informasjons- og dialogmøte om beredskap i endring...brann, redning og sikkerhet 1 år relevant...
TRANSCRIPT
Informasjons- og
dialogmøte om
beredskap i endring
Anne Rygh Pedersen
Avdelingsdirektør
Hans Kristian Madsen
Avdelingsleder
Kjøreplan
Politidistrikt Vest, 25.11.15, kl. 10:00-14:00
10:00 - 10:20 Kaffe og velkommen Rune Fjeld, ass. Fylkesmann
10:20 - 11:30 • Beredskap i endring
• Nødmeldingstjenesten og
samlokalisering av 110 og 112
• Beslutningsgrunnlag for ny
organisering av brann- og
redningsvesenet
• Fagskole for brann
Anne Rygh Pedersen (DSB)
Hans Kristian Madsen (DSB)
Pause etter behov underveis i
presentasjonen
11:30 - 12:15 Lunsj
12:15 - Dialog og innspill
Beredskap i endring
Målestokken endres
Ny utdanningkunnskapsutvikling
Samlokaliserte nødsentraler
Færre og størrebrann- og redningsvesen
Nye beredskapsregioner
?
Nye distrikterVest
Illustrasjon: politiet.no
Fra 27 til 12 politidistrikter – Politidirektoratet
(POD) har foreslått administrasjonssteder
110 (brann) og 112 (politi) samlokaliseres.
Samlokalisering med 113 utredes av HOD.
Felles yttergrenser
Stortingets vedtak 10. juni 2015 betyr
– Harmoniserte beredskapsgrenser
– Nødmeldetjenesten skal forbedres
– 12 nye lokale redningssentraler (LRS)
– Nye 110-regioner – yttergrense som politiet
Nye politidistrikter besluttet – bredt flertall i Stortinget
Administrasjonssteder i nye politidistrikt- forslag på høring
Forslaget sendt ut på høring 05.10.15,
høringsfrist gikk ut 17.11.15.
Om administrasjonssted gjelder
– Politimesterens kontor og lederstøtte
– Operasjonssentralen plasseres på
samme geografiske sted
– 110 og 112 samlokaliseres på
administrasjonsstedet
DSB håper at kommunene
har avgitt høringsuttalelse.
Nye 110-regioner- varsel på høring
DSBs varsel om vedtak av nye 110-regioner sendt ut
06.10.15 - høringsfrist 10.12.15.
Hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 16.
110-regionene får sammenfallende yttergrenser med
politidistriktene, samsvarer med Stortingets vedtak.
Varsel av hvilke kommuner som vil bli pålagt å etablere
110-sentral i de nye 110-regionene sendes ut etter at
POD har fattet endelig beslutning om
administrasjonssteder.
Forbedring av
nødmeldingstjenesten
Program for forbedring av
nødmeldingstjenesten
Overordnet målsetning
Å sikre at nødmeldingstjenesten klarer å utnytte de samlede ressursene mer effektivt og gi en mer brukerrettet
tjeneste med høyere kvalitet enn i dag.
Programmet følger opp anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt
Det skal igangsettes aktiviteter som vil skape en tryggere og bedre nødmeldingstjeneste for publikum og nødstilte.
Programmet eies av JD
Deltagere i programmet er POD, Hdir, DNK og DSB.
Programmet skal sikre nasjonalt og tverretatlig perspektiv på forbedringstiltak
Bilde: Colourbox
Program for forbedring av
nødmeldingstjenesten - aktiviteter
Pågående
aktivitet, høst
2015
Innhenting av informasjon og erfaringer om
pågående forbedringsaktiviteter innenfor
nødmeldingstjenesten
Tverretatlig analyse av funn
Vurdering av fremtidige forbedringstiltak med
nasjonalt og tverretatlig perspektiv
ProduktBeslutningsgrunnlag til regjeringen om gjennomføring
av anbefalte forbedringstiltak.
Områder for
forbedring
Kapasitet Kompetanse Teknologi
Forståelse av
lovverk
Styring og
forvaltning
Organisering
Samlokalisering
110 og 112
Samlokalisering- Overordnede føringer
«...det er et mål å samlokalisere nødmeldingssentralene for brann og
politi i samme bygg, og slik at de dekker de samme geografiske
områdene. ...» (fra Stortingets behandling, Innst. 306 S (2014-2015), av Prop. 61 LS (2014-2015), (Nærpolitireformen))
«... brannvesenets 110-sentral følger de geografiske grensene til et
politidistrikt, men samtidig slik at en 110-sentral kan omfatte mer enn ett
politidistrikt. Departementet vil videreføre dette prinsippet ved
etableringen av nye politidistrikter. ...» (Prop. 61 LS (2014-2015), (Nærpolitireformen))
Det er i forslag til statsbudsjett for budsjettåret 2016 (Prop. 1 S (2015-
2016)) lagt inn midler for gjennomføring av 1-3 samlokaliseringsprosesser
i 2016.
DSB og POD har i fellesskap mottatt oppdrag om å starte
planleggingsarbeidet. DNK skal bidra.
Bilde: Colourbox
Samlokalisering - føringer for arbeidet
I arbeidet med samlokalisering skal det skapes lokalt
medeierskap og forankring til prosessene.
Samlokalisering i 2016 vil gi nyttige erfaringer mtp.
praktiske løsninger og økonomi.
Sentralene som samlokaliseres i 2016 skal
gjennomføres med lokalt samtykke.
Bilde: Colourbox
Samlokalisering - prosesser og forberedende arbeid
I 2015 gjennomføres planleggingsarbeid og
forberedende aktivitet for gjennomføring av Stortingets
vedtak.
Dette innebærer blant annet
– Beskrivelse av flytteprosessene
– Rekkefølge på gjennomføringen
– Beskrivelse og vurdering av økonomi
– Identifisere behov i nye sentraler
– Kartlegging av behov for tilpasning av eksisterende
tilgjengelig bygningsmasse
Bilde: Colourbox
Dimensjonerende forhold- Samlokaliserte 110-sentraler
Generell informasjon om dimensjonering av samlokaliserte
110-sentraler er utarbeidet.
Informasjonen er formidlet til
– POD som ett av flere vurderingskriterier av
administrasjonsstedenes egnethet for samlokalisering
– 110-sentralene (07.10.15)
Notatet omhandler informasjon om OP-plasser, kvm i sentral
og teknisk rom, generell informasjon om sentralene.
Til grunn ligger følgende forhold:
– Beskrivelser, erfaringer og empiri knyttet til aktivitetsnivået i
dagens sentraler
– En målsetting om å økt faglighet ved å legge til rette for et
høyere aktivitetsnivå
– Tilrettelegge for mer effektiv drift av 110-sentralene
Samlokalisering i Tromsø – første samlokaliseringsprosess med lokalt samtykke
I 2016 et mål om å samlokalisere 1-3 sentraler med
lokalt samtykke
Samarbeidet med Tromsø 110-sentral om
samlokalisering er startet opp
DSB er i dialog med andre
110-sentraler for oppstart
og sluttføring i 2016
Arbeidet med samlokalisering
vil foregå i nært samarbeid
med de enkelte sentralene
Kompensasjonsordning
Stortinget har vedtatt at det skal utformes et forslag
til kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir
nedlagt med ny struktur. (Vedtak 645 i Stortinget, 2015)
Ordningen skal ivareta kommuner
som har investert i nye
nødmeldingssentraler etter
01.01.2010.
DSB vil hente inn ekstern
kompetanse for å utarbeide
ordningen.
Forslag til kompensasjonsordning
skal overleveres JD 15.01.2016.
Om 110-sentralens
lovpålagte oppgaver
DSB er opptatt av at 110-sentralen oppfyller lovpålagte oppgaver slik det følger av brann- og eksplosjonsvernregelverket.
Sentrale oppgaver for en 110-sentral:
– Mottak av nødmeldinger
– Trippelvarsling
– Utalarmering av innsatsstyrke
– Veiledning av nødstilte og innringer
– Faglig støtte til brann- og redningsvesenet
Det er et krav om at nødmeldinger blir forsvarlig mottatt, registret og fulgt opp.
– Herunder loggføring
Tilleggstjenester
110-sentralen kan løse andre oppgaver bestemt av
kommunene.
– Flere 110-sentraler driver kommersielt
DSB ønsker at 110-sentralene i hovedsak skal
håndtere de lovpålagte nødrelaterte oppgavene.
DSB forutsetter at den forretningsmessige driften i
110-sentralene drives i tråd med gjeldende lover og
regler.
Beslutningsgrunnlag
for ny organisering av
brann- og rednings-
vesenet
Sentralt for kommunenes brannvern1980 - 2015
1980-
2011
22. juli
2008 – Froland
1995
Dimensjonerings
-forskriften
1995/96
St. meld 12: brann-
og ulykkesalarmering
2002/03
Brann og eksplosjons-
vernloven (dagens)
1990- 2000-
2001-2003
110: reduksjon til 24
2000
Politireform
1987
Etabl. fagsentraler for
nødmeldingstjenesten
1987
Brannlov
2010-
2015
Nærpolitireform
1990
FOBTOB1980 og 90-tallet:
store branner i
hotell, sykehjem
og i passasjer-
ferge. Mange
døde.
2008-2009
St. meld nr. 8 om
brannsikkerhet
2013 - Politianalysen
og Brannstudien
Tilsyn med brann- og
redningsvesenet
År Status Antall
2014 Gjennomført 20
2015 Gjennomført 30
2016 Planlagt 40
46 %
23 %
31 %
Avvik
Dimensjonering Overordnet innsatsledelse Øvelse
Tema og foreløpige funn - Tilsyn 2015
Dimensjonering av beredskapen
Overordnet innsatsledelse -
Enhetlig ledelsessystem (ELS)
Øvelser
Funn i 2015
– 35 avvik
– 16 anmerkninger
Det er lenge siden samarbeid
ble lansert.. Brannlovgivningen fra 1954 og fremover på 1970 tallet
– Med departementets samtykke kan kommuner samarbeide
– Mener det er behov for interkommunalt samarbeid om oppgaveløsning
Hyllandutvalget - NOU 1982 : 32 - Brannvesenets arbeidsoppgaver– Grunnlaget for Brannvernloven av 1987
Samarbeid har vært tema i mange ti-år
– Kommunene har således hatt flere 10-år på å sikre samarbeid
– Det har kun ca ¼ av kommunene gjort
– Vi ser nå på mulighetene for å operasjonalisere lovens krav om samarbeid
1970 tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000 ->
Må søke om å få lov Bør samarbeide Må samarbeide Skal samarbeide
3 koordineringsløp for brann
– krevende å lede
ANNET FORURENSNING REDNING
Direktorater
Kystverket
StatenDen
kollektive
ledelse
LRS - Politimester
Staten
Stab
Staten
Innsatsleder
Staten
Brann
Kommune
Helse
Staten
Orden
Staten
Sivilforsvaret
Staten
FORF
Frivillig
Forsvaret
Staten
HRS
Staten
Forurenser/skadevolder
Tittel
Kommune
Kommune
Kommune
IUA
Interkommunalt
Kommunen
Etat
Etat
Brann
Kommunal
krise
ledelse
Liv og helse Dugnad og samvirkePolitiet leder
MiljøForurenser aksjonererStaten – IUA - kommune
Materielle verdierKommune
Fylkesmannen
Regional stat
Dep:Justis.
Dep:Miljø
SamferdselFlere dep
Direktorater
Ny organisering av brann- og
redningsvesenet
Ett eller flere brann- og redningsvesen innenfor de nye politidistriktene
Utrede modeller for samarbeid, organisering og styring
Vurdere behovet for regelverksendringer
Føringer for oppdraget
Ledelse på heltid
Etablere fag- og kompetansemiljøer innen
– Forebygging
– Håndtering av hendelser
– Samvirke
Krav til innsatstid opprettholdes
Bedre utnyttelse av ressurser lokalt, regionalt og
nasjonalt
Innenfor grenser til nye PD og 110-regioner
Gjennomføres innenfor dagens kostnadsramme
Bilde: Colourbox
Ingen endring av lokal
tilstedeværelse
620 brannstasjoner
Dagens krav til
innsatstid opprettholdes
Lokal tilstedeværelse av
brannmannskaper og
ressurser er viktig for
god beredskap
10 min innsatstid fra brannstasjon
dekker 95 % av befolkningen
Nødanrop
Anrop besvares
Utalarmering
Innsats påbegynnes
Måles ikke idag
Måles idag
10 min innsatstid fra brannstasjon
dekker 95 % av befolkningen
Nødanrop
Anrop besvares
Utalarmering
Innsats påbegynnes
Måles ikke idag
Måles idag10 min innsatstid fra brannstasjon
dekker 95 % av befolkningen
Nødanrop
Anrop besvares
Utalarmering
Innsats påbegynnes
Måles ikke idag
Måles idag
10 min innsatstid fra brannstasjon
dekker 95 % av befolkningen
Nødanrop
Anrop besvares
Utalarmering
Innsats påbegynnes
Måles ikke idag
Måles idag
Arbeidsmetode
Prosjektgruppe i DSB, e-post:
Brannstudien ligger til grunn
Involvering av relevante
aktører og kompetansemiljøer
Arbeidet samkjøres med
andre pågående utredninger
og prosesser som har
betydning for arbeidet
Bilde: Colourbox
Pilotprosjekt:
Bergensalliansen
JD har besluttet å gi Bergensalliansen pilotstatus
Hensikten er å teste ut modell(-er) for større brann- og
redningsvesen før endelig beslutning om organisering
tas
Vilkår for deltagelse
– Ledelse på heltid
– Etablere fag- og kompetansemiljø
– Positive deltagere
– Innenfor grensene for de nye PD
– Kommunal involvering og deltagelse
Prosess og utarbeidelse av endelig avtale igangsatt
Det kan bli flere som får pilotstatus
Nødnett
Nødnett
Eierskap til utstyr må avklares– God forvaltning og utvikling krever avklart
eierskap
DSB er nasjonal brannmyndighet med ansvar for å påse at – viktige operative hensyn er ivaretatt
– at kommunale brann- og redningsvesen utnytter investeringen
DSB følger opp– nasjonal helhet
– samarbeid på direktoratsnivå
– regelverksutvikling
Bilde: hdo.no
Fagskole for brann
Formål for arbeidet med
fagskole for brann
Økt samfunnssikkerhet, redusert
sårbarhet og bedre beredskap gjennom
styrking av brann- og redningsvesenets
kompetanse til planlegging, forebygging
og håndtering og læring.
NOU 2012:8 Ny utdanning
for nye utfordringer
Fremtidens utfordringer krever
både mer breddekompetanse
og mer spisskompetanse
Brann- og redningsvesenene må ta
større del i kommunenes helhetlige
arbeid med beredskap, risiko og sårbarhet
Mer anvendelig personell med bredere kompetanse
Større mangfold
Åpen utdanning med rett til lån fra Lånekassen
Oppbygning studieløp
Utdanning for
heltidspersonell
Utdanning for
deltidspersonell
Beredskap
1 år
Forebygging
1 år
Nødalarmering
1 år
Brann, redning og sikkerhet
1 år
Relevant fagbrev / Generell studiekompetanse / Realkompetanse
Fa
gs
ko
le
Beredskap Forebygging
1 år
Nødalarmering
1 år
Brann, redning og sikkerhet
1 år
Emner deltid
Emner deltid
Heltidsstudiet- Hovedtyngden i Tjeldsund
- En del teoriundervisning i Harstad
- Nødalarmering i Stavern
Deltidsstudiet- Nettbasert teoriundervisning
- Regional/lokal praksis
Fleksibilitet i
gjennomføring
Effekter
Samfunn
• Bedre beredskap
• Redusert sårbarhet
• Bedre samvirke
• Økt læringsevne
• Mer effektiv styring av utdanningen
Brann- og redningsvesen,
kommunen som helhet
• Jevnere og høyere kompetansenivå
• Mer anvendbart personell
• Høyere kvalitet på ROS-arbeid
• Mer effektive forebyggende tiltak
• Økt håndteringsevne
Student
• Breddekompetanse
• Spisskompetanse
• Attraktive på arbeidsmarkedet
• Mer tilgjengelig utdanning
Effektmåling gjennom ulike
perspektiver
Lærere
Brann- og rednings-
vesen
StudentKommune
Samarbeids-partnere
Utdanning
Tiltakene
operasjonaliseres nå….
Kommunene er sentrale
parter i de fremtidige
endringene
Informasjon, engasjement
og deltagelse er
forutsetninger for gode
prosesser
Nye distrikterVest
Illustrasjon: politiet.no