Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Ramsvik utadrettet mail : frode.josang@stavanger.kommune.noTlf 92292701

Om de motiverte, lavmotiverte og umotiverte i lys av den autentiske voksne

Ettervernkonferanse 18/9-2014

Den voksne som støttefaktor for motivasjon og faglig utvikling ( sum av opplevd støtte= relasjon til lærer)

Emosjonell støtte

Strukturell støtte

Faglig støtte

Den autentiske voksne

Den tydelige voksne

Den motiverende voksne

Det autoritative perspektivetGod faglig støtte påvirker hvordan eleven opplever relasjon til lærer snitt 30%-betydning større ved stigende alder) ref. SEPU, 2014

Sammenheng .41

Lavt selvbilde

Manglende nærhet og fortrolighet i voksenrelasjoner

Lav- motivasjonU- motivasjon

Risiko-søkende atferd•Rusdebut•Drikkemønster•M.m

( ref. Manger og Wormnes, 2005)

Ref. NOVA v/ Tormod Øya og Åse Strandbu :15-åringer-hvem drikker, Oslo 2009

Kompetansenivåer og kjønn

Kompetansenivå 1

Kompetansenivå 2

Kompetansenivå 3

Kompetansenivå 4

Kompetansenivå 5G J

3-4 ganger flere gutter ( 27% av alle guttene)

ca 17%

20% pr 2011

% vis nedgang fra 2007 ( 21%)

Fremtidsperspektivet

Elever på Kompetansenivå 1. Av alle elevene på en skole er ca 17 % på dette

nivået på landsbasis pr 2013. Av alle guttene er 27% av dem på K1. Det er

mao 3-4 ganger flere gutter enn jenter her. Sannsynligheten for at elever på K1 fullfører

videregående skole er 8%.

K 2 =30% Også på K 2 er det en større andel gutter.

Den autentiske voksne

Kjennetegn på den autentiske voksne er at han/hun setter varige spor og spiller en positiv og betydelig rolle i andres personlige utvikling og identitetsdannelse.

Ref. Elev og menneske: Nina B,J. Berg : Gyldendal 05

Autoritetsperspektivet Ref. Baumrind,D 1991

Kontroll

Fravær av kontroll

VarmeFravær avvarme og omtanke

Autoritær Autoritativ

EttergivendeForsømmende/ Neglisjerende

Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil

20%

30%

30%

% andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs

Spesielt viktig for de som som sliter faglig.NB!!

Faktisk mer negativ for motivasjon enn den autoritære for de som sliter faglig .Også en tendens til å bruke ukritisk ros som har negativ effekt på de som sliter. (Manger, 2014)

Ref. Terje Manger 2014

Svært uheldig for sårbare elever.(ikke bli sett)

Hovedkonklusjoner fra undersøkelse om læringstrykk i videregående skole Grunnlag for å hevde at elever generelt liker læringstrykk. Stor variasjon i hvordan elevene individuelt opplever læringstrykket. Betydelig variasjon i opplevd læringstrykk mellom klasser. Klar sammenheng mellom hvordan elever opplever relasjon til lærer og hvordan de opplever og tolker læringstrykket. Gjensidig tillit ser ut til å være en helt sentral faktor for at læringstrykk skal ha en positiv læringseffekt og effekt på motivasjon. En positiv lærer-elevrelasjon er en forutsetning for å kunne utøve høyere læringstrykk.

Ref. Gunnar Bjørnebekk. «Motivasjonsrelaterte faktorer og tid: Deres effekt på kognitive og affektive manifestasjoner» Doktorgrad ved UiO, juni 2008.

Sammenhenger :Resultatene skulle tilsi at det er elevenes motivasjon som ser ut til å være den viktigste faktor ifølge læringsutbytte. Elevenes holdninger og innstillinger til faget ser ut til å være viktigste faktor.

Lærerens evne til å skape motivasjon og endre innstillinger til faget hos elevene ser ut til å være den viktigste skolerelaterte faktoren til forbedring av skoleprestasjoner og økt læringsutbytte. Positive lærer elevrelasjoner ser ut til å være den viktigste faktoren for økt motivasjon og økt læringstrykk hos elever. Undersøkelsen viser at enkelte lærere som er flinke på relasjon på kort tid kan påvirke elevers motivasjon, bruk av læringsstrategier og læringsutbytte. Ref. NOVA 3/2 2009 : Lihong Huang

Emosjonell støtte fra lærer

Svært viktig for sårbare elever å oppleve emosjonell støtte fra lærer For jenter spesielt.( NB!! 14 år +)

Som en buffer mot psykiske vansker i skolen.

Manglende emosjonell støtte fra lærer kan være en årsak til psykiske vansker i skolen.

Læringsutbytte og motivasjon Trivsel Holdninger/verdier Vennskapsutvikling Grad av problematferd

Lærer-elevrelasjonerDoktorgradsavhandling i klinisk medisin, NTNU, april 2008: Short and long-term outcome of emotional and behavioural problems in young adolescents with and without reading difficulties, Anne Marie Undheim.

Anne Grete Danielsen “Perceived psychoscial support, students’ self-reported academic initiative and perceived life satisfaction” Universitetet i Bergen

Som Årsak til psykiske vansker

Bryr læreren seg om meg ?

Sårbare elever :

29,3 % er helt enig i at læreren ikke bryr seg.

25% er litt enig i at læreren min ikke bryr seg

Vanlige elever

8,1 % helt enig i at lærer ikke bryr seg

21,7% litt enig at lærer ikke bryr seg

Skolemiljøundersøkelse 2008

3 viktige forhold ved relasjonskompetanse

Ferdigheter i positiv feedback

Anerkjennelse av eleven (e)

Oppmuntring

Bygger selvbilde

Bygger selvverd og selvfølelseBygger

selvbilde

Omsorg

forståelse rettferdighet

vennlighet

4 sentrale dimensjoner

Å oppleve kvalitet på alle disse 4 områdene er sentralt i forhold til opplevd trivsel. Klar sammenheng mellom voksenstøtte og motivasjon.

Anne Grete Danielsen : “Perceived psychoscial support, students’ self-reported academic initiative and perceived life satisfaction” , Universitetet i Bergen.

Den autentiske voksne ( læreren som signifikant person)•37% av elevene i ungdomsskolen opplever ikke relasjonen til læreren som støttende/positiv. 23% i barneskolen. Ref. Bru og Thuen , SAF

•Videregående skole : Den autentiske voksne.

•Kun 11% av elevene svarer at læreren har betydd noe for dem. Men læreren er ikke på førsteplass hos disse elevene, de svarer kun at lærer har hatt betydning. ( Bedre skole 1/07 Slik elevene ser det : Marit Ulvik)

•Kun 7% svarer at lærere de har hatt, har vært en viktig påvirkningsfaktor i forhold til hvem de er. ( identitetsdannelse)

Relasjonsnivåer1.PROFESJONELT : Det faglige aspektet ved en relasjon, god undervisning, faglig engasjement etc.

2.PERSONLIG : Bry seg, vise interesse for eleven og elevens livsverden, involvere seg. Øyeblikkets kapital.

3.PRIVAT : By på seg selv, personlig engasjement, begeistring og emosjonell energi.

4. INTIMT : Der lærer- elevroller utviskes, relasjonen er grenseoverskridende. Dette er en vær varsom relasjon i pedagogisk sammenheng. Den kule, kompisen der relasjon er viktigere enn forventninger og der en går på akkord med standarder for å oppnå dette.

Den relasjonelle faresonen

Den relasjonelle risikosonen

Den relasjonelle sikkerhetssone

Det profesjonelle selv

Negativ relasjon-negativt samspill

Liten kontakt.

Vanlig god og nær kontakt

Ekstra omtanke og ekstra god kontakt

Ref. Linder,2010

Kartlegging av relasjoner

Den doble trussel

En dårlig relasjon

Lave eller ingen forventninger

Manifesterer elevens nederlag og tilkortkomming

Klar sammenheng mellom

En lærers relasjons-kompetanse

Evnen til å motivere elever

Hva skaper motivasjon og hvorfor er noen lavmotiverte eller umotiverte? Vi må ha kunnskap om motivasjon for å kunne hjelpe.

Motivasjon Definisjon :

”De krefter som forårsaker aktivitet hos en person og de faktorer som holder aktiviteten ved like.”

Basert på Lillemyr 2007

Hvordan skape indre driv og motivasjon hos personer

Selvbestemelsesteori ( Deci og Ryan 1991)Å ha innflytelse over egen læringsprosess.(empowerment)

Forventnings-verdi teori ( Eccles og Wigfield,1995) Det som oppleves viktig for en person.

Interesseteori ( Krapp 1999) : Det eleven selv har interesse for personlig eller det en kan klare å skape interesse rundt.

Målorientert teori/mestringsorientering ( Pintrich, 2000)

At eleven setter seg personlige mål først og fremst for å oppleve å mestre, glede ved å kunne løse oppgaver og oppleve seg kompetent.

De lavmotiverte og de umotiverte

Når starter de motivasjonelle problemene?Når bør vi sette inn støtet?4-5 klasse er et kjernetidspunkt fordi :-Koder skal være knekt-Produktivitetskrav og forventninger øker.-Gangetabell skal være automatisert. Matte er et kjernefag i forhold til motivasjon, særlig hos gutter.-Det akademiske selvbilde dannes og det er aldri høyere grad av sosial sammenligning enn i disse årene.

To profiler som følger hverandre (Motivasjon-Hjelpesøkende atferd)

Motivasjonsformer

Indrestyrt Ytrestyrt Bunden Resultant Forsvarspreget

Lav motivasjon Umotivert

Motivert

FornuftBelønningerKaraktererForeldrepressLærerpressKulturelt press

Gleden ved å mestre.RelevansTakle utfordringer.Å lykkes.Interessestyrt

Avhengig av å bli motivert og stimulert.Lærer-elevrelasjon er sentral.

Lykkes Erfarer gradvis økende tilkortkomming og gir til slutt opp.

Angst for å mislykkesAngst-beredskaputvikles.

Selvverd trues.Forsvar av selvverd starter. Forsvarpreget atferd manifesterer seg.

Økende pedagogiske utfordringer.

De-motivert

Frustrasjons-betinget

Har mistet gløden og er i ferd med å miste troen på seg selv.

Opplever at krav overstiger muligheter /kapasitet.Stressreaksjon-er og stresshormo-ner stenger for læring og tenkning.

Følelser er en ressurs for tenkning og læring

Følelser blir et problem og overskygger tenkning

Lært hjelpeløshet

HåpløshetDepresjonGi oppSlutteFravær

Kjedsomhet Lyst - ulyst Stress Angst Selvbilde

4-5 kl 6-7 kl --------U-trinn Vid. skole

Sårbarhetens ansikt

AngstDepresjonLavt selvverdStressrelaterte lidelser

Store konsekvenser for læring, utvikling og motivasjon

Psykiske helseproblemer

Opptrer ofte i kombinasjoner ( komorbiditet) eller som følgevanske.

Psykiske helseproblemer og læring/motivasjon

Kognitive konsekvenser ( påvirker tenkning)

Påvirker følelser ( negativ energi-blokkeringer)

Påvirker evnen til å huske

Påvirker vår evne til konsentrasjon og utholdenhet

Påvirker vår evne til problemløsning

AngstDepresjonStresslidelserLavt selvverd

Påvirker vår evne til kreativitet

Karakteristika ved sårbarhet : ref. Edvin Bru 2013

Anspent Trist Irritabel Konsentrasjonsvansker Motstand mot ytelse Underyting Unngåelse Fravær ( ofte knyttet til diffuse

helseplager)

TRE sentrale begreper for å forstå utfordrende elever i lys av psykisk helse og mestring. ( både skolefaglig og livsmestring)1. Attribueringsmønster : Forteller oss hvor et barn plasserer årsak for problemer/nederlag eller suksesser.

Suksess Indre årsaker ( hos meg) Ytre årsaker ( hos andre-på system)

Nederlag Indre årsaker Ytre årsaker

2. Kontrollplassering : Handler mye om å se muligheter samt å ta ansvar når en står overfor utfordringer, krav og problemer.(NB!!! Når kontrollplassering er ukontrollerbar, stabil og internal.)

Påvirkbar (dynamisk) Kan jeg selv gjøre noe med (er kompetent, har ressurser, ser muligheter)

Har tro på løsning, forbedring ( ide,hjelp fremgangsmåte etc)

Ikke påvirkbar (Statisk) Er jeg avhengig av at andre må hjelpe meg med

Har ikke tro på……..

3. Kognitive dysfunksjonerHvordan eleven tenker om sin egen læring og forklarer for seg selv hvorfor han/hun ikke lykkes.Må ses i lys av attribuering og kontrollplassering :

Matte er ikke så viktig ……… Skal satse etter jul Ikke vits å prøve fordi……. Forstår ingenting fordi jeg har så dårlig mattelærer.Kommer jo inn på videregående uansett. Skal satse når jeg begynner på ungdomsskolen, videregående. Gidder ikke fordi det er så kjedelig.Kommer aldri til å få bruk for dette…Kommer aldri til å få det til……

5 grunnleggende problemområder for elever som har vansker med læring og motivasjon

Selvkontroll Prosessering

Slår særlig ut på utholdenhet ( virgilans) og konsentrasjon og til å regulere og planlegge atferd og læring. Skaper frustrasjon i

læringsprosessen.

Inferens

Slår særlig ut pårelevans.

Språkvansker

Svært fremtredende hos barn med vansker og er en mellomliggende forklaring mellom atferd og læring. Vansker med å formidle/sette ord på kunnskaper, følelser og tenkning. Ofte vansker med skriftliggjøring og friskriving. Slår også sterkt ut på sosial fungering.

Pro-kastinering

Særlig passiv prokastinering som gir seg utslag i utsettelse som forringer kvalitet/ikke fullfører.

(Utsettelse)(Koble)(Planlegge)

Motivasjon er avhengig av tidsintegrasjon

Fortid Nåtid Fremtid

Svært mange av de lav/umotiverte er øyeblikksorientert

Vi ser ofte at når noen endrer atferd fra umotivasjon til lav/fra lav til motivasjon så skjer det samtidig en tidsintegrasjon der en tar oppgjør med fortid og setter seg mål i fremtid.

Motivasjon og mestringsstrategier

Ut-fordring

Vår egen kompetanse

Våre erfaringer

Vårt temperament

Vår oppdragelse(hvordan våre foreldre løser sine utfordringer)

Bruker vi strategier som gjør at vi kan mestre utfordringen? Problemfokuserte strategier

Bruker vi strategier som hindrer mestring?Emosjonsfokuserte strategier

Problemfokuserte strategier

Ha tro på og benytte seg av modeller og strategier.

Søke hjelp/be om hjelp. Konsentrasjon (fokusere) og utholdenhet

(ikke gi seg) Ikke multi-taske ( gjøre mange ting samtidig) Positive tanker og positive forventninger. Prøve og feile ( tørre å lære av sine feil)

Slike mestringsstrategier går ofte i arv fra foreldre til barn

Emosjonsfokuserte strategier

Bli sint Bli frustrert Ikke be om hjalp Ikke motta hjelp Ikke tro på at strategier/modeller kan

hjelpe. Gi fort opp Klandre andre UnngåelseSlike mestringsstrategier går ofte i arv fra foreldre til barn

Forventninger om å mestre som motivasjonsgrunnlag

Tro på og forventninger om suksess

Tro på nederlag og at en skal mislykkes

Suksess-søkere

Nederlags-unngåere

To hovedtyper mestringsmotivasjon

Representerer den største utfordringer for hjelpesystemene.

Motivasjon og sammenkoblinger

Innsats og ytelse

Resultat

Dersom en person ikke :1.Ser sammenhengen mellom innsats og resultat2.Ikke tror at de kan lykkes gjennom høyere innsats3.Har gjort seg erfaringer med at innsats ikke fører til forbedringer

Så vil motivasjonen forbli lav over tid.

Det mest sentrale elementet i tilpasset opplæring er variasjon

Motiverte elever blir ikke mer motivert av variasjon fordi de allerede har et læringsdriv.

Lav og umotiverte elever derimot både etterspør variasjon og motiveres av variasjon. Motiverte elever er ofte kapable til å takle multi-påvirkning og multi-tasking, men vet intuitivt at de ikke lærer så godt da sammenlignet med absolutt fokus.

Lav og umotiverte elever benytter seg ofte av multi-tasking ( gjøre mange ting samtidig, zappe inn og ut), men har ikke den kapasitet som skal til for å benytte seg og det forringer deres læring i stor grad.

Flow-teorier og motivasjon

Krav, forventninger

Støtte, muligheter, ressurser

Balanse

Flow 3Flow 2Flow 1

Komfortsonen ( trygghet ,lav aspirasjon gjenkjennelse, mestring,)

Læringssone ( prøving og feiling-optimale utfordringer-høy aspirasjon)

Frustrasjon ( utfordringer overstiger min kapasitet)

Panikksone (gi opp-kompensere)

Teori om lært hjelpeløshet Peterson&Seligmann ( 1984), Maier & Seligmann

1976, abrahamson,Seligmann og Teasdale ,1978)

Lave mestrings-forventninger

Truet selv-oppfatning

Lav innsats som beskyttelse

Lave pre-stasjoner

Lært hjelpeløs-het

Attribusjon til innsats

Attribusjon til evner

Det mest uheldige attribusjonsmønsteret er å attribuere til svake evner når man mislykkes og flaks når man lykkes fordi det knyttes opp mot en årsakssammenheng som er ukontrollerbar, stabil og internal. De opplever at det er lite de kan gjøre for å endre resultatet, de mangler kontroll og styring. Tenkningen blir ”Det er ingen vits å prøve”. En tredje attribusjon for manglende suksess kan være feil strategi/metode (Curtis&Graham 1991)

Sentrale motstandsstrategier på veien mot selvhandicapping der læring stopper helt opp.

Ikke be om hjelp Ikke motta hjelpIkke bli synlige • Ikke ville motta tilbud ut over klassens rammer. ( gruppe-individuell-spesialundervisning)• Ikke delta aktivt i fellesundervisning.• Ikke ha andre oppgaver enn de andre i klassen.

Teori om selv-handicapping ( Urdan og Midgley 2001)

De strategier som benyttes hvor en før en prøve skaffer seg et eller annet handicap som forklarer et dårlig resultat.Hensikten er å påvirke hvordan egne resultater tolkes av andre. Være trøtt og sliten Ikke ha sovet, vært oppe hele natten.Ikke forberede seg. Utsette så lenge at det er for seint. Påberope seg sykdom og vondter Unngå å motta eller be om hjelp ( særlig fremtredende for elever med lavet selvverd, lave mestringsforventninger som opplever at selvverdet trues.

Hovedlinjer i arbeid med lav og umotiverte elever

Relasjonelt arbeid :

Aggressiv kjærlighet ( ikke gi seg)Ontologisk trygghet ( tåle)Konstans ( ikke bli irritert og sint)

Pedagogiske strategier

Utfordre elevens tenkningInteressestyrt undervisning i begynnelsen.Eleven som aktør ( kunne velge, prioritere selv)100% opplevd mestring (NB!!! Ikke råd å feile)Fokus på mål, ( små og realistiske mål) mer enn på

karakter.Nedtone press (ikke mase/ikke moralisere)Fokusere mer på læring.(hva skal du lære-hvorfor skal

vi gjøre dette-hva har du lært)Se og synliggjøre effekt av økt innsats.Øke muntligheten ( å lære er noe mer enn bare å skrive)Variasjon (bruk av I-pad / nettbasert/varierte

innlæringsmetoder etc)

Når har vi lykkes i arbeidet?

Når eleven har opplevd at du som lærer bryr deg og vil han vel.Når eleven er gått fra å forvente nederlag til å forvente suksess.

Når eleven har forstått at innsats nytter.Når eleven har begynt med tidsintegrasjon ( fortid-nåtid og fremtid) og har startet med affirmasjoner ( se seg selv i fremtid og formulere ønsker og sette seg mål)