Idrettskretsting

Lillesand 26. april 2014

TINGDOKUMENTER

Idrettskretsting i Aust-Agder idrettskrets 2014

Lørdag 26. april 2014, Lillesand Rådhus

Innholdsfortegnelse

Side 2: Innholdsfortegnelse

Side 3: Praktiske opplysninger

Side 4: Saksliste, forretningsorden og kjøreplan

Side 5: Periodeberetning 2012-2014

Side 26: Regnskap 2012 og 2013

Side 52: Strategiplan 2014-2016

Side 67: Langtidsbudsjett 2014-2016

Side 68: Innkomne forslag

Side 69: Valgkomiteens innstilling til styre og kontrollkomite for perioden 2014-2016

Side 70: Styrets forslag til valgkomite for perioden 2014-2016

Side 70: Bestemme sted for neste Idrettskretsting

- 2 -

Praktiske opplysninger

1. Årsmøtedokumenter blir trykket opp og tilsendt alle påmeldtedeltakere.

2. Tinget starter kl 10:00, og det er registrering/godkjenning avdelegatene fra kl 09:30.

3. Alle påmeldte delegater skal ha sendt inn gyldig fullmakt sammenmed påmelding. Dersom ikke det er gjort, må godkjent (signert avleder) fullmakt leveres ved registrering.

4. Det er begrenset antall parkeringsplasser ved rådhuset, så beregngod tid.

5. Godkjente delegater får utlevert nummerseddel som skal brukesved avstemminger og ved innlegg

6. Ca kl 12:30 serveres en varm lunsj på restaurant i gåavstand frarådhuset.

7. Det tas sikte på å avslutte inne kl 16:00, men tidsbruken på deulike saken kan føre til at dette tidspunktet kan endres

Idrettsleiren på Hove er mye mer enn bare idrett… Foto: Stein Bø-Mørland

- 3 -

Saksliste 1. Åpning. 2. Godkjenning av frammøtte representanter. 3. Godkjenning av den oppsatte forretningsorden og sakliste. 4. Valg av dirigenter, sekretærer samt 2 personer til å underskrive

protokollen. 5. Årsberetning 2012 - 2014. 6. Regnskap 2012 og 2013.

Utdeling av priser: Hederspris, Bragdpris, Ungdomspriser, Diplom for godt utført arbeid

Foredrag av Børre Rognlien: «Status norsk idrett 2014» Lunsj 7. Strategiplan 2014–2016/Langtidsbudsjett 2014– 2016. 8. Innkomne forslag. 9. Ansettelse av revisor. 10. Valg. 11. Bestemme sted for neste Idrettskretsting. 12. Avslutning.

- 4 -

Saker til behandling Sak 1: Åpning. Åpning v/leder av Aust-Agder idrettskrets. Velkomst- og hilsningstaler av ordfører i Lillesand Arne Thomassen, fylkesordfører Bjørgulv Lund og stortingsrepresentant Svein Harberg Sak 2: Godkjenning av de frammøtte representantene.

Liste over fullmakter kontrollert av idrettskretsstyret. Innstilles til godkjenning.

Sak 3: Godkjenning av innkalling, saksliste og forret-

ningsorden.

1. Tinget ledes av de valgte dirigenter. Disse ordner seg imellom ledelsen av møtet. Protokollen føres av de valgte sekretærer.

2. Representantene forlanger ordet ved framvising av sine nummerskilt.

Ingen representant gis rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak.

Med unntak for innledningsforedrag settes taletiden til 5 minutter første gang, og 3 minutter ved senere innlegg. Dirigentene kan, hvis de finner det påkrevd, stille forslag om ytterligere tidsbegrensning og strek for inntegnede taler. Til forretningsorden gis ikke ordet mer enn en gang og høyst 1 minutt til hver sak.

3. Forslag leveres skriftlig til dirigenten, undertegnet med organisasjonens og representantens navn. 4. Alle vedtak, hvis intet annet er bestemt, avgjøres med alminnelig flertall.

5. Forslag og vedtak føres inn i protokollen, med antall stemmer for og imot.

6. Stemmeberettigede representanter må være tilstede under hele tinget.

Dersom en representant må forlate tinget, skal nummerskiltet leveres sekretærene som fører liste over de tilstedeværende representantene.

- 5 -

Sak 4: Valg av dirigenter, sekretærer samt 2 personer til

å underskrive protokollen. Det velges; 2 dirigenter, 2 sekretærer, 2 personer til å underskrive protokollen Tellekorps på 4-6 personer: Redaksjonskomité etter behov Sak 5: Idrettskretsstyrets beretning for perioden 2012-2014.

Organisasjon/Administrasjon Idrettskretsens Idrettspolitiske ledelse Idrettskretsstyret: Leder: Kirsten Borge (ny på tinget 2012) Nestleder: Halvor Rismyhr (permisjon fra juni 2012-feb 2014) Styremedlem: Trond Kristensen (nestleder fra juni 2012-feb 2014) Styremedlem: Anne Blakstad (gjenvalg) Styremedlem: Julie Sundsdal Nærdal (gjenvalg) Styremedlem: Tonje Berger Ausland (ny) Styremedlem: Gunnar Høygilt (ny) 1. varamedlem: Siri Marie Gundersen (ny) (styremedl fra juni 2012-feb

2014) 2. varamedlem: Allan Fossestøl Larsen (ny) (permisjon fra mars 2013) 3. varamedlem: Roy Tømte (ny) Kontrollkomité: Leder: Birger Eggen Medlem: Kari-Anne Høiklev Varamedlem: Harry Svendsen Varamedlem: Nina Johnsson Valgkomité: Leder: Aslak Heim-Pedersen Medlem: Oddvar Glidje Medlem: Unni Vaa Warelius Varamedlem: Lars Ravnåsen

- 6 -

Styrets arbeid Styret som ble valgt inn på tinget i april 2012, bestod av ny leder og 5 nye medlemmer/varamenn. Etter at Halvor Rismyhr ble permittert fra styret i juni 2012, var det igjen kun 3 av 9 fra det gamle styret. Med nyansatt organisasjonssjef samtidig, har man måtte bruke litt tid på å sette seg inn i alle oppgaver og få en god arbeidseffektivitet. Aust-Agder idrettskrets har i perioden 12-14 avviklet i alt 17 styremøter og behandlet ca. 160 saker. Møtene har for det meste foregått på Sør Amfi, men man har også besøkt klubber og arrangementer i forbindelse med møtene. Organisasjon Ved forrige Idrettskretsting i 2012, var 182 idrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom Aust-Agder idrettskrets. Dette utenom bedriftsidrettslagene (ca 130) I perioden er i alt 5 nye lag kommet til: Nye klubber etter tinget 2012: Navn Kommune Opptak NIF Grimstad Triathlon Grimstad 9. juli 2012 Arendal karateklubb Arendal 4. september 2012 Valle motorsportklubb Valle 4. desember 2012 Vågsnes Bordtennisklubb Arendal 30. april 2013 Tvedestrand Jeger og Fiskeforenings Sportsskyttere

Tvedestrand 30. april 2013

Oppløste/utmeldte klubber etter tinget i 2012: Navn Kommune Oppløst/utmeldt: Baasland Håndballklubb Arendal 3. september 2012 Arendal Swingklubb Arendal 29. oktober 2012 Grimstad Idrettslag Grimstad 13. februar 2013 Tromøy Klatreklubb Arendal 13. februar 2013 Arendal Offshoreforening Arendal 18. september 2013 Grimstad og omegn hestesportslag Grimstad 27. januar 2014 Grimstad Båtsport Klubb Grimstad 31. januar 2014 Evje Elvepadleklubb Evje & Hornnes 27. februar 2014 Grimstad Ju Jitsu klubb og Arendal Jiu Jitsu Klubb ble sammenslått 1. desember 2012. Navnet på klubben etter sammenslåingen er Arendal Jiu Jitsu Klubb. Tromøy Hestesportsklubb og Østre Tromøy T&IK’s ridegruppe ble sammenslått 17. april 2013. Det nye navnet er Tromøy Hestesportsklubb ØTTIK – en gruppe inn under Østre Tromøy T&IK. Idrettskretsen har altså hatt en netto nedgang på i alt 5 klubber (4 klubber sammenslått til 2, 5 nye klubber og 8 strøkne klubber). Lagsantallet per 25/2 2014 er 178 og medlemstallet er 40508.

- 7 -

Utvikling i antall klubber:

Økning/nedgang i langsantall fra 1972 til 2013

050

100150200250

1972

1975

1977

1979

1981

1983

1985

1988

1991

1993

1194

1996

1999

2000

2003

2006

2008

2010

2011

2012

2013

Antall lag

Per 31/12 2013 er 147 lag tilsluttet Aust-Agder Bedriftsidrettskrets. Dette er en oppgang på 12 lag fra forrige ting. Medlemstall Ved forrige ting var det samlede medlemstall i Aust-Agder Idrettskrets 39327. Per 31/12 2013 er medlemstallet 40508. I tillegg kommer medlemstallet i bedriftsidretten som har gått opp fra 8844 til 9915. Nedenfor en økning/nedgang i medlemstall (eksl bedrift) fra 1969 og fram til i dag vist ved følgende figur:

Økning/nedgang i medlemstall fra 1969 til 2013

0

10000

20000

30000

40000

50000

1969

1975

1983

1991

1999

2006

2010

2012

Regioner/Særkretser I Aust-Agder Idrettskrets er det per 1/1- 2012 totalt 25 særidretter organisert som særkretser/utvalg/regioner. Av særidrettene er 15 felleskretser med idrettslag i et eller flere fylker.

- 8 -

Oversikt over særkretsene m/lagsantall: Aust-Agder Badmintonkrets 6 lag Aust-Agder Bedriftsidrettskrets 147 lag Aust-Agder Friidrettskrets 25 lag Aust-Agder Gymnastikk- og Turnkrets 7 lag Aust-Agder Orienteringskrets 20 lag Aust-Agder Rytterkrets 13 lag Aust-Agder Seilkrets 6 lag Aust-Agder Skytterkrets 13 lag Aust-Agder Syklekrets 16 lag Aust-Agder Routvalg 2 lag Agder Bandykrets 9 lag (i Aust-Agder) Agder Bowlingkrets 2 lag (i Aust-Agder) Agder Fotballkrets 32 lag (i Aust-Agder) Agder Skiskytterkrets 5 lag (i Aust-Agder) Agder Svømmekrets 7 lag (i Aust-Agder) Agder og Rogaland Skikrets 36 lag (i Aust-Agder) Bordtennis Region Sør 5 lag (i Aust-Agder) Bueskytterregion Sør 1 lag (i Aust-Agder) NBBF Region Sør 3 lag (i Aust-Agder) NHF Region SørVestnorge 22 lag (i Aust-Agder) Norges Motorsportforbund, region Sør 11 lag (i Aust-Agder) NVBF Region Agder 11 lag (i Aust-Agder) Telemark- og Aust-Agder Skøytekrets 2 lag (i Aust-Agder) Tennisregion Sør 4 lag (i Aust-Agder) Vest-Norsk Dansekrets 1 lag (i Aust-Agder) Per 1/1-14 har i alt 9 kretser ansatt personell. Aust-Agder Bedriftsidrettskrets og Agder og Rogaland Skikrets har kontor på Idrettens Hus på Stoa. I de særkretsene som ikke har, eller har hatt ansatte, drives den daglige aktiviteten av tillitsvalgte. Det er et godt samarbeid mellom idrettskretsen og særkretsene. Idrettsrådene Formelt finnes det idrettsråd i alle kommuner. I kommuner med under fire idrettslag, har det største laget fungert som idrettsråd. Aktiviteten er varierende fra idrettsråd til idrettsråd. Idrettsrådene i de to største kommunene, fungerer meget godt. I de mellomstore kommunene fungerer det tilfredsstillende, men kan bli enda bedre. Idrettskretsen har i perioden deltatt på flere møter for å støtte og hjelpe i arbeidet med å etablere gode rutiner mellom IR og kommunen samt internt mellom idrettslagene. Arendal Idrettsråd har også i denne perioden, mot en godtgjørelse, benyttet en av idrettskretsens ansatte som sekretær. Idrettsrådenes oppgave er blitt stadig viktigere, og idrettskretsen har i større grad arbeidet for å fremheve idrettsrådenes betydning. Representasjon Styret og administrasjon har i perioden hatt mange representasjonsoppgaver. I tillegg til deltakelse på ekstraordinært Idrettsting, særkretsting, og årsmøter i idrettsrådene,

- 9 -

har det vært representasjon på årsmøter/medlemsmøter/styremøter i lag, jubileer, åpninger av anlegg og fellesmøter med andre organisasjoner. Styrets representasjon er et viktig kontaktpunkt med underliggende ledd, og er derfor en viktig oppgave. Man har fordelt disse oppgavene mellom styremedlemmene. Møter med Norges idrettsforbund og andre idrettskretser Idrettskretsen har utover representasjon i eget fylke vært representert på samlinger, møter, ting, ledermøter og konferanser som NIF har avviklet, eller som er avviklet som felles samlinger mellom alle idrettskretsene. Utover dette er det i perioden gjennomført flere fellesmøter med våre nabokretser, hvor både tillitsvalgte og ansatte har deltatt. Møter med ledelsen i fylkets kommuner og idrettsråd Org.sjef har i perioden januar 2013-februar 2014 hatt møter i 14 av våre 15 kommuner, der man har møtt politisk og administrativ ledelse i kommunen, samt idrettsledere i kommunen. Dette har vært svært nyttig for alle parter, og har dannet grunnlag for god kontakt og et godt samarbeid videre. Kommunenes toppledere har dessuten fått god informasjon om idrettskretsens tilbud, posisjon og drift.

Administrasjon Idrettens Hus på Myra er en felles administrasjon for idrettskretsen, Bedriftsidrettskretsen og Skikretsen. I tillegg huses fagkonsulent for idrett for funksjonshemmede for Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud, samt ØIF Håndball Elite. Ved flytting fra Stoa mistet man den daglige kontakten med personalet i Idrettsfinans AS. Likevel er samarbeidet opprettholdt og dialogen holdes ved like også gjennom sosiale fellesarrangementer. Pr. dato har følgende personer sitt kontorsted ved Idrettens Hus, Sør Amfi, Myra: Idrettskretsens ansatte: Svein Lien Org.sjef 100 % Synnøve L. Solheim Administrasjonskonsulent 80 % Stein Bø-Mørland Idrettsfaglig rådgiver 100 % Karete Johansen Prosjektleder 100 % Kenneth Ånonsen Prosjektmedarbeider 50 % Mariann Dalene Regnskapsmedarbeider Timeansatt NIF- enhet Idrett for funksjonshemmede: Brit Fossli Fagkonsulent 100 % Arbeidsområde: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Særkretser: Petter Furseth Adm.sjef i Agder og Rogaland Skikrets 100 % Arild Larsen Daglig leder Aust-Agder Bedriftsidrettskrets 100 %

- 10 -

Klubber: Kurt Eckholdt Daglig leder ØIF Håndball Elite Per Carsten Michelsen Sportslig leder ØIF Håndball Elite Norges Gymnastikk- og Turnforbund Stig Nilssen Fagkonsulent utstyr og anlegg 100 % Idrettens Hus Administrasjonen flyttet fra kontorene på Stoa til nye og flotte Sør Amfi, Myra, medio august 2012. Her har man fått helt nye, moderne lokaliteter i et miljø der det er idrettslige aktiviteter både dag og kveld. Dette oppleves som meget bra og inspirerende for alle ansatte. Her har man også meget gode møte- og kursfasiliteter. Sør Amfi eies av Arendal Eiendom KF (Arendal Kommunes eiendomsforetak). Man har god og langsiktig husleiekontrakt. Kretsen har i dag utstyr innen data som tilfredsstiller dagens behov, men det er behov for utskifting av noe møteromsutstyr/-møbler. Idrettsadministrativ service Idrettskretsen tilbyr i dag regnskapstjenester for Arendal idrettsråd, og for særkretsene på huset, samt for friidrettskretsen og orienteringskretsen. I tillegg har man gått bredt ut og tilbudt regnskapstjenester for alle klubbene i A-Agder. Pr februar har man fått avtaler med 7 klubber. Prisnivået på disse tjenestene ligger på 50 – 70 % av markedspris i det kommersielle markedet. Idrettsfaglig aktivitetsutvikling I perioden har det vært arbeidet med følgende områder:

• Kompetansetiltak for ledere og trenere i idrettsskolene • Klubbutviklingsprosesser, primært i fleridrettslagene • Kompetanseheving gjennom kurstilbud som lederkurs for ungdom,

økonomistyring og regnskap, praktisk styrearbeid, lover & regler, sponsorarbeid m.m.

• Idrettsrådsutvikling • • •

- 11 -

Tilbud for barn

Idrettsskolene er viktige mtp. allsidig stimulering og rekruttering. Her er det en rekrutt i IL Express på Fevik i aksjon på bommen. Foto: Stein Bø-Mørland Idrettsskolene i tall:

2012 30 registrerte med i alt 2028 medlemmer 2013 34 registrerte med i alt 2138 medlemmer

Idrettsskolene er hovedsakelig forankret fleridrettslagene. Mange idrettsskoler har flere grupper innen årsklassene 4 – 12 år. Aldersgruppen 6 – 8 år er den desidert største, og er den gruppen de fleste idrettskolene har tilbud til. Et økende antall klubber har også et tilbud til aldersgruppen 4-5 år. Gledelig er det å registrere at enkelte idrettskoler har tilbud til barn helt opp til 12 års alderen, hvor ønsket om et allsidig og konkurransefritt aktivitetstilbud er til stede. Deltakerantallet varierer sterkt fra 11 – 291 barn i ukentlig aktivitet. Idrettsskolene har i perioden hatt muligheter til å søke om spillemidler til utstyr, samt utviklings- og oppstartstøtte. Gledelig at det i perioden er startet opp tre nye idrettsskoler i Dristug, Iveland og Hope IL, samtidig som Lia IL er i gang igjen etter en pause. Politiattest Ordningen med obligatorisk politiattest ble innført fra 1.1.2009. Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver i idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming skal avkreves politiattest. Idrettskretsen informerer klubber om dette, og anbefaler at de fortløpende avkrever nye trenere og andre aktuelle tillitsvalgte en politiattest. Idrettsforbundet anbefaler

- 12 -

videre at alle leverer ny politiattest hvert 3. år. Det skal i alle klubber være oppnevnt en egen person og varaperson av ulikt kjønn, med ansvar for politiattester. Ungdom Det har vært et mål å utdanne flere ungdomsledere og derigjennom få ungdom med i beslutningsprosesser i særkretser, idrettsråd og lag. Vi har i perioden arrangert «Lederkurs for ungdom» tre ganger, med totalt 70 deltakere. Noen av disse er har vist interesse for å være med i ungdomsutvalget, som nå er under etablering. Hvert år gjennomføres også Basiskurs IPU i forbindelse med Hovdenleiren for utviklingshemmede. Deltakere er elever fra Åmli vgs. I 2013 ble Aust-Agder, som en av tre kretser, med i et nasjonalt pilotprosjekt med mål om å gjennomføre «Aktivitetslederkurs barneidrett» på videregående skole, idrettsfag. Dette er et 20 timers kurs. To av våre skoler er med i prosjektet; Sam Eyde og Tvedestrand Åmli. Tre klasser med totalt ca. 80 elever fullførte i mars 2014 dette kurset. Tilbakemeldingene så langt har vært positive. Se for øvrig under kapittelet Lavterskeltilbud fra AAIK.

Ungdom på kurs på Kilandsenteret i Landvik Foto: Stein Bø-Mørland

Idrettsmerket Antall avlagte idrettsmerker varierer fra år til år, men det er imidlertid ingen tvil om at det har skjedd en drastisk nedgang i antall avlagte prøver de siste årene. I år 2010 var det registrert totalt 132 personer i Aust-Agder som gjennomførte prøvene. I 2011 var det 137 personer og i 2012 var det 117 personer.

- 13 -

Grunnet liten oppslutning om statuettutdelingene, blir utdelingene ikke arrangert av Aust-Agder Idrettskrets. Klubber med vinnere av ulike utmerkelser har blitt anmodet å forestå den lokale utdelingen i forbindelse med årsmøter eller andre markeringer i klubben. Kompetanseutvikling Etter at Norges Idrettsforbund satte i gang kompetanseprosjektet Idrett og Ledelse for noen år tilbake har det blitt utviklet en rekke gode og nyttige kurs for utvikling av ledere, trenere og organisasjon. Gamle kurs har blitt revidert, og nye kurs har kommet til. Dette har bidratt til å gi oss mer trøkk i kompetansearbeidet lokalt. Fokuset er helhetlig klubbutvikling, noe som betyr at vi i større grad enn tidligere vil tilpasse vår bistand til klubbenes behov. I perioden har vi knyttet til oss flere nye og dyktige klubbveiledere, som kan bistå klubbene med både nødvendig kompetanse og utvikling. Vi samarbeider noe med Vest-Agder idrettskrets og har i tillegg arrangert en del seminarer og temakvelder sammen med Kompetansesenteret for Idrett i Agder (KIA). Totalt i 2012 arrangerte Aust-Agder idrettskrets 45 ulike kompetansetiltak med 1333 deltakere, mens vi i 2013 gjennomførte hele 76 tiltak med til sammen 2008 deltakere i Aust-Agder. Det er i tillegg grunn til å tro at det foregår mye skolering ute i lagene/klubbene uten at dette kanskje tenkes på som utdanning/opplæring, og derfor heller ikke rapporteres. Dette arbeidet er veldig lærerikt for de som er med og gir kompetanse på mange områder. En kan nevne kompetanse i å planlegge og gjennomføre arrangementer, anleggsplanlegging, klubbutvikling osv. Dette arbeidet kan utløse voksenopplæringsmidler. Det er viktig for idretten å synliggjøre all aktivitet som skjer og at dette derfor blir meldt inn enten til særkrets eller idrettskretsen. Kompetansesenteret for Idrett i Agder (KIA) Etter mange års arbeid ble KIA en realitet fra 1. januar 2008. KIA er et samarbeidsprosjekt mellom Norges idrettsforbund, Aust- og Vest-Agder idrettskrets, begge fylkeskommunene, Universitetet i Agder (UIA), samt et ressurs-/kompetansenettverk med bred kompetanse innen idrett. Mål: Hovedmålet for KIAs virksomhet har vært etablering av et bærekraftig og framtidsrettet vekstsenter for talent- og toppidrettsutvikling i samarbeid mellom begge Agder-fylkene. Kompetansesenteret hadde hele bredden av idretten som sitt målområde de første årene, men man har nå spisset målsettingen til å være mer toppidrettsfokusert, med «morgendagens utøver» som fokus, altså unge utøvere som satser på å bli blant de beste i idretten sin. Styret for KIA har det siste året bestått av: Liv Fiala, Styreleder Vest-Agder idrettskrets Gunnar Høygilt, styremedlem Aust-Agder idrettskrets Nils Andre Gundersen, A-Agder fylkeskommune Oddmund Frøystein, Vest-Agder fylkeskommune

- 14 -

Stephen Seiler, UiA Terje Larsen, organisasjonssjef Vest-Agder idrettskrets Svein Lien, organisasjonssjef A-Agder idrettskrets Solveig Pedersen, daglig leder. I tillegg har følgende deltatt i styremøtene: Per Ivar Bristøl, regnskapsfører. Det har i perioden vært avholdt 7 styremøter. Idrett for funksjonshemmede

El-innebandy er et populært tilbud i Arendal innebandyklubb. Foto: Marit Sørvig Klubber som gir tilbud Hvert år registrerer nye klubber at de inkludert funksjonshemmede i en eller flere av sine aktiviteter, og det er gledelig. Pr. 31.12 2013 vet vi det er 29 klubber som gir tilbud innen svømming, friidrett, ridning, kampsport, skyting, håndball, fotball, padling, turn, el-innebandy og ulike trimaktiviteter. Høsten 2013 startet bl.a Friskis & Svettis i Arendal opp med enkeljympatrening for ungdom og voksne med utviklingshemning. Det er blitt en stor suksess, og klubben har fått 42 nye medlemmer! Totalt ble det registrert 145 aktive. En liten økning ift 2012. Alltid noen som glemmer å registrere antall funksjonshemmede, i tillegg til at flere klubber (bl.a. helsesportslag) har trimtilbud/allaktivitet som ikke lar seg registrere. Vi skulle selvsagt ønske tallet på aktive var mye høyere. Idrettskretsen var for øvrig involvert i to ulike aktivitetsdager for funksjonshemmede våren 2013 i regi fagkonsulenten og NAV Hjelpemiddelsentral. En på kunstisbanen og en i sykkelparken på Myra. Her var Stortingspolitikere invitert for bla. å sette søkelyset på urettferdigheten med aldergrense for hvem som kan få støtte eller ikke til aktivitets-hjelpemidler. Et tema som også ble tatt opp i ulike fora og stands under «Arendalsuka». Like før valget ble gledelig nok aldergrensen opphevet!

Årlige aktivitetstiltak:

- 15 -

Hovdenleiren for funksjonshemmede - vinteraktivitetsuke for personer med utviklingshemming som gjennomføres hvert år på Hovden, som regel i uken før påske. Leiren er en viktig idrettsarena for målgruppen. Mange blir sjeldent eller aldri utfordret på vinteraktiviteter av ymse grunner. Tilbakemeldingene vi får er at mange foreldre og ledsagere er overrasket over deltagernes prestasjoner og hva de får til under leiren. Vi tror det i stor grad handler om at idrettselevene fra Tvedestrand- og Åmli vgs, som er instruktører ved leiren, er dedikerte, motiverte og positive til vinteraktiviteter. I tillegg er det en flott sosial arena som legger forholdene til rette. Dette, sammen med instruktørenes bakgrunn, antas å være noe av grunnen til at deltagerne klarer å hente frem det beste i seg. Det sprenges grenser på en positiv måte. I 2013 var det 46 deltagere påmeldt. I skrivende stund er det 54 deltagere påmeldt for leiren 2014.

Lavterskeltilbud fra AAIK AAIK har i alle år hatt ansvar for enkelte arrangementer, leirer osv, og har i perioden utviklet to nye prosjekter som ser ut til å bli vellykkede. Totalt har man nå 4 ulike enkeltprosjekter gående, med egne ansatte som ansvarlig for disse. Idrettsleiren for barn og ungdom på Hove, Arendal For mange barn og ungdommer i Aust-Agder er Idrettsleiren sommerens høydepunkt. Idrettsleiren er en stadig suksess, og ble i 2013 arrangert for 63. gang og etter samme mal som i 1950. Leiren er for aldersgruppa 11 – 17 år, men hovedtyngden av deltakere er fra 11-14 år. År nr. i rekka Deltakere Nye aktiviteter 2012 62. 475 Freerun 2013 63. 499 Skateboard (tilbake)

Freerun var en stor suksess både i 2012 og 2013. Idretten innebærer spektakulære triks i by-/gatemiljø der naturlige hindringer forseres på akrobatisk vis. Foto: Stein Bø-Mørland

- 16 -

Tradisjonelle idretter som er gjengangere: Fotball, Ridning, Sandvolley, Dans, Friluftsliv m/seiling, Klatring, Skyting, Fleridrett, Turn/Trampett og Innebandy, men også Cheerleading, Fridykking, Sandhåndball og Break/Hip-Hop har nå blitt faste idretter på leiren. Deltakerne bor i telt eller campingvogner. Det er mellom 25-30 forskjellige aktiviteter/idretter som deltakerne kan være med på. Dette krever mye baner/areal og utstyr samt en instruktørstab på rundt 70 og en leirledelse på 13 personer. Instruktørene, som i hovedsak er i alderen 18-25 år, får verdifull trener/ledererfaring. Leiren har fokus på integrering. Det har vært spesielt viktig for oss å få med unge deltagere med fysiske funksjonshemminger. Først og fremst for å tilby idrett også til denne målgruppen, men ikke minst for å vise funksjonsfriske barn hvilke muligheter som også ligger der for de funksjonshemmede. Leiren er med på å bygge ned barrierer og styrke nettverket til barn og unge i lokalmiljøet. Dette er et svært positivt tiltak som er til stor glede for regionens barn og unge. Det anses som en viktig rekruteringsarena inn til idretten, da mange av deltagerne benytter leiren til å teste ut ulike idretter. Vi ser at det gir ringvirkninger og anser det som viktig at leir videreføres. Prosjekt Aktiv Skole 365 - idrett i skolen/SFO Høsten 2012 startet Idrettskretsen et nytt prosjekt, Aktiv Skole 365. Dette er et folkehelseprosjekt, hvor målet er mer fysisk aktivitet i skolehverdagen. Middelet er utdanning av elever til aktivitetsledere. Elevene har selv søkt om å være med, skolen velger ut de som de mener er best egnet til å fylle rollen som ressurselev og aktivisere medelever i friminutt. Høsten 2012 ble de første 40 elevene fra 5 ulike skoler utdannet til aktivitetsledere. Høsten 2013 ble prosjektet utvidet til 13 skoler og 108 elever, fra 6 ulike kommuner. Ungdommene får mye praksis og ledererfaring. På sikt håper vi derfor at prosjektet også kan bidra til at klubbene får god tilvekst av unge og engasjerte dommere, trenere og ledere.

Nyutdannede flotte ungdommer på vei til sin skole for å skape aktivitet Foto: Stein Bø-Mørland Hovdenleiren for utviklingshemmede

- 17 -

Hovdenleiren ble i 2012 arrangert fra 25. – 30. mars med 45 deltagere, mens Hovdenleiren i 2013 ble arrangert fra 17.-22. mars med 46 deltagere. Deltagerne kom fra hele Aust-Agder, og totalt utgjorde leiren vel 100 personer med instruktører og ledsagere. Som tidligere år var både innkvartering og bespisning på Hovden Høyfjellshotell. Instruktørene var studenter fra Idrettslinja på Åmli og Tvedestrand VGS. Instruktørene har hovedansvaret for all fysisk aktivitet gjennom uken. De hadde ansvar både for aktivtetsøkten på dagtid og på kveldstid, hvor det er mye dans og fritidsaktiviteter. Instruktørene gjorde en utmerket jobb, og passet på at samtlige deltakere fikk utfordret seg selv gjennom uken. Ettersom leiren er en del av deres pensum, er dette en rolle instruktørene tar alvorlig, noe som igjen bemerker seg i kvaliteten på øktene. Leiren utdanner mange ledere, skaper mye idrettsglede og treffer ikke minst en målgruppe som er preget av innaktivitet. AAIK viser bredde i sitt lokalmiljø, ved å arrangere idrettsleir for utviklingshemmede. Aktiv på Dagtid Prosjektet Aktiv på Dagtid er et aktivitetstilbud for voksne personer som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet permanent eller midlertidig. Det tilbys ca 20 ulike enkle aktiviteter i Arendal og Grimstad til sammen. Etter oppstart i september er det pr mars ca 140 deltakere som benytter seg av tilbudet ukentlig. Det meldes om stor suksess, og mange av brukerne har fått store forbedringer både på den fysiske og psykiske helse. Foreløpig er kun Arendal og Grimstad kommuner med, men det planlegges utvidelser til flere deler av fylket. Dette er et viktig bidrag til økt folkehelse til de personene som ikke finner seg til rette i klubbenes daglige tilbud. De nevnte kommuner, Aust-Agder fylkeskommune og NAV er samarbeidspartnerne i prosjektet. Økonomi Idrettskretsens økonomi Aust-Agder Idrettskrets har i perioden hatt en markant økning i aktiviteten, og dermed i omsetningen. Vi har økt omsetningen fra 5,3 mill i 2011 til 6,6 mill i 2013. Budsjettet for 2014 er på 7,6 mill. Dette betyr en omsetningsøkning på 43 % på tre år. I 2012 var resultatet før disponeringer kr 227 747 og i 2013 på kr 401 944. Grunnen til den store økningen i omsetning, er at man har satt i gang nye prosjekter, og spesielt «Aktiv på Dagtid» og «Aktiv Skole 365» har bidratt. Aust-Agder Fylkeskommune har økt sitt rammetilskudd til Aust-Agder Idrettskrets fra kr. 1 160.000 i 2012 til kr. 1.260.000,- i 2014. I tillegg til driftstilskuddet har vi mottatt aktivitetsstøtte til konkrete aktivitetstiltak i størrelsesorden 430 000 mot kr 100 000 i 2012. Utover dette har Aust-Agder fylkeskommune støttet KIA med kr 280 000 i 2012, og kr 426.000 i 2013. Støtten er overført Vest-Agder idrettskrets som har regnskapsansvaret for KIA. Tilskuddet fra NIF har vist gradvis økning, hvor vi i 2012 mottok kr.1.570.253, mens vi i 2013 mottok 1.620.136 Tilskuddet er basert på antall medlemmer og idrettslag i Aust-Agder, samt antall tiltak (kurs osv) som er gjennomført innenfor kompetanseområdet i fylket.

- 18 -

Av en totalinntekt på 6,6 mill i 2013, er det faste rammetilskuddet kr 1,26 mill fra A-Agder fylkeskommune og 1,250 mill fra NIF. Det vil si at hele 4,1 mill må fremskaffes av kretsen selv. En del av dette kommer av egenbetalinger på leirer og aktiviteter, men vi er meget avhengig av prosjektmidler, midler fra stiftelser osv. Dette er uforutsigbart, og man ønsker seg sikrere inntekter for fremtiden. Særkretstilskudd Idrettskretsens styre har i perioden sett det som et mål å opprettholde et høyt tilskuddsnivå til våre særkretser. I forrige periode ble kriteriene for tilskuddene omarbeidet noe, bl.a. på bakgrunn av regionalisering av særkretser, samt at aktivitetsnivået i de ulike kretsene har endret seg fra tidligere. Særkretsene har i perioden mottatt følgende tilskudd fra Idrettskretsen: 2012 2013 Sum 637 500,- 633 400,- Utover det direkte tilskuddet har Aust-Agder Idrettskrets gitt et indirekte tilskudd på ca kr.50.000,-pr. år for til å dekke fellesutgifter (husleie og fellesutgifter for særkretser på huset) Særkretsene/regionene blir også tilført midler gjennom Idrettsfinans AS som følge av samarbeidet om bingoen. Beløpet for 2013 er ca kr 400 000 totalt for alle særkretsene/regionene. Anlegg

Friidrettshall i Grimstad kan bli realitet

- 19 -

Hovedoppgaver Hovedoppgaven har også i denne perioden vært rettet mot spillemiddelprosedyren og bygging av anlegg. AAIK bruker Idrettens Anleggsservice A/S som en viktig støttespiller for idrettslag som trenger hjelp til prosjektering, søknader og bygging av anlegg. Idrettens Anleggsservice har også samarbeidet med flere av kommune i Aust-Agder i perioden. Anleggsservice AS har avholdt informasjonsmøter i hele fylket de de to siste årene, for å synliggjøre tilbudene til anleggsbyggere. A-Agder og V-Agder idrettskretser laget i 2009 en felles plan for idrettsanlegg i Agder. Denne planen er for tiden til rullering, og vil være et hjelpemiddel til videre samarbeid i fremtiden, ikke minst når det gjelder store, interkommunale anlegg. ”Idrettsbevegelsen i Agder skal være en pådriver i anleggsutviklingen i begge fylkene, i samarbeid med særidrettene. Det er mål at særidretter som har stor utbredelse i Agder skal ha et regionsanlegg. Idrettskretsenes oppgave skal bidra til at utviklingen av idrettsanlegg skjer i nært samarbeid mellom kommune og bruker. Interkommunale idrettsanlegg skal prioriteres i spillemiddelsøknader til fylkeskommunene” På idrettskretstinget 2012 ble det vedtatt at man i strategiplanen skulle legge inne et punkt om etablering av friidrettshall i regionen. Dette har man arbeidet for i perioden, og pr dags dato ser det ut til at anlegget skal kunne realiseres som et interkommunalt anlegg i Grimstad med Sørild FIK som utbygger og eier. Søknadsmassen Aust-Agder 2009-2013

Antall godkjente søknader

Godkjent søknadssum Tildeling Prosentvis

innvilgelse Ordinære anlegg 2009 75 63.010 15.632 24.8 % 2010 87 82.182 18.891 23.0 % 2011 93 99.140 21.452 21.6 % 2012 80 93.849 20.309 21,6 % 2013 74 83.957 20.941 24,9 % Nærmiljøanlegg 2009 34 5.672 2.657 46.8 % 2010 27 4.462 2.122 47.6 % 2011 40 6.597 2.687 40.7 % 2012 22 3.699 1.538 42,0 % 2013 31 5.384 2.189 40,7 %

- 20 -

Fordeling spillemidler i Aust-Agder 2009-2013 - per anleggskategori og spillemiddeltype

* Alle tall i 1.000-kroner 2009 2010 2011 2012 2013 SUM Ordinære anlegg

* Ordinære midler 15.632 18.891 21.452 20.309

20.941

97.225 * Sysselsettingsmidler 2009 10.542 0 0 0 0 10.542

* Inndratte midler 79 0 0 2.255 316 2.650

* Renter av spillemidlene 360 91 838 1.064 429 2.782

SUM: 26.613 18.982 22.290 23.628

21.686

113.199 Nærmiljøanlegg

* Ordinære midler 2.657 2.122 2.687 1.538

2.189

11.193 * Inndratte midler 609 26 1.589 1.977 705 4.906

* Renter av spillemidlene 772 549 215 19 0 1.555

SUM: 4.038 2.697 4.491 3.534

2.894

17.654 Nærmiljøanlegg forenklet ordning

* Ordinære midler 234 233 338 187

247

1.239 * Inndratte midler 138 9 40 202 136 525

* Renter av spillemidlene 0 0 50 0 83 133

SUM: 372 242 428 389

466

1.897

Sum alle anleggstyper

* Ordinære midler 18.523 21.246 24.477 22.034

23.377

109.657 * Sysselsettingsmidler 2009 10.542 0 0 0 0 10.542 * Inndratte midler 826 35 1.629 4.434 1.157 8.081 * Renter av spillemidlene 1.132 640 1.103 1.083 512 4.470

SUM: 31.023 21.921 27.209 27.551

25.046

132.750 Fylkesplan og kommuneplaner for idrett og friluftsliv Organisasjonssjefen har i perioden deltatt i gruppen som har laget ny regionalplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i fylkeskommunen. Aust-Agder Idrettskrets mottar planer fra ulike kommuner og fra fylkeskommunen som det gis tilbakemeldinger og kommentarer til.

- 21 -

Informasjon og samarbeid Informasjon Kontakt med lagene Aust-Agder Idrettskrets har i perioden i form av møter og samlinger, og gjennom direkte kontakt på Idrettens Hus, vært i kontakt med et meget stort antall lag. Idrettskretsen har gjennomført møter med idrettsrådene i fylket, hvor hensikten har vært å informere idrettsrådene om de oppgaver som forventes utført av idrettsrådene, samt informere om de lokale aktivitetsmidlene og fordelingen av disse. Idrettskretsen føler at den direkte kontakten med tillitsmannsapparatet i lagene er god. Fortløpende informasjoner og/eller nyheter legges kontinuerlig ut på idrettskretsens hjemmeside www.idrett.no/austagder og Facebook. Enkeltpersoner, lag, idrettsråd og særkretser oppfordres til å lese sidene. Rundskriv/protokoller Idrettskretsen har i perioden informert underliggende ledd gjennom rundskriv og meldinger. Stadig mer informasjon legges ut på idrettskretsens hjemmeside. Særkretsene/regionene og idrettsrådene får i tillegg til den informasjonen som sendes lagene, kopi av protokoller fra idrettskretsens styremøter. Idrettslig utvikling Den idrettslige utviklingen har i perioden vært god. Mange deltar i idrettslig aktivitet, og det idrettslige mangfold øker. Også konkurranseutøvere fra Aust-Agder har hatt en god idrettslig framgang i perioden. Utøvere/ lag fra Aust-Agder har utmerket seg med nasjonale og internasjonale resultater innen bl.a. følgende idretter: Skøyter, håndball, skiskyting, ski, sykkel, friidrett, seiling, damefotball, ridning, golf, orientering og kampidretter. Innen Aust-Agder Idretten har vi også et trenerkorps som innehar høy idrettsfaglig kompetanse - en kompetanse som er en av hovedgrunnene til det bedrede idrettslige nivå. Ellers har utøvere som tidligere har tilhørt klubber i Aust-Agder oppnådd store internasjonale prestasjoner. Det er like fullt idrettskretsens ønske om enda større satsing i årene framover, og at forholdene tilrettelegges for dette. Etableringen av idrettslinje på Sam Eyde VGS i Arendal 2012 gir idrettsungdommer ekstra mulighet til å kombinere idrett og skole på en glimrende måte, og fra høsten 2014 teller denne idrettslinjen 180 elever fordelt på 3 trinn. Det etableres i kommende periode toppidrettslinje på Kristiansand Katedralskole Gimle. Her blir det forhåpentligvis full adgang for elever også fra Aust-Agder, men under forutsetning av kompetanse og idrettslig nivå.

- 22 -

Arrangement Det er gledelig at lag/kretser tilsluttet Aust-Agder Idrettskrets stadig påtar seg nye store arrangementer som setter Aust-Agder på idrettskartet. Tilbakemeldingene fra deltakere på arrangementer som er avviklet i Aust-Agder er meget positive, og viser til fulle den dyktige arrangementsstaben som finnes i Aust-Agder. Som eksempler på store og vellykkede arrangementer, kan nevnes NM på sykkel i Grimstad, landskamp i håndball i Arendal, NM i islandshest i Grimstad Utmerkelser i perioden Aust-Agder Idrettskrets har i perioden delt ut følgende utmerkelser: På Idrettskretstinget i 2012: Aust-Agder idrettskrets hederstegn: Wenche Flaa Eieland, Birkenes IL Ørnulv Bjørnsen, Idrettsfinans AS Ole Goderstad, Aust-Agder idrettskrets Aslak Heim-Pedersen, Aust-Agder idrettskrets Diplom for godt utført arbeid: Helle Grigson, Aust-Agder Rytterkrets Liss Thomassen, Grimstad Trialklubb Barne- og Ungdomspokal for 2010: Synnøve Bråthen, Vegårshei IL Barne- og Ungdomspokal for 2011: Maria Tønnesen, Grimstad Golfklubb Jon Nilsen, Vegårshei IL Gjensidige Sørs Bragdpokal for 2010: Petter Mørland Pedersen, Arendal Seilforening Gjensidige Sørs Bragdpokal for 2011: Simen Spieler Nilsen, Arendal Skøiteklub Sam Eydes Idrettsstipend 2012: Sørfjell IL 2013: Myra UIL

- 23 -

Overskudd fra Stiftelsen Aust-Agder Idrettsfond 2013 og 2014 og tilskudd til talentutvikling/toppidrett I 2012 ble Stiftelsen Aust-Agder idrettsfond og idrettskretsen enige om å samle hverandres tilgjengelige midler til en felles pott til utdeling til talent- og toppidrettsprosjekter. Man ble enige om kriteriene og foretok tildelinger til aktuelle søkere i juni og desember 2012 og 2013. Totalt er det i perioden tildelt kr 625 000, hvorav kr 420 000 er overføringer fra idrettsfondet og 205 000 fra AAIK’s egenkapital. Totalt har 33 prosjekter fått støtte til talent- og toppidrettsarbeid i perioden. Dette er tilskudd som kommer meget godt med, og Aust-Agder Idrettsfond som bevilger disse midlene samt Idrettsfinans AS som genererer overskudd fortjener en stor takk for godt arbeid! Samarbeid med andre Aust-Agder Fylkeskommune bidrar både økonomisk og faglig på flere områder med å legge forholdene til rette for idretten, og er en vesentlig samarbeidspartner for Aust-Agder idrettskrets. I forbindelse med tildelingen av spillemidlene er det gjensidig utveksling av kompetanse og kunnskaper. Vår felles forståelse er at vi sammen skal bidra til at den statlige finansieringen av idrettslige eller idrettsrelaterte formål i vårt fylke skal bli størst mulig, og at de midlene som stilles til disposisjon skal tildeles så enkelt som regelverk og krav til sikkerhet tillater. I perioden er det avholdt flere møter med fylkeskommunens administrasjon og politikere med tanke på å utveksle erfaringer, og fra idrettskretsens side informere om ulike planer for prosjekter og aktiviteter. I dette arbeidet møter vi en stadig større forståelse av idrettens betydning. Spesielt må nevnes fylkeskommunens vilje til å støtte våre to nye folkehelseprosjekter Aktiv Skole 365 og Aktiv på Dagtid. Aust-Agder Idrettskrets har også i perioden utviklet et godt samarbeid med Vest-Agder Idrettskrets og KIA på områder der det er naturlig. Takk Til slutt vil Idrettskretsen få rette en stor takk til idrettsråd, særkretser, utvalg, lag og enkeltpersoner for stor innsats og et godt samarbeid til beste for idretten i perioden. Med mange nye i styret, inkludert leder, samt fire nyansettelser, har det vært fantastisk spennende og gledelig å registrere den positiviteten som preger alt arbeid innen idretten i Aust-Agder. Man er i stor grad innstilt på samarbeid og å løse de oppgaver man stilles ovenfor i fellesskap. Dette har bl.a. gitt seg utslag i et godt forhold i idrettskrets/idrettsråd/særkrets/klubb. Det er idrettskretsstyrets menig at dette er en riktig utvikling som også bør prege idrettskretsstyrets arbeid i kommende periode. Når det innad i organisasjonen er stor grad av enighet om hovedretningslinjene, er det lettere å få gjennomslag for synspunkter i offentlige og andre organer. Idrettskretsen vil samtidig rette en takk til våre øvrige samarbeidspartnere i og utenfor organisasjonen, innenfor den offentlige sektor og i næringslivet. Vi slår fast at det hersker stor forståelse for idrettens sak, og at det er stor vilje til å bidra til å løse de forskjellige spørsmål til idrettens beste.

- 24 -

- 25 -

- 26 -

- 27 -

- 28 -

- 29 -

- 30 -

- 31 -

- 32 -

- 33 -

- 34 -

- 35 -

- 36 -

- 37 -

- 38 -

- 39 -

- 40 -

- 41 -

- 42 -

- 43 -

- 44 -

- 45 -

- 46 -

- 47 -

- 48 -

- 49 -

- 50 -

- 51 -

Sak 7: Strategiplan 2014 - 2016 og Langtidsbudsjett 2014 - 2016.

Strategiplan og langtidsbudsjett for Aust-Agder idrettskrets 2014- 2016

”Idrettsglede for alle”

”mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig”

- 52 -

Strategiplan 2014– 2016 for Aust-Agder idrettskrets

1.1. Innledning

Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komite (NIF) avholdt sitt siste ordinære Idrettsting i mai 2011. På Idrettstinget ble ”Idrettspolitisk dokument 2011-2015” (IPD) vedtatt. Idrettstinget, som avholdes hvert 4. år, er norsk idretts høyeste organ og IPD staker ut retningen for alle underliggende organisasjonsledd de kommende 4 år. NIF er Norges største frivillige organisasjon med over 2 millioner medlemskap og består av en særforbundslinje og en NIF-linje (idrettskretsene/idrettsrådene). De ulike organisasjonsleddene i NIF har forskjellige oppgaver og roller. Idrettskretsenes pålagte oppgaver er av organisatorisk og politisk art. Men styret i AAIK har også utvidet oppgavene innen aktivitetsutvikling. Anlegg, økonomi, organisasjon, lovsaker, kompetanse og politikk er virkemidler for å styrke, opprettholde og forbedre aktiviteten. AAIK’s basisoppgaver kan defineres innenfor disse kjerneområdene:

• Idrett og samfunn• Organisasjon og kompetanse• Aktivitetsutvikling.

Langtidsplanen 2014 – 2016 for Aust-Agder Idrettskrets bygger således på IPD og er en operasjonalisering av IPD innen Aust-Agder Idrettskrets’ ansvarsområder. Planen følges opp med en konkret tiltaksplan som det rapporteres på underveis i perioden

1.2. Visjon

”Idrettsglede for alle” Idrettsglede skal være den viktigste drivkraften for alle som deltar, enten man er utøvere, trenere, dommere, frivillige, foresatte eller supportere.

Idretten er arena for lek, spenning, utfordringer og opplevelser. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Alle som deltar er like viktige, uansett prestasjonsnivå.

”Idrettsglede for alle” er en krevende ambisjon. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Vi har lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene.

1.3. Idrettens verdigrunnlag NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

Organisasjonsverdier: Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd.

Aktivitetsverdier: All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som glede, felleskap, helse og ærlighet.

- 53 -

Definisjoner: ”NIF” brukes som forkortelse for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. ”Norsk idrett” brukes som betegnelse for hele den organiserte idrettsbevegelsen. ”Idrettslag” inkluderer både fleridrettslag, allianseidrettslag, særidrettslag og bedriftsidrettslag. ”AAIK” brukes som forkortelse for Aust-Agder Idrettskrets. ”Aust-Agderidretten” brukes som forkortelse for hele den organiserte idretten i Aust-Agder ‘’SK’’ er forkortelse for særkrets

Hovedutfordringer i Aust-Agder-idretten:

o Bevare frivilligheten

Idretten opplever at det er vanskeligere enn før å få med frivillige til å ta verv og oppgaver i klubber, idrettsråd og kretser. Undersøkelser fra 1997 og fremover viser en økning i frivilligheten, men med en motsatt tendens de siste årene. Når vi i tillegg ser at gjennomsnittlig engasjementstid som tillitsvalgt i klubber er 1,7 år, er det tydelig at man må legge energi i å skape interesse for at nye generasjoner frivillige skal bli inspirert

o Sørge for fortsatt god rekruttering

Rekruttering av barn og unge har vært idrettens store styrke i alle år. Man merker imidlertid en negativ tendens i enkelte store idretter. Vi har lokalt i fotballen eksempler på at klubber må gå sammen om å skaffe nok spillere til 11-er lag på steder der det tidligere har vært mer enn nok utøvere til lag på hvert enkelt sted. Hjemmeunderholdning som TV, PC, internett, Facebook, osv gjør at barn og unge tilbringer mer tid hjemme istedenfor å være med på aktiviteter.

o Redusere frafallet blant ungdom

Ungdom må få idrettslige muligheter ut i fra sine egne forutsetninger. Aktivitetsmønsteret er i stadig endring, og altfor mange forlater det organiserte aktivitetstilbudet. Det er en stor utfordring å møte ungdommen med et aktivitetstilbud som speiler interessene blant de unge.

Et samfunn er i stadig utvikling og stiller store krav til idrettens evne til fornyelse, evne å lære av de gode eksemplene og samarbeide på tvers. De aktive må møtes av ledere og trenere med god kompetanse og et solid verdigrunnlag. Et kompetanseløft er nødvendig.

Idretten i Aust-Agder må ha fokus på å prøve å legge til rette for ungt lederskap og invitere ungdommen til å ta ansvar for eget idrettsmiljø. Gjennom aktiv involvering, skal ungdommene oppleve fellesskapet, idrettsgleden og verdien av frivillig arbeid.

- 54 -

o Bedre tilbud til den voksne delen av befolkningen

Norge er utvilsomt et velstandssamfunn med alle de fordeler det bringer med seg. Men dessverre medfører det noen utfordringer også, og det viktigste er at en stor del av befolkningen risikerer å pådra seg diverse livsstilssykdommer på grunn av feil kosthold, stillesittende arbeid og mangel på mosjon. Idrettslag har tradisjonelt vært best på og prioritert arbeid med barn og ungdom, mens de voksne som ikke har vært interessert i konkurranseidrett, har blitt litt nedprioritert. Idretten i Norge og Aust-Agder bør bedre tilbudet til voksne personer slik at flere grupper av befolkningen kan finne aktuelle aktivitetstilbud.

o Langsiktig finansiering og rammevilkår til klubber og idrettskrets

Anlegg:

Det er store ulikheter i dekningen av idrettsanlegg mellom kommunene, og selv om det i mange områder er god dekning, er kapasiteten sprengt i flere befolkningstette områder. Aust-Agder Idrettskrets vil derfor arbeide målrettet for god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av hvor man bor og skape fellesarenaer på tvers av kommunegrenser. Økningen i tippenøkkelen kan føre til ca 500 mill mer til anlegg pr år, noe som vil bedre ventetiden betraktelig mht å få utbetalt spillemidler

Idrettskretsens økonomi:

Idrettskretsen har en totaløkonomi pr 2014 på ca 7,6 mill, hvorav kun 2,5 mill er rammeoverføringer fra NIF og fylkeskommunen. Dvs at over 5 mill må skaffes frem via andre kanaler, noe som oppleves som både krevende og uforutsigbart. Det søkes å arbeide mot mer forutsigbar finansiering av idrettskretsens drift.

Klubbøkonomi:

Ledelsen i NIF har arbeidet lenge og godt med å bedre de økonomiske overføringene til idrettslag. Lokale aktivitetsmidler, som går direkte til klubbene, har økt, og kommer til å nær dobles de neste to årene. Videreutvikling av MVA-kompensasjonsordningene har også tilført lagenes klubbkasser vesentlige beløp, og vil bedres ytterligere de neste to årene.

1. Aktiviteten

1.1 Barneidretten

Nåsituasjon: De fleste fleridrettslag og noen særidrettslag i Aust-Agder har egen idrettsskole for barn, men med svært ulik tilslutning og organisering. I mange klubber er

- 55 -

det slik at gruppene kjemper innbyrdes om å få tak i barna tidligst mulig, noe som kan føre til at barn ikke får den allsidige påvirkningen som er nødvendig. Det trengs å få klubbene til å prioritere denne delen av driften på en enda bedre måte, få gruppene til å samarbeide, slik at alle barn som ønsker det skal få et tilpasset tilbud som er allsidig, kvalitetsmessig bra og spennende.

Mål: AAIK skal bidra til et åpent og inkluderende aktivitetstilbud, og legge til rette for å øke antall barn som deltar i aktivitetene. Alle fleridrettslag i Aust-Agder bør ha egen idrettsskole, og alle særidrettslag som aktiviserer barn, skal stimuleres til å drive allsidig trening slik barneidrettsbestemmelsene beskriver. AAIK skal arbeide sammen med skolene for stimulere til fysisk aktivitet i skolehverdagen

Tiltak:

- Gjøre ”Idrettens barnerettigheter ” og ”Bestemmelser om barneidrett” bedre kjent både i klubb og gruppene i klubb.

- Arbeide for at nye idrettskoler etableres og er tilgjengelige for alle barn ved å besøke klubber og gi hjelp og informasjon.

- Gjennomføre barneidrettskurs og aktivitetslederkurs - Tilby skolering av SFO- og barnehageansatte. - Tilby prosjektet «Aktiv Skole 365» til flest mulig skoler i fylket

1.2 Ungdomsidretten Nåsituasjon: Vi vet at frafallet blant ungdom er for stort, og at idretten må ta dette på alvor. I Idrettspolitisk Dokument fra 2011 slår man fast flg vedr ungdomsidrett:

o Ungdom skal møte et inkluderende og variert idrettstilbud

o Alle skal få idrettslige utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner

o Ungt lederskap og ansvar for eget idrettsmiljø blir prioritert

Det mangler ganske mye på at disse tre punktene er innfridd i alle klubber, og det må gjøres et godt stykke arbeid fra flere hold for å innfri. Undersøkelser viser at ungdom slutter med tradisjonell idrett fordi det blir for alvorlig og for lite selvbestemt. Klubbenes trenere/ledere må skoleres i å tilpasse aktiviteten etter ungdommenes ønsker, enten det være seg på topp- eller mosjonsnivå.

Mål: AAIK skal bidra til å utvikle og fornye aktivitetstilbudet for ungdom, og sørge for at flere velger å være aktive innenfor organisert idrett. Man må kunne tilby aktiviteter for alle typer ungdommer, både de som satser tungt på høyt prestasjonsnivå og de som vil holde seg på et mosjonsnivå.

- 56 -

Tiltak:

- Gjennomføre tiltak med og for ungdom i samarbeid med skoler i Aust-Agder og andre offentlige instanser.

- Skolere ungdomstrenere og –ledere mtp bedre forståelse av ungdoms ønsker og behov

- Stimulere klubber til å etablere «idrettsskole for ungdom»/ «åpen hall» eller lignende - Stimulere idrettslagene til å opprette ungdomsutvalg - Stimulere til skoleringen ”Ung Leder” - Etablere og støtte Ungdomsutvalg i idretten i Aust-Agder, og la ungdomsutvalget ha

tett dialog med styret i AAIK

1.3 Toppidrett/utvikling av unge utøvere/KIA Nåsituasjon: Aust-Agder har ikke hatt tradisjon for å fostre mange toppidrettsutøvere, og med få unntak er det heller ikke i dag et stort miljø innenfor toppidrett i fylket. Dersom man definerer toppidrett som prestasjon i internasjonal klasse, er det kun en snau håndfull som kan plasseres i en slik gruppe.

Mål: Ved hjelp av blant andre Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) sin virksomhet skal Agder bli en nasjonal ledende region i tilrettelegging, trening og kompetanseutvikling for unge idrettsutøvere, trenere og ledere som sikter mot toppen. Virksomheten skal synliggjøre betydningen av og hjelpe til med riktig trening, kosthold og hvile for at unge gutter og jenter skal kunne utvikle seg til toppidrettsutøvere.

TILTAK.

- Støtte KIA i å motivere og støtte klubber, særkretser og regioner i utvikling av talenter, ledere og trenere

- KIA skal tilby trenere, ledere og utøvere mulighet til faglig utvikling og coaching i samarbeid med UiA og et nettverk av kompetansepersoner.

- Støtte KIA i å delta i forskningsutviklingsarbeid sammen med UIA - AAIK skal på best mulig vis støtte opp om de miljøene som jobber med talentfulle

utøvere og toppidrettsutøvere både økonomisk og på andre måter

1.4 Voksenidretten Nåsituasjon: Utviklingen i velstandssamfunn som Norge er negativ mht helse, fysisk tilstand, overvekt pga for liten aktivitet blant mange innbyggere. De som er aktive, blir mer og mer aktive, mens de passive blir mer passive og pådrar seg en rekke livsstilssykdommer. Dette er en situasjon som alle deler av samfunnet må ta alvorlig, og idretten skal være en hovedaktør i dette arbeidet.

- 57 -

Mål: Andelen voksne aktive medlemmer skal økes slik at helsetilstanden i befolkningen bedres

Tiltak. - Flere idrettslag må legge til rette for mosjonsaktiviteter for voksne hvor opplevelser

og idrettslig fellesskap vektlegges - Aktivitetene skal differensieres slik at det kan tilbys tilpassede aktiviteter til alle

grupper av befolkningen. Prosjekter som «Aktiv på Dagtid» skal videreutvikles med støtte fra andre

- Bedriftsidretten skal støttes i arbeidet med å tilrettelegge aktivitetstyper som fenger deres medlemmer

1.5 Idrett for funksjonshemmede

Nåsituasjon: Funksjonshemmedes deltakelse i idretten i både Aust-Agder og landet for øvrig kan bedres. Å få aktivitetstilbudet tilpasset den enkeltes behov, er et stort arbeid, men ikke desto mindre viktig. Vi har flere klubber som gjør en meget god jobb, mens andre er i startgropa. Her det viktig at klubbene får hjelp og rådgiving utenfra.

Mål: AAIK skal bidra til at flere funksjonshemmede får informasjon, finner og benytter et godt tilrettelagt lokalt aktivitetstilbud.

Tiltak:

- Bidra til at SK og IL forankrer arbeidet og holdninger rundt inkludering og tilrettelegging for funksjonshemmede som en naturlig del av sin aktivitet(?) Bidra med stimuleringsmidler til de klubber som igangsetter tiltak for funksjonshemmede

- Samarbeide med NIFs fagkonsulent for å bedre både tilbud og kjennskapen innen idrett for funksjonshemmede I samarbeid med NIFs fagkonsulent legge til rette for kompetansehevingstiltak ved behov

- Samarbeide med det offentlige om tiltak for funksjonshemmede med store hjelpebehov.

1.6 Idrettslig mangfold Nåsituasjon: I Aust-Agder er det et stort mangfold av idretter som tilbys i de ulike klubbene, både innenfor vanlige idrettslag og bedriftsidrettslag. Likevel kan mangfoldet øke, og spesielt blant unge, slik at man i mindre grad opplever frafall i alderen 13-19 år. Innslaget av studenter som holder til i fylket, øker stadig, og det er viktig at denne gruppen får sine idrettsbehov dekket, både for deres egen del, men også med tanke på tilrettelegging for trivsel blant studentungdom.

- 58 -

Mål: Aust-Agder skal ha et mangfold av typer idretter og aktiviteter som gjør at hele befolkningen finner seg til rette innenfor det tilbudet som finnes

Tiltak:

- Arbeide for at nye idretter slippes til og gis mulighet for vekst og utvikling - Arbeide for at alle idretter behandles etter samme prinsipp internt i idretten og det

offentlige - Sørge for å være kjent med hvordan man kan hente ut tilskudd og støtte til å utvikle

det idrettslige mangfold i hele fylket - Stimulere klubber til å tilrettelegge for mangfoldig deltakelse i områder der

innbyggerstrukturen tilsier det

2. Idrettsorganisasjonen

2.1 Idrettslaget og frivilligheten Nåsituasjon: Det synes å være en tendens til at det blir vanskeligere år for år å fylle alle posisjonene av frivillige tillitsvalgte i klubbene våre. I tillegg sitter man som tillitsvalgt i kortere perioder enn før. Likevel er det svært få klubber som forsvinner, aktiviteten er meget høy og medlemstallet øker.

Mål: AAIK skal bidra til at frivilligheten styrkes, stimuleres og opprettholdes som den bærende kraften i idrettslagene.

Tiltak:

- Være en støtte og bidra til at den administrative hverdagen for idrettslagene forenkles - Alle idrettslag får tilbud om utviklingsprosesser og skoleringstiltak.

2.2 Idrettens lov og organisasjon Nåsituasjon: Det arbeider svært mange frivillige i klubber, idrettsråd og særkretser i Aust-Agder. Når man tenker på hvor mange nye trenere og ledere som kommer inn i idretten hvert år, er det imponerende å merke seg hvor få saker av problematisk karakter man får til behandling. Svært mange klubber har innført ny lovnorm, innordner seg de ulike regler og lover idretten har vedtatt og har god økonomisk og administrativ styring. Likevel er det områder som må forbedres, og siden det er så stor gjennomtrekk av frivillige, er behovet for kompetansepåfyll alltid til stede.

Mål: AAIK skal bidra til at medlemsorganisasjonene skal opprettholdes som selveiende, demokratiske og frivillige, og leve i tråd med gjeldende lover. Kompetansen blant ansatte og tillitsvalgte styrkes på området lov og organisasjon. Kjønnsbalanse søkes ivaretatt i alle styrer, råd og utvalg.

- 59 -

Tiltak:

- Alle org.ledd innen idretten i Aust-Agder skal ha tilpassede lover og retningslinjer i henhold til NIFs vedtak om nye lovnormer på idrettstinget 2011

- Klubbene skal læres opp i riktig bruk av medlemsregisteret - Det skal avholdes nødvendige kurs og andre kompetansehevende tiltak overfor

klubber og idrettsråd - Adm og klubbveilederne skal foreta besøk i klubbene og informere om de ulike tilbud

kretsen har av kompetansetiltak

2.3 Antidopingarbeidet Nåsituasjon: Det er grunn til å tro at det eksisterer et dopingproblem både i og utenfor idretten også i Aust-Agder, selv om dette problemet ikke er særlig synlig til daglig. Lett tilgang og stadig nye typer stoffer gjør at man må være oppmerksom i alle miljøer, og kanskje aller helst blant ungdom.

Mål: AAIK skal bidra til at idretten videreutvikler sitt verdiarbeid og tydeliggjøre sin holdning mot doping. Man skal sørge for god informasjon rundt temaet, spesielt i samarbeid med de videregående skolene i fylket. Flest mulig idrettslag skal sertifiseres som «Rent idrettslag»

Tiltak:

- Gjennomføre temakurs/seminarer i samarbeid med Antidoping Norge. - Oppfordre idrettslagene til å innta et tydelig standpunkt mot doping ved å få dem til å

gjennomføre sertifiseringen «Rent idrettslag»

2.4 Inkludering Nåsituasjon: Enkelte klubber i Aust-Agder har vært flinke til å tilrettelegge slik at minoritetsgrupper har fått tilgang til aktivitet i sin klubb. Dette er imidlertid variabelt fra miljø til miljø, men flere av de som har lykkes innen idrett for funksjonshemmede, har vært aktive i å søke hjelp fra NIF (konsulent for idrett for funksjonshemmede lokalisert i A-Agder). Idrettskretsen har ikke vært veldig aktiv på dette området i perioden. Det samme gjelder inkludering av fremmedkulturelle, innvandrere osv. Noen klubber er flinke, og får det til, men det er noe tilfeldig.

Mål: Deltakelsen i idrett fra underrepresenterte grupper skal på en god måte gjenspeile mangfoldet i samfunnet.

- 60 -

Tiltak:

- Informere om og påvirke til at idrettens nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisitet, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming håndheves.

- Bidra til at klubber som ønsker å tilrettelegge for en god deltakelse blant minoritetsgrupper, får den støtten både administrativt og økonomisk som er mulig å gi både fra idrettskretsen, kommuner og fylkeskommunen.

- Bekjentgjøre ApD slik at deltakere fra alle kulturer deltar, men på de premissene som gjelder

2.5 Kompetanseutvikling Nåsituasjonen: Idretten opplever at tillitsvalgte skiftes ut svært ofte, og opparbeidet kompetanse forsvinner ut av klubben sammen med den frivillige. Når virketiden blir stadig kortere, stilles det ekstra stort krav til kompetansepåfyll. Man ser også at tiden prioriteres noe annerledes enn før, noe som fører til at det er vanskeligere å samle deltakere til kurs/opplæring.

Mål: Klubbene i Aust-Agder skal ha ledere og trenere som har god nok kompetanse til å drifte klubbene og tilby aktivitet på en god og forsvarlig måte.

Tiltak:

- Sammen med SK tilby et helhetlig utdanningstilbud - Bidra til at alle med direkte ansvar for barn og unge gis kompetanse på tilrettelegging

av aktivitet - Sterkere fokus på ungt lederskap og medbestemmelse

2.6 Organisering og samarbeid Nåsituasjon: Internt i idretten er det en god kultur for å dele med hverandre. Gode løsninger, smarte prosjekter osv er det lett å få tilgang til ved å kontakte kolleger i organisasjonen. Gjennom å treffe hverandre på konkurranser, møter, seminarer og kurs, dannes det relasjoner som det er svært nyttig å kunne utnytte i senere sammenhenger. Idretten, som en stor del av et komplisert samfunn, må forholde seg til en økende byråkratisering. Søknads- og rapporteringssystemer, regnskapsregler, politiattester, medlemsoppdateringer, osv gjør at det er både et stort ansvar og en krevende jobb å være leder i en klubb.

Mål: AAIK skal bidra til å legge til rette for medlemsorganisasjonene ved å tilby nyttige og godt fungerende tjenester.

Tiltak:

- Styrke samarbeidet med SK for å få mer ut av idrettens tilgjengelige ressurser

- 61 -

- Tilby fellesløsninger ved idrettskretsens lokaler hvor det tilrettelegges for kostnadsbesparende fellesfunksjoner for klubber, særkretser og idrettsråd

- Samarbeid med andre kretser og regioner - Ha en serviceinnstilling som gjør at det er hyggelig og nyttig å kontakte kretskontoret

for de ulike org.leddene.

3. Rammebetingelser

3.1 Idrettens finansiering Nåsituasjon: I løpet av de siste 6-8 årene har klubbenes økonomi blitt bedret vesentlig gjennom økte overføringer av Lokale aktivitetsmidler, MVA-kompensasjonsordninger og Grasrotmidler. Med økning av tippenøkkelen vil det også bli en bedring av finansieringen av anlegg. En ytterligere bedring tom 2015 gjør at idretten og idrettsanlegg blir tilført ca 1 mrd kroner mer pr år i 2015 enn i 2007. Idrettskrets og særkretser har en litt annen situasjon; Rammeoverføringene har stått stille eller økt så lite at man ikke holder tritt med kostnads- og lønnsvekst. Av et budsjett på 7,6 mill i AAIK i 2014, må over 5 mill egenfinansieres utenfor rammetilskuddene fra NIF og Fylkeskommunen. Dette er tilskudd som til dels er svært usikre og basert på at prosjektene våre er aktuelle mtp ulike utlysninger av fond osv.

Mål:

1. Øke rammeoverføringene fra NIF og Aust-Agder fylkeskommune med minimum lønns- og kostnadsøkningen

2. Søke andre inntekter til de prosjektene som til enhver tid drives slik at disse erselvfinansierte

3. Ha en egenkapital som tilsvarer minimum 6 måneders lønnskostnader til de fastansatte ved kretskontoret

Tiltak:

- Sammen med alle idrettskretsene å arbeide for å øke statusen blant idrettsorganisasjonene for å øke rammetilskuddet fra NIF

- Arbeide for at de kommunale og fylkeskommunale tilskuddene til den organiserte idretten i Aust-Agder øker

- Søke etter mulige andre inntektskilder som fond, prosjektmidler osv til de prosjektene som drives

3.2 Frivillighetens vilkår Nåsituasjon: Det gjøres et formidabelt arbeid på dugnad i fylkets ulike organisasjonsledd, som ville, dersom man skulle betalt for jobben, ha kostet over 150 millioner kroner pr år.

- 62 -

Man merker imidlertid at det blir gradvis vanskeligere å få fylt alle posisjonene i klubber, idrettsråd og særkretser. Dette må tas alvorlig dersom man skal ha forventning om å opprettholde den norske idrettsmodellen slik den er i dag. Økende grad av byråkratisering, mer fokus på lovverk/regler og økende kravmentalitet blant medlemmene våre er momenter som gjør at rekruttering til frivillighet kan bli krevende fremover.

Mål:

1. AAIK skal bidra til at det offentlige skal anerkjenne verdien av det frivillige arbeidet ogbidra til optimale rammebetingelser

2. Den administrative hverdagen skal forenkles for frivilligheten

3. Klubber skal oppfatte idrettskretsen som et godt støtteorgan i sitt daglige arbeid

Tiltak:

- Gjennomføre møter med offentlige myndigheter med fokus på den frivillige idrettens rammevilkår og idrettens samfunnsregnskap.

- Arbeide internt i idretten og mot offentlige myndigheter for å forenkle den administrative delen av arbeidet i idrettens organisasjonsledd

- Være et godt fungerende hjelpeapparat og serviceorgan for klubber, idrettsråd og særkretser/regioner i Aust-Agder

4. Idrettsanlegg

4.1 Lokale idrettsanlegg Nåsituasjon: Fra å være et område i landet med svært dårlig anleggsdekning på 70-tallet, er Aust-Agder i dag et fylke med over gjennomsnittlig god anleggstetthet. Man har fått på plass fullskala idrettshaller i 12 av 15 kommuner (og en til i den 13. er også under planlegging). Moderne fotballanlegg, tur/skiløyper, orienteringskart og ballbinger er det god dekning på over hele fylket. Det samme gjelder nærmiljøanlegg, selv om man fortsatt kan bygge mange nærmiljøanlegg både i byggefelt, nær andre idrettsanlegg og ved skolene.

Under tinget i 2012 ble det besluttet at idrettskretsen skulle ta initiativ til å arbeide for å etablere en friidrettshall i regionen. Denne er nå i prosess. Anlegg som savnes i fylket:

- Idrettshaller i enkelte områder - Ishall - Moderne svømmeanlegg - Arealer for kampidretter

- 63 -

- Landbasert seilanlegg i Arendal - Nærmiljøanlegg mange steder der folk bor

Mål:

1. Alle innbyggere i fylket skal ha tilgang til idrettsanlegg i rimelig nærhet til der man bor

2. Anleggsdekningen skal være så god at folk flest skal kunne drive den idretten manønsker innen rimelig avstand

Tiltak:

- Ha god kontakt med kommunene mtp prioritering av idrettsanlegg i den enkelte kommune, inkludert anlegg i forbindelse med skolene

- Påvirke til å utnytte alle typer av finansieringsmåter når anlegg skal bygges - Bidra til god planlegging, samarbeid og kombinert bruk av anleggene - Påvirke IR til å være aktive høringsinstanser i forbindelse med arealsikring og klargjøre

idrettslige anleggsbehov og prioritering overfor lokale myndigheter. - Påvirke til at kommunene tar en rolle i å stå for 1/3 av finansieringen av anlegg som

bygges av idrettslag - Sørge for at AAIK fortsatt skal ha en sentral rolle i spillemiddelprosessen i Aust-Agder - Sammen med hver enkelt idrettsråd påvirke kommunene til å tilby gratis bruk av

idrettsanlegg

5. Idrett og folkehelse

5.1 Idrett og folkehelse Nåsituasjon: Norsk idrett har alltid vært svært dyktige til å aktivisere barn og ungdom som liker konkurranse, men ikke fullt så flinke til å skape tilbud for voksne og barn som ikke er med i konkurranseidrett. Kommunene er blitt pålagt å ta et stort ansvar i å forebygge folks helse gjennom den nye folkehelseloven. Idretten har kompetanse og et apparat som kan bistå kommunene i dette arbeidet, og har sagt seg villige til å bidra dersom det følger med økonomiske rammer. Disse rammene er pr i dag for uforutsigbare ved at man hverken får midlene tidlig nok eller at man vet hvilke midler man får til disposisjon.

Mål: AAIK vil bidra til økt fysisk aktivitet blant ikke-aktive gjennom å tilby lavterskeltilbud i en bred samfunnsallianse, både blant skoleelever og voksne. AAIK skal være en bidragsyter til bedre helse blant alle befolkningsgrupper

Tiltak: - Støtte idrettslagene ved å tilby kompetanse til de som driver allsidig trening blant

barn, unge og voksne.

- 64 -

- Tilføre offentlige og andre finansierte tiltak kompetanse og ressurspersoner - Arbeide for tilførsel av økte midler til finansiering av bærekraftige tiltak lokalt. - Drive tiltak i samarbeid med kommunene og NAV i tilknytning til

samhandlingsreformen

5.2 Fysisk aktivitet i skolen Nåsituasjon: Barn og unge lar seg i dag friste av mange ulike underholdningstilbud på hjemmebane, noe som fører til at de holder seg mye hjemme og innendørs. En slik utvikling er uheldig for den helsemessige tilstanden i befolkningen. Idretten i Norge ønsker at skoleelever skal ha minst en times fysisk aktivitet i skolen hver dag, helst under kompetent ledelse. Dette mener man er helt nødvendig for at unge skal danne seg vaner mht å holde kroppen i form

Mål: AAIK vil arbeide for at alle skoleelevene i Aust-Agder skal ha minst en time fysisk aktivitet hver dag i skolen

Tiltak:

- -Videreutvikle Aktiv skole 365 slik at flest mulig skoler er med på opplegget ila perioden

- -Etablere et godt samarbeid med skolene for å påvirke til en best mulig kvalitet på den fysiske aktiviteten i skolen

- -Invitere lærere og SFO-ansatte til aktivitetslederkurs i regi av idretten - -Støtte klubber som ønsker å etablere idretts-SFO evt samarbeide med eksisterende

SFO-ordninger

6. Idrett og samfunn

6.1 Politisk påvirkningsarbeid

Nåsituasjon: AAIK adm har de siste to årene hatt jevnlig kontakt med Aust-Agder-benken på Stortinget, og det er etablert en god dialog der man har avtalt regelmessige møter. Medlemmer i AAIK-styret har god kontakt med både ansatte og politikere i fylkeskommunen, noe som viser seg å være svært nyttig. Det samme gjelder kommunene, der org.sjef ila det siste året har besøkt samtlige kommuner og møtt ordførere, rådmenn, kulturledere og andre i kommunene sammen med representanter fra klubbene. Dette har vært viktig for å danne seg et bilde av aktiviteten, anleggssituasjonen og holdningen til idrett i alle områder av fylket. Denne runden har nok gjort mye med de ansatte i kommunene hva angår kunnskap og holdning til idrettskretsen og klubbenes aktivitetsnivå i fylket.

- 65 -

Mål: AAIK skal ha god kjennskap til og dialog med både administrativ og politisk ledelse i alle kommuner i fylket og i fylkeskommunen. Man skal også ha en tett og god dialog med fylkets stortingspolitikere.

Tiltak: - Fremstå kompetent, troverdig og uavhengig - Være en positiv pådriver for å legge til rette for aktivitet og anlegg som fremmer

folkehelsa - Være synlig i media når saker innenfor fagfeltet idrett skal kommenteres og

rapporteres - Invitere seg regelmessig til møter med alle ulike politiske fora i fylket

6.2 Et flerkulturelt Norge. Nåsituasjon: Det finnes ingen god kjent statistikk på hvordan deltakelsen i organisert idrett i Aust-Agder er blant befolkningen med innvandrer-/minoritetsbakgrunn. Det er imidlertid god grunn til å tro at denne befolkningsgruppen er sterkt underrepresentert, og at det er nødvendig å arbeide for å øke rekrutteringen.

Mål: Den delen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn skal delta i organisert idrett på samme nivå som befolkningen for øvrig

Tiltak:

- Etablere et samarbeid med innvandrerorganisasjonene og offentlige organer som arbeider med integrering

- Påvirke klubber til å tilrettelegge for og invitere til at personer fra innvandrermiljøer skal kunne delta i aktivitet

- Bidra til at nyetablerte idretter får gode utviklingsmuligheter

6.3 Miljøansvar Nåsituasjon: Miljøaspektet i idretten i fylket er trolig ikke særlig annerledes enn i samfunnet for øvrig, hverken innenfor anlegg, arrangementer eller deltakelse i arrangementer.

Mål: Idretten i Aust-Agder skal ha et aktivt forhold til egen miljøpåvirkning ved at:

Tiltak:

- Idretten arbeider for miljøriktige og energieffektive idrettsanlegg - Idrettsarrangementer skal ha en miljøvennlig profil og gjennomføring - Idrettsaktivitetene planlegges og gjennomføres på en miljøriktig måte i forhold til

transportbehov og driftsrutiner - All aktivitet ved kretskontoret skal gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig måte

- 66 -

7. Langtidsbudsjett 2014-2016

Langtidsbudsjettet er basert på en kontrollert økning i aktivitetene i den neste perioden, etter at rammene har økt svært mye de to siste årene. Den største økningen er planlagt på området service- og salgsinntekter, og baseres på at stadig flere klubber ønsker å kjøpe regnskapstjenester

Langtidsbudsjett AAIK 2014-2016 Tekst 2014 2015 2016 INNTEKTER Service og salgsinntekter 922 1150 1250 Tilskudd AA Fylkeskommune 1 800 1 850 1 900 Tilskudd kommune 350 370 400 Tilskudd idrettsorg 1 875 1 925 1 960 Tilskudd A-Agder idrettsfond 350 400 400 MVA-kompensasjon 220 230 240 Deltakeravgifter 1 535 1 550 1 560 Inntekter bingo 65 70 70 Diverse inntekter 339 300 300 Sum inntekter 7 456 7 845 8 080

KOSTNADER Personalkostnader 3 153 3 415 3 550 Administrasjon/drift 883 930 950 Aktivitetsutgifter 2 129 2 200 2 250 Tilskudd til særkretser, klubber osv 1 291 1 300 1 330 Sum kostnader 7 456 7 845 8 080

Finansinntekter 80 85 85

RESULTAT 80 85 85

- 67 -

8: Innkomne forslag.

Forslag fra Øyestad IF allianse til idrettskretstinget 2014: Idrettskretstinget i Aust-Agder idrettskrets har drøftet spørsmålet om staten bør stille statsgaranti og tilskudd for å arrangere vinter-OL og Paralympics i Oslo i 2022, evt. at Norges Idrettsforbund trekker søknaden av 19. juni 2013. Søknaden ble overlevert staten fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund og paralympiske komite 19. juni 2013. Stortinget skal fatte sitt endelige vedtak om statsgarantien og tilskudd i løpet av høsten 2014. Idrettskretstinget er i mot at det stilles stats garanti og tilskudd, evt. at Norges Idrettsforbund trekker søknaden, og mener at der er mange gode årsaker til dette standpunktet. Disse er i hovedsak:

• IOC som styrer lekene har ikke lenger de olympiske verdiene som må legges tilgrunn ved å arrangere de Olympiske leker i vår tid.

• De nasjonale kostnadene blir altfor store, og der er ikke samsvar mellom denfolkefesten et OL normalt er og kostnadene.

• Det er høyst urimelig at Oslo skal få helt nødvendige idrettsanlegg, i hovedsakfinansiert av staten, som kommuner/distrikter i andre deler av landet må betaleselv.Oslo er en rik kommune, de mangler svært mange moderne idrettsanlegg, de harikke innført eiendomsskatt, og da er det ikke rimelig at den felles staten skal”redde” Oslo.

• Staten vil ta en del av de totale spillemidlene til idrettsanlegg i hele landet, som endelvis finansiering, og dette vil bidra til at ventetiden på å få spillemidler forlengesvesentlig.

• Svært mange store land har nå bl.a. ved folkeavstemninger avvist at sitt land skalsøke om OL i 2022.

• Selv om Norge er et rikt land, bør økonomiske midler gå til bl.a. samferdselstiltak,helsetiltak, miljøtiltak og til tiltak overfor den delen av befolkningen som i dag”faller” utenfor vår velferdssamfunn.

Idrettskretstinget anmoder Norges Idrettsforbund/Norges Olympiske komite å arbeide for at IOC endrer radikalt sin organisasjon, med bl.a. valgte medlemmer og leker som også mindre land kan arrangere.

Forslag til vedtak fra Øyestad IF Allianse: Ut fra overstående argumenter vedtar Aust-Agder idrettskretsting 2014 at Norges Idrettsforbund trekker søknaden om statstilskudd og statsgaranti om å arrangere vinter-OL og Paralympics i Oslo 2022, og forutsetter at dette også bidrar til at Oslo kommune gjør det samme, i det de søkte i fellesskap.

Idrettskretsstyrets anbefaling: Forslaget avvises

- 68 -

Sak 9: Ansettelse av revisor.

Kretsstyrets forslag:

Registrert revisor Oddbjørn Øygarden engasjeres som revisor for Aust-Agder idrettskrets for kommende periode.

Kretstinget gir kretsstyret fullmakt til å fastsette revisors honorar

Sak 10: Valg

I.h.t. lovens § 14 skal tinget foreta følgende valg:

a) Idrettskretsens styre bestående av leder, nestleder, 5 styremedlemmer og 3

varamedlemmer.

Valgkomiteens innstilling

Leder Kirsten Borge, Arendal Gjenvalg

Nestleder Gunnar Høygilt Birkenes Ny som nestleder,

gjenvalg i styret

Styremedlem Tonje Berger Ausland Gjerstad Gjenvalg

Styremedlem Anne Blakstad Grimstad Gjenvalg

Styremedlem Julie Sundsdal Nærdal Tvedestrand Gjenvalg

Styremedlem Per Harald Stabell Arendal Ny

Styremedlem Siri Marie Gundersen Arendal Gjenvalg

Varamedlem 1 Halvor Rismyhr Lillesand Gjenvalg

Varamedlem 2 Marte Fossestøl Arendal Ny

Varamedlem 3 Forslag kommer

b) Kontrollkomité på 2 medlemmer og 2 varamedlemmer.

Valgkomiteens innstilling

Leder Birger Eggen Arendal Gjenvalg

Medlem Nina Johnsson Arendal Gjenvalg

Varamedlem 1 Astrid Smedsrud Arendal Ny

Varamedlem 2 Harry Svendsen Arendal Gjenvalg

- 69 -

c) Representanter til idrettstinget 2015 og eventuelt ekstraordinært Idrettsting.

Styret får mandat til å velge ut kandidater til Idrettstinget 2015 og evt

ekstraordinære Idrettsting

d) Valgkomité med leder, 2 medlemmer og 1 varamedlem.

Styrets innstilling:

Leder Aslak Heim-Pedersen Arendal Gjenvalg

Medlem Oddvar Glidje Birkenes Gjenvalg

Medlem Unni Vaa Warelius Risør Gjenvalg

Varamedlem Lars Ravnåsen Froland Gjenvalg

Sak 11: Bestemme sted for neste Idrettskretsting.

Forslag til vedtak:

Det nye Idrettskretsstyret får fullmakt til å fastsette sted og tidspunkt for neste Idrettskretsting, men ønsker reaksjon dersom det er spesielle ønsker om sted og tidspunkt, etc.

Sak 12: Avslutning.

GledeFellesskap

HelseÆrlighet

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

FrivillighetDemokratiLojalitetLikeverd

- 70 -- 70 -

Hovedkontor: ATL Grafisk as, Blødekjær 18, 4838 Arendal - Telefon: +47 37 00 36 70 - E-post: post@atlgrafisk.no

Tingpapirene er trykket hos ATL Grafisk as

ATL Grafisk AS er en sammenslåing av følgende tre selskaper: Arendal Trykk & Kopi, Tvedestrand boktrykkeri og Terjes tryk-keri i Lillesand

ATL Grafisk as er medlem av «KLIMAPARTNER», dvs. at vi er en klimanøytral virksomhet, som fører klimaregnskap ihht. The Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) og kompenserer våre restutslipp ved kjøp av klimakvoter.Trykkeriprosessen hos ATL Grafisk er til enhver tid gjenstand for nøye gjennomgang med hensyn til både klima og miljø-belastning. ATL Grafisk innehar, som den eneste på Sørlandet,en Co2-nøytral og kjemifri offsetmaskin.

Glede

Fellesskap

Helse

Ærlighet

Frivillighet

Demokrati

Lojalitet

Likeverd