hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi
TRANSCRIPT
Opplesning av digital tekst
Ordforslagsfunksjon
Talegjenkjenning
Tekstgjenkjennelse.
Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi?
@magnusnohr
Slideshare.net/presentasjon:
bit.ly/
Dyslektiker
Magnus Nohr
Magnus Nohr• Jobber på Høgskolen i Østfold (HiØ) – avdeling for lærerutdanning
• Undervist i IKT på lærerutdanning siden 1996. 10 Obligatoriske IKT arbeidskrav for AU/GLU studenter siden 2002
• Utdannet lærer ( IT-drift -> pedagogiskbruk) -> Høgskolelektor i IKT og læring
• Ansvar for IKT for lærere –innføring i IKT siden 2002.
• Prosjektleder Norgesuniversitets prosjekt 2013-2015 «eStudent – grenseløs overgang mellom campus- og nettundervisning»
• Master i IKT-støttet læring HiOA (2012-2014)
• Filmet alle egne forelesninger siden 2009 (auditorium/klasserom)
• Brukt flipped classroom på tre klasser med totalt 500 stud. 13/14&14/15
• Laget korte undervisningsvideor på kontoret siden 2008 og delt de på www.youtube.com/magnusnohr - 500.000 visninger
www.youtube.com/magnusnohr
Oppstart januar 2017:http://bit.ly/iktpedmooc2017
Oppstart august 2016:http://bit.ly/iktmooc2017
Hva tenker du på når jeg sier digitale hjelpemidler for elever med lese- og skrivevansker?Skriv inn tre ord du tenker på
www.menti.com
Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August vgs – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August vgs – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole1984-1987
• Cristian August Videregående skole – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
Terje Wahlstrøm
Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August
Videregåendeskole –
1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
Elisabeth Løwengreen
Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August vgs – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold –
Lærerutdanning1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
https://youtu.be/PMfnOxK2OUE
Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August vgs – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
•Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
http://bit.ly/m2mmaster
https://youtu.be/GHp56QqobNo
«Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som læringsressurs?»
Ingen master uten digitale hjelpemidler!
På norsk betyr forelesning bokstavelig talt å lese forUniversitetet i Bologna år 1233
Læringspyramide
Kilde: National training laboratorieshttp://www.ntl.org
Kritikk: http://forskning.no/pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/10/vil-forkaste-laeringspyramiden
90% av undervisning i videregåendeskole og Høyere utdanning er Tradisjonell frontal/plenum undervisning
https://youtu.be/i4V2rY0Eu2c
Læri
ngs
stile
r
Læringsstiler 26
VisuellJeg husker
det jeg serJeg husker
det jeg leser
Jeg liker
å tegne
og male
Jeg
foretrekker
orden og
system
Jeg vil
heller lese
selv enn å
høre på
andre
Jeg
arbeider
raskt
Læringsstiler 27
Auditiv Jeg husker
det jeg hører
Jeg liker å
fortelle andre
hva jeg vet
Jeg elsker å
høre læreren
fortelle
Jeg liker å
prate og
diskutere
Noen ganger
er jeg
”zummete”
Dyslektiker
Læringsstiler 29
Kinestetisk og taktilJeg synes det
er slitsomt å
sitte stille
Jeg liker å
gjøre noe og
spille teater
Jeg er hendig!
Jeg er
flink til å
bygge og
konstruer
e
Jeg
konsentrerer
meg best når
jeg plukker på
noe
Hva er din læringsstil?
Gang sluttsummen med 3
LÆRINGSTRATEGI
Fire filmer om (digital) læring
• Er undervisning det sammen som læring?
https://youtu.be/RVziwi1IhRw
• Lærer vi alle på Samme måte? - Læringsstiler
https://youtu.be/i4V2rY0Eu2c
• Fra læringsstiler til læringsstrategier
https://youtu.be/DMw7dzPpqzs
• Metakognisjon og selvregulert læring:
https://youtu.be/4TnO_1O6O_g
https://www.youtube.com/playlist?list=PLeYxHW3kH5ofdH4n_gzP3y_acQ2JWbjM6
Opplesning av digital tekst
Ordforslagsfunksjon
Talegjenkjenning Tekstgjenkjennelse.
Ordforslagsfunksjon
Predeksjon Dysleksi ordliste
Ordforslagsfunksjon
Dysleksi ordliste
Stavekontroll (i Word)
Stavekontroll, av og til også kalt retteprogram, er et dataprogram for å kontrollere om ordene i et dokument er skrevet riktig. Stavekontroll kan være laget som et separat program, eller som en integrert funksjon i andre programmer, som for eksempel en tekstbehandler eller en teksteditor. (Wikipedia)
http://youtu.be/UkzffA061fc
• Stavekontrollen fungerer som en database/ordliste. Alle ord i teksten som kontrolleres blir sammenlignet/slått opp i databasen/ordlisten. Hvis et ord med lik stavemåte ikke finnes i ordlista markeres ordet for å vise at databasen/ordlisten ikke har dette ordet, og at det sannsynligvis er feilstavet. I Word markeres ord som ikke finnes i databasen/ordlisten med en rød bølgete strek under ordet.
• Stavekontrollen vil komme med forslag på ord fra databasen/ordlisten som staves nesten likt med det markerte ordet du har skrevet. Forslagene er da nesten stavet på sammen måte som det uthevede ordet i teksten.
• Stavekontrollen kan brukes fortløpende mens du skriver, eller så kan man aktivisere stavekontrollen først når hele teksten er skrevet. For de fleste vil nok det siste alternativet være det beste. Mange vil oppleve det som forstyrrende med for mye oppmerksomhet på rettskrivingen under selve skrivingen.
• Stavekontrollen i Microsoft Word er god. Men ordforslagene som stavekontrollen gjør er basert på statistikk over skrivefeil hele befolkningen gjør. Derfor fungerer den ikke alltid optimalt når den gir ordforslag på feilstavede ord skrevet av dyslektikere.
• Dyslektikere har en del særpregedes skrivefeil som blant annet:
-Glemme dobbeltkonsonant
-Bytte om bokstaver som b og d , p og q
-Utelate stumme lyder. Eksempel: Skrive sje istedenfor skje
Stavekontroll for dyslektikere
Derfor har det utviklet seg et marked for spesiallagde stavekontroller som baserer seg på ordlister med ordforslag for «tradisjonelle» dyslektikeres skrivefeil. Det finnes en rekke spesiallagde stavekontroller for dyslektikere. Alle koster penger. Noen av dem kan fås fra hjelpemiddelsentralen:
• Lingdys / Lingright
• Textpilot
• ClaroRead (Lenker til en ekstern side.)
Intervju med Bente Moxness om Textpilot og Lingdys.
https://youtu.be/xELC3DoGsXc
Ordforslagsfunksjon
Prediksjon
Prediksjon / Ordfullføring
Prediksjon betyr forutsigelse, dvs. at programmet prøver å gjette seg til hva man har tenkt å skrive. Når du har skrevet første bokstaven i et nytt ord i tekstbehandleren, kommer det opp ord som har denne bokstaven som første bokstav, i et felt på skjermen. Du fortsetter å skrive til det ønskede ordet kommer opp. Dersom du skriver feil i ordet vil du ikke få hjelp. Prediksjonsprogram kan være til god hjelp hvis du er usikker eller skriver sakte på tastaturet. Programmet CD-ord har en prediksjon som tar hensyn til at du kan skrive feil, og gir deg alternative forslag underveis.
http://youtu.be/XdRa228FWfc
fire typer lydbøker - NCC-bøker og fulltekst-bøker
•1. lydbok – lest inn av et menneske
•2. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese
•3. lydbok lest inn av et menneske med tekst
•4. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese med tekst
http://youtu.be/cohGCVaO3Z8
Talesyntese
«Talesyntese er namnet på ein spesiell type dataprogram, som simulerer menneskeleg tale. Talesynteseprogram er av to typar. Dei kan enten lese opp tekst dei får som input (som når ein brukar får eit program til å lese opp e-posten for seg), eller dei kan generere tale ut frå eit visst sett av inputdata (som når programmet formidlar informasjon på grunnlag av inputdata, t.d. kan det generere ei setning Neste buss går om 25 minutt. ut i frå informasjon henta i ein busstabell, og kunnskap om kva klokka er akkurat no).» (Kilde: Wikipedia)
http://youtu.be/Q2_DzDuIEZU
CD – Ord
Tekstpilot
Lingdys
Word online - Engasjerende leser
Speakit! - Gratis Talesyntese som tillegg til Chrome nettleser
https://youtu.be/7eDRYokHwOI
VOXIT
Jeg lager mine egne lydbøker!
https://youtu.be/MigkJasmPSU
Talegjenkjenning
• Talegjenkjenning kan være et fantastisk verktøy for en dyslektiker, og kanskje andre også? Tenk å kunne snakke til datamaskinen, og at den skriver ned alt du sier. Plutselig har du fått din egen sekretær!
• «Talegjenkjenning (engelsk: Speech Recognition) kalles prosessen å gjenkjenne menneskelig tale av en maskin. Denne teknologien gjør det mulig å styre en maskin ved hjelp av tale. Gjenkjenningen skjer vanligvis ved hjelp av et dataprogram som igjen styrer andre programmer eller utstyr koblet til datamaskinen. Mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser, som ikke kan styre en datamaskin ved hjelp av tastatur og mus, kan ha spesiell utbytte av talegjenkjenning.» (Kilde: Wikipedia)
http://youtu.be/AR6nPqS5WGU
Dragon Naturally Speaking
Dragon Notes
https://www.youtube.com/watch?v=y16T47xOhw8
Stemmestyrt skriving i Google Disk
Stemmestyrt skriving i Onenote (lærerverktøy)
https://www.onenoteforteachers.com/
iOS 8 iPhone og senere
23 ord per minutt - https://10fastfingers.com/
Jeg snakker 126 ord per minutt
http://youtu.be/1u2tjKWIhZs
C-Pen
Hånd skanner
Bordskanner
http://youtu.be/2Fzwwh05oPw
Ta OCR av dette bilde i onenote
OCR -fra PDF til et redigerbart worddokument
http://youtu.be/2Fzwwh05oPw
https://youtu.be/MigkJasmPSU
https://youtu.be/S1IFUU3VSpk
https://youtu.be/UCjZIsqhHuA
Spill inn lyd og video i LMS
Onenote
•Sill inn lyd•Spill inn videoSom oppsummering og «self-explanation» Skjemutklipp
Forskning på læring innenfor en rekke ulike fagområder og forskjellige kontekster har demonstrert at studenter lærer bedre når de må forklare det de studerer for seg selv. I litteraturen refereres dette fenomenet til som «self-explanation» (Chi, Bassok, Lewis, Reimann & Glaser, 1989: Fonseca & Chi, 2011).
Når studenter forklarer lærestoff for seg selv, øker sjansen betydelig for at de prøver å forstå nytt stoff i lys av det de allerede vet, blant annet gjennom å trekke slutninger og å sammenligne fenomener.
Det er positive indikasjoner fra en relativt stor mengde studier på at slik «self-explanation» fører til bedre læring, mer effektiv problemløsing og økt bevissthet om hva man kan og ikke kan. (Mayer et al., 2009).
Skjermutklipp i Microsoft Office programmene
youtu.be/1JxevdmE-Hg?t=5m52s
https://youtu.be/Lha1HwN0OQU?list=UUagvFOT0oXZTXTv_hvgWzew(onenote)
https://youtu.be/4vZQN6YxjlQ