89

➔➔

➔➔

➔➔

➔➔

➔➔

K

APITTEL 4

“

8989

I dette kapittelet skal du lære om:

Bibelen – kristendommens hellige tekst

• hvordan Bibelen er satt sammen

• hvordan vi fi nner fram i Bibelen

• fortellinger fra Bibelen

• Bibelens betydning for språk og kultur

Koranen og hadith – hellige tekster i islam

hellige tekster i buddhismen

hellige tekster i hinduismen

Tanak, Tora og Talmud – hellige tekster i jødedommen

Hellige Hellige tekstertekster

Når vi lærer om verdens hellige tekster, kan vi lettere forstå og godta andre mennesker. Dalai Lama

■

90

Hva er hellig tekst?De fl este religioner har hellige tekster. Det kan være skrifter, lyder

eller muntlige fortellinger.

Det er ikke lett å svare enkelt på hva som gjør en tekst hellig. Når

en kristen og en hindu sier at en tekst er hellig, er det ikke sikkert

at de mener det samme. Men noe vil de være enige om. Begge vil

mene at hellige tekster er spesielle og viktige tekster, som skiller

seg ut fra alle andre tekster. De hellige tekstene blir tatt vare på

og overlevert fra generasjon til generasjon.

Skrifter, lyder eller

fortellinger

Det hellige er noe

som er spesielt og

viktig i en religion.

9191

De hellige tekstene i en religion forteller hvordan mennesker

bør tro og leve. For mennesker som hører til denne religionen,

gir de hellige tekstene de viktigste sannhetene om livet, døden

og verden. Mange hellige tekster forteller også om religionens

historie, og om viktige personer og guder i religionen. I noen slike

tekster blir det også fortalt hvordan teksten ble til.

Noen hellige tekster blir kalt åpenbaringer. Det betyr at de

troende mener at disse tekstene ikke er skapt av mennesker, men

gitt direkte av Gud. Koranen og Toraen er slike tekster. Muslimer

mener at Koranen er åpenbart av Gud. Jøder mener at Toraen er

åpenbart av Gud.

I de ulike religionene er det bestemte regler som sier noe om

hvordan en skal behandle og bruke de hellige tekstene. Tekstene

brukes både i hverdagen og ved høytider.

Kristendommens hellige tekst – Bibelen

Det fi ns fl ere retninger innenfor kristendommen. Men alle

kristne er enige om at Bibelen er kristendommens hellige tekst.

Bibelen fi ns i fl ere forskjellige utgaver. Den Bibelen du skal lære

om i dette kapittelet, er den som blir brukt i Den norske kirke.

På alteret, innenfor alterringen, ligger det alltid en bibel. Når det

blir lest fra Bibelen i gudstjenesten, sier presten eller den som leser

bibelteksten: «Slik lyder Herrens ord».

Bibler kan ha forskjellig utseende selv om innholdet er likt.

Noen bibler er store og fl otte med svart skinnperm og løvtynne,

forgylte ark. Andre bibler ser ut som vanlige bøker. Mange kristne

har en bibel hjemme – eller kanskje fl ere. Fine familiebibler går

ofte i arv fra foreldre til barn.

Det fi ns i dag omtrent like mange bibler som det fi ns mennesker på jorda. Bibelen er oversatt til mer enn 450 språk. Hvert år blir det solgt nesten 60 000 bibler bare i Norge.

Sannhetene

Åpenbaringer

Regler

Én hellig tekst

I gudstjenesten

Forskjellig utseende

92

■

Kristne som bruker Bibelen mye, kan også ha en bibel som de tar

med seg rundt omkring eller leser i på senga om kvelden. I fl ere

land der kristendommen er den største religionen, er det vanlig

at det ligger en bibel i nattbordsskuffen på hotellrommet, som

gjestene på hotellet kan låne.

Noen kjenner Bibelen godt og leser ofte i den, kanskje hver

dag. Andre har aldri bladd i en bibel, men kjenner likevel fl ere

fortellinger fra den. De kan ha hørt fortellingene i kirken, på

bedehuset, på skolen eller hjemme. Mange barn har en egen

barnebibel. I barnebiblene er bare noen av de mest kjente

fortellingene fra Bibelen med. Flere av fortellingene fra Bibelen

kan vi kjenne igjen i bøker, fi lmer, teater, sanger, musikaler,

operaer og bildekunst.

Barnebibel

Bibelen er lagt ut på Internett på fl ere språk. På norsk fi nner du den blant annet på www.bibelen.no.

Bibelen på Internett

Et bedehus er et

møtested for kristne.

Fra en oppsetning av musikalen Jesus Christ Superstar

93

■

■

Mange bøker i ei bok

Hvis du blar litt i en bibel, vil du oppdage at den

har to hoved deler. Den første og lengste delen

heter Det gamle testamentet. Både jøder

og kristne bruker denne delen. Det

gamle testamentet ble skrevet på

språket hebraisk.

Den andre hoveddelen i Bibelen

heter Det nye testamentet.

Denne delen ble skrevet på gresk.

Fortellingene om Jesus står i Det

nye testamentet. Derfor bruker

kristne Det nye testamentet mest.

Ordet bibel kommer

fra gresk og betyr bøker.

To hoveddeler

Ordet testament

kommer fra latin og

betyr pakt eller avtale.

Fortellingene om

Jesus

Verdens største bibel har

over 8000 sider. Hver side er

en meter høy. Boka veier 547 kilo

og er 2,5 meter tykk. Verdens

minste bibel er bare 4 cm høy,

3 cm bred og 2 cm tykk. Den

veier ikke mer enn 20 gram.

Den må leses med

forstørrelsesglass.

Bibelen inneholder 66 bøker. I øverste hylle står bøkene i Det gamle testamentet. I nederste

hylle står bøkene i Det nye testamentet.

94

■

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet er satt sammen av 39 bøker. Først fi nner vi

de fem Mosebøkene. Her kan vi lese fortellinger om hvordan Gud

skapte verden og menneskene, og om livet til jødenes forfedre.

De neste bøkene i Det gamle testamentet inneholder fortellinger

om jødenes historie. Her møter vi både konger, profeter og

vanlige folk. Vi fi nner også visdomsord, salmer og dikt i Det

gamle testamentet.

Det nye testamentet

Det nye testamentet er ikke så

langt som det gamle. Det

består av 27 bøker. De

første fi re bøkene blir

kalt evangeliene. Her

kan vi lese om livet til

Jesus fra Nasaret.

Etter evangeliene

kommer Apostlenes

gjerninger. Denne

boka handler om livet

til disiplene etter Jesu

himmelfart.

Ordet evangelium

kommer fra gresk og

betyr godt budskap.

27 bøker

Evangeliene

Apostlenes

gjerninger

39 bøker

Mosebøkene

Historie

Visdomsord

og salmer

Å lese hele

Bibelen høyt tar

omtrent 80 timer.

Å lese den stille

tar ca. 50 timer.

GT og NT er forkortelser for Det gamle og Det nye testamentet.

GT og NT

■

95

Disiplene ble kalt apostler og grunnla de første kristne menig-

hetene. Ordet apostel kommer fra gresk og betyr utsending.

Apostlene reiste ut på oppdrag fra Jesus Kristus.

De neste bøkene i Det nye testamentet er skrevet som brev til

personer eller menigheter. De første kristne hadde mange

spørsmål om hvordan de skulle leve som kristne. I brevene får

de svar fra apostlene.

Den aller siste boka i Bibelen heter Johannes’ åpenbaring. Den

skildrer verdens ende. Samtidig forteller den at det skal komme

en ny himmel og en ny jord.

Apostel

Brev

Johannes’

åpenbaring

Evangeliene forteller at Jesus hadde tolv disipler. Flere andre mennesker fulgte også Jesus, blant dem noen kvinner.

Tolv disipler En menighet er en

forsamling eller gruppe

av kristne.

96

Bibelbøker og forfattere

Alle bøkene i Bibelen har egne titler. Disse titlene kan si noe om

hva bøkene handler om. Et eksempel er Kongebøkene i Det gamle

testamentet, som handler om livet til de jødiske kongene.

Mange forfattere var med på å skrive bøkene i Bibelen. Titlene på

bøkene forteller oss av og til hvem som har skrevet dem. Paulus’

brev til romerne er for eksempel skrevet som et brev fra apostelen

Paulus til den kristne menigheten i Roma.

Bibelen ble skrevet ned over lang tid, sannsynligvis over fl ere

hundre år. I tillegg brukte de kristne lang tid for å bli enige

om hvilke tekster som hørte hjemme i Bibelen, og i hvilken

rekkefølge de skulle stå.

Titler

Mange forfattere

Lang tid

De eldste delene av Bibelen er sannsynligvis skrevet ned over 600 år f.Kr., og de nyeste er fra ca. 100 e.Kr.

Hvor gammel er Bibelen?

97

Å fi nne fram i Bibelen

Bøkene i Bibelen er delt inn i kapitler, og kapitlene er delt inn i

vers. Når en skal fi nne fram til bestemte steder i Bibelen, kan en

ikke bruke sidetall. Det som står på side 79 i én bibel, kan stå på

side 101 i en annen. Det kommer an på hvilket språk Bibelen er

oversatt til, og hvor stor skriften er. Derfor bruker vi tittelen på

boka, nummeret på kapittelet og nummeret på verset når vi skal

fi nne fram i Bibelen.

Bergprekenen, der Jesus talte til en stor folkemengde, fi nner vi i

Evangeliet etter Matteus, fra kapittel fem til kapittel sju. For at det

ikke skal ta så stor plass å vise til denne teksten, bruker vi en

forkortelse: Matt 5–7. Dersom vi vil vise til et enkelt vers i denne

teksten, setter vi nummeret på verset bak et kommategn.

Forkortelsen Matt 5,3 viser dermed til det tredje verset i femte

kapittel i Evangeliet etter Matteus. Der står den første setningen

i Bergprekenen.

Kapittel

Vers

Forkortelser

98

99

OPPGAVER

1 Hva betyr ordet bibel? 5 Hva betyr ordet evangelium?

2 Hvor mange bøker fi nner du i Bibelen? 6 Hvem handler evangeliene om?

3 Hvilke språk ble Bibelen skrevet på? 7 Hva er en apostel?

4 Hva står forkortelsene GT og NT for? 8 Hva betyr ordet menighet?

9 Skriv et sammendrag av delkapittelet om kristendommens hellige tekst.

Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp.

10 Både bibelsiden på side 97 og tegneserien på side 98 gjenforteller Bergprekenen.

Finn likheter og forskjeller mellom de to versjonene.

11 Bruk en bibel eller nettstedet www.bibelen.no for å fi nne svar på spørsmålene:

a) Hvor mange kapitler har Første Mosebok?

b) I hvilken del av Bibelen fi nner du Esters bok?

c) Hva er navnet på de fi re evangeliene?

d) Hva heter den korteste boka i Bibelen? Og hva heter den lengste?

12 Mange ord og uttrykk kommer fra Bibelen. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket

eller en søkemotor på Internett for å forklare hva uttrykkene under betyr. Lag en

setning med hvert av dem.

• å bable • øye for øye, tann for tann • gjennom nåløyet

• skriften på veggen • å svelge kameler • ramaskrik

• til å ta og føle på • syndebukk • falt så lang han var

13 Velg ett av uttrykkene i oppgave 12. Lag en illustrasjon til uttrykket.

14 Les Ordsp 3,13–26. Hva forteller teksten om visdom? Skriv ditt eget visdomsord.

15 Gå sammen to og to. Velg ett av uttrykkene i oppgave 12. Dramatiser uttrykket.

16 I Salomos ordspråk kan vi lese: «Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den

vinning den gir, er større enn gull.»

a) Lag en påstand med egne ord som sier det samme.

b) Ta stilling til påstanden. Begrunn svaret ditt.

100

Fortellinger fra Det gamle testamentet

Helt først i Bibelen står fortellingen om hvordan de første

menneskene levde lykkelig i Edens hage, inntil Gud kastet

dem ut. Adam og Eva hadde spist av den forbudte frukten

på kunnskapens tre, og det ble avstand mellom dem og Gud.

Deretter handler Bibelen først og fremst om hvordan mennesket

skal komme tilbake til Gud. På denne og de neste sidene kan du

lese bibelfortellinger som viser dette på ulike måter.

AbrahamI Første Mosebok, kapittel 17, fi nner du fortellingen om

Abraham. Han fi kk et spesielt oppdrag fra Gud.

Da Abram var 99 år, viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er

Gud Den Allmektige. Jeg vil opprette en pakt mellom deg og

meg. Jeg skal gjøre slekten din svært stor.» Abram kastet seg

ned med ansiktet mot jorda, og Gud sa til ham: «Du skal ikke

lenger hete Abram, men Abraham skal være ditt navn. Jeg gjør

deg til stamfar for mange folkeslag. Til og med konger skal

komme i slekten din. Jeg vil være Gud for

deg og for slekten din. Jeg vil velsigne

kona di, Sara. Dere skal få en sønn

sammen.»

Abraham kastet seg ned til jorda og

lo. Han sa med seg selv: «Kan en

mann som er hundre år, få barn?

Sara, kona mi, er nitti år. Kan hun

føde et barn?» Da sa Gud:

«Du skal få en sønn med

Sara, og du skal gi ham

navnet Isak.»

Edens hage

Avstand

Tilbake til Gud

Abraham blir regnet som stam-far for jøder, kristne og muslimer. Ordet stamfar blir ofte brukt om den første mannen i en slekt. Ordet kan også bli brukt om en opphavsmann.

Stamfar

101

Moses mottar de ti budI Andre Mosebok fi nner du fortellingen om da jødene levde som

slaver under faraoen i Egypt. Moses var jøde og ledet folket sitt ut

av slaveriet. Reisen fra Egypt og inn i friheten tok førti år. I løpet

av denne tida talte Gud til Moses fl ere ganger. Gud og jødene

inngikk en pakt om at jødene skulle være Guds utvalgte folk.

Jødene fi kk regler av Gud som de skulle leve etter.

Gud sa: «Jeg er Herren din

Gud, som førte deg ut av Egypt,

ut av trellehuset.»

1 Du skal ikke ha andre guder

enn meg.

2 Du skal ikke misbruke

Guds navn.

3 Du skal holde hviledagen

hellig.

4 Du skal ære din far og

din mor.

5 Du skal ikke slå i hjel.

6 Du skal ikke bryte

ekteskapet.

7 Du skal ikke stjele.

8 Du skal ikke tale usant om

din neste.

9 Du skal ikke begjære din

nestes eiendom.

10 Du skal ikke begjære din

nestes ektefelle, eller hans

arbeidsfolk eller andre som

hører til hos din neste.

Det lynte og det tordnet rundt fjellet Sinai da Gud talte til Moses. Jødene, som var

sammen med Moses, ble veldig redde. Moses sa til folket: «Vær ikke redde.»

Førti år

Pakt

102

■

■

■

Herren kaller SamuelI Det gamle testamentet møter du mange profeter. En av dem er

Samuel.

Hanna kunne ikke få barn. Hun ba til Gud om at han skulle

hjelpe henne. Hun lovte at barnet skulle tjene Gud hele sitt

liv. Hanna fi kk en sønn som hun kalte Samuel. Samuel bodde

i tempelet og arbeidet for presten Eli. Slik holdt Hanna løftet

hun hadde gitt til Gud.

En kveld da både Samuel og Eli holdt på å sovne, ropte Gud på

Samuel. Samuel kjente ikke Guds stemme og trodde det var Eli

som ropte på ham. Han sprang inn på rommet der Eli lå og sov.

«Ja, her er jeg! Du ropte på meg,» sa Samuel. Men Eli sa: «Jeg

ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen.»

Samuel gikk og la seg igjen. Gud ropte en gang til: «Samuel!»

Samuel sprang inn til Eli igjen, men Eli sa at han ikke hadde

ropt på Samuel. En tredje gang ropte Gud på Samuel. Han

gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg. Du

ropte på meg.» Da skjønte Eli at det

var Gud som kalte på Samuel. Eli sa

til Samuel: «Gå og legg deg igjen. Om

han roper på deg igjen, skal du svare: Tal,

Herre!»

Så gikk Samuel og la seg igjen. Da ropte Gud

på nytt: «Samuel!» Samuel svarte: «Tal, Herre!

Tjeneren din hører!» Gud fortalte Samuel hva

som skulle skje. Og det gikk som Gud hadde

sagt. Alle menneskene skjønte at Gud

hadde kalt Samuel til å være profet.

Etter 1 Sam 3

Å tjene er

å arbeide for.

Å kalle er å gi

ordre om eller

bestemme.

En profet er en

budbringer fra Gud.

103

David og GoliatSaul var jødenes første konge. Mens Saul var konge, sa Gud til

profeten Samuel at gjetergutten David skulle bli den neste kongen.

Det var krig mellom de to folkegruppene fi listerne og israelittene. Filisteren Goliat

var over tre meter høy. Han hadde hjelm, en kraftig brynje av bronse og et stort spyd

av bronse og jern. Goliat ropte til israelittene: «Send en mann som skal kjempe mot

meg! Vinner han, skal vi gi oss alle sammen. Vinner jeg, må dere gi dere.»

Israelittene visste ikke hva de skulle gjøre. Det var ingen som torde å kjempe mot

Goliat. I førti dager gikk Goliat fram for å høre om noen var modige nok til å kjempe

mot ham.

David var en ung israelitt som kom fra Betlehem. De tre eldste brødrene hans var i

krigen, mens David hjalp faren med å gjete sauene. En dag sendte faren David til hæren

med mat til brødrene. Mens David sto og snakket med brødrene sine, kom Goliat fram

enda en gang og lurte på om noen var modige nok til å kjempe mot ham. David mente

at Goliat spottet Gud, og ville gå ned og kjempe mot ham. Kongen til israelittene

prøvde å få ham fra det. Han trodde ikke at han ville greie å slå kjempen Goliat.

Men David sa: «Når jeg har gjett sauene til faren min, har jeg forsvart dem fra løver

og bjørner. Gud som har berget meg fra løver og bjørner, vil berge meg fra denne

fi listeren også.» Da ga kongen ham hjelm og brynje og et stort sverd.

Men David var ikke vant med å gå med sverd, så han ga det tilbake. I

stedet tok han staven sin og fant fem steiner som han la i gjeterveska si.

I hånden hadde han slyngen sin. Så gikk han fram mot Goliat. «Tror du

jeg er en hund, siden du kommer mot meg med en stav?» sa Goliat. David

svarte: «Du kommer mot meg med spyd og sverd, men jeg kommer mot

deg i Guds navn.» Da kom Goliat mot David, og David tok fram slyngen sin

og en stein fra veska. Han kastet steinen med slyngen, rett i pannen til Goliat.

Goliat stupte i bakken. David drepte Goliat slik at israelittene vant krigen.

Etter 1 Sam 17

David ble en stor jødisk konge.

104

De fi re evangeliene i Det nye testamentet forteller om livet til

Jesus. Jesus reiste mye rundt og talte til folk. Da brukte han ofte

små fortellinger for å forklare hva han mente. Disse fortellingene

kalles liknelser.

Jesus fortalte en liknelse om en mann som hadde to sønner.

Den yngste sønnen sa til faren: «Far, gi meg arven min.» Faren

gikk med på dette. Noen dager senere solgte den yngste sønnen

alt han eide, og reiste til et land langt borte. Der levde han et

vilt liv og sløste bort alle pengene sine.

Landet han bodde i, ble rammet av en stor sultkatastrofe.

Den yngste sønnen var i stor nød. Han gjette griser og spiste

det samme som grisene spiste. Han tenkte for seg selv:

Hjemme hos far har tjenerne mer enn nok mat, og her går

jeg og sulter i hjel! Jeg vil reise hjem til min far og si til ham:

«Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener

ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av

tjenerne dine.»

Faren så den yngste sønnen komme på lang avstand. Han

løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset

ham. Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og

mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.» Men

faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Finn fram de fi neste

klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fi ngeren og sko på

føttene. Og hent den beste kalven og slakt den, så vil vi spise

og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt

levende. Han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så

begynte festen og gleden.

Fortellinger fra Det nye testamentet

Liknelsen om den bortkomne sønnen

Små fortellinger

105

Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg

gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på

ferde. «Din bror er kommet hjem,» svarte han, «og din far har slaktet den beste kalven

fordi han har fått ham tilbake i god behold.»

Da ble den eldste sønnen sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale

ham. Men han svarte faren: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot

det du har sagt. Jeg har ikke engang fått ei lita geit så jeg kunne holde fest med vennene

mine. Men straks lillebroren min kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine

og levd et vilt liv, så slakter du den beste kalven for ham!» Faren sa til ham: «Barnet mitt!

Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå skal vi holde fest og være glade. For

denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.»

Etter Luk 15

106

Saulus møter JesusFør himmelfarten sa Jesus til disiplene: «Jeg har fått all makt i

himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds

navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er

med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,18–20

Disiplene og andre apostler gjorde som Jesus ba dem om.

Apostlene møtte ofte motstand i arbeidet sitt.

Saulus truet apostlene på livet. På vei til byen Damaskus så han

plutselig et lys på himmelen som strålte mot ham. Han falt til

jorda og hørte en stemme som sa: «Saulus, Saulus, hvorfor

forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saulus.

Stemmen svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Reis deg nå

og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.»

Mennene som var sammen med Saulus, ble målløse. De hørte

stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene,

men han kunne ikke se. Mennene hans tok ham i hånden og

leide ham inn til Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og

han verken spiste eller drakk.

Herren talte til en mann som het Ananias, og ba ham om å gå

til Saulus. Ananias hadde ikke lyst, for han visste hva Saulus

hadde gjort mot de kristne. Men Herren sa til Ananias: «Gå!

For jeg har valgt ut Saulus til å være mitt redskap. Han skal

fortelle om meg til alle folk.»

Så snart Ananias hadde gitt Saulus dette budskapet, fi kk han

synet tilbake. Han ble døpt, spiste og kom til krefter.

Etter Apg 9

Saulus fi kk navnet Paulus. Han ble en viktig apostel i

kristendommen.

107

■

■

Paulus og Silas i fengsel Apostelen Paulus fi kk også oppleve at han ble forfulgt på grunn

av det han trodde på og fortalte om. Han reiste rundt for å

misjonere og grunnlegge kristne menigheter. På den andre

misjonsreisen sin reiste han sammen med Silas.

En dag ble Paulus og Silas arrestert og tatt med til byretten av

noen romere. Romerne sa: «Disse mennene lager mye uro i

byen vår. De er jøder og lærer oss skikker vi ikke har

lov til å følge som romere.»

Byretten bestemte at Paulus og Silas skulle

piskes og settes i fengsel. I fengselet ba

Paulus og Silas til Gud. De sang også

lovsanger. De andre fangene hørte

på. Brått kom det et jordskjelv så hele

fengselet ristet. Alle dørene åpnet seg.

Fangevokteren bråvåknet. Han så at

alle dørene sto åpne, og trodde at alle

fangene hadde rømt. Men Paulus sa:

«Vi er her alle sammen.»

Da sprang fangevokteren inn til dem

og spurte: «Hva skal jeg gjøre for å bli

frelst?» Paulus og Silas svarte: «Tro på

Herren Jesus, så skal både du og familien din

bli frelst.» Fangevokteren inviterte Paulus og Silas med

hjem. De fi kk mat, og han stelte sårene deres. Paulus og Silas

talte Guds ord til fangevokteren og familien hans. Fange-

vokteren og hele familien hans ble døpt. De var glade, fordi

de hadde fått troen på Gud.

Etter Apg 16

Frelse er å bli

reddet eller berget.

Å misjonere er

å spre et budskap.

108

OPPGAVER

1 Hva er en stamfar? 5 Hva betyr ordet tjene?

2 Hva betyr ordet testament? 6 Hva er en liknelse?

3 Hva vil det si å være profet? 7 Hva vil det si å misjonere?

4 Hva vil det si å bli kalt?

8 På side 100 fi nner du fortellingen om Abraham.

a) Hvilket løfte ga Gud til Abraham?

b) Hvorfor lo Abraham da Gud talte til ham?

9 På side 101 fi nner du de ti bud.

a) Hva vil det si å misbruke Guds navn?

b) Hva betyr det å holde hviledagen hellig?

c) Hvilken ukedag er den kristne hviledagen?

d) De ti bud er leveregler for jøder og kristne. Kjenner du noen andre regler som

gjelder for mange mennesker?

e) Lag fem regler som du mener bør gjelde for alle mennesker.

10 På side 102 fi nner du fortellingen om Samuel.

a) Hvorfor vokste Samuel opp i tempelet?

b) Hvem var det som ropte på Samuel?

11 På side 103 fi nner du fortellingen om David og Goliat.

a) Hvorfor var det ingen som torde å kjempe mot Goliat?

b) Hva var det som gjorde at David likevel torde?

12 På side 104 og 105 fi nner du en av liknelsene som Jesus fortalte.

a) Hvorfor fortalte Jesus liknelser?

b) Hva vil det si å dele en arv?

c) Hvorfor reagerte den eldste sønnen som han gjorde?

13 På side 106 fi nner du en fortelling om Saulus.

a) Hvordan var livet til Saulus før hendelsen utenfor Damaskus?

b) Hva skjedde med Saulus utenfor Damaskus?

c) Hvorfor ville ikke Ananias gå til Saulus?

d) Hvordan forandret denne hendelsen livet til Saulus?

e) Saulus er bedre kjent under et annet navn. Hvilket?

14 På side 107 fi nner du fortellingen om Paulus og Silas i fengselet.

a) Hvorfor ble Paulus og Silas satt i fengsel?

109

b) Hvorfor rømte de ikke fra fengselet?

c) Hva vil det si å bli frelst?

15 Gå sammen i grupper. Øverst på side 106 står et sitat fra Jesus. Skriv sitatet på en

plakat. Skriv en setning hver om sitatet. Dere kan for eksempel forklare ord eller

oppsummere hva sitatet handler om. Dere kan også utdype eller kommentere det de

andre elevene i gruppa har skrevet. Illustrer plakaten.

16 Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å fi nne

navnene på noen av profetene i Det gamle testamentet. Lag et faktaark.

17 På side 102 fi nner du fortellingen om Samuel. Finn ut hva navnet Samuel betyr.

18 Mange av salmene i Det gamle testamentet er knyttet til kong David. Bruk en bibel

eller søk på www.bibelen.no. Les Salme 23. Velg ei linje eller et avsnitt fra teksten. Skriv

ned det tekstutdraget du har valgt, og lag en illustrasjon til det.

19 De fi re evangeliene i Det nye testamentet har navn etter Markus, Matteus, Lukas og

Johannes. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for

å fi nne informasjon om hver av de fi re evangelistene. Lag et faktaark eller en lysbilde-

presentasjon.

20 I Evangeliet etter Lukas, kapittel 15, fi nner du fl ere av liknelsene til Jesus. Lag en

tegneserie av en av disse liknelsene.

21 Gå sammen i grupper. Lag et stillbilde fra en av fortellingene i kapittelet.

22 Gå sammen i grupper. På side 104 og 105 kan du lese liknelsen om den bortkomne

sønnen. Dramatiser fortellingen.

23 Fortellingen om David og Goliat er en fortelling om mot. Hva er mot? Ta stilling til

påstandene under. Begrunn svarene dine.

a) Den som er modig, står alltid for egne meninger.

b) Den som er modig, forsvarer alltid andres meninger.

c) Den som er modig, forsvarer alltid de svake mot de sterke.

d) Den som er modig, følger alltid etter de andre.

24 Hva er det motsatte av mot? Begrunn svaret.

110

■

Islams hellige tekster

Koranen

Koranen er ei hellig bok i islam. Mange muslimer har Koranen

hjemme. Koranen skal behandles pent. Muslimer viser Koranen

respekt på fl ere måter. De lar den for eksempel ligge øverst i bok-

hylla. De passer også på at boka ikke ligger på golvet. Mange

muslimer leser i Koranen hver dag. Andre leser sjelden i Koranen.

Muslimske barn går ofte på koranskole. Her lærer de å lese og

resitere Koranen på arabisk. Å resitere fra Koranen er en god

handling i islam.

Muslimer tror Koranen inneholder Guds ord. De tenker på

Koranen som en nøyaktig kopi av ei bok i himmelen. Denne

boka er det ingen som har skapt. Den har alltid vært til.

Koranen i himmelen blir kalt «Bokas mor». Den er skrevet på

arabisk. Muslimene ser på arabisk som et himmelspråk. Koranen

kan derfor bare leses på arabisk. Men Koranen er oversatt til

andre språk. Disse oversettelsene blir sett på som en menneskelig

fortolkning av den egentlige Koranen.

Gud åpenbarte Koranen for profeten Muhammed.

Muhammed kunne verken lese eller skrive. Derfor skrev han ikke

ned åpenbaringene. Han fortalte alt videre til folk som han stolte

på. Disse skrev ned det Muhammed hadde fortalt og samlet det i

ei bok.

Respekt

Koranskole

Guds ord

Arabisk

Åpenbaring

Å resitere er en

mellomting mellom å

synge og å lese en tekst.

111

■

■

■

På norsk leser vi fra venstre til høyre. Når vi

leser arabisk, må vi lese fra høyre til venstre.

Den norske oversettelsen av åpningsbønnen

på bildet lyder slik:

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

Lovet være Gud, alle verdeners Herre,

Han, den Barmhjertige, den Nåderike,

Han, Herren over dommens dag.

Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg.

Led oss på den rette vei!

Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt

Din vrede, eller deres, som har valgt den falske vei.

Koranen, sure 1

Koranen forteller hva muslimer skal tro og gjøre. Derfor gir

den muslimer hjelp til å leve etter Guds vilje. Koranen forteller

også om viktige personer i islam, for eksempel Noah, Abraham,

Moses, Jesus og Muhammed. Disse personene er profeter i islam.

Muhammed er den siste, men viktigste profeten.

Barmhjertig

betyr god.

Nåderik betyr å gi

mye og å tilgi mye.

Vrede betyr sinne.

De som kan gjengi hele Koranen utenat, får ærestittelen hafi z.

Hafi z

Koranen er delt inn i 114 kapitler. Kapitlene

kalles surer. Hver sure er delt inn i mindre

vers. De lengste surene kommer først og de

korteste sist i Koranen. Unntaket er den aller

første suren, som er en kort åpningsbønn.

112

■

Forbilde

Hadith betyr

fortelling eller

tradisjon.

Muhammeds liv

Hadith

Hadith er navnet på hellige tekster som forteller om profeten

Muhammeds liv og lære. Muslimer mener at Muhammed levde

et perfekt liv. Han er derfor et forbilde for alle muslimer. Hadith

inneholder fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde i ulike

situasjoner. Det fi ns svært mange slike fortellinger. Samlinger

med hadith er derfor på mange tusen sider.

En hadith åpner med å fortelle hvem det er som har fortalt

historien. Deretter kommer fortellingen fra Muhammeds liv.

Fortellingene handler om alt fra hvordan muslimer bør be, til

hvordan de bør være mot dyr og mennesker rundt seg. Mange

muslimer kjenner små fortellinger fra hadith. Det er vanlig at

historiene blir fortalt fra en person til en annen. Imamen bruker

ofte fortellinger fra hadith når han holder preken i moskeen.

Brodering av teppe

til Kabaen i Mekka

113

“ Profeten Muhammed sa: «Den beste av dere er den som lærer Koranen og lærer den bort.» al-Nawawi

Ifølge Abu Hurayra. Guds sendebud sa: «En mann var ute og gikk på en vei da en

veldig tørst kom over ham. Han fant en brønn, klatret ned i den og drakk. Da han

kom opp, så han en hund. Tunga hang ut, og den spiste jord, så tørst var den. Da sa

mannen til seg selv at denne hunden var like tørst som han selv hadde vært, og han

klatret ned i brønnen og fylte lærsokken sin med vann. Han holdt sokken fast med

munnen hele veien opp, klatret ut og ga hunden å drikke. Gud roste ham og tilga

ham.» Da spurte folk: «Guds sendebud, får vi belønning for det vi gjør mot et dyr?»

Han svarte: «I alle levende vesener er det belønning.» Fra hadith

114

OPPGAVER

1 Hva er Koranen?

2 Hva er hadith?

3 Hva er en sure?

4 Hva er en koranskole?

5 Skriv et sammendrag av delkapittelet om hellige skrifter i islam. Bruk overskriftene,

ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp.

6 Hva er forskjellen mellom Koranen og hadith?

7 Mange av oss husker noen telefonnummer, sanger, tekster eller dikt utenat. Lag ei

liste over hva du har lært deg utenat.

8 Finn et dikt, et visdomsord eller et sitat som du liker. Lær deg teksten utenat og

framfør den for medelever.

9 På side 113 kan du lese: «I alle levende vesener er det belønning.» Hva betyr denne

påstanden? Skriv tre setninger.

10 Arabisk er et språk som blir lest fra høyre til venstre. Det samme gjelder hebraisk.

Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å fi nne

ut hvor i verden arabisk og hebraisk blir brukt.

11 På side 113 kan du lese: «I alle

levende vesener er det belønning.»

a) Lag en påstand med egne ord

som sier det samme.

b) Ta stilling til påstanden.

Begrunn svaret.

12 Fullfør påstandene under.

Begrunn svarene dine.

a) Vi skal alltid gjøre gode handlinger fordi ...

b) Vi skal ikke alltid kreve belønning for det vi gjør, fordi …

115

Buddhismenshellige tekster

Buddhismen har mange hellige tekster. Å resitere fra de hellige

tekstene er svært viktig for mange buddhister. De eldste

buddhistiske tekstene er omtrent 2000 år gamle. Mange er

fortellinger om Buddhas liv. Siden Buddha er et forbilde for

menneskene, viser han i fortellingene hvordan menneskene

bør handle.

Jataka-fortellingene handler om Buddhas tidligere liv. Noen

ganger er Buddha gjenfødt som menneske. Andre ganger er

han gjenfødt som dyr. Historiene slutter ofte med et råd til

menneskene.

Resitere

Forbilde

Jataka-fortellinger

Apebroen

En kjempestor ape var leder for 80 000 apekatter. Apene var lykkelige. De bodde i et

stort mangotre ved foten av en fjellkjede. Under mangotreet rant ei elv. Den gikk ned

til dalene der byene var. En dag falt en frukt i vannet og drev nedover elva. Den ble

plukket opp og gitt til en konge. Han likte frukten.

116

■

«Vi må fi nne treet,» sa kongen. Så dro han ut med mennene sine for å fi nne treet. Da de

kom fram, så de apene mellom grenene i treet. «Apene spiser opp frukten!» sa kongen.

«Omring treet slik at de ikke kan unnslippe. Når sola står opp, skyter vi dem og spiser

både dem og mangoene.»

Da apene hørte dette, ble de livredde. Det var så langt fra mangotreet til de nærmeste

trærne at de kunne ikke komme unna. Men apelederen hadde en plan. «Jeg skal redde

dere,» sa han. «Vær ikke redde, men gjør som jeg sier.» Han klatret opp på den høyeste

grenen i treet og gjorde et kjempehopp over til et tre på den andre siden av elva. De

andre apene klarte ikke å hoppe så langt. Derfor tok apelederen opp et sterkt strå fra

vannkanten. Han bant den ene enden av strået fast i treet og den andre enden til foten. Så

hoppet han tilbake til mangotreet. Han ville lage en bro av strået. Men strået var for kort!

Apelederen greide så vidt å holde seg fast i en av grenene i mangotreet. Han ropte: «Løp

over ryggen min og over dette strået, så kommer dere i sikkerhet!»

En etter en løp apekattene over ham og i trygghet. Til slutt brakk den store apen ryggen.

Kongen fi kk tårer i øynene da han så det som skjedde. Han ba mennene hente apenes

leder. «Du har vært villig til å gi livet ditt for å redde andre,» sa kongen. «Hvem er du?»

«Jeg er apenes leder,» svarte den store apen. «Jeg sørger ikke over å forlate

verden, for jeg har gitt dem friheten. Hvis du kan lære av min død, blir

jeg mer enn lykkelig. Det er ikke sverdet som gjør deg til konge,

bare kjærligheten. Glem aldri: Det er en liten gave å gi sitt eget

liv, hvis det betyr at andre blir lykkelige.»

Så lukket apen øynene og døde. Men kongen og

hans folk sørget over ham. De bygde et rent og

hvitt tempel for ham, slik at apens ord aldri

skulle bli glemt.

Om vennskap

Buddha forteller: «Ananda sa en gang til meg at halvparten av

edel livsførsel består av godt vennskap. Da rettet jeg på ham og

sa: ‘Nei, Ananda. Ikke halve, men hele den edle livsførsel består

av godt vennskap!’»

Ananda er en av

Buddhas disipler.

117

Flest hellige tekster

3000 år

Mantraer

Hinduismenshellige tekster

Hinduismen har fl ere hellige tekster enn noen annen religion.

De er ikke skrevet ned på samme tidspunkt, og de er heller ikke

samlet i ei enkelt bok. Gjennom hele hinduismens historie har

det oppstått hellige tekster.

De eldste hinduistiske tekstene har blitt fortalt i over 3000 år. Vers

fra disse tekstene blir brukt både i og utenfor tempelet.

Hinduene bruker ofte forskjellige mantraer hentet fra de hellige

tekstene. Et mantra er et hellig eller kraftfullt vers, et ord eller

en lyd. Et eksempel er Gayatri-mantraet. Prestene resiterer dette

verset hver morgen.

Gayatri-mantraet

Vi mediterer på guden Savitris herlige lys.

Må det styrke våre tanker.

Prester ved elva

Ganges

118

De to største hinduistiske fortellingene heter Ramayana og

Mahabharata. Det er lange, spennende historier om kjærlighet,

krig og fi losofi . Ramayana er like lang som Bibelen, og

Mahabharata er fi re ganger så lang. Historiene er skrevet fl ere

ganger og har derfor forskjellige forfattere. Den første forfatteren

av Ramayana heter Valmiki. Han skrev Ramayana som dikt. Vi vet

ikke akkurat når det skjedde. Noen sier diktet er så gammelt som

2500 år, noen sier det er 1600 år gammelt.

Ramayana

Mahabharata

Dikt

Prins Ramas sinn var jevnt og talen mild.

Kritikkord lyttet han kun rolig til.

Han glemte lett selv hundre vonde ord.

Ved en god gjerning ble hans glede stor.

Han snakket titt med gamle, vise menn

og lyttet til dem om og om igjen.

Hvert vesen fryktet da prins Rama la

sin pil på strengen. Jorden bevet da.

Han pustet knapt da han så pilen ramme

demonen midt i hjertet med det samme.

Fra Ramayana av Valmiki

119

OPPGAVER

1 Hvor gamle er de eldste av buddhismens hellige tekster?

2 Hva er en jataka-fortelling?

3 Hvor gamle er de eldste av hinduismens hellige tekster?

4 Hva heter hinduismens største fortellinger?

5 Skriv et sammendrag av delkapitlene om hellige tekster i buddhismen og hindu-

ismen. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp.

6 Hvem er apelederen i fortellingen om apebroen på side 115 og 116?

7 Kan vi lære noe av historien om apebroen?

8 Lag en tegneserie av fortellingen om apebroen.

9 Hva vil det si å være en helt?

10 Gå sammen i grupper. På side 116 står et Buddha-sitat, og på side 117 står Gayatri-

mantraet. Velg en av tekstene. Skriv teksten på en plakat. Skriv en setning hver om

teksten. Dere kan for eksempel forklare ord eller oppsummere hva teksten handler

om. Dere kan også utdype eller kommentere det de andre elevene i gruppa har

skrevet. Illustrer plakaten.

11 I læreboka møter du prins Rama både i fortellingen om Rama og Sita (side 74 og 75)

og i fortellingsdiktet om Rama på side 118. Les begge tekstene.

a) Hvilke personer og skikkelser møter du i begge tekstene?

b) Hvordan blir Rama beskrevet i de to tekstene?

12 Diktet om prins Rama har enderim. Skriv et eget fortellingsdikt med enderim

om en helt.

13 Lag et dikt om en person med gode eller dårlige egenskaper.

14 Dramatiser fortellingen om apebroen.

15 Les fortellingen om apebroen på side 115 og 116. Hva mener du er lykke?

Gi to begrunnelser.

a) Lykke er …, fordi …

b) Lykke er …, fordi …

16 Hva er det motsatte av lykke? Begrunn svaret.

120

Jødedommenshellige tekster

Jødene har fl ere hellige tekster. De viktigste er Tanak og Talmud.

Tanak er den jødiske Bibelen. Den er skrevet på hebraisk. I tillegg

fi ns det oversatte versjoner, fordi ikke alle jøder rundt om i

verden kan hebraisk.

Tanak har tre deler:

• Tora (Mosebøkene)

• Neviim (Profetene)

• Ketuvim (Skriftene)

Tanak

Navnet Tanak er satt sammen av forbokstavene i de tre delene: T,

N og K.

Tanak inneholder omtrent de samme tekstene som vi fi nner i

Det gamle testamentet i den kristne Bibelen. En viktig forskjell

er rekkefølgen på tekstene. En annen forskjell er navnet. Jødene

har ikke Det nye testamentet som vi fi nner i den kristne Bibelen.

Derfor kaller ikke jødene Tanak for Det gamle testamentet.

Hebraisk blir lest fra

høyre mot venstre.

Jøder bruker en peker

formet som en hånd

når de leser Toraen.

Det er fordi teksten er

hellig, og de ikke vil

skade papiret.

Den jødiske Bibelen

T, N og K

121

■

Pergamentruller

Mosebøkene

Regler

Tora er et hebraisk

ord som betyr lære

eller lov.

Tolkningstradisjon

Toraruller

Tora

Den teksten som fi ns på håndskrevne pergamentruller i

synagogen, er Toraen. Den inneholder Mosebøkene. Det er den

mest hellige teksten i jødedommen. Toraen gir regler for hvordan

jødene skal leve, for eksempel hva slags mat de kan spise. Jødisk

historie forteller at Mosebøkene ble åpenbart til Moses fra Gud.

I Andre Mosebok kan vi lese om hvordan Moses fi kk de ti bud

fra Gud, skrevet på steintavler. Toraen inneholder jødenes tidlige

historie. Den forteller om hvordan verden ble skapt, og om

pakten mellom Gud og det jødiske folket.

Siden sa Herren til Moses: «Kom opp på fjellet til meg og bli der

en stund, så skal jeg gi deg steintavlene med loven og budene,

som jeg har skrevet opp for å veilede folket.» 2 Mos 24,12

Jødene har en lang tradisjon for å tolke de hellige tekstene. Vi sier

at de har en tolkningstradisjon. Å tolke tekstene blir gjort for at

en skal forstå hva som står der, og for at en skal kunne forklare

det for andre.

122

Talmud

Talmud er en samling av forklaringer til Toraen. Jødene mener

at deler av disse tekstene ble åpenbart til Moses fra Gud sammen

med den skrevne Toraen. Disse delene blir derfor kalt «den

muntlige Toraen».

Talmud er forklaringer, utdypninger og diskusjoner av det

som står i Toraen. Det er viktig for at jødene skal kunne følge

levereglene i Toraen i sitt daglige liv. I Talmud kan en fi nne

tanker om så å si alle spørsmål som kan dukke opp i livet til et

menneske.

Å studere Toraen er et viktig påbud i jødedommen. Derfor har

jødene etablert mange skoler der en studerer og diskuterer Toraen

og Talmud. Disse skolene ledes av rabbinere.

Forklaringer

Den muntlige Toraen

Rabbiner

123

OPPGAVER

1 Hva er jødedommens viktigste hellige tekster?

2 Hva betyr Tanak?

3 Hvorfor blir Tanak kalt den jødiske Bibelen?

4 Hva er Talmud?

5 Skriv et sammendrag av delkapittelet om hellige tekster i jødedommen. Bruk over-

skriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp.

6 Fortell hverandre hva dere husker om jødedommen mens dere står på ett bein.

7 Gå sammen i grupper. Skriv utdraget fra talmudteksten øverst på siden på en plakat.

Skriv en setning hver om teksten. Dere kan for eksempel forklare ord eller

oppsummere hva teksten handler om. Dere kan også utdype eller kommentere

det de andre elevene i gruppa har skrevet. Illustrer plakaten.

8 Hva vil det si å tolke en tekst?

9 Dramatiser teksten fra Talmud øverst på siden.

10 Talmudteksten øverst på siden forteller om «din neste». Hvem er din neste?

Begrunn svaret.

11 Hvordan skal du behandle din neste? Lag to påstander med begrunnelser.

12 Hva er det motsatte av din neste?

En hedning kom til Sjammai og sa til ham: «Gjør meg til en jøde på betingelse av at

du lærer meg hele Toraen mens jeg står på ett bein.» Men Sjammai jaget ham ut med

pekepinnen han hadde i hånden. Så kom hedningen til Hillel, som godtok betingelsen

og gjorde ham til jøde og sa til ham: «Det som du selv hater, må du ikke gjøre mot din

neste. Dette er hele Toraen. Resten er forklaringer til dette. Gå av sted og lær dem.»

Fra Talmud

124

OPPSUMMERENDE OPPGAVER TIL KAPITTELET

1 Se på læringsmålene i begynnelsen av kapittelet. Skriv tre setninger om hva du har

lært til hvert læringsmål.

2 Skriv egne bildetekster til fem av bildene eller illustrasjonene i kapittelet.

3 Bruk dine egne ord til å forklare hva som menes med hellig tekst. Gi minst to eksempler.

4 Finn likheter og forskjeller mellom hellige tekster i kristendommen, jødedommen

og islam.

5 Hva er forskjellen mellom vanlige tekster og hellige tekster?

6 Hva gjør du for å lære noe utenat? Fortell.

7 Er noen tekster lettere å lære utenat enn andre? Begrunn svaret.

8 Velg en religion og lag en quiz om de hellige tekstene i denne religionen. Prøv

oppgavene på medelever.

9 Velg en religion og lag en lysbildepresentasjon av hellige tekster i denne

religionen. Presenter resultatet for medelever.

10 Kapittelet handler om hellige tekster. Gi eksempler på noe annet som kan være

hellig for mennesker.

11 Lytt til resitering av hellige tekster. Du fi nner eksempler på CD-en til Inn i livet 5–7.

Finn likheter og forskjeller i hvordan de blir lest.

12 Hellige tekster vil gjerne formidle noe sant og viktig. Hva er sannhet?