Nye rør truernorskevassdragVassdragvernet i 1999handler om mer enn øvreOtta og Saltfjellet. En rekkevassdrag er truet av størreeller mindre utbygginger.Fagsjef Jan Olav Nybo iDen Norske Turistforeninger bekymret for den økendeinteressen for nye utbyggingsprosjekter.

NSB vilkjøre selv

• side 3

NSB-direktør Osmund Ueland har satt en stopperlbr privat jernhanedrift påHraisbergbanen. Nå vil hanselv kjøre timetog på strekningen mellom Porsgrunnog Notodden. Men driftetter 3 desember 2001 vilhan ikke love.

side 6

Grønt lys forbuss og trikkSamkjørte lyskryss har ifire år jres\e koll.ktis -

trafikken gjennom (irhnerløkka og Torshov i Oslo. Niskal systemet innføres paMajorstua.

• side 3

«Sau er etJrt’minedelement i

naturen.»«FsLK SVI II RI’.ÆTEN UR

Tio \l 5 ;. tiv i so T)Ru srr, IFI )i.( I

Ai»iFssi \VIS] 5.

En snøbalis sjanse i HøyesterettEr det forskjell på sivil ulydighet og sivilt ansvar?— Nei, hevder Monsantos advokater i London HighCourt— Jo, hevder forsvarerne til aksjonsgruppen genetiXsnowball og trekker fram eksempler fra bybrannen iLondon i 1666 da folk måtte bryte seg inn hosnaboen for å redde hovedstaden sin.Aksjonistene i genetiX snowball ønsker å redde

Englands naturmiljø ved å rykke Monsantos genmodifiserte mat opp med roten. Monsanto ønskerseg bare fred og ro og således er et av aksjonistenesviktigste mål faktisk å bli stilt for retten.En ting er sikkert; genetiX snowball har kommet tilrett tid. Etter skandalen med kugalskap er det fåting engelskmenn er mer opptatt av for tiden enn renmat. • side 5

Natur& B u1htill...

miIionr.2O,26,wnbett999I1.wgon utgitt av Norges Naturvernforbund

Illhlhillil:— Flere tusen tonn torsktjuvfiskes eller dumpes

I perioden fra 1995 til 1998 forsvantdet i snitt 100 000 tonn norsk-arktisktorsk årlig. Det mener Havforskningsinstituttet. Arsaken til det gigantiskeforsvinningsnummeret er enten glupskesjøpattedyr eller tjuvfiske og dumping.Forskerne tror minst på mennesket nårskylden skal fordeles.

Maiige millioner torsk forsvinnerfra Barenishavel li vert ar. Ilavforskningsinstitutlet ,,,ener tjuifiske

dumping av smafisk er lioi’edårsaken. (Foto: Päl Ih’rmaiisen/NN/Sainfoto

Fiskeriminister Peter Angelsenbrøt med regjeringens erkhcrtepolitikk da han godtok en torskekxote fiir 2000 pa 390 000 tonn,langt over forskernes anbefalingpa 110 000 tonn. Norske myndigheter la skylden pa russerneetter at avtalen var signert, selvom norske myndigheter gikk tilForhandlingene med en maksgrense pa over 300 000 tonn i

kofferten. • side 5

2 Natur & miljø Bulletin nr. 20 • 1999 nr. 20 • 1999 Natur & miljø Bulletin 3

Redaktør: Tom Frik Okland

Redaksjon: Jens Petter Toldnæs,Kristian Jahre

Adresse: Postboks 342Sentrum. 0101 Oslo.

Beseksadresse:Skippergata 33

TIf: 22 40 24 00.Faks: 22 4024 10.Direkte: 224024 + 25 (økland),23 (Toldnæs), 24 (Jahre)E-post: redn@online.no

Neste utgave: 3.12.1999.

Abonnement:I99/år (privatpersoner).500’år (bedrifter)

Annonser Tif: 23 1220 70.Faks:23 122071.

Trylddng GAN Grafisk AS.Trykket på 100% resirkulert papir.

Notges Naturvernforbund:Samme postadresse som N&MBulletin.Web:http://www.naturvcrn.noE—post: natsirvern(aniturvern.no

fagpressen®

1 lbrrii.e utga e av Natur og

Miljø Hulletin skryter ToreKillingland. politisk radgiver i

samferdselsdepartementet, avScntrumsregjeringens satsing pamiljovennlig transport i aretsstatsbudsjett. Spesielt er Killing—land fornøyd med å ha stoppet desiste irenes kutt i de statlige kol—Iektivtrafikkti]skuddene til landets fylkeskomniuner. Kuttenedet her er snakk om, har vært pa600 millioner kroner siden U)57og har sendt norske byer tilEuropa-bunnen nar det gjelderoffentlig tilskudd til kollekti -

trafikk.I Natur og Ungdom har vi i

flere år jobbet hardt for å stoppekuttingen i det lokale kollektiv-tilbudet. At vi nå far giennom—slag for dette kravet, skal regjeringen selvfølgelig ha honnørfor. Ros ogsa for initiativcnc somna er tatt for å bedre organt—seringen innen kollektitrafik—

Men (lei skulle jo egentligbare mangle. Killingland! A sluttes kutte i kollektivtrafikken impo

nerer ingen. ln troverdig miliu—pro fl I i samferdselspolitikkenkrever en kraftig OKT satsing pakollekti trafikk generelt og det

lokale busstilbudet spesielt. Det

er internt i byene størstedelen av

den forurensende biltrafikkenforegar. Skal folk sette igjenbilen hjemme. er det helt agjorende at bussen gar mye oftere.Men uten økte tilskudd kommervi til forejeves å vente p:t hyppigere bussavganger. Kvalitetkoster, ogsa når det gjelder Inklbuss og bane.

I Natur og Ungdom har vi de

siste ukene arrangert en stor underskriftskampanje sammen medfaghevegelsen og husselskapene

med krav om satsing pa kollektivirafikken. 20 000 underskriverc krever de 600 millioner kron

ene kollekiivlrafikken har blitt

fratatt de siste ti ara tilbake. Førstnar sa skjer. kan sentrumsregjeringen skryte av satsing p:i kol—lektivtrafikken. Og bussen kan

konkurrere ut forurensende biltrafikk.

N&IVI Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Fagsjef i Den Norske Turistforening, Jan Olav Nyho, er bekymret for den stadig økende interessen for utbygging av nørsk xann

(Na.— For Li ar siden var det helt

stille rundt norsk vannkraftutbygging. Na har temperaturenokt kraftig, og vi vet at utbyggingsprosjektene star i kø for behandling hos Norges xassdragsog energidirektorat, sier Nybo.

Dette gjør fagsjefen sværtbetenkt. Han mener krafiutbyggingsepoken i Norge forlengstburde vært av hlast.

— Vi flykter at en del av prosjektene det søkes om vil bli bygdut. Det betyr at samfunnet ikke hartatt de nødvendige grep som skaltil for å komme vekk fra dennefoni’ien for energiproduksjun.

Her er SRNs liste over norskevassdrag som kan bli bygd ut.Listen omfatter meldte utbygginger (det vil si at en utbyggerplanlegger å søke konsesjon),utbygginger hvor søknad ersendt Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) og desakene hvor NVE har gitt innstilling til Olje- og energidepartementet. I kraftmengde utgjørutbyggingene omlag 5000GWh (5 TWh). økt kraftmengde for hvert vassdrag er gitt iGWh i parentes.

Saudavassdraget (1124)ørsdal og Bjordal i Bjerkreimsvassdraget (320)Kjøsnesfjorden kraftverk (245)Jørpelandsvassdraget (240)Nytt Tyin kraftverk (230)Gjengedalsvassdraget (229)Erdalselva til Aurland (221) *

De mest kontroversielle—. Av aktuelle utbyggingen harSaltijellet—Svartisen og Saudaut—byggingen storsi konsekvenserfor naturmiljoet, sier Nybo.

I Saltfjellet-Svartisen planlegger Statkraft tre større utbygginger; Beiarn, Melijord og Hjellaga. Tilsammen vil utbygging-ene gi i overkant av I TWhstrøm. Utbyggmgene er sværtkonfliktfylte og er i ferd med aseile opp som en ny Ovre Ottasak. Organisasjonene som kallerseg Samarbeidsradet for natur—vernsaker (SRN) har blant annetlovet kamp mot planene. ForutenTuristfåreningen bestar SRN avNorges Naturvernforbund. Norges Jeger- og Fiskeforbund ogVerdens naturfond.

— Saudautbyggingen kan ogsabli en stor sak. lIer dreier det segom a overfore en rekke unike,verneverdige elver til et eksiste

Bjørnarå i øvre Otra (184)Beiarn (183)Bjellåga (390)Melfjord (478)Stjørna (170)Skjerka kraftverk - utvidelse(160)Fløyrli kraftverk - utvidelse ogopprusting (119)Bøfossane/Herefoss i Tovdalsvassdraget (115,6)Nesåa til Tunnsjøen (106)Hattebergvassdraget (64,5)Åbjøra kraftverk - ombygging(58,1)Kinso kraftverk - økning i slukeevne, ukjent kraftmengdeBjølvo (300)

* Denne saken er i realitetenvunnet. I sin innstilling til OEDhar NVE foreslått å si nei tilutbyggingssøknaden.

rende kraftverk, noe som vil girundt I TWh i ny produksjon.Miljobevegelsen har ventet padisse planene i mange ar, og natror v i de snart vil komme, sierNybo.

Inngrep i verna naturAv andre konfliktfylte saker nevner Nybo Kjosnesijorden.

— Dette dreier seg om enregulering innenfor Jostedalsbreen nasjonalpark. og (lei er iseg selv uakseptabelt, sier han.

l-lattebergvassdraget er ogsaen viktig symbolsak for miljøbevegelsen.

— Malt i kraftmengde er detteen liten sak. Likevel vil utbyggingher være i strid med b:idevassdragsv cm, nasjonalpark ogki.ilturminnevern. Noe av den mestfantastiske naturen i Norge il bliberørt. Blant annet vil I Iattebergfåssen, som ligger rett ovenforBaronihagen i Rosendal. blikraftig redusert, slar Nybo fast.

Ved hjelp av radiosendere og an-tenner skal trikk og buss pressesfram i Oslo-trafikken. Det sakal—te Utopia-prosjektet ble satt igang i 1995, og skal etter planenvidereføres til neste år. OsloSporveier hevder de sparer opptil 30 prosent i reisetid pa systemet.

Signalanlegg som prioritererkollektiv’trafikk er ikke noe nyttfenomen. Det fins rundt 100 lys-kryss i Oslo som Jåvoniserer bussog tnikk. Problemet er at lyskryssene ikke kommuniserer segimellom, I 1995 innførte Statensvegvesen og Oslo kommune «tilpasset styring» i fire veikryss paTorshov I dag er 14-15 lyskrysssamordnet, slik at buss og tnikksom trafikkei’er strekningen (mdnerlokka-Torshov skal få grøntlys sa kjapt som mulig.

— Ved lyskryssene registrere.sdata som forteller hvordan tra—fikkbitdet ser ut. Disse dataenesendes videre til neste kryss. Slikloses kollektivtrafikken gjennombyen, sier ansvarlig for lyskryss

Ogsa en ørliten utbyggingsom er planlagt i Kmnsu kraftverkopptar Jan Olav Nyho. I ler er detmeldt om en mindre utbygging iet vernet vassdrag.

Minikraftverk ikke bedreI leller ikke de mange minikrattverkene er særlig populære hosthgsjefrn i Den Norske Turistforening. Et minikraftverk produserer mindre enn en megawattstrøm, og bygges gjerne av privatpersoner og får å gjøre segselvfhrsynte med strøm. Rentfysisk er kral’tverkene pa størrelse med et lite uthus.

Ti-femten slike minikrafiverk i et verna vassdrag kan fortbli like ille som et stort kraftverk.Følelsen av tte Iva er urørtforsvinner også med flere slikeminikraftverk, sier han.

pa riksveien hos Statens vegvesen Oslo, Pawel Gajovvniczek.

Per i dag registreres trafikk-bildet ved hjelp av radiosendereog antenner. Kjoretøyene sorte-res og gis poeng etter nytte. Tnikkrangeres høyest, deretter kommer buss og til slutt personbil.

Systemet gir bedre flyt forsporveistrafikken. En undersøkelse viser at vi på noen delstrekninger og under optimale forhold, har spart opp til 30 prosenti reisetid, sier planleggingsleder iAS Oslo Sporveiers sporvognsdivisjon, Hans Martin Riseth.

Det største problemet medsystemet er at utstyr fra ulikeleverandorer ikke kommuniserermed hverandre, Videre er utstyretgammelt og sarbart, og dyrt ogkrevende å v’edlikeholde. Likeveler resultatene sa pass gode at Statens vegvesen na vil innfore samme type system i omradet mellom Kirkeveien, l3ogstadveien ogSorkedalsveien.

Natur& B u1k!till•1.m.iiø

utgitt uv Norges Nuturverniorbund

Kollektivt skrytEinar Håndlykken

_____________

LEDER I NATUR OG UNGDOM

Mer vannkraft under planleggingDet er allerede bestemt at Øvre Otta

4 Natur & miljø Bulletin nr. 20 • 1999

Flere millioner torsk forsvinner

nr. 20 • 1999 Natur & miljø Bulletin 5

Miljøvernere tar sivilt ansvar

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

Ilavforsker Odd Nakken begynte

a ane ugler i mosen allerede vinteren 1997. I lan fant det merkelig at havforskerne hommet såkraftig pa sine bestandsheregninger for den norsk—arktiske torsken. Et par år etter at heregningene ble gjort matte man retteopp anslagene, fordi man haddeundervurdert totaldodelighetentor fiskestammen. Etter å ha gattgrundig gjennom finomenct harNakken funnet ut at 400 000 tonntorsk forsvant i perioden 1995 til1998.

Pattedyr og tjuvfiskeItbIge Nakken kan det gigantiskeforsvinningsnummeret ha to ar-saker: Fangst som er større ennrapportert eller at forskerne harundervurdert den naturlige dødeligheten for torsken. Den sisteteorien betyr i rene ord at sjopat

tedyr har spist mer torsk ennlbrskernc har antatt.

Personlig tror jeg at konsuinet fra sjopattedyrenes sidehar vært høyere enn antatt i de

Går til sak motPCB-forurensereAlefisker Jan Arve Birkeland garsammen med Fiskarlaget for åfinne de skyldige bak PCB-forurensningen i l3ergensfjordene.N&M llulletin fortalte i forrigenummer om hvordan Statensnæringsmiddeltilsyns forbud motomsetnulg av al fra Ijordomradetfratok Ilirkeland hovedinntekten.Ifølge Bergens Tidende har Birkeland na slatt seg sammen medFiskarlaget. I løpet av en ukes tidvil de finne ut hvem som bringestil retten Iår erstatning av inn—tektstapet.

fire aktuelle arene. Men jeg finner det lite sannsynlig at sel oghval har spist all torsken det ersnakk om. Mine beregningergjelder stor fisk. Det er lite sannsynlig at sjopattedyrene har beskattet denne fisken så kraftig ien periode hvor man har hatt store mengder mindre torsk, sierNakken til N&M Bulletin.

Konklusjonen fra Nakkensside blir derfor at det mii ha vært

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

Neste ars kvote før den norskarktiske torsken er satt til390 000 tonn. Kvoten er langtover Det internasjonale radet forhavtårsknings anhefalte kvote pai to ooo tonn. Radet ga anbetålingen ut fra tidligere enighet omat gytehestanden for torsken skalmi 500 000 tonn innen 2001

I pressemeldingen fra Fiskeridepartementet heter det at kvotenble satt så høyt pa grunn av«fiskerienes betydning får denvanskeligstilte befolkningen iNordvest-Russland, og behovetiår en samlet forvaltning i helehestandens utbredelsesområde».

Skylder på RusslandGunnar Album ved Naturvern-forbundets llarentshavskontormener dette er direkte Ibilaktig.

— Sannheten er at den norskedelegasjonen pa forhand var villig til å strekke seg til 320 000tonn torsk for neste ars kvote.

stor grad av urapportert fångt i

»rene fra 1995 til 1998.

Dumping lønner segUrapportert fangst handler kortfortalt om tjuvfmske eller duin—ping. Ifølge Nakken er det rimelig å tro at en del undermals fiskhar blitt dumpet.

— Fiskefartøyene har lov til ala 15 prosent undermals fisk,men det er krav til at dennelisken blir levert og dermed ogsarapportert. Et fartøy har en kvotesom de vil fylle med den fiskensom er best betalt. For torskensdel er det stor fisk som innbringer mest penger. Dermed er detsannsynlig at noe blir dumpet,forklarer Nakken.

l-lan viser ogsa til en presse-

Dette er et klart brudd pa forskernes del misjon av uttak i forhold til et fare var—prinsipp fortorskestammen, sier Alhum.

Fiskeriminisler Peter Angelsen vil ikke bekrefte Alhtims talli forhold til forhandlingene mellom russiske og norske myndigheter.

- Jeg synes ikke det er riktig ågå ut med tallene som vi haddemed oss til Russland. Vi har godtatt en avtale, og den star vi for. Iprotokollen har vi gjort en tilforsel om at vi syntes kvoten blesatt for høyt. sier Angelsen.

— Men hvis tallet fra GunnarAlhum er riktig sa er det vel entanke føigt a legge hele skyldenfor den høye kvoten pa Russland?

— Det er klart at forhandlingersom dette alltid blir en balansemellom neringsinteresser ogresstirser. Det gjelder ogsa franorsk side.

Voksenåsen vraketDa sentrumsregjeringen kom til

melding fra Fiskeridepartementet SOifl ble sendt ut i t993. Deropplyste departementet om atdet var fisket mellom 80 000 og130 000 tonn mer torsk enn hvasom var gitt tillatelse til i 1992.lleregningen ble tatt inn i

I lavforskningsinstituttets inodeller for å bestemme torskebestanden, men ktin før en kort periode.I 1995 var departementets varskotatt ut av beregningene Iår godt.

Nakken understreker at tallene hans ikke nødvendigvis erhundre prosent korrekie. Til deter usikkerheten for toktresultatene for stor.

Men det er helt innlysendeat det skjer noe der ute, sierNakken.

makta, hadde de Voksenasenerkl:enngen med seg i bagasjen.Denne skulle legge grunnlagetfor regjeringens politikk. I erklæringen heter det blant annet:«Grunnlaget før fastsetting avkvotene ina fortsatt baseres påforskernes tilradinger».

— hvorfor lever ikke sentrumnsregjeringen opp til sineintensloner?

— Det er føil å si at forskernesanbefaling for neste ars torskekvote var 110 000 tonn. I sineanbefalinger ga de flere opsjoner,hvor de blant annet sa at man viloppna en gytebestand pii 500 000tonn innen ar 2003 ved et uttakpå 260 000 tonn.

— Men det er vel en kjensgjerning at det er et stykke fra260 000 til 390 000 tonn’?

— Samme anbefaling sier ogsaat gytebestanden først vil minkeved et uttimk pa 610 000 tonn, sierAngelsen, og mii avbryte samtalen med N&M liulietin pagrunn av et mote.

Ilavlårsker Asgeir Aglendbekrefter at anbefalingene fraforskernes side kan strekkes sålangt som til 260 000 tonn. Menikke lenger:

— Dette er den definitivt øvregrensen for uttak innenfor førevar-betraktnintier. I

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Skiltet utenfor restauranten pa er

ikke til a misforsta. — lier ser—

( veres garantert ikke geninoditisert mat, I lilsen ilarrods. Ver

dens kanskje mest berømte ‘vare-magasin ‘vet h’v :m kundene vil hatil jul — og ikke minst; hva deikke vil ha.

Pa den engelske rimdiok:mnalenRadio 4 sendes serien «Ilueskytterne» får tiden. I sapeserien blirmiijoaktivmsten iomnmy Arehertiltalt for å ha kuttet ned gen—modifiserte planter.

Skulle man ha beho’v for ytterligere bekreftelse pa at matvaresikkerhet er det som opptarengelskmenn over alt annet, ihvert fall pa mniljøomradet, er detbare a apne en avis eller 1» en turinnom hjemmesidene til Prmn(.‘harles.

Snøballen vil inn i varmenSamtidig svettes det undergra parykker i London I IighCourt der mrnljoaktivistgruppen«genetiX snowball» nylig møtte ien appelldomstol. Gruppen kjemper l’or sin rett til a bli stilt Iårretten.

Det var den 4juli i fjor at femiiengelske k’vinner, som en symbolsk handling, trakk opp genmoditiserte oljeplimnter t’rii detmultinasjonale selskapet Monsantos I’orsoksfølt i Oxfordshireog hevdet at plantene var sakaltbiohasard og matte behandlesderetter.

De fem ble arrestert, mensenere løslatt og ingen kriminell.siktelse ble reist mot dem. Istedet førte Monsanto et siviltsøksmal mot gruppen hvor det i

tillegg til erstatningsansv:mr forplantene ble søkt om en rettslig

fort oyning slik at ikke mnedlenm—mer »‘v geimetiX siiowh:ill kunnenærnme seg Monsanlos akre iI’remntmden.

I )ette var genef iX snø’vvbal 1svært lite fornøyd med I )e ønsket en fall rettssak får å få allejuridiske sider »‘v saken belyst.De fikk medhold i dette i april,men Monsanto, soni ilålge gene—tiX snowh:ill ønsker minst muligoppmerksomhet rundt saken, anket avgjørelsen. Anken ble behandlet i London I Iigh Court ifårrmge uke, men dom er endaikke falt i sakeim.

— Det er ikke noe mmml får oss:i ødelegge Monsanto, nmen vi ønsker :i

6 Natur & miljø Bulletin nr. 20 • 1999 nr. 20 • 1999 Natur & miljø Bulletin 7

Jaktieder begravderev levende

Sjokkerte motstandere a’ engelsk revejakt ble vitne til en makaber scene da jaktlederen begravde en revunge levende. Dessverre for jaktlederen ble hanfilmet.

Igjen blir engelske re\ejegerekraftig fordomt etter el makabertopptrinn Jaktlederen for detLeicestershire—baserte jaktsel—skapet the Quorn, Adrian Dan—gar, fortalte to jaktmotstandere athan skulle drepe en revunge barelordi de var der. Revungen haddeIlyktet inn i et kaninhull ogDangar blir filmet mens hanbeordrer sine menn til å fylleigjen hullet. skriver The Mirror.

Strenge regler for den om—stridte jakten tilsier at en rev bareskal jages nar den er «i fri og naturlig tilstand».

Dangar kan lite annet enn ainnromme fadesen, men hederat det er vanlig praksis a fyllehull nar man jakter revunger.

The Quorn, som er kjent somThe Royal Hunt i England pagrunn av sine nære forbindelsertil kongehusel, har vært rystet avtilsvarende skandaler tidligere ogPrince Charles har tidligere nektet a jakte med Leicestershireklubben.

Halrnilrrrn5. - 6. juni, 2000: Densjette verdenskongressen ommiljø og helse, Oslo. Arr:The International Federationof Environmental Health ogForum for miljø og helse, tlf:22 00 16 14.

27. august. 1. september, 2000: Konferanse omnaturvern i storbyen, Praha,Tsjekkia. Arr: Miljøverndepartementet i Tsjekkia i samarbeid med naturvernorganisasjoner og lokale myndigheter, tlf:+422 2491 1381

18. - 20. novenW, 2000Konferanse om industriensstrategi og tiltak for bære-kraftig utvikling, Aalborg,Danmark. Arr: Euro Environment Secretariat:+4599355555.

Pa et styremøte mandag i forrigeuke erklærte N SB-direktøren athan il kjøpe seg opp fra 34 til 89prosent av aksjene i selskapet.Samtidig ble det klart at oppstartblir utsatt fra 9. januar til I. september neste ar. Planen er å økeantall avganger pa strekningenNotodden-Porsgrunn fra dagensseks-sju til 16-17. og a korte innpa reisetiden.

— Ikke langsiktig— Nar oppstarten na utsettesskyldes det (le to tidligere hoedaksjonærenes heslutningsvegring, samt det at det ikke er muliga skaffo nytt materiale for nestehøst, sier Osmund Ueland.

NSB-direktøren har i lokal-pressen også beskyldt de Privatetogpiidriverne for ikke a værevillig til a erkjenne at Brats—

bergbanen er et risikoprosjekt.Gjerinund Jamtx eit, tidligere

daglig leder i TiMEtoget Brats—bergbanen, avviser blankt pastandene om at haii og kollega1-lalvor Grene skal ha tenkt profitt framfor langsiktighet:

— Jeg synes ikke :i garanteredrift i et ar og fire måneder, somNSB m gjør, er å tenke langsiktig.. Egentlig tror jeg at NSBikke har ønsket seg noe privat alternati De har kjørt med sammemateriell pa banen de siste 30arene. uten å gjøre noe medsituasjonen.

Lokalt ser mange NSBs snuoperasjon i Bratsbergbane-sakensom et rent tjuveri. Jaintveit harlikevel ikke noe imot at NSB naovertar konseptet som han selvhar vært med pa a utrede.

- Jeg er veldig glad for at detblir noe av prosjektet, men jeghaper NSB vil tenke like langsiktig som vi ville ha gjort. Na er

det opp til politikere og publikum å sørge for at tilbudet blirvarig.

Aisen Varden he (ler i sinleder 17. november at NSB ikkeer interessert i deiprivatisering avnorske jernbaner.

— Jeg vet ikke om NSB ikkevil ha oss pa grunn av redsel forkonkurranse, men ulfra et miljø-hensyn er jeg sikker pa at dethadde vært en fordel med flereaktorer pa togmarkedet, sier(ijermund Jamtveit.

Ingen løfterNSB—direktøren pa sin side isertil at NSB var apne for priv:it—isering av Bratsberghanen daJamtveit og kompani framla sittkonsept.— Problemet var at beslutninger stadig ble utsatt. hevderUeland.

— Hvor/år kan du ikke gavn—

to’’ drift på Bratsbe,gba,u’n etter

31. dL’SL’niber ar ooi:— NSB kan ikke garantere for

hva Stortinget il si. Men vi hartro på prosjektet, og går inn for aforbedre lonnsomheten og økepassasjerantallet. Klarer vi det,vil politikerne se at prosjektet erverdt a satse på.

S)YElHeVeb, gift, 0561 OtleIII 226620 20. Fa 20662720

NSB tok styringenDet blir likevel ingen privat drift påBratsbergbanen. NSB-direktør Osmund

Ueland anklager de private initiativtakernefor å tenke kortsiktig, og tar nå sjøl overstyringen i TI M Etoget Bratsbergbanen.

Klaus TvedtN&M BIJLLETIN

0 FOU.O

Vi gratulerer NorgesNaturvernforbund med

85-årsjubileet i 1999

Mil jofrykkeriet i Oslogan grafisk as

[If.: 22277110 • Foks: 22265205Tvetenveien 151I

NITO FOLLO ENERGIVERK

RMINORGES BONDELAG MALVI K

KOMMUNE

4W—— __.____ ___

Norgesfôr ASSkippergat 33, 0154 OSLO

TIL: 22 00 7150Fa,c 22 4299 55

Alli

Norgesvassdrags- ogenergidirektorat

NVE

0 Ir,,1,.1F1,vl..[5

H AV FO R S KN ING SIN S TITUrrET

Vi gratulerer NorgesNaturvernforbund med

85-årsjubileet i 1999

Miljørapportenog mer om miljø;

www.hydro.com

FREVARAvisilaforbrenning med energgjenvinning

vann, og avIa5s,e,,sng

MILJØVERN I PRAKSIS

NC

_4_ Cv,0vte,- S.evt.,.,%.P .4 De..,.,, ‘655 t,..v,.v.1vv..

Velkomon’,, til

ornHAOELANO OG RINGERIKE

AVFALLSSELSKAP

ENEBAKKKOMMUNE

(‘

14?..

12

-

S°.-4-

Norsk RomsenterNORWEGIAN SPAGE CENTRE

http:llwww.spacecentre.no/

MELANDKOMMUNE

1Kommunalleknisk avdeling

1o ‘.4A/S nuo,Povtboks ....Joemyro

6501 Kriviiaosund N.Teiefon715-02411

Bud,, Fræna og

Hustad Sparebank

HUSTADMARMOR A/S6440 Ei’mtv4genTil. 7i 267700 t0k 71267244

, HALDEN KOMMUNE

O TEKN. DRIFT

— aktivt og man irfoldigmiljilarbi’id

4 Delt v en,’ kov,mv,at bed,,tt sotiffby.effektiv, og ko,e.o,,,,,wdyOt,ge t,.e.,e,te,planreggiog, ptot,ekie,,ng. bygging, 0,iff Ogr oedl,kei,old do

Ta kontakt fot et ,ofoebidtlig tilb,vd eIlee epotO0., vE ttaektd..00&ieg

Å

i’

RAKKESTADKOMMUNE

FO RSHAGA

LARVIK HAVN

- e ‘-7’.norsvin-.

Fra I. januar 2(1(1(1 kkaIallo rker ga lose i Nort’

Orr

FR 0 ‘SÊ4vv

ON 4 G

JNTENo,-Tmevvg [OeDnontav,’k

Returadresse:

A Eftersendes Ikke ved Natur & miljø Bulletinvarig adresseendring Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo

0 Noy€s btki- y1:. V

FÅS KUN hOS OBS, PRIX, MEGA, S-MARKEDv1-