innkalling til møte i studiestyret - wikihost.uib.no · professor pascal d. c. dietzel, kjemisk...

STUDIESTYRET – MØTE 10. APRIL 2012

- 1 -

Universitetet i Bergen

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Innkalling til møte i Studiestyret

Tirsdag 10. april 2012 kl. 1015-1200

Rom 1005, Realfagbygget 1. etasje (Fakultetsadministrasjonens møterom)

I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE

II PROTOKOLL FRA MØTE 8. FEBRUAR 2012

04/12

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre

studieplanendringer for høsten 2012

Vedtakssak (Saksnr. 2011/10826)

Vedlegg:

Brev til instituttene, oversendelsene fra instituttene

05/12

Utdanningsmelding for 2011

Vedtakssak (Saksnr. 2012/3645)

Vedlegg:

Utdanningsmelding 2011

Brev fra fakultetet og Mal for utdanningsmeldingen

Oversendelser fra instituttene

06/12

Handlingsplan for rekruttering – Arbeidsgruppe og mandat

Vedtakssak (Saksnr 2012/14723)

07/12

Eventuelt

III ORIENTERINGER

1. Ekstern evaluering av petroleumsteknologistudiet ved UiB høsten 2011. Rapport fra

programsensor. Vedlagt.

2. Masteravtale for studenter på fellesgraden i informatikk – programutvikling. Vedlagt.

3. Nytt emne i brukertilpasset matematikk. Brev til Matematisk institutt. Vedlagt.

4. Masteruke - Antall studenter på mastermøtene. Vedlagt.

5. Internasjonal masteropptak (Intgrad og Kvote) - Tilbud. Vedlagt.

Helge K. Dahle

leder

Eli N. Høie MN/INSO

sekretær Bergen, 29.03.12

STUDIESTYRET – MØTE 8. FEBRUAR 2012

- 1 -

Universitetet i Bergen


Protokoll fra møtet i studiestyret

Til stede: Helge K. Dahle (visedekan), Fredrik Manne, Kjartan Olafsson, John Georg Seland,

Asgeir Sorteberg, Arne Stray, Harald Walderhaug

Studentrepr.: Stefan Coyle, Tonje Vedde Fiskerstrand

Fra adm: Eli N. Høie, Ingrid Solhøy

Forfall: Institutt for biologi, Molekylærbiologisk institutt

SAK I

GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE

VEDTAK: Innkalling og saksliste ble godkjent

SAK II

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET 29. NOVEMBER 2011

VEDTAK: Protokollen ble godkjent

01/12

Oppnevning av programstyre for masterprogram i energi (Saksnr. 2011/9589)

VEDTAK: Studiestyret oppnevner følgende representanter til programstyret for masterprogram i energi i samsvar med forslag fra instituttene:

Professor Helge Drange, Geofysisk institutt, leder

Professor Jarle Berntsen, Matematisk institutt

Professor Pascal D. C. Dietzel, Kjemisk institutt

Professor Tatiana Kuznetsova, Institutt for fysikk og teknologi

Professor Tor Arne Johansen, Institutt for geovitenskap

Høgskolelektor Nils-Ottar Antonsen, Høgskolen i Bergen

Det skal oppnevnes to studentrepresentanter til å være med fra starten.

02/12

Innleveringsfrist for masteroppgave på våren (Saksnr. 2010/3834)

Diskusjonssak

Saken ble diskutert. Det ble tatt opp fordeler og ulemper med en tidligere innleveringsfrist 15.

mai. Det ble også diskutert muligheten for individuelle innleveringsfrister. Studiestyrets

medlemmer tar saken med til eget programstyre for diskusjon, før den tas opp igjen på et

STUDIESTYRET – MØTE 8. FEBRUAR 2012

- 2 -

senere møte. Det legges da frem et nytt notat med en utredning om fordeler og ulemper med

en tidligere frist, samt utredning om en tidligere frist vil gjøre det mulig å prosessere

stipendiatstillinger før sommeren.

03/12

Eventuelt

Ingen saker.

III ORIENTERINGER

1. Emnebeskrivelser for Exphil-MN seminar- og eksamensmodell. 2. Brukertilpasset matematikk – rapport. 3. Handlingsplan for rekruttering – brev fra fakultetet.

4. Oversikt over masteropptak våren 2012. 5. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppe læringssenter. Studiesjef orienterte.

6. Lesesalsplasser for bachelorstudenter i tilknytning til læringssenteret og andre muligheter. Studiesjef orienterte.

7. Revisjon av studiereglementet er i gang. Prosessen videre. Studiesjef orienterte.

8. Utdanningsmelding – prosess og frister. Studiesjef orienterte. 9. Seminar: Bacheloropptak – ansvar og prosesser. 21. mars. Studiesjef orienterte.

Helge K. Dahle leder

Eli N. Høie MN/INSO

sekretær Bergen, 12.03.12

UNIVERSITETET I BERGEN


P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-april2012\Sak4-12_Mindre_

studieplanendringer_h12.doc

Studiestyresak: 4/12 Saksnr.: 2011/10826

Møte: 10.4.2012

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre

studieplanendringer for høsten 2012

Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev den 2.februar til alle institutt, hvor det ble minnet om

den faste fristen (1. mars) for innsending av studieplanendringer for emner som undervises

kommende høst.

Fakultetet har mottatt studieplanendringer fra samtlige institutt.

Studieplanendringer med virkning fra høsten 2012

Mindre studieplanendringene er justeringer av emnebeskrivelser og i undervisningstilbudet

høsten 2012. I tillegg kan instituttene melde enkelte større studieplanendringer, når de er en

konsekvens av studieplanendringer som ble vedtatt i høst, ved fristen 1.oktober.

Videre i saken det trukket frem punkter av generell interesse, samt større studieplanendringer:

Institutt for biologi

Omleggingen av bachelorprogrammet i biologi og endringer i emneporteføljen medfører

endringer for de andre studieprogrammene på instituttet.

Emnet BIO202 Marine økosystem undervises siste gang våren 2012 og instituttet ønsker

å erstatte emnet med BIO213 Akvatisk økologi i studieplanen for profesjonsstudiet i

fiskehelse.

Det er nødvendig å endre sammensetningen i spesialiseringen på bachelorprogrammet i

miljø og ressursfag, for begge studieretninger. BIO202 Marine økosystem undervises

siste gang våren 2012 og PSYK240 Miljø og risikopersepsjon ble undervist for siste

gang våren 2011. Et nytt emne i filosofi, FIL222A/B Miljøfilosofi, skal inngå i

spesialiseringen. Kjernen med felles emner i spesialisering reduseres da fra 70 til 60 SP.

Den nye kjernen i spesialiseringen blir som følger:

Obligatoriske emner: ECON100, MNF115, KJEM100, GEO281

Tverrfag (velg to): MNF110, FIL222A/B, ECON216

Det er behov for å endre sammensetningen av obligatoriske emner for

masterprogrammet i fiskeribiologi og forvaltning, som en konsekvens av endringer i

fagmiljøet som følger opp programmet.

Dette er en stor studieplanendring som bør utsettes til fristen 1.oktober 2012. Instituttet

kan likevel veilede 2012-kullet med tanke på endringene som må komme.





Institutt for fysikk og teknologi

Det er meldt inn et ønske om å flytte undervisning i plasmadynamikk fra Matematiske institutt

til Institutt for fysikk og teknologi. Flyttingen av undervisningen medfører nedleggelse av

emnet MAT256 Plasmadynamikk og opprettelse av et nytt emne på IFT.

Disse store studieplanendringene bør utsettes til fristen 1.oktober 2012. Det nye emnet på IFT kan meldes inn 1.oktober og undervises første gang våren 2013.

Institutt for informatikk

INF109 utvider undervisningskapasiteten fra 40 til 60-70 studenter fra høsten 2012.

Kjemisk institutt

- KJEM243Metallorganisk katalyse endres til et regelmessig høstemne, siden emnet skal

inngå i masterprogrammet i energi.

- Emnebeskrivelsen for NATDID203-P Naturfagdidaktikk 3 godkjennes uten endringer i

forhold til forslag fra Lærerutdanningsutvalget, og emnet kan opprettes.

Masterprogrammet i nanovitenskap

- endrer opptaksgrunnlaget for å gjøre det noe enklere for studenter fra andre

bachelorprogram å komme inn.

- må gjøre nødvendige endringer av de obligatoriske emnene i studieplanen, pga

ressurssituasjonen ved Institutt for biomedisin.

Matematisk institutt

Emnene MAUMAT642 Matematikkens historie - matematikken i oldtiden og MAUMAT643

Matematikkens historie - matematikken i nyere tid gjøres tilgjengelig for bachelorstudentene i

matematiske fag og emnet MAT291 Matematikkens historie legges ned (utsatt fra saken Store

studieplanendringer 2012/13).

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram

For å sikre informasjonsflyt mellom instituttene og Studiestyret er det til fristen 1.mars bedt om

at studiestyret orienteres om pågående revisjon av studieprogram og planer om større endringer

i emneporteføljen. Dessuten er det viktig å få frem ønsker om opprettelse av nye emner i

fagmiljø utenfor eget institutt.

Det var få innmeldinger fra instituttene i år, utover noen merknader knyttet til planene om et

nytt brukerkurs i matematikk.

Nytt brukerkurs i matematikk

- Matematisk instituttet er positive til å opprette et nytt brukerkurs i matematikk,

MAT102, slik det er anbefalt i rapporten fra Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i

matematikk 12.januar 2012.

- Programstyret for nanoteknologi ønsker av avklaring på om kombinasjonen av MAT101

og MAT102 vil være et godt nok grunnlag for MAT131 Differensiallikninger I og for

fysikkemner på bachelornivå.

Fakultetet vil be Matematisk institutt om å gå videre i prosessen mot å opprette et nytt

matematikkemne. Dersom instituttet ønsker å opprette emnet ber fakultetet om at det

utarbeides en fyldig emnebeskrivelse og ellers gjøres avklaringer med tanke på innhold og





forkunnskaper for andre emner, innen 1.juni. Dette vil gi programstyrene nok tid til å vurdere

studieplanendringer for programmene fram til fristen 1.oktober 2012.

FORSLAG TIL VEDTAK:

Endringer i sammensetningene av studieplanen for masterprogrammet i fiskeribiologi og

forvaltning utsettes til fristen 1.oktober 2012.

Flytting av undervisningen innen plasmadynamikk fra Matematisk institutt til Institutt for

fysikk og teknologi vil kreve nedleggelse og opprettelse av emner og forslaget utsettes til

fristen 1.oktober 2012.

Studiestyret tar de resterende forslagene til mindre endringer i emnebeskrivelser og

studieplaner, som programstyrene har fremmet, til etterretning.

Bergen 30. mars 2012

MN/KRE

Vedlegg:

Brev til instituttene

Oversendelsene fra instituttene

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ePhorte

Det matematisk-naturvitenskapelige

fakultet

Telefon 55582062

Telefaks 55589666

[email protected]

Postadresse

Postboks 7803

5020 Bergen

Besøksadresse

Realfagbygget, Allégt. 41

Bergen

Saksbehandler

Kristine Engan-Skei

55583031

side 1 av 2

Kjemisk institutt


Molekylærbiologisk institutt


Geofysisk institutt



Institutt for geovitenskap

Mindre studieplanendringer for emner høsten 2012

Den 1. mars er den faste fristen for å melde inn mindre studieplanendringer for emner som undervises i kommende semester (høsten 2012). Kommende endringer i studieprogrammene Studiestyret ber om at instituttene/programstyrene gir en kortfattet orientering om planer for endringer i programmene. Dette er et tiltak for å sikre informasjonsflyt mellom instituttene og Studiestyret, omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppen for tverrfaglige studieprogram og brukeremneundervisning (omtalt i sak 12/10 og sak 04/11 i Studiestyret). Det er viktig å få frem behov for endringer i emneporteføljen, enten det er et ønske om opprettelse av nye emner på andre instituttet eller knyttet til pågående revisjon av eget studieprogram. Studiestyret har ikke forøvrig myndighet, eller midler, til å vedta at emner skal opprettes, men kan evt komme med anbefalinger ut i fra et helhetssyn på studietilbudet ved fakultetet.

Det er en forutsetning at studieplanendringene skjer innenfor instituttenes budsjettrammer.

Læringsutbytte De fleste institutt har nå publisert læringsutbytte for alle emner og studieprogram. Vi minner om at etter hvert som de siste tekstene blir faglig godkjent i programstyrene skal de publiseres på web fortløpende. Det er ikke nødvendig med godkjenning av tekstene i Studiestyret. Endelig frist for å ferdigstille arbeidet er desember 2012.

Referanse Dato

2011/10826-KRE 02.02.2012

side 2 av 2

Nyttig verktøy

- Vedlagt er en oversikt over hvilke endringer som regnes for store og små. - Gjeldende maler for studieplaner og emnebeskrivelser fins her: https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/Undervisning_og_studieplaner Malene brukes ved opprettelse av nye emner og evt ved omfattende omformuleringer av studieplanen. - Læringsutbytte: https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/L%C3%A6ringsutbytte - Reglement: https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/Reglement_og_retningslinjer

Endringer i undervisningstilbudet høsten 2012

Studiestyret ønsker å bli informert om endringer i undervisningstilbudet høsten 2012, som gjør at tilbudet avviker fra den vedtatte planen. Dette gjelder emner som ikke undervises regelmessig, ved for eksempel endring i syklusen fra partall til oddetalls år, eller hvis emnet avlyses pga mangel på lærekrefter. Det er likevel begrensninger i muligheten til slike endringer. Dersom det er studenter som i hht studieplanen skal følge undervisning i emnet, er instituttene forpliktet til å tilby studentene undervisning og eksamen i emnet.

Med hilsen

Eli Neshavn Høie

Studiesjef

Kristine Engan-Skei

seniorkonsulent

Vedlegg: Store og små studieplanendringer – emnebeskrivelse

https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/Undervisning_og_studieplaner

https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/L%C3%A6ringsutbytte

https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/Reglement_og_retningslinjer

Store og små studieplanendringer - emnebeskrivelse Endringer:

STOR endring, forslagsfrist 1.okt - gjelder for påfølgende studieår NB! Opprette nytt emne/ legge ned emne er store endringer

SMÅ endringer, meldes 1.okt og 1.mars - gjelder for kommende semesteret

Emnekode Instituttet foreslår selv en ny kode

Emnenavn Endring

Studiepoeng Endring av antall SP skal også medføre endring av emnekode og endring/justering av tekstene på bla ”Mål og innhold” og ”Læringsutbytte”

Undervisningssemester Bør foreslås sammen med de store endringene for å gi studentene forutsigbarhet.

Positiv endring. Med det menes at emnet f.eks endres fra ”ved behov” til ”vår”

Undervisningsspråk Endring*

Studienivå I reglen også en endring i emnekode (f. eks fra 200 til 300)

Institutt Endring

Krav til studierett Endring

Mål og innhold Omfattende endring (kan også medføre endring av emnekode, navn og/eller læringsutbytte)

Justering

Læringsutbytte Omfattende endring (kan også medføre endring av emnekode, navn og/eller Mål og innhold)

Justering

Tilrådde forkunnskaper Endring

Krav til forkunnskaper Endring

Faglig overlapp Endring

Undervisning og omfang Endring

Obligatoriske arbeidskrav

Endring

Vurdering/Eksamensform Endring

Undervisningsstad Endring

Emneevaluering Endring

Kontaktinformasjon Endring

* Emner som er tilgjenglig i opptaket for innreisende (ERASMUS)studenter er vi forpliktet til å undervise på engelsk i det kommende studieåret.

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geofysisk institutt


Geofysisk institutt Telefon 55582602 Telefaks 55589883

Postadresse Postboks 7803 5020 Bergen

Besøksadresse Allégaten 70 Bergen

Saksbehandler Kristin Kalvik 55582604

side 1 av 1


Mindre studieplanendringer for emner høsten 2012 - Masterprogram i energi Som varslet ifm. opprettelsen av masterprogram i energi er det nå arbeidet mer med de to ENERGI-emnene som er obligatoriske i programmet. Emneansvarlige ved Institutt for fysikk og teknologi har ønsket at det innføres en midtsemestervurdering i emnet ENERGI210 Energifysikk og –teknologi. Vi støtter dette forslaget. Vennlig hilsen Helge Drange programstyreleder Kristin Kalvik seniorkonsulent Kopi Institutt for fysikk og teknologi

Referanse Dato

2011/10826-KRKA 06.03.2012

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for biologi

Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ePhorte

Institutt for biologi Telefon 55584400 Telefaks 55584450


Besøksadresse Thormøhlens gate 53A Bergen

Sakshandsamar Oddfrid T. Kårstad Førland 55582224

side 1 av 4

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet

Mindre studieplanendringer for emner høsten 2012 – Institutt for biologi Forslag til studieplanendringar vart handsama og vedtekne i møte i Programstyret ved BIO 29. februar 2012. Institutt for biologi vil melde inn følgjande mindre studieplanendringar:

• Endring i eksamenssemester • BIO300: endrast til «Eksamen i semester med undervising» • BIO302: endrast til «Eksamen i semester med undervising» • BIO303: endrast til «Eksamen i semester med undervising»

• Undervisningssemester

• BIO262: endrast til « Haust. Emnet vert ikkje undervist ved lågt studenttal. Emnet har eit avgrensa tal plassar»

• BIO370: endrast til: «Annakvar vår, oddetalsår. Neste gang 2013» • BIO330: endrast til: «Start vår, avsluttast haust. Emnet går over to

semester. Emnet vert ikkje undervist ved lågt studenttal. Emnet har eit avgrensa tal plassar»

• BIO343: endrast til: « Haust. Emnet vert ikkje undervist ved lågt studenttal. Emnet har eit avgrensa tal plassar»

• Endring i undervisningstilbudet høsten 2012

• Emnet MAR338 Fiskelarveøkologi blir ikke undervist høsten 2012 (emneansvarlig på forskningstermin)

• BIO330 Floristikk blir ikkje undervist i 2012. Sidan emnet går over to semester med oppstart vår, ber vi om at påmelding til emnet ikkje blir mogleg haustsemesteret 2012.

• MAR334 Bestandsovervåking blir ikkje undervist hausten 2012. Emnet vil bli undervist våren 2013.

Referanse Dato

2011/10826-ODF 01.03.2012

side 2 av 4

• Endring i emnenavn og emnekoder: • Mar371(BIO376) byter namn til "Innføringskurs i praktisk fiskehelsearbeid"

(opprinnelig navn Fiskesjukdommar – praksisperiode I)

• Neste studieår (2012/2013) vil alle emne som tidligare har hatt kode MAR eller MIK bli omkoda til BIO-kodar (meldt inn ved store studieplanendringar hausten 2011). Sjå oversikt over gamle og nye kodar i vedlegg.

ENDRINGAR I PROGRAM

• Endringar i profesjonsstudium i fiskehelse Emnet BIO202 Marine økosystem (som i studieplanen er ført opp i 3. semester haust) vert erstatta med emnet MAR210/BIO213 Akvatisk økologi. Nedlegging av BIO202 Marine økosystem (undervist siste gang våren 2012) ble meldt inn til fakultetet ved store studieplanendringer høsten 2011. Det ble da varslet at et nytt emne i marin økologi skulle opprettes. Fagmiljøet har imidlertid vurdert at det eksisterende emne MAR210/BIO213 Akvatisk økologi vil dekke behovet til fiskehelsestudiet og velger derfor å sette dette inn i studieplanen heller enn å opprette et nytt emne i marin økologi.

• Endringer i masterprogrammet i fiskeribiologi og forvaltning Fagmiljøet rundt masterprogrammet i fiskeribiologi og forvalting har hatt ein gjenomgang av studieplanen for programmet for å planlegge naudsynte endringar grunna pensjonsavgang hos enkelte undervisarar. Fagmiljøet ønskjer og å legge om studieplanen for å gjere den meir hensiktsmessig. Fiskerifaga er i forslag til ny plan gruppert saman i løpet av vårsemesteret. Det er gjort endringar i obligatoriske emner – fiskeribiologi er et kvantitativt fag, men disse delane har tidligare ikkje vore obligatoriske.

Det blir føreslått følgjande endringar i studieplanen for fiskeribiologi og forvaltning: 1. BIO280 Fiskebiologi I skal ikkje lenger være obligatorisk, men tilrådd valemne. 2. MAR330 Ansvarlig fangst (5 stp) beheld ein slik det er. 3. MAR334 Bestandsovervåking (5 stp) endrar undervisingssemester til vår og blir

obligatorisk. Emnet vart ikkje undervist hausten 2011. Det er ingen studentar som har emnet i sin studieplan for hausten 2012.

4. MAR332 Akustiske metoder i fiskeri og marin biologi (5 stp) blir obligatorisk. 5. MAR339 Fiskerimodeller (10 stp) blir obligatorisk 6. MAR331 Fiskeriforvaltning (vår) endrer vekting fra 10 til 5 stp. Det er ein fordel om

vektingsreduksjonen kan gjerast når emne går ny BIO-kode (BIO331). Emneskildinga vil vere den same, med fagmiljøet vil utarbeide læringsutbyttetekst som kan publiserast når omkoding og vektingsendring er gjort.

Vårsemesteret (2. sem) blir en emnepakke med 30 obligatoriske studiepoeng for FIFO-studentene.

side 3 av 4

Tilrådd studieplan vil sjå slik ut: 4. sem (vår) oppgåve 3. sem (haust) 2. sem (vår) MAR330 (5) MAR332 (5) MAR339 (10) MAR331(5) MAR334 (5) 1 sem (haust) BIO300 (10) MAR230 (10) Val (10)

Totalt sett er dei føreslåtte endringane i masterprogrammet i fiskeribiologi og forvaltning for større studieplanendringar å rekne. Vi vonar likevel at Studiestyret vil vurdere å vedta endringane no, slik at ny og utbetra studieplan for programmet kan gjelde studentar som blir tekne opp ved opptaket hausten 2012. Endringane i emne vil ikkje få negative konsekvensar for studentane som allereie er tekne opp til programmet. Dersom endringane ikkje kan bli vedtekne no og gjelde for studentar tekne opp hausten 2012, ønskjer vi likevel å gjere endringane i emna for våren 2013, og tilpasse studieplanane til studentane det gjeld med god rettleiing og individuell tilpassing.

• Endringer i bachelorprogram i miljø- og ressursfag

Det har over lengre tid vært mye frustrasjon rundt studieplanene for studentene som er tatt opp på bachelorprogrammene i miljø- og ressursfag (heretter MIRE), for begge retningene (naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig). Høsten 2011 ble ett av tverrfagene, PSYK240 – Miljø- og risikopersepsjon, lagt ned før vi fikk beskjed om dette og det ble derfor tatt en gjennomgang av studieplanen. Det kom klart frem at det var på høy tid med en endring. Som erstatning for PSYK240 har programstyret for MIRE vedtatt at emnet FIL222A eller FIL222B (Miljøfilosofi) skal erstatte PSYK240. Forslaget om å bruke dette emnet inn i graden kom fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Det humanistiske fakultet. I tillegg til at PSYK240 ble lagt ned, blir også det obligatoriske emnet, BIO202 – Marine økosystem, undervist for siste gang våren 2012.

Programstyret for MIRE har godkjent de nye emnesammensetningene slik de framgår av tabellene i vedlegget. Obligatoriske emner i graden: ECON100 (Innføring i samfunnsøkonomi), MNF115 (Naturfagleg perspektiv på berekraftig utvikling), KJEM100 (Kjemi i naturen), GEO281 (Miljøforvaltning og planlegging), Ex.phil og to tverrfag. Tverrfagene det kan velges blant er: MNF110 (Miljø, klima og menneskets historie), FIL222A/B (Miljøfilosofi) eller ECON216 (Miljø- og ressursøkonomi I), sistnevnte bør kun velges av de som vil ta en spesialisering mot master i samfunnsøkonomi.

Endringen i studieplanene vil gi studentene minst ett semester samlet, noe som forhåpentligvis vil øke samholdet på programmet.

Programstyret ved BIO støttar Programstyret i MIRE sine forslag om endringar.

• Skildring av læringsutbyte

Skildring av læringsutbyte for emne og program er publisert på nett. Studieseksjonen vil i samarbeid med emneansvarlege i løpet av våren sørge for å få på plass manglande skildring og omsette eksisterende beskrivelser til (ny)norsk/engelsk slik at dei fins på begge språk.

side 4 av 4

• Kommande endringar i studieprogramma Det vil kome endringar i masterprogramma ved BIO (vert meldt inn som større studieplanendringar). Endringane omfattar kun interne emne og program. Det vil komme nye emner i mikrobiologi (vert meldt inn som større studieplanendringar) som erstattar nedlagte vår-emne. Dette vil kunne få konsekvensar for studentar tatt opp på masterstudieretningen i mikrobiologi hausten 2012. Desse studentane vil få god rettleiing og vi vil tilpasse deira studieplanar individuelt i overgangen mellom nye og gamle emne.

Venleg helsing Andreas Steigen Programstyreleiar Oddfrid T. Kårstad Førland Studieleiar Vedlegg: Omkoding av MAR/MIK-emne til BIO-kode Tilrådde studieplanar for Bachelorprogram i miljø- og ressursfag

Studieplaner for bachelorprogrammet i Miljø- og ressursfag

Samfunnsvitenskapelig retning: Studievei for mulig opptak til master i geografi:

Studievei for mulig opptakt til master i samfunnsøkonomi:

Semester

1 semester MNF115 ECON100 KJEM100

2 semester Ex.Phil MNF110 FIL222A/B

3 semester GEO281 Valg Valg

4 semester ECON110 ECON130 ECON140

5 semester ECON210 ECON230 ECON240

6 semester ECON290 ECON216 Valg ECON

Naturvitenskaplig:

Studievei for opptak til master i biologi:

Semester

1 høst ECON100 KJEM100 MNF115

2 vår Exphil Tverrfag BIO101

3 høst MAT101/MAT111 BIO100 BIO102

4 vår Tverrfag BIO103 BIO104

5 høst GEO281 PHYS101 STAT101/STAT110

6 vår MOL100 Valg Valg

For studievei mot mulig opptak til master i kjemi må studiekonsulent ved Kjemisk Institutt kontaktes for å sette opp en studieplan, men KJEM100 bør byttes ut med KJEM110 – Kjemi og energi første semester.

BIO213 MAR210 Akvatisk økologi

BIO211 MAR211 Marin floristikk og faunistikk

BIO212 MAR212 Marin samfunnsøkologi - Organismer og habitater

BIO240 MAR230 Fiskeriøkologi

BIO203 MAR250 Innføring i havbruk

BIO204 MAR251 Etikk og velferd hos akvatiske organismer

BIO205 MAR252 Praksisperiode, lovverk og forvaltning i akvakultur

BIO206 MAR253 Ernæring hos fisk

BIO207 MAR255 Næringsmiddelmikrobiologi med spesiell relevans til sjømat

BIO208 MAR258 Miljøpåvirkning av oppdrett

BIO270 MAR270 Fiskesykdommer – parasitter

BIO271 MAR271 Fiskesykdommer – virologi

BIO272 MAR272 Fiskesykdommer - bakterier, sopp og ikke-infeksiøse sykdommer

BIO273 MAR273 Fiskesykdommer – fiskeimmunologi

BIO274 MAR274 Fiskesykdommer – farmakologi

BIO310 MAR310 Marine metoder

BIO336 MAR330 Ansvarlig fangst

BIO331 MAR331 Fiskeriforvaltning

BIO333 MAR332 Akustiske metoder i fiskeri- og marin biologi

BIO334 MAR334 Bestandsovervåkning

BIO337 MAR337 Fiskeatferd

BIO338 MAR338 Fiskelarveøkologi

BIO339 MAR339 Fiskerimodeller

BIO340 MAR340 Utvalgte emner i fiskeribiologi

BIO335 MAR341 Populasjongenetiske metoder

BIO304 MAR350 Spesialisering i havbruksbiologi

BIO305 MAR351 Marin yngelproduksjon

BIO306 MAR352 Næringsmiddelkjemi og analyse

BIO307 MAR353 Næringsmiddeltoksikologi

BIO307A MAR353A Næringsmiddeltoksikologi

BIO375 MAR370 Fiskesykdommer – vannkvalitet

BIO376 MAR371 Fiskesykdommer - praksisperiode I

BIO377 MAR372 Fiskesykdommer - praksisperiode II

BIO217 MIK202 Mikrobiell økologi

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geovitenskap


Institutt for geovitenskap Telefon 55583600 Telefaks 55583660 [email protected]


Besøksadresse Allegaten 41, 5007 Bergen Bergen

Saksbehandler Heidi Rohde Rafto 55583519

side 1 av 2


Mindre studieplanendringer høsten 2012 fra Institutt for geovitenskap Mindre studieplanendringer høsten 2012 fra Institutt for geovitenskap Institutt for geovitenskap ønsker å melde fra om følgende mindre studieplanendringer for høsten 2012: GEOV364 – Vidaregåande petroleumsgeologi: Endring under «faglig overlapp». Teksten «5 sp overlapp med GEOL364» strykes (ikke lenger gyldig). GEOV109 – Innføring i geokjemi: Endring under «krav til forkunnskapar» Her føres emnet GEOV103 opp. GEOV347 - Instrumentelle metodar i analytisk geokjemi: Endring under «krav til forkunnskapar»: Emnet GEOV109 fjernes. GEOV103 - Innføring i mineralogi og petrografi: Endring under «obligatoriske arbeidskrav». Foreleser ønsker å kunne gjennomføre flere små tester underveis i kurset, i tillegg til den avsluttende kursprøven. Forslag til endring: «Kursprøver og skriftlige oppgåver» I tillegg ønsker vi å gjøre endringer under «undervisningsspråk» for fire emner: GEOV103 – Innføring i mineralogi og petrografi GEOV109 – Innføring i geokjemi Ny tekst under undervisningsspråk blir: "Engelsk. Delar av kurset blir undervist på norsk." GEOV241- Mikroskopi GEOV242 - Magmatisk og metamorf petrologi Ny tekst under «undervisningsspråk» blir: «Engelsk. Delar av kurset blir undervist på norsk dersom berre norskspråklege studentar." Bakgrunnen for endringene er å tydeliggjøre at emnene på 200-nivå har et undervisningsspråk som gjør dem tilgjengelige for utenlandske studenter. Samtidig gir den nye formuleringen rom for å gjennomføre deler av undervisningen på norsk dersom samtlige

Referanse Dato

2011/10826-HERA 01.03.2012

side 2 av 2

studenter er norske. I noen deler av kurset vil undervisningen uansett bli gitt på engelsk, fordi foreleser er engelskspråklig. Den nye formuleringen rommer alt dette. Vennlig hilsen Heidi Rohde Rafto førstekonsulent

Emnebeskriving for emne på MN-fakultetet DATO 29.02.2012 Emnekode GEOFDID200-P

Namn, nynorsk Geofagdidaktikk Namn, bokmål Geofagdidaktikk Namn, engelsk Geoscience Education Studiepoeng 7,5 sp Undervisningssemester Vår Undervisningsspråk Norsk Studienivå Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Institutt Institutt for geovitenskap Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om studierett på PPU Mål og innhald Kurset vil drøfte geofagets egenart,og samfunnsmessige relevans, og fokusere på hvordan geofaglige problemstillinger kan belyses

gjennom ulike realfaglige arbeidsmetoder. Det legges vekt på samspillet mellom feltobservasjoner, digitale verktøy og teori for å formidle helhetlig geofaglig kunnskap og forståelse. Videre diskuteres strategier og utfordringer knyttet til kompetansemålene for geofaget i videregående skole, og vurdering av elevers geofaglige kunnskaper, ferdigheter og prosessforståelse.

Læringsutbytte Studentene skal kunne. • greie ut om utviklingen av geologi, meteorologi og oseanografi som vitenskaper, og bruke dette i undervisning i faget • tilrettelegge for læring om globale og lokale klimasammenhenger, og menneskets mulige påvirkning på disse • drøfte ulike måter å bruke lokale geotoper og feltundersøkelser til læring i geofag • bruke og vurdere ulike arbeidsmåter som kan som kan fremme innsikt i årsaker til- og konsekvenser av lokale og globale

naturkatastrofer • reflektere over praktiske og miljømessige problemstillinger knyttet til kartlegging, utvinning og bruk av georessurser • beskrive geofagets egenart, og formidle hva som skiller realfaget geofag fra geografi • drøfte, eksemplifisere og anvende begreper fra utvalgte emner i realfagsdidaktikk på skolefaget geofag. Disse emnene

omfatter blant annet vurdering og læringsstrategier. Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar - Fagleg overlapp - Undervisning og omfang Geofagdidaktikk 18 timer undervisning

Realfagsdidaktikk 10 timer undervisning

Obligatoriske arbeidskrav Bestått rettleia praksis i skolen To obligatoriske oppgaver hentet fra praksis eller forelesningene (gyldig i to semestre; inneværende og påfølgende)

Vurdering/Eksamensform Skriftleg oppgåve knytt til forelesingane i realfagsdidaktikk (tel 25 % av samla karakter). Må vere bestått for å kunne bestå emnet. Prosjektoppgåve eller munnleg eksamen (tel 75 % av samla karakter).

Eksamenssemester Det er ordinær eksamen kvart semester Karakterskala Grading scale

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.

Undervisningsstad Bergen Emneevaluering Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Kontaktinformasjon Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fysikk og teknologi


Institutt for fysikk og teknologi Telefon 55582806 Telefaks 55589440 [email protected]


Besøksadresse Allegt. 55, Bjørn Trumpys hus Bergen

Saksbehandler Kristine Indahl Helle +47 55 58 27 66

side 1 av 2


Mindre studieplanendringer høsten 2012 - Institutt for fysikk og teknologi Nedlegging av emner:

• Emnet PHYS351 Magnetosfærefysikk legges ned. Deler av pensum legges inn i et nytt emne, PHYS350, (se punkt under oppretting av emner) og emnet AGF345 Polar magnetospheric substorms som undervises på Svalbard og benyttes mye av våre studenter kan erstatte enkelte andre deler av PHYS351.

• Emnet PHYS362 Utvalde emne i fysikalsk optikk legges ned.

Oppretting av emner:

• Det opprettes et nytt emne PHYS350 Romplasmafysikk (se vedlagt beskrivelse). Dette er et nødvendig emne for masterstudenter i romfysikk og erstatter emnet MAT256 Plasmadynamikk som har vært undervist på Matematisk institutt, men som nå blir lagt ned. Undervisnings/ vurderings-endring: PHYS371 – skal ha endret undervisningssemester fra høst til vår. PHYS109 ønsker 1 time oppgavegjennomgang i plenum. PHYS110 vil ha oppgavegjennomgang i plenum og 1-2 obligatoriske innleveringer per semester.

Referanse Dato

2011/10826-KRHE 05.03.2012

side 2 av 2

Vennlig hilsen Bjarne Stugu Programstyreleder Kristine Indahl Helle førstekonsulent

Emnebeskriving – med standardsetningar for MN-fakultetet

- tatt i bruk i februar 2008

Emnekode PHYS350 Namn, bokmål Romplasmafysikk Namn, nynorsk Romplasmafysikk Namn, engelsk Space plasma physics Studiepoeng 10 Undervisningssemester Ved behov Undervisningsspråk Norsk, engelsk ved behov Studienivå** Master, phd Institutt** Institutt for fysikk og teknologi Krav til studierett** Emnet er opent for alle masterstudentar knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Mål og innhald Emnet gir en innføring i teorien for ioniserte gasser i elektriske og magnetiske felt og omhandler:

Partikkelbevegelse og innfangete partikler, kollisjoner og konduktivitet, kinetisk teori, magnetohydrodynamikk, strømning og grenseflater, bølger i plasma. Emnet er hovedsakelig beregnet på masterstudenter i romfysikk.

Læringsutbytte** Ved fullført emne PHYS350 skal studenten kunne - Forklare bevegelsen av ladete partikler i jordens magnetosfære - Greie ut om innfangete partikler i magnetosfæren og om kilder og tapsprosesser for plasma i magnetosfæren - Gjøre rede for elektriske strømmer i magnetosfæren - Forklare forplantningen av forskjellige typer bølger i romplasma - Bruke grunnleggende lover og sammenhenger til å løse relevante oppgaver i romplasmafysikk.

Tilrådde forkunnskapar PHYS251, PHYS205 Krav til forkunnskapar Ingen Fagleg overlapp

7 stp mot MAT256 3stp mot PHYS351

Undervisning** Forelesning: 2 t/u Seminar: 3 t/u Dersom det er få deltakere på emnet kan undervisningen bli i form av seminarer i stedet for forelesninger.

Obligatoriske arbeidskrav Ingen Vurdering/Eksamensform Muntlig eksamen Læremiddelomtale**

* Studiestyre oppfordrar til at kategorien Læringsutbytte fylles ut for nye emne. Kategorien skal vere i bruk for alle emne (ikkje berre dei nye) i 2009.

** i løpet av våren 2008 vil det bli visning av kategorien i Studentportalen Alle kategoriane MÅ fylles ut (ev. med ”Ingen”) bortsett frå dei tre kategoriane

Tilrådde forkunnskapar Fagleg overlapp Læremiddelomtale

Karakterskala** Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F Undervisningsstad** Bergen Emneevaluering** Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Kontaktinformasjon Emneansvarleg finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

Emnebeskriving – med standardsetningar for MN-fakultetet

- tatt i bruk i februar 2008

Emnekode PHYS350 Namn, bokmål Romplasmafysikk Namn, nynorsk Romplasmafysikk Namn, engelsk Space plasma physics Studiepoeng 10 Undervisningssemester Ved behov Undervisningsspråk Norsk, engelsk ved behov Studienivå** Master, phd Institutt** Institutt for fysikk og teknologi Krav til studierett** Emnet er opent for alle masterstudentar knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Mål og innhald Emnet gir en innføring i teorien for ioniserte gasser i elektriske og magnetiske felt og omhandler:

Partikkelbevegelse og innfangete partikler, kollisjoner og konduktivitet, kinetisk teori, magnetohydrodynamikk, strømning og grenseflater, bølger i plasma. Emnet er hovedsakelig beregnet på masterstudenter i romfysikk.

Læringsutbytte** Ved fullført emne PHYS350 skal studenten kunne - Forklare bevegelsen av ladete partikler i jordens magnetosfære - Greie ut om innfangete partikler i magnetosfæren og om kilder og tapsprosesser for plasma i magnetosfæren - Gjøre rede for elektriske strømmer i magnetosfæren - Forklare forplantningen av forskjellige typer bølger i romplasma - Bruke grunnleggende lover og sammenhenger til å løse relevante oppgaver i romplasmafysikk.

Tilrådde forkunnskapar PHYS251, PHYS205 Krav til forkunnskapar Ingen Fagleg overlapp

7 stp mot MAT256 3stp mot PHYS351

Undervisning** Forelesning: 2 t/u Seminar: 3 t/u Dersom det er få deltakere på emnet kan undervisningen bli i form av seminarer i stedet for forelesninger.

Obligatoriske arbeidskrav Ingen Vurdering/Eksamensform Muntlig eksamen Læremiddelomtale**

* Studiestyre oppfordrar til at kategorien Læringsutbytte fylles ut for nye emne. Kategorien skal vere i bruk for alle emne (ikkje berre dei nye) i 2009.

** i løpet av våren 2008 vil det bli visning av kategorien i Studentportalen Alle kategoriane MÅ fylles ut (ev. med ”Ingen”) bortsett frå dei tre kategoriane

Tilrådde forkunnskapar Fagleg overlapp Læremiddelomtale

Karakterskala** Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F Undervisningsstad** Bergen Emneevaluering** Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Kontaktinformasjon Emneansvarleg finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

INF358 Seminar in Visualization

Language of Instruction

English if English-speaking students attend the seminars, otherwise Norwegian.

Subject Overlap

VISUAL: 10 stp

Course offered (semester)

Fall

Aim and Content

Students are guided to do the following tasks, which are typical for scientific work in the research field

of visualization:

(1.) Researching an overview of a selected chapter of visualization research.

(2.) Doing some own visualization work (potentially research work).

(3.) Write a scientific article about (1.) and (2.)

(4.) Present (1.) and (2.) in the form of a typical research presentation.

(5.) Learn and experiment with visualization technology, tools, and libraries.

Learning Outcomes

This course teaches the scientific investigation process in the research field of visualization. Students

learn how to research state of the art in existing scientific literature, how a novel idea is systematically

developed, validated, and communicated through written and oral dissemination form, and how the

scientific advance is being evaluated through the peer-reviewing process. Therefore, after successfully

finishing the INF358 course, the students know how research is carried-out and how to present new

knowledge in structured and understandable form. As a side-outcome, students will gather good

overview on particular visualization area, which they studied during the course in a more detail.

Students are highly encouraged to take INF358 course prior to the Master thesis project in visualization,

to become familiar with the scientific investigation process and smoothly carry-out the Master project.

In case, the student continues with the scientific career by enrolling into a PhD program, the outcome of

this project is of even higher utility.

In the second part of this course, the student will be introduced to the spectrum of existing visualization

technologies and get hands-on experience with many of these. This will enable the student to select the

appropriate tools and libraries for visualization challenges in the future.

Assessment methods

The overall performance will be assessed by evaluating the written article, the oral presentation, as well

as any other output from this seminar.

No aids allowed for oral exam, calculator for written exam.

Grading Scale

The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a

fail.

Contact Information

[email protected]

INF358 Seminar i visualisering

Undervisningsspråk

Standard undervisningsspråk er norsk.

Engelsk undervisning (eventuelt supplerande undervisning) blir gitt ved behov.

Fagleg overlapp

VISUAL: 10 SP

Undervisningssemester

Haust

Eksamenssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/Ph.d-utdanninga ved

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav

Mål og innhald

Studentane vil få følgjande oppgåver, som er vanlege for vitskapleg arbeid innanfor forskingsfeltet

visualisering:

(1.) Få oversyn over ein utvald del av visulariseringsforskinga.

(2.) Gjere eit eige visualiseringsarbeid (potensielt forskingsarbeid)

(3.) Skrive ein vitskapleg artikkel om (1.) og (2.).

(4.) Presentere (1.) og (2.) i form av ein typisk forskingspresentasjon.

(5.) Læra om og eksperimentera med verktøy og teknologiar for visualisering.

Læringsutbyte/resultat

INF358 tar for seg den vitskapelege undersøkingsprosessen innan forskingsområdet visualisering.

Studentane vil lære å kunne fordjupe seg i det siste innan føreliggjande vitskapelig litteratur, korleis ein

ny forskningsidé systematisk blir utvikla, validert og kommunisert gjennom skriftlige og munnlige

formidlingsformar, og korleis vitskapeleg framgang blir evaluert gjennom ein fagfellevurderingsprosess

(peer-reviewing process). Etter å ha lykkas med å gjennomføre INF358, vil studentane vite korleis

forsking blir utført og korleis ein presenterer ny kunnskap på ein strukturert og forståeleg måte. Som eit

tilleggsutbyte, vil studentane tileigne seg ein god oversikt over spesielle visualiseringsområde, som har

vore studert i detalj i løpet av kurset. For å bli kjend med forskingsundersøkingsprosessar og for ein

smidig gjennomføring av ei masteroppgåve i visualisering, er det anbefalt å ta INF358. Skulle ein student

gå vidare med eit doktorgrad (ph.d.) studium, vil utbyte av dette emne vere enda større.

I den andre delen av kurset vil studenten få eit oversyn over eksisterande teknologiar, verktøy og

bibliotek for å gjera visualisering. Studenten vil også eksperimentere med desse i øvingar. Målet er at

studenten skal kunne velje dei riktige verktøy og bibliotek for framtidige oppgåver i visualisering.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Undervisning og omfang

Undervisningsforma kan bli forandra dersom det er få studentar som deltar.

Vurderingsformer

Essay og munnleg presentasjon

Ingen hjelpemiddel ved munnleg eksamen, kalkulator ved skriftleg eksamen.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Undervisningsstad

Bergen

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Kontaktinformasjon

Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Mi side, kontakt ev studiekonsulenten på

Instituttet.

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kjemisk institutt


Kjemisk institutt Telefon 55583444 Telefaks 55589490 [email protected]


Besøksadresse Realfagbygget, Allegt. 41 Bergen

Saksbehandler Guro Kristin Øvsthus 55583445

side 1 av 3


Mindre studieplanendringar haust 2012 frå Kjemisk institutt Vi viser til brev frå fakultetet, datert 02.02.2012, der vi blir bedne om å melde inn mindre studieplanendringar for haust 2012. Endringar i emneskildringar KJEM203 Petroleumskjemi

Vurderingsformer endra frå ”Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 4 oppmeldte kan det bli skriftleg eksamen (4t). Obligatoriske aktivitetar er gyldige i seks påfølgande semester. Tillatne hjelpemiddel på skriftleg eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet”. til ”Skriftleg eksamen (4t). Dersom 4 eller færre oppmeldte kan det bli munnleg eksamen. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i seks påfølgande semester. Tillatne hjelpemiddel på skriftleg eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet”.

KJEM233 Organisk massespektrometri

Vurderingsformer endra frå ”Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 4 oppmeldte kan det bli skriftleg eksamen (4t). Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Linjal”. til ”Skriftleg eksamen (4t). Dersom 4 eller færre oppmeldte kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Linjal”.

Referanse Dato

2011/10826-GUØV 16.02.2012

side 2 av 3

KJEM243 Metallorganisk katalyse Vurderingsformer endra frå ”Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 4 oppmeldte kan det bli skriftleg eksamen (4t)”. til ”Skriftleg eksamen (4t)”. Undervisningssemester endra frå ”Kvar andre haust. Neste gong haust 2011. Emnet går ikkje dersom studenttalet er lavt. Emnet inngår i undervisningsopptaket. Meir info: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket” til ”Haust. Emnet går ikkje dersom studenttalet er lavt. Emnet inngår i undervisningsopptaket. Meir info: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket” (Merknad: Dette er ei større studieplanendring, men emnet inngår i Master i energi og må dermed gå kvart semester frå og med haust 2012. Dette er ei endring som gagnar studentane).

KJEM251 NMR-spektroskopi I

Vurderingsformer endra frå ”Munnleg eksamen. Dersom fleire enn 4 oppmeldte kan det bli skriftleg eksamen (4t). Obligatoriske aktivitetar er gyldige i seks påfølgande semester. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande skriftleg eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Obligatoriske innleveringar må leverast innan fastsette fristar for å få obligatoriske aktivitetar godkjende og for å få tilgang til avsluttande eksamen i emnet”. til ”Skriftleg eksamen (4t). Dersom 4 eller færre oppmeldte kan det bli munnleg eksamen. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i seks påfølgande semester. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande skriftleg eksamen: Enkel lommekalkulator i tråd med retningslinjene til fakultetet. Obligatoriske innleveringar må leverast innan fastsette fristar for å få obligatoriske aktivitetar godkjende og for å få tilgang til avsluttande eksamen i emnet”.

”Frysing” av emne ”Løkemna” KJEM230A, KJEM233A, KJEM233B, KJEM251A, KJEM252, KJEM322A, KJEM345A og KJEM345B går ikkje som regulære emne, og instituttet ynskjer å ”fryse” desse emna inntil vidare. Vi melder ifrå til fakultetet dersom det blir aktuelt å opne emna for oppmelding. Emneskildring for nytt emne KJEM299 Bachelorprosjekt i kjemi Fullstendig emneskildring for nytt emne KJEM299 Bachelorprosjekt i kjemi er vedlagt (vedlegg 1). Emnet skal går fyrste gong vår 2013. Emnet er eksklusivt for studentar på Bachelorprogram i kjemi.

side 3 av 3

NATDID203-P – Forslag til emnebeskrivelse Kjemisk institutt godkjenner oppretting av nytt fagdidaktikkemne i PPU; NATDID203-P, og stiller seg bak forslag til emneskildring som er godkjent av Lærerutdanningsutvalget (viser til journalpost 27 i sak 2011/10826). Venleg helsing John Georg Seland Leiar, Programstyret i kjemi Guro Kristin Øvsthus Seniorkonsulent Vedlegg 1: a) Emneskildring for KJEM299 Bachelorprosjekt i kjemi -NORSK b) Emneskildring for KJEM299 Bachelor project in chemistry -ENGELSK

Emnebeskriving for emne på MN-fakultetet NB. Deler av teksten er for øyeblikket på bokmål. Adm. koordinator for lærerutd. vil sørge for at

den blir oversatt til nynorsk før den legges ut på nett.

Emnekode NATDID203-P

Namn, nynorsk Naturfagdidaktikk 3

Namn, bokmål Naturfagdidaktikk 3

Namn, engelsk Science Education 3

Studiepoeng 7,5 sp

Undervisningssemester Haust og vår

Undervisningsspråk Norsk

Studienivå Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Institutt Kjemisk institutt

Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om studierett på PPU

Mål og innhald Emnet skal gi studenter med naturfagkombinasjon en bred didaktisk kompetanse i alle naturfagene (biologi, fysikk og kjemi). Derfor

blir emnet sammensatt av opp til tre forelesningsdeler i naturfagdidaktikk avhengig av fagkombinasjonen.

Læringsutbytte Studentene skal kunne

drøfte bruk av elevøvingar, demonstrasjonar og IKT i undervisninga og korleis leggje til rette for refleksjon

definere og drøfte omgrepa utforskande arbeidsmåtar og modellering, og drøfte mogleg læringsutbyte og tilrettelegging for

læring gjennom slike metodar

reflektere over etiske problemstillinger og hvordan man kan legge opp undervisning i kontroversielle tema

kjenne ulike måter å organisere feltundersøkelser og hvordan feltarbeid kan stimulere elevenes interesse og læring

drøfte, eksemplifisere og anvende begreper fra utvalgte emner i realfagdidaktikk. Disse emnene omfatter bl.a. vurdering og

læringsstrategier.

Tilrådde forkunnskapar NATDID201-P

Krav til forkunnskapar

Fagleg overlapp

Undervisning og omfang Naturfagdidaktikk 18 timer undervisning

Realfagsdidaktikk 10 timer undervisning

Obligatoriske arbeidskrav Bestått veiledet praksis i skolen

To obligatoriske oppgaver (gyldig i to semester)

Vurdering/Eksamensform Skriftlig oppgave knyttet til forelesningene i realfagsdidaktikk (teller 25 % av samlet karakter). Må bestås for å kunne bestå emnet.

Prosjektoppgave (teller 75 % av samlet karakter).

Eksamenssemester Det er ordinær eksamen kvart semester

Karakterskala

Grading scale


The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.

Undervisningsstad Bergen

Emneevaluering Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Kontaktinformasjon Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

Emnebeskriving for KJEM299 - engelsk DATO Emnekode KJEM299 Namn, nynorsk

Namn, bokmål Namn, engelsk Bachelor project in chemistry Studiepoeng 10 Undervisningssemester Spring. Undervisningsspråk Norwegian Studienivå Bachelor Institutt Department of Chemistry Krav til studierett The course is exclusively for students admitted to the Bachelor program in chemistry.

Mål og innhald The aim of the course is to give the student experience of scientific work methods by planning a scientific project, performing the

work and presenting the results orally and in writing. The course will include an introduction to library searches and correct use of citations, HSE evaluations and training in scientific presentation. The student will define a small theoretical or practical research project in cooperation with internal or external supervisors , perform the work and present the results orally to the research and student groups and in a written report

Læringsutbytte After completing the course KJEM299 the student will be able to: - collect knowledge from the chemical literature - plan and complete a research project of limited scope - present scientific results orally and in writing

Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar KJEM110, KJEM120, KJEM122, KJEM130, KJEM131, KJEM140 Fagleg overlapp Undervisning og omfang Lectures: The teaching will be concentrated to specific periods.

Introduction part: Library course: 10 hours; HSE information: 4 hours; Presentation techniques: 12 hours; Introduction to scientific methodology and written presentation: 6 hours. Total: 32 hours Project work : 4 weeks (normally 2-3 students work together in a group, alternatively a student can work alone).

Obligatoriske arbeidskrav 80 % attendance to the introduction part is required. Oral presentation of the project. Mandatory attendance in the introduction part is valid for 2 following semesters.

23.02.12

Vurdering/Eksamensform Individual written report. Each student will be assessed individually. Participants in a group may get different grades based on the written report.

Eksamenssemester Spring Karakterskala The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail. Undervisningsstad** Bergen Emneevaluering** The students will evaluate the teaching according to the quality assurance system at UiB. Kontaktinformasjon Please contact the Department of Chemistry: [email protected] / [email protected]

Emnebeskriving for KJEM299 - norsk DATO Emnekode KJEM 299 Namn, nynorsk Bachelorprosjekt i kjemi

Namn, bokmål Bachelorprosjekt i kjemi Namn, engelsk Bachelor project in chemistry Studiepoeng 10 Undervisningssemester Vår

Emnet har eit avgrensa tal plassar og inngår i undervisningsopptaket. Undervisningsspråk Norsk Studienivå Bachelor Institutt Kjemisk institutt Krav til studierett Emnet er eksklusivt for studentar med opptak på Bachelorprogram i kjemi. Mål og innhald Målet med kurset er å gje studenten erfaring med vitskapelig arbeid, i form av planlegging, gjennomføring og munnleg og skriftleg

presentasjon av resultat frå eit vitskapeleg prosjekt. Kurset gjev ei innføring i bibliotekarbeid og kjeldebruk, HMS-vurdering, og presentasjonsteknikk. Vidare vil studentane definere ei avgrensa teoretisk eller praktisk forskingsoppgåve i samarbeid med interne eller eksterne rettleiarar, gjennomføre arbeidet og presentere det munnleg i grupper og i ein skriftleg individuell rapport/oppgåve..

Læringsutbytte Etter fullført emne KJEM299 skal studenten kunne: - Orientere seg i skriftlege kjelder for kjemisk vitskapelig litteratur - Planlegge og gjennomføre eit avgrensa prosjekt - Presentere vitskapelege resultat skriftleg og munnleg

Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar KJEM110, KJEM120, KJEM122, KJEM130, KJEM131, KJEM 140 Fagleg overlapp

Undervisning og omfang Førelesingar: Kurset vert undervist i bolkar . Innleiingsdel: Bibliotekskurs : 10 timar, HMS-orientering: 4 timar, Presentasjonsteknikk: 12 timar; Orientering om vitskapeleg metode og skriftleg presentasjon: 6 timar; Totalt 32 timar Prosjektarbeid: 4 veker (studentane arbeider normalt i grupper på 2-3 studentar, alternativt kan ein arbeida aleine).

Obligatoriske arbeidskrav Det er krav om minimum 80 % deltaking i undervisninga på innleiingsdelen. Munnleg framføring av prosjektet. Obligatorisk deltaking i undervisninga i innleiingsdelen er gyldig i 2 påfylgjande semester.

23.02.12

Vurdering/Eksamensform Individuell skriftleg oppgåve. Kvar student vert vurdert individuelt. Deltakarar på same gruppe kan gis ulike karakter basert på den skriftlege innleverte oppgåva.

Eksamenssemester Vår Karakterskala Grading scale


Undervisningsstad** Bergen Emneevaluering** Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Kontaktinformasjon Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kjemisk institutt

Kjemisk institutt Telefon 55583444 Telefaks 55589490 [email protected]


Besøksadresse Realfagbygget, Allegt. 41 Bergen

Saksbehandler Hege Ommedal 55583446

side 1 av 2


Studieplanendringer for Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i nanovitenskap Programstyret for nanoVT vedtok i møte 21.02.12 studieplanendringer for Bachelorstudiet i nanoteknologi fra og med høsten 2012. Programstyret er innforstått dette også innebærer store studieplanendringer, som skal meldes inn om høsten, med iverksetting fra påfølgende studieår, dvs høsten 2013 i dette tilfellet. Programstyret ønsker imidlertid å fremme endringene allerede nå med ønske om iverksetting fra høsten 2012 da de vil føre til positive endringer for studentene. Bachelorstudiet i nanoteknologi MAT101/MAT102 Bakgrunn: Programsensor for studieprogrammene i nanoVT har uttrykt behov for et mer brukerorientert matematikk-kurs.1 Nanostudentene har gitt uttykk for at kombinasjonen MAT111/MAT112 er tung og for lite relevant i forhold til deres behov for anvendt matematikk. Fakultetet har utarbeidet planer for et brukerkurs II i matematikk med navn MAT102 som sammen med MAT101 og STAT101 utgjør et brukerorientert løp i matematikk for studenter som trenger matematikk som verktøy2. Det vil være naturlig å ta inn MAT102 som matematikkemne i BScNano. Programstyret ønsker i innføre MAT101/MAT102 som en likestilt matematikk-kombinasjon med MAT111/MAT112 i Bachelorstudiet i nanoteknologi fra og med høsten 2012. Dette under forutsetning av at MAT102 blir vedtatt og iverksatt fra og med våren 2013, slik som arbeidsgruppen antyder2, slik at MAT102 danner grunnlag for å ta MAT131 og relevant pensum i MAT121 er tatt inn i MAT102. Frem til MAT102 er vedtatt etablert og opprettet, vil den anbefalte studieplanen basere seg på MAT111 + MAT112. 1 Trolle Linderoth, Årsrapport for 2009: "Omfanget af matematikkurser på 1. år virker meget stort, og kurserne er iflg. de studerendes egne udsagn unødigt teoretiske og bevisorienterede. Et mere anvendelsesorienteret og mindre omfangsrigt matematikkursus burde være tilstrækkeligt som redskabsfag set i forhold til de senere elementer på studiet." 2 Rapport fra Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk 12. januar 2012.

Referanse Dato

2011/10826-HEOM 01.03.2012

side 2 av 2

Det er behov for å få avklart om hvorvidt matematikk-kombinasjonen MAT101/MAT102 dekker behovet for bakgrunnskunnskap i matematikk for å lese fysikkemner på bachelornivå. Programstyret for nanoVT anmoder om en slik faglig evaluering. Masterstudiet i nanovitenskap BMED325 Bakgrunn: Av ressursmessige årsaker ved Institutt for biomedisin har Programstyret for nanoVT besluttet at BMED325 Cellulær biokjemi og nanobiokjemi gjøres obligatorisk i Masterstudiet i nanovitenskap kun for studenter som skal ta en masteroppgave med nanobiologisk tilsnitt. Overgangsløsninger • Kull V2012, H2012 og V13 Krav om BMED325 i Masterstudiet i nanovitenskap vil bli vurdert mot ønsket faglig retning i masteroppgaven. Studenter som skal ta en masteroppgave ved Det medisinsk-odontologiske fakultet må ta BMED325. Studenter som skal ta en oppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, kan ta BMED325 eller få et ekstra valgemne i masterstudiet i nanovitenskap, som kan benyttes til faglig fordypning rettet mot masterprosjektet. Valgemnet velges i samråd med veileder. • Kull H2013 Ny studieplan trer i kraft med BMED325 kun obligatorisk for studenter som skal ta en masteroppgave ved Institutt for biomedisin. Studenter som skal ta en oppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, får et ekstra valgemne i masterstudiet i nanovitenskap, som kan benyttes til faglig fordypning rettet mot masterprosjektet. Valgemnet velges i samråd med veileder. Endret opptaksgrunnlag for opptak til Masterstudiet i nanovitenskap for studenter som ikke har en bachelorgrad i nanoteknologi fra UiB Bakgrunn: Programstyret for nanoVT har rettet søkelyset mot økt rekruttering til Masterstudiet i nanovitenskap. I den forbindelse har Programstyret vedtatt å endre noe på opptaksgrunnlaget til MScNano for studenter som ikke har en bachelorgrad i nanoteknologi fra UiB. Det nye opptaksgrunnlaget vil gjøre det noe enklere for studenter fra andre studieprogrammer å søke seg til MScNano. Nytt opptaksgrunnlag: Søkere med bachelorgrad i fysikk, kjemi, molekylærbiologi, biomedisin eller annen relevant utdanning kan også søke opptak til masterstudiet i nanovitenskap forutsatt at de har en faglig bakgrunn tilsvarende minst 20 stp i minst to av disiplinene fysikk, kjemi eller molekylærbiologi, samt minst 10 stp emner av nanofaglig karakter. Studentene kan bli tatt opp til MSc-studiet etter individuell vurdering hvor deres fulle faglige bakgrunn blir vurdert i forhold til ønsket masterprosjekt. Vennlig hilsen Knut Børve Hege Ommedal Leder i for nanoVT Seniorkonsulent

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt

Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ePhorte

Molekylærbiologisk institutt Telefon 55584500 Telefaks 55589683 [email protected]


Besøksadresse HIB - Thormøhlensgt. 55 Bergen

Sakshandsamar Marielle Ryste Hauge 55584529

side 1 av 1

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet

Mindre studieplanendringer for emner høsten 2012 - Molekylærbiologisk institutt Molekylærbiologisk institutt (MBI) meldte inn til fristen for store studieplanendringar 1. oktober 2012 at instituttet diskuterte ei mogleg oppretting av eit nytt emne som skulle gå vår 2013, og at emneskildring kunne bli sendt inn til 1. mars 2012. Komiteen for emnet har konkludert med at det ikkje er mogleg å opprette eit nytt emne på noverande tidspunkt. Forskaremnet MOL9xx BIOSTRUCT: Proteinekspresjon, reinsing og analyse vil ikkje bli undervist vår 2012. Emnet vil i staden bli undervist i haust semesteret, første gong haust 2012. Venleg helsing Hee-Chan Seo Programstyreleiar Marielle Ryste Hauge Førstekonsulent

Referanse Dato

2011/10826-MAHAU 01.03.2012

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Matematisk institutt

Matematisk institutt Telefon 55582838 Telefaks 55589672 [email protected]


Besøksadresse Johs. Brunsgt. 12 Bergen

Saksbehandler Kristine Lysnes 55582834

side 1 av 3


Mindre studieplanendringer for emner høsten 2012 - svar fra Matematisk institutt Viser til sak 11/10826 vedrørende studieplanendringer for høsten 2012 - MN-fakultet. Programstyret og Instituttrådet ved Matematisk institutt har hatt studieplanendringer til behandling, og følgende studieplanendringer ble vedtatt: Legge ned MAT256 Programstyret har tidligere hatt til diskusjon om vi skulle legge ned MAT256 Plasmadynamikk, da dette har vært et ønske fra gruppen for Anvendt og beregningsorientert matematikk (ABM). Det ble vedtatt at emnet burde legges ned, men at man først skulle høre med Institutt for fysikk og teknologi om de ville overta emnet. Det er uansett kun fysikkstudenter som har tatt dette emnet de senere år, så IFT måtte involveres før en nedleggelse. IFT er enige i nedleggelsen, og vil opprette et emne som erstatter MAT256. Nedleggelsen av MAT256 er begrunnet med undervisningskapasiteten på ABM, kombinert med antall studenter som har tatt emnet og at ingen eller få av disse studentene har vært matematikkstudenter. I en gjennomgang av ABM-gruppens emneportefølje har vi valgt å se på emner som kan legges ned istedenfor å tilby disse emnene veldig sjelden. Dette gir bedre forutsigbarhet for studentene. Legge ned MAT291/slå sammen undervisning Høst 2011 meldte Matematisk institutt inn muligheten for å legge ned MAT291 «Matematikkens historie» og heller åpne for at alle studenter på fakultet får studierett på MAUMAT263/264, som har akkurat samme innhold og pensum som MAT291. Se sak 11/10826-8 høst 2011. Dette skrev vi: «I tillegg til studieplanendringene under vil vi gjerne melde om at det er kommet forslag om å diskutere samkjøring av MAT291 Matematikkens historie mellom matematikk og erfaringsbasert master i undervisning. For tiden underviser begge disse to programmene emnet separat med hver sin emnekode. Det kan være hensiktsmessig med en endring her for å spare undervisningsressurser. Dette kan innebære store endringer, f eks

Referanse Dato

2011/10826-KRL 06.03.2012

side 2 av 3

endring i emnekode, men vi fikk ikke tid til å diskutere saken før 1. oktober. Vi vil gjerne få muligheten til å diskutere det til neste frist 1. mars, og evt komme med et forslag til studieplanendring da.» Programstyret diskuterte igjen denne saken til fristen for små studieplanendringer, og går inn for at undervisningen i MAT291 og MAUMAT263/264 slås sammen og at MAT291 legges ned. MAUMAT263/264 undervises over 2 semestre. Nå går MAT291 annethvert år, men det er nesten kun lærerstudenter som tar dette emnet. Marianne Jensen fra lærerutdanningen var tilstede under diskusjonen og ser både en fordel og en ulempe med dette. Ulempen er for studenter som tar kurset under bachelorgraden, for da er det en fordel å ha hele kurset i samme semester. Fordelen er at studentene nok ikke vil ta emnet under bachelor, men heller vente til master. Hvis de tar en erfaringsbasert master i undervisning uten å ha MAT291 fra tidligere, så slipper lærerutdanningen å finne et alternativt emne til det obligatoriske MAUMAT263/264. Det er vanskelig å finne alternative emner til denne samlingsbaserte mastergraden. Nytt emne MAT102 Vi viser til saken fra arbeidsgruppen for brukeremne i matematikk (inne på studiestyrets hjemmeside). Det er ønske om opprettelse av et nytt brukeremne i matematikk MAT102 «Brukerkurs i matematikk II», som vil bygge på MAT101. MAT102 vil undervises om våren. Brukerinstituttene ønsket at MAT102 opprettes allerede fra våren 2013. Vi har ikke skrevet emnebeskrivelsen for MAT102 ennå, men denne vil foreligge til fristen for store studieplanendringer til høsten. Lærerutdanningen Programstyret ved Matematisk institutt støtter også forslaget til studieplanendringer som har kommet inn fra Lærerutdanningsutvalget når det gjelder opptak til Erfaringsbasert master med fordypning i matematikk (MAUMAT). Opprinnelig forslag fra lærerutdanningen gikk på at de ønsket et språkkrav (norsk) for opptak. Programstyret ønsket at dette endres litt til et krav om skandinavisk språk, og lærerutdanningen skulle ta det til følge. Endring i undervisningstilbudet MAT101 og MAT111: fra høsten 2012 ønsker vi å ha fast dublering av forelesningene i de to grunnemnene MAT101 og MAT111. De siste 3 årene har vi måttet dublere forelesningene og kontakttimene i MAT111, og i fjor dublerte vi også fellesaktivitetene i MAT101. Vi burde dermed planlegge dublering allerede ved timeplanleggingen i vårsemesteret. Dublering av begge disse emnene vil legge beslag på mer av de store auditoriene, fortrinnsvis Auditorium 1 på Realfagbygget. Vennlig hilsen Arne Stray

side 3 av 3

Leder Programstyret Kristine Lysnes studieveileder



P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-

april2012\sak5_12_utdanningsmelding_2011.doc


Møte: 10. april 2012 12/241

UTDANNINGSMELDING 2011

Universitetsdirektøren sendte brev 19.01.12 om opplegg for forskningsmelding,

forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding 2011 med mal som skal brukes ved

utarbeidelse av meldingene. Fristen for å sende meldingene til Universitetsdirektøren er satt til

15. april 2012.

Det er studieadministrasjonen ved fakultetet som utarbeider utdanningsmeldingen på grunnlag

av blant annet student- og resultattall og instituttenes utdanningsmeldinger. I tillegg skal det

hvert år omtales spesielle områder som Universitetsstyret har prioritert i studiekvalitetsarbeidet

i det aktuelle året. Fakultetets utdanningsmelding behandles i studiestyret 10. april og

godkjennes i fakultetsstyret på møte 3. mai.

Fakultetene skal, sammen med utdanningsmeldingen, legge frem forslag til oppretting og

nedlegging av studieprogram og studieretninger. Det skal også meldes inn forslag til intern

allokering av studieplasser (opptaksrammer).

Fakultetet har i brev av 31. januar bedt instituttene om å utarbeide sine utdanningsmeldinger,

inkludert resultatindikatorer, forslag til opptaksrammer og eventuelle forslag til endringer i

programporteføljen. Fristen for tilbakemelding fra instituttene var 12. mars.

Instituttenes utdanningsmeldinger har gitt fakultetets studieadministrasjon en god oversikt over

arbeidet med studiekvalitet og revisjon av studietilbud som er lagt ned i 2011.

I utkastet til utdanningsmeldingen som legges frem i Studiestyret mangler det foreløpig en

oppsummering for 2011 (kapittel VI). I oppsummeringen skal fakultetet også redegjøre for

hovedutfordringene for utdanningsvirksomheten basert på erfaringene fra 2011, og hva

fakultetet ønsker å prioritere fremover. Studiestyret blir bedt om å diskutere hovedutfordringer

og prioriteringer som skal trekkes frem i oppsummeringen. Visedekan og studieadministrasjon

vil utarbeide oppsummeringen i etterkant av møtet.

FORSLAG TIL VEDTAK:

Studiestyret berømmer instituttene for innsatsen og arbeidet som er lagt ned i 2011 for å øke

den faglige kvaliteten av fakultetets utdanninger og for bedre trivsel og studiemiljø for

studentene. Instituttenes utdanningsmeldinger har gitt et godt grunnlag og materiale for

fakultetets utdanningsmelding.

Studiestyret vedtok enstemmig utdanningsmeldingen for 2011 med de endringer som fremkom

under møtet. Utdanningsmeldingen oversendes til Universitetsdirektøren under forbehold av

godkjenning i fakultetsstyret.

Bergen 28.03.12, MN/inso

Vedlegg:

- Utdanningsmeldingen for 2011

- Brev fra fakultetet og mal for utdanningsmeldingen for 2011

- Utdanningsmeldingene fra instituttene og lærerutdanningsutvalget



Saksforelegg til Studiestyret Møte 10. april 2012



Side 2 av 27

Innhold

I. Generell omtale av studietilbudet ....................................................................................4

Tverrfaglig samarbeid og samfunnets behov .................................................................. 4

Revisjon av studietilbudet ............................................................................................... 4

Endringer i studieprogramporteføljen .............................................................................. 4

Senter for farmasi ........................................................................................................... 4

II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk ..............................................5

Antall studieprogram og emner....................................................................................... 5

Søknadstall, opptak og studenttall .................................................................................. 5

Gjennomføring og frafall ................................................................................................. 6

Resultattall 2011 og ambisjonsmål for 2012 ................................................................... 7

III. Oppfølging av styrets mål og prioriteringer ..................................................................7

Prioriterte områder for UiB ..................................................................................................7

Kvalitet i utdanning ......................................................................................................... 7

Studiegjennomføring på bachelornivå ............................................................................ 8

Internasjonalisering ........................................................................................................ 8

Implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ......................................... 8

Arbeid for å utvikle Sentre for fremragende utdanning .................................................... 8

Oppfølging av Kompetanse 2020 ................................................................................... 8

Tiltak for studentaktiv forskning ...................................................................................... 8

Fakultetets prioriteringer (fra Utdanningsmelding 2010) ......................................................9

Tverrfaglighet ................................................................................................................. 9

Rekrutteringstiltak........................................................................................................... 9

Lærerutdanning .............................................................................................................10

IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer ............................. 10

Studiekvalitetstiltak ........................................................................................................... 10

Organisering av fellesarrangement og fagseminarer .....................................................10

Kvalitetssikring, evaluering og programsensorordning ...................................................11

Andre studiekvalitetstiltak ..............................................................................................11

Fakultetets vurdering av læringsmiljøet .........................................................................11

Vurdering og sensur ......................................................................................................12

Bruk av utdanningsplaner ..............................................................................................13

Internasjonalisering ........................................................................................................... 13

Etter- og videreutdanning .................................................................................................. 15

V. Handlingsplaner ............................................................................................................. 15

Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ..................................................................... 15

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse .................................................... 15

Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ................................ 15



Side 3 av 27

VI. Oppsummering ............................................................................................................. 16

Vedlegg: Studie- og studentstatistikker ............................................................................. 17

1) Nøkkeltall for MN-fakultetet ....................................................................................17

2) Forslag til opptaksrammer for studieåret 2013/2014 ...............................................18

3) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå ..........................................19

4) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall ...............................................20

5) Karakterfordeling, klagebehandling, gjentakseksamen ...........................................24

6) Resultat 2011 .........................................................................................................25



Side 4 av 27

I. Generell omtale av studietilbudet

Tverrfaglig samarbeid og samfunnets behov

Fakultetets studietilbud dekker alle fakultetets forskningsområder, og omfatter både rent

disiplinære programmer og flere tverrfaglige studietilbud. Den tverrfaglige og tverrfakultære

undervisningen byr på store og spennende muligheter i tråd med utviklingen av kompetanse

på fakultetet og samfunnets behov, men gir samtidig en spesiell utfordring, både faglig og

administrativt.

I 2011 ble det opprettet og utviklet flere nye studieprogram og studieretninger som er

tverrfaglige og tverrfakultære samarbeidsprogram. Alle har oppstart høsten 2012. Medisinsk

fysikk og teknologi ble opprettet som studieretning under masterprogram i fysikk og er et

samarbeid mellom fakultetene MN og MOF. Masterprogram i programutvikling ble opprettet

som et fellesprogram med Høgskolen i Bergen, programmet har i flere år eksistert som

studieretning under masterprogram i informatikk. Opprettelsen av masterprogram i energi er

resultat av fakultetets strategisk satsning rettet mot energiforskning og utdanning (lenke til

energimeldingen?). Programmet er et samarbeid mellom flere institutt ved fakultetet og

Høgskolen i Bergen. Både Høgskolen og fakultetet har stor interesse av samarbeidet om

studier på masternivå for å utvide tilbudet og mulighetene for egne bachelorstudenter.

Revisjon av studietilbudet

I tillegg til kontinuerlig justering av utdannings- og undervisningstilbudet gjennom de årlige

studieplanendringene, har instituttene hatt større revisjoner av studietilbudet, spesielt på

bachelornivå.

Institutt for biologi har hatt en grundig omlegging av bachelorprogrammet, noe som blant

annet medførte en forflytting av Exphil til andre semesteret. Det første studentkullet med ny

studieplan ble tatt opp høsten 2011 og er nå i sitt andre semester. Instituttet vil følge

studentene nøye og endringen skal evalueres grundig.

Kjemisk institutt planlegger å initiere en søknadsprosess om Eurobachelor®-label i 2012, et

europeisk kvalitetsstempel som er utviklet av European Chemistry Thematic Network som

del av et EU-prosjekt. Læringsutbyttebeskrivelser for emner og program er en sentral del av

en slik søknad, og etter at disse nå er på plass kan søknadsarbeidet begynne.

Endringer i studieprogramporteføljen

Det er ingen planer for nye studieprogram med oppstart høsten 2013.

Institutt for biologi ønsker å gjenopprette studieretning i celle- og utviklingsbiologi under

masterprogram i biologi, ideelt sett i samarbeid med Molekylærbiologisk institutt, men

tidsrammen for dette arbeidet er ikke klar enda. Videre skal instituttet gjennomføre en større

revisjon og omstrukturering av programporteføljen på masternivå.

Senter for farmasi

Senter for farmasi ble fra 2011 lagt administrativt inn under Det medisinsk-odontologiske

fakultet. Som en følge av dette har de to fakultetene blitt enig om et tettere samarbeid på den

studieadministrative siden, for å finne gode rutiner og løsninger for rapportering og

synliggjøring av innsats og resultat, samt god oppfølging av studentene.



Side 5 av 27

II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk

I de vedlagte tabellene er alle tall som omhandler farmasiprogram og farmasistudenter tatt ut. Farmasi er ikke en del av fakultetets virksomhet, men blir i DBH-tabeller foreløpig ført under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det er vanskelig å synliggjøre fordelingen av den faktiske innsatsen og resultatene for tverrfaglige og tverrfakultære utdanninger.

Antall studieprogram og emner

Antall studieprogram har ikke endret seg siden 2010 (Tabell 3, vedlegg). I tabellen er det

bare ført opp programmer som var aktive søknadsalternativ i 2011.

Det samlede antall emner er tilsynelatende gått opp. På grunn av revisjoner av flere

bachelorprogram ble det foretatt en del omkoderinger av emner både på bachelor- og

masternivå (nivåkode 200 og 500), noe som gjør det vanskelig å sammenligne emnetall fra

2010 og 2011.

Et problem i forhold til registrering av emner og rapportering av undervisningsaktivitet er at

deltakelse i tverrfaglige program for noen institutt ikke synes i undervisningsstatistikken og

statistikken dermed ikke alltid viser reell undervisningsbelastning.

Søknadstall, opptak og studenttall

For tredje år på rad økte både antall primærsøkere og opptakstall til bachelorprogrammene i

realfag (Figur 1, tabell 4a). Antall oppmøtte studenter har økt med 14 % i forhold til året før

og er nå tett opp til opptaksrammen på 684 studieplasser. En spesiell økning i antall søkere

og antall oppmøtte studenter ser vi i geovitenskap og i datateknologi. Bachelorprogram i

datateknologi ønsker å ha en poenggrense for opptak. I molekylærbiologi og

lektorutdanningen har antall oppmøtte studenter økt. Kjemi har et stabilt søkertall, men antall

oppmøtte studenter har vært lavt i 2011, noe som er ganske bekymringsfullt.

0

200

400

600

800

1000

2007 2008 2009 20102011

Figur 1: Samordna Opptak MN-fakultetet

Opptak (Møtt)

Primærsøkere

De høye søkertallene til masterprogrammene skyldes i stor grad antall søkere til det

internasjonale opptaket (kvotestudenter og selvfinansierte studenter). Disse utgjør omtrent to

tredjedeler av søkermassen til masterstudier (Figur 2, tabell 4b), men andelen av godt

kvalifiserte søkere er ikke veldig høyt blant selvfinansierte internasjonale mastersøkere.

Fakultetet, sammen med instituttene, jobber med å innskjerpe opptakskravene og å spisse

søkerinformasjonen for denne søkergruppen for å få ned antall søknader og samtidig få

bedre kvalifiserte søkere.



Side 6 av 27

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

2007 2008 2009 20102011

Figur 2: Masteropptak MN-fakultetet

Opptak (Møtt)

Primærsøkere

Flertallet av våre institutter har i 2011 et økt antall nye masterstudenter. Mens fire institutter

har oppnådd eller overskredet opptaksrammen, ligger de fire andre institutter under

opptaksrammen i 2011. Institutt for biologi viser en positiv utvikling, men fortsatt er det en del

ledige studieplasser på masternivå. Både Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt har

en nedgang i antall nye masterstudenter. Til begge masterprogram blir det tatt opp studenter

med mye kjemi i bachelorgraden, og det er nettopp kjemiorienterte bachelorprogram som har

for lave rekrutteringstall.

For utvikling av søkertallene for de enkelte institutt se figur 4 (Samordna Opptak) og figur 5

(Masteropptak) på side 21.

1800

1900

2000

2100

2200

2300

2400

2500

2007 2008 2009 2010 2011

Figur 3: Registrerte studenter (høst)

Det totale antall registrerte studenter ved fakultetet er økt også det siste året og har aldri

vært så høyt som i 2011 (Tabell 4c). For opptaket i 2013 ønsker fakultetet å beholde den

samme totale opptaksrammen.

Gjennomføring og frafall

For 2011 har vi ikke fått utarbeidet tallmateriale for gjennomføring og frafall. Erfaringene fra

tidligere kull er at frafallsraten er svært lik fra årskull til årskull, og vi ser ingen spesielle

forhold i 2011 som skulle gi andre resultat. Spesielle tiltak i førstesemesteret medfører at

over 90 % av hvert kull fortsetter i andre semester. Etter andre semester er imidlertid frafallet

så stort at under 50 % av de opptatte studentene fullfører en bachelorgrad. Størrelsen på



Side 7 av 27

dette frafallet varierer imidlertid mye mellom studieprogrammene. På masternivå er

gjennomføringsgraden meget god, både når det gjelder 2-årige mastergrader og

profesjonsstudier.

Resultattall 2011 og ambisjonsmål for 2012

I 2011 ble det avlagt 270 mastergrader ved fakultetet, det er 5 mindre enn måltallet. Selv om vi ikke nådde måltallet helt, er dette det høyeste antall masterstudenter som er uteksaminert ved fakultetet i løpet av et år. De andre resultatmål for 2011 ble oppnådd med god margin (Tabell 6e). Det ble produsert 1600 studiepoeng per årsenhet (resultatmål: minst 1460). Antall utvekslingsstudenter i 2011 var 237 (resultatmål: minst 220), hvorav 67 utreisende og 147 innreisende utvekslingsstudenter, 4 fellesgradsstudenter og 19 internasjonale selvfinansierte gradsstudenter.

For 2012 forventer vi et lavere antall avlagte mastergrader (230 kandidater), fordi opptakstallet høsten 2010 var betydelig lavere enn året før. Vi regner med å kunne holde produksjonen på et nivå på 1600 studiepoeng per årsenhet og gjennomstrømningen på 42,5 studiepoeng per student (Tabell 6e).

III. Oppfølging av styrets mål og prioriteringer

Prioriterte områder for UiB

Kvalitet i utdanning

Vi tilbyr studier med høy faglig kvalitet, basert på grunnforskning og anvendt forskning på internasjonal nivå og samfunnets behov. Vi legger vekt på at studentene møter et godt tilrettelagt studieløp som dekker bredden i graden og gir god faglig innsikt. Et godt læringsmiljø og psykososialt miljø skal gi studentene den riktige rammen rundt studiene. Videreutvikling av kvaliteten i bachelor- og masterprogrammene er stadig høyt prioritert.

I tillegg til de disiplinære og tverrfaglige bachelorprogrammene tilbyr fakultetet årsstudier i naturvitenskapelige fag. Dette er ikke disiplinære årsstudier, men i utgangspunkt et søkeralternativ for studenter som av ulike årsaker ønsker å ta enkeltemner. Det er imidlertid ulike typer studenter med forskjellige formål som søker opptak til årsstudier. Ved studiestart om høsten prøver vi å fange opp de studenter som valgte årsstudier for å unngå valg av bachelorprogram, for å veilede dem inn i et program.

I forbindelse med den kontinuerlige utviklingen av studieplanene og tilpassing til kvalifikasjonsrammeverket vurderer fagmiljøene profil, struktur og innhold for bachelorprogrammene. Her vil vi trekke frem to endringer på innføringsemner som vi mener vil ha større betydning for kvaliteten på bachelorstudiet fremover.

Exphil Fakultetet har overtatt det økonomiske ansvaret for Exphil-MN. Den nye organiseringen av Exphil kan by på utfordringer når det gjelder faglig innhold og utforming. Det er uavklart hvordan det skal fungere i forhold til den nye organiseringen. Institutt for biologi har hatt en større omlegging av bachelorprogrammene og har derfor måtte legge Exphil til andre semester. Høsten 2011 begynte det første kullet på det reviderte biologiprogrammet og vi følger med hvordan studentene vil oppleve endringene.

Brukertilpasset matematikk En arbeidsgruppe har i 2011 utarbeidet et forslag for et nytt begynneremne i matematikk som skal dekke behovet for mer anvendt og teknologiorientert matematikk for studenter som trenger matematikk som verktøy i mer begrenset grad. Dette arbeidet er en oppfølging av



Side 8 av 27

rapporten «tverrfaglig utfordringer» fra 2010. Emnet er nå under utvikling og har oppstart våren 2013.

Studiegjennomføring på bachelornivå

Fakultetet har i mange år hatt et spesielt fokus på det psykososiale læringsmiljø og utdanningskvaliteten på bachelorstudiene med tanke på å øke studiegjennomføring og rekrutteringen. Fakultetets innsats på dette området og enkelte studiekvalitetstiltak er beskrevet under kapittel IV.

Internasjonalisering

En oversikt over resultater, planer og utfordringer ved internasjonalisering av studier ved fakultetet er gitt under kapittel IV.

Implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Studieadministrasjonen ved fakultetet utarbeidet i 2009 en tidsplan for implementering av det nasjonale rammeverket for høyere utdanning og laget en nettside med samlet informasjon og nyttige lenker som hjelp for fagmiljøene1.

En arbeidsgruppe bestående av en vitenskapelig representant fra hvert institutt utarbeidet i løpet av 2010 veiledere med generelle retningslinjer for implementeringen og anbefalinger for beskrivelse av læringsutbytte for studieprogram og emner. Programstyrene har bidratt til kvalitetssikring og godkjent tekstene internt på instituttene.

Læringsutbyttebeskrivelsene er nå publisert på nettsidene for emne- og programbeskrivelser og arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser er blitt en del av det ordinære kvalitetssikringsarbeidet. Flere institutter melder at læringsutbyttebeskrivelsene brukes aktivt i evalueringsøyemed.

Arbeid for å utvikle Sentre for fremragende utdanning

Både Institutt for biologi og Institutt for fysikk og teknologi har planer om å søke om etablering av et senter for fremragende utdanning (SFU) og har satt i gang arbeid for å nå dette målet. Institutt for biologi har fått tildelt PEK-midler for dette arbeidet for 2012.

Oppfølging av Kompetanse 2020

Kjemisk institutt og Karrieresenteret utviklet våren 2011 et jobbsøkerkurs spesielt for kjemistudenter som et pilotprosjekt for fakultetet. I forkant av kurset ble det kartlagt hvilke jobber ferdige masterkandidater i kjemi har fått de senere årene. Dette ble supplert med dybdeintervjuer av enkelte kandidater. Resultatene av undersøkelsen og intervjuene brukes i generell veiledning og rekrutteringsinformasjon. Jobbsøkerkurset har vært meget populært blant studentene og fikk veldig bra evaluering. Både instituttet og Karrieresenteret har fått bedre kunnskap om arbeidsmarkedets behov og kandidatenes muligheter på arbeidsmarkedet. Tilsvarende prosjekt gjennomføres nå ved andre institutt på fakultetet.

Tiltak for studentaktiv forskning

Med mye feltarbeid, tokt, laboratorieundervisning, modellering og simulering har mange emner ved fakultetet elementer av studentaktiv forskning. En kartlegging høsten 2010 viste at de aller fleste instituttene har emner som involverer studentene i forskningsaktivitetene som skjer på instituttene. Dette er spesielt tilfelle på masternivå, men også på bachelornivå finnes det en del emner der studentene får delta eller på annen måte får innblikk i

1 https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/L%C3%A6ringsutbytte

https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/L%C3%A6ringsutbytte



Side 9 av 27

forskningsaktiviteter på instituttet. Tre år på rad gikk Ugleprisen for utdanningskvalitet til naturvitenskapelige emner som nettopp har studentaktiv forskning som hovedelement.

Fakultetet vil også i fremtiden sikre tilstrekkelig og moderne felt- og laboratoriebasert undervisning og trening i praktisk ferdigheter. Her er det viktig å gå aktivt inn for å utnytte kurs, felt- og laboratoriemuligheter ved andre kjernefasiliteter og institusjoner som f.eks. CERN og UNIS.

Fakultetets prioriteringer (fra Utdanningsmelding 2010)

Flere av fakultetets strategiske mål og hovedsatsninger tilsvarer UiBs prioriterte områder og er omtalt i forrige avsnitt. Her kan det nevnes vårt arbeid for å utvikle sentre for fremragende utdanning og oppfølging av kompetanse 2020.

Videre ble det i utdanningsmeldingen for 2010 trukket frem følgende forhold ved vårt utdanningstilbud som fakultetet ville spesielt følge opp: utfordringer ved tverrfaglighet, læringsmiljø og undervisningsareal, rekruttering til både bachelor- og masterstudier, videreutvikling av lærerutdanningen og en økning av utvekslingsaktiviteten.

Vi vil her gå inn på tverrfaglighet, rekrutteringstiltak og lærerutdanningen. Arbeidet, utfordringene og resultatene med de andre prioriterte områdene er omtalt i kapittel IV.

Tverrfaglighet

Fakultetet har som innledningsvis nevnt stor grad av tverrfaglig undervisning og tilbyr et stort spekter av tverrfaglige studieprogram på bachelor- og masternivå. Faglig sett er dette givende og spennende, og bidrar til å sikre og øke kvaliteten på våre utdanninger.

Tverrfagligheten byr imidlertid på mange utfordringer organisatorisk og administrativt. Det er mye uavklart i forhold til kostnads- og ansvarsfordeling, administrative ressurser, optimalisering av tverrfaglig undervisning og synliggjøring av tematiske studietilbud.

Tverrfaglige mastergrader er en utfordring når det gjelder resultatindikatorer for de enkelte instituttene. Det er ofte nødvendig med manuelle opptellinger for å komme frem til korrekte tall for opptakstall og ferdige kandidater. På grunn av mangler og svakheter ved registrering av tverrfaglige emner, program og studenter på tverrfaglige program, blir ikke de faktiske forhold med ansvarsfordeling og ressursbruk fremstilt på en korrekt måte. Det mangler også klare retningslinjer og avtaler når det gjelder utskriving av vitnemål for tverrfaglige grader.

Fakultetet tok initiativ i forhold til å ta denne saken opp på UiB-nivå, med utgangspunkt i vår rapport «Tverrfaglige utfordringer2» fra mai 2010.

Rekrutteringstiltak

Selv om søkertallene til fakultetets bachelorprogram har hatt en positiv utvikling vil fakultetet arbeide for økt rekruttering. Spesielt er det viktig å øke søkningen til de rene disiplinfagene som matematikk, kjemi og fysikk og til lærerutdanningene. Dette fordi fakultetet anser det som et viktig samfunnsoppdrag å skaffe tilstrekkelig med realister ut i arbeidsmarkedet, et oppdrag som blant annet krever flere dyktige lærere i skole og annen utdanning. Dessuten må rekrutteringen øke, dersom fakultetet skal ha en tilstrekkelig egenrekruttering til egne master- og doktorgradsprogram.

Fakultetet har i 2011 kartlagt alle rekrutteringstiltak på instituttene og dannet seg et bilde av hvor studentene kommer fra og hva som påvirker deres utdanningsvalg. I løpet av 2012 vil fakultetet utarbeide en handlingsplan for rekruttering. En arbeidsgruppe bestående representanter fra fakultetet og instituttene skal utarbeide et forslag til handlingsplan.

2 http://www.uib.no/filearchive/2010-055-mn-vedlegg-1.pdf

http://www.uib.no/filearchive/2010-055-mn-vedlegg-1.pdf



Side 10 av 27

Allerede i 2011 utarbeidet flere institutt, etter tilbakemelding fra både studenter og programsensorer, nye nettsider som gir bedre og mer interessant faglig informasjon til potensielle søkere.

I det Nasjonale fakultetsmøte ble det startet en diskusjon om strengere faglige opptakskrav i Samordna Opptak. Dette vurderes både som et tiltak for å få bedre kvalifiserte og motiverte søkere, men også for å gjøre realfagsstudier mer attraktive for faglig sterke søkere.

Lærerutdanning

I løpet av 2011 ble det etablert realfagspartnerskap med 5 ungdomsskoler og 5 videregående skoler. Partnerskapet skal danne rammen for praksis for studentene på integrert lærerutdanning (IL) og sikre kvaliteten i praksisdelen av lærerutdanningen.

Høsten 2011 ble en ny gruppe studenter sendt til Cape Academy i Sør-Afrika for praksisopphold. En tidligere lektorstudent som nå er bosatt i Cape Town fungerer som fakultetets representant i prosessen og bistår studentene ved praktiske spørsmål.

Fagdidaktikkemnene i Integrert lektorutdanning og Praktisk Pedagogisk Utdanning er nå samordnet, noe som gagner både studentene, forelesere og administrasjonen, og vil kunne bidra til å heve kvaliteten.

IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer

Studiekvalitetstiltak

Organisering av fellesarrangement og fagseminarer

Studieåret starter med mottaket av nye studenter, der alle er delt inn i klasser etter hvilke emner de har valgt å studere første semester. Klassemottaket setter spesielt fokus på at studentene skal bli kjent med hverandre og skal skape grunnlag for et godt læringsmiljø.

I oktober arrangeres PÅ VEI uken3 som skal gi våre studenter informasjon om videre valg av emner, informasjon om delstudier i utlandet, karrierevalg, faglige foredrag og tips til gode studievaner. Målgruppen for arrangementet er i hovedsak nye studenter, men også studenter som er kommet lengre i utdanningsløpet benytter seg av tilbudet. På nyåret har vi som en del av UiBs internasjonale uke en egen internasjonal dag4, med en rekke aktiviteter og informasjonsmøter. I Masteruken5 som arrangeres i mars, blir det gitt faglig informasjon om forskning og masterprosjekter ved de ulike instituttene, samtidig som det gis praktisk informasjon om søknad og opptakskriterier. Arrangementet er tenkt å gi bachelorstudentene bedre informasjon om hvilke muligheter de har til å velge et masterprogram, og vi tror at arrangementet vil virke positivt på rekrutteringen av egne studenter.

Alle arrangementene har hatt godt oppmøte, og studieadministrasjonen ved fakultetet og instituttene arbeider kontinuerlig for å videreutvikle disse. Hovedfokuset vårt er å legge best mulig til rette for de ulike aktørene som er involvert. Utover det innholdsmessige tilbudet skaper arrangementene også aktivitet og møteplasser for studentene, faglig ansatte og studieadministrasjonen på tvers av instituttene.

3 www.uib.no/filearchive/paa-vei-program-2010.pdf

4 http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiemuligheter-i-utlandet/internasjonal-dag-ved-det-matematisk-

naturvitenskapelige-fakultet 5 http://www.uib.no/matnat/nyheter/2011/02/masteruke

http://www.uib.no/filearchive/paa-vei-program-2010.pdf

http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiemuligheter-i-utlandet/internasjonal-dag-ved-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultet

http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiemuligheter-i-utlandet/internasjonal-dag-ved-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultet

http://www.uib.no/matnat/nyheter/2011/02/masteruke



Side 11 av 27

Fakultetet har i 2010 begynt å arrangere regelmessige fagseminarer6 som en del av intern, selvorganisert kompetanseheving av studieadministrasjonen, gjennom utveksling av erfaringer og ideer. Målgruppen er alle som arbeider med å forbedre læringsmiljøet og studietilbudet for studenter i høyere utdanning. Avhengig av temaet inviteres også faglig ansatte ved fakultetet og studieadministrativt ansatte fra andre fakulteter og avdelinger til seminarene.

Kvalitetssikring, evaluering og programsensorordning

Etter fakultetets retningslinjer for emneevaluering har instituttene evaluert alle store grunnkurs og obligatoriske emner i bachelorgraden, og i tillegg andre emner på alle nivå etter instituttenes egne evalueringsplaner. Det er vanlig å bruke elektronisk evalueringsskjema på MiSide eller spørreundersøkelser med det elektroniske verktøyet SurveyXact. Mange emneansvarlige satser på bruk av referansegrupper, muntlige evalueringer og god dialog med studentene. Evalueringsrapportene blir som regel behandlet i programstyrene og tatt opp med emneansvarlig for å utvikle emnene i tråd med innspill fra studentene.

Institutt for informatikk har i noen av emneevalueringene spurt studentene om de opplevde samsvar mellom formål, innhold og utbytte i forhold til emnets beskrivelse av læringsutbytte.

I 2012 skal det i tillegg til ordinær emneevaluering også gjennomføres en evaluering av hele andre semester i matematiske fag (PEK-prosjekt, se neste kapittel).

Programsensorordningen er nå en godt etablert del av kvalitetssikringssystemet. Programsensorenes innspill og forslag har hatt stor betydning for revisjon av bachelorprogrammene som ble gjennomført i 2011 og som er planlagt gjennomført ved neste runde med studieplanendringer.

Institutt for biologi oppnevner nå en internasjonal programsensorkomité (Educational Advisory Board) bestående av tre professorer fra nordiske universiteter som skal gjøre en grundig evaluering av faglig kvalitet, faglig relevans og helheten i utdanningstilbudet, spesielt med tanke på instituttets satsning på fremragende utdanning.

Andre studiekvalitetstiltak

PEK-prosjekter

Lærerutdanningen: Fakultetet prioriterer lærerutdanningen høyt, men praksisdelen har ikke fungert så godt som ønsket. Det ble derfor i 2011 startet et fagdidaktisk nettverk i realfag mellom fagdidaktikere ved UiB og realfagslærere på skolene.

Senter for fremragende utdanning: Både Institutt for biologi og Institutt for fysikk og teknologi arbeider med å utvikle søknader for å få senterstatus innen utdanning. Institutt for biologi har fått tildelt PEK-midler for dette arbeidet for 2012.

Evaluering av helheten i andre semester: Matematisk institutt starter et nytt prosjekt våren 2012 for å finne ut hvordan emner som leses parallelt fungerer sammen faglig og praktisk, og også hvordan studentene opplever at det helhetlige læringsmiljøet støtter opp om de emnene de leser.

Fakultetets vurdering av læringsmiljøet

Det psykososiale miljøet - motivasjonstiltak – undervisningsformer

Fakultetet har siden 1999 hatt et eget fokus på læringsmiljøet med tanke på å redusere frafallet fra og øke rekrutteringen til studiene. Det psykososiale miljøet, motivasjonstiltak og undervisningsformer er utviklet og endret. Førstesemesteret studentene møtte i 2011 er

6 http://uhu.uib.no/fagseminar/

http://uhu.uib.no/fagseminar/



Side 12 av 27

svært forskjellig fra det de møtte på 90-tallet. Endringene har bidratt til at frafallet i førstesemesteret er redusert til under 10 % og er nå på nivå med selektive profesjonsutdanninger. Det kan også sees som en konsekvens av dette at studentene leverer faglig bedre resultater, kvinneandelen stiger og trivselen blant studentene er blitt bedre. At rekrutteringen til studiene blir stadig bedre kan være en sekundæreffekt av denne innsatsen.

Opplegget i førstesemesteret evalueres, forbedres og justeres kontinuerlig i tråd med endringer i søkermassen og endrede rammebetingelser. Høsten 2011 sa 95 % prosent av de nye studentene ved fakultetet at de var tilfreds med service og veiledningstjenestene, noe som gjør dem til de mest tilfredse studentene ved Universitetet i Bergen.

Støtteapparatet

At 95 % av de nye studentene er tilfreds med serviceapparatet skyldes nok også det systematiske utviklingsarbeidet som har foregått i den studieadministrative gruppen. En gruppe som gjennom sitt arbeid har store muligheter til å observere og gjøre tiltak i forhold til det helhetlige læringsmiljøet. Konkret har dette arbeidet medført flere nye motivasjons- og informasjonstiltak for studentene, blant annet ulike programmøter og en egen Masteruke.

Den studieadministrative gruppen skal nå utvikle sin pedagogiske kompetanse for å være en enda bedre støttespiller for det vitenskapelige personalet i tilretteleggingen av undervisningen. En slik støttefunksjon er viktig for å gi det vitenskapelige personalet mer tid til forskning, men også for å sikre et godt tilrettelagt, motiverende og psykososialt velfungerende læringsmiljø i andre semester og videre utover i bachelorutdanningene. Her er frafallet fortsatt omfattende selv om den gode gjennomføringen i førstesemester sikrer et stort antall studenter totalt.

Infrastruktur og teknologi

For å møte fremtidenes krav til det fysiske og tekniske læringsmiljøet, arbeider fakultetet for å få etablert et læringssenter i samarbeid med biblioteket. Målet er en etablering innen utgangen av 2014. Her skal studentene i større grad kunne arbeide aktivt sammen, med lett tilgang på digitale ressurser.

Institutt for informatikk har gått foran i å prøve ut digital eksamen på noen emner. I samarbeid med Nordahl Grieg videregående skole planlegger fakultetet å arrangere en konferanse høsten 2012 om ny teknologi i undervisningen.

Fakultetet arbeider for å kunne tilby studentene tilstrekkelig med lesesalsplasser og undervisningsrom. Utfordringene ligger generelt i å ha slike arealer i nærheten av fagmiljøene og spesielt savnes lokaler uten faste møbler med plass til ca. 30 studenter.

Studentdeltagelse

Det er en utfordring å få studentene til å ta aktiv del som tillitsvalgte i råd og utvalg og i studentpolitikken. Fakultetsledelsen har i 2011 holdt regelmessige møter med studenttillitsvalgte og har sammen med studentene arrangert egne debattmøter.

Realistutvalget (RU) nominerer hvert år kandidater for foreleserprisen og kårer vinneren etter forslag fra de ulike fagutvalgene på instituttene. Foreleserprisen 2011 gikk til førsteamanuensis Asgeir Sorteberg fra Geofysisk institutt.

Vurdering og sensur

Vurderingsformer

På store begynneremner er fortsatt avsluttende skriftlig eksamen den mest utbredte eksamensformen. På høyere nivå brukes ofte vurderingsformer som mappevurdering, semesteroppgaver osv. Ved avsluttende eksamen på høyere nivå er muntlig eksamen den



Side 13 av 27

mest brukte vurderingsformen. På flere emner er det mulighet for å skifte mellom muntlig eller skriftlig eksamen, avhengig av antall oppmeldte studenter. Emnet Dataprogrammering for naturvitenskap deltok høstsemesteret 2011 på pilotprosjektet Digital eksamen, og vil ha digital eksamen også vårsemesteret 12. Erfaringene så langt er gode, og fakultetet vil gjerne delta som pilot på flere digitale eksamener. Molekylærbiologisk institutt har i flere år brukt programmet «Moodle» for å gjennomføre elektroniske deleksamener i innføringsemnet. Deleksamenene får svært gode tilbakemeldinger fra studentene. I tillegg er dette en effektiv og ressursbesparende måte å teste studentene på.

Eksamen og klage

Kvalitetssikring og sikkerhet i forbindelse med mangfoldiggjøring av eksamensoppgaver er et problem, da en må bruke de ordinære kopimaskinene ved instituttet til dette formålet. Fakultetet ønsker at det ved UiB skal være mulig å levere eksamensoppgaver elektronisk, og at selve mangfoldiggjøring av oppgavene blir utført av kopileverandør.

Eksamensprotokoll tas ut fra FS i alle tilfeller der dette er mulig. Protokoll utenfor FS benyttes kun ved retting av protokoll og lignende. Ekstern sensor benyttes i henhold til UH-loven og som hovedregel ved muntlige eksamener. På høyere nivå og doktorgradsnivå kan programstyret i enkelte tilfeller bestemme en intern sensor som vurderes som faglig kvalifisert og uhildet. Programsensorer har som en av oppgavene å evaluere vurderingsordningene spesielt for emner med muntlig vurdering. Noen institutt benytter ekstern sensur på obligatoriske og grunnleggende emner i bachelorprogrammene. Programstyrene ved instituttene har mandat til å vedta egne regler for ekstern sensur der dette ikke er pålagt.

På lavere nivå brukes hele karakterskalaen, med noe forskyvning mot karakterene A-C. Karakterene B og C blir gitt omtrent like ofte. På høyere nivå blir karakteren B oftest gitt, mens A og C har tilnærmet lik forekomst. Over 90 % av karakterene på masteroppgaven er mellom A og C (Tabell 5d). I 2011 var det 106 klager på karakterfastsetting ved fakultet. 71 % fikk uendret karakter, 21 % fikk forbedret karakter, og 3 % gikk ned (Tabell 5e).

Bruk av utdanningsplaner

Studentenes utdanningsplaner skal samsvare med utdanningsløpet de planlegger, og blir justert i samråd med studiekonsulent på instituttet. Studenter som står til rest med 30 studiepoeng eller mer i forhold til planlagt progresjon, blir i vårsemesteret kontaktet og innkalt til et møte med studiekonsulent, med den hensikt å diskutere det videre utdanningsløpet og justere utdanningsplanen.

På masternivå tas alle protokoller for avsluttende masteroppgave ut fra FS, og studentenes utdanningsplaner godkjennes. På dette grunnlag kan fakultetet bruke rutinen i FS som registrerer oppnådd kvalifikasjon basert på utdanningsplan.

Ved utstedelse av vitnemål på bachelornivå er det ønskelig å ta utgangspunkt i studentenes utdanningsplaner. Fakultetet har i 2011 begynt å skrive ut direkte vitnemål til alle bachelorstudenter. For å kunne bruke utdanningsplaner som grunnlag for vitnemål må rutinene og prosedyrene forbedres og studentene må få et mer bevisst forhold til vedlikehold av utdanningsplan gjennom hele studieløpet.


Internasjonalisering er en integrert del av all aktivitet ved fakultetet. Studentutveksling blir

bare en liten del av den internasjonale aktiviteten, vi har et svært internasjonalt fagmiljø i

tillegg til et stort antall internasjonale studenter på mastergrads- og doktorgradsnivå. Fakultetets institutter er grunnivået for arbeidet med studentutveksling, og mye av veiledning, motivering og saksbehandling foregår ute i fagmiljøene. Vi anser det som svært viktig at



Side 14 av 27

denne aktiviteten er knyttet til den faglige aktiviteten og at fagmiljøene oppretter avtaler med utgangspunkt i forskningsaktiviteten. Fakultetet har en koordinerende rolle overfor instituttene i forbindelse med opptak og mottak.

Måltallet for utveksling som var satt for 2011 ble nådd med god margin (Tabellene 6d og 6e).

Da medregnes 19 selvfinansierende masterstudenter og 4 fellesgradsstudenter som ikke er

inkludert i de offisielle tallene. Selv om vi oppnår måltallene med god margin, skulle vi gjerne

sett at antall utreisende bachelorstudenter hadde vært høyere. Alle våre studieprogram har

lagt godt til rette for utveksling i bachelorgraden og har enten et semester ledig til

utvekslingsemner eller spesielt tilrettelagte emnepakker. Samtidig har vi god søking til UNIS-

emner, og dette er direkte konkurrerende. Et meget internasjonalt miljø ved UNIS både blant

studenter og forskere gjør imidlertid at man får inn internasjonaliseringselementet også ved

et opphold her.

Internasjonal uke ser vi på som et meget vellykket arrangement for å informere og motivere

for utveksling. Fakultetet har arrangert sin internasjonale dag i denne uken med foredrag fra

arbeidsgivere, studenter og administrativt personale, samt søknadsverksted, spørretorg og

stands. Nytt av året var en utvekslingskafe der internasjonale studenter ved fakultetet kunne

treffe og dele erfaringer med våre egne studenter som kunne tenke seg å reise ut eller som

har vært ute.

Mange av våre emner er utlyst på engelsk og vi har et høyt antall emner som blir gitt på

engelsk når internasjonale studenter deltar. Vi har i en rekke år hatt utfordringer med å få

god nok informasjon ut om vårt tilbud, da emner med tokt-, felt-, og laboratorieaktivitet har

begrenset kapasitet og derfor ikke har kunnet bli publisert på course-list. Vi arbeider nå aktivt

med SA om å finne løsninger på hvordan vi kan synliggjøre vårt tilbud overfor internasjonale

studenter på en bedre måte.

Fakultetet er fremdeles involvert i 4 fellesgrader, men med diskusjoner i fagmiljøene hvorvidt

man skal søke for ny finansieringsperiode. Administrering av fellesgrader er krevende og

kostbart, men fagmiljøene har likevel sett nytten av å involvere seg i denne aktiviteten. Vi

kunne imidlertid ønsket oss støtte og klare retningslinjer fra sentral avdeling for et slikt

samarbeid. Konkret kunne vi ønsket oss en kravliste om hvilke kriterier som må oppfylles for

å opprette en fellesgrad, og at det fantes gode støttefunksjoner i rådgivingen av driften.

I forbindelse med opptak av utvekslingsstudenter det siste året er det dukket opp nye

utfordringer. Det har kommet frem at flere studenter ikke får godkjent sine studiepoeng når

de kommer tilbake til hjemmeinstitusjonen, selv om learning agreement tilsynelatende er i

orden. Dermed blir et utvekslingssemester et ekstra halvår i bachelorgraden og ikke en

godkjent del av den. Vi er usikker på hvor stor betydning dette vil få de kommende år, men

ønsker at det følges opp.

For innreisende studenter blir det i en del tilfeller satt begrensninger for støtteordninger,

spesielt innenfor Erasmus-systemet, siden Norge ikke er med i EU. Dette har allerede skapt

utfordringer for noen av våre studenter, spesielt på fellesgradsprogrammer. Vi er usikre på

hvorvidt finanskrisen i Europa vil ha innvirkning på antall innreisende studenter med tanke på

nasjonale støtteordninger i hjemlandet.

Fakultetet har engasjert seg og tatt initiativ til tema for den planlagte Staff Mobility Week som

skal avholdes ved UiB i mai med temaet «Suksess eller frafall i høyere utdanning». Vi tror

det er viktig for erfaringsutveksling og kompetansebygging at også andre tema enn

internasjonalisering blir tatt opp i en slik uke. Det internasjonale perspektivet er i høyeste

grad til stede gjennom diskusjon mellom kolleger fra europeiske universiteter og ansatte ved

UiB.



Side 15 av 27

Etter- og videreutdanning

I 2011 ble det undervist i 21 videreutdanningsemner. Videreutdanningstilbudet ved fakultetet

er hovedsakelig rettet mot petroleums- og prosessindustrien og mot realfagslærere. I fjor ble

det for første gang undervist i alle seks nye emner som tilhører programmet erfaringsbasert

master i undervisning. Matematisk institutt har også utarbeidet to nye kurs innenfor den

nasjonale videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet som tilbys fra og med høst

2012. Dette er en ordning som gir lærere mulighet til å bli frikjøpt for å videreutdanne seg.

Fakultetet vil gjerne ta hånd om det faglige innholdet og kvalitetssikringen av emnetilbudet,

og knytte det tettere til den faglige aktiviteten. Til dette formålet er det ønskelig å utnytte

Skolelaboratoriet bedre. Fakultetet ønsker å videreutvikle etter- og videreutdanningstilbudet,

og vil derfor ha et spesielt fokus på dette i oppfølging av gjennomgangen som nå foretas ved

UiB.

V. Handlingsplaner

Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet

Som beskrevet i tidligere punkter arbeider fakultetet aktivt med utvikling av læringsmiljøet på

de områder hvor fakultetet kontrollerer rammebetingelsene. Når det gjelder det fysiske

læringsmiljøet er imidlertid fakultetet i stor grad prisgitt prioriteringene gjort av andre

avdelinger ved Universitetet i Bergen for å få til bedringer. I 2011 ble arbeidet med utbedring

av hellegangen utenfor Realfagbygget påbegynt, men utover det har ikke fakultetet vært

prioritert i rapporteringsåret. På Høyteknologisenteret er behovene store for lesesaler og

undervisningsrom. Forsøket på fellesbruk av undervisningsrom på Vilvite fungerer bare i liten

grad på grunn av meget ulike behov blant interessentene.

Blir fakultetet prioritert, vil imidlertid læringssenteret i Realfagbygget ha høyest prioritet, slik

det er presentert i et tidligere avsnitt.

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse Fakultetet har en egen kontaktperson som i samarbeid med Tjenester for studenter med

funksjonsnedsettelse og Eiendomsavdelingen tilrettelegger for studenter med

tilretteleggingsbehov. For å kunne fange opp eventuelle behov på et tidligst mulig tidspunkt

planlegger vi å ta med spørsmål om eventuelle tilretteleggingsbehov i vårt elektroniske

spørreskjema IGANG der nye studenter melder seg opp til emner og besvarer spørsmål før

semesterstart.

Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen

I 2011 har flere elementer fra handlingsplanen blitt fulgt opp. Fakultetet er i dialog med

biblioteket om å utvikle et kurs for informasjonskompetanse for studenter. Førsteårsstudenter

blir informert om fusk og plagiat og konsekvensene av dette på et informasjonsmøte som

arrangeres på høsten. Fakultetets nettsider om eksamen er blitt oppdatert med informasjon

om fusk og plagiat og konsekvensene av det.

Ved mistanke om fusk eller plagiat kalles studenten inn til samtale med fakultetet eller

institutt for å informere om forholdet og saksgang, og for å gi studenten anledning til å

fremstille sin versjon av saken.



Side 16 av 27

VI. Oppsummering

Dette kapittelet er ikke oppdatert for utdanningsmeldingen 2011, teksten er fra meldingen for 2010. Studiestyret skal diskutere innholdet og listen over viktige saker som skal prioriteres fremover.

Fakultetet arbeider systematisk med å utvikle og forbedre våre utdanningsprogram. Spesielt har vi satt fokus på tverrfaglige programmer og utfordringer knyttet til disse. Gjennom arbeidet med rapporten ”Tverrfaglige utfordringer” har fakultetet lagt et godt grunnlag for den videre oppfølgingen.

Fakultetet har gjennomført et systematisk arbeid for å kunne implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, og vi berømmer veiledningen som ble utarbeidet av arbeidsgruppen. Vi er nå i rute med å fullføre implementeringen av rammeverket.

Gjennom Kompetanse 2020 – rapporten er det dokumentert at fakultetet leverer relevante og etterspurte utdanningsprogram. Generelt viser våre evalueringer at studentene har stor trivsel i våre program.

Fakultetet ser en rekke utfordringer i forhold til vårt utdanningstilbud basert på erfaringene og resultatene fra 2010. For de kommende studieår vil vi spesielt følge opp:

Tverrfaglighet: Kostnads- og ansvarsfordeling, administrative ressurser, optimalisering av tverrfaglig undervisning, synliggjøring av tematiske studietilbud.

Læringsmiljø og undervisningsareal: behov for kollokvierom for mindre grupper, moderne leseplasser for laveregrads studenter

Rekrutteringstiltak for å sette fokus på rekruttering av flere gode søkere til bachelor- og masterprogrammene

Øke utvekslingsaktivitet, spesielt å øke antall utreisende studenter

Fakultetet er nå i arbeid med å implementere en ny strategisk plan. Av hovedsatsninger i den kommende perioden vil vi nevne

Videreutvikle tverrfaglige programmer og opprette et mastertilbud innen energi

Videreutvikle og synliggjøre lærerutdanningen

Sikring og utvikling av utdanningskvalitet og oppfølging av Kompetanse 2020 – rapporten

Arbeid med søknader om status som senter for fremragende utdanning (SFU) Viktige saker for 2012 og fremover:

Bachelorutdanning – profil og kompetanse

Lærerutdanning

Rekruttering

Undervisningsformer og undervisningsrom

Arbeid med SFU



Side 17 av 27

Vedlegg: Studie- og studentstatistikker

1) Nøkkeltall for MN-fakultetet 2) Tabell for forslag til studieplassfordeling for studieåret 2013/2014 3) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå 4) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall 5) Karakterfordeling 6) Resultat 2011

1) Nøkkeltall for MN-fakultetet ÅR Årsstudium BA Bachelorprogram, 3-årig og 4-årig MA Masterprogram M5/PR Integrerte masterstudier og profesjonsstudium (uten farmasi) NOM Samordna Opptak (BA, M5/PR)

Studietilbud 2009 2010 2011 ÅR BA* MA M5/PR

Studieprogram 39 40 40 1 16 21 2

Emner 425 399 451 160 268

Studenttall 2009 2010 2011 ÅR BA* MA M5/PR

Studenter, vår 1882 2039 2206

Studenter, høst 2236 2365 2428 159 1362 566 123

Primærsøkere NOM 894 958 972 117 805 50

Studieplasser NOM 684 684 684 75 579 30

Primærsøker pr plass 0,9 1,0 1,1 1,3 1,0 1,8

Møtt NOM 590 621 666 77 552 37

Primærsøkere MA 1108 1216 1089

Studieplasser MA 287 297 297

Møtt MA 291 247 279

Produksjon 2009 2010 2011 ÅR BA* MA M5/PR

Studiepoeng (student / årsenheter)

1450 1550 1600 51 903 456 98

Kandidater 461 459 498 228 248 22

Studiepoeng pr student 42,3 42,2 41,4 17,5 42,7 48,8 51,9

Internasjonalisering 2009 2010 2011

Utveksling, utreisende 67 43 67

Utveksling, innreisende 158 166 147

Internasj. fellesprogram 3 4 4

* 3- og 4-årige studieprogram



Side 18 av 27

2) Forslag til opptaksrammer for studieåret 2013/2014 Tabell 2a. Forslag til opptaksrammer i Samordna Opptak studieåret 2013/2014

Kode Program Opptaksrammer

2011 2012 2013

Bachelorstudium 569 569 569

BAMN-BIO Biologi 85 85 85

BAMN-DTEK Datateknologi 50 50 50

BAMN-DVIT Datavitenskap 20 20 20

BAMN-GEOF Meteorologi og oseanografi 30 30 30

BAMN-GVGEOF Geovitenskap, retning geofysikk 20 20 20

BAMN-GVGEOL Geovitenskap, retning geologi 65 65 65

BAMN-HAV Havbruksbiologi 15 15 15

BAMN-KJEM Kjemi 40 40 40

BAMN-MATF Matematiske fag 45 45 45

BAMN-MOL Molekylærbiologi 40 40 40

BAMN-NANO Nanoteknologi 20 20 20

BAMN-PHYS Fysikk 45 45 45

BAMN-PTEK Petroleum- og prosessteknologi 50 50 50

BATF-IMØ Informatikk-matematikk-økonomi 20 20 20

BATF-MMIRE Miljø- og ressursfag, naturvit. 15 15 15

BATF-SMIRE Miljø- og ressursfag, samfunnsvit. 9 9 9

Bachelorstudium 4 år 10 10 10

MAMN-4LÆRE Integr. Adjunkt. matematikk / naturfag 10 10 10

Mastergrad iht §4, 5 år 30 30 30

MAMN-LÆRE Integrert lektor. naturvit. / matematikk 20 20 20

MAMN-FISK Profesjonsstudium i fiskehelse 10 10 10

Årsstudium 75 75 75

ÅRMN Naturvitenskapelige fag 75 75 75

Totalt MatNat 684 684 684

Tabell 2b. Forslag til opptaksrammer for masteropptak studieåret 2013/2014

Institutt

Studieplasser

2013/2014

Primærsøkere 2011 Møtt

2011 Nasjonalt Internasj.* Totalt

Institutt for biologi 55 98 79 177 45

Geofysisk institutt 17 33 15 48 21

Inst. fysikk og teknologi 60 157 39 196 59

Inst. for geovitenskap 53 92 109 201 57

Institutt for informatikk 25 87 87 174 40

Kjemisk institutt 35 52 19 71 22

Matematisk institutt 30 44 82 126 22

Molekylærbiologisk inst. 22 39 57 96 13

Totalt MatNat 297 602 487 1089 279

* Kvotesøkere og internasjonale selvfinansierte søkere (Intgrad)



Side 19 av 27

3) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå

Tabell 3. Antall studieprogram og emner

Studieprogram med opptak 2007 2008 2009 2010 2011

Årsstudium 1 1 1 1 1

Bachelorprogram, normert 3 år 15 15 15 15 15

Bachelorprogram, normert 4 år 1 1 1 1 1

Master, normert studietid 2 år Inkl Joint MA 18 18 19 19 19

studieretninger/søknadsalternativer 66 58 60 62 60

Master, normert studietid 5 år 2 2 2 2 2

Master, normert studietid 1 – 1,5 år 1 1 1

Master, erfaringsbasert 1,5 – 2 år 1 1

Totalt antall programmer 37 37 39 40 40

Emner 2007 2008 2009 2010 2011

100 (Grunnleggende emner, nivå I) Bacheloremner 68 69 69 66 68

200 (Videregående emner, nivå II) Bacheloremner 167 165 166 62 75

300 (nivå III, integrert lærerutdanning) Didaktikk-emner 5 7 5 7 7

350 (Praktisk pedagogisk utdanning) Didaktikk-emner 10 10 10 9 10

500 (Høyere grads nivå) Masteremner 180 177 154 234 268

800 (Videreutdanning lavere grad) Skolelaboratorium 5 5 5 4 4

800 (Videreutdanning lavere grad) Videreutdanning 3 5 8 14 17

900 (Doktorgrads nivå) 8 8 8 3 2

Totalt antall emner som undervises 446 446 425 399 451

Merknader til tabell 3:

Studieprogram: Studieprogram som var åpne for opptak i 2011

- Bachelorprogram: Program som er lyst ut i Samordna Opptak.

- Master, normert studietid 2 år: Her telles bare det overordnete masterprogram, ikke

studieretninger. I raden under er alle studieretninger/søknadsalternativer oppført

(kursiv). Studieprogram uten studieretninger telles som ett søknadsalternativ.

Emner: Merknader

- SEVU-emner - 800 (Videreutdanning lavere grad): Emnene i denne kategorien har

veldig ulik opplegg, organisasjonsform eller finansiering. Noen emner er identiske

med ordinære emner, mens andre er spesielt opprettet som EVU-tilbud.

Datamateriale (DBH-lister) fra den Studieadministrative avdelingen er redigert for

utdanningsmeldingen. Følgende typer emner telles ikke med i fakultetets tabell:

- Farmasiemner som er identiske med kjemiemner, men har en egen FARM-kode

- UNIS-emner: Tilhører ikke MN-fakultetet, men er registrert i FS under fakultetet.

- Løkemner: Deler av større emner som studenten kan få uttelling for.

- Masteroppgaver (f.eks. FAG399) regnes ikke med som emner.

- Spesialeksamen

- Nyopprettete emner som ikke er undervist enda i 2011.



Side 20 av 27

4) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall Tabell 4a. Primærsøkere, opptakstall (NOM - Samordna Opptak)

2007 2008 2009 20107 2011 2011

STUDIEPROGRAM PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PLASSER

BA Meteorologi og oseanografi 28 18 40 29 41 22 45 29 40 29 30

Totalt Geofysisk institutt 28 18 40 29 41 22 45 29 40 29 30

BA Biologi 68 48 99 65 101 81 100 81 116 83 85

BA Havbruksbiologi 17 11 18 8 18 11 22 16 19 15 15

BA Miljø- og ressurs MN 11 5 12 9 19 14 16 18 14 8 15

BA Miljø- og ressurs SV 14 9 22 15 25 10 19 5 24 20 9

Profesjonsstudium Fiskehelse 5 4 16 8 17 13 13 7 25 13 10

Totalt Institutt for biologi 115 77 167 105 180 129 170 127 198 139 134

BA Petroleumsteknologi 97 36 92 34

BA Prosessteknologi 19 16 17 20

BA Petroleum- og prosesstekn. 123 65 97 42 120 45 50

BA Fysikk 43 35 45 33 39 33 43 49 45 40 45

Totalt Inst. fysikk og teknologi 159 87 154 87 162 98 140 91 165 85 95

BA Geofysikk 19 14 14 13 14 17

BA Geologi 48 33 60 44 89 69

BA Geovitenskap 111 81 134 100 85

Totalt Inst. for geovitenskap 67 47 74 57 103 86 111 81 134 100 85

BA Informatikk 62 40 52 33

BA Datateknologi 75 42 76 35 83 61 50

BA Datavitenskap 15 4 21 13 22 14 20

BA Informatikk-Matem.-Økonomi 11 10 9 7 11 11 15 10 18 13 20

Totalt Institutt for informatikk 73 50 61 40 101 57 112 58 123 88 90

BA Kjemi 25 22 23 21 21 25 30 32 25 16 40

BA Nanoteknologi 57 13 28 16 37 19 35 18 34 16 20

7 Tallene for 2010 er korrigert ifht utdanningsmelding 2010 hvor interne overgangsstudenter ikke var trukket fra.



Side 21 av 27

Totalt Kjemisk institutt 82 35 51 37 58 44 65 50 59 32 60

BA Matematiske fag 41 27 35 17 50 31 46 26 46 28 45

Integrert Adjunktutdanning 13 3 4 2 9 5 7 5 9 7 10

Integrert lektorutdanning 17 9 19 13 24 20 27 17 25 24 20

Totalt Matematisk institutt 41 27 35 17 50 31 80 48 80 59 75

BA Molekylærbiologi 38 34 29 26 37 38 63 30 56 57 40

Totalt Molekylærbiologisk inst. 38 34 29 26 37 38 63 30 56 57 40

Årsstudium naturvitenskap 105 48 99 53 129 60 135 70 117 77 75

Totalt Årsstudium naturvit. 105 48 99 53 129 60 135 70 117 77 75

Totalt MN-fakultet NOM 738 435 733 466 894 590 921 584 972 666 684

0

20

40

60

80

100

120

140

160

2007 2008 2009 2010 2011

Figur 4: Samordna Opptak - Opptakstall per institutt (møtt)

Geofysikk

Biologi

Fysikk

Geovitenskap

Informatikk

Kjemi

Matematikk

Molekylærbio.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2007 2008 2009 2010 2011

Figur 5: Masteropptak - Opptakstall per institutt (møtt)

Geofysikk

Biologi

Fysikk

Geovitenskap

Informatikk

Kjemi

Matematikk

Molekylærbio.



Side 22 av 27

Tabell 4b. Masteropptak 2007-2011 - DBH-tall (inkluderer Søknadsweb, INTGRAD, KVOTE)

2007 2008 2009 2010 2011 2011

Program Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Plasser

Biologi 156 21 107 19 79 22 62 8 85 11

Ernæring 22 7 14 4 17 5 25 7 12 6

Fiskeribio./forvaltning 21 3 16 3 26 9 22 3 21 5

Havbruksbiologi 11 4 18 7 23 6 41 4 22 11

Marinbiologi 46 16 28 6 34 10 33 6 37 12

Aquaculture & Fisheries 14 0 5 0

Water Studies 67 0

Inst. biologi 337 51 188 39 179 52 183 28 177 45 55

Geofysikk 32 9 27 12 40 14 57 9 36 17

Joint MA MARECLIM 3 6 12 4

Geofysisk inst. 32 9 27 12 40 17 57 15 48 21 17

Fysikk 87 36 67 20 62 24 94 22 89 25

Petroleumsteknologi 46 14 54 16 111 23 47 19 42 19

Prosessteknologi 84 22 60 15 88 21 68 18 65 15

Inst. for fysikk/teknologi 217 72 181 51 261 68 209 59 196 59 60

Geovitenskap 176 31 112 31 147 47 170 38 197 56

Nordic MA BASIN 3 4 1

Inst. geovitenskap 176 31 112 31 147 47 170 41 201 57 53

Informatikk 236 29 116 19 173 39 198 29 174 40

Inst. informatikk 236 29 116 19 173 39 198 29 174 40 25

Kjemi 69 14 69 18 67 16 93 28 57 19

Nanovitenskap 1 0 9 4 14 3

Joint Master QAL / ASC 11 7

Kjemisk inst. 69 14 69 18 68 27 102 39 71 22 35

Anv./beregn.matematikk 51 11 38 18 30 5 31 6 24 7

Matematikk 36 6 23 2 35 5 47 4 55 3

Statistikk 89 11 58 4 60 7 71 9 47 12

Matematisk inst. 176 28 119 24 125 17 149 19 126 22 30

Molekylærbiologi 98 17 93 19 115 24 148 17 96 13

Molekylærbiologisk inst. 98 17 93 19 115 24 148 17 96 13 22

Totalt MN-fakultet 1341 251 905 213 1108 291 1216 247 1089 279 297



Side 23 av 27

Tabell 4c. Registrerte studenter på bachelor- og masternivå (DBH)

2007 2008 2009 2010 2011

Institutt VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST

Geofysisk inst. 91 93 95 111 94 95 89 108 111 115

Inst. for biologi 439 424 382 405 376 428 385 428 401 452

Inst. for fysikk og teknologi 328 403 364 390 352 388 369 379 353 364

Inst. for geovitenskap 194 236 221 251 243 289 269 308 295 366

Inst. for informatikk 192 194 172 161 151 202 174 205 187 233

Kjemisk inst. 128 137 139 159 144 175 162 192 168 172

Matematisk inst. 195 220 205 200 184 204 188 209 192 226

Molekylærbiologisk inst. 170 169 158 148 125 157 141 132 122 145

Uspesifisert 359 258 209 335 213 298 262 404 377 355

Totalt 2096 2134 1945 2160 1882 2236 2039 2365 2206 2428

Integrert lærerutdanning* 45 58 48 54 52 69 70 82 78 92

*inkludert i tallene fra Matematisk institutt

Merknader til tabell 4c:

- Hovedopptak er på høsten med Samordna Opptak (lavere grad) og hovedopptak på

masterprogrammene

- ”Uspesifisert” inkluderer årsstudenter, studenter på videreutdanning (EVU),

hospitanter, utvekslingsstudenter og gjestestudenter

- Studenter på tverrfaglige program blir tilordnet det administrativt ansvarlige institutt,

dvs BA IMØ til Institutt for informatikk, BA/MA NanoVit til Kjemisk institutt, osv.

- Integrert lærerutdanning er tilordnet Matematisk institutt.

Tabell 4d: Videreutdanningsemner og –studenter fordelt på år og finansieringsprosent

Videreutdanning - emner 2009 2010 2011

- Eksternt finansiert - 6 7

- Internt finansiert 1 2 6

- Blandet 8 8 8

totalt 9 16 21

Videreutdanning - studenter 2009 2010 2011

- Eksternt finansiert 12

- Internt finansiert 15 20 24

- Blandet 70 60 90

totalt 85 80 126

Studiepoengproduksjon per student 2009 2010 2011

- Internt finansiert 14,7 38,5 24,6

- Blandet 40,5 26,2 13,6

totalt 27,6 34,2 19,0



Side 24 av 27

5) Karakterfordeling, klagebehandling, gjentakseksamen

Tabell 5a. Karakterfordeling (%) – Alle emner

INSTITUTT A B C D E F

MN Fakultet diverse 16,30 38,04 20,65 10,87 10,87 3,26

Geofysisk institutt 19,79 25,00 27,08 16,67 7,29 4,17

Institutt for biologi 21,30 25,74 24,26 13,02 8,88 6,80

Institutt for fysikk og teknologi 22,73 24,55 21,21 14,55 8,48 8,48

Institutt for geovitenskap 14,39 26,20 28,41 18,08 8,49 4,43

Institutt for informatikk 20,51 20,51 22,05 14,36 10,77 11,79

Kjemisk institutt 20,00 22,50 22,50 15,83 10,42 8,75

Matematisk institutt 18,98 24,40 20,78 15,06 10,24 10,54

Molekylærbiologisk institutt 15,52 22,41 22,41 17,24 12,07 10,34

Totalt MN Fakultet 2011 19,35 24,83 23,18 15,07 9,55 8,01

MN Fakultet 2010 18,67 24,15 23,11 15,51 9,98 8,59

MN Fakultet 2009 16,21 24,40 24,68 14,96 9,97 9,78

Tabell 5b. Karakterfordeling (%) – Lavere grads emner












MN Fakultet 2010 15,14 21,19 21,95 17,22 12,77 11,73

MN Fakultet 2009 13,31 21,39 24,17 16,13 12,19 12,81

Tabell 5c. Karakterfordeling (%) – Høyere grads emner (inkl masteroppgaver)












MN Fakultet 2010 22,67 27,22 24,08 13,56 7,05 5,42

MN Fakultet 2009 21,63 29,70 25,40 12,76 6,15 4,37

Tabell 5d. Karakterfordeling (%) – Masteroppgaver

A B C D E F

MN Fakultet 28,71 33,66 29,70 5,94 0,99 0,99



Side 25 av 27

Tabell 5e. Klage på sensur

MN Fakultet totalt (2011) Avvist Uendret Til gunst Til ugunst Ikke avgjort

106 1 75 22 3 5

100 % 0,9 % 70,8 % 20,8 % 2,8 % 4,7 %

Tabell 5f. Gjentakseksamener

Vår 2011 273

Høst 2011 386

FS rapport 527.002 for alle vurderingsformer

6) Resultat 2011

Tabell 6a. Ferdige kandidater 2007-2011 (egenfinansierte)

Nivå Studieprogram 2007 2008 2009 2010 2011

Bachelor 3 år Bachelorgrad 210 211 246 215 226

Bachelor 4 år 4-årig lærerutdanning 3 2 2

Totalt lavere grad 210 214 246 217 228

Master 2 år Aquaculture & Fisheries 1

Biologi 20 15 15 18 18

Fiskeribiologi & forvaltning 3 10 2 6 7

Fysikk 21 27 25 25 21

Geofysikk 14 13 8 17 20

Geovitenskap 25 30 30 26 44

Havbruksbiologi 4 3 4 6 7

Informatikk 26 24 20 17 19

Kjemi 12 17 8 19 16

Marinbiologi 11 12 18 5 7

Matematikk 5 5 3 1 5

Molekylærbiologi 15 14 13 20 20

Anv. & beregn. matematikk 2 9 11 15 6

Ernæring 3 6 5 5 1

Petroleumsteknologi 3 10 17 15 22

Prosessteknologi 7 12 13 14 19

Statistikk 9 8 10 5 6

Water Studies 20 10 3 1

Fellesgrad kjemi ASC 7 4

Fellesgrad geovit. BAS 3 1

Fellesgrad geof. MARECLIM 2

Totalt Master 2 år 200 226 205 225 245

Hovedfag Cand.scient og Siv.Ing 24

Master 5 år Fiskehelse 4 6 10 7 12

Integrert lektorutdanning 6 10

Master 1 – 1,5 år Fellesgrad kjemi QAL 3 4 3

Totalt høyere grad 231 232 215 242 270

Totalt MN* 441 446 461 459 498

* Farmasi-kandidater er ikke tatt med



Side 26 av 27

Tabell 6b. Studiepoeng per student

Programnivå 2009 2010 2011

Bachelor, normert studietid 3 år 41,9 42,6 42,6

Bachelor, normert studietid 4 år 47,8 40,0 46,3

Master, normert studietid 1,5 - 2 år 45,5 48,7 49,3

Master, normert studietid 5 år 49,9 52,3 51,9

Andre* 34,0 27,5 22,5

Herav utvekslingsstudenter 47,1 41,1 36,2

Totalt programstudenter 43,4 44,9 45,1

Totalt MN 42,3 42,2 41,4

* Inkluderer studenter på årsstudier, videreutdanning, samt utvekslingsstudenter og gjester.

Tabell 6c. Studiepoengsproduksjon – egne studenter (årsenheter 60 studiepoeng)

Programnivå 2009 2010 2011

Videreutdanning 7 9 8

Årsstudium 43 45 51

Bachelor, normert studietid 3 år og 4 år 817 867 903

Master, normert studietid 2 år 415 440 456

Master, normert studietid 5 år 73 86 98

Andre* 95 103 84

Totalt 1450 1550 1600

* Inkluderer utvekslingsstudenter, hospitanter og gjester.

Tabell 6d. Utveksling 2008-2011 (Antall studenter)

Merknader til tabell 6d:

- Selvfinansierte internasjonale masterstudenter og fellesgradsstudenter er ikke med i

datagrunnlaget.

INSTITUTT 2008 2009 2010 2011

UT INN UT INN UT INN UT INN

MatNat fakultet 147 8 147 1 154 0 128

Geofysisk institutt 2 1 3 3 1 1 1

Institutt for biologi 11 11 14 1 9 1 21 3

Institutt for fysikk og teknologi 6 1 16 2 8 17 1

Institutt for geovitenskap 9 2 10 1 10 15 1

Institutt for informatikk 1 2 1 5 6

Kjemisk institutt 7 5 1 2 8 6 10

Matematisk institutt 5 5 1 2 2 2 2

Molekylærbiologisk institutt 4 5 2 5 1

Total 45 164 67 158 43 166 67 147

Grand Total Utveksling inn / ut 209 225 209 214



Side 27 av 27

Tab 6e. Fakultetets resultatmål 2011 og 2012

Resultatmål for 2011 Oppnådd resultat 2011 Resultatmål for 2012

1460 studiepoeng/årsenheter 1600 studiepoeng/årsenheter 1600 studiepoeng/årsenheter

275 kandidater på masternivå 270 kandidater på masternivå 230 kandidater på masternivå

220 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende)

237 utvekslingsstudenter - 67 utreisende, 147 innreisende, 4 fellesgradsstudenter og i tillegg 19 internasjonale selvfinansierte gradsstudenter

220 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende)

42,5 studiepoeng per registrerte student for høyere og lavere grad samlet

41,4 studiepoeng per student per år for alle registrerte studenter 45,1 studiepoeng per student per år for alle programstudenter (bachelor- og masterprogram)

42,5 studiepoeng per registrerte student for høyere og lavere grad samlet

Minst 1,3 primærsøkere per studieplass

1,42 primærsøkere per studieplass

Minst 1,4 primærsøkere per studieplass




fakultet

Telefon 55582062

Telefaks 55589666

[email protected]

Postadresse

Postboks 7803

5020 Bergen

Besøksadresse

Realfagbygget, Allégaten 41

Bergen

Saksbehandler

Eli Neshavn Høie

55583227

side 1 av 3

Geofysisk institutt




Kjemisk institutt

Molekylærbiologisk institutt



Forsknings-, forskerutdannings- og utdanningsmeldinger for instituttene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet for 2011

Vi viser til sak 2012/241 fra universitetsdirektøren, med opplegg og maler for

forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding for 2011 for fakulteter

og institutter. På denne bakgrunn ber fakultetsdirektøren om at instituttene utarbeider sine

respektive meldinger med frist 12. mars 2012.

Fakultetsdirektøren minner om at i henhold til regler for instituttorganene skal instituttrådet

behandle meldingene (§4).

Fakultetsstyret har vedtatt at fakultetets strategiplan1 skal implementeres av fakultetsledelse

og instituttledere i fellesskap, og planen omfatter en rekke ambisiøse målsettinger og

skisserte virkemidler knyttet til forskning, forskerutdanning og utdanning.

Fakultetsdirektøren håper derfor at fakultetets strategiplan, i tillegg til instituttenes egne

strategiplaner, benyttes som et verktøy i forbindelse med utforming av meldingene for 2011

og for planlegging av tiltak for 2012. For å synliggjøre instituttenes strategiarbeid, ber

fakultetsdirektøren om at instituttene identifiserer to hovedutfordringer for hvert av meldings-

områdene som vil bli viet spesiell oppmerksomhet på eget institutt i de kommende år.

Se egne tabeller for utfylling av resultater for 2011 og måltall for 2012. Instituttene bes om å

kommentere og vurdere sine resultater generelt og opp mot måltallene for 2011.

Bruk de vedlagte malene fra universitetsdirektøren som veiledning for utforming av alle

meldingene, med vekt på utfordringer for eget institutt. Instituttspesifikke utfordringer som

ikke nødvendigvis blir omhandlet i de vedlagte malene bør også kommenteres.

1 http://www.uib.no/matnat/om-fakultetet/strategiplaner-strategidokumenter

Referanse Dato

2012/241-ELIHØ 31.01.2012

http://www.uib.no/matnat/om-fakultetet/strategiplaner-strategidokumenter

side 2 av 3

Ta gjerne en kikk på fakultetets respektive meldinger for 2010-20112.

Forskningsmeldingen

Instituttene skal fylle inn resultatindikatorer for forskning i tråd med tabellen under, og

kommentere disse i meldingen. Vi ber om at det opplyses hvordan resultatene framkommer

(hvor tallene er hentet fra).

Tabellen er basert på tidligere års forskingsmeldinger, og vi tar forbehold om endringer i

eventuell ettersendelse fra universitetsdirektøren.

Tabell for kvantitative resultatindikatorer, forskning

Resultatindikatorer Måltall

2011

Resultat

2011

Måltall

2012

Publikasjoner: Totalt antall publikasjonspoeng

% andel publikasjoner på nivå II

Utveksling av tilsatte gjennom avtaler:

Totalt antall utvekslinger

Midler fra forskningsrådet: Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet

EU-tildeling:

Omfang forskning finansiert av EU

Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt

Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research*

Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger ***

*) Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som det gjennom flere år har vært krevd

rapportering for, for å synliggjøre totalt omfang av virksomheten. **) Instituttlederstillinger er her regnet som administrative stillinger og derfor ikke inkludert

Forskerutdanningsmeldingen

Instituttene skal fylle inn resultatindikatorer for forskerutdanning i tråd med tabellen under, og



Tabell for kvantitative resultatindikatorer, forskerutdanning

Resultatindikator 2011

Måltall

2011

Resultat

2012

Måltall

Antall disputaser

Antall uteksaminerte ph.d-kandidater pr. vitenskapelig årsverk

Antall aktive ph.d-kandidater

Nye doktorgradsavtaler*

Tilsatte i departementsfinansierte stipendiatstillinger

Tilsatte i Forskningsråds- og andre eksternfinansierte stipendiatstillinger

Gjennomstrømming for disputerte ph.d-kandidater

2 http://www.uib.no/filearchive/2010-033-mn_1.pdf

http://www.uib.no/filearchive/2010-033-mn_1.pdf

side 3 av 3

I tilknytning til forskerutdanningsmeldingen bes instituttene spesielt beskrive:

Større og mindre tiltak som har vært gjennomført i 2011 for å kvalitetssikre ph.d.-løpet

og sikre oppfølgingen av den enkelte kandidat.

Si noe om erfaringer instituttene har gjort seg i løpet av fjoråret gjennom innførte

rutiner som semesterregistrering og fremdriftsrapportering som del av implementering

av handlingsplanen. Har dette virket positivt i forhold til oppfølgingen av kandidatene?

Hvordan forankres forskerutdanningen i eget fagmiljø?

Hvordan støtter gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak opp om fakultetets og

instituttets strategi?

Utdanningsmeldingen

Instituttene skal fylle inn resultatindikatorer for utdanning i tråd med tabellen under, og



Tabell for kvantitative resultatindikatorer, utdanning

Resultatindikator 2011 Måltall

2011 Resultat

2012 Måltall

Antall mastergrader

Øvrige resultatindikatorer og studentstatistikk vil oversendes instituttene for kommentarer i

midten av februar (fakultetet venter på tall fra Studieadministrativ avdeling). Resultater av

strategisk betydning knyttet til dette tallgrunnlaget bør kommenteres i utdanningsmeldingen

fra instituttene.

I tilknytning til utdanningsmeldingen bes instituttene spesielt beskrive:

Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 for bachelor- og masterprogram med

utgangspunkt i opptaksrammer for 2012/20133.

Forslag til endringer i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige

satsinger.

Gjennomført tiltak i 2011 for å fremme studiekvalitet, forbedre læringsmiljøet, utvikle

nye/moderne undervisningsmetoder, øke rekrutteringen, studiegjennomføring og

studentutveksling. Finnes det konkrete planer for det videre arbeidet?

Utfordringer for det videre arbeidet med utdanning og undervisning av høy kvalitet og

et godt læringsmiljø.



Lykke til med utforming av meldingene, og ta gjerne kontakt om noe er uklart!

Bjørn Åge Tømmerås

fakultetsdirektør Kristin Bakken

assisterende fakultetsdirektør

3 Utdanningsmelding 2010, tabell 2a og 2b (s 16)

Mal for utdanningsmelding 2011

Utdanningsmeldingen skal gi en samlende og overordnet vurdering av kvaliteten i studietilbudet ved institusjonen og oversikt over opplegg, tiltak og videre satsinger i kvalitetsarbeidet på utdanningsfeltet. Fakultetenes utdanningsmeldinger skal kunne fungere som en selvevaluering for fakultetene, der nødvendige planer og justeringer for 2011 presenteres ut fra til de resultatene som er oppnådd. Meldingen skal ikke overstige 10 sider. I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet Gi en vurdering av det samlede program- og fagtilbudet, inkludert videreutdanning. Faglige prioriteringer og eventuelle forslag til endringer i studieprogramporteføljen må omtales, sammen med eventuelle planlagte tverrfaglige satsninger. Vedlagte tabeller viser forslag til allokering av interne opptaksrammer i grunnstudiene for 2013/2014 på programnivå, basert på innmeldte opptaksrammer til SO 2012. Tabellene inneholder også oversikter over opptak på masterprogram. Forslag til endringer i programportefølje og opptaksrammer føres i tabellene. Fakultetene bes angi opptaksrammer også for masterprogrammene.

Innmeldte forslag til opptaksrammer fremmes som forslag til universitetsstyret og registreres i samordna opptak 1. desember 2012. II. Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk Vurdering av resultatoppnåelse for 2011, utviklingstrekk og avvik av særlig betydning, og

vurdering av ambisjonsmål for 2012.

Som grunnlag for vurderingene vil Studieadministrativ avdeling utarbeide samlerapporter over institutt- og fakultetsstatistikk, samt regneark med grunnlagsdata for videre analyse.

III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011

Mål og prioriteringer for 2011 ble vedtatt i styresak tilknyttet universitetets utdanningsmelding for 2010. Utdanningsmelding 2010 beskriver også fakultetenes strategiske mål og prioriteringer. Fakultetene bes omtale:

Prioriterte områder for UiB/universitetsstyrets prioriteringer o Kvalitet i utdanning – forståelse av kvalitetsbegrepet, tiltak for å fremme

kvalitet. o Studiegjennomføring på bachelornivå o Internasjonalisering, se også pkt. IV o Implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. o Arbeid for å utvikle Sentre for fremragende utdanning o Oppfølging av Kompetanse 2020 o Tiltak for studentaktiv forskning

Fakultetets prioriteringer, omtalt i fakultetets utdanningsmelding for 2010 o I utdanningsmeldingen 2010 skisserte fakultetene egne prioriteringer og

satsingsområder. Det bes om en vurdering av status for disse.

http://nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Rapporter/Froestad_Haastad_%C3%85%20rapportere%20kvalitet%2009.pdf













IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer:

Studiekvalitetstiltak, herunder o Hovedfunn og oppfølging av gjennomførte program- og/eller

emneevalueringer, programsensorrapporter, herunder også evaluering av nyetablerte studietilbud. Hvilke programmer og emner skal fakultetet etter planen evaluere i kommende periode? Har det vært gjennomført endringer i opplegg/ metode i evalueringsvirksomheten?

o Øvrige studiekvalitetstiltak på fakultets- og instituttnivå som er gjennomført eller under planlegging. Fakultetene bes spesielt omtale pågående eller ferdigstilte PEK-prosjekter for 2011.

o Fakultetets vurdering av læringsmiljøet; fysiske rammevilkår, studentarbeidsplasser, akademisk og/ eller sosial integrering, studentmedvirkning. Har det vært gjennomført, eller planlegges det tiltak for bedret faglig/sosial integrasjon? Spesielle utfordringer i undervisningslokaler og -utstyr?

o Vurdering og sensur Bruk av ulike vurderingsformer Kvalitetssikring av eksamensoppgaver Registrering av karakterer i protokoll og i FS Bruken av ekstern sensur, jamfør UH-loven § 3.9 og UiBs

kvalitetshåndbok og grads- og studieforskrift Bruken av karakterskalaen Omfang og utfall av klage på sensur, omfang av

gjentakseksamener o Bruk av utdanningsplaner i studentoppfølging, herunder utstedelse av

vitnemål Internasjonalisering:

o Hva er fakultetets innsatsområder innen internasjonalisering, i henhold til egne plan- og strategidokumenter?

o I hvilken grad har hvert studieprogram innarbeidet et tilrettelagt utenlandsopphold?

o Hvordan sikres faglig forankring av utvekslingsavtalene? o Planer for en tettere kobling mellom forskning og utdanning i

internasjonaliseringsarbeidet o Fakultetets oppfølging av Handlingsplan for UiBs internasjonale

virksomhet Etter- og videreutdanning

V. Handlingsplaner Hvordan er universitetets handlingsplaner fulgt opp på fakultetsnivå?

Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen

VI. Oppsummering

Hva er hovedutfordringene for utdanningsvirksomheten basert på erfaringene fra 2011, og hva ønsker fakultetet å prioritere spesielt framover?











Lenker til aktuelle UU-saker: Sak 05 11 Studentaktiv forskning

Sak 18 11 Læringsmiljøundersøkelsen 2010

Sak 26 11 Melding om internasjonal virksomhet

Sak 32 11 Fremdriftssplan SFU

Sak 33 11 Utvikling av kvalitetssystemet ved UiB

Sak 42 11 Oppfølging av Kompetanse 2020 [rapporten]

sak 48 11 studentrekruttering - tall og endringer

Sak 49-11Sikkerhet i forbindelse med sensur

sak 50-11 kvalitetssikring av eksamensoppgaver

Vedlegg: Tabeller for forslag til programportefølje og opptaksrammer, 2013/2014 Studie- og studentstatistikker (tabeller for dette blir ettersendt i februar): Oversikt over antall emner og program, fordelt på nivå Søknadstall, opptak og studenttall (søknad/studieplass/møtt) Gjennomføring og frafall Resultat 2011og ambisjonsmål for 2012: utvikling i studenttallet, gjennomføring i master- og bachelorprogrammene, kandidattall, studiepoeng per student, årsenheter, internasjonalisering Karakterfordelinger Videreutdanning

https://uib.ephorte.uninett.no/ePhorteWeb/locator/?SHOW=JP&JP_ID=290978&database=UIBPROD

https://kvalitetsbasen.app.uib.no/rapport.php?rapport_id=3212









Utdanningsmelding 2011 – Institutt for biologi

For BIO har 2011 på utdanningssida vore prega av omlegginga av bachelorgradene. Vi har

brukt mykje tid og ressursar på planleggging, førebuing, og no gjennomføring av revisjonen.

Førte kull med ny studieplan vart tekne opp hausten 2011, og dei er no i sitt andre semester.

Vi ser fram til å følgje dette kullet og får tilbakemeldingar frå studentar og undervisarar.

Våre satsingsområde innan utdanning speglar først og fremst BIO, men og MN-fakultetet, sin

strategi.

Satsingsområde og hovudutfordringar i 2012

Senter for framifrå utdanning – utviklingsarbeid mot søknad

Biologi er eit fagområde der kontinuerleg vekselverknad mellom empiri og teori bringer fram ny kunnskap. Å utdanne biologar handlar derfor derfor både om at studentane skal tileigne seg teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheiter og kunnskap om og frå felt og laboratorium – og å vere i stand til å anvende ein kombinasjon av dei to områda i vidare utøving av yrket etter endt utdanning.

BIO har i lenger tid jobba med revisjon av sine studieprogram og emne, særleg bachelorgradane. Å auke kvaliteten og kvantiteten på felt- og laboratorieutdanninga, og modernisere og vidareutvikle den mot nye behov i faget har vore eit prioritert område i denne omleggingsfasen.

Instituttet ønskjer no å vidareutvike denne satsinga mot å søke etablering av eit Senter for framifrå utdanning innan moderne og framtidsretta forskingsbasert felt- og laboratorieundervising. Senteret vil bygge på BIO sine faglege innsatsområde1. BIO vart tildelt 149 000 NOK frå Program for evaluering og kvalitetstutvikling til utviklingsarbeidet.

BIO ønskjer å samarbeide med UNIS i SFU-prosjektet. UNIS har unik erfaring og muligheiter innan feltundervising på Svalbard. BIO skal i midten av mars ha møte og søknadsworkshop med representantar frå fagmiljøet på UNIS. Samarbeidet med UNIS vil vere forankra i den nye samarbeidsavtalen mellom UNIS og fleire av fastlandsuniversiteta, bl.a. UiB2

.

Visjon for senteret

Dei praktiske delane av undervisinga, som i biologi oftast er laboratorie- og feltundervising, har i lågaregradsutdanninga tradisjonelt primært fore trening av ferdigheiter og innlæring av kunnskap. Den har i mindre grad fokusert på på vekselverknaden mellom teori og praksis, og kopling mot forsking i faget. Dette er vi no i ferd med å endre på, og i dei nye studieplanane skal felt- og laboratorieundervising vere stammen i biologiutdanninga. Tilnærminga til læring skal vere både praktisk, teoretisk og analytisk. Ulike undervisingsformer vil gje ulikt læringsutbyte, og ein

1 http://www.uib.no/bio/om-instituttet/strategiplaner-strategidokumenter

2 http://www.uib.no/aktuelt/nyheter/2011/09/uib-styrker-samarbeidet-med-svalbard

Teoretisk læring –

Høste kunnskap

Forskningsbasert

læring - Skape

kunnskap

Erfaringsbasert

læring -

Observasjon

Erfaringsbasert

læring -

Observasjon

http://www.uib.no/bio/om-instituttet/strategiplaner-strategidokumenter

http://www.uib.no/aktuelt/nyheter/2011/09/uib-styrker-samarbeidet-med-svalbard

kombinasjon og integrering av ulike læringsformer vil gje studentane ein meir komplett kunnskap og erfaring. Gjennom å integrere forskingsbasert «lablæring», «feltlæring» og «boklæring» vil studentane tileigne seg kunnskap og praktiske ferdigheiter som er heilt sentrale for alle som utdannar seg til biolog. Dette har vi erfaring med frå masterutdanninga vår, og vi no gjere meir av dette – og vidareutvikle det – på bachelornivå frå første dag i studiet. Vi er ambisiøse på vegne av studentane våre og har som mål for vår biologiunderising at våre kandidatar skal vere attraktive i arbeidsmarknaden og ha den naudsynte kompetansen, både når det gjeld ferdigheiter, kunnskap og haldningar som vert venta av moderne biologar. Våre studentar skal, frå dag ein på studiet, føle seg som fagpersonar. For å oppnå dette er det naudsynt å styrke felt- og laboratorieundervisinga både i omfang og kvalitet.

Gjennom å skapa linjer som går gjennom heile studieplanen og på tvers i kvart semester, kombinert med å lage «brennpunkt» med fordjuping, vil vi legge til rette for tileigning av kunnskap både i den vertikale og horisontale dimensjonen av studieløpet.

Målsetnaden for senteret er å utvikling moderne, framtidsretta grunnutdanning i biologi som skapar kompetente fagpersonar gjennom forskingsorientert undervising der felt-, og laboratorie- og teoriundervising vert integrert.

Framifrå felt-, lab- og teoriundervising utført av kunnskaprike og dyktige undervisarar

Framifrå studentar som er kyndige og kunnskapsrike, og som vert sett som, og kjenner seg som, fagpersonar, undervegs i studiet og som etter avslutta utdanning er fullverdige biologar som er attraktive i arbeidsmarknaden.

Planar for utviklingsarbeidet

Vi vil i 2012 konkretisere visjon og mål for senteret, jobbe for posisjonering på fleire område og starte søknadsskrivinga.

Utviklingsworkshop på Svalbard i midten av mars er første steg på vegen mot ei formalisering av samarbeidet mellom BIO og UNIS mot ein SFU-søknad. Målet med workshopen er å vidarutvikle visjonen konkretisere det vidare arbeidet. BIO har sett ned ei arbeidsgruppe som skal jobbe med prosjektet og følgje opp arbeidet som vi startar med beøsket på UNIS. I tillegg vil vi peike på fleire ressurspersonar som kan bidra i arbeidet med søknaden.

Vi vil involvere Institutt for pedagogikk ved UiB og deira kompetanse innan forsking på læring og undervising i høgare utdanning, og innan vurdering av SFU-søknader i andre land.

BIO ønskjer og ein studietur til Finland, som har etablert slike senter.

Rådgjevande utval for utdanning

Etablering av et internasjonalt råd for utdanning er eit ledd i satsinga på kvalitet i utdanninga, og er eit alternativ til ei ordinær programsensorordning som skal ivareta kvalitetssikring og ekstern vurdering av utdanningstilbodet. BIO vil om kort tid be fakultetet om oppnemning av utvalet (programsensorane), og førespurde komitémedlem er:

Gunnar Öquist, professor, Umeå universitet

Dag Hessen, professor, Universitetet i Oslo

Lone Gram, professor, Danmarks Tekniske Universitet I utgangspunktet tenkjer vi oss oppnemning som utvalsmedlem for to år. Vi ønskjer at utvalet skal sjå på fagleg kvalitet, fagleg relevans og heilskapen i utdanningstilbodet. Vi vil ha ei vurdering av kva komiteen ser på som våre hovudutfordringar og kvar vi har forbetringspotensiale, særleg i høve til våre mål om framifrå utdanning med satsing på felt- og laboratorieundervising og eit godt læringsmiljø for studentane. Utvalet vil i løpet av våren 2012 bli invitert til å besøke BIO for å bli kjend med vårt utdanningstilbod og møte studentar, undervisarar og instituttleiing. Vi vonar at utvalet kan presentere sine funn og vurderingar på eit seminar ved instituttet i desember 2012, i tillegg til å utarbeide ein rapport vi kan nytte i vidare utviklingsarbeid. Vidare planar for andre året vil vi gjerne legge i samarbeid med utvalet basert på funn og vurderingar i første runde av evalueringa.

Vurdering av resultat opp mot måltal for 2011 Tabell for kvantitative resultatindikatorer, utdanning


2011 Resultat

2012 Måltall

Antall mastergrader 48 55*

Gjennomstrømming stp/student 42,5 44,5

UiB-studentar i utlandet 21

*inkluderer 12 fiskehelsekandidatar.

Gjennomføringsgraden på master er stor, og vi hadde i 2011 55 uteksaminerte masterstudentar. Talet inkluderer fiskehelsekandidatane. Studiepoengproduksjonen per student er 44.5 og ligg over måltalet for 2011. Instituttet har sett ein auke i talet studentar som reiser ut på delstudium i utlandet. Talet på innreisande utvekslingsstudentar på våre emne har gått ned. På mastergrad har vi over 30% internasjonale studentar. Resultata for 2011 er om lag som forventa, og stemmer godt med måltala.

I resultattabellane vi mottok i samband med arbeidet med meldingane ser vi at gjennomføringsgraden på bachelorgradene er låg. Vi ser til dømes at for bachelorgraden i biologi er det 33 ferdige bachelorkandidatar, men opptakstala i fleire år har vore stabile rundt opptaksramma. Bachelorgraden i havbruk, som har eit opptaksramme på 15, har 4 ferdige kanidatar i 2011. Sjølv om desse tala ikkje viser heile sanninga om gjennomføringsgraden på programma, viser dei likevel at vi har eit betydeleg frafall på våre bachelorprogram. Gjennomføringa på profesjonsstudiet i fiskehelse har betydeleg betre gjennomføringsgrad. Ein av målsetnadene som var viktige i reformen av bachelorgradene, var å minske frafallet. Studentar tekne opp på bachelorgradene frå og med hausten 2012 følgjer ny studieplan, og vi vil følgje dette kullet spesielt for å sjå på resultat og endringar i studenttalet.

Opptaksramme

BIO føreslår ingen endringar i opptaksrammene for våre program i 2012.

Det kan i framtida bli behov for å redusere talet på studentar på bachelorprogramma.

Kapasiteten på grunnemna er sprengt, og vi må avvise alle studentar som ikkje har emna

som obligatoriske i sine studieprogram. Å auke mengde og kvalitet på den mest

ressurskrevjande undervisinga – felt og lab – krev at studenttalet er på eit handterleg nivå.

Erfaringane vi har, til no, frå dette vårsemester tyder på at emnekapasiteten ikkje kan aukast,

og at reduksjon ville vore ein fordel for ytterlegare å auke kvaliteten på undervisinga.

Endringar i programporteføljen

BIO jobbar framleis med revisjon av mastergradene, og har som mål å ha forslag til

endringar klare til større studieplanendringar til hausten. Målet er å minske talet på

studieretningar, men likevel vise breidda av tilbodet på BIO. Viktige «merkevarer» må takast

omsyn til (t.d. marinbiologi), og endringane i program og emne skal bygge på dei nye

studieplanane for bachelorgradene.

BIO ønskjer framleis å opprette eit masterprogram i celle-og utviklingsbiologi, aller helst i

samarbeid med Molekylærbiologisk institutt.

Gjennomførte tiltak for å fremje studiekvalitet, forbetre læringsmiljøet, utvikle

nye/moderne undervisingsmetodar, auke rekrutteringa, studiegjennomføring og

studentutveksling, og planer for vidare arbeid

Vårt fremste tiltak for å fremje studiekvalitet, forbetre læringsmiljøet, utvikle moderne

undervising og auke rekruttering og gjennomføring er implementeringa av

bachelorrevisjonen. Vi har satsa på å auke den faglege kvaliteten og betre læringsmiljøet, og

har styrka dei delane av biologiutdanninga som er mest sentrale innan faget. Vi skal tilby

aktuell og moderne undervising – særleg satsar vi utvikling av lab-kurs som er oppdaterte

med omsyn på moderne biologisk forsking og som gjer studentane kunnskap og ferdigheiter

som moderne biologar skal ha.

Bachelorgraden i miljø- og ressursfag får óg nye tilrådde studieplanar, som gjer studievegar

mot ulike mastergrader som desse kandidatane kan velje. Det er svært dårleg gjennomføring

på dette programmet, og ein av forklaringane på dette er mangelen på ein tydeleg veg til

masterprogram. Eit tiltak for å motivere til fullføring er derfor nye studievegar som tydeleg

peikar mot ein mastergrad.

Tiltak som masterdag og karrieredag er med på å auke rekrutteringa til mastergrad og

motivasjonen til å fullføre ein bachelorgrad. Dette er viktige arrangement både for å gje

studentane informasjon og motivasjon.

Studieseksjonen har som målsetnad å forbetre nettsidene for utdanning på BIO i løpet av

våren 2012. Vi har starta dette arbeidet med å lage sider som viser intervju med

uteksaminerte BIO-kandidatar i jobb og betre organiseringa av emneinformasjonen. Dei

fleste av forskingsgruppene har no nettsider som viser aktuelle masterprosjekt og anna

informasjon om gruppa sin undervisingsaktivitet.

Interessa for delstudium i utlandet er veksande blant våre studentar, og det viser og auken i

talet på utreisande studentar frå instituttet i 2011. Vi vil satse vidare på å betre og spisse

utvekslingstilbodet for BIO sin studentar. Studentane får god rettleiing, oppfølging og hjelp i

prosessen rundt søknad, godkjenning og planlegging av opphaldet.

Mangel på leseplassar på Marineholmen er framleis eit stort sakn, både for studentane og for

instituttet. Vi meiner at det er eit viktig tiltak for å hindre frafall at studentane kjenner seg knytt

til instituttet og har ei kjensle av å bli ivaretekne og høyre til. Det er ei utfordring for oss å

oppnå dette når studentane må opphalde seg andre stader store delar av tida, og er

«innom» instituttet for å få laboratorieundervising i våre lokale. Det er derfor eit sterkt ønske

frå våre studentar, og frå instituttet, at det vert tilrettelagt for leseplassar og kollokvierom

(som ikkje er bundne opp til undervising store delar av tida), t.d. i andre etasje av

verkstadbygningen på Marineholmen.

BAMN-PHYS - studieprogramrapport 2011

I Generell omtale av programmet.

Bachelorprogrammet i fysikk ved UiB kan betegnes som et "mainstream" fysikkprogram:

Temaene innen fysikk og matematikk som behandles i slike programmer er omtrent de samme

over hele verden, men vektleggingen av de enkelte temaene kan variere. Fra høsten 2011 har

studentene kunnet velge PHYS109, «Innføring i astrofysikk» i første semester, som erstatning

for det nedlagte MNF140. For første semester består den tilrådde studieplanen dermed av

PHYS109 og MAT111 i tillegg til Ex-phil. Andre semester inneholder kun matematikkemner.

Fordelene med et slikt opplegg er at grunnemnene i fysikk som undervises fra 3. semester kan

forutsette gode matematikkunnskaper. Ulempen er at studentene møter fysikken sent i

studiet, og kan miste motivasjon. Tiltak i denne forbindelse nevnes i punktene III og IV

nedenfor

Prosjektdelen av studieprogrammet er godt nok dekket, gjennom PHYS114 (Grunnleggende

målevitenskap og eksperimentalfysikk), der mange laboratorierapporter skal skrives, og

PHYS117 (Eksperimentalfysikk med prosjektoppgave). Mengden av tradisjonelt

laboratoriearbeid kan likevel være noe marginalt, avhengig av typen prosjektoppgave som

velges i PHYS117.

I 6. semester anbefales det at studentene velger 200-tallsemner tilpasset et eventuelt

masterstudium. En del studenter velger å tal tilsvarende kurs gjennom utenlandsopphold i

dette semesteret.

Profilen på BAMN-PHYS gir en god kompetanse innen fysikk, og gir

undervisningskompetanse i fysikk og matematikk i videregående skole dersom PHYS115

ikke velges bort, og et STAT-kurs velges i tillegg til de obligatoriske matematikkemnene.

Etter vårt skjønn gir programmet et godt grunnlag for masterstudier i fysikk, med rom for

nødvendige spesialiseringskurs på 200-nivå.

Arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser er avsluttet på kursnivå (d.v.s for alle emnekoder på

alle nivåer), mens noe arbeid gjenstår når det gjelder beskrivelser av masterprogrammene.

Vi har inntrykk av at mulighetene for utenlandsopphold nå er godt kjent blant studentene, men

vi har hatt en liten nedgang i antall bachelorstudentene som har hatt studieopphold i utlandet i

2010. Vi forventer at tallet vil øke i 2011 på grunn av stor pågang hos veileder.

Undervisningen på 100-nivå går på norsk. På 200-nivå vil undervisningen gå på engelsk ved

behov.

I forbindelse med utdanningsmeldingen for 2010, kom det fra studentene merknader som

følger: Bachelorprogrammet er noe mangelfullt for å gi et godt grunnlag til videre

masterstudier fordi det ikke er plass til støttefag som grunnkurs i både informatikk og

statistikk uten å ha mer enn tretti studiepoeng i løpet av et av semestrene. Dette er uheldig.

For de studentene som ønsker både å gå elektronikkretning på mastergrad og få

undervisningskompetanse i fysikk er det enda vanskeligere å få disse kursene inn i

utdanningsplanen ettersom kvantemekanikk er nødvendig for å oppnå

undervisningskompetanse. Studentene ønsker dermed en endring i kurssammensetningen i

dette studieprogrammet.

Blant annet i lys av disse merknadene har vi påbegynt arbeidet med nytt studieløp på

bachelornivå (se pkt. III og IV).

II Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk.

Måltall for 2012: Vi regner med å oppnå dette ved å videreføre undervisningen stort sett slik

den ble gjort i 2011. Nye kursansvarlige har kommet inn i PHYS101, PHYS110 og

PHYS115. IFT har også gjort noen vitenskapelige nyansettelser i 2011, som vil kunne settes

inn i grunnundervisningen (som må foregå på norsk). Det nye førstesemesterstudiet,

PHYS109 ble bestått av 48 studenter, og det har kommet gode tilbakemeldinger.

I petroleumsdelen av PTEK programmet er PHYS114 nå ikke obligatorisk, idet studentene

kan velge PHYS112 isteden. I motsetning til tidligere år hadde vi i 2011 dermed tilstrekkelig

antall studieplasser i PHYS114 til å dekke behovet.

Vi regner ikke med å ha kapasitetsproblemer i de andre kursene, men en skal være

oppmerksom på at PHYS117 krever individuell veiledning av alle studentene, slik at

ressursbehovet øker mye raskere med antall studenter enn i de tradisjonelle,

forelesningsbaserte kursene.

III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011:

Med utgangspunkt i virkemidlene foreslått under punkt 2.2. i fakultetets strategiplan (se

http://www.uib.no/matnat/om-fakultetet/strategiplaner-strategidokumenter), så ønsker vi å

nevne følgende:

- Vi er i gang med en prosess for å forbedre studieløpet i de første semestre. Nytt

studieløp planlegges iverksatt fra høsten 2013 (se pkt. IV).

- IFT arbeider med søknad om status som senter for fremragende utdanning (SFU).

- Vi er svært aktive brukere av internasjonale og nasjonale institusjoner som CERN,

ESA, UNIS, Andøya rakettskytefelt, og andre. Tilbud om reiser til noen av disse

sentrene gis i samband med kursundervisningen. På masternivå er ofte opphold

ved et slikt senter nødvendig for gjennomføring av oppgave.

- Vi har oppnevnt ‘programsensor’, for å bidra til kvalitetssikring av studiet. Vi har

fått gode muntlige tilbakemeldinger, men mangler dessverre disse i skriftlig form.

- Alle forelesningsrom er utstyrt med PC og prosjektor.

- Kursingen i eksperimentalfysikk fremmer en reflektert og kritisk omgang med

statistikk og tolkninger av eksperimentelle data. Når det gjelder begrepene ‘etisk

refleksjon’ og ‘dannelse’, så er det dessverre mindre rom for utvikling av dette i

bachelorløpet, sammenlignet med det gamle Cand. Mag. opplegget.

- Etter ønske fra Hordaland fylkeskommune startet IFT høsten 2009 opp

videreutdanning i fysikk for naturfaglærere i videregående skole, i samarbeid med

Senter for etter- og videreutdanning. 12 lærere ble tatt opp til studiet og alle

fullførte videreutdanningspakken på 60 studiepoeng våren 2011. Dessverre har

skolemyndighetene ikke bevilget midler til videreføring av dette tilbudet, selv om

behovet er stort.

- Vi har utvekslingsavtaler med en rekke samarbeidspartnere. Disse benyttes aktivt,

spesielt i forhold til ‘kvoteordningen’.

http://www.uib.no/matnat/om-fakultetet/strategiplaner-strategidokumenter

IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer:

Resultatene er omtrent som forventet.

Vi har identifisert noen utfordringer i forbindelse med studieløpet. Både IFTs ansatte, og

studenter har kommet med forslag om at studieplanen må endres, slik at studentene møter

grunnemnene tidligere, helst i første semester. Det nåværende opplegget bærer fortsatt preg av

å være en tilpasning av opplegget slik det var før kvalitetsreformen, da første semester var

dominert av Ex-phil, og, for mange av studentene fant reelt valg av studieretning først sted

ved oppstart av andre semester. Programstyret har bedt IFT om å nedsette en komité som skal

se på studieoppleggeet, og få nytt studieopplegg på plass med oppstart høsten 2013.

V. Handlingsplaner:

Opplegget for de første 5 semestrene av bachelorprogrammet vil gjennomgås og

tilpasses behovet for tidligere plassering av grunnemnene i fysikk. Dette arbeidet planlegges

gjennomført og avsluttet tidlig på høsten 2012, slik at nytt kursopplegg er klart for oppstart i

2013. Totalt sett vil ikke et nytt opplegg kunne inneholde vesentlige faglige endringer, men

det må altså bedre tilpasses til et stramt treårig studieløp.

IFT arbeider aktivt med en søknad om å opprette senter for fremragende undervisning.

Dersom en slik søknad blir innvilget, vil en kunne forbedre opplegget ytterligere i lys av

sterkt forbedret ressurstilgang til undervisning.

VI. Oppsummering:

Året 2011 har forløpt som forventet i forhold til produksjon av studiepoeng og

karakterstatistikk. Det nye innføringskurset, PHYS109 er godt mottatt blant studentene. Det

arbeides med nytt opplegg for bachelorprogrammet, idet det nåværende opplegget trenger

tilpasning når det gjelder studieløpet, slik at studentene tidligere kommer i gang med fysikk.

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fysikk og teknologi

Postadresse: Postboks 7803 NO-5020 Bergen Norge

Telefon:

+47 55 58 28 06

Org.no. 874 789 542

Telefaks: +47 55 58 94 40 E-post: [email protected] Saksbeh. tlf.: 55 58 28 64

Besøksadresse: Allégt. 55, Bergen Internett: http://www.ift.uib.no/

Fakultetsdirektøren

Det matematisk-naturvitskaplige fakultet

UiB

Deres ref.: Vår ref.: 12/241/IFT/TEF Dato: 5. mars 2012

Utdanningsmeldingen 2011 – Studieprogrammet i Petroleum- og prosessteknologi

Viser til brev fra fakultetet 31. januar 2012.

Tabell for kvalitative resultatindikatorer, utdanning (gjelder hele instituttet, også fysikk)

Resultatindikator 2011 måltall 2011 resultat 2012 måltall

Antall mastergrader 65* 62** 53***

Tallene er hentet fra:

* - Budsjett 2011. Tildeling av budsjettramme (sak 11/148)

** - Statistikkgrunnlaget til utdanningsmelding (MN-fakultetet)

*** - Budsjett 2012. Tildeling av budsjettramme (sak 11/14066)

Tallet på ferdige kandidater innen petroleumsteknologi og prosessteknologi er kommentert under.

Del I: Generell beskrivelse av studieprogrammet

Bachelorprogrammet i Petroleum- og prosessteknologi (BAMN-PTEK) er et tverrfaglig studieprogram. Det skiller seg klart fra de disiplinære studieprogrammene ved fakultetet ved en større faglig bredde, og fra de tradisjonelle ingeniørutdanningene innen faget ved å gi en bredere disiplinær dybde.

Generelt i starten av studiet blir det lagt stor vekt på å gi studentene et godt grunnlag med å

kombinere de klassiske realfagene fysikk, matematikk, kjemi og geologi. Dette er

brukeremner som studentene tar sammen med studenter fra en rekke andre studieprogram ved

fakultetet. Med den basiskunnskapen får de en plattform for å forstå de komplekse

utfordringene som er knyttet til olje- og gassutvinning. I den siste halvdelen av

bachelorgraden blir spesialiseringsemnene innen petroleum- og prosessteknologi vektlagt.

Gjennom studiet er kontakten med industrien viktig med ekskursjoner og gjesteforelesere. Her

kan spesielt nevnes en faglig ekskursjon (PTex) som går til USA, og som gir studentene et

unikt innblikk i hva som skjer av utvikling i dagens oljeindustri. Den ble første gang arrangert

våren 2007 og er tenkt arrangert for sjette år på rad i mars 2012.

Under masterprogrammet kan studentene spesialisere seg videre innen petroleum- eller

prossesteknologi, og de får sin daglige arbeidsplass ved det instituttet der veilederen sitter.

side 2 av 4

Del II: Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk Vi vil gjerne kommentere noen av de statistikkene og tallmaterialet som vi har fått tilsendt

angående studieprogrammet i petroleum- og prosessteknologi.

Tabell 3 – Opptak – MN: Tabellen viser at BAMN-PTEK har et relativt høyt søkertall pr.

studieplass (1,8 kvalifiserte søkere pr. studieplass). Tallet har relativt stabilt over de siste

årene (med unntak av en betydelig nedgang i 2009), og av bachelorprogrammene ved MN-

fakultetet er det dette bachelorprogrammet som har det høyeste søkertallet. Når det gjelder

antall søkere til masterprogrammene i petroleumsteknologi og prosessteknologi er det også

svært høyt. I 2011 var det i alt 106 søkere (34 masterstudenter ble tatt opp). Ikke noe annet

masterprogram ved fakultetet har lignede søkertall. Imidlertid kan opprettelsen av et

masterprogram i energi fra høsten 2012 medføre at søkertallet blir noe lavere fremover.

Tabell 5 – Studiepoeng pr. student MN: Bachelorstudentene i BAMN-PTEK produserer

omtrent som gjennomsnitt for fakultetet (42,8 studiepoeng mot 41,4 for fakultet som helhet).

Masterstudentene innen PTEK produserer flere studiepoeng, i overkant av 50 studiepoeng pr.

år.

Tabell 6 – Ferdige kandidater: Antall uteksaminerte mastergrader innen PTEK har i de siste

årene stabilisert seg på et høyt antall. Det var i 2011 i alt 41 kandidater som gjorde seg ferdig

med mastergraden. Til sammenligning er tallene for Institutt for biologi og Institutt for

geovitenskap henholdsvis 40 og 44. Men det er fremdeles en anstrengt ressurssituasjon på

studieprogrammet, og det vil bli krevende å holde det høye antallet ferdig kandidater i de

neste årene.

Tabell 11 – Utveksling: Det har vært en merkbart større interesse for å reise på utveksling

blant studentene de siste årene, og det er ingen grunn til å tro at interessen vil avta. Tabellen

viser at etter en liten nedgang i antall utreisende studenter i 2010 (5 studenter), økte tallet

igjen til 8 i 2011. Del III: Kommentarer til spesielle tema etterspurt av fakultetet

Under har vi prøvd å kommentere de ulike temaene etterspurt av fakultetet i

oversendelsesbrevet av 31. januar 2012.

Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 for bachelor- og masterprogrammet med

utgangspunkt i opptaksrammer for 2012/2013

Opptaksrammen for BAMN-PTEK er 50 studenter, mens opptakstallet for

masterprogrammet i petroleum- og prosessteknologi må trekkes ut av det totale

antallet for instituttet. Ut fra de siste opptakene kan en si at opptaksrammen er i

underkant av 40 studenter hvert år.

Når det gjelder ressurssituasjonen for studieprogrammet har den vært anstrengt over

flere år. Men det er nå noen lyspunkter. Det er i 2012 ansatt 2 nye førsteamanuenser

innen reservoarfysikk, i tillegg har Kjemisk institutt gjort ansettelser som kan føre til

forbedringer. Det er imidlertid fremdeles få forelesere som kan ta

spesialiseringsemnene, og for å få den daglige driften til å gå rundt er man helt

avhengig av at ressurspersoner fra industrien, Uni CIPR og emeriti tar et frivillig

ansvar og foreleser mange emner. Det gir en verdifull tilførsel av kunnskap, men

samtidig gir det liten forutsigbarhet siden disse kan trekke seg uten forvarsel. Videre

side 3 av 4

fremover er man helt avhengig av at sentrale personer i dette programmet erstattes i

det de går av.

En annen effekt av et stort opptak av studenter er den problematiske

veiledningssituasjonen på mastergrad i petroleumsteknologi og prosessteknologi.

Allerede i dag har man strukket seg uforsvarlig langt for å gi kvalifiserte studenter et

tilbud om mastergrad, og det må nå mest sannsynlig ved kommende opptak strammes

inn på antallet som får tilbud innen enkelte studieretninger.

Så vår vurdering er at opptaksrammen for BAMN-PTEK kan holdes på 50 (men ikke

økes). Når det gjelder mastergrad bør det vurderes om Institutt for fysikk og teknologi

sin totale opptaksramme reduseres noe. Den er i dag veldig høy sammenlignet med

andre institutter ved MN-fakultetet.

Forslag til forbedringer i programporteføljen, faglig prioriteringer og tverrfaglige

satsninger

Vi har ingen forslag til snarlige endringer i programporteføljen innen PTEK-emnene.

Det er de siste årene gjort flere større endringer med bachelorprogrammet, og justering

av mange av emnene. Nå bør ting få tid til å stabilisere seg.

Det er ikke rom for å gjøre større faglige prioriteringer eller omprioriteringer innenfor

dette studieprogrammet. Alle ressurser er i dag rettet inn på å få den daglige driften til

å gå rundt.

Når det gjelder tverrfaglige satsninger vil flere vitenskapelige ansatte innen PTEK bli

involvert i det nye masterprogrammet i energi.


nye/moderne undervisningsformer, øke rekrutteringen, studiegjennomføring og

studentutveksling.

I 2011 ble arbeidet med å lage læringsutbyttebeskrivelser for alle emner og

studieprogram nærmest fullført, og med etter det vi kan bedømme har det resultert i

gode beskrivelser. I tillegg har vi i 2011 gjennomført en samling for alle studentene

tilknyttet IFT med tittel ”Hvordan kan bachelorstudentene finne seg godt til rette ved

IFT?”. Momenter tatt opp under dette møtet ble etterpå innarbeidet inn i den nye

strategiplanen for IFT, og en arbeidsgruppe med bl.a. studenter utarbeidet konkrete

praktiske forslag (eget rom som lesesal, IFT-posten tilsendt til alle bachelorstudentene

osv.).

Ellers så skaper den overnevnte studieturen til USA for 3. årsstudentene innen

BAMN-PTEK en identitetsfølelse og sosial tilhørighet for disse tverrfaglige

studentene.

I 2011 har vi mottatt de første rapporter fra de nye programsensorene som ble

oppnevnt i 2010. De har i første rapporten gjort relativt omfattende beskrivelse av

studieprogrammet, og sammenlignet med henholdsvis NTNU og UiS. De har bl.a.

kommet med innspill på hvordan vi presenterer studieprogrammet utad, og på hvordan

vi setter sammen studieprogrammet med hensyn til valgfrihet og obligatoriske emner.

side 4 av 4

Vi håper etter hvert å bygge innspill fra disse inn i studieprogrammet, og på den måten

gjøre studiekvaliteten og studentgjennomføringen bedre.

Utfordringer for det videre arbeidet med utdanning og undervisning av høy kvalitet og

et godt læringsmiljø

Hovedutfordringer dette studieprogrammet står ovenfor:

- en marginal ressurssituasjon; spesielt med tanke på veiledningskapasiteten

- problemer med å fordele masterstudentene likt på de ulike studieretningene

- knapphet på store nok undervisningslokaler og laboratorieutstyr (og teknisk

personale som kan støtte den eksperimentelle undervisningen).

- beholde og øke søkertallene (i konkurranse med NTNU og UiS)

- en del studenter uten den rette faglige bakgrunnen faller fra i løpet av studiet,

og en del av grunnen er at vi ikke kan stille reelle krav om Matte 2 og Fysikk 2

fra videregående skole



Med utgangspunkt i virkemidlene som er satt opp under punkt 2.2 (Bachelor- master-

og ph.d.-utdanning) i fakultetets strategiplan, så ønsker vi å nevne følgende:

- vi utdanner kandidater som er sterkt etterspurt i næringslivet i

vestlandsregionen

- vi utnytter laboratoriemuligheter ved utenlandske institusjoner og i

oljeindustrien for å gi masterstudentene tilgang til gode fasiliteter

(hovedsakelig i USA, men også bl.a. i Kina, Skottland, Danmark og Sverige)

- vi opprettholder et populært tverrfaglig studietilbud som utnytter kompetansen

på flere institutter

- vi har gitt bachelorstudentene en egen lesesal sentralt på instituttet i nærheten

til de ulike forskningsgruppene og fagmiljøet

- vi har to aktive programsensorer som evaluerer studieprogrammet fortløpende

- vi har gjort en innsats for å øke synliggjøringen av studieprogrammet på

instituttets (IFT) egne nettsider

- Vi har vært og er bevisst på å bruke kvinnelige rollemodeller der det er naturlig

(brosjyrer, informasjonsmøter og lignende)

Med vennlig hilsen

Pawel Kosinski Harald Høiland

Leder, Leder,

Programstyret for Programstyret for

prosessteknologi petroleumsteknologi

Terje Finnekås

Studiekonsulent



Instituttrådet 5. mars 2012

2

I. GENERELL OMTALE AV STUDIETILBUDET

Vi viser til fakultetets brev av 31. januar 2012. Nedenfor følger en oppsummering og

vurdering av studietilbudet ved Institutt for geovitenskap, med fokus på de områdene der

fakultetet ber om konkrete tilbakemeldinger.

1.1 Bachelorutdanning

Instituttet tilbyr ett samlet bachelorprogram i geovitenskap, med to selvstendige

studieretninger med ulik spesialisering innenfor det overordnede programmet.

Etter flere år med jevn økning i studenttall på bachelorprogrammet, hvor alle søkere som

tilfredsstilte de generelle realfagskravene i praksis har blitt tilbudt plass, ønsket vi i 2011 å

stabilisere opptakstallet på rundt 85 studenter. Dette tallet reflekterer etter vårt syn en naturlig

grense for hva som er mulig uten å gå på akkord med kvaliteten i et program som i stor

utstrekning benytter felt- og laboratoriebasert undervisning. For opptaket i 2011 fikk

studieprogrammet likevel en stor økning i studenttallet, da instituttet ble pålagt å ta opp 100

studenter, hvorav 77 på studieretning geologi og 23 på studieretning geofysikk. Dette innebar

at studieretningen i geofysikk fremdeles var åpen for alle kvalifiserte søkere, mens

studieretningen i geologi opererte med en nedre poenggrense for opptak.

Spesialiseringen i bachelorprogrammet er på 90 studiepoeng, og tar sikte på å gi studentene en

bred innføring i ulike geologiske og geofysiske disipliner. Undervisningen tar sikte på å

integrere teori med praktiske øvelser, laboratoriearbeid og feltbaserte kurs i inn- og utland.

1.2 Masterutdanning

Masterprogrammet i geovitenskap er inndelt i fem separate studieretninger. I kontrast til

bachelorprogrammet, som gir en bred innføring i alle geovitenskapelige disipliner, er

masterprogrammet tematisk organisert, og de fem studieretningene har tette bånd til de fem

forskningsgruppene ved instituttet:

Geodynamikk

Geobiologi og geokjemi

Kvartærgeologi og paleoklima

Marin geologi og geofysikk

Petroleumsgeofag

I 2011 ble det tatt opp 52 nye masterstudenter, til instituttets interne masterprogrammer

fordelt på de ulike studieretningene: Geodynamikk (8), geobiologi og geokjemi (2),

kvartærgeologi og paleoklima (11), marin geologi og geofysikk (8) og petroleumsgeofag (23).

I tillegg kommer 7 studenter på fellesprogrammet Joint Master in Geoscience of Basins and

Lithosphere. Vi regner med at nivået blir noe høyere i 2012 fordi antallet ferdige bachelor

studenter vil øke.

Alle de interne studieretningene tilbyr masteroppgaver av 60 studiepoengs omfang, og har en

løs struktur med hensyn til hvilke emner som må inngå i mastergradsstudiet. Milepælsplanen i

masteravtalen benyttes som et redskap for å sette opp en individuell studieplan tilpasset

bakgrunn og forskningsprosjekt for hver student, i samråd med veileder og programstyre.

3

Å tilby aktuelle og forskningsbaserte masterprosjekter i felt- og laboratoriebaserte realfag er

ressurskrevende, både med hensyn til økonomi og tilgang til "state of the art" data og

logistikk. Vi er derfor i stor grad avhengig av samarbeid med eksterne partnere for å kunne

fortsette å levere relevante og gode problemstillinger. Instituttets deltagelse i tre sentre for

fremragende forskning er også noe som kommer studentene til gode i denne sammenheng.

I tillegg til norske søkere til mastergrad, mottar vi et økende antall søknader fra selvfinansierte

utenlandske kandidater. Mange av disse er faglig sett god kvalifiserte, men det er

problematisk at de fleste søker studieretningen i petroleumsgeofag, hvor kapasiteten allerede

er anstrengt. Instituttet bestemte derfor at studieretningen i petroleumsgeofag fra og med 2012

ikke lenger skal lyses ut for internasjonale søkere.

Avlagte mastergrader ved Institutt for geovitenskap vises i tabell 1.

Tabell 1: Uteksaminerte masterstudenter ved Institutt for geovitenskap

1.3 Tverrfaglige programmer

Instituttet deltar som før i det tverrfaglige bachelor- og masterprogrammet i

petroleumsteknologi, blant annet ved å administrere to av studieretningene under

masterprogrammet (reservoargeologi og reservoargeofysikk).

1.4 Internasjonale fellesgrader

Instituttet viderefører satsingen på fellesprogrammet Joint Master in Geoscience of Basins

and Lithosphere ("basinmaster") i samarbeid med våre europeiske partnere. Programmet har

nå eksistert i 5 år, og tiltrekker seg dyktige og høyt motiverte studenter, både fra egne rekker

og internasjonalt.

I utdanningsmeldingen for 2009 oppga instituttet en intensjon om å ta imot studenter på et

nytt fellesprogram - Joint Master i klimastudier ("PERICLES") - fra vårsemesteret 2011.

Denne satsingen er imidlertid utsatt på ubestemt tid pga. manglende finansiering hos de

aktuelle utenlandske samarbeidspartnerne.

1.5 Emneportefølje

Instituttet tilbød i 2011 undervisning i totalt 70 ulike emner, fordelt på 13 emner på grunnivå

(100-emner), 23 på mellomnivå (200-emner) og 34 på høyere nivå (300-emner).

Undervisningsspråket på 100-nivå er i hovedsak norsk, mens engelsk dominerer på 200- og

300-nivå. Det er et mål for instituttet at alle videregående emner skal tilbys på engelsk ved

behov. Dette er en utvikling som naturlig tvinger seg frem i takt med at staben ved instituttet

blir stadig mer internasjonal, samt at andelen studenter med utenlandsk bakgrunn øker.

År Geo-

dynamikk

Geobiologi

og

geokjemi

Kvartærgeologi

og paleoklima

Marin

geologi og

geofysikk

Petroleums-

geofag

Reservoar-

geologi

Basin-

master

Totalt

2010 2 0 3 9 15 - - 29

2011 13 1 10 4 15 1 1 45

4

Emnene på grunnivå er bredt anlagte innføringsemner i ulike sentrale geologiske og

geofysiske disipliner, og har som mål å gi kandidatene faglig bredde. Vi ønsker at emnene på

høyere nivå i tillegg til å gi ytterligere fordypning i sentrale tema også skal reflektere

mangfoldet i den forskningen som utføres ved instituttet.

II. GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTAT, PLANER,

UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER

2.1 Vekttallsproduksjon og karakterer

Studiepoengproduksjon pr student lå i 2011 på 52,3, noe som ligger godt over gjennomsnittet

for fakultetet som helhet (41,4), og representerer en sterk oppgang fra gjennomsnittet for

instituttet i fjor (47,4). Instituttet ser seg meget godt fornøyd med dette. Vi har næret en viss

bekymring for at store kull på grunnemnene skulle gi negative utslag på frafall og

strykprosenter og tillegger det gode resultatet dyktige og engasjerte forelesere, god

tilrettelegging og kollektiv bestrebelse på å beholde den høye kvaliteten vi er kjent for, også

med så store kull. Vi har til tross for situasjonen økt studiepoengproduksjonen fra 207 til 257

årsekvivalenter fra 2010 til 2011.

Karakterfordelingen for instituttet viser at andelen av karakteren A fremdeles er den laveste

på fakultetet med 14,4 %. Dette er en kraftig økning fra fjorårets 6,6 %. Strykprosenten ved

instituttet (4.4 %) er blant fakultetets laveste, mens en relativt stor andel (28,4 %) gis

"gjennomsnittskarakteren" C. Karakterfordelingen reflekterer sannsynligvis at det er

vanskeligere å oppnå høyeste karakter i en hovedsakelig kvalitativ eksamen i geologi, enn i

mer kvantitative eksamener i f.eks. fysikk og matematikk, mens det er tilsvarende

vanskeligere å stryke. Samlet sett ligger karakterfordelingen ved Institutt for geovitenskap

nærmere opp til en normalfordeling sentrert rundt C enn på fakultetet som helhet.

Et utviklingstrekk som har gitt grunn til bekymring er at gjennomsnittskarakteren på to av de

store grunnkursene har ligget nær D ved sensur de siste to år. Dette ser ut til å ha snudd, og

gjennomsnittet har hevet seg noe. Det er sammenfallende med at det ble innført nedre

poenggrense for opptak

2.1 Internasjonalisering

Det er et faktum at utveksling i stor grad er frakoblet forskingssamarbeidet ved instituttet.

Innreisende studenter kommer i hovedsak fra ”tilfeldige” institusjoner og ikke fra våre

samarbeidspartnere. Dette har instituttet liten kontroll på. Vi har derfor i større grad

konsentrert oss om de utreisende studentene (se under) hvor vi faktisk kan påvirke deres valg.

Vi har et stort potensiale for å øke utveksling og mener det er viktig for å gi våre studenter

faglig utvikling med nye perspektiv, møte med annen empiri og andre faglige impulser. De

fleste av våre studenter møter også et internasjonalisert arbeidsliv og utveksling gir

tilleggskompetanse som språk og kultur.

Instituttet tok imot 16 Erasmusstudenter i 2011. Dette var en nedgang på 7 studenter fra 2010,

men representerer det nivå instituttet finner forsvarlig ut fra kapasitetshensyn. Som en naturlig

følge av at undervisningsspråket på lavere grad i hovedsak er norsk, fulgte disse hovedsakelig

mellomnivå- og videregående kurs (200- og 300-emner).

5

Vår erfaring er at disse studentene er meget bevisste på emnevalg, og ofte søker spesialiserte

fag som ikke tilbys ved egen institusjon. Eksempelvis opplever et ekskursjonskurs i

"hulegeologi" (GEOV221) stor pågang av utenlandske søkere. Selv om det er positivt med

motiverte utenlandske studenter, blir det en ressursmessig avveiing hvor mange plasser

instituttet kan tilby til "gjester" på denne type spesialkurs. Innreisende utvekslingsstudenter

har i en evaluering gjort ved instituttet uttrykt ønske om å få lov til å følge flere feltkurs, men

dette er vanskelig siden kapasiteten på disse kursene er begrenset både av praktiske og

økonomiske hensyn.

14 av våre egne bachelorstudenter reiste på utvekslingsopphold i 2011, hvorav seks til èn

enkelt institusjon (University of Hawaii at Manoa), 12 studenter totalt reiste på bilaterale

avtaler, og to på Erasmusavtale. Se for øvrig 3.2.3 og omtale i forskningsmeldingen.

Instituttet er fortsatt engasjert i et NORAD-finansiert EnPe prosjekt for å bistå med

oppbyggingen av en masterutdanning i petroleumsgeofag ved University of Makerere i

Uganda. Instituttet anser dette som en del av samfunnsansvaret og bidrar gjennom prosjektet

med kunnskapsdeling på et felt hvor vi besitter tung kompetanse. Prosjektet innebærer

rådgivning og kompetanseoverføring, blant annet ved at ansatte fra University of Makerere

deltar på videregående petroleumsrelatert undervisning i Bergen. Vi mottar også ordinære

masterstudenter fra Makerere finansiert over kvoteprogrammet.

III. PRESENTASJON AV TILTAK, PLANER OG UTFORDRINGER.

3.1. Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 for bachelor- og masterprogram med utgangspunkt i opptaksrammer for 2012/2013

Instituttet ønsker å opprettholde de samme måltallene for opptak som tidligere; 65+20 på

bachelorprogrammet i geovitenskap (geologi + geofysikk) og 53 på masterprogrammet i

geovitenskap.

3.2. Forslag til endringer i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige satsinger Instituttet har ingen planer om å gjøre endringer i sin interne programportefølje, men vil

fokusere på forbedringer innenfor eksisterende programstruktur. Dette vil blant annet medføre

revisjon av spesialiseringen i bachelorprogrammet, med sterkere fokus på matematikkemner

og kvantitative aspekter, både innenfor geologisk og geofysisk spesialisering.

I tillegg til vår etablerte deltagelse i det tverrfaglige programmet i petroleumsteknologi

(PTEK), blir instituttet også en aktiv deltager i det nye tverrfaglige masterprogrammet i energi

("Energimaster") med planlagt oppstart fra høsten 2012

3.2. Gjennomførte tiltak i 2011 for å fremme studiekvalitet, forbedre læringsmiljøet, utvikle nye/moderne undervisningsmetoder, øke rekrutteringen, studiegjennomføring og studentutveksling. 3.2.1 Studentevaluering

6

Instituttet gjennomfører som hovedregel skriftlig evaluering av alle kurs med flere enn 12

studenter, samt alle innføringsemner. Det ble høsten 2011 også gjennomført en evaluering av

innreisende utvekslingsstudenters opphold ved instituttet. Tilbakemeldingene fra de ordinære

studentene er gjennomgående positive, men det etterlyses flere undervisningsassistenter på

ekskursjoner, laboratorieøvelser og regnegrupper. Instituttet tar denne tilbakemeldingen til

etterretning, og har forståelse for behovet. Dette er imidlertid et økonomisk spørsmål, og del

av en helhetsvurdering ift. prioriteringer.

Gjennom en egen studentevalueringer gjort av GEO blant innreisende utvekslingsstudentene

er tilbakemeldingene at de vektlegger både natur, høyt faglig nivå og tilgang til kurs som ikke

tilbys ved hjemmeuniversitetet når de begrunner valg av studiested. Flertallet vil anbefale

studier ved Institutt for geovitenskap ved UiB til andre studenter, en tilbakemelding som vi

opplever som svært positiv. Studentevalueringene ble gjennomført ved hjelp av det

elektroniske verktøyet SurveyXact.

3.2.2 Arbeidsgrupper

Instituttet har i 2011 deltatt i to studierelaterte arbeidsgrupper på fakultetsnivå. Den første av

disse er arbeidet som munnet ut i det nye masterprogrammet i energi. Den andre,

"Arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk", har vært ledet fra instituttet, og

munnet ut i et konkret forslag om en utvidelse og revisjon av matematikktilbudet for den

halvparten av fakultetets studenter som i hovedsak trenger matematiske teknikker som et

verktøy (i fag som biologi, geologi, molekylærbiologi, petroleumsteknologi og deler av

kjemi).

3.2.3. Nye Erasmusavtaler

Flertallet av våre utreisende utvekslingsstudenter har de siste årene reist til samme sted

(University of Hawai’i at Manoa), og det har vært et mål for instituttet å spre studentene på

flere institusjoner som bedre reflekterer det faglige mangfoldet i våre forskningsområder. Vi

avsluttet i 2010 et reiseprogram der representanter fra hver av forskningsgruppene ved

instituttet sammen med instituttleder besøkte flere velrenommerte geo-institutter i Europa for

å diskutere geofagutdanning generelt, sette fokus på utveksling og samarbeid samt å opprette

nye Erasmusavtaler. Det ble underskrevet flere nye avtaler etter dette og instituttet ser seg

fornøyde med at våre studenter dermed har fått et bedre og mer variert utvekslingstilbud. Det

er derfor gledelig å se at denne satsingen har resultert i både bedre spredning og økning i

antall utreisende studenter i 2012. Våre nye samarbeidspartnere (Utrecht, Southampton,

København og Grenoble) er godt representert blant utreisende utvekslingsstudenters

destinasjoner.

3.2.4. Andre kvalitetsfremmende tiltak

Instituttet har i løpet av 2011 lagt ned økonomiske ressurser for å forbedre det fysiske og

sosiale læringsmiljøet for våre masterstudenter. Det er investert i et nytt felles oppholdsrom

med kjøkken for masterstudentene (”Uglepris” penger ble brukt til dette), og flere av

studentenes arbeidsrom er pusset opp. I den forbindelse har vi også prøvd å implementere

gode løsninger for å skaffe plass til et økende antall masterstudenter på begrensede arealer

uten å forringe deres arbeidsmiljø.

7

Det har også vært gjennomført to veilederseminar for alle fast vitenskapelige for å diskutere

aktuelle problemstillinger rundt veiledning og undervisning, og øke bevisstheten hos veiledere

om "god veiledningsskikk." Vi planlegger å holde slike seminar årlig, med eksterne og interne

innledere og diskusjon rundt ulike aktuelle tema.

For nye masterstudenter arrangerer vi dagsseminar med innføring i praktiske og faglige sider

ved arbeidet som masterstudent. Årets seminarer har vært avholdt på VilVite-senteret med

svært god oppslutning fra masterstudentene. Programmøter for bachelorstudenter på ulike

trinn i utdanningsprogrammet har vært gjennomført som vanlig i tråd med fakultetets

generelle anbefalinger.

3.2.5. Rekruttering

Instituttet har i 2011 vært vertskap for et stort antall skoleklasser fra både ungdomsskoler og

videregående skole. Vi ser på disse besøkene som en god anledning til å formidle pågående

forskning og orientere om studiemuligheter. Studenter fra GEO deltok også da fakultet hadde

presentasjon på Nordahl Grieg vgs sist høst og våre studenter vant i år den nasjonale

studentprisen under ”Geologiens Dag”, et arrangement som er svært viktig for å skape

synlighet og interesse for faget.

Instituttets virksomhet har også blitt godt synliggjort gjennom media i ulike sammenhenger.

Her vil vi særlig påpeke flere NRK-program med forskere fra instituttet som hovedpersoner.

Ut i naturen har blant annet laget et program der de følger en av våre ordinære studentfeltkurs

på tur rundt i Norge (http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/810045/).

Vi håper og tror at økt synlighet, både direkte (i møte med skoleelever) og indirekte (gjennom

media) vil ha positiv effekt for søkertallene kommende periode.

3.3. Utfordringer for det videre arbeidet med utdanning og undervisning av

høy kvalitet og et godt læringsmiljø.

Dimensjonering av studietilbudet:

Instituttet er glade for at en økt interesse for geofag har ført til en jevn økning i studenttall de

senere år, og at våre kandidater fortsatt er svært etterspurte på jobbmarkedet. Imidlertid

medfører dette en avveiing mellom hensynet til kvantitet og kvalitet på våre

utdanningsprogrammer, og vi er stadig på jakt etter løsninger for å kunne gi flest mulig

studenter et fullverdig utdanningstilbud. I et fag som i stor grad er laboratorie- og feltbasert

vil optimal ressursbruk og optimalt studenttall - uten å måtte gå på akkord med kvalitet i

utdanningen - alltid være gjenstand for diskusjon. Økende antall studenter på feltkursene er

også en utfordring i et HMS perspektiv bl.a. fordi det reduserer oversiktligheten.

Ut over kostnader og ressursbruk til vekttallsgivende kurs, er det en ekstra utfordring å kunne

tilby nok gode felt- og laboratoriebaserte masterprosjekter forankret i pågående forskning

Moderne geofaglige undersøkelser er ofte basert på data som instituttet i liten grad har

økonomiske ressurser til å samle inn over sitt interne budsjett. På masternivå er vi derfor

fullstendig avhengig av å kunne trekke inn eksterne forskningsprosjekter og kontakter innen

bl.a. oljeindustrien for å kunne tilby masterprosjekter med høy faglig og samfunnsmessig

8

relevans. En eventuell reduksjon i vår eksterne portefølje, som lett kan følge av økonomisk

nedgang eller endrede rammebetingelser, vil derfor ikke bare ramme forskningen, men også

masterutdanningen ved instituttet hardt.

Undervisningslokaler:

Instituttet disponerer to rom til øvelsesundervisning i geologi, som eksempelvis

grunnopplæring i identifikasjon og klassifisering av bergarter, mineraler og fossiler. Disse

lokalene er stort sett uendrede siden Realfagbygget var nytt, og oppleves i dag som nedslitte

og umoderne. I tillegg er de altfor små for det store antall studenter vi i dag har. Med økte

studenttall fører dette blant annet til unødvendig duplisering av undervisning med tilhørende

unødig ressursbruk. Vi mener derfor at vi kan oppnå både kvalitativ forbedring av

undervisningen og en mer rasjonell utnyttelse av instituttets lærerkrefter ved å utvide og

modernisere rommene og tilhørende utstyr og samlinger. Vi har i innsendt budsjettforslag for

2012 (i juni 2011) foreslått løsning for å utbedre dette men dette ble dessverre ikke bevilget.

Dette oppleves nå som kritisk.

3.5. Hvordan støtter gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak opp om fakultetets og instituttets strategi? Som det fremgår av beskrivelsen over vil Institutt for geovitenskap ha fokus på å:

Fortsette å jobbe for å tilby en utdanning med høy samfunnsmessig relevans, og en

god balanse mellom teoretisk, praktisk og feltbasert undervisning

Utnytte mulighetene som ligger i samarbeid med lokalt og nasjonalt næringsliv; ikke

minst de store geofaglige miljøene innen oljeindustrien

Forankre utdanningen i pågående forskning ved instituttet, og involvere

masterstudentene i eksterne forskningsprosjekter der det er mulig

Fortsette å jobbe for å utvide tilbudet for innreisende og utreisende

utvekslingsstudenter med fokus på Europa og på institusjoner hvor våre forskere har

forskningssamarbeid

Utdanningsmelding – Geofysisk institutt 2011 2011 var på mange måter et bra år utdanningsmessig. Vi uteksaminerte et relativt høyt antall

masterstudenter, og så flere gode resultater på enkeltemner. Utpå høsten begynte vi å arbeide med

å få opp aktiviteten blant studentene. Særlig har det skortet på engasjement i fagutvalget. Arbeidet

med å utrede behov for omlegging av studieprogrammene våre har trukket ut. Totalt mener vi at vi

er på rett vei.

1 Masterprogram i meteorologi og oseanografi

Resultatindikator Måltall 2011 Resultat 2011 Måltall 2012

Antall mastergrader 13 20 20*

*Måltall for 2012 følger av fakultetets tildelingsbrev for 2012. Vi kan vanskelig nå dette målet, selv

om fellesgradsprogrammet vårt regnes med.

1.1 Rekruttering og gjennomføring

Vi rekrutterer normalt greit til masterprogrammet vårt, men vi er helt avhengige å utdanne

bachelorstudentene som skal søke seg til masterprogrammet selv. Det er kun ett annet sted i Norge

hvor det utdannes bachelorer i meteorologi og oseanografi. Det er vanligvis få som søker seg over fra

Oslo til UiB, og de har jevnt over færre studenter enn oss. Opptaket i 2010 var dårlig, noe som

gjenspeiles i antallet vi kommer til å uteksaminere i år. Vi har 4 studenter som etter planen skal være

ferdige i juni, og 3 i desember. Som et lite institutt er vi ekstra utsatt for konjunktursvingninger. I

2012 ligger vi an til et svakt opptak igjen, vurdert ut fra størrelsen på kullet som skal fullføre

bachelorgraden våren 2012.

1.2 Kvalitetsvurdering

Våre ferdige masterkandidater synes å være etterspurte, både i værvarsling, akademia og industri.

De er også et solid og viktig søkersegment til stipendiatstillinger. Karakterene på masteremnene våre

er jevnt over gode.

2 Bachelorprogram meteorologi og oseanografi

Bachelorprogrammet hadde mange søkere i 2011, og det ble sendt ut tilbud til 52 av dem. Med et

mål om å ta opp 30 nye studenter mener vi antall tilbud er farlig høyt. Det er noen aktiviteter som vi

er nødt til å ha et tak på antall studenter i, samtidig som de er obligatoriske. I andre år skal

bachelorstudentene på tokt, og det er et begrenset antall plasser på båten. Det var bare 33 av disse

52 som begynte på studiet i august 2011. For å få vite mer om hvilke mekanismer som spiller inn når

søkere velger å takke nei eller ikke møte opp har vi gjort en liten spørreundersøkelse blant dem som

fikk tilbud, men som takket nei/ikke møtte. Undersøkelsen ble sendt på e-post til 19 personer. Bare 5

av dem svarte (26 %). Det er ikke noe entydig svar på hvorfor disse søkerne valgte å gjøre noe annet

ennå studere hos oss. Svarene de gir er reiser, ønske om pause osv.

2.1 Frafall

Frafallet synes å ha gått noe ned de senere år, og for dem som er i ferd med å avslutte

bachelorgraden (kull 2009) er andelen som har sluttet eller valgt seg over på andre studieprogram 55

%. Selv om det er et bedre resultat enn vi har sett tidligere er det fremdeles alt for høyt. Vi har prøvd

å finne ut om det skiller seg ut noen tidspunkt hvor flere studenter slutter, men finner ikke et

mønster i dette.

Startår Møtt til studieplass Aktive per 1. februar 2012

2011 33 23

2010 38 24

2009 24 11

Vi har i flere tidligere meldinger påpekt at det er en stor utfordring for oss at vi ikke har strengere

realfagskrav. Mange nye studenter har kommet til bachelorprogrammet vårt uten anbefalte

forkunnskaper, og i enkelte år har så mange som 40 % av studentene valgt brukerkurset i matematikk

(MAT101). De har dermed vært på vei ut av programmet før de har fått begynt. For å bøte på dette

har vi siden 2010 sendt ut et informasjonsbrev til søkere som har vårt program på første plass. Her

forteller vi litt om studiet og viktigheten av å ha matematikk. Det kan se ut til at det har en positiv

effekt, og andelen som velger «feil» matematikkurs (MAT101) er nå ubetydelig. Men, det innebærer

også at vi reduserer antall primærsøkere.

Det er gjort en analyse av resultater i grunnkurset i matematikk (MAT111) de siste 5 år, hvor vi har

sammenlignet resultater i faget med hvilket studieprogram studentene er registrert på. Det er særlig

interessant å sammenligne våre studenter med bachelorprogram i matematiske fag, men også å se

på hvordan vi plasserer oss ift. andre «matematikktunge» fag. Det viser seg at våre studenter ligger

en hel karakter under matematikkstudentene, men på om lag samme nivå som fysikkstudentene.

Program A B C D E F

BAMN-GEOF 11,65 % 17,48 % 28,16 % 16,50 % 14,56 % 11,65 %

BAMN-MATF 22,52 % 29,73 % 25,23 % 9,01 % 8,11 % 5,41 %

BAMN-PHYS 12,59 % 20,28 % 23,78 % 17,48 % 11,89 % 13,99 %

BAMN-PTEK 5,61 % 10,28 % 24,30 % 23,36 % 18,69 % 17,76 %

Tabellen viser karakterfordeling i MAT111 i fire ulike bachelorprogram i perioden 2007-2011. PTEK var ikke et eget studieprogram i hele perioden.

Når vi gjør samme analysen på MAT112 Grunnkurs i matematikk II er resultatene tilnærmet like. Det

er altså en utfordring å rekruttere de gode studentene. Antallet som starter på programmet er

tilfredsstillende.

2.2 Gjennomføring

Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon for bachelorstudenter i meteorologi for studentene i 3. året

er 54,5 % i 2011. For fulltidsstudenter i 2. år ble det i snitt avlagt eksamen i 56, 2 studiepoeng blant

studenter som er registrert som aktive i januar 2012. Førsteårsstudentene gjør det bra i 2011, og 17

av 23 aktive studenter på 2011-kullet tok 30 studiepoeng i sitt første semester. Vi generelt svært

fornøyd med de studentene som velger å bli på studiet, og vi ser at de i stor grad lykkes.

Vårt viktigste mål i 2011 var å engasjere studentene til å ta del i fagutvalg, råd osv. Vi ønsker mer

aktive studenter, og håper at det også kan gi oss faglig sterkere studenter. Vi arbeider med å nå

målet om at 20 % av studentene skal dra på utveksling, og det er vi nær ved å nå. I tillegg sender vi en

relativt høy andel studenter til UNIS, og høsten 2011 var 3 av de 11 aktive på kull 2009 der. I

vårsemesteret 2012 er ytterligere 1 student reist dit. Det gjør det ekstra utfordrende å få studentene

til å ta del i miljøet på huset. Det får også konsekvenser for oppslutningen om egne emner. På den

andre siden får vi svært entusiastiske studenter tilbake, og ønsket om å studere videre med GFI er

sterkt blant disse.

3 Felles nordisk masterprogram i marine økosystemer og klima

Rekruttering til dette programmet er fremdeles en utfordring, og det er ubalanse mellom antall

biologer og oseanografer. Vi jobber med å rekruttere fra begge sider, men grunnlaget er jo svært

forskjellig. Det utdannes langt flere bachelorer i biologi. Første kull ble ferdige med sin master i 2011,

og de gjorde det jevnt over bra. Alle tre er i arbeid, og to av dem har fått stipendiatstillinger ved

andre universiteter.

Hovedutfordringer/satsingsområder:

1. Realfagskrav til BA

2. Satsing på og styrking av basalemnene i studieprogrammene.


Kjemisk institutt

Utdanningsmeldingen ble behandlet i Programstyret i kjemi 13.02.2012 og ble endelig godkjent i Instituttrådet 09.03.2012.

2

Innhold:

I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet..................................................................... 3 Opptaksrammer ...................................................................................................................... 3

Bachelor.............................................................................................................................. 3 Master ................................................................................................................................. 3 Opptaksrammer påvirker kapasiteten på enkeltemner ....................................................... 4

II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk ...................................................... 4 Antall fullførte mastergrader .................................................................................................. 4

Resultatindikatorer i forhold til tverrfaglige studieprogrammer ............................................ 4 Kommentarer til øvrig studentstatistikk tilsendt fra fakultetet ............................................... 5

III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011 ....................... 6

Rekrutteringstiltak i forbindelse med markeringen av Det internasjonale kjemiåret 2011 .... 6 Økt rekruttering som følge av skolebesøksaktiviteten?.......................................................... 6

VI. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer / V. Handlingsplanar ...... 6 Studentutveksling ................................................................................................................... 6 Emneevalueringer og planlagt programevaluering ................................................................ 7

Pilotprosjekt med Karrieresenteret vår 2011 .......................................................................... 8 VI. Oppsummering ..................................................................................................................... 8

Gjennomførte tiltak i 2011 ..................................................................................................... 8 Instituttets to hovedutfordringer for de kommende årene ...................................................... 8

1. Søknad om Eurobachelor® og Euromaster® ................................................................. 8

2. Deltagelse i internasjonale fellesgrader .......................................................................... 9

3

I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet

Opptaksrammer

Bachelor

Opptaksramme for Bachelorprogram i kjemi ble fra og med studieåret 2011/12 redusert med 5

plasser, fra 40 til 35 plasser. Opptaksramme for studieåret 2012/13 er dimensjonert til 35 plasser, og Kjemisk institutt anser en opptaksramme på 35 plasser som rimelig også for

studieåret 2013/14 ut fra relativt stabilt søknadstall de siste årene.

Master

Opptaksramme for master er satt til totalt 35 plasser for Kjemisk institutt for studieåret 2012/13, hvorav 10 plasser er knyttet til Masterprogram i nanovitenskap og 25 plasser er

knyttet til Masterprogram i kjemi. Vi viser til Utdanningsmelding fra Programstyret for nanoVT for kommentarer vedrørende opptaksramme for Masterprogram i nanovitenskap.

Masterprogram i kjemi har hatt en økning i antall søkere de siste årene, og vi overskred opptaksrammen på 25 plasser i 2010. Dersom vi innlemmer opptakstall for fellesgradene, har

vi de tre siste tre årene overskredet opptaksrammen. Se tabell 1.

Tabell 1: Tabell viser masteropptak 2006-2011 for Masterprogram i kjemi (inkludert intgrad og kvote) og internasjonale fellesgrader. Opptakstall er hentet fra Tabell 4b i MN-fakultetets

utdanningsmelding for 2010. Opptakstall for 2011 baserer seg på instituttets interne opptelling. 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Masterprogram i kjemi 17 14 18 16 28 21 Master's programme in Advanced Spectroscopy in Chemistry (ASC)

7 5

Master's programme in Quality in Analytical Laboratories (EMQAL)

4 4 6

Totalt 17 14 18 27 37 27

Hvorvidt fellesgradsstudentene skal medregnes i opptaksrammen, er noe uklart. I Tabell 4b i MN-fakultetets Utdanningsmeldingen for 2010, er fellesgradsstudentene medregnet i

opptakstall for Kjemisk institutt. Instituttet har derimot bevisst ikke regnet med fellesgradsstudentene i opptaksrammen på 25 plasser da disse studentene binder opp mindre

veilederressurser enn ordinære masterstudenter fordi studentene har kort opphold (ett/to semester), kort masteroppgave (30 studiepoeng) og studentantall varierer fra år til år.

Basert på at fellesgradsstudentene ikke regnes med i opptaksramme på 25 plasser, ønsker vi ikke å øke opptaksrammen for Masterprogram i kjemi for studieåret 2013/14 til tross for at vi

har hatt flere kvalifiserte søkere enn antall plasser. Vi har de siste årene hatt begrenset veilederkapasitet på instituttet fordi veilederressurser skal fordeles på flere studieprogrammer; Masterprogram i kjemi, Masterprogram i petroleumsteknologi, Masterprogram i

prosessteknologi, Masterprogram i nanovitenskap, Integrert lektorutdanning og Integrert masterprogram i farmasi. Fra høst 2012 må vi også påregne å bruke veilederressurser inn i

Masterprogram i energi.

4

Opptaksrammer påvirker kapasiteten på enkeltemner

Vi ønsker å poengtere at opptaksrammer for andre studieprogrammer påvirker kapasiteten på

laboratorieemner ved Kjemisk institutt, og særlig gjelder dette opptaksrammene for bachelorprogrammene/farmasistudiet. De store laboratorieemnene KJEM/FARM110,

KJEM122, KJEM/FARM131, KJEM/FARM210 og KJEM/FARM250 har høye studenttall (se Tabell 2) og inngår i flere studieprogrammer. Disse har begrenset laboratoriekapasitet.

Tabell 2: Tabell viser studenttall på de fem største laboratorieemner på Kjemisk institutt (tall er hentet

fra rapport FS521.002). For KJEM/FARM110 som undervises hvert semester, er studenttall for høst- og vårsemesteret slått sammen. KJEM110/

FARM110 KJEM122 KJEM131/

FARM131 KJEM210/ FARM 210

KJEM250/ FARM250

2008 270 31 81 97 44 2009 328 32 66 90 45 2010 299 28 66 89 46 2011 293 35 86 68 40

Vi ønsker å understreke at det er viktig at kapasiteten på enkeltemner må tas hensyn når en drøfter dimensjonering av opptaksrammer.

II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk

Antall fullførte mastergrader

Kjemisk institutt har oppnådd måltall angitt i budsjettet for 2011 for antall mastergrader i 2011. Se tabell 3.

Tabell 3: Tabell viser resultatindikator antall mastergrader. Måltallene er hentet fra budsjett for 2011

og 2012. Resultat 2011 baserer seg på manuelle opptellinger av studenter som har fullført mastergrad ved Kjemisk institutt (inkluderer Masterprogram i kjemi, Master's programme in Quality in Analytical Laboratories, Master's programme in Advanced Spectroscopy in

Chemistry, Masterprogram i petroleumsteknologi, Integrert lektorutdanning og Integrert masterprogram i farmasi).


2011 Resultat

2012 Måltall

Antall mastergrader 27 30 32

Måltall for 2012 er angitt i budsjett for 2011 å være 32, men ut fra ”manuelle opptellinger” av studenter med planlagt avslutning 2012, vil vi anslå at et reelt måltall er 40 avlagte mastergrader ved instituttet.

Resultatindikatorer i forhold til tverrfaglige studieprogrammer

Kjemisk institutt er involvert i flere tverrfaglige studieprogrammer både på bachelor- og

masternivå. Tverrfaglig satsning er i tråd med MN-fakultetets strategiske plan for 2011-2015 der ”sikre utdanningstilbud på tvers av institutt- og disiplingrenser og ”utvikle tverrfaglige studietilbud i råd med kompetansen på fakultetet og behov i samfunnet” er viktige elementer.

5

Instituttet opplever likevel at denne innsatsen ofte blir usynlig i resultatindikatorer og

statistikk basert på rapporter fra Felles Studentsystem (FS). I både 2009 og 2010 var det flere uteksaminerte kandidater fra andre masterprogram enn Masterprogram i kjemi ved Kjemisk

institutt. Se tabell 4. Tabell 4:

Tabell viser uteksaminerte masterstudenter ved Kjemisk institutt 2008-2011. Andre masterprogrammer inkluderer Master's programme in Quality in Analytical Laboratories,

Master's programme in Advanced Spectroscopy in Chemistry, Masterprogram i petroleumsteknologi, Integrert lektorutdanning, Integrert masterprogram i farmasi og Masterprogram i prosessteknologi.

År Antall ferdige kandidater - Masterprogram i kjemi

Antall ferdige kandidater - Andre masterprogram

Antall ferdige kandidater - Totalt

2008 19 7 26 2009 6 9 15 2010 19 20 39 2011 16 14 30

Tverrfaglige masterprogrammer er en utfordring når det gjelder resultatindikatorer. ”Manuelle

opptellinger” er ofte nødvendig for å komme frem til korrekte tall som angir viktige resultatindikatorer som for eksempel ferdige kandidater, opptakstall og måltall. Vi mener at

det er viktig at fakultetet jobber for at faktiske forhold blir overført til FS, og at dette danner grunnlaget for tildeling av resultatmidler til instituttet. Vi viser for øvrig til Kjemisk institutts svar på innstilling fra arbeidsgruppen for tverrfaglige studieprogram og

brukeremneundervisning i sak 09/12377-26 vedrørende dette.

Kommentarer til øvrig studentstatistikk tilsendt fra fakultetet

Vi merker oss at antall registrerte studenter på Bachelor i kjemi i ”Tabell 4 Registrerte studenter, Egenfinansierte” har gått ned fra 88 til 65 studenter fra 2010-2011. Dette er en drastisk reduksjon i antall studenter, og instituttet vil følge med på utviklingen fremover og se

på om det har en mulig sammenheng med omlegging av Bachelorgrad i kjemi fra og med høst 2010. På den andre siden har vi hatt en økning i antall registrerte studenter på Masterprogram

i kjemi fra 2009-2011 fra 34 studenter til 49 studenter, og dette er en svært positiv trend for instituttet. Vi rekrutterer i størst grad interne studenter, men har også i det siste vært mer aktive mot Høgskolen i Bergen med tanke på rekruttering til mastergrad, og håper at vi på sikt

kan rekruttere flere søkere fra HiB.

Vi registrerer at lektorstudenter og farmasistudenter er oppført under Kjemisk institutt i ”Tabell 6 Ferdige kandidater, Egenfinansierte”. Lektorstudentene har en egen kode for masteroppgave (KJEM399K) som ”eies” av Kjemisk institutt, og slik ønsker vi at malen skal

være for også de andre tverrfaglige programmer. Vi håper at ferdige kandidater i farmasi vil bli listet under instituttet også fremover uavhengig av flytting av farmasis tudiene til Det

medisinsk-odontologiske fakultet. Kjemisk institutt etterlyser 12 uteksaminerte studenter fra 2009-2011 på Masterprogram i petroleumsteknologi, spesialisering reservoarkjemi, som ikke er oppført under instituttet i tabellen, og vi antar at dette er grunnet manglende koding i FS.

De to internasjonale mastergradene våre, ASC og EMQAL, er satt opp som ”fakultetstilknyttet” og ikke listet direkte under Kjemisk institutt. Vi ønsker at disse

fellesgradene skal bli listet direkte under Kjemisk institutt. Vi viser til at fellesgrader på både Institutt for biologi og Geofysisk institutt er listet under de respektive instituttene i tabellen.

6

III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og

prioriteringer 2011

Rekrutteringstiltak i forbindelse med markeringen av Det internasjonale kjemiåret 2011

Kjemisk institutt har i løpet av 2011 hatt større aktivitet mot barn og unge enn normalt

grunnet Det internasjonale kjemiåret 2011. Norsk Kjemisk Selskap (NKS), Kjemisk institutt, UiB, Kjemiutdanningen, HiB og VilVite gikk sammen om markeringen av Det internasjonale

kjemiåret i Bergen og laget mange arrangementer for barn og unge (vitenshow, kjemi med Dino, kjemilaboratorium, popvit-foredrag, bobleshow, kjemishow, forskningstorg m. m.). Flere studenter og ansatte ved Kjemisk institutt har vært involvert i planlegging og

gjennomføring av disse arrangementene. Kjemisk institutt arrangerte også en Kjemidag 13. september 2011 i Egget i anledning Det internasjonale kjemiåret der vi inviterte Kjemi 1- og

Kjemi 2-elever til et heldagsseminar. Åtte personer fra den vitenskaplige stab ved Kjemisk institutt stilte opp og holdt forelesninger. Det var stor oppslutning og Egget var bortimot fullt hele dagen (315 elever hadde meldt seg på og kom sammen med lærerne).

Utover markeringen av det internasjonale kjemiåret, har Kjemisk institutt gjennomført de

faste rekrutteringstiltakene ved instituttet (tilbud via skolelaboratoriet for skoleklasser fra videregående skole, stands på utdanningsmesse på Nordahl Griegs videregående skole, Pilot – utdanningsvalg for ungdomsskoleelever, besøk av skoleklasser m.m.) (vi viser til Kjemisk

institutt sin utdanningsmelding for 2010 for mer utfyllende informasjon om de ulike rekrutteringstiltakene).

Økt rekruttering som følge av skolebesøksaktiviteten?

Kjemisk institutt sin lange tradisjon for skolebesøksaktivitet og kontakt mot både grunnskolen og den videregående skolen støtter opp om MN-fakultetets strategiske plan der det står det at

fakultetet vil øke rekrutteringen ved å ”formidle fengende og relevant informasjon om våre studietilbud på sentrale arenaer, inkludert direktekontakt med elever i videregående skole”.

Programstyret i kjemi ønsker fra og med høst 2012 å starte en kartlegging av hvor mange av studentene som starter på Bachelor i kjemi som har vært i kontakt med Kjemisk institutt

tidligere gjennom instituttets rekrutteringstiltak. Dette vil vi gjøre ved hjelp av et spørreskjema som alle nye studenter må fylle ut på det første obligatorisk programmøtet. Ved

å samle inn data i årene fremover, ønsker vi å evaluere om skolebesøksaktiviteten vår har direkte positive ringvirkninger for rekrutteringen til Bachelor i kjemi.

VI. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer,

utfordringer / V. Handlingsplanar

Studentutveksling

Kjemisk institutt mottar generelt flere studenter enn vi sender ut på UiBs Erasmus- og bilaterale avtaler. Se tabell 5.

Tabell 5:

7

Tabell viser antall utvekslingsstudenter (inkluderer Erasmus- og bilaterale avtaler) inn og ut

2009-2011. Tal baserer seg på instituttets interne opptellinger. Utvekslingsstudenter inn Utvekslingsstudenter ut

2009 7 5 2010 13 2 2011 8 3

Vi ønsker å balansere antall inn- og utreisende studenter og Programstyret i kjemi har derfor

diskutert hvordan en kan tilrettelegge på best mulig måte for utveksling på Bachelorprogram i kjemi. Etter omleggingen av Bachelorgrad i kjemi fra om med høst 2010, er det ingen semester uten obligatoriske emner, og dette skaper en ekstra utfordring vedrørende utveksling.

Programstyret vil arbeide videre med dette. Instituttet har også startet en opprydning i Erasmusavtalene ved instituttet og prøver å knytte avtaler til institusjoner der vi har aktivt

forskningssamarbeid, men dette er en prosess som vil ta flere år da de eksisterende avtalene har en gyldighet på inntil fire år.

Emneevalueringer og planlagt programevaluering

Kjemisk institutt har gjennomført emneevalueringer i henhold til UiBs kvalitetssikringssystem og 12 emner ble evaluert i løpet av 2011. Metode som ble brukt i emneevalueringene var

elektronisk spørreundersøkelse ved hjelp av verktøy SurveyXact. Svarprosentene på kursene varierer, men vi er generelt fornøyd med en gjennomsnittsvarprosent på 56 % (se tabell 6).

Tabell 6: Tabell viser emneevalueringene som ble utført kalenderåret 2011 og svarprosent.

Semester Emne Svar %

Metode

Vår 11 KJEM/FARM110 Kjemi og energi 43 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM/FARM130 Organisk kjemi 51 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM/FARM131 Organisk syntese og analyse 70 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM122 Syntetisk uorganisk kjemi 58 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM221 Grunnleggende kvantemekanikk 57 Elektronisk SuveyXact Vår 11 KJEM230 Analytisk organisk kjemi 88 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM100 Kjemi i naturen 39 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM110 Kjemi og energi 42 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM120 Grunnstoffenes kjemi 46 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM210 Kjemisk termodynamikk 50 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM214 Overflate- og kolloidkjemi 55 Elektronisk SuveyXact Høst 11 KJEM243 Metallorganisk katalyse 78 Elektronisk SuveyXact

Emneansvarlig ble bedt om å kommentere evalueringene før de ble behandlet i Programstyret. Funn som ble gjort i evalueringene ble fulgt videre opp internt på instituttet av Programstyret.

Instituttet ønsker for øvrig mer informasjon om UiBs nye Studiekvalitetsbase og bruk av denne som arkiv for utdanningsmeldinger og evalueringer. Informasjonen rundt utvikling,

bruk og publisering av denne basen har ikke nådd instituttet. Det er ikke foretatt programevaluering av Bachelor- og masterprogram i kjemi etter

omleggingene (henholdsvis høst 2010 og høst 2011), men dette blir aktualisert når første kull på både bachelor- og masterstudiet nærmer seg slutten av studiet våren 2013. Instituttet vil

derfor ha fokus å evaluering av studieprogrammene i løpet av 2012 og 2013. Reduksjon i studenttall fra 2009-2011 på Bachelorprogram i kjemi, understreker at en evaluering vil være svært viktig å få iverksatt.

8

Pilotprosjekt med Karrieresenteret vår 2011

Kjemisk institutt og Karrieresenteret gjennomførte et pilotprosjekt våren 2011 der vi utviklet et jobbsøkerkurs for kjemistudenter. I forberedelsen til jobbsøkerkurset samarbeidet instituttet

og Karrieresenteret om å kartlegge kvantitativt hvilke jobber ferdige kandidater som har oppnådd Mastergrad i kjemi har fått de siste årene, samtidig som flere ferdige kandidater ble

dybdeintervjuet. Konkrete stillingsannonser kvalitetssikret av fagmiljøet ved instituttet, ble valgt ut til bruk i jobbsøkerkurset. Jobbsøkerkurset hadde svært godt oppmøte (overbooket), og evalueringene i etterkant var generelt svært gode. Både Karrieresenteret og Kjemisk

institutt har tilgjengeliggjort noen av intervjuene på nettsidene i forbindelse med prosjektet.

Prosjektet har gitt instituttet en generell oversikt over hvilke jobber våre ferdige kandidater har fått etter endt studium, og dette kan brukes i generell veiledning og i rekrutteringsøyemed. Kjemisk institutt har gjennom prosjektet stiftet nærmere bekjentskap med Karrieresenteret og

deres tilbud. Prosjektet har medvirket til at jobb etter endt utdanning har hatt fokus og vært diskutert i flere omganger i Programstyret i kjemi. Målet var at prosjektet skulle ha

overføringsverdi til andre institutter, og Institutt for biologi er nå i gang med et tilsvarende prosjekt med Karrieresenteret.

VI. Oppsummering

Gjennomførte tiltak i 2011

Instituttet har vært aktive inn mot flere av Universitetets og MN-fakultetets satsningsområder i 2011. Her kan nevnes aktiv deltagelse i og videreutvikling av to Erasmus Mundus

fellesgrader av svært høy faglig kvalitet, deltagelse i en rekke tverrfaglige studieprogrammer, utbredt kontakt med barn og unge i forbindelse med Det internasjonale kjemiåret og

pilotprosjekt med Karrieresenteret som fokuserer på jobb etter endt utdanning. Aktivitet inn mot flere store satsningsområder samtidig på utdanningssiden har krevd mye av

et lite institutt. Spesielt vil vi trekke frem at deltagelse i tverrfaglige studieprogrammer har krevd betydelige ressurser på flere plan; veilederressurser, administrative ressurser og

økonomiske ressurser. Ifølge Tabell 4 (s. 5) binder ”Andre masterstudentene” opp ca. 50 % av den totale veilederressursen på instituttet slik situasjonen er på nåværende tidspunkt og innsatsen i tverrfaglige programmer vil øke som følge av den nye tverrfaglige satsningen

Masterprogram i energi. Flytting av farmasi til Det medisinsk-odontologiske fakultet fra 01.01.2011 aktualiserer problemstillingen rundt tverrfaglige programmer ytterligere.

Tverrfakultære programmer trigger et enda større behov for at det utvikles tekniske løsninger i de elektroniske systemene for å sikre at resultatmidler tilfaller instituttet enn tverrfaglige programmer innad på fakultetet.

Instituttets to hovedutfordringer for de kommende årene

1. Søknad om Eurobachelor® og Euromaster®

Den omfattende omleggingen av studieprogrammene vi har hatt ved Kjemisk institutt for å

heve kvaliteten på studieporteføljen vår, er i tråd med MN-fakultetets strategiske plan som fremhever at vi skal arbeide for å videreutvikle og heve kvaliteten på vår utdanning. Kjemisk institutt meldte i Utdanningsmelding for 2010 at vi vil arbeide aktivt for å få et europeisk

kvalitetsstempel på både Bachelor- og mastergrad i kjemi ved å søke om ”labelene”

9

Eurobachelor® og Euromaster® som er utviklet av European Chemistry Thematic Network

(del av EU-prosjektet ”Tuning Educational Structures in Europe”). Grunnet at læringsutbyttebeskrivelser for emner og program er svært sentrale i en slik søknad, valgte vi å

utsette søknadsprosessen til den interne prosessen rundt læringsutbyttebeskrivelser på instituttet var avsluttet. Dette arbeidet er nå ferdigstilt, og vi planlegger å initiere en søknadsprosess om Eurobachelor®-label i løpet av 2012. Vi vil også på sikt søke om

Euromaster®-label. Dette er omfattende søknadsprosesser som vil være med på å kvalitetssikre studieporteføljen vår, og målet er at våre studieprogrammer skal følge en

internasjonal standard for kjemiutdanning i Europa.

2. Deltagelse i internasjonale fellesgrader

Kjemisk institutt har siden 2009 vært involvert i to Erasmus Mundus fellesgrader: Master's programme in Advanced Spectroscopy in Chemistry (ASC) og Master's programme in

Quality in Analytical Laboratories (EMQAL). Vi har til nå mottatt 26 studenter totalt på disse studieprogrammene og venter nye studenter høst 2012 på begge masterprogrammene.

Både ASC- og EMQAL-programmet er på nåværende tidspunkt i ferd med å vurdere ny søknadsrunde om Erasmus Mundus- midler for 2013-2018, og Kjemisk institutt er innstilt på

videre deltagelse i begge programmene. EMQAL-programmet planlegger å utvide konsortiet med flere partnere utenfor Europa; Kina (allerede inkludert), India, Russland og Brasil, i

tillegg til de eksisterende europeiske partnerne Portugal, Spania og Polen. Dette vil gjøre administrasjonen av dette programmet betraktelig mer innfløkt enn tidligere.

Deltagelse i to komplekse internasjonale fellesgrader er svært tidkrevende og ressurskrevende for et lite institutt, og det er fortsatt mange administrative og praktiske utfordringer i

”driftsfasen” av programmene. Programmene har svært ulike oppbygging og organisering, noe som gjør at hvert av programmene har sine unike problemstillinger. Dersom begge fellesgradene blir videreført og EMQAL-programmet får flere ikke-europeiske partnere, vil

dette være en av de største studieadministrative utfordringene til Kjemisk institutt i årene fremover. Vi viser forøvrig til instituttets høringssvar på Handlingsplan for UiBs

internasjonale virksomhet i sak 2011/828-3 og Kjemisk institutt sin utdanningsmelding for 2010 for nærmere beskrivelse av instituttets konkrete utfordringer forbundet med internasjonale fellesgrader.

Utdanningsmelding for 2011

Bachelorstudiet i

nanoteknologi

og

Masterstudiet i nanovitenskap

Godkjent 06.03.12 ved behandling på e-postsirkulasjon i Programstyret for nanoVT

2

Innhold

I. Generell omtale av studietilbudet i nanoVT ved Det matematisk-naturvitenskapelige

fakultet ........................................................................................................................................ 3

Bachelorstudiet i nanoteknologi ............................................................................................. 3

Masterstudiet i nanovitenskap ................................................................................................ 3

Opptaksrammer ...................................................................................................................... 4

Bachelorstudiet i nanoteknologi ......................................................................................... 4

Masterstudiet i nanovitenskap ............................................................................................ 4

II. Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk ................................................................... 4

Innledende kommentar ........................................................................................................... 4

Tabell 3 – Opptak til BSc- og MScNano ........................................................................... 5

Den første master i nanovitenskap ved UiB ................................................................... 6

Tabell 4 – Registrerte studenter ......................................................................................... 6

Tabell 5 – Studiepoeng per student .................................................................................... 6

Tabell 6 – Ferdige kandidater ............................................................................................. 7

Tabell 7 – Utvekslingsstudenter ......................................................................................... 7

Tabell 8 – Karakterfordeling .............................................................................................. 7

III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011 og Generell

kvalitativ presentasjon av resultat, planer og utfordringer ......................................................... 7

Tiltak for å bedre studiekvaliteten .......................................................................................... 7

Endring i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige satsninger ............... 7

Oppfølging av emneevalueringer og programsensorrapport .............................................. 8

Utvikling av nye/moderne undervisningsmetoder ............................................................. 9

Studentaktiv forskning ....................................................................................................... 9

Studenthospitering i NANO100 ..................................................................................... 9

Bachelorprosjekt i nanoteknologi ................................................................................... 9

Studentarbeidsplasser ........................................................................................................... 10

Programmøter ....................................................................................................................... 10

Kontakt med studentene/Programstyre ................................................................................ 10

Nanos .................................................................................................................................... 10

Jobbsøkerkurs for nanoteknologer ................................................................................... 11

Internasjonalisering .............................................................................................................. 11

Utfordringer .......................................................................................................................... 12

1) Øke rekrutteringen til Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i

nanovitenskap ................................................................................................................... 12

Bachelorstudiet i nanoteknologi ................................................................................... 12

Masterstudiet i nanovitenskap ...................................................................................... 12

2) Administrative utfordringer i tverrfaglige studieprogram ........................................... 12

3

I. Generell omtale av studietilbudet i nanoVT ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Bachelorstudiet i nanoteknologi

Bachelorprogrammet i nanoteknologi (BScNano) er et tverrfaglig studieprogram som skal gi

studentene en bred basiskunnskap i de naturvitenskapelige disiplinene fysikk, kjemi,

molekylærbiologi og matematikk, alle essensielle for videre oppbygging av kunnskap i og

forståelse av nanoteknologiske fenomen. Studieprogrammet inneholder videre tre nanoemner

NANO100 Perspektiver i nanovitenskap og –teknologi, NANO160 Innføring i nanoteknologi

og NANO200 Nanoprosesser og nanomaterialer. Det faglige ansvaret for nanoemnene er

fordelt henholdsvis mellom Kjemisk institutt (KI) og Institutt for fysikk og teknologi (IFT).

Se tabell 1.

Tabell 1: Anbefalt studieplan for BScNano

År Sem. Emne Emne Emne

6 V Valg Valg Valg

5 H NANO200 INF100/INF109/STAT101/STAT110 Valg

4 V NANO160 PHYS102/PHYS112 Valg

3 H KJEM120 PHYS101/PHYS111 MOL200

2 V NANO100 MAT112 MOL100

1 H Exphil MAT111 KJEM110


Studieplanen til Masterstudiet i nanovitenskap (MScNano) består av et teoretisk pensum

tilsvarende totalt 60 studiepoeng hvorav 30 er obligatoriske og 30 velges i samråd med

faglærer for å gi best mulig bakgrunn for det praktiske masterprosjektet (tabell 2). De

obligatoriske emnene er KJEM220 Molekylmodellering (KI), BMED325 Cellulær biokjemi

og nanobiokjemi (Institutt for biomedisin), NANO300 Seminar i nanovitenskap (KI) og

NANO310 Nanoetikk (Senter for vitenskapteori). Det er lagt opp til en lang

mastergradsoppgave på 60 studiepoeng.

Tabell 2: Anbefalt studieplan for MScNano med oppstart om høsten

År Sem. Emne Emne Emne

2 V Oppgave Oppgave Oppgave

2 H NANO300+310 Oppgave Oppgave

1 V Valg Valg Oppgave

1 H KJEM220 BMED325 Valg

4

Opptaksrammer

Opptaksrammen for BScNano og MScNano for 2012/13 er hhv 20 og 10 studenter. Det er

ingen endring fra tidligere år.


Det et ønske at alle studieplassene på Bachelorstudiet i nanoteknologi skal fylles opp, blant

annet for å få en større søkermasse til MScNano. I de siste årene har rundt 85 % av

førsteprioritetssøkerne (primærsøkere) fått studietilbud og mellom 16 og 19 studenter har møtt

til studieprogrammet i perioden 2009 – 2011 (tabell 3). Det er derfor potensial for å gi tilbud

til enda flere førsteprioritetssøkere i et forsøk på å fylle alle studieplassene hver høst. Dagens

organisering av grunnemnet NANO100 tillater ikke en inntaksøkning på BSc-studiet utover

inntaksrammen på 20 studenter. Dette skyldes omfattende bruk av studenthospitering i

nanovitenskapelige forskergrupper ved UiB. En økning i studenttallet vil kunne føre til en

endring i gjennomføringen av studenthospiteringen i retning av mer gruppebasert

undervisning i forskergruppene. Dette bør vurderes dersom søknadstallene til studiet øker

vesentlig.


Opptaksrammen til MScNano er 10 studieplasser hvert år. Det har vist seg vanskelig å fylle

alle studieplassene hvert år. Det er Programstyrets ønske å øke antall masterstudenter i

nanovitenskap og det er derfor satt fokus på rekrutteringstiltak (se avsnittet 1) Øke

rekrutteringen til Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i nanovitenskap). På

grunn av det tverrfaglige opptakskravet til MScNano1, har det til nå ikke vært kvalifiserte

eksterne søkere, men opptakskravet er forslått endret fra høsten 2012 slik at det skal bli noe

enklere for søkere uten bachelorgrad i nanoteknologi å søke seg til MScNano. Vedtatte

studieplanendringer for BSc- og MScNano er meldt Studiestyret 1. mars (11/10826-HEOM)

og er oppsummert i avsnittet Endring i programporteføljen, faglige prioriteringer og

tverrfaglige satsninger.

II. Kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk

Innledende kommentar

Da nanoprogrammene administrativt er underlagt Kjemisk institutt, er tallene for nano

inkludert i totaltallet for Kjemisk institutt. Tallene for nano er trukket ut og kommentert. Det

er valgt å fokusere på tabell 3 til tabell 8.

1 http://www.uib.no/studieprogram/MAMN-NANO

5

Tabell 3 – Opptak til BSc- og MScNano

Utdrag fra tabell 3 – Opptak til BScNano

ÅRSTALL PRIMÆRSØKERE TILBUD JA-SVAR

KVALIFISERTE

PRIMÆRSØKERE MØTT

2 009 37 30 24 27 19

2 010 35 28 23 31 18

2 011 34 32 17 25 16

Antallet primærsøkere (førsteprioritetssøkere totalt) til Bachelorstudiet i nanoteknologi er noe

høyere enn kvalifiserte primærsøkere og har lagt på mellom 34 og 37 de siste tre årene. Det er

gitt tilbud til 28-32 primærsøkerne, rundt 85 %. Antallet fremmøtte studenter ved studiestart

er synkende og det er ønskelig med flere kvalifiserte førsteprioritetssøkere slik at vi kan fylle

opp alle studieplassene. Studieprogrammet har hatt som rutine de tre siste årene å sende ut et

informasjonsbrev til førsteprioritetssøkerne i midten juni og informere dem om forventinger

til deres faglige bakgrunnskunnskaper i realfag fra videregående skole. En

databaseundersøkelse antyder at mellom 50 % og 70 % av de som får tilbud om studieplass på

bachelorstudiet i nanoteknologi ikke har fått brev fra studieprogrammet. Det tyder på at det

foregår en vesentlig omprioritering blant førsteprioritetssøkerne som får brev i perioden fra

brevet er mottatt i midten av juni til SO låser prioriteringslistene 1. juli. Det er mulig at

nanoprogrammet mister gode studenter i denne prosessen og vi ønsker derfor å ikke sende et

slikt brev i forbindelse med opptak høsten 2012. I stedet vil vi foreta en studie hvor vi

sammenligner søkerlistene i midten av juni og i begynnelsen av juli, etter at prioriteringslisten

er låst, med fremmøtte studenter i uke 33. Da kan vi få en pekepinn på om det har foregått en

omprioritering i like stor grad i juni 2012 som vår undersøkelse blant tidligere søkere som har

fått brev kan tyde på. Dersom det er tegn som tyder på at studieprogrammet mister gode

søkere ved å sende ut brev om faglige forventninger til nye nanostudenter, virker brevet mot

sin hensikt og vil ikke bli sendt ut.

Utdrag fra tabell 3 – Opptak til MScNano

ÅRSTALL TERMIN

PRIMÆR-

SØKERE TILBUD

JA-

SVAR

KVALIFISERTE

PRIMÆRSØKERE MØTT

2 009 HØST 1 0 0 1 0

2 010 VÅR 1 1 0 1 0

2 010 HØST 8 8 4 8 4

2 011 VÅR 2 0 0 2 0

2 011 HØST 12 6 5 12 3

6

MScNano åpnet for opptak av studenter høsten 2009. Studiet lyser ut 10 studieplasser hvert

studieår med hovedsøknadsfrist om våren. Eventuelle restplasser lyses ut om høsten.

Tabellen over viser opptaket siden starten i 2009. Det er registrert 1 kvalifisert primærsøker i

2009, men søkeren var ekstern og oppfylte ikke kravet til faglige forkunnskaper og fikk ikke

tilbud om opptak. Det samme gjaldt våren 2011. Det ble også tatt to masterstudenter våren

2012 (se også kommentar til tabell 4).

Programstyret anser opptakstallene som for lave og har satt fokus på økt rekruttering til

MScNano, se Utfordringer.

Den første master i nanovitenskap ved UiB

Den aller første master i nanovitenskap ved UiB forventes uteksaminert i mars 2012.

Kandidaten har hatt masteroppgave og tilholdssted ved Institutt for biomedisin, veiledet av

professor Aurora Martinez og førsteamanuensis Knut Teigen.

Tabell 4 – Registrerte studenter

Utdrag fra tabell 4 – Registrerte studenter

Årstall Termin Antall studenter BScNano Antall studenter MScNano

2009 VÅR 26

2009 HØST 41

2010 VÅR 39

2010 HØST 40 4

2011 VÅR 37 4

2011 HØST 45 7

Tabellen viser at antallet studenter på BScNano ligger i overkant av 40 studenter hver høst.

Det betyr at kapasiteten til studieprogrammet er utnyttet rundt 70 %. Det er ønskelig med fulle

kull med bachelorstudenter i nanoteknologi for å utdanne flest mulig nanoteknologer til et

samfunn hvor de globale utfordringene og teknologiutviklingen tilsier at behovet for, blant

annet, teknologisk kompetanse vil øke i årene fremover. Et slikt mål er også i tråd med

fakultetets overordnete samfunnsoppdrag2.

Masterstudiet har 10 ledige studieplasser hvert studieår. Tallene i tabell 4 viser at kapasiteten

på langt nær er fullt utnyttet. Tallet er imidlertid noe høyere enn det tallmaterialet skulle tilsi.

Høsten 2011 ble i alt 5 masterstudenter i nanovitenskap tatt opp. To av disse er i permisjon og

én har sluttet på grunn av utenlandsstudium. Det er forventet at de to i permisjon starter sitt

masterstudium i nanovitenskap høsten 2012. Det er også tatt opp to masterstudenter våren

2012. I alt er det nå åtte aktive masterstudenter og 10 studenter tilknyttet studieprogrammet

totalt sett.

Tabell 5 – Studiepoeng per student

Tabell 5 viser en nedgang i antall produserte studiepoeng for bachelorstudenter i

nanoteknologi fra 60.4 per student i 2009 til 54.l studiepoeng per student i 2011. I følge tabell

2 Strategisk plan 2011 – 2015 for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, pkt. 1.1, s. 5.

7

4 er antallet studenter ved BScNano relativt stabilt fra og med høsten 2009. Grunnen til lavt

studenttall våren 2009 er et stort frafall i kullet fra H2008. Det betyr ikke nødvendigvis at alle

studentene har vært like aktive studenter i løpet av hele grunnlagsperioden og at det av den

grunn har vært noe nedgang i studiepoengsproduksjonen. Tallene tar heller ikke hensyn til at

produserte studiepoeng for student på utveksling høsten 2011 ikke er endelig innpasset i

studieplanen enda og derfor ikke viser i statistikken. Programstyret tar tallene til etterretning

og vil følge utviklingen.

Tabell 6 – Ferdige kandidater

Det er ikke uteksaminert masterkandidater i nanovitenskap i 2011. Første master i

nanovitenskap forventes uteksaminert i mars 2012. I alt er det forventet at fire

masterkandidater uteksamineres i 2012.

Tabell 7 – Utvekslingsstudenter

I 2011 var to nanostudenter på utveksling i vårsemesteret én på utveksling i høstsemesteret til

Teknisk universitet i Graz, Østerrike. I vårsemesteret 2012 er tre nanostudenter på utveksling

på en av UiBs bilaterale avtaler til Australia. Dersom studentene følger anbefalt studieplan, er

sjette semester disponibelt for utreise. Nanostudentene er generelt opptatt av utveksling og det

er jevn pågang til studieveileder for veiledning angående utveksling. Studentene tar kontakt

ett år i forveien slik de er anbefalt. Se også avsnittet Internasjonalisering.

Tabell 8 – Karakterfordeling

Gjennomsnittskarakteren for nanostudentene de tre siste årene er 4.2, 4.5 og 4.0 for hhv 2009,

2010 og 2011. Dette er et høyt snitt sammenlignet med fakultetet for øvrig, 3.7, 3.8 og 3.4 for

de samme tre årene (A = 5.0, F = 0). Det er gledelig at nanostudentene oppnår så gode

resultater og det er også Programstyrets generelle inntrykk at nanostudentene er faglig sterke.

III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011 og Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer og utfordringer

Punkt III og IV i den sentrale malen for utdanningsmelding blir behandlet under punkt III. I

tillegg besvares bestillingen fra fakultetet under dette punktet.

Tiltak for å bedre studiekvaliteten

Endring i programporteføljen, faglige prioriteringer og tverrfaglige

satsninger

Programstyret har konstant fokus på studiekvalitet både i studieprogrammene i nanoVT og i

NANOemnene, som studieprogrammet administrerer. Studieplanen for nanoprogrammene er

under revisjon for enda bedre å legge til rette for et godt faglig fundert nanostudium hvor

basiskunnskap og muligheten for fordypning er best mulig ivaretatt. Programstyret for

nanoVT ønsker å styrke den nanofaglige plattformen i Bachelorstudiet i nanoteknologi ved å

gjøre KJEM244 Nanokjemi obligatorisk på lik linje med NANO160 Introduksjon til

nanoteknologi. Sammen vil disse emnene gi studentene en grundig innføring i syntese av,

egenskaper til og karakterisering av nanomaterialer. I tillegg er det ønsket at begge emnene,

som i dag er rene teoriemner, også får et element av laboratorieøvelser. Øvelsene vil

underbygge teori med praktiske eksempler samtidig som studentene får praktisk erfaring med

8

bruk av nanoteknologiske arbeidsmetoder. Studentene vil få et enda bedre nanofaglig

grunnlag for å gå videre til Masterstudiet i nanovitenskap samtidig som studenter som velger

å avslutte sine studier etter bachelorstudiet har fått en innføring i nanoteknologiens teoretiske

og anvendte særegenheter. Dette er en prosess som vil pågå i løpet av 2012.

Det er også vedtatt studieplanendringer som skal bedre studiekvaliteten i nanoprogrammene.

Disse er innmeldt til studiestyret 01.03.12 (11/10826-HEOM). En kort oppsummering følger

under.

MAT101/MAT102

Programstyret ønsker i innføre MAT101/MAT102 som likestilt med matematikk-

kombinasjonen MAT111/MAT112 i Bachelorstudiet i nanoteknologi fra og med høsten 2012.

Dette under forutsetning av at MAT102 blir vedtatt og iverksatt fra og med våren 2013, slik

som arbeidsgruppen antyder3. Frem til MAT102 er vedtatt etablert og opprettet, vil den

anbefalte studieplanen basere seg på MAT111 + MAT112.

BMED325

Av ressursmessige årsaker ved Institutt for biomedisin har Programstyret for nanoVT besluttet

at BMED325 Cellulær biokjemi og nanobiokjemi gjøres obligatorisk i Masterstudiet i

nanovitenskap kun for studenter som skal ta en masteroppgave med nanobiologisk tilsnitt.

Endret opptaksgrunnlag for opptak til Masterstudiet i nanovitenskap for studenter som ikke

har en bachelorgrad i nanoteknologi fra UiB

Nytt opptaksgrunnlag:

Søkere med bachelorgrad i fysikk, kjemi, molekylærbiologi, biomedisin eller annen relevant

utdanning kan også søke opptak til masterstudiet i nanovitenskap forutsatt at de har en faglig

bakgrunn tilsvarende minst 20 stp i minst to av disiplinene fysikk, kjem eller

molekylærbiologi, samt minst 10 stp emner av nanofaglig karakter. Studentene kan bli tatt

opp til MSc-studiet etter individuell vurdering hvor deres fulle faglige bakgrunn blir vurdert i

forhold til ønsket masterprosjekt.

Oppfølging av emneevalueringer og programsensorrapport

Tiltak for å bedre kvaliteten i undervisningen gjennomføres på grunnlag av Programstyrets

oppfatning av som er nødvendige tiltak for å dekke kunnskapsomfanget som kreves etter et

treårig studium i nanoteknologi. Studentenes tilbakemeldinger tillegges også stor vekt og

Programstyret er opptatt av at emnene utvikles i tråd med innspill og forslag til forbedringer

som kommer gjennom studentevalueringene. Programstyret for nanoVT følger opp

emneevalueringene for NANOemnene i direkte dialog med de emneansvarlige.

Programsensor for studieprogrammene i nanoVT rapporterer en gang per studieår til

Programstyret, som følger opp forslag til forbedring. Blant annet har programsensor uttalt i

sin årsrapport for 2009 at ”Omfanget af matematikkurser på 1. år virker meget stort, og

kurserne er iflg. de studerendes egne udsagn unødigt teoretiske og bevisorienterede. Et mere

anvendelsesorienteret og mindre omfangsrigt matematikkursus burde være tilstrækkeligt som

redskabsfag set i forhold til de senere elementer på studiet. Dette har resultert i en ønsket

studieplanendring for BScNano hvor matematikk-kombinasjonen MAT101/MAT102

3 Rapport fra arbeidsgruppen for brukertilpasset tilbud i matematikk, 12. januar 2012.

9

likestilles med MAT111/MAT112, se Endring i programporteføljen, faglige prioriteringer og

tverrfaglige satsninger.

I den siste rapporten peker programsensor på at det vil være en naturlig progresjon i

bachelorstudiet at studentene gjennomfører et større individuelt prosjekt hvor de får økt

erfaring i eksperimentelt arbeid og rapportskriving. Dette kan gjøres gjennom et

bachelorprosjekt. Nanostudentene har mulighet for bachelorprosjekt i 6. semester og hittil har

en student benyttet seg av tilbudet med godt resultat. Et bachelorprosjekt er et tilbud innen

studentaktiv forskning samtidig som det også kan medvirke til økt rekruttering til

Masterstudiet i nanovitenskap gjennom at det knyttes tette bånd til en forskergruppe samtidig

som at bachelorprosjektet kan fungere som et vesentlig bidrag som forarbeid til

masterprosjektet. Vi vil i enda større grad profilere dette tilbudet til sjettesemesterstudentene.

Programsensors oppdrag for inneværende studieår er å evaluere masterstudiet i nanovitenskap

og spesielt kursporteføljen for de obligatoriske kursene (KJEM220, BMED325, NANO300 og

NANO310). I tillegg skal programsensor vurdere om valgemnene som tilbys på masternivå i

tilstrekkelig grad gir bakgrunn for og støtter de tilgjengelige mastergradsprosjektene.

Utvikling av nye/moderne undervisningsmetoder

Undervisningsmetoden i NANO100 er todelt hvor studentene, i tillegg til å delta i kollokvier

og forelesninger, blir utplassert som hospitanter i en nanovitenskapelige forskningsgruppe.

Dette representerer en nyvinning innen undervisningsmetode ved fakultetet. I tilknytning til

hospiteringsprosjektet lager studentene også en poster for å presentere prosjektarbeidet sitt.

Denne presenteres både til eksamen og i en påfølgende offentlig postersesjon. Emnet har vært

undervist hver vår siden 2008 og erfaringen med denne undervisningsmetoden er god.

Studentene utfordres både faglig og kreativt. Tilbakemeldingene sier at de har en positiv

læringsopplevelse gjennom denne måten å tilegne seg faglig og generisk kunnskap på. Det er

imidlertid en meget ressurskrevende undervisningsform som er avhengig av dedikert innsats

fra enkeltforskere i det nanovitenskapelige forskningsmiljøet. I dagens travle forsknings- og

undervisningshverdag er det stadig mer krevende å skaffe til veie hospiteringsprosjekter

samtidig som vi også ønsker flere studenter til BScNano. Utfordringen blir å ivareta det beste

i et slikt undervisningsopplegg i kommende vårsemestre.

Studentaktiv forskning

Studenthospitering i NANO100

NANO100, som undervises i andre semester i Bachelorstudiet i nanoteknologi, har et stort

element av studentaktiv forskning. Emnet vant Ugleprisen i 2010 for dette. Det er imidlertid

en stor utfordring å innhente nok prosjektplasser til studenthospitering og emnets struktur er

under vurdering og det har vært diskutert om hvorvidt studentene må samles i større grupper

under hospitering i stedet for å få tildelt et individuelt prosjekt. Det er imidlertid ikke tatt

stilling til eventuelt ny form på denne aktiviteten enda. Eventuelle endringer vil bli innmeldt

som en studieplanendring for emnet.

Bachelorprosjekt i nanoteknologi

Se kommentar i avsnittet Oppfølging av emneevalueringer og programsensorrapport.

10

Studentarbeidsplasser

Det er et stadig tilbakevendene ønske fra nanostudentene om en egen lesesal som kan fungere

som en faglig og sosialt møteplass for dem. Dette har vært tatt opp med fakultetet tidligere og

Programstyret fikk opplyst om at innspillet ville bli sendt videre til fakultetsledelsen og til

referansegruppen for ombygging av Realfagbygget4. Det er registrert at lesesalsplasser for

bachelorstudenter i tilknytning til læringssenteret og andre muligheter har vært oppe til

muntlig orientering i Studiestyret (møte 8. februar 2012). Programstyret er av den oppfatning

at en egen lesesal for nanostudentene vil bidra til å styrke faglig og sosial integrasjon blant

studentene og virke stimulerende på læringsmiljøet gjennom økt trivsel. Vi vil igjen få rette

oppmerksomheten mot behovet for en egen lesesal for nanostudentene.

Programmøter

Det har vært gjennomført sju programmøter i 2011. Nytt i 2011 var et programmøte for

5.semesterstudentene helt i starten av høstsemesteret med informasjon om masterstudiet i

nanovitenskap og god bruk av valgemner i siste studieår i BScNano for å få en best mulig

faglig overgang til MScNano. Dette vil bli gjentatt høsten 2012. Programmøtene er gode

arenaer til å få direkte kontakt med studentene. De får stilt sine spørsmål og de får spesifikk

informasjon tilpasset hvor de er i studiet. Det er god dialog med studentene i programmøtene

og de deltar aktiv med innspill og spørsmål. Det er også god oppslutning om programmøtene.

Det er forholdsvis liten pågang til studieveileder for generell studieveileding. Det kan tyde på

at studentenes informasjonsbehov i stor grad er dekket. Studentene har også tett kontakt seg

imellom og hjelper og informerer hverandre.

Kontakt med studentene/Programstyre

Programstyret har to studentrepresentanter. Disse bidrar aktivt på programstyremøtene og er

gode samarbeidspartnere for studieadministrasjonen. Det er kort vei fra student til

studieadministrasjon og studentenes signaler og behov for endring imøtekommes så langt det

lar seg gjøre, så raskt det lar seg gjøre. Det er viktig at studentene har tillit til at

studieprogrammets ledelse tar deres behov på alvor og det har derfor blitt gjennomført et

kontaktmøte mellom studieprogrammets administrasjon og studentrepresentantene i

programstyret i forkant av første programstyremøte i 2012. Dette var et positivt tiltak og det

vil bli forsøkt gjennomført kontaktmøte i forkant av hvert programstyremøte.

Nanos

Nanostudentenes fagutvalg (Nanos) er viktig for et godt samhold blant studentene. Nanos

bidrar til stor aktivitet blant nanostudentene. De inviterer, blant annet, alle nye nanostudenter

til ”bli-kjent-kveld” hver høst og inkluderer alle i sine aktiviteter som skidag og julefest. Dette

fører til at studentene tidlig får et nettverk av medstudenter og blir godt kjent. Inntrykket er at

studentene er en sammensveiset gjeng som kommuniserer godt på tvers av kullene. Dette er

med på å skape et godt studiemiljø. Nanos er også aktiv i forhold til å profilere

nanostudentenes fagkompetanse etter endt utdanning gjennom kontakt med næringslivet hvor

de kontakter potensielle arbeidsgivere og presenterer nanoteknologene for dem. Dette synes

Programstyret er prisverdig og anser Nanos som en meget nyttig kontaktkanal mellom

studieprogrammets administrasjon og nanostudentene.

4 ePhorte sak nr. 2009/3535.

11

Jobbsøkerkurs for nanoteknologer

Nanoteknologer er kompetent til å håndtere en stadig mer utbredt vitenskap og teknologi og

kan kommunisere på tvers av naturvitenskapelige disipliner. Imidlertid er nanoteknologers

kompetanse lite kjent i arbeidsmarkedet blant arbeidsgivere som nanostudentene identifiserer

seg med. Vi ønsker å ruste studentene til å gå ut i et arbeidsmarked hvor deres bakgrunn, per i

dag, er mindre kjent. Studieprogrammets administrasjon er derfor i ferd med å etablere et

samarbeid med Karrieresenteret om et tilpasset jobbsøkerkurs for nanostudentene, etter

modell fra Kjemisk institutt sitt jobbsøkerkurs for kjemistudenter. På den måten ønsker vi å

øke nanostudentenes bevissthet om deres muligheter i arbeidsmarkedet etter endt utdannelse,

fortrinnsvis på masternivå. Det er ønsket at kurset skal gjennomføres høsten 2012.


Internasjonalisering vil her bli behandlet i betydningen tilrettelagt studentutveksling.

Programstyret ønsker at nanostudentene skal ha tilgang et tilbud med godt tilrettelagte

utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner som kan tilby våre studenter relevante emner

tilknyttet sin nanoutdanning. Per i dag har nanoprogrammet to tilrettelagte Erasmusavtaler, én

med Teknisk universitet i Graz (TUGraz), Østerrike (faglig knyttet til nanofysikk, Institutt for

fysikk og teknologi) og én med Århus universitet (faglig knyttet til nanokjemi, Kjemisk

institutt). Programsensor for nanoprogrammet er programstyreleder for nanoprogrammet i

Århus.

Høsten 2011 reiste administrativ koordinator for nanoprogrammet til TUGraz for å bli bedre

kjent med et universitet vi allerede har hatt to studenter på utveksling til. Besøket i Graz var

meget nyttig både faglig og administrativt, og har gitt grunnlag for enda bedre veiledning om

faglig relevant utdanningstilbud til våre studenter og om sosiale og administrative forhold

som studentene må tilpasse seg ved et utvekslingsopphold ved TUGraz. Det ble gjort et

tilsvarende besøk til Århus universitet i 2008.

Informasjon om muligheten for utveksling blir gitt allerede fra andre programmøte i første

semester av bachelorstudiet. Vi profilerer også tilrettelagte utvekslingsavtaler på internasjonal

dag ved fakultetet i januar.

Det er stort fokus på utveksling blant nanostudentene, som er ivrige til å reise ut (se også

kommentar til tabell 7 Utvekslingsstudenter). Erfaringen tilsier at studenter som har bestemt

seg for å reise på utveksling kontakter studieveileder minst ett år på forhånd for å starte

planlegging utvekslingsoppholdet. Dette er i tråd med gitte anbefalinger. Studenter som deltar

på internasjonal dag har allerede bestemt seg for å reise og trenger praktisk informasjon i

forbindelse med det.

MN-fakultetet har i sin strategi fokus på å sikre attraktive utvekslingsavtaler med utspring i

fagmiljøenes forskningssamarbeidspartnere5. Dette har Programstyret fokus på å bidra til. En

del er oppnådd gjennom Erasmusavtalene med Universitetet i Århus og TUGraz, men andre

samarbeidspartnere vil bli vurdert, dersom det skulle bli aktuelt.

5 Strategisk plan 2011 – 2015 for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, pkt. 2.2.1, s. 14.

12

Utfordringer

Fakultetet har bedt om at studieprogrammet identifiserer to hovedutfordringer som vil bli viet

spesiell oppmerksomhet i de kommende år.

1) Øke rekrutteringen til Bachelorstudiet i nanoteknologi og Masterstudiet i

nanovitenskap


Det er enighet i Programstyret for nanoVT om det er behov for å øke rekrutteringen til

nanostudiene. I Programstyrets høringssvar om innspill til handlingsplan for rekruttering

(2011/14723-6) ble det foreslått å bruke studenter som representanter for studieprogrammet

ved skolebesøk i videregående skole. I 2011 ble det satt i gang et arbeid med å lage et

undervisningsopplegg om nanoteknologi for elever i videregående skole, som nanostudenter

skal kunne ta ut til videregående skoler for å profilere fagområdet og studietilbudet ved UiB.

Undervisningsopplegget er basert på en artikkelserie om nanovitenskap som skal publiseres i

tidsskriftet Naturen hvor nanoforskere ved UiB presenterer sitt forskningsfelt. Arbeidet med

utformingen vil være ferdig i løpet av våren 2012.


Masterstudiet i nanovitenskap har for lav rekruttering, spesielt av egne bachelors i

nanoteknologi. Programstyret ser det som meget viktig å øke rekrutteringen til Masterstudiet i

nanovitenskap og vil ha et sterkt fokus på dette i 2012. For å oppnå dette er det viktig at

studieplassene til BScNano fylles og at studentene stimuleres til å gjennomføre sitt

bachelorstudium i nanoteknologi. Viktige virkemidler er undervisning av høy faglig kvalitet

og å bistå dem med tilpasset studieveiledning.

Samtidig vil det bli økt fokus på nanostudiet som et 5-årig studieløp med et masterstudium i

nanovitenskap som et realistisk mål. Nanostudentene har etterlyst enda flere programmøter og

det vil bli planlagt et programmøte på høsten i 3. semester med fokus på valgemner i

bachelorstudiet og informasjon om MScNano. Da vil vi ha et spesialisert programmøte med

fokus på masterstudiet både i tredje, femte, og sjette semester (masteruken). Mastermøtet i

masteruken et viktig virkemiddel for å synliggjøre bredden i tilbudet av masteroppgaver i

nanovitenskap i. Det er kommet innspill fra studentene om hvordan vi enda bedre kan tilpasse

informasjonen på mastermøtet for å presentere MScNano på en mest mulig interessant måte. I

forkant av mastermøtet i 2013 vil vi invitere Nanos med i planleggingen av mastermøtet. Alle

nanostudenter inviteres til mastermøtet, nettopp for å holde oppmerksomheten rettet mot

MScNano gjennom hele bachelorstudiet.

Som tidligere nevnt kan også gjennomføring av et bachelorprosjekt i sjette semester virke

positivt for rekruttering til MScNano og dette tilbudet vil bli profilert tydeligere fra og med

høsten 2012 (se Oppfølging av emneevalueringer og programsensorrapport).

2) Administrative utfordringer i tverrfaglige studieprogram

Programstyret for nanoVT stiller seg bak de konkrete ønskene som ble fremmet til diskusjon i

UiBs Utdanningsutvalg i brev fra fakultetsleden til Studieadministrativ avdeling om

utfordringer i de tverrfaglige studieprogrammene (12/886-ELIHØ, 19. januar 2012). Det er

ytterst nødvendig at rutinene for tverrfaglige utdanningsprogrammer ved UiB, herunder

nanoprogrammene, blir bedret. Det foreligger per i dag ingen løsning på nanoprogrammenes

behov for synliggjøring av desentralisert veiledning på masternivå, synliggjøring av

13

kandidatproduksjon og fordeling av resultatmidler. Å få på plass slike løsninger vil også være

i tråd med fakultetets strategi både når det gjelder å sikre utdanningstilbudet på tvers av

institutt- og disiplingrenser6 og sikre hensiktsmessige administrative støtte- og

forvaltningsfunksjoner gjennom å tilpasse de samlede administrative støttefunksjonene til

målsetningene strategiplanen7. Programstyret imøteser tilbakemelding om oppfølging av

denne problemstillingen med interesse.



Utdanningsmelding for 2011, Matematisk institutt

I. Generell omtale av studietilbudet ved MI

Programtilbud

Matematisk institutt (MI) har ett bachelorprogram: Bachelor i Matematiske fag. Dette gir

grunnlag for videre masterstudier innen anvendt og beregningsorientert matematikk, matematikk eller statistikk. Instituttet har 8 aktive masterprogram i matematikk og statistikk, fordelt på de tre forskningsgruppene og ett etterutdanningsprogram:

- Anvendt og beregningsorientert matematikk: 1 masterprogram med navn Anvendt og beregningsorientert matematikk. Dette programmet har 10 forskjellige spesialiseringer.

- Matematikk: 4 masterprogram med navn Algebra/algebraisk geometri, Matematisk analyse, Topologi og Skolerettet matematikk. - Statistikk: 3 masterprogram med navn Dataanalyse, Finansteori og forsikringsmatematikk

og Matematisk statistikk. - Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i matematikk. Dette er et

deltidsstudium (50 % progresjon) over 4 år.

I tillegg har instituttet ansvar for to program innen lærerutdanningen:

- 4-årig integrert adjunktutdanning med matematikk og naturfag. Dette er et tverrfaglig program.

- 5-årig integrert lektorutdanning med master i naturvitenskap eller matematikk. Dette er et tverrfaglig program.

Matematisk institutt er også med på tre tverrfaglige program: - Bachelorprogrammet Informatikk – matematikk – økonomi (IMØ), der Institutt for

informatikk har hovedansvaret.

- 1-årig Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), der Psykologisk fakultet er ansvarlig. - Masterprogrammet i Petroleumsteknologi – Reservoarmekanikk, der Institutt for

fysikk og teknologi har ansvaret. Se tabell 1 for oversikt over studieprogram på Matematisk institutt de siste tre årene. Det nye

programmet VID-MAUMAT ble egentlig opprettet i 2010, men da hadde SEVU ansvaret for programmet. I 2011 overtok MI ansvaret, og derfor står det registrert fra 2011 i tabell 1.

Tabell 1. Kort oversikt over studieprogram på Matematisk institutt. Antall program År


Programkode Programnavn 2009 2010 2011

BAMN-MATF Bachelor i Matematiske fag 1 1 1

MAMN-4LÆRE Integrert adjunktutdanning 1 1 1

MAMN-MAB/MAT/STAT Master i ABM, matematikk og statistikk 3 3 3

MAMN-LÆRE Integrert lektorutdanning 1 1 1

VID-MAUMAT Erfaringsbasert master for lærere 0 1

Totalt 6 6 7

Planlagte satsinger på nye studieprogram

Matematisk institutt starter høsten 2012 opp to videreutdanningskurs i matematikk for lærere innenfor den nasjonale videreutdanningsordningen «Kompetanse for kvalitet». Dette er en

ordning som gir lærere mulighet til å bli frikjøpt for å videreutdanne seg. Instituttet skal også være med på det tverrfaglige masterprogrammet i Energi, som holder på å

bli opprettet. Her vil Geofysisk institutt ha hovedansvaret.

Emnetilbud

Instituttets emnetilbud omfatter totalt 92 emner per utgangen av 2011. Dette inkluderer 14

emner på lærerutdanningen, som instituttet også er ansvarlig for. Se tabell 2 for kort oversikt.

Tabell 2. Emnetilbud på Matematisk institutt.

Antall emner År

2009 2010 2011

Laveregrad 20 20 20

Høyeregrad 58 57 58

Lektor/adjunkt 4 4 7

Videreutdanning lærer 0 5 7

Totalt 82 86 92 Emnene som tilhører programmene lektor/adjunkt vil omtales i egen rapport fra

lærerutdanningsutvalget, så omtalen under inkluderer kun emner i matematikk og statistikk på laveregrad og høyeregrad.

Av laveregradsemnene var det ifølge tabell 2 ingen endringer i 2011. Imidlertid er det en reell endring av laveregradsemnene; emnet MNF140 «Matematikk og naturvitenskap» ble nedlagt

fra 2011. Ifølge reglementet må vi tilby eksamen i emnet i et år etter nedleggelse, og dette er nok grunnen til at emnet ikke formelt er fjernet fra emnelisten i 2011. MNF140 var et

tverrfaglig emne, og nedleggelse ble i forkant drøftet av programstyrene på alle berørte institutt før avgjørelsen ble meldt inn. MNF140 er et emne som typisk var aktuelt i sin tid da det ble opprettet, men som nå ikke var like høyaktuelt lenger, og studentene var ikke fornøyde

med kurset.

Endring i høyeregradsemner/masteremner inkluderer nedleggelse av emnene MAT233 «Stabilitets- og pertubasjonsteori», MAT258 «Numerisk havmodellering» og MAT263 «Differansemetoder for initialverdiproblemer». I tillegg ble de tre emnene MAT333 Utvalgte

emner i Stabilitets- og pertubasjonsteori, MAT353 Utvalgte emner i hydrodynamikk og mAT369 Utvalgte emner i regneteknologi slått sammen til et emne MAT330 «Utvalgte emner

i anvendt og beregningsorientert matematikk». Alle disse endringer kom etter at ABM-gruppen foretok en større revisjon av sin kursportefølje.

I tillegg er det en del emner uten emnekode, som er opprettet fordi de er aktuelle tema og etterspurt av studenter. Disse emnene vil registreres inn og ut av emneporteføljen fra år til år,

og er egentlig ikke en endring. Dette er emner som ikke nødvendigvis er nyopprettet eller nedlagt, men de er ikke tatt med i emnetilbudet hvert år da det er usikkert om/når de vil undervises igjen. Slike emner er f eks STATROM «Romlig statistikk» og MNF-CO2 «Fangst

og geologisk lagring av CO2». Vi synes det er fint at systemet tillater oss å tilby aktuelle

emner i semestre der vi har foreleser tilgjengelig og et tema som foreleser/forskningsgruppe n

og studentene synes er interessant. UiB er et forskningsuniversitet, og vi synes det er viktig å belyse aktuelle tema, og ikke bare ha en grunnutdanning med de samme matematikk- og

statistikkemnene hvert år.

Planlagte satsinger og endringer i emnetilbudet

1) Høyeregradsemner, emner i ren matematikk:

- Emnet MAT321 «Algebraisk geometri I» (15 sp) deles i to emner MAT229 «Algebraisk geometri I» (10 sp) og MAT320 «Innføring i knipper og skjemata» (5 sp).

- Emnet MAT341 «Algebraisk topologi» (15 sp) deles i to emner MAT244 «Algebraisk

topologi» (10 sp) og MAT344 «Kohomologi» (5 sp). Dette er meldt inn og godkjent i studiestyret, og endringene vil gjelde fra 2012.

2) Videreutdanningskurs i matematikk for lærere innenfor det nyopprettede nasjonale

videreutdanningsordningen «Kompetanse for kvalitet», opprettelse av to kurs:

- Diskret matematikk og matematikken i oldtiden - med digitale hjelpemidler (15 sp - høst) - Algebra og matematikken i nyere tid – med digitale hjelpemidler (15 sp - vår)

Disse to emnene er også godkjent, og vil tilbys fra høsten 2012. 3) Opprettelse av MAT102 «Brukerkurs i matematikk II».

MAT102 vil bygge på MAT101, og være et tilbud til de mindre matematikktunge programmene, som ønsker mer mengdetrening innen anvendt/brukerorientert matematikk uten

å måtte ta de mer tunge og teoretiske matematikkemnene. Det har vært en arbeidsgruppe som har arbeidet med å få opprette dette emnet. Arbeidsgruppen er ferdig med sin innstilling, men emnet er ikke godkjent av studiestyret på fakultetet ennå. Ønsket start av undervisningen i

MAT102 er våren 2013.

Kapasitet på MAT101 og MAT111

På grunn av opptak av flere studenter til programmene på fakultetet er det de senere år blitt et

kapasitetsproblem på våre to grunnkurs MAT101 «Brukerkurs i matematikk I» og MAT111 «Grunnkurs i matematikk I». Det har vært så mange studenter oppmeldt i disse to emnene at

vi ikke har auditorier store nok til å få plass til alle på en forelesning. Løsningen har vært å dublere forelesningene. Dette har vært gjort de 3 siste årene i MAT111 og det siste året i MAT101. I MAT111 har kun forelesningene og kontakttimene blitt dublert, mens vi i

MAT101 i fjor også måtte dublere de tre seminarene.

Fra høsten 2012 vil vi ta med dublering av felles undervisning i timeplanleggingen for MAT101 og MAT111. Med studenttallet vi har på fakultetet må vi regne med dublering hvert år fremover. Dette vil legge mer beslag på de store auditoriene og også være en ekstra

undervisningsbelastning for foreleserne som er ansvarlige for disse to emnene.

Opptakskapasitet på studieprogrammene

Antall studieplasser på MI er 45 for bachelorprogrammet og 30 for masterprogrammene.

Disse to tallene har vært uendret de siste årene, og kapasiteten er alltid litt større enn antall kvalifiserte søkere. Hittil har alle kvalifiserte søkere fått opptak til bachelor og master i

matematiske fag. For opptakstall, se tabell 3 under.

Tabell 3. Opptakstall. Opptak på program År

Antall 2009 2010 2011

Programkode plasser Kval.søk. Opptak Kval. pr plassKval.søk. Opptak Kval. pr plassKval.søk. Opptak Kval. pr plass

BAMN-MATF 45 36 31 0,8 35 26 0,8 38 28 0,8

MAMN-4LÆRE 10 3 5 0,3 6 5 0,6 5 7 0,5

Master MAB/MAT/STAT 30 51 17 59 19 50 22

MAMN-MAB 11 5 12 6 9 7

MAMN-MAT 15 5 21 4 15 3

MAMN-STAT 25 7 26 9 26 12

MAMN-LÆRE 20 18 20 1,1 26 17 1,3 23 24 1,2

VID-MAUMAT 8 20 10

Matematisk institutt totalt 108 73 0,7 126 67 0,9 136 91 0,8

Kval. Søk. er her søkere med nevnte program som førsteprioritering (tabell 3). De er kvalifiserte i den forstand at de har bestått videregående skole til bacheloropptak eller

bachelorgrad til masteropptak, men de er ikke nødvendigvis faglig kvalifiserte. Grunnen til at opptakstallene for lærerutdanningen er høyere enn søkertallene, er at en del som hadde disse programmene på andreprioritet også fikk opptak. Programmet MAMN-LÆRE viser søkere og

opptak til realfag generelt, og ikke kun de som senere velger spesialisering innen matematikk.

Med unntak av videreutdanningsprogrammet VID-MAUMAT, har vi ikke klart å fylle opp studieplassene de siste årene (tabell 3). Dette er en hovedutfordring og også sentralt tema i rekrutteringstiltak, se punktene IV og V under.

Forslag til opptaksrammer for 2013/2014

Instituttet foreslår å beholde opptaksrammene for bachelorprogrammet i matematiske fag og for masterprogrammene MAB/MAT/STAT på sammen nivå som de har vært de siste år: 45

for bachelorprogrammet og 30 for de samlede masterprogrammene.

Det er et av masterprogrammene som har flere søkere enn de har kapasitet til; masterprogrammet i statistikk – finansteori og forsikringsmatematikk. Dette programmet får langt flere søkere enn de andre programmene, og utviklingen har de siste semestre gått mot

bare flere og flere søkere. Det snakkes derfor om at vi internt på instituttet kan sette en egen opptaksramme på dette programmet, på grunn av veilederkapasiteten. Alle andre

masterprogram vil fremdeles holdes åpne, dvs at søkere som oppfyller minstekravet til emne- og karakternivå vil få tilbud om studieplass.

II. Omtale av studie- og studentstatistikk

Ved utgangen av 2011 var det totalt registrert 226 aktive studenter på alle bachelor- og

masterprogram på Matematisk institutt.

Dette er en økning i forhold til de to tidligere år, da det var hhv 203 (2009) og 208 (2010) studenter tilknyttet instituttet. Økningen skyldes oppretting av MAUMAT-programmet (tabell 4). Bachelorprogrammet i matematiske fag hadde en liten nedgang fra 2010 til 2011; fra

75 til 73, men masterprogrammene hadde en økning på en student fra 2010 til 2011.

Tabell 4. Antall studenter på MIs studieprogram de tre siste år.

Registrert studenter År

2009 2010 2011

Bachelor 85 75 73

VID-MAUMAT 8 17

Master ABM 24 16 16

MAMN-MAT 10 11 6

MAMN-STAT 15 16 22

Masterprogram totalt 49 51 61

MAMN-4LÆRE 15 16 17

MAMN-LÆRE 54 66 75

Matematisk institutt totalt 203 208 226

Kvantitative resultatindikatorer

Tabell 5. Kvantitative resultatindikatorer, utdanning

Resultatindikator 2011 Måltall 2011 Resultat 2012 Måltall

Antall mastergrader 30 23a) 21b) a) Det var 17 uteksaminerte masterstudenter fra MIs egne program, men i samme periode arrangerte vi også 4

mastereksamener for studenter tatt opp på IFT, studieretning reservoarmekanikk og 2 på lektorutdanning,

studieretning matematikk. Disse 6 studentene hadde veiledere fra MI og hadde valgt å skrive matematiske

oppgaver, men vi er usikre på om de faktisk er registrert som våre studenter. b) Av disse 21 som planlegger å levere masteroppgaven i løpet av 2012, er 3 på lektorutdanningen. Måltall for

uteksaminerte masterstudenter fra anvendt og beregningsorientert matematikk, ren matematikk og statistikk er

18. Når det gjelder måltallene for 2011, var det 30 masterstudenter totalt som planla å levere masteroppgaven i løpet av det året. Av disse 30 gikk 4 på IFT – reservoarmekanikk og 3 på

lektorutdanningen. 4 av de 30 masterstudentene fikk av forskjellige grunner utsettelse på innleveringen, og leverer i begynnelsen av 2012. 3 studenter avbrøt masterstudiet i løpet av

2011. Få av våre masterstudenter velger å avbryte studiene, og dette tallet er uvanlig høyt for et år. Disse 3 studentene hadde imidlertid slitt en stund med progresjon, fått utsettelser underveis, men valgte til slutt dessverre å avbryte.

III. Oppfølging av universitetsstyrets og fakultetets mål og prioriteringer 2011

Gjennomførte tiltak i 2011 for å fremme studiekvalitet, øke rekruttering og

studentutveksling

I november 2011 hadde Matematisk institutt et instituttseminar på Voss med fokus på utdanning. Instituttets ansatte, noen av studentene og programsensorene deltok. Det som mest ble diskutert var rekruttering til matematikkstudiet. Det var enighet om å bedre informasjo nen

ut til potensielle studenter som et viktig skritt for å øke rekrutteringen. Ungdom bruker nettet, og våre nettsider hadde ikke noe innhold som kunne si noe om matematikkstudiet og hva man

blir.

MIs nye nettsider ble raskt lansert, med innhold som karriereportalen og hva man kan

forvente på første studieår på matematiske fag. Se de nye nettsidene her: http://www.uib.no/math

Det ble også opprettet en Twitter-konto og en egen side på UiB sin Alumniportal.

I tillegg til det nye rekrutteringstiltaket nevnt over, ble tidligere tiltak videreført: 1) Rekrutteringsbesøk i matematikklassene på VG3. Studenter fra Matematisk institutt har reist

rundt til skolene i Bergen og omegn med foredrag om matematikkstudier. Dette har vært gjort i

begynnelsen av året, i god tid før søknadsfristen til Samordna opptak i april. Dette har vært gjort siden 2009.

2) ENT3R-prosjektet, som er et studentdrevet motivasjonsprogram hvor studenter fra UiB er

mentorer som gir matematikktrening og fungerer som rollemodeller for elever fra 1. klasse på

videregående nivå. Det er 100 elever med på dette programmet, og oppmøtet og interessen er bra. Dette har vært gjort siden starten av høstsemesteret 2010. Det kan leses mer om ENT3R her:

http://renatesenteret.no/ent3r/

3) Tiltak mot frafall av studenter på vårt eget bachelorprogram startet i 2008, og innebærer

programmøter, mentorordning og sosial arena for studentene på instituttet. Sistnevnte er studentene ansvarlige for selv, og arrangementene er veldig populære. Studentene har i flere år

drevet Matematisk fagutvalg og samlingsstedet Pi-happy, se:

http://www.uib.no/math/om-instituttet/matematisk-fagutvalg

Fra våren 2011 gjenstartet studentene Matematisk idrettslag, som har faste treninger hver uke, i

tillegg til sporadiske utflukter, se: http://www.uib.no/math/om-instituttet/matematisk-idrettslag

Studentutveksling

Bachelorprogrammet i matematiske fag har tilrettelagte utenlandsopphold i Danmark (Aarhus Universitet), Tyskland (Ruprecht-Karl-Universität Heidelberg) og Hong Kong (The University of Hong Kong og Hong Kong University of Science & Technolo gy).

Utenlandsopphold i bachelorgraden er det tatt sikte på at skjer i 4., 5. og/eller 6. semester, og

dette nevnes i studiehåndboken. I masterprogrammene er det ikke spesifikt nevnt utenlandsopphold i omtalene av programmene.

IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultater, planer, utfordringer og

prioriteringer

Matematisk institutt planlegger to nye tiltak i 2012 for å fremme studiekvalitet, øke rekruttering og studentutveksling.

1) Studiekvalitetstiltak

Vi starter med et nytt prosjekt våren 2012 som heter «Evaluering av helheten i andre

semester». Tanken er å evaluere hele semesteret som en enhet. Det vi ønsker å vite er hvordan MAT112, 121 og 131 fungerer sammen, og også hvordan det fungerer sammen med alt innen læringsmiljøet.

http://www.uib.no/math

http://www.uib.no/math/om-instituttet/matematisk-fagutvalg

http://www.uib.no/math/om-instituttet/matematisk-idrettslag

Siktemålet med prosjektet er at studentene i størst mulig grad skal oppleve at emnene de leser

i samme semester fungerer som en logisk helhet, faglig og praktisk. Frafallsstatistikk fra fakultetet sier at mange studenter faller fra i andre semester, så det langsiktige målet med

prosjektet er å redusere frafallet på studiene. Vi har fått PEK-midler (Program for evaluering og kvalitetsutvikling) til å utarbeide en

evalueringsmal. Prosjektet vil starte opp i mars 2012.

2) Internasjonalisering

Vi planlegger også å fremme studentutveksling. Samtaler med studenter som ønsker å reise på utveksling viser at de helst vil reise til engelskspråklige land utenfor Europa. Det eneste

eksotiske landet vi har utvekslingsavtaler med er Hong Kong. Der går all undervisning på engelsk. De to universitetene i Hong Kong som vi har samarbeid med tar ikke imot studenter

på mastergrad, kun på bachelornivå. Det er en økning i studenter som ønsker å reise under første året på master.

Høsten 2011 ble det startet en planlegging for å opprette flere utvekslingsavtaler, særlig på masternivå til engelskspråklige steder. Lærerutdanningen på Matematisk institutt har allerede

samarbeid med Sør-Afrika, så der har vi kontakter. Sør-Afrika er dermed et mulig sted å begynne. Vi vil også forsøke å utvide de eksisterende avtalene i Hong Kong til å gjelde masternivå. Dette er tatt opp i Programstyret og ligger hos forskergruppene å komme med

forslag, da eventuelle avtaler må være godt faglig forankret.

MI har en egen nettside om utvekslingsmuligheter, men denne inneholder få tilrettelagte utvekslingsopphold og kun omtaler utveksling under bachelor: http://www.uib.no/math/utdanning/utveksling

V. Oppsummering

Utfordringer

MI ser tre hovedutfordringer:

1) Det er generelt for lav rekruttering til bachelorprogrammet. Dette gir et svakere grunnlag for opptak til masterutdanningene.

2) Det er en skjev fordeling på masteropptaket. Mens statistikk, særlig finans og forsikring, har et kapasitetsproblem, er det andre program som har for få studenter.

3) Kapasitetsproblem på våre grunnkurs i matematikk MAT101 og MAT111, som fører til at

fellesaktiviteter må dubleres.

http://www.uib.no/math/utdanning/utveksling


Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon 55 58 20 62 Telefaks 55 58 96 66 [email protected]

Postadresse

Postboks 7803

5020 Bergen

Besøksadresse Harald Hårfagresgt. 1 Bergen

Saksbehandler:

side 1 av 5

Utdanningsmelding 2011: Molekylærbiologisk institutt

Undervising og emneportefølje

Molekylærbiologisk institutt (MBI) har to studieprogram:

- bachelor i molekylærbiologi (BAMN-MOL)

- master i molekylærbiologi (MAMN-MOL)

I 2011 har MBI tilbydt undervisning i emna vist i tabell 1:

Vår/Haust Kommentar Emnekode og tittel

Vår - MOL100 Innføring i molekylærbiologi

Vår - MOL201 Molekylær cellebiologi

Vår - MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi

Vår - MOL310 Strukturell molekylærbiologi

Vår - MOL211 Virologi

Vår - MOL215 Tumorbiologi

Vår - MOL216 Toksikologi

Vår Ikkje undv. MOL217 Anvendt bioinformatikk II

Vår Avlyst MOL219 Molekylær bionanoteknologi

Vår/Haust - MOL231 Prosjektoppgåve i molekylærbiologi

Haust - MOL200 Metabolisme; reaksjonar, regulering og kompartmentalisering

Haust - MOL203 Genstruktur og funksjon

Haust - MOL300 Praktisk molekylærbiologi

Haust - MOL204 Anvendt bioinformatikk

Haust - MOL212 Immunologi

Haust - MOL231 Prosjektoppgåve i molekylærbiologi

Haust - MOL270 Bioetikk

Haust - MOL301 Biomolekyl

Tabell 1: Tabellen syner emneporteføljen til Molekylærbiologisk institutt for studieåret 2010, kva

semester emna vart undervist og om dei gjekk som normalt. MOL217 er undervist annakvart år, og

MOL219 vart ikkje undervist grunna få påmeldte studentar.

Emnet MOL217 Anvendt bioinformatikk II blir undervist anna kvar vår i partalsår. Emnet

MOL219 Molekylær bionanoteknologi vart avlyst vår 2011 grunna få påmeldte studentar. MBI

har i 2011 gått gjennom emnetilbodet ved instituttet, og emnet MOL212 Immunologi vart

vedtatt nedlagt grunna manglande lærarkrefter innan fagområdet. Gades institutt underviser

emnet HUIMM303 Human immunobiologi, som er eit mogleg valemne for masterstudentar i

molekylærbiologi. MBI har vore i kontakt med emneansvarleg og administrasjonen ved

Gades institutt, og dei tek gjerne i mot masterstudentar i molekylærbiologi på HUIMM303.

Studieadministrasjonen meldte inn nedlegginga til fristen 1. oktober, og emnet vart undervist

siste gong haust 2011.

side 2 av 5

Grunna nye vitskapleg tilsette og dermed ny fagleg kompetanse har MBI vedtatt oppretting

av to nye emne som skal gå første gong studieåret 2012/2013 (meldt inn til fristen for store

studieplanendringar 1. oktober 2011):

- MOL210 Lipidbiokjemi: Frå kjemi til sjukdom (første gong haust 2012)

- MOL320 Avanserte metodar i biokjemi (første gong vår 2013)

I løpet av dei komande åra kan det verte aktuelt å opprette eit eller fleire nye valemne.

Bakgrunnen for dette er at studentar i 4.semester som tek MOL201 og MOL202, kun har

moglegheit til å velje valemne som har overlappande timeplan med MOL202. Dersom det er

naudsynt med nedbemanning i den faste vitskapleg staben, slik budsjettet viser, vil dette bli

vanskeleg.

Opptaksrammer for bachelor- og masterprogram, rekruttering

Fakultetet vedtok i 2009, etter ønskje frå MBI, å redusere opptaksramma for bachelorstudentar i molekylærbiologi frå 55 til 40 plassar. MBI ønskjer å vidareføre denne opptaksramma, då den er tilpassa kapasiteten på det obligatoriske laboratorieemnet MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi. Hausten 2011 byrja 64 studentar på bachelorprogrammet i molekylærbiologi. Det høge studenttalet medfører at instituttet må leggje om undervisinga på MOL202 vår 2013 mellom anna ved å ha tre grupper (mot tidlegare to) i undervisningslaboratoriet. Dette krev meir ressursar til kursassistanse og gir fleire kollisjonar med andre emne, særskilt for MOL201 Molekylær cellebiologi. Auken frå to til tre grupper medfører endringar i timeplanen for MOL201, då studentar i 4.semester tek MOL201 og MOL202 parallelt. Det høge studenttalet og endringane i timeplanen for dei to emna vil óg føre til mangel på auditorium med tilstrekkeleg kapasitet. Talet på kvalifiserte søkjarar til bachelor i molekylærbiologi har auka sidan 2009 (tabell 2). MBI ser svært positivt på at det er auka interesse for faget og trur at dette kan føre til ein auke i talet på eigne bachelorstudentar som går vidare til masterutdanninga ved instituttet. Instituttet har gjennomført rekrutteringstiltak som mastermøte i molekylærbiologi under Masterveka 2011, og vil gjere det same i 2012. Det blir også gitt informasjon om forskingsgruppene på programmøter for bachelorstudentar, slik at studentane blir orientert om dette så tidleg som råd i studiet.

Tabell 2: Opptak til bachelor og master i molekylærbiologi. Tabellen viser ei auke i talet på kvalifiserte

søkjarar til både bachelor og master i molekylærbiologi. Forholdstalet mellom kvalifiserte søkjarar per

plass på BAMN-MOL har auka kraftig sidan 2009. Søkjartalet til master i molekylærbiologi har auka,

medan talet på søkjarar som takkar ja til tilbod om plass har minka.

Opptaksramma til master i molekylærbiologi er 22 studentar per studieår og MBI ønskjer å halde fram med den noverande opptaksramma. Søkjartalet til masterprogrammet har auka sidan 2009, men det har vore ein nedgang i talet på søkjarar som takkar ja til opptak (tabell 2). Dette har resultert i ein nedgang i det samla talet på studentar registrert på MAMN-MOL (tabell 3). MBI jobbar derfor for å auke rekrutteringa til masterprogrammet gjennom betra informasjon til eigne studentar om mastertilbodet. For å auke kunnskapen om studentane sine vurderingar og preferansar i val av masterprogram, kan det vere aktuelt å gjennomføre

Opptak til bachelor og master i molekylærbiologi

År 2 009 2 010 2 011

Studieprogram Kval.søk. Opptak

Kval. pr plass Kval.søk. Opptak

Kval. pr plass Kval.søk. Opptak

Kval. pr plass

BAMN-MOL 30 38 0,5 53 30 1,3 49 57 1,2

MAMN-MOL 36 24 34 17 46 13

side 3 av 5

ei spørjeundersøking blant studentar som er i sitt siste semester. Målet er å få fleire motiverte og betre kvalifiserte søkjarar til studiet. I 2010 var det dåverande nye studentkullet og dei tre føregåande kulla på BAMN-MOL mindre samanlikna med studentkulla som var registrert i 2009, og det var derfor ein nedgang i talet på registrerte studentar på bachelorprogrammet. Grunna det store bachelorkullet haust 2011 har talet på registrerte studentar på BAMN-MOL auka kraftig samanlikna med 2010. Dette skjer til tross for nedgang i studenttalet på dei andre registrerte kull (tabell 3).

År 2009 2010 2011

BAMN-MOL 106 88 116

MAMN-MOL 51 44 29

Totalt 157 132 145

Tabell 3: Registrerte studentar på studieprogramma BAMN-MOL og MAMN-MOL. MAMN-MOL har ein

nedgang i det totale studenttalet sidan 2009 grunna færre kvalifiserte søkjarar som tek i mot tilbod om

opptak. BAMN-MOL har ein auke i studenttalet frå 2010 til 2011 grunna eit stort kull haust 2011.

Resultat, internasjonalisering og utfordringar

Studiepoeng

Sum av produserte studiepoeng per student per år for BAMN-MOL har vore stabil sidan 2010

med 43,4 sp per år. For MAMN-MOL har det vore ein stor auke i summen av produserte

studiepoeng per student per år (tabell 4). Årsaken til dette kan vere at fleire studentar

fullfører mastergrada til normert tid eller innan utgangen av året for innleveringsfristen.

År 2009 2010 2011

BAMN-MOL 40,7 43,5 43,4

MAMN-MOL 42,8 51,5 56,8

Totalsum 41,3 46,2 46,8

Tabell 4: Sum produserte studiepoeng per student per år og totalsum for Molekylærbiologisk institutt.

Programsensor

MBI mottok tredje rapport frå programsensor vart mottatt i slutten av januar 2012. I rapporten

for studieåret 2011-2012 konsentrerte programsensor seg om karaktergiving på

masteroppgåver og bruk av undervisingsressursar på instituttet. Rapporten vil bli diskutert i

råd og utval våren 2012.

Programsensor tilrådde i årsrapport for 2010-2011 å auke talet på førelesingar i MOL201

Molekylær cellebiologi og MOL203 Genstruktur og funksjon. Sjølv om lærarstaben ved

instituttet stiller seg noko kritisk til dette rådet, har dei emneansvarlege utvida

førelesingsplanen med nokre ekstra førelesingar. Grunna endringane i timeplanen for

MOL202 vår 2013 er det er mogleg at MOL201 likevel må kutte desse nye

førelesingstimane.


Bachelorgraden i molekylærbiologi legg til rette for utveksling i 6.semester. I 2011 reiste fem

bachelorstudentar på utveksling, dei fleste på bilateral utveksling (tabell 5). I januar 2011

arrangerte MN-fakultetet Internasjonal veke for første gong, som satt søkjelys på

moglegheitene for utveksling i bachelorgrada. Arrangementet førte til ein auke i talet på

side 4 av 5

utvekslingsstudentar frå BAMN-MOL samanlikna med 2010. Førebels tal viser at det vil bli

ein vidare auke i talet på utreisande studentar på bachelorprogrammet i molekylærbiologi.

År 2009 Totalt 2009 2010

Totalt 2010 2011

Totalt 2011

BILATERAL 2 2 4 4

ERASMUS 3 3 2 2 1 1

Totalsum 5 5 2 2 5 5

Tabell 5: Utreisande utvekslingsstudentar frå BAMN-MOL fordelt på Erasmus og bilaterale avtalar.

Erasmusavtalane er innan Europa, medan bilaterale avtalar er avtalar med universitet på andre

kontinent.

I tillegg til dei utreisande studentane tek MBI i mot innkomande utvekslingsstudentar på

Erasmus og bilaterale avtalar kvart semester. Studentane kjem hovudsakleg på andre

avtalar enn dei som er knytt til instituttet, og studentane tek 10-20 sp innan molekylærbiologi

per semester. MBI tek også i mot Erasmus studentar på praksisopphald, i snitt 1-2 studentar

per semester.

MBI har sidan haust 2009 tatt i mot ein kvotestudent på MAMN-MOL ved kvart hovudopptak.

Elektroniske læringsverktøy

I MN-fakultetet sin strategiplan for 2011-2015 står det følgjande under punkt 2.2.1 Fakultetet

vil auke kvaliteten i utdanningstilbodet og studieløp på alle nivå:

Vere tidleg ute med å ta i bruk moderne pedagogiske virkemildar som fremjar læring,

inkludert elektroniske læringsverktøy

Optimalisere utdanningstilbodet og undervisinga for høg kvalitet og god utnytting av

ressursar.

MBI har brukt det elektroniske programmet Moodle sidan 2005 for å gjennomføre

elektroniske deleksamenar i MOL100 Innføring i molekylærbiologi. MOL100 er det største

emnet ved MBI, med 150-200 vurderingsmeldte studentar. Alle studentar må levere tre

obligatoriske deleksamenar, som tel 20 prosent av endeleg karakter i emnet. Dei tre

deleksamenane er spreidd utover semesteret og studentane blir testa jamt gjennom

semesteret, i tråd med Kvalitetsreformen. Dei elektroniske deleksamenane får svært gode

tilbakemeldingar frå studentane. I tillegg er det ein effektiv og ressursparande måte å teste

studentane på, samanlikna med ein skriftleg midtsemestereksamen. Dei elektroniske

deleksamenane er derfor i tråd med MN-fakultetet sin strategi punkt 2.2.1, om elektroniske

læringsverktøy og utnytting av ressursar (sjå ovanfor).

Per i dag er ikkje Moodle drifta av IT-avdelinga ved UiB, noko som medfører at MBI må

bruke store ressursar for å opne systemet kvart vårsemester. DigUiB (Digitale hjelpemidlar

og støttesystem for utdanning ved Universitetet i Bergen) ser på bruk av digitale hjelpemidlar

og støttesystem ved UiB, men det inkluderer ikkje digitale deleksamenar. MBI ønskjer derfor

at leiinga ved MN-fakultetet løftar fram behovet for elektroniske verktøy for fleirvals-

eksamenar.

Fleire emne, inkludert MOL204 og MOL217, nyttar óg dei læringsfremjande funksjonane i Mi

Side (diskusjonsforum), og statiske og opne websider via UiBs wikihost.Med opne websider

meiner vi nettsider som ikkje krev innlogging.

side 5 av 5

I dei eksperimentelle emna (MOL202 og MOL300) vert elektronisk dataanalyse nytta som ein

integrert del av laboratoriekursa og i dei to bioinformatiske emna (MOL204 og MOL217) vert

det i utstrakt grad nytta undervisning i PC-lab.

Emneevaluering

Studieadministrasjonen har gjennomført emneevaluering av dei obligatoriske emna og nokon

av dei valfrie emna vår og haust 2011. Dei fleste emneundersøkingane har elektronisk

spørjeundersøking der mindre enn 50 prosent svar frå studentane som møtte på eksamen.

Unntaket er MOL300 Praktisk molekylærbiologi som har skriftleg emneevaluering og

nærmare 100 prosent svar. Instituttet vurderer om det i framtida skal bli nytta

referansegrupper på emna for å få betre tilbakemeldingar og dialog om undervisinga på

emna.

Andre utfordringar

Instituttet, og særskilt studentane, ser med uro på budsjettsituasjonen og fryktar at krav om

kostnadsparingar kan gå ut over undervisingstilbodet. Det er særleg den kostbare

laboratorieundervisinga og kurs- og kollokvieassistanse er utsett (viser til IRs kommentar frå

IR til budsjett for 2012). Dette er svært viktige kvalitetselement i MBI sitt utdanningstilbod.

Hausten 2011 sendte Institutt for biologi brev til MBI med informasjon om forslag til to nye

masterstudieretningar: Masterprogram i biologi, studieretning miljøtoksikologi og

masterprogram i marinbiologi, studieretning utviklingsbiologi. I sistnemnte masterprogram

har Institutt for biologi lagt inn masteremnet MOL300 Praktisk molekylærbiologi (20 sp) som

obligatorisk, og MOL201 Molekylær cellebiologi, MOL204 Bioinformatikk og MOL213

Utviklingsgenetikk som tilrådd valemne i bachelor- eller mastergrad. MOL201 og MOL204 er

obligatorisk i bachelorgraden i molekylærbiologi, og MOL204 har avgrensa kapasitet. Det er

mogleg å utvide kapasiteten ved å flytte emnet til eit anna undervisingsrom, men ein auke i

studenttalet vil medføre ytterlegare press på undervisingsressursane til MBI. MOL300 er

obligatorisk for masterprogrammet i molekylærbiologi og har avgrensa kapasitet, men det er

ikkje mogleg å auke denne grunna plassmangel på undervisingslaboratoriet.

MBI driv forsking innan utviklingsgenetikk og ser moglegheiter for å samarbeide om eit

studieprogram innan utviklingsbiologi, men det er større utfordringar slik planane er lagt opp

per i dag. Institutt for biologi vart orientert om dei aktuelle problemstillingane i november

(Ephorte 11/10826).

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Matematisk institutt Lærerutdanningsutvalget ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet


Telefon 55582838

Telefaks 55589672

[email protected]

Postadresse

Postboks 7803

5020 Bergen

Besøksadresse

Johs. Brunsgt. 12

Bergen

Saksbehandler

Marianne Jensen

55582841

side 1 av 5


Utdanningsmelding 2011 fra lærerutdanningsutvalget

Innledning

MN-fakultetet har i sin nye strategiplan (2011-15) skrevet følgende om lærerutdanning:

2.2.3 Fakultetet vil utdanne flere lærere med høy kompetanse i realfag til skolen

Virkemidler:

Videreutvikle og synliggjøre den integrerte adjunkt- og lektorutdanningen(IL)

Videreutvikle og synliggjøre påbyggingsmuligheten (PPU) som leder til

lektorkompetanse

Utvikle det erfaringsbaserte masterprogrammet for lærere

Videreutvikle Skolelaboratoriet i realfag som et viktig bindeledd mellom fagmiljøene

og skoleverket

Lærerutdanningsutvalget har ansvar for programmene som nevnes i de to øverste punktene.

Vi mener de viktigste tiltakene som kan settes inn for å gjøre disse programmene bedre og mer

attraktive, er:

1. Videre satsning på realfagspartnerskap med utvalgte skoler

2. Demonstrasjonsrom/naturfagrom

3. Lesesal for IL-studentene

4. Bedre kapasitet på emner som er særlig relevant for lærerstudenter

Punktene er utdypet i teksten nedenfor.

Referanse Dato

2012/241-MAJE 12.03.2012

side 2 av 5


nye/moderne undervisningsmetoder, øke rekrutteringen, studiegjennomføring og

studentutveksling.

I løpet av 2011 ble det etablert er realfagspartnerskap med 5 ungdomsskoler og 5 videregående

skoler. Partnerskapet skal fungere som ramme for praksis for studentene på IL og gi mulighet for

tettere og bedre samarbeid mellom praksisfelt og UiB. Tiltaket fikk 50 000,- i PEK-midler for 2011 og

har fått 140 000,- for 2012 for å utvikle og drive partnerskapet. En realfagslærer har blitt engasjert

for å være nettverkskoordinator. Det ble holdt en del møter med skolene i 2011 i forbindelse med

utforming av samarbeidsavtalen, men aktiviteten i nettverket starter opp for fullt først i 2012. Å få på

plass en god avtale og koordinator er viktig for å lykkes i det videre arbeidet og IL-MN ser svært

positivt på mulighetene dette samarbeidet har for å gi IL-studentene en bedre utdanning.

I løpet av 2011 ble endelig gitt klarsignal for å samordne fagdidaktikkemnene i IL og PPU. Dette er

noe man har ønsket å få til helt siden IL ble opprettet i 2004. Samordningen vil gjøre det mye mer

oversiktlig og ryddig både for studenter på IL og PPU og for forelesere og administrasjon, noe som

igjen kan være med på å heve kvaliteten. Høsten 2011 ble brukt til å utarbeide nye emner for IL og

planlegge samordningen. Ny ordning ble igangsatt våren 2012.

Høsten 2011 sendte vi en ny gruppe studenter til Sør-Afrika for å ha praksis på Cape Academy.

Forrige gang det dro studenter dit var høsten 2008. I forkant av at studentene reiste ble et nytt

utkast til avtale diskutert med partene (Cape Academy og University of Western Cape). Dette er en

praksisavtale, ikke en utvekslingsavtale. Vi kom noe lenger i prosessen denne gangen, men det må en

runde til før man kan få signert avtalen. En tidligere lektorstudent som har bosatt seg i Cape Town

har representert LU-MN i denne prosessen. Hun har også bistått studentene som hadde praksis

høsten 2011 både i forkant av og underveis i oppholdet. Dette har vært med på å senke terskelen for

å reise ut og har forenklet de praktiske sidene for studentene. Dessverre ser det ikke ut til å være

studenter som ønsker å reise ut høsten 2012.02.20

Høsten 2011 ble det også arbeidet med å få på plass den skriftlige samarbeidsavtalen for IL. I

utgangspunktet la vi opp til at avtalen skulle inngås mellom de fire instituttene og Det psykologiske

fakultet, men Det psykologiske fakultet ønsket ikke å inngå en slik avtale kun med MN-fakultetet

siden de også har samarbeid med andre fakultet om lærerutdanningen. Resultatet i denne omgang

er en samarbeidsavtale mellom de fire instituttene på MN som signeres i disse dager.

Utfordringer for det videre arbeidet med utdanning og undervisning av høy kvalitet og et

godt læringsmiljø.

Ny rammeplan for IL og PPU

Ny rammeplan for IL og PPU er under utarbeiding og skal gjelde fra høsten 2013. Første utkast

foreligger nå. De to utkastene inneholder en god del ting som er i godt samsvar med det vi allerede

gjør, men også ting som vil kunne ha nokså store konsekvenser for PPU og IL, bl.a.

side 3 av 5

Det foreslås å utvide praksis fra ca. 75 dager i løpet av IL til 100 dager. Dette vil innebære at

det må bli mindre av noe annet som nå inngår i IL. Det vil også kunne skape et større

problem med kollisjoner praksis - undervisning

Det foreslås at alle masteroppgaver i IL skal være profesjonsrettede. Nå kan studentene

velge mellom rent faglig, skolerettet eller rent fagdidaktisk masteroppgave. Ca. 2/3 av

studentene på IL velger rent faglig masteroppgave.

Det foreslås å innføre en profesjonsrettet bacheloroppgave i IL. Dette vil innebære at det må

bli mindre av noe annet som nå inngår i IL.

Forslaget til fordeling av studiepoeng på masterfag og sidefag, og rammen for valgfrie

studiepoeng i IL, er problematisk. Det gis ikke rom for å ta naturfag ved siden av og

vanskeliggjør utveksling.

Det foreslås å kreve mastergrad for opptak til PPU. Nå er kravet tilsvarende bachelorgrad. Ca.

50 % av de som tar PPU innen realfag nå, har mastergrad.

Lærerutdanningsutvalget er svært skeptiske til disse forslagene slik de nå er formulert og mener at

de ikke nødvendigvis vil bidra til økt kvalitet. En viktig oppgave framover vil være å prøve å påvirke

rammeplanutvalget før de leverer fra seg planene og å være aktive i den formelle høringsprosessen.

Uansett vil de nye rammeplanene føre til mindre eller større endringer som skal implementeres fra

og med høsten 2013. Dette vil bli en stor prosess som vil påvirke alle de fire hovedinstituttene, samt

Det psykologiske fakultet.

Uansett vil det også sannsynligvis bety en ny omlegging av modellen for IL. Det har vært endringer i

modellen flere ganger siden 2004. Den største skjedde i 2007, men det ble også gjort noen

strukturendringer i 2005 (flytting av praksis fra 7. semester til 4. semester) og i 2010 (fra krav om tre

fag til to, omfordeling av praksis mellom 7. og 8. semester). Stadige endringer skaper støy for

studentene som allerede er i systemet og som må forholde seg til overgangsordninger og kan derfor

på kort sikt være med på å svekke kvaliteten. Det blir derfor en utfordring å få til de nye endringene

som rammeplanen vil påføre oss, uten at studentene som allerede er i gang opplever det belastende.

Rombehov

Lærerutdanningsutvalget har tidligere sendt inn brev og gitt tilbakemelding via utdanningsmeldingen

om lærerutdanningens rombehov. For undervisningens del er det stort behov for et

undervisningsrom med utstyr studentene møter i skolen slik at dette kan brukes og prøves ut både i

undervisningen og av studentene på egenhånd. Utstyret vil nokså enkelt kunne skaffes via ekstern

sponsing, så det er først og fremst et rom vi har behov for. I tillegg har vi og studentene uttrykt sterkt

behov for en egen lesesal for IL-studentene. Dette vil kunne ha stor betydning for miljø og

programtilhørighet noe som også understrekes i frafallrapporten.

Kapasitet på emner

I 2010 skapte begrenset kapasitet på enkelte av de emnene som instituttene anbefaler for opptak til

PPU, problem for en del potensielle realfagslærere. Det ser ut til at det har vært mindre

kapasitetsproblemer i 2011, men det er fortsatt viktig å være oppmerksom på dette problemet og å

prøve å finne gode ordninger for å håndtere det.

side 4 av 5

Forslag til opptaksrammer for 2013/2014 for bachelor- og masterprogram med

utgangspunkt i opptaksrammer for 2012/20133.

Vi foreslår at samme opptaksrammer som foregående år, beholdes. Større endringer i

opptaksrammene vil sannsynligvis måtte tas opp i programstyret for lærerutdanning, evt.

Utdanningsutvalget, siden det inngår praksis som administreres av Det psykologiske fakultet i

programmene

To tiltak 2012

Utvikle partnerskapet slik at blir nyttig og levedyktig. Innføre mentorordning for IL-

studentene slik at de kan ha jevnlig kontakt med skoleverket i studiet kan planlegge praksis i

god tid slik at det kan kombineres med undervisning på UiB.

Arbeid med ny rammeplan, påvirke i forkant av vedtak, implementere i etterkant.

Hvordan støtter gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak opp om fakultetets og instituttets strategi?

I strategien til fakultetet står det at: «… videreutvikle og synliggjøre …». De fleste at de gjennomførte

tiltakene handler ført og fremst om å videreutvikle. Men ofte innebærer dette også en synliggjøring.

F.eks. i forbindelse med etablering av partnerskapet, har skolene blitt bedre kjent med IL, noe som

også kan være gunstig mtp senere rekruttering. Den skriftlige samarbeidsavtalen bidrar også til en

synliggjøring overfor de involverte instituttene. En etablering av en lesesal og et naturfagrom vil

kunne synliggjøre lærerutdanningen på den måten at den da forbindes med et fysisk sted.

Tall – fullførte, aktive og frafalne

(hentet fra FS, 729.001)

LEKTOR 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Opptaksår

Reg på prg. 31 21 27 22 16 16 20 11

Aktive pr.

V12

28 15 18 5 7 3

Fullført 1 1 7 6 1

ADJUNKT 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Opptaksår

Reg på prg. 11 7 7 2 10 11 11 9

Aktive pr.

V12

8 1 2 2

Fullført 1 1 4 1 2 3

side 5 av 5

Antallet som starter opp på lektorprogrammet har økt de siste årene. Frafallet er fortsatt stort, særlig

hvis man sammenligner med andre profesjonsutdanninger. Sammenliknet med andre programmer

på MN er forskjellen mindre. Det er likevel viktig å jobbe med å minske frafallet. Vi tror

mentorordningen som nå settes i gang kan være et godt tiltak.

I følge de tilsendte nøkkeltallene ser det ut til at lektor- og adjunktstudentene har en noe høyere studiepoengproduksjon enn det som er gjennomsnittet på bachelor- og 2-årige masterprogram på fakultetet.

Andre aktiviteter ved lærerutdanningen ved MN-fakultetet Teksten ovenfor omtaler hovedsakelig lektor- og adjunktprogrammet og PPU, noe som er naturlig,

gitt bestillingen. Men vi mener det er viktig også å synliggjøre en del av den andre aktiviteten som

fagdidaktikerne står for og som bidrar til styrking av lærere/skole. Eksempler på dette er:

Redaktøransvar for to tidskrift rettet mot lærere/elever: Tangenten – Tidsskrift for

matematikk i skolen og Spiss – Tidsskrift for teknologi og forskningslære

Høy foredragsaktivitet på Faglig-pedagogisk dag

Samarbeid med Vitensenteret, bl.a. om skolebesøk

Samarbeid med Skolelaboratoriet om etterutdanning

Samarbeid med Matematikk.org, …

Vennlig hilsen

Christoph Kirfel

Leder for utvalget Marianne Jensen

seniorkonsulent



P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-april2012\Sak6-

12_Handlingsplan_rekruttering_arbeidsgruppe.doc


Møte: 10. april 2012

HANDLINGSPLAN FOR REKRUTTERING – ARBEIDSGRUPPE OG MANDAT

Oppnevning og mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide et utkast til handlingsplan

for styrket rekruttering til bachelorprogrammene ved fakultetet

«Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har som mål å utdanne kandidater på høyt nivå

og av høy kvalitet med et best mulig bredde- og dybdegrunnlag for videre studier og

arbeidsliv. Gjennom å tilby forskningsbasert utdanning som virker motiverende og

stimulerende på studentene, vil fakultetet være en konkurransedyktig aktør på

utdanningsmarkedet. Utdanningen skal være relevant for videre arbeid både i næringsliv,

skoleverket, akademia og annen offentlig virksomhet» (hentet fra fakultetets strategiplan1).

Som ledd i oppfølging av strategiplan vil vi utvikle en handlingsplan for rekruttering til

bachelorprogrammene ved fakultetet. En høring om grunnleggende prinsipper for en slik

handlingsplan har vært på høring til instituttene sammen med en forespørsel om forslag til

deltagere en arbeidsgruppe. Alle instituttene har svart på høringen og på bakgrunn av disse

innspillene vil vi foreslå å oppnevne en arbeidsgruppe med tilhørende mandat.

Følgende arbeidsgruppe ønskes oppnevnt:

Helge Drange - Leder (Professor, Geofysisk institutt)

Siv Midttun Hollup (Postdoktor, Institutt for Informatikk)

Inger Johanne Fjellanger (Overingeniør, Kjemisk institutt)

Marielle Ryste Hauge (Studiekonsulent, Molekylærbiologisk institutt)

Studentrepresentant (Realistutvalget)

Harald Åge Sæthre – Sekretær (Rådgiver, fakultetsadministrasjonen)

Mandat:

Arbeidsgruppen blir bedt om å utarbeide utkast til en handlingsplan for rekruttering ved

fakultetet. Handlingsplanen skal legge opp til tiltak langs følgende to hovedmålsettinger:

1. Vi ønsker å fylle alle våre studieplasser med søkere med riktige forkunnskaper, og med

god forståelsen for hva studiene krever.

2. Vi ønsker å beholde flest mulig av de best kvalifiserte studentene etter at de har

påbegynt studier ved fakultetet.

Handlingsplanen for rekruttering til bachelorprogrammene bør:

- prioritere tiltak inn mot de regionene der vi allerede rekrutterer mange studenter, brede

rekrutteringstiltak rettet inn mot hele- eller befolkningstette deler av landet må

argumenteres inn spesielt.





- prioritere tiltak som retter seg mot søkere som står like før valg av studium, brede

rekrutteringstiltak for å sikre valg av realfag i skolen skal først og fremst foreslås som

samarbeidstiltak med andre utdanningsaktører. Unntaket gjelder tiltak hvor bestemte

fagmiljø kan knytte seg opp til den konkrete undervisningen i skolen.

- prioritere tiltak som inkluderer studenter på alle nivå i utdanningen ved fakultetet og

søke å oppnå synergier mellom rekrutteringsarbeidet og frafallsarbeidet

- identifisere tiltak med mål om en jevnere kjønnsbalanse, arbeidsgruppen kan her foreslå

tiltak kun for bestemte studieprogram.

- ta stilling til om fakultetet bør prioritere enkelte fag/program i rekrutteringsarbeidet. Her

tenkes det i utgangspunktet på disiplinutdanningene i matematikk, fysikk og kjemi.

- identifisere særskilte tiltak for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene

- vurdere om det er tiltak hvor to eller flere institutt kan samarbeide og hvor eventuelt

fakultetsadministrasjonen kan spille en rolle

- identifiseres områder der samarbeid med utdanningsaktører utenfor fakultetet vil være

hensiktsmessig

- foreslå tiltak for å utnytte alumniordninger for å styrke rekrutteringen

Alle tiltakene i handlingsplanen bør inkludere følgende:

Tittel på tiltaket

En kort presentasjon av tiltaket

Hvem skal ha ansvar

Kostnader

Tidsplan

Økonomi:

Arbeidsgruppen må søke å utnytte eksisterende ressurser, men med mulighet for å foreslå tiltak

som baserer seg på ressurser hentet inn fra andre aktører, inkludert tiltak som kan kreve

garantier fra fakultetet. Slike tiltak må argumenteres spesielt inn på lik linje med tiltak

arbeidsgruppen mener bør inn i fakultetets budsjett.

Fremdriftsplan:

Arbeidsgruppen bes om å utarbeide handlingsplan innen 15. oktober 2012. Studiestyret ber om

en løypemelding til sitt første møte i høstsemesteret.





FORSLAG TIL VEDTAK:

Studiestyret oppnevner arbeidsgruppen som foreslått i saksdokumentet, med professor Helge

Drange som leder. Videre bes arbeidsgruppen om å følge de hovedlinjer som blir beskrevet i

saksdokumentet. Handlingsplanen ferdigstilles innen 15. oktober 2012, med en løypemelding til

Studiestyret tidlig høst 2012.

Bergen 30. april 2012

MN/inso

Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for toårig mastergradsstudium

Felles mastergrad i informatikk – programutvikling

Et samarbeid mellom:

Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen og

Institutt for informatikk, det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen.

Avtalen består av: Del I: Generelle bestemmelser Del II: Veiledningsavtale Del III: Milepælsplan (planlagt studieprogresjon) Avtalen er basert på ”Grads- og studiereglement for UiB” og på ”Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet”, samt partneravtalen for den felles mastergraden.


Del I

Generelle bestemmelser

1. Avtaleparter Del I Generelle bestemmelser, inngås mellom student og instituttene. Del II Veiledningsavtale, inngås mellom student, veileder, og leder ved institutt/faglig ansvarlig enhet. 2. Formål og forutsetninger Masterstudiet skal gi en innføring i forskningsarbeid gjennomført innenfor fastlagte tidsrammer. Denne avtalen skal klargjøre plikter og rettigheter under mastergradsstudiet. Det er en forutsetning for å inngå avtalen at studenten er opptatt til mastergradsstudiet. Avtalen skal inngås ved oppstart av mastergradsstudiet. Dette er en forutsetning for å beholde studieplassen. 3. Avtaleperiode Avtalen gjelder for normert studietid, det vil si 4 semester for heltidsstudenter. Det kan avtales deltidsstudium med tilsvarende forlenging av avtaleperioden. Samlet total studietid (avtaleperiode) kan likevel ikke overstige det som tilsvarer 50 % pr. semester over hele studiet, det vil si 8 semester. Ved innvilgelse av en 30 studiepoeng (sp) oppgave kan deltidsstudium normalt bare innvilges for pensumdelen av studiet og før tildeling av prosjektoppgaven. 4. Endringer i avtalen Forlengelse av avtalen gis bare etter vedtak i tråd med de utfyllende regler for gradsstudier, og etter at det er inngått en gjensidig forpliktende ferdigstillingsplan. En slik plan må foreligge senest en måned før normert tid utløper. Søknad om forlengelse behandles av programstyret. Det kan søkes om forlengelse maksimalt tre ganger for 60-studiepoengs oppgaver. For 30-sp oppgaver kan forlengelse normalt innvilges bare én gang. Endringer i avtalen med hensyn til heltid/deltid behandles også av programstyret. 5. Permisjon fra mastergradsstudiet/utsatt studiestart

Studenten kan søke programstyret om permisjon fra mastergradsstudiet. Permisjoner kan innvilges på følgende grunnlag, jamfør Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet.

Studenter kan få inntil ett års permisjon fra masterstudiet uten å oppgi noen grunn dersom de søker før innlevering av mastergradsavtale og milepælsplan. Melding om permisjon må normalt gis innen utløpet av registreringsfristen. Ved permisjon utover ett år må søknaden begrunnes.

Etter innlevering av mastergradsavtale og milepælsplan kan det søkes om permisjon dersom det er nødvendig pga for eksempel egen sykdom, ektefelles/ektepartners/samboers sykdom, egne/ektefelles/ektepartners/samboers barns sykdom, tvungen verneplikt, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, tyngende verv i studentpolitiske organer og lignende, eller av andre


tvingende velferdsgrunner. Permisjon kan også gis når det er faglig velbegrunnet, for eksempel ved engasjement i faglig relevant arbeid, prosjekt, utenlandsopphold eller faglig relevante studier utenom programmet.

Permisjoner regnes ikke inn i studietiden. Studenter som ikke er begynt på studiet, kan søke programstyret om utsatt studiestart. 6. Kildebruk Studenten har plikt til å lære hvilke regler som gjelder for henvisning til kilder av ulike slag i skriftlige arbeider (se Studentportalen "Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved Universitetet i Bergen"). Fagmiljøene har plikt til å gi den veiledning som trengs for å lære seg god kildebruk. Plagiat i innleveringer eller i masteroppgaven regnes for fusk, og kan føre til annullering av eksamensresultatet, stryk på oppgaven og eventuelt utestenging fra studieprogram og utvisning fra universitetet og høgskolen.

7. Registrering Studenten må hvert semester registrere seg og betale semesteravgift med unntak for eventuelle permisjonsperioder. Heltid/deltid skal registreres i samsvar med inngått avtale. Eventuelle endringer i heltid/deltid skal avtales før det kan gjøres endringer ved registreringen. Manglende registrering kan innebære at avtalen oppheves. Semesteravgift skal kun betales ved én av institusjonene. 8. Eksamensreglement Studenter som skal ta kurs ved begge institusjonene (HiB/UiB) plikter å orientere seg om eksamensreglementet ved begge institusjonene/enhetene. 9. Obligatorisk mastergradsseminar Studenter på fellesgraden i programutvikling plikter normalt å delta på obligatorisk mastergradsseminar. Mer informasjon om dette gis ved studiestart på masterprogrammet. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Denne avtalen inngås for studium på

□ heltid

□ deltid _____ %

og gjelder for følgende periode (semester/år – semester/år)……………………………………….. Bergen, den .............................................

....................................................

............................................................

Underskrift student instituttleder/programstyreleder

.................................................... ............................................................ Navn i blokkbokstaver, student instituttleder/programstyreleder


Del II Veiledningsavtale 1. Avtaleparter Avtalens Del II inngås mellom student og veileder(e). 2. Veileder Veileder(e) skal normalt ha tilhørighet ved de involverte instituttene/de faglig ansvarlige enhetene.

Ved mer enn én veileder skal fordeling av ansvar klargjøres mellom veilederne. Dette danner grunnlag for fordeling av resultatmidler. Delingen settes til 25/75 eller 50/50 avhengig av om det er en biveileder og en hovedveileder eller to likestilte veiledere. Hovedveileder er ansvarlig for å melde dette til den administrativt ansvarlige enheten. 3. Prosjektbeskrivelse Studenter som er tatt opp til masterstudiet velger normalt en oppgave i løpet av 1. semester. Studenten skal levere en prosjektbeskrivelse til veileder og deretter til programstyret innen ______________________ (dato settes i samarbeid med veileder) 4. Veiledningens omfang og art Heltidsstudenter ved masterprogrammet har rett på inntil 40 veiledningstimer individuelt eller i grupper i løpet av studiet. Ved forlengelse av avtalen etter del I, pkt 4 eller 5 kan dette timetallet justeres.

Deltidsstudentens rett til veiledning avtales og fordeles i samsvar med avtalt studieprogresjon.

Veileder(e) skal gi råd om formulering og avgrensning av emne og problemstilling for oppgaven, litteratur, faglig innhold, arbeidsopplegg og fremdriftsplan. Veileder(e) plikter å ta imot og drøfte utkast med studenten. Dette skal normalt skje ved frammøte, men andre former kan avtales. Veiledningen skjer ved behov og skal fordeles mest mulig jevnt utover avtaleperioden. Veileder(e) skal føre oversikt over veiledningen for å holde seg orientert om framdrift i kandidatens arbeid og vurdere dette i forhold til arbeidsplanen.

Studenten plikter å holde veileder(e) orientert om sitt arbeid, minimum 2 ganger pr. semester, om nødvendig ved skriftlig melding. Dette gjelder også praktiske forhold som er viktige for framdriften av mastergradsprosjektet. Studenten plikter å etterleve de forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet.

Eventuelle eksterne hovedveiledere skal orientere programstyret om framdriften i arbeidet med mastergradsoppgaven, minimum 1 gang pr semester.

5. Endringer i veiledningsforholdet Både veileder og student kan be om at veiledningsavtalen blir opphevet. Studenten og programstyret forplikter seg gjensidig til å underrette den annen part dersom det oppstår problemer med å overholde avtalen.

Veiledere har plikt til å kontakte programstyret så tidlig som mulig dersom alvorlige problemer i framdriften av arbeidsplanen oppstår. Dersom studenten av ulike grunner ikke får den veiledningen som han/hun har krav på etter avtalen skal studenten gjøre


programstyret oppmerksom på dette så tidlig som mulig. Programstyret kontaktes via studiekonsulent.

Programstyret vil vurdere om veiledningsforholdet skal endres eller avsluttes.

Dersom forholdet mellom student og veileder utvikler seg i strid med de retningslinjer som er formulert i DAK-vedtak 281/961, skal studenten gi melding om dette til programstyret og eventuelt få oppnevnt ny veileder. Personlige motsetninger mellom student og veileder kan tas opp med programstyrets leder eller administrativt ansvarlig (studiekonsulent) på programmet. 6. Publisering av resultater fra mastergradsoppgaven Veileder skal ha rett til å publisere resultater fra mastergradsoppgaven sammen med studenten. Studenten skal normalt stå som førsteforfatter dersom publikasjonen omfatter resultater kun fra mastergradsoppgaven. Inneholder publikasjonen resultater fra en eller flere hovedoppgaver, eller fra annen forskning, skal normalt studenten(e) være medforfatter(e). 7. Rettigheter til data Denne avtalen kan inneholde presiseringer av rettigheter, eventuelt med begrensninger til eksterne data som er gjort tilgjengelig for studentene. Dette må gjøres i form av vedlegg. Instituttenes regler når det gjelder å levere inn egensamlet eller lånt materiale på forskriftsmessig måte kan også inngå i dette punktet. Bergen, den…………………………………

Underskrift:

..............................................

..................................................

Student Hovedveileder

Navn i blokkbokstaver:

..............................................

……………………………….

Student

Hovedveileder

1 1. Kollegiet (Universitetsstyret) understreker betydningen av å sikre gode samarbeidsforhold mellom veileder og student og

ønsker å forhindre at studenter og tilsatte blir utsatt for seksuell trakassering. 2. Veileder og student skal vise respekt for hverandres integritet og ikke opptre på en måte som kan virke krenkende. 3. Det påhviler veileder å sørge for den nødvendige profesjonelle distanse i veilednings- og undervisnings-sammenheng. 4. Dersom det oppstår et seksuelt forhold mellom veileder og student, skal det formelle veiledningsforholdet opphøre. 5. Studenten skal kunne skifte veileder når han/hun føler seg utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 6. Ved seksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet skal studenten kunne henvende seg til en særskilt utpekt

instans. Inntil videre skal studenten kunne henvende seg til likestillingsrådgiveren.


Del III: Milepælsplan for masterstudium i INFORMATIKK- PROGRAMUTVIKLING Studieretning/spesialisering: …………………………………………………………………………………………………… Studentens navn

Fødselsdato og personnummer

Hovedveileder

Hovedveileders arbeidssted

Annen veileder / biveileder

Annen veileders arbeidssted

Foreløpig tittel og/eller kort beskrivelse av masteroppgavens mål:

............................................................................................................................. .......................................................................................... ......

....................................................................................................................................................................................... ......................................

Omfang masteroppgave: □ 60 sp □ 30 sp □ Fellesarbeid

Studieinnsats: □ Heltid □ Deltid 50 % □ Deltid _______ %

Tidsplan for masterstudiet: Semester

Emne/sp Emne/sp Emne/sp Merknader

1. semester

2. semester

3. semester

4. semester

Vær oppmerksom på følgende:

1) Dersom emner i milepælsplanen er avlagt før påbegynt masterstudium, må du skrive det i merknadsfeltet. Det vil dernest beregnes fratrekk i tid på masterstudiet, eller emnene må kompenseres for med nye studiepoeng.

2) Studiepoengene i milepælsplanen skal normalt være på 200- og 300 talls nivå. Etter avtale med veileder kan inntil 10 studiepoeng være på 100-nivå.

3) Mangler du studiepoeng for en fullført bachelorgrad (inntil 10 sp), skal det lages egen tidsplan for dette i første semester. Ta kontakt med studiekonsulent.

4) Endringer i tidsplanen (emnevalg e.l.) skal godkjennes av veileder, og deretter meldes til studiekonsulent.

Tidsplan for masteroppgaven Faste innleveringsdatoer ved vanlig progresjoner er 20.11. i høstsemestre og 01.06. i vårsemestre

Masteroppgaven skal innleveres: .............................……….

Bergen .......................................... ......................................................................... ………………..……………................................ dato student hovedveileder

For instituttene/programstyret:

Planen for masterstudiet er godkjent (med forbehold om eventuelle overlapp/reduksjon mot andre interne og eksterne emner)

Bergen, ............................................................................. ............................................................................................................................... dato Representant for programstyret




fakultet

Telefon 55582062

Telefaks 55589666

[email protected]

Postadresse

Postboks 7803

5020 Bergen

Besøksadresse

Realfagbygget, Allégt. 41

Bergen

Saksbehandler

Kristine Engan-Skei

55583031

side 1 av 1


Nytt emne i brukertilpasset matematikk

I studiestyret 26.01.11 ble oppnevnt en arbeidsgruppe for å vurdere en utvidelse av det

brukertilpassede emnetilbud i matematikk. Arbeidsgruppen leverte 12.01.2012 rapporten der

vurderinger og anbefalinger ble konkretisert. Arbeidsgruppen anbefaler at matematikktilbudet

for studenter som velger et brukerorientert studieløp utvides med et tredje emne, som får

koden MAT102. Arbeidsgruppens anbefaling var enstemmig

På grunnlag av rapporten ber MN-fakultetet Matematisk institutt om å gå videre i prosessen

mot å opprette et nytt brukertilpasset matematikkemne (MAT102). Studiestyret har fått

tilbakemelding fra aktuelle institutt om at det er ønskelig at emnet undervises første gang

våren 2013.

I studieplanendringene som ble meldt inn 1.mars 2012 skriver Programstyret for nanoteknologi at de er innstilt på å anbefale et alternativt løp for bachelorprogrammet i nanoteknologi med emneparet MAT101 og MAT102 (sak 11/10826, JP 31). Men programstyret ber om en avklaring på om et nytt brukerkurs i matematikk vil være et godt nok grunnlag for emnet MAT131 Differensiallikninger I og for fysikkemner på bachelornivå.

Fakultetet ber Matematisk institutt vurdere opprettelse av et nytt brukertilpasset emne i

matematikk slik som arbeidsgruppen anbefaler. For at programstyrene på andre institutt skal

ha nok tid til å melde inn for evt. store studieplanendringer høsten 2012, gir vi Matematisk

institutt frist til 1.juni 2012. Ved et forslag om opprettelse ber vi instituttet om å utarbeide en

emnebeskrivelse for det nye emnet, og videre utdype innhold, oppstartssemester, pensum,

læringsutbytte og hvilket grunnlag emne vil gi for videre påbygging.

Vennlig hilsen

Eli Neshavn Høie

studiesjef Kristine Engan-Skei

seniorkonsulent

Referanse Dato

2011/10826-KRE 26.03.2012

Orienteringssak i studiestyret 10.4.2012

Masteruke – oppmøte på informasjonsmøtene

Ca. møtt

Mandag 5.3. Prosessteknologi 5

Tirsdag 6.3. Molekylærbiologi 20

Petroleumsteknologi 35

Master i energi 19

Onsdag 7.3. Biomedisin (MOF) 12

Human ernæring (MOF) 9

Meteorologi og oseanografi 18

MA-program ved Matematisk institutt 13

Kjemi 30 Alle årstrinn

Torsdag 8.3. Systemdynamikk (SV) 1

Informasjonsvitenskap (SV) 11

Informatikk 35

MA-program ved institutt for biologi >50

Fredag 9.3. Region og regionalisering (HF) 0

Fysikk 30 2.år

Mandag 12.3. Geovitenskap 26

Geografi (SV) 0

Tirsdag 13.3. Nanovitenskap 28 Alle årstrinn

Orienteringssak i studiestyret 10.4.2012

Internasjonalt masteropptak MN 2012/2013 - Tilbud For høstopptak 2012 har fakultetet sendt ut tilbud til 34 selvfinansierte internasjonale mastersøkere og til 3 kvotesøkere. I 2011 ble det gitt 42 tilbud til selvfinansierte søkere og 12 til kvotesøkere. Vi tok opp mange nye kvotestudenter høsten 2011 og har derfor få ledige plasser i år.

INTGRAD KVOTE

Institutt Studieprogram Søkere Tilbud Søkere Tilbud

Biologi Aquaculture Biol. 5 2 5

Biology 20 3 11

Fisheries Biology 5 4 5

Marine Biology 7 1 2

Nutrition marine 7 5 1

Fysikk Physics 22 3 22

Geofysikk Mareclim 6 2 -

Geovitenskap Earth Science 48 3 16 2

Informatikk Informatics 86 6 -

Kjemi Chemistry - - 19

Matematikk Applied & Comput. 9 0 8

Mathematics 14 2 10

Molekylærbiologi Molecular Biology 48 3 23 1

Totalt 277 34 122 3

Kvotestudenter Tilbudsliste 2012

Samarbeidsuniversitet Land Institutt Studieprogram

1 Makerere University Uganda Geologi Earth Science

2 Makerere University Uganda Geologi Earth Science

3 University of Ghana Ghana Molekylærbiologi Molecular Biology

Venteliste 2012

Universitet Land Institutt Studieprogram

1 University of Ghana Ghana Kjemi Mathematics

2 Makerere University Uganda Matematikk Physics

3 University of Ghana Ghana Molekylærbiologi Molecular Biology

4 University of Ghana Ghana Biologi Mathematics

5 Makerere University Uganda Fysikk Physics

6 Dhaka University Bangladesh Kjemi Chemistry

7 Addis Ababa University Ethiopia Matematikk Applied and Computational

8 Makerere University Uganda Molekylærbiologi Physics

9 University of Ghana Ghana Kjemi Mathematics

Selvfinansierte internasjonale gradsstudenter (INTGRAD) Tilbud ble sendt ut til 34 studenter fra 22 land.

Land Institutt Program

1 Vietnam Biologi Aquaculture

2 Brazil Biologi Aquaculture

3 China Biologi Biology

4 Australia Biologi Biology

5 USA Biologi Biology

6 United Kingdom Biologi Fisheries Biology and Management

7 Sri Lanka Biologi Fisheries Biology and Management

8 Peru Biologi Fisheries Biology and Management

9 United Kingdom Biologi Fisheries Biology and Management

10 Scotland Biologi Marine Biology

11 Nepal Biologi Nutrition - marine

12 China Biologi Nutrition - marine

13 China Biologi Nutrition - marine

14 Italia Biologi Nutrition - marine

15 Greece Biologi Nutrition - marine

16 Kina Fysikk Physics

17 USA Fysikk Physics

18 Nepal Fysikk Physics

19 USA Geofysikk MARECLIM

20 USA Geofysikk MARECLIM

21 Saudi Arabia Geovitenskap Earth Science

22 Mexico Geovitenskap Earth Science

23 Pakistan Geovitenskap Earth Science

24 India Informatikk Informatics

25 Kina Informatikk Informatics

26 Kyrgyzstan Informatikk Informatics

27 Egypt Informatikk Informatics

28 Iran Informatikk Informatics

29 India Informatikk Informatics

30 Ghana Matematikk Mathematics

31 Cameroon Matematikk Mathematics

32 Nepal Molekylærbiologi Molecular Biology

33 Nepal Molekylærbiologi Molecular Biology

34 Kina Molekylærbiologi Molecular Biology