hva skjedde på klimatoppmøtet i durban?
DESCRIPTION
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban?. Bård Lahn 04.01.2012. Hva krever togradersmålet ?. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban?
Bård Lahn04.01.2012
www.naturvernforbundet.no
Hva krever togradersmålet?
Emission reductions needed for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al., 2010)
www.naturvernforbundet.no
Kaos og overtid
www.naturvernforbundet.no
Veien til Durban… og videre
1992: FNs rammekonvensjon
om klimaendringer (U
NFCCC)
1997: Kyoto-protokollen
2008-2012:
Kyoto-perioden
1996: Berlin-mandatet
2007: Bali-veikartet
Etter 2012:
København-avtalen?
2009: København-erklæringen
2010: Cancun-avtalen
2011: Durban-plattformen
Etter 2020:
Avtale innen 2015
www.naturvernforbundet.no
To måter å se verden på
Til venstre: Historiske utslipp 1900-2000 (Marland et al.)Til høyre: Forventede utslipp 1990-2050 (OECD)
Utviklingsland
Rike land
Utviklingsland
Rike land
www.naturvernforbundet.no
Hva var forventet av Durban? Regler og mål for perioden 2012-2020 Mandat for å gjøre reglene og målene om
til en juridisk bindende avtale Framtiden til Kyoto-protokollen Lansering av Det grønne klimafondet
www.naturvernforbundet.no
”Durban-plattformen” Mandat for å forhandle fram protokoll eller
annen avtale ”med juridisk kraft” innen 2015, skal gjelde for perioden etter 2020
Ingen tydelig forskjell på i- og u-land Videreføring av Kyoto-avtalen etter 2012
– men endelig vedtak utsatt til neste år Det grønne klimafondet opprettet
– men ingen penger foreløpig Erkjenner at utslippskuttene er for små
– men ingen klar prosess for å øke dem
www.naturvernforbundet.no
Hva skjedde? EU krevde mandat for juridisk bindende
avtale for å godta videreføring av Kyoto… …men ingen store land viste vilje til
sterkere forpliktelser i perioden før 2020 Alt fokus flyttet til perioden etter 2020
www.naturvernforbundet.no
Hva skjedde?
www.naturvernforbundet.no
Etter Durban – hva nå?
Emission reductions needed for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al., 2010)
www.naturvernforbundet.no
Lærdommen fra Durban Vi kan ikke forvente at internasjonale
forhandlinger løser klimaproblemet Internasjonale avtaler viktig,
verdifullt å snakke sammen, men… …viljen er aldri større enn i hver enkelt
hovedstad Det trengs økte ambisjoner lokalt• for å skape framgang i forhandlingene• for å gi nødvendige kutt før 2020
www.naturvernforbundet.no
Hva med Norge?
Alle foto: ENB/IISD
www.cop17.no
www.naturvernforbundet.no
Hva har rike land sendt inn?
Reduksjoner innen 2020 fra 1990-nivå (grønt) og 2005-nivå (gult).Kilder: UNFCCC, WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund
www.naturvernforbundet.no
Hva har utviklingsland sendt inn? Kina: 40-45% redusert karbonintensitet, øke ikke-
fossil energiandel til 15%, skog India: 20-25% redusert karbonintensitet Brasil: 36-39% fra BAU, krever finansiering Indonesia: 26% fra BAU, krever finansiering Sør-Afrika: 34% fra BAU, krever finansiering Mexico og Sør-Korea: 30% reduksjon fra BAU Marshalløyene: 40% fra 2006-nivå Maldivene: Karbonnøytral ti år før Norge
www.naturvernforbundet.no
Who is taking the lead?
Pledged emission reductions in developed (Annex I) and developing (Non-Annex I) countries, expressed as Gt CO2 reductions from BAU by 2020. Source: UNEP.
Gt
CO
2 e
mis
sion r
educt
ion
s fr
om
BA
U
www.naturvernforbundet.no
G8-målets fordelingskonsekvenser
Utslippsfordeling i 1990 og 2050 med G8-målet om kutt på 50% globalt og 80% i industrilandene. Kilde: CAIT/WRI (2009)
www.naturvernforbundet.no
G8-målets fordelingskonsekvenser
Gjennomsnittlige utslipp pr innbygger i 2050 med G8-målene. Kilder: CAIT/WRI (2009), UN DESA (2008) (Anneks I og ikke-Anneks I sammenholdt med kategoriene ”more developed” og ”less developed”). Beregninger og grafikk: Norges Naturvernforbund
www.naturvernforbundet.no
Kan penger til Sør gi større kutt? Det grønne klimafondet kan bli svært
viktig, men bare hvis det fylles med penger USA sterk motstander av å diskutere hvor
pengene skal komme fra Innovative kilder har stort potensial… …men mest fokus på privat sektor og
kvotehandel Hvordan sikre at finansieringskildene bidrar
til større utslippsreduksjoner?
www.naturvernforbundet.no
Nødvendige reduksjoner i
utviklingsland: 15-30 % under
referansebanen i 2020t
Nødvendige reduksjoner i rike land: 25-40 % fra
1990-nivå innen 2020
Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner
Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008)Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010)
Lovede reduksjoner i utviklingsland
(5,3 Gt)
Lovede reduksjoner
i rike land(3,9 Gt)
www.naturvernforbundet.no
Nødvendige reduksjoner i
utviklingsland: 15-30 % under
referansebanen i 2020t
Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner
Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008)Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010)
Nødvendige reduksjoner i rike land: 25-40 % fra
1990-nivå innen 2020
Lovede reduksjoner i utviklingsland
(5,3 Gt)
Lovede reduksjoner
i rike land(3,9 Gt)