institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk · pel sykehus, trenger også produksjonsteknisk...

1

Ins t i tu t t for produks jons- og kva l i te t s teknikk

InnholdVelkommen til oss! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1

Utfordringer i produksjon og tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . .2

Utfordringer i produksjon og tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Hva har du lyst til å jobbe med? (Studieemner) . . . . . . . . . .4

Vi lover deg gode arbeidsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6

Vi er stolt av forskningen vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

Lyst til å reise ut? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10

Nå har du sjansen – fordyp deg! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Vil du bli mer enn «bare» sivilingeniør? . . . . . . . . . . . . . . . .14

Hva blir du til slutt...? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16

Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk holder til påValgrinda. Vi er omtrent 20 fastansatte. I tillegg kommer en rekkestipendiater og gjesteforskere framange land. Totalt er vi ca. 50 personer som arbeider her.

Vi samarbeider nært med SintefTeknologiledelse, spesielt avdelingene Sikkerhet og pålitelighet, Produktivitet og prosjektledelse, Økonomi og logistikk, og Innovasjon og virksomhetsutvikling. Gjennomdette samarbeidet kan du få

utfordrende prosjekt- og hoved-oppgaver. Du vil dessuten komme ikontakt med norsk og internasjonalindustri.

Denne brosjyren presenterer vårtinstitutt og hva vi kan tilby deg somstudent.

Her vil du finne en oversikt overhvilke emner du kan velge, en presentasjon av prosjektområdene,og litt om hva slags arbeidsforholddu vil få under studiet. Du kan ogsålese om prosjektet og hoved-oppgaven – og om hva slags jobber

du kan regne med å få etter studiet.

Vi håper at brosjyren besvarermange av de spørsmålene du harom instituttet. Er det mer du vilvite, så ta gjerne kontakt med oss.Det viktigste er nok likevel å snakke med «eldre» studenter. Dekan fortelle om sine egne erfaringer og gi gode tips om studiet!

Velkommen til oss!

Ins t i tu t t for produks jons- og kva l i te t s teknikk

Instituttets sosiale sone

signatur inst. leder

Utg i t t av Ins t i tu t t for produks jons- og kva l i te t s teknikk.Graf i sk formgiv ing: NTNU Info . Tr ykk: Tap i r Ut t r ykk. Opplag: 600.B i lder : A l le b i lder u ten kred i ter ing; NTNU Info/Rune Pet ter Ness .

Hva er produksjonsteknikk? Produksjonsteknikk dreier seg om åframstille produkter av høy kvalitet.Til kunder over hele verden. På enkonkurransedyktig, bærekraftig oglønnsom måte. Og dessuten etiskforsvarlig.

Alle bransjer, alle produkterSkal vi henge med i en global konkurranse, må vi ha produksjons-teknisk kompetanse i verdens-klasse. Det gjelder alle bransjer:vareproduserende industri, off-shorevirksomhet, transport og prosessindustri. Det gjelder ogsåuansett hvilke produkter vi produ-serer; fiskekroker og tannbørster,kanoer og oljeplattformer, varme-ovner og møbler, sjokolade ogpizza, verktøymaskiner og roboter…

Bak diker av sikringOffentlige virksomheter, for eksem-

pel sykehus, trenger også produksjonsteknisk kompetanse.Vårt daglige velvære – og vår sikkerhet – er avhengig av at produkter og systemer fungererfeilfritt. Da blir sikkerhet, sår-barhet og vedlikehold helt sentrale spørsmål. Feil på varen eller feilbetjening kan ikke godtas. Vi leverbak diker av kvalitetssikring.

Verden der uteKonkurransen om kundene øker år for år. Lojaliteten til bedrift og merkevare svekkes. Kundene vil ha mer individuell tilpasning. De vil ha nye produkter i nye mate-rialer. De vil ha flere varianter. Ogde vil ha dem fort! Produksjonenmå være presis, fleksibel og tilgjengelig – og arbeidsmiljøet bra.Varene må være etterspurt av kundene og akseptert av samfunnet. Brukernes kvalitets-opplevelse må være høy. Og totalkostnadene lave.

Fleksibelt produksjonsutstyr,fabrikklayout og organisasjon ernødvendig i en global konkurranse.Det er også et godt forebyggendevedlikehold. Ledelses- og styrings-prosessene må sikre trivsel på

arbeidsplassen, og utnytte de ansattes skaperevne.

Kort og brutalt sagt: Hvis du ikke er best i verden, vil du i lengden heller ikke være best i Norge!

2 3

Ins t i tu t t for produks jons- og kva l i te t s teknikkIns t i tu t t for produks jons- og kva l i te t s teknikk

Utfordringer i produksjon og tjenester

Kvalitet. Tid. Kostnader. Sikkerhet. Miljø.Produktivitet. Etikk. Det er nøkkelord for morgendagens arbeidsliv – og dermed også fordeg. Hos oss lærer du å håndtere disse temaene.

Visjon og forretningsidéBasert på denne visjonen har vi følgende forretningsidé:

I et inspirerende og utfordrende samhandlingsmiljø skal instituttettilby sine kunder muligheter for kunnskapstilegnelse og kompetanse-oppbygging for utvikling av internasjonalt konkurransedyktige ogbærekraftige vare- og tjenesteproduserende virksomheter.

Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk er et internasjonaltanerkjent og det mest etterspurteutdannings-, forsknings- og forskningsformidlingsmiljøet i Norge innenfor sine kjerneområder.

Bilde

r av h

ånd

og su

kker

tøy:

Big

Box

of A

rt

4 5


Vi arbeider innenfor to hovedområder: Produksjonssystemer ogProduksjonsledelse og industriell sikkerhet. Her er noen smakebiterpå fagområdene vi dekker:

VerktøymaskinerProduktivitet, presisjon og fleksibilitet i verktøymaskiner og styringssystemene deres er avgjørende for bedriftens evne til å levere gode produkter til riktig tid og pris.

BearbeidingBearbeidingsprosessene er en viktig del av verdiskapingen ibedriftene. Vi arbeider med materialavvirkende prosesser. Skal produksjonen bli stabil og pålitelig, må vi forstå de forholdenesom styrer disse prosessene.

Roboter og automatisering Industriroboter betjener verktøy-maskiner. De monterer, limer, sveiser, sliper, polerer, lakkerer oginspiserer. Om nødvendig steker devafler. Etter hvert vil de også fåelektronisk syn og kraftføling.

Dataintegrert tilvirkningIT-systemene brukes som integrerende faktor ved å omformeinformasjon fra konstruktørensdigitale modeller til optimale styredata for datastyrte maskiner.

MekatronikkMekatronikk er et framtidsrettetområde. Det står for total-løsningerfor tekniske systemer som omfatterbåde mekaniske, elektroniske ogdatamaskinbaserte funksjoner.

Intelligente systemer I produksjonsteknikken arbeider vi med å utnytte kunstig intelligensog ekspertsystemer. Hensikten er åløse oppgaver innenfor material-,produksjons- og vedlikeholds-styring og prosessplanlegging. Dette er et fagfelt som industrienbruker stadig mer på tvers av bransjer og produktområder overhele verden.

Material- og produksjonsstyring, logistikkHvor mye og når skal du produsere? Hvor store lager-beholdninger trenger du? Hvordansikrer du at leveringstida over-holdes? Problemstillingene er særlig knyttet til materialflyt-analyse for raskt gjennomløp ogminimalisering av lager-beholdninger. Det er det vi kaller"Just in Time"-systemer.

ProsjektstyringStadig økende andel av bedriftens

Hva har du lyst til å jobbe med?

Produksjonsledelse? Verktøymaskiner? Roboter?Datasystemer? Mekatronikk? Prosjektstyring?Sikkerhet? Prøv oss! Vi underviser i alt sammen – og mer til.

oppgaver gjennomføres som prosjekter. Hvordan kan vi planlegge dette? Hvordan kan vi sikre oss at vi når målene? Dette er sentrale tema i prosjektstyring. En vesentlig del av dagens metodegrunnlag stammer fra oljeprosjektene pånorsk sokkel.

Total kvalitetsledelseVil noen kjøpe din vare eller tjeneste? Det avgjøres av kvalitet,leveringssikkerhet, miljø, etikk ogkostnader. Kvalitetsdrevet ledelseog kvalitetsstyrte bedrifter handlerom dette. Og om kundefokusering,prosessrettet forbedring, verdistyrtsamhandling, kontinuerlig lærlingog måling for forbedring. Vi erinnom økonomi, atferdsvitenskapog jus, i tillegg til tekniske og -samfunnsvitenskapelige områder.

Prestasjonsmåling og produktivitetHvordan vet vi om produkter og prosesser er lønnsomme og konkurransedyktig? Hvordan måler vi bedrifters prestasjons-nivå, og strategisk evaluerer dette?For å få til dette, må vi modellere forretningsprosesser og bestemmehva og hvordan vi skal måle.

Pålitelighet og driftsregularitetKjøpere av teknisk utstyr kreverofte dokumentert at utstyret opp-fyller fastsatte krav til påliteligheteller driftsregularitet. Hvordan kanvi sikre dette? Hvordan kan viberegne pålitelighet i systemer?Hvordan bør vi organisere vedlikehold?

Sikkerhet og miljøEn rekke EU-direktiver krever atbedriftene gjennomfører detaljertesikkerhets- og miljøanalyser, ogdokumenterer resultatene.Industrien må oppfylle stadigstrengere miljøkrav. Forbruk avmaterialer og energi bør ned. Detbetyr at driftsforstyrrelser og vrak-produksjon ikke kan tolereres.

(Dette er emnene i studieåret 2002/2003. Det kan forandre seg noe fra år til år. På instituttkontoret får du alltid oppdatert informasjon.)

Her er emnene du kan studere hos ossEMNEKODE EMNE FAGLÆRER

SIO3005 Produksjons- og driftsteknikk P. Schjølberg

SIO3008 Bearbeidingsteknikk F.O. Rasch/H. Valberg

SIO3011 Kvalitetsledelse A. Aune

SIO3014 Prosjektstyring 1 A. Rolstadås

SIO3020 Industriell sikkerhet og pålitelighet M. Rausand/J. Vatn

SIO3030 Digital styring for mekatronikk-systemer T.K. Lien

SIO3043 Bærekraftig industriell produksjon M. Rausand

SIO3047 Logistikk og styring J.O. Strandhagen

SIO3050 Driftssikkerhet, vedlikeholdsstyring P. Schjølberg

SIO3053 Produksjonssystemer T.K. Lien/F.O. Rasch

SIO3057 Dataintegrert tilvirkning W.H. Koch

SIO3060 CI i intelligent produksjon K. Wang

Foto

: Vida

r Joh

anse

n

6 7


ArbeidsplasserLokalene våre på Valgrinda stodferdige i mars 2000. Student- arealene er store, lyse og trivelige.Kom gjerne en tur og se! Lesesalenhar plass til 80 personer, og i vrimlearealene utenfor finnes kjøkkenkrok og sofagrupper.Studenter i 5. årskurs kan få plasspå firemannskontor.

DatasalerVi har to datasaler som er forbe-holdt studenter. De ligger rett vedleseplassene og har til sammenrundt 40 maskiner. Både program-og maskinvare er relativt godt oppdatert.

BibliotekVi har vårt eget bibliotek. Herfinner du et godt utvalg av fag-bøker, tidsskrifter og annet fagstoff.Det du ikke finner her, kan du

bestille fra andre avdelinger avNTNUs biblioteker. Biblioteket eråpent fra 08.00 til 15.30 på allehverdager.

LaboratorierIPK har flere laboratorier. Det største og best utstyrte er verk-stedet, med et bredt utvalg avmoderne CNC-maskiner og maskineringssentre. Her finner du også robot-, måleteknisk- og finteknisk laboratorium.Automatiseringslab’en er mindre oginneholder en liten montasjelinjemed to roboter, samt flere andreforsøksrigger. Det siste laboratorietkalles CIM-laben. Der finner duutstyr for forskning innenfor RapidPrototyping, stemmestyring avmaskiner, og mye annet.

InstituttkontorVed inngangen til lokalene våre ligger instituttkontoret. Det betjenesav alltid like blide og hjelpsommedamer. Og dersom ikke de kan hjelpe deg direkte, vet de helt sikkert hvor du bør gå.

SintefIPK arbeider mye innenfor sammefagfelt som Sintef Teknologiledelse.

Derfor er det et nært samarbeidmellom oss to, og vi holder til isamme hus. Det kommer også studentene til gode. Mange prosjekt- og hovedoppgaver harblitt til med veiledning fra Sintef-ansatte.

KantineI lokalene finnes en trivelig kantinefor ansatte og studenter. Der kan du kjøpe rimelige varme og kalderetter, og noe å drikke.

Vi lover deg gode arbeidsforhold

Nye, romslige lokaler og et fint bibliotek. Mangelaboratorier og oppdaterte datamaskiner. Sintefvegg-i-vegg og et hjelpsomt instituttkontor. Altdette er ditt hvis du studerer hos oss.

Auditorium

Bilde

r av h

ånd

og su

kker

tøy:

Big

Box

of A

rt

8 9


Noen prosjekter finansieres avNorges forskningsråd eller EU,direkte til instituttet. Dette er prosjekter med et mer grunn-leggende innhold – og ofte følgerdoktorgradsstipender med.

I tillegg deltar vi flittig i Sintefs prosjekter. Disse er noen gangergrunnforskning, men som oftestmer rettet mot bedrifter. I alle disse prosjektene knytter vi gjernetil oss studenter.

Her er noen eksempler fra våren2003:

Produktivitet 2005 P2005 er et stort program som erfinansiert av Forskningsrådet.Prosjektene i programmet tar forseg problemstillinger som er sentrale for den framtidige konkurranseevnen til norsk vare-

produserende industri.Nettadresse: www.p2005.ntnu.no

Norsk senter for prosjektledelse NSP er et samarbeid mellom norskindustri, forvaltning, NTNU,Handelshøyskolen BI og Sintef.Partnere her er bedrifter somTelenor, Statoil og Norsk Hydro,samt ledende offentlige aktører somStatsbygg og Forsvaret. De sisteårene har forskning på prosjekt-ledelse resultert i flere hundrespennende prosjekt- og hovedopp-gaver i industri og forvaltning.Nettadresse: www.nsp.ntnu.no

Næringslivets idéfond for NTNU Idéfondet ble startet i 1998. Måletvar å stimulere til tverrfaglig forskning i nært samarbeid mednorsk næringsliv. Fondet er finansiert av sytten ledende norskekonsern, med de store industri- ogpetroleumsbedriftene i spissen. Ettav satsingsområdene er Transportog logistikk. Det har lagt grunnlagetfor et nytt studium i logistikk vedIVT-fakultetet.Nettadresse: www.idefondet.ntnu.no

Global Education in Manufacturing (GEM)GEM er et EU-prosjekt med

deltakere fra mange europeiskeland. Prosjektet har også en globaldel med bred deltakelse fra andreverdensdeler. GEM utvikler et globalt pensum for utdanning avproduksjonsingeniører, med opplegg for fjernundervisning.Målet er å skape en utdanning somgir framtidas produksjonsingeniøreren felles plattform.Nettadresse: www.sintef.no/gem

Marie Curie Training SiteDet pågår en internasjonal aktivitetfor studier i sikkerhet og pålitelig-het. Det betyr at doktorgrads-studenter fra EU-landene kankomme til NTNU for å ta delstudieri sikkerhetsfag. EU bevilger to millioner kroner årlig til formålet.

Vi er stolt av forskningen vår

Instituttet har det travelt med mer enn undervisning. Allsidig forskning sikrer at faglærerne holder seg oppdatert. Det betyr også mange gode studentoppgaver.

Automatisk monteringsoperasjon i robotcelle.

Instituttets internasjonale nettverker stort. Vi har kontakt med universiteter verden rundt, og også med industrielle partnere.Studenter som gjerne vil inkludereet utenlandsopphold i studiet, hargode muligheter for å finne de riktige kontaktene. Det gjelder bådeEuropa, USA, Australia og Asia.

Vi har alltid hatt mange utvekslingsstudenter fra utenlandske læresteder. Som student hos oss kan du tilbringe ett eller to semestre av fjerde årstrinn i utlandet. Eller du kangjennomføre prosjekt- eller hovedoppgaven ved et utenlandskuniversitet. Faglærerne våre hjelperdeg å etablere kontakt. De gir degogså gode råd i denne prosessen.

10 11


Lyst til å reise ut?

Verden ligger åpen for IPK-studenter som ønsker seg utenlands.

"Å studere er som å ro opp mot strømmen;

ikke å gjøre framskritt er å gli bakover"

kinesisk ordtak

Mange studenter velger Asia som lærested.

12 13


I 9. semester tar du fordypnings-emnet Produksjons- og kvalitetsteknikk. Det møter du i studieretningen Produktivitet ogbedriftsutvikling. Deretter stårhovedoppgaven for tur. Den skal du arbeide med i 10. semester.

I fordypningsemnet velger duinnenfor to hovedområder:

Produksjonssystemer – som omfatter:

• Bearbeidingsprosesser og prosesskjeder

• Automatisering og avanserte produksjonsanlegg

eller

Produksjonsledelse og industriell sikkerhet – som omfatter:

• Drifts- og vedlikeholdsledelse og -styring

• Industriell sikkerhet og sårbarhet.

Hos IPK består fordypningsemnetav et individuelt prosjekt som gir 15studiepoeng, og to tema som hvertgir 3,75 studiepoeng.

TemaUndervisningen i temaene kan bli lagt opp som forskjellige kombinasjoner av kollokvier, miniseminarer, laboratoriearbeid,enkelte forelesninger og annenundervisning.

For studieåret 2003/04 tilbyr IPKfølgende tema:

• Bærekraftig logistikk• Driftssikkerhet og vedlikeholds-

optimalisering• Kunnskapsledelse • Operativ ledelse og styring• Optimale prosesskjeder• Produktivitet og prosjektledelse• Risiko- og sårbarhetsanalyse• Roboter og mekatronikk• Tidskomprimerte produksjons-

teknologier

HovedoppgavenHovedoppgaven kan være en renteoretisk oppgave. Den kan ogsåvære eksperimentell i ett av laboratoriene, eller en mer praktisk problemløsning. Eller den kan være et utviklingsprosjekt i samarbeid med en privat elleroffentlig virksomhet.

Oppgaven blir ofte utført ofte i samarbeid med Sintef, og ute inæringsliv og forvaltning.

Her er noen eksempler på tidligere hovedoppgaver:

«Datamining» for kvalitet og risikoledelse

Håndtering av faseoverganger i prosjektgjennomføring og -planlegging

Pålitelighetsdata for subsea produksjonssystemer

Utvikling av produksjonsstrategi for en trappeprodusent

Metodiske verktøy for utvikling

Nå har du sjansen – fordyp deg!

I femte studieår får du omsider lov til å jobbe med de tingene du kanskje trodde du skulle fåjobbe med fra første dag ved NTNU. Hvis du daikke har fått andre interesser i mellomtida...

og gjennomføring av strategier ihelseforetak

CNC system for 5-akse laboratoriefresemaskin

Talegjenkjenning som støtte formann-maskin-kommunikasjon iproduksjonsteknikk

Dynamisk risikostyring i olje- og gassprosjekter

Studie av effektiviteten av BPGrangemouths strategi for risikobasert vedlikehold

Bruk av sensorer i freseoperasjoner

Metoder for ulykkesgransking

Utvikling av virtuelle prosjekt-organisasjoner og menneskeligerelasjoner

En oversikt over de siste årenesprosjekt- og hovedoppgaver finner

du på instituttets hjemmesiderwww.ipk.ntnu.no

14 15


Kanskje du får lyst til å fordype deg enda mer innenfor et bestemtfagfelt? Da kan du søke om et doktorgradsstipend og bli doctoringeniør. Om lag 10 prosent av alleNTNUs sivilingeniører går videremed et dr.ing.-studium. Det tar vanligvis tre eller fire år. De flestesom tar doktorgrad, har fått stipendfra NTNU, Norges forskningsrådeller en industribedrift.

Under dr.ing.-studiet får du under-visning i form av forelesninger ogkurs. Pensum her blir utformet isamråd mellom deg, hoved-veilederen din og instituttet.

Men den viktigste delen er et selv-stendig forskningsarbeid som duutfører med veiledning fra en avvåre professorer. Arbeidet skalsammenfattes i en vitenskapeligavhandling. Den blir vurdert av enkomité. Hvis komiteen synesavhandlingen din holder faglig ogmetodisk mål, er det duket for

disputas. Der må du forsvare arbeidet ditt for to faglige opponenter. Gjør du det tilfreds-stillende, er dr.ing.-graden din.

Emneområdet for en avhandling vil normalt ligge innenfor de forsknings- og utviklingsarbeidenesom foregår ved instituttet. Snakkmed en aktuell faglærer og diskutermuligheten for et studium.

Eksempler på tidligere doktor-avhandlinger ved IPK

Qinli Xiao Dyrhaug: A Generalized Critical SuccessFactor Process Model for ManagingOffshore Development Projects inNorway.

Odd Myklebust: Enterprise Modelling supported byManufacturing Systems Theory.

Hirpa Lemu Gelgele: Hybrid Intelligent Systems in ManufacturingOptimization. ApplicationMethodologies of ComputationalIntelligence in Integrated Designand Manufacturing.

Knut Øien: Risk Control of OffshoreInstallations. A Framework for theEstablishment of Risk Indicators.

Oliver Heinz Krimmel: Efficient and Reliable Machining inLarge Series Production.

Orsolya Leontin Szegheo: Extended Enterprise EngineeringSupported by Enterprise Mmodelin.

Kjetil Garberg Martinsen: Virtual Manufacturing: ProductionSimulation using Desktop virtualReality User Interface.

Tom Fagerhaug: A New Improvement OrientedMethod and Model for SelfAssessment for BusinessExcellence.

Vil du bli mer enn «bare» sivilingeniør?

Etter fullført siv.ing.-studium hos oss kan du gå videre til doktorgrad.

Dr.ing. Knut Sørby ved en Deckel Maho 5-akse fresemaskin.

16 17


Espen Moe Uteksaminert i xxxxTrainee ved Kongsberg Automotive ASA

«Konsernet utvikler og produserersystemer for girskift, clutchbetje-ning, setekomfort og stabilisators-tag. Det har ca. 1.350 ansatte ogfabrikker i mange land.

Trainee-perioden går over to år.Jeg skal innom produksjon, mar-ked, innkjøp, produktutvikling ogøkonomi. I mitt første år har jegjobbet som ’ManufacturingEngineer’, med ansvar for en del avproduksjonsenheten og de ansatteder.

Arbeidsoppgavene har værtdesign og konstruksjon av monta-sjemaskiner, opplegging av nye pro-

duksjonslinjer, prosjektleder for nyeprodukter, strategiprosjekt medkonsernledelsen m.m. Jeg har ogsådeltatt i prosjekter opp mot vårefabrikker i utlandet.

Trainee-stillingen gir meg en spennende arbeidshverdag medmange store og artige utfordringer.Å være utdannet fra IPK, har værten god ballast. Jeg har fått bruktmye av det jeg lærte i studietiden.»

Mads VeisethUteksaminert i 2002Forsker ved SintefTeknologiledelse, Avdelingfor produktivitet og prosjektledelse

«Det var gjennom arbeidet medprosjekt- og hovedoppgave jegknyttet de kontaktene som førte tilat jeg fikk tilbud om jobb i Sintef.Arbeidsoppgavene er allsidige, ogjeg jobber i dag i fire ulike prosjek-ter. Fellestrekk ved disse er pro-sjektledelse, produktivitetsforbed-ringer, endringsledelse og presta-

sjonsmåling. Jeg synes at utdanningen jeg har

tatt har, vært relevant for den job-ben jeg gjør nå. (Men utdanning erikke alt!) Jeg kom relativt raskt inni arbeidsoppgavene og føler at jeg idag har fått ansvar og blir satt prispå. Det er dyktige folk jeg jobbersammen, og jeg er i en kontinuerligutvikling.

Andre ting jeg vil trekke fram, erdet gode arbeidsmiljøet og at jegblir kjent med nye mennesker heletiden.»

Marit Helene Sørensen Uteksaminert i 2002Vedlikeholdsingeniør iMainTech AS

«Jeg har jobbet i MainTech sidenjeg ble ferdig med studiene ved IPK.MainTech er et rådgivningsfirmamed ni ansatte som utfører tjenes-ter innenfor vedlikeholds- oginspeksjonsstyring.

Som nyutdannet møter jeg mangeutfordringer, og det er mye nytt ålære. Likevel får jeg i stor gradbenyttet meg av den kunnskapen

Hva blir du til slutt…?

De fleste av våre sivilingeniører ender i industrien.De får oppgaver innenfor planlegging, drift, sikkerhet, pålitelighet, vedlikehold, kvalitet, logistikk, produksjon, automatisering, prosjekt-ledelse m.m. Mange blir konsulenter, og de allerfleste får etter hvert også lederansvar.

jeg tilegnet meg i studietida.Gjennom ulike prosjekter får jegmulighet til å jobbe med flere siderav vedlikeholdsfaget, som var minfordypning.

En fordel ved å jobbe i en mindrebedrift er at jeg får frihet og mulig-het til å påvirke min egen arbeids-dag. Jeg opplevde at jeg tidlig fikkansvar, og synes jobben min ervariert og spennende.»

Det mangler en person til + 2 bilder på disse 2 sidene

Bilde

r av s

ukke

rtøy:

Big

Box

of A

rt

institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk · pel sykehus, trenger også produksjonsteknisk...

Documents