Klimaendringer av betydning for lokal beredskap i Norge

Presentasjon under Røde Kors landsmøte 4. oktober 2014 Hanne Heiberg, Meteorologisk institutt/ Norsk klimaservicesenter

Meteorologisk institutt

Oversikt ·Bakgrunn

- Globale klimaendringer - Klimaendringer i Norge

·Klima og beredskap i Norge: - Intens nedbør - Snø - Flom og skred - Havnivå og stormflo - Tørke og skogbrann

·Globale konsekvenser

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

G

loba

le C

O2-

utsl

ipp

(Gt-C

/år)

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Fig. SPM.7a

Norge ligger litt over globalt estimat. Vi må jobbe for 2.0°C-målet, men vi kan ikke planlegge for det.

Global mean surface temperature change from 1986-2005

© IP

CC

201

3

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

6

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Meteorologisk institutt

Klimaendringer i Norge

Årstemperatur, oC avvik fra 1961-1990 Ca 2,5 til 5 oC økning, gj.snitt 3,5 oC

Årsnedbør, % av 1961-1990 5-30 % økning, gj.snitt ~20 %

-2

-1

0

1

2

3

4

5

1900 1950 2000 2050 2100

70

80

90

100

110

120

130

140

1900 1950 2000 2050 2100

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Intens nedbør · Øker i hele landet · Oftere, kraftigere og større mengder

· eksempler på dette allerede observert

· … påfølgende skader, bl.a. på vei og jernbane

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Snø

· Kortere snøsesong særlig i lavlandet

· Mindre snø i gjennomsnitt

· Kraftige snøfall kan likevel forekomme

· I høyfjellet kan vi få år med store snømengder, særlig frem mot midten av århundret

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Foto: Terje Bendiksby, Scanpix

Flom · Smeltevannsflommer mindre og tidligere om våren

· Regnflommer øker overalt · I gjennomsnitt: Større flommer de fleste steder.

· Unntak der smeltevanns-flommer dominerer

· Uansett: Vær obs. i bratt terreng og urbane strøk!

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Skred · Flomskred/ jordskred: Økt risiko i bratt terreng ved intens nedbør

· Snøskred: Minket risiko for tørrsnøskred; økt risiko for sørpeskred

· Økt risiko beregnes særlig for Midt- og Nord-Norge.

· Nye steder kan bli skredutsatt

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Havnivå og stormflo

· Globalt: +0.3 - 1m på 100 år · I Norge: Noe mindre · Størst i ytre kyststrøk på Sør-/ Sørvestlandet

· Særlig skadevirkninger ved stormflo

· Kombinasjonen stormflo + kraftig nedbør kan bli en utfordring, særlig ved flate elveutløp

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Tørke og skogbrann

· Sannsynligheten for sommer-tørke øker på grunn av

- økt fordampning - økt andel av nedbøren i form

av intens nedbør - i deler av Sør-Norge kan det

bli mindre sommernedbør · Dette bidrar til økt fare for lyng-

og skogbrann, særlig i Sør-Norge

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Viktigste trekk for beredskap

· Økt sannsynlighet for intens nedbør og store nedbørmengder på kort tid

· Økt risiko for regnflom · Økt risiko for flomskred i bratt terreng, særlig i Midt- og Nord-Norge

· Økt sannsynlighet for sommertørke · Økt risiko for skogbrann, særlig i Sør-Norge · Norge er likevel heldig stilt i forhold til mange andre land

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Klimautfordringer globalt

· Hetebølger · Tørke · Havnivå · Kombinasjon havnivå/ landsenkning/ intens nedbør (særlig ved elvemunninger)

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

Konsekvenser for vannforsyning og matproduksjon

· Både flom og tørke utfordring for vannforsyning

· Redusert globalt potensiale for matproduksjon

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

% endring fra år 2000 Müller mfl. (2010)

Wheeler & von Braun (2013)

Modelled change in food production in 2050 caused by changes in T and RR

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

Takk for oppmerksomheten!

Meteorologisk institutt

Varmere hetebølger · Flere og mer ekstreme hetebølger

19

· Røde kors-rapporten Felles beredskap – felles ansvar

· Rapporten Klima i Norge 2100 (fra 2009) - Mest samlede oversikten om værendring

· Klimatilpasning.no

- Veileder-dokumenter, informasjon og artikler, både generelt og for fylker.

- Miljødirektoratet, som overtok etter DSB

Hvordan finne mer informasjon for mitt område?

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

Meteorologisk institutt

TS T

FE.9

, Fig

. 1

It is very likely that heat waves will occur with higher frequency and duration. Occasional cold winter extremes will continue to occur.

© IP

CC

201

3

over 6 times more frequent

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

Meteorologisk institutt

Dai, Nature Clim. Change (2012)

Serious to extreme drought

More earth humidity

Risk of serious drought in the summer (indeks based on 14 climate models; 2090-2099; RCP4.5)

Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

Meteorologisk institutt

395

23

CO2 - Følger 600-1000 år etter temp. - Hav og forråtnelse - Forsterker temp. endring - Nå mer CO2 enn noengang

Temp. Jordas bevegelse rundt sola

Meteorologisk institutt

Varme tas opp av havet · Ingen oppvarmingspause i

havet · El Niño, La Niña

· Energiøkningen fordeles - 90% hav - 10% land + is + atm.

24 Nuccitelli et al. 2012, Physics Letter A.

Menneskeskapt endring og naturlig variasjon

· Reprodusere målinger · Modellering med og uten menneskelige utslipp · Målinger kan ikke forklares uten menneskelige utslipp

25