikke fortjener det og begynner å skamme seg over seg selv. Og man kanutvilsomt behandle folk så dårlig at de ikke har noe annet valg enn å dra sinvei. Men dette er ekstreme forhold, og mellom disse finner vi de flestetilfellene der noen drar sin vei: Hustruen gjør sitt beste for å skape et ekteskap,og ektemannen vandrer av gårde i hælene på en tøyte. Direktøren prøver åholde ting i gang, og arbeideren drar sin vei. Disse, de uforklarte, splintrer

organisasjoner og liv, og det er på tide at vi forstod dem.Folk drar sin vei på grunn av sine egne overter og withhold. Dette er det

faktiske faktumet og den klippefaste regelen. Et menneske med et rent hjerte 9



Når en personsamler opp nokoverter ogwithhold mot enannen eller et

område, i dettetilfellet etekteskap ...

... vil han blikritisk og begynneå finne feil vedden personen eller det området ...

… som for hamrettferdiggjør athan drar sin vei,en blow-off.Folk drar sin vei på grunn av sineegne overter ogwithhold.

Withhold

Withhold

Withhold

11



O VERT–MOTIVATOR -

SEKVENSENDet finnes en annen side ved mekanismen bak overthandlinger. Den kalles

overt–motivator-sekvensen, og den forklarer mye av menneskelig atferd ytterligere.

En overt er som man kan se en overtredelse av moralkodeksen til engruppe, og kunne i tillegg beskrives som en aggressiv eller destruktiv handlingfra individets side mot en eller annen del av livet.

En motivator er en aggressiv eller destruktiv handling mottatt av personeneller en del av livet.

Synspunktet man ser handlingen fra avgjør om handlingen er en overteller en motivator.

Årsaken til at det kalles en «motivator», er fordi den gjerne foranlediger atman betaler den tilbake – den «motiverer» en ny overt.

Når man har gjort noe galt mot noen eller noe, har man en tendens til å

tro at det må ha vært «motivert».

Når man har mottatt noe negativt, kan man selv også ha en tendens til åføle at man selv må ha gjort noe for å fortjene det.

De ovenstående punktene er sanne. Menneskers handlinger og reaksjonerangående emnet er ofte svært feilaktige.

Folk går omkring og tror at de ble utsatt for en bilulykke når de faktiskforårsaket en.

Folk kan også tro at de forårsaket en ulykke, når de bare ble utsatt for en.

Når de hører om et dødsfall, tror noen mennesker umiddelbart at de måha drept personen, selv om de var langt unna.

Politiet i store byer har regelmessig folk som dukker opp og tilstår nestenethvert drap.

Man behøver ikke å være sinnssyk for å være utsatt for overt–motivator-

sekvensen.

12



Overt–motivator-sekvensen baserer seg på og er i samsvar med Newtonslov om gjensidig påvirkning; at for hver eneste handling finnes det en like storog motsatt reaksjon.

Den enkle loven om gjensidig påvirkning er at om du har to baller, en rødog en gul, som henger i tråder, og du tar den røde ballen og slipper den motden gule ballen, så vil den gule ballen komme tilbake og treffe den røde ballen.

Dette er Newtons lov om gjensidig påvirkning i funksjon. Folk som hargått nedover (forfalt) og som totalt begynner å følge det fysiske universet,bruker denne loven som sin eneste operasjonsmetode.

Hevn: «Du slo meg. Jeg slår deg.»

Nasjonalt forsvar: «Hvis vi får nok atomvåpen, vil vi selvfølgelig kunneforhindre folk fra å sende atomvåpen mot oss.»

Det er imidlertid mer til overt–motivator-sekvensen enn bare Newtons lovom gjensidig påvirkning.

Hvis Ole slår Kåre, tror han nå at Kåre burde slå ham. Det som er endaviktigere, er at han faktisk vil få en somatikk (en fysisk smerte eller et fysisk

ubehag) for å bevise at Kåre har slått ham, selv om Kåre ikke har slått ham.

13



Han vil gjøre denne loven sann uten hensyn til de faktiske omstendighetene.Og folk går hele tiden rundt og rettferdiggjør og sier hvordan de har blitt slåttav Kåre, slått av Kåre, slått av Kåre.

Selv om det ikke har skjedd, vil mennesker på et lavt, reaktivt (irrasjonelt)grunnlag insistere på at det har skjedd. Og det er overt–motivator-sekvensen.

Dette er en svært verdifull ting å kjenne til.

Hvis du for eksempel hører en hustru si at ektemannen slår henne hverdag, så ta en kikk under puten hennes etter balltreet hun bruker, for du kanvære sikker på at hvis hun sier at den gule ballen har slått den røde ballen, såmerk deg at den røde ballen måtte slå den gule ballen først.

Denne mekanismen gjør mye for å forklare visse menneskelige aktiviteter.

En skadelig handling er enten en overt eller en motivator, avhengig avsynspunktet. En motivator har en tendens til å foranledige en annen overt

(det er sannsynlig at personen som ble slått, Kåre, vil slå tilbake eller forsøkeå hevne seg), og på denne måten få personen opp i mange vanskeligheter påområdene i livet hans der han har begått overter.

Ole Kåre

OVERT

MOTIVATOR

Ole Kåre

14



DU KAN

HA RETTRett og galt utgjør en felles kilde til krangel og strid. Dette er nærtforbundet med overter og withhold og overt–motivator-sekvensen.

Og anstrengelsen for å ha rett er den siste bevisste streben til et individ påvei ut. «Jeg-har-rett-og-de-tar-feil» er det laveste begrepet som kan formuleresav en ubevisst person.

Hva som er rett og hva som er galt er ikke nødvendigvis definerbart foralle. Disse varierer i henhold til eksisterende moralkodekser og disipliner, ogpå tross av at de i juridiske sammenhenger brukes som en test av «tilregnelighet»,hadde de før Scientologi ikke noe grunnlag i fakta, men bare i meninger.

I Scientologi oppstod en mer presis definisjon. Og definisjonen ble ogsåden virkelige definisjonen av en overthandling. En overthandling er ikke bareå skade noen eller noe: En overthandling er en handling eller en unnlatelse somgjør minst godt for det minste antall mennesker eller områder i livet eller mest

skade for det største antall mennesker eller områder i livet. Dette villeinnbefatte ens familie, ens gruppe eller team, og menneskeheten som helhet.

En gal handling er derfor gal i samme grad som den skader det størsteantallet. Og en riktig handling er riktig i samme grad som den gagner detstørste antallet.

Mange mennesker tror at en handling er en overt ganske enkelt fordiden er destruktiv. For dem er alle destruktive handlinger eller unnlatelseroverthandlinger. Dette er ikke sant. For at en handling eller unnlatelse skalvære en overthandling, må den skade det største antall mennesker og områderi livet. Det kan derfor være en overthandling å la være å ødelegge. Hjelp til noesom ville skade et større antall, kan også være en overthandling.

En overthandling er noe som skader generelt. En gagnlig handling er noesom hjelper generelt. Det kan være en gagnlig handling å skade noe som villevære skadelig for mange mennesker og områder i livet.

Å skade alt og å hjelpe alt kan begge deler være overthandlinger. Å hjelpe

visse ting og å skade visse ting kan begge deler være gagnlige handlinger.

15



Ideen om å ikke skade noen ting og å hjelpe alt er begge ganske sinnssvake.Det er tvilsomt om du ville mene at det var en gagnlig handling å hjelpe folksom slavebinder andre, og like tvilsomt om du ville betrakte ødeleggelsen aven sykdom som en overthandling.

Når det gjelder det å ha rett eller det å ta feil, kan det utvikle seg mye uklartenkning. Det finnes ikke noe absolutt rett eller absolutt galt. Og det å ha rettbestår ikke av å være uvillig til å skade, og det å ta feil består ikke bare av ikke

å skade.

Det er en irrasjonalitet angående det å «ha rett», som ikke bare gjør den juridiske testen for tilregnelighet ugyldig, men som også forklarer hvorfornoen mennesker gjør svært gale ting og insisterer på at de gjør rett.

Svaret ligger i en impuls, medfødt hos alle, til å prøve å ha rett. Denneinsisteringen skiller seg raskt fra rett handling. Og den blir ledsaget av enanstrengelse for å gi andre urett, slik vi ser hos hyperkritiske personer. Et

vesen som tilsynelatende er bevisstløst, har fortsatt rett og gir andre urett. Deter den siste kritikk.

Vi har sett hvordan en «person i forsvarsposisjon» bortforklarer de mestskrikende feil. Dette er også «rettferdiggjøring». De fleste forklaringer av atferd,uansett hvor søkte de er, synes helt riktige for personen som kommer meddem, siden han eller hun bare hevder at han selv har rett og at andre tar feil.

Vitenskapsmenn som er irrasjonelle, later ikke til å komme opp med

mange teorier. Dette er fordi de er mer interessert i å insistere på sine egnemerkelige «rettheter» enn de er i å finne sannhet. Derfor får vi merkelige«vitenskapelige sannheter» fra folk som burde vite bedre. Sannhet bygges avdem som har bredden og balansen til også å se hvor de tar feil.

16



Du har hørt noen svært absurde argumenter ute blant folk. Innse at talerenvar mer interessert i å hevde sin egen retthet enn i å ha rett.

En thetan – det åndelige vesenet, personen selv – prøver å ha rett ogbekjemper det å ta feil. Dette er uten hensyn til å ha rett angående noe eller åfaktisk gjøre rett. Det er en insistering uten hensyn til rett oppførsel.

Man prøver alltid å ha rett, helt ned til den siste livsgnisten.

Hvordan tar man så noensinne feil?

Det er på denne måten:

Man gjør en gal handling, ved et uhell eller ved å overse noe. Feilen ihandlingen eller mangelen på handling er så i konflikt med ens nødvendighetav å ha rett. Deretter kan man derfor fortsette å gjenta den gale handlingen forå bevise at den er riktig.

Dette er et grunnelement i aberrasjon (irrasjonell tanke eller atferd). Allegale handlinger er resultatet av en feil fulgt av en insistering på å ha hatt rett.I stedet for å rette feilen (som ville bety å ha feil) insisterer man på at feilenvar en riktig handling, og gjentar den.

Etter som et vesen går nedover skalaen, blir det vanskeligere og vanskeligereå innrømme å ha tatt feil. Ja, en slik innrømmelse kunne til og med værekatastrofal for det som måtte være igjen av evne eller fornuft.

For det å ha rett er stoffet som overlevelse er lagd av. Dette er fellen sommennesket tilsynelatende har vært ute av stand til å frigjøre seg fra: overt somdynger seg opp på overt, drevet av påstått retthet. Heldigvis finnes det ensikker vei ut av dette nettet, som vi nå skal se.

17



Impulsen til åha rett ligger

hos enhver.

Når det skjer en gal handling,kastes personeninn i en konfliktmellom sin gale

handling ogimpulsen til å

ha rett ...

... og hankan fortsette

å gjøre

handlingeni et forsøkpå å hevdesin retthet.

IMPULS

TIL Å HARETT

IMPULSTIL Å HA

RETT

IMPULSTIL Å HA

RETT

18



NEDSKRIVNING AV OVERTER

OG WITHHOLDDet har lenge vært kjent i Scientologi at i nærvær av overter og withhold,

forkortet «O/W-er», får man intet utbytte.

Overter er den største årsaken til at en person legger bånd på seg og holderseg tilbake fra handling.

En person som har overter og withhold, blir mindre i stand til å påvirke

sitt eget liv og livet til dem omkring seg, og faller ut av kommunikasjon medde menneskene og tingene han har begått overter mot.

Det å skrive ned sine overter og withhold gir en vei ut. Ved å konfronteresannheten kan et individ oppleve lettelse og en tilbakevendelse av ansvar.

Grunnleggende teori

Teorien bak aktiviteten å skrive ned sine overter og withhold står i

Scientologi-aksiomene, utgitt i sin helhet i boken Scientologi 0-8: Boken om detgrunnleggende. Et aksiom er et utsagn om en naturlov på samme nivå som demsom finnes i naturvitenskapene.

En del av Aksiom 38 fra Scientologi-aksiomene er spesielt anvendelig:

1. Dumhet er uvitenheten om betraktning.

2. Mekanisk definisjon: Dumhet er uvitenheten om tid, sted, form og hendelse.

1. Sannhet er den eksakte betraktning.

2. Sannhet er den eksakte tid, sted, form og hendelse.

Således ser vi at å mislykkes i å finne sannhet, forårsaker dumhet.

Således ser vi at å finne sannhet ville forårsake en as-isness, noe somfaktiske eksperimenter viser.

As-isness er tilstanden der en person ser noe nøyaktig som det er uten noenforvrengning eller løgner. I det øyeblikket forsvinner det og opphører å

eksistere.

19



Således ser vi at en endelig sannhet ikke ville ha noen tid, sted, form ellerhendelse.

Således oppfatter vi da at vi kan oppnå en vedvarenhet bare når vi skjuler

en sannhet.

Å lyve er en endring av tid, sted, hendelse eller form.

Å lyve blir alter-isness (en endret eller forandret realitet om noe), blirdumhet.

Alt som vedvarer, må unngå as-isness.

Således må alt, for å vedvare, inneholde en løgn.

Det å skrive ned sine overter og withhold kan forårsake en as-isness, ogdermed lette en person for byrden av sine overtredelser.

Oppstilling av O/W-nedskrivning

Når folk foretar O/W-nedskrivninger, kan det bli misbrukt hvis man ikke

kjenner og etterfølger de spesifikke dataene angående handlingen.Det første trinnet som skal gjøres før man går i gang med en O/W-

nedskrivning, er å ordoppklare nøyaktig hvordan slike nedskrivninger blirgjort.

Erfaring har vist at folk har fått vanskeligheter med O/W-nedskrivningernår oppstillingen (inkludert nøkkelordene og uttrykkene) ikke var ordoppklartfør man satte i gang med handlingen. (Ordoppklaring er de Scientologi-

prosedyrene som brukes til å lokalisere ord en person har misforstått i emnerhan har studert, og få ordene definert ved å slå dem opp i en ordbok.)

Oppstilling:

Oppstillingen når man gjør en O/W-nedskrivning er som følger:

1. Skriv ned den eksakte overthandlingen eller unnlatelsesoverten.

2. Beskriv så klart og tydelig detaljene om den begåtte eller unnlatte

handlingen, inkludert:

20



a. Tid (Definisjon: tidspunktet for en hendelse, prosess eller tilstand. Etbestemt øyeblikk, time, dag eller år som vist eller fastsatt av en klokke elleren kalender; et presist øyeblikk eller dato; den perioden da noe [slik som enhandling] eksisterer eller fortsetter.)

b. Sted (Definisjon: der hvor en begivenhet eller handling finner sted. Enspesifikk lokalitet; en bestemt del av rommet eller jordoverflaten av enbestemt eller ubestemt størrelse, men med en bestemt posisjon.)

c. Form (Definisjon: hvordan ting er arrangert; måten delene av et hele erorganisert på. Generelt sett hvordan delene av noe er arrangert eller forholdetmellom dem, til forskjell fra selve delene. En bestemt formasjon eller etbestemt arrangement.)

d. Hendelse (Definisjon: noe som skjer eller inntreffer; en bestemt foreteelse.En mer eller mindre viktig eller bemerkelsesverdig begivenhet. Det faktiskeutfallet eller endelige resultatet.)

Man må få tak i tiden, stedet, formen og hendelsen, og man må få tak i noesom er gjort eller noe som er unnlatt for å oppnå en as-isness.

Eksempel:

«1. Jeg kjørte på bilen til en venn av meg da jeg rygget ut av parkeringsplassen

min på jobben, og forårsaket skader for omtrent tre tusen kroner på bilenhans.

2. Den 30. juni 1987, da jeg dro fra jobben, rygget jeg ut av parkeringsplassenmin og traff bakenden på min venn Oles bil. Det var ingen andre i nærheten,og parkeringsplassen var nesten tom. Jeg kjørte vekk uten å legge igjen en lappeller fortelle Ole om det, selv om jeg visste at jeg hadde skadet bilen hans forrundt tre tusen kroner, som han måtte betale for.»

Eller når det finnes et withhold eller flere som skal fjernes:

1. Skriv ned withholdet.

2. Beskriv så klart og tydelig detaljene om den begåtte eller unnlattehandlingen som ble holdt tilbake, inkludert:

a. tid

b. sted

c. f orm

d. hendelse

21



For eksempel:

«1. Jeg bedro min kone (Silje) ved å treffe en annen kvinne, og fortaltehenne aldri om dette.

2. For tre år siden, da Silje og jeg var nygifte, bedro jeg henne ved å treffeen annen kvinne. Jeg har aldri fortalt Silje om dette. En morgen (i juni 1985)hadde jeg fortalt Silje at jeg ville ta henne med på kino den kvelden, og påveien hjem fra jobben, mens jeg var i Hansens kjøpesenter, møtte jeg engammel venninne av meg (Berit). Jeg ba Berit ut på middag den kvelden, oghun sa ja. (Hun visste ikke at jeg var gift.) Jeg sa at jeg skulle hente henneklokken åtte den kvelden. Da jeg kom hjem fra kjøpesenteret, fortalte jeg Siljeat jeg måtte tilbake på jobben for å få gjort noen ting, og at jeg ikke kunne gåpå kino med henne.

Så gikk jeg ut og spiste middag i en annen by med Berit (på ’Gjestgiveriet’),slik at jeg ikke risikerte å treffe noen av mine venner.»

Hvordan man får en annen til å skrive ned O/W-er

Å skrive ned sine overter og withhold kan brukes på alle, og det kananvendes i ubegrenset utstrekning.

Eksempler:

En person utfører ikke pliktene til jobben sin korrekt, og en overordnetmå forbigå ham for å ta hånd om (kunden, forretningen eller arbeidsoppgaven).En slik person får beskjed om å skrive ned O/W-ene sine.

En person er ytterst kritisk og forlater et opplæringsprogram han holderpå med. Personen som er ansvarlig for opplæringsaktiviteten, får ham til åskrive ned O/W-ene sine.

Det kunne være at en person er svært kritisk og hele tiden finner feil. Han

kunne oppleve lettelse ved å skrive ned O/W-ene sine.De følgende trinnene er prosedyren for å få en person til å gjøre en O/W-

nedskrivning:

1. Den første handlingen er at personen som får O/W-nedskrivningengjort (a) studerer og ordoppklarer dette heftet (med «ordoppklare» meneså definere ethvert ord som ikke fullt ut forstås, ved å bruke en ordbok ogordlisten bakerst i dette heftet), (b) oppklarer ordene som inngår i trinn 4nedenfor, (c) ordoppklarer måten man oppstiller det når man gjør O/W-

nedskrivninger.

22



Den mekaniske definisjonenav sannhet består av åkjenne den nøyaktige tiden,

stedet, formen og hendelsentil noe som har skjedd.

For å avsløre sine overter og withhold er det

nødvendig å skrive ned dennøyaktige tiden, stedet,

formen og hendelsen.

Håndter den neste overteneller withholdet på sammemåte.

Etter som personen gjør dette, etablerer det mer og

mer sannhet ...

... som frigjør enhver fastsittende oppmerksomhet personen hadde på dissetidligere ugjerningene, og detteskaper lettelse.

FORM

TID

HENDELSE

STEDFORM

TID

HENDELSE

STED

23



2. Sørg for at en plass stilles til rådighet, hvor personen kan skrive ned sineoverter og withhold uten å bli forstyrret.

3. Gi ham penn og papir.

4. Få personen til å oppklare de følgende ordene slik de er definert iteksten i dette heftet: overt, withhold, motivator, rettferdiggjøring, overt–

motivator-sekvens.

5. Få personen til å lese dette heftet og ordoppklare oppstillingen nårman gjør O/W-nedskrivning som beskrevet ovenfor, til han forstår det fullstendig.

6. Få personen til å skrive ned sine O/W-er, nøyaktig i henhold tiloppstillingen når man gjør O/W-nedskrivning, beskrevet ovenfor.

Når personen gjør en O/W-nedskrivning, skriver personen ned sine overterog withhold inntil han er fornøyd med at de er fullstendige. Personen vil føleseg meget vel til pass med det og oppleve lettelse. Man ville ikke fortsette meden O/W-nedskrivning utover dette punktet.

Når han er ferdig, få ham til å gi deg O/W-nedskrivningen. Les nedskrivningen,pass på at oppsettet ble brukt, og takk ham for å ha skrevet dem ned. Denneanerkjennelsen er viktig fordi den lar personen vite at noen har mottattkommunikasjonen hans. Man bør imidlertid ikke komme med noen kommentarereller oppfatninger angående innholdet i det han har skrevet.

Når du har anerkjent nedskrivningen, kan du så gi den tilbake til personen.

Å skrive ned sine overter og withhold er en enkel fremgangsmåte medubegrensede anvendelsesområder. En mann og en hustru kunne skrive ned

sine overter og withhold på ekteskapet sitt. En ansatt kunne skrive ned sineO/W-er angående jobben sin. Enopprørsk elev kunne skrive ned sine overtredelserpå skolen.

Man kan rydde opp i ethvert område i livet ved en gang for alle å ta seg avsine overtredelser mot de forskjellige moralkodeksene man har sagt seg enig iog så senere har overtrådt. Lettelsen som kan ledsage avlastningen av ensugjerninger er ofte meget stor. Man kan igjen føle seg som del av en gruppeeller et forhold og gjenvinne respekt for seg selv, andres tillit og vennskap, ogen stor del personlig lykke.

Dette er en ekstremt nyttig teknologi.

24



ÆRLIGE MENNESKER HAR

OGSÅ RETTIGHETER Etter at du har oppnådd et høyt nivå av evne, vil du være den første til åinsistere på dine rettigheter til å leve med ærlige mennesker.

Når du kjenner teknologien om sinnet, slik en trent scientolog gjør, vet duat det er et feilgrep å bruke «individets rettigheter» og «frihet» som argumenterfor å beskytte dem som bare vil ødelegge.

Individuelle rettigheter ble ikke lansert for å beskytte kriminelle, men forå bringe frihet til ærlige mennesker. Inn i dette beskyttede området stupte såde som trengte «frihet» og «individets frihet» for å dekke over sine egnetvilsomme aktiviteter.

Frihet er for ærlige mennesker. Intet menneske som ikke selv er ærlig, kanvære fritt – det er sin egen felle. Når dets egne gjerninger ikke kan bli røpet,er det en fange; det må holde seg tilbake fra sine medmennesker og er en slaveav sin egen samvittighet. Frihet må være fortjent før noen frihet er mulig.

Å beskytte uærlige mennesker er å dømme dem til deres egne helveter.Ved å gjøre «individets rettigheter» til et synonym for «beskytt den kriminelle»,bidrar man til å frembringe en slavestat for alle. For der «individets frihet» blirmisbrukt, oppstår det en utålmodighet med den, som til sist feier oss alle vekk.Alle disiplinerende lover er rettet mot de få som feiler. Slike lover skader ogbegrenser dessverre også dem som ikke feiler. Hvis alle var ærlige, ville detikke finnes noen disiplinære trusler.

Det er bare én vei ut for en uærlig person – å se sitt eget ansvar i samfunneti øynene, og få seg selv tilbake i kommunikasjon med sine medmennesker, sinfamilie, hele verden. Ved å prøve å påberope seg «individets rettigheter» for åbeskytte seg selv fra en undersøkelse av sine gjerninger, reduserer han inøyaktig samme grad fremtiden for individets frihet, for han er ikke fri selv.Likevel smitter han andre som er ærlige ved å bruke deres rett til frihet for åbeskytte seg selv.

Urolig hviler det hode som bærer på en skyldbetynget samvittighet. Og det

vil ikke hvile noe lettere ved å prøve å beskytte ugjerninger med påstander om

25



at «frihet betyr at du aldri må se på meg». En persons rett til å overleve erdirekte relatert til hans ærlighet.

Frihet for mennesket betyr ikke frihet til å skade mennesket. Talefrihet

betyr ikke frihet til å skade med løgner.

Mennesket kan ikke være fritt så lenge de som er slaver av sin egen redselfinnes blant oss.

Oppgaven til et tekno-romsamfunn er å underordne individet og kontrolleredet med økonomisk og politisk tvang. Det eneste offeret i en maskinalder erindividet og dets frihet.

For å bevare denne friheten må man ikke tillate mennesker å skjule sineonde hensikter under dekke av denne friheten. For å være fritt må etmenneske være ærlig mot seg selv og sine medmennesker. Om et menneskebruker sin egen ærlighet til å protestere mot at det avdekkes uærlighet, så erdet mennesket en fiende av sin egen frihet.

Vi kan bare befinne oss i solen så lenge vi ikke tillater andres gjerninger åbringe mørke.

Frihet er for ærlige mennesker. Individets frihet eksisterer bare for demsom har evnen til å være frie.

I Scientologi i dag kjenner vi fangevokteren – personen selv. Og vi kangjenopprette retten til å befinne oss i solen ved å utrydde ondskapen menneskerbegår mot seg selv.

Så ikke si at en undersøkelse av en person eller fortiden er et skritt iretning slaveri. For i Scientologi er et slikt skritt det første skrittet mot å befri

et menneske fra dets egen skyldfølelse.

Hvis det var scientologens hensikt å straffe den skyldige, da og bare da villeet blikk inn i en annens fortid være galt.

Men vi er ikke noe politi. Vårt blikk er det første skrittet mot å låse oppdørene – for de er alle sperret fra innsiden.

Hvem ville straffe når han kunne redde? Bare en sinnssyk ville knuse en

ønsket gjenstand han kunne reparere – og vi er ikke sinnssyke.

26



Individet må ikke dø i denne maskinalderen – rettigheter eller ingenrettigheter. Den kriminelle og den sinnssyke må ikke triumfere med sinenyoppdagede ødeleggelsesverktøy.

Den minst frie personen er den personen som ikke kan avsløre sine egnehandlinger, og som protesterer mot avsløringen av andres upassende handlinger.På slike mennesker vil det bli bygd et fremtidig politisk slaveri, der vi alle harnumre – og vår skyld – med mindre vi handler.

Det er fascinerende at utpressing og straff er grunnelementene i allelysskye foretagender. Hva ville skje hvis disse to tingene ikke lenger fantes?Hva ville skje hvis alle mennesker var frie nok til å snakke? Da og bare da villedu ha frihet.

Den dagen da vi fullt ut kan stole på hverandre, vil det være fred på jorden.

Ikke stå i veien for den friheten. Vær fri selv. s

27



PRAKTISKE ØVELSER

De følgende øvelsene vil hjelpe deg til å forstå dette heftet og øke din

evne til å anvende kunnskapen i det.

1Se gjennom en avis eller et tidsskrift, og finn flere eksempler på noen

som bruker den sosiale mekanismen rettferdiggjøring. Fortsett å gjøre

dette etter behov inntil du lett kan finne eksempler.

2Skriv ned et eksempel på en overt eller et withhold som du har observert.

Tenk så ut en konsekvens av denne overten eller dette withholdet for

personen selv eller menneskene rundt ham. Gjenta dette flere ganger

etter behov, inntil du får en realitet om virkningene av overter og withhold.

3Finn minst to eksempler på overt–motivator-sekvensen som du har sett

eller opplevd.

4Finn noen du kjenner som vil ha utbytte av å skrive ned sine overter og

withhold. Dette kan være en person som er overdrevent kritisk overfornoen eller noe, en person som rettferdiggjør handlingene sin på et eller

annet område kraftig, eller noen som er i ekstrem forsvarsposisjon

angående noe han har gjort. Få ham til å gjøre en O/W-nedskrivning.

Følg trinnene gitt i delen «Hvordan man får en annen til å skrive ned

O/W-er». Vis ham dette heftet slik at han forstår utbyttet fra å

skrive ned sine O/W-er. Få ham til å gjøre nedskrivningen nøyaktig

ifølge oppsettet inntil han er fornøyd med at han har skrevet ned sine

overter og withhold fullstendig, og føler seg vel til pass angående det.

28



SAMMENLIGNING AV ETISKE VERDIER

Nei

Ikke-scientologer

Nei

Scientologer

Ville du lyve for å oppnå enmålsetning for virksomheten din?

Nei

53 %

Ikke-scientologer

Nei

100 %

Scientologer

Ville du jukse på en viktigeksamen?

33 %

100 %

Svarene påspørsmålene i

undersøkelsengjenspeiler deninnvirkningen

Scientologikan ha på

menneskersverdier.

R ESULTATER FRA ANVENDELSE

Tusenvis av mennesker har brukt arbeid -ene til L. Ron Hubbard til ærlig å ta opp

og løse tilværelsens motsigelser – godt

og ondt, riktig og galt. De har oppdagetat mellommenneskelige forhold ikke

lenger hviler på håpet om forbedring,

men på en faktisk teknologi som uten

unntak kan forårsake forbedring. Ved å

bruke denne samlingen av data kan

mennesker gjenvinne sin oppfatning avsin egen verdi og øke sin evne til å være

ansvarlige.

Å kjenne mekanismene som får menneskertil å trekke seg tilbake fra forhold av alletyper, og faktisk fra selve livet, setter demi stand til å rehabilitere sin villighet til åpåta seg ansvar. For disse menneskene er

ikke fiendtlighet lenger en ubehageligsannhet. De vet hva som er riktig, og leveri samsvar med dette. Og samfunnet rundtdem tjener på dette, noe som vises i enundersøkelse utført i Spania: Av en gruppehardkokte kriminelle som brukte L. RonHubbards metoder til å bli ærlige borgere,begikk ingen av dem noen forbrytelseroverhodet etter rehabiliteringen. Tatt i

betraktning den vanlige tilbakefallspro-senten på 80, er dette en forbløffendestatistikk.

I det moderne samfunnet finnes det ingenmetode for å lindre elendigheten som for-årsakes av ens egne overtredelser. L. RonHubbards teknologi gir imidlertid en måteen person kan frigjøre seg fra livets fiendt-

ligheter og lidelser på. Man oppnår

resultater som endrer liv, slik man kan sei disse historiene.

En ung mann fra California oppdaget athan kunne ta kontroll over sitt eget liv vedå bruke teknologien om overter ogwithhold.

«En dag jeg kjørte i bilen min, var jeg

svært opprørt. Ting gikk bare ikke som deskulle: Kunder hadde tidligere den dagenbestemt seg for ikke å kjøpe produktene jegtilbød, og foran meg var det langsomme ogdårlige sjåfører, noe som fikk meg til å tute på dem. Jeg var sint og ulykkelig, dagen sådyster ut. Helt plutselig innså jeg imidlertidat jeg kanskje bare burde skrive ned over-tene og withholdene mine. Jeg kjørte inn til

siden og bestemte meg av en eller annengrunn for å gjøre det der og da i bilen. Vel,har du sett på maken! Jeg følte meg myebedre, og innså at jeg alltid kunne skrive ned

29



overtene og withholdene mine hvis ting gikk for mye ut av kontroll for meg. Jeg følte megså bra og med kontroll over min egenskjebne. Ting gikk flott etter dette. Jeg var ikke lenger bekymret resten av dagen, ogganske riktig, den neste kunden kjøpte alt jeg hadde å selge! Nå var det ’gode’ sjåfører foran meg også! Jeg innså at mitt synspunktutgjorde forskjellen, og at jeg kunne gjøre

noe med det.»

En sørafrikansk frivillig som var ansvar-lig for et prosjekt for å få L. Ron Hubbardsteknologi i bruk i underprivilegerte svartelokalsamfunn, sa det følgende etter å haanvendt teknologien om overter ogwithhold.

«Jeg har to frivillige fra lokalsamfunnetsom for øyeblikket skriver ned overter ogwithhold. Jeg må si at jeg føler meg megetstolt over dette. Jeg hadde oppfattet en avdem som meget utro mot et antall kvinner,og han var målløs da jeg fortalte ham at jegvisste hva som foregikk i livet hans. Det måha rystet ham, for han sluttet så og siumiddelbart å være promiskuøs. Han skriver trofast ned detaljerte overter og withhold, og

lettelsen får ham til å blomstre opp. Han ser flott ut! Hans nydelige sans for humor ogen helt ’ny’ person dukker frem fra alt dettidligere rusket og rasket. Den andre ungemannen ringte meg for å si at han har skrevet en hel blokk med overter og withhold,og er fullstendig begeistret over handlingenog hva som skjer med ham som et resultatav den. Landet hans har akkurat valgt ham

ut, blant tusenvis av unge menn, til å dra

utenlands for å fortsette utdannelsen sin – hankan ikke tro det!»

Etter å ha immigrert til Sverige medfamilien sin, var en ung mann kraftigopprørt over hvor dårlig livet haddebehandlet ham. Han var elendig til mote,og ingenting så ut til å endre dette. Tilslutt innså en venn at den eneste veien ut

for denne unge mannen ville være å skrivened sine overter og withhold. Han sa segenig i å gjøre dette, og her er det han sa:

«Jeg har sittet her hele dagen og skrevetoverter og withhold, og dekket hele livet mitt. Jeg har alltid skyldt på andre for hvorfor jegklarte meg så dårlig – moren min, farenmin, til og med kjæresten min, vennene mine,det nye landet mitt, det faktumet at jeger utlending – men det falt meg aldri inn før at jeg er årsaken til at jeg har følt meg såelendig: Det var egentlig på grunn av alledisse tingene som jeg gjorde, og som jeg bar omkring inne i meg. Ikke rart jeg har klartmeg så dårlig, og hvorfor andre klarer segså dårlig! Jeg føler meg 100 kg lettere!»

I California hadde en lærer en elev somvar en kronisk løgner. Han ville til og medlyve under omstendigheter der det ikkevar noen grunn til det. Han ble «straffet»for å gjøre dette – privilegiene hans bletatt fra ham, han måtte jobbe i pauseneosv. Men uansett hva som ble gjort, vardet ingen endring. Her følger det somskjedde da læreren hans bestemte seg forå få ham til å skrive ned sine overter og

withhold for å håndtere dette:

30



«Jeg tilbrakte fem dager med å hjelpegutten med å skrive ned O/W-ene. Alleovertene han skrev hadde ’å lyve’ som formen på overten. Etter den fjerde dagen medskriving fortalte han meg til slutt at den første gangen han løy noensinne, var dahan hadde skadet lillebroren sin og fått hamtil å gråte. Moren hans hadde kommet inn irommet og spurt om han hadde skadet lille-

broren sin, og han sa: ’Nei.’ Hun akseptertesvaret hans, og det var da han innså athan kunne ’lyve og slippe unna med det’. Ansiktet hans var skinnende etter at han fortalte meg dette. Tilfredshet og lettelse lysteav ham. Dette var for tre år siden. Denne guttener nå en glede å være i nærheten av, og det har ikke vært et eneste tilfelle av lyving senere.»

En kvinne i Los Angeles var i en sværtdårlig fysisk tilstand, som hun haddeforsøkt å håndtere i måned etter måneduten resultat. Livet hennes var et kaos, i såstor grad at hun knapt visste hvor hunskulle gå for å få hjelp. Heldigvis kom enprest som kjente teknologien om overterog withhold til stedet.

«Jeg har skrevet ned mine overter og

withhold i de siste par dagene. Jeg har et fysisk problem som ikke har blitt bedre pånesten et helt år. I går fortalte fysioterapeutenmin meg at det var en markert forbedring imuskeltonusen og min generelle helse. Jegvet at det er fordi jeg tar ansvar for min egentilstand. Denne teknologien redder livet mitt.»

En jente fra Florida skrev ned sine overter

og withhold, og forsøkte å komme på om

det var noe som helst annet hun i det heletatt kunne skrive ned, fordi hun ikke følteseg helt fornøyd med nedskrivningen. Huntenkte plutselig på en hendelse for omkringhalvannet år siden, da hun skjødesløsthadde forlagt vesken sin, og derfor haddemistet den. På det tidspunktet gjordehun ikke noe forsøk på å finne den. Herer det som skjedde som et resultat:

«Da jeg skrev ned dette, innså jeg at jeg faktisk hadde litt oppmerksomhet sittende fast, men at jeg ikke egentlig tenkte så mye på det på det tidspunktet. Neste dag, omkringtjuefire timer etter at jeg hadde skrevet dettened, gikk jeg for å hente posten min, og opp-daget at vesken min hadde blitt sendt tilmeg, og den inneholdt fremdeles alt jeghadde lagt i den! Dette var ett og et halvt år

etter at den hadde forsvunnet i en helt annenby. Jeg sier ikke at formålet med å skrive nedoverter og withhold er å få tilbake ting somhar forsvunnet, men jeg innså at det var noe jeg ikke hadde tatt ansvar for og haddeignorert, og at så snart jeg tok litt ansvar for det og ikke lenger var effekt av det, såskjedde det noe, og jeg holdt det ikke lenger vekk fra meg. Jeg kunne ha vesken minigjen, og på det tidspunktet fikk jeg dentilbake.»

En pike fikk igjen håpet for sin egenfremtid da en god venn oppmuntrethenne innstendig til å ta kontroll overlivet sitt ved å bruke teknologien med åskrive ned overter og withhold.

«Livet mitt gikk ikke bra i det hele tatt.

Dårlige ting ’skjedde med meg’ igjen og

31



igjen, og det så ut til at jeg ikke kunne værevirkelig lykkelig uansett. En venn av megsom holdt på med et kurs i Scientologi, forklarte meg om overter og withhold ogviste meg hvordan jeg skulle skrive dem ned.Til å begynne med trodde jeg ikke at det villevære til noen virkelig nytte (og jeg var uvil-lig til å skrive ned noen av de tingene jegvisste jeg hadde gjort!). Men han insisterte

på at det ville hjelpe, så jeg startet.

Det viste seg å bli en fascinerende opplev-else. Etter å ha skrevet ned ganske mangeting som jeg godt visste var overter og with-hold, begynte jeg å se etter ting som jeg aldriåpent ville ha innrømt var skadelige – devar alle så godt ’forklart’ og ’rimelige’. Menved å se på disse tingene jeg hadde gjort, ogved å skrive dem ned alle sammen, begynte jeg endelig å få et bilde av hvordan livet mitthadde blitt slik det var. Jeg er ikke ferdigennå, men jeg kan se hvor hen jeg er på vei.Ting i livet mitt faller allerede på plass, og jeg har endelig et håp om at et liv – til ogmed mitt – kunne gjøres til noe som virkeliggir glede.»

En større forandring i måten å betraktelivet på og gjenvinning av selvrespekt varresultatene for en student som oppdagetverdien av å skrive opp sine overter ogwithhold.

«Jeg pleide bare å være interessert i megselv, hva jeg ønsket å gjøre eller ha. Noenganger ville jeg gi oppmerksomhet til fami-lien min eller venner, men bare når det var

noe å hente for meg. Når jeg ser tilbake på

det, var jeg ikke den typen person jeg villeha som venn!

Dette er forandret nå. Min interesse for andre som står meg nær, har kommet opp tilet punkt hvor jeg har ekte og ærlig interesse. Jeg behøver ikke engang å tvinge meg tildette. Det bare er der, naturlig. Og jeg kan sehvordan jeg kan være verdifull for dem.

Bare ett interessant resultat av dette er at jeg nå føler meg langt mer verdifull overfor meg selv, og mitt eget liv er myelykkeligere. Jeg regner med at det egentligikke er overraskende, men jeg ville aldri hatenkt på det før.

Alle disse store forandringene hendte fordi noen tok meg til siden og viste meg hvaL. Ron Hubbard har skrevet om overter ogwithhold og hvordan de påvirker livet ditt.Og så fikk hun meg til å skrive opp mine.Det er det som skapte forandringen.»

Etter suksessfullt å ha blitt avvent frastoffer ved bruk av L. Ron Hubbardsstoffavvenningsteknologi, oppdaget enung man fra Palombaro i Italia en annenviktig side ved denne teknologien, som istor grad hjalp ham: teknologien om

overter og withhold.«Etter at jeg ble fri fra stoffer, så jeg til-

bake ned i de dybder hvor jeg hadde vært oginnså at gjennom skadelige overthandlinger ogwithhold hadde jeg fornedret min tilværelse iårevis. Men nå var jeg fri og følte meg til- freds med meg selv inntil jeg husket på degamle vennene mine, stuet sammen, nedtrykte, forargede. Jeg tenkte at ingen kunne fortelle

dem ’Her er en fantastisk teknologi for

32



håndtering av overter og withhold’. De villebare si ’Hvilken overt? Hvilket withhold?’ Uansett, jeg innså at vennene mine skulle haden samme fremgangen som jeg hadde opp-levd, for enhver pris.

Så jeg gikk tilbake til det mørke, rotete,røykfylte rommet og begynte å snakke tildem om livet mitt, de gale handlingenemine, og om hvordan jeg litt etter litt haddebegynt å flytte vekk de mørke skyene somhindret friheten min, og hvordan stråler avsollys hadde sildret inn.

Da jeg var ferdig, var det stille, men jegkunne se at jeg hadde formidlet følelsenemine til hver og en i rommet. Ja, faktisk,noen uker senere så jeg vennen min, Frank, på trappen til stoffavvenningssenteret! Øynenehans var skinnende da han kom bort tilmeg og sa: ’Takk, Gianni!’ Da følte jeg megskjelvende av sinnsbevegelse. Mine venner ville også bli frie fra stoffer – frie fra de fel-lene de hadde skapt for seg selv gjennomsine egne overter og withhold.»

En kvinne fra New Zealand beskriverdet personlige utbyttet hun har opplevdved å skrive opp sine overter og withhold.

«Lenge var jeg veldig uvillig til å aksep-tere det å takle ting jeg la merke til var galtrundt meg. Hvis jeg så en person som gjordenoe uetisk, eller fant en jobb som bare var delvis eller dårlig utført, kunne det hende at

jeg var personlig opprørt over det, men aven eller annen grunn kunne jeg ikke få megtil å gjøre noe med det. Jeg ville bestemmemeg for ikke å bli involvert og bare overlatehåndteringen av slike ting til andre. Jeg ville fortelle meg selv at jeg passet mine egnesaker, men faktisk kunne jeg bare ikke kon- frontere å gjøre noe når jeg visste at jegburde.

Dette plaget meg virkelig, for ganskeofte virket det som om jeg var den enestesom engang så en eller annen dårlig situasjon. Å la ting passere når jeg visste at devar gale, endte faktisk med å knekke stolt-heten min og gi meg en meget dårligoppfatning av meg selv.

Ved å skrive opp mine overter og withhold

nylig, innså jeg hva som virkelig foregikk. Jeg var livredd for å miste besinnelsen. Jegtenkte at jeg kunne komme til å skade noeneller forårsake en eller annen slags skade.Men holdningen med å ’overlate det tilandre’ var det som forårsaket den virkeligesmerten og skaden.

Da jeg fikk øye på og skrev ned de over t-ene og withholdene som lå bak denne sinns-

svake holdningen, forsvant den fullstendig.Den redselen jeg hadde levd med, forsvant,og min villighet til å gjøre det jeg visste var rett, kom tilbake. Og det gjorde også stolthetenmin. Dette er virkelig integritet, og den er mer verdifull for meg enn noe annet.»

33



OM

L. RON HUBBARD

I ngen uttalelse er mer passende og typisk for L. Ron Hubbards liv enn hans enkle

erklæring: «Jeg liker å hjelpe andre, og regner det for min største glede i livet å se

en person befri seg fra skyggene som formørker hans dager.» Bak disse sentrale

ordene finner vi et livslangt arbeid i menneskehetens tjeneste og en visdomsarv

som gjør det mulig for alle å oppnå drømmene de så lenge har båret om lykke ogåndelig frihet.

Han ble født i Tilden, Nebraska den 13. mars 1911, og hans vei med oppdagelser

og hengivenhet overfor sine medmennesker begynte i ung alder. «Jeg ønsket at

andre mennesker skulle være glade, og kunne ikke forstå hvorfor de ikke var det,»

skrev han om sin ungdom. I dette lå holdningene som lenge kom til å lede hans

skritt. Innen han var 19 år gammel, hadde han reist mer enn 400.000 km, og

undersøkt kulturene på Java, i Japan, India og på Filippinene.

Da han vendte tilbake til De forente stater i 1929, gjenopptok Ron sin formelle

utdannelse og studerte matematikk, ingeniørfag og det den gang nye feltet

kjernefysikk – som alt sammen ga ham viktige verktøy for videre forskning. For å

finansiere denne forskningen, innledet Ron en litterær karriere tidlig på

1930-tallet, og ble snart en av de mest leste forfatterne av populær skjønnlitteratur.

Men han mistet aldri sitt primære mål av syne, og fortsatte sin hovedforskning

gjennom omfattende reisevirksomhet og ekspedisjoner.

Da annen verdenskrig begynte, gikk han inn i De forente staters marine somløytnant, og tjenestegjorde som leder for antiubåtkorvetter. Han ble diagnostisert

som permanent ufør i 1945, etter å ha blitt delvis blind og lam etter skader han

pådro seg i kamp. Ved å anvende sine teorier om sinnet, var han imidlertid i stand

til ikke bare å hjelpe sine medsoldater, men også til å gjenvinne sin egen helse.

Etter ytterligere fem år med intensiv forskning ble Rons oppdagelser presentert

for verden i Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet. Som den første

populære håndboken om menneskesinnet som uttrykkelig var skrevet for mannen

34



i gaten, innvarslet Dianetikk en ny tidsalder av håp for menneskeheten og en nylivsfase for bokens forfatter. Han sluttet imidlertid ikke å forske, og etter hvert som

gjennombrudd etter gjennombrudd omhyggelig ble systematisert på slutten av

1951, ble den anvendte religiøse filosofien Scientologi født.

Fordi Scientologi forklarer hele livet, finnes det ingen side ved menneskets

eksistens som L. Ron Hubbards påfølgende arbeid ikke rettet seg mot. Han skiftet

på å bo i USA og i England, og hans fortsatte forskning frembrakte løsninger på

slike sosiale onder som synkende utdannelsesstandarder og stoffmisbruk av

epidemiske proporsjoner.

Alt i alt består L. Ron Hubbards arbeider om Scientologi og Dianetikk av førti

millioner ord, i innspilte foredrag, bøker og skrifter. Til sammen utgjør disse arven

etter en livstid som endte den 24. januar 1986. Men L. Ron Hubbards bortgang

representerte på ingen måte noen avslutning; for med ett hundre millioner av

hans bøker i sirkulasjon, og millioner av mennesker som daglig anvender hans

teknologi for forbedring, kan man virkelig si at verden fremdeles ikke har noen

bedre venn. s

35



Bridge Publications, Inc.4751 Fountain Avenue, Los Angeles, California 90029, USA

ISBN 1-4031-2762-X

© 2001 L. Ron Hubbard Library. Alle rettigheter forbeholdt.

Enhver uautorisert kopiering, oversettelse, mangfoldiggjøring,import eller distribusjon, helt eller delvis, på noen måte,

inkludert elektronisk kopiering, lagring eller overføring, er et

NEW ERA er et registrert varemerke og servicemerke iDanmark og i andre land, og eies av New Era Publications

International ApS.

Bridge Publications, Inc. er et registrert varemerkeog servicemerke i California og er eid

av Bridge Publications, Inc.

Trykt i USA

integritet og Ærlighet

Documents