Hva kan skolen gjøre for elever som underpresterer/underyter og mister lærelysten? Et motivasjonsperspektiv med spesielt fokus

på evnerike elever.

Ella Cosmovici Idsøe Læringsmiljøsenteret, UiS

ella.m.idsoe@uis.no

Hovedpunkter

• Hva er de viktigste faktorene som påvirker motivasjon og lærelyst?

• Hvem er de evnerike elevene?

• Hvordan kan vi identifisere dem?

• Tilpasset opplæring for evnerike elever

• En handlingsplan for skolen

2

Fra et motivasjonsteoretisk perspektiv vil elevens svar på følgende spørsmål avgjøre gjennomføring eller frafall:

• Kan jeg klare å gjennomføre utdanningen?

• Er utdanningen meningsfull og nyttig for meg?

• Hvilke forventninger opplever jeg at personer som er

viktige for meg har til at jeg skal gjennomføre utdanningen?

3

Faktorer som har betydning for elevens svar: • De skolefaglige kunnskaper og ferdigheter eleven

opplever å ha. • Opplevd evne til å regulere egne

læringsprosesser • Tro på egen evne til å lære • Et støttende læringsmiljø som inkluderer:

• Positive og tilpassede forventninger til elevens kompetansemessige utvikling

• Kortsiktige konkrete mål, med utgangspunkt i nåværende kompetansenivå

• Konstruktive tilbakemeldinger med utgangspunkt i den enkelte elevens læringsmål.

4

Er utdanningen meningsfull er nyttig for meg?

5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn

GutterJenter

Opplevelse av at skolearbeidet er meningsfylt

6

7

Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner. L-97, s. 32

8

Elevers (8.,9.,10. klasse) rapportering av lærerstøtte (akademisk støtte, emosjonell støtte, lærertilsyn, autonomi støtte) og konsentrasjon relatert til karakternivå (n=6440). (Cosmovici Idsøe et al, 2009).

9

I Norge

• «…en læringskultur hvor barn ikke er nok utfordret »(OECD Mortimer, 2004)

• «……vi får ikke et høyt nok kompetansenivå i populasjonen» (NOU 1988:28)

• I noen politiske dokumenter (NOU 2003:16; St.meld. nr.20 2003-2004; Kunnskapsløftet 2006) hevdes det at disse barna har blitt neglisjert, og det understrekes at de trenger adekvat undervisning som er tilpasset deres nivå.

• Læringsplakaten- «..like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre»(KD, 2006)

10

I Norge mangler vi…

• ……egnet begrepsapparat for å beskrive evnerike

elever/ elever med høy potensial

• ……kunnskap og kartleggingsverktøy for lærere, PPT og psykologer

• ……fokus på disse elevenes behov i skole og lærerutdanning

• …….forskningsbasert kunnskap om evnerike barn i den norske konteksten – (Skoleklar- prosjektet) http://saf.uis.no/category.php?categoryID=6941

11

Hvorfor er det viktig å satse på disse elevene?

Dette er viktig fordi….. ……….i likhet med alle andre barn, har de krav på et opplegg som er tilpasset deres evner, de har rett til et verdig liv hvor de kan utvikle seg i henhold til sitt potensial ……. de kan miste potensialet, de får misdiagnoser

……..mangelfull stimulering kan lede til motivasjonstap, skolevegring, atferdsproblemer, kjedsomhet, frustrasjon, fiendtlighet, under-ytelse og drop-out.…..(viktig med tidlig identifisering!!!)

12

Hvorfor er det viktig å satse på disse elevene?

Dette er viktig fordi….. …..samfunnet trenger dem…. de er fremtidens spesialister som vil komme med nye oppdagelser innenfor ulike områders

……..det er vår plikt å fremme inkluderende opplæring og tilpasse denne til deres behov. Dette er i samsvar med opplæringsloven, som sier at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven (Opplæringslova § 1-3).

13

Hva betyr det å være evnerik?

• Det finnes mange definisjoner: 1. Definisjoner knyttet til eksepsjonelt

intellektuelle evner. 2. Definisjoner fokusert på flere intellektuelle

ferdigheter. 3. Definisjoner som tar høyde for kreativitet. 4. Definisjoner knyttet til flere talenter. 5. USA Official Federal Definition (definerer

evnerikdom som generell intellektuell evne og akademiske evner)

14

Multiple intelligenser (Gardner, 1983)

• Verbal-lingvistisk intelligens: Flink med ord, både muntlig og skriftlig. Lærer best ved å lese, ta notater, lytte til forelesning og via diskusjon og debatt. Logisk-matematisk intelligens: Bruker logikk, fornuft og er god med tall. Lærer godt ved å få utforske og prøve ut forskjellige løsninger. Musikalsk intelligens: Flink med rytme, musikk og har gehør. Lærer best gjennom muntlig forelesning og bruker sang og rytme for å huske informasjon. Jobber best med musikk i bakgrunnen. Spatial intelligens: flink til å visualisere og mentalt se for seg objekter. Også flink til å bruke hendene. Lærer best gjennom konkretisering. Kroppslig eller kinestetisk intelligens: Omhandler bevegelse og rett og slett gjøre noe. Flink med aktiviteter som sport og dans. Lærer best ved å være i bevegelse. Interpersonlig intelligens: Er den sosiale typen. Lærer best i samarbeid med andre. Intrapersonlig intelligens: har god selvinnsikt, kan være innadvendt. Lærer best ved å få konsentrere seg og jobbe alene.

15

Andre typer intelligenser

• Sosial Intelligens (Thorndike, 1920) Gode mellommenneskelige ferdigheter Gode samarbeidsferdigheter Henger sammen med emosjonell intelligens Emosjonell intelligens (Goleman, 1995) God til å lese, forstår andres og egen emosjonelle tilstand Empati

• Sosial og emosjonell intelligens kan brukes positivt (forstår og

ivaretar og har omsorg for andre) og negativt (manipulering av andre)

16

En definisjon skulle……

• (a) reflekterer samfunnets verdier;

• (b) er domene-spesifikt;

• (c) er en kombinasjon av biologiske, psykologiske, pedagogiske og psykososiale faktorer, og

• (d) refererer ikke til de som er bare litt flinkere enn de andre på samme alder (skoleflinke!), men til de som er ekstraordinært evnerike på et område.

(Subotnik et.al, 2011)

17

Viktig å vite at………

• “Å ha evner” er nødvendig for å være det som kalles “evnerik” (Gobet & Campitelli,2007; Howard, 2008; Simonton & Song, 2009) men ikke nok for å utvikle et talent (Sternberg & Davidson, 2005; Tannenbaum, 2003)

• Interesse og motivasjon for et felt/område er også nødvendig for å oppnå ekstraordinære resultater (Ceci & Williams, 2010; Renzulli, 1978).

• Ikke minst er det viktig med tilpassede undervisningsstrategier og sosial og emosjonell støtte for å lykkes i å utvikle potensialet (Cross & Coleman, 2005; Gagné, 2005b; Robertson, Smeets, Lubinski, & Benbow, 2010; Subotnik & Jarvin, 2005, Syed, 2010; Worrell, 2010a);

18

Stort potensial

Motivasjon+Mentor/Veileder/TPO

talent

19

Akademisk talent-20% av skolebarn

• Elever som viser høye evner/ høyt potensial på et eller flere

akademiske områder (eg.matte, språk, naturfag..) når de

sammenlignes med sine kronologisk jevnaldrende og som kun

kan realisere sitt potensiale dersom disse behovene blir identifisert

og stimulert av et rikt og responderende læringsmiljø.

• Elevenes faglige potensial krever tilrettelegging og oppfølging i et

inkluderende læringsmiljø for at både eleven og samfunnet skal

kunne dra nytte av det.

Idsøe, 2014

20

Disse barna er en veldig mangfoldig gruppe men det er viktig å kartlegge de mest relevante egenskapene deres.

21

Karakteristika

• Kan være stor avstand mellom intellektuell og emosjonell utvikling

• Høyt nivå på kreativitet/fantasi • Uavhengige. Foretrekker å jobbe alene • Overfører begreper til nye situasjoner • Interessert i abstrakte begreper (tid, rom,

univers) • Interessert i årsaks-/ virkning mekanismer • Utvikler seg fort, har en stor kunnskapsbase • God hukommelse, gode kognitive strategier

22

Nevrobiologiske forskjeller

• Den nyeste forskningen sier at «gifted brain is characterised by high-level prefrontal cortical functioning within a bilateral fronto-parietal network» (Haier et al. 2004; Geake, 2009). Det betyr at:

• De tenker fortere (høyere prosesseringshastighet)

• De tenker mer komplekst

• Mer opptatt av fremtidstenkning, innsiktsfull tenkning, og intuisjon

• Mer avslappet og konsentrert læring, høyere kapasitet i arbeidsminnet - avansert kunnskapsbase

• Bedre fokusering av oppmerksomhet, dybdespørsmål

23

Skolebarn-har du sett disse karakteristika?

• De kjeder seg med rutineoppgaver • Nekter å gjøre ”enkle” hjemmelekser • Vanskelig å få dem til å skifte tema • Kritiske overfor andre – særlig lærerne • Er uenige med andre – inklusive lærerne • Vitser eller forstyrrer i klasserommet • Arbeidet deres kan være rotete og uoversiktlig

24

Skoleflinke elever versus BAT • Skoleflinke elever • Kan svarene • Er interesserte • Arbeider hardt • Svarer på spørsmål • Befinner seg i toppen av klassen • Lytter med interesse • Lærer lett • Har det fint med jevnaldrende • Er mottagelige • Kopierer nøyaktig • Liker å gå på skole • Mottar informasjon • Er teknikere • Liker logisk oppbygget læring • Er bevisste • Er tilfredse med egen læring

• BAT • Stiller spørsmålene • Er ekstremt nysgjerrige • Beskjeftiger seg med andre ting

og klarer seg godt • Diskuterer i detaljer og er

omstendelige • Er forut for klassen • Viser sterke holdninger og

synspunkter • Kan det allerede • Foretrekker voksne • Er intense • Skaper nytt • Liker å lære • Bearbeider informasjon • Er oppfinnere • Trives med kompleksitet • Er ivrig observerende • Er meget selvkritiske

25

Karakteristika

Vi må være obs på at disse barna kan være:

• - evnerike innenfor alle akademiske fag (matte, språk….);

• - evnerike på ett felt (ex:matte);

• - evnerike men med lav motivasjon;

• - flinke verbalt men ikke nødvendigvis skriftlig;

• - høyt evnenivå men dårlig konsentrasjonsevne;

• - gode evner men har samtidig lærevansker eller andre problemer som gjør det vanskelig for læreren å oppdage dem

• - gode akademiske evner men dårlig fungerende sosialt

• - noen prøver å skjule evnene sine.

26

Utfordrende atferd

- En elev som kan huske et bredt spekter av kunnskap kan dominere klassediskusjoner.

- En elev som viser intellektuell lekenhet og fantasi kan være konstant uoppmerksom eller off-oppgave.

- Han kan gjentatte ganger korrigere andre elever og læreren. - Han kan være klassen sin klovn og forstyrre de andre hvis han kjeder

seg - En student som strever etter høye standarder for personlige

prestasjoner kan unngå oppgaver der det er en risiko for at dette ikke kan oppnås.

- En student som foretrekker å arbeide selvstendig kan aktivt motstå å jobbe med andre.

27

Sosiale og emosjonelle karakteristika/utfordringer blant BAT barn

• «Overexcitabilities»

• «Asynkron utvikling»

• Perfeksjonisme

• Mobbing

• Depresjon

• Underytelse/Drop-out

• BAT med høy intelligens

• Spesielle kategorier av barn (med høye evner og Autisme, Asperger, ADHD, lærevansker)

• Jenter blant BAT

28

Dabrowski’s Teori

• De fleste barn er nysgjerrige når de kommer til verden og oppsøker

stimulering

• De evnerike er ekstra nysgjerrige – og de kan ta inn mer sanse-stimuli; dette overgår hva man normalt sett ville forvente

• Dabrowski kaller dette for “overexcitabilities”/overintensitet antas å være en medfødt tendens som kan oppstå på fem områder: intellektuelt, imaginær/kreativ, emosjonelt, psykomotorisk, sansemessig/persepsjonelt

• Vanligvis på mer enn ett område

29

Overexcitabilities/Overintensitet (kapasitet til å respondere på mange stimuli samtidig)

• Psykomotorisk : konstant bevegelse, rask tale, glødende entusiasme, intens fysisk aktivitet, når emosjonelt aktivert – kan snakke tvangsmessig, handle på impuls, vise en intens motivasjon, organisere, bli konkurrerende eller hissig.

• Sansemessig/persepsjonelt: sensoriske aspekter i dagliglivet er øket, tåler kanskje ikke merker i klesplagg eller sommer i sokkene, støy og flimrende lys kan være veldig plagsomt, lukt kan overvelde dem, spesiell mat kan få dem til å reagere, kan prøve å unngå settinger der det er fare for ulike typer overstimulering, kan få uvanlig glede av musikk, språk, kunst, mat, osv.

• Imaginær/kreativ: Imaginære venner i førskolealderen, rik forestillingsevne, fantasileker, dagdrømming, dramatisk persepsjon/opplevelser, anvender metaforer, avvikende tenkning.

30

Overexcitabilities/Overintensitet (kapasitet til å respondere på mange stimuli samtidig)

• Intellektuell: nysgjerrighet, stillhet, utprøving, konsentrasjon, problemløsing og teoretisk tenkning; aktive og introspektive personer som søker etter forståelse og sannhet, liker mentale puslespill som krever fokusering, fokuserer ofte på moral spørsmål og rettferdighet, kan bli utålmodige dersom andre ikke deler deres entusiasme vedr. en ide.

• Emosjonell : ofte det første foreldrene legger merke til, sensitiv overfor omgivelsene, knytter seg sterkt til andre personer, steder og ting, beskyldes ofte for å overreagere, intense og høye nivåer av medfølelse, empati og sensitivitet, raseriutbrudd kan forekomme

• Antall og nivå på OES i personer påvirker deres opplevelser.’ • Når alle fem er til stede kan det gi en intens følelsesmessig

opplevelse: "Disse overintensitetene, spesielt - intellektuell, imaginær/kreativ, og emosjonell-, gjør ofte at en person vil oppleve dagliglivet mer intenst, og å føle ytterpunktene av gleder og sorger i livet på en intens måte"(Tillier, 1998). 31

Asynkron utvikling (James et al., 2004)

• Betyr “out-of-sync” • Begavede barn kan oppleve asynkron utvikling på

flere nivå – Mellom intellektuelle evner og fysiske

evner/affektive evner – Mellom mental alder og kronologisk jevnaldrende – Mellom begavelse på ett område i forhold til andre

(matem., musikk, etc.) • Kan skape sosial og emosjonell sårbarhet • Mest problematisk mellom 4 og 9-års alder • Jo høyere IQ, jo større problemer • Spesielt vanskelig med “twice-exceptional”

32

Perfeksjonisme (James et al., 2004)

• Forskning på begavede barn viser at: – Som gruppe tenderer de evnerike barna til å være

perfeksjonister – I større grad enn venner på et mer gjennomsnittlig

evnenivå – Perfeksjonismen kan være en positiv drivkraft for

gode prestasjoner

• Sunn perfeksjonisme kan gi stor glede over å utføre en jobb på en bra måte

• “Nevrotisk perfeksjonisme” kan føre til manglende evne til å oppleve glede over å utføre oppgaver fordi man aldri føler man utfører dem bra nok

33

Mobbing

34

Mobbing

“Når elever med akademisk talent blir mobbet på grunn av sine skoleprestasjoner, kan det forvandle styrken

til svakhet, og blir en potensiell kilde til skam og følelse av utilstrekkelighet” (Hargrove, 2010)

35

Motstridig forskning

36

Hovedproblem

• Hovedproblemet er ikke hvorvidt BAT barna mobbes mer enn andre barn, men hvordan de mestrer å bli mobbet sammenlignet med andre.

37

Hvordan BAT barn håndterer å bli mobbet (eller ikke)- (Plucker &Callahan, 2013)

• Klandrer seg selv

• Tar alt personlig

• “Stille desperasjon”

• Hjelpeløshet

• Verdiløs

• Sinne

• Blir veldig påvirket (profound change)

• Intense og langvarige reaksjoner

• Tviler på seg selv

• Blir veldig stresset av ikke-fysisk mobbing

• Internaliserer-Selvmord

38

Elever høy intelligens (Rogers & Silverman, 2007)

• Fra IQ = 150 og oppover

• “overexcitabilities“ mer synlig blant disse

• Mer problemer med sosial tilpasning

• Foretrekker å være sammen med andre som fungerer på samme nivå – eller evt. eldre barn

• Opplever oftere ensomhet og isolasjon – og det har mest negative konsekvenser for de som er yngre enn 10 år.

39

Elever med høy intelligens (Rogers & Silverman, 2007)

• Problemer som sosial isolasjon, mobbing, ensomhet og fremmedfølelser er ikke forårsaket av evnenivået – men av mangel på vennegrupper med sammenfallende evner

• Forskning viser at for denne gruppen er visse typer

akselerasjon essensielt dersom de skal finne venner som de kan danne tilfredsstillende intellektuelle og sosiale relasjoner med.

• Generelt sett bør akselerasjonen være “radikal”

40

Dobbelteksepsjonelle barn

• BAT barn med visuelle forstyrrelser

• BAT barn med hørselsforstyrrelser

• BAT barn med fysiske forstyrrelser

• BAT barn med lærevansker (dislexi, disgrafy)

• BAT barn med ADHD, Asperger……

41

Underprestering

• Underpresteringssyndromet?

• Lite trolig at underprestering skyldes noe genetisk når det gjelder BAT

• …det dreier seg antagelig om at de ikke har lært å prestere –

faktisk har de lært å underprestere (Rimm, 2008, s. 5)

42

Kjennetegn på underytere (Idsøe, 2014)

• Lavt akademisk selv-bilde • Lav motivasjon • Lav innsats stil overfor akademiske oppgaver • Ekstern atribusjonsstil • Lav verdsetting av mål • Negative holdninger mot skolen og lærere • Lav selv-regulering • Lave metakognitive evner Forskning understreker at elever som ikke blir gitt adekvate muligheter til å utvikle sine talenter, ofte blir «ufrivillige underytere» (Siegle, 2013).

43

Faktorer som bidrar til underytelse

• Mangel på tilpasset opplæring i barneskolen

• Mangel på stimulering og utvikling av gode arbeidsvaner/læringstrategier

• Negative relasjoner med lærere og andre elever

• Lite motiverende undervisning

44

Konklusjon

• Elever med akademisk talent har spesielle læringsbehov. Dersom disse ikke tilfredsstilles kan det føre til frustrasjon, tap av selvfølelse, kjedsomhet, latskap, underprestering og frafall (Crocker, 2004).

• Hvis disse elevene ikke blir oppdaget vil de raskt

kjede seg, bli leie og uinteresserte i undervisningen.

45

"Hvor sannsynlig er det at den aktuelle case omhandler et barn som kan antas å ha stort akademisk potensial/talent?"

Thomas er en typisk 7.klassing, blid og fornøyd. I klasserommet har han noen ganger vanskeligheter med å fokusere på oppgavene han har fått. Han har en tendens til å glemme hjemmeleksene sine. Skoleprestasjonene er ujevne, noen ganger fantastisk – andre ganger ikke. Overgangen fra et tema til et annet skaper problemer for ham. Det er avstand mellom hans potensiale og hans prestasjoner. Lærerne ser ut til å like ham, men de må stadig vekk minne ham på å fullføre arbeidet sitt og levere det inn. Thomas liker å jobbe med komplekse matematiske oppgaver og er vanligvis den første i klassen til å løse «ukens oppgave».

46

"Hvor sannsynlig er det at den aktuelle case omhandler et barn som kan antas å ha stort akademisk potensial/talent?"

Samuel går på ungdomsskolen. Han har nå fått en sykemelding på seks måneder siden han har hatt et nervøst sammenbrudd. Han er ingen flink elev og han har ingen venner. Læreren synes Samuel er et problem, som barn begynte han sent å snakke, og han tilpasset seg dårlig til skolen. Faren var flau over sønnens manglende sportslige evner. Samuel hadde også en del merkelige trekk, funderte frem og konstruerte en egen type religiøs overbevisning, og sang rett som det var hymner/salmer for seg selv. Man kan trygt si at foreldrene opplevde ham som annerledes. Hans akademiske nivå er egentlig langt over gjennomsnittet, men likevel er hans skoleprestasjoner under gjennomsnittet – bortsett fra i matematikk, hans hovedinteresse.

47

Kartlegging/Identifisering

1. Tidlig kartlegging

2. Åpen samtale mellom foreldre-elever-lærer- rektor

3. Kontinuerlig prosess – jevnlige evalueringer for å fange vekst og utvikling

4. Tilpasset opplæring som målsetting

5. Best om det er integrert som en normal del av læringsmiljøet (ikke skaper så mye oppmerks!)

6. Ved hjelp av team tilnærming(noen lærere som er ansvarlig for denne prosessen)

7. Multimetodisk tilnærming 48

Identifiseringsprossessen

Definisjon Nominering

Vurdering og kontinuerlig

identifisering

Testing / identifisering

Tilpasset opplæring 49

Kartlegging

Forskning anbefaler multiple kartleggings-

instrumenter: 1.Subjektive vurderinger -skole og familie

vurderinger- lærervurderinger, foreldrevurderinger, vennerapporteringer, selvrapportering, mappeevalueringer)

2.Objektive vurderinger –nasjonale

kunnskapstester (verbal, matematisk, kunstnerisk, osv.); kreativitetstester; motivasjonskalaer; interresseskalaer intelligenstester

50

Foreldrevurderinger

51

Lærervurderinger

52

Normal Intelligensfordeling

53

IQ testing

54

Wechsler Intelligens Skala

WISC-IV •16 deltester fordelt på 4 hovedområder:

• verbal forståelse, • perseptuell

organisering • oppmerksomhet • hurtighet

•Norske normer 55

”For kreativ” for IQ test – eksempel:

Hva har tallene 37 og 127 felles? • – «1 point answers» Begge ender med 7 Begge er oddetall Begge er større enn ##(10….20..) • – «2 point answer» Begge er primtall • – Gifted/creative child’s answer Tverrsummen til begge er 10

56

UJEVNE PROFILER

• Noen barn har meget gode ferdigheter på noen områder men ikke alle (ujevn profil)

• Ofte oppfattes barn med meget gode språklige og matematiske evner som intelligente i skolesammenheng…..men de kan streve på andre områder ( motorisk og sosialt)

• Slik at skolehverdagen kan være vanskelig

57

Karakteristika blant elever med realfag potensial (matematikk)

Elever som har matematisk talent, har evner til å løsne problemer på en veldig effektivt måte og å generalisere sine funn på tvers av matematiske situasjoner. Andre karakteristika:

• Bruker en rekke strategier for å finne løsninger på matematiske

problemer • Viser utholdenhet i å finne løsning på problemer • Generaliserer ideer og prinsipper fra en matematisk situasjon til

en annen • Ser matematiske mønstre og relasjoner • Bruker formelle operasjoner tidligere enn alder jevnaldrende • Har sterk intuisjon om matematikk (eg. ser relasjoner) • Viser matematisk kreativitet

58

Karakteristika blant elever med realfag potensial (naturfag)

Kjennetegn som oftest nevnes i litteraturen: • Liker å undersøke og utforske naturfagrelaterte emner. • Kan formulere sunne hypoteser basert på fakta. • Forstår den vitenskapelige prosessen. • Stiller analytiske spørsmål (dvs. spørsmål om elementene i eller

delene av et problem). • Starter undersøkelser innen naturfag på egen hånd. • Er observant og ser detaljer. • Kan bruke et vitenskapelig funn fra én situasjon i en annen.

• Er effektiv innen deduktiv tenkning (dvs. kan starte med et stort område og dele det opp i biter).

• Finner raskt ut av relasjoner mellom årsak og virkning. • Forstår hvordan hendelser innen naturfag henger sammen.

59

Karakteristika blant elever med stort potensial i lesing

- begynner å lese tidlig (gjelder mange, men ikke alle) - leser på et nivå tilsvarende minst to klassetrinn over sine kronologisk jevnaldrende - lærer seg selv a lese - liker leseprosessen og anvender et ekspansivt vokabular - fremviser avansert språkforståelse - liker best «ikke-fiksjon» - søker etter lesemuligheter for ulike formal - «tørster» etter innsikt og kunnskap gjennom lesing - leser kritisk og leser ofte - dyrker varierte interesser i tekster - forstår relasjoner mellom karakterer de leser om, og griper komplekse ideer - elsker a diskutere lesing

60

Karakteristika blant elever med stort potensial i skriving

Slike barn kan kjennetegnes ved at de (Garza & Ollman, 1996; Piirto, 1992) • bruker paradokser • bruker rytme • anvender visuelle forestillingsevner • bruker melodiske kombinasjoner • bruker uvanlige talemåter som f.eks. allitterasjon,

personifisering osv. • er fortrolige med omvendt struktur • bruker uvanlige adjektiver og adverb • har sofistikert bruk av syntaks og tegnsetting • produserer prosaisk lyrikk • har et naturlig språkøre • har humoristisk sans • har en filosofisk eller moralsk legning • liker a leke med ord

61

Dersom du tenker at en elev har høyt potensial - Spør deg selv:

1. Blir eleven fort ferdig med oppgaver?

2. Er for eksampel eleven en av de flinkeste i lesing – eller kan eleven lese veldig avansert tekst?

3. Ber andre elever ofte denne eleven om hjelp?

4. Tror du denne eleven kunne proffitere på mer utfordrende oppgaver?

62

Konklusjon for kartlegging

• Litteraturen på området anbefaler at man bruker flere instrumenter

for å identifisere barna, for å få et så fullstendig og mangefasettert bilde som mulig av deres potensial og akademiske behov.

• Skoler bør samle informasjon om barna gjennom kvalitative vurderinger (f.eks. mappevurdering, sjekklister), kvantitative målinger, fra ulike informanter/kilder (f.eks. lærere, foreldre, medelever, venner), og i ulike kontekster (f.eks. skole, hjem, eventuelle fritidsaktiviteter).

63

Pedagogiske strategier Hvordan vi underviser har betydning!

64

Hva kan gjøres for at differensiering skal lykkes innenfor fellesskapet? (Helmke 2013)

• Endre innstilling hos lærere og skoleledere. Heterogenitet er en berikelse som styrker alle elever. Lengselen etter den homogene grupper av elever må reduseres.

• Lærerne må utvikle analytisk kompetanse for å få øye på de individuelle læreprosessene og forskjellene i kognitive forutsetninger.

• Læreren har behov for høy profesjonskunnskap, dvs å ha et bredt repertoar av undervisningsstrategier og tilnærminger som kan møte de ulike elevenes forutsetninger.

• Læreren må ha gode kunnskaper og ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp der det er stor grad av differensiering.

• Elevene må følges opp på faktisk læringsutbytte i fag og gis tilbakemelding.

65

Mulig organisatorisk differensiering

• Etablere egne skoler og skoletilbud for evnerike barn. Problematisk i et land med spredt bosettingsmønster. Mulig tap av sosial og personlig læring.

• Organisatorisk nivådifferensiering i skolen gjennom stabile grupperinger av elever etter kognitive forutsetninger og prestasjoner. Problematisk i et inkluderende felleskap og gruppene vil bli små i mange norske skoler.

• Akselerasjon ved at elever får lov til å arbeide med fag på høyere klassetrinn/ skoleslag enn der de hører til. Dokumentert god effekt på læring (Hattie 2009)

66

Effektiv differensiering (Hattie, 2008, 2012)

Mange av kjerneprinsippene og praksismodellene for effektiv differensiering har høy effekt på læring blant elevene (0.40 -0.90). Blant disse er: • elevsentrert undervisning • effektiv klasseledelse • læring i små grupper med materiell og oppgaver som passer

for elevene i denne gruppen • høyt elevengasjement • utfordrende målsettinger • heller samarbeidslæring enn konkurrerende eller

individualistisk læring • ingen merkelapper på elever • varierte undervisningsmetoder • klar tilbakemelding til eleven, som formativ vurdering • gode lærer–elev-relasjoner

67

Differensiering for akademisk talent

Berikelse Inkluderende klasse Spesiale programmer •

Akselerasjon Individual education plans (IEPs) Flexible grouping After-school programmes Learning centres Special classes Holiday programmes Curriculum compacting Early entrance Private tuition Group/independent study Pull-out/withdrawal Clubs/associations Grouping Mentorships School networking Consulting teacher Concurrent enrolment Integrated curriculum Competitions Correspondence school Clubs, electives, cluster groups

• Virtual instruction

Individuelle behov og interesser 68

69

Innhold Prosess Produkt

I forhold til elevenes:

Nivå Interesser Lærings profil

Lærere kan differensiere

Adapted from The Differentiated Classroom: Responding to the Needs of All Learners (Tomlinson,

Innholds anbefalinger

Innhold viser her til lærestoff og kompetansemål for elevene og hvordan de får tilgang til det. • bruk førvurderingsteknikker for å finne ut hva elevene allerede vet.

Ikke undervis disse elevene om igjen i lærestoff de allerede mestrer.

• øk læringstempoet for elever med stort akademisk potensial gjennom å komprimere lærestoffet i forhold til ferdigheter og/eller kunnskapsområder.

• juster kompleksiteten i målene som elever med stort akademisk potensial er forventet å oppnå.

• gi mer komplekst/abstrakt materiell til elever med stort akademisk potensial.

• gi elever med stort akademisk potensial mentorer når de viser uvanlig interesse i spesifikke emneområder.

• gi elever tid til å reflektere og konstruere mening. 70

Førvurdering for å finne ut på hvilket nivå elevene ligger

Hvis eleven får riktig på bare 85% av testen eller mindre

Det betyr at eleven trenger mer undervisning på det “begrepet”/delen. Hvis eleven får riktig på 85% eller mer

- Det betyr at han allerede kan inhholdet - Gi, eller be elevene lage beriket eller akselerert stoff eller aktiviteter for studenten å engasjere seg i, mens resten av klassen lærer det nødvendige materialet.

71

Styrke områder

Dokumenter prestasjonen Alternative Aktiviteter

Elevens navn: Margit _______________________________

Matem--- desimalbrøker

Resultat av 85 prosent eller høyere på pretest

Skal jobbe sammen med klassen på dager de lærer begreper hun ikke mestrer. Skal jobbe med alternative matematikk berikelses aktiviteter på andre dager eller en kontrakt eller selvstudium

72

Prosess anbefalinger- viser her til hvordan lærere organiserer undervisningen og måter elever lærer på

• lær elevene læringsstrategier som de trenger for å bearbeide informasjon og skape produkter.

• gi elever valg gjennom hele undervisningsprosessen – om emner, læringsmåter, presentasjonsmåter og arbeidsforhold.

• bruk varierte undervisningsmetoder til å presentere eller introdusere informasjon.

• gi elever åpne oppgaver for a oppmuntre til utforskning.

• vær fleksibel i inndelingen av grupper og fordeling av oppgaver. (for eks. kan noen grupper få mer komplekse oppgaver enn andre.)

73

Prosess anbefalinger- viser her til hvordan lærere organiserer undervisningen og måter elever lærer på

• la elevene arbeide selvstendig noe av tiden og samarbeide med andre deler av tiden.

• strukturer en metakognitiv tilnærming for å fullføre akademiske oppgaver (be dem ofte om a reflektere over hva de har lært, og hvordan de for eks. kan bruke informasjonen)

• forsikre deg om at alle elevene deltar aktivt i læringsprosessen (det er avgjørende at elever med stort akademisk potensial er motiverte/engasjerte i sin egen læring).

74

Produktanbefalinger - Produkt viser her til hvordan

elever viser hva de har lært.

• Legg til rette for elevvalg og originalitet under arbeid med

produkter. • La elever bruke mange ulike medier og teknikker til å lage

produktene sine. (For eksempel kan noen ønske å presentere hva de har lært gjennom å lage film, å lage nettside – blogg, å variere muntlig – skriftlig fremlegg osv.).

• Oppmuntre elever til å utføre arbeider som viser mer kompleks og dyptgående mestring av emnet – for eksempel selvstendige studieprosjekter, spesialrapporter, forskningsoppsummeringer, simuleringer, presentasjoner eller demonstrasjoner.

• Be om egenevaluering av all innsats som del av den metakognitive prosessen.

75

Bok rapport

Lag en tegning av hovedperson

Lag et skuespill som viser historiens

konklusjon

Lag en sang om en av hoved-

hendelsene

Skriv dikt om to av hoved-hendelsene I

historien

Lag en poster som viser rekkefølgen av hoved-hendelsene I

historien

Kle deg ut som din favoritt-karakter og hold en tale der du forteller hvem du er

Lag et Venn diagram der du sammenligner

begynelsen og slutten av historien

Skriv to avsnitt om hoved-karakteren

Skriv to avsnitt om “setting”

76

Differensiering via valg

• Ved å gi dem valg • …får elevene

muligheten til å velge aktiviteter som de er mer interessert i og som matcher deres evner.

• Elevene får muligheten til å velge “utgangsnivå” – samt materiell, tema og metodikk

Fordeler • Evnerike elever kan

gjøre valg og jobbe med ideer som er tilpasset deres interesser og evner.

77

Kontrakter

• Det er vanlig å skrive en kontrakt signert av lærer, elev, foreldre som inneholder:

• Hva eleven skal lære

• Hvordan eleven skal lære

• Hvor lang tid eleven skal bruke

• Hvordan eleven vil bli evaluert

78

Kontrakter i fagene hvor Pre-testing er mulig- Studentens daglige arbeid veksler mellom den tradisjonelle instruksjons kollektive og individuelle kontrakt utvidelser

I kontrakten: 1. List opp konsepter eller temaer som hele klassen vil lære. 2. Lag liste med en rekke alternative eller

fordypningsoppgaver som elevene kan velge. Disse aktivitetene kan være utviklet av læreren, eleven, eller begge parter.

Eleven skal: • arbeide med alternative aktiviteter de dagene klassen lærer

begreper som eleven allerede mestrer. • være ansvarlig for å dokumentere sin tid. • Ett alternativ er å be elevene holde en logg over sine

aktiviteter på de dagene de ikke lærer sammen med resten av klassen.

79

I will read: I will look at and listen to:

I will write:

I will draw:

I will need:

Here’s how I will share what I know:

Mitt studie handler om:

I will finish by this date:

To find out about my question or topic…

Læringskontrakt (barneskole) Navn _______________________

80

Læringskontrakt (ungdomsskole) For å vise hva jeg har lært om ________, skal jeg

_ Skrive en rapport _ Put on a demonstration _ Lage et eksperiment _ Lage en computer- presentasjon _ Lage en modell

_ Lage en sang _ Lage en film _ Lage et diagram _ Annet

Dette er en egnet måte å demonstrere forståelse av dette begrepet fordi __________ For å kunne gjennomføre dette prosjektet vil jeg trenge hjelp med _____________ Min handlingsplan er_______ Måten mitt ferdige produkt skal vurderes på er _________

Jeg skal være ferdig med mitt prosjekt innen: ___________________________ Student signature: ________________________________ Date ___/___/___ Teacher signature: ________________________________ Date ___/___/___ 81

Læringsmiljøanbefalinger - Læringsmiljø viser her til strukturering av læringen.

• Skap et trygt, risikofritt læringsmiljø for a lette elevenes valg av passe utfordrende oppgaver.

• Krev dialog og diskusjon mellom elever. • Balanser mellom lærer-tale og elev-tale. • Lytt med respekt til det elevene har å si. • Åpne opp klasseromsundervisningen for nye ideer og hjelpemidler. • Skap et åpent miljø for videre læring. • Oppmuntre til og modeller aksept for hver enkelt elevs unike evner

og forutsetninger.

82

Læringsmiljøanbefalinger - Læringsmiljø viser her til strukturering av læringen.

Heacox (2002) har foreslått en formel for å hjelpe lærere med å planlegge differensierte læringsmuligheter: innhold + prosess + produkt = læringserfaring. Lærere kan bruke denne formelen for å planlegge undervisningen med utgangspunkt i de tre kjerneelementene.

83

Innenfor det norske pensum – muligheter for:

1. Akselerasjon

2. Kompleksitet

3. Dybde

4. Nok utfordringer (motivasjon, gøy, stimulering)

5. Kreativitet

84

Implikasjoner for pedagogikk og pensum

• Lag oppgaver med høye krav til arbeidsminnet, for eksempel oppgaver med mange komponenter

• Reduser mengden “lette” oppgaver – f.eks. gjentagelse av eksempler i matematikk

• Bruk tester for å kartlegge eksisterende kunnskapsnivå;

• Gi dem oppgaver som stimulerer mer avanserte kognitive prosesser

• Vurder å bruke oppgaver som er laget for eldre barn

• Grupper disse barna (gjerne på tvers av alder)

• Bruk fag-spesialister som veiledere, f.eks. pensjonister;

• Tilby forelesninger/tema som går utover pensum

85

Anbefalinger for å motivere elevene

• Trene lærere i å utvikle innovative/varierte undervisningsstrategier (ex: utforskende basert læring)

• Ansvarliggjør elevene for sin egen læring

• Tilpasse pensum i tråd med en verden i forandring, og hjelpe elevene til å lære gjennom det som kalles «research action based learning». Pensum bør inneholde aktuelle tema som er både komplekse og tverrfaglige.

• Bedre evalueringsformer som stimulerer forskning/vitenskapelig tenkning og fremmer bedre forståelse for basisbegreper.

• Kvalitet på pedagogisk materiell

86

Refleksjonsoppgaver:

• Hva bør en handlingsplan for evnerike barn på din skole inneholde?

• Kan man utvikle en slik handlingsplan innenfor de ressursene som allerede er tilgjengelige på skolen din?

• Kan du gi eksempler på noen pedagogiske

strategier som kan brukes i en slik plan?

87

Didaktiske strategier - implementering

• Begynn med engasjerte medarbeidere og utvikle en handlingsplan.

• Se etter eksisterende ressurser / infrastruktur. • Begynn med en eller to strategier.

• Prøv - og vær villig til å endre og utvide.

88

Didaktiske strategier - implementering

• Lærerstøtte (av PPT, digitale læremidler) • Muligheter for lærere for faglig utvikling • Tilstrekkelig planlegging tid

89

Handlingsplan for barn med høye evner

• Mål/Fokus eks: • Vår skole vil skape et læringsmilljø som skal motivere

alle elevene til å utvikle sitt potensial, inkludert de som viser spesielle evner eller talenter.

• Valg av definisjon: • «Begavede og talentfulle studenter er de som

oppnår eller som har potensial til å oppnå, på et nivå betydelig utover resten av sine jevnaldrende i vår skole». Dette kan være i ett eller flere akademiske områder.

90

Handlingsplan for de evnerike

• Alle på vår skole har et ansvar for å akseptere og anerkjenne elevene sine evner

• Vi er klar over at - unødvendig repetisjon av skolearbeid

er demotiverende, som medfører at de demotiverte studentene ikke alltid vil utvikle sitt potensiale.

• Husk også at det noen ganger kan være litt press fra

medelever for å “underprestere”.

91

Handlingsplan for de evnerike

• Læringsmuligheter

• Muligheter for utvidelse og berikelse er bygget inn i alle våre arbeidsplaner - Vi skal sørge for at hvert område innenfor pensum vil ha en referanse til barn med akademisk talent. Det bør fremgå hvordan identifikasjonsprosedyren vil være og hvilken strategi som er på plass.

92

I klasserommet

• Klasseroms-differensiering • Lærere har høye forventninger • Oppgaver er laget for å ta hensyn til nivåer av

eksisterende kunnskap, ferdigheter og forståelse. • Det er planlagt berikelses-muligheter eller åpne

oppgaver. • Vi bruker akselerasjon som en strategi

93

Lederskap

• En ansvarlig lærer for BAT elever skal lage mål

for skoleutviklings - plan, skal følge implementeringen inn i praksis.

• Rektor er ansvarlig for gjennomføringen av BAT politikken

• Alle fagområder har en navngitt lærer som er ansvarlig for faglig utfordringer for BAT.

94

• Denne planen vil bli gjennomgått/omvurdert årlig

• Nyttige ressurser i skolebiblioteket: -samling av bøker, masteroppgaver, artikler

95

Idsøe, E.M.C. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Idsøe, E. C. & Skogen, K. (2011). Våre evnerike barn: En utfordring for skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 96