indianere i nord amerika
DESCRIPTION
Her kommer en presentasjon om indianerne i Nord Amerika.TRANSCRIPT
![Page 1: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/1.jpg)
INDIANERE
NORD AMERIKA
![Page 2: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/2.jpg)
DE FØRSTE INDIANERNE
● De første indianerne var innvandrere fra Asia.
● De drev jakt på storvilt som mammut, villhest, bison, antilope og kamel på tundraen og slettene foran isen.
![Page 3: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/3.jpg)
![Page 4: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/4.jpg)
VIDERE UTVIKLING
● Etter at isen hadde forsvunnet, og de store dyrene ble utryddet (8000-7000 f.Kr.), utviklet det seg mer spesialiserte former for kultur som ble tilpasset regionale variasjoner i miljøet .
![Page 5: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/5.jpg)
![Page 6: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/6.jpg)
INNDELING I OMRÅDER
● Med referanse til de første århundrene etter europeernes ankomst lar Nord-Amerika seg inndele i 10 kulturområder.
![Page 7: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/7.jpg)
Tundraindianerne (subarktiske nomadiske jegere og fiskere).
![Page 8: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/8.jpg)
Nordvestkystindianerne (bofaste fiskere og fangstfolk).
![Page 9: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/9.jpg)
Platåindianerne (fiskere og sankere).
![Page 10: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/10.jpg)
Ørkenindianerne (nomadiske sankere og småviltjegere).
![Page 11: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/11.jpg)
Slettelandsindianerne (ridende nomadiske bisonjegere og noen bofaste jordbrukere).
![Page 12: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/12.jpg)
Skogsindianerne (kombinasjonsformer av jakt og jordbruk).
![Page 13: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/13.jpg)
Sørvestfolkene (bofaste jordbrukere og noen nomadiske jegere).
![Page 14: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/14.jpg)
DEFINISJON
● I mange sammenhenger vil betegnelsen «nordamerikanske indianere» først og fremst forstås å omfatte indianske folk i USA og Canada.
![Page 15: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/15.jpg)
![Page 16: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/16.jpg)
FAMILIEN
● De fleste indianske samfunn var organisert på basis av slektskap.
● Over alt eksisterte kjernefamilien (mor, far og barn) som basisenhet – ofte som et selvstendig hushold, men det var vanlig blant jegere og sankere i de mer marginale områdene (på vestkysten og blant tundra-, platå- og ørkenindianerne) å danne samarbeidsenheter av tregenerasjoners utvidede familier.
![Page 17: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/17.jpg)
![Page 18: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/18.jpg)
JAKTSAMARBEID
● Disse storfamiliene opptrådte som selvstendige produksjons- og forbruksenheter med liten eller ingen innbyrdes kontakt store deler av året.
● Men fra tid til annen kunne flere familiegrupper samles til felles jakt.
![Page 19: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/19.jpg)
![Page 20: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/20.jpg)
ORGANISASJON
● De mer bofaste folkene, det vil si jeger/fiskerfolkene på nordvestkysten og de jordbrukende folkene i sør og øst, var som regel organisert i mer omfattende slektsgrupper (klaner o.l.).
![Page 21: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/21.jpg)
![Page 22: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/22.jpg)
HØVDING
● Lederskap blant de fleste jeger- og sankerfolkene var av uformell og midlertidig karakter.
● Den dyktigste jegeren og krigeren fungerte som rådgiver, men han hadde ingen fast eller varig autoritet.
● Han måtte virke gjennom sitt eksempel og ved overtalelse.
![Page 23: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/23.jpg)
![Page 24: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/24.jpg)
HESTENS INNTREDEN
● Tilsvarende ordninger gjaldt også til dels i slettelandsområdet inntil hesten ble innført og presset fra de hvite satte inn.
![Page 25: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/25.jpg)
![Page 26: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/26.jpg)
KRIGERE
● Den nye situasjonen førte til en sterkere militær organisasjon med krigerordener og en markering av krigshøvdingverdigheten.
![Page 27: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/27.jpg)
![Page 28: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/28.jpg)
ORGANISERTE SAMFUNN
● Egentlige høvdingdømmer med arvelige titler og en sentralisert organisasjon finner man i det sørøstlige området.
● Her vokste det også frem større allianser.
![Page 29: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/29.jpg)
![Page 30: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/30.jpg)
DE STORE SJØENE
● Etter europeernes ankomst, og fremskyndet av pelshandelen som fulgte med dem, utviklet det seg også omfattende politiske og militære forbund i området omkring de store sjøene.
![Page 31: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/31.jpg)
![Page 32: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/32.jpg)
SPRÅK
● Det ble talt ca. 500 indianske språk i Nord-Amerika (inklusiv Mesoamerika) før de hvites ankomst.
● Mange av de opprinnelige språkene har siden forsvunnet, enten fordi folkene som talte dem er borte, eller fordi de har gått over til å snakke engelsk eller spansk.
![Page 33: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/33.jpg)
![Page 34: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/34.jpg)
MESTISER
● I Mexico og Mellom-Amerika har det lenge vært vanlig å regne grupper som helt har gått over til spansk som «mestiser» eller «ladinoer», også i områder der det ikke har funnet sted særlig inngifte med hvite.
● Mestiser og ladinoer telles vanligvis ikke som indianere eller urfolk
![Page 35: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/35.jpg)
BEVARE IDENTITETEN
● I USA og Canada har det på mange måter vært motsatt.
● Her finnes det mange stammer som hardnakket holder på sin indianske stammeidentitet, selv om deres opprinnelige språk ikke lenger er i bruk.
![Page 36: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/36.jpg)
![Page 37: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/37.jpg)
METIS
● I Canada har dessuten en folkegruppe av blandet fransk-indiansk opphav.
● De såkalte métis («mestiser»), fått spesielle rettigheter på linje med indianske folk.
![Page 38: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/38.jpg)
![Page 39: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/39.jpg)
PELSHANDELEN
● Gjennom utviklingen av pelshandelen fikk mange skogsindianere tilgang til handelsvarer (jernredskaper, skytevåpen, etc.) som endret deres levevis og innbyrdes relasjoner.
![Page 40: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/40.jpg)
PELSJEGERE
![Page 41: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/41.jpg)
SLETTELANDET
● På slettelandet mellom Mississippi og Rocky Mountains gav tilgangen på hester (innført fra Europa) opphavet til en særegen tilpasning basert på bisonjakt fra hesteryggen.
![Page 42: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/42.jpg)
BISONJAKT
![Page 43: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/43.jpg)
SIGNALSYSTEM
● Dette skapte et behov for lignende organisasjonsmessige løsninger og en interesse for utveksling av erfaringer.
● Noe disse slettelandsindianerne formidlet via utviklingen av et felles tegnsystem (røyksignaler og håndbevegelser) på tvers av språkgrensene.
![Page 44: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/44.jpg)
RØYKSIGNAL
![Page 45: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/45.jpg)
INDIANERNE GÅR TILBAKE
● I alle deler av Amerika gikk tallet på indianere kraftig tilbake som følge av den euroepiske erobringen.
● En viktig årsak til dette var at indianerne i utgangspunktet manglet resistens mot mange av sykdommene som europeerne brakte med seg fra den gamle verden.
![Page 46: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/46.jpg)
![Page 47: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/47.jpg)
TVANGSARBEID
● Epidemier av ulike slag fulgte derfor i europeernes fotspor.
● I de spanske områdene var det dessuten mange som bukket under for tvangsarbeid de første årene etter erobringen.
![Page 48: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/48.jpg)
![Page 49: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/49.jpg)
NYBYGGERE
● I 1848 var indianske folk blitt fortrengt fra store deler av det øvrige Nord-Amerika (USA og Canada), områder som gradvis var blitt tatt i bruk av innflyttere fra Europa.
![Page 50: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/50.jpg)
![Page 51: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/51.jpg)
INDIANERKRIGER
● Dette skjedde delvis som følge av kriger der forskjellige indianske folk fungerte som allierte for ulike europeiske kolonimakter, delvis som følge av direkte strid mellom kolonister og indianere.
![Page 52: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/52.jpg)
![Page 53: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/53.jpg)
![Page 54: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/54.jpg)
![Page 55: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/55.jpg)
TRAKTATER
● I løpet av denne prosessen ble det dessuten inngått omkring 350 traktater mellom myndighetene og forskjellige indianske grupper.
![Page 56: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/56.jpg)
![Page 57: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/57.jpg)
AVTALEBRUDD
● Men i 1871, under de store indianerkrigene på prærien, besluttet den amerikanske regjeringen at indianerstammer ikke lenger skulle bli betraktet som autonome avtalepartnere.
● Indianerne i USA ble dermed fratatt sin folkerettslige suverenitet og underordnet de amerikanske myndighetene.
![Page 58: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/58.jpg)
![Page 59: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/59.jpg)
RESERVATER
● De siste frie stammene ble tvunget til å bosette seg på reservater.
● Slaget, eller massakren, ved Wounded Knee (1890) satte et endelig punktum for prærieindianernes motstandskamp.
![Page 60: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/60.jpg)
![Page 61: Indianere i Nord Amerika](https://reader033.vdocuments.site/reader033/viewer/2022061603/5561d9b6d8b42a9d3f8b5aea/html5/thumbnails/61.jpg)