hus · 2014-02-10 · berget og gir det volum. på samme måte modellerer også bekken berget der...
TRANSCRIPT
Hus Tresnitt, litografi og serigrafi
Lærerveiledning
NORDNORSK KUNSTMUSEUM
TROMSØ 1998/2001
2
Innhold
Innhold ........................................................................................................................ 2 Forord ......................................................................................................................... 3 Presentasjon av kunstnerne ..................................................................................... 4
Idar Meyer Ingebrigtsen ..................................................................................................... 4 Per Kleiva ............................................................................................................................ 4 Hanne Borchgrevink .......................................................................................................... 5 Gunnvor Advocaat ............................................................................................................. 6
Bildekommentarer ..................................................................................................... 7 Grafiske teknikker ................................................................................................... 13 Bildevirkemidler ....................................................................................................... 16
Rom ................................................................................................................................... 16 Farge ................................................................................................................................. 16 Kontraster ......................................................................................................................... 17 Linje ................................................................................................................................... 17 Komposisjon ..................................................................................................................... 17
Forslag til undervisningsopplegg .......................................................................... 19 Bildesamtale ..................................................................................................................... 19 Arbeidsoppgaver .............................................................................................................. 21 Tverrfaglige oppgaver ..................................................................................................... 22
Norsk .............................................................................................................................. 22 Samfunnsfag .................................................................................................................. 22
3
Forord Gjennom flere vandreutstillinger med forskjellige tema formidler Nordnorsk
Kunstmuseum kunst til barn og unge i skolene i Nord-Norge. Mange skoler ligger
langt fra byer og steder der man kan se original kunst, og vandreutstillingene blir en
måte å nå ut til disse skolene.
I vandreutstillinga Hus har vi valgt å presentere fire forskjellige kunstneres bilder av
hus. De fire kunstnerne er Gunnvor Advocaat, Per Kleiva, Hanne Borchgrevink og
Idar Ingebrigtsen og bildene er fra de to siste tiårene av 1900-tallet. To av bildene er
fargetresnitt, ett er et litografi og det siste er et serigrafi. Motivene er hus i forskjellige
landskaper. Bildene presenteres i rekkefølge fra det mest realistiske til det mest
abstrakte.
I heftet gir vi en kort presentasjon av kunstnerne og noen kommentarer til hvert bilde.
Lærerne vil også finne stoff om teknikken de forskjellige bildene er utført i, samt
generelle betraktninger om bruken av forskjellige kunstneriske virkemidler. Bakerst i
heftet har vi gitt forslag til hvordan lærere og elever kan nærme seg bildene gjennom
bildesamtale og praktiske oppgaver med hus som tema. Elevene kan jobbe med hva
bildene forteller om hva det vil si å bo, eller med hvilke assosiasjoner eller bilder som
vekkes i dem ved synet av de forskjellige husene de fire kunstnere har framstilt.
Undervisningsheftet er utarbeidet av konservator Tore Kirkholt (1998) og revidert av
museumsadjunkt Ingrid Norum (2001) ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø.
4
Presentasjon av kunstnerne
Idar Meyer Ingebrigtsen (f. 1917)
Idar Ingebrigtsen har bodd og arbeidet nesten hele sitt liv i Tromsø. Han kom sent i
gang med sin kunstneriske utdannelse. 27 år gammel begynte han på Otte Skölds
Målarskola i Stockholm, mens han fikk sin videre utdanning på Kunstakademiet i
København 1948-49, og på grafisk linje samme sted 1950-51. Siden er det tresnittet
han har konsentrert seg om innenfor grafikken. Ingebrigtsens bilde på denne
utstillingen, Strimmelen, er representativ for hans arbeider i tresnitt, som er
karakterisert av en forenklet naturalisme med en sikker og presis strek. Hans motiver
er ofte knyttet til Nord-Norge. I malerier og akvareller har han laget uttallige
landskapsbilder, der han i en impresjonistisk stil har forsøkt å fange det nordnorske
lyset, mens han i tresnittene har mange figurer i tillegg til landskaper. Det som slår en
i møtet med Ingebrigtsens bilder er at hans motiver kretser om identitet og tilhørighet.
Han vil gjerne ha et personlig forhold til det han maler, og identifiseringen med det
nordnorske landskapet er noe han er helt bevisst på: «Selv når jeg er i utlandet og
maler, så ender bildene opp som nordnorske landskaper». Strimmelen er i så måte
intet unntak, det er et hus han i en årrekke har sett og gått forbi der det står like ved
der han i dag bor og arbeider.
Per Kleiva (f. 1933)
Per Kleiva trådte sine barnesko i Nord-Norge. Han ble født i Gryllefjord på Senja i
1933, men flyttet sørover allerede i 1940. Han har utdannelse fra Statens
Kunstakademi under Per Krohg (1955-57), og Kunstakademiene i København,
Firenze og Stockholm (1959-61). Kleiva har i løpet av sin karriere vært innom mange
forskjellige uttrykksformer. På sin første separatutstilling i 1964 viste han tresnitt i et
abstrakt formspråk. Samme år så han imidlertid en utstilling av amerikanske pop-
kunstnere i Louisiana i Danmark, og denne utstillingen fikk stor betydning for hans
kunstneriske utvikling. Om møtet med disse kunstnerne har han sagt følgende:
«Louisiana-utstillingen var vår tid! Tomatsuppebokser og Marilyn Monroe … Magi og
hverdag samtidig. Kunst som nesten ikke var til å kjenne igjen som kunst. Jeg kastet
tresnittfjelene, alt dette halvkinesiske og småfranske. Det var like avleggs som
gammeljazz etter Coltrane». Og Kleiva var raskt ute med å ta opp pop-kunstens
5
uttrykksform, gjerne med en ironisk distanse som var fremmed for amerikanerne selv.
Dette var en estetikk som tok utgangspunkt i samtiden, og Kleiva skulle snart også ta
opp samtidens politiske situasjon i sine
bilder. I en serie silketrykk fra begynnelsen av 70-tallet forlot han den ironiske
holdningen som preget pop-kunstbildene, og lagde bilder med sterk brodd mot den
amerikanske krigføringen i Vietnam. I det tredelte bildet Tre blad fra imperialismens
dagbok trenger soldatstøvler, helikoptre og røyk fra et bombenedslag inn i det
idylliske landskapet.
Seinere har Kleiva vist sitt sosiale engasjement i flere bilder, skulpturer og
installasjoner. Men det kunstneriske uttrykksregisteret er fortsatt stort, og i bildet som
er med i denne utstillinga, Det var eingong, spiller han opp mot norsk natur og
identitet. Men felles for alle hans kunstneriske arbeider, på tvers de ulike
uttrykksformene, er den høyt oppdrevne kunstneriske håndverkskvaliteten, noe som
også er tydelig i dette silketrykket.
Hanne Borchgrevink (f. 1951)
Hanne Borchgrevink kom tidlig i gang med sin kunstneriske utdannelse. Allerede i
1967 begynte hun på malerkurs, mens den mer formelle utdannelsen fant sted på
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1971–74 og Statens Kunstakademi 1974-
78. Borchgrevink uttrykker seg i maleri og grafikk, og hennes bilder tar alltid
utgangspunkt i klare motiver. Det kan være situasjoner fra hverdagen, enkle ting vi
omgir oss med, som er gjengitt i sterk forenkling og med en malerisk innlevelse som
insisterer på at disse nære tingene og situasjonene skal tas på alvor, men ikke mer
alvorlig enn at en humoristisk snert ofte er tilstede. Det motivet som går oftest igjen i
hennes bilder er imidlertid huset. Hun maler portretter av hus, sterkt forenklet med få
detaljer slik at større fargeflater bygger opp bildene. Møtet mellom farger og flater i
forskjellige størrelser skaper et raffinert spill som gir liv og rytme i bildene, samtidig
som det reduserer romvirkningen slik at flatekarakteren blir fremhevet. Forenklingen
gjør at husene står fram som arketypiske objekter, men samtidig klarer Borchgrevink
å mane fram en helt spesiell stemning omkring dem. Denne stemningen og husenes
visuelle uttrykk gir oss en opplevelse av gjenkjenning og fortrolighet, vi føler at de har
en sterk forankring i vår kultur. Disse stiltrekkene gjenfinnes også i grafikken, der den
dekorative kvaliteten imidlertid kan bli drevet lenger enn i maleriene. Dette gjelder
6
også for Hus i nord, der tittelen like fullt viser til den kulturelle forankringen hennes
hus har.
Gunnvor Advocaat (1912-1997)
Bildet Gunnvor Advocaat er representert med på denne utstillinga lagde hun i 1993,
over 80 år gammel. Hun er født så tidlig som i 1912, og har bildekunstutdannelse fra
kunstakademiet i Haag, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens
Kunstakademi i en tiårsperiode fra 1938 til 1948. På begynnelsen av 1950-tallet
arbeidet hun innenfor en figurativ og forenklet uttrykksform, mens hun mot slutten av
tiåret utviklet et nonfigurativt eller abstrakt maleri. Overgangen skjedde helt naturlig;
de figurative elementene forsvant og ble erstattet av rene fargeflater.
Sammen med sin mann, billedkunstneren Øystein Thurmann, bodde Advocaat flere
år i Roma, og i løpet av denne tida lysnet koloritten hennes. Hun malte abstrakte
bilder i lyse og klare toner, ofte holdt i primærfargene rødt og blått. Disse bildene er
harmoniske fargekomposisjoner med vare og følsomme overganger mellom
fargefeltene. Hun kommenterer selv hva hun er opptatt av i sine bilder i en artikkel i
Norske grafikere i dag: «I grafikk som i maleri er mitt mål presis avveining i
komposisjonen av fargede planformers spenning og balanse, størrelsesforhold,
bevegelse i rom. Derfor passer den non-figurative uttrykksform meg best». Hjerteslag
er en god representant for denne uttrykksformen, bortsett fra at vi her mener å kunne
kjenne igjen figurative elementer.
7
Bildekommentarer
Idar Ingebrigtsens fargetresnitt Strimmelen fra
1989 er det mest realistiske bildet i serien. Mot en
gyllen bakgrunn ser vi tre mørke bygninger, mens to
lyse hus er antydet i bakgrunnen til høyre. Foran
husene er det en rekke med trær som avtegner seg i
svart silhuett mot den gylne bakgrunnen, og som
hvite linjer mot de mørke husene. Bakken og
hustakene er dekt av snø. I bildets nedre del står et
enkelt tre for seg selv, sentralt plassert, og dets
svarte stamme og kvistverk tegner seg skarpt mot
bakgrunnen.
Husene står godt i landskapet, og detaljene i hovedhuset gjør at vi ser dette som en
gjengivelse av et hus og et miljø kunstneren har sett. Vinduene er forskjellige i øvre
og nedre etasje, mens de alle har karakteristiske sprosser. Det tyder på en interesse
av å gjengi huset med stor nøyaktighet i forholdt til hvordan det faktisk er. De lange
tynne trærne foran huset er vier eller bjørketrær som rammer inn plassen foran
huset. Hele bildet har et rolig preg, konsentrert som det er om vertikale og
horisontale linjer. Ingenting forstyrrer denne roen, og vi får inntrykk av at huset og
området rundt er en trygg plass å være, et varmt intimt sted som verner mot
vinterkulden.
Dette huset som Idar Ingebrigtsen har kalt Strimmelen er et hus som befinner seg
bare et steinkast fra der han i dag bor og arbeider. Bildet er en stilisert gjengivelse av
huset og miljøet slik det er, eller slik det var på den tiden han lagde bildet. Det
landlige preget er imidlertid bildets eget, i virkeligheten står huset i en bygate med
mange hus omkring. Slik kan kunstneren manipulere med motivet og skape en egen
bildevirkelighet i tråd med det han vil uttrykke. Dette er også tilfelle for treet nederst.
Det er en hagtorn Ingebrigtsen har kjent godt, og som han her har framstilt lett
stilisert. Men den står ikke der hvor bildet antyder. Den er plassert av kunstneren,
8
fristilt fra den øvre delen av bildet, som et viktig element for bildekomposisjonen. Men
like viktig er utformingen av treet, som til tross for stiliseringen framstår som et
konkret, nærværende tre, og som dermed bidrar til oppfatningen av bildet som en
skildring av et hjemlig miljø.
I serigrafiet Det var eingong fra 1996
har Per Kleiva avbildet to hus på toppen
av en klippe eller et fjell. Berget er
framstilt som en svart, tilnærmet
kvadratisk flate som stuper rett ned på
venstre side. Konturen av berget tegner
seg skarpt mot den lyse bakgrunnen, og
den uregelmessige og nærmest hakkete
linjeføring forteller oss at dette er hard
stein. Ellers skapes strukturen i berget
også av den lille bekken og av
områdene med gullfarge på hver side av
den. Gullfargen blir lysrefleksjoner i hardt, glatt og kanskje vått berg. Den modellerer
berget og gir det volum. På samme måte modellerer også bekken berget der den
renner mot oss i den øvre delen før den kaster seg loddrett ned mot dypet. Den viser
at forsiden av berget også er stupbratt.
Bakgrunnens lyse tone ser vi som luft, atmosfære, og den gir et luftig preg til hele
bildet. Vi vet vi er høyt oppe. I den nederste delen fortetter atmosfæren seg og blir
mørkere, mer grå. Dette kan vi se som en tåkedis som ligger over en fjord vi kan
forestille oss berget og bekken stuper ned i. Toppen av berget ligger imidlertid så
høyt at tåken ikke rekker opp, og sollyset kan kaste sine stråler mot berget slik at det
gir et gullaktig gjenskinn, mens husene på toppen får en varm, rødlig glød, som av et
tidlig morgenlys. Disse husene er sterkt stilisert, med rene, geometriske former. De
står i kontrast til de formene som preger naturen rundt, og viser gjennom denne
kontrasten at de ikke i utgangspunktet er del av denne naturen, men er skapt av
9
mennesker. Her på dette tilsynelatende karrige og ugjestmilde berget har folk bosatt
seg, og tittelen Det var eingong peker tilbake, mot en tid da man ferdes i båt langs
fjordene og lagde seg en kronglete vei til en plass hvor man kunne dyrke jorden,
holde sau eller geit, og overleve ved sparsommelighet og hardt arbeid.
I fargetresnittet Hus i nord fra 1994 har
Hanne Borchgrevink utnyttet tresnittets
muligheter til å bygge opp et bilde ved å
trykke med flere forskjellige plater, hver
med sin egen farge. Her blir virkningen
nærmest som en papircollage, med
fargefelt som ligger over hverandre eller
grenser til hverandre. I øverste del av
bildet står papiret ubehandlet, som en
bakgrunn for fargeformene. Så følger et område dominert av et stort rosa felt, som
ved nærmere betraktning kan gjenkjennes som et hustak med pipe, mens vi lenger
ned tydelig ser to hus med smårutete vinduer. Mens det ene er holdt i blått, lar hun
det andre være i papirets farge som avgrenses av fargeflatene rundt. Begge husene
har hvitt tak, som er de dekt av snø. Også et tredje hus er antydet til høyre for disse
to. Igjen er det papirets farge som utgjør husets vegger, mens taket er en fortsettelse
av det bakerste takets rosafarge. Foran dette huset ser vi en svart form som står opp
fra den grå bakken. Den kan minne om nakne trær, men er i så fall en veldig
forenklet utgave av trær, stilisert henimot et uttrykk som minner om
helleristningsformer, og tilpasset den forenklingen som preger husene. Enda to trær
sees mellom de to husene til venstre, og deres nakne, grønne treverk gir
assosiasjoner til vinteren, da bladene har falt av.
Et hvitt felt rammer inn husklyngen og trærne i nedre del av bildet. Dette feltet
grenser til den rosa bakgrunnen på venstre side, mens det møter en svart flate på
høyre side. Et tilsvarende svart felt finnes også helt til venstre i bildet. Det hvite og
svarte kan sees som en bakgrunn der husmotivet ligger over som et bilde. Det hvite
kan dermed tenkes som flat snødekt mark eller vidde, mens det svarte er den mørke
natten. Det er den evig, hvilende naturen som vi bygger våre hus på. Mot de klare
10
kontrastfargene svart og hvitt har menneskene bygd små fargeglade hus. I dette
miljøet skapt av mennesker står trærne, som minner om natursymboler vi finner på
samiske runebommer, og konstruerer et spenningsfelt mellom natur og kultur.
11
Litografiet Hjerteslag laget av Gunnvor Advocaat i 1993 er det mest abstrakte i serien.
Å abstrahere betyr å forenkle eller stilisere
motivet slik at det ikke lenger ligner helt på det
som var utgangspunktet, og er abstraheringen
drevet langt, kan det til og med være vanskelig å
avgjøre hva bildet er ment å forestille. I Gunnvor
Advocaats bilde er dette tilfelle. Dette litografiet
kan tolkes som et bilde av et hus, men man
trenger ikke å gjøre det. Tittelen gir heller ingen
direkte tolkning av motivet, da det viser til en
kroppsfunksjon, hjerteslag, og ikke til en fysisk gjenstand. Bildet ligger derfor åpent
for ulike assosiasjoner som knyttes til ordet hjerteslag.
Hvis vi velger å se bildet som et hus, så ser vi for det første noen veggflater. Den
røde sentralt plasserte formen blir en gavlvegg med et vindu, mens den hvite formen
ved siden av også ser ut som en vegg med vindu. Et tredje vindu kan tolkes inn i
bildet i feltet under den røde midtformen. Det som knytter disse flatene sammen er
bruken av mørke streker og konturlinjer, som gjør at disse flatenes form er fastere og
klarere enn for de øvrige fargeflatene. Derfor får de også størst oppmerksomhet, og
kan betraktes som de sentrale elementene i bildet. Det huset som kommer fram er
imidlertid ikke et tredimensjonalt hus med vegger og tak i et avklart forhold. Det er
mer fragmenter av et hus, karakteristiske husformer som det blir betrakterens
oppgave å sette sammen til en overbevisende forestilling av et hus.
Advocaat har siden 60-tallet laget harmoniske fargekomposisjoner, der fargeplan
veies opp mot hverandre, balanseres, og gis en romlig spenning i forhold til
hverandre. I dette bildet kan man tenke seg at utgangspunktet også var et slik non-
figurativt bilde med forskjellige rødlige fargeflater, men at antydningen av hus ble
forsterket med konturlinjer da karakteristiske husformer dukket fram underveis. Og
bildetittelen gir assosiasjoner, både i forhold til fargeflatene og til husformene. I
betraktningen av bildet vil blikket vandre fra fargeflate til fargeflate, som så vil komme
fram eller trekke seg tilbake, avhengig av hvilken rødtone de har. Dette kan
assosieres med blod og hjertets pulserende rytme. Hvilke tanker som vekkes i møtet
12
mellom tittelen «hjerteslag» og huset er et interessant utgangspunkt for en samtale
om bildene.
13
Grafiske teknikker Grafikk er en samlebetegnelse på bildetrykk utført med en metode som tillater
mangfoldiggjørelse. I Europa oppsto grafikken trolig i Sør-Tyskland mot slutten av
1300-årene, altså omtrent på samme tid og sted som boktrykkerkunsten. De to
teknikkene var da også opprinnelig nært beslektet. På samme tid som typografien
gjorde det skrevne ord tilgjengelig for et stort publikum, bidro bildetrykkteknikken til å
spre et høyt antall like bilder. Grafikken har tradisjonelt vært nært knyttet til
bokproduksjon, med det praktiske formål å illustrere tekster. I dag assosieres
imidlertid ordet grafikk kanskje først og fremst med trykk hvor det kunstneriske
uttrykket er et mål i seg sjøl.
Det finnes fire grafiske hovedteknikker som tilsvarer fire måter å overføre trykkfargen
til papiret på;
Høytrykk (bl.a. tresnitt og linoleumssnitt) Dyptrykk (bl.a. kobberstikk, koldnål og streketsning)
I disse to teknikkene risser eller skjærer man inn et motiv i en plate for så å utnytte
de skapte høydeforskjellene i plata ved trykkinga. I høytrykk blir fargen påført papiret
fra de opphøyde partiene, mens det i dyptrykk er i riss/utskjæringer/etsninger i plata
at fargen sitter igjen og blir overført til papiret. Plantrykk (bl.a. litografi): I denne trykkteknikken tegner man rett på steinen med en
fettstift og drar nytte av det fenomenet at fett frastøter vann. Stensiltrykk (bl.a. silketrykk, også kalt serigrafi): Man bruker ikke plater, men påfører
fargene gjennom åpninger i en duk. Trykket blir dermed rettvendt, mens de tre andre
teknikkene speiler motivet fra plata til papiret.
Våre fire bilder er utført i tre forskjellige teknikker. Idar Ingebrigtsen og Hanne
Borchgrevink er representert med fargetresnitt (høytrykk), Gunnvor Advocaats bilde
er et litografi (plantrykk) mens Per Kleiva har laget et serigrafi (stensiltrykk).
Tresnittet blir som navnet antyder til ved at man snitter eller skjærer i en plan treplate
med kniv eller huljern. Her skjærer man så dypt at trykksverten ikke kommer ned i de
utskjærte områdene når sverten blir valset på. Siden presser man et papir mot
14
trykkplaten, og overfører trykksverten til papiret ved å bruke en presse, eller ved å
gni med en skje. De utskjærte delene blir da stående igjen som det hvite i papiret, og
motivet blir speilvendt. Når man lager en strektegning med huljernet vil denne vise
seg som en hvit tegning mot en svart grunn. I Ingebrigtsens bilde ser vi dette gjort i
trærne som tegner seg mot husveggene, mens han i resten av bildet har skjært vekk
området rundt trærne, slik at de står fram som svarte streker mot en hvit grunn.
Borchgrevink har laget et fargetresnitt, og her skjærer man ut flere plater, én for hver
farge, og trykker de fortløpende på papiret.
I framstillingen av litografiet tegner man motivet på en flate, vanligvis en plan stein,
og dette motivet skal så overføres til papir gjennom en trykkeprosess. Tegningen
gjøres med en fettholdig stift, eller man kan påføre en fettholdig tusj med pensel.
Etterpå fukter man steinen med en våt svamp, og da fett og vann støter hverandre
bort vil vannet kun sette seg i steinen i de delene der det ikke er tegnet. På denne
våte steinen valser man så på en fet trykkfarge, og da vann og fett igjen ikke vil
blandes vil trykkfargen kun sette seg på de tegnede områdene, der vannet ikke har
trengt inn i steinen. Når man nå trykker litografiet ved å presse et papirark mot
steinen, vil man få et speilvendt avtrykk av den tegningen som er på steinen.
Litografiet er godt egnet til framstilling av grafiske trykk der man vil få fram et ledig
uttrykk, siden man tegner på steinen på tilsvarende vis som man tegner direkte på
papir. Brukes en fet tegneblyant oppnår man gjerne et uttrykk som ligner på
blyanttegninger, slik som i Edvard Munchs litografiske versjoner av Syk pike, eller
man kan ved å påføre fargen med pensel få et uttrykk som minner mer om akvarell
eller gouache, noe som er tilfelle i Advocaats Hjerteslag. Her er det brukt mange
fargenyanser, for i litografiet kan man ha et uttall farger. Dette oppnås ved å tegne på
flere forskjellige steiner, én tegning for hver farge man ønsker. Disse preges så
fortløpende inn på arket ved mange trykninger.
Til forskjell fra tresnittet og litografiet speilvender man ikke motivet når man lager et
serigrafi. For her blir ikke papiret trykket mot en ferdig laget tegning. Fargen blir
isteden påført gjennom en delvis maskert duk som man legger mot papiret. Denne
duken er spent opp på en ramme, og det er brukt lim, lakk, eller plastfilm for å dekke
de område der fargen ikke får slippe gjennom. Trykkfargen legges så langs den ene
15
rammekanten, og dras over duken med en rakel (en skrape med plastkant), slik at
fargen trenger gjennom duken i de umaskerte områdene og legger seg på papiret.
Duken var tidligere oftest laget av silke, og denne teknikken for masseframstilling ble
ofte brukt innenfor reklamen, og gikk under benevnelsen «silketrykk» eller
«silkscreen» på engelsk. Begrepet serigrafi ble siden innført for kunstbilder for å
markere forskjellen mellom slike og reklamebilder. Serigrafi og silketrykk er derfor
teknisk sett det samme (seri betyr også silke), men man har nå i større grad begynt å
bruke syntetisk stoff i stedet for silke. Også i serigrafiet kan man legge på et uttall
farger, og man trykker disse fortløpende oppå hverandre.
16
Bildevirkemidler Når vi ser på bilder opplever vi at de kan formidle stemninger, og at vi knytter
forskjellige følelser til forskjellige bilder. Dette er noe de aller fleste av oss tar for gitt,
og sjelden reflekterer vi over grunnen til at et bilde gir oss slike følelser. Gjennom
bildeanalyser kan vi bli klar over de virkemidlene kunstnerne har benyttet for å
formidle det innholdet vi opplever. Vi vil her gi noen kommentarer til fire sentrale
bildevirkemidler. I et bilde vil de ofte virke sammen, og det kan derfor virke kunstig å
dele dem opp. Men det vil være nyttig som et utgangspunkt for en bildeanalyse.
Rom
Når man lager et bilde arbeider man på en flate. Mange kunstnere vil på denne flaten
forsøke å lage et bilde av virkeligheten, og for å få dette til må man overføre den
tredimensjonale verden til den todimensjonale flaten. Billedkunstnere har flere måter
å gjøre dette på. Én mulighet er ved overlapping, at former ser ut til å ligge utenpå
hverandre. Man kan i tillegg bruke forminskning, siden små mennesker ser ut til å
befinne seg lenger bak enn store, og det blir rom mellom dem. Bruker man rette linjer
som går innover og møtes i et forsvinningspunkt har vi det vi kaller et linjeperspektiv.
Det er dette vi bruker når vi skal forsøke å gi en romlig følelse av et hus. Vi kan også
oppnå dybde ved å lage luftperspektiv, der gjenstander som er langt borte framtrer i
en blåaktig dis. Dette kommer av at lyset blir brutt i atmosfæren, og siden det blå
lyset blir mest brutt gir dette en blåfarge som blir sterkere dess mer atmosfære det er
mellom gjenstanden og betrakteren. Det er nettopp dette fenomenet som farger
himmelen blå. Ellers kan romlighet også framstilles ved at gjenstandene selv blir gjort
tredimensjonale ved bruk av lys og skygge, eller ved at linjeføring gir figurene
tredimensjonal form. En annen måte å skape dybde på, er ved å komponere en
klassisk tredeling av rommet i en forgrunn – mellomgrunn - bakgrunn.
Farge
Farge er et av de mest sentrale virkemidlene for å lage en etterligning av
virkeligheten. I et realistisk bilde gir man gjenstandene den fargen de skal ha (dette
kalles lokalfarger), og kompenserer i tillegg for luftperspektivet. Men fargene kan
også brukes mer emosjonelt ved at man tar hensyn til fargenes symbolske
betydning. Eksempelvis vil rød være en varm og heftig farge som gjerne assosieres
17
til blod, kjærlighet eller fare, mens en blå vil virke kaldere og fjernere, og assosieres
gjerne med drømmer og melankoli. Det er imidlertid ikke alltid fruktbart å se etter
symbolske betydninger hos fargene. Varme og kalde farger vil også være
med å lage rom i bildet, ved at de varme fargene kommer betrakteren mer i møte enn
de kalde fargene som trekker seg tilbake. Ofte handler det om et samspill hvor den
enkelte fargen stemmes mot de andre fargene i bildet for å skape et rent estetisk
uttrykk, og hvor våre følelser blir vekket for dette rent maleriske spillet.
Kontraster
Kontraster er motsetninger som spiller opp mot hverandre og skaper spenninger i
bildet. Vi har mange kontraster ved siden av fargekontrastene. Det kan være
kontraster som lys og mørke, stor og liten, bevegelse og ro. Bruk av kontraster kan gi
stor kraft og mye liv i bildet, og aktiviserer betrakteren som forsøker å forsone
motsetningene.
Linje
Linjen kan brukes på forskjellige måter i et bilde. Den vanlige måten er at man gjør
den til en konturlinje som avgrenser en ting mot det som er omkring. Men i tillegg til å
kunne beskrive et objekt vil linjen også ha en egenverdi som kunstnerisk virkemiddel.
En linje kan være både nervøs, nølende og energisk, bestemt, eller den kan være
rolig flytende. Den kan brukes for å skape liv og bevegelse i bildet, ved at blikket vårt
blir aktivisert ved å følge linjer fra sted til sted over billedflaten.
Komposisjon
Komposisjon har alltid vært et sentralt begrep innen billedkunsten, også i de
periodene da det gjaldt å avbilde den synlige verden, å imitere den. For gjennom
komposisjonen fikk kunstneren verdighet som skaper. Hans arbeid bestod i å
komponere (sette sammen) elementene fra den synlige verden til en egen
billedmessig verden. Dermed var han ikke bare en som passivt overførte sine
synsinntrykk til bildet, han var en aktiv skaper. Komposisjon er altså en ordning av
bildeelementene innenfor en helhet som er bildet. Den er selve strukturen eller
skjelettet for de gjenstandene som eventuelt trer fram. Mange kunstnere har ment at
18
det er denne strukturen som er selve ideen bak kunsten, selve det kunstneriske
aspektet i et bilde. Derfor har vi også mange kunstnere som lager bilder som er helt
abstrakte, dvs. at de bare består av former og farger som er komponert sammen,
uten noe gjenkjennelig motiv. Alt etter hvordan bildet er komponert vil det ha
forskjellige uttrykk. Hvis man bruker mange horisontale og vertikale linjer gir dette en
følelse av ro. Dette kommer av at vi har erfart at det som ligger horisontalt
på bakken er i ro, og at ting som står vertikalt også er i likevekt, slik som trær,
telefonstolper og en klokkependel i ro. Går linjene på kryss og tvers får vi imidlertid
en følelse av dynamikk eller uro, siden vi oppfatter at disse ikke har en likevektig
tilstand, men vil fortsette en bevegelse til de faller til ro i en horisontal eller vertikal
stilling.
19
Forslag til undervisningsopplegg Læreren kan velge om de vil montere utstillinga i hemmelighet for så å ha en
”offisiell” åpning, eller om de vil ta elevene med i dette arbeidet.
Bildesamtale
Læreren kan på forhånd gå gjennom forskjellige virkemidler med elevene og
eksemplifisere disse. Så kan man se på bildene sammen og læreren kan spørre
spørsmål som gjør elevene oppmerksom på hva de inneholder og hvilke virkemidler
kunstneren har brukt for å formidle dette innholdet. Elevene kan for eksempel deles
opp i grupper og beskrive hvert sitt bilde for de andre i klassen. Læreren kan også
prøve å finne ut hvilke følelser trykkene vekker hos den enkelte. Er det noen av
bildene som er komiske, triste, kjedelige, stygge, fine osv?
Her er noen forslag til spørsmål for å få i gang en dialog med elevene om bildet (bør
tilpasses elevenes alder):
Forholdet mellom bilde og virkelighet:
- Hvilke hus ligner mest på virkelighetens hus?
- Hvem bruker mest og minst detaljer i framstillingen av husene?
Komposisjon:
- Hvilke linjer dominerer i bildene, vertikale/ horisontale eller skrålinjer?
- Hvilke bilder har en komposisjon preget av symmetri og hvilke av ubalanse?
- Hvilke bilder virker dynamiske (fartsfylt) og hvilke virker statiske (i ro)?
Farge:
- Hvilke farger er brukt i bildene?
- Hvilke farger er realistiske og hvilke er det ikke?
Rom:
- Hvordan er rom framstilt i de forskjellige bildene? (overlapping, perspektivlinjer,
forminsking, skyggelegging)
20
Strimmelen:
- Hva slags hus er framstilt?
- Tror dere dette er et bilde av et virkelig hus og sted, eller er det et fantasibilde?
- Hvilken stemning formidler bildet?
- Hvordan er det å bo i dette huset?
- Hvilken årstid er det?
Det var eingong:
- Hvordan er husene framstilt i forhold til naturen rundt?
- Hvorfor har Kleiva farget husene rødlige?
- Hvor i Norge kan dette være?
- Hvordan tror dere det er å bo på et slikt sted?
- Hva vil Kleiva fortelle med tittelen?
Hus i nord:
- Hvor mange hus kan dere se i dette bildet
- Hvilken årstid gir fargebruken assosiasjoner til?
- Hvilken betydning kan de hvite og svarte feltene ha?
- Sammenlign Borchgrevinks trær med trærne i Strimmelen. Hvorfor er de så
forskjellige, og hvorfor har Borchgrevink valgt å framstille dem slik?
Hjerteslag:
- Hva ser dere i dette bildet?
- Hvilke assosiasjoner gir fargebruken?
- Prøv å si noe om sammenhengen mellom bildet og tittelen, hvorfor tror dere
Advoccat har valgt å kalle bildet Hjerteslag?
Sammenfattende oppgaver:
- Uttrykker bildene forskjellige ting om hva et hus kan være?
-I hvilket av disse husene får du lyst til å bo?
21
Arbeidsoppgaver
Forslag til oppgaver og tema man kan jobbe med etter utstillingen:
1) Tegn en modell av et hus med vegger og tak. Overfør tegningen til kartong, klipp
ut og lag et modellhus. Prøv så å lage perspektivtegninger av dette huset når en ser
det fra forskjellige vinkler.
2) Tegn ditt eget hus slik du husker det.
3) Tegn et hus som er vennlig, innbydende eller et som er skummelt, frastøtende.
Heng bildene opp i klassen etterpå, og prøv å finn ut om de vennlige husene har
likhetstrekk seg i mellom som mangler hos de skumle, og omvendt. Kan man ut fra
bildene si noe om hvordan man kan kommunisere med bruk av kunstneriske
virkemidler som farge, strek, komposisjonslinjer?
4) Gå ut og tegn skisser av et hus. Overfør denne tegningen til en linoplate, og skjær
ut bildet. Dersom man legger linoplaten i varmt vann blir den lettere å skjære i. Trykk
bildet og sammenlign dette uttrykket med tegningen som lå til grunn.
5) Trykk linosnittet i mange forskjellige farger og se hvordan huset forandrer uttrykk
etter hvilken farge som er brukt.
6) Finn bilder av mange forskjellige hus. Sammenlign de forskjellige husene og
kommenter a) hvilke hus det er og hva de brukes til (funksjon); b) hvilke materialer de
er laget av; c) form og størrelse; d) i hvilke omgivelser de befinner seg ; e) om de har
utsmykning, dekorative element; f) forholdet mellom form/ utseende og funksjon.
7) Elevene deles inn i grupper som hver får i oppgave å undersøke hvordan hus og
bygninger ble framstilt i ulike epoker i arkitekturhistorien (eks. antikken,
middelalderen, renessansen, barokken, historismen, art nouveau og
funksjonalismen). Dere kan også prøve å finne særtrekk ved hus bygd på 50-, 60-,
70-, 80- og 90- tallet. Hver gruppe får i oppgave å gi en kort presentasjon av hva som
kjennetegnet bygningene i den epoken de har valgt, og å tegne en typisk bygning fra
22
denne epoken. Heng bildene opp i klasserommet og la hver gruppe fortelle om huset
de har tegnet, og hva som karakteriserer arkitekturen i denne epoken.
Tverrfaglige oppgaver
Norsk
HUSET OG HENDENE To hender var som et hus.
De sa:
Flytt inn her.
Ikke regn, ikke frost, ikke frykt.
Jeg har bodd i det huset
uten regn, uten frost, uten frykt
til tiden kom og rev det ned.
Nå er jeg ute på veiene igjen.
Kappen min er tynn. Det trekker opp
til sne.
Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Nattåpent, 1985.
- Hva sier diktet om hva et hus er?
- Skriv en diktanalyse.
- Hvilket av bildene på utstillingen passer best til diktet?
- Skriv en historie / et dikt til et av bildene.
Samfunnsfag
Se på hus i andre kulturer.
- Studer byggeskikker og dekorative tradisjoner.
- Lim opp de forskjellige typene dere finner på en stor plate av kartong. Klipp ut av
blad og kopier fra bøker.