instituttsektoren i dag
DESCRIPTION
Instituttsektoren i dag. Vel 60 institutter med 7 Mrd.NOK i omsetning – om lag ¼ av samlet forskningsinnsats i Norge Mangfold mht. rammebetingelser Men mange institutter har en lav basisbevilgning og en betydelig andel av inntektene fra oppdragsmarkedet. Utgangspunktet. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
![Page 1: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/1.jpg)
Instituttsektoren i dag
- Vel 60 institutter med 7 Mrd.NOK i omsetning – om lag ¼ av samlet forskningsinnsats i Norge
- Mangfold mht. rammebetingelser
- Men mange institutter har en lav basisbevilgning og en betydelig andel av inntektene fra oppdragsmarkedet
![Page 2: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/2.jpg)
Utgangspunktet
- Vilkårene for instituttsektoren må endres på vesentlige områder
- Alternativet er fortsatt under-utnyttelse av landets forsknings-ressurser, og en vesentlig, snarlig og ukontrollert omstilling og omstrukturering av deler av sektoren
![Page 3: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/3.jpg)
To hovedtemaer
1. Instituttet som bedrift og arbeidsplass – NIBR som illustrerende eksempel
2. Effekter av dagens ”system” for måloppnåelse i forskningspolitikken og mht. utnyttelsen av Norges forskningsressurser
![Page 4: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/4.jpg)
NIBR i dag
Enkle fakta som ramme:- 56 forskerårsverk i 2007- Samlede inntekter: 65 MNOK- Grunnbevilgning under 10 prosent, pluss varierende omfang av SIPer- Timepriser: 800-1000 kr.- Inntjeningsnorm: 1250 timer pr.år
![Page 5: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/5.jpg)
Politisk styrt konkurransevridning – prosjekter (1)
- Betydelige forskjeller i basisfinansieringen mellom konkurrerende institutter gir ulike muligheter for kompetanseoppbygging, og stiller ulike krav til oppdragsfinansiering- U&H ”dumper” prisen ved å ikke inkludere mer enn lønn og sosiale kostnader i sine priser, og kan i tillegg subsidiere oppdrag vha. egen basisfinansiering
![Page 6: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/6.jpg)
Politisk styrt konkurransevridning - prosjekter (2)
- Manglende egenfinansieringsmuligheter gjør det vanskelig å utnytte EUs rammeprogrammer, og umulig å utnytte EØS-midler eller strukturfondsfinansierte programmer (f.eks. INTERREG IV)- Også andre internasjonale finansiører/ oppdragsgivere (f.eks. Verdensbanken) aksepterer ikke våre timepriser
![Page 7: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/7.jpg)
Politisk styrt konkurransevridning - folk (3)
- Vi konkurrerer med statlig virksomhet om medarbeidere (f.o.f.U&H, departementer og direktorater) - Lønnsnivået og belønningssystem for øvrig blir referansepunkt - Mange institutter har bl.a. av denne grunn beholdt pensjonsordning gjennom SPK – en ytelsesbasert ordning med liten forutsigbarhet for en markedsbasert bedrift
![Page 8: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/8.jpg)
Offentlig eller privat sektor? (1)
- Skal de fristilte instituttene være en forlenget del av offentlig sektor med et betydelig samfunnsansvar knyttet til kunnskapsproduksjon, utdanning og samfunnsutvikling/-forbedring?- Eller er instituttene private markedsbaserte foretak, som individuelt må sikre inntjening, lønnsevne, egenkapitalbase og overlevelse på de vilkår som til enhver tid gjelder?Her er forvirringen betydelig!
![Page 9: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/9.jpg)
Offentlig eller privat sektor? (2)
- Markedsbasert økonomi i instituttet krever fokus på inntjening – men lønnssystemet er basert på akademiske kriterier
- Konkurranse om medarbeidere f.o.f. med offentlig forvaltning og utdanning - ”statlig” pensjonsordning i SPK
![Page 10: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/10.jpg)
Offentlig eller privat sektor? (3)
- Mest ryddig konkurranse om oppdrag i forhold til private konsulentfirmaer- NIBR organisert i Abelia – flest ansatte organisert i NTL – Instituttet er del av lønnsoppgjøret i privat sektor- ”Non-profit”-organisasjon når vi søker om EU-finansiering – mens FMin og SINTEF-dommen åpner for inntektsbeskatning av institutter som driver ”med erverv som formål”
![Page 11: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/11.jpg)
God utnyttelse av forskningsressursene?
- Fristilling av instituttene – høyere faglig integritet?- Anbudsregimets virkninger- Forventningene til høy relevans – fører systemet til at det forskes på de viktigste problemene?- Er det mulig å forfølge forskningspolitiske forventningen om internasjonal deltakelse og finansiering?
![Page 12: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/12.jpg)
Marked for forskning?
- Forskningsrådet: ”Arbeidsdelingen mellom instituttene klargjøres gjennom konkurranse”, men:- Hva skjer hvis konkurransen fungerer slik? Hva slags marked har vi der hver ”kunde” har monopol (departementer/ direktorater) og hver tilbyder har monopol (entydig og effektiv faglig basert arbeidsdeling mellom instituttene)?
![Page 13: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/13.jpg)
Virkninger av anbudsregimet (1)
- Kunde-leverandør-relasjonen dominerer, og begrenser mulighetene for uformell faglig utveksling og strategisk dialog om kunnskapsbehov mellom forvaltningen og forskningsmiljøene- Forskning er en ”tjeneste” der kjernen i leveransen (ny innsikt, ny erkjennelse) går tapt om tjenesten defineres for detaljert på forhånd- ”Kjøp” av forskning (og konsulenttjenester) bygger i betydelig grad på tillit til forsker og –miljø – men dette underkommuniseres kraftig i dagens forenklede, formelle regime.
![Page 14: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/14.jpg)
Virkninger av anbudsregimet (2)
- Den part som har behov for ny innsikt (og ofte har mest begrenset oversikt over fagfeltet), sitter på pengene og har definisjonsmakten- Oppgavene som legges ut på anbud etterspør i hovedsak svar på svært partielle spørsmål- Politisk ubehagelige svar kan sanksjoneres – dette skaper ofte selvsensur- Anbudsregimets asymmetriske maktforhold gjør forskeren til husmann, og reduserer over tid respekten for forskere og forskning som virksomhet
![Page 15: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/15.jpg)
Virkninger av anbudsregimet (3)
Rent praktisk/økonomisk kan vi dessuten legge til:- En betydelig andel av forskernes tid brukes til akkvisisjon - som ikke i seg selv er faglig utviklende- Suksess som akademisk forsker krever faglig spesialisering, mens oppdragsforskeren bør ha bred og fleksibel kompetanse- Oppdrag i ”markedet” har trange budsjettrammer, gir lite rom for publisering og formidling, mens forventningene fra oppdragsgiver mht.rapportering, foredrag og ”kundeservice” har økt.
![Page 16: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/16.jpg)
Hvor godt ivaretas relevansen?
- De viktigste problemstillingene i dagens samfunn er for store for ”markedet” og blir ikke ivaretatt- Det gjennomføres ingen undersøkelser for å kartlegge oppdragsgivernes/ kundenes faktiske bruk av forskning…- Tettere uformell kunnskapsutveksling forskning/forvaltning kunne bidratt til raffinering av forskbare problemstillinger
![Page 17: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/17.jpg)
Internasjonalisering?
- Under dagens regime må vi være fokusert på å oppnå ordinære timepriser- I rammeprogrammene finansieres 75 prosent av ordinær pris (inkl.nasjonal medfinansiering)- I ERDF-finansierte programmer faller finansieringen under 50 prosent- Det samme gjelder initiativ finansiert over ”EØS”-midler
![Page 18: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/18.jpg)
Internasjonalisering?- Mange utenlandske institutter – som vi møter både som konkurrenter og samarbeidspartnere – kan legge betydelig egenfinansiering til prosjektbevilgningene- Vi framstår som uønskede samarbeids-partnere fordi vi ikke kan gjøre det samme – selv om vi faglig sett er på høyden- Det er vanskelig å ta på seg lead partner-rollen fordi administrativt arbeid i begrenset grad lar seg finansiere
![Page 19: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/19.jpg)
Nytt finansieringssystem
- Det er vanskelig å se hvordan forslagene til nytt finansieringssystem kan løse instituttsektorens problemer
- Arbeidet med detaljene i nytt finansieringssystem har skygget for diskusjonen om nivået på basisfinansieringen
- U&H-sektoren blir ikke premiert for samarbeid med instituttene – systemene er asymmetriske
- Oppdelingen i konkurransearenaer vil være svært avgjørende for utfallet for det enkelte institutt
![Page 20: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/20.jpg)
Er det slik det er tenkt?
1. Samlet ramme for konkurransearenaen fastsettes2. Samlet ramme fordeles pr.indikator, for eksempel slik: a) Vitenskaplig publisering: 0,30*samlet rammeb) Samarbeid med U&H: 0,20*samlet rammec) Internasjonale inntekter: 0,25*samlet rammed) Inntekter fra Forskningsrådet: 0,25*samlet ramme3. Rammen tildeles pr.indikator til hvert institutt, etter skår på
indikatoren som andel av samlet skår for alle instituttene i konkurransearenaen, og vektet for instituttets oppdragsandel
4. Samlet tildeling til hvert institutt er summen av tildeling pr.indikator
![Page 21: Instituttsektoren i dag](https://reader036.vdocuments.site/reader036/viewer/2022062305/56814908550346895db640c9/html5/thumbnails/21.jpg)
Hvis ja, blir formelen slik:
Institutt I’s inntekter fra oppdrag som ikke gir
muligheter for langsiktig kompetanseoppbygging
Instituttet I’s samlede inntekter
*Institutt I’s score på indikator A
Samlet korrigert score på indikator A for alle instituttene i konkurransearena K
*Samlet sum til fordeling
etter indikator A på konkurransearena K
Institutt X’s tildeling av grunnbevilgning etter indikator A, innenfor konkurransearena K