IN

FO

RM

AS

JO

N FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 • 2012

Gründerkultur

HA

VN

EVIK

i

llu

str

as

jo

n: m

atti

as

ad

olf

ss

on

, o

cea

n V

isu

als

og

Ha

Vn

eVik

SPOR

Fylkesmagasin for

Møre og Romsdal

Nr 3–2012

Ansvarleg utgivar:

Møre og Romsdal fylkeskommune

Ansvarleg redaktør:

Fylkesrådmann

Ottar Brage Guttelvik

Redaksjonsgruppe:

Ove Rødal, Terje Heggem,

Per Vidar Kjølmoen,

Ingrid Kvande, Inger Moene,

Svein Magne Harnes,

May-Britt Roald.

Grafisk utforming:

TIBE Reklamebyrå AS

Trykk:

Mediatrykk

Opplag:

121.000 eks

Framsidemotiv:

Gry Sydhagen

Foto framside:

Per Eide

Kontakt:

spor@mrfylke.no

SPOR på nett:

www.mrfylke.no/spor

ISSN 0809–9340

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

Verdiskapande industrifylke .......................... 28-29

Ærlig talt: Ole Helge Haugen .......................... 31

Suksess GRY-nder ............................................... 32-33

”Havets sølv” – gull verdt ................................. 36-37

Kort sagt ................................................................ 38-39

Nyskaping og verdiskaping ............................. 40-41

Gründer i (nesten) hundre! .............................. 42-44

Hjernetrim ............................................................ 46

Gründerhjelp? Inn her! ...................................... 6-7

Vellukka hopp ..................................................... 8

Treng vi gründeren? ........................................... 10-11

Raskere, høyere, sterkere! ............................... 12-15

Kort sagt ................................................................ 16-17

Satser friskt på ny gründerfase ..................... 20-22

Ærlig talt: Knut Anders Fostervold ............... 23

Digital sjømat ...................................................... 26-27

Satser friskt på ny gründerfase

s. 20

Raskere, høyere, sterkere!

s. 12

Digital sjømats. 26

Ærlig talt: Knut Anders

Fostervolls. 23

Grünerhjelp?

Inn her!s. 6

Vellukka hopps.8

Suksess GRY-nder

s. 32

”Havets sølv” – gull verdt

s. 36

Treng vi gründeren?

s. 10

i 2011 arrangerte 33 etablerarkurs med 530 deltakarar gjennom hoppid.no.

finansierer Innovasjon Norge sine etablerartilskot på omlag ti millionar kroner i året. I 2011 fekk 35 etablerarar i snitt 320 000 kroner i etablerartilskot.

finansierer høgskulane sitt prototypefond. Fondet som skal hjelpe gründerspirar til å realisere gode idear. Protot-ypene gjer det lettare å avklare, konkretisere og videreutvi-kle dei beste ideane til nyskaping gjennom reelle bedrifter.

Brødr. Brunvoll Motorfabrikk på Harøya 1912-1918 ... etableringen av Brødr. Brunvoll Motorfabrikk på Nordheim på Harøya i 1912 kom som en knoppskyting av det blomstrende industrimiljøet på begynnelsen av 1900-tallet på Finnøya. Ved etableringen våren 1912 var det de to brødrene Andreas og Anders Magnus Brunvoll som stod bak bedriftsplanene. De to brødrene satset både på produksjon av mekaniske kombi-nasjonsspill (kjetting/garn/kabel og linespill) til fiskebåter samtidig som de påtok seg reparasjoner av motorer ikke minst produksjon av egne båtmotorer. Kilde: Jubileumsboken til Brunvoll AS.

Viste du at Møre og Romsdal fylkeskommune For 100 år sidan:

Framtida blir skapt no

Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi

har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear

vekse fram er ei sikker investering for verdiska-

ping i framtida.

I Møre og Romsdal har vi eit næringsliv i

verdstoppen innan olje og gass, marin, skips-

bygging, og vi har sterke tradisjonar innan møbel,

reiseliv og landbruk. Vi bur i eit fylke med låg

arbeidsløyse, og sterk omsetnings- og resultatut-

vikling i næringslivet. Vi har rekordhøg folke-

talsvekst og Noregs mest komplette næringsklyn-

ge. Dette er vi stolte av.

Likevel er det viktig å sjå framover. Dynamikk-

en i arbeidsmarknaden er velkjent. Arbeidsplas-

sar forsvinn og nye oppstår. Spørsmålet er om vi

klarer å skape alle dei nye arbeidsplassane innan

eksisterande bedrifter? Svaret vil truleg vere nei.

Industrifylket Møre og Romsdal har omstilt seg

og gått frå ein tradisjonell industri til ein meir

kunnskapsbasert industri. Eksporten av tenester

aukar kraftigare enn eksporten av varer. Om det

skal vere ei framtid i fylket, er dette noko vi må

ta grep om. Vi må legge til rette for nyskaping og

entreprenørskap.

Innovasjon og omstilling er heilt naudsynt

for at vi også i framtida skal ha eit sterkt og

variert næringsliv. Kunnskapsinstitusjonar og

kompetansemiljø vil vere avgjerande for utvik-

linga. Det er viktig at vi har sterke fagmiljø innan

høgteknologi, industrielle prosessar, design- og

systemløysingar. Skal vi lukkast med dette må vi

legge til rette for utvikling, kreativitet og innova-

sjonsevne. Vi må la dei gode ideane bli foredla og

utvikla, vi må gi rom for skaparkraft.

I denne utgåva av Spor har vi sett søkjelyset

på gründerane og gründersatsinga i fylket. Det

er i gode tider vi må bygge opp ein gründerkultur

som er robust nok til å stå oppreist når konjunk-

turane snur.

Rekruttering er ei felles utfordring for heile

Møre og Romsdal. Korleis skal vi få fleire til å

flytte hit? Eit breitt, variert og kompetansekrev-

jande arbeidsmarknad er heilt avgjerande for

fylket sin attraktivitet. Difor treng vi nye, unge og

dynamiske gründerverksemder som kan utfordre

det etablerte næringslivet.

Heldigvis har vi ein sterk gründerkultur. Den

må vi ta vare på og styrke. hoppid.no er Møre og

Romsdal fylkeskommune si satsing på entrepre-

nørskap. Tanken bak hoppid.no er å stimulere til

fleire og betre nyetableringar i fylket. Satsinga

skjer i breitt samarbeid med mellom anna Inno-

vasjon Norge og kommunane. hoppid.no har 28

kontor fordelt utover heile Møre og Romsdal.

I dette nummeret av Spor kan du lese om

entreprenørskapssatsinga hoppid.no, og vi lar

gründerar frå Møre og Romsdal som har lykkast

dele erfaringane sine med oss. Vi håper at denne

utgåva skal gi inspirasjon og mot til gründerar

som ønskjer å prøve ut ideen sin. Det er no vi ska-

per framtida. Det er viktig å tenke nytt!

Ottar Brage Guttelvik

Fylkesrådmann

32

Foto:Halla O

lafsdottir

ÅRETS GRÜNDERKVINNE 2013 i MØRE OGROMSDAL?Innovasjon Norge søker kandidater til prisen "Årets gründerkvinne 2013" .I 2009 vant Gry Cecilie Sydhagen tittelen med bedriften Metizoft AS. Hjelp oss å finne fleregode kanditater fra Møre og Romsdal!

Hva er "Årets gründerkvinne"?"Årets gründerkvinne" er en pris som gis til en dyktiggründerkvinne. Prisen er på hele en million kroner!Vinneren skal være en god rollemodell for andre,potensielle kvinnelige gründere.

"Den dagen jeg fikk tittelen, vardet mye som forandret seg.Prispengene i seg selv harallerede bidratt til å løfte mittselskap milevis frem i utvikling." - 2012-vinner Siri Skøien fra bedriften Comlight AS

Søknadsfrist 15. november 2012Les kriterier og legg inn søknad her:

www.innovasjonnorge.no/grunderkvinne

Kontakt ditt lokalkontor!Eli Brunstad HøydalTelefon (+47) 70 11 64 52eli.brunstad.hoydal@innovasjonnorge.nowww.innovasjonnorge.no

Årets gründerkvinne 2012, Siri D Skøien.Foto: Hanne Sterten, Innovasjon Norge

Vi gir lokale ideer globale muligheter

Møreaksen er et veiprosjekt som gjør det mulig å reise fergefritt mellom Ålesund, Molde og Kristiansund. Dette vil komme nye og etablerte bedrifter til gode.

Som gründer er det viktig med god tilgang til markedene og kompetent arbeidskraft. Møreaksen vil medføre en utvidet bo- og arbeidsmarkedsregion i fylket vårt. Dette vil gi en årlig positiv nytteverdi på 835 millioner kroner i tillegg til spart reisetid,

i følge en utredning gjennomført av Victor Norman ved Norges Handelshøyskole. Gevinsten vil vi blant annet finne igjen på bunnlinjen hos flere lønnsomme etableringer i Møre og Romsdal. Det blir lettere å nå ut til kundene og lettere å rekruttere medarbeidere.

Møreaksen – et samlet fylke!

Følg utviklingen på www.moreaksen.no

Møreaksen styrker gründerfylket Møre og Romsdal!

Møreaksen – et samlet fylke!

Tunnel under Tautra

Bro over Julsundet

Bro Midsund – Aukra

Midsund

Vestnes

Aukra

Molde

54

det første etablerarkurset vi arrangerte var det

også andre aktørar som snakka varmt om hoppid.

no – det var ikkje lenger berre vi sjølve som var på

banen. Då blei eg nesten rørt, seier Aaram.

Lettare å finne fram

Ho fortel at tanken bak hoppid.no er å gjere det

lettare å bli gründer. – Her er det ei dør inn, og det

Gründerhjelp? Inn her!– Jo betre vi fungerer, jo betre blir det for gründeren. Og det er gründeren som er viktig her, det må vi aldri gløyme.

Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad

hoppid.no hoppid.no vart oppretta som eit fireårig

entreprenørskapsprogram (2006-2010). Frå 2011 gjekk programmet over i drift med partnarskapsavtalar mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, kommunane, fylkesmannen i Møre og Roms- dal og Sparebanken Møre.

hoppid.no skal sikre breidde og kvalitet i entreprenørskapsarbeidet.

hoppid.no har partnarskapsavtalar med 32 kommunar i fylket. Det er i dag 28 hoppid.no- kontor med sertifiserte hoppid.no rettleiarar.

hoppid.no har avklaringsmidlar som etablerarar kan søkje på gjennom hoppid.no-kontora. Desse midlane er finansiert av Møre og Romsdal fylkes- kommune og Sparebanken Møre

hoppid.no tilbyr eigne program for etablerarar med internasjonalt potensiale gjennom Innovasjon Norge.

hoppid.no si satsing mot ungdom og studentar vert gjort i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. (sjå meir om deira arbeid på www.ue.no/Møre og Romsdal)

hoppid.no satsar på bygdemobilisering. Eit av hovudmåla er å skape ny giv i bygda med fleire arbeidsplassar. Det er fylkes- mannen i Møre og Romsdal som driftar denne satsinga. Les mer på hoppid.no

Det seier Malene Aaram Vike. Ho er i dag tilsett

ved Aura Næringshage i Sunndal kommune, som

er ein del av SIVAs nasjonale næringshagenett-

verk. Her er både industriinkubator, næringssel-

skap og mykje anna. Næringshagen husar både

1. linje og 2. linje i kontakt med gründeren.

hoppid.no er førstekontakten

1. linja – eller den første kontakten – er hoppid.

no-kontor, som no fins i så godt som kvar kommu-

ne i heile fylket. hoppid.no er Møre og Romsdal

fylkeskommune si satsing på entreprenørskap og

Aaram Vike var prosjektleiar ved Møre og Roms-

dal fylkeskommune i 2006-2008, då opplegget låg

i støypeskeia.

– Eg skulle selje inn ideen til kommunar,

Kunnskapsparkar etc, men også til dei ulike av-

delingane hos fylkeskommunen. Eg hugsar godt

dagen det lausna. Eg satt og såg på NRK Møre

og Romsdal, og ein kollega av meg var intervjua.

Det i seg sjølv var ikkje uvanleg, for vi var aktive

i media. Men i denne reportasjen som handla om

er ein stor fordel. Ulike gründerar treng forskjel-

lig hjelp, og når ein kjem på hoppid.no-kontoret

blir ein slusa til riktig stad – ein slepp av gjere seg

kjent i heile virkemiddelapparatet sjølv. Her i Aura

Næringshage sit den sertifiserte hoppid.no-

konsulenten i resepsjonen, så det er det svært ty-

deleg at det er førstekontakten. Andre stader kan

dette vere annleis, men gangen i det er likevel på

same måte.

Forutan råd frå hoppid.no-konsulenten blir

ofte den såkalla andrelinja kopla inn. Dette kan

vere Innovasjon Norge, Inkubator, Kunnskapspar-

kar etc. Eit sentralt spørsmål då er å finne ut kven

ein har framfor seg. Er det ei levebrødsetablering,

dvs typisk enkeltmannsføretak, eller er det ei inno-

vativ etablering?

Levebrødsetablering eller innovativ etablering

Levebrødsetablerarane hjelper vi gjennom byrå-

kratiet, alt frå Altinn til Brønnøysund. Her gjer vi

dei nødvendige registreringar, purrar opp og hjel-

per til. Ti gratis rådgivingstimar er inkludert. Vi

kan også gi tilskot. Då er det eit krav om at ein må

utarbeide ei forretningsplan.

Ved den andre typen; Innovativ etablering,

er både hysj-hysj- og tempokrava høgare. Her ko-

plar vi inn Innovasjon Norge og – for vår del

– Molde Kunnskapspark, som vi har fått til mykje

saman med. Det er svært viktig å sleppe prosjek-

tet vidare til riktig instans. Eg brenn for at linken

mellom 1. og 2. linja skal vere så god som muleg,

og her meiner eg at vi heile tida har noko å forbetre

oss på.

Tøft å vere gründer

Etter mange år med nærkontakt med gründerar

klarar Malene no å plukke ut dei som har dei rette

personlege eigenskapane. – Det er tøft å ta steget.

Ein må ha sterk tru på eigen tidsbruk og på pro-

duktet eller ideen. Ein må ha ein iver som er over

snittet, for det vil vere mange timar utan løn dei

første åra. Den indre driven må vere sterk.

Om ideen er svært god, men ein manglar den

nødvendige drivkrafta, anbefalar vi å opne opp,

å få med samarbeidspartnarar. Om du berre har

draumen, men manglar både idé og drive, lyt vi

vere ærlege å seie klart i frå om det. Det er viktig å

motivere, men samstundes må ein vere realistisk.

Det er både gründeren og samarbeidspartnarar,

som t.d. bankar og investorar best tent med.

God og riktig rådgiving heile vegen samt eit

rikhaldig kursprogram skal gjere det lettare å lukk-

ast som gründer, men nokre gonger går det ikkje

likevel. – Exit opplever vi sjølvsagt frå tid til annan

men den gode ideen lyt få sjansen!

Å tenkje forbetring

For Aaram Vike er gründeren også personen som

sit nede på Hydro og finn på nye måtar å spare

straum, arbeider med å fornye verksemda, eller

rett og slett finn på nye produkt i etablert nærings-

liv. – Dette prøver vi å få inn i skolen. Alle treng

ikkje blir gründerar, ved at dei startar opp noko

nytt heilt for seg sjølv. Vi kjem også langt om alle

er med på at det er viktig å tenkje nytt.

KOM INN: – Dei som har lyst til å starte bedrift får god hjelp ved å ta kontakt med hoppid.no-kontoret i sin kommune, seier Malene Aaram Vike.

KURSKALENDER: På hoppid.no kontoret får gründeren råd frå sertifisert hoppid.no konsulent. hoppid.no tilbyr også ei rekkje kurs med ulike tema relatert til oppstart av bedrift.

Det første naturlege

kontaktpunktet for ein person som ønskjer å

etablerer bedrift!

Førstelinjetenesta si rolle

Behovsavklaring med utgangspunkt i personen.

Vise og kople til rett kompetanse.

Kontaktperson undervegs i etableringsløpet.

Fasilitator/tilretteleggar for mobiliserings tiltak og oppfølgingstiltak.

Veiledning (t.d. forretningsplan).

76

Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad

Ho var ein av initiativtakarane til hoppid.no – eit

prosjekt som skulle gi fleire og betre nyetableringar.

– Kva var bakgrunnen for oppstarten av hoppid.no?– Dette var i 2004-2005. Vi tenkte då på Møre og

Romsdal som eit ”gründerfylke”. Men statistikken

viste at vi var nesten dårlegaste i landet på nyeta-

blering. Det sterke næringslivet var og er drivaren

for utviklinga i Møre og Romsdal, og vi er gode på

innovasjon i eksisterande verksemder. Sidan dette

er så viktig er det vel greitt at vi ikkje har så mange

nyetableringar, tenkte vi.

Men nyetableringar er viktig for innovasjons-

dynamikk – både for å utfordre det beståande,

for innfasing av nye teknologiar, og for breidde i

arbeidsmarknaden. Difor bestemte vi oss for å gjere

noko med dette, og starta eit heilskapleg, systema-

tisk arbeid som har resultert i hoppid.no. I samtalar

med nye og etablerte gründerarar og kommunar

fann vi ut at det var ein jungel av finansieringskjel-

der, rådgivingskontor og andre tilbod for dei som

ville starte opp verksemd.

Kanskje ville det bli fleire etableringar dersom

det var lettare å finne fram til hjelp og råd. No er

hoppid.no døra inn.

– Korleis la de opp arbeidet?– Vi ville ha fleire og betre nyetableringar. Då måtte

vi sjå både på breidde og på spissing. Vi auka sat-

singa på Ungt Entreprenørskap i skolen. Målet no er

at alle skal ha tilbod om å etablere bedrift i løpet av

skoletida – frå grunnskole til høgskole. Slik kan dei

oppdage at det faktisk går an.

Rådgivingsteneste i lokalmiljøet var også eit

viktig tiltak i denne samanhengen. Når det gjeld

spissing ville vi involvere Kunnskapsparkar, Inku-

batorar, Innovasjon Norge sin bransjekunnskap

og kontor rundt i verda. Målet var rask og tilpassa

hjelp for å forkorte vegen frå etablering til lønsemd.

Vi måtte ha eit apparat som kunne sluse etableraren

til rett kompetanse fort. Rådgivingstenesta skulle

også kjenne til kvar ein kunne få finansieringshjelp.

Dette blir no handtert gjennom hoppid.no-kontora,

og vi har i dag partnarskapsavtale og sertifiserte

hoppid.no kontaktar i nesten alle kommunar. Desse

kontora er det kommunane sjølv som har finansiert.

– Har det gitt ønska resultat?– I perioden 2006-2010 hadde vi 12,4 % auke i ny-

etableringar. Vi har 2000 nyetableringar kvart år.

Spesielt stor er auken blant dei unge, og det er svært

spennande. Eg trur at satsinga på Ungt Entrepre-

nørskap har bidrege. Vi ser også at ein stor del av

dei som søkjer rådgiving og går på hoppid.no-kurs

er unge.

Vi har hoppa opp fleire hakk når det gjeld ny-

etableringar, og vi er på andreplass i landet når det

gjeld overleving. 40 % av alle nyetablerte bedrifter

eksisterer framleis etter fem år.

Vi ser også at Innovasjon Norge treng meir pen-

gar til etablerarstipend. Det er eit godt teikn. Møre

og Romsdal fylkeskommune gir kvart år 60-70

millionar til Innovasjon Norge. Dette er midlar vi er

tildelt av Staten til regional utvikling. I det siste har

delen som går til etablerarstipend auka frå fem til

elleve millionar. I tillegg til at det er fleire prosjekt,

seier Innovasjon Norge også at det er betre kvalitet

på prosjekta som kjem no, og det skal hoppid.no-

kontora ha æra for.

– Kva vil du seie er den viktigaste suksess- faktoren og utfordringa med hoppid.no?– Vi meiner det er svært tydeleg kor gründerhjelpa

er, når det er ei dør inn og same namn på konto-

ret i heile fylket: hoppid.no. hoppid.no skal vere

tilgjengeleg, treffsikker og behovstilpassa, og det

gjeld også framover. Vi må heile tida drive utvikling

for å sikre kvaliteten og kompetanse på hoppid.no-

kontora sjølv om folk sluttar og nye byrjar, skal vi

ha treffsikre utviklings- og kurstilbod til gründerar.

Vi skal tilby tilpassa tilbod både til den vesle be-

drifta som rettar seg mot lokalmarknaden, og “born

globals”-vekstbedrifter som i sin nisje går rett på

den globale marknaden.

I hoppid.no-arbeidet har forpliktande partnar-

skapsavtalar mellom kommunane, fylkeskommu-

nen og Innovasjon Norge sikra eit gjennomgåande

fokus på entreprenørskap. Vi må klare å halde fast

ved dette samspelet, slik at det blir eit saumlaust og

godt tilbod også i framtida.

Vellukka hopp – spensttreninga held fram

– Vi meiner det er tydeleg kor gründerhjelpa er, når det er ei dør inn og same namn på kontoret i heile fylket. hoppid.no skal vere tilgjengeleg, treffsikker og yte behovs-tilpassa hjelp, seier regional- og næringssjef Bergljot Landstad i Møre og Romsdal fylkeskommune.

NYETABLERING: Bergljot Landstad var med i styringsgruppa for hoppid.no – eit prosjekt som skulle gi fleire og betre nyetableringar.

w w w . t a f j o r d - m i m e r . n o

Foto: Ø.Klakegg

INTERNETT TIL ALLE, OG NORGES BESTE TV-TILBUD!

Tenk hvor mange pc’er, smarttelefoner og nettbrett familien har – og bruker – samtidig. Prøv så forestille deg hvordan det blir om ytterligere fem år.

Når du knytter deg til vårt fi bernett får du tilgang til Norges beste TV-tilbud, unike programpakker og fi lmleie direkte fra fjernkontrollen. I tillegg vil

nyvinningen, Altibox Chill, snu opp ned på alt du vet om TV. Med Chill vil du nemlig kunne se TV-kanalene dine hvor du selv måtte ønske det fra PC-en

eller nettbrettet ditt. Bare fi beroptisk kabel kan takle alle disse, og framtidige, tjenester samtidig. Les mer på fi ber.tafjord-mimer.no

98

Treng vi gründeren?

Tekst: Ingrid Kvande Illustrasjon: Benjamin Westerfjell

Landet flyt i olje og gass, arbeidsløysa er rekordlåg. Er det då grunn til å starte opp noko nytt?

– I ein økonomi med full sysselsetting er det mangel på

arbeidskraft. Dersom ei ny bedrift startar opp, må difor

nokon andre gå over ende. Dermed blir det ein syretest:

dei som overlever er meir produktive enn dei andre, sei-

er Roar Tobro ved Møreforsking.

Difor meiner han at gründerskap er svært viktig i

ein velfungerande økonomi. – Det er eit korrektiv som

sørgjer for fornying, og er eit press for produktivitets-

auke i økonomien. For det finns alltid betre måtar å

gjere noko på.

Norwegian godt eksempel

Typisk gründerskap er å utvikle og ta i bruk teknologiske

løysingar eller forretningsmodellar som er meir effekti-

ve enn dei eksisterande. Tobro meiner det å ta i bruk ny

teknologi ofte skjer nettopp gjennom nyetableringar –

fordi ein gjerne møter motstand hos dei etablerte.

– Det beste dømet er flyselskapet Norwegian som

starta med nettbasert sal av flyreiser. Flytrafikk var ein

moden bransje, produktet var likt det konkurrentane

hadde, men måten selskapet selde billettar og organi-

serte seg på var svært forskjellig frå andre. Dette har

revolusjonert og snudd om på alt.

Stresse det etablerte

Tobro meiner Noreg har vore gode på gründerskap,

noko som er nødvendig for utvikling. –Det skaper dyna-

mikk i ein økonomi – det blir ei kontinuerleg omstilling.

Gründerskap er viktig i seg sjølv, men har også ei sam-

funnsmessig betyding utover seg sjølv. Sjølv om grün-

deren ikkje lukkast, vil nyetableringa bidra til å skape ei

produktivitetsauke/-betring ved å stresse det etablerte.

Enklare i gode tider

Tobro meiner det fins eksempel på vellukka nyetable-

ringar i nesten alle bransjar, sjølv dei mest modne.

– Dei seinare åra har det vore ei vridig over på tenes-

teyting. Omfanget varierer med konjunkturane, og

det er enklare å få det til i gode tider. Vi ser også at

det finnst periodar med stor aktivitet innan enkelte

bransjar. Ei tid var det til dømes mange nyetablerin-

gar innan avfallshandtering/-behandling.

Mest spennande

Dei fleste har eit ønske om å skape ting, og ein kan

seie at entreprenørskap er ekstremvarianten på det.

Ser ein på suksessfaktoren, meiner Tobro at dei mest

spennande gründerane er avhopparar frå større ind-

ustriselskap.

– Kanskje har dei ein ide dei ikkje får gjennom-

slag i bedrifta dei jobbar, og tek med seg ideen og

startar sjølv. Dette er det mange gode eksempel

på i Møre og Romsdal. Slike gründerar har gode

føresetnader. Dei har nettverk, kjenner kundane og

er knytte til den etablerte marknaden. Når jobben til

og med blir gjort av folk som kan det, ser det bra ut.

Kritisk masse

Tobro fortel at tyngdepunktet når det gjeld nyetable-

ringar ligg mot kysten og i byane.

– Møre og Romsdal ligg ikkje så veldig høgt på

nyetableringar, men vekstbedriftene har gjort det

bra – her er det mykje entreprenørskap. Og der

det blir skapt mykje, blir det skapt meir.

– Entreprenørskap og sterke klynger er

sjølvforsterkande. Når eit miljø har nådd ein

kritisk masse, startar det opp fleire bedrifter

innan relatert verksemd. Til dømes har Romsdal

hatt ei svært god utvikling innanfor industri-

og ingeniørnæringar.

1110

Heidrun

Draugen

Njord

Åsgard B.

Kristin

Ormen Lange

VESTBASEKRISTIANSUND

Åsgard A.

Vestbase

Ligger i Kristiansund.

Forsyningsbase til olje- og gassvirksom-

heten i Norskehavet.

Forsyner plattformene Kristin, Åsgård A og

Åsgard B, Heidrun, Njord, Draugen, samt

boring på Ormen Lange, i tillegg til et

varierende antall borerigger (4-8 rigger).

120-150.000 tonn dekkslast, samt store

mengder bulkprodukter, borevæsker, fuel

og prosjektmateriell går ut fra Vestbase i

løpet av året. Dette gjør Vestbase til en av

de største forsyningsbaser for offshore-

industrien”.

Raskere, høyere, sterkere!De olympiske idealer er høyst levende når kundene er norsk oljebransje med teknologi i verdensklasse.

Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad

I 1980 var Vestbase en kai, en supplybåt, en

tank og et skur. I dag er forsyningsbasen en

av Norges største, har 2.500 skipsanløp i

året, rommer 60 bedrifter og vil passere 1000

ansatte i 2013.

– Dette har blitt en vekstmotor i regionen,

som den maritime klynga er på Sunnmøre

og engineeringmiljøet er i Romsdal, sier Alf

Dahl. Han har vært administrerende direktør

ved Vestbase i Kristiansund siden 2002.

Mer areal

– Vi disponerer nå 600 mål, og har i tillegg

kjøpt 300 mål på Averøya. Dette skal utvikles

til næringsareal slik at vi har noe å ekspan-

dere og utvikle oss på. Vi har utnyttet eksis-

terende areal på best mulig måte ved å fylle ut

i sjøen etc. Grensen er snart nådd, derfor er

arealet på Averøy viktig, sier Alf Dahl.

Nye løsninger

Han mener Vestbase stadig må tilpasse seg for å

være attraktiv. – Vi skal sørge for at Vestbase som

miljø utvikler seg – at det fungerer som en helhet.

Vi utvikler konseptuelle spesialløsninger som ikke

andre baser har etablert. Vi har nye kaikonsept,

finner nye måter å lage bygg på og tilbyr kundene

nye tjenester. Vi ser også at aktører finner sam-

men, danner allianser og nettverk. Ved å samar-

beide kan de nå nye kunder. Dette er interessante

dimensjoner innenfor vekst og utvikling.

Gode utsikter

Dahl beskriver hverdagen som sammensatt, hek-

tisk, utfordrende og positiv.

– De positive markedsutsiktene framover

gjør at vi kan tenke langsiktig. Vi bor i en region

som er på den grønneste greina. Hvis vi ikke ser

muligheter nå har vi en utfordring. I følge tall fra

Møreforsking og Høgskolen i Molde fra 2008, er

over 20 % av sysselsettingen i fylket knyttet til

olje/gass. Neste rapport presenteres i desember,

og andelen er betydelig større nå, tror Dahl.

Personell

– Det er gjengs oppfatning at utviklingen på Vest-

base har vært positiv for regionen. Utfordringer

ligger i å få tak i de riktige folkene. For eksempel

rekrutterer vi blant studentene som går petrole-

umslogistikk som tilbys av Høgskolen i Molde ved

Høgskolesenteret her i byen. Men vi må ha flere

høyt utdannede, og derfor må vi tenke Møre og

Romsdal som region. Vi må bli attraktiv som hel-

het, og da er gode kommunikasjoner viktig.

Vestbase 1980.

Vestbase 2012.

1312

HØYT TRYKK: Karl Einar Ulseth, Anne Mari Grotli og Stian Maridal i Subsea testpit på 8 x 8 x 8 meter ved siden av et ventiltre som skal til Ormen Lange/Shell. Ventiltreet skal stå på havbunnen. Før levering blir det testet i testpit fylt med vann og under høyt trykk.

FMC Technologies er markedsleder på

subseamarkedet på verdensbasis, og hadde

i perioden 2007-2010 46 % markedsandel.

– FMC Technologies var den som begynte

med subsea, og har blitt stor sammen med

kundene. Selskapet er amerikansk, men vi

bruker norsk teknologi utviklet i produks-

jons- og engineeringmiljøet i Kongsberg,

sier Stian Maridal ved FMC Technologies

på Vestbase.

Tungt og vedlikehold

– Her i Kristiansund utfører vi drift og

vedlikehold. Vi tar over utstyret på vegne

av kunde og klargjør det til de ulike

operasjonene. Vi fortsetter så ift vedlike-

holdskontrakter. Hver utstyrskomponent,

10-20.000 stk, har sin egen vedlikeholds-

plan. Ved siden av tungt vedlikehold og

store stack up-tester, utfører vi også re-

sertifisering. På brønntrykkutsatt utstyr,

dvs utstyr som har oljestrømmen på seg,

er det krav til 5-års sertifisering. Dette er

krevende oppgaver med høye krav til HMS.

I selskapet har vi veldig gode HMS-tall, sier

Maridal.

FMC Technologies University

Maridal og kollega Anne Mari Grotli

mener jobben i FMC Technologies byr på

mange utfordringer og muligheter.

– Vi har internopplæring gjennom FMC

Technologies University, og har også god

kompetanseoverføring på tvers av verkste-

dene. Blant annet flytter vi folk mellom her

og kontoret i Bergen, som vi rapporterer til.

Vi har hatt en betydelig vekst på Vestbase

– det er 20 flere her nå, enn da jeg begynte

for 2 år siden, sier Grotli.

Hun opplyser at de også satser på

lærlinger. – Vi ser verdien av å heve kompe-

tansen lokalt, og det gir også resultater.

I sommer fikk vi tilbake en ingeniør som

hadde vært lærling her. Det er kjempekjekt.

Utvikling

Utviklingen i oljebransjen gjør at utstyret

må oppdateres ofte. Det meste blir større

siden nye oljefelt ligger for dypt til at tra-

disjonelle rigger kan brukes. I likhet med

Halaas og Mohn og Aak IRV har også FMC

Technologies en ny hall på gang

– I dag har vi to subseahaller, en for

Statoil- og en for Shellprosjekter. Vi har

også et godkjent nybygg på 1600 kvm un-

der arbeid. Det vil inneholde både kontor-

og nye verkstedfasiliteter, og vil bli en ren

FMC Technologies-hall som vi kan drifte

som vi vil. Så lenge kundene satser på oss,

satser vi her på Vestbase, sier Maridal.

Størst innen subsea

– Å se muligheter er avgjørende for ikke

å bli tilsidesatt og utkonkurrert. Vi må se

nye behov, følge med på hva som skjer og

stadig ta utfordringene. Å være tilstede på

de store messene og få input fra de store

oljeselskapene er en del av dette arbeidet,

sier Lars Sevaldsen, markedssjef i Halaas

og Mohn AS.

Halaas og Mohn AS driver service

og vedlikehold på roterende utstyr som

pumper, kompressorer, vinsjer, vifter etc,

samt mekanisk arbeid.

Hoppet på oljen

Selskapet ble stiftet da Shell og Draugen

kom til Kristiansund i 1992 ved at Halaas

gikk sammen med Frank Mohn Services

i Bergen. Halaas-delen har røtter 100 år

tilbake, da Sigv. Halaas bilverksted ble

grunnlagt av bestefaren til nåværende

daglig leder ved Halaas og Mohn AS.

Det var altså tredje generasjon som

tok grepet og ble med på oljen. De fikk

avtale med Shell, og i dag har selskapet

lignende avtale med Statoil og BP for de-

len Norskehavet.

Mer subsea

Å være attraktiv i markedet krever

kontinuerlig utvikling. – Vi må være litt

frampå, og i fjor bygde vi ny subseahall.

Det var den dyreste hallen på Vestbase

pr. kvadratmeter, og også den første nøytrale

hallen, dvs at den kan leies ut til alle med behov.

Vi ser at det blir mer og mer subsea, og tyngre og

tyngre utstyr, så dette var en nødvendig utvikling.

I den nye hallen har vi to kraner som til sammen

kan løfte 80 tonn. Den 11 meter høye og 10 meter

brede porten inn til subseahallen åpner også for

mange store oppdrag, forteller Sevaldsen.

Kortreist vedlikehold

– Vi ønsker å utføre vedlikeholdsoppgaver på

utstyr som kommer i land på basen – heller det

enn at oppdragene sendes langs oppgåtte stier til

Kristiansand, Bergen og Stavanger, der de allere-

de har relasjoner. Derfor må vi levere enda bedre

tjenester her. Vi har også mye folk ute på riggene.

Blant annet henter vi pumper, bringer de tilbake

hit, reparerer, frakter de ut igjen. Akkurat nå har

vi også folk i Turkmenistan – ute på oppdrag for

Dresser/Statoil.

Vil være med!

Aak IRV er lokalisert i en av de første hallene

som ble bygd på Vestbase. I starten var sjøen

nærmeste nabo. Siden er det fylt opp med

masse og gjort en del utbygging. Selskapet som

er en del av Aak, opprinnelig fra Åndalsnes,

fabrikerer stålstrukturer, rør og utfører repa-

rasjoner.

Hall for struktur og svarte materialer

Aak IRV startet opp med personell fra Aker

Solutions, som hadde besluttet å legge ned på

Vestbase. Bedriften har en rustfri hall og en for

alt mulig annet. En ny hall for struktur og svar-

te materialer er planlagt åpnet til sommeren.

– Vi ser at store konstruksjoner krever mer

plass enn vi har i dag. Ny hall gjør at vi kan ta

på oss enda større jobber. Da vi bygde struktu-

rer til Kristin i sommer, var det på smertegren-

sen av hva vi kunne klare med dagens forhold,

sier Stian Engebråten. Oppdraget var for

Mjørud AS og Aibel. Aak IRV har rammeavtale

med sistnevnte samt med Aker.

Sammensveiset

Aak IRV utfører blant annet avansert sveising

som krever mye kunnskap og dokumenta-

sjon. – Vi har sertifikater til å sveise de fleste

materialtyper. Vi samarbeider også godt med

andre selskap på basen, f.eks Halaas og Mohn.

Folk her vet at ting haster, og de vi leier fra vet

også hva som kreves av folkene, så samarbeidet

fungerer bra, sier Britt Tove Storvik.

Kravene til kvalitet, kompetanse, HMS,

sertifikater etc er høye i oljesektoren. Aak IRV

Er ISO-sertifisert ihht 9001:2008. – Nå går vi

bare og venter på diplomet. Med det på plass

har vi god dokumentasjon på at vi tilfredsstiller

alle krav til kvalitetssikring, HMS og HR etc,

sier Storvik.

Må være beredt

Det gjelder også å kunne ta oppgaver på strak

arm. – Plutselig kan det komme inn et helikop-

ter fra Kristin med utstyr som skal repareres,

og som skal ut med neste fly. Da må vi handle

raskt, og vi stiller derfor høye krav til kompe-

tanse og erfaring, sier Engebråten.

Viktig med lærlinger

For å dekke behovet for arbeidskraft samarbei-

der Aak IRV også med Kristiansund videregå-

ende skole. – Vi har god erfaring med å ha folk

i lære. Vi har TAF-elever (Teknisk Allmenne

Fag) her hele tiden. Gjennom NAV henter vi

også inn unge gutter som ønsker å bli sveiser og

platearbeider. De former vi og gir relevant opp-

læring. Begge disse tiltakene har vært veldig

positive for oss, sier Storvik.

Alltid beredt

PÅ MILLIMETEREN: Stian Engebråten og Britt Tove Storvik ved siden av en del av en struktur. Dette er en av sju deler som til sammen skal romme eksosrør til Kristin. Det blir 20 meter høyt og veier ca 40 tonn totalt. Størrelsen til tross, er det laget med millimeterpresisjon.

GJORDE DØREN HØY: Markedssjef Lars Sevaldsen foran porten til den nye subsea-hallen. Porten er 11 meter høy og 10 meter bred.

DETALJER: Mye teknologi til tross. Noen ganger er kun håndarbeid godt nok.

1514

God orden på økonomien er avgjerande for eit godt liv!

Møre og Romsdal er på topp i tal på elevar som nyttar programm-

et Økonomi og karriereval. Programmet er utvikla av Ungt

Entreprenørskap og gir elevar trening i personleg økonomi.

Skolane får besøk av representantar frå Sparebanken Møre som

rettleier elevane. I 2011 gjennomførte 1433 elevar Økonomi og

karrierevalg ved 29. skolar i fylket.

www.ue.no

Ungt Entreprenørskap i god vekst

Ungt Entreprenørskap (UE) arbeider med entreprenørskap i

utdanning og tilbyr undervisningsmateriell, aktivitetar og kurs.

Frå 2001 – 2011 har om lag 25 000 elevar i fylket, vore innom

eit av UE sine program. UE har eit tett samarbeid med Møre og

Romsdal fylkeskommune og hoppid.no.no.

UE gir elevar kompetanse og motivasjon til:

- å velje rett karriereveg

- å sjå ei framtid i fylket

- å etablere sin eigen arbeidsplass

Les meir på: www.ue.no / Møre og Romsdal.

Kortreist samarbeid mellom Gjermundnes vgs. og Rauma vgs.

Fylkesmannens landbruksavdeling ønskjer å

stimulere ungdom i fylket til å sjå ressursane som

fins innanfor naturbruk og kortreist mat. Saman

med Ungt Entreprenørskap prøver dei to skolane

ut ein ny versjon av Gründercamp i vgs.

Elevar frå programfaga Naturbruk og Restaurant

og matfag skal utvikle innovative produkt. Det

vert oppstart på Gjermundnes 12.9. og presenta-

sjon av resultatet på Rauma den 18.9.

Kort sagt

Studiestart med Gründercamp!

Lærarstudentane ved Høgskulen i Volda startar året med entre-

prenørskapsopplæring og Gründercamp. Det gir dei kompetanse

til å nytte Ungt Entreprenørskap sine program i grunnskolen.

HiVO ønskjer å gje studentane entreprenørskapskompetanse.

Om lag 200 lærarstudentar har fått slik opplæring (2009-2012).

Skolane i Møre og Romsdal nyttar fleire av programma til UE i

faget utdanningsval på ungdomstrinnet.

Frå studentbedrift til aksjeselskap

Innomarin AS vart etablert som studentbedrift av Øyvind

Grimstad, Silje Mathisen og Olav Støylen ved Høgskolen i

Ålesund i 2011. No har studentbedrifta gått over til aksjesel-

skap med tilhald i Kunnskapsparken i Ålesund. Produkta er

tørrfisksnacks av hysefilet. Snacksen er allereie i sal lokalt,

og neste steg er den nasjonale marknaden og vidare til ek-

sport. Studentbedrift er eitt av Ungt Entreprenørskap sine

program for høgskule.

www.ue.no

www.innomarin.noSunt havbruk i Møre og Romsdal

Kvart år produserer Møre og Romsdal omlag 480 millionar måltid laks

til Europa, Russland og Japan. Det har skjedd ei rivande utvikling i

næringa dei siste ti åra. Vi har gått i frå mange små oppdretts-

lokalitetar til færre, men større og betre eigna områder. Dette er ein

vinn-vinn situasjon både for fiskens helse og for miljøet. Fylkes-

kommunen meiner at det er i alle si interesse å få på plass ein felles

kystsoneplan, eit arbeid som er kome ganske langt her i fylket

1420 elevar på Gründercamp

Heile 32 skolar i Møre og Romsdal gjennomførte Gründer-

camp i 2011. Målet med gründercamp er at elevar tidleg skal

bli kjent med lokalt næringsliv. Elevane vert delt i grupper, og

får eit unikt oppdrag frå lokalt arbeidsliv som dei skal løyse.

Det styrkar karriererettleiinga, aukar kjennskap til lokale

ressursar (bygdeutvikling) og gir kunnskap i innovative pro-

sessar. Skolane samarbeider med næringslivet og dei lokale

hoppid.no.no-kontora om arrangementet.

Unge etablerarar

Forsking viser at etablering av eiga bedrift aukar frå 13 % til 17 %

i gruppa 24-25 år, når personen har hatt ungdomsbedrift. Arbeid

med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering.

(Østlandsforskning, 17/2011) Ungdomsbedrift er Ungt Entrepre-

nørskap sitt bedriftsprogram i vidaregåande skole. Elevane star-

tar, driv og avviklar si eiga bedrift. Dei arbeider ut frå reelle idear,

og realiserer desse gjennom produksjon, marknadsføring og sal.

I 2011-12 deltok 600 elevar på 17 vidaregåande skolar med ung-

domsbedrifter.

www.ue.no

– Sei di meining om fylkesplanen

Fram til 26. oktober ligg Fylkesplan 2013-2016 for Møre og

Romsdal ute til offentleg høyring. Høyringsutkastet til inne-

held fire satsingsområde: Kultur, kompetanse, verdiskaping

og samferdsel. – Fylkesplanen er meint å vere ein overordna

og heilskapleg plan for Møre og Romsdal, og skal tene som

arena for dialog og samhandling kring regional utvikling. Dine

meiningar om korleis fylket bør utviklast vil derfor vere viktige

innspel, seier ass. fylkesplansjef Heidi-Iren Wedlog Olsen.

Planen kan du lese på www.mrfylke.no.

Ny giv med bygdemobilisering

Tre nye bygder er tekne opp i bygdemobiliseringsprosjektet;

Lepsøya, Halsa og Eiksund. Bygdemobilisering er eit sam-

arbeid mellom hoppid.no.no og fylkesmannen. Målet er å

utvikle livskraftige lokalsamfunn. Satsinga skal stimulere til

auka trivsel, entreprenørskap og etablering av lokale arbeids-

plass-ar. Bygder som er med i prosjektet kan få økonomisk

støtte over tre år, med opptil kr. 100 000,- per år. Tiltak som

kan støttast kan vere idédugnader, miljøtiltak, utgreiings-

arbeid, studieturar osv. Les meir på www.hoppid.no.no

1716

HA

VN

EVIK

F

OTO

: TO

NY

HA

LL

INNOVASJONSSELSKAPET ÅLESUND KUNNSKAPSPARK

Vi i Ålesund Kunnskapspark har lang erfaring i å få gode ideer til å blomstre. Vårt inkubator-program er skreddersydd for å hjelpe gründere med forretningsutvikling og kommersialisering. Vi har kontor i Ulsteinvik, Ålesund og Brattvåg. Ta kontakt!

Se www.aakp.no for mer informasjon. Ring oss på telefon 70 32 92 00

Gründer? Har du en idé du vil utvikle?

www.aakp.no

KONFERANSE «LUNSJ – LUNSJ» 1595,- Overnatting med herleg

frukostbuffet Møtelokale 2 dagar

Gratis Internett Standard teknisk utstyr

Konferanseblokk og pennar Egen opplevingsmeny

Gratis parkering

2-rettars lunsj begge dagar 2-rettars middag

Kaffi under heile konferansen

Frukt & Grønt-pause Kakepause

Europas reinaste vatn

Nemn «SPOR»

i di bestilling - og de får ei

ekstra overrasking på møtelokalet!

JULEBORD inkl. aperitiff, musikk og dans

650,- per dobbeltrom

1075,- I Horisonten Restaurant

serveras eit bungande julebord av dei beste råvarer!

N Y T

Kjempetriveleg dansemusikk

i Den Glade Laks!

• 17.11 • 23.11/24.11 • 30.11/01.12 • 07.12/08.12 • 14.12/15.12

FØ

L D

EG

SO

M H

EIM

E

www.varsog-hotell.no +47 71 65 71 00 post@varsog-hotell.no

Her er idrettsbasseng, velværebasseng, boblebad, strømkanal, badstue, familiesklie og spiralsklie – og tilbud om sunn og velsmakende mat hos Café Moldebadet.

Vi har topp moderne fasiliteter, og har lagt til rette for alle brukergrupper. Vi ønsker alle et hyggelig opphold på Moldebadet!

Velkommentil Moldebadet Velkommen

– litt ferie hver dag

til Moldebadet

Åpent: Man kl. 14 - 21 • tir - fre kl. 10 - 21 • lør - søn kl. 10-18 • Tel: (+47) 71 11 19 80 • www.moldebadet.no

Gjennom samarbeidsavtaler med

selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1

og Norled kan Reklameservice tilby

annonsering på visningssteder med totalt

over 50 millioner besøkende pr. år.

En nasjonal reklamekanal

SKILT OG DEKOR | SKJERMLØSNINGER

FOTO | MONTERING | PROSJEKTERING | UTFORMING

ARENAREKLAME | FERGEREKLAME | FLYPLASSREKLAME | P-HUSREKLAME | TERMINALREKLAME

)

8

71 20 19 00

www.reklameservice.no

1918

Satser friskt på ny gründerfase

Bjørn-Vegard Løvik (34) og Johan Emil Andreassen (35) fra Daugstad i Vestnes kommune er venner for livet. De droppet begge planene om sivilingeniørutdannelse ved NTNU og satset på livets skole som gründere innen leppefisk og lakseoppdrett.

Tekst og foto: Ove Rødal

De så potensialet i et miljøvennlig våpen mot

lakselus tidlig på 90-tallet, ble oppdrettsgiganter i

Norge og en periode også fiskebåteiere i samarbeid

med to Midsund-redere. Nå har de tatt fatt på en

ny fase som gründere. I dag er de medeiere i ver-

dens første oppdrettsanlegg i sitt slag – på land!

Gründerlivet fra de to vennene og naboene var

skoleungdommer tidlig på 90-tallet har betydd

lange og harde dager, lite uttak av lønn og oppe-

og nedturer. Pengene som er tjent er i stor grad

brukt til reinvesteringer. Snart 20 år etter starten

med en gammel færing på Daugstad, har de etab-

lert en suksessrik næringshage på Daugstad med

god støtte fra blant annet kommunen og Møre og

Romsdal fylkeskommune. I mellomtiden var de

med å bygge opp en av de største oppdrettsbedrift-

ene i Norge, Villa Organic, som de ledet i medgang

og motgang fra 1998 til 2010.

Tid for å gå videre

– Etter over 15 år i bransjen, med et Villa Organic

med datterselskaper som hadde 100 tilsatte og en

ny emisjon på gang, konkluderte vi begge med at

det var bedre med nye og sterke eiere. Vi hadde

mye kunnskap, men var kapitalsvake eiere og følte

også at tiden var inne for å realisere deler av det vi

hadde bygd opp. Vår gründerperiode her var over

i 2010. Vi var ikke lenger to ungkarer som jobbet

døgnet rundt, men hadde fått familier og ønsket

ikke et stort ansvar for drift og personell. Det var

bedre å få flinkere folk enn oss ved roret. Vi ville

gå videre og utvikle nye ideer og planer i lag, sier

Løvik.

Villa-konsernet er i dag en helintegrert produ-

sent innen oppdrettsnæringen i Norge med kont-

roll over hele verdikjeden – og miljøfokus. Løvik

ALSCO: Det nye gründerselskapet, Alsco, har kontor i gamle Daugstad skole. På bildet Bjørn-Vegard Løvik.

VILLA LEPPEFISK: Her startet gründereventyret for Bjørn-Vegard Løvik (og kameraten Johan Emil Andreassen), i færingen i et naust på Daugstad.

SKARPE TENNER: En leppefisk har skarpe tenner som den fjerner lakselus med. Foto: Camilla Utgård.

GRÜNDERNE: Johan Emil Andreassen og Bjørn-Vegard Løvik prøvde seg på torskeoppdrett en periode. Foto: Olav Skjegstad.

2120

Ærlig talt

og Andreassen har fortsatt hver sin aksjepost i

Villa Organic, men er ute av all aktiv involvering i

selskapet.

I noen år prøvde Løvik og Andreassen seg også

på torskeoppdrett på Daugstad. – Det var et spen-

nende prosjekt. Men vi var nok forut for vår tid,

mener Løvik.

– Veien har blitt til mens vi har gått, konklude-

rer gründeren, som har både arbeidsplass og hjem

for familien på fem i nedlagte Daugstad skole. Han

er bygdepatriot på sin hals og styrer forretningene

fra hjembygda. Samarbeidspartner Johan Andre-

assen tok i sommer med seg familien til Florida i

USA for å videreføre nye felles lakseprosjekter det

kommende året.

– Han har dratt dit bort i samband med et

salgsselskap vi har investert i, Platina Seafood.

Han skal bygge opp selskapet med utgangspunkt i

Miami, som sammen med Boston er ledende byer

innen lakseomsetning i USA. Han skal i utgangs-

spunktet være der i ett år.

Andreassen skal også følge opp et USA-pros-

jekt likt landanlegget de eier en fjerdedel av,

Langsandlaks i Hvide Sande på sørvestkysten av

Danmark.

– Der har vi fått EU-midler til å etablere et

landbasert matfiskanlegg, verdens første i sitt

slag. Det er allerede fisk i anlegget. Her er vi fri for

problemer med rømming og lus. Et veldig spen-

nende prosjekt!

Tilfeldigheter

Det var jakten på ål som satte i gang gründerevent-

yret, som startet med leppefisk. Et eldre par på

Vågstranda solgte åleruser. De to guttene kjøpte

tre.

– De fungerte ikke slik vi hadde tenkt. Vi satte

rusene i sjøen med en gang, men fikk lite ål, og

veldig mye leppefisk, som berggylte og bergnebb,

forteller Løvik. De så på fiskesortene som verdiløse

med det samme.

– Når kom ideen om å bruke leppefisken mot

lakselus?

– Vi fikk vite av den lokale postmannen i bygda

at det var gjort forskning på leppefisk. De var

meget effektive mot lakselus. Lus var allerede på

90-tallet var et stort problem for mange fiskeopp-

drettere. Dermed var ideen tent.

Guttene var initiativrike, følte sterk støtte hos

bygdefolket og fikk avtale med Møre Edelfisk som

den gang hadde anlegg på Gjermundnes. Opp-

drettsfirmaet var positiv og ville være med på et

forsøk. De to ungdommene skaffet seg bevarings-

kasser i sjøen med plass til 1000 leppefisker. Med

sju kroner pr. fisk og bare utgifter til drift av en

færing med 4 hestekrefters motor ble det god netto

og gode resultater mot lakselusa.

– Etter et par sommersesonger uten noe eget

selskap, startet vi Villa Leppefisk ANS i 1995 og

skiftet ut færingen. Jeg var 17 år og måtte ha verge

for å stifte selskapet, Johan 18. Vi kjøpte båt og

lånte 80.000 kroner av bestemor til Johan. Hun

var med oss ut og fisket hver dag, minnes Løvik.

Hjelper gründere

Den nye gründerfasen i 2010 startet med at Løvik

og Andreassen tok over lokalene i tidligere Daugs-

tad skole som var rehabilitert og ble brukt av Villa

Organic. Målet er å nå lokale gründere med gode

ideer. I dag er sju ulike aktører på plass, det er

plass til det dobbelte.

– Målet er å bidra med vår kompetanse mot

andre gründere. Vi får mange henvendelser fra

folk som ønsker råd og hjelp. I samband med SI-

VAs næringshageprogram søkte vi i fjor Møre og

Romsdal fylkeskommune om midler til å lage en

næringshage i gamle Daugstad skole og legge til

rette for et godt gründermiljø. Navnet ble Føniks

Næringshage. Vi reinvesterer en del av midlene vi

fikk etter salget av aksjer i Villa Organic og håper

å få fram spennende lokale bedrifter, sier Løvik.

Gjennom investeringsselskapet Alsco (Andreassen

og Løvik sitt company!) er de blant annet i gang

med et spennende forskningsprosjekt om lakselus

med en fransk samarbeidspartner.

– Vi er tilbake ved ”basic” og hjelper andre der vi

har kompetanse, innen luseproblematikken, lak-

seoppdrett, miljøtiltak og aquakultur – men også

på mer generell basis. Det er artig å være en god

støtte for andre.

Viktig å være ærlig

– Hva sier dere til de som ønsker å bli gründere?

– Vi gir ikke spesielle råd, men bruker enkle

metoder for å se om produktet er salgbart. Da er

det viktig å være ærlig. De fleste gründere er gjer-

ne blendet av sin egen ide, og da er det lett å bli

skuffet. Det har vi selv smertelig erfart. Samtidig

er det en vanskelig balansegang når man skal gi

råd. For også vi kan ta feil. Samtidig er det viktig

å fortelle om hvor de kan få støtte, f. eks. gjennom

Innovasjon Norge. Mange gründere kjenner ikke

støtteordningene godt nok.

Løvik synes det er kjekt å være i en ny fase hvor

de er med helt eller delvis i store og små selskaper.

– De er godt å være ferdig med fasen hvor vi

hadde ansvar for daglig drift og personalansvar.

Nå har vi en annen rolle, med mer fleksibilitet.

Mange ulike eierposter, mange muligheter.

Løvik har en kjepphest, formueskatten.

– Den har skapt store problemer for oss

gjennom årene. Det er klart det skaper store ut-

fordringer hvis du har 500.000 kroner i inntekt

og må betale 500.000 kroner i skatt. Da må du

enten ta opp lån eller tappe bedriften for å dekke

skatten. Våre verdier ligger i firmaet. Selv om

firmaet taper penger og trenger midler til egen

drift, og ikke har råd til å betale utbytte, må

privatfolk betale formueskatt. Vi har ikke kont-

ante penger tilgjengelig. Formueskatten er derfor

et helt merkelig system som må avskaffes. Det er

både en meningsløs og ikke minst urettferdig

beskatning!

Gründere:

Bjørn-Vegard Løvik, Daugstad (34)

Johan Emil Andreassen, Daugstad (35)

Leppefisk-fangst: Startet i 1993

Villa Leppefisk ANS 1995 - 98

Villa Leppefisk AS 1998 - 2010

Villa Miljølaks AS, Villa Salmon AS, Villla Organic AS 1998 - 2010

Alsco 2010 -

Knut Anders Fostervold (41)

Jeg ble spurt om å skrive noen ord om meg selv og mine idrettslige omstillingsprosesser. Det å omstille

seg, tenke nytt, være innovativ osv er jo noe de fleste organisasjoner og enkeltpersoner stilles overfor

ved jevne mellomrom og kan innebære store utfordringer.

Selv om min historie dreier seg om endringer og sprang mot idrettslige mål på ulike arenaer, kan det

hende noe også er relevant for mennesker eller organisasjoner fra helt andre områder.

I 2002 smalt det, jeg ble fotballinvalid og måtte legge opp på dagen. Min hverdag som profesjonell

fotballspiller var over, just like that. Sjokk og vantro, skuffelse og faktisk en slags sorg. I den store sam-

menheng selvsagt ikke verdens undergang, men jeg tok det tungt, og mye tyngre enn de rundt meg fikk

med seg.

Hva nå? Jeg var jo mentalt slett ikke ferdig med være toppidrettsutøver, og fysikken for øvrig visste

jeg var svært bra. Men med et kne jeg kun fikk lov til å sykle med, var det ikke mange muligheter. Syk-

ling.. Jeg hatet det jo egentlig, og forbandt det kun med rehabilitering og restitusjon i forbindelse med

skader eller etter harde kamper. Heldigvis fikk jeg lånt meg en sykkel av legendariske Arne Gjendem på

Sport 1. Hans Meridasykkel tok meg gjennom mine to første turer i lysløypa med knall og fall som følge

av alle førstesyklendes verste fiende: sykkelsko med feste. Men likevel, etter to turer var jeg allerede litt

småhekta. Dette fikk pulsen til å gå og adrenalinet til å bruse, slik jeg elsket! Jeg kontaktet raskt eksper-

tise for å slippe å gjøre alle feil som andre nybegynnere gjør, var nysgjerrig, vitebegjærlig og prøvde å

være ydmyk i forhold til at dette kunne jeg lite om og hadde ALT å lære.

Lang historie kort: dette fikk jeg til! Med jobb ved siden av og barn som skulle følges opp klarte jeg

å rydde på plass et liv der jobb, barn og trening gikk sånn noenlunde i balanse. Jeg begynte å trene mer

strukturert, treningslære kunne jeg litt om, og jeg studerte videre. Jeg begynte å jobbe på folkehøgskole

(Høgtuns pulslinje) der jeg fikk trene på dagtid sammen med elevene mine. Jeg fikk kjøre sammen med

Kurt Asle Arvesen og Odd Arne Langset i Nesset Sykkelklubb. Resultatene begynte å komme ganske

tidlig. Det startet med Trondheim - Oslo med norgesrekord i 2004, deretter fikk jeg kontakt med Espen

Tønnessen i Olympiatoppen som hjalp meg med råd og testing. Da jeg la opp som elitesyklist i 2009

hadde jeg tre Norgesrekorder i temposykling og til sammen ni NM-medaljer i tempo, lagtempo og bane-

sykling.

Jeg gikk så litt lei og skjønte at med mine rammebetingelser kom jeg meg ikke videre, men var for-

nøyd med å være hobbysyklist med fortsatt trøkk i pedalene. I 2011 fant jeg meg et nytt mål, Norseman

extreme triathlon, verdens hardeste triathlon. Jeg kunne bare svømme bryst og det heller sakte, og jeg

hadde knapt løpt en meter siden 2002, så det var en tøff tilvenningsprosess. Jeg måtte bygge om fysik-

ken og tok på nytt kontakt med ressursmiljø på området for å få hjelp til å ta de snarveier det var mulig

å ta for å rekke målet i august. Jeg klarte å bli såpass til triathlet at jeg ble nummer seks.

Endringsviljen kommer innenfra. Dersom jeg ikke selv hadde ønsket å endre meg eller nå nye mål,

hadde det ikke gått. Enhver endringsprosess har best sjanse til å lykkes med indre motivasjon og glede.

Jeg elsker å trene og å presse kroppen min. Jeg er like glad for å ta en hard intervalløkt eller test alene

som for å spille foran 10.000 tilskuere. Dette er meg.

Jeg blir ofte spurt om jeg ikke er lei meg for at jeg ikke startet å sykle før.. Da kunne jeg jo levd av

syklingen, kjørt store ritt og blitt sykkelstjerne... Jeg svarer bare at jeg er sjeleglad for å ha fått lov til å

oppleve en slik total forandring, og at det gikk an å omstille seg og nå nye og ganske ville mål, bare man

ville nok. Og i tillegg er det såvidt jeg vet ingen i verden som både har spilt Champions League i fotball

og syklet VM :) Det er jo litt morsomt å tenke på og noe å fortelle barnebarna ;)

Jeg har hatt flaks også. Flaks med gode gener som gjør idrettssatsing mulig.. Flaks med å ha fått

masse støtte fra de rundt meg, flaks med at trenere og andre har gitt meg tillit og hatt tro på meg... Jeg

er takknemlig for alle de muligheter jeg har blitt gitt av skaperen. Og da er det jo egentlig bare opp til

meg å gripe de muligheter som ligger der og ikke bare la de gå forbi..

Endringsviljen kommer innenfra

Spilte 172 eliteseriekamper for

MFK fra 1994-2002.

Toppsyklist fra 2004-2009.

Begynte med triathlon i 2011.

Har ellers hovedfag i organisasjon og

ledelse fra Universitetet i Bergen og er

topptrenerutdannet fra Olympiatoppen/NTNU.

2322

Gratis rettleiing

28 sertifi serte kontor

Kurs

Støtteordningar

Nettverk og møteplassar

www.hoppid.no – ei dør inn!

Ta satshoppid.no

Tre gründerar om hoppid.noFor dei som skal starte bedrift, står spørsmåla i kø. hoppid.no er døra inn til alle offentlege støttespelarar og nettver-ket rundt. Vi har spurt tre gründerar om deira erfaring.

1. Kva er den viktigaste gründererfaringa du/de sit med i dag?

2. Kva nytte har du hatt av hoppid.no?

Fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal

Ei satsing mellom Møre og Romsdal fylkeskom-mune, Innovasjon Norge, kommunane og Fylkes-mannen i Møre og Romsdal.

Vinje UllprodukterLanullva – varme og behaglege ullprodukt for barn og vaksne, i rein merinoull og friske fargar.

1. Det er viktig å innsjå at ein ikkje kan vere god på alt. Eg er vel ein «typisk» gründer, med sterkt engasjement for det innovative og skapande. Det har difor vore viktig å ha god hjelp av støt-teapparatet rundt. Ein må jobbe mykje og vere uthaldande i dei tøffe fasane.

2. Rådgivinga og hjelpa vi har fått via hoppid.no og heile apparatet som ligg bak, til dømes Molde Kunnskapspark og Innovasjon Norge, har vore ein suksessfaktor. Det har vore ei bratt læringskurve, og i dag er vi inkubator-bedrift. Vi fekk også avklaringsmidlar frå hoppid.no og god hjelp frå Eide kommunale næringsfond.

«Må vere villig til å jobbe mykje»Gunn Anne Lyngstad,Vinje Ullprodukter AS

Foto

: Øyv

ind

Lere

n

Foto

: Anu

nata

k A

S

SoleisSoleis leverer undervisningsinn-hald spesiallaga for interaktive tavler og anna datautstyr.

1. Ein må vere villig til å ofre særs mykje, dedikere seg fullt og heilt. Vi har hatt ei genuin tru på Soleis, og gjennom brukarstyrt utvikling, fått stadfesta nytta lærarar og elevar har av pro-dukta våre. Ein må stole på seg sjølv, samstundes vere audmjuk for nye vinklingar og ny kunnskap.

2. Vi fekk hoppid.no-midlar til å dra på utdanningsmesse i London. I år var vi på messa med eigen stand, og vi har knytt kontaktar med folk frå heile verda. hoppid.no har også vore dørop-nar inn til Innovasjon Norge, som igjen har opna dører ut i verda. I haust skal vi til Silicon Valley. Eit klart høgde-punkt for oss.

«Genuin tru på produktet» Sigrid Lillebråten, Soleis AS

WeSubseaWeSubsea – leverandør av produkt og tenester til subsea-marknaden.

1. Ei viktig erfaring etter tre år, er at ein må sjå til at ting vert gjort skikkeleg første gong. Det er viktig å trekke inn kompetanse på dei områda du sjølv ikkje er så sterk på. Ein stor porsjon god magefølelse er også til hjelp.

2. Å vere gründer er utfordrande på fl eire plan. hoppid.no har vore ein god spar-ringspartnar. For oss har hoppid.no også vore ei støtte og kjelde til kunnskap, sær-leg i startfasen.

«Gjere ting skikkeleg første gong»Øystein Solli, WeSubsea AS

Foto

: WeS

ubse

a A

S

28 kontorMøre og Romsdal

Ditt lokale hoppid.no kontor fi nner du i:Aukra – Aure – Averøy – Eide – Fræna – Giske – Gjemnes – Halsa Haram – Hareid – Ulstein – Herøy – Kristiansund – MidsundMolde – Nesset – Norddal/Stordal – Rauma – Rindal – SmølaStranda – Sunndal – Surnadal – Sykkylven – Tingvoll Vanylven – Vestnes – Volda – Ørsta – Ørskog

På www.hoppid.no fi nn du kontaktinformasjon til hoppid.no kontoret i din kommune.

Kurskalender Haust/vår 2012 – 2013

AURE – AVERØY – KRISTIANSUND – SMØLA DATO STAD

Innføring i forretningsplan 18. oktober Kristiansund

Styrekurs for næringslivet 16. oktober Averøy

RAUMA – VESTNES

Innføring i forretningsplan 25. oktober Rauma

Økonomi Illustrator – økonomi for ikkje økonomar 28. november Vestnes

Inspirasjonsdag reiseliv 13. desember Vestnes

MOLDE – FRÆNA – EIDE – AUKRA – MIDSUND

Styrekurs for næringslivet 18. oktober Molde

Marknadsorientering og merkevarebygging 24. oktober Molde

Idegnist for vekstbedrifter (ide, plan, modell) 19. november Molde

SURNADAL – HALSA – RINDAL

Økonomi Illustrator – Økonomi for ikkje økonomar 10. oktober Rindal

ØRSTA – VOLDA – VANYLVEN – HERØY – HAREID – ULSTEIN

Innføring forretningsplan del – I 25. oktober Volda

Innføring forretningsplan del – II 8. november Volda

Økonomi Illustrator – Økonomi for ikkje økonomar 20. november Vanylven

HARAM – GISKE – NORDDAL – STORDAL – SYKKYLVEN

Styrekurs for næringslivet 29. oktober Haram

Marknadsorientering og merkevarebygging 25. oktober Haram

Økonomi Illustrator – Økonomi for ikkje økonomar 13. november Haram

Dei fl este kurs er gratis.

Meir informasjon og påmelding www.hoppid.no

Grunnkurs Fagkurs

OPPSLAGET ER EN ANNONSE FRA HOPPID.NO

Digital sjømatMeir og meir informasjon om fisken og kontroll på stadig større del av verdikjeda. Det er ønskefangsten for Maritech.

Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad

I dag er Norge verdas leiande fiskerinasjon med

ein årleg eksport på ca. 3,5 millionar tonn. I 2050

kan det bli ei seksdobling av omsetninga innan

norsk biomarin industri, ifølge ein Sintef-rapport

som nyleg blei publisert.

Midt i dette matfatet finn vi programvare-sel-

skapet Maritech frå Averøya. Om ein ser vekk frå

pelagisk (f. eks sild og makrell) går rundt 70 % av

all eksportert fisk gjennom deira løysningar.

– Vi leverer det vi kallar digital fisk, og det blir

meir og meir viktig. Gjennom våre system blir data

registrert, og ein kan følgje fisken frå fangstfelt og

fram til den ligg i fiskedisken. Det gjer det muleg å

spore fisken, og ein ser kven som har fått leveranse

frå same parti, noko som er avgjerande mhp mat-

tryggleik. Forretningssystemet er kanskje først

og fremst eit hjelpemiddel for effektiv drift, seier

administrerande direktør Arne Lie Gundersen.

Averøy Dataservice

Maritech er eit utspring frå miljøet ved Averøy

Dataservice som blei etablert i 1974. – Det starta

som eit rekneskapskontor, seier direktør for sal

og marknad Steinar Mykløy, som sjølv begynte i sel-

skapet i 1980. – Den gongen reiste eg landet rundt

og installerte regnskapssystem. Etterkvart blei det

mindre regnskap og meir data. I 1985 lanserte vi en

integrert løsning mellom regnskap, faktura, lønn og

sluttseddel for pc. Vi var 14-15 tilsette den gongen,

og hadde skifta namn til Maritech.

Gullfisk

Rett før ein skulle rive papiret av julepakkane i

1992 skjedde det noko viktig på Averøya. – Den

23. desember fekk vi kontrakt med Hallvard Lerøy

(i dag sjømatprodusenten Lerøy Seafood Group

ASA). Då bestemte vi oss for verkeleg å satse på

fisk, og det viste seg å vere ei riktig avgjerd. Etter

dette gjekk kurva bratt oppover, og vi tok store

marknadsandelar i sjømatnæringa i Norge.

Endringsvilje

At Maritech såg mulegheiter innan fisk var ikkje

tilfeldig. Faren til gründer Reidar Honningsøy

dreiv fiskeribedrift og -mottak, og Honningsøy

hadde dermed god kjennskap til industrien.

Allereie i 1978 hadde selskapet levert sin første

sluttseddel til fiskeindustrien. – Den var registrert

på ei datamaskin, printa ut, og levert på post. Han

som utvikla programmet jobbar framleis hos oss,

fortel Mykløy som meiner Maritech er ei bedrift

med folk som er positive til endringar. – Ein har

snudd seg raskt når ein har meint at det var rett.

Gründer

Utifrå si erfaring med Maritech beskriv Mykløy

ein gründer som visjonær og med store tankar.

Gründeren ser ikkje problem, berre mulegheiter.

Samstundes er han energisk og i stand til å

gjennomføre.

– Ein slik person er viktig, men ein stad må ein

ta eit taktskifte, og det har skjedd mange gonger

i Maritech. Etterkvart blir det skapt eit miljø

som i kraft av samansettinga og i samarbeid med

kundane driv seg sjølv framover. Det er viktig å få

inn ulike typar som gjer gruppa sterk. Vi var ulike

typar, men samarbeidde likevel godt.

Skapt mange arbeidsplassar

Sidan starten har Maritech gått både attover, fram-

over og tilsides, og det har grodd mykje på vegen.

– Vi har vore averøysk, rogalandsk, islandsk, har

gått konkurs, har skifta namn og eigarar. Vi kan

nok også seie at det har kome fleire etableringar i

kjølvatnet av Maritech – ved at forretningsområde

har blitt skilt ut, seier Mykløy. Han og Arne Lie

Gundersen reknar seg fram til at det kan dreie seg

om rundt 70-100 arbeidsplassar.

Høgkompetanse

Gundersen kom inn i bedrifta i 2005. På den tida

var Maritech eit internasjonalt softwareselskap

med islandske eigarar. I dag er dei tilsette igjen på

eigarsida saman med andre lokale investorar, fond

og bankar. Skal vi tru Gundersen er ikkje den store

marknadsandelen noko sovepute.

– Vi vil dekkje mest muleg av verdikjeda

innanfor sjømat. Det er til fordel for kundane våre,

som blir større og større konsern. Dei vil vere

verdsleiande, og vi vil vere med dei. Vi må difor

utvikle oss for å behalde posisjonen, og i så måte

har det vore nyttig å ha Høgskolen i Molde i

nærleiken. Det har gitt god tilgang på kompetent

arbeidskraft.

Verdikjeda

Maritech har satsa bevisst på å styrke seg

gjennom å knytte til seg samarbeidspartnarar.

Mellom anna samarbeider dei tett med Rauma-

selskapet Timpex på transportbiten. Kontakten

med islandske Marel blei tidleg etablert. Dette var

ei gründerbedrift med utspring frå universitetet

på Reykjavik. Produktet var vekter og pakke-

system til fiskeindustrien, og Maritech integrerte

det med sine løysingar.

Og ifølge Gundersen vil det ikkje slutte med

dette. – Vi ser på selskap i andre delar av verdi-

kjeda, og både samarbeid og oppkjøp kan vere

interessant. Målet er å ha så god dekning som

muleg frå fisken ligg i havet eller merden til han

er på tallerken.

Illustrasjon: Maritech.

VEKST I SJØMAT: – Både fisk og data var uglesett i banknæringa ein periode. Det er annleis no, seier Steinar Mykløy og Arne Lie Gundersen.

UTVIKLING: Maritech er positive til endringar. – Ein har snudd seg raskt når ein har meint det var rett, fortel Steinar Mykløy.

VERDIKJEDA: – Målet er å ha så god dekning som muleg i verdikjeda, seier Arne Lie Gundersen.

MEDARBEIDARAR: Maritech har kontor på Averøya, i Molde, Ålesund, Harstad og Tromsø.

2726

Verdiskapandeindustrifylke

Møre og Romsdal er blant fylka som bidreg mest til verdi- skapinga i landet, og når det kjem til eksport er vi aller best! Vi har eit rikt og variert arbeidsliv, der nokre sektorar er større enn andre.

Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad

Eksportfylke nr 1Møre og Romsdal er det største eksport-

fylket i landet, både målt ved eksport per

sysselsett og eksport per innbyggar. Av dei

seks regionane med størst eksport per sys-

selsett, er Møre og Romsdal representert

med fire plassar: Søre Sunnmøre, Nord-

møre, Ålesund og Molde. Maritim industri størstDet er maritim og offshore leverandør-

industri som eksporterer mest i Møre og

Romsdal, etterfulgt av sjømat og kraft-

krevjande industri.

MatOmlag ein tredel av eksporten frå Møre og

Romsdal er matvarer. Dette gjer Møre og

Romsdal til landets klart største eksport-

fylke når det gjeld matvarer, omlag dobbelt

så store som nummer to.

Fisk og sjømatFisk utgjer 95 prosent av mateksporten frå

Møre og Romsdal. I 2011 blei det eksport-

ert sjømat for 53 milliardar kroner frå

Norge. Møre og Romsdal er det største

eksportfylket for fisk målt i verdi.

IndustriMøre og Romsdal er det fylket i landet med

høgst andel sysselsette i industrien.

MøbelMøre og Romsdal er framleis det største

møbelfylket i landet. I 2011 var 2.407 per-

sonar tilsett i møbelindustrien, fordelt på

113 verksemder. ReiselivI fjor var det 4,9 millionar turistovernatt-

ingar i Møre og Romsdal, og 1,1 millionar

av dei var utanlandske. Det samla forbru-

ket som kan tilskrivast reiselivet var på 3,3

milliardar kroner, og 5. 750 personar er

direkte eller indirekte sysselsatt som ein

følgje av turistane sitt forbruk.

Petroleumsrelatert verksemd er storOm lag 21.200 er tilsett i petroleums-

relatert verksemd i Møre og Romsdal i

2012. Av desse er 16.300 i den maritime

klynga, dei øvrige i drift, baseaktivitet og

annan petroleumsrelatert næring.

2928

Ærlig talt

Ole Helge Haugen

Då eg besøkte Runde Miljøsenter nyleg var forskingsleiar og grunder Nils-Roar Hareide opptatt

av impulsar som drivar for næringsutvikling. Hans fokus var naturleg nok dei impulsane for-

skings- og kompetansemiljøet på Runde kunne bidra med, men eg trur han her er inne på eit

avgjerande poeng for å stimulere til nyskaping og entreprenørskap generelt. Impulsar frå bru-

karar og kundar, frå leverandørar og konkurrentar, frå naboar og forståsegpåarar er grunnleg-

gande i å forklare framveksten av fleire av dei leiande næringsklyngene i vårt fylke, særleg den

maritimt retta klynga.

Naturlegvis fins det eksemplar for den ”einsame grunder”, ein mann, eller dame, med ein

ide som dei utviklar heilt for seg sjølv, utan innblanding frå andre. Men dette er unntaka, og

sjølv her er det nok impulsar utanfrå som har sådd ideen.

I dag synes det å bli stadig viktigare med impulsar frå forskings- og kunnskapsinstitusjonar

og miljø. Nyskaping, vekst og entreprenørskap er sterkast i nærleiken av dei tunge institusjo-

nane som t.d. universiteta våre. Men og miljø der ein er flink å hente impulsar utanfrå samt dele

kunnskap og erfaring synest å lukkast godt når det gjeld nyskaping. Vi må ta vare på det unike

ved klyngene våre, som gründer og industribyggjar Idar Ulstein uttrykte slik “ vi samarbeider

når vi kan og konkurrerer når vi må”. Samstundes er det avgjerande viktig at vi styrker kunn-

skapsmiljøa våre og legg til rette for at dei samhandlar med samfunnet rundt seg. Slik skapar vi

ein straum av impulsar som grunnlag for nyskaping og næringsutvikling.

Ei kjelde til nye impulsar i fylket vårt er den nesten eksplosive utviklinga i arbeidsinnvand-

ring. Snart er meir enn kvar ti-ande arbeidstakar her i fylket fødd, oppvaksen, utdanna og med

yrkeserfaring frå eit anna land enn vårt eige. Her burde det vere mange og interessante impul-

sar å hente for både eksisterande næringsliv og gründerar. Ja, her burde det faktisk vere mange

gründerar.

I ei masteroppgåve frå Høgskulen i Volda viste Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim at på

dette området har vi ikkje vore flinke nok. Ho intervjua fleire høgt utdanna arbeidsinnvandrar

innafor den maritime klynga. Dei fortalte at dei opplevde det som at kompetansen deira ikkje

blei verdsett, at dei blei sett til keisame og rutinemessige oppgåver. Dei meinte det var lite rom

for å kome med framlegg om å gjere ting annleis enn slik det alltid har vore gjort. I tillegg viser

fleire kartleggingar at heller ikkje på fritida går integreringa av våre nye kollegaer særleg bra.

Her går vi glipp av mange gode impulsar både som enkeltmenneske, som organisasjon og

som samfunn. Impulsar som kunne vore med å utvikla vårt nærings- og samfunnsliv vidare,

som kunne gitt grunnlag for innovasjon og entreprenørskap.

Skal vi halde posisjonen vår som nyskapingsfylke, treng vi impulsar, stadig nye impulsar,

og då er det opp til kommunar og fylkeskommunen, verkemiddelapparatet og næringslivet,

frivillige organisasjonar og den enkelte av oss å legge til rette for at også impulsar frå dei

som har flytta hit frå eit anna land vert ein del av dette.

IMPULSAR!

Ole Helge Haugen er fylkesplansjef

i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Din samarbeidspartner innen

redaksjonelle magasiner

Publisering på nett, papir eller iPad.

www.tibe.no/molde

3130

Gry Sydhagen (38)

Gründer og daglig leder av Metizoft AS,

og Metiz AS.

Årets kvinnelige gründer i 2009.

Født og oppvokst i Moltustrand på Herøy,

bor i Tjørvåg.

Samboer, tre barn.

Utdannet innen informatikk og system-

utvikling ved Høgskolen i Molde.

Metiz AS leverer datautstyr for industri

og private.

Metizoft AS er et konsulentselskap og

utvikler programmer for kartlegging av

alle typer produkter og potensielt

miljøskadelige stoffer om bord i skip, og

hjelper skip til å oppnå Green Passport-

sertifikat.

Med i Polaris Medias redaksjonelle stiftelse,

har vært varamedlem til Pressens Faglige

Utvalg (PFU), med i Trond Giskes nærings-

gruppe ”2020”, næringskomiteen i Herøy,

ambassadør i EUs ”Female Entrepeneur-

ship”.

Flere styreverv.

Suksess GRY-nderKanskje burde hun ha vært døpt Gry-nder Cecilie Sydhagen. Bare tre år etter at hun startet for seg selv ble hun kåret til ”Årets kvinnelige gründer” i Norge.

Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Per Eide

– En million kroner, stor anerkjennelse og et bevis

på at jeg hadde lykkes. Jo, prisen betydde mye for

meg. Men den store oppmerksomheten etter at

daværende statsråd Sylvia Brustad i 2009 utpekte

meg som vinner, ble nesten litt for mye. Jeg ble litt

beklemt og sky i en periode, rett og slett. I dag er jeg

veldig glad for prisen. Den har åpnet dører jeg aldri

hadde trodd at en helt vanlig jente fra Moltustranda

i Herøy kommune på Sunnmøre skulle kunne pass-

ere, sier den 38 år gamle trebarnsmoren.

Håndplukket

Hun ble håndplukket av næringsminister Trond

Giske til å være med i næringsgruppen ”2020” for

å bidra med sine tanker og ideer om hva Norge skal

leve av i fremtiden. Prisen medførte også at gene-

ralsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar

Kokkvold, ville ha henne som varamedlem til Press-

ens Faglige Utvalg (PFU) og deretter som medlem

i Polaris Medias redaksjonelle stiftelse for å styrke

den redaksjonelle uavhengigheten til konsernets

mediehus.

Kronprinsparet og statsminister

Hun sitter i næringskomiteen i Herøy og er ambass-

adør i EUs ”Female Entrepreneuership”. Hun

har vært hos Kronprinsparet på Skaugum som en

av flere unge, dyktige ledere, og gjest om bord i

kongeskipet. Hun har vært på flytur og konferanse

med statsminister Jens Stoltenberg. Jens takket for

både turen og innsatsen i en personlig hilsen som

er hengt opp på det smått kaotiske kontoret i tredje

etasje i Remøy Managements lokaler på Eggesbønes

i Fosnavåg.

– Og jeg som følte at jeg ikke hadde peiling på

noe som helst før jeg startet for meg selv, smiler den

blonde bedriftslederen.

Lege ga karriereresept

Hun legger ikke skjul på at hun har hatt en særdeles

bratt læringskurve i et mannsdominert miljø og at

det var en stor utfordring å starte egen bedrift med

to små barn hjemme og ett i magen.

Det var egentlig familielegen som skrev ut karri-

ereresepten. Han hadde hørt at hun var så flink med

datamaskiner da han stod på trappa hennes med en

krasjet pc.

– Du burde begynne for deg selv, sa legen etter

at Gry fikset maskinen. Dermed var hun dyttet i

riktig retning.

Kombinert kompetanse

Gry Cecilie Sydhagen er datautdannet innen infor-

matikk og systemutvikling ved Høgskolen i Molde.

Fra barnsben var hun omgitt av maritim kunnskap

og vokste opp i den maritime klyngen på Sunnmøre.

Hun utnyttet dette ved å sy det sammen med sin

egen datakompetanse.

Selskapet Metizoft utvikler programmer for

kartlegging av alle typer produkter og potensielt

miljøskadelige stoffer om bord i skip. Hensikten er å

ha en samlet oversikt – både for verftet som leverer

og for rederiet som overtar skipet. Dokumentasjon

lagres elektronisk og oppdateres og ajourføres i hele

skipets levetid. Mannskapet har full oversikt over

hva de har av potensielt farlige stoffer om bord og

hoggerne vet hva som venter den dagen skipet skal

på skraphaugen.

På kundelisten er alle store verft som STX

Europe, Ulstein-gruppen og Kleven samt et stadig

voksende antall utenlandske verft.

Miljøsertifisering

– På bakgrunn av vårt arbeid, kan skipet få utstedt

Green Passport, en miljøsertifisering av verft, skip,

rederi og utstyrsleverandører, forteller 38-åringen

som mener pappa Harald fortjener en stor del av

æren for suksessen.

Takker pappa

Allerede som tiåring ble hun dratt med på verft og

båter av sin far som var maskinistsjef i flere rede-

rier. Faren hadde gode forbindelser til verftindustri-

en. Når han ikke var på sjøen, jobbet han med å lage

vedlikeholdsbøker for Kleven Verft i Ulsteinvik.

– Pappa kunne alt om dokumentasjon for skip,

og jeg kunne programmere. Teknisk direktør på

verftet, Ole Kristensen så koblingen. Etter en litt

nølende start, løsnet det, forteller Gry.

I dag omsetter Grys to selskaper for 15 millioner

i året og forventer en jevnlig vekst fremover.

Enebarn

I ettertid ser hun det som en klar fordel at hun at

hennes tre barn kom tett som hagl før karrieren tok

av. Dagene har ofte vært krevende. Hennes sam-

boer er skipskaptein og jobber i turnus fire uker ute

og fire uker hjemme.

Hun har også en teori på at gründere som

henne ofte er enebarn, og tufter det litt på av hva

hun har lest og mye på egne erfaringer om at man

blir sterk, kreativ og må takle mye på egenhånd

som enebarn.

– Dessuten fikk jeg PC av pappa da jeg var ti

og ble født med en maritim skje i munnen. Dette

måtte jo gå slik, ler Gry.

Egenskaper

Hun har også lagt stor vekt på å plukke ut gode

medarbeidere og mener de har vært svært viktige

for at hun har lykkes.

– Gode medarbeidere gjør meg god. Samtidig

må det nok ligge noen personlige egenskaper i

bunnen, ikke minst pågangsmot, en sterk vilje og

et stort ønske om å lykkes. Nederlagene kommer.

Det handler om å slå dem tilbake.

– Følg interessene dine

Hun har følgende råd til unge som i dag skal ta den

tøffe jobben med å velge utdannelse:

– Dyrk det du er flink til. Følg interessene dine.

Ting du er veldig god på, vil du alltid kunne kombi-

nere med en fremtidig karriere, mener Gry.

3332

Husk bilbelte!

Det spiller ingen rolle omdu bare skal på en kort kjøretur – hvis du ikke kommer tilbake.

– Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter

– Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept

– Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning

vegvesen.no/bilbelte

0324-04 grafisk.senter@vegvesen.no – Foto: M

assimo Leardini

Bjorli Låve er en høystandard-opplevelse –

uten at det koster mer enn hva du betaler på

et hotell. Egner seg til store og mindre grupper,

bedrifter og organisasjoner – til venneselskap

og andre private feiringer. Men først og fremst

til alle som synes det er bedre med mye hygge

for få enn litt hygge for mange!

15 dobbeltrom

Stuer

Spa-avdeling

Konferanseavdeling/auditorium/

kino for 30 personer

Totalt 980 m²

Atmosfære i alle detaljer

– for små grupper med store oppgaver

Ro og kvalitet!

BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI Telefon: 908 27 757 E-post: post@bjorlilaave.no www.bjorlilaave.no

Britvegen 4, 6411 Molde • Telefon 71 11 50 00 •

Telefax 71 11 50 01 •

post@mkp.no • www.mkp.no

Vi tilbyr: • Etablererveiledning• Bedrifts-ogidérealisering• Knoppskyting–kvalifiseringavideer

fraeksisterendenæringsliv

Inkubasjon – veien til morgendagens næringsliv

Vi satser spesielt innen fokusområdene:• Logistikk• Oljeoggass• Maritim/marin• Industriogenergi• IKT

✓ Rådgivning

✓ Aktivt eierskap

✓ Nettverk

✓ Finansieringsbistand

✓ Kompetansemiljø

✓ Kontorfellesskap

Fortjenerdinidéenkommersiellsjanse?

3534

”Havets sølv” – gull verdtTekst: Freddy Kongsberg Foto: Per Eide

Biologen og filmskaperen kunne hatt fast jobb som

lærer, men det fristet ikke. Han var også innom

NRK og naturredaksjonen, men fant fort ut at han

ville være sin egen herre. Fremfor det sikre, valgte

han det usikre.

Følg drømmen– Jeg var egentlig aldri i tvil. I min søskenflokk har

vi aldri vært redde for å følge drømmene våre og

jobbe hardt for å få dem oppfylt. Kanskje det er noe

genetisk, smiler Are.

Storesøster Trine Pilskog hadde et hårete mål om å

komme til OL som friidrettsutøver – og klarte det.

Blåst FilmVel vitende om at det er få som tjener særlig mye på

å lage naturfilmer, etablerte han i 2009 Blåst Film

AS sammen med filmprodusent og bror Sturla som

for tiden er bosatt i Danmark. Selskapets formål

er gjennom ”utvikling, produksjon og salg av film

å lage underholdning som gir innsikt og forståelse

for samspill i natur og samfunn”, som det heter i

årsberetningen. Men selskapet jobber også mot det

lokale næringsliv for å ha flere ben å stå på i forhold

til inntekter.

GjennombruddetI sommer kom gjennombruddet da Ares film

”Havets sølv” ble nominert til Amandaprisen for

beste dokumentarfilm. Det skapte en enorm opp-

merksomhet. Bak den unike filmen om sildas

vandring gjennom havet lå fire års hardt arbeid og

2.3 millioner kroner som Are hadde hanket inn via

SATSER: – Er filmene mine gode nok, må det være mulig å leve av dem. Det var Are Pilskogs (36) enkle filosofi da han bestemte seg for å satse alt på det han brenner mest for.

Filmgründer Are Pilskog:hele ti forskjellige sponsorer. Filmen ble sett av hele

700 000 mennesker da den ble vist på NRK.

Feiret med en is– At jeg ikke vant spiller egentlig ikke så stor rolle.

”Havets sølv” er og vil bli gull verdt for den videre

karrieren og åpne nye dører for meg og selskapet.

Nå arbeider vi med en strategi for å nå ut på et

internasjonalt marked, forteller Are som feiret

suksessen på forsiktig vis med en is!

NøkternDen nøkterne 36-åringen fra Hjørungavåg er i dag

bosatt i Leikong i Herøy kommune i et beskjedent,

men idyllisk hus ved vannkanten som pusses opp

bit for bit. Boligen huser samboer Siv Midtlien,

datteren Linnea (3), sønnen Nikolai (10 måneder)

og filmselskapet Blåst Film AS. Are er daglig leder

og selskapet lønner tre ansatte.

Penger ikke drivkraften– Drivkraften min har aldri vært å tjene masse

penger. For meg handler det om å skape noe,

realisere drømmer og gjennom hard jobbing forløse

et talent jeg mener jeg har. Så får alt annet komme

som et resultat av i hvilken grad man lykkes.

At han så langt har lykkes, tror han paradok-

salt nok skyldes at han valgte en studieretning uten

tanke på hva den skulle resultere i.

Styrken– Etter videregående var jeg fryktelig lei skolen.

Derfor bestemte jeg meg for å studere noe som

virkelig interesserte meg og som på ingen måte var

karrierestyrt. Det ble åtte års studier med film og

foto, pedagogikk og en Master i økologi ved Univer-

sitet for miljø og biovitenskap.

– I dag ser jeg at utdanningen både innen film

og biologi er en styrke for filmproduktene. Filmen

blir et verktøy til å formidle det jeg brenner for og

har fagkunnskaper om – og dermed også mer enga-

sjerende for publikum, mener Are.

Bror Sturla er utdannet visuell antropolog fra

Universitetet i Tromsø, men har også en bakgrunn i

medieproduksjon fra NTNU.

Kreativ klyngeI produksjonene trekker selskapet veksler på det

kreative filmmiljøet som finnes på Sunnmøre, og

bruker fagfolk som finnes i nærheten. At dette

miljøet ikke ser på hverandre som konkurrenter,

men bygger hverandre opp som en ”kreativ klynge”

tror Are er viktig for at miljøet skal fortsette å utvi-

kle seg, blomstre og skape nye arbeidsplasser.

PågangsmotPågangsmot, evnen til å takle nederlag og ikke ta

et nei for et nei, trekker Are frem som nødvendige

personlige egenskaper for å lykkes som gründer.

– Jeg fikk selv tommelen ned fra en saksbe-

handler i Innovasjon Norge da jeg først lanserte

ideen om filmselskapet. Men jeg hadde så klokketro

på prosjektet at jeg kontaktet en annen saksbe-

handler. Denne møtte prosjekt med stor entusi-

asme, ler 36-åringen som understreker at de senere

har fått og får mye og verdifull hjelp fra Innovasjon

Norge.

Lokale fenomenerDet er fenomener rett utenfor stuedøren som opptar

Are. Nå er han i full gang med å lage dokumentar

om livet som padde i Austefjorden. Paddebestanden

er trolig den største i Europa og har blant annet fått

egen tunnel og egen bærer for ikke å bli paddeflate

når de ferdes over den nye Kvivsvegen.

”Are Pilskog er et talent som har visjoner

for arbeidet sitt. Han har en sjelden kombi-

nasjon av interesse for faget kombinert

med utdanning innen både biologi og film.”

Irmelin Nordahl, Vest-norsk Filmsenter.

”Ikke engang BBC hadde gjort det bedre”.

TerjeDale,redaktørNRKNaturom”Havets

sølv”ogArePilskog.

”Et praktfullt stykke naturdokumentar av

internasjonal klasse”.

FilmviterogførsteamanuensisGunnarStrøm.

Kreative ambisjoner

Frem mot år 2016 har Sunnmøre Kulturnærings-

hage ambisjoner om å skape hele 30 nye kreative

arbeidsplasser på Sunnmøre. Kulturnærings-

hagen som åpnet i Volda i april i år, skal være et

kraftsenter for kulturnæringen i hele regionen.

Sunnmøre Kulturnæringshage er støttet av Møre

og Romsdal fylkeskommune, og er den første av

sitt slag i fylket. Målet er å samle det kreative

miljøet og de kreative bedriftene i og rundt

Volda. Det er totalt 11 næringshager i Møre og

Romsdal.

Oppgaven til næringshagen er å bidra til nyskap-

ning innenfor kulturbaserte næringer i regionen,

med vekt på film og media. En av de såkalte

målbedriftene for prosjektet er Blåst Film AS.

3736

Betre rutetilbod i Ålesund

Frå i haust har kollektivtilbodet i Ålesund blitt betydelig styrka

med fleire bussavgangar og meir effektiv transporttid både til

flybussen, fastlandsbussen og by-bussen. – Det har lenge vore

etterlyst eit betre og meir koordinert busstilbod i Ålesund, og

dette har vi no hatt muligheit til å ta tak i, seier samferdselssjef

Arild Fuglset. Det no er gjort ei rekkje endringar i busstilbodet

for å legge til rette for eit godt og effektivt kollektivtilbod til

reisande. Sjekk dei nye rutetidene på www.177mr.no

Nest høgst overlevingsgrad i landet

Delen av etablerte føretak som er i drift 5 år etter oppstart er

høgare i Møre og Romsdal enn på landsbasis og nest høgast av alle

fylka i landet. Over 60 prosent av desse bedriftene er registrert

som aksjeselskap. Statistikk syner at 9 av 10 nyetableringar i 2011

var utan tilsette. Flest føretak vart registrert innan omsetning og

drift av fast eigedom, bygg- og anlegg, helsetenester og varehandel.

Sjå meir statistikk på www.mrfylke.no/statistikk

Studentrabatt

Frå i haust er det innført studentrabatt på Miljøkortet i Ålesund og

Giske. Miljøkortet er eit periodekort med varigheit i 30 dagar. Med

studentrabatt kostar kortet kr. 360,- for studentar og lærlingar. Miljø-

kort med studentrabatt vert innført som ei prøveordning, og vert gitt til

studentar og lærlingar med gyldig studentbevis/legitimasjon. For meir

informasjon om tilbodet, sjå www.kollektivkortet.no

Ungdomens fylkesting

I overkant av 100 ungdomar vil helga 9.-11.november samle seg til

ungdomens fylkesting (UFT) i Molde. To representantar mellom

13-23 år frå kvar kommune vil kome saman for å diskutere viktige

saker som ungdom er opptekne av. På UFT vil ungdomane lære om

demokratiske prosessar, tale- og debatt-teknikk og lære sitt eige

fylke betre å kjenne. Prisen for årets ungdomskommune 2012 vil bli

delt ut, og UFT skal velje eit ungdomspanel for det komande året.

Sjå meir på www.ungweb.no

Fleire nyetableringar med hoppid.no.no

I perioden 2007-2011 var det etablert 9000 nye føretak i

Møre og Romsdal, eller 1800 etableringar i snitt per år. I

perioden 2002-2006 var gjennomsnittet på 1660 nyetable-

ringar per år. I 2011 var det om lag 7 nyetableringar per 1000

innbyggarar i Møre og Romsdal. Det er skilander mellom

kommunane. Medan Vestnes hadde 10 etableringar per 1000

innbyggarar, var etableringsraten i Sandøy og Midsund

under 5 per 1000 innbyggarar. Sjå meir statistikk på

www.mrfylke.no/statistikk

Kompetansesenter på fornybar energi

Møre og Romsdal ønskjer å vere eit pilotfylke for fornybar

energi, og vere kompetanseleiande på området i Noreg. Fyl-

keskommunen tok difor initiativ til etablering av tre kompe-

tansesenter i regionen. Sentra vil òg vere med å auke interessa

for realfag generelt i fylket. Dei er enno i startfasa, men er i

gong med drifta. Legg gjerne eit besøk innom Nasjonalt vind-

energisenter på Smøla, Kompetansesenter for havenergi på

Runde Miljøsenter og Sol- og bioenergisenteret på Tingvoll.

”Innovasjon og leiing” – unikt utdanningsprogram

Det nye programfaget ”Innovasjon og leiing” er eit 3-årig tilbod

med fokus på entreprenørskap, marknadsføring, økonomi og

administrasjon. I samarbeid med Kunnskapsparken og Høg-

skolen i Molde tilbyr Romsdal vgs. opplæring retta mot høgare

utdanning og gründerverksemd. Utdanninga gir generell

studiekompetanse, i tillegg får elevane mellom anna praksisnær

teoriopplæring, innovasjonsrelatert bedriftspraksis, arbeid i

ungdomsbedrifter og tilbod om fag ved Høgskolen i Molde.

Kort sagt

Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond

Sameksistens mellom villaks og oppdrettslaks i Møre og

Romsdal byr på fleire felles utfordringar som til dømes rømming,

genetisk påverknad, sjukdomar og areal. I samband med tildeling

av konsesjonar for laks og aure i 2009, fekk Møre og Romsdal

fylkeskommune 21 mill. kroner. Fylkestinget i Møre og Romsdal

vedtok å opprette eit Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond

med desse midlane. Fondet skal nyttast til å finansiere tiltak som

skal fremje ei berekraftig havbruksverksemd og fremje villakse-

interessene i fylket.

Gründerlinje REALFAG

Atlanten vgs tilbyr gründerlinje REALFAG. Tilbodet er retta

mot ungdom som er interessert i realfag, men som ønskjer ei

meir praktisk tilnærming. Undervisninga i alle fag har fokus

på utforskande arbeidsmåtar og skjer i tett samarbeid med

næringsliv og høgre utdanningsinstitusjonar. Kvart kull har

eigne mentorar frå næringslivet. Teknologi, forskningslære

og entreprenørskap er obligatoriske programfag. I desse faga

nyttar ein gründercamp og ungdomsbedrift som metode.

Studentbedrifter:

Sidan 2006 har Ungt Entreprenørskap (UE) hatt studentbedrifter

(SB) ved Høgskolen i Ålesund. Med eit snitt på 40 studentar i året,

har vel 260 studentar gjennomført programmet. Fleire har etablert

AS parallelt med studentbedrifta og slik satt ideen sin ut i livet.

Ungt Entreprenørskap arrangerer fylkesmesse, NM og EM for

studentbedrifter kvart år. SB-ane frå vårt fylke har tatt godt for seg

av premiane, og i 2012 vart Figuma SB nr.3 i EM. Figuma SB har

utvikla ei sløyemaskin for mindre fiskefarty.

www.ue.no

3938

Nyskaping og verdiskaping

Økonomisk utvikling har stege fram av lokalsamfunnet, det har vore lite klasseskilje. I dag er utdanning ei stor utfordring.

Tekst: Arnljot Løseth Illustrasjon: TIBE

“Denne Bys økonomiske Fundament er for ensi-

digt. Det er klippfisk først og Klipfisk sidst,” heitte

det om Kristiansund i Møre Tidend i 1902. Det som

no vart oppfatta som ein veikskap, hadde i eit par

hundreår vore byens styrke. Eksport av fisk og fis-

keprodukt hadde lenge hatt mykje å seie for Møre

og Romsdal, og klippfisk vart eit viktig eksportpro-

dukt. Kristiansund hadde frå 1700-talet lenge vore

innretta mot dette produktet, og vart den leiande

klippfiskbyen i landet. Ålesund vart etter kvart

klippfiskby nummer to, og frå midten av 1900-talet

overtok den føringa.

Økonomisk utvikling

Det var folk med utanlandsk opphav som grunn-

la og stod bak ekspansjonen av klippfisknæringa

i Kristiansund. Men det som mykje prega Møre

og Romsdal frå slutten av 1800-talet og inn på

1900-talet var at økonomisk utvikling og nyetab-

leringar steig fram av lokalsamfunnet sjølv – det

stikk motsatte av statleg industrireising eller

grunnlegging av verksemder der aktørane ikkje

hadde noko opphavleg samband med lokalsamfun-

net. Statleg industrireising finn vi rett nok også her

i fylket, og eksportretta storindustri vart etablert i

etterkrigsåra då Stortinget vedtok å bygge eit alu-

miniumsverk på Sunndalsøra. Det same gjeld initi-

ativet bak olje- og gassverksemda i Kristiansund og

Nordmøre dei siste åra.

Småborgarskap

Det var likevel ikkje slike utanfråetableringar som

førte til at Møre og Romsdal vart eit industrifylke.

I Norge fekk eit nytt småborgarskap mykje å seie

for den økonomiske utviklinga i landet frå slutten

av 1800-talet og utover. Ikkje minst kom dette

nye småborgarskapet frå starten av til å prege den

økonomiske utviklinga i Møre og Romsdal. Dei vart

representerte ved havfiske, fisketilverking, tekstil-

industri, møbel, verftsindustri og offshoreflåte. I

dag har Møre og Romsdal ei av verdas største og

sterkaste maritime klynger innan offshore og fis-

keri.

Eksplosjonsmotoren kom

Folk med opphav i lokalsamfunnet stod bak

den økonomiske ekspansjonen og mykje av

den første industrialiseringa i fylket. Perma-

nent bank- og havfiske i Norge vart starta opp av

ålesundskjøpmenn i 1860-åra. Eksplosjonsmoto-

ren frå rundt 1900 som på få år vart vanleg i den

fiskareigde kystflåten, la grunnlaget for ein lokal

sjølvstendig og landsleiande motorindustri, særleg

i Romsdal og på Sunnmøre. Båtbyggjeri, mekanis-

ke verkstader og industri som foredla og tilverka

fisk og fiskeprodukt hadde vore i utvikling i Møre

og Romsdal frå siste halvdelen av 1800-talet.

Møbel og konfeksjon

Frå byrjinga av 1900-talet fekk fylket ei raskare

industrialisering enn dei fleste andre fylka i

Norge, og frå 1930-åra vart Sunnmøre – natur-

stridig nok – det fremste møbeldistriktet og

Romsdal eit av dei fremste konfeksjonsdistrikta i

landet. Næringsstrukturen i fylket var variert med

både møbel, tekstil- og klesindustri, nærings- og

nytingsindustri og jern og metallindustri. Ved

bedriftsteljinga i 1953 hadde Sunnmøre og delvis

Romsdal blitt eit av dei mest industrialiserte om-

råda av landet, og ved sidan av Jæren, eit av dei

klaraste eksempla på at økonomisk utvikling og

nyetableringar steig fram av lokalsamfunnet sjølv.

Samarbeid arbeid og kapital

Mange har framheva puritanisme og protestantisk

arbeidsetikk (det å vere flittig) som ein viktig faktor

bak den økonomiske utviklinga, og særleg då sør i

fylket. Den pietistiske lekmannsrørsla kom til å stå

sterkt i lokalsamfunna, og kom til å verke norme-

rande inn på folk, om ein var truande eller ikkje.

Gründeren, med opphav i lokalsamfunnet – og

gjerne med den same sosiale bakgrunnen som

arbeidaren – verka også innanfor ein relativt

egalitær (jamlik) sosial struktur. Innanfor den nye

industrien var der heller samarbeid enn motset-

ning mellom arbeid og kapital. Arbeidarar og grün-

derar drog langt på veg i hop. Eit samarbeidsklima

mellom bedriftsherre og arbeidarar prega industri-

en i disse tradisjonelt relativt egalitære bygdesam-

funna og bygdebyane.

Arbeidarrørsla til Nordmøre

Industrialiseringa lukkast også fordi det var

lavtlønsområde i ein ikkje organisert arbeidsmark-

nad. (Sør i fylket fekk LO først noko oppslutning

etter andre verdskrigen.) Dette har også blitt

framstilt som om sunnmørske arbeidarar hadde

“toleranse for utbytting”, men som på lengre sikt

likevel var eit gode for både arbeidar og lokalsam-

funn. Dette skiller Sunnmøre frå Nordmøre, som

med sin rikdom og byliv i Kristiansund tradisjo-

nelt var klarare klassedelt, og der det også var ein

tendens til at personar frå lavare sosiale lag hadde

mindre mulegheiter for å mobilisere ressursar for

ny næringsverksemd. Arbeidarrørsla fekk tidleg

tyngdepunktet sitt i nordfylket.

Likskap på Sunnmøre

Sosialistiske parti fekk aldri særleg oppslutning i

det meir industrialiserte sørfylket, og utvikla seg

ikkje i tråd med det som valgforskarane forventar

av industrisamfunn: ei polarisering mellom arbeid

og kapital. “Jeg har aldri vært noe sted hvor det

var så liten forskjell på folk mellom første og tredje

etasje, og hvor der eksisterer en så fordragelig tone

mellom alle i bedriften. Det er vel derfor vi har så

liten tilslutning til LO her på Sunnmøre.” Slik beg-

runna ein LO-mann den manglande oppslutninga

om fagrørsla på Sunnmøre etter siste krig.

Maritim næring

Då mykje av den norske og europeiske verftsin-

dustrien vart avvikla på slutten av 1970-åra og i

byrjinga av 1980-talet, blomstra den same indust-

rien opp på Sunnmøre (og Korea!). Grunnlaget låg

der i ein etablert verkstad- og verftsindustri. Det

vart utvikla ein kompetanse og eit miljø i ei dyna-

misk klynge med sentrum i aksen Brattvåg via

Ålesund og Ulsteinvik til Fosnavåg. Næringa har

hatt sine opp- og nedturar frå 1980-åra til i dag,

men særtrekka har vore den same kvar gong. Etter

ordretørke, konjunkturnedgang og overkapasitet

på skip har den maritime næringa klart å klatre

seg opp att kvar gong, og over nesten 20 000

menneske jobbar maritimt i Møre og Romsdal.

Puritanisme i dag?

Ein finn klare eksempel på nyskaping også i dag,

men det kulturelle særpreget har nok langt på veg

vitra vekk. Den puritanske livshaldninga som sette

sine særdrag på i alle fall sør- og delar av midt-

fylket, er ikkje lenger så typisk.

Treng meir utdanna folk

Den praktiske kunnskapen – “læring ved å

gjere det” – har alltid vore høg. Men slik som

næringslivet og samfunnet elles er no, har ein

innsett at ein i tillegg til folk med erfaringsbasert

kunnskap treng folk med høgare teoribasert

kunnskap. Møre og Romsdal er eit av dei fylka i

landet med minst høgskule- og universitetsutdan-

na arbeidskraft i forhold til folketalet. Og dei fleste

av dei som reiser ut for å ta utdanning kjem ikkje

tilbake. Det gjeld særleg jentene. Her ligg noko

av den største utfordringa for Møre og Romsdal

framover.

Klippfisk var eit viktig eksportprodukt, og Kristiansund var den leiande klipp-fiskbyen i landet frå 1700-talet. Eksplosjonsmotoren

la grunnlaget for lokal sjølvstendig og lands-leiande motorindustri.

Møre og Romsdal blei tidleg industrialisert, og vart frå 1930-åra leiande på t.d møbel og konfeksjon.

På arbeidsplassane var det lite klasse- skilje. Samarbeidsklimaet mellom bedrifts-eigarar og arbeidarar var godt.

Møre og Romsdal treng i dag fleire folk med høgare utdanning.Verftsindustrien har blomstra

og kjempa sidan 1980-talet. 20.000 jobbar i den maritime næringa i Møre og Romsdal.

4140

Gründer i (nesten) hundre!

Tekst: Ingrid Kvande Foto: Per Eide

For ein tradisjonsberar som Kleven er suksess- oppskrifta å ha eit klima for å skape noko nytt.

– No må vi feire, i morgon må vi stå opp enda

tidligare, sa konsernsjef Ståle Rasmussen til dei

Kleventilsette i sommar. Det har han sagt mange

gonger tidlegare – kvar gong Kleven halar i land ei

ny kontrakt. Denne gongen var det den største i his-

toria med ein prislapp på 1,1 milliard kroner. Fartyet

for Eidesvik Offshore skal vere ferdig andre kvartal

2014.

– Dette er hardt, ubarmhjertig arbeid, men vi

tek oss tid til å markere at vi lukkast. Skipet er det

største innan dette segmentet som er under bygging

i hele verda i dag, og kontrakten blei feira med kake

til alle medarbeidarar. Med 500 eigne tilsette og 500

frå underleverandørar blei det mykje kake. Vi held

nok liv i Valaker Bakeri, smiler Rasmussen.

Satsar friskt

Kleven er det største skipsbyggingskonsernet på

norske hender. Selskapet som i dag består av

Myklebust Verft i Gursken og Kleven Verft i

Ulsteinvik, samt verksemd på Hareid og Brasil,

har røter omlag 100 år tilbake. Dagens styreleiar

Kjersti Kleven er barnebarn av Marius Kleven, som

i si tid starta opp M. Kleven Mek. Verkstad.

Verksemda satsar som aldri før. I sommar

kom ein ny dokk til 80 millionar på plass ved Mykle-

bust Verft. Med 170 meter lengde, 40 meter breidde,

18 meter djupne og ei løfteevne på 15.000 tonn,

opnar det seg bokstaveleg tala store mulegheiter.

– Vi har hatt våre første oppdrag på den, og det

har vore vellukka, seier konsernleiaren. – Det er

ein trend at fartya blir større og kraftigare, så dette

er det behov for. No står vi sterkare, spesielt innan

offshore.

Også i Ulsteinvik skjer det ting. – På Kleven

Verft byggjer vi no nye industrihallar. Dette er ei

stor utbygging – det er nok ikkje mange prosjekt

med tilsvarande omfang i den tradisjonelle indu-

strien akkurat no, meiner Rasmussen.

Ordrereserve

Den maritime næringa i fylket går bra, og i dag har

Kleven aleine ein ordrereserve på 13 skip til ein

verdi av 6,3 milliardar kroner. Rasmussen fortel at

høg oljepris og nye oljefunn gir god totalmarknad,

og meiner å ha forklaringa på kvifor Kleven hevdar

seg så godt.

– Vi har lang erfaring og gode referansar. Vi

samarbeider med ulike leverandørar når det gjeld

design, slik at vi kan ta omsyn til kva dei ulike

reiarane vil ha. Vidare har vi god kvalitet, kortast

byggetid i marknaden, er konkurransedyktig på pris

og har god tillit. Det siste ser vi ved at vi har stor del

gjensalg. At kundane kjøper hos oss igjen og igjen er

noko av det viktigaste.

Kortast byggetid

Kjersti Kleven forklarar at den korte byggetida skul-

dast produksjonsmetoden. – Vi driv modulbasert

skipsbygging. Det vil seie at vi byggjer skroget i 3-4

bitar, avhengig av storleiken. Modular som er bygd

t.d. i Polen blir frakta hit på lekter. Maskinroms-

modul blir bygd i hall og sveisa saman på bedding.

Denne metoden gjer at vi kan produsere mange

delar parallelt, og gitt at alt utstyr som motor,

elektronikk etc. er på plass når vi treng det, blir vi

raskast, fortel Kleven.

Å vere rask har mange fordelar. – For kunden

medfører det også at det blir billegare. Kapital-

bindinga blir mindre når det er kort ”time to

market”, legg Rasmussen til.

Forbetring viktig

I ein marknad prega av tøff konkurranse er det ikkje

PÅ BEDDINGEN: Konsernleiar Ståle Rasmussen og styreleiar Kjersti Kleven ute på verftet i Ulsteinvik. Med ein ordrereserve på 6,3 milliar-dar er det stor aktivitet.

4342

gitt at ei verksemd lever 100 år etter oppstarten. Det

stiller krav til hardt arbeid og kontinuerleg utvik-

ling. I gode tider dei siste åra har Kleven investert i

ny kunnskap, nye anlegg og ny teknologi som gjer at

dei betre rusta for framtida. Verksemda har mellom

anna kjøpt inn ein del avanserte sveiserobotar. Ikkje

for å erstatte arbeid heime, men for å gjere jobben

som dei siste åra er blitt gjort ved polske verft enda

rimelegare og betre.

Produksjonsinnovasjon

Rasmussen fortel at bruk av sveiserobotar ikkje

er noko nytt i seg sjølv – fleire andre bedrifter har

gjort det i mange år, men innan norsk skipsbygging

er Kleven ganske aleine.

– Dette er nytenking. Å byggje stål med auto-

matiserte prosessar er unikt i vår bransje. Vi tek

i bruk den aller mest avanserte sveiseteknologi,

logistikk og robotteknologi. Dette gjer oss i stand

til å konstruere på nye måtar. Til dømes kan vi

redusere vekta, noko som er fint for reiaren som

kan spare drivstoff. Det gjer også at vi kan forbetre

funksjonane på båten. Produktivitetselementet er

at vi sparer tid, får jamn kvalitet, jamn og mindre

bruk av sveisetilsetting og mindre energibruk.

Backsourcing

– Innovasjon er å bruke tilgjengeleg teknologi i ny

samanheng, og sveiserobotar er eit døme på det,

seier Kleven. – Dette vil gi meir skrogbygging lokalt.

Slik sett går vi mot trenden i bransjen, som har vore

prega av å sette ut arbeid – outsourcing. Vi er litt

galningar, men på ein positiv måte. Backsourcing

er ta oppgåver tilbake til eiga verksemd. Vi må heile

tida ha eit kritisk blikk på kva vi bør ha kontroll på

sjølv. Å vere bevisst dette er ein ny trend no – etter

år der det meste skulle setjast ut, meiner styreleiar-

en.

– Framleis ser vi ei sterk, ukritisk støtte til

outsourcing i enkelte miljø. At vi både byggjer ny

dokk og nye industrihallar er særmerkt og mot

straumen, men det synleggjer at vi har trua på det

vi held på med, seier Rasmussen.

Kleven-kulturen

Klevenleiinga meiner ein må ha eit langsiktig per-

spektiv for å vere villig til å ta slike investeringar

som no er gjort, og at det også er avgjerande med

sterke, kompetente medarbeidarar som har evne til

å ta beslutningar på sitt nivå.

– Vi har ikkje fått til produksjonsinnovasjonen

om ikkje sterke faggrupper har bidrege i prosessen

i lag. Dette må vi halde på, og då er bedriftskul-

tur eit viktig stikkord. Våre verdiar kjem heilt frå

Marius Kleven som sa ”Vi skal gjere godt arbeid og

vere til å stole på.” Det uttrykket er godt som gull

også i dag. Dersom ein kan oppfylle det, og ha ein

kultur i bedrifta som gjer at folk forstår kva det

dreier seg om, vil vi lukkast, meiner Rasmussen.

Kjersti Kleven meiner dette er kjernen i å drive

innovasjon. – Kulturen er viktig; ein kultur der ein

tør å gjere noko nytt, og tør å utfordre etablerte

sanningar og klarer å samarbeide for å få det til. I

dette ligg ein respekt for ulik kompetanse, evne til

å forbetre det ein held på med og skape noko nytt.

Det er viktig å ha kompetanse innomhus til å sjå

kva vi kan gjere, samtidig som vi også er ein del av

eit større miljø – den maritime klynga.

Deler overskotet

Når alt går etter planen, gir det resultat – også øko-

nomisk. Og resultatet av gode tider blir delt med dei

tilsette i konsernet.

– Vi praktiserer det vi kallar overskotsdeling.

Inntil ei månadsløn blir utbetalt når visse krite-

rium er oppfylt, og det har heldigvis gitt utteljing

dei siste åra, seier Kleven.

Heldigvis – for det har ikkje alltid vore slik,

verftsnæringa har vore gjennom mange turbulente

tider, og når det er finanskrise i Europa minkar

ordretilgangen fort, samstundes som risikoen for

kansellering av ordrar aukar. Då er det ein fordel

å vere leverandør til ei offshorenæring med høg

aktivitet.

Kundane

– Vi jobbar internasjonalt, kundane er over heile

verda. Men vi har ein god del gode kundar lokalt,

som i Fosnavåg, på Bømlo og i Grimstad, seier

Rasmussen.

Den norske marknaden er både innbringande

og krevjande.

– Dei norske rederia er i fremste rekkje når det

gjeld avanserte farty. Det er gull å ha slike kundar i

nærmiljøet. I tillegg er det også finansielt enklare i

Noreg enn i resten av verda no, meiner Kleven.

KULTUR: Sterke faggrupper gjer at vi klarer å ta gode avgjerder. Å bestemme oss for backsourcing – å ta oppgåver tilbake til eiga verksemd hadde ikkje vore mogleg utan, seier Ståle Rasmussen og Kjersti Kleven.

ein jubelavtale som varmartinDeKRaFt Hytte er ein straumavtale for deg som har

hytte. Hytteavtalen er ein gunstig spotavtale, du betalar

det same som vi kjøper straumen for på NordPool + kr 1,- pr.

dag. Avtalen set krav til elektronisk kommunikasjon og

e-postfaktura må nyttast som betalingsmåte. Avtalen krev at

du også vel ein straumavtale til huset ditt.

Bestill på tussa.no

FoRDelane Dine

Innkjøpspris på straum + kr 1,- pr. dag Påslag som inkl. kostnad for elsertifikat kjem i tillegg.

Inga binding

Ikkje fakturagebyr

Di side Eiga kundeside med oppdatert informasjon knytt til avtalen, den einskilde målar og kraftforbruket.

tinDeKRaFt Hytte

FoTo

: m

ar

IUs

BEC

K D

aH

LE

HA

VN

EVIK

Fo

To:

ma

rIU

s B

ECK

Da

HLE

Molde og Romsdals Turistforening arrangerer fellesturer under ledelse av erfarne turledere. Besøk gjerne våre hytter, eller bli med på våre turer. I turistforeningen finnes tilbud som passer de fleste:

• Barnas turlag• DNT ung• Fjellsport

• Ordinære fellesturer• Seniortilbud

KOM DEG UTMELD DEG INN

FØLG OSS PÅ FACEBOOKwww.mrtur.no

www.mrtur.no

Naturopplevelser for livet Den Norske Turistforening

Alle er også velkomne på dugnad på hytter, stier og broer.

Årets ildsjel!Anne Bolsønes og Molde og Romsdals Turistforening gikk av med seieren i Gjensidige Nordmøre og Romsdal og Avisa Romsdals konkurranse om å bli Årets ildsjel. Vi gratulerer Anne og takker alle som har stemt.

4544

Fylkesmagasinet Spor blir utgjeve av Møre og Romsdal fylkeskommune, og er eit magasin for alle som bur

og arbeider i Møre og Romsdal. Magasinet inneheld stoff frå heile fylket. Målgruppa for Fylkesmagasinet

Spor er Møre og Romsdalingar fra 16 år og oppover.

Annonsere?

For informasjon om annonsering i Fylkesmagasinet Spor, kontakt:

Møre og Romsdal Media - Telefon 71 21 05 60

• Blir distribuert til alle hus-

standar og bedrifter i Møre og Romsdal

• Stort format; 230 x 306 mm

• 48-sider

• 121.000 i opplag

Klippetro

på fiskeren

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 5 • Okt. 2006

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 1 • Mars 2006

– Verda skrik

etter det ekte!

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 2 • Mai 2006

Barsk i bunad

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 5 • 2007

I slaget

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 6 • 2007

Med klare budskap

Skapertrang

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 6 • Nov. 2006

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 1 • 2007

Best på botn

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 • 2007

Utegangaren

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 4 • 2007

God Tone

HjerneTRIM

1. MFK spela kvalifisering til Champions League mot Ventspils i juli. Kva for land kjem Ventspils frå?

2. Kvar i Møre og Romsdal ligg kulturhuset Plassen?

3. Kva heiter den kanadiske artisten som gjesta Raumarock i august?

4. Kva heiter tunnelen som går mellom Averøy og Kristiansund?

5. Kor gamal er Henning Sommerro?

6. I ein fabrikk i Møre og Romsdal blir det laga sjokolade med brunost, blåbær, akevitt etc. Kvar ligg fabrikken?

7. Kvar ligg bygda Trandal?

8. Ola T. Heggem er ordførar i Rindal. Kva jobb hadde han frå 2005-2011?

9. Kven er Charles Tøsse?

10. Kvar er Renndølsetra?

11. Kor tek ein vegen om ein skal til Gule?

12. Kva heiter kommunesenteret i Haram?

13. Kva for fem kommunar dekkjer avisa Bygdebladet?

14. Mange fotballag frå Møre og Romsdal deltok på Norway Cup i sommar. Kor mange år har turneringa vore arrangert?

15. Tidlegare gjekk det ei ferje frå Kvisvik. Kva heitte det på andre sida?

16. Romsdalseggen er ein populær fjelltur. Kva er endestasjon for turen?

17. Kan ein jakte grågås på Smøla?

SUDOKU:SPØRSMÅL:

Kva betyrORDET: Endestufs

Eks: Han gjekk endestufs. Han datt med hovudet først.

Løsning sudoku:

1. Latvia.2. Molde.3. Bryan Adams.4. Atlanterhavstunnelen.5. 60 år.6. Geiranger.7. Hjørundfjorden.8. Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet.9. Ordføraren i Stordal.10. Innerdalen i Sunndal kommune.11. Bud.12. Brattvåg.13. Vestnes, Ørskog, Skodje, Stordal og Haram.14. 40 år.15. Kvalvåg16. Åndalsnes.17. Ja (i jakttida).

4746