god ask - statped

God ASKSlik blir du ein god kommunikasjonspartnar

for barn som treng alternativ og supplerande kommunikasjon

God ASK 1

Forord ........................................................................................... 3

Velkommen til Læringsressursen God ASK .................................. 5

Bruk av heftet ............................................................................... 9

God kommunikasjon ..................................................................... 11

Arbeidsoppgåver ...................................................................... 13

Følgje barnet sine initiativ ........................................................ 15


Samtale .................................................................................... 18


Opplæringsstrategiar .................................................................... 23

Vise og bruke ........................................................................... 26


Lære andre barn ...................................................................... 29


Gi tilgang til kommunikasjon .................................................... 32


Kompetanseutvikling .................................................................... 39

Vaksne øver ............................................................................. 39


Bruke videoanalyse ................................................................. 43


Partnarfortolka kommunikasjon .................................................... 49

Strategiar som den vaksne kan bruke .......................................... 51

Kom i gang med å bruke ASK ...................................................... 55

Uttrykke ja og nei .......................................................................... 58Kjerneord ...................................................................................... 60Filmoversikt – God ASK. God kommunikasjon ............................. 62Filmoversikt – God ASK. Kompetanseutvikling ............................ 63Filmoversikt – God ASK. Opplæringsstrategiar ............................ 64God ASK – Lita kommunikasjonsbok til øving .............................. 66God ASK – Skjema for videoanalyse ............................................ 77

Evalueringsskjema ....................................................................... 78

Lesbart .......................................................................................... 79

Innhald

2 God ASK

God ASK 3

God ASK er ein læringsressurs utvikla av Statped med støtte frå Utdanningsdirektoratet.

Mange har medverka til at denne ressursen har blitt laga.

Dei aller viktigaste medspelarane er barn og vaksne i barnehagane. Dei skuldar vi stor takk! Likeeins takk til foreldra som har gitt løyve til at barna kan vere med på filmane. Utan deira medverknad ville vi ikkje kunne laga ein læringsressurs som viser verkelege kommunikasjons- og læringssituasjonar der ein får til god kommunikasjon med barn som treng ASK.

Personale og barn har gjort ein stor innsats. Dei har vore velvillige og rydda plass både i tid og rom til filmteam og rådgjevarar. Alle dei vaksne har hatt eit ønske om at god praksis og kunnskap skal delast, og har sett det som ein måte å inspirere og hjelpe andre. Det håpar vi at God ASK gjer!

Vi vil også takk gode kollegaer i Statped på film-, fag-,og produksjonssida for godt samarbeid og flott resultat.

Lukke til med bruk av heftet og nettressursen!

Helsing forfattarane Jenny S. Hysing og Anne-Merete Kleppenes

Forord

4 God ASK

God ASK 5

Nettressursen finn du her: http://www.statped.no/godask

Læringsressursen består av rettleiingsmateriell med filmar, instruksjonar, forklaringar, spørsmål og arbeidsoppgåver som gjer at du som er vaksen, kan bli ein god kommunikasjonspartnar for barn frå to til seks år som treng alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK).

Å bli ein god kommunikasjonspartnar for barn som treng ASK kan lærast, og vi meiner at bruk av God ASK er ein måte å lære det på. For at barn skal lære å bruke ASK, må dei vaksne også bruke det. Det krev både kunnskap, øving og rettleiing. Vi ønskjer at læringsressursen skal motivere og inspirere, og at han gjennom dette skal betre kvaliteten på arbeidet med ASK.

MålgruppeLæringsressursen er laga for barnehagepersonale som arbeider med barn med behov for ASK i alderen to til seks år. God ASK vil også vere nyttig dersom du er pårørande eller fagperson til personar med store kommunikasjonsvanskar, eller om du rettleier eller underviser på kommunikasjonsområdet.

Om læringsressursenMed utgangspunkt i filmar av kvardagsaktivitetar med åtte ulike barn som treng ASK, får du sjå korleis det ser ut i praksis. Dei vaksne rundt barna viser oss kva dei gjer, og du vil få innblikk i kvifor. Det er lagt vekt på å skape forståing ved å synleggjere konkrete idear og praktiske løysingar i morosame og motiverande samhandlings- og samtalesituasjonar med barna.

Ressursen er på nett og har eit omfattande materiale med videoklipp, instruksjonar, forklaringar, spørsmål til refleksjon og oppgåver. I tillegg kjem dette heftet, som både finst i papirutgåve og nedlastbart på nettet.

Læringsressursen er inndelt i tre hovudtema:

• god kommunikasjon

Velkomen til læringsressursen God ASK

God ASK – slik blir du ein god kommunikasjonspartnar for barn som treng alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

6 God ASK

• opplæringsstrategiar• kompetanseutvikling

Desse tema er igjen delt inn i undertema.Ressursen er ei hjelp for vaksne kommunikasjonspartnarar. Vi har lagt vekt på det vi meiner vi ofte legg for lite vekt på: å sjå kva potensial som ligg i å jobbe med eigne kommunikasjonsstrategiar. Vi bør nytte alle dei gode, daglege situasjonane der vi er saman. Dette er avgjerande for at barnet i sin tur skal bli ein god samtalepartnar og få ei god kommunikasjons- og språkutvikling.

Øvings- og refleksjonsoppgåver Ved å sjå eksempel og tenke gjennom kva du kan ta med deg og tilpasse til kvardagen din, og gjennom øvings- og refleksjonsoppgåver, vil du kunne betre eigen praksis. Og til deg som er god frå før: Det er alltid mogleg å bli enda betre. Mange av arbeidsoppgåvene i materiellet er eigna som gruppeoppgåver – fagleg utvikling går ofte lettast om ein er to eller fleire i lag. Barn og vaksne i filmane er «verkelege». Du får sjå ting som skjer i kvardagen, og som vi meiner har nytteverdi for andre. Filmklippa og kommentarane er eksempel slik at du kan få idear om kva som passar for barnet «ditt».

Fokus på kva den vaksne gjerGod ASK er resultat av ein prosess. Vi har

valt ikkje å gi detaljkunnskap om barna og kvifor dei treng ASK, men heller å leggje vekt på kva dei vaksne gjer i dei ulike situasjonane. I dette perspektivet får du som brukar av læringsressursen, nok informasjon. Som kommunikasjonspartnarar for barn som treng ASK, må vi ha bevisste strategiar for å skape gode kommunikasjonssituasjonar som er meiningsfulle for barnet. I tillegg skal vi vere gode lærarar og tilretteleggjarar for barnet si språk- og kommunikasjonsutvikling. God ASK dekker berre ein del av det omfattande fagfeltet læring og bruk av alternativ og supplerande kommunikasjon. Det er viktig for oss å understreke at der er mykje på ASK-feltet som ikkje vert omtalt i denne ressursen. Han er inga erstatning for samarbeid med kompetente fagfolk på eit fleirfagleg område. På nettet har vi ikkje referert til kjelder. Dette er fordi det skal vere lett å lese. Men vi har støtta oss på mange, og ei oversikt over viktige kjelder finn du i dette heftet.

HovudområdeGod ASK er bygd opp rundt tre hovudområde:

1. «God kommunikasjon» legg vekt på kva allmenngyldige prinsipp som er aktuelle anten ein treng ASK eller ikkje.

• Dei to tema «Grunnleggande samspel»

God ASK 7

og «Følgje barnet sine initiativ» har eit innhald som gjeld all tidleg samhandling.

• «Samtale» er eit tema som krev god og spesiell tilrettelegging og kunnskap for ASK-brukarar.

2. «Opplæringsstrategiar» viser til fire tema som er sentrale for å lukkast i kommunikasjon og læring for barn som treng ASK.

• «Vise og bruke» er noko av det viktigaste vi vaksne kan gjere. Vi må vere gode modellar. Det blir spesielt viktig å vere god kommunikasjons- og språkmodell for barn som treng ASK fordi dei fleste rundt dei ikkje kommuniserer på same måten.

• «Lære andre barn» har som tema korleis vi som vaksne kan leggje til rette for at andre barn både skal forstå barna som treng ASK, kommunisere med dei og fungere som modellar i kommunikasjon.

• «Lære på ulike måtar» synleggjer korleis ein kan tilpasse kommunikasjons- og språklæring til ulike barn sine føresetnader.

• «Gi tilgang til kommunikasjon» handlar om å forstå at tilgang er ein føresetnad for å kommunisere. Dei fleste av oss vil kunne betre oss på dette området – og det er ikkje vanskeleg.

3. «Kompetanseutvikling» inneheld tema for korleis ein sjølv, grupper av personale eller kommunikasjonsgruppa rundt barnet kan bli betre gjennom målretta arbeid.

• «Vaksne øver» viser kva som trengst for å bli ein god kommunikasjonspartnar. Det krev litt innsats og tid, men det er kjekt.

• «Bruke videoanalyse» er eit tema som alle som arbeider med observasjon, samspel og kommunikasjon, vil ha nytte av. Video er eit av dei viktigaste hjelpemiddel vi har for å betre praksis.

Slik brukar du nettressursen God ASK God ASK er dynamisk slik at ein lett kan manøvrere i ulike tema. Hovudtema står til venstre som klikkbare kapittel. Ved å klikke på kvar av hovudområda, vil undertema med ein kort omtale av området kome fram. Ein kjem vidare til det einskilde område anten ved å klikke i menyen til venstre, eller ved å klikke på overskrifta. Då er ein inne på eit einskild tema. Om ein ynskjer å gå tilbake eit steg, kan ein anten nytte tilbakepila øvst til venstre, eller klikke på linja «du er her». Dette gjeld på alle nivå av ressursen. Kvart tema er bygd opp over same lest, slik at det skal vere lett å orientere seg.

GOD ASK er ein omfattande ressurs. Om ein utnyttar innhaldet i den, er her mykje å lære. Kvart einskild tema bør jobbast meg for seg, og ein må velje dei arbeidsoppgåvene som er aktuelle. Og skulle du kome på andre lure øvingsoppgåver enn dei vi har foreslått, er det sjølvsagt fritt fram!

Kvar film kan sjåast i eitt, men ein kan og sjå delar fleire gongar, og finne fram til det som er mest aktuelt i forhold til eigen situasjon. Filmane og dei korte videoklippa er nøye valt ut som eksempel for at du skal sjå, lære og prøve sjølv.

Ved å trykke på CC-symbolet nede på avspillingsvinduet i filmane får du opp teksting på bokmål, nynorsk, engelsk og nordsamisk.

8 God ASK

God ASK 9

Som eit supplement til nettstaden «God ASK», har vi laga dette heftet. Det finst både i papirutgåve og som ei pdf-fil på nettet. Heftet er for deg som likar eit fysisk hefte å lese i, streke under og få oversikt over innhaldet i ressursen. Det gir og ei skriftleg framstilling av det fagelege innhaldet i God ASK.

Heftet består av 3 deler.

Del 1: Denne utgjer teksten på nettet og det faglege innhaldet frå videofilmane. Teksten er redigert slik at den kan lesast samanhengande også når ein ikkje har tilgang til nettressursen med filmane. Tema og oppbygging er den same som i nettressursen. Arbeidsoppgåvene som høyrer til kvart tema, står til slutt i kvart kapittel. Den delen av teksten på nettet som direkte referer til videofilmane, og som ikkje gir meining når det står åleine, er teke ut. Noko tekst er også lagt til, for at det faglege innhaldet skal dekke alle tema og gje meining når ein les teksten i samanheng.

Del 2: Her finn du nokre ekstra tema i tillegg til hovudtema i nettressursen.

Desse tema er: • Parterfortolka kommunikasjon• Strategiar • Kom i gang med bruk av grafiske symbol• Uttrykke ja og nei• Kjerneord

Del 3: Her finn du som vedlegg :• Oversikt over videoklippa i

læringsressursen• Plansjar og kommunikasjonsbok til øving• Skjema for videoanalyse• Evalueringsskjema• Litteraturtips

Bruk av heftet

10 God ASK

God ASK 11

Grunnleggande samspel er fundamentet for kommunikasjon. Kommunikasjon betyr å dele, og det inneber at vi har noko felles. Kunnskapen vår om grunnleggande samspel hentar vi frå utviklinga til dei minste barna. Vi veit at vi frå fødselen av inngår i samspel, og at den nyfødde sitt sanseapparat er innretta for dette. Barn kan ta initiativ, respondere og ta styring i samspel frå dei er født.

I denne læringsressursen er grunnleggande samspel brukt som ein fellesnemnar for fleire område. Du får sjå eksempel på korleis du som vaksen kan observere, lytte, vente og forvente samspel og kommunikasjon frå barnet. Vidare synleggjer vi korleis den vaksne bekreftar det barnet gjer, tolkar det som kommunikasjon og gir meining til det som skjer. Vi seier at barnet sender signal. Signala er her og no og representerer ikkje noko anna enn det dei er, til dømes smil, gråt eller peiking på bamsen.

Førspråkleg kommunikasjon er prega av signal. I godt samspel er den vaksne sensitiv for dei signala som barnet sender, og tolkar dei som kommunikasjon. Dette kallar vi for partnarfortolka kommunikasjon.

Her skal du lære:• korleis du kan observere, vente på og

lytte til signala som barnet gir• at du skal tolke signal som

kommunikasjon• at du skal bekrefte barnet på signala det

sender• korleis du kan legge til rette for felles

merksemd

Når signala er annleisBarn er ulike. Vi vaksne opplever at det kan vere vanskeleg å gå inn i samspel med nokre barn med kommunikasjonsvanskar. Signala dei sender, kan vere få eller sjå annleis ut enn det vi til vanleg ser hos små barn. Dermed må vi vere spesielt merksame på dei signala barnet sender, og korleis vi kan tolke dei som kommunikasjon. Barna treng at vi er tett på, og at vi er bevisste på kva signal vi sender og korleis vi kommuniserer. Video er eit godt hjelpemiddel i arbeidet med å oppdage og forstå både dei vaksne og barnet sine signal.

I førspråklege samspel er det vi som vaksne som tolkar barnet sine signal som

God kommunikasjon

Grunnleggande samspel

12 God ASK

kommunikasjon, og som set ord på og reagerer på det dei gjer. Det har betydning for korleis vi svarer på og tar initiativ i samspelet. Dei tidlegaste samspela føregår ansikt til ansikt, der dei to personane er merksame på kvarandre.Når vi skal gå inn i eit samspel, må vi ta utgangspunkt i det barnet likar. Nettressursen viser her eit videoklipp med Brage og Linda. Brage er glad i kroppskontakt og i å lage lydar. Linda tilpassar seg Brage ved å vere tett på, og svare på lydane han lagar. Ho ventar på signal frå han og tilpassar tempoet på svara sine til det Brage gjer. Linda er sensitiv for Brage sine signal, og gjennom sine eigne signal søker ho å etablere ei form for turtaking.

KommunikasjonsstrategiarFølgje, imitere og respondere er sentrale element i det Linda gjer. Å følgje barnet sine initiativ er ei så viktig arbeidsform i samveret med barn med kommunikasjonsvanskar at vi i denne læringsressursen har det som eit eige tema.

Nettressursen viser vidare eit klipp der Linda og Brage framleis er i lag i sofaen. Linda går eit steg vidare i samspelet og fører inn ein variasjon i lydane. Linda sender tydelege signal på at ho forventar at Brage skal svare. Ho kjem også med nye innspel, i tillegg til at ho gir han tid til å kome med bidraga sine. Ho endrar på lydane ho lagar og har ein tydeleg mimikk som bekreftar at ho ser at han har hørt at lydane er «nye».

Hovudstrategiane til Linda er å følgje, imitere, respondere og etablere turtaking gjennom:

• å tilpasse seg kroppsleg• å svare på lydar ved å imitere Brage• å vente på signal• å føre inn ein variasjon og nye innspel i

lydar og mimikk

Tidlege samspelsleikarDei tidlegaste samspelsleikane er samspel i faste mønster og med turtaking. «Borte–

tittei» er ein av dei vanlegaste leikane. Denne inneheld eit fast mønster eller reglar der hovudingrediensen er: innleiande kontakt, forsvinne, kome fram att og reetablere kontakt. Det er mange måtar å variere leiken på. Når ein leik først er etablert, skapar denne forventning om kva om skal skje. Nettressursen viser her eit videoklipp med Brage og May-Sissel. Ho introduserer «borte–tittei»-leik for han, og det er ho som er aktiv både med å skjule ansiktet og kome fram att. Leiken ny for Brage, men ved å gjenta leiken over tid, vil Brage få forventningar om kva som skal skje. Då kan dei etter kvart også variere leiken.

Frå seks månaders alder vert barn meir interesserte i ting og ikkje så opptekne av ansikt-til-ansikt-samspel som tidlegare. Brage er framleis mest oppteken av ansikt, men May-Sissel legg til rette for at han også skal bli interessert i objekt. I neste videoklipp i nettressursen brukar ho klossar og forsøker å få Brage til å sjå på dei ved å presentere dei i synsfeltet hans, for at han deretter kan velte dei ned.

Felles merksemdMot slutten av det første leveåret kan barnet og den vaksne ha felles merksemd mot noko utanfor dei sjølv. Barnet vil veksle mellom å sjå på objektet og den vaksne. Det inneber at barnet er klar over at begge er merksame på det same. Dette er ein milepæl i utviklinga.Felles merksemd mot noko utanfor seg sjølv handlar om å dele ei oppleving, ei erfaring, noko ein ser, høyrer eller tar på. Vaksne sine evner til å leie og følgje barnet si merksemd er eit sentralt element i utviklingsfremjande samspel. Med nokre barn er det vanskeleg å etablere felles merksemd. Å finne fram til kjekke og spennande aktivitetar der det er viktig for barnet å dele gleda og opplevinga over det som skjer, kan verke fremjande på felles merksemd. Læringsressursen syner her eit videoklipp av Noah, Tove Anita og Anne-Merete der nettopp dette skjer. Felles merksemd er grunnlaget for vidare kommunikasjonsutvikling. Bevisst

God ASK 13

kommunikasjon handlar om å påverke andre eller å la seg påverke. Då må ein kunne leie merksemda til den andre eller rette eiga merksemd mot det den andre ynskjer å ha merksemd på. Felles merksemd blir etablert ved felles blikk og peiking. Det å kunne følgje andre si peiking er sentralt. Likeeins det å kunne peike sjølv.

Før barn kan snakke, har dei ein periode der dei ofte påkallar andre si merksemd ved å vise fram ting dei er opptekne av. Læringsressursen syner her eit videoklipp der Anne-Britt og Ingunn har lagt til rette for at Johan skal vise dei andre ungane noko. Dette er ein planlagt aktivitet frå dei vaksne si side. I samlinga får Johan erfaring med å

vise fram til dei andre barna, og han får den hjelpa han treng for at det skal fungere. Målet er at Johan etter kvart skal oppleve at det å vise fram til andre og leie merksemda deira på det han er interessert i, er ein naturleg del av kommunikasjonen.

Å få til godt samspel på eit førspråkleg nivå er grunnlaget for vidare kommunikativ utvikling. Sensitivitet, eit ynskje om å ha noko felles og å vise glede og engasjement er hjørnesteinar i kommunikasjonsfremjande aktivitetar.

Felles merksemd er i læringsressursen også eit tema i «Bruke videoanalyse».

Arbeidsoppgåve 1: Grunnleggande samspel

Jobb saman i gruppe. Her prøver Anne-Merete ut ein aktivitet med sansestimulering med eit lite

massasjeapparat. Dette er ein ny aktivitet for Brage. Anne-Merete legg til rette for at dei skal dele opplevinga, samstundes som ho ikkje på førehand kan vite om dette er noko Brage vil like.

Sjå klippet fleire gongar og stopp undervegs.

Finn ut saman korleis Anne-Merete brukar strategiane i lista nedanfor.

• Korleis ser det ut?• Kva er det ho gjer?

Strategiane de skal sjå etter:

• Observerer• Ventar• Plasserer seg og regulerer avstand• Speglar – viser det same ansiktsuttrykket

som Brage• Bruker lyd, stemme og språk• Set ord på det ho gjer og trur Brage

opplever

Beskriv korleis de sjølv brukar desse strategiane.

Arbeidsoppgåver

14 God ASK


Jobb saman i gruppe. Dei tidlegaste samspelsleikane er mellom anna «borte–tittei», «kor stor er du», «kom ei lita mus»,

«no kjem eg og tar deg» og «kileleik». Regler og songar som «bake kake søte», «ride, ride ranke» og «ro, ro, ro din båt» høyrer også med. Dei kan lett tilpassast slik at dei passar for dei fleste barn.

Sett av 5–10 minutt der du som gruppedeltakar tenkjer på ein leik som du vil tilpasse og prøve ut med barnet. Skriv ned korleis du vil gjere det. Del deretter med kvarandre i gruppa, og legg ein plan for gjennomføring av ein eller fleire leikar.

Gjer leikane dagleg. Det er viktig at kvar leik vert gjennomført etter eit fast mønster, slik at de etter kvart byggjer opp ei forventning hos barnet om kva som skal kome.Kom saman igjen etter tre veker, og drøft korleis det har gått. Drøft eventuelle justeringar, og bestem korleis de vil halde fram med leikane.


Gå saman i gruppe, eller med ein kollega.Sjå videoklippet med Johan, Ida og Anne-Britt, der Anne-Britt har

lagt til rette for at Johan skal følgje peikinga hennar.

Drøft korleis de kan legge til rette for at barnet ditt blir betre til å følgje og forstå

andre si peiking, og bestem tre tilrettelagde «peikesituasjonar» som de vil prøve ut.

God ASK 15

Følgje barnet sine initiativ Ein god strategi for å få til eit kommunikasjonsfremjande samspel, er at du følgjer barnet sine initiativ. For å kunne gjere det, må du vere spesielt merksam på barnet og kva det gjer. Med små barn og barn på eit tidleg utviklingstrinn er det å gjere det same som dei, altså imitere dei, ein tydeleg måte for oss vaksne å vise at vi ser barnet og kva det gjer. Då kjenner dei at det dei gjer, har betydning for oss.

Tidleg innsats er prega av partnarfortolka kommunikasjon. Vi tolkar barnet sitt kroppsspråk og handlingar som kommunikasjon, og vi set ord på det vi tenker dei føler, og på det dei gjer.

Når barna vert større, får det å følgje initiativa deira andre uttrykksformer. Vi skal ikkje «herme» etter dei, men ved å fange opp det dei gjer og vise at vi er interessert i det, blir barnet i sin tur merksam på oss. Vi lar barnet leie oss og vise oss korleis aktivitet og samspel skal vere. Vi plukkar opp idear dei har, og tilpassar oss dei. Vi er også merksame på korleis barnet har det, set ord på og tonar oss inn der dei er. Vi er glad når dei er det, og syner forståing og gir trøst når dei er lei seg.

Dette temaet heng tett saman med temaet «Grunnleggande samspel», og vi anbefaler at du først går gjennom det temaet.

Her skal du lære: • å sjå barnet sine initiativ• kva du kan gjere for å svare på initiativa• korleis du kan utvide og variere

samspelet

Å ha merksemd mot det barnet gjerFilmen i læringsressursen syner ulike eksempel på korleis vi kan følgje barn sine initiativ. Starten visar grunnleggande samspel med imitasjon. Deretter kjem eksempel på kva den vaksne kan gjere i ulike kommunikasjons- og leikesituasjonar. Felles for dei vaksne i filmen er at dei har eit skjerpa blikk og full merksemd mot barnet og det som barnet gjer, og lar det vere utgangspunkt for det dei sjølv gjer.

Utsegna: «Å følgje barnet sine initiativ», inneber at vi må vere spesielt merksame på barnet. Vi tolkar det barnet gjer som kommunikasjon, og reagerer på det ved å «invitere oss inn» i eit samspel. Korleis vi gjer det, vil variere frå barn til barn og frå situasjon til situasjon. Samspela vil vere ulike. Det å følgje barnet sine initiativ og tolke dei kommunikativt, legg eit grunnlag for vidare kommunikasjonsutvikling.

Grunnlaget for å etablere eit godt samspel er følgjande:

Den vaksne: • Har full merksemd på barnet• Er sensitiv og tilpassar seg• Har positiv forventning, og skaper trygg

atmosfære med stemme og kroppsspråk

Følgje barnet sine initiativ

16 God ASK

• Tolker signal kommunikativt• Tilpassar tempo og reaksjonar til barnet

Barn kan ha mange initiativ, og dei treng slett ikkje vere slik som vi hadde forventa. Vi skal ikkje alltid følgje alt barna gjer, men det er ein god strategi så langt som råd er å møte initiativ på ein positiv måte, for eksempel med latter, augekontakt og svar på lydar. Å følgje barnet sine initiativ, inneber at der er rom for andre aktivitetar enn det ein som vaksen har planlagt . Etter kvart kan ein også prøve å etablere ei veksling mellom det barnet tek initiativ til, og det den vaksne set i gang.

Når barnet er i ein aktivitet, kan den vaksne observere og følgje opp ved å gjere det same som barnet. Ved å følgje barnet i det det gjer, kan det bli tilgjengeleg og interessert i den vaksne sine innspel, og i å vere saman. Gjennom handlingar og eit tydeleg kroppsspråk, og ved å setje ord på det barnet gjer, inviterer den vaksne seg inn i aktiviteten eller leiken.

Når vi skal følgje barnet sine initiativ, er det viktig å:• Fange ideen til barnet• Delta aktivt i leiken• Ha likt utstyr som barnet• Invitere seg inn i det barnet gjer

Leikesituasjonar er gode situasjoner for å følgje barnet sine initiativ. Å ha eit sett med leikar til kvar, også til den vaksne, er nødvendig for sjølv å kunne delta i leiken. Og barn stortrivst med leikande vaksne!

Kor mykje vi skal bli verande i å følgje de initiativa som barnet tar, og kor mye vi skal variere og utvide det som skjer, vil vere avhengig av barnet sitt funksjonsnivå, og kva vi kan få dei med på. Vi bør sette ord på det vi gjer, og det som skjer.

Når vi følgjer barna sine initiativ, kan vi etter kvart prøve å variere og utvide det vi gjer både språkleg og med handlingar, for å sjå om barnet følgjer oss.

• Observer• Gjer det same• Set ord på • Utvid ordforråd med ord/tegn/grafiske

symbol• Varier leikehandlingar og kom med nye

idear

Responderande kommunikasjonNår vi følgjer barn sine initiativ kan vi ikkje ha eit fastlagt program som vi skal gjennomføre. Den vaksne handlar i forlenginga av det barnet gjer, og har med det ein responderande kommunikasjonsstil. Då blir samspelet annleis enn om vi skulle bestemt og instruert barna i noko dei skulle gjere. Samspelet ber preg av improvisasjon. Dette kan vere litt uvant for mange, men med øving vil du få det til! Etter kvart som du har prøvd ut og blitt van med denne samværsforma, vil det dukke opp nye sjansar til variert, meiningsfullt samvære.Å følgje barnet sine initiativ er ein god strategi i forhold til alle små barn. Alle treng å bli sett og høyrt, og verdsette for det dei gjer. Det barna gjer, gir meining for dei. Dermed er dette ein arbeidsform som ikkje berre skal innrettast mot einskildbarn med kommunikasjonsvanskar, men som bør gjennomsyre samværet i kvardagsaktivitetane i heile barnehagen.

God ASK 17

Arbeidsoppgåver

Arbeidsoppgåve 1: Følgje barnet sine initiativ

Gå saman i gruppe.Sjå gjennom den samansette filmen på nettsida. Finn fram ein av situasjonane i filmen

som kan vere aktuelt i arbeidet med dykkar barn. Noter tidskoden, og sjå situasjonen om igjen.

Stopp filmen, sjå om igjen fleire gongar, og drøft følgjande:

• Kva ser du i klippet som du kan bruke når du skal følgje initiativet til barnet ditt?

• Korleis kan du gjere det? • Korleis kan de som personalgruppe få

eit skjerpa blikk på å sjå initiativ og følgje dei?

Avtal at de kan støtte kvarandre og minne kvarandre på at de skal nytte denne arbeidsforma. I tillegg skal kvar einskild også setje av ei økt dagleg der vedkomande har tid, rom og utstyr for å følgje barnet spesielt.

Etter 3 veker: Kom saman og evaluer.

• Kva har de gjort?• Kva har fungert, og kvifor?• Kva har ikkje fungert, og kvifor det?• Del gode idear med kvarandre, og

planlegg kva de ev må endre på.Ta gjerne fleire slike 3-vekers periodar.


Sjå videoklippet med Simone, Victor, Eline og Anne-Merete.Legg merke til Anne-Merete i leiken:

• Korleis synleggjer ho for barna at dette er

interessant og kjekt, også for ho?• Korleis bringer Anne-Merete ideane til

barna vidare slik at leiken blir variert?• Korleis støttar Anne-Merete barna

kommunikativt i leiken? • Kva ser du her som du kan ta med deg i

arbeid med ditt barn?


Denne oppgåva passar som tema på ei avdeling i barnehagen. Situasjonen er frileik.

Tenk gjennom kva de som vaksne kan gjere for å sjå kvart einskild barn og følgje initiativa og ideane dei har i leik og kommunikasjon.

• Korleis ser initiativ til kommunikasjon og leik for eittåringar ut, og korleis bør dei følgjast opp?

• Likeeins for toåringar? • Og for tre-, fire-, fem- og seksåringar?

Drøft saman og skriv ned tre viktige karakteristika for kvart aktuelt årskull med barn og nokre stikkord for korleis de kan følgje opp slike initiativ. Prøv dette ut i praksis.

18 God ASK

I ein samtale kommuniserer to eller fleire personar med kvarandre. Samtalar er viktig for at vi skal forstå kvarandre, og gi uttrykk for kva vi tenker og føler. I samtalar deler vi opplevingar og erfaringar, vi lærer om verda og menneske, og får informasjon.

Samtale er ein grunnleggjande aktivitet for språktileigning, læring og sosial deltaking.

Her skal du lære • korleis du kan legge til rette for samtalar

med barn som brukar ASK, slik at det blir ein naturleg del av kvardagen

AnsvarDu som vaksen samtalepartnar har ansvar for at samtalane over tid beveger seg langs desse utviklingslinjene:

• Frå her og no – til før og seinare• Frå benemning av handling til aktiv

samhandling med spørsmål og kommentarar

• Frå enkel turtaking til mange turar, der utsegnene bygger på kvarandre

• Frå å samtale rundt barnet sitt fokus, til at begge/alle bidrar med sitt

• Frå realitet til fantasi og tull og tøys• Frå at den vaksne har mest ansvar – til at

ansvaret vert meir delt

Vi veit at barn som bruker ASK deltek mindre i samtaler enn andre. Årsakene til det kan vere samansette. Dei må ha eit tilpassa ordforråd for å uttrykke seg, og tid og erfaring med å formulere seg. Det er lettast å få til samtalar med ein godt kjend vaksen. Etter kvart må vi legge til rette for samtaler mellom to barn og ein vaksen, og barna seg imellom.

I filmen i nettressursen får vi sjå eksempel på korte samtalar med ulike barn. Dei vaksne er konsentrerte om å forstå og følgje opp det som barna er opptekne av. Samtalar er ein grunnleggjande aktivitet i forhold til språk og læring. Også barn som har vanskar med å snakke, må få delta i samtalar. Kvardagssamtalar i barnehagen er viktig for alle barn! I samtalar med barn som treng ASK, må kommunikasjonspartane vere til stades, observere barnet, følgje det og løfte det kommunikativt, og slik legge til rette for læring.

Samtaler skjer alle stader, og er ofte spontane. Mange samtalar er knytt til situasjonen dei er i, og det dei gjer. Det dreier seg om her og no. Den vaksne må vere oppteken av å forstå barnet, og setje ord på det som skjer, både med tale og med den alternative kommunikasjonsforma som barnet brukar.

Velje inn samtalenEtter kvart kan barnet få assosiasjonar og henvende seg for å kommentere noko ut over her-og-no, og bli ivrige for å uttrykke dette. Samtalepartnaren må sjå initiativet til barnet, utvide utsegnene og følgje opp det barnet seier. I førebudde situasjonar kan den vaksne bringe inn tema som dei veit barnet er oppteken av. Nokre gongar kan bilde eller filmar frå aktivitetar eller opplevingar barnet har hatt, vere gode som utgangspunkt for samtaler.

Samtale

God ASK 19

Å få til samtale i det daglege må veljast inn og prioriterast! Alle skal vere aktive, og delta på sin måte gjennom spontane samtalar gjennom heile dagen, og alle stader.

Viktige oppgåver for den vaksne, er:• Å sjå barnet sine initiativ, kva dei er

opptekne av• Å sette ord på ting, og handlingar• Å snakke om det som skjer, har skjedd

eller skal skje• Å invitere til samtale, gje alle muligheit til

å vere ein aktiv part• Å førebu og legge til rette for samtale• Å stille opne spørsmål• Å vere stillasbyggar• Å bruke tale, teikn og peikeprating saman

med barna

KvardagssamtalerKvardagssamtalane i barnehagen oppstår i ulike aktivitetar gjennom dagen. Den vaksne må gripe sjansen når den byr seg, slik at der blir rom for spontane samtalar. For å få det til, må vi vere på utkikk etter situasjonar som vi kan snakke om. I filmen har vi sett at samtalane tek utgangspunkt i det ungane er opptekne av. Ein samtale kan «leve sitt eige liv», og ein kan ikkje på førehand vite korleis den blir. Å ha tilgang til eit ordforråd som gjer det muleg for barnet å delta i samtale, er ei utfordring.

Ver opptatt av:• At du som er vaksen, leier barn si

merksemd på kvarandre ved hjelp av mellom anna kommentarar, tydeleg kroppsspråk, bruk av blikk og peiking, lydar og direkte oppfordringar.

• At barna vender seg til og er opptekne av kva dei andre barna seier.

• Måten du stiller spørsmål på. Ofte spør vi for mykje. Nokre gongar kan spørsmål vere på sin plass, men for å fremje samtale er opne spørsmål det beste.

Bruk av ja/nei spørsmål har ein funksjon i samtalen når barnet ikkje har andre måtar å uttrykke seg på, eller at

kommunikasjonspartnaren ikkje forstår uttrykksformen til barnet. Det kan vere at samtalepartnaren ikkje forstår NMT, kommunikasjonshjelpemiddelet ikkje er tilgjengeleg eller har avgrensa ordforråd, eller at den barnet samtalar med er lite kjend med bruken av hjelpemiddelet.

Set av tidFor dei fleste barn som nyttar ASK, går kommunikasjonen seinare enn for andre barn. Dette gjer samtaler krevjande, og ein må setje av tid. Nokre treng ein skjerma stad å vere, og samtale må leggast inn som ein aktivitet i dagen. Dette er nødvendig dersom dei skal få erfaringar med dialog der begge/alle partar har bidrag og blir høyrt.I nettressursen ser vi film av ein samtale mellom Sina som nyttar augepeikebok, eit anna barn og ein vaksen. Den vaksne har størst ansvar for samtalen. Ho strukturerer samtalen og passar på at alle tek tur, og set ord på det som Sina seier ved hjelp av augepeikeboka. For at Sina skal delta i samtale på denne måten, er ho avhengig av at den vaksne er godt kjend med bruk av augepeiking og kommunikasjonsboka hennar. Tema er spontane; og det er ikkje planlagt på førehand kva dei skal snakke om. Dei snakkar om det dei har lyst til, og er innom fleire ulike tema. Men forventningane om at alle skal bidra, og at dei skal ta ordet kvar sin gong, ligg fast.

Når den vaksne fortel, blir barna svært interessert. I ein samtale skal vi ikkje berre snakke, men og lytte og interessere oss for dei andre. Barna skal og lære dette. Ved at den vaksne aktivt bidrar med sitt, blir samtalen meir likeverdig og balansert mellom dei tre. Når den vaksne fortel frå sin ståstad, kan det vere spennande og vere med på å utvide verda til barna.

Der finst ingen grenser for kva ein kan snakke om. Bruk fantasien! Tøys og tull er moro: Start med noko rart: «I dag såg eg ein mann som var så høg at han var høgare enn barnehagen» - La dei andre hekte seg på.

20 God ASK

Ein kan snakke om planlagde tema eller nytte meir spontane innfall. «Det er noko eg tenker på ...», eller «noko eg lurar på …», kan vere eksempel på starten av ein samtale. Etter kvart kan ein spørje kvarandre om ting ein

lurer på. I samtalar skal alle og kome fram med sine vurderingar og meiningar. For barn som har store motoriske vanskar og som bruker kommunikasjonshjelpemiddel, tar kommunikasjon ofte lang tid. Det er vi nødt til å ta konsekvensen av. Det betyr at vi må sette av tid til samtale. Å ha rammer der det er ein hyggeleg atmosfære og ein ro rundt samtalen, er avgjerande for ei positiv oppleving.

Om det ikkje blir lagt til rette for samtaler med andre barn, kan det bli slik at barn som treng tid til å kommunisere berre snakkar med vaksne. Då går dei glipp av viktige erfaringar med andre barn. Erfaring med samtaler er viktig for alle barn, også barn som brukar ASK. Derfor: legg til rette for samtaler!

Arbeidsoppgåver

Arbeidsoppgåve 1: Samtale Sjå på dette videoklippet. Her spelar Martin, Jeanett Amalie og Marita stigespel.

1. Sjå ein gong til og vurder dette: Kva gjer dette til ein god situasjon? Sjå på organisering, materiale, plassering.

Kva kunne Marita gjort for at Martin og Jeanett Amalie skulle vende seg direkte til kvarandre?

Sjå gjerne opptaket fleire gongar, stopp filmen og diskuter saman det de ser!

2. Velg ut ein situasjon med eige barn: Planlegg korleis ein over ein periode på to veker kan samtale fire–fem gonger om det same temaet, slik at ein etter kvart utvidar langs nokre av desse utviklingslinene:

• Frå her og no – til før og seinare• Frå benemning av handling til aktiv

samhandling med spørsmål og kommentarar

• Frå enkel turtaking til mange turar, der utsegna byggjer på kvarandre

• Frå å samtale rundt barnet sitt fokus til at begge bidrar med sitt

• Frå realitet til fantasi og tull og tøys• Frå at den vaksne har mest ansvar – til at

ansvaret vert meir delt

Arbeidsoppgåve 2: Samtale Gå saman med ein annan. De skal samtale om kva de gjorde i ferien. Du kan ikkje

God ASK 21

snakke, men berre svare «ja» eller «nei» ved å nikke/riste på hovudet.

Du har ikkje kommunikasjonsmiddel. Den andre kan altså berre stille deg ja/nei-spørsmål for at du skal kunne fortelje kva du har gjort.

• Korleis gjekk det?• Når er det passande å bruke ja/nei

spørsmål?• Kva er ulempene?

Snakk saman etterpå om korleis det var.Poenget med oppgåva er å føle på kroppen korleis det er når ein ikkje kan uttrykke seg fritt, men er avhengig av kva den andre spør om. Slik har mange ASK-brukarar det. Å gi tilgang til eit godt ordforråd og varierte måtar å uttrykke seg på er avgjerande for å kunne delta likeverdig i ein samtale.

Bytt gjerne roller, så begge får prøve både korleis det er å svare, og korleis ein kan stille dei beste ja/nei spørsmåla.

Arbeidsoppgåve 3: Samtale I denne oppgåva skal du reflektere rundt di eiga rolle. Korleis er du som samtalepartnar?

1. Tenk gjennom dette:• Når set eg av tid til samtale?• Kva samtalar eg om med barnet/barna? • Korleis legg eg til rette for ei samtale der

barnet er ein aktiv part?

2. Ha fokus på korleis du ser på deg sjølv i samtale med andre:• Er eg ein pratar?• Er eg ein som lyttar?• Tar eg tur?• Ventar eg på den andre?• Tåler eg pause i samtalen?• Korleis stiller eg spørsmål?• På kva måte støttar eg den andre i

samtalen?¨

3. Ha fokus på korleis du kan bli ein betre kommunikasjonspartnar. Noter tre område du vil arbeide med og korleis du vil gjere det.

4. Diskuter i teamet ditt eller med ein kollega om korleis de kan hjelpe kvarandre til å bli betre samtalepartnarar.

22 God ASK

God ASK 23

Barna som har behov for ASK, er svært ulike. Det dei har felles, er at dei heilt eller delvis manglar talespråk. Føresetnadane deira for å forstå talespråk eller til å kunne produsere talespråk (no eller seinare) sjølv, vil vere svært varierande. Dette fører til ulike behov for opplæring.

Vi brukar å dele ASK-brukarane i tre funksjonelle hovudgrupper, alt etter som dei har behov for:

• eit alternativt språk, eit morsmål• eit uttrykksmiddel• eit støttespråk

Kva barnet kan, og kva utviklingsnivå det har, vil vere styrande for kva ein gjer og for kva metodikk ein nyttar. Barn på eit tidleg utviklingsnivå må lære kommunikasjon gjennom mange repetisjonar. For å generalisere ferdigheiter treng barn å kommunisere med ulike kommunikasjonspartnarar og på ulike stader.

Barn som forstår meir, kan du lage avtaler med: «Når du rettar opp handa, betyr det at du vil seie noko», og du kan tenke høgt saman med dei. Kommunikasjonspartnarane må samarbeide godt slik at signala som barna nyttar, er kjende for alle partar. Visst barnet sine initiativ ikkje vert lagt merke til,

risikerer vi at barnet vert meir og meir passivt, frustrert, sint eller lei seg.

Her skal du lære:• ASK-brukarar høyrer til ulike funksjonelle

hovudgrupper.• Kjenneteikn på dei funksjonelle

hovudgruppene.• Ut frå kjenneteikna kunne plassere eige

barn i rett gruppe. • Kva læringsmåtar som bør særprege

tilrettelegging innafor dei ulike gruppene.

Dei ulike funksjonelle hovudgruppene – språkalternativgruppaMenneske som har vanskar med å forstå talespråk, og som sjølve har lite forståeleg eller ikkje noko talespråk, treng eit alternativt språk. Ofte vil dei ha behov for det alternative språket heile livet, og dette vert deira morsmål. For at barnet skal forstå, må kommunikasjonspartnarane må nytte barnets kommunikasjonsform.

Ved tilrettelegging for læring av ASK for barn

Opplæringsstrategiar

Lære på ulike måtar

24 God ASK

i språkalternativgruppa må ein legge vekt på:

• læring i situasjonen• læring gjennom mange repetisjonar• læring saman med ulike

kommunikasjonspartnarar• læring av det same på ulike stadarPersonar med alvorleg utviklingshemming og/eller autisme vil ofte ha behov for slik tilrettelegging.Nettressursen viser filmar av Brage og Noah der dei blir vist grafiske symbol for å få informasjon om kva som skal skje. Dei som har behov for eit språkalternativ treng ASK både for å forstå og for å kunne synleggjere kva dei ønskjer. Tiltak i arbeidet med å lære dei grafiske symbol må ta utgangspunkt i situasjonar som dei likar. Då vert det lettare å få mange repetisjonar og å halde på motivasjonen.

Dei ulike funksjonelle hovudgruppene – uttrykksmiddelgruppaMenneske i uttrykksmiddelgruppa har ei god forståing for talespråk, men det er vanskeleg for dei å kunne uttrykke seg verbalt. Det betyr at gapet mellom det dei forstår, og det dei kan uttrykke, er svært stort. Derfor er det viktig å ha ei alternativ kommunikasjonsform for å kompensere for dette. Dei forstår, men kan ikkje snakke. Dei fleste i uttrykksmiddelgruppa vil trenge ei alternativ kommunikasjonsform heile livet.

I denne gruppa er der personar både med og utan lærevanskar. I nettressursen er Sina, Oskar og Martin barn som høyrer til denne

hovudgruppa. Vi veit ikkje korleis Martin si talespråklege utvikling vil vere, men Sina og Oskar vil trenge ASK heile livet.

Eit tiltak for å lære bruk av ASK vil vere å gje tilgang til og opplæring i eit vokabular som er så stort at det dekker kommunikasjons- og læringsbehov. Sina og Oskar kan bli forklart kva dei ulike grafiske symbola betyr, eller kva dei skal gjere for å stille spørsmål, fortelje ei historie, med meir. Både Oskar og Sina kan øve ved å late som noko skjer, og deretter overføre det til alle situasjonar der denne måten å kommunisere på, vil være passande.

Med Martin treng ein å arbeide på ein annan måte. Han forstår mykje meir enn det han kan uttrykke, men han har lærevanskar og vil ha behov for å lære ved hjelp av mange repetisjonar og med fokus på generalisering i forhold til både stadar og personar. Det betyr at ein kan jobbe med å leike butikk, og der viser han korleis og kva han kan seie. Han må også gå på butikken og prøve det ut der saman med trygge kommunikasjonspartnarar.

Dei ulike funksjonelle hovudgruppene – støttespråkgruppaI støttespråkgruppa finn vi dei barna som vi trur kjem til å snakke, men som treng støtte på vegen til eit godt nok talespråk. Støtte til talen gjennom NMT og/eller grafiske symbol organisert på ulike måtar, gir barnet moglegheit til å uttrykke seg før talespråket er tilstrekkeleg. Støttespråkgruppa deler vi i «utviklingsgruppa» og «situasjonsgruppa».

Utviklingsgruppa: Dei som tilhøyrer utviklingsgruppa, har behov for ei opplæring som er retta mot å utvikle og forstå tale. Dei har sannsynlegvis ikkje eit varig behov for eit støttespråk. Barn som vi trur kjem til å snakke, men som kjem seint i gang, vil vere typiske representantar for denne gruppa. Forståing av talespråk vil variere. Det betyr at det er ulike behov i gruppa i forhold til kor mykje ein må arbeide med forståing. Mange barn med ulike syndrom og

God ASK 25

utviklingshemming, vil vere i denne gruppa. Eit av barna i nettressursen er Simone. Ho er ei jente som vi reknar med kjem til å snakke. Ho er meir og meir aktiv verbalt, men treng enno støtte både av grafiske symbol og NMT.

Situasjonsgruppa: Menneske som høyrer til i situasjonsgruppa, har lært å snakke, men har artikulasjonsvanskar som gjer det vanskeleg å forstå talen deira. Dei treng å lære i kva situasjonar dei skal støtte talespråket med den alternative kommunikasjonsforma.

I ressursen «God ASK» er ingen av barna i situasjonsgruppa. Barn som vi plasserer i «situasjonsgruppa», kan ha til dømes CP, ei form for utviklingshemming eller ein språkvanske.

Viktig for opplæring

• Kommunikasjon må leggjast til rette for gjennom alle situasjonar i løpet av dagen.

• ASK-brukarar er avhengige av ei planlagd språkutvikling. Det må det leggjast til rette for.

• Det er nødvendig å legge til rette for spesifikk kommunikasjonsopplæring. Det er vanleg å jobbe med kommunikasjonsopplæring i naturlege situasjonar og i sær-trening.

• Vurder kva opplæring som vil passe for barnet ditt. Mange kombinerer ulike tilnærmingar. Gjer vurderingar ut frå barnet sine behov.

• All opplæring krev klare målsetjingar, planlegging og tilrettelegging.

• Arbeidet må ta utgangspunkt i realistiske, men likevel ambisiøse målsettingar. Måla må vere skriftlege og moglege å evaluere. Sett av god nok tid til opplæringa, og ver sikker på at dei som gjennomfører arbeidet både forstår korleis dei skal jobbe og kvifor det er viktig. Tiltak må prøvast over tid før dei kan evaluerast.

• Fokuser på å fremje barna sine initiativ. Legg vekt på at dei skal vere aktive på ulike måtar i kommunikasjonen. Dei skal ikkje berre respondere. Unngå lært passivitet gjennom bevisst bruk av støtte og hjelp.

• Det kan vere vanskeleg for mange å generalisere ferdigheiter. Det som er lært i ein situasjon, må lærast på nytt i neste situasjon. Legg derfor vekt på å arbeide med opplæring i situasjonar som er nyttige for barnet, og ha funksjonell kommunikasjon som målsetjing. Allereie frå starten av bør ein ha planar for overføring til nye situasjonar.

• Kontinuitet i opplæringa er sentralt for god utvikling. Kompetanse og haldningar er viktig for gjennomføring i praksis, og det tar tid å opparbeide seg både kompetanse og bli bevisst eigne haldningar. Dei som arbeider med barna, må ha kjennskap til barnet sine ressursar og behov. Ved endringar i miljøet kring barnet er det viktig å ivareta den kompetansen som er opparbeidd. Dette kan vere når nye fagpersonar kjem inn eller ved overgang til nye opplæringsarenaer.

26 God ASK

Barn som har behov for ASK, veks som regel opp i talespråklege miljø. For å lære treng dei eit miljø der den kommunikasjonsforma som dei skal nytte, blir brukt saman med dei.

Når barn lærer å snakke, gjer dei det fordi vi snakkar med dei. Når barn lærer å bruke andre kommunikasjonsformer, som å peike på grafiske symbol, gjere teikn med hendene eller anna, gjer dei det fordi vi brukar desse formene for kommunikasjon.

Her skal du lære at:• det er DU som kommunikasjonspartnar

som må ta ansvaret for at barnet lærer å bruke kommunikasjonsforma si

• barnet lærer dette ved at DU viser og brukar kommunikasjonsforma på den måten du ønskjer at barnet skal gjere det

Vanleg samspelTenk på korleis vi gjer det med barn som har ei vanleg talespråkleg utvikling. Vi går ofte nær barnet og er veldig retta mot det. Vi søkjer augekontakt og snakkar langsamt og med korte setningar. Ofte seier vi det same fleire gongar. Vi er opptatt av å sjå på ansiktsuttrykket til barnet og imiterer det. Som regel er vi observante på kva barnet er opptatt av og følgjer det opp i samspelet. Vi er sensitive og tålmodige i samhandlinga. Denne kompetansen må vi ta med oss når vi nyttar ASK.

I nettressursen God ASK er der ein film med ulike eksempel på kommunikasjon med barn som brukar ASK. Filmen viser korleis dei vaksne nyttar ASK for at ASK-brukaren skal lære kommunikasjonsformene.

SpråkmiljøFor barn som treng ASK er det viktig å bygge opp eit språkmiljø som gjev dei tilgang til ordforråd og kommunikasjonsmåtar som fremmar deira kommunikasjonsutvikling. Språkleg kompetente personar må introdusere dei for nye ord og begrep, brukt i naturlege situasjonar. Ferdigheitsnivå, sensitivitet og tålmodighet hos kommunikasjonspartnaren kan vere avgjerande for om kommunikasjonen blir vellukka eller ikkje.

I filmen viser dei vaksne barna både bruk av teikn og peiking på grafiske symbol. For ein del barn vil vi ikkje heilt vite kva som blir den endelege kommunikasjonsforma dei vil bruke, og ein del av dei vil sannsynlegvis alltid bruke fleire former for ASK. Då må dei sjå i bruk dei ulike formene som er aktuelle for dei.

For at kommunikasjonspartane skal vere gode modellar er det viktig at dei er trygge på kommunikasjonsforma slik at dei kan snakke utan at dei må tenke veldig mykje på korleis dei skal gjere det. Dei må og ha ei viss oversikt over innhaldet og organiseringa på dei grafiske oppsetta dei nyttar.¨

Vi må arbeide med:• språkmiljø• ferdigheiter hos dei vaksne

Vise og bruke

God ASK 27

• korleis leggje til rette for kommunikasjonsutvikling

Et videoklipp viser Noah og ein vaksen som bygger med klossar. På talemaskina hans er dette oppsettet framme:

Begge er aktive i byggeleiken. Den vaksne brukar både talespråk, Norsk med teiknstøtte og talemaskin når ho kommuniserer med Noah. Den vaksne brukar sjølv talemaskina for å auke forståinga hans. Han vert nysgjerrig, og det er ikkje forstyrrande for leiken at talemaskina blir brukt på denne måten. Der er heller ikkje nokre krav til at han skal trykke på skjermen.

Å bygge med klossar er ein av favorittaktivitetane til Noah, og han har nok ein plan om å bygge høgt. Når han ikkje får det til, er det irriterande, og den vaksne tolkar og set lyd og ord på frustrasjonane hans.

Eksemplet med Noah viser:

• ein kommunikasjonspartnar som brukar dei uttrykksformene han skal bruke

• ein kommunikasjonspartnar som kan meir enn han og utvider det han uttrykker

• kommunikasjon i ein naturleg situasjon

For god kommunikasjon og læring er det viktig å vise og bruke uttrykksformene som skal lærast. I tillegg bør kommunikasjonspartnarane nytte seg av ulike kommunikasjonsfremjande strategiar.

Det kan for eksempel vere:

• å imitere • utvide • bruk av humor• vise entusiasme og engasjement• variert og levande bruk av kropp og

stemme

Sjå også tema: «Grunnleggande samspel».Eit eksempel viser Martin og ein vaksen som les bok. Martin likar godt å lese bøker. Boka handlar om dyr, og det er ei repeterande handling som går føre seg. Den vaksne supplerer talen sin med norsk med teiknstøtte (NMT). Ho nyttar litt fleire teikn enn dei som Martin kan, og lar han komme med innspel ved hjelp av dei teikna han kan.

Den vaksne lar Martin kommer til orde på dei måtane han kan, samstundes som ho utvidar det han uttrykker, og set ord på det. Martin får dermed erfaring med ein måte å uttrykke seg på som er på eit høgare utviklingstrinn enn der han er no. Det er likevel ikkje for vanskeleg for han.

28 God ASK

Arbeidsoppgåver

Arbeidsoppgåve 1: Vise og bruke

Jobb i gruppe. Ta utgangspunkt i barnet/barna med behov for ASK i din barnehage.

• Kor mange og kven i personalgruppa kommuniserer med barnet som nyttar ASK? Vurder om fleire bør kunne kommunisere med barnet, og kva som skal til for å få det til.

• Kva får de til å kommunisere om? Kva tema? På kva måte kan de utvide samtaletema?


Jobb saman i gruppe. Sjå på videoklippet av Isak og Anne-Merete:

• Sjå etter og beskriv kva Anne-Merete gjer i samspelet med Isak.

• Kva ser du som du kan bruke i arbeid med barnet ditt?

Sjå gjerne klippet fleire gongar.


Ta eit videoklipp av deg sjølv i kommunikasjon med barnet ditt. Klippet kan vere på tre til fem minutt. Sjå gjennom klippet. Sjå

deretter ein gong til og fokuser på dette:

• Kommuniserer du på eit høgare nivå enn barnet? Viss ikkje: korleis vil du legge til rette for å få det til?

• Utvidar du det barnet seier? Dersom barnet peikar på eit symbol eller viser eit teikn, lagar du då ei lengre setning / koplar saman to eller tre ord? Dette tilsvarar det vi gjer når eit lite barn seier «ball», og vi følgjer opp ved å seie: «Det er ein raud ball!».

• Reflekter over kva type spørsmål du nyttar i kommunikasjonen med barnet. Vi nyttar ofte mykje spørsmål i samhandlinga med barn. Vi bør vere spesielt merksame på om spørsmåla er opne eller lukka. Vi vil helst ha opne spørsmål som fører samtalen vidare.

Sjå gjennom klippet ein tredje gong, og reflekter over kva du kan bli betre på. Skriv ned tre moment du vil jobbe med og korleis du vil gjere det.

God ASK 29

Lære andre barn

Barn med behov for ASK kan, på same måte som alle andre, lære mykje av andre barn. Ein stor del av kommunikasjonen som desse barna har, er med vaksne. For at andre barn skal vere gode kommunikasjonspartnarar, treng dei å lære korleis dei skal lære det. Dei har behov for å få opplæring, og dei må øve.

Du og dei andre vaksne i barnehagen er ansvarlege for å legge til rette for slik læring. Når barna meistrar å kommunisere saman, legg det grunnlaget for vennskap og felles opplevingar barna imellom.

Her skal du lære:• at andre barn er viktige

kommunikasjonspartnarar for barn med behov for ASK

• korleis du kan legge til rette for at barn skal bli gode kommunikasjonspartnarar

Barn vil vere saman med andre barnBarn som bruker ASK skal ha leikekamerater og venner som alle andre. For at barn skal vere gode samtalepartnarar, må også dei lære seg det. Barn som treng ASK lærer mykje av andre barn, og vanlege barn kan vere viktige kommunikasjonsmodellar for dei. Men då må dei få opplæring, og dei treng å øve! Berre slik kan dei bli gode samtalepartnarar og språklege modellar for ASK-brukaren. Det krev at vi vaksne lærer dei det.

Nettressursen God ASK har ein film med nokre eksempel på korleis det kan gjerast. I det første eksemplet møter vi Oskar og tre av kompisane hans, og pedagogen i barnehagen. Den vaksne har førebudd ei samlingsstund der dei skal leike Kims leik. Ho forklarar kort aktiviteten, kvifor og korleis dei skal bruke ei slik augepeiketavle.

Øving må tilGjennom å øve seg på å bruke ei augepeiketavle, eller ved å bruke andre kommunikasjonsformer som barnet brukar vil vi at både ASK-brukaren og vennane skal lære seg korleis ein kan snakke ved hjelp av ASK. Å lære symbol og bruken av dei skal vere spennande for alle som deltar! Aktiv deltaking aukar sjansen for å lære.

Vi må øve uansett kva form kommunikasjonen vår har. Barn som skal lære å bruke grafiske symbol, eller andre former for ASK, må øve seg i si form. Andre barn er gode modellar, men dei må først lære seg korleis. Til meir vi øver til betre blir vi!

I eksempelet med Oskar øver dei andre barna seg i å bruke augepeiketavla. Dei treng ikkje snakke på same måten som han, men dei må vite kva dei grafiske symbola betyr slik at dei veit kva Oskar seier. Dei må og vite korleis dei kan bruke ei augepeiketavle eller augepeikebok i lag med han, fordi han i mange situasjonar vil måtte bruke det.

ASK-brukarar kan nytte ulike kommunikasjonshjelpemiddel. Eit videoeksempel viser ein leiksituasjon med tre barn der dei grafiske symbola er lagt inn på eit nettbrett. Barna trykker sjølv nokre gongar, og den vaksne viser dei nokre gongar. Etter kvart kan også barna vise kvarandre.

I ein leikesituasjon med eit avgrensa ordforråd, må ein nytte dei sjansane ein får til å gje barna direkte instruksjon eller forklaring på kva dei kan seie i ulike situasjonar. Viss vi har materiale tilgjengeleg er det lett å bruke grafiske symbol i ulike typar aktivitetar.

Eit videoeksempel viser barn i barnehagen som lærer å bruke handteikn. Ein måte å gjere det på, er å utnytte samlingsstunda. Dei har ei fortelling om hr. Krokodille. Den er spennande, humoristisk og lærerik, og

30 God ASK

ungane er heilt med. Dei får sett mange handteikn i bruk, og må bruke dei sjølv. I barnehagen har dei eit miljø der dei brukar NMT, og ungane sjølv vil gjerne lære. Det gir resultat!

Når andre barn skal lære å kommunisere med barn som brukar ASK, er det viktig at: • Dei får opplæring• Dei får øve seg• Dei brukar det i naturlege situasjonar

Jamaldringar er viktige ressursar for kvarandre. Mykje tyder på at mange barn med kommunikasjonsvanskar er meir einsame enn andre. Barn treng å kommunisere med kvarandre for å bli kjende og utvikle vennskap. Filmeksempla har fokus på korleis vi kan lære dei andre barna å forstå og å bruke kommunikasjonsforma til barnet med behov for ASK. Vi kan legge til rette for læring på ulike måtar, til dømes gjennom planlagde aktivitetar, slik som med samlinga med krokodillen, eller gjennom direkte instruksjon, slik som det blir gjort i leiken med nettbrettet.

Ha det kjektVi veit at barn har lettast for å bli motiverte til å kommunisere når det er situasjonar som er morosame og spennande. Dette er viktig å legge vekt på også når vi skal lære dei andre barna å bruke ASK. Læringssituasjonane må vere kjekke og utbytterike for alle. I barnehagealder er det lett å finne felles

interesser mellom barna. Ha leik som utgangspunkt når de legg til rette; leiken er den viktigaste kjelda til læring for små barn.

Arbeidet med å lære dei andre barna å kommunisere med ei eller anna form for ASK, er alle sitt ansvar. Barn gjer det dei ser vi vaksne gjer. Alle dei vaksne må derfor kunne kommunisere med barnet si kommunikasjonsform. Barna må få hjelp av de vaksne både til å lære seg å forstå og å bruke. Det krev at dei vaksne er trygge på kommunikasjonsforma, og at dei er opptatt av at begge partar har ei god oppleving.

Eit videoeksempel syner korleis eit barn lærer seg å bruke augepeikeboka til Sina. Sina vil fortelje det andre barnet noko, og det får støtte og opplæring av den vaksne. Den vaksne hjelper til med å tolke dei grafiske symbola i boka, slik at jentene får til å snakke saman.

Det er eit mål at ASK vert ein naturleg del av kommunikasjonsforma i barnehagen. Når den vaksne har kommunikasjonsforma «under huda», kan dei vere trygge lærarar for barna i alle situasjonar. Eit eksempel viser korleis det kan gjerast når den vaksne er ein god teiknbrukar. Ho er trygg på korleis ho kan kommunisere, og då blir ho ein god lærar. Ho slepp å fokusere på korleis ho skal kommunisere, men kan i staden ha fokus på sjølve samhandlinga. For å etablere vennskap og oppnå god inkludering for alle, må ASK-brukaren kunne

God ASK 31

kommunisere både med dei andre barna og dei vaksne. Det krev opplæring og øving. Til meir de øver, til betre blir de, alle saman.

Arbeidsoppgåve 1: Lære andre barn

1. Tenk gjennom dagen i barnehagen

Når i løpet av dagen kan du flette inn arbeid/tema der barna kan lære noko om ASK? 2. Velg ut ein situasjon der du førebur ein aktivitet der målet er: «Andre barn lærer å bruke ASK»• Kva tema vil du ta utgangspunkt i?• Kven skal vere med, kor mange?• Kva treng du førebu av teikn/grafiske

symbol?• Planlegg aktiviteten, gjennomfør og

evaluer• Kva treng du gjere av endringar?• Prøv igjen


Drøft i gruppe: • På kva måte er den alternative

kommunikasjonsforma synleg i barnehagen?

• Kva kan de gjere for å synleggjere denne kommunikasjonsforma endå meir?

• Tenk gjennom kva teikn/grafiske symbol som er aktuelle å bruke på mange arenaer. Bestem kven som skal lage dei, og kvar dei skal vere.


Denne oppgåva er ei utviding av arbeidsoppgåve 1 og 2. Diskuter i gruppe:

• Tenk gjennom barnehageveka. Kor tid i løpet av veka kan de flette inn arbeid/tema der barna kan lære korleis dei kan kommunisere ved hjelp av ASK?

• Korleis vil du legge til rette for gode læringssituasjonar i:

- Samlingsstund? - Leik ved bordet? - Frileik?

• Kva treng de av materiell for å få dette til?

• Bestem kven som skal lage materiellet og når det skal vere klart til bruk.

• Bestem når de skal evaluere det de har gjort. Evalueringsskjema ligg bak i heftet

Arbeidsoppgåver

32 God ASK

Gi tilgang til kommunikasjon

Barn med behov for ASK nyttar ulike kommunikasjonsformer. For å kommunisere ved hjelp av ASK, må språket vere tilgjengeleg. For barn som treng kommunikasjonsmateriell for å uttrykke seg, må dette til ei kvar tid vere der barnet er Det må vere ein plan for korleis kommunikasjonsmateriellet blir tatt med der barnet er.

Barn må også, uansett kva form for kommunikasjon dei nyttar, få erfaringar med eit ordforråd utover det dei sjølve brukar. Språket må utvidast, nyanserast og bli brukt på varierte måtar. Samtalepartnarane må derfor vise og bruke eit meir avansert språk enn det barna gjer. Dei må vere i forkant av barnet si utvikling.

Her skal du lære: • at kommunikasjon går føre seg alle

stader• korleis du kan gjere

kommunikasjonsformene tilgjengelege• at barn treng eit ordforråd dei kan vekse

inn i

Mange måtar å kommunisere påKommunikasjon finn stad på alle utviklingsnivå. Vi nyttar ulike metodar og hjelpemiddel dersom talespråket er fråverande eller mangelfullt. Dette er for eksempel kroppsspråk, handteikn, grafisk ordforråd i kommunikasjonsbok og talemaskin. For at ein skal kunne ta dei rette avgjersler knytt til val, er det viktig å kjenne til kva som finst. Kommunikasjonsformene vi vel, skal fungere kompenserande, erstattande eller støttande for det manglande talespråket. Når vi bestemmer kva som skal nyttast, må vi ta utgangspunkt i barnet sine ressursar og vanskar, og i kva

kompetanse som er i nærmiljøet. Det skal danne grunnlaget for kva metode eller hjelpemiddel som er best eigna for å dekke behova til barnet. I nettressursen God ASK er det under dette tema ein film med eksempel på ulike barn som har tilgang til kommunikasjonsformer som passar for dei.

Vidare får du nokre tips om korleis kommunikasjonsmateriell og kommunikasjonshjelpemiddel kan vere mest muleg tilgjengeleg.

Barn må få erfaringar med eit ordforråd utover det dei sjølve brukar. Språket må utvidast og nyanserast, og bli brukt på varierte måtar. Samtalepartnarane må derfor vise og bruke eit meir avansert språk enn det barna gjer. Læring av språk og kommunikasjon skjer i viktige og morsomme situasjonar for barnet.

Kommunikasjon bør kunne finne stad kor som helst og når som helst. Dette må kommunikasjonspartneren legge til rette for.

Partnerfortolka kommunikasjonBrage er avhengig av at den vaksne tolkar kroppsspråket og lydane hans. Dei har det vi kallar for partnerfortolka kommunikasjon. Den vaksne er observant på Brage sine signal. Ho ser, lytter og kjenner kva han gjer. Ho venter på signala hans, og tolker og bekrefter dei. Når den vaksne spør om Brage vil meir, tolkar ho reaksjonen hans som et uttrykk for

God ASK 33

at det vil han. Dette kan vere første steg på veg mot eit uttrykk for «ja».

Uttrykke ja og neiDer finst mange måtar å uttrykke «ja» og «nei» på. Forma kan vere ulik, men det er viktig å finne fram til måtar der svara blir tydelege. Lydar kan fungere for nokre barn, men for ein del barn vil det å måtte produsere lyd vere vanskeleg i mange situasjonar. Om det er tilfelle, bør ein sjå etter andre muligheiter i tillegg.

I filmen vert det vist eksempel på ulike måtar å svare på: Bevegelsar som barnet mestrar, blir ofte brukt. Det kan for eksempel vere å riste på hovudet for nei og nikke for ja. Løfte på augebryna, smile og lage lyd for å svare ja, er og ein måte.

Tommel opp og ned, løfte på armen eller strekke ut eit bein, ja hand og nei hand….Alle kontrollerte, viljestyrte bevegelsar kan nyttast for å uttrykke «ja» eller «nei». Jo lettare desse bevegelsane blir oppfatta og forstått av samtalepartnaren, jo betre er det. Om ein spesiell bevegelse skal definerast til å bety «ja» for eksempel, er det viktig at alle rundt barnet er informert om dette. Les meir i kapittelet: Uttrykke ja og nei.

Ikkje-hjelpt kommunikasjonHendene våre har vi alltid med oss! Veldig mange barn med kommunikasjonsvanskar vil ha nytte av å lære seg ein del teikn, også dei som brukar andre kommunikasjonsformer i tillegg. Avhengig av kor mange teikn vi støttar talen vår med, snakkar vi om teikn til tale eller Norsk med teiknstøtte. Når den som kommuniserer lagar språkuttrykka sjølv, kallar vi det for ikkje-hjelpt kommunikasjon.

For at barn med behov for ASK skal lære seg å oppfatte og bruke teikn sjølv, treng dei vaksne som brukar teikn i sin kommunikasjon. Dei må bruke teikna i mange og ulike situasjonar og ha ein teiknkompetanse som er større enn det barnet har. Dei fleste, også dei vaksne, treng

mange repetisjonar og mykje øving for at det skal vere lett å bruke teikna.

Hjelpt kommunikasjonNår det språklege uttrykket eksisterer i fysisk form utanfor personen, kallar vi det for hjelpt kommunikasjon. Ofte er det språklege uttrykket i form av grafiske bilde og symbol, eller skrift.

Dei grafiske symbola kan organiserast på mange måtar. I starten kan ein bli vist enkeltsymbol. Ein temaplansje handlar om eit aktuelt tema, for eksempel det dei nettopp har hatt i samling. Då kan dei saman gjenkalle fortellinga ved bruk av den.

Med talemaskin får barnet ei stemme. Det blir lettare å forstå, og barnet treng ikkje at kommunikasjonspartnaren er stemma hennar. Det får tilgang til eit mykje større ordforråd enn dei fleste pappløysingar, og barnet vert meir sjølvstendig og uavhengig i kommunikasjon.

All kommunikasjon med kommunikasjonsmateriell, hjelpt kommunikasjon, er avhengig av at materiellet er der når du treng det!

For førskulebarn er det dei vaksne sitt ansvar å organisere kommunikasjonsutstyret slik at det er tilfelle. Vi foreslår at du bruker to veker der du øver spesielt på at kommunikasjonsmateriellet er saman med barnet til ei kvar tid! Då har du fått vaner som er gode å ha med seg vidare.

Kommunikasjon skjer over alt, heile dagen! Ha alltid reserveløysingar som kan gjerast tilgjengelege! Talemaskiner går i stykker, kommunikasjonsboka blir glømt igjen, ting blir borte eller utslitt.

Eit ordforråd å vekse iDet er avgjerande at barna har tilgang på et ordforråd utover det dei kan bruke sjølv. Då kan vi legge til rette for ei planlagt språkutvikling. Når ein bruker

34 God ASK

kommunikasjonsmateriell, er det berre det ordforrådet som er lagt inn på førehand, som er tilgjengeleg. Ein kan da lett stå i fare for å bli avgrensande i kommunikasjonen.

Filmen på nettet viser eit eksempel der personale i barnehagen har ei temaplate med måltid, som dei brukar i samtale med barnet. Ein dag startar det å snø under måltidet, og det sjølvsagt det ungane vil snakke om. Korleis skulle då barnet med behov for ASK uttrykke seg? Løysinga blei m.a. ei kommunikasjonsbok. Denne gir tilgang til eit større ordforråd, og fungerer i mange ulike situasjonar. Barnet skal både kommentere, spørje og fortelje. Plansjar kan vere avgrensande for kva ein kan kommunisere om. For mange barn vil det derfor vere lurt å ha tilgang til ei kommunikasjonsbok.

Tenk på kva du sjølv likar å snakke om, og med kven? Vi likar oftast å snakke om ting som opptar oss, og med personar som vi syns er interessante og kjekke, samtidig som dei viser at dei er interesserte i oss. Barn lærer også best når dei er interesserte og motiverte, og når personane rundt dei er engasjerte. Læring av språk og kommunikasjon skjer i viktige og morsomme situasjonar for barnet.

Kva er barnet ditt opptatt av? Kva likar det å holde på med, og kva er moro?

Bruk dei kjekke situasjonar for alt dei er verdt. Utnytt dei til kommunikasjon, og snakk om det som skjedde etterpå.

Meir om ja og neiDersom du kan seie «ja» og «nei», opplever kommunikasjonspartnarar deg som ein som er interessert, som forstår, og som kan delta. Til vanleg er «nei» eit av dei første orda som barn nyttar. Før dei seier det verbalt, viser dei oss tydeleg både kva dei vil eller ikkje vil, og kva dei likar eller ikkje likar. Utviklingsnivået til barnet vil vere avgjerande for korleis og kva barnet kan svare ja eller nei på. Å legge til rette for at barnet skal kunne akseptere

eller avvise, bekrefte eller avkrefte på ein eller annan måte er sentralt både for å gjere det mogleg å delta kommunikativt, og for å kunne påverke omgjevnaden. Les meir i kapittelet: Uttrykke ja og nei.

Norsk med teiknstøtte (NMT)Å kunne snakke med hendene er nyttig! Hendene våre har vi alltid med oss. Alle barn med behov for ASK som er i stand til det bør lære nokre formelle teikn, for eksempel: FERDIG, DO, HJELPE. Når vi supplerer talespråket med teikn kallar vi det Norsk med Teiknstøtte (NMT). Vi må ta utgangspunkt i barnet sine føresetnader dersom vi skal velje NMT som primær kommunikasjonsform. For å bli ein funksjonell teiknbrukar må barnet:

• ha tilstrekkeleg motorikk• kunne imitere• forstå rom og retning• hugse korleis eit teikn ser ut og hente det

fram utan verbal eller grafisk støtte• kunne uttrykke teiknet presist nok til at det

er forståeleg

For at NMT skal bli funksjonelt, krev det at barnet har eit miljø rundt seg som kan teikn. Dei må kunne fleire teikn enn barnet. Miljøet rundt må også kunne forstå barnet sine teikn og vere modell for barnet slik at det utvidar teiknbruken.

Lær meir om NMT her:

http://www.statped.no/Laringsressurs/Fag/Sammensatte-larevansker/Mine-tegn-i-barnehagen/

http://www.statped.no/Laringsressurs/Fag/Sammensatte-larevansker/Mine-tegn-skolestart/

Bruke grafiske symbolGrafiske symbol kan ein organisere enkeltvis, på ein plansje med fleire symbol, i ulike typar bøker og på talemaskiner og nettbrett. I starten er det dei vaksne som brukar symbola for til dømes å:

God ASK 35

• presentere det som skal skje («No skal vi …»)

• fortelje noko («I går var ….»)• kommentere noko («Den var ….!»)

I byrjinga er det ikkje noko krav til barnet om at det skal bruke symbola. Etter kvart skal det lære seg å levere eller peike på symbola på ein eller anna måte (med finger, hand, auge eller anna).

Ut frå kjennskap til barnet sitt syn, motorikk og kognisjon må de vurdere mellom anna dette i høve til bruk av grafiske symbol:

• Kva type grafiske symbol skal det vere?• Kor store bør symbola vere?• Kor mange kan de organisere på ei side?

Bruk av grafiske symbol må ikkje komme i vegen for samspel. Dei vaksne må øve seg i å synleggjere og presentere dei grafiske symbola for barnet slik at det skal bli ein naturleg kommunikasjon. Les meir i kapittelet: «Kom i gang».

Produksjon av grafisk kommunikasjonsmateriellProduksjon av grafisk kommunikasjonsmateriell er tidkrevjande, men heilt avgjerande for å kunne legge til rette for ei planlagd språkutvikling. Det er heilt nødvendig å planlegge språkutviklinga til barn med behov for ASK fordi det ikkje på same måte som for normalutvikla barn, «berre skjer». Før ein kan gå i gang med å

lage, bør ein ha vore gjennom ein prosess med vurderingar knytt til kva ein treng, og korleis det skal nyttast. Det blir laga mykje bra materiell i barnehagar og skular, og det er mogleg å dele materiell med kvarandre. Det er likevel fortsatt stort behov for individuelle løysingar og tilpassingar.

Det finst noko ferdig grafisk materiell som ein kan søkje om å få som kommunikasjonshjelpemiddel frå NAV Hjelpemiddelsentral.

Ha forventningar til barnet og kva det vil kommunisereBarn er på ulike måtar gode til å tolke oss og forstå kva vi tenkjer og trur om dei. Som kommunikasjonspartnar er det viktig at du har forventningar og ambisjonar på barnet sine vegne. Dette må signaliserast tydeleg. Barna utviklar seg i ulikt tempo, men utviklinga må ikkje stoppe opp fordi du som vaksen ikkje har tru på det. Det betyr at:

• Du skal forvente at barnet vil kommunisere.

• Du må kommunisere med barnet utover «her og no».

• Du veit ikkje på førehand kva barnet vil seie.

• Du skal legge til rette for utvikling gjennom å gje barnet ulike erfaringar og opplevingar, og å gje det ein sjanse til å snakke om det før, under og etter opplevinga.

I eit videoeksempel ligg Sina på golvet og skal strekke kroppen. Ho vil fortelje den vaksne noko, så ho hentar fram augepeikeboka slik at Sina får fortalt det ho vil. Den vaksne plasserer seg slik at det skal bli så lett som råd for Sina å snakke. Den vaksne er i tillegg svært roleg og tar seg tid til at Sina får sagt det ho vil. Ho både signaliserer og legg til rette for at Sina skal få kommunisere det ho ønskjer.

Som kommunikasjonspartner har du ansvar for at kommunikasjonsmateriell er med

36 God ASK

overalt. Der barnet er, må også det han/ho skal snakke med, vere. Korleis ein skal organisere vil avhenge av ulike ting:

• Kva type materiell er det er snakk om? Enkeltsymbol må ein organisere på ein annan måte enn ei talemaskin.

• Kven er barnet? Eit barn som kan gå, treng ei anna organisering enn eit barn i rullestol, og eit barn som kan springe vekk frå deg, krev at du ikkje har for mykje i hendene.

• Kor mykje kan barnet ta ansvar for sjølv?• Kvar skal de vere? Bassenget eller

sandkasseleiken har andre krav til kva de treng, enn ei samlingsstund har

• Kva slags reserveløysingar er det behov for?

Eg vil seie nokoSnakkande barn grip ordet når dei vil. Barn med behov for ASK opplever ofte at andre snakkar for dei, eller at nærpersonar trur at dei veit kva dei tenkjer eller vil. Dei treng å synleggjere at dei vil seie noko, slik at dei får tilgang til kommunikasjonshjelpemiddel eller -materiell når dei treng det. Det må jobbast fram ein «avtale» mellom kommunikasjonspartnarane og barnet om kva signal som skal nyttast. Nokre barn har eit armband dei ser på, og andre lagar ein lyd. Nokre kan ha ein fast plass der dei veit at

dei kan hente til dømes permen med grafiske symbol.

Kva barnet kan, og kva utviklingsnivå det har, vil vere styrande for kva ein gjer, og kva metodikk ein nyttar for å lære dei det. Barn på eit tidleg utviklingsnivå må lære dette gjennom mange repetisjonar med den konkrete handlinga. Dei må lære det saman med alle dei vaksne og på dei ulike stadane dei er, for å kunne generalisere handlinga. Andre barn kan du lage avtaler med: «når du rettar opp handa, betyr det at du vil seie noko». Kommunikasjonspartnarane må samarbeide godt, slik at signala som barna nyttar, er kjende for alle partar. Dersom barnet sine initiativ ikkje vert lagt merke til, risikerer vi at barnet vert meir og meir passivt.

God ASK 37

Arbeidsoppgåver

Arbeidsoppgåve 1: Gi tilgang til kommunikasjon

Observer barnet, ta eventuelt videoopptak. Ta utgangspunkt i barnet sitt utviklingsnivå.

Drøft i gruppe:• Korleis synleggjer barnet kva han/ho vil

eller ikkje vil?• På kva måte uttrykker barnet ja og nei?• Kor godt forstår barnet at det

kommuniserer at det bekrefter/avviser – seier ja/nei?

• Dersom barnet sine signal eller uttrykksformer (vil avhenge av utviklingsnivå på kva nivå uttrykket kan vere) er uklare; korleis kan de legge til rette for at ja og nei-kommunikasjonen vert tydelegare?


Drøft i gruppe kor gode de er i å bruke norsk med teiknstøtte (NMT), og i kor stor grad NMT er funksjonelt for barnet.

Dei vaksne:• Når nyttar de NMT?• Kor mange i personalet nyttar NMT?• Kor mange teikn kan de?

Barnet:• Når brukar barnet NMT og til kven?

Visst de vurderer at de kan vere gode nok modellar og at barnet har potensial til å kunne lære seg mange teikn: korleis skal de jobbe vidare med å bygge kompetanse i personalgruppa?

Dersom de vurderer at NMT ikkje er tilstrekkeleg, men at barnet likevel har god nytte av å lære teikn i eit visst omfang: korleis vil de jobbe for å lære teikna og bli

gode nok modellar for barnet? Kva andre kommunikasjonsformer vil barnet trenge i tillegg?

Kva teikn er dei viktige å bruke overfor barnet?


Drøft i gruppe. Velg ein av desse situasjonane:

• Leik i sandkassa• Male• Vannleik på badet

Tenk på kva ord som vil vere nyttige i situasjonen, både for kommunikasjonspartnarane og for barnet/barna. Lag ei liste.

Sjå på lista, og sett ring rundt alle dei orda som de også kan nytte i ein heilt annan situasjon, til dømes i garderoben.

I kva andre situasjonar er dei utheva orda aktuelle?

Beskrivande ord, ord som er situasjonsuavhengige, og ord som kan brukast mykje og på tvers av ulike språklege funksjonar, kallar vi «kjernevokabular». Kjernevokabular er eit ordforråd som gir deg og barnet sjansen til å delta uavhengig av aktiviteten. Det bør alltid vere tilgjengeleg. Les meir om kjernevokabular i kapitlet: Kjerneord.

I denne oppgåva vil til dømes ordet «SKITTEN» vere aktuelt både i sandkassa, i maleaktiviteten og i garderoben.

38 God ASK


Tenk åleine:

Kva treng du av materiell for å kunne vere ein kommunikasjonspartnar som gjer deg i stand til å vere eit steg foran barnet du jobbar med?

Gå saman i gruppe:

Sjå på det de har tenkt, kvar og ein.• Kva har de av ferdig materiell?• Kva treng de å produsere sjølv?• Kven kan (å) lage det?• Når skal det lagast?

Synleggjer overfor styrar kva de treng av tid for å produsere det materiellet barnet treng for å ha ei forsvarleg utvikling.


Diskuter i gruppe:

• Korleis skal de organisere og ta med materiell og/eller hjelpemiddel som barnet har behov for på dei ulike stadane de er i løpet av dagen?

• Korleis organiserer de best at materiell og hjelpemiddel blir frakta mellom barnehage og heim?

• Lag ein plan og noter ned kven som er hovudansvarleg for at planen vert gjennomført, og sett eit tidspunkt for å evaluere arbeidet seks til åtte veker fram i tid.


Tenk over/observer/film:

• Kor mange gongar i løpet av ein dag tar barnet sjølvstendig initiativ til å kommunisere?

• Kven tar barnet initiativ overfor?• Kor tid tar barnet initiativ?

Drøft saman:• Korleis veit de at barnet vil seie noko?• Får barnet kommunisert som ein kan

forvente ut frå utviklingsnivået det har?

Visst barnet ikkje kan synleggjere at det vil seie noko: jobb fram ein plan for korleis de kan legge til rette for å utarbeide eit signal, og korleis andre barn og vaksne blir gjort oppmerksomme på dette signalet.

Evaluer arbeidet etter seks til åtte veker, ta gjerne eit nytt videoklipp:

• I kva grad tar barnet initiativ til å kommunisere no?

• Kva må de evt endre i arbeidet?

God ASK 39

Det å bli ein god kommunikasjonspartnar må lærast. Det er ikkje slik at dette er noko du kan heilt utan vidare. Alle må øve for å lære noko nytt! Vaksne øver for betre å forstå, tolke og sette ord på det som barnet seier, og for sjølv å kunne uttrykke seg på same måten som barnet.Her er tema at den vaksne lærer å kommunisere med barnet ved bruk av papirbasert kommunikasjonsmateriell. Det skal litt trening til.

Her skal du lære:• å peikesnakke og sette ord på det som

vert sagt• å nytte eit avgrensa grafisk ordforråd til å

seie så mykje som mogleg• å bruke augepeikemateriell

Kommunikasjonsmateriell utan stemmeVed bruk av kommunikasjonsmateriell utan stemme må du som er kommunikasjonspartnar, gi stemme til kommunikasjonen. Dette gjeld både når du er modell og uttrykker deg ved hjelp av barnet sitt materiell, og når barnet sjølv seier noko ved å peike på dei grafiske symbola. Du må

tolke det barnet seier og så sette ord på det. Dette kan du berre lære ved å øve. Det er lurt å øve i lag med ein annan vaksen. Vaksne kan rollespele og hjelpe kvarandre. For å kunne kommunisere må du kjenne innhaldet og ordforrådet i kommunikasjonsmateriellet. Du må vite korleis materiellet er bygd opp, og korleis det kan brukast.

Eit videoklipp i nettressursen syner vaksne som øver på å peikeprate med ei enkel temaplate. Ofte utnyttar vi ikkje godt nok dei mulegheitene som ligg i ein plansje. For å gjere det, må vi undersøke kva vi kan seie med det ordforrådet vi har.

Det er heller ikkje nødvendigvis slik at det er lettast å snakke med få ord – i vanleg tale har vi jo tilgjengeleg det vi treng til ei kvar tid. Med eit større grafisk ordforråd som ei kommunikasjonsbok med mange sider, er det lettare å få sagt det ein vil. Men det vil vere eit arbeid å lære korleis ein manøvrerer i boka og kunne plasseringa av ordforrådet.

Kompetanseutvikling

Vaksne øver

40 God ASK

Dei vaksne rundt barnet bør hjelpe kvarandre til å snakke med boka. Det er utbytterikt å kunne vere i lag med andre som jobbar med ASK, i eit nettverk. Då kan ein dele erfaringar med andre team som nyttar ASK.

AugepeikingDer finst ulike måtar å peike på. Dei vanlegaste er med handa/fingeren eller med augene. Bruk av augepeiking er noko dei fleste av oss må lære heilt frå grunnen av. Det er uvant for oss, så det må vi øve ekstra på.

For å synleggjere korleis dette kan vere har vi filma eit eksempel på øving som du kan sjå på nettet. Det at vaksne hjelper kvarandre og øver saman, er ein god måte å lære seg bruk av kommunikasjonshjelpemiddel på.

Filmen er frå eit rollespel, der den eine er ASK-brukar og den andre kommunikasjonspartnaren. Den vaksne som spelar ASK-brukar har mykje erfaring med bruk av augepeikebok frå før, og meistrar godt bruken av kommunikasjonshjelpemiddelet. Ho er derfor den rette til å hjelpe kollegaen sin, som her er kommunikasjonspartnar.

I rollespelet vil ASK-brukaren seie noko som den andre ikkje veit kva er. I forhold til barn som ikkje kan snakke, har vi lett for å tro at vi veit kva dei vil seie, og dermed styre samtalen inn på det. I filmeksemplet setter kommunikasjonspartnaren fingeren der ASK-brukaren ser, og så snur ho boka for sjølv å finne ut kva symbol ASK-brukaren ser på.

Det kan gjere at ho blir mindre dirigerande med sitt blikk, enn om ho også hadde hatt symbola på den sida som vender mot ho.

Å være samtalepartnar til ein som bruker augepeikebok, er ein ferdigheit som må øvast inn. Det er mykje å halde styr på. Mange har lett for å gå over til ja/nei-spørsmål i staden for å sette ord på og bekrefte det som ASK-brukaren seier ved å peike med blikket. Då tek kommunikasjonspartnaren over samtalen, og ASK-brukaren får ikkje sagt det ho ville seie. I ein slik kommunikasjonssituasjon må ein halde fram med å bruke augepeikeboka så langt råd er.

Når ASK-brukaren er ferdig med å seie det ho vil, må kommunikasjonspartnaren oppsummere det ho har sagt, i ordentlege setningar.

Kommunikasjonspartnaren treng å øve på:

• Å sjå kva symbol ASK-brukaren ser på, altså kva ho peiker på med blikket

• Å setje ord på dei grafiske symbola som ASK-brukaren augepeiker på

• Å vere sensitiv for om det ho oppfattar og set ord på, er det som ASK-brukaren vil seie

Nokre barn vil trenge lang tid før dei sjølve tek i bruk grafisk kommunikasjon. I den perioden er det du som kommunikasjonspartnar, som set ord på det du sjølv vil seie. Men så snart barna sjølv tar initiativ til å seie noko, må du i tillegg vere stemma til barnet. Då bør du bruke dei orda som barnet sjølv ville brukt, for eksempel «Eg vil fortelje noko.»

God ASK 41

Arbeidsoppgåve 1: Vaksne øver

Peikeprate

Skriv ut den vedlagte peiketavla om vatn. Den ligg bak i heftet og på nettet.Du er ein snakkande kommunikasjonspartnar. Prøv å modellere følgjande setningar:

• Eg likar vatn.• Likar du vatn?• Stopp, min tur (til å ) sprute meir.

Orda i parentes er ikkje med på arket, men bør seiast av partnaren.

Kva meir kan du seie? Lag minst tre setningar til (eller ti).


Augepeiketavle

Skriv ut og lag til den vedlagte augepeiketavla om vatn. Den ligg bak i heftet, og på nettet. Gå saman med ein kollega. Gjer som i filmen – sit rett overfor kvarandre. Den eine skal ikkje snakke, men berre peike med auga. Den andre set ord på det som blir sagt. Hugs å sjå på den som augepeiker gjennom holet i arket. Ha blikkontakt gjennom holet i arket før du seier noko ved å peike med blikket.

Prøv å seie setningane nedanfor. Orda i parentes er ikkje på arket, men den som set ord på, kan seie dei for å lage meir fullstendige utsegner.

• Eg (er) ferdig.• Du likar vatn.• Eg (vil) sjå meir.• Din tur (å) plaske.

Bytt på rollene. Er det noko anna de kan seie ved hjelp av augepeikearket?


Å vere stemma til barnet

Skriv ut og lag til kommunikasjonsboka. Den ligg bak i heftet og på nettet.

Du treng: saks, holemaskin og ringar/strips.

Skriv ut alle arka, og klipp rundt heile kanten og der det står «Klipp vekk».

Arbeidsoppgåver

42 God ASK

Samle arka saman, og set hol på øverste langside.

Sett saman boka i rett rekkefølgje (sjå på flippane) ved hjelp av ringar eller strips.

Øv deg med boka!

Jobb saman i par. Den eine er barnet som treng ASK. Vedkommande skal peike på setningane nedanfor. Den andre set ord på – hugs at du skal vere barnet si stemme! Start alltid på første sida av boka.

Når de har øvd på ferdige setningar, kan «barnet» seie noko som den vaksne ikkje veit på førehand. Ver barnet si stemme på dette. Bytt roller.

Forslag til setningar som kan seiast. Orda i parentes er ikkje i boka, men den som snakkar, kan seie dei for å lage meir fullstendige setningar:1. Eg tullar.2. Vi kan leike (med) lego.3. Kan vi leike (med) lego? Eg vil bygge

høg(t) tårn. 4. Eg vil fortelje (om) hund(en) eg likar (å )

klappe.5. Eg tenker på brannbil(en). Den er fin.6. Eg vil vise noko anna. Eg likar ikkje det.

Det er styg(t).7. Det er svingete veg, og vi køyre(r) fort (til)

bondegård(en).8. Eg treng hjelp. Eg (har) vondt (i) arm(en).9. Vi ser på fargar. Eg likar raudt (og) gult.

Med kommunikasjonsboka kan du seie mykje. Prøv å lage fleire setningar!

God ASK 43

Bruke videoanalyse

For å bli ein god samtalepartnar for barn som nyttar ASK, er bruk av videoanalyse eit sentralt verktøy. Det skapar forståing og innblikk i det som skjer. Du vil oppdage kva du bør gjere meir av, og om det er noko av det du gjer, som du bør endre på.

Bruk av videoanalyse må lærast – og du vert betre med øving. Skal du bruke video systematisk for å betre praksis, må du bruke det over tid.

Her skal du lære: • å bruke video systematisk og målretta

for å betre eigen praksis• å ta opptak• å analysere opptaka• å velje ut kva som skal endrast i det

vidare arbeidet

For å få god innsikt i kommunikasjon og samspel er bruk av videoanalyse ei fantastisk arbeidsform. Ein kan stoppe, fryse bilete, spole tilbake og fange opp detaljar. Ser vi godt etter, vil vi alltid oppdage noko nytt: noko positivt som barnet viser, tydelege og tilpassa innspel frå den vaksne, initiativ frå barnet som vi bør følgje opp, og så vidare. Tempo, timing og respons kjem tydeleg fram.

Best resultat får vi om der er eit team (tre til seks personar) rundt barnet som nyttar denne arbeidsforma. Dersom dette ikkje er mogleg, er alternativet å vere to saman for å hjelpe kvarandre i arbeidet.

Hugs at det krev løyve å gjere videoopptak, og at der er reglar for oppbevaring.

Vi deler arbeidet med videoklipp inn i tre fasar:

Fase 1: Planlegg kva du vil filme og kvifor. Ta opptak, sjå gjennom og velg ut klipp. Bestem på førehand kva du vil fokusere på, og kva teamet skal sjå etter.

Fase 2: Vis klippa til dei andre. Få fram kva plan du hadde, og vurder saman korleis det gjekk. Ofte blir det ikkje slik du hadde tenkt. Det gjer ikkje noko. Leit etter fleire positive handlingar ved å sjå korte avsnitt fleire gongar.

Fase 3: Still spørsmåla:

• Er det noko vi kunne gjort annleis?• Kva ville skjedd om vi … ?

Ofte er drivkrafta for å gjere noko annleis at der er noko vi vil sjå meir av, eller at vi vil gi støtte for å få fram samspel på eit litt høgare utviklingsnivå (den næraste utviklingssona).

Tenk høgt, og få fram positive forslag. Leik med tanken om kva som kunne skjedd, og drøft kva som skal til for å få ein best mogleg situasjon. Konkluder og noter ned på «Skjema for videoanalyse» kva som skal endrast til neste gong. Skjema for videoanalyse finn du bak i heftet, og på nettet.

Fase 1 og 2Nettressursen viser ein film med eksempel frå 1. og 2. fase i det å bruke videoanalyse. Det er lurt å sjå filmen som førebuing til at du sjølv skal gå i gang med eigne opptak.

44 God ASK

Filmen viser korleis du kan få dette til, og det er fritt fram for å sjå han fleire gonger. Video er særlig godt eigna til å analysere kommunikasjon.

For å få innsikt i kva som eigentleg skjer i samspelsituasjonar, bør vi sjå opptaka fleire gongar. Når ein sjølv er midt oppe i situasjonen, går ein ofte glipp av viktige detaljar. Ved å sjå på videoklippa saman, sikrar vi felles merksemd rundt dei bilda som teamet ser på skjermen. Det gjer det muleg å diskutere med utgangspunkt i det vi ser. Om ein i staden berre skal fortelje kvarandre kva som har skjedd, vil alle lage sine eigne bilete inne i hovudet. Desse bilda kan vere svært forskjellige, og dessutan er det ofte slik at det vi trur har skjedd, ikkje er heilt det same som det videoopptaket viser. For at vi skal kunne sjå kva som skjer på videoopptaket må den som filmar få med begge/alle deltakarane i bildet. Så må ein sjå gjennom opptaket, og velje ut nokre korte klipp for analyse. Vi ser på opptak som inneheld positive element, og må bestemme oss for eit fokusområde. Fokusområde som er valt ut i filmen på nettet, er: Felles merksemd over tid, og å leie merksemda. Andre tema kan vere å sjå barnet sine initiativ, vente, merksemd på grafiske symbol, med meir.

Vi må få fram kva den vaksne som er på filmen tenker om opptaket. Kva var hennar plan, og kva skjedde? Dette blir ei bevisstgjøring rundt det ho eigentleg gjorde. Vi andre må få vite kva ho hadde tenkt for å forstå det vi ser på videoen. Då kan vi saman vurdere om det fungerte som ho hadde planlagt, og kvifor det gjekk som det gjekk. Vi må stoppe filmen, slik at den vaksne får sett ord på det som skjer. Å setje ord på eigne handlingar, gjer at vi kan reflektere over dei. Ved å fryse bildet kan vi tydelig sjå kva blikkontakt, mimikk og kroppshaldning uttrykker.

Om vi vil, kan vi sjå klippa mange gongar. Det er heilt nødvendig om vi skal få analysert

grundig. Ser vi nøye etter, vil vi oppdage nye detaljar som har betydning for god tilrettelegging. Det er nettopp derfor vi brukar video!

Ventar vi lenge nok? Ser vi initiativa til barnet og følgjer dei opp? – Vi kan stille mange viktige spørsmål som eit godt videoopptak kan gje svar på. Desse detaljane kan vere avgjerande for å få til gode samspelsituasjonar. Jo sikrare vi blir på kva som fungerer, jo betre er det.

Det er i situasjonar der den vaksne lukkast at vi stoppar opp. Vi ser nøye på det ho får best til, og i kva situasjonar dei saman fungerer best. Det er viktig, fordi vi vil ha fram og bli bevisst det vi kan byggje vidare på. Kva er det som gjer at nettopp dette samspelet fungerer godt?Når du skal i gang med videoanalyse, er dette viktig å huske på:

• Planlegg videoopptak og klargjer tema og fokusområde

• Sjå saman på utvalde klipp• Set ord på det som var planlagt• Stopp, sjå om igjen• Drøft kva som har gått bra, og kvifor

Bruk av videoanalyse er mellom anna eit handtverk, og for å lære det, MÅ arbeidsoppgåvene gjerast. Arbeidsoppgåvene tar tid å gjennomføre, så å lære bruk av videoanalyse må gå over fleire læringsøkter. Arbeidsoppgåvene ligg til slutt i dette kapitlet.

Fase 1, 2 og 3Nettressursen har vidare ein film med bruk av videoanalyse i alle tre fasane. Også denne filmen er ei førebuing til arbeidsoppgåve som skal gjerast.

Når vi ser godt samspel, må vi analysere opptaket nøye for å finne faktorane som medverkar til dette. Videoanalyse er spesielt godt eigna til å oppdage nye mulegheiter. Kva vil vi endre på? – Eller gjere meir av?

God ASK 45

Gjennom spørsmålet: «Kva trur du hadde skjedd viss…?», blir den vaksne utfordra til å tenke gjennom kva som kunne skjedd vidare om ho hadde gjort noko anna, eller gjort noko i tillegg til det som ho no gjorde. Korleis kan vi overføre det gode i denne situasjonen til andre situasjonar? Og kva blir så neste steg for å legge til rette for ei god utvikling?

Når ein saman skal sjå videoklipp, er altså arbeidsgangen slik:

• Fortell dei andre kva planen med opptaket var.

• Sjå på klippet. Sjå fleire gongar, spol og stopp på aktuelle stader.

• Ver på jakt etter dei beste situasjonane og beskriv dei.

• Ha prøvande fortolkingar – kvifor blei det akkurat slik?

• Leik med tanken: Kva ville skjedd viss eg …? Drøft ulike alternativ på kva som kunne vore gjort på andre måtar.

• Kva vil vi gjere vidare? Velg ut det de meiner er det riktige, og bestem når og kven som er ansvarleg for nytt videoopptak og førebuingane til neste samarbeidsøkt med videoanalyse.

Å ta gode videoopptak krev litt øving. Opptaka skal brukast målretta for å betre tilrettelegging og veremåte i samspels- og kommunikasjonssituasjonar. Dette er ein strålande arbeidsform i arbeid med barn som treng ASK, og ikkje noko anna kan erstatte dette.

Rollefordeling ved arbeid i team (tre til seks personar):

Person 1: Møteleiar. Sørgjer for framdrift, stiller relevante spørsmål, summerer opp på kvart trinn, passar på at alle kjem til orde, og at forslag og tankar er positivt formulert. Konkluderer, passar på at skjema er fylt ut.

Person 2: «Hovudpersonen»: Den vaksne som er i fokus på filmen. Han/ho har sett gjennom og valt ut klipp, viser det fram, stoppar opptaket og fortel om kva som var tanken med opptaket. Han/ho er altså den som først skal sleppe til.

Person 3–6: Er medhjelparar i alle fasar: Ser etter positive ting, spør, kjem med konstruktive forslag vidare.Rollefordeling ved arbeid i par:Person 1: Er aktiv med spørsmål og konstruktive forslag. Oppsummerer, passar på at konklusjonane er tydelege.

Person 2: «Hovudpersonen», har same rolle som i team.

No er de i gang med å bruke video! Då er det viktig å halde fram med jamne mellomrom. Det er lurt å bruke video litt ofte i starten, til ein er vant til arbeidsforma. Bytt på rollene i teamet.

Video kan spele ei viktig rolle i kompetansebygging på ein arbeidsplass, i eit team eller i eit nettverk. Det er mogleg å finne rom for denne arbeidsforma i kvardagen. Eit arbeidsmøte omtrent kvar 6. veke, der de har tatt video som fokuserer på kommunikasjon og samspel rundt eit barn, vil for dei fleste vere passeleg. Det gir om lag 6 videoarbeidsmøte rundt barnet på eit år. Ei tidsramme på 60–90 minutt for fase 2–3 med sjølve analyse- og drøftingssituasjonen, vil vere tilstrekkeleg. I tillegg kjem tid til sjølve opptaket og førebuingsarbeidet. Som hjelpemiddel til å strukturere informasjonen, er det utarbeidd eit eige skjema. «Skjema for videoanalyse» ligg vedlagt bak i heftet.

46 God ASK

Arbeidsoppgåve 1: Bruke videoanalyse

Øving på fase 1 og 2

Tenk ut ein situasjon som du vil ta opptak av. Du skal sjå på kva du sjølv gjer i ein kommunikasjonssituasjon med barnet.

• Bestem kva for situasjon du vil filme, og kvifor.

• Planlegg opptaket.• Få med både barn og vaksen i biletet. Vis

kommunikasjonen.• Film i maksimum fem minutt.

Det er lettast om ein annan person kan filme. Den som filmar, må vere klar over kva som er viktig å få fram.

Arbeidsgangen vidare vert slik:

1. Sjå gjennom filmen. Velg ein eller to korte klipp for analyse.

2. Vis videoklippa i teamet til ein kollega. Hugs at dette er ei øving på å vise klipp og forklare kva planen din var.

3. Stopp filmen, spol, finn fram og sjå om igjen nokre stader som de vil analysere nærare.

4. Få fram synspunkta frå teamet ditt / kollegaen din. Hjelp kvarandre til å finne flest mogleg positive moment som kan byggast vidare på.

5. Korleis synest du/de at det gjekk? Noter ned forbetringspunkt / det de må hugse på til neste gong de gjer opptak.


Øving på fase 1, 2 og 3

1. Ta eit nytt videoopptak: Ta omsyn til dei forbetringspunkta de bestemte sist gong. Ikkje ta meir enn fem minutt med opptak.

2. Framsyning: Ein av kollegene dine skal leie framsyninga – sjå det som står om rollefordeling på temasida. Pass på at der vert rom for undring og idédugnad. Bruk «Skjema for vidoanalyse» som ligg bak i heftet.

3 Legg vekt på fase 3: Møteleiar stiller spørsmål, konkluderer og ferdigstiller skjemaet, sjå over.


De skal no analysere eit opptak av Johan og Ingunn. Ingunn sin plan er at ho skal vere tett på og tilgjengeleg for Johan. Dei skal ha det kjekt i lag.

Sjå videoklippet saman. Kva finn de av positive element i samspelet? Kva gjer Ingunn som er bra? Skriv på skjema.Hugs at de kan gjerne sjå om igjen og stoppe klippet der de vil. Tenk på kva som bør gjerast vidare for å utvikle samspelet, leiken og kommunikasjonen.


Martin og Anne Merete ser på dyrebilete og høyrer dyrelydar ved å bruke nettbrett. Anne Merete kommenterer med teikn. Så tar ho fram ei lita

Arbeidsoppgåver

God ASK 47

kommunikasjonsbok. Anne-Merete vil sjå korleis Martin responderer på bruk av grafiske symbol i ein situasjon der dei har det kjekt saman.

Sjå videoklippet saman. Kva finn de av positive element i samspelet? Og kva gjer Anne Merete som er bra? Skriv på skjema.


De skal no sjå eit klipp der Sina og Vigdis øver seg på å snakke i heile setningar med

talemaskina. Dei fortel kva dei ikkje likar. Dei har helde på ei stund. No er det Sina sin tur:Sjå klippet. Kva finn de av positive element som Vigdis gjer? Bruk «Skjema for videoanalyse», som ligg bak i heftet.

Sjå klippet om igjen. Drøft: Kva kunne vore gjort annleis etter at Sina har sagt kva ho ikkje likar? Skriv ned på skjema.

Tenk gjennom og diskuter:

• Kva kunne gjort denne situasjonen til ein betre kommunikasjons- og læringssituasjon?

• Kva ville skjedd om Vigdis hadde spurt Sina om ho visste kva ein planet var?

• Kva kunne skjedd om Vigdis hadde spurt Sina om det var dette ho ville seie? - Eller om det var noko anna?

48 God ASK

God ASK 49

I denne læringsressursen brukar vi uttrykket partnarfortolka kommunikasjon. Med partnar meiner vi kommunikasjonspartnaren til barnet med behov for ASK. Når barnet er på eit førspråkleg nivå, er det vi som legg meining i dei signala som barnet sender. I godt samspel er den vaksne sensitiv for desse signala, og tolkar dei som kommunikasjon. I starten tillegg vi barnet meining og intensjon og svarer på dei signala dei sender ut frå dette. Vi tolkar det altså som at barnet vil «fortelje» oss noko, sjølv om det i utgangspunktet ikkje treng å vere slik.

Denne fortolkinga som vi som partnarar gjer, legg eit grunnlag for barnet si kommunikasjonsutvikling. Når vi tillegg signala meining, svarar vi som samtalepartnar på desse signala på ein

annan måte enn vi elles ville gjort. Vi bekrefter at signala har den meininga som vi tillegg dei. Vi tolkar barnet sine kroppslege uttrykk, lydar og handlingar som kommunikasjon, og vi set ord på det vi tenker dei føler, og på det dei gjer.

Det vi gjer i samspelet, er det same som vi gjer med små babyar. Vi er tett på, og observante på alle signal som barnet sender. Dei tidlegaste samspela skjer ofte ansikt- til- ansikt, og barnet og kommunikasjonspartnaren er merksame på kvarandre. Sidan vi tolkar det barnet gjer som kommunikasjon, reagerar vi på det ved å «invitere oss inn» i eit samspel. Ein del samspel tek form av ritualiserte leikar, som for eksempel «Borte-tittei» og «Kor stor er du?». Over tid ser vi at barnet viser forventning når desse samspela oppstår.

Ein god strategi for å få til kommunikasjonsfremjande samspel er å gjere det same som barnet, altså imitere det. Då kjenner dei etter kvart at det dei gjer, har betydning for oss.

Våre initiativ til samspel skal vere slik at vi får ein reaksjon, eit «svar» frå barnet. Derfor bør vi sette i gang med leikar eller aktivitetar som barnet likar. Så ventar vi på ein respons – eit signal- frå barnet. Dette tolkar vi som at

Partnarfortolka kommunikasjon

50 God ASK

barnet bekrefter og «forstår» det vi gjer – her har vi igjen ei overfortolking. Det er med på å lage situasjonar der vi får ei veksling – ein «min-tur» og «din- tur»: vi har ein dialog. Desse samspela er med og legg grunnlaget for kommunikasjonsutviklinga til barnet.

Saman med større barn som er eit tidleg utviklingsnivå, vert partnarfortolka kommunikasjon og samspel ikkje alltid like naturleg for oss. Dei signala som barnet sender kan sjå annleis ut, og i utgangspunktet vere vanskelege å tolke. Då må vi som er rundt barnet saman finne ut kva betydning vi skal tolke inn i dei ulike signala. Vi som vaksne kommunikasjosnpartnarar kan tenke at vi ikkje skal svare barnet som om det har bevisste hensikter med det dei gjer, når dei ikkje har det. Dette er ei misforståing. Vi henvender oss til barnet som om det forstår. Dette er ein bevisst strategi, og ein av dei viktigaste arbeidsformene for å legge til rette for barnet si kommunikasjonsutvikling. Vi er likevel klar over at barnet ikkje treng å forstå, og har ikkje forventningar eller krav til barnet som er avhengige av at dei har forstått.

Når vi veit at det er denne typen samspel som legg det beste grunnlaget for vidare kommunikasjonsutvikling, blir det lettare for oss som samtalepartnarar å gripe alle dei sjansane som byr seg i løpet av ein dag, der ein nettopp kan etablere lystbetonte kommunikasjonssituasjonar.

God ASK 51

Gode kommunikasjonspartnarar for barn som treng ASK, har ferdigheiter og kompetanse som gjer at samhandlinga vert kommunikasjonsfremjande. Vi kan lære oss korleis vi skal få dette til – det er det læringsressursen God ASK går ut på. I dette kapitlet følgjer ein oversikt over strategiar som ein kan bruke for å få til samhandling, kommunikasjons og læring. Mange av dei er meir utførleg omtalt under ulike tema.Mange av strategiane er det vi til vanleg gjer når vi er saman med små barn. Likevel er vi her opptekne av at du skal vere bevisst på dei, og øve deg på å bruke dei. Korleis kan vi støtte og hjelpe barnet slik at det forstår og blir forstått? Kan vi «løfte» barnet litt, slik at det saman med oss kan uttrykke litt meir enn elles?

Å tenke gjennom dagen, og førebu og legge til rette for kjekke samhandlingssituasjonar, er grunnlaget for godt arbeid. Å setje mål for det arbeidet ein gjer, må alltid vere med. Korleis skal ein elles kunne måle om der er framgang?

Resten av dette kapitlet set søkjelys på dei strategiane vi bruker i sjølve kommunikasjonssituasjonen med barnet.

Starte samspelNår du er saman med barnet, må du som

vaksenperson vise entusiasme, glede og oppmuntring i kommunikasjonssituasjonane. Du skal sende signal om at dette er kjekt, og at du er oppteken av kva barnet vil. Kroppsspråket ditt må vere tydeleg. I ein del situasjonar vil det vere naturleg å «forstørre» mimikk og bevegelsar for å tydeleggjere den non-verbale kommunikasjonen.

Det første du må gjere, er å etablere grunnlaget for samspel.

Ha full merksemd på barnet. Søk å etablere blikkontakt, plasser deg i rett høgde og reguler avstanden til barnet. Du skal konsentrere deg om å vere sensitiv og tilpasse deg barnet, og barnet sine signal. Du skal vise barnet at du har positive forventningar om at det vil «fortelje» deg noko som er viktig og interessant for begge, og du skal skape ei trygg atmosfære gjennom kva du seier og korleis du forholder deg.

Vent, og sjå kva barnet gjer. Lytt til lydar og pust. Kva signal sender barnet? Tolk og bekreft signala som kommunikasjon. Dette kan du lese meir om i kapitlet Partnarfortolka kommunikasjon.

Svar på barnet sine initiativBarnet sine signal, anten dei er gjennom bevegelsar, lydar, blikk eller handlingar,

Strategiar som den vaksnekan bruke

52 God ASK

skal fangast opp og tolkast av deg. Du kan svare på ulike måtar, og som oftast er det ein kombinasjon av fleire måtar å svare på.Set ord på handlingar, ting og følelsar i situasjonen.

Fang ideen om kva barnet vil «fortelje deg», eller gjere saman med deg.

Svar ved å imitere barnet. Det kan vere ved å spegle mimikk, imitere bevegelsar, lydar og handlingar. Etter at du har kome med ditt bidrag: Stopp og vent på at barnet svarer deg. Slik etablerer du ei form for turtaking.

Dersom barnet brukar gjenstandar (ein leikebil, for eksempel) bør du som vaksen også ha ein tilsvarande gjenstand. Avhengig av kva situasjonen er, kan parallell aktivitet, altså at begge gjer det same (køyrer leikebil, for eksempel), vere eit alternativ til turtaking. Dette er eit fint utgangspunkt for språklæring.

Å imitere, variere og utvide det som barnet gjer, er viktige strategiar. Les meir om det i kapitlet «Følgje barnet sine initiativ».

Å følgje barnet er ein strategi for å oppnå felles merksemd. Andre måtar kan vere å seie namnet til barnet, bevege seg inn i synsfeltet og vente til ein får blikkontakt, eller ta på barnet.

Bruk av språkfremjande strategiarDet vi gjer for å fremje både barnet si språkforståing og evne til å uttrykke seg, er langt på veg det same som vi gjer i samvær og leik med alle barn. Men; når barnet ikkje

kan snakke, må vi gjere noko i tillegg: Vi må uttrykke oss på same måten som barnet skal gjere, altså bruke alternativ kommunikasjon i tillegg til tale. Det krev at vi må beherske dei kommunikasjonsformene som barnet skal nytte, godt nok til at vi kan uttrykke oss, og vi må ha kommunikasjonsformene tilgjengeleg.

Dette gjer vi:

• Spegling - vi reflekterer non-verbale uttrykk frå barnet (glad, sint, overraska).

• Snakkar om barnet sine handlingar, kommenterer dei. Eks.: «åh, så sint du er», og gjer teikn eller viser grafisk symbol for «sint», eller kommenterer «Du løfter opp armen din», og viser teikn/grafisk symbol for «løfte» og «arm».

• Kommenterer eigne handlingar. Eks.: «Dokka mi skal få ny bleie» «Eg vil sitte her». Gjer tilsvarende som i eksemplet over med «dokke», «bleie» og «sitte».

• Imiterer. Eks.: Barnet peiker på det grafiske symbolet/gjer teikn for «ball»: Du peiker også på/gjer teikn for «ball», og seier det.

• Utdjuper – legge til ny informasjon til det som barnet har sagt. Eks.: Barnet seier «ball», du seier «stor ball» og viser med grafisk symbol/teikn.

• Modellerer: For barn med behov for ASK treng vi å vise og bruke korleis dei kan uttrykke seg. Vi skal bruke tale, teikn og peikeprating saman med barna. Sjå kapittelet Vise og bruke. Dette er eit springande punkt for at barnet sjølv skal ta i bruk kommunikasjonsforma.

• Vise varme og positiv haldning, verdsette reaksjonar, svar, signal frå barnet – dvs. barnet sine bidrag.

Strategiar for at barnet sjølv skal ta initiativ til å uttrykke segNokre barn er i stand til å uttrykke seg ved hjelp av ASK, men kan vere passive og ta lite initiativ sjølv. Om vi ikkje tenker oss om, kan vi lett overta slik at barnet mest kommuniserer ved å svare på det vi seier, og ta lite initiativ til kommunikasjon sjølv. Eller

God ASK 53

vi kan instruere dei om kva dei skal gjere «No må du fortelje meg kva du gjorde i går». Dette fremjer ikkje barnet sine initiativ til å snakke om ting dei sjølv ynskjer. Der finst nokre gode strategiar på korleis vi kan støtte barnet i å ta initativ. Ein skal ikkje gi meir hjelp enn nødvendig, og derfor er hjelpa delt opp i ulike nivå, der ein alltid startar med nivå 1. Kommunikasjonspartnaren må planlegge for rikeleg med situasjonar der det ligg til rette for at barnet skal ta initiativ.

Start alltid på nivå 1. Prøv deretter på neste nivå, om det trengst meir hjelp. Eksemplet handlar om å ta initiativ til å seie «hei!».

Nivå 1: Situasjon (treffer ein som ein kjenner, i dette tilfellet er det deg)

Nivå 2: Forventningsfull venting (du seier ikkje hei, held augekontakt med eleven, viser eit forventingsfullt blikk og mimikk).

Nivå 3: Peiking. Prøv først å peike med blikket – sjå på dei grafiske symbola eller hendene. Om det ikkje hjelper, peik på «hei»-ikonet eller ta fram hendene dine (det siste er til dei som skal gjere handteikn).

Nivå 4: Modeller ved sjølv å peike på «hei!», eller fortell kva eleven skal gjøre. («Når du møter ein du kjenner, prøv å helse «hei!».)Dersom barnet må ha hjelp på nivå 4, trengst mange situasjonar der barnet skal seie «hei», utan at den andre seier «hei» først. Hugs alltid å starte på nivå 1 for kvar gong.

Andre strategiar• Bruk barnet sine interesser så langt det er

råd. Bruk også rikeleg med humor. Tull og tøys er noko av det kjekkast barn veit!

• Bruk kommunikasjonssystemet til barnet for å «snakke» med barnet i alle kvardagssituasjonar, heile dagen, så sant det let seg gjere.

• Modeller å ta initiativ.• Modeller det å «tenke høgt».• Set ord på – anerkjenn det du ser som

barnet gjer, som kan bli brukt som bevisst kommunikasjon.

• Modeller kva du kan seie i mange ulike situasjonar

• Oppmuntre andre til å modellere.• Modeller korleis barnet vil trenge å bruke

systemet så ofte som muleg.• Lag oppnåelege mål.• Overfør det barnet kan seie i ein situasjon,

til andre situasjonar der det kan brukast, og til nye kommunikasjonspartnarar.

• Øve, øve, øve!

54 God ASK

God ASK 55

Vi veit at ein del barn får vanskar med å snakke, eller at dei vil byrje å snakke seinare enn normalt. Nokre barn får ein diagnose som vil fortelje oss noko om korleis kommunikasjonen deira vil utvikle seg. For nokre andre barn viser det seg etter kvart at talespråket er forsinka. Dei må få tilgang til alternative måtar å kommunisere på. Dette skal vere ei hjelp på vegen mot å snakke, eller det skal gjere dei i stand til å bruke ei alternativ kommunikasjonsform i tilfelle talespråket ikkje kjem. Tilgang til alternative kommunikasjonsformar betyr mykje forhold til barna si kognitive, kommunikative og sosiale utvikling, og det er viktig å komme i gang tidleg. Grunnleggande kommunikative ferdigheiter må vektleggast, og vi må i tillegg støtte dei med alternative kommunikasjonsformer.

Miljøet si oppgåveDet er miljøet rundt barnet som må bringe verda av grafiske symbol eller handteikn til det. På same måte som vi snakkar med barna frå dei er født, må vi vere modellar i bruken av den alternative kommunikasjonsforma. Eit barn på 18 månader som ser og høyrer har blitt eksponert for talespråk 4380 vakne timar. Eit barn som ser andre kommunisere med grafiske symbol eller teikn 2 gangar i veka i 20-30 minutt, blir 84 år før dei er

eksponert for tilsvarande mengde. Det nyttar derfor ikkje å trene på bruk av ASK, ASK må du bruke i kommunikasjon! Barna må så tidleg som råd bli presentert for bruk av alternative kommunikasjonsformar i mange og ulike situasjonar og saman med ulike kommunikasjonspartnarar. På den måten gir vi tilgang til kommunikasjon, og legg grunnlaget for vidare kommunikasjonsutvikling.

Ta utgangspunkt i noko som barna er opptatt av, som dei opplever mykje og som er spennande og kjekt for dei. Du, som vaksen,

Kom i gang med å bruke ASK

56 God ASK

har ansvaret for å bekrefte, setje ord på og understreke aktivitetane, tinga, hendingane og personane som du ser er relevant for barnet. Dette skjer gjennom overfortolking og respons på dei spontane uttrykka som barnet har.

Gje informasjon ved hjelp av grafiske symbol eller handteiknI starten handlar det om å bruke grafiske symbol eller handteikn for å presentere noko og/eller gje informasjon til barna gjennom nøkkelord.

Det kan til dømes vere knytt til stellesituasjon. Då kan det sjå slik ut: «Vi skal bytte bleie» seier vi og viser det grafiske symbolet eller gjer teiknet, samtidig som ein tar på bleia til barnet og viser fram den nye bleia. Seinare i stellesituasjonen er det naturleg å seie at «no får du ny bleie» og viser handteikn eller grafisk symbol saman med bleia. Inn i mellom den praktiske aktiviteten tullar vi ofte med barnet og seier at «der var foten», samtidig som ein ristar litt i barnet sin fot.

Bytte bleie Fot

I samspelet framhevar den vaksne enkelte ord og teikn framfor andre. Når barnet ligg på golvet og ser mot lyset, kan den vaksne kommentere det og eventuelt leike med lyset. Slik forankrar den vaksne samspelet i det barnet er opptatt av. Å lære kommunikasjon og språk handlar ikkje om å lære seg enkeltord i spesielle situasjonar, men om å generalisere og å bli i stand til å forstå og bruke dei same orda i ulike samanhengar og med ulike kommunikasjonspartnarar. Du bør og komme i gang med å kommentere. «Det var godt», «dette likar du», «det var morsomt!»:

God ASK 57

Godt/likar Morsomt(t)

Etter kvart som barnet veks til, må vi følgje opp med å utvide orda vi brukar, slik at ordforrådet til barnet har muligheit til å bli utvida. På den måten får barn med behov for ASK utvikla seg kognitivt, kommunikativt og sosialt. Dette er dei vaksne kommunikasjonspartnarane sitt ansvar:

• Vi må bruke barna sine grafiske symbol eller handteikn. Vi skal vere barnet sitt språkmiljø på same måte som snakkande barn har språkmodellar rundt seg heile tida.

• Vi skal vise barnet at vi er interessert, og vi skal vise barnet at vi har respekt for språket deira. Det gjer vi ved å bruke deira kommunikasjonsformar så mykje at dei forstår at dei skal bruke det, og også korleis dei skal bruke det.

God ASK 59

Dersom du kan seie «ja» og «nei», opplever kommunikasjonspartnarar deg som ein som er interessert, som forstår, og som kan delta. Vi kan seie at små babyar uttrykker «ja/nei» på eit emosjonelt vis. Dei har ikkje ein bevisst tanke om at dei vil uttrykke «nei», men dei viser oss tydleg gjennom lyd, mimikk og kroppsspråk at dette vil eg ikkje eller likar eg ikkje. Som omsorgsperson svarar du barnet på dette, ved å kommentere, riste på hovudet, trøyste og seie at «nei, dette ville du ikkje…». Når barnet byrjar å snakke er «nei» eit av dei første orda det nyttar. Gjennom dette enkle ordet får barnet påverke og vere ein aktiv bidragsytar i samhandling og kommunikasjon. Etter som barnet veks og utviklar seg utviklar det ein meir og meir bevisst ja og nei. Dette er eit meir kognitivt basert ja/nei, og er avhengig av at ein forstår språk. Det emosjonelle ja/nei vil vi alltid ha med oss, medan ikkje alle vil kunne utvikle ein avansert kognitivt ja og nei, der du for eksempel svarar på kompliserte spørsmål ved å seie anten ja eller nei.

Signal eller symbol for ja og neiVisst barnet ikkje er i stand til å uttrykke ja/nei gjennom å seie det, er det viktig å jobbe fram alternative måtar å uttrykke det på. Til vanleg svarar vi ja og nei på mange ulike måtar: mimikk, meir eller mindre tydeleg

kroppsspråk, lydar, nikke/riste på hovudet. Når vi skal velje måtar å svare ja og nei på for barnet med behov for ASK, må vi ha ein tanke om på kva nivå barnet er på. Eit emosjonelt ja/nei eller eit kognitivt ja og nei? «Vil du ha ein kjeks?» er eit heilt anna spørsmål enn «Var Washington den tredje amerikanske presidenten?».

Utviklingsnivået til barnet vil vere avgjerande for korleis og kva barnet kan svare ja eller nei på. Å legge til rette for at barnet skal kunne akseptere eller avvise, bekrefte eller avkrefte på ein eller annan måte, er sentralt både for å gjere det mogleg å delta kommunikativt, og for å kunne påverke omgjevnaden. Det er her vi må starte med alle barn som vi ikkje veit om forstår ja og nei.

For barn med behov for ASK vil ofte enkle kommunikative uttrykk vere viktige for deltaking i kvardagen. Vi anbefaler ikkje å bruke smil som einaste måte å uttrykke «ja» på. Tenk deg at du spør om barnet vart lei seg når noko skjedde, og det skal måtte smile for å bekrefte det. La barnet smile når det smiler, og vær heller på jakt etter andre alternativ. Sjå og ver på jakt etter:

• Ikkje bevisste signal; som de somkommunikasjonspartnarar har sett atbarnet får til, og kan overfortolke og

Uttrykke ja og nei

60 God ASK

bestemme skal bety avvise/likar ikkje/vil ikkje/nei eller godta/like/vil/ja

• Lydar; kva har barnet av lydar («ØØ», «iii», smattelyd, andre)? Kan du skilje lydane frå kvarandre? Kan barnet alltid lage denne lyden når det treng den (sittande, liggande osv.)? Kan de overfortolke lydane og gje dei meining? Kan de gjere avtale med barnet?

Når de som kommunikasjonsmiljø bestemmer at enkelte «ikkje bevisste signal» og «lydar» betyr ja eller nei er det viktig at alle veit om dette, slik at de alle responderer på uttrykka på same måte. På den måten kan ein jobbe fram at barnet kan lære at signala det har betyr noko for omgjevnaden. Då vil det etter kvart bli etablert som eit symbol.

Observer vidare:

• Mimikk; kor god kontroll har barnet på mimikken? Kan det løfte på augebryna? Knipe augebryna saman? Sperre opp augene, sjå vekk, blinke, auga opp eller ned, auga til høgre eller venstre? Kan de gjere avtale med barnet?

• Peike på symbol eller kommunikasjonspartnaren sine hender; ved hjelp av finger, hand, fot, auge, hovud?

▶ Peike på symbola:

▶ JA-hand (open handflate) og NEI-hand (knytta hand). Hold hendene opp framfor barnet, og la det peike med augene på det rette alternativet.

▶ Sette armband på handledda til barnet. Barnet skal sjå på handa, eller riste på den handa som har det rette uttrykket.

• Motorisk kontroll: kan barnet aktivere ein brytar ved hjelp av finger, hand, fot, auge, hovud? Utføre formelle handteikn? Tommel opp for Ja, tommel ned for Nei? Riste på hovudet eller nikke? Strekke ut ein fot, ta fram ein arm?

Eksempel:

▶ Trening på å riste på hovudet, eller nikke. I gruppe, foran spegel, synge og nikke/riste på hovudet. Vere tydeleg i tilbakemeldinga til barnet: «eg ser at haka di går ned mot brystet, du nikkar, og seier ja».

Kommunikasjonspartnarane må vere einige om uttrykket si form og innhald, slik at barnet blir forstått.

God ASK 61

Kjerneord er hyppig brukte ord som ein har nytte av i alle situasjonar. Orda er situasjonsuavhengige, og alltid tilgjengelege for dei som snakkar. Når barn er litt over 2 år er 80 % av orda dei brukar kjerneord.

«Eg», «min», «din», «den», «ikkje», og «nei» er typiske tidlege kjerneord. I starten står dei godt åleine, som eitt-ords-ytringar. Etter kvart vert dei sett saman til setningar: «nei, min!», «ikkje den», «den din?». Kjerneorda kan brukast både til å kommentere, spørje, protestere, fortelje og leike, med meir.

Kjerneord er eit avgrensa tal med ord som blir mykje brukt og alltid bør vere tilgjengelege også for barnet som treng ASK. Orda må enten vere trykt opp som grafiske teikn, eller lært inn som handteikn. Dette er avhengig av kva som er mest eigna for barnet. Den vaksne skal bruke orda (modellere), og barnet skal ha det tilgjengeleg slik at det kan gjere seg erfaringar sjølv med å bruke dei. Handteikna må barnet bli vist mange gongar slik at dei kan klare å produsere dei sjølv etter kvart. På same måte må grafiske symbol bli peika på og snakka med slik at barnet lærer den uttrykksforma. Kjerneorda er nyttige i alle situasjonar, i leik, ved måltid, på badet, ute på tur og så vidare.

Eksempel på korleis de kan bruke og lære dette• Finn ein aktivitet der orda naturleg passar,

gjerne aktivitetar som ein likevel skal gjerei løpet av ein dag, og som barnet likarå holde på med og som blir gjort fleiregongar i løpet av ei veke.

• Velg ut bestemte ord som du vil vektlegge,for eksempel i, på, du, eg, din, min, likar.

• Øv deg på bruken av orda, åleine ellersaman med ein annan vaksen. Prøv utkva du kan seie.

• Prøv ut saman med barnet/barna• Bruk kjerneorda mange gangar i løpet av

aktiviteten

Eksempel på aktivitet:Vi skal synge saman. I ei lita kasse ligg det kort med ulike sangar oppi. Du har med deg tre barn. Alle barna skal velje/trekke song kvar sin gong. Kjerneord som skal jobbast med er: eg, du, din, min, likar, meir og kven. Kjerneorda som de skal jobbe med må vere tilgjengelege som enkeltsymbol eller plansje (til kvar elev og til samtalepartnar, sjå til dømes plansjen som ligg ved i dette heftet), eller bli viste som handteikn. Den vaksne brukar dei grafiske symbola eller handteikna, og er modell for barna. Barna observerer og nyttar evt. symbola/handteikna sjølv. Det kan for eksempel sjå og høyrest slik ut:

Kjerneord

62 God ASK

Kjerneord: eg, du, din, min, likar, meir og kven

«No skal vi synge nokre fine sangar. Eg har lagt fleire sangar opp i eska. Alle skal velje kvar sin gong. Kven skal velje først?»

«Det vil eg…. !»

«OK, det er din tur først. Etterpå er det din tur (peike)!»

«No skal du ta ein song».

Velje, og synge.

«Den songen likar eg så godt! Den er fin!»

«Vi må jo synge meir. No er det din tur (peike). Kven er det etterpå?» Tenk over korleis du kunne brukt denne plansjen i ei slik sangstund. Kva andre ord kunne du brukt saman med barna? Prøv over tid, og sjå om du klarar å utvide bruken.

Observer samtidig kva som skjer med både di automatisering, og barna sin bruk av plansjen.

Ved å legge til rette for at ein del ord er det naturleg å bruke på fleire omåråder eller arenaer vil du lette mykje av arbeidet for deg sjølv. Du vil alltid ha ein plansje eller ha nokre teikn som du kan bruke i ulike situasjonar. Det vil gje deg sjansen til å vere modell for barnet, og det vil igjen gjere det lettare for barna å ta i bruk dei alternative kommunikasjonsformene.

Prøv sjølvPå dei neste sidene er det ein plansje med ein del kjerneord og ein med eksempel på teikn som kan vere nyttige i ulike situasjonar. Sjå på dei, og øv deg, enten på dei grafiske symbola eller handteikna. Tenk over:

• Kor mange setningar kan du seie?• I kor mange situasjonar kan du nytte dei

orda?

66 God ASK

Tema

Grunnleggande samspel

Følgje barnets initiativ

Samtale

Klipp og kort om innhald

Brage og Linda Stikkord: Følgje, imitere, respondere

Brage og LindaStikkord: nærmaste utviklingssone

Brage og Anne-MereteStikkord: Strategiar

Brage og May SisselStikkord: forventning, ritualisert samspel

Brage og May SisselStikkord: felles merksemd

Noah, Tove Anita, Anne-MereteStikkord: felles merksemd

Johan, Ida og Anne BrittStikkord: peike

Johan i samling med Ingunn m.flStikkord: vise, gi og ta

Samansett produksjon

Simone, Victor, Eline og Anne-Merete. Stikkord: Delta. Observere, følgje, utvide

Samansatt produksjon

Martin, Jeanett Amalie, MaritaStikkord: finne tema, utvide, følgje opp

Sina og NorunnStikkord: ja og nei

Samansatt produksjon, Sina med fleire

Oskar og ThereseStikkord: forventningar

Varighet

1 min.

1 min.

1 min. 45 sek.

45 sek.

1 min.

50 sek.

50 sek.

1 min. 30 sek.

12 min.

1 min. 30 sek.

10 min.

2 min. 30 sek.

30 sek.

10 min.

2 min.

Filmoversikt – God ASK. God kommunikasjon

God ASK 67

Tema

Vaksne øver

Bruke videoanalyse


Ingunn og Anne BrittStikkord: peikeprate, bruke materialet

Heidi, Heidi, Gry og ElisabethStikkord: øve, nettverk

Vigdis og BeateStikkord: lære av meir erfarne

Marit, Therese, Anne-Merete og JennyStikkord: øving er moro

ProduksjonStikkord: fase 1 og 2

ProduksjonStikkord: fase 1 - 3

Johan og IngunnStikkord: sjå etter positive element

Anne-Merete og MartinStikkord: sjå etter positive element

Sina og VigdisStikkord: positive element og kva kunne skjedd

Varighet

1 min.

1 min. 10 sek.

6 min.

2 min. 50 sek.

7 min.

7 min.

1 min. 20 sek.

2 min.

45 sek.

Filmoversikt – God ASK. Kompetanseutvikling

68 God ASK

Tema

Lære på ulike måtar

Vise og bruke

Lære andre barn


Brage og LindaStikkord: språkalternativgruppa

Noah og ElinStikkord: språkalternativgruppa

Brage, Linda og Maj SisselStikkord: språkalternativgruppa

Oskar og Therese Stikkord: uttrykksmiddelgruppa

Sina og VigdisStikkord: utrykksmiddelgruppa

Simone, Viktor og Anne-Merete Stikkord: støttespråkgruppa- utviklingsgruppa


Noah og Anne-MereteStikkord: vise, ingen krav

Isak og Anne-MereteStikkord: strategiar

Martin og MaritaStikkord: ett skritt foran


Marit og OskarStikkord: vaksne må vise

Thilde. Sina og VigdisStikkord: støtte og veilede

Johan, Ida og Anne BrittStikkord: trygg voksen

Varighet

47 sek.

40 sek.

30 sek.

20 sek.

1 min.

30 sek.

10 min.

1 min. 20 sek.

30 sek.

1 min. 30 sek.

15 min

30 sek.

2 min. 40 sek.

17 sek.

Filmoversikt – God ASK. Opplæringsstrategiar

God ASK 69

Tema

Gi tilgang til kommunikasjon


Simone, Viktor og Anne-MereteStikkord: trygg voksen

Samansett produksjon

Sina og VigdisStikkord: tilgang også på golvet

Varighet

38 sek.

10 min. 36 sek.

2 min. 30 sek.

70 God ASK

Lita

ko

mm

un

ikas

jon

sbo

ktil

øvi

ng

Go

d A

SK

58 God ASK

Peiketavle

Augepeiketavle

God ASK 63

Kjerneordvokabular – grafiske symbol

64 God ASK

Kjerneordvokabular – handteikn

God ASK 65

God ASK 71

72 God ASK

God ASK 73

74 God ASK

God ASK 75

76 God ASK

God ASK 77

Sk

jem

a fo

r v

ideo

anal

yse

Dat

o:

Sit

uas

jon

:

0 Tid

s-ko

defo

r kl

ippe

t

1 Det

te v

ar m

å-le

t for

situ

a-sj

onen

:

2 Fok

us p

å po

sitiv

e el

e-m

ent i

kom

mun

ikas

jon

og s

amha

ndlin

g.D

ette

gje

r de

n va

ksne

:

3 Fok

us p

å po

sitiv

e el

e-m

ent i

kom

mun

ikas

jon

og

sam

hand

ling.

Det

te g

jer

barn

et:

4 Kva

vil

vi s

jå m

eir

av?

Kva

nyt

t vil

vi ti

lføre

?S

kriv

ned

alle

idéa

r

5 Prio

riter

Det

te v

il vi

end

re, t

ilfø

re

elle

r gj

ere

mei

r av

vid

are:

78 God ASK

Dette er bra, og vi vil gjere meir av det: Kvifor er det bra? I kva situasjonar vil vi gjere meir?

Dette vil vi endre på: Korleis?

Evalueringsskjema

God ASK 79

Beukelman, D.R. & Mirenda, P. (2013). Augmentative and alternative communication: Supporting children and adults with complex communication needs (4. utg.).Baltimore: Brookes Publishing.

Bottegaard Næss, K.A. & Vea Karlsen; A. (2015): God kommunikasjon med ASK-brukere. Oslo: Fagbokforlaget

Brænde, E. & Halvorsen, A.K. (2003). Fra vilje til uttrykk: metodikk for utprøving av betjeningsutstyr for barn med omfattende motoriske vansker. Oslo: Kommuneforlaget.

Horgen, T.,Gjermestad, A. & Slåtta, K. (red.) (2010). Multifunksjonshemming - livsutfoldelse og læring. Oslo: Universitetsforlaget.

Kristoffersen, K.E. & Simonsen, H.G. (2012). Tidlig språkutvikling hos norske barn.MacArthur-Bates foreldrerapport for kommunikativ utvikling. Oslo: Novus.

Light, J.: http://aackids.psu.edu/index.php/page/show/id/14/

Lorentzen, P. (2013). Kommunikasjon med uvanlige barn (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Lund, L., Hjelmbrekke, H. & Skogdahl, S. (2014). Inkluderende praksis. Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid. Oslo: Universitetsforlaget

Midtlien, H.-S., Næss, K.-A.B., Taxt, T. & Karlsen, A.V. (2014). What communicationstrategies do AAC users want their communication partners to use?: a preliminary study. Disability and Rehabilitation, 1–8. DOI: 10.3109/09638288.2014.961659.

Porter, G. og PODD: http://www.cpec.org.au/podd.html

Sande, A. (2013). Samspill, lek og kommunikasjon: taleteknologi – en vei til aktiv deltakelse for små barn. Oslo: Statped Vest.

Tetzchner, S.v. (2012). Utviklingspsykologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Tetzchner, S. von & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon.Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Thunberg, G., Carlstrand, A., Claesson, B. & Flink, A. Rensfeldt (2011). KomIgång – en föräldrakurs om kommunikation och

Lesbart

80 God ASK

kommunikationsstöd. Kursbok. Vänersborg:Habilitering och Hälsa.

Thunberg, G., Eberhart, B., Forsberg, J., Faldt, A., Nilsson, L. & Nolemo, M. (2012).Tidiga kommunikations- och språkinsatser till förskolebarn inom barnhabilitering.Uppdatering 2012. Föreningen Sveriges habiliteringschefer: http://www.habiliteringschefer.se/.

Ursin, E. & Slåttå, K. (2010). Støttemateriell for god praksis. Statped skriftserie (85).Hentet 09.05.2015 fra: http://www.statped.no/Global/Publikasjoner/Stottehefte.pdf

Vedeler, L. (1997). Lek og kommunikasjon i de første utviklingsår. Namsos: Pedagogiskpsykologisk forlag.

Østvik, J. & Almås, H. (2010). Trenger vi å snakke for å lære på skolen? Eksempler på pedagogisk praksis for elever uten funksjonelt talespråk i en inkluderende skole for alle. Levanger: Statped.

Bøker om ASK og bruk av ASKBøker og nettside til bruk saman med eleven/elevane

Tusen ting å tenke på: http://www.tks2.no/ask/?p=1359

Tusen tegn å tenke på: http://www.tks2.no/ask/?p=5109

Nettsida til begge desse bøkene: http://www.2-tusen.no/

Lettlest om ASKMjøen, T. (2006): Alternativ og supplerende kommunikasjon – språk eller opplæring?Dialog, (1), 1–3. http://www.isaac.no/wp-content/uploads/2010/06/mjoen2006.pdf

Østvik, J. (2008): Hva er Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) - og hvem har bruk for det? Dialog, (1), 4-7 http://www.isaac.no/wp-content/uploads/2010/04/dialog_extra.pdf

Østvik, J. (2008): Språkmiljø – tanker om prinsipielle og praktiske sider. Dialog, (2), 18-22 http://www.isaac.no/wp-content/uploads/2010/04/Dialog-nr-2-2008.pdf

Statped

Statped vest,fagavdeling sammensatte lærevanskerog ervervet hjerneskade / Department of Complex Learning Difficulties and Acquired Brain Injury

Tlf. + 47 55 92 34 63Mob. +47 991 58 837 Besøksadresse: Krånavegen 5, 3.etg., 6823 Sandane

www.statped.no

god ask - statped

Documents