helse 1 - rettsdata

Agnes Brønstad

Ingvild Skjetne

Hanna Hånes

Helse 1Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

Prinect Micro−6i Format 162 Dipco 12.0f (pdf) © 2012 Heidelberger Druckmaschinen AG CMYCMYBCMYXZB 20B 40B 80BCMYXZslurBslurCBCMYXZC 20C 40C 80BCMYXZCMYCMYCMYCMYBCMYXZM 20M 40M 800BCMYXZslurMslurYBCMYXZCXCZBCMYXZBCMYXZMX0BCMYXZslurXslurZBCMYXZY 20Y 40Y 80BXZBCMYXZCMYCMYCMYCMYBCMYXZX 20X 40X 800BCMYXZCMCYMYBXBCMYXZZ 20Z 40Z 80BXZBCMYXZCMYCMYCMYCMYBCMYXZB 20B 40B 800BCMYXZCMCYMYBZBCMYXZBCMYXZM 20M 40M 800BCMYXZslurBslurCBCMYXZMZYXBCMYXZBCMYXZBCMYXZslurMslurYBCMYXZY 20Y 40Y 80BXZBCMYXZCMYCMYCMYCMYBCMYXZX 20X 40X 800BCMYXZslurXslurZBCMYXZZ 20Z 40Z 80BXZBCMYXZCMYCMYCMYCMYBCMYXZB 20B 40B 800BCMYXZCMCYMYBXBCMYXZC 20C 40C 80BXZBCMYXZCMYCMYCMYCMYBCMYXZM 20M 40M 800BCMYXZslurBslurCBCMYXZYZCXBCMYXZBCMYXZCZ0BCMYXZslurMslurYBCMYXZY 20Y 40Y 80BXZBCMYXZCMYCMYCMYCMYBCMYXZX 20X 40X 800BCMYXZslurXslurZBCMYXZZ 20Z 40Z 80BCMYXZCMYCMYCMYCMYBCMYXZB 20B 40B 80BCMYXZCMCY

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Front - Black- 2017.08.04. 13:13:55 62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Front - Cyan- 2017.08.04. 13:13:55 62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Front - Magenta- 2017.08.04. 13:13:55 62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Front - Yellow- 2017.08.04. 13:13:55

Plate Control Strip© Heidelberger Druckmaschinen AG 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

CalCurveName 12.0f (pdf)Process:

Lin: CalCurveName 12.0f (pdf)Process:















Lin:

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Back - Black- 2017.08.04. 13:14:02 62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Back - Cyan- 2017.08.04. 13:14:02 62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Back - Magenta- 2017.08.04. 13:14:02 62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Back - Yellow- 2017.08.04. 13:14:02


V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Til deg som skal bruke bokaGratulerer – du har nå startet på opplæringen som helsefagarbeider! Det er et variert og samfunnsnyttig yrke. Som helsefagarbeider skal du jobbe i nær kontakt med mennesker, blant annet med å gi praktisk hjelp, pleie og omsorg, men også med helsefremmende og forebyggende arbeid. Det krever både solid fagkompetanse og god forståelse av egen rolle.

Læreplanene for Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag forteller hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige i yrket. Bøkene Helse 1 og Helse 2 tar utgangspunkt i kompetansemålene for faget Helsefremmende arbeid.

Vi har nummerert Vg2-kompetansemålene i læreplanen. I boka Helse 1 er det ett eller flere kapitler per kompetansemål, og kompetansemålet og kapitlet/kapitlene som hører til, har derfor det samme nummeret. Det gjør det lett å finne fram i bøkene. Du kan også lettere vurdere din egen læring og finne ut om du har nådd kompetansemålene.

Kapittelstart

• Fra læreplanen viser hvilket kompetansemål i Vg2 og Vg3 kapitlet omhandler.

• I dette kapitlet skal du lære forteller hva du må lære for å nå kompetansemålet.

• Ordforklaringene hjelper deg til å forstå kompetansemålet.

Underveis i kapitlet

• Eksempler illustrerer teorien og gjør den lettere å huske.

• Refleksjonsspørsmål stimulerer til ettertanke og gjør at du lærer bedre.

• Ordforklaringer står i margen rett ut for teksten der ordet er brukt. Bak i boka finner du de samme ordene i alfabetisk rekkefølge.

• Henvisninger til andre kapitler gjør at du kan se sammenhenger mellom de tre kompetanseområdene.

• Rammer med fire ulike farger. Lilla: prosedyrer. Grønt: sykepleie eller annet viktig stoff. Lysoransje og lysblå: mer informasjon om et emne eller ekstra stoff til fordypning.

Kapittelslutt

• Hovedpunkter oppsummerer det sentrale fagstoffet.

• Kontrollspørsmål er enkle spørsmål der du kan teste om du kan sentralt lærestoff og viktige begreper i kapitlet.

• I Vg2- og Vg3-oppgavene får du brukt teorien du har lært i nye situasjoner. Her finner du også ulike pasienthistorier du kan bruke teoristoffet på.

Juli 2017Agnes Brønstad, Ingvild Skjetne og Hanna Hånes

Fra læreplanen:

I dette kapitlet skal du lære

EKSEMPEL

velferdsteknologi = teknologisk assistanse

Hvorfor får ikke Arne sove?

somatisk = som har med kroppen å gjøre

Les om allmenntilstand på side 88.

Hovedpunkter

Kontrollspørsmål

Oppgaver Vg2

Oppgaver Vg3

3

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1A fysisk aktivitet og helse

Fysisk aktivitet ved overvekt og fedmeFysisk aktivitet kan både forebygge vektøkning og gjøre det lettere å holde vekta etter at den er redusert.

Forebygge vektøkning. Når vi er fysisk aktive, øker forbrenningen. For personer som har lett for å gå opp i vekt, kan fysisk aktivitet bidra til å holde vekta stabil. For å ha god kontroll på vekta og forebygge vektøkning i voksen alder anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet.

Det er lettere for en person med 10 kilos overvekt å være fysisk aktiv enn for en person som veier 50 kilo for mye. Derfor er det best å komme i gang med mosjon før overvekta blir for stor. I tillegg kan en person med kraftig fedme føle seg stigmatisert. Da blir det enda tyngre å oppsøke hjelp, gå turer og delta i mosjonsgrupper. Likevel er det aldri for seint å starte. Enhver fysisk aktivitet bidrar til bedre helse. En person som ikke har vært særlig fysisk aktiv på lenge, bør imidlertid starte forsiktig, blant annet for å unngå treningsverk i musklene.

stigmatisert = her: å bli møtt med fordommer og negative holdninger

Hvorfor tror du det kan være ekstra vanskelig for overvektige personer å komme i gang med fysisk aktivitet?

29

Helsefremmende arbeid er et nøkkelord for innholdet i denne boka. Men når du

ser på hva kapitlene i Helse 1 heter, kan det virke som om det handler om noe

helt annet: om kosthold, fysisk aktivitet, smitte og personlig hygiene, for å nevne

noen. Dersom du imidlertid leser hvert kapittel nøye, vil du se at uttrykkene

helsefremming, helsefremmende arbeid eller å fremme helse går igjen gang på

gang. Og ikke bare i denne boka: Helsefremming går som en rød tråd igjennom

alle bøkene i God helse-serien.

I ditt framtidige arbeid må du være oppmerksom på alle de positive faktorene som fører til at pasienter og brukere trives og har god livskvalitet. Når du bruker kunnskapen fra bøkene i praksis, bidrar du både til god fysisk helse og til trivsel og velvære – du fremmer helse. Det handler om kosthold og hygiene, men også om måten du møter pasienter og brukere på, hvordan du kommuniserer, og om du viser empati og lytter til det hver enkelt sier. For det er egentlig det det handler om: hva du gjør hver dag for å bidra til at brukere og pasienter har god helse både fysisk og psykisk!

Før du begynner å gå igjennom Helse 1, kan det derfor være lurt å bruke litt tid – alene eller sammen med en medelev – og se på noen av eller alle temaene i innholdsfortegnelsen og diskutere:

• Hva kan vi som helse fagarbeidere gjøre for å bidra til helsefremming i dette temaet? Noter noen stikkord som dere blir enige om.

• Hva må samfunnet og myndighetene gjøre?

Når du deretter går igjennom innholdet i kapit-lene, er du kanskje blitt mer bevisst på at alt du gjør i yrket ditt, handler om å fremme helse for brukere og pasienter!

Helse er prosessBegrepet helsefremmende arbeid ble etablert i 1986 i det som er kalt Ottawa-charteret. De fem hovedpilarene i helsefremmende arbeid er

• å bygge opp en sunn helsepolitikk

• å skape et støttende miljø med leve- og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige

• å styrke lokalsamfunnet og kommunen slik at innbyggerne kan være med på å bestemme over forhold som har betydning for helsa

• å utvikle personlige ferdigheter – det å støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker

• å tilpasse helse- og omsorgstjenesten slik at den beveger seg i en helsefremmende retning

Å fremme helse

4

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

• Innenfor hvilke av disse fem hoved pilarene ser du for deg at du kan bidra som framtidig helsefagarbeider?

Helsefremmende arbeid handler med andre ord om alle tiltak som rettes mot at mennesket oppnår mestring når det gjelder egen helse. Her er en annen måte å si det på:

Helsefremming defineres som den pro-sessen som setter hver enkelt så vel som fellesskapet i stand til økt kontroll over forhold som virker inn på helsa, og deri-gjennom bedrer sin egen helse.

Kilde: John Gunnar Mæland 2002

Målet for mye av det du gjør i jobben din, hand-ler derfor om å styrke pasientenes egne ressur-ser og tro på seg selv. Det kan vi kalle empowerment, eller myndiggjøring på norsk.

EmpowermentSelvbestemmelse og styring av egen hverdag er viktig for de fleste, og det står sentralt i helse-fremmende arbeid. Det innebærer at du alltid skal legge til rette for at pasienten skal ha best mulig oversikt over og størst mulig innflytelse på alt som angår ham eller henne. Pasienten bør selv kunne styre og mestre sitt eget liv i størst mulig grad.

Det betyr ikke at pasienter skal bestemme over helsepersonell, men at de skal kunne

påvirke beslutninger som angår dem selv. Da må de kunne være aktive deltakere og få være med på å planlegge, utforme, utøve og vurdere tjenestetilbudet de får. De må ha brukermed-virkning.

Regjeringen vil skape pasientens helsetje-neste. «Ingen beslutninger om meg, uten meg», er et prinsipp som forteller hva det handler om:

«Pasientens stemme skal veie tyngre i utformingen av morgendagens helsetje-neste. Pasientens behov og ønsker skal veie tyngre når det skal tas valg om hvil-ken behandling som gis, og hvordan den skal gjennomføres. Pasientens kompe-tanse skal tillegges vekt på linje med fagfolkenes kompetanse.»

Kilde: Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

• Diskuter i klassen: Hva kan empowerment og pasientens helsetjeneste ha som konsekvenser for deg som helsefagarbeider og for annet helsepersonell? Hvordan kan dere samarbeide og samhandle med pasienter og brukere for å få det til?

«Hva er viktig for deg?»Pasienter og brukere er eksperter på eget liv. Vi tenker også at de har masse ressurser de kan ta i bruk. Derfor er det viktig å spørre dem om hva de ønsker og vil. «Hva er viktig for deg?» er dermed et nøkkelspørsmål. Og så må du lytte til det de sier og ta hensyn til det. På den måten kan du bidra til å mobilisere og styrke de ressur-sene brukere og pasienter selv har. Du bidrar til mestring. Det er helsefremmende!

«All god hjelp er hjelp til selvhjelp. (…) Det er bedre å lære den sultne å fiske enn å fôre ham med all verdens fisk.»

Kilde: Bent Falk: «Å være der du er». Fagbokforlaget

Lykke til med opplæringen!

5

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Helse 1innhold

1A Fysisk aktivitet og helse 10Hva er helse? 12Fysisk aktivitet fremmer helse 14

Hvordan påvirker fysisk aktivitet kroppen? 14Fysisk aktivitet påvirker livskvalitet og psykisk helse 17

Hva slags fysisk aktivitet trenger vi? 18Mål for fysisk aktivitet 20Å komme i gang med fysisk aktivitet 22

Trening for eldre 25Fysisk aktivitet ved overvekt og fedme 29Fysisk aktivitet ved kronisk sykdom 30

Trening ved ulike lidelser 31

1B Immobilitet 38Hva er immobilitet? 40

Hvem er utsatt for immobilitet? 40Komplikasjoner ved immobilitet 41Å forebygge komplikasjoner 42

Grunnleggende tiltak 42Spesielle tiltak 43

Trykksår 44Symptomer på utvikling av trykksår 46Observasjon 47Tiltak 47

Muskler, skjelett og ledd 49Observasjon 50Tiltak 50

Fordøyelsessystemet 51Forstoppelse 51

Sirkulasjonssystemet 52Blodpropp 52Dyp venetrombose 53Væskeansamlinger 53Ortostatisk blodtrykksfall 54

Urinsystemet 55Respirasjonssystemet 55

Lungebetennelse 55Mentale funksjoner 57

2 Livskvalitet og helse 62Helse, livskvalitet og levekår 64

Helse 64Livskvalitet 66Levekår 69Sammenhengen mellom levekår, livskvalitet og helse 69

Å bidra til trivsel og god livskvalitet 71Grunnleggende behov 71Aktiviteter som fremmer helse og trivsel 72

Å møte fysiske behov 74Å møte psykiske og sosiale behov 75

Mental og psykisk aktivitet 76Sosial kontakt og fellesskap 77

Å møte kulturelle behov 81Å møte åndelige behov 83

3A Allmenntilstand 88Hva er allmenntilstand? 90

Hva omfatter allmenntilstand? 91Observasjon, rapport og dokumentasjon 92God og dårlig allmenntilstand 93

3B Søvn og hvile 98Hva er søvn og hvile? 100

Hva regulerer søvnen? 100Søvnbehovet varierer 102

Søvnproblemer 103Ulike konsekvenser av for lite søvn 104Årsaker til søvnproblemer 105

Senga 111Krav til senga 111Prosedyre – sengereiing 112

3C Feber 118Kroppstemperatur 120

Hva er feber? 121Frostanfall 123Feberkramper 123

Å måle temperaturen 124Prosedyre – måling av temperatur 125

3D Smerter 128Hva er smerte? 130

Fysisk og psykisk smerte 131Smerter oppleves ulikt 132

Hvordan påvirker smerte pasientene? 133 Observasjon og tiltak 135

Kartlegging av smerte 136Smerter hos personer med kognitiv svikt 137Tiltak for å lindre og forebygge smerte 139

4A Kosthold og ernæring 144Kostholdet er viktig for god helse 146

Næringsstoffer som gir energi 147Næringsstoffer som ikke gir energi 148Et sunt kosthold 148

Nøkkelråd for kostholdet 149Ni konkrete råd for de ulike matvaregruppene 150

Hvordan kan du motivere til et bedre kosthold? 151Hvordan finne ut om ferdigvarene er sunne? 152

Planlegging av måltider 160Måltidsfordelingen 161

Grunnleggende matlaging 163Kosthold i ulike livsfaser 164


Eksempler på øvelser

1 Sette seg og reise seg opp fra en stol, gjerne med armene i kryss over brystet

2 Gå opp på tå gjentatte ganger mens man holder i en stol

3 Stå på ett bein i 10 sekunder mens man så vidt støtter seg til en stol

4 Sitte på en stol og vri overkroppen til motsatt side, vridningen holdes i ti sekunder

5 «Plukke epler»: strekke den ene armen opp som om man skal plukke et eple, og deretter legge eplet i en bøtte på motsatt side av kroppen

6 Ta «telemarksnedslag»: stå oppreist og flytte det ene beinet et langt skritt fram mens kroppsvekta følger med, flytte deretter tilbake

7 Balansere på en linje: sette den ene foten foran den andre og gå ti steg framover på en rett linje

8 Legge seg ned på golvet og reise seg gjentatte ganger

For personer som bruker gåstol og liknende hjelpe-midler utendørs, passer de fem første øvelsene. I tillegg er «gå på stedet» en fin øvelse. Da går pasienten på stedet i to–tre minutter ved siden av en stol eller en benk, slik at han har noe å gripe tak i dersom han føler seg svimmel eller ustø.

Les mer om ulike øvelser på www.helsenorge.no eller www.profound.eu.com/floorwork. Den siste nettadressen er til et faglig nettverk som arbeider for fallforebygging blant eldre.

27

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Kosthold før og under graviditet 164Kosthold for barn og unge 164Kosthold for større barn og unge 166Kosthold i eldre år 167

Feilernæring og mangeltilstander 169Lavenergiforbrukere 169

Underernæring 172Tiltak ved ufrivillig vektnedgang 173Tiltak for å fange opp risikopersoner tidlig 174

Kosthold ved overvekt og fedme 175Hvorfor er det flere overvektige i dag enn tidligere? 177Forebyggende kosthold ved sykdom 178

Når trengs det kosttilskudd? 181

4B Væskebalanse 186Vannet i kroppen – væskebalansen 188

Hvor mye væske trenger vi? 188Hvor får vi væske fra? 189

Dehydrering 190Hva kan du gjøre? 190Intravenøs væskebehandling 193

5 Trygg mat 196Trygg mat og trygge måltider 198

Mat- og vannbårne infeksjoner 198Hvilke bakterier og virus kan forårsake utbrudd?

Kjemisk forurensning av mat 206Miljøgifter 206Naturlige giftstoffer 207Andre uønskede stoffer 207

Tilsetningsstoffer 208Matallergi og overfølsomhet mot mat 210

Matallergi 210Overfølsomhet for mat 212Matvarer som gir irritabel tarm 215

6A Grunnleggende sykepleie 220Sykepleie 222Grunnleggende sykepleie 224

Egenomsorg 224Hva er prosedyrer? 226

System i arbeidet 227

6B Personlig hygiene 230Hva handler personlig hygiene om? 232

Hvorfor trenger noen hjelp til personlig hygiene? 233Å hjelpe en annen med personlig hygiene 234

Å vaske kroppen 236Hel kroppsvask 236Prosedyre – hel kroppsvask i seng, dusj og bad i badekar 237

Delvis kroppsvask 240Å kle av og på seg 241

Å hjelpe en person med å kle av og på seg 242Hudpleie 243

Hudpleiemidler 243Observasjon av huden 244

Hårpleie 245Prosedyre – hårvask i seng 246

Å barbere og stelle skjegg 247Prosedyre – barbering med maskin og høvel 248

Munn- og tannpleie 249Hva hører med til den daglige munn- og tannpleien? 250Observasjon 250Prosedyre – tannpuss 251Prosedyre – stell av tannproteser 252Spesielt munnstell 253Prosedyre – spesielt munnstell 253

Pleie av føtter og negler 254Observasjon 254

6C Måltidet 258Matglede og god matomsorg 260

Et trivelig spisemiljø 260 Hva gir god matlyst? 260Dårlig matlyst 262

Å hjelpe pasienter i spisesituasjonen 263Prosedyre – å gi mat 267

6D Eliminasjon 270Hva er eliminasjon? 272Hjelp til eliminasjon 273

Observasjon ved hjelp til eliminasjon 275Ren intermitterende kateterisering, RIK 276Prosedyre – å gi og ta bekken i seng 277

Kompetansemålene H7 og H8, se boka Helse 2

9A Å forebygge smitte 282Basale smittevernrutiner 284Håndhygiene 285

Hånddesinfeksjon er førstevalget 287Håndvask når hendene er synlig forurenset 287

Hostehygiene 288Arbeidsantrekk 289Personlig beskyttelsesutstyr 291

Hansker 291Beskyttelse av munn og nese 292Beskyttelsesfrakk 293

Pasient- og brukernært utstyr 294Skyllerom 296

Håndtering av avfall 297

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Risikoavfall 297Avfall i hjemmesykepleien 299

Tøy og tekstiler 300Renhold 301

Helsetjenesteassosierte infeksjoner 302Isolering 303Norovirus – mage- og tarminfeksjon 306MRSA og helsearbeidere 309

Smittevern og regelverk 310Meldeplikt for smittsomme sykdommer 311

9B Smitte 316Immunforsvaret 318

Barriereforsvaret 319Det medfødte uspesifikke immunforsvaret 322Det ervervede spesifikke immunforsvaret 323

Smittekjeden 327Smittestoff 328Smittekilde 329Smitteutgang og smitteinngang 332Smitteveier 332Smittemottaker 338

10 Førstehjelp 342Grunnleggende førstehjelp 344

Den første undersøkelsen, A-B-C-D-E 344Mer om pust, blodsirkulasjon og bevissthet 346

Personen er bevisstløs 349Personen puster normalt 349HLR – når personen ikke puster 350HLR-forløp 352Hjertestarter 353HLR til barn 354Aktuelle førstehjelpssituasjoner 354

11 Frivillig arbeid 366Sosial støtte og ensomhet 368

Sosialt nettverk 368Ensomhet 372

Frivillige organisasjoner 373Likepersonsarbeid 376

Andre samarbeidspartnere i nærmiljøet 379

12A Hverdagsmestring 384Habilitering og rehabilitering 386Hverdagsmestring og -rehabilitering 390

Hverdagsmestring 391Hverdagsrehabilitering 394

Hvordan jobbe med hverdagsrehabilitering? 395Hjelpefeller 399Etiske dilemmaer og utfordringer 399

12B Funksjonsnedsettelser 404Hva betyr funksjonsnedsettelser? 406Å samarbeide med personer med funksjonshemninger 408

Brukermedvirkning 409Ulike former for funksjonsnedsettelser 412Bevegelseshemning 412

Tilrettelegging av miljøet 413Synshemning 415

Tilrettelegging av miljøet 417Hørselshemning 419

Tilrettelegging av miljøet 420Skjulte funksjonshemninger 422Utviklingshemning 423

Tilrettelegging og habilitering 425

12C Aldring 432Hva er aldring? 434Ulike måter å vurdere aldring på 437

Fysiologisk aldring 437Sosial aldring 443Psykologisk aldring 444

Å fremme helse hos eldre 448Eldre innvandrere 458

13 Hjelpemidler og velferdsteknologi 462Hjelpemidler 464Hvilke hjelpemidler? 467

Personlige hjelpemidler 467Trygghet og sikkerhet 471

Velferdsteknologi 472Inndeling av velferdsteknologi 474Eksempler på produkter 474

14 Hjemmeulykker 480Hva er hjemmeulykker? 482

Risikovurdering 485Forebyggende tiltak 487

Forebygging av ulykker både inne og ute 488

Kilder 496 Ordforklaringer 498 Stikkord 502

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Kompetansemål:Vg2 H1Eleven skal kunne gjøre rede for sammen-hengen mellom fysisk aktivitet og helse, og for hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdom-mene.

Innhold1A Fysisk aktivitet og helse 101B Immobilitet 27

H1 Fysisk aktivitet og helse

Å bruke kroppen er bra for helsa – både fysisk og psykisk. Det forebygger sykdommer og gjør at vi får det bedre i hverdagen. Vi blir mer glade, fornøyde og får mer overskudd. Eldre som er fysisk aktive klarer seg lengre uten hjelp. Mange kan derfor oppleve bedre livskvalitet.

I kapittel 1A skal vi se på hvordan fysisk aktivitet kan fremme både fysisk og psykisk helse, hva slags aktivitet vi trenger, og hvor mye. Som helsefagarbeider kan du motivere brukere og pasienter til å være mer aktive. Du skal lære om fysisk aktivitet ved overvekt og fedme, og om hva slags trening og fysisk aktivi-tet som kan være aktuelt ved ulike kroniske lidelser.

Men hva skjer dersom vi – av ulike grunner – ikke kan være aktive, for eksempel i lang tid? Da snakker vi om immobilitet, og i kapittel 1B skal vi se på hvilke fysiske og psykiske komplikasjoner det kan føre til. Når du har god kunn-skap om betydningen av fysisk aktivitet, kan du lettere forstå hva som skjer når vi er inaktive eller immobile. Da kan du også lettere vurdere, forebygge eller redusere uheldige konsekvenser som mangel på aktivitet kan føre til.

9

Risikoavfall 297Avfall i hjemmesykepleien 299

Tøy og tekstiler 300Renhold 301

Helsetjenesteassosierte infeksjoner 302Isolering 303Norovirus – mage- og tarminfeksjon 306MRSA og helsearbeidere 309

Smittevern og regelverk 310Meldeplikt for smittsomme sykdommer 311

9B Smitte 316Immunforsvaret 318

Barriereforsvaret 319Det medfødte uspesifikke immunforsvaret 322Det ervervede spesifikke immunforsvaret 323

Smittekjeden 327Smittestoff 328Smittekilde 329Smitteutgang og smitteinngang 332Smitteveier 332Smittemottaker 338

10 Førstehjelp 342Grunnleggende førstehjelp 344

Den første undersøkelsen, A-B-C-D-E 344Mer om pust, blodsirkulasjon og bevissthet 346

Personen er bevisstløs 349Personen puster normalt 349HLR – når personen ikke puster 350HLR-forløp 352Hjertestarter 353HLR til barn 354Aktuelle førstehjelpssituasjoner 354

11 Frivillig arbeid 366Sosial støtte og ensomhet 368

Sosialt nettverk 368Ensomhet 372

Frivillige organisasjoner 373Likepersonsarbeid 376

Andre samarbeidspartnere i nærmiljøet 379

12A Hverdagsmestring 384Habilitering og rehabilitering 386Hverdagsmestring og -rehabilitering 390

Hverdagsmestring 391Hverdagsrehabilitering 394

Hvordan jobbe med hverdagsrehabilitering? 395Hjelpefeller 399Etiske dilemmaer og utfordringer 399

12B Funksjonsnedsettelser 404Hva betyr funksjonsnedsettelser? 406Å samarbeide med personer med funksjonshemninger 408

Brukermedvirkning 409Ulike former for funksjonsnedsettelser 412Bevegelseshemning 412

Tilrettelegging av miljøet 413Synshemning 415

Tilrettelegging av miljøet 417Hørselshemning 419

Tilrettelegging av miljøet 420Skjulte funksjonshemninger 422Utviklingshemning 423

Tilrettelegging og habilitering 425

12C Aldring 432Hva er aldring? 434Ulike måter å vurdere aldring på 437

Fysiologisk aldring 437Sosial aldring 443Psykologisk aldring 444

Å fremme helse hos eldre 448Eldre innvandrere 458

13 Hjelpemidler og velferdsteknologi 462Hjelpemidler 464Hvilke hjelpemidler? 467

Personlige hjelpemidler 467Trygghet og sikkerhet 471

Velferdsteknologi 472Inndeling av velferdsteknologi 474Eksempler på produkter 474

14 Hjemmeulykker 480Hva er hjemmeulykker? 482

Risikovurdering 485Forebyggende tiltak 487

Forebygging av ulykker både inne og ute 488

Kilder 496 Ordforklaringer 498 Stikkord 502

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

Prinect Micro−6i Format 162 Dipco 12.0f (pdf) © 2012 Heidelberger Druckmaschinen AGCMY CMY B C M Y X Z B 20 B 40 B 80 B C M Y X Z slurB slurC B C M Y X Z C 20 C 40 C 80 B C M Y X Z CMY CMY CMY CMY B C M Y X Z M 20 M 40 M 80 0 B C M Y X Z slurM slurY B C M Y X Z CX CZ B C M Y X Z B C M Y X Z MX 0 B C M Y X Z slurX slurZ B C M Y X Z Y 20 Y 40 Y 80 BXZ B C M Y X Z CMY CMY CMY CMY B C M Y X Z X 20 X 40 X 80 0 B C M Y X Z CM CY MY BX B C M Y X Z Z 20 Z 40 Z 80 BXZ B C M Y X Z CMY CMY CMY CMY B C M Y X Z B 20 B 40 B 80 0 B C M Y X Z CM CY MY BZ B C M Y X Z B C M Y X Z M 20 M 40 M 80 0 B C M Y X Z slurB slurC B C M Y X Z MZ YX B C M Y X Z B C M Y X Z B C M Y X Z slurM slurY B C M Y X Z Y 20 Y 40 Y 80 BXZ B C M Y X Z CMY CMY CMY CMY B C M Y X Z X 20 X 40 X 80 0 B C M Y X Z slurX slurZ B C M Y X Z Z 20 Z 40 Z 80 BXZ B C M Y X Z CMY CMY CMY CMY B C M Y X Z B 20 B 40 B 80 0 B C M Y X Z CM CY MY BX B C M Y X Z C 20 C 40 C 80 BXZ B C M Y X Z CMY CMY CMY CMY B C M Y X Z M 20 M 40 M 80 0 B C M Y X Z slurB slurC B C M Y X Z YZ CX B C M Y X Z B C M Y X Z CZ 0 B C M Y X Z slurM slurY B C M Y X Z Y 20 Y 40 Y 80 BXZ B C M Y X Z CMY CMY CMY CMY B C M Y X Z X 20 X 40 X 80 0 B C M Y X Z slurX slurZ B C M Y X Z Z 20 Z 40 Z 80 B C M Y X Z CMY CMY CMY CMY B C M Y X Z B 20 B 40 B 80 B C M Y X Z CM CY

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Front - Black- 2017.08.04. 13:13:5562548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Front - Cyan- 2017.08.04. 13:13:5562548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Front - Magenta- 2017.08.04. 13:13:5562548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Front - Yellow- 2017.08.04. 13:13:55


V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

CalCurveName 12.0f (pdf) Process:

Lin: CalCurveName 12.0f (pdf) Process:















Lin:

Fra læreplanen:

Vg2 H1Eleven skal kunne gjøre rede for sam-menhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og for hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssyk-dommene.

Vg3 H1Lærlingen skal kunne foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse og trivsel, og som stimu-lerer til et aktivt liv.


• hva vi mener med god helse

• hvordan fysisk aktivitet fremmer helse og livskvalitet

• hvor mye og hva slags aktivitet som trengs for god helse

• hvor mye og hva slags aktiviteter som kan forebygge livsstilssykdommer

• eksempler på aktiviteter som kan fremme helse, livskvalitet og trivsel hos eldre og kronisk syke

Fysisk aktivitet og helse

1A

fysisk aktivitet = alle bevegelser der du bruker kroppen

livsstilssykdom = sykdom som er forbundet med måten vi lever på, også kalt ikke-smittsom sykdom

livsstil = den måten vi velger å leve på (i denne boka bruker vi begrepene livsstil og levevaner om hverandre)







































6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

62548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Back - Black- 2017.08.04. 13:14:0262548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Back - Cyan- 2017.08.04. 13:14:0262548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Back - Magenta- 2017.08.04. 13:14:0262548_F51-Gyldendal-GodHeseHelse-1-BM-XL162 - Papiirs: 162.0 * 108.5 cm - Apmeshana: Sheetwise (front and back) FB 001 Back - Yellow- 2017.08.04. 13:14:02


V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

Fysisk aktivitet er helsefremmende. Når vi bruker kroppen på forskjellige måter, vil det

• forebygge sykdom hos friske

• forebygge symptomer og tilbakefall hos syke

• bevare funksjon og balanse hos eldre

• bidra til trivsel og god psykisk helse for alle

Helse- og omsorgstjenesten i kommunen har plikt til å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Dersom du blir ansatt i kommunen, vil du bidra til dette arbeidet. Det gjelder enten du arbeider med enkeltpersoner eller skal legge forholdene til rette for en gruppe.

Dersom du oppmuntrer en pasient og hjelper ham med å få et tilbud om fysisk aktivitet, har det betydning både for pasienten selv og for samfunnet.

Anne er 65 år og har hatt et lite slag. Du arbeider i hjemmesykepleien i kommunen. En dag kommer du hjem til Anne og mannen Lars, som er 73 år. Anne er ferdig med de planlagte timene hos fysio-terapeut og skal fortsette rehabiliteringen på egen hånd. Spesielt skal hun trene den ene skulderen og armen. Hun synes det er vanskelig å gjennom-føre øvelser og være aktiv på egen hånd. Det blir mye stillesitting.

I jobben din skal du innom Anne to ganger i uka i tiden framover. Du tenker at det er viktig å motivere henne til å være mer aktiv. Kanskje du kan hjelpe henne med øvelser? Etter avtale med Anne tar du kontakt med fysioterapeuten hennes. Du spør ham også om han kan gi noen gode råd om hvordan Anne kan være mer aktiv i hverdagen.

Fysisk aktivitet er bra for livskvaliteten. På hvilken måte tror du fysisk aktivitet påvirker Annes livskvalitet?

På hvilken måte tror du at fysisk aktivitet kan påvirke livskvaliteten til et barn eller en ungdom?

EK

SE

MP

EL

Du skal hjelpe Anne med øvelser, men hva annet kan

du motivere henne til når det gjelder fysisk aktivitet? Målet

er at hun blir mer aktiv i dagliglivet og dermed får

bedre helse.

forebyggende tiltak = tiltak som styrker helsa og hindrer at det oppstår sykdom hos friske personer. Ofte handler det om livsstil. Vi bruker også begrepet forebygging om tiltak som bidrar til å stanse sykdomsutvikling, hindre tilbakefall eller sikre best mulig livskvalitet hos dem som er syke

helsefremmende tiltak = tiltak som kan forbedre helsa uansett om personen er syk eller frisk

Dersom du får jobb i en institusjon, kan du bidra til å motivere brukere og pasienter til å være mer aktive. Det er ikke alltid så mye som skal til. Å reise seg opp med jevne mellomrom, å gå til toalettet med eller uten hjelp eller å være med på sittedans kan for eksempel være nok for mange. Når pasienter sitter mindre i ro og får øvelser som passer for hver enkelt, kan de beholde funksjoner og muskelstyrke lenger. Det er bra for helsa!

11

helse 1

En blanding av aktivitet med moderat og høy intensitet er bra, men harde aktiviteter som løping og sykling passer best for dem som er fysisk friske. De fleste eldre og kronisk syke må derfor få opp pusten og pulsen på andre måter.

Å komme i gang med fysisk aktivitet

Helene er 62 år. Hun har dårlig kondisjon og veier om lag 10 kg mer enn hun burde. Hun kjører bil til jobben og bor i en lettstelt blokkleilighet. Bilen står i en garasje i underetasjen med heis rett ned. Helene føler at hun lett blir andpusten. Blodtrykket og blodsukkeret er på vei oppover. Hun vet at hun burde være mer fysisk aktiv, men klarer ikke å komme i gang.

Trening kan føles slitsomt og ubehagelig, særlig hvis intensiteten øker og personen er utrent. Men kondisjon og styrke bedrer seg raskt for en som begynner å trene. Den som er utrent, får raskest framgang. Se figuren på neste side. Etter hvert som kondisjon og styrke blir bedre, føles ikke treningen like slitsom. Til slutt går treningen mye av seg selv.

Hva tenker du om Helenes situasjon? Hvordan kan hun komme i gang med daglige aktiviteter?

EK

SE

MP

EL

Med #dine30 vil Helsedirektoratet få fram at aktivitet er like viktig som søvn og mat. Men du trenger ikke å trene hardt for å være i form. Gjør det du liker. Men bli litt andpusten og litt varm på ryggen. Husk at hver bevegelse teller, og: Litt er bra – mer er bedre!

Kilde: www.helsedirektoratet.no og www.helsenorge.no

Er vi nok fysisk aktive?De fleste er for lite aktive. Undersøkelser viser også at det er store forskjeller i befolkningen. De mest aktive har fire ganger høyere aktivitetsnivå enn de minst aktive. Fysisk aktivitet henger også ofte sammen med andre levevaner. Personer som er fysisk aktive, har for eksempel vanligvis sunne-re kosthold enn inaktive personer.

Blant personer med høyere utdanning er det 25 prosent, det vil si én av fire, som følger anbe-falingene om fysisk aktivitet. Blant dem som bare har grunnskoleutdanning, er det 16 prosent, det

vil si omtrent én av seks. Trygdede og arbeids-ledige er mindre aktive enn dem som er i arbeid.

Hos eldre faller aktivitetene særlig etter 75-årsalderen.

Hvorfor tror du det er flere fysisk aktive blant dem som har videregående eller høyere utdanning enn blant dem som ikke har videregående skole?

Hvorfor tror du det er vanskeligere å være aktiv for personer som er arbeidsledige eller trygdet?

22

Helse 1innhold








































kap1Afysisk aktivitet og helse












27

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Hva er helse? Når vi spør mennesker i samfunnet vårt om hvordan helsa deres er, svarer åtte av ti at helsa er god eller svært god. Også mange med kroniske syk-dommer og nedsatt funksjonsevne svarer det samme. Hvordan kan vi for-stå det?

Forklaringen finner vi kanskje i mestring. Professor Peter F. Hjort hadde denne definisjonen på helse (1995): «Den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav, har god helse.»

Det betyr at hvis en person med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettel-ser opplever at han mestrer hverdagen til tross for kroniske plager, vil han oppleve at helsa er god, til tross for plagene.

Hjort skrev om dette i Tidsskrift for Den norske legeforening:

Når folk er fornøyd med helsa til tross for kronisk sykdom, skyldes det at de har positive ressurser som veier opp for sykdommene. De har altså helse på tross av sykdom. I årevis har jeg spekulert over mestringsfaktorene, og jeg har samlet materiale fra mange kilder, først og fremst fra samtaler med gamle mennesker. Jeg tror at de viktigste mestringsfaktorene er at man• har håp og optimisme• tar vare på selvbildet• har omtanke for andre• driver med noe som gir glede• bruker kroppen

Kilde: www.tidsskriftet.no 2001

WHOs definisjonVerdens helseorganisasjon (WHO) har også utarbeidet en definisjon av helse:

Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet.

Denne definisjonen har mange kritisert fordi de mener at et slikt helsemål er uoppnåelig. Det finnes knapt et menneske som hele tiden er i en til-stand av fullstendig velvære både fysisk, psykisk og sosialt.

På den annen side legger denne definisjonen vekt på et helhetlig menneskesyn og på at helse består av tre faktorer: den fysiske, psykiske og sosiale helsa. Det ene kan ikke isoleres fra det andre.

mestring = når en person opplever at han klarer å møte utfordringer og har kontroll over eget liv

12

















5

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Som helsefagarbeider går du ofte mye i jobben. Slik gåing er god, daglig aktivitet, men øker ikke kondisjonen. Hvis du ikke får opp puls og pust i løpet av arbeidsdagen, for eksempel ved å gå i trapper, må du i stedet trene kondisjon i fritiden. Du kan også øke kondisjonen ved å gå raskt eller sykle til og fra jobb.

Mange aktive mosjonister trener mye, og mange trener med svært høy intensitet. Etter slik trening trenger kroppen å hente seg inn igjen. Derfor trengs det hviledager etter trening med svært høy intensitet.

Styrketrening. For å få sterkere muskler må vi belaste dem enten med vekter eller styrkeøvelser. En styrketreningsøkt bør bestå av øvelser som gjentas 8–10 ganger. Treningen bør foregå to–tre ganger i uka. Belastningen skal tilsvare 75 prosent av maksimal belastning. Det betyr at dersom en voksen frisk person løfter vekter og maksimalt klarer å løfte 10 kg, skal han løfte 7,5 kg i alt 8–10 ganger.

Trening av balanse og bevegelighet. Slik trening anbefales særlig for eldre som ikke klarer å gå og bevege seg like mye som tidligere. Også personer som er ustø, har nytte av slik trening. Balanse- og styrkeøvelser vil sammen styrke balansen og gjøre at det blir mindre risiko for fall.

Mål for fysisk aktivitetHelsemyndighetene har to mål for fysisk aktivitet, nemlig at vi skal

• sitte mindre i ro

• være mer fysisk aktive

Hvordan kan eldre på sykehjem trene styrke?

Les om ulike forslag til øvelser på side 27–28.

20


EK

SE

MP

EL

Hva tenker du om helsa til Marcus? Har han god helse ifølge WHOs definisjon? Har han god helse ifølge Peter F. Hjorts definisjon?

En person med kronisk sykdom kan for eksempel føle seg vel psykisk og ha det godt med menneskene rundt seg. Om det fysiske da hangler litt, så er livet og helsa totalt sett bra vurdert ut fra de mulighetene personen har akkurat nå.

Marcus er 24 år og lam fra livet og ned etter en bilulykke. Det var tungt å trene seg opp og tilpasse seg et liv i rullestol. En annen bruker lærte ham hvordan han skulle manøvrere rullestolen. Det var et vendepunkt da han begynte å beherske rullestolen og kunne ta seg fram med egen hjelp. Nå er han i full gang med utdannelse og handicapidrett. Nylig flyttet han inn i egen leilighet. Han tenker at livet er ganske fint, selv om han helst skulle hatt to friske bein.

Hjelp til selvhjelp Som helsefagarbeider skal du hjelpe pasienter og brukere med å mestre de utfordringene de har. Funksjonsnedsettelse, skade, sykdom og plagsomme symptomer kan skape ekstra utfordringer i hverdagen, for eksempel når det gjelder personlig hygiene, måltider eller det å være fysisk eller sosialt aktiv.

Når vi opplever at vi mestrer en oppgave eller en utfordring, styrker det selvbildet og selvtilliten. Det motiverer oss og gjør det lettere å møte nye oppgaver og utfordringer. Jo bedre brukeren mestrer livet sitt og sine egne problemer og utfordringer, desto bedre selvtillit vil han få. Som helsefag-arbeider må du derfor først tenke på hva brukeren kan greie å gjøre selv, og på hvordan dere sammen kan legge til rette for at han skal mestre mest mulig. Da kan du bidra til de to første mestrings-faktorene som Hjort nevner: håp og optimisme og brukerens selvbilde. Når det er gjort, kan dere vurdere hvilke aktiviteter som gir glede, og hvordan brukeren kan bruke kroppen sin. Kanskje kan dette kombineres?

13







29



















Å fremme helse

4

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Fysisk aktivitet fremmer helseVi sitter mye i ro i våre dager. Aldri tidligere har så mange mennesker til-brakt så mange timer i sittende stilling som nå. Voksne nordmenn bruker drøyt 60 prosent av våken tid i ro (kilde: www.helsenorge.no). Men kroppen er skapt for å være i aktivitet – slik vi var i tidligere tider da folk var aktive som småbrukere, fiskere, jegere og med andre typer kroppsarbeid.

Fysisk aktivitet fremmer både fysisk og psykisk helse. Dersom vi får for lite fysisk aktivitet, øker risikoen for livsstilssykdommer.

Både barn, unge, voksne og eldre trenger aktiviteter som belaster musklene, hjertet, blodårene og lungene. Fysisk aktivitet er «ferskvare», og disse viktige organene må belastes med jevne mellomrom for å holde kondisjon og muskelstyrke ved like.

Hvordan påvirker fysisk aktivitet kroppen?Et eksempel fra forskning viser hvordan daglig fysisk aktivitet påvirker kroppen. Britiske forskere undersøkte rundt 1950 helsa til sjåførene og konduktørene på de kjente, røde London-bussene. Resultatene var tydelige: Konduktørene fikk langt sjeldnere alvorlig hjerteinfarkt enn det sjåførene fikk.

14




Kapittelstart










Kapittelslutt





Fra læreplanen:


EKSEMPEL





Hovedpunkter

Kontrollspørsmål

Oppgaver Vg2

Oppgaver Vg3

3

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:


Hva var årsaken til forskjellen? Konduktørene løp opp og ned trappene på de to etasjer høye bussene hele dagen, og de gikk av og på bussen mens de solgte billetter. Sjåførene satt derimot i ro det meste av dagen. I dag har ikke bussene konduktører mer, men studien viser hvorfor fysisk aktivitet er viktig:

• Kondisjon: Konduktørene styrket kondisjonen når de løp opp trappene. Det betyr at hjertet måtte pumpe raskere, de store pulsårene måtte utvide seg raskere, og lungene måtte trekke inn ekstra mye luft. Alle organene samarbeidet for å skaffe nok oksygen til musklene. Med god kondisjon merket konduktørene at pulsen og pusten roet seg raskere enn hos dem som var i dårlig form.

• Styrke: Musklene ble sterkere når de hver dag fikk trening i trappene.

• Balanse og motorikk: Å løpe i trapper betyr at flere muskelgrupper må samarbeide, og man må ha god balanse.

Kilde: The Lancet 1953

Forskerne fant også at dersom sjåfører og konduktører fikk et hjerteinfarkt eller annen hjertesykdom, hadde konduktørene mye større sjanse til å over-leve enn sjåførene. I dag vil vi si at dette trolig skyldes at konduktørene hadde trent hjertet og lungene gjennom sin daglige aktivitet og derfor hadde mer «å gå på» enn sjåførene hadde.

Studien fra London ble gjort for mange år siden. Men den er berømt fordi den illustrerer hvor viktig det er med fysisk aktivitet. I dag vet vi at vi trenger fysisk aktivitet hele livet – fra spebarnsalder, gjennom barneårene og til eldre år.

I tillegg til hjerte og kar påvirker fysisk aktivitet kroppen på flere andre måter:

• Tarmfunksjonen blir stimulert. Dermed forebygger vi forstoppelse (obstipasjon).

• Fysisk aktivitet bedrer immunfunksjonen og reduserer risikoen for infeksjoner.

Å redusere risikoen for livsstilssykdommerFysisk aktivitet reduserer også risikoen for andre livsstilssykdommer enn hjerte- og karsykdom:

• Overvekt og fedme. Fysisk aktivitet gjør det lettere å unngå vektøkning og vedlikeholde vekta etter vektreduksjon.

• Type 2-diabetes og metabolsk syndrom forebygges. Blodsukkerreguleringen, blodtrykket og fettstoffene i blodet bedres med fysisk aktivitet.

• Kreft. De som er fysisk aktive, har lavere risiko for noen kreftformer, blant annet brystkreft og tykktarmskreft. Fire timers fysisk aktivitet eller trening per uke kan redusere risikoen for brystkreft med 30–50 %.

• Hoftebrudd. Etter menopausen taper kvinner beinmasse. Mange får osteoporose (beinskjørhet) og økt risiko for brudd i forbindelse med fall. Fysisk aktivitet øker muskelstyrken og bevegeligheten, bedrer balansen og reduserer dermed risikoen for fall og bruddskader i eldre år.

Les om forstoppelse i kapittel 7J i boka Helse 2.

Les om fysisk aktivitet ved overvekt og fedme på side 29.

metabolsk syndrom = en samling symptomer som kan øke faren for blant annet type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer

Les om metabolsk syndrom på side 32 og i kapittel 7K i boka Helse 2.

Les om fysisk aktivitet ved kreft på side 31.

menopause = endelig stans i menstruasjonen i overgangsalderen

beinmasse = beinvev

motorikk = som har med bevegelse å gjøre

Hva tenker du om denne undersøkelsen? Tror du at det samme gjelder i dag?

Hvordan kan du få både god kondisjon, styrke og balanse i jobben som helsefagarbeider?

15

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Livsstilssykdommer skyldes ofte en kombinasjon av arveanlegg og leve-vaner. Personer som får livsstilssykdommer, blir ofte syke først etter 60–70-årsalderen. Risikoen øker med alderen.

Jevnlig fysisk aktivitet, sunt kosthold og en røykfri livsstil kan forebygge eller utsette flere livsstilssykdommer til et seinere tidspunkt i livet. For eksempel kan en person med arvelige anlegg for type 2-diabetes eller hjertesykdom leve lenger før sykdommen slår ut, hvis han eller hun er fysisk aktiv, ikke røyker og spiser sunt.

Gravide og fysisk aktivitetFysisk aktivitet i graviditeten fører til at kvinnen klarer fødselen bedre og kommer raskere i form etterpå. Dessuten har gravide som er fysisk aktive før de blir gravide, og som er aktive i den første delen av svangerskapet, mindre risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes. Det er en tilstand med høyt blodsukker, og den påvirker både kvinnens og barnets helse.

Svangerskapsdiabetes er et signal om økt risiko for framtidig metabolsk syndrom og type 2-diabetes. Kvinner fra Pakistan, India og Sri Lanka har særlig høy risiko for svangerskapsdiabetes. Årsaken er usikker, men kan skyldes både medfødte egenskaper og levevaner i Norge.

Barn og fysisk aktivitetFor barn er det viktig at aktivitetene er så varierte at de utvikler både fin-motorikk og grovmotorikk. Fysisk aktivitet stimulerer nervesystemet og hvordan det samarbeider med musklene for å skape bevegelse. Lek, friluftsliv og alle former for aktivitet inne og ute gjennom hele året er bra for at barn skal utvikle både motorikk, kondisjon og styrke.

Fysisk aktivitet bygger opp et sterkt skjelett i barne- og ungdomsårene og holder beinvevet ved like seinere i livet. Særlig er aktiviteter som å gå, løpe og hoppe viktig for å styrke skjelettet.

levevaner = de vanene vi har, for eksempel matvaner

svangerskapsdiabetes = diabetes som oppdages eller oppstår i gravidi-teten, og som skyldes for høy blodsukkerverdi i blodet

finmotorikk = bevegelser der vi bruker mange små muskler, for eksempel fingrene til å skrive eller gjøre håndarbeid

grovmotorikk = bevegelser der vi bruker de store kroppsmusklene til for eksempel å løpe, gå, svømme og sykle

16

Agnes Brønstad

Ingvild Skjetne

Hanna Hånes


12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Livsstilssykdommer skyldes ofte en kombinasjon av arveanlegg og leve-vaner. Personer som får livsstilssykdommer, blir ofte syke først etter 60–70-årsalderen. Risikoen øker med alderen.

Jevnlig fysisk aktivitet, sunt kosthold og en røykfri livsstil kan forebygge eller utsette flere livsstilssykdommer til et seinere tidspunkt i livet. For eksempel kan en person med arvelige anlegg for type 2-diabetes eller hjertesykdom leve lenger før sykdommen slår ut, hvis han eller hun er fysisk aktiv, ikke røyker og spiser sunt.

Gravide og fysisk aktivitetFysisk aktivitet i graviditeten fører til at kvinnen klarer fødselen bedre og kommer raskere i form etterpå. Dessuten har gravide som er fysisk aktive før de blir gravide, og som er aktive i den første delen av svangerskapet, mindre risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes. Det er en tilstand med høyt blodsukker, og den påvirker både kvinnens og barnets helse.

Svangerskapsdiabetes er et signal om økt risiko for framtidig metabolsk syndrom og type 2-diabetes. Kvinner fra Pakistan, India og Sri Lanka har særlig høy risiko for svangerskapsdiabetes. Årsaken er usikker, men kan skyldes både medfødte egenskaper og levevaner i Norge.

Barn og fysisk aktivitetFor barn er det viktig at aktivitetene er så varierte at de utvikler både fin-motorikk og grovmotorikk. Fysisk aktivitet stimulerer nervesystemet og hvordan det samarbeider med musklene for å skape bevegelse. Lek, friluftsliv og alle former for aktivitet inne og ute gjennom hele året er bra for at barn skal utvikle både motorikk, kondisjon og styrke.

Fysisk aktivitet bygger opp et sterkt skjelett i barne- og ungdomsårene og holder beinvevet ved like seinere i livet. Særlig er aktiviteter som å gå, løpe og hoppe viktig for å styrke skjelettet.

levevaner = de vanene vi har, for eksempel matvaner

svangerskapsdiabetes = diabetes som oppdages eller oppstår i gravidi-teten, og som skyldes for høy blodsukkerverdi i blodet

finmotorikk = bevegelser der vi bruker mange små muskler, for eksempel fingrene til å skrive eller gjøre håndarbeid

grovmotorikk = bevegelser der vi bruker de store kroppsmusklene til for eksempel å løpe, gå, svømme og sykle

16


Fysisk aktivitet påvirker livskvalitet og psykisk helseFysisk aktivitet er viktig for alle brukere og pasienter i alle aldrer, enten de bor hjemme, i kommunale botilbud eller i sykehjem.

Å være fysisk aktiv gir bedre trivsel og livskvalitet både hos friske og per-soner med kroniske sykdommer. Fysisk aktivitet gir økt velvære, økt følelse av mestring og reduserer stress og uro. Indirekte kan fysisk aktivitet også påvirke livskvaliteten på flere andre måter:

• De som har god kondisjon og muskelstyrke, orker mer i dagliglivet. Det gjelder både friske og personer med redusert helsetilstand. De som orker mer, føler også større trygghet.

• Bedre muskelstyrke, balanse og motorikk kan forebygge fall hos eldre og personer som er plaget av svimmelhet eller føler seg ustø.

• God styrke og bevegelighet gjør at de som fortsetter med aktiviteter i eldre år, klarer å bo hjemme lenger og være mer selvhjulpne.

• Fysisk aktivitet og trening gir bedre søvnkvalitet og gjør det lettere å komme inn i «en god sirkel». Når vi sover godt etter å ha vært i aktivitet, vil vi få mer overskudd neste dag, og vi orker mer. Mange eldre har søvn-vansker, og fysisk aktivitet kan gi bedre søvn om natta og mindre søvnig-het på dagtid.

Fysisk aktivitet er også bra for den psykiske helsa. Det kan

• forebygge angst og depresjon og lindre plager hos dem som er rammet

• redusere risikoen for demens i eldre år. I tillegg kan fysisk aktivitet føre til at sykdommen utvikler seg saktere. Personer med demens har samme behov for fysisk aktivitet som andre, men trenger ofte tilrettelegging.

• dempe ubehag ved avvenning fra rusmisbruk. Fysisk aktivitet kan dempe ubehag i den første abstinensfasen og gjøre det lettere å mestre angst og depresjon. Fysisk aktivitet brukes ofte i rehabilitering etter misbruk av alkohol og andre typer rus.

• bidra til sosial kontakt med andre – trening og fysisk aktivitet kan være en sosial aktivitet, og det er positivt for humøret

Personer som er fysisk aktive, vinner i gjennomsnitt åtte år med god helse sammenliknet med inaktive personer. Dersom en person øker sin fysiske aktivitet og i tillegg kanskje slutter å røyke og går ned i vekt, vil samfunnet spare trygd, helsetjenester og utgifter til sykefravær.

Kilde: Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for hjerte- og karsykdom. IS-1550

Som helsefagarbeider merker du kanskje at du ikke blir så sliten etter endt arbeidsdag dersom du har god kondisjon og muskel-styrke. Hvordan kan dette påvirke livskvaliteten din?

abstinens = avhold, for eksempel fra alkohol, tobakk, narkotika

Les om livskvalitet på side 66.

17

Agnes Brønstad

Ingvild Skjetne

Hanna Hånes


helse 1

Når behandlingen er avsluttet, er det viktig å få fysisk aktivitet inn i hverdagen igjen, slik at styrke og kondisjon kan komme tilbake til samme nivå som før behandlingen.

Balanse mellom aktivitet og hvile. Å hvile inni mellom er spesielt viktig for personer som har en kreft-sykdom.

Når bør kreftpasienter unngå å trene? Noen får lav blodprosent under behandlingen. Det kan føre til at de bør holde seg i ro. Særlig bør de unngå kondi-sjonstrening med høy intensitet inntil blodprosenten har økt igjen.

Dersom pasienten har lavt nivå av hvite blodcel-ler, betyr det at immunforsvaret er svekket. Da må han unngå situasjoner som gir økt risiko for infeksjo-ner. Det kan for eksempel være å unngå å bli våt og kald og unngå trening med høy intensitet.

Det kan også være at pasienten må ta andre hen-syn, slik som ved feber, infeksjoner eller redusert bein-styrke som følge av spredning til skjelettet. Legen skal gi råd dersom noen aktiviteter må frarådes.

Metabolsk syndrom og type 2-diabetesMetabolsk syndrom er ikke en sykdom, men er en samling symptomer som kan øke faren for blant annet type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Ordet metabolsk kommer av metabolisme og betyr at tilstanden har med stoffskiftet å gjøre. De vanlig-ste symptomene ved tilstanden er høyt blodtrykk, høyt blodsukker, overvekt rundt livet og høye blod-fettverdier.

Tiltak mot metabolsk syndrom. En aktiv livsstil kan bidra til å holde tilstanden under kontroll. Da halveres risikoen for å utvikle type 2-diabetes. Både kondisjonstrening og styrketrening virker forebyg-gende.

Tiltak mot type 2-diabetes. Fysisk aktivitet øker følsom heten for insulin i muskulaturen. Det betyr at insulinbehovet blir redusert, og dermed bedrer reguleringen av blodsukkeret seg. Fysisk aktivitet reduserer også risikoen for hjerteinfarkt og andre karsykdommer, som er spesielt høy for denne pasientgruppa.

Pasienter i begge grupper bør sitte mindre stille og være i aktivitet i 30–60 minutter hver dag.

Kondisjonstrening to–tre ganger i uka og styrke-trening øker den helsefremmende virkningen. Hvis det er mulig å gå ned i vekt, spesielt minske bukfet-tet, er det en viktig del av behandlingen. Fysisk akti-vitet kan bidra til vektreduksjon, men har også stor betydning i seg selv.

Pasienten kan ha skyldfølelse for at han tidligere har levd et stillesittende liv og hatt usunne vaner. Samtidig er det tungt å endre vaner. Som helsefag-arbeider har du derfor en viktig oppgave i å oppmun-tre pasientene med at «det er bedre sent enn aldri».

Hjerte- og karsykdommerTrening for personer med hjerteinfarkt og hjertesvikt. Trening er bra for personer som har hatt et hjertein-farkt. Rett etter hjerteinfarktet er det som regel viktig å trene i trygge omgivelser og med helsepersonell til stede. Etter en tid kan pasienten trene på egen hånd.

syndrom = samling av symptomer som tyder på en bestemt sykdom eller tilstand

metabolisme = stoffskifte, kjemiske prosesser i kroppen som omsetter luft, mat og andre materialer til stoffer som kroppen trenger for å leve

32

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Hva slags fysisk aktivitet trenger vi? Vi trenger både daglige aktiviteter og trening. Trening kan vi dele inn i kondisjonstrening, styrke og trening av bevegelighet og balanse.

Daglige aktiviteterDaglige aktiviteter er for eksempel å gjøre rent, stelle i hagen, støvsuge, gå til butikken, gå til bussen eller passe barn.

Yrkesaktive, slik som konduktørene du leste om tidligere, får ofte aktivitet i sitt daglige arbeid. Mange helsearbeidere går og står også mye i løpet av arbeidsdagen. Personer som har et stillesittende arbeid, må i stedet få slik daglig fysisk aktivitet i form av husarbeid og å gå eller sykle til og fra jobb.

Personer som har dårlig helse på grunn av kronisk sykdom eller alder, må tilpasse aktivitetene. Noen kan for eksempel gjøre lette aktiviteter i boligen som å lage mat og utføre lett rengjøring. En som er syk, kan få hjelp til å komme seg opp av senga og gå til badet. Personer som bruker rullestol, kan bevege armer og overkropp.

Finn ut hvilke oppgaver du kan gjøre sammen med brukeren. Det kan blant annet være å hente posten, dekke bord, vaske og henge opp tøy, legge sammen tøy og tørke støv.

trening = planlagt fysisk aktivitet som gjentas regelmessig for å bedre eller vedlikeholde utholdenhet, styrke, hurtighet, balanse og bevegelighet

18


tr

en

ing v

ed u

lik

e l

ide

ls

er

Trening ved ulike lidelser

Psykiske lidelser

Kristin (42) har vært innlagt for psykiske proble-mer flere ganger. Nå bor hun i egen leilighet i et bofellesskap. De siste årene har vekta økt mye, selv om hun verken spiser frokost eller lunsj. Hun har fått type 2-diabetes og blir deprimert av den høye vekta.

Kristin fikk tilbud om et livsstilskurs ved frisklivssenteret i kommunen. Hun tenkte at det kunne være en mulighet til å gjøre noe med vekta. På kurset lærte hun å spise flere og regelmessige måltider i stedet for bare å spise om ettermidda-gen og kvelden. Samtidig fikk hun tilbud om mosjonsaktiviteter. De første seks månedene gikk hun ned 12 kilo. Da kunne hun erstatte insulin-sprøytene med tabletter. I løpet av et år gikk hun sakte ned over 20 kilo.

«Nå spiser jeg lite og ofte, fem–seks faste målti-der om dagen», forteller hun. Hver dag går hun en timelang tur, enten alene eller sammen med tur-gruppa, som har fellestur tre ganger i uka. De går tur uansett vær. Noen ganger deltar hun i andre mosjonsaktiviteter som kommunen har satt i gang.

«Noe av det beste er at endringene i livsstil gjorde noe med humøret mitt også. Jeg føler meg mye gladere enn tidligere. For det handler ikke bare om å gå ned i vekt. Det er lettere å legge om livsstilen når vi er flere sammen. For eksempel er det lettere å trene når du vet at noen venter på deg. I friluftsgruppa møter jeg dessuten andre som også har hatt psykiske problemer. Det er til stor hjelp», sier hun.

Hvilke positive virkninger har økt fysisk aktivitet hatt for den psykiske helsa til Kristin?

Uten hjelp og støtte er det vanskelig å gå ned så mye i vekt som det Kristin har gjort. For å klare en slik vekt-nedgang må hun også være fysisk aktiv. I årene fram-over må Kristin fortsette med sin nye livsstil, ellers vil hun lett legge på seg igjen.

Fysisk aktivitet bør være en integrert del av det totale behandlingstilbudet for personer med alle typer psykiske lidelser. Dersom det ikke er turgrupper i den kommunen der du vil arbeide i framtiden, kan du kanskje foreslå turgåing eller andre mosjonsaktiviteter

som en del av aktivitetstilbudet ved institusjonen du arbeider ved.

Personer med angst unngår ofte fysisk aktivitet. Det er fordi angsten kan øke når de bruker kroppen og er fysisk aktive. Under et angstanfall går pusten raskere, pulsen øker, hjertet banker og svetten pipler. Det er de samme reaksjonene som vi får når vi er fysisk aktive. Som helsefagarbeider kan du informere om dette før pasienten eller brukeren skal delta på trening. Da kan reaksjonene fra krop-pen bli mindre skremmende, og det blir lettere å komme i gang med treningen.

Personer med alvorlige psykiske lidelser, for eksem-pel psykoser, kan ofte være i dårlig fysisk form, eller de er inaktive. Derfor kan de trenge hjelp til å komme i gang. I noen kommuner er det etablert turgrupper og andre tilbud for brukere innenfor psy-kisk helsevern og kommunale psykiatritjenester. Med ulike aktiviteter og mosjon får brukerne også et rikere sosialt liv og bedre psykisk og fysisk helse.

KreftMange reduserer aktivitetene når de går til behand-ling for en kreftsykdom. Dersom pasienten er fysisk aktiv, lærer han å kjenne kroppen bedre og kan finne ut hvor mye han orker å gjøre til tross for syk-dommen. Aktivitet kan gi mer energi, større over-skudd og styrke selvbildet. For de som får plager med angst og depresjon som følge av sykdommen, kan også fysisk aktivitet være positivt.

Under behandlingen kan fysisk aktivitet bidra til å redusere kvalme og trøtthet.

Hvor mye fysisk aktivitet? Kreftpasienter bør daglig være fysisk aktive i 30–60 minutter, men mange som får behandling for kreft, kan ha en generell sykdomsfølelse i kroppen. Derfor må vi ta hensyn til dagsformen, allmenntilstanden og den kreftsyk-dommen pasienten har. Hvis pasienten er svært trøtt, må aktivitetene være lette og moderate og veksle med hvile. Det kan handle om å gå litt rundt og stelle med lette, daglige aktiviteter i stedet for å ligge og sitte i ro.

allmenntilstand = pasientens generelle helsetilstand, fysisk og psykisk

Les om allmenntilstand i kapittel 3A på side 83.

31

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:


Det er lettest å holde oss i aktivitet når vi holder på med noe vi liker. Mange har også glede av å bevege seg til musikk, enten mens de holder på med daglige aktiviteter eller når de mosjonerer.

Hvor mye energi bruker vi på slike aktiviteter? Med 30 minutter daglig aktivitet vil en frisk voksen person forbruke omtrent 630 kJ (150 kcal). I uka blir det omtrent 4,2 MJ (1000 kcal). 630 kJ er ikke mye, men det blir mye over tid. Derfor har den daglige aktiviteten også stor betydning for energiforbruket og evnen til å unngå overvekt.

Hvor mange kcal (eller MJ) per år forbruker du ved å være fysisk aktiv i 30 minutter hver dag?

Kåre er 50 år. Han er blitt overvektig, og på 50-årsdagen setter han seg et mål om å trene tre ganger i uka. Han håper at treningen kan gjøre det let-tere å få ned vekta også. Han trenger å røre på seg i løpet av dagen for å unngå så mye stillesitting. De siste 20 årene har han beveget seg svært lite. Han har kontorjobb og sitter det meste av dagen, tar heis til kantina, kjører bil og parkerer på jobben. Kveldene tilbringer han stort sett foran tv- og dataskjerm.

TreningAlle som er i stand til det, bør trene flere ganger i uka. Også eldre og syke kan trene, men treningen må tilpasses. Treningen kan ha ulik grad av intensitet:

• Høy intensitet = aktiviteter som fører til mye raskere pust enn vanlig, for eksempel løping

• Middels (moderat) intensitet = aktiviteter som fører til raskere pust enn vanlig, for eksempel hurtig gange

• Lav intensitet = aktiviteter som fører til omtrent normal pusting, for eksempel rolig gange

Trening er aktiviteter som utvikler og vedlikeholder

• kondisjon (utholdenhet, «form»)

• muskelstyrke

• bevegelighet og balanse

Kondisjonstrening (utholdenhetstrening) er aktiviteter som øker puls og pust. Kondisjonen øker når vi belaster de store muskelgruppene, som armer, skuldrer, bryst, mage, rygg, hofter og lår. Det kan vi for eksempel gjøre ved å gå raskt, gå i trapper, løpe eller sykle. Slike aktiviteter øker belastningen på hjertet og lungene (oksygenopptaket). Når vi får økt puls og blir kortpustet, varme og svette, styrkes kondisjonen.

Hvordan kan Kåre bevege seg litt hver time for å unngå så mye stillesitting?

Hvordan kan Kåre utnytte vanlige hverdagsaktiviteter til å bli andpusten i for eksempel 10 minutter om gangen tre dager i uka?

EK

SE

MP

EL

mosjon = lettere trening som er helsefore-byggende, og som inngår i behandling av mange sykdommer

energiforbruk = det en person bruker av energi

kJ = kilojoule, 1000 joule, målenhet for energi

MJ = megajoule, en million joule

kcal = kilokalori, 1000 kalorier, målenhet for energi

19

helse 1

Fysisk aktivitet fremmer helseVi sitter mye i ro i våre dager. Aldri tidligere har så mange mennesker til-brakt så mange timer i sittende stilling som nå. Voksne nordmenn bruker drøyt 60 prosent av våken tid i ro (kilde: www.helsenorge.no). Men kroppen er skapt for å være i aktivitet – slik vi var i tidligere tider da folk var aktive som småbrukere, fiskere, jegere og med andre typer kroppsarbeid.

Fysisk aktivitet fremmer både fysisk og psykisk helse. Dersom vi får for lite fysisk aktivitet, øker risikoen for livsstilssykdommer.

Både barn, unge, voksne og eldre trenger aktiviteter som belaster musklene, hjertet, blodårene og lungene. Fysisk aktivitet er «ferskvare», og disse viktige organene må belastes med jevne mellomrom for å holde kondisjon og muskelstyrke ved like.

Hvordan påvirker fysisk aktivitet kroppen?Et eksempel fra forskning viser hvordan daglig fysisk aktivitet påvirker kroppen. Britiske forskere undersøkte rundt 1950 helsa til sjåførene og konduktørene på de kjente, røde London-bussene. Resultatene var tydelige: Konduktørene fikk langt sjeldnere alvorlig hjerteinfarkt enn det sjåførene fikk.

14

helse 1

Holde vekta stabil etter vektreduksjon. For å unngå å gå opp igjen i vekt etter en vektreduksjon anbefaler Helsedirektoratet minst 60–90 minutter daglig fysisk aktivitet. Utholdenhetsaktiviteter er best, for eksempel rask gange og andre aktiviteter som gjør at vi blir kortpustet og får raskere puls. Da bruker vi mest energi. Uten tilstrekkelig fysisk aktivitet vil vekta lett øke igjen.

Det er stor forskjell på helsa til overvektige personer. Dersom personen er fysisk aktiv, kan han ha god helse selv om han veier noen kilo for mye. Ofte ser vi likevel at personer med overvekt eller fedme lettere får livsstils-sykdommer, for eksempel økt risiko for type 2-diabetes. Det gjelder særlig for personer som har bukfedme, og som ikke er fysisk aktive.

Det er ikke mulig for alle overvektige å gå ned i vekt, men det bør være mulig å unngå vektøkning. Da er mosjon svært viktig for å bevare god helse og motvirke type 2-diabetes og andre sykdommer som er forbundet med overvekt.

Vi kan ikke si om en person har økt risiko for livsstilssykdommer bare på grunnlag av høy KMI (kroppsmasseindeks). For eksempel vil styrketrening øke muskelmassen og dermed vekta. Det kan føre til at kroppsmasse-indeksen øker, mens helsa blir bedre. Hvis en person er tynn og har normal KMI, men det er mye fettvev i buken, kan risikoen for livsstilssykdommer øke betydelig.

Fysisk aktivitet ved kronisk sykdomPersoner med funksjonsnedsettelser og ulike kroniske sykdommer kan ha stor nytte av fysisk aktivitet og trening. Før personen begynner å trene, bør en fysioterapeut sette opp et program som er tilpasset hver enkelt. Lungepasienter og eldre kan for eksempel trene mens de sitter på en stol. Disse øvelsene kan du også oppmuntre yngre til å gjøre.

Som helsefagarbeider er det viktig at du motiverer pasienter til å delta i fysisk aktivitet. Gi en positiv kommentar dersom du opplever at pasienten orker mer enn tidligere!

Dersom du er usikker på om treningen er riktig for pasienten, bør du ta en prat med fysioterapeuten. Pasienter med ledd- og ryggsmerter kan for eksempel bekymre seg over at treningen gjør vondt. Da er det ekstra opp-muntrende om du kan si til pasienten at det ikke er unormalt. Trening gjør ofte litt vondt i begynnelsen, men vil avta når muskelstyrken øker.

Les om KMI på side 172.

bukfedme = mye fettvev i kroppen, rundt magen

KMI = kroppsmasse-indeks, forteller om forholdet mellom høyde og vekt.

30




Kapittelstart










Kapittelslutt





Fra læreplanen:


EKSEMPEL





Hovedpunkter

Kontrollspørsmål

Oppgaver Vg2

Oppgaver Vg3

3

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Som helsefagarbeider går du ofte mye i jobben. Slik gåing er god, daglig aktivitet, men øker ikke kondisjonen. Hvis du ikke får opp puls og pust i løpet av arbeidsdagen, for eksempel ved å gå i trapper, må du i stedet trene kondisjon i fritiden. Du kan også øke kondisjonen ved å gå raskt eller sykle til og fra jobb.

Mange aktive mosjonister trener mye, og mange trener med svært høy intensitet. Etter slik trening trenger kroppen å hente seg inn igjen. Derfor trengs det hviledager etter trening med svært høy intensitet.

Styrketrening. For å få sterkere muskler må vi belaste dem enten med vekter eller styrkeøvelser. En styrketreningsøkt bør bestå av øvelser som gjentas 8–10 ganger. Treningen bør foregå to–tre ganger i uka. Belastningen skal tilsvare 75 prosent av maksimal belastning. Det betyr at dersom en voksen frisk person løfter vekter og maksimalt klarer å løfte 10 kg, skal han løfte 7,5 kg i alt 8–10 ganger.

Trening av balanse og bevegelighet. Slik trening anbefales særlig for eldre som ikke klarer å gå og bevege seg like mye som tidligere. Også personer som er ustø, har nytte av slik trening. Balanse- og styrkeøvelser vil sammen styrke balansen og gjøre at det blir mindre risiko for fall.

Mål for fysisk aktivitetHelsemyndighetene har to mål for fysisk aktivitet, nemlig at vi skal

• sitte mindre i ro

• være mer fysisk aktive

Hvordan kan eldre på sykehjem trene styrke?

Les om ulike forslag til øvelser på side 27–28.

20


EK

SE

MP

EL

Hva tenker du om helsa til Marcus? Har han god helse ifølge WHOs definisjon? Har han god helse ifølge Peter F. Hjorts definisjon?

En person med kronisk sykdom kan for eksempel føle seg vel psykisk og ha det godt med menneskene rundt seg. Om det fysiske da hangler litt, så er livet og helsa totalt sett bra vurdert ut fra de mulighetene personen har akkurat nå.

Marcus er 24 år og lam fra livet og ned etter en bilulykke. Det var tungt å trene seg opp og tilpasse seg et liv i rullestol. En annen bruker lærte ham hvordan han skulle manøvrere rullestolen. Det var et vendepunkt da han begynte å beherske rullestolen og kunne ta seg fram med egen hjelp. Nå er han i full gang med utdannelse og handicapidrett. Nylig flyttet han inn i egen leilighet. Han tenker at livet er ganske fint, selv om han helst skulle hatt to friske bein.

Hjelp til selvhjelp Som helsefagarbeider skal du hjelpe pasienter og brukere med å mestre de utfordringene de har. Funksjonsnedsettelse, skade, sykdom og plagsomme symptomer kan skape ekstra utfordringer i hverdagen, for eksempel når det gjelder personlig hygiene, måltider eller det å være fysisk eller sosialt aktiv.

Når vi opplever at vi mestrer en oppgave eller en utfordring, styrker det selvbildet og selvtilliten. Det motiverer oss og gjør det lettere å møte nye oppgaver og utfordringer. Jo bedre brukeren mestrer livet sitt og sine egne problemer og utfordringer, desto bedre selvtillit vil han få. Som helsefag-arbeider må du derfor først tenke på hva brukeren kan greie å gjøre selv, og på hvordan dere sammen kan legge til rette for at han skal mestre mest mulig. Da kan du bidra til de to første mestrings-faktorene som Hjort nevner: håp og optimisme og brukerens selvbilde. Når det er gjort, kan dere vurdere hvilke aktiviteter som gir glede, og hvordan brukeren kan bruke kroppen sin. Kanskje kan dette kombineres?

13







29



















Å fremme helse

4

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Hva er helse? Når vi spør mennesker i samfunnet vårt om hvordan helsa deres er, svarer åtte av ti at helsa er god eller svært god. Også mange med kroniske syk-dommer og nedsatt funksjonsevne svarer det samme. Hvordan kan vi for-stå det?

Forklaringen finner vi kanskje i mestring. Professor Peter F. Hjort hadde denne definisjonen på helse (1995): «Den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav, har god helse.»

Det betyr at hvis en person med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettel-ser opplever at han mestrer hverdagen til tross for kroniske plager, vil han oppleve at helsa er god, til tross for plagene.

Hjort skrev om dette i Tidsskrift for Den norske legeforening:

Når folk er fornøyd med helsa til tross for kronisk sykdom, skyldes det at de har positive ressurser som veier opp for sykdommene. De har altså helse på tross av sykdom. I årevis har jeg spekulert over mestringsfaktorene, og jeg har samlet materiale fra mange kilder, først og fremst fra samtaler med gamle mennesker. Jeg tror at de viktigste mestringsfaktorene er at man• har håp og optimisme• tar vare på selvbildet• har omtanke for andre• driver med noe som gir glede• bruker kroppen

Kilde: www.tidsskriftet.no 2001

WHOs definisjonVerdens helseorganisasjon (WHO) har også utarbeidet en definisjon av helse:

Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet.

Denne definisjonen har mange kritisert fordi de mener at et slikt helsemål er uoppnåelig. Det finnes knapt et menneske som hele tiden er i en til-stand av fullstendig velvære både fysisk, psykisk og sosialt.

På den annen side legger denne definisjonen vekt på et helhetlig menneskesyn og på at helse består av tre faktorer: den fysiske, psykiske og sosiale helsa. Det ene kan ikke isoleres fra det andre.

mestring = når en person opplever at han klarer å møte utfordringer og har kontroll over eget liv

12


Reduser den tiden du sitter i roAlle bør sitte mindre i ro. Dersom du sitter stille en time, bør du i løpet av denne timen bevege deg i minst ti minutter. Du reiser deg opp, står, går eller utfører en lett aktivitet. Det gjelder også selv om du ellers er mye i aktivitet. Derfor bør du bevege deg litt minst hver halvtime eller time.

Å være mer fysisk aktivHvor mye trening og fysisk aktivitet bør vi ha? Helsemyndighetene anbe-faler dette om økt aktivitet:

• Barn bør være i aktivitet minst én time om dagen.

• Voksne bør være i aktivitet med moderat intensitet minimum 150 minut-ter i uka. Dersom du øker til 300 minutter i uka, får du økt helsegevinst.

• Eldre og andre som er ustøe, bør i tillegg til 150 minutter gjøre balanse-øvelser og styrketrening tre eller flere dager i uka. Det vil styrke balan-sen og dermed redusere risikoen for å falle. Treningen bør imidlertid alltid tilpasses funksjonsevne og helsetilstand.

I tillegg til kondisjonstrening trenger vi aktiviteter som øker muskelstyrken. Styrketrening bør utføres to eller flere dager i uka. De kan legges inn i de ukentlige aktivitetene eller inngå som et tillegg.

150 minutter i uka kan for eksempel være minst en halv time om dagen fem dager i uka. Du kan dele opp den dag-lige aktiviteten i flere økter, for eksem-pel i tre økter på ti minutter hver.

Helsemyndighetene bruker ordet minimum 150 minutter. Personer som tidligere har hatt ingen eller liten fysisk aktivitet, bør i første omgang øke til 30 minutter om dagen. Etter hvert som kondisjonen og styrken blir bedre, kan den fysiske aktiviteten øke til en time om dagen.

Noen ønsker kanskje å bruke mindre tid på fysisk aktivitet. Da kan de få samme helsegevinst ved å trene med høy intensitet. De kan for eksempel trene i 75 minutter i uka med løping eller annen kondisjonstrening med høy puls. Det gir samme helsegevinst som 150 minutter med moderat aktivitet.

Hva kan du gjøre for at en pasient eller bruker ikke sitter stille hele dagen?

stå opp

aktiv hverdag aktiv hverdagaktivitet

kveldstid sengetid

Regelmessig fysisk aktivitet er en universalmedisin som forebygger plager og er en viktig kilde for livskvalitet, overskudd, selvhjulpenhet i hverdagen og god helse. Det er aldri for seint å begynne.

Nasjonale anbefalinger

Fysisk aktivitet og stillesitting – for dem over 65 år

Nasjonale anbefalinger fra Helsedirektoratet i 2014. www.helsenorge.no og www.helsedirektoratet.no

ANBEFALINGER • Voksne over 65 år bør være fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Aktiviteten bør

gjøre deg lett andpusten. Er aktiviteten av høy intensitet, som får deg å puste mye mer enn vanlig, holder det med minst 75 minutter hver uke. Anbefalingene kan også oppfylles med en kombinasjon, for eksempel 100 minutter moderat og 25 minutter med høy intensitet.

• Økt dose, inntil det dobbelte av anbefalingen ovenfor, gir økt helsegevinst. • Aktiviteten kan deles opp i økter av minst 10 minutters varighet.• Minst to ganger i uka bør man utføre aktiviteter som styrker musklene. • De som er ustø eller har nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller

flere dager i uken for å styrke balansen og forhindre fall.• Tiden i ro bør reduseres, lange perioder i ro bør stykkes opp med avbrekk med lett aktivitet.

HVORDAN FÅR DU NOK AKTIVITET? Små grep i hverdagen kan være nok for mange. Det er lettere å lykkes hvis aktivitetene er lystbetonte og blir en naturlig del av de daglige rutinene. Nedenfor er noen eksempler på hvordan oppfylle minimums-anbefalingen i løpet av en uke

• 30 minutter rask gange fem dager i uken.• 40 minutter dans eller trim til musikk, 50 minutter gymnastikk og to gåturer à 30 minutter. • 20 minutter rask gåtur seks dager, 30 minutter lek med barn eller husarbeid. • 60 minutter svømming, 40 minutter balanse- og styrketrening, fem gåturer à 10 minutter.

All aktivitet bør være slik at du puster litt mer enn vanlig. Ved høy intensitet kan tiden halveres.

MER LETT AKTIVITET OG MINDRE TID I RO – i gjennomsnitt bruker vi 60 prosent av våken tid i ro. Denne tiden bør begrenses og deles opp med aktive pauser der du beveger deg litt. Langvarig stillesitting eller mye tid foran pc, tv eller annen skjerm bør unngås. Hver time i ro bør inkludere for eksempel minst ti minutter der man står, går eller utfør annen lett aktivitet. Det gjelder også dem som ellers er mye i aktivitet.

Les mer om fysisk aktivitet for eldre på side 25.

21

















5

helse 1

Øvelser for eldre på institusjonPersoner som trenger hjelp til daglig stell, og som bor i omsorgsbolig eller sykehjem, kan trene på enklere øvelser. Det kan være å bøye seg, gå, reise seg fra en stol eller kle av og på seg. På den måten vil de holde ved like evnen til å bevege seg. Du kan gjøre øvelsene sammen med dem og kan-skje også veilede pårørende i å gjøre det samme.

Minn pasienter og brukere på at de skal sitte mindre stille. Motiver dem til å bevege seg, for eksempel å reise seg fra stolen en gang i halvtimen. Hjelp dem som føler seg ustøe. En slik enkel øvelse bidrar til å holde ved like muskelstyrken i beina. Noen eksempler på andre daglige aktiviteter:

• La pasienten delta så mye som mulig i daglig stell, av- og påkledning samt andre enkle gjøremål.

• La ham gå til spiserommet og tilbake til eget rom.

• La ham gå til og fra ulike andre fellesaktiviteter.

• Vær bevisst på at han skal være mest mulig selvhjulpen.

Eksempler på øvelserDaglig ti minutters gymnastikk:

• Sittende marsjering i 2–3 minutter: sitte på en stol mens beina løftes opp og ned, som å gå på stedet

eller

• Sittende marsjering med armene i 2–3 minutter: som ovenfor og «gå» med armene i tillegg

• Sittende beinstrekk: Sitte på en stol og strekke ut beina vekselvis. Kneet holdes utstrakt i 1–2 sekunder før man skifter til neste bein. Øvelsen gjentas ti ganger på hvert bein.

• Plukke epler: Sitte på en stol mens man strekker opp en arm og «plukker et eple». Deretter legges eplet i en bøtte på den andre siden av stolen. Gjentas fem ganger med hver arm.

• Sittende roing: Sitte på en stol, føre overkroppen litt fram og så strekke ut armene. Trekke armene tilbake som om man ror, og føre overkroppen tilbake til ryggstøet igjen. Gjentas ti ganger.

28

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

Fysisk aktivitet er helsefremmende. Når vi bruker kroppen på forskjellige måter, vil det

• forebygge sykdom hos friske

• forebygge symptomer og tilbakefall hos syke

• bevare funksjon og balanse hos eldre

• bidra til trivsel og god psykisk helse for alle

Helse- og omsorgstjenesten i kommunen har plikt til å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Dersom du blir ansatt i kommunen, vil du bidra til dette arbeidet. Det gjelder enten du arbeider med enkeltpersoner eller skal legge forholdene til rette for en gruppe.

Dersom du oppmuntrer en pasient og hjelper ham med å få et tilbud om fysisk aktivitet, har det betydning både for pasienten selv og for samfunnet.

Anne er 65 år og har hatt et lite slag. Du arbeider i hjemmesykepleien i kommunen. En dag kommer du hjem til Anne og mannen Lars, som er 73 år. Anne er ferdig med de planlagte timene hos fysio-terapeut og skal fortsette rehabiliteringen på egen hånd. Spesielt skal hun trene den ene skulderen og armen. Hun synes det er vanskelig å gjennom-føre øvelser og være aktiv på egen hånd. Det blir mye stillesitting.

I jobben din skal du innom Anne to ganger i uka i tiden framover. Du tenker at det er viktig å motivere henne til å være mer aktiv. Kanskje du kan hjelpe henne med øvelser? Etter avtale med Anne tar du kontakt med fysioterapeuten hennes. Du spør ham også om han kan gi noen gode råd om hvordan Anne kan være mer aktiv i hverdagen.

Fysisk aktivitet er bra for livskvaliteten. På hvilken måte tror du fysisk aktivitet påvirker Annes livskvalitet?

På hvilken måte tror du at fysisk aktivitet kan påvirke livskvaliteten til et barn eller en ungdom?

EK

SE

MP

EL

Du skal hjelpe Anne med øvelser, men hva annet kan

du motivere henne til når det gjelder fysisk aktivitet? Målet

er at hun blir mer aktiv i dagliglivet og dermed får

bedre helse.

forebyggende tiltak = tiltak som styrker helsa og hindrer at det oppstår sykdom hos friske personer. Ofte handler det om livsstil. Vi bruker også begrepet forebygging om tiltak som bidrar til å stanse sykdomsutvikling, hindre tilbakefall eller sikre best mulig livskvalitet hos dem som er syke

helsefremmende tiltak = tiltak som kan forbedre helsa uansett om personen er syk eller frisk

Dersom du får jobb i en institusjon, kan du bidra til å motivere brukere og pasienter til å være mer aktive. Det er ikke alltid så mye som skal til. Å reise seg opp med jevne mellomrom, å gå til toalettet med eller uten hjelp eller å være med på sittedans kan for eksempel være nok for mange. Når pasienter sitter mindre i ro og får øvelser som passer for hver enkelt, kan de beholde funksjoner og muskelstyrke lenger. Det er bra for helsa!

11

helse 1

En blanding av aktivitet med moderat og høy intensitet er bra, men harde aktiviteter som løping og sykling passer best for dem som er fysisk friske. De fleste eldre og kronisk syke må derfor få opp pusten og pulsen på andre måter.

Å komme i gang med fysisk aktivitet

Helene er 62 år. Hun har dårlig kondisjon og veier om lag 10 kg mer enn hun burde. Hun kjører bil til jobben og bor i en lettstelt blokkleilighet. Bilen står i en garasje i underetasjen med heis rett ned. Helene føler at hun lett blir andpusten. Blodtrykket og blodsukkeret er på vei oppover. Hun vet at hun burde være mer fysisk aktiv, men klarer ikke å komme i gang.

Trening kan føles slitsomt og ubehagelig, særlig hvis intensiteten øker og personen er utrent. Men kondisjon og styrke bedrer seg raskt for en som begynner å trene. Den som er utrent, får raskest framgang. Se figuren på neste side. Etter hvert som kondisjon og styrke blir bedre, føles ikke treningen like slitsom. Til slutt går treningen mye av seg selv.

Hva tenker du om Helenes situasjon? Hvordan kan hun komme i gang med daglige aktiviteter?

EK

SE

MP

EL

Med #dine30 vil Helsedirektoratet få fram at aktivitet er like viktig som søvn og mat. Men du trenger ikke å trene hardt for å være i form. Gjør det du liker. Men bli litt andpusten og litt varm på ryggen. Husk at hver bevegelse teller, og: Litt er bra – mer er bedre!

Kilde: www.helsedirektoratet.no og www.helsenorge.no

Er vi nok fysisk aktive?De fleste er for lite aktive. Undersøkelser viser også at det er store forskjeller i befolkningen. De mest aktive har fire ganger høyere aktivitetsnivå enn de minst aktive. Fysisk aktivitet henger også ofte sammen med andre levevaner. Personer som er fysisk aktive, har for eksempel vanligvis sunne-re kosthold enn inaktive personer.

Blant personer med høyere utdanning er det 25 prosent, det vil si én av fire, som følger anbe-falingene om fysisk aktivitet. Blant dem som bare har grunnskoleutdanning, er det 16 prosent, det

vil si omtrent én av seks. Trygdede og arbeids-ledige er mindre aktive enn dem som er i arbeid.

Hos eldre faller aktivitetene særlig etter 75-årsalderen.

Hvorfor tror du det er flere fysisk aktive blant dem som har videregående eller høyere utdanning enn blant dem som ikke har videregående skole?

Hvorfor tror du det er vanskeligere å være aktiv for personer som er arbeidsledige eller trygdet?

22

Helse 1innhold




















































27

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:


Hva gjør kommunene?Kommunene skal – etter folkehelseloven – fremme befolkningens helse og trivsel og bidra til å forebygge sykdom og skader. I lokalsamfunnet skal forholdene legges til rette for at det blir enkelt å leve sunt. Det er bestemt i lov om folkehelse. Lokalavisa og hjemmesiden til kommunen kan gi god oversikt over hvilke aktiviteter som finnes der brukerne bor.

I Norge har mange kommuner etablert frisklivssentraler med lærings- og mestringstilbud for personer med kroniske sykdommer. Organiserte tilbud øker den fysiske aktiviteten mer effektivt enn muntlig rådgivning av enkelt-personer. Studier i Norge viser at de som følges opp på frisklivssentralen, kan få bedre fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse. Som helse-fagarbeider vil du treffe mange som kan ha nytte av tilbud ved frisklivssentra-len. Din jobb kan være å informere om tilbudene og hjelpe til med kontakten.

Kurvene møtes: mosjonen går av seg selv

Fysiske effekter

Psykiske effekter

Tid i måneder

Figuren viser framgangen for en utrent person. Han eller hun får størst fram-gang den første måneden. Etter hvert blir forbedrin-gene mindre, og treningen vil først og fremst holde formen ved like.

Kilde: Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet, rapport

IS-1592

Har kommunen din lagt til rette for fysisk aktivitet også for dem som ikke er medlem i et idrettslag? Finn eksempler.

Les om folkehelseloven på lovdata.no.

1 mnd 2 mnd 3 mnd

23

Fra læreplanen:

Vg2 H1Eleven skal kunne gjøre rede for sam-menhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og for hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssyk-dommene.

Vg3 H1Lærlingen skal kunne foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse og trivsel, og som stimu-lerer til et aktivt liv.


• hva vi mener med god helse

• hvordan fysisk aktivitet fremmer helse og livskvalitet

• hvor mye og hva slags aktivitet som trengs for god helse

• hvor mye og hva slags aktiviteter som kan forebygge livsstilssykdommer

• eksempler på aktiviteter som kan fremme helse, livskvalitet og trivsel hos eldre og kronisk syke

Fysisk aktivitet og helse

1A

fysisk aktivitet = alle bevegelser der du bruker kroppen

livsstilssykdom = sykdom som er forbundet med måten vi lever på, også kalt ikke-smittsom sykdom

livsstil = den måten vi velger å leve på (i denne boka bruker vi begrepene livsstil og levevaner om hverandre)

helse 1

Jo eldre en person er, desto større risiko er det for at han har en kronisk sykdom. Men det er stor variasjon mellom enkeltpersoner. En 90-åring kan være i bedre form enn en 70-åring. Hvor selvhjulpne og friske vi er i 70-, 80- og 90-årsalderen, er et resultat av arv, sykdommer, eventuelle skader og livsstil. En del av det vi tenker på som aldringsprosesser, kan rett og slett være et resultat av inaktivitet.

Trening for «spreke» eldreDisse formene for fysisk aktivitet anbefales i eldre år:

Kondisjonstrening, utholdenhetstrening. Eldre som fortsatt er forholdsvis friske og i god form, kan gå, sykle, gå på ski eller svømme. Hvor intens og langvarig treningen bør være, må tilpasses hver enkelt. Treningen bør skje to–tre ganger i uka og i minst 20 minutter hver gang. Ved noen typer hjerte-lidelser bør eldre ikke trene med høy intensitet. Her må de ta samme hensyn som yngre. Legen skal gi råd.

Styrketrening. Treningen skal tilpasses hver enkelt, og belastningen bør øke etter hvert som styrken øker. Treningen bør skje en til to ganger i uka. Når treningen skjer med vekter, kan et passende antall repetisjoner være 10–12 og utført i to–tre serier. Å reise seg fra en stol og gå i trapper kan også være god styrketrening. Da trener vi flere muskelgrupper samtidig.

Trening av balanse, bevegelighet og gangevne. Her er det allsidig trening som gjelder. Balansen kan trenes ved å stå på ett bein, gå i en ring, gå side-veis eller skritte over et lite hinder. Trening må alltid tilpasses hver enkelt, slik at pasienten trener på det som er viktig for å klare seg i hverdagen.

Bevegeligheten trenes ved å holde kroppen i gang gjennom trening og ulike fritidsaktiviteter. Å gå i terreng og på ujevnt underlag er for eksempel god trening for balanse, bevegelighet og gangevne.

Personer som er redde for å falle når de går utendørs, kan gjøre styrke- og balanseøvelser. Treningen kan også være med på å redusere frykten for å falle. Øvelsene nedenfor passer for eldre som ikke bruker hjelpemidler utendørs. Øvelsene gjentas 10 ganger i samme treningsøkt.

repetisjoner = antall ganger du løfter de samme vektene før du tar en pause

serie = de repetisjonene du tar mellom hver pause

26







































6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

INAKTIVITET

STYRKE

2–3 DAGER/UKE

FOR EKSEMPEL- kroppen som motstand- armbøyninger- tåhevninger

FOR EKSEMPEL- trening med gummistrikk- vekt-/ maskintrening

FOR EKSEMPEL- løping- stavgang- sykling- svømming

FOR EKSEMPEL- ski/skøyter- gym/aerobic/dans- ballsport- roing/kanopadling

FOR EKSEMPEL- gå i trapper- husarbeid

FOR EKSEMPEL- spaserturer- hagearbeid

HELST HVER DAG

KONDISJON

ENERGIFORBRUK

3–5 DAGER/UKE

Til muskulær utmattelse

Moderat høy, det vil si andpusten/svett

Moderat, det vil si «snakketempo»

1 sett 8–10 øvelser

20–60 minuter

I alt minst 30 minutter (ca. 150 kcal)

Lavterskeltilbud. Å spasere og gå tur er de viktigste fritidsaktivitetene for voksne i Norge. Å være fysisk aktiv i hverdagen er derfor lettere dersom sam-funnet har lagt til rette for trygge turer. Det kan for eksempel være dersom det finnes gang- og sykkelveier mellom hjem og skole, hjem og arbeidsplass eller hjem og butikk, og at det er turstier, skiløyper, parker eller andre mulig-heter like ved boligen. Om vinteren bør det være god belysning og snørydding på gangveiene. Et lite skilt med oppfordring om å ta trappa i stedet for heisen er et enkelt tiltak som har vist seg å øke den fysiske aktiviteten.

Slike lavterskeltilbud er enkle å bruke og koster lite eller ingenting. De krever heller ikke at personen har vært sprek før. Derfor kan de gjøre det enklere for folk å komme i gang med å være fysisk aktive.

AktivitetspyramidenAktivitetspyramiden kan brukes som et hjelpemiddel til å planlegge aktivi-teter: Den nederste brede delen av pyramiden er hverdagsaktiviteter vi gjør uten at vi blir svette og andpustne. I tillegg legger vi til noe kondisjons-trening og styrketrening. Inaktivitet har fått minst plass fordi det er det vi skal gjøre minst av.

Noen ganger må en person trene styrke før han eller hun er i stand til å ta spaserturer eller gå i trapper. Det kan være tilfellet etter langvarig sykdom eller for eldre med svekket helse. Det er først når vi har en viss muskelstyrke, at det er mulig å utføre andre aktiviteter.

Aktivitetspyramiden kan brukes til å planlegge aktiviteter.

Hva betyr uttrykket «dørstokkmila»? Kan du foreslå tiltak som kan gjøre «dørstokkmila» kortere for en person som har vært lite aktiv de siste ti årene?

Hvilke lavterskeltilbud kjenner du til der du bor?

Aktivitetspyramiden

Kilde: Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet, rapport IS-1592

24


Trening for eldre

Da Wenche og Olav besøkte sin far Knut (82) på sykehjemmet, ble de over-rasket over at pasientene var innendørs hele dagen. Det var ingen tilbud om turer, fellesgymnastikk eller annen felles fysisk aktivitet. Knut hadde fått plass på sykehjemmet fordi han ikke lenger klarte å bo alene i huset sitt. Men nå var Knut mindre aktiv enn tidligere fordi han fikk mer hjelp med både personlig stell og måltider. Wenche og Olav var bekymret for om Knut ville få enda dårligere helse når han ble sittende mer i ro. De tok opp situa-sjonen med avdelingslederen, som viste til mangel på personale.

Trening gir like stor helsegevinst hos eldre som hos yngre. Eldre kan gjen-vinne 20 års tapt styrke og muskelmasse med bare to måneders trening.

Når for eksempel et hjerteinfarkt oppstår, kan det ha utviklet seg varige skader i blodårene eller i hjertet. Da kan ikke sykdommen helbredes fullt ut. Likevel er det ikke for seint å gjøre noe. I mange tilfeller kan økt fysisk aktivitet og andre bedringer i levevaner forsinke videre utvikling av sykdom-men eller forebygge tilbakefall. Kanskje kan pasienten unngå symptomer og føle seg frisk i mange år framover.

EK

SE

MP

EL

Knut sitter i ro det meste av dagen. Hva kan det føre til? Har du ideer til hva som kan gjøres for å bedre på situasjonen?

25

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:


Trening for eldre

Da Wenche og Olav besøkte sin far Knut (82) på sykehjemmet, ble de over-rasket over at pasientene var innendørs hele dagen. Det var ingen tilbud om turer, fellesgymnastikk eller annen felles fysisk aktivitet. Knut hadde fått plass på sykehjemmet fordi han ikke lenger klarte å bo alene i huset sitt. Men nå var Knut mindre aktiv enn tidligere fordi han fikk mer hjelp med både personlig stell og måltider. Wenche og Olav var bekymret for om Knut ville få enda dårligere helse når han ble sittende mer i ro. De tok opp situa-sjonen med avdelingslederen, som viste til mangel på personale.

Trening gir like stor helsegevinst hos eldre som hos yngre. Eldre kan gjen-vinne 20 års tapt styrke og muskelmasse med bare to måneders trening.

Når for eksempel et hjerteinfarkt oppstår, kan det ha utviklet seg varige skader i blodårene eller i hjertet. Da kan ikke sykdommen helbredes fullt ut. Likevel er det ikke for seint å gjøre noe. I mange tilfeller kan økt fysisk aktivitet og andre bedringer i levevaner forsinke videre utvikling av sykdom-men eller forebygge tilbakefall. Kanskje kan pasienten unngå symptomer og føle seg frisk i mange år framover.

EK

SE

MP

EL

Knut sitter i ro det meste av dagen. Hva kan det føre til? Har du ideer til hva som kan gjøres for å bedre på situasjonen?

25

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Jo eldre en person er, desto større risiko er det for at han har en kronisk sykdom. Men det er stor variasjon mellom enkeltpersoner. En 90-åring kan være i bedre form enn en 70-åring. Hvor selvhjulpne og friske vi er i 70-, 80- og 90-årsalderen, er et resultat av arv, sykdommer, eventuelle skader og livsstil. En del av det vi tenker på som aldringsprosesser, kan rett og slett være et resultat av inaktivitet.

Trening for «spreke» eldreDisse formene for fysisk aktivitet anbefales i eldre år:

Kondisjonstrening, utholdenhetstrening. Eldre som fortsatt er forholdsvis friske og i god form, kan gå, sykle, gå på ski eller svømme. Hvor intens og langvarig treningen bør være, må tilpasses hver enkelt. Treningen bør skje to–tre ganger i uka og i minst 20 minutter hver gang. Ved noen typer hjerte-lidelser bør eldre ikke trene med høy intensitet. Her må de ta samme hensyn som yngre. Legen skal gi råd.

Styrketrening. Treningen skal tilpasses hver enkelt, og belastningen bør øke etter hvert som styrken øker. Treningen bør skje en til to ganger i uka. Når treningen skjer med vekter, kan et passende antall repetisjoner være 10–12 og utført i to–tre serier. Å reise seg fra en stol og gå i trapper kan også være god styrketrening. Da trener vi flere muskelgrupper samtidig.

Trening av balanse, bevegelighet og gangevne. Her er det allsidig trening som gjelder. Balansen kan trenes ved å stå på ett bein, gå i en ring, gå side-veis eller skritte over et lite hinder. Trening må alltid tilpasses hver enkelt, slik at pasienten trener på det som er viktig for å klare seg i hverdagen.

Bevegeligheten trenes ved å holde kroppen i gang gjennom trening og ulike fritidsaktiviteter. Å gå i terreng og på ujevnt underlag er for eksempel god trening for balanse, bevegelighet og gangevne.

Personer som er redde for å falle når de går utendørs, kan gjøre styrke- og balanseøvelser. Treningen kan også være med på å redusere frykten for å falle. Øvelsene nedenfor passer for eldre som ikke bruker hjelpemidler utendørs. Øvelsene gjentas 10 ganger i samme treningsøkt.

repetisjoner = antall ganger du løfter de samme vektene før du tar en pause

serie = de repetisjonene du tar mellom hver pause

26







































62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Helse 1innhold




















































27

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

















5

helse 1

Øvelser for eldre på institusjonPersoner som trenger hjelp til daglig stell, og som bor i omsorgsbolig eller sykehjem, kan trene på enklere øvelser. Det kan være å bøye seg, gå, reise seg fra en stol eller kle av og på seg. På den måten vil de holde ved like evnen til å bevege seg. Du kan gjøre øvelsene sammen med dem og kan-skje også veilede pårørende i å gjøre det samme.

Minn pasienter og brukere på at de skal sitte mindre stille. Motiver dem til å bevege seg, for eksempel å reise seg fra stolen en gang i halvtimen. Hjelp dem som føler seg ustøe. En slik enkel øvelse bidrar til å holde ved like muskelstyrken i beina. Noen eksempler på andre daglige aktiviteter:

• La pasienten delta så mye som mulig i daglig stell, av- og påkledning samt andre enkle gjøremål.

• La ham gå til spiserommet og tilbake til eget rom.

• La ham gå til og fra ulike andre fellesaktiviteter.

• Vær bevisst på at han skal være mest mulig selvhjulpen.

Eksempler på øvelserDaglig ti minutters gymnastikk:

• Sittende marsjering i 2–3 minutter: sitte på en stol mens beina løftes opp og ned, som å gå på stedet

eller

• Sittende marsjering med armene i 2–3 minutter: som ovenfor og «gå» med armene i tillegg

• Sittende beinstrekk: Sitte på en stol og strekke ut beina vekselvis. Kneet holdes utstrakt i 1–2 sekunder før man skifter til neste bein. Øvelsen gjentas ti ganger på hvert bein.

• Plukke epler: Sitte på en stol mens man strekker opp en arm og «plukker et eple». Deretter legges eplet i en bøtte på den andre siden av stolen. Gjentas fem ganger med hver arm.

• Sittende roing: Sitte på en stol, føre overkroppen litt fram og så strekke ut armene. Trekke armene tilbake som om man ror, og føre overkroppen tilbake til ryggstøet igjen. Gjentas ti ganger.

28

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:







29



















Å fremme helse

4

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Holde vekta stabil etter vektreduksjon. For å unngå å gå opp igjen i vekt etter en vektreduksjon anbefaler Helsedirektoratet minst 60–90 minutter daglig fysisk aktivitet. Utholdenhetsaktiviteter er best, for eksempel rask gange og andre aktiviteter som gjør at vi blir kortpustet og får raskere puls. Da bruker vi mest energi. Uten tilstrekkelig fysisk aktivitet vil vekta lett øke igjen.

Det er stor forskjell på helsa til overvektige personer. Dersom personen er fysisk aktiv, kan han ha god helse selv om han veier noen kilo for mye. Ofte ser vi likevel at personer med overvekt eller fedme lettere får livsstils-sykdommer, for eksempel økt risiko for type 2-diabetes. Det gjelder særlig for personer som har bukfedme, og som ikke er fysisk aktive.

Det er ikke mulig for alle overvektige å gå ned i vekt, men det bør være mulig å unngå vektøkning. Da er mosjon svært viktig for å bevare god helse og motvirke type 2-diabetes og andre sykdommer som er forbundet med overvekt.

Vi kan ikke si om en person har økt risiko for livsstilssykdommer bare på grunnlag av høy KMI (kroppsmasseindeks). For eksempel vil styrketrening øke muskelmassen og dermed vekta. Det kan føre til at kroppsmasse-indeksen øker, mens helsa blir bedre. Hvis en person er tynn og har normal KMI, men det er mye fettvev i buken, kan risikoen for livsstilssykdommer øke betydelig.

Fysisk aktivitet ved kronisk sykdomPersoner med funksjonsnedsettelser og ulike kroniske sykdommer kan ha stor nytte av fysisk aktivitet og trening. Før personen begynner å trene, bør en fysioterapeut sette opp et program som er tilpasset hver enkelt. Lungepasienter og eldre kan for eksempel trene mens de sitter på en stol. Disse øvelsene kan du også oppmuntre yngre til å gjøre.

Som helsefagarbeider er det viktig at du motiverer pasienter til å delta i fysisk aktivitet. Gi en positiv kommentar dersom du opplever at pasienten orker mer enn tidligere!

Dersom du er usikker på om treningen er riktig for pasienten, bør du ta en prat med fysioterapeuten. Pasienter med ledd- og ryggsmerter kan for eksempel bekymre seg over at treningen gjør vondt. Da er det ekstra opp-muntrende om du kan si til pasienten at det ikke er unormalt. Trening gjør ofte litt vondt i begynnelsen, men vil avta når muskelstyrken øker.

Les om KMI på side 172.

bukfedme = mye fettvev i kroppen, rundt magen

KMI = kroppsmasse-indeks, forteller om forholdet mellom høyde og vekt.

30




Kapittelstart










Kapittelslutt





Fra læreplanen:


EKSEMPEL





Hovedpunkter

Kontrollspørsmål

Oppgaver Vg2

Oppgaver Vg3

3

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:


tr

en

ing v

ed u

lik

e lid

el

se

r

Trening ved ulike lidelser

Psykiske lidelser

Kristin (42) har vært innlagt for psykiske proble-mer flere ganger. Nå bor hun i egen leilighet i et bofellesskap. De siste årene har vekta økt mye, selv om hun verken spiser frokost eller lunsj. Hun har fått type 2-diabetes og blir deprimert av den høye vekta.

Kristin fikk tilbud om et livsstilskurs ved frisklivssenteret i kommunen. Hun tenkte at det kunne være en mulighet til å gjøre noe med vekta. På kurset lærte hun å spise flere og regelmessige måltider i stedet for bare å spise om ettermidda-gen og kvelden. Samtidig fikk hun tilbud om mosjonsaktiviteter. De første seks månedene gikk hun ned 12 kilo. Da kunne hun erstatte insulin-sprøytene med tabletter. I løpet av et år gikk hun sakte ned over 20 kilo.

«Nå spiser jeg lite og ofte, fem–seks faste målti-der om dagen», forteller hun. Hver dag går hun en timelang tur, enten alene eller sammen med tur-gruppa, som har fellestur tre ganger i uka. De går tur uansett vær. Noen ganger deltar hun i andre mosjonsaktiviteter som kommunen har satt i gang.

«Noe av det beste er at endringene i livsstil gjorde noe med humøret mitt også. Jeg føler meg mye gladere enn tidligere. For det handler ikke bare om å gå ned i vekt. Det er lettere å legge om livsstilen når vi er flere sammen. For eksempel er det lettere å trene når du vet at noen venter på deg. I friluftsgruppa møter jeg dessuten andre som også har hatt psykiske problemer. Det er til stor hjelp», sier hun.

Hvilke positive virkninger har økt fysisk aktivitet hatt for den psykiske helsa til Kristin?

Uten hjelp og støtte er det vanskelig å gå ned så mye i vekt som det Kristin har gjort. For å klare en slik vekt-nedgang må hun også være fysisk aktiv. I årene fram-over må Kristin fortsette med sin nye livsstil, ellers vil hun lett legge på seg igjen.

Fysisk aktivitet bør være en integrert del av det totale behandlingstilbudet for personer med alle typer psykiske lidelser. Dersom det ikke er turgrupper i den kommunen der du vil arbeide i framtiden, kan du kanskje foreslå turgåing eller andre mosjonsaktiviteter

som en del av aktivitetstilbudet ved institusjonen du arbeider ved.

Personer med angst unngår ofte fysisk aktivitet. Det er fordi angsten kan øke når de bruker kroppen og er fysisk aktive. Under et angstanfall går pusten raskere, pulsen øker, hjertet banker og svetten pipler. Det er de samme reaksjonene som vi får når vi er fysisk aktive. Som helsefagarbeider kan du informere om dette før pasienten eller brukeren skal delta på trening. Da kan reaksjonene fra krop-pen bli mindre skremmende, og det blir lettere å komme i gang med treningen.

Personer med alvorlige psykiske lidelser, for eksem-pel psykoser, kan ofte være i dårlig fysisk form, eller de er inaktive. Derfor kan de trenge hjelp til å komme i gang. I noen kommuner er det etablert turgrupper og andre tilbud for brukere innenfor psy-kisk helsevern og kommunale psykiatritjenester. Med ulike aktiviteter og mosjon får brukerne også et rikere sosialt liv og bedre psykisk og fysisk helse.

KreftMange reduserer aktivitetene når de går til behand-ling for en kreftsykdom. Dersom pasienten er fysisk aktiv, lærer han å kjenne kroppen bedre og kan finne ut hvor mye han orker å gjøre til tross for syk-dommen. Aktivitet kan gi mer energi, større over-skudd og styrke selvbildet. For de som får plager med angst og depresjon som følge av sykdommen, kan også fysisk aktivitet være positivt.

Under behandlingen kan fysisk aktivitet bidra til å redusere kvalme og trøtthet.

Hvor mye fysisk aktivitet? Kreftpasienter bør daglig være fysisk aktive i 30–60 minutter, men mange som får behandling for kreft, kan ha en generell sykdomsfølelse i kroppen. Derfor må vi ta hensyn til dagsformen, allmenntilstanden og den kreftsyk-dommen pasienten har. Hvis pasienten er svært trøtt, må aktivitetene være lette og moderate og veksle med hvile. Det kan handle om å gå litt rundt og stelle med lette, daglige aktiviteter i stedet for å ligge og sitte i ro.

allmenntilstand = pasientens generelle helsetilstand, fysisk og psykisk

Les om allmenntilstand i kapittel 3A på side 83.

31

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Agnes Brønstad

Ingvild Skjetne

Hanna Hånes


helse 1

Når behandlingen er avsluttet, er det viktig å få fysisk aktivitet inn i hverdagen igjen, slik at styrke og kondisjon kan komme tilbake til samme nivå som før behandlingen.

Balanse mellom aktivitet og hvile. Å hvile inni mellom er spesielt viktig for personer som har en kreft-sykdom.

Når bør kreftpasienter unngå å trene? Noen får lav blodprosent under behandlingen. Det kan føre til at de bør holde seg i ro. Særlig bør de unngå kondi-sjonstrening med høy intensitet inntil blodprosenten har økt igjen.

Dersom pasienten har lavt nivå av hvite blodcel-ler, betyr det at immunforsvaret er svekket. Da må han unngå situasjoner som gir økt risiko for infeksjo-ner. Det kan for eksempel være å unngå å bli våt og kald og unngå trening med høy intensitet.

Det kan også være at pasienten må ta andre hen-syn, slik som ved feber, infeksjoner eller redusert bein-styrke som følge av spredning til skjelettet. Legen skal gi råd dersom noen aktiviteter må frarådes.

Metabolsk syndrom og type 2-diabetesMetabolsk syndrom er ikke en sykdom, men er en samling symptomer som kan øke faren for blant annet type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Ordet metabolsk kommer av metabolisme og betyr at tilstanden har med stoffskiftet å gjøre. De vanlig-ste symptomene ved tilstanden er høyt blodtrykk, høyt blodsukker, overvekt rundt livet og høye blod-fettverdier.

Tiltak mot metabolsk syndrom. En aktiv livsstil kan bidra til å holde tilstanden under kontroll. Da halveres risikoen for å utvikle type 2-diabetes. Både kondisjonstrening og styrketrening virker forebyg-gende.

Tiltak mot type 2-diabetes. Fysisk aktivitet øker følsom heten for insulin i muskulaturen. Det betyr at insulinbehovet blir redusert, og dermed bedrer reguleringen av blodsukkeret seg. Fysisk aktivitet reduserer også risikoen for hjerteinfarkt og andre karsykdommer, som er spesielt høy for denne pasientgruppa.

Pasienter i begge grupper bør sitte mindre stille og være i aktivitet i 30–60 minutter hver dag.

Kondisjonstrening to–tre ganger i uka og styrke-trening øker den helsefremmende virkningen. Hvis det er mulig å gå ned i vekt, spesielt minske bukfet-tet, er det en viktig del av behandlingen. Fysisk akti-vitet kan bidra til vektreduksjon, men har også stor betydning i seg selv.

Pasienten kan ha skyldfølelse for at han tidligere har levd et stillesittende liv og hatt usunne vaner. Samtidig er det tungt å endre vaner. Som helsefag-arbeider har du derfor en viktig oppgave i å oppmun-tre pasientene med at «det er bedre sent enn aldri».

Hjerte- og karsykdommerTrening for personer med hjerteinfarkt og hjertesvikt. Trening er bra for personer som har hatt et hjertein-farkt. Rett etter hjerteinfarktet er det som regel viktig å trene i trygge omgivelser og med helsepersonell til stede. Etter en tid kan pasienten trene på egen hånd.

syndrom = samling av symptomer som tyder på en bestemt sykdom eller tilstand

metabolisme = stoffskifte, kjemiske prosesser i kroppen som omsetter luft, mat og andre materialer til stoffer som kroppen trenger for å leve

32

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:


I noen kommuner er det hjertetrim for personer som har hatt infarkt. Som helsefagarbeider kan du opp-muntre pasienten til å delta her. Hvis pasienten er usikker og redd for å være aktiv, bør du oppmuntre ham til å snakke med fastlegen og eventuelt bli hen-vist til testing, slik at han kan føle seg trygg på hva hjertet tåler.

Trening senker blodtrykket hos personer med mildt eller moderat økt blodtrykk. Treningen må være regelmessig for at ikke blodtrykket skal øke igjen.

Også personer med hjertesvikt kan få betydelig bedre fysisk og psykisk helse av å trene. Derfor bør fysisk trening være en del av behandlingen.

Les om hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer i kapittel 7F i boka Helse 2.

Trening for personer med andre hjertesykdommer. Treningsrådene kan variere. Personer med alvorlige rytmeforstyrrelser og alvorlige klaffefeil kan bli fra-rådet trening. Legen må vurdere dette.

Trening for personer med hjerneslag. Tidligere har det vært usikkert om styrke- og kondisjonstrening er bra for pasienter som har hatt hjerneslag. Men ikke noe tyder på at slik trening er uheldig. Styrketrening og kondisjonstrening bedrer tvert imot pasientenes evne til å fungere i hverdagen. De får økt ganghastighet og gangevne, bedre muskelstyrke og økt livskvalitet.

Les om hjerneslag i kapittel 7F i boka Helse 2.

Pasientene bør starte styrke- og kondisjonstrening kort tid etter den første rehabiliteringstiden. Noen har symptomer som dårlig balanse og motorikk etter slaget, og treningen må derfor tilpasses dette. For eksempel er det viktig å ta hensyn til om pasienten har økt risiko for fall. Øvelsene på side 27 kan også passe for denne gruppa. Som helsefagarbeider kan du samarbeide med en fysioterapeut for å stimulere og hjelpe pasienten til aktivitet og opp trening.

LungesykdommerTrening for personer med KOLS. Alle KOLS-pasienter kan trene på en tilpasset måte. Pasienter med lav lungekapasitet kan for eksempel trene mens de sit-ter på en stol. Noen KOLS-pasienter er så dårlige at de ikke klarer å utføre daglige aktiviteter. Da kan daglig trening føre til at de etter hvert orker mer og blir mer selvhjulpne i hverdagen. Det blir også lettere å få opp sekret fra lungene fordi pustemuskulaturen rundt lungene holdes ved like. Studier viser at syke-husinnleggelsene blir færre hvis pasienten trener.

Les om KOLS i kapittel 7G i boka Helse 2.

Noen KOLS-pasienter har muskelstramninger i skul-drene og nakken. Disse plagene kan lindres med øvelser og veiledning.

tr

en

ing v

ed u

lik

e lid

el

se

r

33

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

KOLS-pasienter med betydelig nedsatt lungefunk-sjon har ofte gått ned i vekt. Vektnedgang er en del av sykdomsbildet. I slike tilfeller kan det være gun-stig med ekstra næringsdrikk etter trening for å opp-rettholde energibalansen og unngå ytterligere vekt-tap. Styrketrening kan bidra til å bygge opp muskelmassen. Noen har nytte av legemidler som utvider bronkiene før trening.

Før en utrent KOLS-pasient innleder et trenings-program, bør han eller hun testes, slik at øvelsene kan tilpasses individuelt.

Trening for pasienter med astma. Å mestre fysisk aktivitet er et av hovedmålene for astmabehandlin-gen hos barn og unge. Med riktig legemiddelbehand-ling kan barn og unge med astma trene på lik linje med jevnaldrende. Hos astmapasienter i alle aldrer vil plagene bli redusert og sykedagene bli færre med kondisjonstrening.

Les om astma i kapittel 7G i boka Helse 2.

Fysiske anstrengelser kan utløse astmaanfall. Det kan vi forebygge med riktig bruk av astmamedisiner, god oppvarming, nedtrapping etter treningsøkta og ved å tilpasse treningen til temperatur og vær. Risikoen er ofte størst i kald og tørr luft og mindre i varme og fuktige omgivelser. Forurenset luft kan øke risikoen.

Astmapasienter bør få treningsveiledning. I dårlige perioder skal ikke pasienten trene.

Muskel- og skjelettsykdommerArtrose (slitasjegikt) er den vanligste årsaken til at eldre er fysisk inaktive. Årsaken er at tilstanden er forbundet med smerter. I tillegg er ofte pasientene overvektige, noe som også belaster leddene. Eldre pasienter med artrose i knærne får mindre smerte-plager og økt funksjon når de trener styrke og kondi-sjon. Det er holdepunkter for at det samme gjelder pasienter med artrose i hofter og hender. Styrke- og bevegelighetstrening kan bidra til at sykdomsutviklin-gen går saktere, og at kroppsvekta går ned.bronkier = de aller minste luftrørsgreinene

34

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:


Ryggsmerter. Vondt i ryggen er den hyppigste årsa-ken til sykefravær i Norge. Tidligere var det vanlig å behandle akutte ryggsmerter med sengeleie. I dag er dette ansett som feilbehandling, og pasienten blir rådet til å stole på ryggen og være mest mulig i normal daglig aktivitet selv om det gjør vondt. Men aktivitetene skal tilpasses. I noen tilfeller trenger pasienten veiledning for å avlaste smerter og for å dempe engstelse knyttet til smertene. Fysisk akti-vitet motvirker også depresjon som kan skyldes smerter og bekymringer.

Langvarige smertetilstander. Fysisk aktivitet lindrer smerte. Det kan personer med kroniske smerter dra nytte av. Den smertelindrende virkningen er til stede både under selve aktiviteten og i timene etterpå. Treningen bedrer dessuten humøret, gir bedre søvn og mer energi og fører til at pasienten blir mindre følsom for stress. Med andre ord: en «god sirkel».

Hvorfor kan god søvn føre til at en person med smerteplager kommer inn i en «god sirkel»?

Treningen kan også forebygge sykdommer som er knyttet til inaktivitet. Det er særlig viktig for denne pasientgruppa, for langvarige smerteplager har ofte ført til inaktivitet over lang tid. Pasientene har derfor ofte lav kondisjon og styrke. Smerter kan også føre til muskelspenninger som lett forsterker smertepla-gene. Fysisk aktivitet og bevegelse kan motvirke slike spenninger, særlig hvis pasienten også tøyer ut etter treningen. Treningen bør starte forsiktig og trappes opp til moderat nivå.

Emilie er 52 år. Hun har dårlig kondisjon og kla-ger over at det gjør vondt i leddene når hun går. Hun har artrose i den ene hofta. Fastlegen mener likevel at hun bør mosjonere så mye som smer-tene tillater. Kanskje hun for eksempel kan prøve seg på sykling enten ute eller på et trenings-senter? Emilie er imidlertid redd for at trening kan gjøre sykdommen verre.

Anja arbeider i kommunehelsetjenesten, og Emilie spør Anja om råd. Først tenker Anja at det er bare å gjøre som legen sier. Men etter å ha tenkt seg om en gang til ber hun Emilie spørre legen om henvisning til fysioterapi. En måned senere møter hun Emilie på nytt. Hun er nå svært fornøyd med fysioterapien, der hun har fått time en gang i uka. Nå føler hun seg trygg.

Det kan være tungt å komme i gang med trening fordi det gjør vondt i begynnelsen. Smertestillende tablet-ter kan vurderes for å komme i gang. Etter hvert som pasienten får økt muskelstyrke, vil det redusere belastningen i leddene, og det gjør mindre vondt.

Pasientene bør få veiledning av en fysioterapeut, slik at treningen økes gradvis og øvelsene passer hver enkelt. Pasientene trenger støtte og opp-muntring for å fortsette med treningen over tid.

Revmatoid artritt (leddgikt). Også hos pasienter med revmatoid artritt kan det gjøre vondt å trene i begyn-nelsen. Det skyldes at musklene rundt leddene ikke er vant til trening og fysiske påkjenninger. Smertene forsvinner imidlertid raskt.

Trening påvirker ikke selve sykdomsutviklingen. Men god muskelstyrke og kondisjon og økt bevege-lighet i leddene fremmer generelt helse og velvære.

Treningen må trappes forsiktig opp og tilpasses svingningene i sykdommen. Dersom pasienten i perioder trenger høye doser kortison, kan det bety at pasienten bør hvile og unngå all trening inntil behandlingsperioden er over.

Osteoporose (beinskjørhet). Pasienter med osteoporose har økt risiko for brudd. Det må vi ta hensyn til i aktivitetene. Når pasientene trener styrke og koordinasjon, bedrer de balansen, og dermed reduseres risikoen for fall og brudd. Trening gir også bedre funksjon i daglige aktiviteter, reduse-rer smerter og bedrer livskvaliteten.

tr

en

ing v

ed u

lik

e lid

el

se

r

35

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1B immobilitet

61

helse 1

Kontrollspørsmål 1 Hvordan kan fysisk aktivitet

påvirke kroppen?

2 Hva er sammenhengen mellom fysisk aktivitet og livsstils-sykdommer?

3 Nevn noen sykdommer som kan forebygges med fysisk aktivitet.

4 Hvorfor er fysisk aktivitet bra før og under svangerskapet?

5 Hvorfor er fysisk aktivitet viktig for barn og unge?

6 Nevn noen daglige aktiviteter du kan gjøre sammen med brukere og pasienter.

7 Hva mener vi med trening?

8 Hvilke mål har helsemyndighe-tene for fysisk aktivitet?

9 Hvor mye fysisk aktivitet tren-ger vi som et minimum per daga i barne- og ungdomsårene?

b i voksen alder?c i eldre år?d hvis vi har problemer med

overvekt?

10 Hva slags trening vil du anbe-fale til eldre som er ustø? Nevn noen eksempler på øvelser.

11 Hva kan du bruke aktivitets-pyramiden til?

12 Nevn hvilken nytte eldre kan ha av å trene.

• Det kan være tungt å komme i gang med trening, særlig for dem som har vært inaktive. Mange kan få hjelp av frisklivssentralen i kommunen. Også ulike lavterskeltilbud kan være til hjelp.

Trening for eldre

• Eldre og personer med kroniske sykdommer bør være fysisk aktive. Aktivitet og trening er helsefremmende, men må tilpasses pasientens helsetilstand og funksjonsnivå.

• For personer som er ustøe og/eller er redde for å falle, er det bra med trening av balanse, bevegelighet og gangevne.

• Eldre på sykehjem og omsorgsboliger bør motiveres til å sitte mindre stille, til å delta i daglig stell og å reise seg jevnlig.

Fysisk aktivitet ved overvekt og fedme

• Personer som har problemer med overvekt, bør være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag og i minst 90 minutter for å forebygge vekt-økning etter vektreduksjon.

Fysisk aktivitet ved kronisk sykdom

• En fysioterapeut bør legge opp et tilpasset treningsprogram og veilede pasienter som har en kronisk sykdom. For deg som helsefagarbei-der er det viktig å oppmuntre pasienten til å være fysisk aktiv.

Hovedpunkter

Fysisk aktivitet (fremmer helse og trivsel)

• Fysisk aktivitet er trening av utholdenhet (kondisjon), styrke, koordinasjon og balanse.

• Fysisk aktivitet fremmer både psykisk og fysisk helse og forebygger flere livsstilssykdommer, som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftsykdommer.

• Fysisk aktivitet forebygger overvekt, men er helsefremmende også for overvektige som ikke klarer å gå ned i vekt.

Hva slags fysisk aktivitet trenger vi?

• Vi trenger både daglige aktiviteter og trening.

• Daglige aktiviteter er for eksempel å gjøre rent, stelle i hagen, støvsuge, gå til butikken, gå til bussen eller passe barn. Aktivitetene må tilpasses funksjonsnivå og helsetilstand.

• Alle som er i stand til det, bør trene flere ganger i uka. Også eldre og syke kan trene, men treningen må tilpasses. Treningen kan ha ulik grad av intensitet.

• Helsemyndighetene har som mål for fysisk aktivitet at vi skal sitte mindre i ro og være mer fysisk aktive.

• Voksne bør være aktive i minst 150 minutter i uka og barn i minst 60 minutter per dag.

36

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:


Oppgaver Vg31

Du har fått jobb i psykisk helsevern i kommunen. Sammen med en psykiatrisk sykepleier skal du stimulere brukere i et bokollektiv til å være mer fysisk aktive. De bor i egne leiligheter med tilsyn. Brukerne er lite motiverte for fysisk aktivitet.

Legg fram ideer til aktiviteter i en vanlig uke i august, november, februar og april. Tenk igjennom og kom med forslag til hvordan du kan motivere dem til å være aktive. Gå gjerne sammen i grupper om denne oppgaven. En gruppe kan spesielt fore-slå aktiviteter som kan gi bedre kondisjon, og en annen gruppe kan spesielt foreslå aktiviteter som øker muskelstyrke og bevegelighet.

2 I kommunen er det flere KOLS-pasienter som

bor i egen bolig. De er ofte lite fysisk aktive.

Undersøk hvilke tilbud som finnes i kommunen der dere bor. Diskuter hvilke muligheter dere har til å hjelpe dem med økt fysisk aktivitet.

3 Du har praksis i en av kommunens omsorgsboli-

ger. Hit kommer det hver uke en fysioterapeut som leder mosjonsaktiviteter for eldre. To bebo-ere med leddsmerter deltar ikke, fordi de mener at det gjør vondt.

Diskuter hva som kan gjøres for å få med disse to beboerne også.

4 I kommunen er det flere kvinner fra asiatiske

land som har fått svangerskapsdiabetes. Dersom de mosjonerer mer, kan de redusere risikoen for type 2-diabetes i framtiden.

Gjør intervju med en eller flere helsearbeidere fra asiatiske land for å få synspunkter og innspill til løs-ninger. Diskuter så hvilke tiltak deres kommune kunne sette i verk for å lage et tilbud til disse og andre inn-vandrerkvinner som trenger økt fysisk aktivitet.a Hva hindrer kvinnene i å være fysisk aktive?b Hva kan gjøres for å legge til rette slik at de kan

være mer aktive?c Hvilke utfordringer har asiatiske kvinner som

ikke etnisk norske kvinner har?

Oppgaver Vg21 Gjør en undersøkelse i klassen for å kartlegge hvor

mange som er minst 30 eller 60 minutter fysisk aktive hver dag. Alle skal deretter planlegge hvordan de kan øke aktiviteten sin med 30 minutter om dagen. Aktiviteten skal ikke vare lenger enn 90 mi-nutter. Arbeid først alene og sett opp et forslag til hvordan du kan få det til. Gå deretter sammen i grup-per og oppsummer forslagene til en grupperapport.a Hva måtte dere gjøre mindre av for å få tid til

fysisk aktivitet?b Hvilke ideer kom fram når det gjaldt å finne plass

til aktivitet i hverdagen?

Neste time går dere videre, og alle lager sin individuelle plan for å få plass til mer fysisk aktivitet i hverdagen. Etter en måned gjør dere en ny kartlegging i klassen:c Var aktiviteten endret?d Hvor vanskelig eller lett var det å øke aktiviteten

i praksis?

e Kan dere bruke noen av disse erfaringene når dere i framtiden skal oppmuntre brukere eller pasienter til å øke den fysiske aktiviteten?

2 Foreslå fysisk aktivitet for a) en person som har 10 kilos overvekt, og b) en person med fedme og 50 kilos overvekt. Foreslå både ute- og inneaktiviteter. Diskuter hvordan aktivitetene kan legges til rette slik at de ikke føler seg stigmatisert når de prøver å komme i gang med mosjon.

3 Bruk skritteller og mål aktiviteten tre påfølgende dager. En av dagene skal være lørdag eller søndag. Klarer du å komme opp i 10 000 skritt om dagen? Gå sammen i grupper og diskuter hva som må til for at dere skal nå et slikt mål.

4 Forklar hvordan fysisk aktivitet kan virke helse-fremmende ved de kroniske sykdommenea kreftb psykiske lidelserc type 2-diabetesd hjerte- og karsykdommer

e lungesykdommerf muskel- og skjelett-

sykdommerg smertetilstander

37

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Fra læreplanen:

Vg2 H1Eleven skal kunne gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og for hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene.

Vg3 H4Lærlingen skal kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere forebyggende, habiliterende og rehabiliterende pleie og omsorgstiltak.


• hva vi mener med immobilitet

• hvilke komplikasjoner som kan oppstå ved immobilitet

• hvilke pasienter som er mest utsatt for å få komplikasjoner på grunn av immobilitet

• hva du skal observere, og hvilke tiltak du kan gjøre for å forebygge ulike komplikasjoner

habilitering = det å trene opp og utvikle funksjoner som en person ikke har hatt tidligere

rehabilitering = det å trene opp igjen funksjoner som en person har mistet eller ikke greid å opprettholde

1BImmobilitet

kap 1B immobilitet

Oppgaver Vg21 Dere kan arbeide sammen to og to. Skift på å være

pasient og hjelper. Ta for dere alle ledd i kroppen, og utfør passive øvelser på hverandre. Ta utgangspunkt i leddenes naturlige bevegelighet. Tegn og skriv ned etter hvert, også hvis dere får problemer med å finne gode øvelser. Til slutt kan alle elevene sammenlikne og drøfte resultatene.

2 Hvilke prinsipper gjelder alltid for å forebygge de ulike komplikasjonene ved immobilitet?

3 Forklar for en annen hvordan et trykksår utvikler seg.

4 Foreslå tiltak for å forebygge forstoppelse, og forklar hvorfor du foreslår disse tiltakene. Ta så kontakt med et apotek og skaff informasjon om hvilke reseptfrie midler de kan anbefale for å forebygge forstoppelse. Lag en oversikt der du beskriver virkemåten for hvert enkelt middel.

5 Rikelig drikke er et viktig tiltak for å forebygge komplikasjoner ved immobilitet. Ta for deg hver enkelt komplikasjon, og forklar hvorfor det er så viktig at pasienten drikker rikelig. Samarbeid med to andre elever etterpå, og vis resultatet som tankekart på et stort ark. Heng tankekartet opp i klasserommet.

6 Aktivitet er også svært viktig. Mangel på aktivitet er jo selve årsaken til problemene. Ta utgangspunkt i situasjonen til Rolf Seilerås (se side 42).

Beskriv hvordan dere vil legge til rette for at han skal få nok og meningsfull aktivitet i løpet av uka.

7 Arbeid i grupper. Ta kontakt med nærmeste hjelpemiddelsentral eller søk på Internett eller på biblioteket, og skaff informasjon om hjelpemidler som kan forebygge trykksår. Lag en veggavis, en plakat eller en multimediepresentasjon med tegninger eller bilder og tekst som forklarer bruksområdet og virkemåten for de forskjellige hjelpemidlene. Kan noen av disse hjelpemidlene være aktuelle for Nora Skoglund og Rolf Seilerås? (Se side 42.) I så fall hvilke? Begrunn svaret.

8 Arbeid sammen i grupper på tre til fire elever. Lag rollespill der en av dere er pasient, en eller to er helsefagarbeidere og en er observatør. Bytt roller i de ulike rollespillene, slik at alle får prøve alle rollene. Rollespillene skal vise hvordan dere samarbeider med pasienten om å forebygge disse komplikasjonene hos en pasient som er immobil:a forstoppelseb urinveisinfeksjonc lungebetennelsed trykksåre psykiske problemer

Etter hvert rollespill forteller observatøren hva han eller hun har lagt merke til, og hvordan han eller hun vurderer dette faglig. Diskuter hva dere eventuelt kunne gjort bedre.

Kontrollspørsmål 1 Forklar begrepet immobilitet.

2 Nevn de vanligste komplikasjonene ved immobilitet.

3 Hvilke grupper er mest utsatt for å få komplikasjoner ved immobilitet, og hvorfor?

4 a Hvorfor kan immobile pasienter få trykksår?

b Hvilke steder på kroppen er mest utsatt?

c Friksjon er en årsak til trykksår. Forklar hva det betyr.

d Forklar hva som menes med skyveeffekt.

5 Hva er de viktigste tiltakene for å forebygge trykksår?

6 Hvorfor kan immobilitet føre til svekkelse i muskler, ledd og skjelett?

7 Forklar ordene kontraktur og osteoporose. Hvorfor kan immobilitet føre til disse tilstandene?

8 Hva er det viktigste tiltaket for å forebygge svekkelser i muskler og ledd?

9 Hva menes med passive øvelser?

10 Forstoppelse er en vanlig komplikasjon ved immobilitet – hvorfor?

11 Hvorfor kan immobilitet føre til blodpropp?

12 Hvilke tiltak vil du foreslå for å forebygge blodpropp?

13 Hva er dyp venetrombose?

14 Hvorfor skal du aldri massere leggene til en sengeliggende pasient?

15 Når kan en pasient få ortostatisk blodtrykksfall? Hva kan gjøres for å unngå dette?

16 Hvorfor er urinveisinfeksjon en vanlig komplikasjon ved immobilitet?

17 Hvorfor er sengeliggende pasienter utsatt for å få lungebetennelse?

18 Hva er sammenhengen mellom sensorisk deprivasjon og immobilitet?

59

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Kroppen fungerer best når vi har balanse mellom aktivitet og hvile. Å være i aktivitet fører også til velvære og en følelse av mestring. Og aktivitet er nødvendig for å utføre alle dagligdagse gjøremål, som å handle, besøke venner, lage mat, gjøre rent og å stelle seg.

I noen situasjoner i livet kan det imidlertid være vanskelig å være aktiv og i bevegelse. Som med Espen og Kari kan det skje etter et fall, for eksempel i slalåmbakken, på isen eller hjemme. Eller det kan skyldes sykdom, som for eksempel hjerneslag. Andre har en inaktiv livsstil og beveger seg kanskje lite i løpet av dagen. Og når vi blir eldre, er det en del som har vondt for å bevege seg, eller som er redde for å falle. Derfor holder de seg heller i ro.

Dersom vi er fysisk inaktive i lang tid, eller inaktiviteten er omfattende, snakker vi om immobilitet. Å være immobil kan gå ut over kroppens naturlige funksjoner og føre til komplikasjoner både fysisk og psykisk. Hvis vi ikke beveger oss i løpet av dagen, taper vi funksjon. Det kan blant annet gjøre det vanskelig å stelle seg selv og å utføre andre dagligdagse gjøremål.

Som helsefagarbeider skal du hjelpe pasienter med ulike tiltak for å forebygge ulike komplikasjoner ved immobilitet. Hva du kan gjøre, og hvordan, skal vi se på i dette kapitlet.

Espen er en aktiv gutt på 17 år. Han går på fotballtrening to ganger i uka, står på ski om vinteren, svømmer og spiller ofte tennis om sommeren. Nå sitter han med brukket arm og bein etter at han falt i slalåmbakken. Det er nesten uutholdelig å være nødt til å sitte i en stol hele dagen, dag etter dag – og så føler han seg så oppblåst i magen.

I går falt Kari, 62 år, på isen. Hun brakk den ene ankelen og leggen og måtte opereres. Hun fikk streng beskjed fra legen om ikke å trå ned på beinet. Kari er overvektig og har aldri vært særlig fysisk aktiv. Hun sliter nå med å bevege seg. «Jeg brakk beinet da jeg var ung også, og da gikk det kjempegreit å gå med krykker. Nå synes jeg det er vanskelig – jeg sliter med å gå. Og så er jeg livredd for å falle igjen – så jeg sitter enda mer stille enn før. Det kan umulig være bra.»

EK

SE

MP

EL

Hvilke funksjoner tror du blir svekket ved immobilitet?

Er en person som bruker rullestol, immobil? Hvorfor – hvorfor ikke?

EK

SE

MP

EL

Hva er forskjellen på Espen og Kari når det gjelder hva fallet og

immobiliteten fører til?

Espen er oppblåst i magen – hvorfor?

Hvilke andre plager tror du Espen kan få av

å ikke kunne være i aktivitet?

39

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Hva er immobilitet?Immobilitet kommer fra latin og er satt sammen av to ord: im, som betyr ikke, og mobilitet, som betyr evne til å bevege seg. Når vi sier at noen er immobilisert, mener vi at de har begrenset evne eller mulighet til å bevege seg eller være fysisk aktive. Årsaken kan være sykdom, skade eller alder.

En person kan være helt eller delvis immobil, og tilstanden kan være varig eller forbigående. En bevisstløs person er helt immobil. En person som har brukket et bein og en arm, som Espen i eksemplet i innledningen, er delvis immobil. I tillegg er ikke immobiliteten hans varig.

Hvor aktiv en immobil person kan være, vil også variere. Det er avhengig av alder, kroppsvekt, hvor aktiv personen var tidligere, og hvor redd han eller hun er for å falle. Kari i eksemplet i starten hadde aldri vært særlig fysisk aktiv, og det gjør at hun nå sitter mest i ro. Eldre som har falt en gang, kan bli mer forsiktige og bevege seg mindre. Det kan svekke muskler, bein og balanse enda mer.

Å ikke kunne bevege seg i lang tid kan føre til stor helserisiko. Hvor stor helserisikoen er, har sammenheng med helsetilstanden, hvor immobil personen er, og hvor lenge han eller hun er immobil.

Hvem er utsatt for immobilitet?Noen tåler immobilitet dårligere enn andre. De er dermed mer utsatt for å få komplikasjoner. Det er

• eldre og personer med nedsatt allmenntilstand eller mangelfull ernæring. De har redusert motstandskraft sammenliknet med yngre og personer med god allmenntilstand.

• magre personer. De mangler den «polstringen» som muskler og fettvev gir. Derfor er de spesielt utsatt for å få trykksår.

• overvektige personer. Overvekt er en belastning for hele kroppen. Både sirkulasjonssystemet og respirasjonssystemet jobber tyngre for å sørge for god sirkulasjon og oksygentilførsel til hele kroppen. En som er overvektig, hviler dessuten tungt mot underlaget når han sitter eller ligger. Det øker faren for trykksår.

• bevisstløse personer og personer med lammelser. Lammelser fører til nedsatt bevegelighet. En som mangler følelse i de lamme kroppsdelene, vil ikke merke symptomer på at noe er galt, for eksempel smerter eller nummenhet. Det samme gjelder bevisstløse.

• personer med nedsatt følesans. De greier ikke selv å registrere smerte eller at for eksempel huden blir utsatt for økt trykk.

immobilitet = nedsatt bevegelighet

Les om trykksår på side 44.

40

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1B immobilitet

Komplikasjoner ved immobilitetNår vi ikke bruker kroppen, blir den svekket. Det kan føre til utvikling av ulike fysiske plager, for eksempel svakere muskler, urinveisinfeksjon, forstoppelse og trykksår. Å være immobil kan også føre til psykiske problemer, som for eksempel engstelse og depresjon. Mange isolerer seg og blir derfor ensomme. De kan få søvnproblemer, og det kan bli vanskelig å konsentrere seg.

Noen komplikasjoner som kan følge av immobilitet

Urinsystemet• urinretensjon• steindanning• urinveisinfeksjon• urininkontinens

Mentale funksjoner• endret selvbilde• trøtthet, uro, rastløshet og nedstemthet• fravær av sansestimuli (sensorisk

deprivasjon)

Kilde: Grunnleggende sykepleie, bind 2, Gyldendal Akademisk (2016)

ortostatisk blodtrykksfall = det at blodtrykket synker plutselig når vi reiser oss fra liggende eller sittende stilling

retensjon = mangelfull tømming av urinblæra

inkontinens = her: manglende evne til å kontrollere urinen

Huden• trykksår (decubitus)

Bevegelsessystemet• svekkelse av musklene• beinskjørhet• feilstillinger i ledd (kontrakturer)

Sirkulasjonssystemet• blodpropp (trombe)• ortostatisk blodtrykksfall• pulsforandringer• væskeansamlinger (ødem)

Respirasjonssystemet• lungebetennelse (pneumoni)• sammenfall av lungevev (atelektase)

Fordøyelsessystemet• nedsatt matlyst• forstoppelse (obstipasjon)

41

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Å forebygge komplikasjoner

Nora Skoglund og Rolf Seilerås bor på Sørsiden bo- og behandlingssenter. Rolf har halvsidig lammelse etter et hjerneslag og bruker rullestol. Nora har hatt kreft i mange år og ligger for det meste i senga. Hun orker bare å sitte oppe et par timer hver dag. Begge er utsatt for å utvikle komplikasjoner på grunn av immobilitet.

Rolf er utsatt fordi han sitter mye i rullestolen, og fordi han har lammelser i venstre arm og bein.

Nora er enda mer utsatt fordi hun tilbringer det meste av døgnet i senga. Hun orker nesten ikke å gjøre noe selv. I tillegg har hun svært dårlig matlyst, slik at det er vanskelig å opprettholde et variert og næringsrikt kosthold.

Å forebygge komplikasjoner ved immobilitet er en svært viktig del av arbeidet ditt som helsefagarbeider.

Vi kan dele de forebyggende tiltakene inn i to grupper, grunnleggende og spesielle tiltak.

Grunnleggende tiltakNoen tiltak gjelder alltid når du skal forebygge komplikasjoner hos pasienter som har redusert evne til å bevege seg. Vi kaller det grunnleggende tiltak. Noen eksempler:

• Samarbeid med pasienten. Informer om hva han selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

• Observer, rapporter og dokumenter om pasienten får symptomer på noen av komplikasjonene.

• Samarbeid med pasienten om å opprettholde eller bedre allmenntilstanden, blant annet gjennom god ernæring og tiltak som fremmer trivsel.

• Legg til rette for aktiviteter, både fysisk og mentalt, som å lese, lytte på radio eller musikk, se på tv, snakke med andre, spille kort eller spille andre spill.

Aktivitet kan bidra til å forebygge og behandle alle komplikasjoner som pasienten har. Men ta hensyn til hva pasienten ønsker, hva han har mulighet til, og hvilke behov han har. Lag gjerne et treningsprogram eller en dagsplan i samarbeid med en fysioterapeut eller ergoterapeut.

EK

SE

MP

EL

Hvordan kan personalet samarbeide med Nora og Rolf for å forebygge komplikasjoner?

42

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1B immobilitet

Utnytt alltid de mulighetene for aktivitet som finnes i dagliglivet:

• Personlig hygiene og påkledning. Motiver pasienten til å gjøre så mye som mulig selv, selv om han ligger i senga.

• Eliminasjon. Hvis det er mulig, bør du prøve å få pasienten til å gå til wc eller bruke dostol. Det er bedre enn å bruke bekken eller flaske.

• Pasienten kan løfte, bøye og strekke på armer og bein med jevne mellomrom gjennom hele dagen. Han bør få hjelp til dette hvis han ikke greier det selv.

• En som ligger mye, bør sitte oppe litt hver dag. Kanskje orker han for eksempel å sitte i en stol mens du rer senga. Hvis det er mulig, bør han i tillegg stå oppreist en stund. Det er også viktig at han beveger seg når han ligger, og at han får hjelp til å snu seg og bevege armer og bein hvis han ikke greier det selv.

• Mange liker å bevege seg til musikk og sang.

Spesielle tiltakI tillegg til de grunnleggende tiltakene må du kanskje iverksette spesielle tiltak for å forebygge bestemte komplikasjoner. Vi skal se nærmere på ulike komplikasjoner og hva du kan gjøre av tiltak.

Forslag til enkle øvelser

43

helse 1

Ortostatisk blodtrykksfallVed ortostatisk blodtrykksfall skjer det et plutselig fall i blodtrykket hos en som reiser seg fra sittende eller liggende stilling. Vanligvis greier kroppen raskt å «omstille seg» når vi reiser oss, men hos immobile personer kan disse refleksene være svekket. Da samler blodet seg i de store venene i beina, og hjernen får forbigående redusert blodtilførsel. Eldre personer er spesielt utsatt.

SymptomerSymptomene kan være svimmelhet og at det svartner for øynene. Pasienten kan falle.

TiltakDet viktigste tiltaket er å unngå å reise seg raskt. Be pasienter om at de ikke reiser seg direkte fra liggende til stående stilling, men sitter en stund på sengekanten først. Vær hos dem, og støtt dem hvis de trenger det.

54

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Trykksår

Nora trenger hjelp til det meste. Hun trenger hjelp til å spise, til å stelle seg, til å skifte stilling i senga og til toalettbesøk. Hari er lærling i avdelingen. Nå skal han hjelpe Nora sammen med veilederen sin, Kristian. Nora har bedt om å få bekken. Kristian forklarer Hari hva de skal gjøre, hvordan og hvorfor, før de går inn til henne. «Nora kan lett få trykksår», sier Kristian, «så vi må være forsiktige når vi hjelper henne. Vi må passe på at underlaget er helt glatt, og at hun ligger godt når vi er ferdige.»

EK

SE

MP

EL

Hva mener Kristian med at de må være forsiktige?

Trykksår er et stort problem i helse og omsorgstjenesten. Omtrent én av fem pasienter i helsetjenesten blir rammet hvert år. Konsekvensene av trykksår er redusert livskvalitet, smerter, forsinket rehabilitering, infeksjon og i verste fall tidlig død.

Kilde: www.pasientsikkerhetsprogrammet.no

Det er i hovedsak tre årsaker til trykksår: trykk, skyveeffekt og friksjon. I tillegg er fuktighet ofte en medvirkende faktor til at sår utvikler seg.

Trykk. Når vi sitter eller ligger, trykker kroppsvekten mot underlaget. Da blir hud, underhud og muskler klemt mellom knoklene og underlaget. Blodtilførselen til om rådet blir hemmet, og det fører til utilstrekkelig oksygentilførsel. Hvis trykket varer lenge, dør vevet under huden, og det oppstår sår der trykket er størst.

Nesten 1 av 5 pasienter får trykksår. Dette kan føre til smerte, redusert livskvalitet, forsinket rehabilitering, infeksjon og i verste fall død.

Svært mange trykksår kan forebygges. Vi ønsker derfor at helsepersonell systematisk vurderer alle nye pasienter for trykksårrisiko, og anbefaler noen enkle og effektive forebyggende tiltak:

• Bruk nødvendig trykkfordelende utstyr/underlag• Undersøk huden regelmessig• Sikre hyppige stillingsforandringer og/eller aktivitet• Iverksett ernæringstiltak ved behov• Involver pasient og pårørende i gjennomføring av forebyggende tiltak

Har du en plan for å forebygge trykksår for dine pasienter?

Din innsats mot trykksår nytter!

Des

ign:

Sin

dre

Rish

eim

(ww

w.s

indr

ex.n

o) /

Illus

tras

jon:

Hild

e Th

omse

n

Trykksår kan forebygges!

www.pasientsikkerhetsprogrammet.no

44

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

SirkulasjonssystemetBlodpropp

En blodpropp (trombe) er blod som har koagulert (størknet) og dannet en klump i en blodåre. Da blir blodstrømmen hemmet, og blodproppen kan bli så stor at den tetter blodåren helt.

Hos en som er lite aktiv, som ved immobilisering, går blodet langsommere gjennom blodårene. Hos inaktive ser vi dessuten at blodet forandrer seg – det blir seigere eller mer klebrig. Begge deler øker faren for å få blodpropp.

Hvis vi ikke bruker beina, mister vi i tillegg virkningen av muskelvenepumpa. Et konstant trykk mot leggen vil også hemme blodsirkulasjonen. Det kan skje hvis vi bygger opp med en pute under leggen for å heve hælen fra underlaget.

MuskelvenepumpaMuskelvenepumpa aktiviseres når vi går. Når vi løfter beinet, trekker musklene i leggen seg sammen. Det presser blodet oppover i venene, gjennom åpne veneklaffer. Når vi setter beinet

ned, slapper musklene av, og klaffene lukker seg. Da renner ikke blodet tilbake igjen. Hvis blodet blir stående i leggene, kan det danne seg blodpropper der.

veneklaffer

52

kap 1B immobilitet

Det er ulikt fra person til person hvor lenge huden, underhuden og musklene tåler oksygenmangel. Men to–tre timer med oksygenmangel øker faren for vevsskade. Derfra tar det fra fire til ni dager å utvikle et sår.

Alt som fører til økt trykk mot et hudområde, øker faren for trykksår. Jo mindre hudoverflate vi fordeler trykket på, desto større fare er det. Trykket fra knapper, brødsmuler i senga eller skrukker i lakenet kan være nok til at en pasient utvikler trykksår.

Skyveeffekt innebærer at overhuden blir forskjøvet, mens dypere hudlag blir værende. Det kan for eksempel skje hvis en pasient sklir ned i senga når han sitter eller ligger i høyt ryggleie. Blodårene blir klemt, og det blir mangelfull blodtilførsel til området.

Friksjon kan oversettes med gnidning. Huden kan bli skadet hvis den blir utsatt for hardere friksjon enn den tåler. Det kan for eksempel skje når du hjelper en pasient med å skyve seg inn i stolen eller opp i senga. Du drar for eksempel en bruker oppover i senga i stedet for å forflytte ham.

Fuktighet i lang tid reduserer hudens motstandskraft. Personer som svetter mye, eller som er inkontinente for urin, er derfor spesielt utsatt for å få trykksår, særlig friksjonssår. Det kan for eksempel skje hvis du har ringer eller klokker på deg når du steller en pasient, eller er uforsiktig når du bruker bekken og annet utstyr. Det oppstår også lettere sår i hudfolder og under brystene hos kvinner på grunn av fukt.

Trykksår kan utvikle seg til dype sår som omfatter alle de tre hudlagene og muskelvevet under huden.

Tenk deg at du bærer en tung ryggsekk: Når er trykket størst – ved smale eller brede skulderstropper – og hvorfor?

overhudlærhudunderhudmuskelvevknokkel

inkontinens = her: manglende evne til å kontrollere urin

45

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Hvor på kroppen kan det bli trykksår?

Spesielt utsatte steder for trykksår er

• ørene

• bakhodet

• ryggsøylen

• skulderbladene

• korsbeinet

• hoftene

• innsiden av knærne

• anklene

• hælene

• albuene

De fleste trykksår oppstår på underkroppen.

Symptomer på utvikling av trykksår

• Hudområdet blir blekt på grunn av mangelfull blodtilførsel.

• Det er smerter og ømhet i hudområdet.

• Etter hvert blir hudområdet rødt fordi blod som kommer til området, ikke blir transportert vekk.

• Huden blir blåsvart når vevet dør, og vi kan se at det danner seg blærer.

• Det oppstår sår. De kan ha en ubehagelig lukt fordi det døde vevet går i forråtnelse.

Trykksår utvikler seg ofte innenfra og utover. Såret kan med andre ord være større enn det vi ser fra utsiden.

Trykksår på en hæl

46

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1B immobilitet

Gradering av trykksårTrykksår kan deles inn i seks kategorier:

1 Huden har unormal rødme eller misfarging i et hudområde. Den er hel, men kan være øm. Området kan ha hevelse og være hardere og varmere enn huden omkring.

2 Huden har blemmer eller overflatiske sår som omfatter både overhuden og lærhuden. Bunnen av såret er rosa eller rød.

3 Huden har sår som omfatter alle de tre hudlagene. Fettvevet kan være synlig, men vi ser ikke sener og bein.

4 Såret omfatter alle hudlagene og musklene under og kan også nå sener og bein. Det er fare for at pasienten kan få infeksjon i beinknoklene (osteomyelitt).

5 Såroverflaten er dekket med sekret eller dødt vev (nekrose), slik at det er umulig å fastslå hvor dypt såret er.

6 Det er et mørklilla eller rødbrunt område under hel hud eller under en blodfylt blemme. Dette gir mistanke om dyp vevsskade.

Kilde: Grunnleggende sykepleie, bind 2, Gyldendal Akademisk (2016)

Det er utviklet egne registreringsskjemaer for å registrere og vurdere hvor stor risiko en person har for å utvikle trykksår. Det finnes for eksempel skjemaer som kan brukes til å registrere og vurdere allmenntilstand, mental funksjon, aktivitet, bevegelighet, ernæringsstatus og eventuell inkontinens.

TiltakViktige prinsipper for å forebygge trykksår er å

• avlaste trykk

• gi god hudpleie

• sørge for god ernæring

Å avlaste trykkAktivitet fører til økt blodgjennomstrømning. Det beste er at pasienten selv beveger seg og gjør øvelser. Hvis han ikke greier det, kan du hjelpe ham med passive øvelser.

Trykksår kan forebygges ved at brukeren skifter stilling ofte og avlaster mot trykk. Pasienter som ligger passivt i senga, må vi snu minst annenhver time gjennom hele døgnet. Noen må snus hver time. Dersom pasienten har trykkavlastende madrass, trenger du ikke å snu ham fullt så ofte. Slike madrasser gir pasienten bedre mulighet for sammenhengende nattesøvn.

En pasient som sitter i rullestol, bør løfte seg litt opp med armene med jevne mellomrom, helst hvert kvarter (selv om han har trykkavlastende pute

ObservasjonSom helsefagarbeider må du observere og rapportere systematisk for å oppdage tidlige tegn på trykksår. Du må vite hvilke pasienter og hvilke områder på kroppen som er mest utsatt, og hva du skal se etter. Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig å oppdage trykksår i tidlig fase hos personer med mørk hud.

avlaste = hjelpe, befri, lette (for)

passiv øvelse = vi beveger leddene til pasienten fordi han ikke greier det selv

47

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

i stolen). Hvis det er mulig, kan pasienten vippe setet på rullestolen for å variere trykket. Rullestolen bør dessuten være tilpasset den som skal bruke den, og stolen skal være god å sitte i uten ekstra puter til støtte. Puter hemmer bevegelsene og gjør pasienten mer avhengig av hjelp.

Hjelpemidler kan brukes for å avlaste trykk hos pasienter som sitter eller ligger mye. Det kommer stadig nye og bedre hjelpemidler. Derfor er det viktig at du setter deg inn i

• hvilke hjelpemidler som finnes, og hvordan de virker

• hvilke hjelpemidler som passer best til pasienten og hans situasjon

• hvordan hjelpemidlene skal brukes på riktig måte – les bruksanvisningen!

Som nevnt er det noen områder på huden som er spesielt utsatt for å få trykksår. Det gjelder blant annet hælene. Her er det ofte redusert blodtrykk og dårlig blodomløp på grunn av aterosklerose. Da skal det svært lite trykk til før det blir sår. For å forebygge sår på hælen må du legge avlastning under hele leggen. Hælen skal ikke hvile mot underlaget, men samtidig skal beinet ligge ganske flatt. Pass på at avlastningen ikke trykker mot akillessenen. Pasienten skal ikke bli liggende lenge med konstant trykk mot leggen. Derfor må han skifte stilling ofte.

HudpleieFuktighet gjør huden mindre motstandsdyktig. God hudpleie innebærer derfor at du tørker godt etter vask. Ikke gni eller masser hudområder. Det kan ødelegge de små hårrørsårene og dermed redusere blodsirkulasjonen i området. Fuktighetskrem bidrar til å holde huden myk og elastisk, slik at den blir mer motstandsdyktig mot sårdannelse.

La aldri en pasient ligge med våt bleie eller avføring i bleia. Hud som utsettes for mye fukt, bør smøres med barrierekrem. Den legger seg som en beskyttende hinne over huden og beskytter den mot fukt.

God ernæringPasienten bør ha et variert kosthold med tilstrekkelig innhold av proteiner, vitaminer og mineraler. Dessuten er det viktig at han får i seg nok væske. Det bidrar til å holde huden myk og elastisk.

Noen vanlige hjelpemidler er

• ulike typer luftmadrasser. Da kan vi regulere hvor mye luft det skal være i ulike deler av madrassen. På den måten kan vi avlaste trykk der det er nødvendig.

• vannmadrass og vannpute

• tempurmadrass og tempurpute

• fibermadrass og fiberpute

• gelépute

• saueskinn (ikke syntetisk)

• antisklihjelpemidler som opprettholder god sittestilling i en stol

• seng som kan stilles i ulike posisjoner både sideveis og på langs (aksen hode – fotende)

• mange rullestoler og andre stoler kan også stilles i ulike posisjoner for å variere trykk

aterosklerose = åreforkalkning

hårrørsårer = de aller minste blodårene i kroppen, med årevegg som består av bare ett cellelag

barriere = hindring, sperre

48

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

i stolen). Hvis det er mulig, kan pasienten vippe setet på rullestolen for å variere trykket. Rullestolen bør dessuten være tilpasset den som skal bruke den, og stolen skal være god å sitte i uten ekstra puter til støtte. Puter hemmer bevegelsene og gjør pasienten mer avhengig av hjelp.

Hjelpemidler kan brukes for å avlaste trykk hos pasienter som sitter eller ligger mye. Det kommer stadig nye og bedre hjelpemidler. Derfor er det viktig at du setter deg inn i

• hvilke hjelpemidler som finnes, og hvordan de virker

• hvilke hjelpemidler som passer best til pasienten og hans situasjon

• hvordan hjelpemidlene skal brukes på riktig måte – les bruksanvisningen!

Som nevnt er det noen områder på huden som er spesielt utsatt for å få trykksår. Det gjelder blant annet hælene. Her er det ofte redusert blodtrykk og dårlig blodomløp på grunn av aterosklerose. Da skal det svært lite trykk til før det blir sår. For å forebygge sår på hælen må du legge avlastning under hele leggen. Hælen skal ikke hvile mot underlaget, men samtidig skal beinet ligge ganske flatt. Pass på at avlastningen ikke trykker mot akillessenen. Pasienten skal ikke bli liggende lenge med konstant trykk mot leggen. Derfor må han skifte stilling ofte.

HudpleieFuktighet gjør huden mindre motstandsdyktig. God hudpleie innebærer derfor at du tørker godt etter vask. Ikke gni eller masser hudområder. Det kan ødelegge de små hårrørsårene og dermed redusere blodsirkulasjonen i området. Fuktighetskrem bidrar til å holde huden myk og elastisk, slik at den blir mer motstandsdyktig mot sårdannelse.

La aldri en pasient ligge med våt bleie eller avføring i bleia. Hud som utsettes for mye fukt, bør smøres med barrierekrem. Den legger seg som en beskyttende hinne over huden og beskytter den mot fukt.

God ernæringPasienten bør ha et variert kosthold med tilstrekkelig innhold av proteiner, vitaminer og mineraler. Dessuten er det viktig at han får i seg nok væske. Det bidrar til å holde huden myk og elastisk.

Noen vanlige hjelpemidler er

• ulike typer luftmadrasser. Da kan vi regulere hvor mye luft det skal være i ulike deler av madrassen. På den måten kan vi avlaste trykk der det er nødvendig.

• vannmadrass og vannpute

• tempurmadrass og tempurpute

• fibermadrass og fiberpute

• gelépute

• saueskinn (ikke syntetisk)

• antisklihjelpemidler som opprettholder god sittestilling i en stol

• seng som kan stilles i ulike posisjoner både sideveis og på langs (aksen hode – fotende)

• mange rullestoler og andre stoler kan også stilles i ulike posisjoner for å variere trykk

aterosklerose = åreforkalkning

hårrørsårer = de aller minste blodårene i kroppen, med årevegg som består av bare ett cellelag

barriere = hindring, sperre

48

kap 1B immobilitet

Muskler, skjelett og ledd

Alexandra er nyutdannet helsefagarbeider. Hun jobber i hjemmesykepleien, der hun var i siste del av læretiden. En av pasientene er Jonas Bjørkeli, en 45 år gammel mann som er lammet fra brystet og ned etter en motorsykkelulykke for to år siden. Jonas har god styrke og bevegelighet i høyre arm, men den venstre armen fungerer dårlig.

Alexandra vet hvor viktig det er å forebygge feilstillinger i leddene. Derfor følger hun nøye programmet som er satt opp for daglige aktive og passive øvelser. Egentlig kan Jonas gjøre en del på egen hånd, men han er lite motivert for trening. Alexandra tenker mye på hvordan hun kan motivere Jonas til å være mer aktiv.

Dersom vi ikke bruker muskler og ledd, blir de svekket. Det kan blant annet føre til osteoporose, smerte og kontrakturer.

Muskler. Når vi ikke bruker musklene, reduseres muskelmassen raskt, og kreftene avtar.

• 20–28 % av muskelmassen tapes i løpet av en uke ved fullstendig sengeleie

• redusert muskelstyrke: 3–4 % på noen dager, 20 % på en uke

Ledd. Hvis vi ikke bruker musklene, blir det etter hvert vanskelig å bevege leddene. Dersom vi er inaktive i lang tid, kan bevegeligheten opphøre helt, og vi kan få feilstillinger – kontrakturer. Det vil si at leddet stivner i bøyd stilling. Det skjer fordi bøyemusklene vanligvis er sterkere enn strekkemusklene.

Kontrakturer kan oppstå etter mindre enn en uke med fullstendig immobilisering. Alle ledd kan rammes, men ledd som bærer stor vekt (hofter, knær og ankler), er mest utsatt. Kontrakturer fører til smerte, men gjør det også vanskelig å utføre dagligdagse gjøremål som å spise, gå og stelle seg.

Skjelettet må belastes for at det skal være balanse mellom nedbryting og oppbygging av beinvev. Ved langvarig immobilitet taper beinvevet kalk, proteiner og fosfor. Det fører til at knoklene blir porøse og skjøre og har lett for å brekke – og vi har beinskjørhet (osteoporose).

I tillegg til inaktivitet og sengeleie kan alder, røyking og feilernæring øke risikoen for å utvikle osteoporose. Alder handler om at det blir mindre produksjon av kjønnshormonene østrogen hos kvinner og testosteron hos menn.

Hvordan ville du ha motivert Jonas til å bli mer aktiv?

EK

SE

MP

EL

aktive øvelser = øvelser som pasienten kan gjøre selv

osteoporose = beinskjørhet

kontraktur = feilstilling av ledd

porøs = full av porer eller hull, svampete

49

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Observasjon

• Kan pasienten bevege seg selv, eller må han ha hjelp til å bevege seg?

• Hvor aktiv er pasienten, og hvor motivert er han for aktivitet?

• Hvordan er bevegeligheten i leddene? Har han symptomer på begynnende feilstillinger?

• Har pasienten smerter når han beveger seg? Hvor sterke er smertene?

• Ernæring – har pasienten et variert kosthold, og spiser og drikker han nok?

TiltakDet er viktig å bøye og strekke alle ledd flere ganger om dagen. Det kan pasientene gjøre selv (aktive øvelser), eller vi kan gjøre det for dem (passive øvelser). Fysioterapeuten kan hjelpe til med å lage et fast program for øvelser til hver enkelt pasient. Målet er å opprettholde den bevegeligheten som fremdeles er i leddet.

Dette må du tenke på når du hjelper pasienten med passive øvelser:

• Støtt leddet med den ene hånda mens du utfører bevegelsen.

• Stopp bevegelsen hvis du kjenner motstand.

• Vær oppmerksom – pasienten skal ikke kjenne smerter av øvelsene.

Husk å strekke store ledd også. Pasienter som sitter mye, kan utvikle kontrakturer i hofteleddene. For å forebygge kontrakturer er det viktig at pasientene har riktig tilpasset rullestol. Stolen skal gi god støtte til ryggen og hoftepartiet uten at det er nødvendig å bruke puter. For mennesker med lammelser betyr det også mye hvordan de ligger i senga. Hvis pasienten greier det, kan han av og til ligge flatt på ryggen eller magen. Da får han strukket ut hofteleddene.

Les mer om tiltak mot immobilitet ved hjerneslag i boka Helse 2.

50

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1B immobilitet

FordøyelsessystemetPasienter som er inaktive, kan få dårlig matlyst. Lite aktivitet fører også til langsommere fordøyelse, noe som kan føre til forstoppelse.

ForstoppelseNår en person er passiv, går tarmbevegelsene (tarmperistaltikken) langsomt. Da bruker tarminnholdet lengre tid på å passere gjennom tarmen. Dermed blir det sugd opp mer væske fra tykktarmen, og avføringen blir fastere.

Forstoppelse er en svært vanlig komplikasjon ved immobilitet og derfor viktig å forebygge. Her er de viktigste tiltakene:

• Gi informasjon om hva som skjer i tarmen når en person er i lite aktivitet.

• Motiver pasienten til å være aktiv. Det stimulerer tarmbevegelsene.

• Kostholdet bør være rikt på fiber. Grovt brød, andre kornprodukter, frukt og grønnsaker inneholder mye fiber.

• Pasienten må drikke rikelig, ca. 1,5–2 liter i døgnet. Det kan være lurt å føre drikkeliste.

• Sørg for gode toalettvaner. Pasienten bør blant annet ikke undertrykke trangen til avføring. Han må også kunne bruke den tiden han trenger, og få mulighet til å være alene.

Du bør observere

• mengden og hvor hyppig pasienten har avføring

• konsistensen på avføringen

• om pasienten føler seg oppblåst eller har magesmerter

• om magen virker hard

Les om dårlig matlyst på side 262.

Les om forstoppelse i kapittel 7J i boka Helse 2.

peristaltikk = bølgebevegelser når musklene i fordøyelsessystemet trekker seg sammen og på den måten fører tarminnholdet nedover i tarmen

Les om gode toalettvaner på side 274.

Les om avføring på side 272.

51

helse 1

Hvor på kroppen kan det bli trykksår?

Spesielt utsatte steder for trykksår er

• ørene

• bakhodet

• ryggsøylen

• skulderbladene

• korsbeinet

• hoftene

• innsiden av knærne

• anklene

• hælene

• albuene

De fleste trykksår oppstår på underkroppen.

Symptomer på utvikling av trykksår

• Hudområdet blir blekt på grunn av mangelfull blodtilførsel.

• Det er smerter og ømhet i hudområdet.

• Etter hvert blir hudområdet rødt fordi blod som kommer til området, ikke blir transportert vekk.

• Huden blir blåsvart når vevet dør, og vi kan se at det danner seg blærer.

• Det oppstår sår. De kan ha en ubehagelig lukt fordi det døde vevet går i forråtnelse.

Trykksår utvikler seg ofte innenfra og utover. Såret kan med andre ord være større enn det vi ser fra utsiden.

Trykksår på en hæl

46

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

SirkulasjonssystemetBlodpropp

En blodpropp (trombe) er blod som har koagulert (størknet) og dannet en klump i en blodåre. Da blir blodstrømmen hemmet, og blodproppen kan bli så stor at den tetter blodåren helt.

Hos en som er lite aktiv, som ved immobilisering, går blodet langsommere gjennom blodårene. Hos inaktive ser vi dessuten at blodet forandrer seg – det blir seigere eller mer klebrig. Begge deler øker faren for å få blodpropp.

Hvis vi ikke bruker beina, mister vi i tillegg virkningen av muskelvenepumpa. Et konstant trykk mot leggen vil også hemme blodsirkulasjonen. Det kan skje hvis vi bygger opp med en pute under leggen for å heve hælen fra underlaget.

MuskelvenepumpaMuskelvenepumpa aktiviseres når vi går. Når vi løfter beinet, trekker musklene i leggen seg sammen. Det presser blodet oppover i venene, gjennom åpne veneklaffer. Når vi setter beinet

ned, slapper musklene av, og klaffene lukker seg. Da renner ikke blodet tilbake igjen. Hvis blodet blir stående i leggene, kan det danne seg blodpropper der.

veneklaffer

52

kap 1B immobilitet

Det er ulikt fra person til person hvor lenge huden, underhuden og musklene tåler oksygenmangel. Men to–tre timer med oksygenmangel øker faren for vevsskade. Derfra tar det fra fire til ni dager å utvikle et sår.

Alt som fører til økt trykk mot et hudområde, øker faren for trykksår. Jo mindre hudoverflate vi fordeler trykket på, desto større fare er det. Trykket fra knapper, brødsmuler i senga eller skrukker i lakenet kan være nok til at en pasient utvikler trykksår.

Skyveeffekt innebærer at overhuden blir forskjøvet, mens dypere hudlag blir værende. Det kan for eksempel skje hvis en pasient sklir ned i senga når han sitter eller ligger i høyt ryggleie. Blodårene blir klemt, og det blir mangelfull blodtilførsel til området.

Friksjon kan oversettes med gnidning. Huden kan bli skadet hvis den blir utsatt for hardere friksjon enn den tåler. Det kan for eksempel skje når du hjelper en pasient med å skyve seg inn i stolen eller opp i senga. Du drar for eksempel en bruker oppover i senga i stedet for å forflytte ham.

Fuktighet i lang tid reduserer hudens motstandskraft. Personer som svetter mye, eller som er inkontinente for urin, er derfor spesielt utsatt for å få trykksår, særlig friksjonssår. Det kan for eksempel skje hvis du har ringer eller klokker på deg når du steller en pasient, eller er uforsiktig når du bruker bekken og annet utstyr. Det oppstår også lettere sår i hudfolder og under brystene hos kvinner på grunn av fukt.

Trykksår kan utvikle seg til dype sår som omfatter alle de tre hudlagene og muskelvevet under huden.

Tenk deg at du bærer en tung ryggsekk: Når er trykket størst – ved smale eller brede skulderstropper – og hvorfor?

overhudlærhudunderhudmuskelvevknokkel

inkontinens = her: manglende evne til å kontrollere urin

45

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Trykksår

Nora trenger hjelp til det meste. Hun trenger hjelp til å spise, til å stelle seg, til å skifte stilling i senga og til toalettbesøk. Hari er lærling i avdelingen. Nå skal han hjelpe Nora sammen med veilederen sin, Kristian. Nora har bedt om å få bekken. Kristian forklarer Hari hva de skal gjøre, hvordan og hvorfor, før de går inn til henne. «Nora kan lett få trykksår», sier Kristian, «så vi må være forsiktige når vi hjelper henne. Vi må passe på at underlaget er helt glatt, og at hun ligger godt når vi er ferdige.»

EK

SE

MP

EL

Hva mener Kristian med at de må være forsiktige?

Trykksår er et stort problem i helse og omsorgstjenesten. Omtrent én av fem pasienter i helsetjenesten blir rammet hvert år. Konsekvensene av trykksår er redusert livskvalitet, smerter, forsinket rehabilitering, infeksjon og i verste fall tidlig død.

Kilde: www.pasientsikkerhetsprogrammet.no

Det er i hovedsak tre årsaker til trykksår: trykk, skyveeffekt og friksjon. I tillegg er fuktighet ofte en medvirkende faktor til at sår utvikler seg.

Trykk. Når vi sitter eller ligger, trykker kroppsvekten mot underlaget. Da blir hud, underhud og muskler klemt mellom knoklene og underlaget. Blodtilførselen til om rådet blir hemmet, og det fører til utilstrekkelig oksygentilførsel. Hvis trykket varer lenge, dør vevet under huden, og det oppstår sår der trykket er størst.

Nesten 1 av 5 pasienter får trykksår. Dette kan føre til smerte, redusert livskvalitet, forsinket rehabilitering, infeksjon og i verste fall død.

Svært mange trykksår kan forebygges. Vi ønsker derfor at helsepersonell systematisk vurderer alle nye pasienter for trykksårrisiko, og anbefaler noen enkle og effektive forebyggende tiltak:

• Bruk nødvendig trykkfordelende utstyr/underlag• Undersøk huden regelmessig• Sikre hyppige stillingsforandringer og/eller aktivitet• Iverksett ernæringstiltak ved behov• Involver pasient og pårørende i gjennomføring av forebyggende tiltak

Har du en plan for å forebygge trykksår for dine pasienter?

Din innsats mot trykksår nytter!

Des

ign:

Sin

dre

Rish

eim

(ww

w.s

indr

ex.n

o) /

Illus

tras

jon:

Hild

e Th

omse

n

Trykksår kan forebygges!

www.pasientsikkerhetsprogrammet.no

44

kap 1B immobilitet

Dyp venetromboseVener er blodårer som fører blodet tilbake til hjertet. Noen ganger kan det bli blodpropper i dype vener, altså vener inne i kroppen. Det kaller vi dyp venetrombose. Tilstanden fører til at blodet ikke kommer så raskt fram til hjertet. I området under blodproppen siver væske fra blodårene og ut i vevet rundt, som hovner opp. Immobile personer er spesielt utsatt for å få blodpropp i de dype venene i leggen.

SymptomerVed dyp venetrombose merker pasienten

• smerter i leggen, eller at det er ømt ved trykk mot leggen (trykkøm)

• tyngdefornemmelse i leggen

• at leggen blir rød og hoven

• at den ene leggen virker tykkere enn den andre. Det kan du bruke til å skille tilstanden fra generelle ødemer: Da blir begge leggene tykkere.

• moderat feber

En trombe, eller biter av den, kan løsne og bli ført videre med blodstrømmen. Det kaller vi en emboli. Når den kommer til trangere årer, kan den sette seg fast. Det kan for eksempel skje i lungene. Da oppstår det en livstruende tilstand som kalles lungeemboli. Dersom du masserer leggene til en pasient, kan det føre til at en trombe løsner og forårsaker denne tilstanden.

Tiltak

• Aktivitet er det viktigste tiltaket. Som tidligere nevnt kan en fysioterapeut hjelpe til med å legge opp et treningsprogram for pasienten. En sengesykkel er et godt hjelpemiddel for dem som kan bruke det.

• Hvis det er nødvendig, må du hjelpe pasienten med passive øvelser og snu ham regelmessig.

• Unngå konstant trykk og massasje. Pass på at pasienten ikke blir liggende med et konstant trykk under leggen. Masser aldri leggene til immobiliserte pasienter.

• For at blodet skal flyte lett, må pasienten drikke rikelig.

Væskeansamlinger (ødemer)Stoffskifteprosessene endres ved immobilitet. Det fører blant annet til at proteininnholdet i blodplasma reduseres. Det fører igjen til at mer væske siver fra hårrørsårene (kapillærene) til vevet omkring (osmose). Det gir opphoping av væske, ødem, i vevet. Tyngdekraften gjør at det først skjer i de delene av kroppen som ligger eller er lavest, for eksempel beina.

ødem = væskeansamling

blodplasma = del av blodet, består av over 90 % vann

Les mer om ødemer i beina i kapittel 7F i boka Helse 2.

53

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1B immobilitet

Utnytt alltid de mulighetene for aktivitet som finnes i dagliglivet:

• Personlig hygiene og påkledning. Motiver pasienten til å gjøre så mye som mulig selv, selv om han ligger i senga.

• Eliminasjon. Hvis det er mulig, bør du prøve å få pasienten til å gå til wc eller bruke dostol. Det er bedre enn å bruke bekken eller flaske.

• Pasienten kan løfte, bøye og strekke på armer og bein med jevne mellomrom gjennom hele dagen. Han bør få hjelp til dette hvis han ikke greier det selv.

• En som ligger mye, bør sitte oppe litt hver dag. Kanskje orker han for eksempel å sitte i en stol mens du rer senga. Hvis det er mulig, bør han i tillegg stå oppreist en stund. Det er også viktig at han beveger seg når han ligger, og at han får hjelp til å snu seg og bevege armer og bein hvis han ikke greier det selv.

• Mange liker å bevege seg til musikk og sang.

Spesielle tiltakI tillegg til de grunnleggende tiltakene må du kanskje iverksette spesielle tiltak for å forebygge bestemte komplikasjoner. Vi skal se nærmere på ulike komplikasjoner og hva du kan gjøre av tiltak.

Forslag til enkle øvelser

43

helse 1

Ortostatisk blodtrykksfallVed ortostatisk blodtrykksfall skjer det et plutselig fall i blodtrykket hos en som reiser seg fra sittende eller liggende stilling. Vanligvis greier kroppen raskt å «omstille seg» når vi reiser oss, men hos immobile personer kan disse refleksene være svekket. Da samler blodet seg i de store venene i beina, og hjernen får forbigående redusert blodtilførsel. Eldre personer er spesielt utsatt.

SymptomerSymptomene kan være svimmelhet og at det svartner for øynene. Pasienten kan falle.

TiltakDet viktigste tiltaket er å unngå å reise seg raskt. Be pasienter om at de ikke reiser seg direkte fra liggende til stående stilling, men sitter en stund på sengekanten først. Vær hos dem, og støtt dem hvis de trenger det.

54

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1B immobilitet

UrinsystemetImmobile personer er utsatt for å få urinveisinfeksjon. Årsaken er at de kan ha både nedsatt allmenntilstand og redusert immunforsvar. Det gjør det lettere for en infeksjon å utvikle seg. I tillegg kan sengeleie og nedsatt bevegelighet gjøre det vanskeligere få tømt urinblæra, det vi kaller urinretensjon.

RespirasjonssystemetLungebetennelse

Det nærmer seg slutten av arbeidsdagen. Hari og Kristian sitter sammen for å dokumentere i journalen. «Har du observert noe i dag som vi bør rapportere?» spør Kristian. «Ja, jeg synes kanskje at Nora virket litt surklete i pusten. Men hun kjentes ikke spesielt varm», svarer Hari. «Skal jeg skrive det?»

Ulike mikroorganismer kan forårsake lungebetennelse (pneumoni). Ved sengeleie har vi mindre motstandskraft enn ellers. Åndedrettet blir hemmet, og det blir vanskeligere å hoste opp slim. Opphopning av slim gir grobunn for bakterier, noe som i sin tur kan føre til lungebetennelse.

Sammenfall av lungevev (atelektase). Ved langvarig sengeleie kan slimet også tette igjen de minste luftrørsgreinene. Lungevevet blir tomt for luft og faller sammen (atelektase). Pasienten kan bli tungpustet og blålig på leppene, neglene og øreflippene (cyanose).

ObservasjonDu bør spesielt observere

• hudfarge

• respirasjon, om pasienten er tungpustet eller blir lettere andpusten enn vanlig

• puls

• om pasienten er slapp

• feber, men vær klar over at mange eldre ikke får feber som symptom på lungebetennelse

• om pasienten er engstelig i forbindelse med pusteproblemer

Hva bør Hari dokumentere – og hvorfor?

EK

SE

MP

EL

Les mer om sykepleie ved urinveisinfeksjon i boka Helse 2.

Les om rapport og dokumentasjon i kapittel 7 i boka Kommunikasjon.

cyanose = blålig misfarging av hud eller slimhinner (fra gresk «kyanos» = blå)

55

helse 1


Nora Skoglund og Rolf Seilerås bor på Sørsiden bo- og behandlingssenter. Rolf har halvsidig lammelse etter et hjerneslag og bruker rullestol. Nora har hatt kreft i mange år og ligger for det meste i senga. Hun orker bare å sitte oppe et par timer hver dag. Begge er utsatt for å utvikle komplikasjoner på grunn av immobilitet.

Rolf er utsatt fordi han sitter mye i rullestolen, og fordi han har lammelser i venstre arm og bein.

Nora er enda mer utsatt fordi hun tilbringer det meste av døgnet i senga. Hun orker nesten ikke å gjøre noe selv. I tillegg har hun svært dårlig matlyst, slik at det er vanskelig å opprettholde et variert og næringsrikt kosthold.

Å forebygge komplikasjoner ved immobilitet er en svært viktig del av arbeidet ditt som helsefagarbeider.

Vi kan dele de forebyggende tiltakene inn i to grupper, grunnleggende og spesielle tiltak.

Grunnleggende tiltakNoen tiltak gjelder alltid når du skal forebygge komplikasjoner hos pasienter som har redusert evne til å bevege seg. Vi kaller det grunnleggende tiltak. Noen eksempler:

• Samarbeid med pasienten. Informer om hva han selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

• Observer, rapporter og dokumenter om pasienten får symptomer på noen av komplikasjonene.

• Samarbeid med pasienten om å opprettholde eller bedre allmenntilstanden, blant annet gjennom god ernæring og tiltak som fremmer trivsel.

• Legg til rette for aktiviteter, både fysisk og mentalt, som å lese, lytte på radio eller musikk, se på tv, snakke med andre, spille kort eller spille andre spill.

Aktivitet kan bidra til å forebygge og behandle alle komplikasjoner som pasienten har. Men ta hensyn til hva pasienten ønsker, hva han har mulighet til, og hvilke behov han har. Lag gjerne et treningsprogram eller en dagsplan i samarbeid med en fysioterapeut eller ergoterapeut.

EK

SE

MP

EL

Hvordan kan personalet samarbeide med Nora og Rolf for å forebygge komplikasjoner?

42

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

TiltakTilnærmet sittestilling. Hvis det er mulig, bør en som er sengeliggende, sitte mest mulig oppreist i senga i perioder. Armene bør hvile på puter litt ut fra brystkassa. Denne stillingen øker volumet i brystkassa, slik at lungene kan bli maksimalt fylt med luft. Det gir god gassutveksling. Senga bør være regulerbar, slik at pasienten ikke glir nedover.

Pusteteknikk. Fysioterapeuten kan lære pasienten pusteøvelser for å øve inn riktig pusteteknikk. Du kan hjelpe pasienten med dette. Han skal bruke magen og puste dypt inn og ut. Samtidig kan han løfte armene over hodet. Det øker volumet i brystkassa. Greier han ikke det, kan du løfte armene hans for ham.

Hoste opp slim. Informer pasienten om at han må forsøke å hoste opp slim, og hvorfor det er viktig. Du kan hjelpe ham ved å legge hendene dine mot brystkassa hans og trykke samtidig som han hoster. Denne teknikken må du lære av en fysioterapeut. Sørg for at pasienten har pussbekken, tørkepapir og avfallspose tilgjengelig.

Rikelig drikke. Rikelig drikke, minimum 30 ml per kg kroppsvekt, gjør slimet mer tyntflytende. Da blir det lettere å hoste det opp. Undersøk først om pasienten har drikkerestriksjoner, det vil si begrensninger på hvor mye han kan drikke i løpet av et døgn. Det kan være aktuelt for pasienter som har nyre eller hjerte og karsykdommer.

gassutveksling = det at oksygenmolekyler fra oksygenrik luft i lungeblærene går gjennom blæreveggen til oksygenfattig blod i tynne blodårer innenfor og at karbondioksid går motsatt vei

56

12

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−− 2 −−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−− 4 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 8 −−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−− 18 −−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−− 20 −−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−− 22 −−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−− 24 −−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−− 26 −−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−− 28 −−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−− 30 −−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−− 32 −−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−− 34 −−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−− 36 −−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−− 38 −−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−− 40 −−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−− 42 −−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−− 44 −−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−− 46 −−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−− 48 −−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−− 50

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z

C M

Y X

C M

Y Z


62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100% 1% 2% 3% 5% 10% 20% 25% 30% 40% 50% 60% 70% 75% 80% 90% 95% 97% 98% 99%

Lin+Process

















Lin:

kap 1B immobilitet

Mentale funksjonerÅ være immobil og ikke kunne bevege seg er en stor belastning. Det kan føre til redusert selvbilde, engstelse, forvirring, rastløshet og depresjon. Tenk på hvordan det må være å ikke kunne bevege seg fritt og gjøre det du ønsker. Det er lett å se hvordan det kan føre til psykiske problemer. I tillegg må du be andre om hjelp til personlige og dagligdagse aktiviteter. Det påvirker selvbildet og selvfølelsen negativt.

Vanligvis blir vi utsatt for mange sanseinntrykk gjennom dagen. Hvis vi av ulike grunner er immobile, kan det lett bli for liten stimulering av sansene. Det kaller vi sensorisk deprivasjon. Kanskje ligger pasienten i en seng og har ikke noe annet å gjøre enn å se i taket og på veggene rundt. Det er få å snakke med og liten mulighet til å ta kontakt med andre. Kanskje har han en tv å se på, men det kan også være ensformig etter en stund. Mange har kanskje krefter til å lese blader, aviser eller en bok, men ikke alle orker det.

Sengeleie og innskrenket bevegelighet begrenser mulighetene til aktiviteter og hobbyer. Det er lett å føle seg ensom og isolert, og mange føler at de er unyttige og «bare til bry». De får god tid til å gruble over sin egen situasjon. Det blir også vanskeligere enn ellers å følge med i det som skjer i omverdenen. Pasienten kan få konsentrasjonsproblemer og problemer med å orientere seg.

TiltakTrivsel og opplevelsen av å ha innflytelse på sitt eget liv er viktig. Ta hensyn til hvordan pasienten vil at ting skal gjøres. Ta deg god tid når du er sammen med ham. Vis omsorg og omtanke. Små ting betyr mye, som at

• du tar deg tid til å holde det rent og ryddig på rommet

• pasienten alltid har friskt drikke

• du legger vekt på å skape hyggelige måltider

• du spør hvordan pasienten har det, og lytter til svaret

sensorisk = som har med sansene å gjøre

deprivasjon = det å bli fratatt noe

57

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1

Hovedpunkter

Hva er immobilitet?

• Immobilitet betyr at personen har begrenset evne eller mulighet til å bevege seg eller være fysisk aktiv. Årsaken kan være sykdom, skade eller alder.

• Immobiliteten kan være midlertidig eller varig, og personen kan være helt eller delvis immobilisert.

Komplikasjoner ved immobilitet

• Immobilitet kan føre til utvikling av fysiske og psykiske plager og problemer.

• Noen komplikasjoner er trykksår, feilstillinger i ledd, forstoppelse, urinveisinfeksjon, lungebetennelse og depresjon og ensomhet.

• Noen grupper er mer utsatt enn andre for å få komplikasjoner, for eksempel magre personer, bevisstløse, personer med lammelser og overvektige personer.


• Vi deler tiltakene inn i grunnleggende tiltak, som gjelder alle, og spesielle tiltak, som vi bruker for bestemte komplikasjoner.

• Samarbeid med pasienten om å forebygge komplikasjonene. Informer, veiled og motiver ham til å være aktivt med i prosessen.

Trykksår

• Trykk, skyveeffekt og friksjon er hovedårsaken til trykksår. Fuktighet er også viktig.

• For å forebygge trykksår må vi avlaste trykk, gi god hudpleie og sørge for god ernæring.

Muskler, skjelett og ledd

• Immobilitet kan blant annet føre til osteoporose (beinskjørhet), smerte og kontrakturer.

• Kontrakturer betyr feilstillinger. Leddet stivner i bøyd stilling.

• Det viktigste tiltaket er å bøye og strekke alle ledd flere ganger om dagen. Pasienten kan gjøre dette selv (aktive øvelser), eller du kan gjøre det for ham (passive øvelser).

Fordøyelsessystemet

• Personer som er inaktive, har økt fare for dårlig appetitt. Det kan føre til forstoppelse.

• Viktige tiltak er å motivere pasienten til å være aktiv, at kostholdet er rikt på fiber, at han drikker rikelig, og at han har gode toalettvaner.

Sirkulasjonssystemet

• Komplikasjoner kan være blodpropp, dyp venetrombose, ortostatisk blodtrykksfall og væskeansamlinger (ødem).

• Dyp venetrombose er blodpropper i dype vener, for eksempel i leggen. Det gir blant annet symptomer som smerter i leggen og at den ene leggen virker tykkere enn den andre.

• Ikke masser beina til immobile personer. Det kan føre til lungeemboli. Det er livstruende.

• Ved ortostatisk blodtrykksfall skjer det et plutselig fall i blodtrykket hos en som reiser seg fra sittende eller liggende stilling. Det viktigste tiltaket er å ikke reise seg raskt.

Urinsystemet

• Immobile personer er utsatt for å få urinveisinfeksjon.

Respirasjonssystemet

• Immobilitet svekker respirasjonen og gjør det vanskeligere å hoste opp slim. Det kan gi grobunn for bakterier og føre til lungebetennelse.

• Tiltak er å sitte mest mulig oppreist i senga, lære riktig pusteteknikk, hoste opp slim og drikke rikelig.

Mentale funksjoner

• Trivsel fremmer motivasjon og engasjement. Derfor må du ta hensyn til og møte pasientens psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle behov.

58

Kroppen fungerer best når vi har balanse mellom aktivitet og hvile. Å være i aktivitet fører også til velvære og en følelse av mestring. Og aktivitet er nødvendig for å utføre alle dagligdagse gjøremål, som å handle, besøke venner, lage mat, gjøre rent og å stelle seg.

I noen situasjoner i livet kan det imidlertid være vanskelig å være aktiv og i bevegelse. Som med Espen og Kari kan det skje etter et fall, for eksempel i slalåmbakken, på isen eller hjemme. Eller det kan skyldes sykdom, som for eksempel hjerneslag. Andre har en inaktiv livsstil og beveger seg kanskje lite i løpet av dagen. Og når vi blir eldre, er det en del som har vondt for å bevege seg, eller som er redde for å falle. Derfor holder de seg heller i ro.

Dersom vi er fysisk inaktive i lang tid, eller inaktiviteten er omfattende, snakker vi om immobilitet. Å være immobil kan gå ut over kroppens naturlige funksjoner og føre til komplikasjoner både fysisk og psykisk. Hvis vi ikke beveger oss i løpet av dagen, taper vi funksjon. Det kan blant annet gjøre det vanskelig å stelle seg selv og å utføre andre dagligdagse gjøremål.

Som helsefagarbeider skal du hjelpe pasienter med ulike tiltak for å forebygge ulike komplikasjoner ved immobilitet. Hva du kan gjøre, og hvordan, skal vi se på i dette kapitlet.

Espen er en aktiv gutt på 17 år. Han går på fotballtrening to ganger i uka, står på ski om vinteren, svømmer og spiller ofte tennis om sommeren. Nå sitter han med brukket arm og bein etter at han falt i slalåmbakken. Det er nesten uutholdelig å være nødt til å sitte i en stol hele dagen, dag etter dag – og så føler han seg så oppblåst i magen.

I går falt Kari, 62 år, på isen. Hun brakk den ene ankelen og leggen og måtte opereres. Hun fikk streng beskjed fra legen om ikke å trå ned på beinet. Kari er overvektig og har aldri vært særlig fysisk aktiv. Hun sliter nå med å bevege seg. «Jeg brakk beinet da jeg var ung også, og da gikk det kjempegreit å gå med krykker. Nå synes jeg det er vanskelig – jeg sliter med å gå. Og så er jeg livredd for å falle igjen – så jeg sitter enda mer stille enn før. Det kan umulig være bra.»

EK

SE

MP

EL

Hvilke funksjoner tror du blir svekket ved immobilitet?

Er en person som bruker rullestol, immobil? Hvorfor – hvorfor ikke?

EK

SE

MP

EL

Hva er forskjellen på Espen og Kari når det gjelder hva fallet og

immobiliteten fører til?

Espen er oppblåst i magen – hvorfor?

Hvilke andre plager tror du Espen kan få av

å ikke kunne være i aktivitet?

39

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

Fra læreplanen:

Vg2 H1Eleven skal kunne gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og for hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene.

Vg3 H4Lærlingen skal kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere forebyggende, habiliterende og rehabiliterende pleie og omsorgstiltak.


• hva vi mener med immobilitet

• hvilke komplikasjoner som kan oppstå ved immobilitet

• hvilke pasienter som er mest utsatt for å få komplikasjoner på grunn av immobilitet

• hva du skal observere, og hvilke tiltak du kan gjøre for å forebygge ulike komplikasjoner

habilitering = det å trene opp og utvikle funksjoner som en person ikke har hatt tidligere

rehabilitering = det å trene opp igjen funksjoner som en person har mistet eller ikke greid å opprettholde

1BImmobilitet

kap 1B immobilitet

Oppgaver Vg21 Dere kan arbeide sammen to og to. Skift på å være

pasient og hjelper. Ta for dere alle ledd i kroppen, og utfør passive øvelser på hverandre. Ta utgangspunkt i leddenes naturlige bevegelighet. Tegn og skriv ned etter hvert, også hvis dere får problemer med å finne gode øvelser. Til slutt kan alle elevene sammenlikne og drøfte resultatene.

2 Hvilke prinsipper gjelder alltid for å forebygge de ulike komplikasjonene ved immobilitet?

3 Forklar for en annen hvordan et trykksår utvikler seg.

4 Foreslå tiltak for å forebygge forstoppelse, og forklar hvorfor du foreslår disse tiltakene. Ta så kontakt med et apotek og skaff informasjon om hvilke reseptfrie midler de kan anbefale for å forebygge forstoppelse. Lag en oversikt der du beskriver virkemåten for hvert enkelt middel.

5 Rikelig drikke er et viktig tiltak for å forebygge komplikasjoner ved immobilitet. Ta for deg hver enkelt komplikasjon, og forklar hvorfor det er så viktig at pasienten drikker rikelig. Samarbeid med to andre elever etterpå, og vis resultatet som tankekart på et stort ark. Heng tankekartet opp i klasserommet.

6 Aktivitet er også svært viktig. Mangel på aktivitet er jo selve årsaken til problemene. Ta utgangspunkt i situasjonen til Rolf Seilerås (se side 42).

Beskriv hvordan dere vil legge til rette for at han skal få nok og meningsfull aktivitet i løpet av uka.

7 Arbeid i grupper. Ta kontakt med nærmeste hjelpemiddelsentral eller søk på Internett eller på biblioteket, og skaff informasjon om hjelpemidler som kan forebygge trykksår. Lag en veggavis, en plakat eller en multimediepresentasjon med tegninger eller bilder og tekst som forklarer bruksområdet og virkemåten for de forskjellige hjelpemidlene. Kan noen av disse hjelpemidlene være aktuelle for Nora Skoglund og Rolf Seilerås? (Se side 42.) I så fall hvilke? Begrunn svaret.

8 Arbeid sammen i grupper på tre til fire elever. Lag rollespill der en av dere er pasient, en eller to er helsefagarbeidere og en er observatør. Bytt roller i de ulike rollespillene, slik at alle får prøve alle rollene. Rollespillene skal vise hvordan dere samarbeider med pasienten om å forebygge disse komplikasjonene hos en pasient som er immobil:a forstoppelseb urinveisinfeksjonc lungebetennelsed trykksåre psykiske problemer

Etter hvert rollespill forteller observatøren hva han eller hun har lagt merke til, og hvordan han eller hun vurderer dette faglig. Diskuter hva dere eventuelt kunne gjort bedre.

Kontrollspørsmål 1 Forklar begrepet immobilitet.

2 Nevn de vanligste komplikasjonene ved immobilitet.

3 Hvilke grupper er mest utsatt for å få komplikasjoner ved immobilitet, og hvorfor?

4 a Hvorfor kan immobile pasienter få trykksår?

b Hvilke steder på kroppen er mest utsatt?

c Friksjon er en årsak til trykksår. Forklar hva det betyr.

d Forklar hva som menes med skyveeffekt.

5 Hva er de viktigste tiltakene for å forebygge trykksår?

6 Hvorfor kan immobilitet føre til svekkelse i muskler, ledd og skjelett?

7 Forklar ordene kontraktur og osteoporose. Hvorfor kan immobilitet føre til disse tilstandene?

8 Hva er det viktigste tiltaket for å forebygge svekkelser i muskler og ledd?

9 Hva menes med passive øvelser?

10 Forstoppelse er en vanlig komplikasjon ved immobilitet – hvorfor?

11 Hvorfor kan immobilitet føre til blodpropp?

12 Hvilke tiltak vil du foreslå for å forebygge blodpropp?

13 Hva er dyp venetrombose?

14 Hvorfor skal du aldri massere leggene til en sengeliggende pasient?

15 Når kan en pasient få ortostatisk blodtrykksfall? Hva kan gjøres for å unngå dette?

16 Hvorfor er urinveisinfeksjon en vanlig komplikasjon ved immobilitet?

17 Hvorfor er sengeliggende pasienter utsatt for å få lungebetennelse?

18 Hva er sammenhengen mellom sensorisk deprivasjon og immobilitet?

59

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Back - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:14:02 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - B

ack - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:14:02 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

- B

lack

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- B

ack

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

14:0

2 -

Mag

enta

6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Bac

k -

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:14

:02

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:


Oppgaver Vg31

Du har fått jobb i psykisk helsevern i kommunen. Sammen med en psykiatrisk sykepleier skal du stimulere brukere i et bokollektiv til å være mer fysisk aktive. De bor i egne leiligheter med tilsyn. Brukerne er lite motiverte for fysisk aktivitet.

Legg fram ideer til aktiviteter i en vanlig uke i august, november, februar og april. Tenk igjennom og kom med forslag til hvordan du kan motivere dem til å være aktive. Gå gjerne sammen i grupper om denne oppgaven. En gruppe kan spesielt fore-slå aktiviteter som kan gi bedre kondisjon, og en annen gruppe kan spesielt foreslå aktiviteter som øker muskelstyrke og bevegelighet.

2 I kommunen er det flere KOLS-pasienter som

bor i egen bolig. De er ofte lite fysisk aktive.

Undersøk hvilke tilbud som finnes i kommunen der dere bor. Diskuter hvilke muligheter dere har til å hjelpe dem med økt fysisk aktivitet.

3 Du har praksis i en av kommunens omsorgsboli-

ger. Hit kommer det hver uke en fysioterapeut som leder mosjonsaktiviteter for eldre. To bebo-ere med leddsmerter deltar ikke, fordi de mener at det gjør vondt.

Diskuter hva som kan gjøres for å få med disse to beboerne også.

4 I kommunen er det flere kvinner fra asiatiske

land som har fått svangerskapsdiabetes. Dersom de mosjonerer mer, kan de redusere risikoen for type 2-diabetes i framtiden.

Gjør intervju med en eller flere helsearbeidere fra asiatiske land for å få synspunkter og innspill til løs-ninger. Diskuter så hvilke tiltak deres kommune kunne sette i verk for å lage et tilbud til disse og andre inn-vandrerkvinner som trenger økt fysisk aktivitet.a Hva hindrer kvinnene i å være fysisk aktive?b Hva kan gjøres for å legge til rette slik at de kan

være mer aktive?c Hvilke utfordringer har asiatiske kvinner som

ikke etnisk norske kvinner har?

Oppgaver Vg21 Gjør en undersøkelse i klassen for å kartlegge hvor

mange som er minst 30 eller 60 minutter fysisk aktive hver dag. Alle skal deretter planlegge hvordan de kan øke aktiviteten sin med 30 minutter om dagen. Aktiviteten skal ikke vare lenger enn 90 mi-nutter. Arbeid først alene og sett opp et forslag til hvordan du kan få det til. Gå deretter sammen i grup-per og oppsummer forslagene til en grupperapport.a Hva måtte dere gjøre mindre av for å få tid til

fysisk aktivitet?b Hvilke ideer kom fram når det gjaldt å finne plass

til aktivitet i hverdagen?

Neste time går dere videre, og alle lager sin individuelle plan for å få plass til mer fysisk aktivitet i hverdagen. Etter en måned gjør dere en ny kartlegging i klassen:c Var aktiviteten endret?d Hvor vanskelig eller lett var det å øke aktiviteten

i praksis?

e Kan dere bruke noen av disse erfaringene når dere i framtiden skal oppmuntre brukere eller pasienter til å øke den fysiske aktiviteten?

2 Foreslå fysisk aktivitet for a) en person som har 10 kilos overvekt, og b) en person med fedme og 50 kilos overvekt. Foreslå både ute- og inneaktiviteter. Diskuter hvordan aktivitetene kan legges til rette slik at de ikke føler seg stigmatisert når de prøver å komme i gang med mosjon.

3 Bruk skritteller og mål aktiviteten tre påfølgende dager. En av dagene skal være lørdag eller søndag. Klarer du å komme opp i 10 000 skritt om dagen? Gå sammen i grupper og diskuter hva som må til for at dere skal nå et slikt mål.

4 Forklar hvordan fysisk aktivitet kan virke helse-fremmende ved de kroniske sykdommenea kreftb psykiske lidelserc type 2-diabetesd hjerte- og karsykdommer

e lungesykdommerf muskel- og skjelett-

sykdommerg smertetilstander

37

helse 1

Oppgaver Vg31 Kartlegg hvem av brukerne eller pasientene på

din arbeidsplass som er utsatt for å få komplikasjoner på grunn av immobilitet. Beskriv hvilke kriterier du vurderer dette ut fra, og begrunn ut fra kriteriene hvorfor disse pasientene er spesielt utsatt.

2 Velg en til tre pasienter som er utsatt for komplikasjoner på grunn av immobilitet. Kartlegg hva som blir gjort for å forebygge disse komplikasjonene hos hver enkelt av dem.a Hvilke tiltak er iverksatt?b Når og hvor ofte utføres tiltakene?c Er dette godt nok? Begrunn hvorfor eller hvorfor

ikke.

3 Samarbeid med en pasient om å lage et treningsprogram eller en dagsplan for å øke bevegelighet og muskelstyrke. Gjennomfør programmet over en periode på fire uker og evaluer det.

4 Beskriv hvordan personalet på din arbeidsplass kartlegger og vurderer risikoen for at pasienter skal utvikle trykksår.

5 Lær deg de seks kategoriene som trykksår kan inndeles i. Bruk disse kategoriene når du observerer og rapporterer symptomer på trykksår hos pasientene på arbeidsplassen din. Lag et eksempel på en rapport.

6 Nortons skala er et hjelpemiddel for å registrere og vurdere risikoen for trykksår. Finn ut mer om skalaen, og hvordan den kan brukes. Snakk med fagpersoner på arbeidsplassen, eller søk på Internett. Samarbeid deretter med en eller flere pasienter og veilederen din eller en sykepleier:a Kartlegg risikoen for trykksår.b Vurder, planlegg og iverksett forebyggende tiltak.c Evaluer tiltakene etter en avtalt periode.Dokumenter hele prosessen og vurder ditt eget arbeid til slutt.

7 Kartlegg hvor mange av pasientene på din arbeidsplass som har eller nylig har hatt urinveisinfeksjon.a Hva blir gjort for å forebygge urinveisinfeksjon

hos disse pasientene?b Kan noe gjøres annerledes eller bedre for å

forebygge urinveisinfeksjon hos pasientene på arbeidsplassen din?

8 Kartlegg hvilke pasienter eller brukere på din arbeidsplass som er utsatt for å få lungebetennelse på grunn av immobilitet. Hva blir gjort for å forebygge denne komplikasjonen hos disse pasientene?

9 Les eksemplet om Alexandra og Jonas på side 49. Tenk deg i Alexandra sitt sted. Hvordan kan du gå fram for å hjelpe Jonas med å få et mer aktivt liv?

10 Les følgende pasienthistorier. Lag en pleieplan som viser hvordan du vil forebygge komplikasjoner som følge av immobilitet hos hver enkelt:

Pernille er 27 år og har cerebral parese og mode-rat utviklingshemning. Hun er avhengig av rullestol for å komme seg fram og er plaget av ufrivillige bevegelser. Hun trenger en del hjelp til personlig stell og daglige aktiviteter. Pernille er sosial og liker godt å være sammen med jevnaldrende. Hun elsker å høre på musikk, og danseband er favorittmusikken. Pernille bor i et bo f ellesskap med døgnbemanning.

Jacob er 43 år og har vært rusmisbruker fra 13-årsalderen. De siste årene har den fysiske helsa blitt stadig dårligere med gjentatte infeksjoner og sår som ikke har villet gro. For seks år siden måtte han amputere det ene beinet ved lysken på grunn av koldbrann. To år seinere måtte han amputere det andre beinet også, like under kneet denne gangen. Jacob er avhengig av rullestol. Han er lite aktiv og er i dårlig fysisk form. I tillegg røyker han mye, og han er i ferd med å utvikle KOLS. Jacob bor i en trygdebolig og har daglig tilsyn og hjelp fra hjemmesykepleien.

Nina Brekke er 38 år og har hatt diagnosen multippel sklerose (MS) i åtte år. Hun er utdannet sykepleier, men er nå uføretrygdet. Nina er hardt rammet og har liten bevegelsesevne. Hun snakker langsomt og utydelig, men kan nikke og riste på hodet. Hun styrer den elektriske rullestolen med høyre hånd. Nina trenger hjelp til det meste, blant annet til personlig stell, måltider, aktiviteter og toalettbesøk. Hun er imidlertid en dyktig databruker og har stor glede av det. Nina bor i egen leilighet i tilknytning til en omsorgsbolig. Hun har brukerstyrt personlig assistent (BPA) 30 timer hver uke i tillegg til hjemmesykepleie flere ganger daglig.

60

12

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - B

lack62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Cyan

62548_F51-G

yldendal-GodH

eseHelse-1-B

M-X

L162 - Front - S

ewn F

B 001 - Low

Res-D

ownsam

plTo144 - 2017.08.04. 13:13:55 - M

agenta62548_F

51-Gyldendal-G

odHeseH

else-1-BM

-XL162 - F

ront - Sew

n FB

001 - LowR

es-Dow

nsamplT

o144 - 2017.08.04. 13:13:55 - Yellow

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−2−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−4−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−6−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−8−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−10−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−12−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−14−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−16−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−−−−−−−−−−18−−−−−−−−−−−−−−− 19 −−−−−−−−−−−−−−−20−−−−−−−−−−−−− B = ... −−−−−−−−−−−−−22−−−−−−−−−−−−− C = ... −−−−−−−−−−−−−24−−−−−−−−−−−−− M = ... −−−−−−−−−−−−−26−−−−−−−−−−−−− Y = ... −−−−−−−−−−−−−28−−−−−−−−−−−−− X = ... −−−−−−−−−−−−−30−−−−−−−−−−−−−−− 31 −−−−−−−−−−−−−−−32−−−−−−−−−−−−−−− 33 −−−−−−−−−−−−−−−34−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−36−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−38−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−40−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−42−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−44−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−46−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−48−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−50

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ

CM

YX

CM

YZ


6254

8_F

51-G

ylde

ndal

-God

Hes

eHel

se-1

-BM

-XL1

62 -

Fro

nt

- S

ewn

FB

001

- L

owR

es-D

owns

ampl

To1

44 -

201

7.08

.04.

13:

13:5

5 -

Bla

ck62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Cya

n62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

M

agen

ta62

548_

F51

-Gyl

dend

al-G

odH

eseH

else

-1-B

M-X

L162

- F

ront

-

Sew

n F

B 0

01 -

Low

Res

-Dow

nsam

plT

o144

- 2

017.

08.0

4. 1

3:13

:55

-

Yel

low



V12.0f (pdf)

SuprasetterAgfa

Energy Elite II1/15

0.5 P

Times

1 PTimes

2 PTimes4 PTimes

Times4P

Times2P

Times1P

Times

0.5P

0/100%1%2%3%5%10%20%25%30%40%50%60%70%75%80%90%95%97%98%99%

Lin+Process

















Lin:

helse 1 - rettsdata

Documents