1  

INF2260 Interaksjonsdesign

Høst 2012

Kjell Martin Lee Anderson, Lars Kleven, Michelle Cheung, Thanh Minh Duong

 

 

 

2  

Innholdsfortegnelse 1. INTRO ................................................................................................................................................................. 3  

INNLEDNING .............................................................................................................................................................................3  PROSJEKTGRUPPEN ................................................................................................................................................................3  DESIGN BRIEF...........................................................................................................................................................................3  

2. PROTOTYPEN ................................................................................................................................................. 4  STJERNESKIPET........................................................................................................................................................................4  MÅL OG MÅLGRUPPE.............................................................................................................................................................5  DESIGNPROSESS ......................................................................................................................................................................6  

Forarbeid ..................................................................................................................................................................................6  Workshop...................................................................................................................................................................................7  

3. TEORETISK RAMMEVERK OG METODER........................................................................................ 8  EKSPERIMENTELL DESIGN ...................................................................................................................................................8  

Undersøkelse 1 ........................................................................................................................................................................9  Undersøkelse 2 ........................................................................................................................................................................9  

KVALITATIV DATA .............................................................................................................................................................. 10  Datainnsamling.................................................................................................................................................................... 10  Intervju .................................................................................................................................................................................... 10  Observasjon........................................................................................................................................................................... 11  

4. GJENNOMFØRING AV EKSPERIMENT .............................................................................................12  PILOTTEST .............................................................................................................................................................................. 12  EKSPERIMENTET .................................................................................................................................................................. 12  

Sted ........................................................................................................................................................................................... 12  Deltakere ................................................................................................................................................................................ 13  Gjennomføring ..................................................................................................................................................................... 13  

5. RESULTATER ................................................................................................................................................14  TOTALT ................................................................................................................................................................................... 15  UNDERSØKELSE 1 ................................................................................................................................................................ 16  UNDERSØKELSE 2 ................................................................................................................................................................ 17  TOLKNING AV RESULTATER ............................................................................................................................................. 19  

6. KRITISK EVALUERING AV PROSJEKTET .......................................................................................19  BIAS.......................................................................................................................................................................................... 19  PÅLITELIGHET....................................................................................................................................................................... 20  UNIVERSELL DESIGN .......................................................................................................................................................... 21  PROTOTYPENS BEGRENSNINGER .................................................................................................................................... 21  PILOTTESTEN......................................................................................................................................................................... 22  

7. KONKLUSJON ...............................................................................................................................................22  8. LITTERATURLISTE ....................................................................................................................................24  VEDLEGG ............................................................................................................................................................25  

 

 

 

3  

1. Intro

Innledning Oslo Barnemuseum er et prosjekt som begynte i 2005, med mål å gi barn deres eget inspirerende

miljø som vil hjelpe dem å utvikle sin kreative tenkning, selvtillit og kjennskap til verden. Et

barnemuseum er et fargerikt, spennende museum med "hands-on" aktiviteter skapt for å inspirere

til aktiv lek og læring for barn og deres familier. De planlegger nå innholdet for Oslo

Barnemuseum og samler innspill fra flere forskjellige kilder, og vi i INF2260 fikk derfor

muligheten til å lage et prosjekt for deres mobile museum som flytter seg fra sted til sted med

spennende aktiviteter og barneleker.

Gruppen vår har bestemt seg for å lage en aktivitet til Oslo Barnemusem som handler om

verdensrommet og romfart, som er et spennende tema vi har lyst til å lære barn mer om. Vi vil

vekke barns interesse i emnet ved hjelp av en annerledes og interessant HCI basert løsning, som

vi kaller Stjerneskipet. Vi håper at Barnemuseet vil se det samme potensialet i vår prototype som

vi ser.

Prosjektgruppen

Gruppen består av: Kjell Martin Lee Andersson (kmander), Michelle Cheung (michelch), Thanh

Minh Duong (minhtd) og Lars Kleven (larsikl)

Alle har hatt tidligere erfaring med INF1510 og INF1000 og har derfor grunnleggende forståelse

for interaksjonsdesign og programmering. (Prosjektplan er vedlegg 1.1)

Design brief

“Oslo Barnemuseum wants new activities for their mobile museum, which is going to bring

interaction and fun for their young guests.

Our project is going to be an interactive spaceship that teaches children various facts about

travelling to the space, by making a spaceship model and different objects that can be scanned

by the ship.

 

 

 

4  

We want to study differences between genders and stereotypes, by observing what kind of objects

the children choose when they’re asked to pack for their trip to space.”

2. Prototypen

Her er våre tidligere prototyper og deres utvikling til den endelige high-fidelity prototypen.

Prototyper Notater

PhunkyPhone

- Kommunikasjonslek med stemmevridning. Eksperter viste til et lignende prosjekt som ikke var vellykket hos barna.

Anatomi spill (vedlegg 2.1) - Spill som lærer om kroppen Lite omspillbarhet, vanskelig å få noen “scientific data” fra denne. Implementering med pins, som ikke er fleksibelt nok.

Omnomnom game (vedlegg 2.2) - Spill om mat og kultur Implementeringen med pins blir erstattet med RFID teknologi. Prototypen er ikke passende til eksperimentene vi vil bruke for å undersøke vårt research question.

Stjerneskipet Et interessant tema, er fleksibelt og bruker RFID tekonolgi på en effektiv og fornuftig måte.

Stjerneskipet, en high fidelity prototype

http://www.youtube.com/watch?v=rhsqayY2TTw  

Prototypen vår består av en pappmodell formet som et romskip, med et Arduino brett, RFID-

leser og en høyttaler montert på baksiden. RFID-leseren er montert på en gjennomsiktig

plastplate som fungerer som vindu for romskipet. Tre LED lys er også montert på framsiden av

prototypen og tilknyttet til Arduino brettet. I tillegg følger det med 13 gjenstander med RFID

brikker som kan leses av RFID-leseren. Prototypen er av typen vertikal.

 

 

 

5  

Disse gjenstandene er delt opp i jente-, gutte- og nøytrale

objekter (se vedlegg 2.3). Jente- og gutteobjektene er delt opp i

mat, klær, sko, dukke/figur og elektronikk gjenstander.

De nøytrale objektene er dyr, flagg og vann. Prototypen vår

fungerer slik at når en av disse brikkene blir lest av

RFID-leseren så spilles det av en lydfil assosiert med bildet

på gjenstanden. Lydfilene inneholder fakta om gjenstanden i

forhold til verdensrommet. Et av LED lysene på fremsiden vil

da lyse og en kan lese av en ny brikke. Når tre brikker er lest

av og alle tre LEDene lyser, vil en lydfil spilles av og

romskipet vil da "ta av". Prototypen resetter seg selv etterpå og

er klar for en ny runde.

Stjerneskipet er en prototype som er formet etter en gjenkjennelig fasong som i vårt tilfelle er en

romrakett. Vi valgte et enkelt design på Stjerneskipet og fokuserte på brukervennlighet. Vi valgte

å bruke RFID teknologi siden dette er en mer fleksibel måte å registrere objektene på i forhold til

å bruke standard pins. Dette også med hensyn til barn som har dårligere motorikk eller barn med

funksjonshemninger. Det kreves mindre presisjon for å "laste opp" en gjenstand til Stjerneskipet

og dette passer bra hos folk som har redusert bevegelighet eller muskelsykdom. Det er heller

ingen forvirrende knapper på fremsiden av prototypen som kan virke distraherende for brukeren.

Lysene har også fått fargene grønn, gul og rød. Dette skal symbolisere hvor klart skipet er til

"take off", samtidig som de gir visuell feedback om at en gjenstand er blitt lastet.

Mål og målgruppe

Målet med prototypen vår er å vekke barns interesse i et spennende emne, verdensrommet og

romfart, ved hjelp av en annerledes og interessant HCI basert løsning. Til dette har vi valgt å ha

en målgruppe som er alle barn i alderen 6 til 10 år. Ettersom vi bare har tilgang til jenter og

gutter fra 1. til 3. klasse har vi valgt å fokusere på disse.

 

 

 

6  

Vårt mål for prosjektet er å lage en high fidelity prototype som ville vært passende som en av

barnemuseets attraksjoner. Vi ville også å hente inn data fra barn som kunne måles og tolkes i

henhold til forskningsspørsmålet (research question) vårt ved å bruke verktøy og teknikker som

benyttes i HCI. Samtidig skulle gruppen gjennom utviklingen av prototypen få mer erfaring

innenfor utviklingsprosessen.

Designprosess

Designmetode

Genius Design er en design prosess som har mindre fokus på brukersentrert utvikling (user

research), men heller baserer seg på designernes og ekspertenes beslutninger og kunnskap.

Genius design er en raskere prosess enn brukersentrert design ettersom man kommer raskere til

konklusjoner og man trenger mindre dokumentasjon, noe som passet vår prosjekts tidsplan og

tilgjengelighet til brukere.1

 

Vi benyttet derfor oss av denne metoden når vi skulle komme på en idè for hva slags prototype vi

skulle lage. Etter ekspertinnspill hadde vi forkastet flere forslag, og kom tilslutt frem til at vi ville

lage ett romskip, basert på erfaring om at verdensrommet er noe barn finner interessant og

morsomt.

Forarbeid

Før vi kunne starte å lage en funksjonell prototype måtte prosjektgruppen ha en klar linje å følge

og dette innebar at flere ting måtte gjøres i forkant av prototype utviklingen. Først måtte vi

identifisere brukerne, brukssituasjonen og kravene fra Barnemuseet. Prototypen vår skulle være

rettet mot barn, og den skulle lære barna noe kunnskapsrikt og interessant om verdensrommet på

en litt annerledes måte. Prototypen vår skulle lages for Oslo Barnemuseum som en del av av

deres prosjekt og samtidig være et hjelpemiddel for å samle inn forskningsdata til vårt prosjekt

på Universitet i Oslo. De hadde en rekke krav, som blant annet var at prototypen skulle kunne

                                                                                                               1  Bromley  S,  2011  

 

 

 

7  

brukes uten leseferdigheter, den skulle være bygd i barenestørrelse ogden skulle være lett og

billig å flytte.

Gruppen startet først med en idemyldring for å finne mulige ideer til en tidlig prototype og valget

falt på et konsept som tok i bruk kommunikasjon (Phunky Phone). Ved hjelp av innspill fra

prosjektleder Alma falt denne ideen bort ettersom den var mindre brukbar for vår forskning.

Endringer ble gjort på prototypen og videre revidert til gruppen fant en endelig løsning som

gruppen kunne ta steget videre med.

Arbeidet med prototypen som fikk navnet Stjerneskipet startet og en workshop med barna ble

arrangert for å samle inn data om brukergruppen vår. Informasjon fra workshop med barna bidro

til noen endringer på prototypen før den var klar for eksperimenter med barna. Prototypens

stabilitet vil bli testet ved å måle oppetiden til prototypen. Med oppetid mener vi hvor lenge

systemet kjører uten å bli ufrivillig avbrutt eller stoppet på grunn av vedlikehold. Denne tiden ble

sammenlignet opp mot varigheten på eksperimentet.

Workshop

Vi valgte å ha en workshop for å kartlegge barnas

tanker om verdensrommet og hva de kunne tenkt

seg å ta med seg på en reise til Mars.

Workshopen gikk ut på at vi delte ut ark med

tomme illustrasjoner av romskip som ungene

kunne fylle med tegninger av objekter de ville ha

tatt med seg på en tur til verdensrommet. Ut ifra

erfaring og tips fra ekspert visste vi at barn uttrykker seg bedre visuelt. Resultatene vi fikk her

brukte vi som grunnlag for lastbare objekter vi ville ta med i prototypen. Vi la også merke til

fargebruk for å se hva slags farger som ble foretrukket av de to kjønnene slik at vi kunne lage

objekter med farger og mønstre som var mest mulig stereotypisk for hvert kjønn.

 

 

 

8  

3. Teoretisk rammeverk og metoder

Eksperimentell design

Forskningsspørsmål: Velger barn objekter som er tradisjonelt stereotypisk for deres kjønn?

Forandrer dette seg etterhvert som de blir eldre?

Vi hadde to undersøkelser, begge har kun en uavhengig variabel hver og derfor benyttet vi oss av

“Basic design”.

Begge undersøkelsene hadde to eller flere vilkår for den uavhengige variabelen. Vi valgte vi å

benytte oss av between-group design siden vi ville dele deltakerne våre inn i grupper delt på

vilkårene kjønn og klassetrinn. Hver gruppe får utdelt samme oppgave som skal utføres en gang

per deltager. Dette gjør det også lettere for oss å kontrollere tretthet og frustrasjon hos unge

barn. Ulemper med between-group design er at resultatene er utsatt for “bråk” forårsaket av

individuelle forskjeller. På grunn av dette er det større mulighet for at Type II feil vil oppstå.2

Men når oppgavene er små og man ikke krever høye kognitive evner blir disse individuelle

forskjellene mindre.3 Samtidig krever denne metoden flere deltagere en within-group metoden.

Noe som kan gi utslag på eksperimentene er at vi har antatt at vi har truffet på hva som faktisk

kan regnes for gutteting, jenteting og nøytrale ting, selv om dette ikke nødvendigvis er tilfellet.

F.eks. En gutt kan ta med seg en rosa iPod selv om den er rosa fordi han vil ta med seg en iPod

uavhengig av fargen. Det kan også være bias på hva barna velger basert på hva som befinner seg

i omgivelsene. Hvis det for eksempel står en xbox i rommet vil kanskje flere velge å ta med seg

spillkonsoll.

                                                                                                               2  Lazar  J.,  m.fl.,  2010,  side  47  3Lazar  J.,  m.fl.,  2010,    side  49  

 

 

 

9  

Undersøkelse 1

Hensikten med den første undersøkelsen er å finne ut om barnas kjønn har noen påvirking på hva

slags objekter de velger, om de velger objekter som stereotypisk sett passer deres eget kjønn, det

motsatte kjønn eller nøytralt.

Nullhypotese: Det er ingen forskjell i valg av type objekter mellom gutter og jenter

Alternativ hypotese: Det er forskjell i valg av type objekter mellom gutter og jenter

Uavhengig variabler: Kjønn

Vilkår 1: Gutt Vilkår 2: Jente

Avhengig variabler: Type objekter (gutte-, jente- og nøytrale ting) de velger

Undersøkelse 2

Undersøkelse 1 har kjønn som vilkår, mens undersøkelse 2 har klassetrinn som uavhengig

variabel. Her vil vi gå litt dypere inn i resultatene og se på hvert enkelt kjønn for å finne ut om

alderen til hvert kjønn påvirker hvilke type objekter de velger? Velger jenter eller gutter

annerledes etter hvert som de blir eldre?

Nullhypotese: Det er ingen forskjell i valg av type objekter mellom klassetrinn 1-3

Alternativ hypotese: Det er forskjell i valg av type objekter mellom klassetrinn 1-3

Uavhengige variabler: Klassetrinn

Vilkår 1: 1. klasse Vilkår 2: 2. klasse Vilkår 3: 3. klasse

Avhengige variabler: Type objekter (gutte-, jente- og nøytrale ting) de velger

 

 

 

10  

Kvalitativ data

Datainnsamling

Datainnsamlingen er grunnleggende for evalueringen av prototypen. Formålet med

datainnsamlingen er å få samlet inn informasjon til å kunne ha et utgangspunkt til konklusjonen.

Planleggingen av datainnsamlingen må skje i god tid og må foretas punktlig og nøye.

Til datainnsamlingen har vi tatt i bruk intervjuer og observasjon i kontrollerte omgivelser som

undersøkelsesmetoder. Informasjonen fra observasjonene ble skrevet ned som stikkord på papir.

Stikkordene ble utvidet etter å ha tatt opp observasjonene felles og diskutert rundt funnene som

ble notert, rett etter økten når hukommelsen var aktuell og fersk. Vi valgte å kun sette fokus på å

ekspandere delene som vil ha betydning for prosjektet.

Intervju

Vi fikk muligheten til å holde et gruppeintervju med barna på slutten av workshopen. På starten

av workshopen ble det holdt en liten håndsopprekning for å kartlegge hva de kunne om

verdensrommet fra før. Barna fikk i oppgave i å presentere muntlig for alle sammen hvorfor de

har valgt å ta med dette til verdensrommet og vi kunne stille dem spørsmål rundt dette. Her fikk

vi en pekepinn på hva som barna forbinder med ting som kan tas med på reisen og fikk innblikk i

deres kunnskaper om verdensrommet, noe som var nyttig for oss da vi skulle velge ut

faktasetninger til lydklippene

Det ble planlagt på forhånd at vi skulle kjøre en runde raske semistrukturerte intervju etter at de

aktuelle deltakerne hadde fått en omgang med prototypen. Vi hadde formet våre

intervjuspørsmål med tanke på barn i bakhodet og hadde ikke beregnet å bruke mer enn et til to

minutter med intervju. Spørsmålene var tydelig formulert, enkle å forstå, henholdvis korte og

lukkede og åpne spørsmål med rom for tilbakemeldinger. Spørsmålene ble testet under

pilottesten og virket tilstrekkelig.

Gjennomføringen av intervjuene gikk ikke akkurat som vi hadde planlagt. Barna som ble

intervjuet var ganske raske på å svare positivt på våre lukkede spørsmål. De hadde ingenting å

 

 

 

11  

tilføye og var heller interessert med å komme seg ut av rommet enn å snakke med en ukjent

voksen. Vi har derfor valgt å fokusere på metoden observasjon under evalueringen.

Observasjon

Det ble satt av en person under utførelsen av eksperimentet til å notere observasjon av atferd og

reaksjoner.

Det er en høytaler montert på prototypen som gir instrukser om hva som skal gjøres. Hensikten

med prototypen er at den skal kunne stå som et utstillingsobjekt på Oslos barnemuseum uten

tilsyn av designerne. Dessverre var ikke høytalerne gode nok, lyden ble utydelig og deltakeren

bare sto der og klødde seg på hodet. Vi måtte dermed presentere prototypen ved hjelp av

eksempler. Da skjønte barna hva de skulle gjøre. Guttene var spesielt interessert i teknologien på

baksiden og hadde spørsmål om hvordan vi har klart å laget dette. De fikk også en tur bak

prototypen for å se hvordan den var satt sammen.

Barna var heller ikke kjent med teknologien, da mange av barna trodde at lydklippet ville bli

avbrutt hvis de fjernet objektet fra leseren før lydklippet var helt avspilt og ventet helt til ledlyset

ga klarsignal når neste objekt kunne bli lest. Det var ikke enkelt for dem å få lest inn RFID-

brikken da det er litt utydelig markering på RFID-leserens plassering og hvor på objektet RFID-

brikken befinner seg. Noen av barna viste tydelig sin frustrasjon og plasserte objektet i gropen

ved vinduet eller bare holdt objektet på skipet mens de ventet på at en av oss skulle komme og

hjelpe. Da veilederen under eksperimentet forklarte at de skulle gi objektet de hadde valgt til

astronauten i vinduet, var det noen av barna som lurte på hvordan de skulle gi den til han, mens

andre prøvde å stikke objektet inn i vinduet horisontalt.

Barna var nysgjerrige og viste stor interesse for lydeffektene objektene laget, og viste liten

interesse for informasjonen prototypen ga. Det var et tilfelle med en guttegjeng som hadde ekstra

stor fantasi og begynte å klatre på prototypen fordi de ville ta av og reise til verdensrommet.

 

 

 

12  

Under eksperimentet var deltakerne veldig beskjedne og viste lite meninger mens eksperimentet

foregikk, men da de var ferdige og gikk ut forbi køen, var det mange som snakket med sine

kamerater og fortalte hvor morsomt dette var. Noen ville også prøve igjen.

4. Gjennomføring av eksperiment

Pilottest

Før eksperimentet hadde vi en enkel pilottest med familiemedlemmer som passet målgruppen

vår. Dette for å identifisere tekniske feil og mangler, og hvorvidt deltakerne forstå prototypen. Vi

valgte å holde testen hjemme istedenfor å dra til skolen der eksperimentet skulle bli utført, på

grunn av liten tilgjengelighet og tid.

Eksperimentet

Sted

Uranienborg Aktivitetsskole, kl. 14.00 - 16.00, Uke 45

Oversiktskart over området (laget med floorplanner)

 

 

 

13  

Vi spurte om å få vårt eget rom, siden pilottesten vår viste at høytaleren på prototypen ikke var

bra nok og derfor best fungerte i et stille, privat rom. Desverre var ikke rommet lydtett nok til å

stenge ute lydene og bråket fra resten av skolen. Rommet hadde også et stort vindu ved siden av

døra, som var både positivt og negativt. I utgangspunktet hadde vi planlagt at hvert barn skulle

komme inn en og en, og velge deres objekter privat. På en annen side tiltrakk vinduet mange

barn, og det dannet se raskt en kø med deltakere utenfor vinduet. Senere lot vi også flere barn gå

inn i rommet samtidig, siden dette var mer komfortabelt for de barna som ikke turte å gå inn

alene i et rom med fremmede personer.

Deltakere

Vi hadde på forhånd bedt Katie, vår kontaktperson, om å få minst 40 deltakere i begge kjønn fra

1-3. klasse. På grunn av dette store antallet fikk vi beskjed om at det var bedre om vi bare lot alle

som hadde lyst delta, i stedet for å plukke ut en bestemt gruppe. Vi valgte derfor å rekruttere

deltakere på stedet, siden alle barna som var på aktivitetsskolen var innefor målgruppen vår, i

tillegg til de 16 frivillige barna fra 1. klasse som tilhørte en annen etasje. Vi har valgt 8 deltakere

til hvert kjønn og klassetrinn, siden et representativt utvalg vil si at utvalget er trukket

proporsjonalt med hensyn til ulike variabler4.

Gjennomføring

Det var vanskelig å få rekruttert barn på starten, fordi vi gjerne vi ville bare ha et barn om gangen

og ingen ville være den første. Da vi først kom i gang ble det stor pågang og ting måtte gå fort

unna for at de ikke skulle miste tålmodigheten. I utgangspunktet skulle vi undersøke et barn om

gangen, men ved noen tilfeller ønsket deltakeren å ta med en eller flere venner, fordi de følte det

var ukomfortabelt å være alene i et rom med folk de ikke kjente. Vi lot dem derfor slippe inn i

grupper, og lagde regler om at de barna som ventet måtte stå bak en linje og være stille slik at

testdeltakeren ikke ble forstyrret eller påvirket.

                                                                                                               4  Utvalgsmetode,  Kjetil  Sander  (2004)  

 

 

 

14  

Vi hadde til sammen 4 observatører, en som noterte kjønn, klassetrinn og hvilke tre objekter

hvert barn valgte inn i vår tabell (se vedlegg 4.1), en som skulle filme og ta bilder, en som

observerte og noterte atferd og en som skulle fungere som veileder.

Eksperimentet startet med at en veileder forklarte deltakeren at han/hun skulle velge tre objekter

de ville ta med seg til en romfartsreise. Vi la vekt på at deltakeren kulle velge ut i fra egen

preferanse, og at ingen av objektene var feil å ta med til reisen. Etter at deltakeren hadde valgt

sine tre objekter forklarte veilederen at han/hun skulle lese av objektet ved å gi den til

astronauten i vinduet. Han/hun fikk også beskjed om a vente med å lese av neste objekt til

klarsignalet på prototypen lyste. Deltakerne var ferdig med eksperimentet når alle objektene

hadde blitt lest inn og den siste sluttscenen i prototypen hadde blitt spilt av. De ble da spurt om

navn og klassetrinn, før de ble sendt ut av rommet.

5. Resultater

Vedlegg 5.1: Utsnitt fra tabelloversikt over resultater (hele tabellen som vedlegg)

Når man skal behandle data er det viktig å finne ut av feil og inkonsistens i resultatene. Alle de

ulike variablene i datasettet må være proporsjonalt, og for statistiske analyser må dataen kodes

om til tallverdier.

 

 

 

15  

Type objekter vil fra nå av derfor bli representert av disse numeriske verdiene:

Totalt

tabell 5.1

Både mode og mean viser at gutteobjekter er objektet som er mest valgt, der mean nesten er en

ren 1. Standard deviation viser at det er litt spredningen for valg av objekter, ettersom

gjennomsnittet klart ligger på gutteobjekter. Tabell 5.1 viser oss at fordelingen av de tre

objektene som ble valgt ligger mest på gutteobjekter, som klart er det mest populære objektet

blant de tre ulike gjenstandstypene. Nøytrale og jenteobjekter ligger mer jevnt, med nøytrale

objekter i ledelsen.

 

 

 

16  

Undersøkelse 1

tabell 5.2

Anova: Two-Factor With Replication

Vedlegg 5.2: Hele anova analysen for kjønn

Medianen til begge kjønnene ligger på 1, mens gjennomsnittet til gutter er på 1,19 og jenter på

0,8. Det mest valgte objektet hos gutter er gutteobjekter, og hos jenter jenteobjekter. Standard

deviation viser at spredningen er større hos jenter enn gutter. I tabell 5.2 ser vi at dette skyldes at

 

 

 

17  

jenter visere en mye høyere tendens til å velge nøytrale og gutteobjekter en gutter har for å velge

jenteting. Begge kjønnene velger like mange nøytrale gjenstander.

I anova-testen er P-verdien i Sample (kjønn) mindre enn 0,05, som betyr at nullhypotesen er

avvist (det er forskjell mellom kjønnene) og test statistikken (F) er større en den kritiske verdien

(F crit) som betyr at det er en betydelig forskjell mellom kjønnene. P-verdien i Interaction

(interaksjonen mellom kjønn og objekter) er også mindre enn 0,05, som betyr at nullhypotesen

også her er avvist. Også her er F større enn F crit.

Undersøkelse 2

tabell 5.3

 

 

 

18  

Anova: Two-Factor With Replication

Vedlegg 5.3: Hele anova analysen for klassetrinn hos gutter

Vedlegg 5.4: Hele anova analysen for klassetrinn hos jenter

Hos guttene er gjennomsnittet veldig nærme 1 i alle klassetrinnene, og den mest valgte

objekttypen er gutteobjekter. Standard deviation er størst hos gutter 1. klasse, og minst hos gutter

3. klasse, siden tabell 5.3 viser at det blir trukket ned fordi 3. klassingene ikke hadde valgt noen

jenteobjekter. Gjennomsnittet til alle de tre klassetrinnene hos jentene ligger på 0, men nærmer

seg 1 på grunn av at den jevne fordelingen av valgte objekter. For 1 og 2. klasse er den mest

valgte objekttypen jenteobjekter, mens for jenter 3. klasse er den meste populære

gjenstandstypen gutteobjekter. Standard deviation viser at spredningen er høyere enn guttenes og

ganske lik hos alle klassetrinnene hos jentene.

I tabell 5.3 ser vi en ytterligere oppdeling av kjønn og klasser. Her ser vi den samme tendensen

som i tabell 5.2 og at den gjelder uavhengig av aldersforskjellen i de tre klassetrinnene.

Fordelingen hos gutter ligger for det meste på gutteobjekter, der gutter 2. klasse har høyest antall

gutteobjekter. Gutter 2. klasse og 3. klasse har samme antall nøytrale objekter, men gutter 3.

klasse har ingen personer som har valgt jenteobjekter. Gutter 1. klasse er gruppen som har valgt

 

 

 

19  

flest nøytrale objekter. Hos jentene er fordelingen mer eller mindre ganske jevn, med lite unntak

hos jentene fra 2. klasse, som har det høyeste antallet jenteobjekter. Ellers er fordelingen på

jente- gutte- og nøytrale objekter veldig jevnt.

I anova-testen for guttene er P-verdien i utvalg (klassetrinn) høyere enn 0,05, som betyr at

nullhypotesen aksepteres. F crit er også større en F, som vil si at det ikke er noen betydelig

forskjell mellom de tre klassetrinnene hos guttene. De samme resultatene kan vi se i interaksjon

(interaksjonen mellom klassetrinn og objekter). Jentene har mye av de samme resultatene som

guttene, som vil si at nullhypotesen aksepteres og at det ikke er en betydelig forskjell mellom

jenter fra klassetrinn 1-3.

Tolkning av resultater

Kvantitativ data

Resultatene viser at det er en klar forskjell mellom de to kjønnene, som avviser nullhypotesen til

undersøkelse 1, siden guttene viste en høy tendens til å velge objekter stereotypisk, mens jentene

hadde et mer variert objektvalg. Hos guttene dominerte gutteobjekter, som er den mest populære

kategorien. Totalt valgte jentene flest jenteobjekter, men de valgte også flere av de to andre

objekttypene enn guttene. Jentene i 3. klasse hadde faktisk flere stereotypiske gutteobjekter enn

jenteobjekter, mens guttene i 3. klasse valgte ingen jenteobjekter. Resultatene fra undersøkelse 2

aksepterer nullhypotese 2; Det er ingen forskjell i valg av type objekter mellom klassetrinn 1-3.

Det viste at det ikke var noen betydelig forskjell mellom de ulike klassetrinnene hos hvert kjønn,

siden jenter fra 1, 2 og 3. klasse valgte for det meste det samme, akkurat som gutter fra 1, 2 og 3.

klasse.

6. Kritisk evaluering av prosjektet

Bias

Under workshopen la vi allerede merke til at barn lett blir påvirket av hverandres valg, noe som

vi også hadde blitt advart om på forhånd av vår pedagogiske ekspert, Katie. Før alle barna ble

 

 

 

20  

bedt om å tegne og fargelegge romskipet sitt, var det en jente som sa høyt ut at det kanskje var

lurt å ta med seg vann til verdensrommet. Det endte med at mange av barna hadde med en

vannflaske i tegningene sine. Til tross for at vi bad dem om å tegne hver for seg, var det to gutter

som satt ved siden av hverandre. Tegningene deres endte med å bli nesten identiske.

Med disse erfaringene i tankene, bestemte vi oss for at barna skulle gå bort til prototypen vår en

etter en, slik at de ikke ble påvirket av hverandre og vi får redusert bias i resultatene. Rommet vi

fikk tildelt hadde et stort vindu som tydelig viste hva deltakeren gjorde under eksperimentet. Vi

lot derfor flere barn få komme inn i samme rom siden dette var mer komfortabelt for dem og det

ikke var noen forskjell uansett. Ut i fra observasjonene virket det ikke som om deltakerne ble

veldig påvirket av at andre kunne se deres valg. Barna fikk beskjed om å være stille og ikke

forstyrre deltakeren dersom de ville være i samme rom, og de ble plassert på den andre siden av

rommet mens de ventet på deres tur. Allikevel fikk vi et tilfelle med en guttegjeng på tre

personer der en av guttene brølte ut «jeg ville ha aldri ha tatt med en rosa iPod» da deltakeren

valgte objekter. Dette kan forårsake bias i resultatene siden vi ikke vet om han ikke valgte

jenteobjekter fordi han ikke likte dem, eller om han ikke valgte det på grunn av kommentaren til

vennen.

All bias kan derfor ha en påvirkning av våre analyser av eksperimentet, siden resultatene i

utgangspunktet har påvirket vår interne validitet, slik at vi ikke kan være sikre på at vår tolking

er helt valid og pålitelig.

Pålitelighet

Vårt mål var å se på kjønnsstereotyper hos barn, og om dette påvirker valg de tar når det kommer

til å velge objekter til romskipet vårt. Utvalget av deltakere vi fikk var tilfeldige tilgjengelige

barn fra 1-3. klasse fra Uranienborg Aktivitetsskole, og vi fikk til sammen resultater fra 48 barn.

Barnas bakgrunn er ukjent, det eneste vi kjenner til er alder, kjønn og at de bor i Norge. Oslo

Barnemuseum er et museum med gjester fra alle deler av verden, med ulik kulturell bakgrunn og

livsstil.

 

 

 

21  

“The best reliability setting occurs when (1) raters are presented with a large and varied

number of subjects to rate (nonzero between-subjects or target variance; in psychometrics this is

noted as true score variance) and (2) when most of the raters agree among themselves for each

and every one of the targets or subjects rated (low within-subject or error variance).”5

Våre 48 barn fra Uranienborg skole er derfor ikke en god representasjon av hele museets

målgruppe, som er barn over hele verden, siden vi kun har fått testet med deltakere fra én skole i

Oslo. Det er heller ikke et stort nok antall deltakere i hver kategori i forhold til antallet gutter og

jenter i 1-3. klasse i virkeligheten. Vi kan derfor ikke trekke konklusjoner om en generalisering

av hele målgruppen på grunn av den eksterne validiteten av resultatene.

Hadde vi hatt mer tid og tilgjengelighet ville et stratifisert utvalg vært en bedre løsning, siden

man da får et proporsjonalt utvalg av deltakere fra ulike land og aldere, og dermed fått en god

representativt grunnlag til å trekke pålitelige konklusjoner.

Universell design, bedre tilpasset design for alle

Prototypen vår er allerede ganske enkel og brukbar, men det er fremdeles mye vi kunne gjort

med vår prototype for å gjøre den mer universelt utformet. En kategori av brukere som vi ikke

har fokusert veldig mye på er personer med svekkede sanser som syn og hørsel. En løsning for

hørselshemmede brukere kunne vært å legge til flere lys og en skjerm med tekst som skrev ut

informasjon og fakta. For blinde mennesker kunne vi kanskje hatt blindeskrift på objektene og på

romskipet der hvor RFID leseren sitter slik at de vet hva de laster og kan finne ut hvor de skal

laste. Det er viktig for universell utforming at designet omfavner flest mulig brukergrupper uten

å begrense det for typiske brukere, slik at det er tilgjengelig for alle mennesker uten å

stigmatisere og utestenge noen type grupper.

Prototypens begrensninger (constraints)

Materialet prototypen er laget av og de dårlige høytalerne er en begrensning for prototypen. Papp

er ikke veldig robust, og teknologien på baksiden er helt åpen med ledninger som sitter                                                                                                                5  Measurement  and  Reliability:  Statistical  Thinking  Considerations  by  John  J.  Bartko  

 

 

 

22  

forholdsvis løst kan falle ut av plass under transport av prototypen. De dårlige RFID

komponentene vi hadde tilgjengelig er også en begrensning ettersom man må holde RFID

brikken som sitter inni objektet rett foran RFID leseren. Det hadde vært ønskelig om RFID

leseren kunne lese brikker hvor som helst innenfor plastvinduet på prototypen. Løsningen for

dette ville ha vært å kjøpe materialer av høyere kvalitet, som betyr at man også må ha et større

budsjett.

Prototypen vår har også en lav affordance. Utover det at den sier ifra at du skal laste opp 3

gjenstander i romskipet sier den ingenting om hvordan dette kan gjøres. Det er heller ingenting

ved prototypens utseende som gir noen hint om hva formålet med den er. En mulig løsning for et

mer intuitivt design ville ha vært å f.eks. ha et symbol på objektene og skipet som matcher, slik

at de gir en bedre antydning til hvordan man “laster” opp gjenstander.

Pilottesten

Som sagt tidligere, så var lyden fra prototypen vår for dårlig i en aktivitetsskole fylt med bråkete

barn. Det gjorde at det var vanskelig å teste læringseffekten for et av målene våre; å gi barn fakta

om verdensrommet og romfart. Hadde vi utført pilottesten under de samme forholdene vi hadde

på eksperimentet hadde vi fått erfaring som hadde blitt representativt for eksperimentet,

deltakerne og miljøet, og dermed funnet ut av dette problemet tidligere.

7. Konklusjon Prototypen vår hadde tekniske problemer i form av dårlige høytalere, som gjorde at lydfilene

med fakta om verdensrommet og romfart, samt introduksjon til prototypen, ikke kunne høres i et

rom med urolige barn. Prototypen ga derfor lite læringseffekt, siden informasjonen ikke kunne

høres. Løsningen for dette ville ha vært å ha høytalere av høyere kvalitet. Det er også mulig at

faktaene eller utførelsen av faktaene ikke var noe som fanget ungenes interesse og ble

overskygget av utformingen av prototypen med lys og lydeffekter.

Barna hadde problemer med å finne ut av hvordan prototypen skulle brukes, og hvor/hvordan

objektene de valgte skulle leses inn. Dette skyldes lav affordance. Ellers gjorde RFID-

 

 

 

23  

teknologien vår at prototypen godt tilpasset barn (som har dårligere motorikk enn voksne) og

personer med bevegelseshemninger. Prototypen hadde også en svært gjenkjennelig form, som

gjorde at barna med en gang forsto at prototypen handlet om verdensrommet og romfart.

I vårt forskningsspørsmål ville vi finne ut om barn valgte objekter tradisjonelt stereotypisk for

deres kjønn, og om dette forandret seg etter hvert som de ble eldre. Eksperimentene våre viste at

gutter valgte mer stereotypisk enn jentene, som hadde en ganske jevn fordeling av valgte

objekttyper. Nullhypotesen for undersøkelse 1 ble avvist, som vil si at det er forskjell mellom

kjønnene og objekttypene de velger. Men nullhypotesen til undersøkelse 2 ble akseptert, som vil

si at alderen (klassetrinnet) til barna ikke har stor betydelig påvirkning på hva slags type objekter

de velger. Deres valg forandret seg ikke mye etter hvert som de ble eldre.  

Det er vanskelig for oss å trekke en konklusjon til eksperimentet vårt, siden resultatene har vært

preget av bias som har påvirket vår eksterne og interne validitet. Vi kan derfor ikke trekke

konklusjoner uten å utføre videre testing og utvikling, slik at vi kan komme fram til håndfaste

resultater og en pålitelig konklusjon.

 

 

 

 

24  

8. Litteraturliste

- Lazar J., Feng J. H., Hichheiser H., 2010, Research Design In Human-Computer Interaction,

John Wiley & Sons Ltd, West Sussex

- Hawley M., 2009, Design Research Methods for Experience Design, http://www.uxmatters.com

http://www.uxmatters.com/mt/archives/2009/01/design-research-methods-for-experience-

design.php (16/11/2012)

- Bromley S., 2011, User Centered Design vs Genius Method - Which approach is best for you?

http://www.stevebromley.com/blog/2011/03/14/user-centered-design-vs-genius-method-

%E2%80%93-which-approach-is-best-for-you/ (16/11/2012)

- Sander K,. 2004, Utvalgsmetode

http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2615/1/Utvalgsmetode/Utvalgsmetode.html

(20/11/2012)

- ltcconline.com, Mean, mode, median, variance og standard deviation

http://www.ltcconline.net/greenl/courses/201/descstat/mean.htm (21/11/2012)

- KnowWare, qimacros.com, Two Way ANOVA (Analysis of Variance) With Replication http://www.qimacros.com/hypothesis-test/anova-two-way-with-replication/ (21/11/2012)

- Burke S., 2001, RHM Technology Ltd, Analysis of Variance http://cpdee.ufmg.br/~fcampelo/files/disciplinas/EEE933/2012-2/Referencias/Burke2001%20-

%203-Analysis%20of%20Variance.pdf (21/11/2012)

- Smallblueprinter: Floorplanner

http://www.smallblueprinter.com/floorplan/floorplan.html

 

 

 

25  

Vedlegg

1. Intro

- Vedlegg 1.1: Prosjektplan

Prosjektplan Uke 35 Idèmyldring for prosjekt Uke 36 Komme fram til hva vi vil lage Uke 37 Begynne å bygge prototype Uke 38 Programmere, designe prototype Uke 39 Bli ferdig med programmeringen Uke 40 Utføre workshop med barn på Uranienborg skole Uke 41 Bli ferdig med high fidelity prototype Uke 42 Forberede midtveis presentasjonen Uke 43 Midtveispresentasjon Uke 44 Forberede til eksperimenter på Uranienborg Uke 45 Samle inn kvantitativ data på Uranienborg barneskole (eksperimenter) Uke 46 Begynne å skrive rapport Uke 47 Skrive ferdig rapport og levere

2. Prototypen

- Vedlegg 2.1: Anatomi spill

 

 

 

26  

- Vedlegg 2.2: Omnomnom spill

- Vedlegg 2.3: Objekter til prototypen

 

 

 

27  

4. Gjennomføring av eksperiment

- Vedlegg 4.1: Tabell for kvantitativ datainnsamling

5. Resultater

- Vedlegg 5.1: Hele tabellen for kodet data

 

 

 

28  

- Vedlegg 5.2: Anova analysen for kjønn

 

 

 

29  

- Vedlegg 5.3: Anova analysen for klassetrinn hos gutter

 

 

 

30  

- Vedlegg 5.4: Anova analysen for klassetrinn hos jente