idéheftet tema start og tema a tall

Kjersti Fremstad Carl Kristian Kjølseth

TALLA

Kjersti FremstadCarl Kristian Kjølseth

GAN Aschehoug

TEMA er en serie hefter i matematikk som tar for seg ett hovedområde om gangen.Heftene inviterer til variasjon i undervisningen på en enkel og lettfattelig måte. I tillegg til tradisjonelle øvingsoppgaver jobber elevene med de ulike temaene gjennom lek, spill og ulike praktiske aktiviteter som inviterer til differensiering, samarbeid og matematiske samtaler.

Hvert kapittel starter med en oversikt over hvilke mål elevene jobber med og avsluttes med en enkel vurderingsrute hvor elevene kan, sammen med læreren eller hjemmet, vurdere sin egen måloppnåelse.

Tema A tall fokuserer på tallforståelse og tallbehandling.

Tema start, 1. trinnTema A tall, 1.–2. trinnTema B tall, 2.–3. trinnTema C tall, 3.–4. trinn

9 7 8 8 2 4 9 2 1 6 5 5 0

ISBN: 978-82-492-1655-0 Bokmål

Tema Start / Tema A tall

Idéheftet Tema Start og Tema A tall er et hjelpemiddel for deg som underviser i matematikk på småskoletrinnet og gir deg tips og idéer til hvordan man med enkle grep kan gi tradisjonelle matematikkoppgaver en praktisk vinkling.

Tema Start og Tema A tall inngår i en serie matematikkbøker som tar for seg ett hovedområde i faget om gangen. Serien er bygget opp omkring de ulike hovedområdene innenfor matematikk: Tall og algebra, geometri, måling og statistikk. Tema-serien har en variert og aktivitetsorientert innfallsvinkel til matematikkundervisningen. I tillegg til tradisjonelle øvingsoppgaver nærmer man seg de ulike temaene gjennom lek, spill og ulike praktiske aktiviteter som inviterer til differensiering, samarbeid og matematiske samtaler. Tema-serien er nyttige for elever som trenger mer påfyll, men på en annen måte enn tradisjonell matematikkundervisning. Elever som har behov for alternative innfallsvinkler til et tema vil også ha god nytte av oppgavene og aktivitetene i bøkene.

www.gan.aschehoug.noE-post: [email protected]

Idéhefte Tema Start / Tema A tall Bokmål/Nynorsk ISBN 978-82-492-1748-9


Matematikk for småskolen

9 7 8 8 2 4 9 2 1 7 4 8 9

Idéhefte – Tema start / Tema A tall

1

• Til læreren ............................................................... 2

• Matematikkfaget i skolen ........................................ 2

• Tema-serien ............................................................. 3

• Idéheftet.................................................................. 4


Matematikk for småskolen

TALLA

Kjersti FremstadCarl Kristian Kjølseth

GAN Aschehoug

TEMA er en serie hefter i matematikk som tar for seg ett hovedområde om gangen.Heftene inviterer til variasjon i undervisningen på en enkel og lettfattelig måte. I tillegg til tradisjonelle øvingsoppgaver jobber elevene med de ulike temaene gjennom lek, spill og ulike praktiske aktiviteter som inviterer til differensiering, samarbeid og matematiske samtaler.

Hvert kapittel starter med en oversikt over hvilke mål elevene jobber med og avsluttes med en enkel vurderingsrute hvor elevene kan, sammen med læreren eller hjemmet, vurdere sin egen måloppnåelse.

Tema A tall fokuserer på tallforståelse og tallbehandling.

Tema start, 1. trinnTema A tall, 1.–2. trinnTema B tall, 2.–3. trinnTema C tall, 3.–4. trinn

9 7 8 8 2 4 9 2 1 6 5 5 0

ISBN: 978-82-492-1655-0 Bokmål

Kjersti Fremstad • Carl Kristian Kjølseth

• Sortere og telle ........................................................ 6

• Mer, mindre og likt .................................................. 9

• Mengder opp til 5 .................................................. 12

• Mengder opp til 10 ................................................ 14

• Tallrekka ................................................................. 17

• Tiervenner .............................................................. 20

• Regnefortellinger .................................................... 23

• Kopieringsoriginaler ................................................ 59

• Enerplass og tierplass ...................... ...................... 29

• Mengder opp til 20 ................................................ 32

• Tallinje .................................................................... 36

• Doble og halvere .................................................... 39

• Addisjon og subtraksjon ......................................... 42

• Mengder opp til 100 .............................................. 45

• Vi regner mer ......................................................... 48

• Overslag ................................................................. 51

• Tallmønster ............................................................ 53

• Kopieringsoriginaler ............................................... 59

Innhold

Tema start / Tema A tall


2

Til læreren

Idéheftet skal inspirere og hjelpe deg som lærer til å skape en variert matematikkundervisning. Idéheftet er et hjelpemiddel for deg som underviser i matematikk på småskoletrinnet og gi deg tips og idéer til hvordan man med enkle grep kan gi tradisjonelle matematikkoppgaver en praktisk vinkling.

Lykke til!

Matematikkfaget i skolen og matematisk kompetanse

Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening. I praktisk bruk viser matematikk sin nytte som reiskapsfag. I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, former, strukturar og samanhengar i faget. Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt (K06 2006, s.2).

Denne målformuleringen fra K06 utfordrer matematikkundervisningen. Elevene må møte oppgavetyper som utfordrer dem på ulike måter slik at de utvikler en helhetlig forståelse. Matematikken er ikke bare ferdighetstrening og «drill og pugg», men også evne til å kunne resonnere og argumentere, forklare sammenhenger, løse ukjente problemer og løse praktiske oppgaver. Det er ikke slik at faktakunnskap og ferdighetstrening er mindre viktig, men skal være med for å utvikle de grunnleggende ferdighetene i faget. Det er derfor viktig at elevene møter ulike oppgavetyper som utfordrer dem på forskjellige måter slik at de utvikler den matematiske forståelsen. Like viktig som å reprodusere kunnskap er det at elevene produserer kunnskap om hvordan de kan løse ulike problemer og matematiske oppgaver. Det er viktig at det veksles mellom disse to måtene å produsere kunnskap, siden de utfordrer elevenes tankeprosesser på ulike måter. Dette vil igjen utvikle elevenes matematiske kompetanse. Det viktigste elevene skal lære i matematikk kan oppsummeres i to ord: problemløsing og kommunikasjon. Matematisk kompetanse innebærer at elevene utvikler kompetanse til å løse problemer, gjenkjenne problemer og kunne bruke matematiske begreper for å kunne løse problemet ved å resonnere og vurdere om løsningen er gyldig. Videre er det et muntlig aspekt med den matematiske kompetansen: Elevene skal utvikle evnen til å bruke matematikk til å resonnere, argumentere, kommunisere, løse problemer med og i matematikk, lage og bruke matematiske modeller og kunne bruke hjelpemidler. Ingen faktakunnskap eller ferdighet har noen verdi for elevene hvis de ikke vet hvordan de skal kunne kommunisere sine ferdigheter, og hvordan denne ferdigheten skal brukes i møtet med et matematisk problem. Vårt mål er at TEMA-serien lærer elevene å bruke matematikkforståelsen. Oppgavene og aktivitetene tren-er ferdigheter, resonnering og problemløsing og legger opp til mange muntlige samtaler der elevene kan sette ord på læringen sin og hvordan de tenker. Disse samtalene foregår mellom lærer og elev og mellom elevene. Dermed får elevene løst oppgaver på mange forskjellige måter, og de får utvidet sin matematiske forståelse og sin matematiske kompentanse.

TEMA

Med TEMA-serien tilbyr vi matematikkhefter som tar for seg ett hovedområde i faget om gangen. Serien er bygget opp omkring de ulike hovedområdene innenfor matematikk: tall og algebra, geometri, måling og statistikk.TEMA-serien har en variert og aktivitetsorientert innfallsvinkel til matematikkundervisningen. I tillegg til tradisjonelle øvingsoppgaver nærmer man seg de ulike temaene gjennom lek, spill og ulike praktiske aktiviteter som inviterer til differensiering, samarbeid og matematiske samtaler. TEMA-bøkene er nyttige for elever som trenger mer påfyll, men på en annen måte enn tradisjonell matematikkundervisning. Elever som har behov for alternative innfallsvinkler til et tema vil også kunne ha god nytte av oppgavene og aktivitetene i bøkene. TEMA-bøkene tar utgangspunkt i Kunnskapsløftets kompetansemål etter 2.trinn, men har ikke en klar inndeling i trinn. Det betyr at bøkene kan brukes oppover og nedover i klasse-trinnene – alt etter hvor eleven befinner seg faglig sett.


3

Hvorfor temabasert matematikkundervisning?

Kompetansemålene i K06 er ikke definert etter hvert trinn. Slik åpner det seg opp større valgfrihet for hvordan man legger opp matematikkundervisningen og prioriterer et tema fremfor et annet. På 1.trinn kan det være naturlig å ha fokus på tall og tallforståelse og vente med måling og geometri til slutten av 1.trinn, eller til og med vente til 2. trinn, for så å ha fullt fokus på dette en periode.

Som lærer er det også lettere å kunne fordype seg, finne varierte arbeidsmåter og tilpasse og differensiere undervisningen i større grad dersom man velger å legge opp til en temabasert undervisning. Elevene tilegner seg på den måten en bredere forståelse for temaet og trener ikke bare rene ferdigheter. Elever er ulike og lærer på forskjellige måter. De viser også sin læring på ulike måter. Noen viser sin kompetanse gjennom praktiske aktiviteter, noen viser det gjennom samtale, mens andre igjen foretrekker å tegne eller skrive.

Hvordan kan man lage matematikkoppgaver som ikke bare trener ferdigheter, men også legger opp til samarbeid og kommunikasjon slik at elevene opparbeider evnen til å uttrykke og kommunisere sin kompetanse om hvordan et matematisk problem kan løses?

For å oppnå dette er det svært viktig at læreren varierer metodikken. Gjennom spill, bruk av konkreter, matematiske samtaler og praktiske aktiviteter kan læreren legge til rette for tilpasset opplæring. I TEMA-bøkene vil elevene møte ulike måter å jobbe med temaene på, og det er viktig at læreren er fleksibel, og at elevene får prøve ut ulike aktiviteter på ulike tidspunkter, ut fra hvilket nivå de er på. Slik vil elevene oppleve motivasjon og mestring, og dermed læring. Med TEMA-serien kan elevene arbeide med samme tema samtidig og oppnå målene på ulike måter og til ulik tid.

Elevbøkene

Tema Start er beregnet til den første opplæringen i faget med fokus på telling og tallforståelse i tallområdet 0–10, sortering og kategorisering. Tema start beveger seg dermed inn på hovedområdene måling, geometri og statistikk, men hovedvekten ligger innenfor kompetansemålene for tall og algebra.TEMA A tall fokuserer på tallforståelse og tallbehandling i tallområdet 0–100.

I begge bøkene er det en del forklaringstekst knyttet til spill og aktiviteter. Det er ikke meningen eller forventet at elevene skal kunne lese og avkode alt innholdet selv. Læreren må veilede og gå gjennom, snakke om, forklare og oppsummere de ulike oppgavene og aktivitetene.

I begynneropplæringen i matematikk er det sentralt at elevene opparbeider kjennskap til og tilegner seg kompetanse knyttet til grunnleggende begreper som de vil støte på i og utenfor skolen. Dette er begreper knyttet til tid, rom, antall, ordenstall, størrelser og penger. På alle nivåer er det derfor svært viktig at læreren bruker tid på å snakke om og diskutere begreper og skape en felles begrepsforståelse. Dette vil være med på å forebygge misoppfatninger og begrepsmangler på senere tidspunkt i læringsløpet.

Vurdering av måloppnåelse

TEMA start og TEMA A tall dekker alle kompetansemålene knyttet til tall og algebra etter 2.trinn. Hvert kapittel starter med en oversikt over hvilke mål elevene jobber med, og avsluttes med enkle vurderingspunkter der elevene kan, sammen med læreren eller hjemme, vurdere sin egen måloppnåelse. Det er ikke lagt opp til en vurdering av elevenes kompetanse på den måten at læreren skal vurdere kompetansen som avsluttet. Elevene «øver seg» og er hele tiden «under utvikling» ut fra sitt nivå. Kompetansemålene vil følge elevene hele skoleløpet. Vurderingspunktene etter hvert kapittel er tenkt som en underveisvurdering og oppsummering av hva elevene har øvd på. Vurderingspunktene bør ikke oppleves som en «test» for eleven. Hensikten er at elevene på et tidlig stadium i læringsløpet skal bli bevisste på hvilke mål de jobber mot og bli i stand til å vurdere sin egen læring. Dette er en møysommelig prosess, og læreren må være delaktig i denne prosessen og legge til rette for at dette skal oppleves som meningsfullt for den enkelte elev.

Vurderingspunktene kan gjennomgås i hel klasse, i smågrupper eller i samtale med den enkelte elev.Ha en samtale med eleven(e) om hva kapittelet handlet om. Finn frem til målene for kapittelet. Les og repeter disse for elevene. Se på og snakk om oppgavene de har jobbet med. Still relevante spørsmål kny-ttet til målene og la elevene få tid til å forklare hva de har øvd på. Etter hvert som punktene er gjennomgått, kan læreren eller eleven sette et kryss, fargelegge, tegne smilefjes, sette klistremerke eller lignende i vurderingspunktene.


4

IDÉHEFTET

Idéheftet skal fungere som en håndbok eller oppslagsbok for læreren. Én side i idéheftet følger ett oppslag i elevboka. Her finner du faksimiler av oppslaget i elevboka, de aktuelle kompetansemålene fra K06 og målene slik de er formulert for elevene i elevboka. Til hver oppgave/aktivitet i elevboka er det en kort forklaring. I tillegg finnes det tips og forslag til hvordan man kan utvide, differensiere eller ha en praktisk vinkling. Dette er markert med en grå pil ( ). Tilknyttet hvert kapittel er det også flere forslag til hvordan man kan jobbe videre med de aktuelle målene. De fleste av forslagene er knyttet til spill og praktiske aktiviteter. Dette er markert med en sort pil ( ).

Tips til utstyr i klasserommet

Sørg for å ha diverse utstyr lett tilgjengelig og synlig i klasserommet. Elevene bør ha god tilgang på konkreter og tellemateriell som de kan gå og hente selv når de har behov for det.

• stor tallinje i tallområdet 0–100 godt synlig på veggen • stor perlesnor synlig i klasserommet. Her kan man lage med vattkuler eller trekuler i to ulike farger• planjser på veggen som viser tallsymbol og mengder• melkekorker • binderser• perler• centikuber• laminerte tallinjer av ulike slag (kopioriginaler)• laminerte tierstaver og enere• perlesnorer (0–10 og 0–100)• flere sett med laminerte tallkort i tallområdet 0–100• kortstokker• terninger av ulike salg• laminerte lekepenger (kopieringsoriginaler)• tomme spillebrett der elevene kan lage spilleregler selv

(Tema start elevbok side 16/17 kan kopieres og lamineres)• ulike brettspill

Dagens tall – elevene som «tallforskere»

Å jobbe med «dagens tall» er en måte å forske på tall på. Elevene blir små «tallforskere», og sammen med læreren og medelevene skaper man nysgjerrighet rundt tall. Når man jobber med «dagens tall», kan man trekke så mye informasjon som mulig ut fra tallet ut fra ståstedet til elevene og legge til ny informasjon etter hvert. Start økten med hva elevene vet om tallet. Hva vet vi fra før, og hva nytt kan vi finne ut? Hva kan elevene klare å finne ut om et tall bare ved at du som lærer stiller dem de rette spørsmålene og reflekterer sammen med dem? Vri og vend på tallene. Ha ulikt forkus på dagens tall ut fra hva dere jobber med. Er det begrepet «nabotall» man fokuserer på, er det også det man forsker på. Start gjerne dagen med å skrive opp et tosifret tall på tavla, eller heng opp tallkort. Still innledende spørsmål, og la elevenes innspill styre samtalen videre, men hold fokus på det aktuelle tallet. Her kan elevene si hvor mye tallet er i penger, nabotall, oddetall/partall, tallvenner. Dette kan utvides etter hvert som elevene får mer kunnskap. Læreren kan lage tankekart på tavla, og etter hvert kan elevene lage sine egne tankekart. Til slutt kan det tas i plenum. Utgangspunktet for dagens tall kan være dagens dato, men det kan også være et vilkårlig tall i tallområdet som gruppen jobber i. Tar man utgangspunkt i dagens dato, vil det gjerne være mer forutsigbart for elevene å følge med på. De lærer tallrekka opp til 30 gjentatte ganger. Flere elever bidrar når det er forutsigbart og arbeidsmåten med tallene er kjent for elevene. Denne aktiviteten er en fin måte å differensiere på, og elevene får vist tallkompetansen sin.

8


5

Elevenes tall

Gjør det til en rutine å foreta «opprop» hver morgen. Sett det i system på ulike måter, og begynn gjerne med dette allerede første dag i 1.klasse.

La jentene og guttene telle hverandre hver morgen. La elevene bli trygge på å telle og tenke rundt kjente tall. De vet hvor mange det er til sammen i klassen. De vet hvor mange gutter og jenter det er. Dermed kan de si noe om hvor mange som er til stede, og hvor mange som er borte. Dette kan godt skrives som brøker. Slik blir elevene tidlig kjent med en annen måte å skrive tall på. Elevene har også noe konkret å relatere det til når de begynner med addisjon og subtraksjon.

På en alfabetisk klasseliste vil det ofte stå et elevnummer i tilknytning til eleven. La eleven lære «sitt tall» på klasselisten. Læreren kan bruke dette i utallige sammenhenger for å repetere og bruke matematiske begreper. Elevene kan lære «sitt tall» på klasselisten, og listen kan brukes i ulike situasjoner. Eksempler:

• Alle som har et oddetall/partall, kan få gå.• Den som kommer 4 plasser etter 13, kan hente melk. • De som har 3 enere i tallet sitt, kan få gå på data først.• Du skal sitte ved siden av den som har et tall som er 3 mindre/mer enn ditt tall.

Innlæring av tallsymboler / tallvenner

Tallsymboler og mengder Tallsymbolene er abstrakte begreper og har ingen logisk sammenheng med mengden den angir. Tallsymbolene må læres, og helt sentralt her er å knytte symbolene til mengder. Å lære seg det abstrakte tallbildet har ingen verdi dersom man ikke kan knytte det til en mengde. Når elevene begynner å bli fortrolige med å telle opp og angi ulike mengder ved hjelp av tellestreker, og er i stand til å bruke begrepene «mer»/«mindre», «flere»/«færre» og «like mange», kan man fokusere på innlæring av tallsymbolene.

• La elevene se tallsymbolene sammen med mengdene. Ha plansjer med dette godt synlig i klasserommet (se tips).

• Start gjerne med et tall per uke. Når et nytt tall introduseres, bør man ta utgangspunkt i tallene som elevene allerede har lært. Hvor mange flere er neste tall?

• Knytt tallkort til konkreter. Bygg opp fra 1. Hvor mange er 2 i forhold til 1? Snakk om hvor mye mengden øker for hvert tall. Her får man repetert begrepene «én mer», «to mer» etc.

• Kan vi dele tallet i to, like hele deler (oddetall/partall)? Hvordan kan vi dele mengden?• Hvordan ser tallet ut? Få elevene til å beskrive tallene. Introduser begreper som «rett linje», «skrå linje»,

«loddrett», «vannrett», «buet form» etc. • Elevene kan øve på å skrive tallene og mengden i en egen skrivebok.

Tallvenner Å lære at tall kan deles på ulike måter, legger et godt grunnlag for addisjon og subtraksjon senere. Jobb med ulike kombinasjoner av deling av tall så tidlig som mulig, slik at elevene blir vant til måten å tenke på. Her er bruk av konkreter helt sentralt for å kunne se deling av hele tall og hva som ikke kan deles i hele tall. Hvordan kan en mengde deles på flest mulige måter? Jobber man med tallet 5, kan elevene sammen utforske hvordan mengden kan deles. Legg ut tau på gulvet, og be elevene fordele mengden på hver side av tauet på ulike måter. Bruk også «delemaskinen» (kopioriginal) når tallvennene skal læres. Øv også på å si rekker med tallvenner, f.eks. 1 og 2 er 3, 2 og 1 er 3. Jobb slik med alle tall opp til 20.

Bruk av tallinje og perlesnor

Når elevene lager sin egen perlesnor, kan det virke som en aktivitet som bare er for hyggens skyld, men prosessen her er viktig. De må telle og sortere underveis. Når de trer på perler etter et bestemt mønster, må de holde styr på hvor mange perler de har igjen å træ. Samtidig må de vite hvor mange de allerede har tredd på.

Bruk av perlesnor i matematikkundervisningen er en fin konkretisering av tallinja, og kan gjerne innføres så tidlig som mulig. Perlesnora viser både enere, tiere og hundrere på en gang. En perlesnor til 100 gir en fin mulighet til å visualisere og konkretisere store tall. Perlesnora er et fint telleredskap for elevene. Her kan de lettere finne halvparten og dobbelt, telle to og to, fem og fem, ti og ti – både oppover og nedover. Perlesnora er også et konkret hjelpemiddel for elevene når de skal utføre addisjon og subtraksjon. Den vil etter regelmessig bruk bidra til å skape tallbilder hos elevene.


6

Sortere og telleElevboka side 2-3

Kunnskapsløftet 06Kompetansemål etter 2.trinn

• Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar.

• Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet.

Elevene øver på • Sortere etter egenskaper og kategorier.• Sortere og telle.

2

Sortere og telleDette skal du øve på:• Sortere etter egenskaper og kategorier.• Sortere og telle.

Gå sammen i grupper på fem og sorter hverandre etter:• høyde• bursdager• hårfarge

2 Hvor mange av hver? Tegn tellestreker.

Rydd lekene i riktig kasse.

Forslag til flere måter å bruke spille brettet på finner du i idéheftet.

1

3

3

4 Fargelegg parene likt.

6 Spill og sorter.Spill to sammen. Dere trenger en terning og 6 klosser hver. Kast terningen annenhver gang. Plasser klossene på riktig farge. Førstemann til å kvitte seg med alle klossene har vunnet.

5 Hvor mange par sokker er det? Tegn tellestreker eller tall.

Forslag til flere måter å bruke spille brettet på finner du i idéheftet.

=

=

=

=

=

=

Forslag til forarbeid/introduksjon

• Samtale: Hva betyr «å sortere»? Kjenner elevene andre ord som betyr omtrent det samme? Hvorfor sorterer vi? Hvordan sorterer vi i pennalet? I kjøkkenskuffen? I oppvaskmaskinen? I klasserommet?

• Forslag til innledende aktivitet: Sorter i klasserommet. La elevene samarbeide om å sortere ulike ting i klasserommet for å holde orden. Hva kan sorteres? Hva hører til hvor og hvorfor?

Rydd lekene i riktig kasse.Snakk med elevene om hvilke typer leker bildet viser. Hvordan kan man dele inn lekene i grupper og sortere dem?Er det noe som ikke passer inn? Hvorfor ikke? Er det noen leker som passer inn flere steder?Elevene kan sette strek med ulike farge til hver kasse. Det gjør det lettere å holde orden i strekene.

Hvor mange av hver? Tegn tellestreker.Forklar og vis elevene at én tellestrek representerer én gjenstand. La elevene som behersker tallsymboler, få bruke dette. Fant elevene like mange av hver? Hvor oppsto forskjellene? Diskuter med elevene hvorfor de kunne finne ulikt antall. Hvordan har de tenkt når de har sortert?

Fargelegg parene likt.Ha en samtale med elevene om hvordan man finner like sokker:• Hva ser man etter? Hva er et par?• Hvilke sokker har elevene på seg i dag? Er de like?• Hvilket mønster har de ulike sokkene? • Hva må elevene passe på når de skal fargelegge sokkeparene? Kan man fargelegge parene forskjellig? Hvorfor ikke?

• Elevene kan ha med ulike sokkepar hjemmefra. Bland alle sokkene i en stor haug. La elevene sortere dem igjen. Tell alle parene i fellesskap.

Spill og sorter. • Spill med to terninger. La fargene bety 5, 6, 7, 8, 9 og 10 på terningene. Spill som beskrevet i elevboka.• Tre på rad: Førstemann til å få tre klosser på rad vannrett vinner. Spill flere ganger. Begynn annenhver gang. • Samle klosser: Legg en kloss på hver farge. Trill terningen annenhver gang. Tell øyne på terningen og ta klossen som ligger

på symbolfargen. F.eks.: Hvis terningen viser 3, kan du ta klossen som ligger på gul. Turen går videre hvis klossen er tatt. Den som har flest klosser når brettet er tømt, har vunnet.

• Forstørr spillebrettet/sirklene i farget kartong/papir. Legg sirklene utover gulvet. La elevene representere ulike mengder. Bruk en stor terning når dere spiller.

Hvor mange par sokker er det? Tegn tellestreker eller tall.En snubletråd her er at elevene setter tellestrek for hver sokk. Pass på at de har forstått at det er én tellestrek for hvert par.

1

2

6

4

5

3 Gå sammen i grupper på fem. Snakk om ulike motsetningsord man bruker når man sorterer: «høyest»–«lavest», «minst»–«størst», «kortest»–«lengst», «lysest»–«mørkest» etc. Vær aktiv mens elevene utfører aktiviteten. Hør hvordan de bruker begrepene og hvordan de be-grunner og argumenterer for valgene. Snakk med elevene om hvorfor de gjør på den måten som de gjør. Gi elevene flere konkrete oppgaver de kan utføre, f.eks. sortere etter farge på buksene fra lysest til mørkest, lengde på håret, hårfarge eller skostørrelser. Hva gjør de når noen er like?

• Gjettelek: Send en gruppe ut av klasserommet. La gruppen som er ute bli enige om hvordan de skal sortere seg. Når de kommer tilbake og plasserer seg foran klassen, skal resten av klassen finne ut hvordan de har sortert hverandre.


7


4 Her er flere mulige svar. I idéheftet finner du ulike innfallsvinkler til oppgavene.

7 Fargelegg en rute for hver.

8 Hva passer ikke inn? Sett kryss.

9 Tegn noe som passer inn i hver rute.

5Her er flere mulige svar. I idéheftet finner du ulike innfallsvinkler til oppgavene.

11 Tung eller lett?Bruk en skålvekt. Finn ulike gjenstander inne eller ute. Vei dem og tegn dem inn i ruten du mener er riktig.

TUNG LETT

10 Hva hører sammen? Sett strek.

Fargelegg en rute for hver.Her skal elevene telle antall dyr og sortere dyrene på riktig plass. Etter at oppgaven er utført, kan man ha en samtale om hvor det er lettest å telle de ulike dyrene. Er det i ruten til venstre eller til høyre? La elevene komme med sine forklaringer.

Hva passer ikke inn?Elevene får her trening i å se etter egenskaper. Samtidig som de skal finne ut hva som skiller seg ut, må de også lete etter egenskaper som er felles for de andre. Oppgaven er en fin anledning til å ha en samtale om hvorfor noe ikke passer inn. Elevene må her argumentere og resonnere seg frem til mulige løsninger.

Hva hører sammen? Elevene skal koble sammen det som hører sammen og kunne forklare hvorfor det hører sammen. Her bør man ha en samtale både i forkant og etterkant av oppgaven. Gjør dem oppmerksom på at det kan være flere riktige svar.

• Hvorfor kan høna og fjæren høre sammen? Kan høna og pingvinen også høre sammen? • Hvorfor kan vannkanna høre sammen med både blomsten og treet? • Hvorfor kan pingvinen og fisken høre sammen?

La elevene løse oppgaven og sette strek der de mener det blir riktig. La dem sammenligne svarene og forklare hvordan de tenkte.

Tung eller lett?Elevene skal finne ut hva som bestemmer om noe er lett eller tungt. Når er en gjenstand tung, og når er den lett? Oppgaven vil også sette i gang samtaler om hvordan skålvekta beveger seg. Hva skjer med skålvekta når noe har lik vekt/er like tungt?

• Kleshengervekt. La elevene lage sin egen vekt ved å bruke en kleshenger og to bæreposer. Elevene kan finne gjenstander inne eller ute som de kan veie i kleshengervekta. Hva er tungt, og hva er lett? Klarer elevene å finne likevekt?

Tegn noe som passer inn.Her trener elevene på å finne ting med felles egenskaper. Elevene må kunne finne ut hva som gjør at noe hører sammen og kunne forklare hvorfor. Gå gjennom oppgaven og la elevene fortelle hva de har tegnet. Hvor mange har tegnet likt? Er det noen fantasifulle løsninger? La elevene forklare hvordan de har tenkt.

• Variant av Kims lek. Legg frem ulike ting der én av gjenstandene skiller seg ut på en eller annen måte. La elevene diskutere hvorfor. La også elevene finne fem ting i klasserommet: Fire ting skal høre sammen, mens én ting skiller seg ut (f.eks. blyant, tusj, penn, fargestift og linjal).

• Elevene kan ta med seg fem gjenstander hjemmefra der den ene skiller seg ut. La dem fortelle og forklare.

7

8

10

11

9

Flere forslag til videre arbeid med målene

• «Askepott»: Bruk alle slags typer perler i alle slags farger. Del elevene i grupper, og la dem jobbe med hver sin perlehaug. Hvilke kriterier kan man sortere etter? Noen grupper kan sortere bare etter farge, noen grupper etter størrelse, og noen grupper kan sortere etter perletype. La gruppene forsøke flere måter å sortere på. Hvilken var lettest? Og hvilken var vanskeligst?

• Steinsamling: Finn et område ute hvor det er mye stein. Del elevene i grupper. Noen får i oppgave å sortere steiner etter størrelser, noen etter farge, og noen grupper kan sortere steinene etter form (flat/spiss/rund/kantete). Snakk med elevene om hvilken måte som var enklest å sortere etter.


8


Sett kryss over den høyeste kaktusenSom forarbeid til denne og neste oppgave, kan oppgave 3 på side 2 i elevboka gjennomføres en gang til. Snakk sammen om hva «høyest» betyr. Hva er det motsatte? Kan de finne «den motsatte» kaktusen?

Sett ring rundt den laveste sjiraffenSnakk sammen om hva «lavest» betyr. Hva er det motsatte av «lavest»?

Mindre og større. Forarbeid: Finn steiner, kongler, kvister og lignende i skolegården. Legg dem bortover på bakken. Del elevene i grupper, og gi dem i oppgave å finne én mindre og én større av samme slag. Bruk også elevene til det samme. Del elevene i vilkårlige grupper på tre. Be dem plassere seg fra lavest til høyest.

12

13

14

Flere forslag til videre arbeid med målene

• Fiskedam: Elevene kan spille to sammen. De trenger en terning og ulike papirfisker (kopioriginal). Legg alle fiskene med baksiden opp. Fiskens mønster skal vende ned. Kast terningen annenhver gang. Ta så mange fisk som øynene på terningen viser. Når alle fiskene er tatt, skal fiskene snus og sorteres. Sorter på ulike måter:

• Sorter like fisker først. Sorter deretter etter størrelse.• Hvor mange fisk har du? Hvem har flest fisk? Hvem har den største fisken?

• Memory: Spillet kan også spilles uten terning. Fiskene legges med mønsteret ned. Elevene skal prøve å finne like fisker. Vinneren er den som har flest par.

Hvor skal formene? Sett strek.Elevene skal gjenkjenne og finne former i de ulike gjenstandene som er avbildet.

• Sorter etter formene. Lag en stor sirkel, trekant og firkant av papp eller tykt papir. Legg disse på en egnet plass. Elevene får i oppgave å finne gjenstander i klasserommet eller ute som passer til de ulike formene. Gjenstandene legges oppå riktig figur. Gå gjennom i etterkant. La elevene fortelle hvilke former de fant.

15

Hvem eier hva? Fargelegg tingene i riktig farge.Her skal elevene sammenligne størrelser og koble riktig størrelse til riktig bjørn. Fargene kobler størrelsene sammen. Alle bjørnene eier en stol, en lue, en bøtte, en vott og en gaffel.

• Gullhår og de tre bjørnene. Eventyret kan være et fint utgangspunkt for å snakke om størrelser og hvordan noe hører/passer sammen, og hva som gjør at det ikke hører sammen.

16

6

kap 1, oppg 12: tegn lavere og høyere

12 Sett kryss over den høyeste kaktusen.

13 Sett ring rundt den laveste sjiraffen.

14 Tegn mindre og større.

mindre større

7

Dette har jeg øvd på:

• Sortere etter form og farge.

• Sortere etter størrelser.

• Sortere og telle opp.

15 Hvor skal formene? Sett strek.

16 Hvem eier hva? Fargelegg tingene i riktig farge.

kap 1 oppg 13

kap 1 oppg 13

kap 1 oppg 13

I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.


9

Mer, mindre og liktElevboka side 8-9


• Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar.

• Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet.

Elevene øver på • Sammenligne tall og tallstørrelser• Begrepene mer enn og mindre enn, flere enn, flest, færrest,

like mange og til sammen.

Forarbeid/introduksjon Elevene bør få erfaring med hva de ulike begrepene betyr, før de jobber med oppgavene i boka. Bruk konkreter for å illustrere begrepene. Forklar at vi kan telle for å finne det ut. De ulike praktiske øvelsene som er beskrevet nederst, bør gjøres mange ganger slik at elevene blir trygge og fortrolige med hva begrepene betyr. Del elevene i mindre grupper, slik at alle får følge instruksjoner og prøve ut begrepene i praksis.

Tegn én mer. Tegn to mer. Tegn en mindre. Tegn to mindre.En del elever vil ha nytte av å ha konkreter foran seg når de skal utføre oppgaven. Her er ikke elevenes tegneferdigheter viktig. Elever som strever med motorikken e.l., kan lage kryss eller sirkler.

Tegn tre mer, tre mindre.En del elever vil ha nytte av å ha konkreter foran seg når de skal utføre oppgaven. Her er ikke elevenes tegneferdigheter viktig. Elever som strever med motorikken e.l. kan lage kryss eller sirkler.

• Praktisk aktivitet: To elever jobber sammen. De får utlevert melkekorker i det tallområdet som læreren opplever at de er trygge i. Den ene legger noen melkekorker på bordet (valgfritt antall). Etter instruksjon fra læreren skal den andre legge til én, to eller tre mer, eller gjøre slik at det blir én, to eller tre færre. La elevene bytte roller.

Færre eller flere?Noen elever vil ha behov for å telle symbolene for hver gang mens andre «ser» mengden med det samme. Andre vil benytte seg av tallkompetansen og er ikke avhengig av å telle symboler for å kontrollere.

• Spill Memory for å øve på «like mange». Her kan elevene legge alle kortene (1–10) med baksiden opp. Kort som viser likt antall symboler, gir «et stikk».

Tegn like mange.En del elever vil ha nytte av å ha konkreter foran seg når de skal utføre oppgaven. Her er ikke elevenes tegneferdigheter viktig. Elever som strever med motorikken e.l. kan lage kryss eller sirkler.

1

2

4

3

Flere forslag til videre arbeid med målene:

• Mer/mindre/flere/færre: Legg f.eks. tre konkreter i en rockering. Elevene skal hente og legge én mer, to mer, én mindre og to mindre etc. i rockeringen. Jobb tilsvarende med «flere/færre». Elevene får i oppgave å gjøre slik at det blir færre eller flere. Her må læreren avgjøre om antallet skal spesifiseres. Poenget er å befeste innholdet i begrepet.

• Like mange: Demonstrer «like mange» ved å vise med konkreter som legges i to rockeringer. Begynn med å legge ulikt antall: Er det likt nå? Når er det likt? Hvordan kan vi finne det ut? Del elevene i mindre grupper. Hver gruppe har én rockering. Gruppene skal på instruksjon fra læreren finne like mange som det læreren har i sin ring.

• Flere/færre: fordel konkreter i to hauger. La elevene bestemme hvor det er flest og færrest. Legg merke til om elevene må telle eller om de ser det.

• Spinner: La elevene sitte i par eller i grupper. Hver gruppe skal ha en spinner (kopioriginal), en blyant og en binders. Avtal før det spinnes: «Nå skal vi finne flere/ færre/like mange som spinneren viser?». Spinn så hjulet. Hvor stopper bindersen? Finn flere, færre eller like mange blyanter, melkekorker eller andre ting som spinneren viser. Lag flere ulike oppgaver rundt dette.

8

Mer, mindre og liktDette skal du øve på:• Sammenligne tall og tallstørrelser.• Begrepene mer enn og mindre enn,

flere enn, flest, færre, like mange, til sammen.

1 Tegn én mer.

2 Tegn tre mer.

Tegn to mer.

Tegn tre mindre.

Tegn én mindre.

Tegn tre mer.

Tegn to mindre.

Tegn tre mindre.

9

3 Tegn like mange.

Tegn flere.

Tegn færre.

4 Færre eller flere?Spill sammen to og to. Bruk kortene 1-10 fra kortstokken. Legg kortene med baksiden opp.Den ene trekker ett kort fra bunken. Den andre skal gjette om neste kort i bunken har færre eller flere symboler. Gjetter man riktig, får man begge kortene. Trekk og gjett annenhver gang.

sett kryss over der det er �est

Symbol


44

Addisjon og subtraksjon Elevboka side 28-29

28

Addisjon og subtraksjonDette skal du øve på:• Legge sammen to tall.• Finne forskjellen på to tall.• Bruke tallinja som hjelp når du adderer og subtraherer.

1 Tell antall øyne. Skriv regnestykket som tall.

=

=

+

+

=

=

+

+

=+

=+

=

=

+

+

=

=

+

+

=

=

+

+

1 2 3

3

2 Hvor mye til sammen?

4 + 1 = 5

4 + 1 = 5

4 + 1 = 5

4 + 1 = 5 4 + 1 = 5

4 + 1 = 5

=betyr like mye

på hver side

29

2

3 Hvor mange la jeg til?

Spill to og to sammen. Dere trenger perler eller centikuber.

• Spiller 1 legger noen centikuber foran seg og snur ryggen til.

• Spiller 2 legger til flere centikuber.

Nå skal spiller 1 snu seg igjen og finne ut hvor mange som er lagt til.

1 + 1 = ____

3 + ___ = ___ 3 + ___ = ___

1 + 3 = ____ 4 + 1 = ____

4 Hvor mange perler blir det i posen?

5 Det skal være like mange perler på hver side. Tegn og regn.

4 = 2 + ___ 5 = 1 + ___

6 = 4 + ___ 7 = ___ + ___ 8 = ___ + ___

3 = 1 + ___

3 + ___ = ___

Tell antall øyne. Skriv regnestykket som tall.Telle mengder og skrive tallene er ikke nytt for elevene. Det som er nytt i denne oppgaven og videre i kapittelet, er symbolene + (pluss) og = (er lik). Oppgaven viser at + betyr å legge sammen to mengder. De skal overføre mengder til tallsymboler, og legge sammen. Knytt begrepene +, = og sum til oppgaven. Snakk om hva det betyr.

• Pluss-spill: Elevene kan jobbe sammen to og to. De kan bruke to terninger og kaste dem annenhver gang. Etter hvert kast lages det et matematikkstykke der elevene sammen finner svaret/svarene. Her kan det bli «to» regnestyk-ker, men summen blir det samme. Dette er også et særtrekk ved addisjon som er greit for elevene å bli oppmerksom på.

Hvor mye til sammen?Fokuset er det samme i denne oppgaven som i oppgave 1. Mengder overføres til tallsymboler som igjen inngår i et addisjonsstykke.

• Elevene jobber sammen to og to. De trenger konkreter. Den ene eleven fordeler konkretene i hendene sine, slik som i vist i elevboka. Den andre eleven skal finne ut hvor mange konkreter det er til sammen. Bytt roller.

Hvor mange la jeg til?Spill spillet flere ganger. Dette er fint å bruke til repetisjon. Elevene må huske hvilket antall de la på, de må legge til et nytt tall, og for å kontrollere svaret kan de trekke bort det første antallet de hadde lagt på. Spillet er lett å tilpasse til elevenes ulike mestringsnivåer.

Hvor mange perler blir det i posen?Her er det sentralt å snakke om hva likhetstegnet betyr, og knytte det til vekta som posene balanserer på. Snakk også om illustrasjonen av Dino på side 28 i elevboka. Han balanserer på en vektstang. Er det likt på hver side? Forklar elevene at antallet skal være likt på hver side. Teller de to perler på ene siden, må det være to på den andre siden. Elevene skal også finne ut hvor mange det blir til sammen i de to posene.

Det skal være like mange perler på hver side. Tegn og regn.Følg fremgangsmåten beskrevet på forrige oppgave. Her er noen perler på begge sider. Elevene skal finne hvor mange som mangler. Mengdene overføres til tall, og regnes ut. Her bør begrepet «like mange» repeteres. Hva betyr det når det skal være like mange på hver side av likhetstegnet?

1

2

3

4

5


• Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar.

• Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar.• Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal

og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar.• Utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar

for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er.

Elevene øver på • Legge sammen to tall.• Finne forskjellen på to tall.• Bruke tallinja når du adderer og subtraherer.

Introduksjon av begrepet addisjon Addisjon er en av de fire grunnleggende regneartene. Før dere begynner med dette temaet, er det viktig å snakke om og vise hva addisjon betyr, og hva det innebærer. Trolig er det forskjell i hvilke forkunnskaper elevene besitter om temaet, og det er viktig at alle elevene har den samme forståelsen av begrepet. Viktige begreper og symboler knyttet til addisjon er regneteg-net + (pluss). Når vi adderer, kalles resultatet (svaret) for sum, og det viser vi med tegnet = (er lik). Vær tydelig i bruken av disse begrepene, repeter, og bruk dem ofte slik at elevene tar dem opp i sitt språk. Det er viktig at elevene blir trygge på tallvenner. Disse ferdighetene er nyttige når elevene skal i gang med å addere og etter hvert subtrahere. Tallvenner er gjennomgått i Tema start i kapitlene «Mengder opp til 5» og «Mengder opp til 10». Repeter tallvennene flere ganger slik at disse automatiseres. Bestem hvilke tallvenner elevene skal trene på. De kan f.eks. starte med tallvennene til 5 og jobbe seg oppover. En elev sier 2. Den andre sier 3. Den ene sier 1. Den andre sier 4, osv. Tallball beskrevet på side 28 i Tema start kan også brukes til dette. Se for øvrig side18 i idéheftet for denne aktiviteten. Delemaskinen og aktiviteter som er beskrevet rundt denne, er også en fin måte å trene ulike tallvenner på.


45

Addisjon og subtraksjon Elevboka side 30-31

30

4 1____ + ___ = ____ ____ + ____ = ____ ____ + ____ = ____

____ + ____ = ____ ____ + ____ = ________ + ____ = ____

6 Hvor mange perler legges til?

8 Hvor mye blir borte?

7 – 3 = 4 4 – 2 = 4 – =

7 – 3 = 4 7 – 3 = 4 7 – 3 = 4

Lag et regnestykke selv.

7 Hvor mange perler igjen?

5 – 2 = ____

Sett kryss.

5 – 3 = ____

Sett kryss.

5 – 4 = ____

Sett kryss.

5 – ____ = ____ 4 – ____ = ____4 – ____ = ____2

31

9 Hvor mange tok jeg bort?

Spill to og to sammen. Dere trenger perler eller centikuber.

• Spiller 1 legger noen centikuber foran seg og snur ryggen til.

• Spiller 2 tar bort noen centikuber.

Nå skal spiller 1 snu seg igjen og finne ut hvor mange som er blitt borte.

10 Bruk tallinja og regn ut.

11 Bruk tallinja og regn ut.

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5

7 – 3 = 4

7 – 3 = 4

7 – 3 = 4

7 – 3 = 4

5 1

5 2

5 3

5 4

4 - 1 = ____

4 - 2 = ____

4 - 3 = ____

4 - 4 = ____

3 - 1 = ____

3 - 2 = ____

3 - 3 = ____

2 - 1 = ____

2 - 2 = ____

1 2 3 4 50

Hvor mange perler legges til?La elevene forklare hva eksemplet i elevboka viser, før de utfører oppgaven. Snakk med elevene om hvorfor det er eksempler i matematikkbøker og hvordan disse kan brukes for å forstå en oppgave.I oppgaven skal elevene først telle de røde perlene og skrive antallet på den første streken. Etterpå teller de de blå og skriver på den andre streken. Deretter kan de telle opp fra det største tallet og skrive hvor mange det er til sammen.

Hvor mange perler igjen?Før dere starter med oppgavene, la elevene forklare hva eksemplet viser. I oppgaven skal elevene ta bort perlene som det er satt kryss over. Tallet for mengden som er tatt bort skal skrives på streken. Etterpå skal elevene finne ut hvor mange perler som er igjen.

• Minusspill: Bruk samme spillemåte som plusspillet forklart på forrige side. Kast terningene og ta det største tallet minus det minste tallet. Finn riktig tallkort, og hold dette opp i lufta. Bytt roller.

Hvor mye blir borte?Oppgaven utføres på samme måte som to foregående. Se på illustrasjonene i tilknytning til oppgavene. Lag en regnefortelling knyttet til den første, f.eks.: «En ape fant 7 bananer i et tre. Den spiste 3 bananer med det samme. Hvor mange bananer hadde apen igjen?» Få elevene til å lage enkle regnefortellinger til de andre oppgavene. De kan fortelle disse til hverandre.

Hvor mange tok jeg bort?Følg samme fremgangsmåte som beskrevet under oppgave 3.

Bruk tallinja og regn ut.Elevene skal her bruke tallinja som hjelpemiddel for å regne. Se på eksemplet sammen med elevene. Hvorfor hopper man nedover på tallinja her? Hva skjer når man hopper oppover? Elevene skal vise på tallinja hvor mange som blir borte, og hvor mange som er igjen. I denne oppgaven er tallvennene til 5 i fokus. Bruk kopioriginalen med tallinjer i idéheftet, og lag like oppgaver med andre tallvenner.

Bruk tallinja og regn ut.I forrige oppgave tegnet elevene direkte på tallinja. Her er det flere oppgaver der elevene skal jobbe innenfor samme tallinje. Det kan være lurt å etter hvert lære elevene til å bruke fingeren oppover og nedover på tallinja.

• Lag en tallinje med tallkort, bruk klassens store tallinje, eller bruk kopieringsoriginal av tallinja. La to elever jobbe sammen. Den ene lager noen addisjonsoppgaver på et ark. Den andre skal bruke tallinja til å finne svarene. Gjør det samme med subtraksjonsoppgaver. Bytt roller.

Forslag til videre arbeid med målene

• Er det likt? Bruk kopieringsoriginal-kort med = (er lik). En elev legger noen konkreter på hver side av likhetstegnet. Det skal være ulikt antall på hver side. Den andre eleven legger på slik at det blir like mange på hver side av likhetstegnet. Bytt roller.

• Tre på rad: Spill to sammen. Dere trenger to terninger, et spillebrett (kopioriginal) og noen brikker i hver sine farge. Kast terningene, legg sammen, og plasser en brikke på riktig tall. Nestemann gjør det samme. Er det allerede lagt en brikke på tallet, må du vente til neste runde med å legge på en brikke. Førstemann som får tre på rad, vinner. Spill flere runder.

• Plusspill: Spill to sammen. Du trenger terninger som går til 10, og tallkort fra 0 til 20. Legg tallkortene på gulvet eller på bakken ute. Kast terningene annenhver gang. Elevene skal samarbeide om å legge sammen øynene på terningene. Den ene i paret løper bort til tallkortene, finner riktig kort, og henter det «hjem». Bytt roller i neste runde. Når alle kortene er hentet, er spillet over.

6

7

8

9

10

11


50

Vi regner merElevboka side 40-41

40

Vi regner merDette skal du øve på:• å regne med tall opp til hundre.

I idéheftet finner du tips til praktiske aktiviteter knyttet til kjøp og salg.

17 kr

13 kr

11 kr

20 kr

18 kr

16 kr

2 Tilbud i kiosken! Hver vare er 10 kroner billigere? Hva koster varene nå?

3 Hva kan Jens kjøpe? Jens har 30 kroner. Han handler på tilbud.

1 Pooja, Kaja og Omar handler i kiosken. Hva må de betale?

Tegn og regn i ruta.

I idéheftet finner du tips til praktiske aktiviteter knyttet til kjøp og salg.

3 Hva kan Jens kjøpe? Jens har 30 kroner. Han handler på tilbud.

41

4 Regn ut. Bruk perlesnor eller centikuber.

53 + 6 =

53 + 16 =

53 + 26 =

75 + 5 =

75 +15 =

75 + 25 =

69 – 5 =

69 – 15 =

69 – 25 =

86 – 6 =

86 – 16 =

86 – 26 =

Kan du forklare meg hvordan

du tenkte?

26 + 3

38 + 10

50 + 27

49 + 1

29

38

57

40

39

40

77

42

46

48

38

60

31

45

67

50

36

68

29

82

26 – 10 20 + 16 33 + 3 6 + 30 36 – 6

80 + 2

10 + 1929 – 9

2 + 80 80 – 7 20 + 7 60 + 22 80 + 20

60 + 8

26 + 3

65 – 3

20 + 9

62 + 650 + 18

19 – 10

5 Hvilket svar passer til regnestykket? Sett ring. Bruk perlesnor eller centikuber.

6 Hvilke regnestykker passer til svaret? Sett ring. Bruk perlesnor eller centikuber.

20

16+

26 + 3






Elevene øver på • Å regne med tall opp til hundre.

Pooja, Kaja og Omar handler i kiosken. Hva må de betale?Snakk med elevene om hva skiltet på kiosken forteller. Hva koster mest / er dyrest? Hva koster minst / er billigst? Elevene kan velge om de vil tegne pengene eller skrive regnestykket. De som vil, kan gjøre begge deler.

Tilbud i kiosken!Snakk om hva ordet «tilbud» betyr. Skal man betale mer eller mindre da? Knytt dette til begrepet «billigere». Hva ville varene kostet hvis hver vare hadde kostet 10 kroner mer? Er det tilbud da?

Hva kan Jens kjøpe?

NB!Det trykkfeil i oppgaven. Det er ikke samsvar mellom tekst og illustrasjon. Illustrasjonen viser 50 kroner, mens det er oppgitt 30 kroner i teksten.

Men – prøv gjerne ut de to ulike beløpene – både 30 kroner og 50 kroner. Det er flere ulike svaralternativer i begge beløpene, så la elevene få et eget ark der de kan tegne inn flere alternativer som Jens kan kjøpe.

• Lag deres egen butikk/kiosk i klasserommet. Finn ting og gjenstander elevene kan selge i butikken. Elevene kan eventuelt tegne og klippe ut ting de kan selge. Sett pris på de ulike varene. Her må læreren veilede underveis slik at det blir litt variasjon i prisene. Sørg for å kopiere opp tilstrekkelig med penger. Bytt på å stå i kassa og være kunde. Bruk lekepenger, gjerne laminerte. La elevene få legge sammen og trekke fra når de handler. Her vil elevene hjelpe hverandre og samarbeide for å komme frem til løsninger. Inviter parallellklassen eller et annet klassetrinn til butikken.

• Ta utgangspunkt i kiosken (kopieringsoriginal «Kjøp og salg») og lag flere regnefortellinger basert på varene og prisene her. Elevene kan løse hverandres regnefortellinger.

Regn ut. Bruk perlesnor eller centikuber.La elevene gjøre oppgavene hver for seg. Etterpå kan to og to elever snakke om hvordan de tenkte når de løste oppgaven. Til slutt kan dere snakke om dette i hel klasse. La elevene komme med sine løsninger på regnestykket. Var det noen som hadde tenkt likt for å finne svaret?

Læreren kan gjenta eller snakke om løsningsforslagene som høres effektive og hensiktsmessige ut. Snakk med elevene om hvordan man kan løse addisjon av tosifrede tall på en lur måte. Effektive strategier kan f.eks. være å fylle opp til 10, eller regne med tiere først og enerne etterpå. Skriftliggjør eller visualiser strategiene for elevene.

Hvilket svar passer til regnestykket? Sett ring. Bruk perlesnor eller centikuber.

• Finn svaret! Aktiviteten kan utføres alene eller to og to. Dere trenger tallkort (kopieringsoriginaler) med ulike regnestykker og tallkort med ulike mulige svar. Tallkortene med regnestykkene legges med baksiden opp. Tallkort med mulige svar ligger synlig utover pulten. Eleven trekker et kort med et regnestykke, og skal finne tallkortet som er svaret som passer til.

Hvilke regnestykker passer til svaret? Sett ring. Bruk perlesnor eller centikuber.Svaret er oppgitt, og elevene skal finne riktig regnestykke. Gjør elevene oppmerksom på at det kan være mer enn et regnestykke som passer til svaret i hver linje.

• Finn regnestykket! Dette er samme aktivitet som beskrevet over, men her skal eleven trekke svaret og finne regnestykket som passer til.

1

2

3

5

6

4


51


Kaja kjøper hoppetau. Det koster 17 kroner.

12 3 4 5 6

2526272829303132

33

35

3637

38 39 40 41 42 43

34

Det koster 4 kroner for et eple. Kaja kjøper tre epler.

Hurra!Kaja finner 50 kroner!

Lørdagsgodteriet koster 25 kroner.Kaja betaler

15 kroner for et blad.

Kaja kjøper sjokolade for 33 kroner!

Kaja starter med 100 kroner.

7

24

44

42 Elevene kan spille med en eller to terninger. Det kan være nyttig å spille flere ganger slik at elevene får prøvd ulike utregninger underveis. I idéheftet finner du tips til praktiske aktiviteter knyttet til kjøp og salg.

25

Lørdagsgodteriet koster 25 kroner.

Kaja kjøper sjokolade for 33 kroner!

Pooja låner 5 kroner av Kaja.

Tante kommer! Kaja får 15 kroner.

Kaja kjøper en juice til 8 kroner.

Kaja betaler 8 kroner for en bussbillett.

7 8 9 1112

10

13

14

15

16

17

18

192021222324

44 45 46 47 48 4950

Kaja får 50 kroner i ukepenger.

Kaja kjøper fargestifter.De koster 20 kroner

Hvor mange penger kan Kaja legge på grisen?

43Elevene kan spille med en eller to terninger. Det kan være nyttig å spille flere ganger slik at elevene får prøvd ulike utregninger underveis. I idéheftet finner du tips til praktiske aktiviteter knyttet til kjøp og salg.

Ovenfor er det beskrevet forslag til spilleregler og ulike måter å spille på.Kopier opp til elevene, og la dem øve seg på å lese og følge instruksjonene.

• Tips: Laminer spillereglene og ha liggende lett tilgjengelig i klasserommet. Det kan være nyttig å spille spillet flere ganger, slik at elevene får prøvd ulike utregninger.

Slik spiller dere: Spill to eller tre sammen.Dere trenger en terning og en spillebrikke hver. I tillegg er det lurt å ha kladdepapir og blyant til å regne på underveis. Alle starter med 100 kr. Underveis vil dere komme på ulike ruter. I noen ruter må du bruke penger. I andre ruter får du penger. Trill terningen etter tur, og gjør det som står i rutene.Når dere kommer i mål / til sparegrisen skal dere regne ut hvor mange penger hver av dere kan legge på grisen. Den som kan legge flest penger på grisen, har vunnet. Slik kan dere endre reglene:• Endre startbeløpet.• Endre beløpene i de ulike rutene.• Vinneren er den som er nærmest f.eks. 50 kr.

Utfordring: Start med ulikt beløp! F.eks.: En spiller starter med 100 kr, den andre med 75 kr, og den tredje med 50 kr. Hva skjer når man ikke starter med like mye penger? Spill og finn ut!

Hvor mange penger putter Kaja på sparegrisen?

klipp


52

7 Legg sammen tallene på boksene. Sett ring rundt de som gir gevinst.

8 Finn forskjellen på tallene på boksene. Hvilke bokser gir gevinst? Sett ring.

9 Skriv tall på boksene slik at de gir gevinst.

Lotteri!

Gevinst på tallene over!

22

44

66

88 99

77

55

33

72 32 11

4182 21

42 9551

6 5 11

56 5

2 45

57 2 65 5 44 3

69 335 228 648 4

81 2

44

Lotteri!

12 Bussturen

Dette har jeg øvd på:

• Regne med tall opp til hundre.

11 Tegn og regn. Omar har 63 fotballkort. Han får 15 nye kort av Dino. Hvor mange fotballkort har han nå?

10 Tegn og regn. Pooja har 25 kyllinger. 8 kyllinger er i hønsehuset. Hvor mange kyllinger er i hagen?

Det satt 18 personer på en buss.På første stoppet gikk 4 voksne og 3 barn av bussen. Ingen gikk på.

• Hvor mange personer var på bussen?

• Hvor mange gikk av bussen?

• Hvor mange satt igjen på bussen?

Jobb sammen. Lag flere bussfortellinger.

I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.45

Legg sammen tallene på boksene. Sett ring rundt de som gir gevinst.Elevene må legge sammen de to tallene på boksene. Her må elevene være bevisste på tier- og enerplass. Repeter dette for elevene.

Finn forskjellen på tallene på boksene. Hvilke bokser gir gevinst? Sett ring.Snakk med elevene om hvilken regneart vi bruker for å finne forskjell. Repeter og vis elevene hvordan de kan bruke tallinja når de skal subtrahere.

Skriv tall på boksene slik at de gir gevinst.La elevene jobbe to og to med oppgaven. Vis hvordan de kan lage regnestykker ved å bruke tallinja. Hvis elevene skal lage regnestykke til gevinst nummer 88, kan de finne tallet 88 på tallinja. De kan så velge et tall mellom 0 og 88, f.eks. 36. Da kan de telle seg videre opp fra 36 til 88 for å finne forskjellen. De to tallene de får (36 og 52), skal de skrive inn i boksene.

Tegn og regn.Gå gjennom teksten med elevene. Snakk med dem om hvilke opplysninger de får i teksten. Lær dem å stille spørsmål tilbake til teksten for å hente flere opplysninger. Snakk også om hvilke ord som forteller hvilken regneart du skal velge. La elevene prøve å løse oppgaven. I etterkant er det nyttig å snakke med elevene om hvilket svar de fikk, og hvordan de klarte å finne det. Hvordan tenkte de? Kan de tegne og vise for hverandre? Det er fint hvis elevene kommer inn på ulike strategier for å løse oppgavene.Fremhev og gjenta gode og effektive strategier. Demonstrer gjerne med konkreter og tallinje.

Tegn og regn.Bruk samme fremgangsmåte som beskrevet i forrige oppgave. Sammenlign de to oppgavene. Hva er ulikt? I etterkant er det nyttig å snakke med elevene om hvilket svar de fikk, og hvordan de klarte å finne det. Hvordan tenkte de? Kan de tegne og vise for hverandre? Det er fint hvis elevene får vise sine strategier for å løse oppgavene.

BussturenDenne oppgaven kan brukes som en liten test. Elevene kan forsøke å lese og løse oppgaven på egen hånd. Her stilles relevante spørsmål, så elevene får god støtte på veien mot svaret. Lær dem å stille spørsmål tilbake til teksten for å hente flere opplysninger.

• Del elevene i grupper. La dem lage bussfortellinger til hverandre med samme struktur som i elevboka. Ta gjerne utgangspunkt i spillebrettet på side 42/43 i elevboka. Lag ny tekst til spillet. Elevene kan få i oppgave at det skal gå folk av og på de fargede feltene. De kan skrive ned rutenummer og tekst i kladdeboka. F.eks.: Det er 12 personer på bussen fra starten av. Rute 3: Det kommer på fire personer. Rute 8: Det går seks personer av osv. Hele tiden må elevene regne ut hvor mange som sitter på bussen til enhver tid. Her kan man tilpasse til elevenes nivå. Eventuelt kan man trekke inn penger og bussbilletter: Hvor mye må fire personer betale hvis det koster 5 kroner for én billett?


Forslag til videre arbeid med målene

• Lag fortelling til tallet: Del elevene i grupper på to eller tre. Hver elev har tre papirlapper hver og skriver et tall på hver lapp. Her vil det være naturlig at elevene jobber innenfor tallområdet 0–100, men læreren kan tilpasse dette ved at de ulike gruppene deles inn ut fra tallområder de er trygge på. Bland alle lappene i en haug. En elev trekker en lapp, og lager begynnelsen på en fortelling der tallet på lappen inngår, f.eks.: «Lise fant 50 kroner på gata.» (Lappen viser tallet 50.) Neste elev trekker en lapp som viser tallet 28, og må lage fortsettelsen på fortellingen der dette tallet er med, f.eks.: «… Lise kjøpte masse godteri. Hun måtte betale 28 kroner. Hvor mange penger hadde hun igjen?» Nestemann i gruppen må finne svaret på regnefortellingen før han/hun kan trekke ny lapp og fortsette fortellingen. Stopper fortellingen opp, kan de begynne på en ny. Det er lov å få hjelp av de andre på gruppen. Slik setter elevene tall inn i en kontekst, og må vurdere hvilken regneart som er hensiktsmessig å bruke i de ulike delene av fortellingen. La elevene ha en tallinje, konkreter og skrivesaker tilgjengelig for å skrive og visualisere.

7

8

9

10

11

12


53

OverslagElevboka side 46-47

46

Overslag

1 Rund NED til nærmeste tier.

4 Førstemann til 100!

2 Rund OPP til nærmeste tier.

3 Skal du runde opp eller ned her?

64 ≈

62 ≈

54 ≈

52 ≈

44 ≈

42 ≈

16 ≈

18 ≈

26 ≈

28 ≈

35 ≈

87 ≈

15 ≈

23 ≈

44 ≈

57 ≈

71 ≈

89 ≈

Dette skal du øve på:• Gjøre overslag av mengder opp til 100.• Runde av til nærmeste tier.

41 42343332313029 35 36 37 38 39 40

Rund NED hvis

sifferet på enerplass

er 1, 2, 3 eller 4.

Rund OPP hvis

sifferet på enerplass

er 5, 6, 7, 8 eller 9.

Bruk 1-10 fra kortstokken. Trekk to kort, legg sammen. Rund opp eller ned til nærmeste tier. Skriv ned på ark etter hvert og legg sammen. Førstemann som kommer til 100, har vunnet. Spill flere ganger.

Jeg fikk 7 og 9.

Det blir 16.

Da runder jeg opp til 20!

Min tur!

3 Skal du runde opp eller ned her?

47

5 Hva kan Omar og Kaja kjøpe? Rund av til nærmeste tier.

24 kr

38 kr

22 kr

9 kr

14 kr

46 kr

76 kr

59 kr

kr 62

99 k

r

45 kr

89 k

r

23 kr

25 k

r

Tegn eller skriv. Hva koster omtrent 20 kroner?

Tegn eller skriv. Hva kan Kaja kjøpe for 50 kroner?

Tegn eller skriv. Hva kan Omar kjøpe for 100 kroner?

Omar kjøper lego, fargestifter og en rød bil. Omtrent hvor mye må han betale? Rund av til nærmeste tier.

≈I idéheftet finner du tips til praktiske aktiviteter knyttet til kjøp og salg.

33 kr






Elevene øver på • Gjøre overslag av mengder opp til 100.• Runde av til nærmeste tier.

Forklarende illustrasjon øverst side 46Snakk med elevene om hva illustrasjonen viser. Repeter hvor enerplassen, er og hvilken verdi sifferet på denne plassen har i forhold til tierplassen og hundrerplassen. Snakk om hvorfor det er sifferet på enerplassen som avgjør om tallet skal rundes opp eller ned til nærmeste tier. Vis også hvordan man bruker symbolet for «tilnærmet lik» (≈). Snakk med elevene om hvorfor det kan være lurt å gjøre overslag. Når trenger man å gjøre overslag?

Rund ned til nærmeste tier / Rund opp til nærmeste tier. Se på enerplassen sammen med elevene. Hvilke siffer er på enerplassen i de to oppgavene? Få dem til å koble oppgaven til informasjonen de kan finne i illustrasjonen over.

Skal du runde opp eller ned her?I de to foregående oppgavene var det gitt om de skulle runde opp eller ned. I denne oppgaven må elevene ta i bruk det de har lært om sifferet på enerplassen.

• Elevene kan jobbe parvis. De trenger en tallinje og tallkort med vilkårlige tall fra tallområdet 0–100. Tallkortene skal ligge med baksiden opp. Elevene trekker et kort annenhver gang, og vurderer om tallet skal rundes oppover eller nedover. Kortet skal legges ved riktig tier på tallinja. Til slutt vil alle kortene være plassert på hele tiere.

Førstemann til 100!Her øver elevene på avrunding samtidig som de må legge sammen. Som en variant av spillet, kan elevene runde av tallet på begge kortene før de legger sammen.Da kan det f.eks. bli slik: «Jeg fikk 5 og 7. Jeg kan runde opp til 10 på begge tall. Det blir 20.»

Hva kan Omar og Kaja kjøpe? Rund av til nærmeste tier.Bruk illustrasjonen som utgangspunkt for en samtale. Snakk om prisene på ulike måter:Hva er den billigste varen? Hva er den dyreste? Hvor mange varer koster mindre enn 50 kroner? Og mer enn 50 kroner? Gi elevene tid til å studere prisene og telle opp. Elevene kan fortelle om to ting de ville ha kjøpt i butikken. Klarer de å finne ut omtrent hvor mye de må betale?

I oppgavene knyttet til illustrasjonen skal elevene bruke det de vet om avrunding. Ved en gjennomgang i forkant bør læreren forklare at elevene må runde av hvert beløp før de legger sammen. Noen elever vil gjerne regne ut nøyaktig beløp og deretter runde av, men dette er ikke hensiktsmessig. I andre og tredje rute skal elevene tegne eller skrive hva Kaja og Omar kan kjøpe for henholdsvis 50 og 100 kroner. Her er det ulike muligheter. Utvid oppgaven ved å la elevene tegne/skrive ned flere alternativer i en kladdebok. Nederst er det tre ulike varer som skal rundes av. Her kan man også foreta en nøyaktig utregning etterpå. Har Omar egentlig råd til varene hvis han har 100 kroner? Hvorfor skjedde dette?

• Butikk: Finn frem ulike gjenstander som kan egne seg som varer i en butikklek. Elevene lager priser på de ulike varene. Kopier opp tilstrekkelig kopipenger. Bytt på å kjøpe og selge. Fokuset her er å gjøre overslag før de handler.

1

3

4

5

2

idéheftet tema start og tema a tall

Documents