fsc-standard for norge...2019/03/01 · fsc-standard for norge, førsteutkast til høring, 1. mars...

FSC-standard for Norge, førsteutkast til høring, 1. mars 2019

Side 1 av 74

FSC-standard for Norge

Førsteutkast til høring

1. mars 2019


Side 2 av 74

Førsteutkast av FSC-skogstandard er kun skrevet og publisert på norsk. Dokumentet legges

ut til offentlig høring i 60 dager fra 1. mars 2019. Dokumentet, inkludert veiledere ble

godkjent av SDG 19. februar 2019.

Vedlagte veiledere til førsteutkastet:

• Fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC) – et verktøy for god dialog.

• Behandling av uklarheter og interessekonflikter for FSC-sertifiserte eiendommer i

Norge.


Side 3 av 74

Forord

Forest Stewardship Council (FSC) FSC ble etablert i 1993 etter FNs konferanse for miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.

Formålet var å fremme og utvikle et ansvarlig skogbruk basert på bærekraftprinsippet, dvs.

økonomiske, sosiale og miljømessige prinsipper som de tre likestilt representerte kamrene i

organisasjonen målbærer. FSC er et sertifiseringssystem som består av standarder, et

akkrediterings-system, og varemerke. FSC har etablert et system av prinsipper med

underliggende kriterier som benyttes som internasjonalt gjeldende retningslinjer, og som

definerer grunnlaget for utvikling av FSC-standarder for skogbruk i alle land. FSC-

sertifisering er ikke bare knyttet til skogforvaltningen, men benyttes også i forbindelse med

sertifisering av prosesserte trevareprodukter hvor råvaren stammer fra FSC-sertifiserte

eiendommer. Derfor gjenkjennes FSC-logoen i alminnelig varehandel, noe som gjør at

konsumenten kan velge dette merket dersom ønskelig. FSC er en bredt sammensatt

internasjonal organisasjon med over 800 medlemmer som består av miljøorganisasjoner,

sosiale interesser og økonomiske interesser.

FSC i Norge FSC har egne kontorer i mange land, men foreløpig ikke i Norge. I standard-arbeidet har vi

formelt forholdt oss til FSCs internasjonale organisasjon i Tyskland (FSC International Center

GmbH) med bistand fra FSC Sverige og FSC Danmark. En norsk nettside

(https://no.fsc.org/), hvor standarddokumenter, høringsdokumenter og annen tilhørende

informasjon publiseres, administreres av FSC Danmark. Standardarbeidet er gjennomført av

den norske standardutviklingsgruppen (SDG) som er sammensatt i henhold til FSC sine

retningslinjer med likestilt representasjon i de tre kamrene (se tabell 1), samt de arbeidende

undergruppene (tabell 2).

Innledning

Formål med standarden Standarden definerer de kravene som FSC-sertifiserte skogeiendommer er pålagt å følge, og

som FSC-akkrediterte Sertifiseringsselskap skal bruke i revisjonssammenheng. Standarden

er strukturert under 10 prinsipper med en rekke underliggende kriterier og indikatorer.

FSCs prinsipper og kriterier (P&C) for skogforvaltning gir generelle retningslinjer for et

ansvarlig og bærekraftig skogbruk i alle land, og står fast. Det er imidlertid behov for å

tilpasse standarden til nasjonalt nivå for å reflektere gjeldende lovverk, eiendomsmønster,

naturgitte forhold, tradisjoner og sosiale strukturer i det enkelte land. Dette er formidlet

gjennom standardens indikatorer, som er det fleksible nivået som SDG har arbeidet på, og

som i praksis implementeres på eiendomsnivå.


Side 4 av 74

I 2015 vedtok FSC at all nasjonal standardutvikling skulle følge internasjonale generiske

indikatorer (FSC-STD-60-004 V1-0 EN International Generic Indicators) som utgangspunkt

og retningsgivende for utarbeidelsen av FSC-standarder. Dette for å:

• Sikre konsistent implementering av P&C over hele verden

• Forbedre og styrke kredibiliteten til FSC-systemet

• Forbedre konsistensen og kvaliteten til FSCs nasjonale skogforvaltningsstandarder

(National Forest Stewarsdship Standards NFSS)

• Understøtte en raskere og mer effektiv godkjenningsprosess for de nasjonale

standardene

På nasjonalt nivå er det obligatorisk å følge siste versjon av IGI i standardutviklingsarbeid. I

tillegg er land som benytter en eldre versjon av IGI i deres standarder pålagt å implementere

ny versjon innen 24 måneder etter godkjennelse av den nye versjonen. FSC-STD-60-004

V2-0 EN International Generic Indicators ble godkjent av FSC Board of Directors i juni 2018.

FSCs prinsipper og kriterier (P&C) og de nasjonale indikatorene som blir godkjent av FSC

Policy and Standards Committee (PSC) danner til sammen en FSC nasjonal

skogforvaltningsstandard (FSC National Forest Stewardship Standard (NFSS)). Utviklingen

av NFSS følger kravene som er satt i følgende retningsgivende dokumenter som er utviklet

av FSC Policy and Standards Unit (PSU):

• FSC-PRO-60-006 V2-0 EN

• FSC-STD-60-002 (V1-0) EN

• FSC-STD-60-006 (V1-2) EN

Standardens omfang Standarden skal anvendes av FSC-sertifiserte skogeiendommer i Norge. Standarden

omfatter forvaltning av alle typer av skog og eiendomsstørrelser. Standarden omfatter ikke

andre skogsprodukter enn tømmer (non-timber forest products).

Standardutviklingsarbeidet En nasjonal arbeidsgruppe (NRA-WG) med tilsvarende kammer-sammensetning som SDG

søkte i april 2016 et samarbeid for å kunne utføre arbeidet med nasjonal risikoanalyse for

Controlled Wood (NRA). Denne gruppens arbeid ble ferdigstilt I løpet av 2017 og NRA for

Norge ble endelig godkjent av FSC i august 2018. En viktig forutsetning som ble satt for det

nasjonale arbeidet med NRA i henhold til FSCs retningslinjer var at prosessen skulle fases

inn i et samarbeid om å utarbeide en norsk FSC-standard. Alle relevante interessenter ble

invitert til å delta i begge prosessene samtidig våren 2016.

Den norske standardutviklingsgruppen (Standard Development Group – SDG) konstituerte

seg våren 2017, og ble godkjent av FSC International 25. oktober 2017 etter en

søknadsbehandling. I denne forbindelse ble det også opprettet et Konsultativt Forum

bestående av 36 representanter fra en rekke organisasjoner fordelt på de tre kamrene, og

som har interesse av standardarbeidet. Konsultativt forum har som formål å gi innspill til

prosessen og blir varslet i forbindelse med høringer.

SDG består av 4 representanter i hvert kammer, og har før første høring avholdt 12 møter.

SDG vedtok tidlig at tre arbeidende undergrupper skulle utarbeide forslag til standardtekster


Side 5 av 74

for endelig behandling og beslutning i SDG, dvs. gruppe for treslagsskifte og bruk av

utenlandske treslag (kriteriene 6.9, 6.10, 10.2 og 10.3), gruppe for urfolk (prinsipp 3) og

generell arbeidsgruppe (hovedansvar for hele standarden). Undergruppene har til sammen

gjennomført 55 arbeidsmøter før første konsultasjon.

I henhold til opprinnelig tidsplan skulle første utkast av standarden forhandles ferdig innen 1.

desember 2017. Planen var ambisiøs, og revidert fremdriftsplan ble vedtatt på SDG-møte 29.

mai 2018. Datoen for sluttforhandling og utsendelse av første høringsutkast ble satt til 1.

mars 2019.

Med IGI (International Generic Indicators) som mal har arbeidsgruppene fremforhandlet og

formulert indikatorer for Norge i samsvar med FSCs prinsipper og kriterier. Siden mer en

96% av norsk virke allerede er PEFC-sertifisert, har det vært et mål å gi indikatorene så lik

ordlyd som mulig i forhold til kravpunkter i Norsk PEFC Skogstandard innenfor rammene IGI

tillater (standardene er ulikt strukturert) for å gjøre FSC-standarden mer gjenkjennelig for

sluttbruker. Standardkravene er i en del tilfeller identiske, mens noen tema behandles

annerledes, eventuelt helt eller delvis nye i forhold til PEFC-standarden. Dette gjelder

spesielt prinsipp 3 (urfolksrett), prinsipp 6 (angående bevaringsnettverk) og prinsipp 9 (HCV).

Første utkast av standarden skrives og publiseres kun på norsk. Første konsultasjon

berammes til 1.mars 2019. Standarden blir lagt ut på den norske FSC-hjemmesiden

(https://no.fsc.org/) og distribuert til alle relevante interessenter i epost. Perioden for første

konsultasjon er 60 dager. Det planlegges en skogtest basert på et revidert andreutkast av

standarden sommeren 2019. En FSC-sertifisert eiendom i Sør-Norge og en Statskog-

eiendom deltar i testen. Eiendommene dekker til sammen hele FSC-standarden, inkludert

samiske beiteinteresser og bruk av utenlandske treslag. Det akkrediterte

sertifiseringsselskapet Orbicon A/S er engasjert til å gjennomføre skogtesten. 1. desember

2019 skal SDG formelt godkjenne et pre-approval draft (på engelsk) som sendes til FSC for

en siste gjennomgang av indikatorene og formell godkjenning. Dette er en prosess som

vanligvis tar fra to til fire måneder. Deretter går det ytterligere noen måneder før standarden

blir publisert av FSC International.

Det norske FSC-arbeidet ledes av Steinar Asakskogen. Reidar Haugan er sekretær og

fasilitator. Begge er nøytrale.

Tabell 1. SDGs representanter

Navn Organisasjon

Økonomisk kammer

Erling Bergsaker NORSKOG

Nils Bøhn Norges Skogeierforbund

Lars Storslett Treindustrien

Olav Vold Treforedlingsindustriens Bransjeforening

Hans Asbjørn Kårstad (vararepresentant) Norges Skogeierforbund

Kjell Messenlien (vararepresentant) Treindustrien

Miljøkammer

Karoline Andaur WWF Verdens Naturfond

Marianne Hansen Sabima / WWF Verdens Naturfond

Sverre Lundemo WWF Verdens Naturfond


Side 6 av 74

Christian Steel Sabima

Sosialt kammer

Anders Blom Protect Sápmi

Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund

Arvid Eikeland Fellesforbundet

Hans Erik Lerkelund Norsk Friluftsliv

Anders Johansen Eira (vararepresentant) Protect Sápmi

Oddvin Lund (vararepresentant) Den Norske Turistforening

Tabell 2. Undergruppeinndeling og representanter:

Navn Organisasjon

Treslagsskifte og utenlandske treslag

Hans Asbjørn Kårstad Norges Skogeierforbund

Jan Erik Rødland Skognæringa Kyst SA


Oddvin Lund Den Norske Turistforening



Urfolks rettigheter

Dag Engel Hassel (fra august 2017) Allskog

Anna Brustad Moe (fram til juni 2017) Allskog

Trond Svanøe-Hafstad Skognæringa Kyst SA

Anders Blom Protect Sápmi


Karoline Andaur WWF Verdens Naturfond


Generell gruppe

Erling Bergsaker NORSKOG

Nils Bøhn Norges Skogeierforbund





Versjon FSC standard for Norge. Førsteutkast til første offentlige konsultasjon.

Skog i Norge Norge (385.252 km2) strekker seg over 1800 km fra 58°N i Lindesnes til 71°N Nordkapp, og

mellom ytterpunktene 5°E i Hordaland to 31°E i Øst-Finnmark. 38 % av Norges landareal er

dekket av skog som strekker seg over store gradienter fra tempererte edelløvskoger i sør til


Side 7 av 74

de nordboreale fjellskogene. Klimatisk sett er det store ulikheter, fra mildt kystklima i vest

med gjennomsnittlig årsnedbør opp til ca. 3500 mm, til de vinterkalde dalene på Østlandet og

i indre deler av Troms og Finnmark med årlig nedbør ned til ca. 300 mm. Dette medfører

store regionale ulikheter i forutsetningene for å drive skogbruk. Omtrent halvparten av

skogarealet har produktiv skog hvor det lønner seg å drive skogbruk. I Norge drives det i dag

skogbruk i gran- og furuskog, mens løvskoger er mer marginale og lite viktige for

tømmerproduksjon. Edelløvskoger, som omfatter ca. 1 % av den produktive skogen, regnes

som svært viktige for biologisk mangfold og er for en stor del underlagt ulike former for vern

(statlig vern, naturtyper, nøkkelbiotoper).

De store regionale forskjellene i Norge gjør også at vi har en stor variasjon av naturtyper og

habitater, og nesten 60 % av alle norske arter lever i skog. Ifølge Norsk Rødliste for arter

2015 er omtrent halvparten av de trua artene i Norge skoglevende. I 2018 var 4,8 % av

skogarealet og 3,6 % av den produktive skogen i Norge vernet i naturreservater og

nasjonalparker. Det er et langsiktig nasjonalt mål å verne 10 % av skogen som

naturreservater og nasjonalparker, og vernearealet øker jevnt på grunn av Frivillig vern og

vern på Statskog sine arealer.

I Norge er det ca. 127.500 eiendommer med produktiv skog. 231 eiendommer er større enn

20.000 dekar (19 % av det produktive skogarealet). 90 % av skogeiendommene er mindre

enn 1.000 dekar. 77 % av det produktive skogarealet er i personlig eie, mens staten eier 7

%. Resten er eid av selskaper, Opplysningsvesenets Fond, allmenninger og kommuner.

Mesteparten av skogarealene i Norge er klassifisert som LNFR-områder (landbruks-, natur-

og friluftsformål samt reindrift). Omtrent 40 % av landarealet i Norge er samiske

reinbeiteområder, som er delt opp i ca. 80 reinbeitedistrikt. I dette arealet ligger ca. 20 % av

den produktive skogen i Norge.

Friluftslivet i Norge har en meget sterk tradisjon og posisjon i det norske samfunnet

sammenliknet med i de aller fleste andre land. Allemannsretten er en gammel sedvane som

ble nedfelt i friluftsloven (1957). Dette betyr hyppige møter mellom skogbruket og

befolkningen ellers, noe som stiller krav til begge parter, da særlig nær byer og tettsteder.

Skog i Oslo sine nærområder har et eget lovverk som regulerer skogbruket i noe større grad

enn ellers i Norge.

I motsetning til mange andre land er skogbruket i Norge normalt ikke underlagt noen offentlig

meldeplikt for skogsdrift, men foregår under begrepet frihet under ansvar. Unntak gjelder i

Oslomarka, i vernskog og i kommuner som har spesielt vedtatt meldeplikt.

Skogbruksmyndighetene spiller en rolle i forbindelse overvåkning av utviklingen i skogbruket,

og med spesielt fokus på foryngelsesplikten. Offentlige reguleringer og ulikt lovverk

angående skogbruk strekker seg mange hundre år bak i tid. Den første moderne

skogbruksloven kom i 1932 og ble sist revidert og vedtatt i 2005.

Landskogtakseringen ble etablert i 1919, og er verdens eldste landsdekkende skogtaksering.

Landskogtakseringen overvåker skogens tilstand og utvikling ved hjelp av 12.000 prøveflater

i skog over hele landet. Det 10. landsomfattende omdrevet i Landsskogtakseringen ble

avsluttet i 2014, og en er nå i gang med det 11. Data fra Landsskogtakseringen benyttes

blant annet for utarbeiding av offisiell statistikk (i nasjonal og internasjonal sammenheng),

offentlig politikkutforming, til forskningsformål og som grunnlagsdata i forbindelse med

utvikling av skogbruksstandarder (FSC, PEFC). De fleste europeiske land har implementert

liknende registreringssystemer.


Side 8 av 74

Skogbruk har en meget lang historie i Norge, og tømmer og trelast har vært handelsvare i

eksportmarkedet siden 1200-tallet. Skogbruket har alltid vært svært konjunkturavhengig og

har gått gjennom mange faser preget av befolkningsutvikling og økonomi. I eldre tider var

skogen en ressurs som ble høstet uten særlig tanke på tilfredsstillende gjenvekst. Moderne

skogbruk har hatt større og til dels lovpålagt fokus på foryngelse og skogkultur. Den årlige

tilveksten har mer enn doblet seg siden 1920-tallet, og er nå på mer enn 25 millioner

kubikkmeter. Til sammen er det 630 millioner kubikkmeter mer tømmer i de norske skoger i

dag enn for 100 år siden. Med en tømmerpris på 350 kroner per kubikkmeter representerer

det en tømmerverdi på over 220 milliarder kroner (2017). I dag er avvirkningen oppe i 12-13

millioner kubikkmeter.

Tømmerhogst og skogkultur utføres hovedsakelig av tømmerkjøpere på oppdrag fra skogeier

ved hjelp av innleide hogstentreprenører og enkeltpersoner, og i stadig mindre grad av

skogeierne selv. Så å si alt norsk tømmer som omsettes er PEFC-sertifisert på grunn av at

alle tømmerkjøpere har sine PEFC-gruppesertifikat som dekker skogeierne. De fleste

tømmerkjøperne og videre omsetningsledd i industrien besitter også FSC Chain of Custody

med Control Wood sertifikater. En nylig konsensus-utviklet NRA er nå implementert hos

aktørene i markedet i forbindelse med videreføring av krav fra FSC internasjonalt.

Det er foreløpig få FSC-sertifiserte eiendommer i Norge. Sertifikatene gjelder på

eiendomsnivå, men forvaltes i hovedsak i overordna gruppesertifikater.

Kilder Referanselista omfatter relevante dokumenter for godkjennelsen av denne standarden. For

referanser uten versjonsnummer gjelder den siste versjonen av dokumentet (inkludert

vedlegg og tillegg).

FSC-DIR-20-007 FSC Directive on Forest Management Evaluations

FSC-POL-01-004 Policy for the Association of Organizations with FSC

FSC-POL-20-003 The Excision of Areas from the Scope of Certification

FSC-POL-30-001 FSC Pesticides Policy

FSC-POL-30-401 FSC Certification and the ILO Conventions

FSC-POL-30-602 FSC Interpretation on GMOs (Genetically Modified Organisms)

FSC-PRO-01-001The Development and Approval of FSC Social and Environmental

International Standards

FSC-PRO-01-005 Processing Appeals

FSC-PRO-01-008 Processing Complaints in the FSC Certification Scheme

FSC-PRO-01-009 Processing Formal Complaints in the FSC Certification Scheme

FSC-STD-01-001 V5-0 D5-0 EN FSC Principles and Criteria for Forest Stewardship


Side 9 av 74

FSC-STD-01-002 Glossary of Terms

FSC-STD-01-003 SLIMF Eligibility Criteria

FSC-STD-01-005 FSC Dispute Resolution System

FSC-STD-30-005 FSC Standard for Group Entities in Forest Management Groups

FSC-STD-60-002 Structure and Content of National Forest Stewardship Standards

FSC-STD-60-006 Development of National Forest Stewardship Standards

Kort om tolkning av standardens indikatorer og vedlegg I forbindelse med standarden er det laget to dokumenter som spesielt berører prinsipp 3.

Dette omfatter en veileder for praktisering av FPIC (forhåndsinformert samtykke) i

reinbeitedistrikter, og en generell veileder angående konfliktløsningsmekanismer med

spesielt fokus på tvister mellom ulike rettighetshavere med næringsaktivitet i de samme

arealene.

SIR – Størrelse, Intensitet og Risiko Går ut på å vurdere risiko for hver indikator basert på størrelse, og dreier seg om små kontra

store eiendommer. Tekst implementeres i forbindelse med kommende standard-utkast.


Side 10 av 74

Prinsipp 1: Overholdelse av lovverk

Skogeier og sertifikatholder skal overholde alle aktuelle lover,

forskrifter og nasjonalt ratifiserte internasjonale traktater,

konvensjoner og avtaler.

1.1 Skogeier og sertifikatholder skal være juridisk definerte virksomheter, registrert hos aktuell myndighet, med de nødvendige rettigheter for å kunne drive virksomheten.

1.1.1 Der sertifikatholder ikke er skogeier skal sertifikatholder være registrert i Brønnøysundregistrene som juridisk person/selskap eller enkeltpersonforetak.

1.2 Skogeier skal kunne dokumentere skogeiendommens juridiske status, herunder eiendomsrett, aktuelle bruksretter og eiendommens geografiske grenser.

1.2.1 Eiendomsretten til skogen og eiendomsgrensene er dokumentert i Statens Kartverk (Eiendomsregisteret).

1.3 Skogeier skal ha lovlig rett til å drive den aktuelle skogeiendommen i samsvar med skogeiers juridiske status og rettigheter, nasjonalt lovverk, eventuelle lokale forskrifter og lokale eller regionale administrative retningslinjer. Skogeier er forpliktet til å betale alle aktuelle skatter og avgifter som følger av eiendomsdriften.

1.3.1 Ved eventuell konflikt mellom norsk lovverk og FSC standarden er hovedregelen at dokumenterte lovkrav eller pålegg med hjemmel i lovkrav, overstyrer sertifiseringskrav. Der slik konflikt erfares, skal dette dokumenteres og sertifikatusteder kontaktes.

1.4 Skogeier skal utarbeide, iverksette tiltak og/eller samarbeide med aktuelle myndigheter for å forhindre ulovlig uttak av ressurser og bosetting eller annen uautorisert bruk av eiendommen.

1.4.1 Ulovlig virksomhet registreres. Virksomheten anmeldes til relevant myndighet når lovbruddet er vesentlig og når dette er formålstjenlig.

1.5 Skogeier og sertifikatholder skal overholde gjeldende nasjonal lovgivning, lokale og regionale forskrifter, ratifiserte internasjonale konvensjoner og obligatoriske retningslinjer for handel med og transport av skogprodukter både innenfor og fra skogeiendommen, og/eller inntil første salgsledd.


Side 11 av 74

1.5.1 Lover og forskrifter som gjelder transport av virke fram til dette bytter eier første gang skal følges.

1.5.2 Lover og forskrifter (internasjonale forordninger) som gjelder virkeshandel og virkesmåling skal følges.

1.6 Skogeier skal identifisere, forebygge og løse tvister og uoverensstemmelser i forhold til gjeldende lov eller sedvanerett, som innen rimelig tid og i samarbeid med partene kan løses i minnelighet utenfor domstolene. 1

1.6.1 Tvister og rettslig spørsmål knyttet til bruksretter eller eiendomsgrenser skal i den grad det er mulig løses i minnelighet.

1.6.2 På eiendommene skal det ikke være uløste konflikter om rettighetsspørsmål eller grenser, som ikke er forsøkt løst eller tatt initiativ for å løse, innenfor eller utenfor rettsapparatet.

1.6.3 Der det finnes alvorlige uløste tvister om rettigheter til bruk av hele eller deler av eiendommen, skal det ikke gjennomføres aktiviteter som forringer verdien av omtvistet areal eller rettighet.

1.7 Sertifikatholder skal offentlig erklære at man ikke tilbyr eller mottar bestikkelse i form av penger eller annen form for korrupsjon og skal overholde aktuell lovgivning om bekjempelse av korrupsjon. I mangel av slik lovgivning skal sertifikatholder og skogeier ta andre passende forholdsregler mot korrupsjon tilpasset virksomhetens omfang, intensitet og risikoen for korrupsjon.

1.7.1 Sertifikatholder skal ha et offentlig tilgjengelig dokument som omtaler etiske retningslinjer og anti-korrupsjonsarbeid for virksomheten.

1.8 Sertifikatholder skal vise langsiktig engasjement for overholdelse av FSCs prinsipper og kriterier for sin skogbruksvirksomhet, samt relaterte retningslinjer og standarder fra FSC. Det skal foreligge en offentlig tilgjengelig erklæring om dette.

1.8.1 Sertifikatholder har utarbeidet en erklæring om etterlevelse av FSCs prinsipper og kriterier som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside.

1.8.2 I avtalen som sertifikatholder inngår med de enkelte skogeiere, skal det fremgå at skogeier slutter seg til samme erklæring.

1.8.3 For skogeiere som har flere eiendommer må avtale om FSC sertifisering klart angi hvilke eiendommer som inngår i sertifiseringsavtalen.

1 Se vedlegg: Behandling av uklarheter og interessekonflikter for FSC sertifiserte

eiendommer i Norge.


Side 12 av 74

Prinsipp 2: Arbeidstakeres rettigheter og ansettelsesvilkår

Skogeier og sertifikatholder skal opprettholde eller forbedre

arbeidstakernes sosiale og økonomiske velferd.

2.1 Skogeier skal respektere prinsippene og rettighetene på arbeidsplassen som angitt i ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet (1998), basert på de 8 kjernekonvensjonene i ILOs samlede regelverk.

De åtte kjernekonvensjonene er de mest sentrale og deles igjen inn i fire hovedkategorier:

a) Forbud mot barnearbeid: Konvensjon 138 om minstealder og konvensjon 182 om de verste former for barnearbeid.

b) Forbud mot tvangsarbeid: Konvensjon 29 og konvensjon 105 om avskaffelse av tvangsarbeid.

c) Forbud mot diskriminering: Konvensjon 100 om lik lønn for menn og kvinner og konvensjon 111 om like muligheter og lik behandling.

d) Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger: Konvensjon 87 om vern av organisasjons-retten og konvensjon 98 om kollektive forhandlinger.

2.1.1 Ansettelsesavtaler skal være skriftlige, og satt opp i samsvar med arbeidsmiljøloven2 med tilhørende forskrifter.

2.2 Sertifikatholder og skogeier skal fremme likestilling mellom begge kjønn i forhold til ansettelse, utdanningsmuligheter, tildeling av oppgaver, kontrakter og engasjementsavtaler samt driftsaktiviteter.

2.2.1 Ingen diskriminering basert på kjønn, religion, seksuell legning eller etnisk opprinnelse skal finne sted i forhold til ansettelser, lønnsfastsettelser eller i arbeidsforhold på eiendommene for øvrig.

2.3 Sertifikatholder og skogeier skal etablere hensiktsmessige HMS rutiner for å beskytte ansatte mot arbeidsulykker og arbeidsrelaterte helseskader. Disse rutinene skal stå i forhold til virksomhetens størrelse og risikosituasjon, og

2 Norge har sluttet seg til ILO erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i

arbeidslivet, og de 8 kjernekonvensjonene er inkludert i arbeidsmiljøloven, med tilhørende

forskrifter.


Side 13 av 74

som et minimum være på nivå med anbefalingene fra ILOs retningslinjer for sikkerhet og helse i skogsarbeid.

2.3.1 Arbeidsmiljølovens og internkontrollforskriftens bestemmelser knyttet til HMS skal etterleves. Alle eiendommer med egne ansatte skal ha etablert eget HMS system.

2.3.2 Ved avtaleinngåelse med entreprenør for utførelse av arbeid på eiendommen skal det kunne dokumenteres at de har etablert HMS rutiner i samsvar med arbeidsmiljølovens krav.

2.3.3 Omfang og oppfølging av arbeidsskader loggføres.

2.3.4 Skaderisiko følges opp med avbøtende tiltak der det er hensiktsmessig, også for mulig risiko for tredjepart.

2.4 Skogeier skal utbetale lønninger som svarer til eller overstiger minstesatsen for ansatte i skogsektoren i henhold til avtaler når disse er høyere enn lovlig minstelønn. Dersom slike avtaler eller regler ikke eksisterer skal skogeier gjennom forhandlinger med ansatte utvikle mekanismer for å fastsette minstelønn.

2.4.1 Skogeier skal påse at skogbrukstiltak utført som bestilling på eiendommen dokumenteres.

2.4.2 Skogeier skal utbetale lønninger som svarer til eller overstiger minstesatsen for ansatte i skogsektoren, jfr. Overenskomst for Naturbruk mellom NHO og Fellesforbundet og Miljøoverenskomsten inngått mellom MEF og LO.

2.5 Skogeier skal kunne dokumentere at ansatte har jobbspesifikk utdannelse og får veiledning og opplæring slik at de kan gjennomføre sine arbeidsoppgaver i samsvar med arbeidsplan på en sikker og effektiv måte.

2.5.1 Skogeier er ansvarlig for at den som utfører arbeid på eiendommen har relevant kunnskap om arbeidsteknikk, sikker bruk av anvendt utstyr og offentlige bestemmelser om vern av helse, miljø og sikkerhet.

2.5.2 Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse. Kompetansen hos egne ansatte og innleiet arbeidskraft skal fortrinnsvis være på nivå med relevante kompetansemål for det aktuelle arbeidsfeltet i fag- og yrkesutdanningen for skogfaget. For praktiske oppgaver vil Aktivt Skogbrukskurs eller tilsvarende være dekkende.

2.5.3 Skogeier er ansvarlig for at alt arbeid på eiendommen gjennomføres i samsvar med denne standard, og at alle som utfører arbeid på eiendommen har kjennskap til de relevante bestemmelser i standarden, annet relevant regelverk for gjennomføring av arbeidet og eiendommens kjente miljøverdier.


Side 14 av 74

2.6 Skogeier skal sørge for at det er mekanismer for å følge opp klager fra ansatte, samt kunne tilby rimelig kompensasjon til arbeidstakere, i tilfeller hvor de har hatt skade på helse eller egen eiendom som de har pådratt seg i sitt arbeid for skogeier.

2.6.1 For eiendommer med mer enn 10 ansatte skal det velges verneombud, som skal kunne bistå den enkelte arbeidstaker ved HMS spørsmål eller klager på interne forhold.

2.6.2 Etablering av pliktig yrkesskadeforsikring skal kunne dokumenteres for alle ansatte.


Side 15 av 74

PRINSIPP 3: Urfolks rettigheter

Skogeier skal identifisere og opprettholde urfolks legale og sedvanlige rettigheter til eierskap, bruk og forvaltning av land, territorier og ressurser som påvirkes av skogbruk.

3.1 Skogeier skal identifisere reindriftssamer med virksomhet på skogeiendommen, eller som påvirkes av skogbruk på eiendommen. Skogeier skal da, gjennom aktiv dialog med reindriftssamene, identifisere deres rett til eiendom, bruksrett til skogressurser og andre økosystemtjenester, samt andre rettigheter og forpliktelser på skogeiendommen. Skogeier skal også identifisere områder hvor rettighetene er omstridte.

3.1.1 Reindriftssamer som påvirkes av skogbruk identifiseres via deres reinbeitedistrikt.

3.1.2 Følgende tema registreres og kartlegges gjennom en aktiv dialog (FPIC3) med reindriftssamene (jf. 3.1.1, 3.5.1):

a) Reindriftssamenes rettigheter til å bruke, og ha tilgang til land, vann, skog, naturressurser og økosystemtjenester som er aktuelle på skogeiendommen

b) Dokumentasjon som støtter disse rettighetene og forpliktelsene c) Områder hvor reindriftssamenes rettigheter er omstridte d) Dokumentasjon av at sertifikatholder har rutiner angående tvister og

omstridte rettigheter e) Samisk virksomhet som påvirkes av skogbruksaktiviteter f) Forekomst av IFL/ICL på eiendommen g) Reindriftssamenes plikt til å orientere seg om og anerkjenne

skogeierens rettigheter og virksomhet h) Eventuell forekomst av HCV

Denne dialogen skal også dokumentere steder av spesiell kulturell, økonomisk, religiøs eller åndlig betydning jf. kriterium 3.5.

Resultatet av dialogen dokumenteres jf. indikator 3.3.1.

3.2 Skogeier og sertifikatholder skal anerkjenne og opprettholde rettighetene til reindriftssamene. Der det er nødvendig for å beskytte reindriftssamenes rettigheter, ressurser, jord og territorier, skal disse ha innflytelse over tiltak på skogeiendommen. Delegering av urfolks kontroll over forvaltning til tredje part krever FPIC.

3 Se veileder: Fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC) – et verktøy for god dialog.


Side 16 av 74

3.2.1 For å sikre reindriftssamenes rettigheter til ressurser og arealer skal skogeier gjennom en aktiv dialog informere om når, hvor og hvordan samene kan gi innspill til, og kreve endringer på skogbrukstiltak.

3.2.2 Før gjennomføring av skogbrukstiltak som kan påvirke reindriftssamenes rettigheter, skal samene gi forhåndssamtykke (FPIC). Sertifikatholderens ansvar i henhold til FPIC-prosessen omfatter:

a) Å forsikre at samene er kjent med sine aktuelle rettigheter og forpliktelser

b) Å sørge for å selv vite hvordan de ulike arealene verdsettes i reindriften c) Å informere samene om deres rett til å holde tilbake et samtykke for å

sikre rettigheter, og mulighet til å endre gitt samtykke dersom rettigheten ikke lengre er sikret

d) Å informere samene om nåværende og fremtidige skogbruksaktiviteter som kan påvirke samenes rettigheter

3.2.3 En aktiv dialog som innhenter et forhåndssamtykke (FPIC) skal gjennomføres før følgende tiltak (se veileder, oppsummert i tabell 3):

a) Avvirkning av skog med mye trelav i beitehøyde med flater større enn 30 dekar

b) Avvirkning på lavrik mark med flater større enn 100 dekar c) Andre større flatehogster over 100 dekar som berører områder som er

listet i indikator 3.5.1 d) Gjødsling på lavrik mark e) I forbindelse med søknad om nyanlegg av skogsbilvei skal representant

for reinbeiteinteressene få kopi av veisøknaden. Dersom reinbeiteinteressene har innvendinger til søknaden (jf. indikator 3.5.1), kan reindriftsinteressene kreve en FPIC-prosess. Kravet må være fremmet senest 3 uker etter at kopi av søknad er mottatt fra skogeier.

3.2.4 Der det finnes bevis for at samenes rettigheter er krenket i forbindelse med skogbrukstiltak skal situasjonen korrigeres, om nødvendig, først gjennom en FPIC-prosess, deretter gjennom en konfliktløsningsmetode som beskrives i kriterie 1.6 og 4.6.

3.2.5 Dersom ikke annet er avtalt mellom skogeier og reinbeitedistriktet, skal eiendommer større enn 50 000 dekar4 hvert år invitere respektive reinbeitedistrikt til gjennomgang av planer og tiltak.

4 Gjelder hele eiendommens areal inkludert områder som ikke har produktiv skog.


Side 17 av 74

Tabell 3. Oppsummering av gangen i en FPIC-prosess. Se også veilederen Fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC) – et verktøy for god dialog.

Punkt Relevant indikator

Punkt 1: Forberedende arbeid (kartlegging v/ skogeier/sertifikatholder)

3.1.1, 3.1.2, 3.2.3, 3.5.1

Punkt 2: Skogeier/sertifikatholder tar kontakt (avtale møter og avklare mandat)

3.2.3, 3.5.1

Punkt 3: Samhandling – oppstart og fastsetting av rammene for videre dialog (første møte, bli enige om videre arbeidsform og avtaler)

3.1.2, 3.2.1

Punkt 4: Samhandling – kartlegging og skogbrukstiltak (felles gjennomgang av planlagte skogbrukstiltak; evt. justeringer; samtykkeprosess)

3.1.2, 3.2.2, 3.2.3, 3.5.1

Punkt 5: Skriftlig avtale ang. skogbrukstiltak 3.3.1, 3.3.2

Punkt 6: Justering og fornyelse av avtale 3.5.3

3.3 Når reindriftssamene aksepterer skogbrukets påvirkning på sine rettigheter, skal en bindende avtale mellom sertifikatholder og samene inngås gjennom fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC). Avtalen skal beskrive varighet, vilkår for reforhandling, fornyelse, opphør, økonomiske forhold, samt ytterligere vilkår. I avtalen fastsettes forutsetninger for at reindriftssamene skal kunne følge opp og overvåke sertifikatholderens overholdelse av avtalen.

3.3.1 Avtalen som opprettes skal inneholde:

a) Varighet b) Vilkår for reforhandling c) Fornyelse d) Opphør e) Økonomiske forhold f) Eventuelle ytterligere vilkår g) Rutiner for videre kommunikasjon

3.3.2 Oversikt over bindende avtaler blir etablert og vedlikeholdt.

3.4 Skogeier skal anerkjenne, respektere og opprettholde berørte reindriftssamers rettigheter, sedvaner og kultur i samsvar med FN-erklæringen om urfolks rettigheter – UNDRIP (2007) og ILO-konvensjon 169 (1989).

3.4.1 Reindriftssamenes rettigheter, sedvaner og kultur slik det defineres i UNDRIP og ILO-konvensjon 169 skal ikke brytes av skogeier.

3.4.2 Dersom samenes rettigheter, sedvaner og kultur, som definert i 3.4.1, har blitt brutt av skogeier, skal dette dokumenteres. Det skal foreligge tiltak for å gjenopprette disse rettighetene slik at det tilfredsstiller rettighetshaverne.


Side 18 av 74

3.5 I samråd med reindriftssamer skal skogeier identifisere steder av særskilt kulturell, økologisk, økonomisk, religiøs eller åndelig betydning som reindriftssamene har rettigheter til. Disse stedene skal anerkjennes av skogeier, og skjøtsel og vern skal skje i samråd med reindriftssamene.

3.5.1 Der reindriftssamene har rettigheter skal det gjennom aktiv dialog identifiseres steder av spesiell kulturell, økonomisk, religiøs eller åndelig betydning. Dersom partene ikke blir enige, skal enighet oppnås gjennom en FPIC prosess. Disse stedene kan for eksempel være:

a) Samiske kulturminner eldre enn 100 år (jf. kulturminneloven) b) Trekk- og flytteleder c) Oppsamlingsområder d) Vanskelige passasjer e) Viktige områder for hengelav f) Beitehager g) Kalvingsland h) Kulturelt viktige stier og offerplasser

3.5.2 Gjennom en aktiv dialog med reindriftssamene skal partene bli enige om tiltak som sikrer slike steder. Disse tiltakene skal dokumenteres og implementeres. Når samene mener at kartfesting vil true disse stedene må opplysningene formidles på annet vis.

3.5.3 Når ny kjennskap til steder av spesiell kulturell, religiøs eller åndelig betydning framkommer, skal skogbrukstiltak umiddelbart stoppes, inntil man er enige med reindriftssamene om hvordan området skal sikres, evt. i henhold til lover og forskrifter.

3.6 Skogeier skal anerkjenne, respektere og opprettholde reindriftssamenes rett til å verne og bruke tradisjonelle kunnskaper. Lokale reindriftssamer skal kompenseres for skogeiers bruk av slik kunnskap og tilhørende immaterielle rettigheter. En bindende avtale for bruk, slik beskrevet i kriterium 3.3, skal etableres mellom aktørene gjennom fritt og informert forhåndssamtykke (FPIC) før utnyttelse skjer, og skal være i samsvar med vern av immaterielle rettigheter.

3.6.1 Tradisjonell kunnskap og immaterielle rettigheter skal sikres og kun utnyttes når de anerkjente eierne har gitt sitt frie forhåndssamtykke (FPIC), og gjennom bindende avtaler.

3.6.2 Reindriftssamene skal kompenseres I henhold til bindende avtaler som beskrevet i 3.6.1.


Side 19 av 74

Prinsipp 4: Forhold til lokalsamfunn

Skogeier skal bidra til å opprettholde den sosiale og økonomiske

velferd i lokalsamfunn som er knyttet til eiendommen

4.1 Skogeier skal kjenne til hvilke lokale interesser som berøres av driften. Ved behov skal skogeier samarbeide med interessentene og identifisere deres rettighetsforhold, adgangs- og bruksrettigheter til skogens ressurser og økosystemtjenester, deres juridiske og hevdvunnet rettigheter og forpliktelser.

4.1.1 Skogeiendommer over 50.000 dekar produktiv skog skal gjøre en vurdering av om det er lokalsamfunn som i vesentlig grad er økonomisk avhengig av virksomheten på eiendommen.

4.1.2 Skogeier skal ha oversikt over hvem som har rettigheter på eiendommen ut over allemannsretten, eller kjenne til hvor slik informasjon er tilgjengelig.

4.2 Skogeier skal anerkjenne og respektere lokale interessenters juridiske og hevdvunne rett til innflytelse på driften innenfor eller i tilknytning til skogeiendommen i det omfang det er nødvendig for å beskytte deres rettigheter, ressurser, områder og territorier. Den lokale interessenten kan etter behov innhente bistand for å forvalte sine juridiske rettigheter.

4.2.1 Allmennheten har rett til fri ferdsel, opphold og høsting innenfor de rammer som settes av friluftsloven og annet lovverk. Ferdselsmuligheter skal sikres og opplevelseskvalitetene skal vektlegges.

4.2.2 Der det er beiteretter eller andre dokumenterte rettigheter på eiendommen skal disse respekteres.

4.3 Skogeieren skal, tilpasset driftens størrelse og intensitet gi rimelige muligheter for oppdrag til lokale arbeidstakere, entreprenører, leverandører og lærlinger.

4.3.1 Lokale tilbydere av skogbrukstjenester skal foretrekkes når deres tilbud er likeverdige med ikke lokale, med hensyn til pris, kvalitet, tilgjengelighet og personalbehandling/HMS.


Side 20 av 74

4.4 Gjennom involvering av lokale interesser skal skogeier gjennomføre ytterligere aktiviteter som bidrar til lokalsamfunnets sosiale og økonomiske utvikling. Disse skal tilpasses driftens størrelse, intensitet og sosioøkonomiske effekt.

4.4.1 Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegg av stier, skiløyper, rasteplasser o.l., og for uteområder for barnehage, skole og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke rettighetsforholdene etter friluftsloven.

4.5 Skogeier skal gjennom involvering av lokale interessenter identifisere, unngå eller redusere vesentlige negative sosiale, miljømessige og økonomiske konsekvenser av driften. Innsatsen skal tilpasses driftens omfang, intensitet og risiko.

4.5.1 Skogbruket skal gjennomføres slik at areal tilgjengelig for friluftsliv ikke blir redusert eller vesentlig svekket i kvalitet.

4.5.2 Skogeiere skal sørge for god kommunikasjon med andre brukerinteresser, slik at partene er informert om hverandres planer i området og rimelige hensyn innarbeides.

4.5.3 Skogeier skal sørge for god kommunikasjon med andre brukerinteresser i et årlig møte eller på annen hensiktsmessig måte, slik at partene er informert om hverandres planer5 i området, og rimelige hensyn innarbeides. For skogeiendommer under 50.000 dekar produktiv skog kan dette organiseres av sertifikatholder.

4.5.4 Der skogsdrift berører preparerte skiløyper skal aktører som preparerer skiløyper kontaktes i god tid før hogst og skiløpere skal varsles med skilting.

4.5.5 I mye brukte friluftslivsområder, særlig nær byer og tettsteder, skal friluftslivsinteresser tillegges særlig vekt. Dette gjøres blant annet ved bruk av lukkede hogster, gjerne kombinert med småflatehogst, og tynning som legger til rette for lukkede hogster i neste omgang (jf. 10.5), samt ved å legge vekt på å unngå skjemmende markberedning og variere størrelsen på foryngelsesflater.

4.5.6 I mye brukte friluftslivsområder skal avbøtende tiltak eller stopp av drifter vurderes når skade etter terrengtransport blir betydelige.

5 Planer her omfatter avvirkning og veibygging, løyper, stier, sykkelstier, arrangementer etc.


Side 21 av 74

4.6 Skogeier skal gjennom involvering av aktuelle interessenter og rettighetshavere innføre prosedyrer for problemløsning og rimelig kompensering i forbindelse med eventuelle negative konsekvenser av skogsdriften.

4.6.1 Skogeier eller sertifikatholder skal ha etablert en prosedyre 6for løsning av konflikter med lokalsamfunn eller andre rettighetshavere.

4.6.2 Skogeier skal ha rutiner for å følge opp eksterne henvendelser og klager.

4.7 Skogeier skal gjennom involvering av lokale interessenter identifisere steder av særlig kulturell, naturmessig, økonomisk, religiøs eller spirituell betydning, som disse interessentene har juridiske eller hevdvunnet rettigheter til. Disse steder skal anerkjennes av skogeieren, og deres forvaltning og/eller beskyttelse skal avtales mellom partene.

4.7.1 Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen, jfr. databasene Askeladden eller Kulturminnesøk, og ta hensyn ved hogst og skogbehandling. Regional kulturminnemyndighet skal konsulteres hvis hogst eller andre skogbrukstiltak kan komme i konflikt med fredet kulturminne.

4.7.2 Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jfr. kulturminneloven. I tillegg skal det også tas hensyn til andre kjente og verdifulle kulturminner.

4.7.3 Det skal ikke aktivt etableres ny skog på kulturmarker mindre enn 5 dekar i skoglandskapet. Unntaksvis kan det etableres skog der omdisponering er godkjent av kommunen etter § 9 i jordloven, forutsatt at det ikke er i strid med hensyn til verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer.

4.8 Skogeier skal opprettholde lokalsamfunnets rett til å beskytte og anvende sine tradisjonelle kunnskaper og kompensere lokalsamfunn for utnyttelse av sådan kunnskap og deres immaterielle rettigheter. En bindende avtale for bruk av slike verdier skal inngås mellom skogeier og lokalsamfunn i samsvar med kriterium 3.3. før bruk forekommer. Avtalen skal omfatte beskyttelse av immaterielle rettigheter.

Indikatorer er ikke skrevet under dette kriteriet. Kriteriet er ikke anvendbart i Norge.

6 Se vedlegg: Behandling av uklarheter og interessekonflikter for FSC-sertifiserte

eiendommer i Norge.


Side 22 av 74

Prinsipp 5: Skogens naturgoder

Skogeier skal effektivt forvalte skogeiendommens mange produkter

og tjenester for å opprettholde eller styrke den langsiktige

økonomiske bærekraften og de sosiale og miljømessige verdiene.

5.1 Skogeier skal, med utgangspunkt i eksisterende ressurser og økosystemtjenester, identifisere, produsere eller muliggjøre produksjon av ulike varer og tjenester på skogeiendommen. Formålet skal være å styrke og diversifisere den lokale økonomien i forhold til virksomhetens omfang og intensitet.

5.1.1 Eiendommens grunnlag for verdiskaping skal vurderes og beskrives.

5.1.2 Varer og tjenester utnyttes i tråd med skogeiers forvaltningsmål.

5.2 Skogeier skal normalt ikke utnytte skogressursene på eiendommen sterkere enn at nivået kan opprettholdes over tid.

5.2.1 Langsiktig økonomisk bærekraftig hogstkvantum beregnes. For skogeiendommer over 10 000 dekar produktiv skog skal beregningene gjøres på basis av registreringer gjort i tråd med kravene i Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer (FOR-2004-02-04-449). For mindre eiendommer kan beregningene baseres på data fra databasen Kilden.

5.2.2 Den årlige avvirkningen på eiendommen skal være registrert og i løpet av 30-årsperioden kan ikke avvirkningen overstige det beregnete hogstkvantumet for den samme perioden, jf. 5.2.1.

5.2.3 Dersom det inntreffer kalamiteter som omfattende insektangrep, stormfellinger og skogbranner, kan hogstbegrensingen i 5.2.2 fravikes og beregnet hogstkvantum jf. 5.2.1 kan justeres.

5.2.4 Når andre enn skogeier bedriver kommersiell utnytting av ressurser i skogen ut over det som omfattes av allemannsretten, reguleres dette gjennom avtaler som sikrer at aktiviteten skjer på en bærekraftig måte. Dette kan f.eks. være utleie av jakt og bortforpaktede skogarealer.

5.3 Skogeier skal vise at positive og negative konsekvenser av virksomheten er inkludert i forvaltningsplanen.

5.3.1 Tiltak for å unngå, redusere eller kompensere for negative sosiale og miljømessige konsekvenser skal beskrives.


Side 23 av 74

5.3.2 Positive sosiale og miljømessige effekter av virksomheten skal beskrives for skogeiendommer over 50.000 dekar produktiv skog.

5.4 Avhengig av virksomhetens omfang og intensitet skal skogeier, hvor dette er mulig, benytte lokale tjenester og lokal foredling for å dekke sine behov. Hvis det ikke finnes lokale alternativer skal skogeier i rimelig utstrekning forsøke å bidra til at de etableres.

5.4.1 Når lokale tjenester og foredling er konkurransedyktige på pris, kvalitet og leveringssikkerhet skal disse brukes.

5.5 Skogeier skal gjennom sin planlegging og kostnadshåndtering synliggjøre sin forpliktelse til langsiktig økonomisk bærekraft. Dette skal stå i forhold til virksomhetens omfang, intensitet og risiko.

5.5.1 Det skal drives et økonomisk langsiktig skogbruk, i tråd med forvaltningsplanen, og det skal finnes et budsjett for dette.

5.5.2 Avvirkningsmulighetene og eventuelle andre naturprodukter fra eiendommen skal utnyttes innenfor de rammer hensynet til økonomi, friluftsliv, naturmangfold, samt andre miljøverdier og lovverk setter.


Side 24 av 74

Prinsipp 6: Miljøverdier og miljøpåvirkning

Sertifikatholder og skogeier skal opprettholde, bevare og/eller

restaurere skogeiendommens økosystemtjenester og miljøverdier,

og skal unngå, restaurere eller avbøte negative miljøpåvirkninger.

6.1 Sertifikatholder og skogeier skal evaluere miljøverdier på skogeiendommen7 og de verdiene utenfor skogeiendommen som kan bli påvirket av skogbruk. Evalueringens detaljnivå, omfang og hyppighet skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, intensitet og risiko. Nivået skal være tilstrekkelig for å kunne ta beslutninger om nødvendige miljøhensyn, og for å kunne påvise, følge opp og overvåke skogbrukets eventuelle negative konsekvenser.

6.1.1 Skogeier skal ha oversikt over alle relevante miljøverdier på eiendommen. Der aktuelle skogbrukstiltak kan komme til å berøre miljøverdier utenfor skogeiendommen, både positivt og negativt, skal også disse inkluderes. Oversikten skal være tilstrekkelig detaljert for å kunne utarbeide nødvendige bevaringstiltak, og for å kunne oppdage, overvåke og evaluere eventuelle negative effekter av driften.

6.1.2 I forbindelse med etablering av bevaringsnettverket skal det vurderes hvilke miljøverdier og livsmiljøer på eiendommen som er viktige å ta vare på i et landskapsøkologisk perspektiv.

6.2 Før oppstart av skogbruksaktiviteter skal skogeier og sertifikatholder identifisere og vurdere i hvilket omfang, intensitet og risiko en eventuell påvirkning av driften har på de identifiserte miljøverdiene.

6.2.1 Planlegging av skogbrukstiltak inkludert miljøverdivurdering gjennomføres og dokumenteres før tiltaket iverksettes. Det forutsettes at MiS-registreringer er gjennomført og bevaringsnettverket er etablert.

6.2.2 For å få god kvalitet og entydige resultater skal metoden for miljøverdivurdering være godt strukturert og utprøvd, samt formålstilpasset. Ved behov for skogbiologisk kompetanse skal dette utføres av person godkjent av sertifikatholder.

7 Hensikten er å få et overblikk over de miljøverdiene som omtales under kriterium 6.4 til

6.10. Identifisering av miljøverdier på skogbrukseiendommen skal gjøres som beskrevet i

kravene i FSC-standarden.


Side 25 av 74

6.2.3 Skogeier har plikt til å informere om tidligere miljøverdivurderinger i det aktuelle området.

6.2.4 Metode for og anvendelse av miljøverdivurdering skal finnes tilgjengelig og vises på forespørsel samt evalueres jevnlig.

6.3 Sertifikatholder og skogeier skal identifisere og gjennomføre effektive tiltak for å unngå at skogsdriften har en negativ påvirkning på natur- og miljøverdier. I tillegg skal negativ påvirkning som oppstår reduseres og repareres i forhold til påvirkningens omfang, intensitet og risiko.

6.3.1 Tiltak på skogeiendommen gjennomføres slik at relevante miljøverdier bevares i henhold til plan omtalt i 6.2.1.

6.3.2 Dersom det oppstår skader på miljøverdier skal tiltak iverksettes for å redusere eller utbedre skaden, samt å forhindre gjentak.

6.4 Skogeier skal sikre rødlistearters overlevelse og levedyktighet. Dette skal gjøres gjennom å sette av habitater, bevaringsnettverket, og andre tiltak. Disse tiltakene skal tilpasses skogsdriftens omfang, intensitet, risiko, og artenes rødlistekategori og økologiske krav. Ved fastsetting av miljøhensyn skal skogeier også vurdere utbredelse og økologiske krav til rødlistearter utover skogeiendommens grenser.

6.4.1 Viktige livsmiljøer for rødlistearter skal beskyttes gjennom bevaringsnettverket (jf. 6.5.5), samt andre konkrete miljøhensyn i FSC-standarden.

6.4.2 Nøkkelbiotoper skal dokumenteres og kartfestes etter anerkjent metodikk. Ved kartlegging av livsmiljøer (miljøregistrering) og utvelgelse av nøkkelbiotoper skal det benyttes skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Nøkkelbiotopene skal være beskrevet og avmerket på kart i forvaltningsdokumentene, og finnes offentlig tilgjengelig i databasen Kilden.

6.4.3 Nøkkelbiotopene skal i utgangspunktet stå urørt. Unntaksvis kan de skjøttes slik at livsmiljøets naturmangfold bevares eller fremmes. Skjøtselstiltak utarbeides i samråd med person med skogbiologisk kompetanse, og dokumenteres.

6.4.4 Skogeier kan få endret avgrensningen av en nøkkelbiotop eller få byttet ut en avsatt nøkkelbiotop med areal som har likeverdige eller bedre miljøverdier. Endringer i nøkkelbiotoper skal godkjennes av sertifikatholder og dokumenteres, samt gjøres tilgjengelig for offentlig myndighet.

6.4.5 Hvis det blir dokumentert at kvaliteten på eksisterende nøkkelbiotoper i et område ikke er av tilfredsstillende kvalitet, og det blir bestemt at det skal gjennomføres ny kartlegging eller revisjon, er alle sertifiserte skogeiere pliktige til å delta.


Side 26 av 74

6.4.6 Der skogbrukstiltak vil kunne berøre forekomster av trua arter, trua naturtyper eller viktige naturtyper (A- og B-verdi i Naturbase eller tilsvarende database) som ikke tidligere er vurdert i forbindelse med utvelgelse av bevaringsnettverket, skal person med skogbiologisk kompetanse vurdere om det bør etableres en eller flere nøkkelbiotoper i området.

6.4.7 Skogeiendommer over 10.000 dekar produktiv skog skal beskrive tiltak for å bevare og sikre et mest mulig representativt og naturlig artsmangfold.

6.5 Sertifikatholder og skogeier skal identifisere og beskytte et representativt utvalg av stedegne økosystemer i landskapet og/eller restaurere dem til mer naturlige forhold. Hvis det ikke finnes representative områder, eller disse er utilstrekkelige, skal sertifikatholder og skogeier restaurere en del av skogeiendommen til mer naturlige forhold. Størrelsen på områdene, og tiltakene som utføres for å beskytte og restaurere dem – også i treplantasjer – skal stå i forhold til økosystemenes bevaringsstatus og verdi på landskapsnivå, samt skogsdriftens omfang, intensitet og risiko.8

6.5.1 Minst 10 % av skogeiendommens produktive skogareal skal settes av som eiendommens bevaringsnettverk og forvaltes med biologisk mangfold som viktigste mål. Kartlegging og utvelgelse av områder som inngår i bevaringsnettverket skal gjøres i samarbeid med person med skogbiologisk kompetanse, og godkjennes av sertifikatholder. Valget skal begrunnes, dokumenteres og kartfestes.

6.5.2 Minst 50 % av bevaringsnettverket skal stå urørt. Den øvrige del av bevaringsnettverket kan skjøttes på en måte som ikke forringer, eller som ivaretar eller styrker miljøverdiene. Der skogområder i bevaringsnettverket forvaltes på annen måte enn urørt, skal skjøtselstiltak utarbeides og dokumenteres i samråd med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder.

6.5.3 Kart, kortfattet beskrivelse, inkludert forvaltning av arealene i bevaringsnettverket, skal være tilgjengelig på forespørsel til skogeier eller sertifikatholder.

6.5.4 Skogområder som inngår i bevaringsnettverket skal ikke omdisponeres til andre formål med mindre det foreligger et offentlig vedtak som forutsetter slik omdisponering.

8 Hensikten med bevaringsnettverket er å dekke både rødlista naturtyper (Artsdatabanken 2018), og andre naturtyper som er mer utbredt i skoglandskapet. Naturtyper og miljøverdier som inngår i bevaringsnettverket vil ved flere sammenhenger overlappe med HCVF.


Side 27 av 74

6.5.5 Bevaringsnettverket skal som et minimum bestå av alle eiendommens nøkkelbiotoper og HCV arealer i kategoriene HCV 1 – 3. Ut over dette skal nettverket bestå av andre skogområder som er viktige for den langsiktige bevaringen av miljøverdier, og som utgjør kontinuitet og representativitet av naturtyper på eiendommen og i landskapet.

Bevaringsnettverket skal velges blant:

a) Biologisk gammel skog ut over HCV 3 b) Skog i hogstklasse 5 som ikke er sterkt kulturpåvirket c) Brannpåvirket skog d) Kalkskog med gammelskogspreg e) Myrskog og sumpskog f) Kystgranskog/kystfuruskog med gammelskogspreg g) Hagemarkskog h) Eldre lauvdominert skog som ikke er sterkt kulturpåvirket i) All edellauvskog på Østlandet, i Trøndelag og Nordland j) Hekkelokaliteter for rovfugler og ugler k) Registrerte naturtyper l) Økologisk funksjonsområde til prioriterte arter etter

naturmangfoldloven. m) Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. n) Restaureringsområder for naturtyper som mangler i landskapet

(f.eks. rikmyr og sumpskog).

For å få til god arrondering og praktiske løsninger kan man også

inkludere mindre arealer med yngre skog og tresatt impediment med

eldre skog som står i mosaikk med arealer nevnt over.

6.5.6 Produktiv skog som er vernet eller kommer i verneprosess innen revidert FSC-standard foreligger kan inngå i bevaringsnettverket.

6.5.7 Skogeier skal ta bevaringsnettverket opp til ny vurdering når ny kunnskap gjør dette naturlig, og gamle arealer skal kunne byttes mot andre arealer som har likeverdige eller bedre miljøverdier. Som et minimum skal bevaringsnettverket tas opp til ny vurdering hvert 10. år. Endringer i bevaringsnettverket skal godkjennes av sertifikatholder og dokumenteres.

6.6 Sertifikatholder og skogeier skal på en effektiv måte sikre fremtidig eksistens av stedegent artsmangfold, samt forhindre tap av naturmangfold. Dette skal hovedsakelig skje gjennom forvaltning av habitater på skogeiendommen. Sertifikatholder og skogeier skal kunne dokumentere at effektive tiltak for å forvalte og kontrollere jakt, fiske, fangst og sanking er på plass.

6.6.1 Ved hogst skal det i gjennomsnitt settes igjen minst 10 livsløpstrær per hektar avvirket areal. Livsløpstrærne skal være stormsterke og settes igjen enkeltvis eller i grupper i driftsområdet på en måte som bidrar til stabilitet. Kravet til antall livsløpstrær gjelder som


Side 28 av 74

gjennomsnitt for det avvirkede området, og kan omfatte flere skogbestand. Livsløpstrær som dør skal forbli i skogen.

6.6.2 Det skal ikke settes igjen livsløpstrær av utenlandske treslag. Det samme gjelder utenlandske provenienser som åpenbart ikke er tilpasset forholdene på voksestedet.

6.6.3 Livsløpstrærne velges blant de eldste trærne med høyest verdi for naturmangfoldet. Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne/uvanlige treslag skal være representert. Minst 2 av livsløpstrærne skal velges blant dominerende treslag. Utover disse skal følgende trær prioriteres:

a) Spesielt grove/gamle trær, hule trær og grove trær med utpreget vid, grovkvistet og/eller flat krone

b) Grove/gamle trær med tydelige eldre kulturspor som hagemarkstrær, styvingstrær og beitetrær

c) Trær med hakkespetthull og reirfunksjon for rovfugler d) Rødlista treslag som ask, alm, barlind, villeple, og ulike asalarter e) Treformet selje, rogn, lønn, lind, hegg og kirsebær f) Edelløvtrær i skoglandskapet innen boreal sone g) Grov osp, hassel, einer og kristtorn h) Trær med brannspor

I områder med mange slike trær, skal antall livsløpstrær økes utover 10 per hektar slik at alle viktige trær ivaretas.

6.6.4 Der det er fare for stormfelling, kan inntil halvparten av livsløpstrærne av levende gran og osp kappes til høgstubbe, men ikke alle av samme treslag. Stående død gran kan inngå som livsløpstrær. Summen av stående død gran og høgstubber kan ikke utgjøre mer enn halvparten av antall livsløpstrær. For å finne stormsterke grantrær som kan fungere som livsløpstrær, kan også trær med stor barmasse og en diameter ned til ca. 20 cm brukes.

6.6.5 Livsløpstrær tilhørende gjennomført hogst skal kartfestes. Der flere trær står i gruppe er det ikke krav til kartfesting av hvert enkelt tre.

6.6.6 Stående og liggende død ved av løvtrær og furu som har vært død i mer enn ett år, og gran som har vært død i mer enn 5 år, skal spares.

6.6.7 Ved skriftlig, offentlig pålegg om tiltak etter skade på skog i henhold til bestemmelsene i skogbruksloven kan trær fjernes. Der det er klar fare for at livsløpstrær eller døde trær kan forårsake skade på hus, bygninger og infrastruktur, eller skaper hindringer på mye brukte stier og veier, kan disse felles og legges til side.

6.6.8 Før hogst skal offentlige databaser, kommune, sertifisert tømmerkjøper, eller andre kjente kilder sjekkes angående tiurleiker


Side 29 av 74

og hekkende rovfugler og ugler9. Skogeier er forpliktet til å forholde seg til mottatt informasjon.

Tabell 4: Oversikt over hensynsregler i hekkelokaliteter for rovfugler og ugler.

Art Hensynsområde og hensynstid

Buffersone og hensynsperiode

• Kongeørn

• Havørn

• Hubro

Flatt og kupert terreng: minst 100 meter i radius rundt hekkeplassen. Bergvegg og terreng brattere enn 60 grader: minst 100 meter til hver side og 50 meter fra foten av bergvegg eller det bratte terrenget. Hensyn skal tas uavhengig av når det sist var observert hekking på reirplassen.

Minst 400 meter i radius rundt hekkeplassen. Hensynsperiode: 1. januar til 31. juli.

• Fiskeørn

• Vepsevåk

• Fjellvåk

• Vandrefalk

• Hønsehauk

• Slagugle

• Lappugle

Flatt og kupert terreng: minst 50 meter i radius rundt hekkeplassen. Bergvegg og terreng brattere enn 60 grader: minst 50 meter til hver side og 25 meter fra foten av bergvegg eller det bratte terrenget. Hensyn skal tas i 5 år etter siste hekking.

Minst 200 meter i radius rundt hekkeplassen. Hensynsperiode: 1. mars til 31. juli.

• Musvåk

• Lerkefalk

Flatt og kupert terreng: minst 25 meter i radius rundt hekkeplassen. Hensyn skal tas i 5 år etter siste hekking.

Minst 100 meter i radius rundt hekkeplassen. Hensynsperiode: 1. april til 31. juli.

6.6.9 Hekkeplass for rovfugler og ugler skal ha et hensynsområde hvor det ikke gjennomføres flatehogst eller frøtrestillingshogst (se tabell 4). I tillegg skal buffersonen rundt hensynsområdet være uten skogbruksforstyrrelser under hekketiden. Eventuell endring av tidsperiode eller avgrensing av området uten forstyrrelser skal

9 Rovfuglreir omfatter i standarden naturlige reir, og utsatte rugekasser, kunstige reir og

reirplattformer satt opp i samråd med skogeier. En tiurleik har minst to spillende tiurer.


Side 30 av 74

gjennomføres i samarbeid med person med skogbiologisk kompetanse.

6.6.10 Rovfugler og uglers hekkeplasser og tiurleiker skal ikke settes igjen som «øyer» i landskapet og det skal tilstrebes å gi området en naturlig avgrensning.

6.6.11 Uavhengig av eiendomsstørrelse og eiendomsgrenser skal en tiurleik forvaltes slik at den kan fungere lengst mulig. Det kan gjennomføres hogst når det gjøres på en måte som ikke forringer forholdene på leiken. Vurdering av om det kan hogges og planlegging av hogsten skal gjøres i samarbeid med skogbiolog eller annen kvalifisert person godkjent av sertifikatholder.

Avhengig av skogtype bør forvaltning av tiurleiken gjennomføres ut fra følgende:

a) I glissen furu- eller barblandingsskog på låg bonitet. Hogst bør normalt ikke utføres.

b) I furu- eller barblandingsskog på middels bonitet hvor skogen har vokst seg tett og skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Her kan hogst som bedrer forholdene utføres.

c) I granskog på middels og høy bonitet hvor skogen har vokst seg tett og skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Hogst kan gjennomføres der det kan brukes lukket hogstform. I skog hvor det ikke kan brukes lukket hogstform skal skogen overholdes inntil den får svekket helse eller tiurene slutter å bruke leiken.

Der skogeier gjennom tynning har tilrettelagt for etablering av ny tiurleik av tilsvarende størrelse, og storfuglen tar arealet i bruk, kan det etter avtale med sertifikatholder gjennomføres hogst av tiurleiken.

6.6.12 Skogsdrift i områder med kjente forekomster av revirhevdende fuglearter med små populasjoner under hekketiden til disse fuglene skal tilpasses slik at risikoen for negativ påvirkning reduseres. Hensyn kan rettes spesifikt til fuglenes hekkeplass, eller mot viktige og/eller aktuelle hekkebiotoper.

Følgende fugler defineres som revirhevdende fuglearter med små populasjoner:

a) Hvitryggspett b) Dvergspurv c) Vierspurv d) Hortulan e) Lappsanger f) Trelerke

6.6.13 Skogsdrift i viktige hekkebiotoper for andre fuglearter skal ved hogst i hekketiden tilpasses slik at risikoen for negativ påvirkning reduseres.

Det skal tas særlig hensyn i følgende hekkebiotoper:


Side 31 av 74

a) Gjengrodde områder som tidligere var åpne landskaper, dyrket mark

eller beiteområder b) Kantsoner mot kulturlandskap, vannstrenger og våtmarksområder c) Myrskog og sumpskog d) Løvskog

Under fuglenes hekkeperiode skal det ikke drives aktiviteter i sjiktet, løvtredominert skog.

6.6.14 Ved skogbrann i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket skal skogeier i samråd med person med skogbiologisk kompetanse sikre at 5 dekar av den biologisk mest verdifulle skogen per eiendom settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbranner i eldre skog på arealer mindre enn 5 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år.

6.6.15 Skogeier skal sikre at avsatt brent skogareal i løpet av 10-årsperioden vurderes til langsiktig bevaring og inkludering i eiendommens bevaringsnettverk.

6.6.16 Skogeier skal legge til rette for at skjøtselstiltak kan gjennomføres for å ivareta kulturlandskapselementer som lauvingstrær, steingarder og mindre naturenger.

6.6.17 Der det ligger til rette for det, skal minst 10 % av treantallet på eiendommen være løvtrær. Treslagssammensetningen vurderes ut fra lokale forhold. Det skal legges til rette for løvtreandelen gjennom rydding og tynning.

6.7 Skogeier skal beskytte eller restaurere naturlige vann, vassdrag, våtmarksområder og tilhørende kantsoner og forbindelsene mellom disse. Skogeier skal unngå negative konsekvenser for vannkvalitet og -kvantitet, samt avbøte og rette opp de skadene som oppstår.

6.7.1 Skogsdrift i og i nær tilknytning til vann, elver, bekker og våtmarksområder skal tilpasses slik at vannkvalitet og livsmiljøer i vann bevares.

6.7.2 Langs vann, elver og bekker bredere enn en meter skal det bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone. Kantsonen skal være bred nok til å opprettholde kantsonens stabilitet og økologisk funksjon10. Bredden

10 Kantsoners økologiske funksjon består blant annet av å; a) Danne habitater, ly, beskyttelse og korridorer for arter i vannmiljøene og kantsonen b) Bidra med mattilgang i form av nedfall av løv og insekter til vannlevende organismer c) Bidra til temperaturregulering av vassdrag d) Tilføre død ved til skoglandskapet og vannmiljøene e) Forhindre avrenning og erosjon, og bidra til flomregulering f) Bevare viktige jordkjemiske prosesser, vannkvaliteten og vann-nivået


Side 32 av 74

kan variere langs en og samme kantsone i tråd med naturlige variasjoner i felt, og vegetasjonstype og terrengform skal være retningsgivende for utformingen.

Med utgangspunkt i en bredde på 10-15 meter, skal bredden justeres for:

a) Edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog – vesentlig bredere (25-30 meter)

b) Tørr vegetasjon eller bratt terreng mot vassdraget – smalere kantsone

c) Énsjikta furuskog – smalere kantsone d) 1-2 meter brede bekker – ned mot 5 meter

For å fange opp de spesielle forholdene som oppstår i periodevis oversvømte arealer, skal slike arealer normalt inngå i kantsonen.

6.7.3 Langs bekker smalere enn en meter skal buskvegetasjon og mindre trær spares for å sikre et vegetasjonsbelte.

6.7.4 Ved hogst og skogbehandling skal det bevares eller utvikles en flersjiktet, stabil kantsone langs myrer. Kantsona skal primært stå på fastmark.

Bredden må tilpasses forholdene på stedet og kan variere innen en og samme kantsone. Mot myrer skal vegetasjonstypene og terrengform være retningsgivende for kantsonenes bredde.

Med utgangspunkt i en kantsonebredde på 10-15 m bør en justere for følgende:

a) Edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog – vesentlig bredere (25-30 meter)

b) Tørr vegetasjon eller bratt terreng mot myr – smalere kantsone c) Énsjikta furuskog – smalere kantsone d) Mindre myrer – ned mot 5 meter

Det er ikke krav om etablering av kantsoner mot myrer mindre enn 2 dekar.

6.7.5 Kantsoner skal normalt stå urørt. Eventuell hogst i kantsonen skal fremme stabilitet, sjiktning og naturlig treslagsfordeling. Utenlandske treslag fjernes, mens lauvtrær og stabile bartrær spares. Hogst i kantsonen skal dokumenteres.

6.7.6 Ensjikta, ustabil granskog i kantsoner kan hogges med sikte på å etablere stabilitet, sjiktning og naturlig treslagsfordeling. Stabile trær skal spares. Slik hogst skal begrunnes og dokumenteres.

10 (forts.) En naturlig og funksjonell kantsone består ofte av en sjiktet skog med variert

bakkevegetasjon. I tillegg finnes det ofte stående død ved i kantsonen. En bredere kantsone

trengs for eksempel på bløt og fuktig mark, erosjonsutsatte områder og inn mot vannmiljøer

som er truet eller særlig sårbare.


Side 33 av 74

6.7.7 Av hensyn til friluftsliv, viktige kulturlandskap, trafikksikkerhet eller driftstekniske nødvendigheter kan kantsonene stedvis åpnes. Unntakene skal begrunnes og dokumenteres.

6.7.8 Nygrøfting av myr og sumpskog skal ikke skje.

6.7.9 Rensk og justering av eksisterende grøftesystem i tidligere myr og sumpskog kan ved behov skje der dette har resultert i produktiv skog, så sant det ikke:

a) Drenerer arealer som ikke var berørt av det opprinnelige grøftesystemet

b) Avsettes til restaurering i eiendommens bevaringsnettverk

c) Skjer på mark som er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven eller der myndighetene vil finansiere restaurering av våtmark

d) Skjer i trua naturtyper med rimelig intakte verdier e) Endrer hydrologien i bevaringsnettverket og verneområder

Vurderingene skal dokumenteres.

6.7.10 Vann fra grøfter skal ikke ledes rett ut i bekker, elver eller andre vannmiljøer. Hvor avrenning fra grøfter har en negativ påvirkning på vannmiljøet skal det gjennomføres tiltak for å redusere eller forhindre videre skade.

6.7.11 Der elver, bekker, vann, myrer eller andre våtmarksområder, samt deres nettverk er skadet av tidligere tiltak, skal skogeier legge til rette for at det kan utføres oppretting av skade der det ikke reduserer skogproduksjon eller andre verdier på eiendommen.

6.8 Sertifikatholder og skogeier skal forvalte landskapet på skogeiendommen for å beholde og/eller restaurere en variert mosaikk av arter, størrelser, aldersklasser, romlig fordeling, og suksesjonsstadier som er i overensstemmelse med de regionale landskapsverdiene. I tillegg skal skogens miljømessige og økonomiske robusthet styrkes.

6.8.1 Bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn, inkludert villmarkspregete skogområder, ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. For skogeiendommer over 10.000 dekar produktiv skog skal dette dokumenteres.

6.8.2 Skogeiendommer over 10.000 dekar produktiv skog skal drives på en måte som sikrer en tilstedeværelse av minst 2 % biologisk gammel skog på eiendommen11.

11 Nøkkelbiotoper med gammel skog og områder med gammelskog som inngår i bevaringsnettverket teller med. Gammelskogsområdene skal ha et areal på minst 5 dekar for å sikre at den gamle skogens økologiske funksjon sikres.


Side 34 av 74

6.9 Skogeier skal ikke konvertere naturlig skog til treplantasjer. Skogeier skal ikke konvertere naturlig skog eller treplantasjer som tidligere er konvertert fra naturlig skog12, til arealbruk som ikke er skog. Unntak kan gjøres hvor konverteringen:

a) påvirker en veldig begrenset andel av skogeiendommen, og

b) fører til opplagte, betydelige, nye, dokumenterbare langsiktige

bevaringsfordeler for skogeiendommen, og

c) ikke vil skade eller true høye bevaringsverdier (HCV), og heller ikke

områder eller ressurser som er nødvendige for å opprettholde eller

forbedre disse høye bevaringsverdiene.

6.9.1 Naturlig skog (naturskog og normalskog) skal ikke konverteres til treplantasje. Naturlig skog eller treplantasje som tidligere er konvertert fra naturlig skog skal heller ikke konverteres til arealbruk som ikke er skog/skogbruk. Normalskog og treplantasje kan kun konverteres hvor:

a) Konvertert areal ikke utgjør mer enn 5 % av eiendommen, og b) maksimalt 0,5 % konverteres per år (med unntak for

skogeiendommer under 1.000 dekar produktiv skog), og c) konverteringen ikke skader eller truer høye bevaringsverdier (HCV).

6.9.2 Unntaksvis kan det avvikes fra hovedreglene for konvertering som beskrevet i 6.9.1 a-c. Konverteringen skal skje i lite omfang, ikke skade eller true høye bevaringsverdier (HCV), og tiltakene skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at risiko for negativ påvirkning av miljøverdier og sosiale verdier minimeres.

Disse unntakene omfatter:

a) Konvertert areal regnes ikke inn i de maksimalt 5 % konverterte arealene på eiendommen og konverteringsgrensen på maksimalt 0,5 % per år for følgende tiltak:

1) Arealer som inngår i skogbrukets infrastruktur med direkte tilknytning til skogforvaltningen som skogsbilvei, velteplass, snuplass, skogshusvær m.m.

12 Med treplantasjer som tidligere er konvertert fra naturlig skog menes treplantasjer som er etablert ved å konvertere naturlig skog til treplantasje. Treplantasjer som er etablert på arealer som før etablering ikke var skog kan konverteres tilbake til annen arealbruk utover konverteringsbegrensningene under kriterium 6.9.

Etablering av treplantasje som klimatiltak på arealer som ikke er skog er å regne som skogreising, og dekkes ikke av kravpunktene under kriterium 6.9.


Side 35 av 74

2) Etablering av frøplantasje 3) Etablering av stier, skiløyper og lignende med formål å legge

til rette for enkelt friluftsliv 4) Det kan gjøres unntak til kravene beskrevet i indikator 6.9.1 a

og b dersom omleggingen av skog til andre arealer enn skog skjer til formål hvor det med hjemmel i lov er adgang til ekspropriasjon.

b) Ved omlegging til husdyrbeite kan grensen for maksimalt konvertert areal på eiendommen utvides til 15 %, og omleggingen unntas konverteringsgrensen på 0,5 % per år.

c) Naturskog kan kun konverteres til annen arealbruk enn skog dersom det ikke finnes andre praktiske mulige løsninger ved etablering av skogsbilvei. Konvertering av mer enn 1 dekar forutsetter avsetting av tilsvarende kompensasjonsareal som skal tilbakeføres (eller utvikles) til naturskogtilstand.

6.10 Skogeiendommer som inneholder treplantasjer som er konvertert fra naturlig skog etter november 1994, skal ikke sertifiseres, med unntak av når:

a) Det finnes tydelige og tilstrekkelige beviser på at sertifikatholder og skogeier ikke var direkte eller indirekte ansvarlig for omleggingen, eller

b) Omleggingen har påvirket en veldig begrenset andel av skogbruksenhetens areal og fører til åpenbare, betydelige, nye, sikre og langsiktige bevaringsfordeler innen skogbruksenheten.

6.10.1 Det skal finnes en oversikt over alle konverteringer gjennomført på skogbrukseiendommen siden 1994, basert på best tilgjengelig informasjon.

6.10.2 Skogeiendommer med treplantasjer som er konvertert fra naturlig skog etter november 1994 kan ikke sertifiseres, med mindre:

a) Skogeier ikke er ansvarlig for denne omleggingen, eller b) Totalarealet med treplantasjer etablert etter 1994 er under 5 % av

skogeiendommens totale areal.

6.10.3 Sertifikatholder kan utarbeide retningslinjer for å skille ut arealer med omlagt skog fra sertifisert areal på eiendommen (jf. FSC-POL-20-003 (2004) EN).


Side 36 av 74

Prinsipp 7 Planlegging

Skogeier skal planlegge sin forvaltning i overenstemmelse med

policy og mål. Planer og rutiner skal tilpasses virksomhetens

omfang og intensitet, og risikoen forbundet med driften. Planer og

rutiner skal implementeres og oppdateres kontinuerlig basert på

overvåkningsinformasjon for å bidra til en kontinuerlig forbedring

av forvaltningen. Det skal finnes tilstrekkelig dokumentasjon for å

veilede personell, gi tilstrekkelig informasjon til interessenter, og

for å begrunne driftsmessige beslutninger.

7.1 Skogeier skal formulere policy (visjon og verdier) og mål for forvaltningen som tar hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Disse skal være tilpasset driftens omfang, intensitet og risiko. Policy og mål inngår i forvaltningsplanen, og et sammendrag av disse skal være offentlig tilgjengelig.

7.1.1 Det er formulert policy og mål som bidrar til å oppfylle kravene i FSC-standarden.

7.1.2 Det finnes et offentlig tilgjengelig sammendrag av policy og mål.

7.2 Skogeier skal ha og følge en forvaltningsplan for skogeiendommen. Denne skal være i samsvar med policy og mål; jf. kriterium 7.1. Planen skal beskrive skogressursene som finnes på skogeiendommen og forklare hvordan planen oppfyller FSCs sertifiseringskrav. Planen skal omfatte planlegging av skogsdrift og sosiale tiltak, tilpasset virksomhetens omfang, intensitet og risiko.

7.2.1 Skogeier skal ha en forvaltningsplan med planer og rutiner som er nødvendig for å oppfylle virksomhetens mål, samt de krav som ligger i denne standarden. Disse planene skal dokumenteres og følges.

7.2.2 Skogeier skal ha en overordnet strategisk plan for skogbruket på eiendommen, med oversikt over:

a) Policy og mål (7.1.1) b) Eiendommens grunnlag for verdiskaping c) Langsiktig økonomisk bærekraftig hogstkvantum (5.2.1) d) Muligheten for bruk av lukket hogst (10.5.3) e) Kart som viser stier, løypenett og andre viktige friluftslivsverdier. f) Kart som viser kulturminner, og arealer av spesiell betydning for

reindrift (3.5.1)


Side 37 av 74

g) Områder med spesielle offentlig fastsatte restriksjoner (vernskog, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, naturreservater, drikkevann m.m.)

h) Kart som viser HCV-arealer, nøkkelbiotoper og andre arealer i bevaringsnettverket (9.1.1, 6.4.2, 6.5.1)

i) Kart over rødlistearter og naturtyper j) Opplysninger om kjente tiurleiker og reirplasser for rovfugler og

ugler (6.6.8)

Kart eller oversikt over områder kan i denne sammenheng være

tilgang til offentlige databaser og digitale kartløsninger hvor denne

informasjonen er tilgjengelig.

7.3 Forvaltningsplanen skal inneholde kontrollerbare mål som kan brukes til å vurdere fremdriften i forhold til de fastsatte forvaltningsmålene.

7.3.1 Det skal utarbeides kontrollerbare mål som kan brukes til å vurdere fremdriften i forhold til de fastsatte forvaltningsmålene.

7.4 Skogeier skal jevnlig oppdatere og revidere planer og rutiner for å innarbeide resultater fra kartlegging, overvåkning, evaluering, dialog med interessenter og ny faglig eller teknisk kunnskap. Oppdateringen skal også sikre at endringer i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske forhold fanges opp og adresseres.

7.4.1 Forvaltningsplanen revideres og oppdateres fortløpende for å innarbeide:

a) Overvåkingsresultater, inkludert resultatene fra eksterne og interne revisjoner

b) Evaluering av hvordan planer og rutiner har bidratt til å oppfylle målene for eiendommen

c) Resultater fra dialog med berørte interessenter og andre d) Ny vitenskapelig og teknisk kunnskap e) Endringer i miljømessige, samfunnsmessige eller økonomiske

forhold

7.5 Skogeier skal lage et sammendrag av forvaltningsplanen som gjøres gratis og offentlig tilgjengelig. Med unntak av konfidensiell informasjon, skal annen relevant informasjon i forvaltningsplanen være tilgjengelig på forespørsel, mot dekning av kopierings- og håndteringskostnader.

7.5.1 Et sammendrag av forvaltningsplanen, inkludert kart, skal gjøres gratis og enkelt tilgjengelig for allmennheten. Konfidensiell informasjon skal ikke inngå i dette sammendraget.

7.5.2 Krav om miljøinformasjon etter miljøinformasjonsloven tilknyttet forvaltningen av skogressursene på eiendommen skal gis når det blir


Side 38 av 74

krevet. Informasjonen skal utleveres snarest mulig og senest innen en måned etter at kravet er mottatt.

7.6 Skogeier skal proaktivt og åpent inkludere berørte interessenter i sine planleggings- og overvåkningsprosesser, samt andre interessenter ved forespørsel. Omfanget av medvirkning og engasjering skal tilpasses virksomhetens omfang, intensitet og risiko.

7.6.1 Innspill fra kompetansemiljøer og interessenter skal vurderes ved utarbeidelse og oppdatering av forvaltningsplanen.

7.6.2 Skogeier skal ha rutiner for inkludering av berørte interessenter og rettighetshavere ved:

a) Konfliktløsing (kriterium 1.6, 3.1 og 4.6) b) Arbeidsmiljø, HMS-rutiner og kompetanseutvikling (kriterium 2.3, 2.5

og 2.6) c) Samhandling med reindriftssamene (kriterium 3.1, 3.2, 3.5 og 3.6) d) Samhandling med lokalsamfunn (kriterium 4.1, 4.3, 4.4, 4.5, 5.2, 5.4,

6.6, 7.6, 8.2 og 9.1) e) Identifisering, forvaltning, oppfølging og overvåkning av høye

bevaringsverdier (HCV) (kriterium 9.1 og 9.2)


Side 39 av 74

Prinsipp 8: Overvåkning og vurdering

Skogeier skal kunne vise at det gjennomføres en overvåkning og

evaluering av utviklingen mot forvaltningsmål, effekten av

skogbrukstiltak, og skogtilstanden. Omfanget tilpasses driftens

omfang, intensitet og risiko. Formålet er å kunne tilpasse driften.

8.1 Skogeier skal overvåke gjennomføringen av forvaltningsplanen, inkludert forvaltningsplanens policy og mål, utviklingen av planlagte tiltak og oppfyllelse av planens kontrollerbare mål.

8.1.1 Skogbruksvirksomheten på eiendommen overvåkes og evalueres med utgangspunkt i forvaltningsplan policy og mål, samt styringssystem definert av sertifikatholder.

8.2 Skogeier skal overvåke og evaluere de miljømessige og sosiale konsekvensene av de gjennomførte tiltakene på eiendommen, samt endringene i skogens miljøtilstand.

8.2.1 Endringene i skogens miljøtilstand overvåkes, jf. de krav som er satt i relevante og aktuelle indikatorer. Omfang av overvåking tilpasses driftens størrelse, intensitet og risiko.

8.2.2 De sosiale effektene av driften følges opp i forhold til driftens størrelse, intensitet og risiko.

8.3 Skogeier og sertifikatholder skal analysere overvåknings- og evalueringsresultatene. Konklusjonene skal brukes i den videre planleggingsprosessen på eiendommen.

8.3.1 Resultat fra overvåkningen og evalueringene analyseres regelmessig.

8.3.2 Analysen benyttes ved revidering av forvaltningsplanen jf. 7.4.1.

8.4 Sertifikatholder skal gjøre et sammendrag av overvåkingsresultatene gratis offentlig tilgjengelig, med unntak av konfidensiell informasjon.

8.4.1 Et sammendrag av overvåknings- og evalueringsresultatene, med unntak av konfidensiell informasjon, skal finnes lett tilgjengelig for allmennheten.

8.5 Skogeieren skal ha og bruke et system for sporbarhet, tilpasset virksomhetens omfang, intensitet og risiko. Systemet skal kunne dokumentere opprinnelsen og årlig volum i forhold til planlagt produksjon av alle produkter fra eiendommen som markedsføres som FSC-sertifiserte.


Side 40 av 74

8.5.1 Det finnes et sporbarhetssystem for FSC-sertifiserte skogprodukter.


Side 41 av 74

Prinsipp 9: Høye bevaringsverdier (HCV)

Skogeier og/eller sertifikatholder skal opprettholde og/eller forbedre

høye bevaringsverdier på eiendommen ved å anvende føre var-

prinsippet.

9.1 Gjennom involvering av berørte parter og bruk av tilgjengelig kunnskap skal skogeier og/eller sertifikatholder vurdere og registrere høye bevaringsverdier som finnes på eiendommen, og deres status. Dette skal stå i forhold til driftens størrelse, intensitet og hvilken risiko driften representerer for bevaringsverdiene, samt sannsynligheten for at det kan finnes høye bevaringsverdier på eiendommen.

HCV1 – Artsmangfold. Globalt, regionalt eller nasjonalt betydningsfulle konsentrasjoner av biologisk mangfold, inklusive endemiske arter og rødlistearter.

HCV 2 – Økosystemer på landskapsnivå. Intakte skoglandskap (IFL), store økosystem på landskapsnivå og økosystem-mosaikker som er betydningsfulle på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Disse økosystemene skal inneholde levedyktige bestand av de fleste naturlig hjemmehørende artene i naturlig utbredelse og omfang.

HCV 3 – Økosystemer og livsmiljøer. Sjeldne, trua eller sårbare økosystem, livsmiljø eller refugier.

HCV 4 – Viktige økosystemtjenester. Kritiske trusler mot viktige økosystemtjenester, herunder beskyttelse av vannkilder og kontroll over faren for erosjon i utsatte områder.

HCV 5 – Lokalsamfunnets behov. Lokaliteter og ressurser som er helt avgjørende for å sikre lokalsamfunnets og/eller urfolks livsgrunnlag (for eksempel helse, ernæring, vann). Lokalsamfunn og/eller urfolk skal involveres i forbindelse med identifisering av dette.

HCV 6 – Kulturverdier. Lokaliteter, ressurser, livsmiljø og landskap som har kulturell, arkeologisk eller historisk betydning på globalt eller nasjonalt nivå, og/eller som har viktig kulturell, økologisk, økonomisk eller åndelig betydning for tradisjonell kultur i lokalsamfunn eller urfolk. Lokalsamfunn og/eller urfolk skal involveres i forbindelse med identifisering av dette.

9.1.1 Forekomst og status av arealer med følgende høye bevaringsverdier (HCV) skal for den enkelte skogeiendom identifiseres og dokumenteres:

a) Skogområder av internasjonal eller nasjonal interesse som følge av høy konsentrasjon av viktige livsmiljøer, som nøkkelbiotoper,


Side 42 av 74

og/eller registrerte rødlistearter, inkludert prioriterte arter, ansvarsarter, og endemiske arter (HCV 1, HCV 3)

b) Større sammenhengende (> 50 km2) skogområder som har en mer naturlig og urørt utforming enn de fleste andre skogområder, inklusive skogområder som omfatter identifiserte intakte skoglandskaper (IFL) (HCV 2)

c) Nasjonalt og internasjonalt viktige våtmarksområder (HCV1, HCV2, HCV3)

d) Nasjonalparker og naturreservat (HCV 1, HCV 2, HCV3) e) Landskapsvernområder (HCV 3, HCV 6) f) Naturtyper av internasjonal eller nasjonal verdi, inkludert utvalgte

naturtyper (HCV 3) g) Skog med spesielt høy alder på trærne og stor grad av økologisk

kontinuitet (HCV 3) h) Skog som er viktig for å forhindre eller begrense risiko for skred/ras

eller forurensning av drikkevannskilder (HCV 4) i) Fjellskog med mye hengelav tilgjengelig for reinbeiting i

reinbeitedistrikt (HCV 5) j) Forekomster med nasjonalt viktige kulturminner (HCV 6)

Veiledning:

De identifiserte HCV arealer skal kartfestes for den enkelte eiendom. Generelt for HCV arealer er at dette skal være spesielt viktige områder. Det refereres til viktighet på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

For de ulike kategoriene (a – i) legges følgende datakilder eller tilnærming til grunn i identifiseringsarbeidet.

Kategori a:

• Artsdatabanken (https://artskart.artsdatabanken.no) gir oversikt over kjente forekomster av rødlistearter. Det må fokuseres på konsentrasjoner av stedbundne arter i kategori NT og høyere.

• NIBIOs åpne nettbaserte kartløsning Kilden (https://kilden.nibio.no) gir oversikt over blant annet nøkkelbiotoper, og rødlistearter. Oversikten over rødlistearter er basert på informasjon fra Artsdatabanken, men antatt ikke relevante funn er filtrert bort.

• Det er fortsatt ikke alle registrerte nøkkelbiotoper som er lagt ut på Kilden, og siste versjon av skogeiers skogbruksplan bør konsulteres i tillegg.

Kategori b:

• Det er ingen offentlig registrert oversikt over store sammenhengende skogarealer som har en mer naturlig og urørt utforming enn de fleste andre skogområder, ut over de som er vernet som nasjonalpark eller naturreservat. Enkelte av verneområdene er større enn 50.000 da, og finnes i Naturbase.

https://artskart.artsdatabanken.no/

https://kilden.nibio.no/


Side 43 av 74

• Registrerte Intact Forest Landscapes (IFL) er tilgjengelig på http://intactforests.org/world.webmap.html.

Kategori c:

• Mange av de nasjonalt og internasjonalt viktige våtmarksområdene er definert som Ramsar-områder, og disse er vernet i henhold til naturmangfoldloven. Verneområder finnes tilgjengelig på Naturbase (http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/) og Kilden (https://kilden.nibio.no).

Kategori d:

• Verneområder finnes tilgjengelig på Naturbase (http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/) og Kilden (https://kilden.nibio.no).

Kategori e:

• Landskapsvernområder finnes tilgjengelig på Naturbase (http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/) og Kilden (https://kilden.nibio.no).

Kategori f:

• Registrerte naturtyper inklusive utvalgte naturtyper og andre naturtyper i kategoriene A og B finnes tilgjengelig på Naturbase (http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/) og Kilden (https://kilden.nibio.no). I utgangspunktet er det bare kategori A som er vurdert til å holde nasjonal verdi, men ettersom klassifiseringen kan være usikker, bør også naturtyper i kategori B vurderes.

• Kjerneområder registrert i Narin-basen skal også legges inn som naturtyper, men her er det en del tidsforskyvelse. Kjerneområdene er vurdert med hensyn til viktighet. Narin-basen (www.borchbio.no/narin) bør følgelig også sjekkes.

• Opplysninger om registrerte trua naturtyper kan finnes tilgjengelig på Naturbase (http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/)

Kategori g:

• Skog med verneverdier i form av spesielt høy alder vil ofte være identifisert som naturtype eller nøkkelbiotop. Der dette ikke er gjort, vil bestandsinformasjon i skogbruksplan være en mulig kilde. Skogbruksplanen angir normalt gjennomsnittsalder pr bestand. Et utgangspunkt for nærmere vurdering av bestand i denne kategorien kan være middelalder tilsvarende 2 x anbefalt hogstmodenhetsalder for den enkelte bonitet.

Kategori h:

• NVE Faresoner (https://temakart.nve.no/link/?link=faresoner) gir oversikt over områder med skredfare.

• Kart over drikkevannskilder finnes i Kilden: (https://kilden.nibio.no).

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/


http://www.borchbio.no/narin



https://temakart.nve.no/link/?link=faresoner


Side 44 av 74

Kategori i:

• Det er ingen offisiell oversikt over skog med mye hengelav. Vesentlige forekomster av hengelav i beitehøyde tilsier side kroner (lav greinsetting som en gjerne finner i fjellskogen. Identifisering av dette må baseres på skogbruksplaninformasjon og lokalkunnskap. Hogst skal fortsatt være mulig i denne kategorien, så fremt tilgangen til hengelav i området ikke blir vesentlig svekket.)

Kategori j:

• Forekomster av kulturminner finnes på nettstedene til Riksantikvaren www.kulturminnesok.no og https://askeladden.ra.no. Dette omfatter kulturminner både fra samisk virksomhet og annen norsk virksomhet.

9.1.2 Ved identifisering av områdene i 9.1.1 skal det anvendes kilder og referanser som angis i veiledningen under 9.1.1. På eiendommer over 10.000 dekar produktiv skog gjøres utvelgelsen i kontakt med:

a) Relevante myndigheter / informasjonskilder b) Eksperter c) Andre interessenter

9.2 Skogeier og/eller sertifikatholder skal i samarbeid med berørte parter, andre interessenter og eksperter utvikle effektive strategier for å ivareta og/eller fremme de identifiserte høye bevaringsverdiene.

9.2.1 Skogeiendommer over 10.000 dekar produktiv skog skal ha strategier for å bevare og/eller utvikle miljøverdiene i HCV-arealene på eiendommen.

9.2.2 Skogeiendommer under 10.000 dekar produktiv skog skal ha retningslinjer for å bevare og/eller utvikle miljøverdiene i HCV-arealene på eiendommen.

9.2.3 Ved utforming av strategier angitt i 9.2.1 skal skogeiendommer over 10.000 dekar produktiv skog innhente kunnskap og synspunkter fra relevante interessenter og eksperter om hvordan de identifiserte bevaringsverdier kan sikres eller styrkes.

http://www.kulturminnesok.no/

https://askeladden.ra.no/


Side 45 av 74

9.3 Skogeier skal iverksette strategier og gjennomføre tiltak som bidrar til å bevare og/eller fremme indentifiserte høye bevaringsverdier (HCV). Disse strategiene og tiltakene skal følge føre-var prinsippet og tilpasses driftens størrelse, intensitet og risiko.

9.3.1 Strategier og retningslinjer utviklet i henhold til 9.2 følges opp i skogforvaltningen.

9.3.2 Om det skulle identifiseres aktivitet som skader miljøverdiene i HCV-områder på en eiendom, må den skadelige aktiviteten opphøre umiddelbart, og tiltak for å beskytte verdiene og om mulig reparere skadene iverksettes.

9.3.3 Eiendommer med areal innenfor verneområder eller utvalgt naturtype skal følge forvaltningsbestemmelsene gitt i tilhørende verneforskrift.

9.4 Skogeier skal kunne dokumentere at HCV overvåkes periodisk for å fange opp tilstandsendringer, og strategier/retningslinjer skal tilpasses slik at bevaringsverdiene sikres effektiv beskyttelse. Overvåkningen skal tilpasses driftens størrelse, intensitet og risiko, og berørte parter, andre interessenter og eksperter skal involveres i overvåkningen.

9.4.1 Skogeier skal utarbeide en plan for overvåking av HCV-arealene på eiendommen med hovedfokus på mulige:

a) Endringer i miljøtilstand som følge av strategiene/retningslinjene b) Andre endringer i miljøtilstand c) Brudd på forvaltningsstrategier

9.4.2 Der HCV-arealer er vernet i medhold av lovverk og hvor ansvar for forvaltning og oppsyn er lagt til Statens Naturoppsyn eller annet offentlig organ, tilpasses skogeiers overvåking den overvåking som offentlige myndigheter gjennomfører.

9.4.3 Informasjon fra overvåkingen omtalt i 9.4.1 og 9.4.2 legges til grunn ved revidering og oppfølging av strategier for forvaltning og oppsyn.


Side 46 av 74

Prinsipp 10: Gjennomføring av skogsdrift

Driftsaktiviteter som gjennomføres på skogeiendommen av

skogeier selv eller på oppdrag for skogeier, skal prioriteres og

gjennomføres i henhold til skogeiers økonomiske, miljømessige og

sosiale mål og strategier og i overensstemmelse med FSCs

prinsipper og kriterier.

10.1 Etter avvirkning eller i samsvar med forvaltningsplanen skal skogeier benytte naturlig foryngelse eller planting for å forynge skogen innen rimelig tid, enten basert på tilstanden før avvirkning eller i retning mer naturlige forhold.

10.1.1 Før hogst skal foryngelsesmetode, herunder mulighet for naturlig foryngelse, samt behov for markberedning, vurderes. Valget skal dokumenteres.

10.1.2 På arealer der en har planlagt naturlig foryngelse etter hogst, må det hogges på en slik måte at foryngelse kan etableres raskest mulig. Hvis en ikke lykkes med naturlig foryngelse, skal skogkulturtiltak settes i verk.

10.1.3 På arealer der en har planlagt planting eller såing etter hogst, skal det plantes eller såes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig og senest innen 3 år, gitt at det ikke er gitt dispensasjon fra myndighetene.

10.1.5 Ytterligere treslagsskifte kan utføres i områder hvor det tidligere systematisk har vært gjennomført treslagsskifte som er økonomisk drivverdig, og som f. eks. tilknyttes etablert vegnett og/eller Hovedplan Veg. Treslagsskiftet areal skal ikke overstige 70 % av skogarealet på eiendommen.

10.1.6 Treslagsskifte skal ikke gjennomføres i følgende områder:

a) Områder med høye bevaringsverdier (HCV), eller hvor det er dokumentert at omleggingen kan skade eller true HCV

b) Furumyrskog på Vestlandet c) Sumpskog d) Edellauvskog e) Flommarkskog nord for Saltfjellet f) Rik og fuktig høgstaudebjørkeskog med tilnærmet heldekkende

undervegetasjon av høye urter og bregner, nord for Saltfjellet g) Storbregneskog og isterviersamfunn i Nord-Norge h) Kalkfuruskog og kalkbjørkeskog i) Mandelpilkratt og doggpilkratt j) Kantsonen mot vassdrag k) Gjenvokst kulturmark med særlige naturverdier l) Høstingsskog


Side 47 av 74

m) Trua naturtyper etter norsk rødliste for naturtyper n) Der det skader livsmiljøet til kjente forekomster av trua arter o) I bevaringsnettverket

10.1.7 Skogeier kan plante samme treslag om igjen etter avvirkning på arealer hvor det tidligere er gjennomført treslagskifte, forutsatt at det brukes norske treslag og at minst 30 % av skogarealet på eiendommen består av skog dominert av naturlig hjemmehørende treslag på stedet. På eiendommer hvor andelen av slike treslag er mindre, skal skogeier utarbeide en plan og gjennomføre tiltak for å komme opp på dette nivået.

10.2 Skogeier og/eller sertifikatholder skal ved foryngelse bruke arter som er økologisk godt tilpasset området og til skogbruksformålet. Skogeier og/eller sertifikatholder skal bruke stedegne arter og lokale genotyper til foryngelsen, med mindre det finnes klare og overbevisende begrunnelser for bruk av andre.

10.2.1 Valg av treslag/proveniens skal gjøres på bakgrunn av foryngelsesmålet og planlagt driftsmetode. Skogeier skal ved foryngelse bruke treslag og provenienser som er godt tilpasset voksestedet.

10.2.2 Skogeier skal ved foryngelse bruke stedegne treslag, men se videre retningslinjer i indikator 10.1.5. og 10.1.7.

10.2.3 Skogeier skal sørge for at treslagenes naturlige genetiske variasjon ivaretas.

10.2.4 På Vestlandet og i Nord-Norge skal skogeier utarbeide plan for å fjerne forekomster av norsk gran som ikke regnes som økonomisk drivverdig (jf. 10.1.5) der grana ikke er å regne som stedegen. Bestand med risiko for spredning til HCV-områder prioriteres.

10.3 Skogeier og/eller sertifikatholder skal bare bruke fremmede arter når kunnskap og/eller erfaring har vist at enhver påvirkning fra ukontrollert spredning kan kontrolleres og når effektive bekjempelsestiltak er på plass.

10.3.1 Utenlandske treslag skal ikke brukes til foryngelse.

10.3.2 På eiendommer hvor det er plantet utenlandske treslag skal det lages en plan og gjennomføres tiltak for å redusere og fjerne disse treslagene. Treslag og bestand med stor spredningsfare samt risiko for spredning til HCV-områder prioriteres.

10.3.3 Ved foryngelse etter hogst av utenlandske treslag skal naturlig foryngelse fra forrige bestand bekjempes. Trær skal fjernes før de setter frø.


Side 48 av 74

10.3.4 All spredning av fremmede arter13 som skogeier selv er ansvarlig for å ha introdusert på eiendommen skal kontrolleres og bekjempes.

10.3.5 Der skogeier selv ikke er ansvarlig for å ha introdusert fremmede arter på eiendommen, eller der spredning skjer inn på naboeiendom, skal skogeier varsle kommunen og/eller andre relevante instanser og legge til rette for overvåkning og gjennomføring av bekjempelsestiltak.

10.4 Genmodifisert plantemateriale eller andre organismer skal ikke benyttes på eiendommen.

10.4.1 Genmodifiserte plantemateriale eller andre organismer (GMO) brukes ikke.

10.5 Skogeier skal gjennomføre en skogskjøtsel som er økologisk tilpasset vegetasjonstype, forekomst av treslag, vekstforhold og målsettingene for eiendomsdriften.

10.5.1 Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer.

10.5.2 Ved gjennomføring av ungskogpleie og tynning skal det legges vekt på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon, skape stabile bestand, og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder.

10.5.3 Det er et mål å øke andelen lukkede hogster. Hvordan dette kan oppnås på kort og lang sikt på eiendommen skal beskrives og/eller kartfestes, for eksempel ved planlegging av tynning. Vurderingene skal dokumenteres.

10.5.4 I områder definert som vernskog etter skogbruksloven og i andre områder der hogst er regulert med egne forskrifter eller bestemmelser, skal de regler som gjelder for slik skog følges.

10.5.5 I fjellskog skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. Ved hogst skal det derfor i størst mulig utstrekning brukes lukket hogstform (fjellskoghogst) i grandominert skog, og småflatehogst og mindre frøtrestillinger i furudominert skog.

10.5.6 I grandominert skog skal lukket hogst eller småflatehogst brukes der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det. Forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i grandominert

13 Fremmede arter i indikator 10.3.4 og 10.3.5 kan f.eks. gjelde kjempespringfrø, rødhyll,

platanlønn eller andre arter som ikke er produksjonstrær. Produksjonstrær er behandlet i

10.2.4 og 10.3.2.


Side 49 av 74

skog på fastmark er at det kan oppnås god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet.

10.5.7 I mye brukte friluftslivsområder, særlig nær byer og tettsteder, skal det legges økt vekt på bruk av lukkede hogster, gjerne kombinert med småflatehogst, og tynning som legger til rette for lukkede hogster i framtida.

10.5.8 Furuskog skal normalt forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. Når det kan oppnås en vesentlig produksjonsgevinst, kan det plantes eller såes.

10.5.9 I edellauvskog skal det brukes lukket hogstform. På vegetasjonstypen blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet kan skogbrukstiltak gjennomføres for å fremelske furu der dette gir økt produksjon.

10.5.10 Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer. I mye brukte friluftslivsområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene.

10.5.11 Ved tynning og annen hogst skal alle stedegne mindre trær som ikke er av økonomisk interesse spares, så lenge de ikke er i veien for å kunne gjennomføre driften eller hemmer fremtidig produksjon.

10.6 Skogeier skal minimere eller unngå skoggjødsling. Om det gjødsles skal skogeier eller sertifikatholder kunne dokumentere at dette er minst like fordelaktig miljømessig og økonomisk som et gjødslingsfritt alternativ, samt forebygge eller minske risikoen for eventuelle skader på miljøverdier, inklusive jordbunn. Ved eventuelle påviste skader skal disse utbedres.

10.6.1 Skogeier skal påse at skogbruket skal drives slik at markas naturlige prosesser og langsiktige produksjonsevne opprettholdes. Næringstap og næringslekkasje skal være minst mulig.

10.6.2 Gjødsling skal begrenses til arealer med vesentlig positiv effekt på tilvekst og minimal negativ effekt på naturmangfold og vannkvalitet.

10.6.3 Der det kan dokumenteres at virkeproduksjonen kan økes vesentlig, kan det gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog og storbregneskog. Tidligere grøfta arealer med etablert produktiv skog kan gjødsles.

10.6.4 Bevaringsnettverket, og andre områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles (se også 3.2.3).

10.6.5 Gjødsling skal ikke påvirke vann, bekker, elver og myrer. Det skal settes igjen en gjødslingsfri sone på 25 meter for å unngå


Side 50 av 74

avrenning (gjelder bekker med årssikker vannføring). Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig - for øvrig tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig.

10.6.6 Spredning av ren aske fra biovarmeanalegg kan spres i skog etter de samme regler som gjødsel når lovverket tillater det.

10.6.7 Bruk av gjødsel skal dokumenteres, inkludert type, mengde, dato og behandlet område.

10.7 Skogeier skal bruke integrerte metoder for bekjempelse av skadegjørere og skogskjøtsel som tar sikte på å minimere eller unngå bruk av kjemiske sprøytemidler. Skogeier kan ikke bruke kjemiske plantevernmidler som er forbudt av FSC. Hvis det anvendes plantevernmidler, skal skogeier forebygge, minske og/eller utbedre skader på miljøverdier og folkehelse.

10.7.1 Sprøyting skal så langt som mulig unngås. Behovet skal reduseres ved variert bruk av ulike hogstformer og skogkulturmetoder. Der det er absolutt nødvendig kan sprøyting skje for å hindre oppslag av gras-, urte- og lauvvegetasjon som hindrer ønsket foryngelse.

10.7.2 Sprøyting skal ikke skje på vegetasjon som i gjennomsnitt er mer enn 2 meter høy, med unntak av bekjempelse av fremmede arter.

10.7.3 Det skal ikke sprøytes i kantsoner og bevaringsnettverket.

10.7.4 I mye brukte friluftslivsområder skal det legges vekt på at landskapskvalitetene og opplevelsesverdiene knyttet til et variert lauvtreinnslag ikke reduseres vesentlig av tiltaket.

10.7.5 Kun plantevernmidler godkjent av FSC og Mattilsynet for det aktuelle formålet kan brukes.

10.7.6 Brukere av plantevernmidler i skogbruket må ha sprøytesertifikat (autorisasjonsbevis). Ved bruk av plantevernmidler skal riktig utstyr brukes og de instrukser som er gitt av produsentene av midlene følges.

10.7.7 Bruk av kjemiske plantevernmidler skal dokumenteres og rapporteres til sertifikatholder. Dokumentasjonen inkluderer produktnavn, aktivt stoff, mengde aktivt stoff som er brukt, metode, påføringstidspunkt, behandlet område og begrunnelse for behandling.

10.8 Skogeier skal minimere, følge opp, kontrollere og nøye regulere anvendelse av biologiske bekjempelsesmidler i overensstemmelse med internasjonalt anerkjente vitenskapelige metoder. Om biologiske bekjempelsesmidler anvendes, skal skogeier forhindre, minske og/eller utbedre skader på miljøverdier.


Side 51 av 74

10.8.1 Bruk av biologiske bekjempelsesmidler skal begrenses til behov.

10.8.2 Biologiske bekjempingsmidler godkjent av Mattilsynet kan benyttes i samsvar med tilsynets retningslinjer.

10.8.3 Bruk av biologiske bekjempelsesmidler skal dokumenteres, inkludert type og behandlet område.

10.9 Skogeier skal gjennomføre en vurdering av risiko for naturskader og gjennomføre tiltak, som reduserer negative konsekvenser av naturkatastrofer. Tiltak og risikovurdering skal stå i forhold til eiendommens størrelse, virksomhetens omfang og skadepotensial.

10.9.1 Skogbruksaktivitet skal tilpasses brannrisiko, jfr. alminnelige forsiktighetsregler i forhold til skogbrann og krav som følger av lov om brann og eksplosjonsvern, med tilhørende forskrifter.

10.9.2 Hogst, treslagsvalg og ungskogpleie skal tilpasses risiko for snøbrekk, stormfelling, ras og andre naturkatastrofer.

10.10 Skogeier skal utvikle infrastruktur, og gjennomføre transport og skogskjøtsel, slik at vannressurser og jord beskyttes, og slik at skader på rødlistearter, habitater, økosystemer og landskapsverdier forhindres, minskes og/eller utbedres.

10.10.1 Ved planlegging og bygging av skogsveger skal hensyn til friluftsliv, miljøverdier og fare for flom, erosjon og løsmasseskred vektlegges, i tillegg til de rent skogbruksmessige og annen næringsmessig arealbruk.

10.10.2 Trasévalg og vegstandard skal planlegges slik at naturinngrepene blir minst mulig. Linjeføringen skal i størst mulig grad tilpasses landskapet og vegen skal bygges lett i terrenget.

10.10.3 Det skal ikke dannes hindringer for naturlige vannløp og fiskevandring.

10.10.4 Enkle vegløsninger som traktorveger og vinterbilveger skal prioriteres i marginale skogstrøk med vesentlige miljø- og friluftslivsinteresser.

10.10.5 Ved planlegging av nye veganlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. I større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern eller friluftsliv og lite omfang av tekniske inngrep, skal nye veganlegg søkes unngått.

10.10.6 Det kan kjøres i bevaringsnettverket dersom det er helt nødvendig for å gjennomføre planlagt skjøtsel. I tillegg kan skånsom nyttekjøring for andre formål skje.


Side 52 av 74

10.10.7 Terrengtransport gjennom bevaringsnettverk skal avklares ved opprettelse eller revidering av bevaringsnettverket.

10.10.8 I kantsoner mot myr, vann, bekker og elver skal kjøring normalt unngås.

10.10.9 Ved terrengtransport skal en legge vekt på å unngå kjøreskader som er skjemmende, vanskeliggjør ferdsel, eller kan forårsake vannavrenning og erosjon. Ved kryssing av elver og bekker med skogsmaskiner skal det legges vekt på å unngå kjøreskader som fører til erosjon ut i elva/bekken, f.eks. ved å bygge midlertidig bru.

10.10.10 Stier og skiløyper, samt veger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé der det er praktisk mulig å unngå dette. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen dersom stier og skiløyper er lagt i allerede opparbeidede kjøretraséer for skogsdrift, eller hvor det er nødvendig for å unngå dobbelttraseer og alternative kjøretraséer som vil ha større negative konsekvenser for miljøet og friluftslivet. Kjøreskader på stier skal søkes unngått.

10.10.11 I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for kjøreskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark.

10.10.12 Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og skiløyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av kjøretraséen.

10.10.13 Det skal ikke forekomme kjøreskader nærmere enn 5 m fra ytterkant av automatisk freda kulturminner, og innenfor registrerte kulturmiljøer.

10.10.14 Der det kan dokumenteres vesentlig nytteverdi, kan markberedning benyttes på inntil 70 % av driftsområdet. Markberedning skal tilpasses sted og landskap med den til enhver tid beste tilgjengelige metode og teknikk for å begrense skader på naturmiljø, reindrift og friluftsliv. Flekkmarkberedning skal foretrekkes. Hvor det ikke brukes flekkmarkberedning, skal sammenhengende furer ikke overstige 6 meter lengde og normalt ikke gå dypere enn 20 cm. Skade på liggende og stående død ved (gjelder ikke greiner, topper og småvirke), samt fuktige søkk og biologisk verdifulle «småområder» skal søkes unngått. Økt avrenning, erosjon og endringer i dreneringsforhold skal unngås.

10.10.15 Det skal ikke markberedes:

a) I myrskog, sumpskog og kildeskog b) I kalkskog og lågurtskog på kalkrik grunn c) I høgstaudeskog d) På lavmark med humusdekke tynnere enn 3 cm og annen lavmark

med betydning for reindriften


Side 53 av 74

e) I kantsoner f) Nærmere enn 5 m fra bekk med årssikker vannføring g) Nærmere enn 5 m fra kulturminnets ytre kant h) Innenfor kulturmiljøer i) Nærmere enn 2,5 m fra mye brukte stier j) I bevaringsnettverket

Arealene som ikke skal markberedes skal være avklart og dokumentert før tiltaket gjennomføres.

10.10.16 Stubbebryting skal godkjennes av FSC Norge.

10.11 Skogeier skal ved avvirkning, og uttak av tømmer og andre skogprodukter gjennomføre virksomheten slik at miljøverdier blir ivaretatt, minst mulig økonomisk nyttbart virke blir liggende igjen, og at skader på andre produkter og tjenester unngås.

10.11.1 Ved hogst og utkjøring av virke skal det legges vekt på å unngå skade på foryngelse og gjenstående skog.

10.11.2 Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper. Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal rydding foretas omgående etter avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige hindringer for allmenn ferdsel, ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig.

10.12 Skogeier skal fjerne avfall fra virksomheten på miljømessig forsvarlig måte.

10.12.1 Skogeier har ansvar for at minst mulig avfall og utslipp oppstår samt å påse at innsamlet avfall håndteres forsvarlig og anbringes når det stilles krav til godkjent deponi.

10.12.2 Alle typer avfall fra både manuelle og maskinelle skogbrukstiltak skal være fjernet etter endt arbeid.

10.12.3 Farlig avfall som oljer, væsker, batterier, drivstoffbeholdere og lignende skal leveres godkjent mottak.

10.12.4 Beste tilgjengelige teknologi (BAT) skal foretrekkes ved valg av utstyr og maskiner ved gjennomføring av skogbrukstiltak der dette er relevant ut fra risiko for forurensning og andre alvorlige miljøskader.

10.12.5 Skogsmaskiner med større mengder olje under høyt trykk skal ha utstyr som begrenser utslipp til et minimum dersom brekkasje oppstår.

10.12.6 Oljelekkasjer skal umiddelbart tettes dersom dette oppstår. Det skal utføres forskriftsmessig vedlikehold og forsvarlig renhold på


Side 54 av 74

alle maskinelle enheter. Større utslipp skal varsles til brannsjefen i kommunen.

10.12.7 Drivstoff skal sikres mot utilsiktede hendelser og lagres på godkjente og låsbare tanker. Drivstoff skal ikke lagres nærmere drikkevannskilder enn 50 meter, dersom ikke annet er bestemt i lokal forskrift.


Side 55 av 74

Ordliste for norsk FSC-standard

Aktivt skogbrukskurs: Kurs som avholdes av Skogbrukets Kursinstitutt

(http://www.skogkurs.no/kurs/kursbeskrivelser.cfm).

Allemannsretten: Allemannsretten er en hevdvunnen rett til fri ferdsel i utmark.

Allemannsretten er en gammel sedvane som ble nedfelt i friluftsloven (1957). Norsk Friluftsliv

har oppsummert hva allemannsretten omfatter i praksis: http://www.norskfriluftsliv.no/hva-er-

allemannsretten/.

Artsdatabanken: Kunnskapsbank for naturmangfold. Faglig uavhengig forvaltningsorgan

under Klima- og miljødepartementet. (https://www.artsdatabanken.no/).

Askeladden: Askeladden er navnet på Riksantikvarens database over fredete kulturminner

og kulturmiljøer i Norge

(https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx?ReturnUrl=%2fAskeladden).

Se også Kulturminnesøk.

Automatisk fredet kulturminne: I Norge er følgende typer kulturminner automatisk fredet

med hjemmel i kulturminneloven § 4: faste kulturminner fra før 1537, samiske faste

kulturminner eldre enn 100 år, og stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden

1537–1649. På areal med automatisk freda kulturminner, inkludert kantsoner på 5 meter,

overstyrer kulturminneloven andre lovverk som skogbruksloven ved at inngrep i grunnen er

ulovlig.

Avvirkning: Det samme som hogst.

Beitehager: Områder lukket med gjerder der tamrein blir samlet/ oppbevart for foring eller i

påvente av å bli drevet inn i lukka arbeidsområder for f.eks. merking eller slakt. Beitehager er

presentert på kart i Kilden.

Beiteretter: Hevdvunnen eller juridisk rett til å holde beitedyr i et område.

Bekjempelsestiltak: Gjelder i denne standarden tiltak som iverksettes for å hindre uønsket

spredning av fremmede arter som står på den norske svartelista

(https://artsdatabanken.no/fremmedearter), inkludert utenlandske treslag.

Bestand: Et bestand (som skogbruksbegrep) er et område i skogen som er ensartet med

tanke på alder og bonitet. Begrepet brukes vanligvis om skogarealer på minst 2 dekar.

Beste tilgjengelige kunnskap (Best Available Information): Mest mulig troverdige,

nøyaktige, komplette og/eller relevante kartdata, faktaopplysninger, dokumenter,

ekspertuttalelser, resultater fra feltundersøkelser eller opplysninger fra lokalkjente og andre

interesserte, og som kan skaffes med rimelig innsats og utgift i samsvar med tiltakets

omfang, føre var-prinsippet og standardens krav.

Beste tilgjengelige teknologi (BAT): Gjelder skogsmaskiner og annet utstyr som benyttes

til hogst og skjøtsel av skog. Mest mulig sikker, miljøvennlig og energisparende teknologi

skal foretrekkes.

Bevaringsnettverk (conservation area network): Den andelen av skogeiendommen hvor

vern er det primære mål og hvor det i noen tilfeller er eneste mål. Områdene omfatter

representative livsmiljøer, kantsoner, verneområder, mellomliggende områder og HCV. Minst

10 % av eiendommens skogareal tilhører bevaringsnettverket.

http://www.skogkurs.no/kurs/kursbeskrivelser.cfm

http://www.norskfriluftsliv.no/hva-er-allemannsretten/

http://www.norskfriluftsliv.no/hva-er-allemannsretten/

https://www.artsdatabanken.no/

https://no.wikipedia.org/wiki/Riksantikvaren

https://no.wikipedia.org/wiki/Database

https://no.wikipedia.org/wiki/Fredning_(kulturminnevern)

https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturminne

https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturmilj%C3%B8

https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx?ReturnUrl=%2fAskeladden

https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturminneloven


Side 56 av 74

Biologisk gammel skog: Definisjonen av biologisk gammel skog er basert på en

bestandsalder vesentlig høyere enn hogstmodenhetsalder (hogstklasse. V), og grensen for

når skogen defineres som gammel er justert etter bonitet og treslag. Nedre grense for

biologisk gammelskog ligger mellom 80 (lauvskog, høy bonitet) og 180 år (furuskog, lav

bonitet). Inndelingen er basert på blant annet bakgrunnsarbeidet for Naturindeks 2010 og

brukes i forbindelse med registreringer i Landsskogtakseringen (Skog og Landskap, Rapport

02/2012, Søgaard m.fl.).

Biologisk mangfold: Biologisk mangfold omfatter variasjon mellom og innen alle biologiske

arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismer, samt miljøet, økosystemene og de

økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av. Mangfold av

habitater og økosystemer er selve grunnlaget for det biologiske mangfoldet på gen- og

artsnivå. Dette mangfoldet er vanskelig å måle fordi grensene mellom de ulike habitatene

eller økosystemene er flytende. (Definert av FNs Miljøvernprogram UNEP).

Biologiske bekjempelsesmidler: Midler benyttet i bekjempelse av skadegjørere uten bruk

av giftige kjemikalier. Det kan være feller, bruk av naturlig forekommende kjemikalier (f eks.

feromoner), parasitter på skadegjørere eller bruk av sporer av stor barksopp til bekjempelse

av rotkjuke på nyhogde stubber (Rotstop®).

Blokkebærskog: Blokkebærskog er en svært fattig vegetasjonstype i skog som domineres

av blokkebær og røsslyng i feltsjiktet. Vegetasjonstypen er vanligst i furudominert skog.

Blåbærskog: Vegetasjonstype i skog dominert av bl.a. blåbær i feltsjiktet (og lite tyttebær).

Blåbærskog er den vanligste vegetasjonstypen i skog i Norge, og opptrer særlig i gran- og

bjørkedominert skog. Når eik dominerer, kalles vegetasjonstypen blåbær-eikeskog.

Bonitet: Mål på markas produksjonsevne, i Norge definert i H40-systemet. Systemet

indikerer trærnes gjennomsnittlige høyde ved 40-års alder etter 1,3 meters høydevekst

(brysthøydealder). Bonitet G17 viser at marka produserer 17 meter høy gran ved 40 års

alder. F8 forteller tilsvarende om furuas vekst på gitt sted.

Bruksrett: En bruksrett er en særegen rett en person har til å benytte en gjenstand,

en eiendom, eller en del av en eiendom. Bruksrett tilknyttet en eiendom kalles også for

en servitutt. Bruksretten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. Den trenger ikke være

knyttet til en navngitt person, men kan for eksempel være eieren av et gårdsnummer. Man

må vurdere bruksretten konkret for å vurdere om den kan overdras, gå i arv osv. Vanlig

forekommende bruksrett i skog er beiterett.

Brønnøysundregistrene: Formelt Registerenheten i Brønnøysund, er en statlig

forvaltningsetat som utvikler og driver Norges viktigste registre og elektroniske løsninger.

Formålet er å skape orden og forenkling for næringslivet og for innbyggerne gjennom

digitaliserte tjenester. Brønnøysundregistrene har fra 2004 også forvaltningsansvar for den

offentlige internettportalen Altinn.

Buffersone: I denne sammenhengen betyr buffersone en kantsone med skog som

beskyttelse av sårbart biologisk element (f.eks. rovfuglreir).

Bæreevne: Gjelder skogsmarkas bæreevne. Ved dårlig bæreevne blir det ofte dype hjulspor

med bruk av skogsmaskiner, f.eks. lassbærere som frakter tømmer i en trasé mellom

driftsområdet og vei.

https://no.wikipedia.org/wiki/Habitat

https://no.wikipedia.org/wiki/Gen

https://no.wikipedia.org/wiki/Art

https://jusleksikon.no/wiki/Person

https://jusleksikon.no/wiki/Gjenstand

https://jusleksikon.no/wiki/Fast_eiendom

https://jusleksikon.no/wiki/Servitutt

https://no.wikipedia.org/wiki/Altinn


Side 57 av 74

Bærlyngskog: Vegetasjonstype i skog dominert av bl.a. tyttebær, blåbær og krekling i

feltsjiktet. Bærlyngskog er en vanlig vegetasjonstype i furuskog, barblandingsskog og

bjørkeskog. Den er fattigere enn blåbærskog.

Edelløvtrær: Treslagene eik, ask, alm, spisslønn, lind, bøk, svartor og hassel er edelløvtrær.

Skog dominert av ett eller flere av disse treslagene kalles edelløvskog.

Eiendom: Gjelder her grunneiendom, som er en geografisk del av landet som har et eget

eierforhold. Grunneiendommen er registrert med et unikt matrikkelnummer i matrikkelen

(gårdsnummer og bruksnummer). Hjemmelshaveren kan enten være en enkelt person, flere

enkeltpersoner, et selskap (en juridisk enhet), en kommune, en privat eller offentlig

institusjon eller staten. En hjemmelshaver kan besitte flere eiendommer med ulike gårds- og

bruksnummer. I FSC standarden skal det tydelig fremgå hvilke skogarealer på

hjemmelshavers eiendommer som er FSC-sertifisert.

Eiendomsrett: Eiendomsrett (i denne sammenhengen) er den retten en hjemmelshaver har

til å eie, kontrollere og styre en grunneiendom.

Ekspropriasjon: Ekspropriasjon betyr at noen, om nødvendig med tvang, blir fratatt

eiendom eller rettigheter, normalt mot erstatning. Offentlig myndighet kan ekspropriere

eiendom.

Eksterne revisjoner: Revisjoner av skogeier eller sertifikatholder utført av en tredjeparts

revisor fra et akkreditert revisjonsselskap.

Endemiske arter: Endemisk brukes i biologien om arter, slekter og familier som har en

utbredelse som er begrenset geografisk til et bestemt område eller naturmiljø (liten

geografisk spredning). I Norge finnes få endemiske arter.

Entreprenør: Juridisk sett er en entreprenør en selvstendig oppdragstaker som tar på seg et

større teknisk arbeid. Entreprenøren er en av partene i en entreprise. I forbindelse med

skogbruk er det skogsmaskinentreprenører som engasjeres for å gjennomføre hogst.

Erosjon: Erosjon er den stadige nedbrytingen som foregår på jordoverflaten. Det vil si når

ytre geologiske krefter, for eksempel rennende vann, drar med seg løsmasser og forflytter

materiale fra ett sted til et annet.

Fastmark: Fastmark i skog omfatter marktyper som ikke er myr eller sump, myrskog eller

sumpskog. Grensen mellom fastmark, og myr- og sumpmark, er ofte noe uklar, men

marktyper dominert av torvdannelse er ikke fastmark.

Fjellskog: Skog som vokser så høyt til fjells at den blir preget av det harde klimaet med kort

sommer, lav temperatur og mye vind. Det er først og fremst temperaturen som er

minimumsfaktor, selv om også vind og næringsfattig jord begrenser vekst og utvikling.

Karakteristisk for fjellskog er glisne bestand, lite ungskog og mange skadede trær. Fordi

trærne står glissent blir de som oftest kvistrike og rike på hengelav. Fordampningen er liten,

slik at marka ofte er rå eller forsumpet i overflaten. Øverst finnes gjerne bjørk og lenger nede

gran eller furu. En del av fjellskogen er definert som vernskog etter skoglovgivningen og

undergitt spesielle regler for forvaltningen.

Fjellskoghogst: Fjellskoghogst er en kombinasjon av småflatehogst og gjennomhogst som

kan brukes i fjellskog for å ivareta hensyn til foryngelse og gammelskogpreg i henhold til

regler for hogst i vernskog.

https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A5rdsnummer

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruksnummer

https://no.wikipedia.org/wiki/Hjemmelshaver

https://no.wikipedia.org/wiki/Person

https://no.wikipedia.org/wiki/Kommune

https://no.wikipedia.org/wiki/Stat

https://no.wikipedia.org/wiki/Fast_eiendom

https://no.wikipedia.org/wiki/Biologi

https://no.wikipedia.org/wiki/Art

https://no.wikipedia.org/wiki/Slekt_(biologi)

https://no.wikipedia.org/wiki/Familie_(biologi)

https://no.wikipedia.org/wiki/Geografi

https://no.wikipedia.org/wiki/Rettsvitenskap

https://no.wikipedia.org/wiki/Entreprise


Side 58 av 74

Flatehogst: Flatehogst er den vanligste hogstformen i granskog. Det innebærer at alle

trærne i et hogstområde avvirkes, unntatt livsløpstrærne.

Flekkmarkberedning: Markberedning hvor mineraljord blottlegges flekkvis i forbindelse med

foryngelse etter hogst. Det benyttes gravemaskin i arbeidet.

Flersjiktet skog: Skog som er sjiktet, dvs. inneholder trær tilhørende ulike

hogstmodenhetsalder (ulik dimensjon/høyde).

Flommarkskog: Skogtype langs elver og i andre periodevis oversvømte arealer.

Flommarkskogene er ofte dominert av gråor, og preget av regelmessige oversvømmelser,

slamavsetning og høyt grunnvann.

Flyttleier: Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler

av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter

tradisjonelle flyttleier. Med til flyttleier regnes også faste inn- og avlastingsplasser for

transport av reinen (https://lovdata.no/NL/lov/2007-06-15-40/§22).

FN-erklæringen om urfolks rettigheter – UNDRIP: Erklæringen fastslår urfolks individuelle

og kollektive rettigheter, samt rettigheter til kultur, identitet, språk, arbeid, helse, utdanning og

andre tema. Erklæringen legger vekt på at urfolk har rett til å bevare og styrke sine egne

institusjoner, kulturer og tradisjoner, og at de har rett til å utvikle seg slik de selv ønsker og

synes er nødvendig. Erklæringen forbyr diskriminering mot urfolk og framhever at urfolk må

delta i alle saker som angår dem. De har rett til være særegne, og følge sine egne mål for å

nå økonomisk og sosial utvikling. Erklæringen ble ratifisert av Norge i 2007

(https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Urfolk/FNs-erklaering-om-urfolks-rettigheter).

Forvaltningsplan: Samling av dokumenter, rapporter, registreringer og kart som beskriver,

begrunner og regulerer skogbruksaktivitetene som utføres av alle som arbeider på

skogeiendommen. Forvaltningsplanen inneholder også skogeiendommens uttalte

målsetninger og policy (FSC-STD-01-001 V5-2).

Foryngelsesflate: Det arealet som blir forynget med ny skog, ofte på en hogstflate. Det er

lovpålagt å forynge arealet innen tre år etter hogst (https://lovdata.no/SF/forskrift/2006-06-07-

593/§7).

Foryngelsesmetode: Metode for reetabelring av skog etter hogst. Kan være naturlig

foryngelse i form av frøspredning fra frøtrær eller skjermtrær, eller kulturforyngelse i form av

såing eller planting, ofte etter markberedning.

FPIC: Urfolks frie og informerte forhåndssamtykke (Free Prior and Informed Consent) er et

sentralt prinsipp i internasjonale konvensjoner og erklæringer som angår urfolks rettigheter

(UNDRIP, ILO-konvensjonen). FPIC skal beskytte urfolks lovgitte og hevdvunne rettigheter,

og forhindre uønsket innvirkning på liv, kultur og næring. FPIC blir i økende grad sett på som

en prosessrettighet som gjør lokalsamfunn i stand til å beskytte seg mot vesentlig negative

påvirkninger på ressurser og territorier. I nye FSC-standarder er det krav om at FPIC

implementeres som et verktøy for å ivareta urfolks rettigheter. Dette gjelder særlig innen

prinsipp 3. Se også egen veileder på norsk, samt FSC sin FPIC-manual

(https://ic.fsc.org/en/document-center/id/106).

Fremmede arter: Arter, underarter eller lavere taksa som opptrer utenfor sitt naturlige

utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensial (dvs. utenfor det

området de kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt), og begrepet omfatter

https://lovdata.no/NL/lov/2007-06-15-40/§22

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Urfolk/FNs-erklaering-om-urfolks-rettigheter

https://lovdata.no/SF/forskrift/2006-06-07-593/§7

https://lovdata.no/SF/forskrift/2006-06-07-593/§7

https://ic.fsc.org/en/document-center/id/106


Side 59 av 74

alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg

(Artsdatabanken). Se også stedegne arter og utenlandske treslag.

Fremmede treslag: I denne standarden: Det samme som utenlandske treslag.

Friluftsinteressene: Omfatter enkeltpersoner eller organisasjoner som arbeider for å ivareta

friluftslivets interesser. Innen FSC tilhører friluftsinteressene sosialt kammer. I det norske

standardarbeidet er friluftslivets interesser ivaretatt av Den Norske Turistforening og

paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv.

Friluftslivsområder: Områder som benyttes til friluftsliv. I kartportalen Naturbase

(http://kart.naturbase.no/) vises offentlig kartlagte friluftslivsområder i en del kommuner.

Frøplantasje: Treplantasjer i regi av stiftelsen Det Norske Skogfrøverk

(http://www.skogfroverket.no/) som benyttes til frøproduksjon. De fleste frøplantasjene i

Norge består av podninger av utvalgte avlstrær. Trær som er podet blomstrer villigere og i

yngre alder enn trær fra frø. I en frøplantasje blir trærne stelt med tanke på blomstring og

konglesanking.

Frøtrestillingshogst: Åpen hogstform som ofte benyttes der det tas sikte på naturlig

foryngelse av furu. Det settes igjen fra 3 til 15 frøtrær per dekar for å skaffe nok frø.

FSCs prinsipper og kriterier: Det internasjonale rammeverket for FSC-standarder

(https://ic.fsc.org/en/document-center/id/59). Det er 10 generelle prinsipper i standarden,

hvert med flere kriterier. Den nasjonale standarden omfattes av indikatorer under hvert

kriterium.

Furumyrskog: Fattig fastmarksmyr med furuskog. Vegetasjonstypen er vanlig over store

deler av landet, og regnes å ha lav skogproduksjon.

Føre var-prinsippet: Føre var-prinsippet angir hvordan man skal håndtere manglende

kunnskap og vitenskapelig usikkerhet. Det innebærer at man skal unngå vesentlig skade på

naturen og miljøet når man fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes

som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak. Prinsippet blir ofte omtalt som et prinsipp som

skal la tvilen komme miljøet og naturen til gode. Føre var- prinsippet er utviklet gjennom et

samspill mellom norsk og internasjonal rett. Prinsippet inngår i en rekke traktater, både

globale og regionale, som Norge er tilsluttet. Prinsippet følger også implisitt av Grunnloven §

112. Videre er prinsippet lovfestet i norsk rett gjennom blant annet Naturmangfoldloven § 9.

Gammelskog: Skog i hogstklasse 4 og 5. Se også biologisk gammel skog.

Gammelskogspreg: Skog som har preg av å være gammel ved at det forekommer jevnt

med eldre trær og andre elementer tilhørende gammelskog, f. eks. død ved og intakt

bakkevegetasjon.

Genmodifisert plantemateriale (GMO): Her menes treplanter som er modifisert ved hjelp

av genteknologi.

Habitat: Sted eller type av område hvor en organisme eller en populasjon lever

(konvensjonen for biologisk mangfold, artikkel 2).

Hagemarkskog: Vegetasjonsbildet i en hagemarkskog er et resultat av sterk påvirkning fra

mennesker og dyr gjennom beiting, slått, gjødsling, tråkk og rydding. Slik påvirkning fremmer

utvikling av spesielle arter og plantesamfunn. Hagemarkskog omfatter areal som er under

sterk kulturpåvirkning, men også gjengroingsstadier av tidligere kulturmark som ennå bærer

http://kart.naturbase.no/

http://www.skogfroverket.no/

https://ic.fsc.org/en/document-center/id/59


Side 60 av 74

preg av kultivering. Opphavet til typen kan være alle slags skogsamfunn, men vil i hovedsak

være skog av engtype og rikere deler av blåbærskog. Størst forekomst vil finnes nære

gardsbruk og setrer. Ofte dominerer løvtrær i tresjiktet.

HCVF (High Conservation Value Forest): Begrepet benyttes ikke i FSC-standarden, men

henger ofte igjen som gammelt begrep som nå er erstattet med HCV. HCV-begrepet er

benyttet og forklart i prinsipp 9.

Hekkebiotoper: Hekkeområder for fugler.

Hekkelokaliteter: Reirlokaliteter for fuglearter. I standarden gjelder det spesielt reir av

rovfugler og ugler.

Hengelav: Gruppe av skjegglaver som vokser på greiner på vanligvis eldre bartrær. De

viktigste artene tilhører slektene skjegglav (Alectoria), brunskjegg (Bryoria) og strylav

(Usnea). Trær med mye hengelav er viktig for reinbeite i perioder av vinteren da det kan

være vanskelig å finne reinlav på bakken.

Hogstavfall: Greiner, bar og mindreverdig virke som blir liggende igjen etter gjennomført

hogst.

Hogstform: Det sammen som hogstmetode. Vanlige hogstformer er flatehogst,

frøtrestillingshogst og gjennomhogst. Se også lukket hogst og åpen hogst.

Hogstklasser: Skogen deles inn i 5 hogstklasser etter alder og utviklingstrinn. Hogstklasse I:

Snau mark som skal plantes eller forynges. Hogstklasse II: Ungskog. Bestand opp til 20-35

års alder. Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog som er i god vekst og tynningsmoden.

Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog som enda ikke er hogstmoden. Hogstklasse V:

Hogstmoden skog.

Hogstkvantum: Antall kubikkmeter hogd tømmer.

Hogstmodenhetsalder: Hogstklasse 5 regnes som hogstmoden skog. På høye boniteter i

lavlandet hogges også en del skog i hogstklasse 4 på grunn av fare for mye selvtynning, råte

eller insektangrep dersom skogen blir eldre. Alder på hogstmoden skog varierer svært mye

med boniteten (ca 50-120 år).

Hovedplan veg: Planlagt og eksisterende skogsvegnett. Tilgjengelig på kartdatabasen

Kilden.

Høgstaudeskog: Høgstaudeskog er en vegetasjonstype med høye urter og gras i feltsjiktet

og som oftest gran som dominerende treslag. Skogtypen er gjerne svært produktiv.

Høgstubber: Levende trær som er hogd minst 3 meter over bakken, eller tilsvarende naturlig

brekte trær.

Høstingsskog: Løvskog hvor det tradisjonelt har blitt høstet løvrike greiner til husdyrfôr. Det

er særlig treslagene alm og ask som har blitt brukt på denne måten, men også andre løvtrær.

Høstingen kalles også styving eller lauving. Trærne kalles styvingstrær.

ICL (Indigenous Cultural Landscapes): Omfatter IFL hvor urfolk lever og har rettigheter til

arealbruk.

IFL (Intact Forest Landscapes): Intakte skoglandskap defineres som sømløse mosaikker

av skog og naturlig skogløse økosystemer (som myr, vann og fjell) innenfor naturlig

skogkledte områder, og som ikke viser tegn til menneskelig aktivitet eller


Side 61 av 74

habitatfragmentering i fjernanalyser. Områdene er store nok til å opprettholde alt naturlig

biologisk mangfold, inkludert levedyktige populasjoner av arealkrevende arter. IFL har høy

bevaringsverdi og er avgjørende for å stabilisere terrestrisk karbonlagring, huse biodiversitet,

regulere hydrologiske regimer og tilby andre økosystemfunksjoner. Kart over områdene er

publisert her: http://www.intactforests.org/.

ILO (International Labour Organization): FN-organ som forvalter ILO-konvensjonene

angående arbeidernes rettigheter (http://www.ilo.org/global/lang--en/index.htm). Norge har

egen ILO-strategi

(https://www.regjeringen.no/contentassets/b6c8b9ff0cd54818b2aff30d2df0c262/norskilostrat

egiweb.pdf).

ILO-konvensjon 169: ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ble

ratifisert av Norge i 1990. Konvensjonen er en sentral folkerettslig bindende konvensjon om

urfolks rettigheter (https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-

minoriteter/samepolitikk/midtspalte/ilokonvensjon-nr-169-om-urbefolkninger-o/id451312/).

Immaterielle rettigheter: Immaterielle rettigheter omfatter verdier som er vernet av

lovhjemlet rett. Immaterielle verdier er verdier som ikke har fysisk substans, f. eks.

oppfinnelser, varemerker, design, produksjonsprosesser, databaser, åndsverk (f. eks.

litteratur og musikk), knowhow og tradisjonell kunnskap.

Integrerte metoder for bekjempelse av skadegjørere: Integrert plantevern omfatter alle

metoder og tiltak som lar seg kombinere for å bekjempe planteskadegjørere.

Intensitet: Del av begrepet størrelse, intensitet og risiko. Et mål på hvor alvorlig eller sterkt

et skogbrukstiltak påvirker naturen (FSC-STD-01001 V5-2).

Interessenter (stakeholders): Interessenter omfatter personer, parter eller organisasjoner

(inkludert kommersielle aktører) som har egne interesser i forbindelse med forvalting av en

skogeiendom.

Isterviersamfunn: Vegetasjonstype i sumpskog og kildeskog med istervier (Salix penandra)

som et av de dominerende treslagene.

Juridisk definerte virksomheter: Virksomheter som er registrert i Foretaksregistret

(https://www.brreg.no/om-oss/oppgavene-vare/alle-registrene-vare/om-foretaksregisteret/).

Kalkskog: Vegetasjonstyper i skog på kalkrik grunn. Kalkfuruskog og kalkbjørkeskog er

eksempler.

Kalvingsland: De deler av vårbeiteområdet som beites tidligst av reinsdyr, og hvor

hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden.

Kantsone: Omfatter i standarden overgangssoner mellom produksjonsskog og kulturlandskap, vannstrenger og våtmarksområder. Kantsoners økologiske funksjon er videre forklart i fotnote 10.

Kilden: Sentralt nettsted hos NIBIO for arealinformasjon innen landbruket, inkludert

skogbruk og reindrift (https://kilden.nibio.no).

Kjøreskade: Her menes markskader som oppstår som konsekvens av bruk av maskiner i

forbindelse med skogbruk. Kjøreskader oppstår oftest i kjøretrasé som benyttes i forbindelse

med utkjøring av tømmer fra hogstfelt til velteplass.

http://www.intactforests.org/

http://www.ilo.org/global/lang--en/index.htm

https://www.regjeringen.no/contentassets/b6c8b9ff0cd54818b2aff30d2df0c262/norskilostrategiweb.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/b6c8b9ff0cd54818b2aff30d2df0c262/norskilostrategiweb.pdf

https://no.wikipedia.org/wiki/Folkerett

https://no.wikipedia.org/wiki/Urfolk

https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/ilokonvensjon-nr-169-om-urbefolkninger-o/id451312/

https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/ilokonvensjon-nr-169-om-urbefolkninger-o/id451312/

https://www.brreg.no/om-oss/oppgavene-vare/alle-registrene-vare/om-foretaksregisteret/

https://kilden.nibio.no/


Side 62 av 74

Konfidensiell informasjon i forvaltningsplanen: Her menes regnskapstall og gjeldende

økonomiske forhold og infomasjon som indirekte sier noe om skogeiers økonomi eller

formuessituasjon, som sående volum i skogen.. Her inngår også informasjon om arter som

kan bli usatt for samling eller plyndring (f.eks. rovfuglreir).

Kontinuitet: Kontinuitet henspiller her på en uavbrutt økologisk sammenheng over lang tid,

f. eks. at et skogområde har utviklet seg fritt over svært lang tid. Begrepet er knyttet til

refugium som kan inneholde konsentrasjoner av arter med dårlig spredningsevne.

Korridorer: Sammenhengende habitater mellom ulike områder, og som benyttes av ulike

arter som sprednings- og vandringsveier. Korridorene kan ha oppstått naturlig, som

kantsoner langs vassdrag, eller de kan være satt igjen f.eks. som striper av eldre skog

mellom gammelskogsområder.

Kulturelt egnet og aktiv dialog (Culurally appropriate engagement): Måter å oppsøke

målgrupper som er i harmoni med målgruppens tradisjoner, verdier, skikker og levemåte.

Begrep som knyttes til FPIC-metoden, og benyttes spesielt innen prinsipp 3 (urfolk). Se også

FSC-GUI-30-003 V 1-0.

Kulturelt egnet og aktiv dialogbasert samtykkeprosess: Se FPIC.

Kulturelt viktige stier og offerplasser: Angår samiske kulturminner av større verdi (prinsipp

3). Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er fredet i henhold til kulturminneloven.

Disse er kartfestet i nettstedene Askeladden (https://askeladden.ra.no/) og Kulturminnesøk

(https://kulturminnesok.no), men ytterligere kunnskap om ikke-kartlagte lokaliteter finnes

blant reindriftssamene.

Kulturlandskap: Landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige

naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet. Uttrykket er av generell karakter og

omfatter både landsbygd, by- og industrilandskap, samt ICL (indigenous cultural

landscapes). Mellom kulturlandskapet og naturlandskapet finnes sjeldent helt skarpe

grenser.

Kulturmarker: Her menes eksisterende eller nedlagte, åpne jorder og beiter i skogen

(prinsipp 4).

Kulturmiljøer: Kulturminneloven sier at «kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og

variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig

miljø- og ressursforvaltning». Kulturmiljøer som er eldre enn 1537 er fredet med sikringssone

på 5 meter.

Kulturminner: Se også kulturmiljøer. Kulturminner og kulturmiljøer som er eldre enn 1537

og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet for tekniske inngrep

med sikringssone på 5 meter. Viktige kulturminner som er av nyere dato er ikke fredet

dersom de ikke har egne fredningsvedtak. For bygninger gjelder egne regler, se

kulturminneloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50).

Kulturminnesøk: Kulturminner er kartfestet i nettstedene Askeladden

(https://askeladden.ra.no/) og Kulturminnesøk (https://kulturminnesok.no).

Kvalitetsproduksjon: Gjelder produksjon av tømmer med høy kvalitet for aktuelt

bruksområde.

Kystgranskog (boreal regnskog): Granskog innafor granas naturlig sammenhengende

utbredelse i kyststrøk i Midt-Norge og Nordland. Kystgranskogen forekommer hovedsakelig


https://kulturminnesok.no/

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50


https://kulturminnesok.no/


Side 63 av 74

under marin grense, i søkk og andre fuktige eksposisjoner. Eldre kystgranskog har særegen

lavflora som er nært beslektet med tilsvarende flora i granskoger bl.a. på vestkysten av Nord-

Amerika. Mye av de gjenværende skogene er i dag vernet i naturreservater. Boreal regnskog

er regnet som sårbar (VU) på rødlista for naturtyper i Norge (Artsdatabanken).

Kystfuruskog: Kystnære og fuktige, furudominerte skoger i oseaniske klimaseksjoner i

Norge. De biologisk mest interessante områdene ligger på Vestlandet, hvor det forekommer

en rekke arter av lav og mose som er spesifikt knyttet til subtropiske, tempererte og boreale

regnskoger på vestkystene av Europa sør til Kanariøyene. Boreonemoral regnskog, som

også omfatter fattige løvskogstyper, er regnet som sårbar (VU) på rødlista for naturtyper i

Norge (Artsdatabanken). Boreonemoral regnskog finnes mellom Vest-Agder og Møre og

Romsdal.

Land, territorier og ressurser: Landområder og tilhørende ressurser som benyttes av urfolk

eller lokalsamfunn som tradisjonelt har eiendomsrett, bruksrett eller rett til tilgang på

naturressurser som er vesentlig for opprettholdelse av kultur og næring (World Bank

safeguard OP 4.10 Indigenous Peoples, section 16 (a). July 2005).

Landskap: En geografisk mosaikk av samvirkende økosystemer influert av geologiske,

topografiske, jordbunnsmesssige, klimatiske, biotiske og menneskelige påvirkninger innen et

gitt område. (World Conservation Union (IUCN)).

Lavmark: Markvegetasjon som er dominert av lav (bl.a. kvitkrull og reinlaver). Lavskog er

skog med slik mark.

Livsløpstrær: Levende trær som skal spares som miljøhensyn i forbindelse med skogsdrift.

Livsløpstrærne skal leve, dø og nedbrytes på stedet. Døde grantrær kan inngå som

livsløpstrær til en viss grad (6.6.4).

Livsmiljø: Se MiS-metoden.

Lukket hogst: Hogst med åpninger under 2 dekar, eller mer enn 15 gjenstående trær pr

dekar. Ved en lukket hogst er det forutsatt at det legges til rette for foryngelse. Omfatter

selektive hogstformer (bledningshogst/plukkhogst), skjermstillingshogst og gruppehogst.

Markberedning: Se flekkmarkberedning og stripemarkberedning.

Miljøinformasjon: Faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet som allmenheten har rett

til å ha innsyn i. Se definisjoner i miljøinformasjonsloven

(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31?q=miljøinformasjonsloven).

Miljøregistrering: Se MiS-metoden.

Miljøverdivurdering: Utsjekk av miljøverdier og utarbeidelse/dokumentasjon av hensyn i

forbindelse med skogsdrifter.

MiS-metoden: MiS-metoden (miljøregistrrering i skog) benyttes for å registrere

nøkkelbiotoper. I denne metoden kartlegges forekomst av 12 ulike livsmiljø i produktiv skog.

Eksempler er liggende død ved, rik bakkevegetasjon og forekomst av hengelav. I

skogbruklovens bærekraftforskift pålegges skogeier å gjennomføre miljøregistrering av

livsmiljø i henhold til den norske PEFC-standarden. I PEFC-standarden oppføres MiS-

metoden som godkjent metode. MiS-metoden er samordnet med NiN-systemet (Natur i

Norge). Se også: https://nibio.no/tema/skog/miljoregistrering-i-skog-mis.

Myrskog: Produktiv skog på myr- og torvmark.

https://nibio.no/tema/skog/miljoregistrering-i-skog-mis


Side 64 av 74

Narin-basen: Nettside med offentlig bestilte områderapporter (www.borchbio.no/narin) som

angår skogvernprosjekter og tematiske registreringer (f.eks. bekkekløfter, edelløvskoger,

kalkskoger).

Naturbase: Offentlig kartinnsyn drevet av Miljødirektoratet (https://kart.naturbase.no/).

Inneholder bl.a. verneområder og viktige naturtyper.

Naturlig skog: Slik begrepet er benyttet i denne standarden utgjør naturlig skog i Norge alt

fra naturskog til normalskog og er all skog som ikke defineres som treplantasje (se definisjon

av naturskog, normalskog og Treplantasje).

Naturmangfold: Biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold,

som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning (definisjon i

naturmangfoldloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-

100?q=naturmangfoldloven).

Naturskog: Skogsmark med skogbestand fremkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogsmarkssystemets naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer (Artsdatabanken: 7SD-1, NiN versjon 2.0)

Naturtyper: Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene

som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller

lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster

(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100?q=naturmangfoldloven). Viktige

naturtyper er kartlagt etter DN-håndbok 13 og presentert i kartløsningen Naturbase.

NiN-systemet (Natur i Norge): Type- og beskrivelsessystem for all variasjon i naturen. NiN

håndterer variasjonen i alle naturmiljø i Norge, fra de store havdyp til de høyeste fjell, og fra

Skagerrak i sør til Svalbard og Polhavet i nord. NiN håndterer også naturvariasjonen på ulike

skala gjennom de såkalte «Naturmangfoldnivåene», fra storskala Landskapstyper til alle

livsmedier ned til barken på et tre (Artsdatabanken). I standarden er definisjoner i NiN-

systemet benyttet for å avgrense treplantasje, normalskog og naturskog. Se også MiS-

metoden og Norsk rødliste for naturtyper.

Normalskog: Skogbestand som er forstlig drevet i henhold til skogbrukets standarder og

med de til enhver tid gjeldene tekniske hjelpemidler (Artsdatabanken: 7SD-0, NiN versjon

2.0).

Norsk rødliste for naturtyper: Liste over naturtyper som lages og presenteres av

Artsdatabanken (https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper). Lista er basert på

NiN-systemet (Natur i Norge).

Nøkkelbiotoper: Nøkkelbiotoper skal sikre livsmiljøer for arter vurdert som truet på den

norske rødlisten. Nøkkelbiotoper skal registreres på skogeiendommene ved hjelp av MiS-

metoden.

Nyttekjøring: kjøring til og fra hytter eller liknende.

Oppsamlingsområder: Oppsamlingsområde er et område med naturlig avgrensning

hvor reinen samles midlertidig under innsamling til flytting, kalvemerking, skilling eller

slakt (Landbruksdirektoratet / Kilden).

http://www.borchbio.no/narin

https://kart.naturbase.no/

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100?q=naturmangfoldloven



https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper


Side 65 av 74

Pesticider/plantevernmidler: Alle sprøytemidler som blir brukt for å beskytte planter eller

trær eller andre planteprodukter for å kontrollere sykdommer, eller for å gjøre slike

sykdommer harmløse. Definisjonen inkluderer plantevernmidler mot insekter, smågnagere,

sopp, midd, snegler og ugras. (FSC-POL-30-001 FSC Pesticides Policy (2005)).

Prioriterte arter: Arter som beskyttes med egne spesifikke forskrifter i henhold til

bestemmelse om prioriterte arter i naturmangfoldloven.

Produktiv skog: Mark som i gjennomsnitt kan produsere minst en kubikkmeter trevirke,

inkludert bark, per hektar og år (NIBIO/Landskogtakseringen).

Refugier: Benyttes i HCV 3. Et isolert område hvor omfattende endringer ikke har skjedd,

f.eks. ved endret klima eller forstyrrelser som bl.a. skyldes mennesker, og hvor planter og dyr

som er typiske for regionen kan overleve (IGI).

Risiko: Del av begrepet størrelse, intensitet og risiko. Muligheten for uakseptabel negativ

påvirkning som oppstår fra en aktivitet på skogeiendommen kombinert med alvorlighetsgrad

med tanke på konsekvensene (Source: FSC-STD-01-001 V5-2).

Rødlisteart: En art som er oppført i en av kategoriene nær truet (NT,) sårbar (VU), direkte

truet (EN), kritisk truet (CR) eller utryddet (RE) på den norske rødlista for arter (2015). Arter i

kategoriene VU, EN og CR regnes som trua arter. Rødlista

(https://www.artsdatabanken.no/Rodliste) revideres hvert femte år av ekspertkomiteer på

oppdrag fra Artsdatabanken etter IUCN-metodikk (https://www.iucnredlist.org/).

Sedvanerett (sedvanlige rettigheter): Juridisk begrep for rettsregler som har blitt dannet

ved at et bestemt handlingsmønster, opptreden eller en oppfattelse av rettigheter og plikter

har blitt fulgt over lang tid og blitt rettslig forpliktende for rettssubjektene

(https://jusleksikon.no/wiki/Sedvanerett).

Skog: Kronedekning på 1 da skal være over 10 % for trær som er eller kan bli minst 5 m

høye på den aktuelle lokaliteten. Hvis arealet er midlertidig uten trevegetasjon defineres det

fortsatt som skog. (NIBIO).

Skjøtsel (evt. skogskjøtsel): Tilpasset hogst/stell av skog for å oppnå et mål om f.eks.

bevaring av livsmiljø eller naturtype, eller for å oppnå optimal produksjon av tømmer.

Skogeier (the organization): Personen eller enheten som holder eller søker om sertifisering

og som derfor er ansvarlig for vise samsvar med kravene i FSC-sertifiseringen (FSC-STD-

01-001 V5-2).

Skogkultur: Etablering av ny skog etter hogst og stell av ungskog (NIBIO).

Skogsbilvei: Skal tjene skogbruksdrift, og omfatter skogsveger for motorkjøretøyer, unntatt

traktorveger. Skogsbilveger skal bygges i en standard som tilfredsstiller Normaler for

landbruksveger. Skogsbilveier skal tåle trafikk av tømmerbiler med 10 tonns aksellast, på

inntil 24 meter lengde og med opptil 60 tonn totalvekt (NIBIO,

http://www.skogkurs.no/vegnormaler/). Bygging av skogsbilveier er søknadspliktig.

Skogshusvær: Koie eller arbeidsbrakke for arbeidsfolk i skogen.

Skogsveger: Bilveg og traktorveg som skal tjene skogbruksdrift. Skogsveger omfatter helårs

skogsbilveger, sommerbilveger, vinterbilveger og traktorveger (NIBIO). I standardens

indikator 10.10.1 omfatter begrepet søknadspliktige skogsveger. Se også skogsbilveg.

https://www.iucnredlist.org/)

https://jusleksikon.no/wiki/Juss

https://jusleksikon.no/wiki/Rettsregel

https://jusleksikon.no/wiki/Rettssubjekt

https://jusleksikon.no/wiki/Sedvanerett


Side 66 av 74

Småbregneskog: Vegetasjonstype på midlere til bedre bonitet dominert av småbregner,

små urter og moser.

Småflatehogst: Flatehogst av areal fra to til fem dekar, med utforming slik at det kan

forynges naturlig fra kantene (NIBIO).

Sporbarhetssystem: Dokumentasjonssystem som følger et produkt eller produktgruppe via

alle produksjonsledd til sluttsalg (her gjelder det tømmer og treprodukter).

Sprøytesertifikat (autorisasjonsbevis for plantevernmidler): Den som bruker

sprøytemidler skal inneha et slikt bevis

(https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/autorisasjonsbevis_for_bruk

_av_plantevernmidler/).

Stedegne arter: Stedegne arter er arter som forekommer i Norge og som (a) har vært fast

reproduserende i Norge per 1800; eller som (b) har en fast reproduserende bestand i Norge

som ikke har opphav i introduserte individer; eller som (c) er migranter i Norge

(Artsdatabanken). Se også fremmede arter og utenlandske treslag.

Stier og skiløyper: Stier og skiløyper som er merket, fremgår av kartserien N50, har

tilsvarende bruk, eller fremstår tydelige i terrenget (PEFC).

Storbregneskog: Rik og fuktig vegetasjonstype som er vanligst i kystområder. Store

bregner (skogbrukne, fjellburkne, smørtelg) dominerer ofte.

Stripemarkberedning: Markberedning med spesialutstyr som freser eller vender

humuslaget i lengdestriper med to meters avstand for å blotte mineraljord. Stripene er flere

meter lange. Opphold mellom stripene i lengderetning skal være to meter som er normal

planteavstand.

Stubbebryting: Uttak av trærnes stubber og rotsystem etter hogst.

Styvingstrær: Se høstingsskog.

Størrelse: I den norske standarden er det brukt størrelse i stedet for scale (engelsk) i

begrepet størrelse, intensitet og risiko. Et mål på omfanget skogforvaltningen eller tiltaket

påvirker en miljøverdi eller en skogeiendom i tid og rom. Et tiltak i liten eller lav romlig

størrelse påvirker en liten andel av skogen hvert år. En aktivitet med liten eller lav størrelse i

tid skjer kun med lange tidsintervaller (FSC-STD01-001 V5-2).

Sumpskog: Skogsvegetasjon på sump- og torvmark.

Teiger: Avgrenset, sammenhengende del av en eiendom.

Terrengtransport: Kjøring med skogsmaskiner i veiløst terreng i forbindelse med skogsdrift.

Tradisjonelle kunnskaper: Informasjon, kunnskap, erfaringer og praksis som er utviklet,

opprettholdt og gått i arv mellom generasjoner i et samfunn og som ofte former kulturell eller

åndelig identitet (World Intellectual Property Organization (WIPO); Policy / Traditional

Knowledge på WIPO nettside).

Treplantasje: Tresatte arealer med «plantasjeskogkarakter», det vil si mark som er tilplantet

(eller tilsådd) med trær av ett og samme treslag, systematisk på rekke og rad, gjerne etter

markberedning. De plantete trærne skal utgjøre over 90 % av treantallet, død ved og

overstandere fra tidligere (naturlig) trebestand skal mangle. Treplantasjer er alltid ensjiktet og

tilnærmet ensaldret og tresjiktet kan være så tett at undervegetasjon mangler mer eller


Side 67 av 74

mindre fullstendig. Tiltak som gjødsling og sprøyting er vanlig, og bidrar til at

artssammensetningen i treplantasjer i liten grad gjenspeiler naturgitt miljøvariasjon.

Treplantasje er skogbruksparallellen til sterkt endret jordbruksmark, med

biomasseproduksjon av trær som (eneste) formål. Treplantasjer karakteriseres ikke som

skogsmark fordi de ikke utgjør helhetlige økosystemer (Artsdatabanken: T38, NiN versjon

2.0).

Trua arter: se Rødlistearter.

Urfolk: Folk eller grupper av folk som kan identifiseres eller karakterisert etter følgende

kriterier (IGI):

• Selv-identifikasjon som urfolk på individnivå og aksept for dette av samfunnet som

deres medlem;

• Historisk kontinuitet med førkolonial og /eller pre-nybygger-samfunn,

• Sterk knytning til landområder og tilhørende naturressurser,

• Distinkte sosiale, økonomiske eller politiske systemer,

• Distinkt språk, kultur og religiøs tro,

• Former ikke-dominerende samfunnsgrupper,

• Forsøker å opprettholde og videreføre fordoms miljøer og systemer som distinkte folk

og samfunn.

Utenlandske treslag: Treslag som ikke forekommer som stedegne arter i Norge.

Utvalgte naturtyper: Utvalgte naturtyper er kartlagte områder med slåttemark, slåttemyr,

hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer og kystlynghei. Områdene er presentert i Naturbase.

Utvalgte naturtyper forvaltes i henhold til Forskrift om utvalgte naturtyper etter

naturmangfoldloven (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-13-512).

Vannmiljø: Vannmiljø henviser i standarden til både vannstrenger og våtmarksområder.

Vanskelige passasjer: vanskelige punkter i terrenget hvor reinsdyr passerer i forbindelse

med trekk mellom årstidsbeiter.

Velteplass: Midlertidig lagringsplass for nylig avvirket tømmer på veikant av skogsbilveg.

Vernskog: Skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader.

Vernskog er også områder opp mot fjellet, eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli

ødelagt ved feil skogbehandling (NIBIO). Arealer med vernskog er presentert i Kilden.

Våtmarksområder: I denne standarden benyttes naturlige vann, vassdrag og våtmarker.

Dette omfatter periodiske, midlertidige og permanente bekker og elvesystemer.

Våtmarksområder omfatter periodiske, midlertidige og permanente dammer, innsjøer,

våtmarkssystemer, sumper, myrer eller kilder. Vannmiljø henviser til både vannstrenger og

våtmarksområder.

Økosystemtjenester: Tjenester og goder fra økosystemer (IGI). Disse inkluderer,

provisjonstjenester (som mat, skogprodukter og vann), regulerende tjenester (som angår

flomregulering, tørke, arealforringelse, luftkvalitet, klima og sykdom), støttende tjenester

(som jorddannelse og opprettholdelse av næringssyklus), og kulturtjenester og kulturelle

verdier (som rekreasjon/friluftsliv, spirituelle eller religiøse verdier, og andre ikke-materielle

goder).


Side 68 av 74

Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker

ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt (definisjon i

vannressursloven, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-11-24-82?q=vannressursloven).

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-11-24-


Side 69 av 74

Vedlegg 1. Liste over gjeldende lover og forskrifter og nasjonalt ratifiserte konvensjoner og avtaler.

Vedlegg til prinsipp 1 (IGI, annex A). Listen omfatter gjeldende lover, forskrifter og nasjonalt

ratifiserte internasjonale konvensjoner og avtaler. Listen er ajourført per 1. mars 2019. Lover

og forskrifter endres fortløpende og det henvises til Lovdata (https://lovdata.no/) for

oppdateringer i virksomheten i henhold til egne rutiner.

1. Lovlige rettigheter til avvirkning

1.1 Eiendomsrett og

forvaltningsrettigheter Lov om eigedomsregistrering (LOV-2005-06-17-101)

Lov om reindrift (LOV-2007-06-15-40)

Lov om skogbruk (LOV-2005-05-27-31)

Lov om bygdealmenninger (LOV-1992-06-19-59)

Lov um særlege råderettar over framand eigedom (LOV-1968-11-

29)

Lov om ymse beitespørsmål (LOV-1961-06-16-12)

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (LOV-2005-06-17-85)

Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (LOV-2013-06-21-100)

Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (LOV-2003-11-28-98)

Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet, fulldyrket jord og beløpsgrense ved priskontroll (FOR-2003-12-08-1434)

Lov om odelsretten og åsetesretten (LOV-1974-06-28-58)

Lov om jord (LOV-1995-05-12-23)

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (LOV-2009-06-19-101)

Lov om registrering av foretak (LOV-1985-06-21-78)

Lov om skatt på formue og inntekt (LOV-1999-03-26-14)

1.2 Tillatelse til

konsesjoner N/A

1.3 Forvaltnings- og

skogbruksplan Lov om skogbruk (LOV-2005-05-27-31)

Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR-2006-06-07-593)

Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer (FOR-2004-02-04-449)


Side 70 av 74

1.4 Tillatelser til hogst



Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka) (FOR-1993-04-02-268)

2. Skatter og avgifter

2.1 Betaling av royalities og avvirkningsavgifter


Forskrift om skogfond o.a. (FOR-2006-07-03-881)

2.2 Merverdiavgift og andre

omsetningsskatter

Lov om merverdiavgift (LOV-2009-06-19-58)

2.3 Inntektsskatt og

skatt på oversudd Lov om skatt på formue og inntekt (LOV-1999-03-26-14)

3. Hogst og skogkultur

3.1 Lover og forskrifter om hogst

og skogbruk



Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV-2008-06-27-71)

Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (FOR-2015-05-28-550)

Forskrift om konsekvensutredninger (FOR-2017-06-21-854)

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (FOR-2004-02-04-447)

3.2 Verneområder og arter/naturtyper



Lov om forvaltning av naturens mangfold (LOV-2009-06-19-100)

Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (FOR-2011-05-13-512)

Forskrift om fredning av truete arter (FOR-2001-12-21-1525)

Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (LOV-

2009-06-05-35)

Lov om jakt og fangst av vilt (LOV-1981-05-29-38)

Forskrift om forvaltning av rovvilt (FOR-2005-03-18-242)

Forskrift om utøvelse av jakt og fangst (FOR-2002-03-22-313)

Egne forskrifter om hvert verneområde i henhold til naturmangfoldloven.

Egne forskrifter om hver prioriterte art i henhold til naturmangfoldloven.


Side 71 av 74

Konvensjon om biologisk mangfold (05-06-1992 nr 1 Multilateral)

3.3 Miljøkrav Lov om skogbruk (LOV-2005-05-27-31)


Forskrift om skogfrø og skogplanter (FOR-1996-03-01-291)


Forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716)

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål (FOR-2012-05-25-460)

Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (LOV-2003-05-09-

31)

Lov om kulturminner (LOV-1978-06-09-50)

Forskrift om Klagenemda for miljøinfromasjon (FOR-2003-12-14-1572)

Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (LOV-1993-04-02-38)

Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (LOV-1992-05-15-47)

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (FOR-2004-11-15-1468)

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (LOV-1976-06-11-79)

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (FOR-2004-06-01-930)

Forskrift om varsling av akutt forurensing eller fare for akutt forurensning (FOR-1992-07-09-1269)

Forskrift om begrensning av forurensning (FOR-2004-06-01-931)

Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (LOV-2003-12-19-124)

Forskrift om plantevernmidler (FOR-2015-05-06-455)

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (FOR-2016-12-22-1868)

Lov om vassdrag og grunnvann (LOV-2000-11-24-82)

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (FOR-2006-12-15-

1446)

Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (FOR-2009-12-18-1600)

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

om brannvesenets redningsoppgaver (LOV-2002-06-14-20)

Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (FOR-2009-06-08-602)

Forskrift om brannforebygging (FOR-2015-12-17-1710)

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (LOV-1977-06-10-82)


Side 72 av 74

Lov om friluftslivet (LOV-1957-06-28-16)

3.4 Helse ,miljø og

sikkerhet

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV-2005-06-

17-62)

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR-1996-12-06-1127)

Forskrift om organisering ledelse og medvirkning (FOR-2011-12-

06-1355)

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (FOR-2011-12-06-1356)

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og

tilhørende tekniske krav (FOR-2011-12-06-1357)

3.5 Legal arbeidskraft Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV-2005-06-

17-62)

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51)

Lov om individuell pensjonsordning (LOV-2008-06-27-62)

Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (LOV-2008-05-15-35)

Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid – ILO nr. 182 (17-06-1999 nr 1

Multilateral)

Konvensjon om en ordning til å sette minstelønn – ILO nr. 26 (16-06-1928 nr 1 Multilateral)

Konvensjon om avskaffelse av tvangsarbeid – ILO nr. 105 (25-06-

1957 nr 1 Multilateral)

4. Tredjeparts rettigheter

4.1 Hevdvunne rettigheter



Lov om friluftslivet (LOV-1957-06-28-16)


Lov um særlege råderettar over framand eigedom (LOV-1968-11-

29)

Lov om ymse beitespørsmål (LOV-1961-06-16-12)

4.2 Fritt og informert forhånssamtykke

Konvensjon om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ILO nr. 169 (27-06-1989 nr 2 Multilateral)

FNs deklarasjon om urfolksrett (UNDRIP). https://www.un.org/esa/socdev/unpfii/documents/DRIPS_en.pdf

4.3 Urfolks rettigheter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV-2008-06-27-71)


Side 73 av 74

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (LOV-1987-06-12-56)

Lov om kulturminner (LOV-1978-06-09-50)





Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (LOV-1999-05-21-30)

5. Handel og transport

OBS: Denne delen dekker krav for skogbrukstiltak såvel som foredling og handel.

5.1 Klassifisering av arter, kvantiteter og kvaliteter

Forskrift om skogfond o.a. (FOR-2006-07-03-881)

5.2 Handel og transport

Forskrift om bruk av kjøretøy (FOR-1990-01-25-92)

Forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog

på riksveg (FOR-2018-09-21-1374)

5.3 Offshorehandel

og internprissetting Lov om skatt på formue og inntekt (LOV-1999-03-26-14)

Lov om innførsle- og utførsleregulering (LOV-1997-06-06-32)

Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (LOV-1992-11-27-109)

Forskrift om omsetning av tømmer med opprinnelse i Norge (FOR-2015-04-24-403)

5.4 Toll Lov om toll og vareførsel (LOV-2007-12-21-119)

5.5 CITES Forskrift om innførsel, utførsel, besittelse mv. av trua arter av vill

fauna og flora (FOR-2018-06-15-889)

6. Due diligence / due care

6.1 Due diligence / due care prosedyrer


Forskrift om omsetning av tømmer med opprinnelse i Norge (FOR-

2015-04-24-403)

EUs tømmerforordning (EUTR). https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-

naturmangfold/tommerforordningen/id2339660/

7. Økosystemtjenester


Side 74 av 74

FSC-sertifisering av økosystemtjenester er ikke aktuelt i den norske FSC-standarden.

fsc-standard for norge...2019/03/01 · fsc-standard for norge, førsteutkast til høring, 1. mars...

Documents