framtidsretta kufôring

1Ann Turi Ursin, TINE Meieriet Nord fredag 21. april 2023

Framtidsretta kufôring

Muligheter og utfordringer i den nordnorske melkeproduksjonen


Framtidas melkeproduksjon

Færre bruk -> ca 1000

Doblet produksjonen pr gård -> 30 årskyr, 200.000 l kvote

Protein vil være mangelvare -> setter større krav til grovfôrkvaliteten

Areal vil være en flaskehals -> setter større krav til agronomien


Erfaringer fra Melk i Framtida

Mange ønsker/har behov for å øke ytelsen pr årsku Få produsenter vet hvilken grovfôrkvalitet de har ”Grovfôrkvaliteten styres av været” Arealtilgangen er en begrensende faktor i enkelte

områder


Nok grovfôr av god kvalitet er viktig for en ernæringsmessig og

økonomisk optimal fôring

”Når man vet hvor man står kan man bestemme veien videre”


Fôringen er den enkeltfaktoren som har størst innvirkning på resultatet!


Fôringens innvirkning på resultatet Ytelse Melkekvalitet Fruktbarhet Helse / produksjonssykdommer Tilvekst (ungdyr)

=> ØKONOMI


Avdrått Grovfôrkvalitet

5000 KG MJØLK

God, 0,96 FEm/kg ts

Middels 0,89 FEm/kg ts

Dårleg, 0,83 FEm/kg ts

Kraftfôr, kg fôr 686 1205 1863 Grovfôr, kg ts 3630 3234 2739 6000 kg mjølk Kraftfôr, kg fôr 1226 1805 2419 Grovfôr, kg ts 3538 3110 2642 7000 kg mjølk Kraftfôr, kg fôr 1711 2370 Ikkje tilrådeleg Grovfôr, kg ts 3471 2977 8000 kg mjølk Kraftfôr, kg fôr 2276 2910 Uaktuell Grovfôr, kg ts 3331 2868

Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulike kvaliteter og ytelsesnivå

7388,-

8956,-

10387,-

4797,-

8113,-

9838,-

10628,-

12995,-

9279,-

10909,-


Hva er da en grovfôranalyse verdt?


Litt om grovfôrkvaliteten

Grovfôrkvalitet 1.slått TINE Nord

0,81

0,815

0,82

0,825

0,83

0,835

0,84

0,845

1.slått 06 1.slått 07 1.slått 08 1.slått 09

FE

m

Serie1


Grovfôrkvalitet 2.slått TINE Nord

0,83

0,84

0,85

0,86

0,87

0,88

0,89

0,9

0,91

0,92

2.slått 06 2.slått 07 2.slått 08 2.slått 09

FE

m


Oppgradering av dyrket areal

Eng har høyest avling 2.-5. engårØkende alder på enga medfører ofte en økende andel av arter som har relativt lite struktur (’spedlemma’ arter), men hvor det er en høy andel ufordøyelig struktur Redusert næringsverdi i grovfôret Når raskere begrensninger i daglig kraftfôrmengde før

det begynner å bli ”vomtrøbbel”


Hva kan gjøres med eget grovfôr?

Forbedre kvaliteten? Flere høstinger? Bedre utnytting av husdyrgjødsla? Bruke andre arter? Proteinrike vekster?

Klimaendringene setter nye krav til grovfôrdyrkingen og dermed også til fôringsstrategiene i melkeproduksjonen


Betydningen av godt grovfôr


Trenger du fôringsrådgivning?


Takk for oppmerksomheten!

framtidsretta kufôring

Documents