G J E N S Y N M E D M A D A G A S K A R SY

L A R S J O H A N D A N B O L T

Madagaskar er inne i en rivende utviklingsperiode. En som kjente land og folk ganske godt fra fer siste krig, m i bli over- veldet av forundring over alle de nye trekk i folkeliv og tanke- gang, i bebyggelse og kommunikasjoner. Ofte s t i r gammelt og nytt side om side s% det er nesten komisk. Gang p i gang meter vi ting og forhold som er fransk utenpi og gassisk inni. Rett som det er feler en seg som i Europa, for s& plutselig ved en rask, kanskje uventet sceneforandring 5, befinne seg p i ekte gassisk grunn.

Skal jeg i korthet nevne noen enkelte ting ti1 belysniag av den nye situasjon folket befinner seg i, mB jeg ta helsesitua- sjonen ferrst. Malariafeberen er i lnpet av de siste irene nesten bekjempet, insektplagen er sterkt redusert, spedalskheten p i retur, innvoldsparasittene f i r ikke lenger herje som for, og sakkyndig fndselshjelp og fornuftig spebarnstell har formin- sket barnedndeligheten. Den nye slekt er langt sunnere og fri- skere enn tidligere generasjoner. Arbeidslyst og innsatsvilje preger mer og mer et folk som tidligere syntes % vaere gidde- 10st og uten initiativ.

Samtidig har den livlige flytrafikk mellom Europa og Mada- gaskar gitt en intimere verdenskontakt enn man tidligere kunne drninme om. Radioen har holdt sitt inntog, kinobilder flimrer for bybefolkningens eyne, - og de veldige investerin- ger p i men har skapt pengerikelighet og sysselsettelse for alle som disponerer realverdier og arbeidskraft.

For de unge synes alle sjanser i vaere knyttet ti1 kunnska- per i fransk. Kapplepet for i n i de hnyeste stillinger begynner med smiskolens franske grammatikk. Alle eskolelysn, dvs. elever

8

7

som blir flinke i fransk, kommer fram fra klasse ti1 klasse, og kan ta fransk artium, hvoretter hoyskoler og fakulteter i Frankrike s t i r dem ipne. De kommer hjem igjen som leger, tannleger, advokater, lektorer, funksjonlerer med blanke knap- per og gasjer langt over et fornuftig behov. Og selv om denne landets kunnskapsmessige elite i sin studietid i Paris har s t i t t under innflytelse av mange slags revolusjon~re og kommunist- lske agitatorer, er deres sosiale stilling i hjemlandet s i god, a t de minst av alt onsker omveltninger. Deres kultur er fransk, deres samvittighetsfrihet er ukrenket, deres politiske situasjon f ~ l e s tilfredsstillende.

Fra denne fransk-oppllerte elite utkLes folkets politiske le- dere. For hva kan gassiske parlamentsmedlemmer utrette i Pa- ris uten veltalenhet p i fransk? ved siste valg, i 1956, stemte de like godt p i en fransk advokat som en av sine egne tre stor- tingsmenn, s i er de sikret hva spriket angir.

Rekrutteringen ti1 folkets ledende klasse er imidlertid ensi- dig. Det er de verbalt-teoretiske evner som forer opp og fram. Lille Marius ville med sin mensa rotunda flyte ti1 topps, mens hans mere praktisk og matematisk begavede kamerater snart mitte gi opp skolegangen og bli sykkelreparat~rer eller sjifm- rer - eller g i ti1 handel og jordbruk. Madagaskar f i r p% den miten ingen ingeniorer, ingen flyvere, teknikere, veter in~rer eller landbruksstudenter. Og da gasserne alltid har vsert e t folk av landkrabber, er det ingen utsikter ti1 a t noen med sin gode vilje skulle finne pS i gS ti1 sjos. Gasserne kan aldri skape en marine, hverken p i sjoen eller i luften, ser det ut for.

Madagaskar som selvstendig og uavhengig politisk s t~r re lse er derfor nesten utenkelig. Eksport av landets produkter kan &

ikke foregi over luft-broene. Der m i tonnasje til. Og her har gasserne s m i sjanser. Havneforholdene er ogsi noksi slette. Naturen har ikke vlert imotekommende p& dette punkt. Verdi- fulle produkter rekker ikke fram ti1 verdensmarkedet. Over- -

sjoiske avsetningsvanskeligheter har allerede tatt knekken p& en ellers lovende industri, f. eks. i sjokolade og kjott- hermetikk.

-.

Folketallet oker raskt. Det dreier seg om 100 000 pr. ir. Etter den siste statistikk var det

gassere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4578232 franske . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64638 indere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 735 kinesere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 066

. . . . . . . . . . . . andre fremmede 4 887

tilsammen 4 666 568

Samme statistiltk oppgir at 857 109 er tilsluttet protestant- iske menigheter (deri medtatt 29 000 anglikanere og 11 452 ad- ventister), mens tallet p i romersk-katolske er 877 560. Det blir en kristen totalsum p i 1734 669, og en utenforstiende masse p i henimot 3 millioner. De tilsvarende tall i begynnelsen av 1940-irene var: protestanter 774 000, katolikker 692 000, uten- for 2 500 000, tilsammen 3 966 000.

Vurderingen av disse tall er en innviklet historie, og jeg skal ikke g i i detaljer. Men det framgir klart a t der er inntridt en beklagelig stagnasjon med hensyn ti1 evangeliets utbredelse. Gruppen sutenfor, vokser mest og gruppen aevangeliskew vok- ser minst. Etter de oppgitte tall kan en stille den prognose at e t i r s folkeokning p i 100 000 vil gi 12 000 protestanter, 26 000 katoliklrer og ti2 000 hedninger! Dette m i imidlertid ikke tas altfor bokstavelig, tallene kan leses p& mange miter og skjuler mange feilkilder. Men tendensen er neppe ti1 H ta feil av, evan- geliseringen holder ikke tritt med folkeokningen, og katolik- kene samler inn langt flere enn protestantene.

Det er en sektor i folkelivet som er helt gassisk, og hvor morsmilet blir brukt og dyrket, og hvor det f i r utvikles i fred: den religiose sektor. Visstnok m i prester og ledere kunne s i meget fransk som mulig, helst ogsi ha oppholdt seg noe i Eu- ropa, for i kunne nyte behorig anseelse, men preken, sjelesorg, foredrag, gudstjeneste, m ~ t e r og alt ti1 menighetslivet heren- de, foregir p& det gassiske sprik. Her kan derfor ogsi de mere

10

praktiske og mindre grammatiske naturer komme ti1 sin rett, ja, endog legpredikanter og profetinner fra utkantsstammer kan sette menigheter og bygder i indelig bevegelse, uten i kunne fransk. For her kjenner alle seg hjemme, her er det bare morsmilet som teller.

Fra gammelt er gasserne innen alle de evangeliske menig- heter vant ti1 i styre og stelle sine saker selv. Det er i menighe- tene de er oppevd i i stille forslag, holde avstemning, velge komitker, diskutere planer og treffe beslutninger. Her utever menighetsridene sine funksjoner etter den myndighet og det ansvar som legges p i dem. I kirken p i Madagaskar var aktive menighetsrid i full sving lenge for menighetsridsloven i Norge tridte i kraft. Og de gassiske prestene har god greie p i hvilken myndighet som tilligger prestestillingen.

Gasserne er ikke s i individualistiske sorn oss. De er mere sel- skapelige, sosiale, samfunnssekende. Den menighets~nessige solidaritet betyr meget for dem. Derfor er Madagaskar de julle kirkers land, og gudstjenestene har et kollektivt preg av alles samherighet, som en neppe finner maken ti1 hos oss. Salme- sangen er et mangestemmig brus av rester som er helt med, - det kan minne litt om julesangen p i en norsk sandagsskolefest i gamle dager! Og deltakelsen i liturgien er sterk og glad og aktiv.

Jeg ble meget overrasket over i hvilken grad det vi kan kalle gudstjenestens kirkelige former hadde f i t t vind i seilene. De lutherske prester hadde f i t t langt flottere prestekjoler enn f0r. Den enkle, hvite lerrets-samarie som var i bruk i min tid, s i jeg igjen i en reformed kirke hvor 12 diakoner opptridte i s i - danne da de assisterte ved nadverden. Og de refonnerte prester tilsluttet LMS (Londonermisjonen) og MPF (Parisermisjonen) hadde f i t t folderike prestedrakter med hvit stiveflipp, omtrent sorn Spener og Francke.

For 50 i r siden var det en ung garde norske misjon~rer som mente det var galt a t pionhrene hadde innfert den norske guds- tjeneste med ritual og tekstbok p i misjonsmarken. De ville ha forenkling. Det hele skulle ha begynt p i bar bunn, og gasserne

11

skulle selv ha funnet fram ti1 sine egne gudstjenstlige former. Tekstboken skulle vekk, og Bibelen leses i sammenheng. En av utmerkede norske teoretikere sarnmensatt cFormularbog, som selv i den gamle, norske Kirke feles fremmed, herer ikke hjem- me <<herude paa Graendsen hos et f ra de europziske saa heist forskjelligt Folk som Gasserne . . . x - ~ H v a d vi for Dieblikket traenger er . . . en enkel Undervisning om hvordan de ministeri- elle Handlinger sltal udfares paa en semmelig Maade, n~ermest en Advarsel om hvordan de ikke bar udferes,), skriver en av dem i 1906.

Den gang stod de reformertes enkle meteform som noe av et anskemil. Og det ble brukt uttrykk om a t man burde enedlaegge Protest mod* den lutherske liturgi og prestekjole.

Saken har tatt en ganske annen vending etterhvert som gas- serne er blitt eneridende i sitt hus. Den lutherske kirkeavde- ling er blitt mer og mer glad i heymessens gudstjenstlige for- mer, - jeg s i mange beviser p i det. Enda mer overrasket ble jeg over a t ogsi de reformerte har fulgt denne utvikling. De som f0r ikke ville vite av faste sandagstekster, hadde n i f i t t sin egen kirkelige tekstbok med navn pH sendagene og bestemte tekster, og dessuten hadde de laget et haytidelig ritual, med skriftlesninger, faste banner, trosbekjennelse, Fadervir og sal- mer, av hvilke en del synges stiende. Disse kirkelige beker e r utarbeidet i fellesskap av LMS (Londonermisjonen), FFMA (engelske kvekere) og MPF (Parisermisjonen), og ble fulgt i de av deres kirker som jeg besekte nH. I noen av deres kirlrer s& jeg a t ritualets hovedpunkter var trykt p i store plakater og sli t t opp pH veggen. Det var ogsi nytt for meg a t de gassiske prester tilherende LMS og MPF hadde sorte prestekjoler, - pH det punkt synes kvekerne i henge litt igjen, men n i r gasserne blir enda noe mer selvstendige overfor sin europ6islse bakgrunn, vil det nok bli pontificalia ogsi der.

Jeg har stilt meg det spersmil om det kanskje likevel er noe i det slagord som er brukt sH meget i den senere tid: cFra misjon ti1 kirke,.

Som kjent heter det a t det i vire dager skjer store ting med

12

~~~ ~ . ~

de hedningekristne menigheter: de organiseres ti1 topps, og deres utsendinger tar plass p i de store verdensmisjonskonfe- ranser. Disse ting tillegges sB stor betydning a t det f. eks. for Madagaskars vedkommende tales om a t den lutherske kirke er stiftet n i i 1950-Brene, og a t det som skjer er overgang fra misjorL ti1 kirke.

Mot dette vil jeg gjerne gjare noen innvendinger. Kirke har det v s r t p i Madagaskar fra misjonens farste tid ti1 i dag. De farste misjonaerer hadde ikke vire moderne misjonsteorier i hodet, heldigvis. De kom ganske enkelt rned sitt norske kristeu- liv, rned sin prestentdannelse, og rned sin instruks. I denne stod det a t <(De paa samme Station virkende Missionaerer skulde, selv om ingen Hedning er optagen i Kirkesamfundet, betragte sig og fremtraede som en Menighed; de skulde omgaaes hverandre rned oprigtig Broderkjajrlighed og bistaa hverandre rned Raad og Daad. Missionsprresten har Overbestyrelsen af Menighe- den; Missionsmedhjrelperen er ham underordnet og forpligtet ti1 i sin Virksomhed a t rette sig efter hans Anvisning),. ( S % 14 og 15). Og videre: (<Da Missionens 0iemed er a t forplante Gnds Menighet, bar Missionaeren, saasnart Flere have annammet Daaben, snarest muligt, rned det apostoliske F ~ r ~ l l e d e for 0ie, ordne Menighedssamfundet iblandt dem og have en saeregen Omhu for sammes Bevarelse og Fremvaekst. I denne Hensigt b a r saasnart ske kan, Hedningechristne sages nddannede ti1 Praester og Missionsmedhjaelpere, samt Menigheden tilskyndes til, saavidt dens Evner formaae, a t bidrage ti1 dens Bestaaen og Forplantelse.)> ( § 9).

Bide i Zululand og pi Madagaskar gikk man fram etter denne instruks. De p i e t sted virkende misjonaerer rned familier, fram- trBdte og betraktet seg som en menighet. Det var naturligvis en luthersk menighet, rned fullt norsk preg. Men straks noen av ninger for et misjonsselskap, men & forplante Cuds menighet. de ble medlemmer av menigheten rned samme rettigheter som de norske.

Og misjonens aiernedn har aldri viert B stifte misjonsfqre- ninger for et misjonsselskap, men ci forplante Cuds menighet.

13

Synspunktet er hele veien at kirken er der i og med a t der er kristne mennesker som samles om ord og sakrament, selv om disse i begynnelsen bare er norske, og s i forplantes denne me- nighet p i den mite at man ved dipen tar inn i menigheten den, der <(efter tilstriekkelig Undervisning og Provelse giver Vidnes- byrd om den fornodne Kundskab og om Oprigtigheden af sin Omvendelse, sin Attraa efter Kirkens Goder og sin Villighed ti1 a t indgaa paa de i Daabspagten satte Betingelser for disses velsignede ,Virkning> (5 4).

Kirke og menighet har det vaert fra forste stund av. Det vit- ner hele Madagaskars misjonshistorie om, det er s l i t t fast i den misjonierinstruks som gjaldt fra fnrste tid, og slik har vi som har hatt irelang tjeneste i den stridende, kjempende og misjonerende kirke p i Madagaskar, alltid forstitt det. Og det skurrer i orene n i r det blir ropt ut a t det er n i , etter siste ver- denskrig, a t det er blitt sk i rke~ p i Madagaskar. Da m i man sperre hva i all verden ordene skal bety.

Men det kan g% troll i ord. Sier statistikken oss at misjons- glsden, at sjelevinner-trangen, a t erobringsviljen, a t evangeli- seringsevnen er dabbet av, og at menighetene konsentrerer seg om sin gudstjeneste, elsker dens former, fryder seg i de troen- des samfunn og isolerer seg innenfor den menighetsmessige samh~righet ?

Jeg vet ikke. Men jeg var i menigheter som hadde sprengt sin kirke s i fullstendig a t de ikke kunne ta imot flere, men p i den annen side var de s i godt sammensveiset, a t de heller ikke kunne tenke seg den mulighet at en gruppe forlater menigheten for i bygge en snsterkirke, hvorved det kunne bli plass ti1 nye mennesker begge steder. Det m& tilfoyes a t andre menigheter, som enni har kirkeplass, har f o r s ~ k t menighetsaksjoner etter siste monster hjemmefra, og det er et foretak med misjon i.

Gjensynet med Madagaskar ga meg stor glede. Sierlig taler gudstjenesten, kirkegangen, salmesangen og menighetslivet i det hele, sitt mektige sprik. Men jeg ble ogsi betenkt og be- kymret. Holder den ti1 topps velorganiserte synodale lrirke p i i bli en statisk storrelse, sorn bare vokser ved sine egne med-

14

lemmers f~dselsoverskudd? I si fall ville det vsere en smertelig sannhet i slagordet afra misjon ti1 kirken.

Men nei, det m i ikke g i slik! Det er p i Madagaskar en stor stab av prester, irerere, lrerer-

inner, evangelister, katekister og andre, som brenner for hed- ningenes frelse, og som i b0nn og offer kjemper for i bringe evangeliet ut ti1 de m~rkeste steder. Og deres gjerning bserer frukt, og vil ved Guds nide gi rik hnst. Misjons-gl~den er ikke sluknet ut. Vire misjonserer kjemper p i denne linje i h ip og tro.

Og s& er det et arbeidsmiddel som enni ikke er tilstrekkelig utnyttet: det trykte ord. Sant nok er ikke gasserne egentlig noe videre interessert i i lese. Deres bibliotek er bibel og salmebok, - og s i naturligvis skoleb~ker inntil eksamen. Det vrimler rik- tignok av smkaviser i hovedstaden og i andre storre byer, og p i torv og i kiosker flimrer k u l ~ r t e blader og annen lektyre, isser p i fransk. Men behovet for lesestoff er ikke stort. De for- skjellige misjoner har fra gammelt av utgitt sine kirkeblader. De tre samarbeidende reformerte (LMS, FFMA og MPF) har nylig s l i t t sine kirkeblad sammen ti1 ett, som da slral vere or- gan for et reformert kirkefolk p i over en halv million. Opplaget av dette minedsblad, som er friskt redigert, ligger p i mellom 3 og 4 tusen! Det er ikke sgrlig imponerende. - Da s t i r vi luthe- ranere noe bedre med v&rt gamle blad aMpamangy>> og et nytt, aFiraisana,, i avisformat. Men det er ti1 dato vanskelig B f& gasserne ti1 % lese anuet enn bibel, salmebok og pensa.

Men folket vil vikne, og nettopp de lutherske misjoner har lagt god grunn under et foretak som sikter p i bide i skape behov for godt lesestoff, og i skaffe ti1 veie gode trykksaker. Det lutherske trykkeri med forretningsmessig tilbehwr er blitt et stort foretak, som endog gir overskudd av driften, ti1 nye investeringer i maskiner og materiell. Virksomheten m i utbyg- ges videre med boksentraler i Antsirabe, Fianarantsoa og Tulear, og kolportaaje pr. bil ved de forskjellige torvdagene. Og framfor alt m i det skaffes gode trykksaker, som bide lran vekke leselysten og im~tekomme behovet. Med dette vil det bli

15

NOEN BEMERKNINGER

Misjonsselskapets gamle mkjonceri+zstruks ( ~ E f t e r Revisionen paa Ge- neralforsamlingen 1858n) finnes i Halfdan E. Sonlmerfelt: Den Norske Zulumission, Christiania 1865, side 349 ff.

Instruksens kirkesya har fBtt e t vakkart uttrykk i Landstads salme ved budskapet om den ferste hednings dBp (1858). I fmste vers heter det: Nu takker Herren alle Mand! Godt Nyt er hert i Hedningland om Kirlcens Kamp og Seier: en Sjiel er frelst f r a Msrked ud, etc. (Matenjwazes dBp var en kirkens seier), og i LR 772, 4 kalles kirken for aHerrsns sesken- samfund her (p& jorden) som har i himlen hjemmeu. Kirken e r altsll det s~skensamfunn her pB jorden som besthr av mennesker hvis borgerskap er i himlen. N& var den unge Matenjwaze dapt, hadde f&tt sitt borgerskap i himlen, og ble derfor innesluttet i Herrens seskensamfunn her pB jorden. Menigheten bestod n% av misjonerfamiliene pluss denne depte zulupike. Slike ting som rase, nasjonalitet, sprBk, kommer ikke inn i bildet.

Sitatet f r a 1906 hvor Alterboken omtales som en aformularhog, er f0rt i pennen av Johs. Johnson, Masinandraina 1. januar 1906. Ikke trykt eller beregnet p& offentliggjerelse.

Det misjonsteoreilske syn som omtales, kan kalles for aknlert +tusjo~lnl- roaLantikk>>. Tyske misjonierer p& Ny Guinea har Bpenbart gjennomfert dette prinsipp med grundig konsekvens, ifelge dr. F. Birkeli: <En sandag i Ny Guineas fjellw, Hellige jul 1956 side 12f. KIngen misjonier hadde for- talt dem hva de skulle gjere,> heter det. aIngen hadde liert dem hvordau de skulle synge., KIngen hadde 1;ert dem hvilke symboler de skulle ut- t r y k k e , ~ osv. Men misjonierene hadde arbeidet der i over 20 Br, og vunnet en menighet pB ca. 25 000.

Den statistikken jeg har hentet mine tall fra, er den offisielle, og gjel- der befolkningsforholdene pr. 31. deaember 1954. Den oppgir folgende:

16

grunnlag for en langt s t ~ r r e utbredelse av Guds ord. Og p i dette felt gleder de norske bibelvenner seg ti1 gjennom Det norske

. --

bibelselskaps gjerning i bli med. For om Den hellige skrift stort sett er i protestantenes hender, er det store muligheter for 5. f i Guds ord ut ogsi blank lesedyktige hedninger og katolikker. Lutheranene (NMS, ELC og LBM) s t i r i den beste utgangsstil- ling for en betydelig evangelisk innsats p i dette frontavsnitt. Dc't er kanskje v i r tids viktigste spesial-oppgave p i Mada- gask~r .

Den reformerte grzlppe :

LMS (Londonermisjonen) . . . . . . . . . . . . 303 000 MPA (Parisermisjonen) . . . . . . . . . . . . 261 000 FFMA (Engelske kvekere) . . . . . . . . . . 5 1 500

NlMS lnei norske n~isjorisselskapl . . . . 177 973 E L C (1.uth. Amelilia) . . . . . . . . . . . . . . 10 409 LBAI (Luth. il.iI:irlieligc Anlerika l . . . . 6 775

Tallcne er ikke bascrt p8 samme prinsipper. Salcdes regner katolikkenc med aRatolsk befolkningv og MPF kaller rubrilrlren: <Under protestantisk innflyclelse,). Deres tall er mildcst talt mcgct romsligc.

Idet dette skrives lrom Norsk Misjonstidende nr. 411957 med cll inter- essant altiklrel av tilsynsmann dr. Otto Dahl lned titelen (<FIvol. s tar vi i dag. PA Madagaskar?~. Hans synspunlitcr er de samme soln mine, men han har en nyere statistikk, jeg formoder den er pr. 31. desember 1955, alts8 e t %r senere enn min. Bn sammenligning gir felgende resultater (runde tall) :

Bcfolkningen viser stigning llled 110 000. De kristnes tall e r stegct f r a 1 735 000 ti1 1790 000 (alts8 riled 55 000) og hedningencs f r a 2 932 000 ti1 2 987 000 (ogs% med 55 000). Den lutherskc gruppe gilrk opp f ra 195 000 ti1 205 ROO, dvs, msd 10 500. Hvordan de andre lrristne (44 500) fordoles mellom reformerte og liatolikker, vites iklte, men det er vel sannsynlig a t den sterste dclen er kommet i katolikkenes ruhrikker.