fylkeskommune nytte · vindusgrinder (fag) med 3 ruter i bredden holdt seg til slutten av...

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE— til felles nytte

BYGGESKIKK I AUST-AGDER

HISTORISK OVERSIKT

KULTURETATEN

HARALD TALLAKSEN OG EIRIK KNUDSEN

BYGGESKIKK I AUST-AGDERHistorisk oversikt

Harald TallaksenEirik Knudsen

Aust-Agder Fylkeskommune

April 1995

Byggeskikk i Aust-Agder 1

LOKALISERING

INNLEDNING

LOKAL BYGGESKIKK - BESTEMMENDE FAKTORER

Materialtilgang Trevirke / tømmer / stein/tegl / torv osv.

Klima Tørt - vått- vind - panel

Topografi / Landskap Flatt/ bratt lende ogstrukturer: veier - sjø

Påvirkning utenfra lokalt (nabobygda) -regionalt (kyst-innland) -nasjonalt (nasjonale sentra -hovedstad ) internasjonalt (europeiske stilarter)

Eiendomsforhold Klyngetun - spredt bosetning

LOVVERK Bygningslov - vedtekter Murtvang - brannkrav(gesimshøyde, bebyggetareal o.l.)

POLITISKE VEDTAK Bydannelser

HÅNDVERK/TEKNOLOGI Materialegenskaper Tømmerets lengde

Håndverksteknikk Laftekunst

Teknologi Peis - jernovn -

BYGGHERRE økonomi/ Status Bonde - embetsmann

Levesett / Bonde - sjømann - fiskerNæringsgrunnlag

0

PrinsippskisselanghusSnitt

Plan

cs909')0o Mål: 1:100o

gæf

FORHISTORIEN

LANGHUSET

BEBYGGELSESSTRUKTUR

Det finnes i Aust-Agder flere spor etterjernalderbosetting. Den kraftigebosetningsekspansjonen i Agder fra 300-tallet førte til at nye gårder ble ryddet i deindre dalene opp mot høyfjellet. Enkelte avdisse gårdene ligger i karrige områder hvorsenere tiders jordbruk ikke har ødelagtsporene etter dem.

På Flatelandsmoen, Gjøvdal i Åmli,finnes kulturlandskap med spor etterbosetting og utnytting av landskapet i eldrejernalder og folkevandringstid ( 300 - 600e. Kr.).

På stedet er det gravfelt, rydningsrøyser ogflere hustufter etter folkevandringstidenslanghus. Den ene hustuften måler 7,5 x 25m og viser at husets vegger har vært kraftigbygget av stor stein i en høyde av 1,5 - 2m. Etter det en kjenner fra andre steder ilandet, ble taket holdt oppe av parvis stiltestolper bundet sammen av tverrgåendebeter og langsgående åser. Stedvis har enhatt indre vegger av vertikale bord.

Huset ga opprinnelig rom både forstorfamilien og husdyra under ett tak.Ildstedet lå som regel i den ene enden avbygningen. Lange hus kunne ha flereildsteder.

Slike bygninger har det vært både vedkysten og i innlandet.

TUNFORMER


KLYNGETUN OG MANGBØLTEGÅRDER

Folkevandringstidens langhus,storfamiliehuset, beholdt sin struktur tillangt opp mot vikingtida. På 1000- og1100-tallet forsvant langhusene til fordelfor mangehustunene med egne bygningerfor mennesker og dyr. Sterkt medvirkendetil dette var lafteteknikken, der tømmeretslengde satte visse grenser for husenesomfang.

Generellt sett var bebyggelsen i dettetidsrommet fremdeles preget avprimærnæringene, særlig jord- ogskogbruk og husdyrhold. Dette fordret atnesten alle måtte ha et sett med uthusknyttet til dette næringsgrunnlaget, sombur, loft, eldhus,fj os, løe, stall osv.

På 1600-tallet eide bøndene selvmesteparten av jorda, ca. 70 %. Resten vareid av kronen, kirken og en mindre deladelsmenn. Stor økning i folketallet førteetter hvert til utstykning av jorda.

På Agder hadde delingsbrukene av sammegård normalt åker og eng i fullteigblanding innenfor felles gjerde. Jordsom tilhørte forskjellige oppsittere lå teigom teig, på den måten at jord som hverenkelt rådde over kom til å ligge spredt påmange steder.

Allerede de gamle norske lovene hadderegler for hvordan en slim deling skulleforegå. Dersom en gård skulle deles liktmellom fire sønner, ble den fremdelesoppfattet som en gård,

men den var delt i 4 bruk. Mangel pådrenering og rydning gjorde at det blemange små åkre på gårdene. Hver åkerlappble delt i like teiger, og hver bruker fikk enteig i hver åker. Åkrene kom da etterhverttil å ligne et lappeteppe. Utmarka med skogog beitestrekninger ble ikke delt. Denneutviklingen var særlig merkbar på 16- og1700-tallet.

Delingen i flere bruk fikk storekonsekvenser for tundannelsen. Åker ogeng ble fort så innfiltret i hverandre at detmest praktiske var å samle bygningene,både uthus og innhus, mest mulig samletpå det gamle, opprinnelige tunet. På dennemåten vokste det frem en tuntype som vikaller klyngetun eller mangbølt gård.

Men klyngetunene var ikke bare entilfeldig klynge av hus. Topografi, natur ogtilgjengelighet til utmark og innmark varbestemmende faktorer for plasseringen avenkelthusene. Ofte gikk den gamlegårdsveien gjennom tunet og det kunnedanne seg flere "gater".

Tungata i klyngetunet viser oss den formensom tunet har utviklet seg fra: den enklehusrekken langs gårdsveien. Av den grunner det en flytende overgang mellomklyngetunet og rekketunet.

I Setedal finnes fremdeles mangeeksempler på den gamle rekketunformen.Før utskiftingen var gårdene her bådeeinbølte og mangbølte. De mangbøltegårdene lå hver for seg med 4 - 5 bruksamlet i et tun. På de einbolte gårdene låhusene enten i to rekker, med innhus og

uthus hver for seg, eller samlet med innhusog uthus i en rekke.

Også de mangbølte gårdene hadde huseneordnet i rekker. På garnmalnorsk het slikehusrekker lon (lån).

I en bakke falt det naturlig at innhusene stoi en rekke ovenfor tunet og uthusenenedenfor. Fjøset måtte stå på nedsiden, slikat jorda nedenfor fikk nyte godt avhevdsiget. Sto alle husene i en rekke, lå deoftest etter en bakkekam med slett voll motfremsiden av husene og fall nedover påbaksiden.

Den måten de enkelte husene sto tilhverandre, ser ut til å være felles for heledalen. Stua og loftet sto derfor nesten allesteder ved siden av hverandre, og pådobbeltgårder, der husene sto i rekke, bledet da enten loft, stue, loft, stue, eller ogsåsto det et loft i hver ende av stua.Stuehusene i Setesdal hadde før alltidsvaler på forsiden på langveggen, og der desto i rekke, gikk svalene da i ett.

Flere historikere har vært inne på tankenom en mulig sammenheng mellom detjernalderske langhuset, med flere familierunder et tak, og rekketunet på demangbølte gårdene.

Utskiftingslovene på 1800-tallet ( 1821,1857 og 1882) grep inn og endreteiendoms- og bruksformer som varkarakteristiske for det gamlebondesamfunnet i Agder.Utskiftingen, eller "Storbytet"; samleteiendommene, men rev i stykker de gamletunene.

BYER, STRANDSTEDER OG tilbaketrukket. Handelen foregikk frakram- boder eller direkte fra sjøboder.UTHAVNER

I perioden 1600 - 1800 grodde det opp enrekke strandsteder langs kysten med tildels betydelig bosetningskonsentrasjon.Strandsittere samlet seg i uthavnene der deleide grunn til bolighus, et lite f:Iøs og noenåkerlapper. I hovedsak ernærte de seg avannet enn jordbruk.

Aust-Agders historie på 16- og 1700-talleter også sterkt knyttet til byutvikling ogtettstedsdannelse. Kombinasjonentrelasthandel og skipsrederi førte i perioden1600 - 1800 til en betydelig bosetnings-konsentrasjon i havner og strandsteder, ogvi fikk de første byene.

Arendal nevnes som handelsplass alt førstpå 1400-tallet, omtales som ladested avPeder Claussøn på 1600-tallet og blekjøpstad i 1723. Risor var tollsted fra 1630og ble kjøpstad samtidig med Arendal, i1723. Grimstad ble i begynnelsen av1600-tallet lasteplass under Arendal,ladested i 1791 og kjøpstad i 1816.Lillesand nevnes som lasteplass for kornog trelast i 1691 og ble ladested i 1830.

Tvedestrand fikk etter flyttingen avjernverket fra Båsland til Nes i 1738betydning som utskipningshavn for detteog ble ladested med kjøpstadsrettigheter i1836.

Bebyggelsen vokste fram langs havnene,og eiendommene her sto høyt i kurs.Bryggene vokste gjennom årene langt ut ihavnebassenget og ble bebygd medsjøboder og pakkhus. Langs sjøbodenegikk gjerne en kronglete vei. Fra irmlandetførte ferdselsveiene inn til byen. Der veienkom ned til havnen, lå gjerneopplagsplasser for tømmer og andre varersom skulle utskipes. Torvet var fordistriktets egen småhandel og lå sjeldendirekte til havnen, men heller lunt


LOFT

TUNFORMER I SETESDAL

STUEBYGNINGLOFT LOFT

LØE

Ganletunet på Brottveit, Valle i Setesdal:Einbølt gård med bygningene i to rekker

STUEBYGNING

Gamletunet på Ose, Austad i Setesdal:Einbølt gård med bygningene i en rekke

BUR

FJØSLØE

UTVIKLING AV PLANTYPER

Lafteteknikk og bruk av tømmer sombyggemateriale var kjent på slutten avvikingtiden og fra 1100-tallet regner en medat stuehusene i Norge kan ha hatt 1, 2- og3-roms planer. Som typologisk eldst harman gjerne regnet årestuen med ett rom,evt. med en enklere bygget forstue ellersval foran.

Helt fram til 1600-tallet skilte ikke land-og bybebyggelsen seg vesentlig frahverandre. Husene var som oftest små,upanelte tømmerhus gjerne med torv ellerspontekking.

Årestua

16- OG 1700-TALLS HUS

Gamlestuene i Setesdal hadde tredeltgrunnplan med fortue, stue og kåve(klave/kleve). Utvendig på langsioden frammot tunet gikk det en sval langs veggen.Fra svalen førte en forholdsvis lav dør medhøy dørstokk inn i fortua. Over denneforstua var det bjeøletak. "skjeldtile".Veggen mellom forstua og koven er ikkelaftet, men satt opp i slags liggendestavverk. Fra forstua var det dør inn tilstua. Ved siden av denne døra var døra inntil koven. Lyset i stua falt ned fra ljorenmidt oppe i mønet. Midt i rommet liggerselve åren. Langs veggen gikk detmoldbenker. Innredningen, senger og bordvar plassert langs veggene.

Åren var det dominerende ildstedet imange bygdelag helt til en gikk over til åbruke peis/ grue med pipe. Iøstlandsbygdene gikk åren av bruk på1600- og 1700-tallet. Enkelte steder iSetesdal var den i bruk til inn i vårt

århundre, men da med eldhusfunksjon.Langs kysten gikk årestua ut av bruk tidligpå 1700-tallet. Overgang til pipe og grueog bruk av vinduer, gjorde det mulig åbygge loftsetasje med anvendbare rom.

Svalgangshus: Hus med ettromsplanog sval

Fra Vegårshei kjenner vi at halvannen-etasjes hus med ettromsplan og sval blebygget flere steder gjennom 1700-tallet.En regner med at typen kom i bruk på1600-tallet da åren ble erstattet med gruemed pipe. Selve stua og loftet er i laftettømmer, mens svalen, bygget mot enden avhuset, er i bindingsverk. (eks. Bulia,bygget på 1700-tallet).

Svalgangshus: Hus med toromsplanog sval

Den kanskje vanligste hustypen på mindregårder på 1700-tallet var hus med toroms-plan og sval. Også denne er sannsynligvisen direkte videreføring av årestua. Denlaftede delen består av to rom, på 1700-tallet som regel kjøkken og stue.Størrelsesforholdet mellom de to rommenevarierer. Enkelte steder er kjøkkenet detstørste rommet. Skilleveggen er entenlaftet, eller består av stående bredepanelbord. Pipa er plassert i skilleveggen,med grue på kjøkkensiden og på 1700-tallet, jernovn i stua.

På den ene langsiden har huset en innkleddsvalgang med hovedinngangsdør og trapptil annen etasje. Fra svalen fører dører tilkjøkkenet og stua.

Hustypen kan være oppført både i halv-annen og to etasjer.I annen etasje er somregel stueloft og kjøkkenloft.

Hustypen var vanlig over store deler avden søndre del av Aust-Agder og blemange steder, særlig i de indre bygdene,bygget til midten av 1800-tallet.

Svalgangshus: Gavlfasadehuset

Ytterst på kysten, særlig i østlige deler avfylket, utviklet det seg på 16- og 1700-tallet en hustype med gavlen somhovedfasade. Denne vender nestenbestandig mot sjøen.

Huset er utviklet fra en 2-romsplan, derhovedrommet, stua, ligger i fronten med tovinduer, og med kjøkken mot baksiden.På den ene langsiden har huset densedvanlige innkledde svalgangen medhovedinngangsdør og trapp til annen etasje.Inntil kjøkkenet ble det på 1700-tallet oftebygget bryggerhus med bakerovn.

På denne siden av huset ble takflaten førtvidere ned utenfor tømmerveggen overbryggerhuset og bakerovnen. Foranbryggerhuset ble det bygget et kammerssom forlengelse av stua. Huset fikk såledeset karakteristisk skjevt røst.

Det finnes på kysten flere varianter avgavlhuset, der særlig plasseringen avbryggerhus og bakerovn kan gi noeforskj ellig fasadeuttrykk.


Svalgangshus: Nedeneshuset

På, og like innenfor kysten, vesentlig østfor Arendal, utviklet det seg på 16- og1700-tallet et våningshus som Eilert Sundtetter utbredelsesdistriktet kalte hus med"nedenesiske stueform" Hustypen finnessærlig i Gjerstad, Søndeled, Vegårshei,Holt, Dypvåg, Flosta, Austre Moland,Froland, Øyestad, Hisøy og Tromøy.

Denne hustypen er i likhet med gavIhusetutviklet fra en to-romstype med en storstue og et noe mindre kjøkken. Langs helehusets ene side løper en langsval medinngangsdører og trapp til 2. etg. ForNedeneshusets vedkommende er detbortenfor kjøkkenet ( eller seneredagligstuen) bryggerhus og mellom det ogkjøkkenet ofte en gang eller "breisval".

I annen etasje er det storstueloft (salen),kammersloft og bryggersloft. Det tidligeom- og påbygde Nedeneshuset dannetforbilde for en hustype som mot slutten av1700-tallet ble oppført som ett byggetrinn.Flere hovedbygninger fremstår i dag somkombinasjon av flere hustyper, særlig etterom- og tilbygging. På Bjelland, Tromøy,er hovedbygningen preget både avNedeneshuset, gavlfasadehuset ogmidtgangshuset.

•

3 -ROHS ARESTUE

STUE

SVA1_

k24,2)7•37•1

1~1 R-5 ~,E125

SVALOANGSHUS: GAVLFASADEHUSET

YAJ

SVALGANGSHUS: NEDENESHUSET

fl

C

SV AL

STLSE ~EN

2 -ROHS HUS

rC3,2)1~ STW.,

J

SV A,<L_

,24Rz

3 -ROMS ARESTUE

2 - ROMS HUS

Midtgangshus: Setesdalshuset

Det vanligste gårdsvåningshus i Setesdalog i indre Aust-Agder (Evje og Hornnes,Iveland, Birkenes, Åmli) i de sisteårhundrer er midtgangshuset, eller somEilert Sundt kalte det, "hus med mandalskstueform".

Huset består av to stuebygninger lagt underfelles tak og med felles forstue og kove/kjøkken. I Setesdal var det ofte enrøykstoge, "gamlestog", på den ene siden,og en "nystoge", peisestue, på den andresiden av midtgangen. Det gamlesetesdalshuset var opprinnelig på 1 etg.,men med innføring av pipe på slutten av1700-tallet kunne peisestuen bygges i toetasjer. Der røykstoga ikke fantes, bygdeen to peisestoger med midtgang ogkjøkken mellom. Det er denne siste ogmest utviklede form vi finner somSetesdalshuset i dag.

Det tilbygde huset dannet en ny hustype,og på 1800-tallet ble denne hustypenbygget i ett trinn, både i Setesdal og imellombygdene.

Midtgangshus i andre deler av fylket

Fra midten av 1700-tallet finner en bådepå kysten og et stykke inn i landet 2- etg.bygninger med midtgangsplan.

Hustypen består av to selvstendige laftedebygningskropper. Gangen er vanligvis ibindingsverk.Enkelte steder avløser den Nedeneshuset,mens andre steder er også midtgangshuseteller "breisvalhus" en utvidelse av et husmed to-romsplan. En måte å bygge detgamle om på, var å snu det 90 grader ogrøste taket om slik at det nye huset ble likebredt som det gamle hadde vært langt.Denne plantypen holdt seg til midt på1800-tallet.

Fra Grimstadområdet og vestover opptrerpå slutten av 1700-tallet mindre hus medforholdsvis stor bredde, halvvalmet tak ogtilløp til en frontespis eller tempelgavl medet halvrundt vindu over inngangsdøren.Panelet er oftest liggende og enkeltfalset.

På hver side av "midtgangen" ligger tostuer, helst vendt mot sjøen. Kjøkken ogkammers er plassert på baksiden.

Større hus følger i utgangspunktet detsamme skjema, både i plan (selv om det erflere rom) og fasade.

Også i bystrøk og i embedsmannsmiljøerfinner vi bygninger oppført sommidtgangshus. Sansynligvis har denneplanløsningen mer til felles medbyggeskikken andre steder i Norge ogNord-Europa enn med den lokale tradisjon.

ANDRE INNHUS

Til bolighusene, både på landsbygda og ide tettbygde områdene, hørte det uthus avforskjellig type. Kategorien uthus knyttettil bolig, favner om ulike bygninger forlagring av korn og matvarer, hus for båterog redskap og hus for ulike virksomheter.

Bur / Bu

Buret eller bua var fra langt tilbake i tid etfrittstående forråds- hus for lagring avkorn, mel, brød, fisk- og kjøttvarer.Det vanligste var å oppføre buret i enetasje, med svillstokker på hjørnesteiner.De fleste var laftet. På 1600- og 1700-tallet ble det vanlig å løfte buret opp påstolper (stolpebu, stolpehus), bl.a. for åhindre inntrenging av dyr. På denne tidenbegynte en også noen steder å lafte buretopp i to etasjer. Døra til buret er alltid igavlveggen.

Inngangsdøra kan være beskyttet avframskytende tak eller ha tømret svalgang. gamle våningshuset degradert til eldhus.

Loft

Loftene ble bygget i to etasjer. I førsteetasje var det forrådsrom (bu / bur), iannen etg. sengerom og oppbevaringsplassfor klær og mer verdifulle varer (loft).Loftenes annen etg. hadde som regeladkomst via trapp lagt utenfortømmerkjemen.

En rekke av disse bygningene ble oppførtfra seinmiddelalder til siste del av 1600-tallet.

Strøk der loftsbygninger nå står kanavgrenses til visse deler av landet. I Aust-Agder finnes de særlig i Setesdal og deøvre bygdene i Åmli (Gjøvdal og Tovdal).Tidligere var de vanlige over et størredistrikt. I Nedenes ble loftenes funksjonerstattet av rom i de nye og størrevåningshusenes annen etasje. I Nedenes-og gavlfasadehus hus ble rommet overkjøkkenet gjeme kalt matloftet.

Eldhuset / Bryggerhuset

Eldhuset ble brukt til grovere koking,slakting, vask o.l. Ofte ble det brukt sombolig sommerstid. Ofte var bakerovnenplassert i eldhuset. Eldhuset ble som regelbygget i en etasje, opprinnelig laftet elleroppført av stein, senere i bindingsverk. Detvanlige var ett rom, evt. med svalgang.

Grua med pipe var plassert i det enehjørnet av hovedrommet. En åpning i gruaførte inn i bakerovnen som lå i svalen oghadde et buet overhvelv. De gamleeldhusene er av samme type som mindrevåningshus på husrnannsplasser og gårder.


I forbindelse med nybygg, ble stedvis det

Som frittstående bygning var gjerneeldhuset plassert i litt avstand frainnhusene. På Agderkysten ble eldhuset(bryggerhuset) tidlig bygget sammen medbolighuset.

• •- •

z LyE,

MIDTGANGSHUS: SETESDALSHUSET

MIDTGANGSHUS UTENFOR SETESDAL

I D1

'

f;14.,Nl ieAN

Brouveit, Valle

r--

,.3

Di

B-t

0 0

Mætt av Gisle Midtwa.

UTHUS

Alle uthusfunskjonene, som rom forforskjellige husdyrslag og avling, bletidligere fordelt på flere hus. Allerede på1700-tallet kom flere av uthusfunksjoneneunder ett tak, som bl.a. fiøs, løe, låve osv.Disse bygningene var likevel forholdsvissmå.

Løa

Løa var brukt til lagring av høy og var oftebygget sammen med fiøs og andre rom forhusdyr, særlig på mindre plasser, ogbygget både i en eller to etasjer.

De eldste uthusene vi har igjen i Aust-Agder er tømret. Den vanligsteuthusformen i eldre tid hadde enplaninndeling bestående av to fôrrom,adskilt av et rom for tresking, et såkaltseksvegget uthus. Mindre plasser kunne haffirrom bare på den ene siden avtreskerommet.

Fjøs

Fra gammelt av skulle de ulike dyreslag hahvert sitt hus. Fra 1700-tallet ble de enkeltehusene satt sammen på forskjellig vis. Deenkleste sammenbygningene besto avuthus med fjøs i den ene enden og løe i denandre, adskilt av skåle.

Sauefiøs og geitefiøs var ofte bygget underett tak, men adskilt med vegg. Sau og geitskulle ha forskjellig fôr.

Badstue / Tørkehus

Denne hustypen ble brukt for tørking avtresket korn, malt og lin, som oftest byggetet stykke fra de andre husene på gården

pga. brannfaren. Inngangen var nestenalltid i gavlveggen, ofte beskyttet avfremskutte vegger og tak. Ovnen besto aven murt steinovn midt i rommet, ofte utenegen røykutgang.Potetkjeller

Som oftest bygget i gråstein og helt ellerdelvis nedgravd i naturlige frostsikrebakker. Potetkjellere var vanlig en periodefra ca. 1800 og til en fikk egne rom for matunder stuehusene.

Smie

Smia ble som regel bygget et stykke frainnhusene, og besto som regel bare av etrom med essen sentralt plassert midt pågulvet. Senere ble det installert grue medpipe.

ANDRE UTHUS

Til gården hørte en rekke mindre uthus ogbuer med ulike funksjoner, og ved kyst,elver og vann sjøbuer av ulike slag.

Bua eller sjobua hørte med blandt dehusene som sto nær sjøen. Bua var både enarbeidsplass og et hus for oppbevaring avredskap. Buene var i eldre tid laftet, senereoppført i bindingsverk.Langs Sørlandskysten dominerer buene,naust ser en sjelden. Det har noksammenheng med båttypene, som er tyngreenn ellers i landet, og at båtene ligger påsjøen det meste av året.

Buene på Sørlandet kan ha flere rom og varofte to-delt. Det ene rommet ble kalt"egnebua". Det kunne varmes opp, og herstelte en med fiskeredskapen, egnet bakkero.l. Det andre rommet ble kalt garnbua.

Her var det staker under himlingen for åtørke gam. Ellers var det lagerrom forteiner o.a.

Sjøbuene kan danne særpregede miljøer.Pga. dybdeforholdene i havna ligger oftesjøbuene samlet skulder ved skulder (f.eks. i Akerøyhavn) eller de kan ligge noemer spredt innenfor et lite område ( f.eks.Skarestrand på Trornøya).


1" Nr

tnio4goiolo"tc.

f

) G730, .

•- •- )

-

1111.8asstosra, o 1 t 71 Ilimunts fyl S 16 I.

Situasjonsplan av Bronveit, Valle. Planen linstre etter eit kart i Utskiftningswesenet frå 1869.

Nye.itogu.

—

c

Mælt av Gisle Midttuu.

STILPÅVIRKNING - 1700-TALLET

De forskjellige plantypene holdt seggjennom flere hundre år og ble gjenstandfor forskjellig detaljering, avhengig avgjeldende moter og stilarter.

Renessanse, barokk (1650 - 1760)og rokokko (1760 - 1790)

Renessanse og tidlig barokk ble"importert" hit til landet fra Danmark,Tyskland og Holland gjennom 16- og1700-tallet. Etter hvert var det særligbarokken med sitt svulstige og kraftigeuttrykk som ble det mest dominerende.Stilen påvirket byggeskikken på Sørlandetfram til siste del av 1700-tallet, særlig påbygningsdetaljer som listverk ogsprosseprofiler, låskasser og beslag.

Mot slutten av 1700- tallet ble stilenlettere og mer elegant.

13,MI&Cfyl,EMENTENE -

Kledning

Mye tyder på at det fra slutten av 1690-årene ble vanlig å kle inn tømmerhusenemed panel. Tidligere var kun svalganger ogenkelte særlig utsatte veggpartier kledd.Sørlandets eldste kledning er den stående"tømmer- mannskledning" med bredeprofilerte overliggere. I tillegg til dekonstruktive egenskapene panelet hadde,fikk husene på denne måten en viss likhetmed utenlandsk mursteinarkitektur iEngland og Holland. Vest i fylket var detvanlig med liggende panel.

Tak og tekking

Fra 1600-tallet var åstaket det vanligste iAust-Agder. På åsene ble det lagt tykketakbord med høvlede "renner". På kystenble det vanlig alt fra slutten av 1600-talletå tekke taket med tegl, importert fraDanmark og Holland. Av denne grunn fikkhusene brattere takvinkel. Mer velståendekunne tekke med svartglassert tegl, detvanligste var imidlertid den røde.I innlandsbygdene fortsatte en somtidligere med torvtak og tak tekket medhalvkløvninger eller tjærebredde"kvovtak".

På slutten av 1700-tallet fikk enkelte hus,i tråd med barokkens forbilder, store, bratteog helvalmede tak.

Konstruksjon

På 15- og 1600-tallet ble husene satt opp itradisjonell lafteteknikk med enkelfundamentering i form av holdstein ellerlav mur uten kj eller.Veggtømmeret var rundt. Da skikken medkledning slo igjennom i kystområdet ca.1700, ble veggtømmeret flatet til utvendig.

Vinduer

Bruk av glassvinduer fulgte overgangen fraåre til pipe med grue eller peis på 16- og1700-tallet.

Glass: Kronglasset, var det dyreste ogopprinnelig beste, og ble blåst opp i enskive. Midten ble kalt galleglass / okseøye,ga de dårligste og billigste rutene, og blebrukt på sekundære elementer / døroverlyso.l. De eldste rutene i rombeform for å

utnytte glassirkelen best mulig. Produsertpå Hurdal fra 1755 til 1850.

Kjennetegn: Grønntone, små luftperler ogsvakt, buede ujevnheter i overflaten.

Tafelglass ble blåst i sylindre på 2 mlengde og ble produsert i 2 kvaliteter,"Fensterglas" eller "grønt ordinairvinduesglas" (Biri 1766 - 1844) og ettykkere og bedre "lægerglass" (Jevne iFåberg 1793 - 1824).

Kjennetegn: Planere enn kronglass, menkan også ha mindre ujevnheter, småluftperler og en småbuklet overflate utentydelig sirkelstruktur.

Sprosser: Alt tyder på at blysprossene varenerådende på 1600-tallet, og forekommerså sent som i 1730-årene. Danmark fikkde første vinduer med tresprosser i 1691.I Norge skjer overgangen i perioden 1700 -1730. Tresprosseverket var stivere og mersolid enn blysprossene og tillot stadigstørre glassruter.

Inndeling og format: De eldste vinduenehadde små formater både på selve vinduetog på glassflatene. Blyvindusgrindene varofte bare ca. 60 x 50 cm, med to eller trerammer ved siden av hverandre. De småglassrutene var delvis avstivet medjernstenger eller tynne trespiler. Utvendigkunne vinduet ofte stenges med lemmer.

Selv med trespsrosser var det til åbegynne med "blyglassformat" på ruteneog fremdeles vanlig med 3 ruter i breddenog 3 - 5 ruter i høyden i hver ramme. Evt.hengsling var på midtposten og medmidtpost formet som pilaster.

Vindusgrinder (fag) med 3 ruter i breddenholdt seg til slutten av 1700-tallet.

Dører


Utviklingen innen glassfremstilling gjordedet mulig med stadig større, klarere ogbilligere glass. Ved overgangen til 1800-tallet ble det vanlig med to ruter i breddeni hvert fag. Ruteformat var tilnærmetkvadratisk.

Belistning: Rammer og sprosser ble nestenalltid profilert, både av estetiske grunnerog for å spre lyset. På 1700- tallet er listensprofiler sammensatt av brede hulkiler ogstaffer som veksler annenhver. Overgangener som regel markert med en liten platte,men det kan også være en glidendeovergang slik at profilen danner en bredbølge. De jevne sirkelformene er sikrekjennetegn.

Med rokokkoen mot slutten av 1700-talletfår listverket en mer svungen form. Motryggen kan den være trukket ut i en dyp,markert hulkil, ofte asymetrisk bølgeformsom topper seg mot ryggsiden av listen.

Ytterdorene på 16- og 1700-tallet var somoftest panelte labankdører. Kjernen ellerinnsiden av dørbladet var bygget opp avloddrette bord som ble holdt sammen avvannrette labanker.

Utsiden var panelt med profilerte bord,enten lagt vannrett eller i firkant- ogfiskebensmonster. Både enføydede og to-fløyede dører var i bruk. Hus på bruk medhusdyr kunne ha enkeltfløyede dører delthorisontalt, visstnok av hollandskopprinnelse.

Der det var takhøyde nok var bruk avoverlys, bestående av små kvadratiskeruter av kronglass, over døra vanlig.

Ildsteder

Åren var det dominerende ildstedet imange bygdelag helt til en gikk over til åbruke peis/ grue med pipe. Enkelte stederi Setesdal var årestua i bruk til inn i vårtårhundre, men da med eldhusfunksjon.Langs kysten gikk den ut av bruk på 1700-

. tallet. Her var åren i en periode erstattet avgrue som eneste lys- og varmekilde inntiljernovnene gjorde sitt inntog.

Piper ble fra tidligere tider oppført inaturstein fuget med kalk. Fra 1700-talletble det etterhvert vanligere å nyttehardbrent teglstein.

Gode økonomiske kår som følge avtrelasthandel, skipsfart og nærhet tiljernverkene gjorde at jernovner kom ialminnelig bruk utover på 1700-tallet.Ovnen avløste tidlig peisen somvarmekilde i Aust-Agder. Åpen skorsteinmed grue holdt seg imidlertid lenge somvarmekilde og lys i kjøkken og bryggerhus.Mens Setesdalshuset har hjørnepeis, harhus andre steder i fylket grue med fastevanger. Det ble vanlig å montere jernovn itilknytning til grua.

Sammen med kornimporten fra Danmarkkom bakerovnen for gjærbakst. Fra midtenav 1700-tallet ble den vanlig i de flestehjem langs kysten, uavhengig av sosialstatus. Bakerovn finnes ikke i indre bygder.Vegårshei er et overgangsområde hvorbakerovner uten overdekke ble benyttet.

Interiører

På 1600-tallet var interiørene umalte medsandskurte gulv og tømmervegger.Innredningen var gjerne veggfast.

Utover på 1700-tallet ble maltetømmervegger vanlig og den tidligereveggfaste innredningen ble erstattet av løsemøbler, på kysten ofte importert frautlandet eller laget etter utenlandskeforbilder. Etter hvert ble det vanlig å malebåde gulv og vegger, dører og listverk.

k‘d

K(AssisisMEWiiS - Sette(}80- (816

111 II up ti

I ib 1,1

EP4PiRE1200 - 1135

tiptl gQti 11

ti

STEN/Nort. 114171Ssom

KLP6sisict-- Fof:53:11.1>E7

VI NOU YTTETW:bk I Nr«, DR

• •• •• ••L 1

VINDU

• ••

st-tP 41 )S

D..... ••••••

Il• •• ••• •••

13.14EISK51eNttlINou

(VIZSME RMTR6741t(.J.,:Er) ty2 rittimcA 1.-144~

e•ltdil"-StTrVerAPF

y1-TERf);6R

OD

ClC1 El

DC1 eni

LL

LISTVERK.

flNNV, 1)ØR PANEL

C.(44.EN9E-PoBee-Nsti.

LISTVERK

56?4ENPIRE.sive-mmEieR. 1$35- 18.70

5; 1J

sitws

aUCI ri

%:1 k'

" 4-vwøueasttkur s

sveiTsezsriL.185D - 1110

011 UP 9

liti P

'5/\1€\cv£1241.€17E'it-'6.(446.5 VET~PYIE,Z

srbizE -r-AvurYrit.ct.cvrstii\tzKIE- 13,)t-L,Eile1c1t.

VINDU Yill3Z946R INKSV-N3k. FAKIEL

n CI

.••• •••

u

.1•• •'

VINDUER., Y1TEkr412._ INNW. 12(bR PANEL

r --

••

...•• • ••

d.--

KC4 NSTRt11(SYJI

RE"- SVER dt..

Li11

irk_al

FuksivrftiNtl—L I4AMPE

UsTVERK

STÅENDEPu;6`112 PANELM / $1~

1-15-7\/612K

BEBYGGELSESSTRUKTUR

Utskiftingslovene av 1821, 1857 og 1882førte stedvis til utskifting av jord til størrearealer og mange klyngetunen ble fysiskoppløst til enkeltstående gårdsbruk medhus på egen grunn.

Kysten var samtidig preget av økendetendens til spesialisering. Husdyrhold ogjordbruk ble ivaretatt av færre personer,særlig på kysten. Til nye bolighus var detikke lenger påkrevet med fiøs og stall, enklarte seg med mindre uthus, rulleboder,vedskjul osv.

Oppblomstringen i byene førte til en stadigøkende strøm av mennesker fra innlandetmot kysten.

Mot midten av 1800-tallet begyntebyborgernes og verkenes tidligerepriviligerte stilling å vakle. 11842 kom denførste av flere handelslover som gjorde detlettere å drive handel på landsbygda og i1874 ble kravet om landhandleresminsteavstand til byene sløyfet. Motslutten av århundredet skapte dennelandhandelen en del steder grobunn forutvikling av større handelssentra medspesialforretninger, meieri, bensinstasjon,poståpneri, bank og bygninger for offentligadministrasjon.

1800-TALLSHUS


Videreforedling av midtgangshuset -klassismens inntog

Ved overgangen til 1800-tallet måttebarokken vike for interessen for antikkenog de klassiske idealene. Byggeskikken påSørlandet fra begynnelsen av 1800-talletble sterkt preget av disse stilidealene.Påvirkningen kom til Agderkysten fraFrankrike, England og Danmark og varkjennetegnet bl.a. av et nesten ufravikeligkrav til symmetri og bruk av klassiskemotiver. I Norge ble de europeiskeforbildene i stein "omsatt" tiltrearkitekturen.

På Maglestu i Lillesand ble det i 1805bygget en stor 2. etg hovedbygning. Planener helsymmetrisk, med stuer på hver sideav kjøkken og forstue. Fasaden erkarakteristisk for stilen, med store ubrutteveggflater omkring midtpartiet, og høye,smale vinduer. Det sentraleinngangspartiet er markert medtempelgavl.

Egeland Verk ble anlagt i 1706. På Verketoppførte Carsten Henrik Carstensen ibegynnelsen av 1840-årene en ny storhovedbygning preget av enkle og strammedetaljer og med vindusruter av for den tidukjent format. Hovedfasaden vender ikkemot oppkjørselen og de representativerommene ligger på hver side av en sentraltplassert hagestue forsynt med glassdørermot hagen. Dette er trekk i byggeskikken,tydelig påvirket av europeiske tanker.

Både eldre og nyoppførte midtgangshusble utover på 1800-tallet preget avempirestilen med symetrisk fasade ogaksentuering av inngangsdørens utforming.

Hus med korsplan

I perioden ca. 1830 - 1920 kom det, bådepå kysten og i innlandet, nye hustyper ogsåpå de mindre gårdene. Husene er gjerne ihalvannen eller to etasjer og har tre ellersom oftest 4 rom i hver etasje. I førsteetasje er det to stuer mot fronten, oggang/trapperom og kjøkken i bakkant.Svalgangsprinsippet er nå forlatt. Gangenmed trappen er lagt i husets ene hjørne.Husene har alltid en pipe og det vanligsteblir etter hvert en fireromsplan med en pipesentralt plassert i midten av huset, såkalte"midtpipehus".

Kjellere ble bygget større og tatt i brukbl.a. som lagerrom og bryggerhus medbakerovn. Husene ble bygget i 1 1/2 etasje,først som laftede bygninger, senere ibindingsverk.

På kysten fikk stuene, som vanligvisvendte ut mot sjøen, hvert sitt par medvinduer, symmetrisk plassert på fasaden.Denne hustypen fikk etter dettekarakteristiske trekk navnet firevinduers-huset. Husets stilpreg og eksteriørdetaljerkan variere fra senempire til sveitserstil.

Andre bygninger og uthus på 1800-tallet

På 1800-tallet ble hus for dyra heltsammenbygget og fra midten av 1800-tallet kom de store kombinertedriftsbygningene i bruk, oppført ibindingsverk, med fløs og stall i stein ellertømmer. Flesteparten av gårdensfunksjoner ble samlet under ett tak.

Kysten var samtidig preget av økendetendens til spesialisering. Husdyrhold ogjordbruk ble ivaretatt av færre personer. Tilnye bolighus var det ikke lenger påkrevet

1800-TALLSHUS

med fløs og stall, en klarte seg med mindreuthus som rulleboder, vedskjul osv.

Uthusenes bygningshistorie i Aust-Agderer forøvrig dårlig dokumentert.

BYGNINGSELEMENTENE -1800-TALLET

Forbildet for mange husbyggere ble deneuropeiske steinarkitekturen, men det varførst og fremst detaljene som ble omformetetter de nye idealene. Listverk ogdørfyllinger fikk karakteristiske smaleriller, ofte også ovale speiler.Inngangsdører og vinduer ble markert medomramming, gjerne prydet med detklassiske "tannsnittet". Urner og rankerprydet ovner og møbler.

Kledning

Utover på 1800-tallet ble liggendekledning mer utbredt i bystrøk og på finerelandbebyggelse også østover i fylket.Bygningskroppen fikk et lettere og merelegant preg. For ytterligere å etterlignesteinarkitekturen ble hjørnene markert medkvadermarkering.

Etableringen av dampsager og høvlerier isiste halvdel av 1800-tallet gjorde profilertog pløyd kledning rimelig.

Tak og tekkingUtover på 1800-tallet fikk store hus oftehalvvalmet tak, men med noe slakkeretakvinkel enn tidligere. Saltaket harimidlertid vært dominerende antallsmessighele tiden.

Konstruksjon

Lafteteknikken holdt seg her i fylketgjennom hele 1800-tallet. Mot slutten avårhundret begynte å bygge med ståendereisverk. Bindingsverk utmurt med tegleller slaggsteinsblokker har forekommet i

, byer og rundt jernverkene på 1800-tallet.

Til grunmnurer ble det oftest benyttetnaturstein. Mot slutten av århundret ble detbenyttet huggen naturstein. Senere blepusset tegl eller sementblokker vanlig.Pussen imiterte ofte steinblokker.

Vinduer

Inndeling og format: Særlig i vestre delav fylket ble det på begynnelsen av 1800-tallet brukt skyvevinduer etter engelskeforbilder ( sash-windows).

Forbedret glassproduksjon på begynnelsenav 1800-tallet gjorde det mulig å produserestørre glassflater og på små hus ble det fra1830-årene vanlig med 3 ruter i høyden ihver ramme.

Krysspostvinduet med 6 glass, der nedreramme var delt i 2 glass med tynn sprosse,ble lansert på større hus mot midten av1800-tallet. I mindre hus fortsatte en med3 like ruter i hver ramme.Ruteformatet varfra begynnelsen tilnærmet kvadratisk,etterhvert i høydeformat.

siste halvdel av 1800-tallet blevindusglass produsert i store formater ogkrysspostvinduet uten sprosse i nedreramme ble dominerende.

13elistning: Louisseize-stilen mot sluttenav 1700-tallet markerte et brudd og enovergang mellom den tidligerebarokkstilen og empiren / klassisismen.Listene ble rifflet med smale hulkiler eller

1800-TALLSHUS

halvstaffer. Med empiren i første halvdelav 1800-tallet fikk listverket en enkelavtrappet profilering, med plane paralelleflater. Ryggen kan også være bygget oppav en kraftig hulkil eller karnissprofil.

Dører

Hovedinngangsdøren ble ofte markertmed hel- eller halvsøyler og taket overinngangsdøren ble utstyrt med ark ellertempelgavl. Profileringen av listverk varpreget av rette falser og dørene ble delt innmed 4-5 horisontale fyllinger.

Interiører


Tidlig på 1800-tallet ble tømmerveggerofte rappet for å få en slett overflate.Dette ble også oppnådd med panel ogtapetsering.

SVEITSERVILLAENE

I andre halvdel av 1800-årene komsveitserstilen til å prege byggeskikken ilandsdelen, både ved ombygninger ognybygg. Forbildene var arkitekttegnedebygninger i Mellomeuropa og stilen blemektig populær over hele landet.

Eksempler på hus i tidlig sveitserstil erFrednes ved Longumvannet, Langsægård i Arendal og Snoringsmoen vedLillesand.

Plantyper

Større villaer fikk i siste halvdel av 1800-tallet gjerne 6 rom i hver etasje gruppertom to piper. Vanligvis lå det tre stuer pårad langs den ene fasaden.

Bygningens funksjoner ble stilt mer isentrum, noe som fikk betydning forfasadeutformingen. Ofte fikk bygningeneet fasadeuttrykk der husets midtakse bleaksentuert. Det ble lagt mer vekt på husetsplassering i forhold til hager ogomgivelsene forøvrig. Husene ble til åbegynne med tegnet av tyskutdannedearkitekter.

Selv om stilen, med sin vektlegging av detromantiske, usymmetriske og individuelle,i utgangspunktet brøt radikalt med lokaltutviklet byggeskikk, ble den bl.a. avpraktiske årsaker (lokale tømmermenn ogsnekkere) omformet til lokale mønstre mereller mindre basert på gamle tradisjoner.

I en kort periode preget jugendstilen eller"art noveau" husbyggingen. Stilarten varen slags ny-barokk retning som særligbrukte organiske former fra naturen sominspirasjon, især i interiørdetaljer, møblero.l.

BYGNINGSELEMENTER -SVEITSERSTIL

Kledning

Husene fikk pløyd og profilert kledning,som oftets stående og konstruktive deler ifasaden ble markert.

Tak og tekking

Etasjehøyden ble større, takene fikk slakerefall og lengre utstikk, ofte avsluttet medutsagede bord i karakteristiske mønstre.

1800-TALLSHUS

Konstruksjon

Lafteteknikken holdt seg her i fylketgjennom hele 1800-tallet. Mot slutten avårhundret begynte å bygge med ståendereisverk.

Vinduer

Med sveitserstilen begynte en med farvetglass i inngangsdører, trappeganger ogverandaer og mange hus fikk storeglassverandaer på hovedfasaden. I sistehalvdel av 1800-tallet ble vindusglassprodusert i store formater og krysspost-vinduet uten sprosse i nedre ramme bledominerende. Detaljeringen ble preget avsnekkerdekor, både rundt dører og vinduerog ved takavslutningene ved gesims og igavl.

På begynnelsen av 1900-tallet blekrysspostvinduet rutet opp i de øvrerammene. Ofte ble det benyttet tre-fagsvinduer. Krysspostvinduet ble etter hvertavløst av T-post vinduet.

Dører

Fyllingsdørene var enerådende, men detble vanlig med forskjellig format påfyllingene, som ofte fikk en utstrekning ihøyden. Mot slutten av 1800-tallet ble detvanlig å erstatte de øverste fyllingene medglass, oppdelt i små kvadrater ellerrektangler. Overlyset over dørene forsvant.

MURHUS PÅ 1800-TALLET

Ute i Europa var en på begynnelsen av1800-tallet opptatt av å tilpassemurarkitekturen til eldre stilarter, f.eks.renessansen.

I Norge materialiserte disse tanker segomkring 1860 i det som skulle bli startenpå den periode i stilhistorien som senere erblitt kalt "stilforvirringen" ellerhistorismen. Stilperioden karakteriseres aven uhemmet utnyttelse av fortidensstilarter, med gotikken og renessansen somde fremste.

Etter de store bybrannene i Arendal 1863og 1868 ble det innført murtvang. Helesentrumsområdet i byen ble gjenreist vedhjelp av bl.a. utenlandske håndverkere i

1800-TALLSHUS


løpet av få år. Forbildene ble hentet fra destore byene ute i Europa, særlig Tyskland.

Byen ble gjenoppbygget i en regulertkvartalstruktur, hovedsakelig med"Hamburgs Neubau" fra 1841 som forbildeog fremsto etter gjenreisningen som enmoderne, regulert murby, preget avnyrenessansen.

I motsetning til Risør, som etter brannen i1861 tilnærmelsesvis klarte å kombinereden lokale byggetradisjon med nyeimpulser, mistet murbyen i Arendalkontakten med den lokale byggeskikken.

Eksempler på murbygninger fra denneperioden i Arendal er "Dr. Egebergs hus"på Torvet, Thommesens i Kirkegaten,Fløystads og J. Knudsens & Cos påLangbryggen, samt murhusene iRådhusgaten.

fylkeskommune nytte · vindusgrinder (fag) med 3 ruter i bredden holdt seg til slutten av...

Documents