G R O S A N D K J Æ R H A N S S E N , N I B R

MEDVIRKNING OG EVAPLAN 2008 – KAN LOVEN FORBEDRES?

EVAPLAN2008

• Et 4-årig forskningsbasert evalueringsprosjekt (2014-2018)

• Finansiert av DEMOSREG-programmet i NFR

Vi spør: • Hvorvidt, og eventuelt i hvilken utstrekning, plandelen fungerer

etter intensjonene og fører til økt lokal og regional bærekraft, gjennom helhetlig samfunns – og arealplanlegging?

• Spenninger mellom lovintensjoner og praksis?

• Vurdere loven, og dagens praksis, ut fra et internasjonalt komparativt perspektiv (Sverige, Danmark, Tyskland)

• Hva må gjøres for at planprosessene i større grad fører til ønsket måloppnåelse og økt gjennomføring?

DAGENS SAMFUNNS- OG AREALPLANLEGGING –BYGGER PÅ EN HYBRIDITET AV STYRINGSLOGIKKER

• Hierarkisk styringslogikk • Kommuner som viktigste myndighet, planer som styringsinstrument

• Folkevalgte vedtar rammer for utvikling – og er endelig vedtaksmyndighet i reguleringsplaner

• Markedsorientert gjennomføringsmodell• PBL 1985 åpnet for innsending av private planer

• Utbyggerinitiert utvikling: Flertallet av reguleringsplaner er innsendte planer

• Nettverks- og forhandlingslogikk• Arealplanleggingen preges av forhandlinger mellom kommune og utbygger

• Styringslogikkene kan spille sammen, men også mot hverandre • Hva er betingelsene for samspill?

• Gir loven gode betingelser for samspill?

• Hvilken rolle må kommunen innta?

PBL 2008: MANGE INTENSJONER –POTENSIELT MOTSTRIDENDE HENSYN

• «Siktemålet med forslaget er å forenkle og effektivisere loven, gjøre den oversiktlig og brukervennlig og ikke minst gjøre den til et hensiktsmessig og framtidsrettet verktøy for både samfunns- og arealplanlegging og behandling av bygge- og anleggssaker. Grunnen til å ha viktige fellesbestemmelser innledningsvis i loven er å gi lesere og brukere av loven en lett tilgjengelig oversikt over lovens innhold og hovedprinsipper, og en felles ramme for plansaker og byggesaker. Dette har fått bred støtte i høringen.» Ot.prp. 32 (2007-2008) s. 61

• Formål (§1.1): Bærekraftig utvikling, langsiktige løsninger, samordning, medvirkning

• (§ 3-1) Mange (motstridende) hensyn skal ivaretas: verdiskapning, næringsutvikling, verne landskap og kulturmiljøer, fremmehelhet, ta klimahensyn, fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller.

«create a good society through ‘economics as if people and nature matter’? (Stillwell 2000:11)

TVERRFAGLIGHET

• Om loven fungerer etter disse intensjonene kan ikkeplanleggeren, statsviteren, arkitekten eller juristen besvare alene

• En tverrfaglige tilnærming:

• Juridiske studier kan finne frem til og forklare lovgivers intensjon, hvordanlovbestemmelsene skal forstås og forholdet til sektorlovverk

• Samfunnsvitere, planleggere og arkitekter: Gjøre rede for hvordanlovbestemmelsene forstås, håndheves i praksis – og hvilke implikasjonerdette får for resultat – og legitimitet

• Målet er å bringe frem innsikter sammen, som det er vanskelig å fågjennom enkeltstudier

ET TVERRFAGLIG TEAM

• Norsk institutt for by- og regionforskning• Gro Sandkjær Hanssen, Hege Hofstad (statsvitenskap)

• Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, NMBU• Nikolai K. Winge, Fredrik Holth (PhD, jus) • Elin Børrud (PhD, arkitektur)• Berit Nordahl (Dr.ing)• Kristina Grange (tekn.Dr. arkitektur). • Marius Grønning (PhD, urbanisme)

• TØI: Arvid Strand (Dr.ing).

• Universitetet i Tromsø (UiT) • Nils Aarsæther (Dr. philos.)• Toril Nyseth (Dr.Polit)

• NORUT• Torill Ringholm, Jan Åge Riseth og Arild Buanes (alle forsker I, Dr. polit/scient).

• Høgskolen i Lillehammer: Ulla Higdem (Dr. scient, UMB, samfunnsplanlegger)

INTERNASJONAL PROSJEKTGRUPPE

• Helle Tegner Anker, professorjuss, Københavns Universitet

• Daniel Galland, førsteam. planlegging, Aalborg Universitet

• Thomas Kalbro, professorplanlegging, KTH, Stockholm

• Camilla Sandström, statsvitenskap, Umeå Universitet

• Christian-W. Otto, professorjuss, Technische UniversitätBerlin

BRUKERPANEL

• Skal gjennom årlige møter med prosjektgruppen fungere som kritiskekommentatorer:• OBOS, Daniel Siraj

• ROM eiendom, Anne Siiri Ørseter

• Rambøll, Andreas Westergaard

• Oslo kommune, PBE, Ellen de Vibe

• KS, sjef for plan Lasse Jalling

• Østfold fylkeskommune, folkehelseansvarlig Knut Johan Rognlien

• Fylkesmannen i Hordaland, Svein Kornerud

• Vellenes Fellesorganisasjon, Eivind Bødker

• Norges Naturvernforbund, generalsekretær Maren Esmark

• BOBY

• Statens vegvesen

• Sabima

• Osloregionen

FREMGANGSMÅTE

Byutvikling

Folkehelse

Regional og lokal utvikling - vern

Samordnet areal- og transport

STRUKTUR

HVA FORKLARER OM EN PLAN FUNGERER?ER DET EGENSKAPER VED:

Planinstrumentet

(PBL)(feks kommuneplan)

• Prosessregler

• Krav til kunnskaps-

grunnlag

• Hvor juridisk bindende

den er

• Intensjon, formål

Den individuelle planen(feks kommuneplanen for Drammen)

Vilje og evne til å

ta planinstr/planen

i bruk (til å gi retning)

• Politisk vilje

• Adm vilje og evne til å bruke

planen

• Hvordan private forholder

seg til planer

• Kobling av plan med andre

virkemidler (sektorområder)

• Følger andre statlige aktører

det opp (FK-planer)?

Prosess• Hvor

mange er

med

• Eierskap

• Forankring

adm/pol

Innhold• Substans

• Grad av

prioriterin

g og mål-

avklaring

• Kunnskaps

-grunnlag

Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)

HVA FORKLARER OM EN PLAN FUNGERER?ER DET EGENSKAPER VED:

Planinstrumentet

(PBL)(feks kommuneplan)

• Prosessregler

• Krav til kunnskaps-

grunnlag

• Hvor juridisk bindende

den er

• Intensjon, formål

Den individuelle planen(feks kommuneplanen for Drammen)

Vilje og evne til å

ta planinstr/planen

i bruk (til å gi retning)

• Politisk vilje

• Adm vilje og evne til å bruke

planen

• Hvordan private forholder

seg til planer

• Kobling av plan med andre

virkemidler (sektorområder)

• Følger andre statlige aktører

det opp (FK-planer)?

Prosess• Hvor

mange er

med

• Eierskap

• Forankring

adm/pol

Innhold• Substans

• Grad av

prioriterin

g og mål-

avklaring

• Kunnskaps

-grunnlag

Kjennetegn v/kommunene:

Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)

Organisatoriske:• Pol org

• Adm org• Kompetanse

Politikk og kultur:• Politisk farge

• Plankultur• Kultur for samarbeid mlm• kom og priv, siv

Strukturelle:• Kom.størrelse• Sentralitet• Press/fraflytt• Utb.mønstre og næring• Infrastruktur

HVA FORKLARER OM EN PLAN FUNGERER?ER DET EGENSKAPER VED:

Planinstrumentet

(PBL)(feks kommuneplan)

• Prosessregler

• Krav til kunnskaps-

grunnlag

• Hvor juridisk bindende

den er

• Intensjon, formål

Den individuelle planen(feks kommuneplanen for Drammen)

Vilje og evne til å

ta planinstr/planen

i bruk (til å gi retning)

• Politisk vilje

• Adm vilje og evne til å bruke

planen

• Hvordan private forholder

seg til planer

• Kobling av plan med andre

virkemidler (sektorområder)

• Følger andre statlige aktører

det opp (FK-planer)?

Prosess• Hvor

mange er

med

• Eierskap

• Forankring

adm/pol

Innhold• Substans

• Grad av

prioriterin

g og mål-

avklaring

• kunnskaps

-grunnlag

Kjennetegn v/kommunene:

Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)

Organisatoriske:• Pol org

• Adm org• Kompetanse

Politikk og kultur:• Politisk farge

• Plankultur• Kultur for samarbeid mlm• kom og priv, siv

Strukturelle:• Kom.størrelse• Sentralitet• Press/fraflytt• Utb.mønstre og næring• Infrastruktur

BETINGELSER SOM MÅ DISKUTERES

• «Spatial fit»

• Er territoriet man planlegger for en hensiktsmessig

avgrensing?

• Større kommuner?

• Større regioner – for å gi regional planlegging større kraft?

• Kompetanse

• Plankompetanse, juridisk kompetanse, arkitektkompetanse?

• Geologisk kompetanse (ROS), biologisk kompetanse etc?

• Større kommuner – større fagmiljøer

BETINGELSER SOM MÅ DISKUTERES

• Harmonisering av

lovverk

• Samordning av en

sektorisert

statsforvaltning

• Avklaring av

nasjonale

målkonflikter

Er det loven – eller betingelsene – som

må endres?

FØLG OSS

Twitter: @EvaPlan2008

https://evaplan2008.wordpress.com/category/evaplan2008/

http://www.nibr.no/no/prosjektsider/EVAPLAN2008.aspx

MEDVIRKNING – med virkning?

GRUNNLAG

BEMYNDIGELSE (EMPOWERMENT)• Svært viktig å få følelsen av at man er meningsberettiget

• Vektlegges i økende grad i folkehelsefeltet

• Tause stemmer må høres

BEDRE RESULTAT• Unik kunnskap

• Mer informerte politiske beslutninger

• Bedre resultat, mer hensiktsmessig by- og stedsutvikling

BEDRE DEMOKRATI OG MER LEGITIM BYUTVIKLING• Hvem er byen og stedet til for? («The right to the city»)

• Alle interesser og grupper bør høres

• Styrke tilliten mellom styrende og styrte, mer legitime planprosesser og - beslutninger

STYRKER ENGASJEMENTET, TILLITEN OG FELLESSKAPET• Større eierskap

• Vitalisere lokaldemokratiet

• Mer rettferdig samfunn

TUNGE DEMOKRATIARGUMENTER FOR MEDVIRKNING

STYRKEDE LOVKRAV

• PRINSIPPET OM MEDVIRKNING ER STYRKET I PBL (2008)

FORMÅLSPARAGRAFEN (§ 1-1)

• Medvirkning

• Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår

ANSVAR

• «Enhver er ansvarlig», også private forslagstillere (§5-1)

• Kommunen har særlig ansvar for å legge til rette for medvirkning –eller påse at dette er oppfylt

• Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge.

NYE VIRKEMIDLER

”Deltakelsesstigen”,

inspirert av Arnstein (1969)

Innbyggerinitiativ

(Informasjons-

møter/

folkemøter)

Høring,

offentlig ettersyn

Alle planer,

planprogram

Annonsering av

oppstart

Alle planer

(også

kommuneplan)

Planprogram

BLÅTT = LovpålagtGRÅTT= Anbefalt

Annonsering av oppstart

Nettsider

Media

Sosiale medier (Facebook, twitter)

Høring/offentlig ettersyn

Konsulterende sentralbord

Menings-målinger

Borgerpanel

Åpen halvtime

Råd/utvalg

Folkemøte

Plansmie

E-dialog

Barnetråkk

Futurecity-games

Gjestebud

Framtids-verksted(scenarioer)

Ordførerbenk

Demokrati-cafe

Innbygger-Initiativ

E-initiativ

Barnetråkk

Idedugnad

Barn- og unges kommunestyre

Lokalsamfunns-utvalg

Råd

Deltakende budsjettering

UTFORDRINGER I OVERORDNET PLANLEGGING

• MEDVIRKNING OPPLEVES SOM VIKTIG PLIKT

• Ikke som ressurs

• Oppleves som krevende å få til på en god måte

• VANSKELIG Å SKAPE ENGASJEMENT• Temaene for store, lite konkrete

• Mye bruk av folkemøter – fremmedgjørende for mange

• Klarer ikke å fange bredden av innbyggere

• UOVERSIKTLIG• Vanskelig for innbyggere å ha oversikt over planprosessen

UTFORDRINGER I REGULERINGSPLANLEGGING

• FRA PBL 1985 – PRIVATE PLANFORSLAG

• 75 % på landsbasis, og opptil 90% i store byer

• Private forslagstillere (utbyggere) viktige som premissgivere, planutformer og ansvarlig for medvirkning i tidlig fase

• LOKALE ORGANISERTE INTERESSER OPPLEVER

• Reguleringsplanprosesser som lukkede og ugjennomtrengelige

• Varsel/kunngjøring av oppstart – ikke tilstrekkelig invitasjon

• Mangel på tidlig medvirkning

• Alle er enige om at høring kommer for sent – premissene er lagt

• Defineres som NIMBY for å ufarliggjøres

DAGENS PRAKSIS – LITE MEDVIRKNING UTOVER MINSTEKRAVET

Ved privat innsending av planer, legger forslagstiller vanligvis til rette for medvirkning utover lovens minstekrav? (plansjef/-ansvarlig 2013)

FORKLARING – HOLDNING?

7678

29

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Planleggere Politikere Utbyggere

Prosent som oppgir at det er svært viktig å sikre medvirkningfra lokalsamfunnet i reguleringsplanlegging

77 80

42

EVAPLAN 2008

MODUL 3 DEMOKRATI

• Stort fokus på medvirkning

• Nye studier som kan bidra med utfyllende kunnskap

• Kan lovendring bidra til bedre medvirkning?

• Hva med lovendringene som er på høring?

TAKK FOR MEG!

gro.hanssen@nibr.no