formingsveileder gardermobanen/dovrebanen

Formingsveileder29.02.2016

Intercity Dovrebanen Nytt dobbeltspor Venjar - Eidsvoll - Langset og Kleverud - Sørli

5Formingsvei leder for nyt t dobbel tspor Eidsvol l - Langset og Kleverud - Sør l i

Det planlegges dobbeltsporet jernbane på Gardermobanen mellom Venjar og Eidsvoll og på Dovrebanen på strekningene EIdsvoll - Langset og Kleverud - Sørli. Som del av prosjektet er det utarbeidet en formingsveileder som skal legges til grunn for planlegging og prosjektering.

Formingsveilederen har vært utviklet gjennom flere faser. Til grunn for foreliggende versjon ligger formingsveileder for dobbeltsporet jernbane fra Eidsvoll til Hamar, dokumentnr. UEH-00-A-00004, utarbeidet som del av hovedprosjekt for strekningen. Denne har nå blitt supplert og justert som del av detaljprosjektering og regulering-splan for strekningene Eidsvoll– Langset og Kleverud – Sørli. For strekningen Venjar - Eidsvoll gjelder formingsveileder for Gardermo-banen. Grensesnittet mellom de to formingsveilederne er i reguler-ingsplanfasen flyttet til sør for løsmassetunnelen sør for Eidsvoll.

Formingsveilederen er et levende dokument, og foreliggende vers-jon ligger til grunn for reguleringsplanen for det aktuelle strekket.

Formingsveilederen for hovedprosjektet er utarbeidet av Asplan Viak AS ved landskapsarkitektene Ine Wegner Tollefsen og Mette Skarpaas, og videreutviklet av landskapsarkitekt Margit Opsahl i samarbeid med landskapsarkitekt Lars Flugsrud hos Grindaker AS.

Veilederen er vesentlig bearbeidet fra hovedprosjektfasen til reguleringsfasen.

Beskrivelse av landskapet i kapittel 2 er tilpasset de aktuelle strekningene som denne formingsveilederen skal dekke. Typiske terrengsnitt i kapittel 3 er bearbeidet i samråd med JBV og øvrige prosjekteringsgruppe. Det er lagt til et avsnitt om tilpasning til kulturlandskap og landbruk.

Endringene for terreng og landskap består av mindre justeringer, og vil ikke medføre noen økning av kostnader av betydning.

FORORD

Den viktigste endringen fra hovedprosjektfasen er at veilederen er supplert med et eget kapittel 4 for konstruksjoner, utarbeidet av LPO arkitekter AS v/ Astri Thån. Kapittelet omfatter utforming og materialbruk for• Tekniske bygg• Trafoer og koblingsskap• Underganger og kulverter• Tunnelportaler• Broer• Støyskjermer• Rekkverk• Klimaskjerming på Tangen stasjon

Beskrivelsen av konstruksjoner i kapittel 4 er i hovedsak et supplement til tidligere formingsveileder, med løsninger vist i langt større detalj, og innebærer i liten grad direkte endringer av tidligere føringer.

Formingsveilederen (rev. 02B) er gjennomgått i møter med JBV 14. des. 2015 og 14.jan 2016. Den er også tverrfaglig kvalitetssikret av relevante fag. Det er ikke gitt føringer som krever endring av godkjenninger eller dispensasjon fra gjeldende regelverk.

Siste revisjon 04B omfatter i hovedsak• Tekniske bygg, takoppbygging og planløsning• Tangen bro, endret tverrsnitt og rekkverk• Tangen stasjon, oppgradering venterom• Kulvert, helningsvinkel betong

Hamar, 29.02 .2016

Ansvarlig hos Jernbaneverket Jarle Tangen

Fagansvarlig Asplan Viak Fagansvarlig LPO arkitekterKristin Aarskog Astri Thån

6 Formingsvei leder for nyt t dobbel tspor Eidsvol l - Langset og Kleverud - Sør l i


1 Innledning 8

1.1 Formål og forutsetninger 8

1.2 Oppbygging av veilederen 8

1.3 Overordnede mål og utformingsprinsipper 9

2 Landskapet i området 10

2.1 Overordnete landskapsregioner 10

2.2 Delstrekninger og områdetyper 10

2.3 Vann og vassdrag 11

2.4 Skogslandskap 12

2.5 Jordbrukslandskap 13

2.6 Bebygde områder 14

3 Banelinje og terreng 15

3.1 Generelle beskrivelser av tiltaket 15

3.2 Normalprofil 15

3.3 Terrengforming 16

3.4 Vegetasjon 23

3.5 Støyskjerming 24

3.6 Gjerder 27

3.7 Terrengtilpasning mot konstruksjoner 29

3.8 Driftsveger 29

INNHOLDFORTEGNELSE

3.9 Tilpasning til kulturlandskap og 29

tilrettelegging for fortsatt landbruksdrift

4 Jernbaneteknisk anlegg og konstruksjon 30

4.0 Situasjon 30

4.0 Hovedgrep 32

4.1 Teknisk bygg 34

4.2 Trafoer, telehus og koblingsskap 43

4.3 Underganger / kulvert 45

4.4 Tunellportal 48

4.5 Broer 51

4.6 Kontaktledningsmaster 55

4.7 Støyskjerm 56

4.8 Plattformer, Tangen stasjon 58

5 Kilder 61


Denne formingsveilederen er utviklet for utbyggingen av Dovrebanen på strekningene Venjar - Eidsvoll - Langset - Sørli.

Fra Venjar til Langset skal eksisterende enkeltspor utvides til dobbeltsporet jernbane. Strekningen Langset – Kleverud er allerede bygget i Fellesprosjektet for ny dobbeltsporet bane og ny E6. Strekningen Kleverud - Sørli vil bli bygget som dobbeltsporet jernbane i ny trasé.

Formingsveilederen omfatter strekningene Eidsvoll – Langset og Kleverud - Sørli. Strekningen Venjar - Eidsvoll er en del av Gardermobanen, og for denne strekningen gjelder derfor formingsveileder for Gardermobanen. Skillet mellom de to formingsveilederne går i løsmassekulverten sør for EIdsvoll stasjon.

Formingsveilederen har blitt utviklet gjennom flere faser. Denne utgaven er en revisjon og videreutvikling av den formingsveilederen som ble laget for hovedprosjektet for strekningen Eidsvoll – Hamar. Veilederen fra hovedprosjektet har blant annet blitt supplert med et sterkt utvidet kapittel for arkitektur og konstruksjoner.

Løsninger, materialbruk og erfaringer fra bygging og drift i Fellesprosjektet ligger også til grunn for videre detaljering, supplering og revidering av formingsveilederen. Som del av arbeidet har det vært avholdt møter med Jernbaneverket ved Jarle Tangen og Gunnar Sletten m.fl., der blant annet erfaringer fra fellesprosjektet har blitt diskutert.

• Formingsveilederen skal bidra til helhetlig utforming og optimal landskapstilpasning av jernbanen med tilhørende konstruksjoner og anlegg

• Formingsveilederen skal bidra til å sikre god formgiving av landskap og arkitektoniske elementer

• Formingsveilederen skal gi råd og retningslinjer for hvordan de reisendes visuelle opplevelse av landskapet blir best mulig ivaretatt.

• Veilederen skal være et grunnlag som gir de ulike prosjekteringsgruppene de samme formingskriteriene slik at anlegget får en helhetlig utforming

Innledningsvis beskrives forutsetninger og overordnete mål for utforming av jernbaneanlegget. Videre er det en kort beskrivelse av variasjoner i landskapet mellom Venjar og Langset og mellom Kleverud og Sørli samt hvilke utfordringer det vil bli å bygge jernbaneanlegget gjennom de forskjellige områdene.

Prinsipper for terrengforming og plassering av elementer langs linjen blir gjennomgått i kapittel 3 med typiske normalprofiler for jernbaneanlegget som viser sideterrenget med vegetasjonsbelter, støyskjermer, gjerdeplassering og andre aktuelle elementer. Drøfting av materialbruk inngår.

Prinsipper for utforming av konstruksjoner (broer, tekniske bygg, kulverter etc. ) blir gjennomgått i kapittel 4.

Veilederen er et styringsdokument for prosjektering og bygging, og skal være retningsgivende for utforming av av baneanlegg og tilpasning til omgivelser. Veilederen er basert på drøftinger med Jernbaneverket og erfaringer fra gjennomføring av «fellesprosjektet» og tilsvarende banestrekninger.

1 INNLEDNING

1.2 Oppbygging av veilederen1.1 Formål og forutsetninger


Strekningen Eidsvoll-Hamar skal fremstå som et jernbaneanlegg med et helhetlig visuelt uttrykk som samspiller med Gardermobanen sørover og Dovrebanen videre nord for Hamar.

Tilpasning til landskapet og naturmiljøet

• Tiltaket skal fremstå som et bygd element, med en enkel og helhetlig utforming som krysser gjennom landskapet.

• Ny etablering av vegetasjon skal tilpasses omkringliggende vegetasjonsbilde

Arkitektonisk kvalitet

• Bygningsmessige konstruksjoner langs jernbanestrekningen skal bidra til å løfte arkitekturen i det offentlige rom. Arkitekturen skal forankres i vår samtid og stå i dialog med historien.

• I samsvar med Jernbaneverkets egen arkitekturstrategi skal arkitekturen stimulere til bruk av miljøvennlige transportformer (tog) og stå i et bevisst forhold til omgivelsene. Det skal velges miljøvennlige løsninger som gir lang levetid og lave levetidskostnader.

Reiseopplevelse

• Togreisendes opplevelse av landskapet som passeres skal sikres ved å ivareta utsyn fra toget og god utforming av anlegget også sett fra togvinduet.

• Den visuelle kontakten til vannet skal bevares som en viktig del av reiseopplevelsen.

• Baneanlegget og det nærmeste sideanlegget bør utformes så det oppleves som rolig og uten sjenerende flimmer sett fra toget i stor hastighet.

Materialbruk og utforming av konstruksjoner

• Bygg og konstruksjoner som hører til jernbanen skal utformes bevisst og helhetlig, med holdbar materialbruk og god tilpasning til terreng og omkringliggende situasjon.

• Material- og fargebruk skal følge teknisk designbasis for Intercity og ta utgangspunkt i erfaringer fra «fellesprosjektet».

Landbruk

• Tiltaket skal ha som mål å opprettholde det totale arealet for dyrket mark og legge til rette for fortsatt landbruksdrift langs banetraséen.

Miljø

• Lokal massedisponering skal etterstrebes for å redusere transportarbeid, lokal miljøbelastning og prosjektets CO2-avtrykk.

• Utbyggingen skal søke å minimalisere inngrep i sårbare og verdisatte naturmiljøer.

1.3 Overordnede mål og utformingsprinsipper


På strekningen fra Eidsvoll til Hamar går Dovrebanen gjennom områder med ulik landskapskarakter. Landskapet har stor variasjon med ravinelandskapet langs Vorma, sidebratt terreng langs Mjøsa, over Tangenhalvøya følger skogsområder med innslag jordbrukslandskap, og tettsteder som Tangen og Stange. Både terrengets form og sammensetning av landskapselementer som vann, vegetasjon, bygde elementer og andre kulturspor er med på å danne helheten i landskapet.

Figur 1 Overordnet landskapskarakter langs strekningene Venjar - Eidsvoll - Langset og Kleverud Sørli

Som grunnlag for fremtidig utforming av tiltaket er denne veilederen inndelt i generelle landskapstyper som er relatert til hovedkarakteren i det området jernbanen går igjennom. Mange strekninger vil komme i overgangen mellom flere områdetyper. I disse tilfellene bør områdets hovedpreg avgjøre hva man skal legge vekt på. Strekningen er delt inn i følgende områdetyper:

• Vann og vassdrag• Skogsområder• Jordbruksområder• Bebygde områder

2.1 Overordnede landskapsregioner

2 LANDSKAPET I OMRÅDET

2.2 Delstrekning og områdetyper


• Områder langs vann og vassdrag finnes først og fremst langs Vorma og Mjøsa.

Områdene karakteriseres av sin nærhet til vannet. De er ofte skogkledde, med innslag av dyrka mark og bebyggelse. Områdetypen ligger gjerne i sidebratt terreng der jernbanen ligger i skjæring på den ene siden og/eller på fylling ut mot vannet.

Utsikten er en viktig opplevelseskvalitet i dette landskapet og bør sikres best mulig, sett fra toget. Åpenheten i landskapet gjør også disse strekningene sårbare for inngrep på grunn av sin eksponering mot omgivelsene.

Vorma er en bred rolig elv med frodige elvesider og raviner. Jernbanen ligger i skråningen langs elva, delvis på fylling ut i elven og i skjæring inn i terrenget. Jernbanen eksponerer seg mot elva og har fjernvirkning sett fra østsiden av Vorma. Det er fint utsyn til elvelandskapet fra jernbanen. For reiseopplevelsen er Minnesund strekningens høydepunkt, med panoramautsikt mot stedet samt mot Mjøsa og Vorma når man krysser sundet.

Mjøsa er Norges største innsjø og ligger i et åpent landskapsrom avgrenset av skogkledde åser og jordbruksbygder. Fra Minnesund til Tangen er det sammenhengende åsrygger med veksling mellom karrig barskog og frodig løvskog. Mellom de bratteste partiene flater terrenget noe ut med grender med jordbruk og bebyggelse. Jernbanetraséen ligger i strandkanten eller i terrenget opp fra sjøen. Det sidebratte terrenget medfører at den nye jernbanetraseen ligger på store fyllinger på deler av strekningen. Dette er en viktig strekning for reisende med Dovrebanen, hvor reiseopplevelsen gir et godt utsyn til Mjøsa.

Handlingsrommet for formgiving av landskap og vegetasjon er begrenset langs vann og vassdrag, ettersom overgangen mellom banen og vannet i hovedsak må formes som en ordnet steinfylling. Langs Vorma vil det stedvis være rom for vegetasjon mellom banen og elva. Det er viktig å ta vare på terrengformer og vegetasjon som stedvis står igjen på utsiden av banefyllingen, og som vil kunne bidra til å bryte opp virkningen av banefyllingen sett fra avstand.

Eventuelle gjerder mot vannet bør fundamenteres på et noe lavere nivå enn sporet, slik at de ikke sperrer utsikten mot vannet for de reisende.

Bilde 1 Strandsone langs Mjøsa med dagens jernbanelinje

2.3 Vann og vassdrag


Bilde 2 Jernbane i skogsområde ved Finstad, sør for Steinsrud

Bilde 3 Jordbrukslandskap mellom skogkledde høydedrag vest for Tangen sentrum

Skogsområdene finnes spesielt på Tangenhalvøya og sør for Sørli.

Landskapstypen kjennetegnes ved tett bevokste områder med høyere vegetasjon, som regel barskog, men også noe løvskog, med begrenset utsyn. Stedvis er det områder med dyrka mark med begrenset bebyggelse. Områdene synes mindre sårbare for inngrep på grunn av begrenset innsyn, og utbyggingen blir mindre synlig fordi arealene forholdsvis lett kan revegeteres.

Tangenhalvøya er en skogkledd bred åsrygg som ligger på vestsiden av bukta inn mot Tangen. Terrenget stiger 70-80 meter opp fra Mjøsa og strandsonen. På strekningen vest for tettstedet Tangen består området jordbrukslandskap mellom skogkledde høydedrag. Videre nordover er landskapet preget av skogsterreng med tett granskog som går over til furuskog fra Steinsrud og nordover. På strekningen ligger bebyggelse og jordbrukslandskap som øyer i landskapet.

I skogpregede områder er det et mål at berørte arealer skal repareres og tilbakeføres til et vegetasjonsbilde som er mest mulig likt det opprinnelige, både når det gjelder bunndekke, busk- og tresjikt. Vekstjord med egnet lokal frøbank skal tas vare på i anleggsfasen og brukes som topplag så langt det er mulig og hensiktsmessig.

2.4 Skoglandskap


Fra Venjar til Eidsvoll er det et jordbrukslandskap med store arealer dyrket mark og med beitemark og skog i ravinene. Området har en åpen karakter i syd og mer tilvokst med skog mot Eidsvoll. Landskapet skråner svakt mot Andelva i øst og er gjennomskåret av raviner øst-vest. I deler av planområdet er ravinene bakkeplanert og fulldyrket. Jorda består vesentlig av marin leire.

Langs Vorma fra Eidsvoll til Julsruddalsevja er det ei jordbruks-slette som ligger 20 til 30 m over Vorma på vestsiden. Denne jordbrukssletta gjennomskjæres av raviner og bratte elveskråninger mot Vorma. Noen raviner er bakkeplanert. Den nye jernbanen berører i liten grad dette jordbrukslandskapet. Her er det også vesentlig marin leire, men noe mer siltige lag. Ved Sætre, fra Julsruddalsevja til Dytterud er det en sammenhengende jorbruksslette vest for jernbanen som avsluttes med korte raviner og bratte elveskråninger mot Vorma. Jordbrukslandskapet er oppdelt i mange små eiendommer og berøres i liten grad av selve jernbanetrasèen. Jorda er her en del av endemorenen og er en sandholdig og god jordbruksjord.

Kråkvål-halvøya mellom Dytterud og Minnesundet er et stort flatt jorde som den nye jernbanen skjærer igjennom. Dette er en del av endemorenen som demmet opp Mjøsa. Jorda er derfor sandholdig og svært lettdyrket og god, «gulrotjord». Jordene har en god arrondering og ligger sentralt i forhold til gårdsbrukene

På Tangenhalvøya og nordover finner vi mer oppdelte jordbruksområder med skogsteiger som gir et variert landskapsbilde. Vest for Tangen krysser jernbanen på en høy fylling gjennom et landbruks- og skogsområde, og vil skape en markant skillelinje gjennom dette landskapet.

Generelt er alle jordbruksområder sårbare for inngrep på grunn av sin åpenhet. Inngrepene kan i noen tilfeller skjules over tid dersom fyllinger og skjæringer slakes ut og benyttes til ny dyrka mark.

Det er viktig å legge til rette for fortsatt landbruksdrift i områdene langs jernbanen ved at funksjonelle forbindelseslinjer på tvers av banetraséen sikres.

Bilde 4 Jordbrukslandskap rundt nye Tangen stasjon

2.5 Jordbrukslandskapet


2.6 Bebygde områderTettbebygde områder har høy utnyttelsesgrad og definerte gatestrukturer. De mest tettbebygde områdene som blir berørt på denne strekningen omfatter først og fremst Espa og Tangen. Banen passerer også Eidsvoll sentrum og Eidsvoll stasjon, men tettstedet vil ikke bli vesentlig berørt av denne utbyggingen.

Espa er et lite lokalsenter preget av småskala bebyggelse i et svært sidebratt terreng. Den nye tunneltraséen går i tunnel bak Espa, men vil berøre enkelte hus og tilkomstveger. Stedets skala er sårbar for store inngrep og konstruksjoner, og stedet påvirkes i høy grad av den store brokonstruksjonen som møter land rett overfor det lille lokalsenteret, for deretter å gå inn i tunnelmunningen. Strekningen som passerer Espa vil bli støyskjermet mot vest.

Forbi Tangen er jernbanetraséen lagt om, og stasjonen flyttes fra sentrum til det som i dag er landbruks- og skogsarealer noen hundre meter lenger vest. Stange kommune ønsker å utvikle områdene rundt stasjonen til bolig- og næringsområder, og tilknytningen mellom ny stasjon, eksisterende sentrum og nye utviklingsområder er en del av detaljprosjekt / reguleringsplanarbeidet.

De skogkledte åsryggene på østsiden av nye Tangen stasjon er karakteristiske og viktige for landskapsbildet slik det oppleves fra Tangen sentrum. Åsryggene bør holdes frie for inngrep så langt det er mulig.

Den store jernbanefyllingen forbi Brenntjern vil bli svært synlig fra Tangen sentrum. Det er viktig at det blir lagt til rette for at store deler av denne fyllingen kan vokse til med stedegne tresorter og annen vegetasjon, slik at den nye terrengformen sett fra Tangen kan integreres i det naturlige landskaps- og vegetasjonsbildet.

Bilde 5 Småskala bebyggelse i svært sidebratt terreng på Espa

Bilde 6 Ny Tangen stasjon blir lokalisert bak den skogkledte åsryggen


Fra Venjar til Eidsvoll er det i dag ett spor fra Gardermobanen. Her bygges nytt spor øst for dagens. Siden eksisterende spor skal ha drift under bygging av det nye må avstanden mellom senter spor være 11,5 m i stedet for 4,6 der de bygges samtidig. Jernbanen går på fyllinger og i skjæringer gjennom jordbrukslandskapet, over 4 bruer som krysser bekker og ravinedaler, og gjennom to løsmassekulverter. Det er ingen sammenhengende driftsvei langs ny bane. Fra Eidsvoll til Julsruddalsevja bygges nytt dobbeltspor på fylling i Vorma og parallelt med og øst for eksisterende spor. Eksisterende jernbane bygges om til driftsvei og turvei, «Vormtråkk». Fra Julsruddalsevja forlater den nye banen eksisterende og går i direkte linje over Kråkvål-jordene og i bru over Vorma ved Minnesund. På nordsiden av Vorma kobles den nye banen til nybygget bane ved Langset. Driftsvei og Vormtråkk følger omtrent eksisterende trase for jernbanen fram forbi Minnesund stasjon og over eksisterende jernbanebru ve Minnesund før den kobler seg til Mjøstråkk ved Langset.

Fra Kleverud til Espa vil ny trasé gå i tunnel før den krysser Tangenbukta. Eksisterende jernbanetrasé langs Mjøsa vil bli omgjort til gang- og sykkelveg, som en forlengelse av Mjøstråkk.

Fra Tangenhalvøya og nordover vil jernbanen få en ny trase fram til rett sør for Sørli. Tangen stasjon vil bli flyttet noen hundre meter vestover fra Tangen sentrum. Bruk av eksisterende jernbanetrasé fra Espa til Sørli vil bli avklart senere i samråd med Stange kommune.

Alle elementer tilknyttet jernbaneanlegget (spor, kabelkanaler, fundamenter, signaler, grøfter, gjerder, støyskjermer) og konstruksjoner langs linjen plasseres i utgangspunktet i samme avstand til jernbanetraseén.

Figur 2 Typisk normalprofil

3 BANELINJER OG TERRENG3.1 Generelle beskrivelser av tiltaket

3.2 Normalprofil


Figur 3 Profil for steinfylling med erosjonssikring og tilrettelegging for vegetasjonsetablering langs Vorma

Figur 4 Profil for ordnet steinfylling langs Mjøsa og Vorma

3.3 TerrengformingFor å gi et rolig utsyn fra toget bør traseens tverrprofil ha gjennomgående prinsippsnitt.

3.3.1 Løsmasseskjæringer• På søndre parsell må løsmasseskjæringene legges med

helning 1:2,5 for å sikre tilstrekkelig stabilitet. • På nordre parsell legges løsmasseskjæringer med en ensartet

helling på 1:2 under høyden på togvinduet (2,0m over topp spor). Eventuelle løsmasseskjæringer over dette nivået kan ha tilsvarende helling eller slakere.

3.3.2 Fyllinger• Jernbanefyllingen tilstrebes utformet med en jevn helling fra

sporet ned til fyllingsfoten. • Minimum helning er 1:1,5. Ved fyllingshøyde >15m skal

helningen være minimum 1:1,75. Fyllinger som skal kles med jord skal ha maks helning 1:2 fra underkant forsterkningslag. Unntak med slakere minimumsskråninger kan være aktuelt av geotekniske årsaker.

• Langs de grunnere delene av Vorma skal det legges til rette for vegetasjonsetablering i overgangen mellom jernbanefylling og vannflate (HRV). (Figur 3)

• Nye fyllinger langs de dypere delene av Vorma og langs Mjøsa skal utformes som ordnet steinfylling av stedegne steinmaterialer. Under HRV legges en pute av sprengt stein som fundament for den ordnede steinfyllingen. Toppen av sprengsteinsputen legges ca 30cm under HRV, slik at den i perioder med høy vannstand ikke er synlig. Hyllen som dannes i toppen vil i perioder med lavere vannstand kunne fungere som fiskesti. (F igur 4)

• Overgangen til omkringliggende områder bør gjøres med en terrengmessig tilpassing til landskapet rundt.


Figur 5 Typisk normalprofil på fylling og i jordskjæring


Figur 6 Profil tosidig fjellskjæring <8 m med fanggrøft på den ene siden.


Figur 7 Profil tosidig fjellskjæring >10 m med terrassering og utvidet fanggrøft på den ene siden.


Figur 8 Gabioner som støttemur i bunnen av løsmassefylling

3.3.3 Fjellskjæringer• Fjellskjæringer skal ikke være brattere enn 10:1, eller hva

fjellets strøkretning eller kvalitet tillater.• Fjellskjæringer sprenges med maks 8m pallehøyde. Det

legges inn 1m berghylle mellom hver pallehøyde.• Ved fjellskjæringer med høyde over 10m må fanggrøften

gjøres bredere og dypere. • Vegetasjon og løsmasser renskes i en avstand på 5m fra topp

skjæring• Sikkerhets- eller viltgjerde plasseres min. 3 m fra topp

skjæring. Gjerdelinje tilpasses eiendomsgrenser og terreng.

3.3.4 Murer langs baneNye murer langs jernbanen bør i størst mulig grad bygges opp som en presis og ryddig natursteinsmur. Natursteinsmurer bør være av stedegen stein eller tilsvarende for å gli naturlig inn i omgivelsene.

Med bruer og kulverter i betong er det naturlig å benytte samme materiale i støttemurer som er i direkte forbindelse med disse konstruksjonene.

Der jernbanen ligger i løsmasse-skjæring og det skal bygges murer langs traseen, bør murene ha en jevn høyde i overkant for å skape en enhetlig og rolig avslutning mot terrenget. Overkant av mur må være mest mulig horisontal og holde seg under vindushøyde, ca 2,0 meter over sporet.

Det skal legges vekt på gode overganger fra mur til gjerde, støyskjermer og andre konstruksjoner.


3.3.5 Overganger mot landbruksarealerDer det er hensiktsmessig kan det vurderes om fyllinger mot landbruksarealer skal legges med slakere skråning (maks 1:8) for at arealene på fyllingen så langt som mulig skal kunne utnyttes til landbruksformål.

Det er ønskelig at landbruksarealene legges så nært inntil linje / gjerde som mulig, uten skjermende vegetasjon, slik at åpenheten i kulturlandskapet vil kunne oppleves fra togvinduet.

Det må vurderes om resultatet samlet sett gir en bedre situasjon for landbruksproduksjonen ift mulige ulemper ved endringer av grunnforhold, dreneringssituasjon og jordkvalitet.

Figur 9 Tilbakeføring til landbruk


Figur 10 Lengdeprofil faunapassasje

3.3.6 Faunapassasjer for hjorteviltDet skal etableres faunapassasjer for hjortevilt på fastlagte punkter. Anbefalt dimensjon og prinsipp for utforming er vist under. Passasjene dimensjoneres i forhold til hjorteviltets behov, men vil også bli viktige kryssingspunkter for mindre dyr. Det anbefales en funksjonell bredde for viltet på minst 30m over passasjen. Funksjonell bredde regnes mellom gjerdelinjene.

Det forutsettes at det etableres et naturlikt terreng med stedegen vegetasjon på toppen av konstruksjonen, med naturlige overganger mot tilgrensende terreng på hver side. Kulverten må ha tilstrekkelig overdekning med egnet vekstjord og drenerende lag for å gi gode vekstforhold for trær og busker. Trær kan ikke plasseres nærmere portalåpningen / sporet enn 15 m.

Flere av viltkulvertene har kryssende veger som utløser krav om sikring mot utkjørsel mot portal og bane og mot skråninger på utsiden. Terrengforming i form av voller kan vurderes som alternativ til rekkverk, jfr SVV Håndbok N101.

Det vises også til eget notat om vilttiltak, UEH-30-A-55415.


Figur 11 Vegetasjon i profilet

3.4.1 VegetasjonsbrukDet er en målsetning at vegetasjonsbruken langs linjen skal ta utgangspunkt i stedets eksisterende vegetasjon.

Det søkes å etablere sekvenser med åpne og vegeterte områder som danner et rolig forløp på jernbanestrekningen og reduserer flimmereffekten sett fra toget.

Langs vassdrag og innsjøer Langs Vorma bygges ny bane på steinfylling ut i elva og fyllinga steinplastres mot vannet og opp til traubunn. På utvalgte steder bukter fyllingen seg i horisontalplanet slik at den danner små evjer. Disse kan forlenges med stedegen rullestein ut i elva. Dette vil skape miljøer for vann- og strandvegetasjon, samt biologien ellers. Nærmest Eidsvoll stasjon går Vormtråkk på yttersiden av sporet og langs denne kan det etableres buskvegetasjon og eventuelt trær utenfor 15m fra senter spor.

Langs Mjøsa vil banen ligge med en ordnet steinfylling mot vannet, og det vil i liten grad bli rom for vegetasjon langs strandsona, utover det som etablerer seg selv i hulrom i steinfyllingen.

Gjennom landbruksområder Utsyn til omkringliggende kulturlandskap ivaretas så langt det er mulig. Det etableres ikke ny kantvegetasjon hvis ikke det er behov for å skjerme anlegget for omgivelsene. Der hvor banen grenser mot landbruksarealer skal sideterreng dekkes med skrinn undergrunnsjord og såes til med grasbakke.

Gjennom skogsområderI skogsområder vil skjæringer og fyllinger som regel danne inngrep i skog og vegetasjonssamfunn. Disse arealene bør revegeteres med eksisterende vegetasjon, med frøbank fra stedegne masser.

3.4 Vegetasjon

3.4.2 Vegetasjon i profiletFelles for alle områdetypene er behov for høydebegrensinger på vegetasjonen inn mot sporet på grunn av sikkerhet for togframføring i forhold til trefall . Det er også ønskelig å redusere risikoen for løvfall på skinnegangen. Linjegrøften langs sporet etableres med pukk. Utenfor linjegrøften skal det tilrettelegges for gressetablering eller stedegent bunndekke ut til 10,0meter fra midt spor og kun lave busker eller bunndekke i de neste 5,0 meterne.

3.4.3 Vedlikehold og drift Det skal utføres vegetasjonskontroll, med felling av trær og større busker, i et belte 15m fra senter spor.

Gjerdelinjen settes i utgangspunktet min.15m fra senter spor, og vegetasjonsskjøtsel langs linja vil dermed i hovedsak foregå på innsiden av gjerdet.

Skjøtsel av vegetasjon langs linja skal utføres uten bruk av sprøytemidler.


Støyskjerming av jernbanen gjøres med terrengforming og voller der det ligger til rette for det. Der hvor arealene er begrenset eller banen ligger høyt i terrenget vil skjerm-konstruksjoner være mer aktuelt. Lokale skjermingstiltak benyttes der det er hensiktsmessig.

For å få mest mulig støyskjermende effekt bygges støyskjerming langs linjen så nært støykilden/jernbanen som mulig. Det må likevel tas hensyn til behov for jording eller seksjonering av metallkonstruksjoner. Skjermingstiltakene bør også plasseres så langt fra banen at man i størst mulig grad unngår konflikter med KL-master og ulike mindre tekniske installasjoner langs sporet. Prosjekteringsforutsetningene for sporgeometri og underbygning bane (2.17) angir derfor en minimumsavstand på 7 m fra banemidt.

• Det skal legges vekt på gode overganger mellom terreng, støyvoller, gjerde, støyskjermer og andre konstruksjoner.

• Jevne horisontale linjer bør etterstrebes i overkant av skjermingstiltakene.

• Støyskjerming av banen skal om mulig ikke hindre utsyn fra toget.

3.5 Støyskjerming

3.5.1 StøyvollerStøyskjerm i form av voller er arealkrevende og mest aktuelt i åpne jordbruksområder og i skogsområder med relativt små høydeforskjeller og spredt bebyggelse.

Støyvollene bør ha en presis utforming mot jernbanen med en fast helningsvinkel på 1:2 og lik høyde på en lengre strekning. Toppen av støyvollen utformes som en flate med minimumsbredde på 1,0 m for å hindre erosjon og sikre vegetasjonsetablering på toppen av vollen.

Støyskjerm kan også bygges av tørrsteinsmur eller gabionmur og terrengforming. Støyskjermen vil komme nærmere kilden enn en voll og jernbaneanlegget med støyskjerming vil eksponere seg mindre mot omgivelsene.Sikkerhets- eller viltgjerde plasseres normalt min. 15 m fra spormidt. Arealet ut til 15 m fra spormidt skal revegeteres med lavtvoksende vegetasjon og skjøttes for å unngå oppslag av høyerevoksende trær og busker. I skjøtselssonen bør toppdekket bestå av næringsfattig jord, slik at vollene ikke blir vegetert av næringskrevende og hurtigvoksende ugressarter. Mot naturterreng skal det legges til rette for naturlig revegetering med bruk av lokal vekstjord med ønsket frøbank.

3.5.2 StøyskjermerStøyskjermene bygges som moduler, gjennomgående, enkle og enhetlige. Skjermene monteres i ytterkant av formasjonsplan og vil dermed få en stiv vertikal kurvatur som følger banens stigning.

Støyskjermer på brokonstruksjonerStøyskjerming på brokonstruksjoner ansees som en del av broens utforming, og kan avvike fra øvrige støyskjermer langs banen.

Lokale støyskjermerLokale skjermer etableres der det er hensiktsmessig, som alternativ til lengre skjermer langs banelinja. Disse må gis en utforming som er tilpasset stedet og bebyggelsen.

Støyskjermenes utforming og materialbruk er nærmere beskrevet i kapittel 4.


Figur 12 Støyskjerming med voller


Figur 13 Støyskjerming langs banen, minimumsavstand 4,4 m fra banemidt.

3.5.3 Tverrprofil med støyskjermDer hvor banen ligger på store fyllinger er det ønskelig å redusere det totale tverrsnittet mest mulig. I slike situasjoner plasseres støyskjermen 4,4 m fra spormidt.

Dette krever at støyskjermen jordes (utjevnes) til jernbanens jordingsanlegg.

I situasjoner der det er bedre plass er det ønskelig å plassere støyskjermen 7m fra banemidt for å unngå krav om jording og seksjonering.

3.5.4 Overganger mellom støyskjermer, gjerder, konstruksjoner og terrengI overganger mellom støyskjermer og tilstøtende tiltak (brurekkverk, gjerder tekniske bygg etc), bør samme høyde i overkant av elementene etterstrebes for at disse skal gli best mulig over i hverandre.

Skjermer skal følge banens retning, og flater på tvers skal så langt det er mulig unngås der skjermen ligger i nærheten av sporet. Overganger mellom skjermer og fjellskjæringer utføres fortrinnsvis med overlapp, uten vinkling av skjermen.


3.6.1 Plassering av gjerdeAnbefalt minste avstand fra sikkerhetsgjerde til spormidt er 10 meter. Dette kravet kan reduseres til 7 m i enkelte tilfeller. Der banen ligger på en ordnet steinfylling mot vann er det aktuelt å redusere avstanden til gjerdet til 6,0 m fra spormidt for å spare plass i tverrsnittet. Ved avstand <7 m mellom gjerde og banemidt må denne jordes (utjevnes) til jernbanens jordingsanlegg.

Som prinsipp skal gjerdet her plasseres 15m fra spormidt, slik at skjøtsel og vegetasjonskontroll i hovedsak vil bli utført på innsiden av gjerdet.

Gjerde langs toppen av fjellskjæringerLangs fjellskjæringer plasseres gjerdet minimum 15m fra spormidt, minumum 3,0 meter fra topp skjæring og med slik avstand at avstandskravet til spenningsførende del opprettholdes.

Estetiske intensjoner for plassering av et gjerde • Jo nærmere banen gjerdet plasseres, jo viktigere er det at

gjerdet er presist utformet og oppleves som en jevn linje i terrenget.

• Eiendomsgrenser bør i størst mulig grad ligge parallelt med sporet for at gjerdelinjen skal få et ryddig forløp.

• Gjerdet bør plasseres slik at gjerdelinjen får minst mulig utslag i vertikalplanet. Jo nærmere sporet gjerdet plasseres, jo mindre vil høydeutslaget i terrenget ved gjerdelinjen bli.

• Gjerdene skal plasseres slik at nødvendige konstruksjoner plasseres på innsiden av gjerdene.

3.6 GjerderEiendomsgrenserEiendomsgrensen ligger minimum 15,0 meter fra senter nærmeste spor eller 3,0 meter fra fyllingsfot og skjæringstopp, og er sammenfallende med formålsgrenser i reguleringsplan. Gjerdelinjen settes normalt min. 2m innenfor eiendomsgrense for å sikre tilkomst for Jernbaneverket for vedlikehold på utsiden av gjerdet.

Figur 14 Plassering av gjerde på ordnet steinfylling mot vassdrag

Figur 15 Plassering av gjerde i fyllingsskråning


Figur 16 Overgang mellom gjerde og brukar

Figur 17 Overgang mellom gjerder av ulik høyde

3.6.2 Type og utforming av gjerderSikkerhetsgjerde skal verne mot alminnelig ferdsel og for å beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanlegg. Gjerdet benyttes i tettbebygde strøk og der det ferdes mye folk, for eksempel langs gangveger eller ved badeplasser langs Vorma.

Viltgjerder settes opp på begge sider av jernbanen gjennom skogsområdene. Viltgjerder skal kombineres med faunapassasjer for storvilt.

Ved Kleverud anses ensidig viltgjerde på østsiden av E6 som tilstrekkelig til å sikre mot vilt ned til jernbanen..

Gjerder utformes i galvanisert stål.

Viltgjerdet utformes med trådnetting festet til stolper, avstivet med topp- og bunntråd. Høyde på gjerdet er 2,6 meter for elg, avstand mellom terreng og netting maks 5cm. Ved stigende terreng må gjerdehøyden justeres tilsvarende.

For nærmere beskrivelse av viltgjerder og viltsluser henvises til Statens vegvesens håndbok V134, Veger og dyreliv.

Andre gjerderHusdyrgjerde for storfe og småfe, se teknisk Regelverk

3.6.3 Overganger mellom ulike gjerdetyperOverganger mellom gjerder med ulik høyde skal løses over lengre strekk, uten vertikale sprang i overkant.

3.6.4 Tilslutninger av gjerde til konstruksjonerVed overgangsbruer skal gjerdet i utgangspunktet følge banetraséen og gå under bruene. Det skal legges vekt på å finne en god formmessig overgang mellom gjerde og bru som også stenger for ferdsel ned til jernbanetraséen. Så langt det er mulig skal topp vilt / sikringsgjerde ikke ligge høyere enn toppen av tilgrensende konstruksjon. Det er en fordel at gjerdet legges så lavt som mulig i terrenget.

Ved jernbanebruer føres sikringsgjerdet langs fyllingsfoten og avsluttes med en presis overgang til brukaret eller vingemuren.

I overgangen mellom viltgjerde og støyskjerm skal topp gjerde flukte med topp støyskjerm, eller lavere.

Figur 18 Overgang mellom viltgjerde og støyskjerm


Figur 19 Terrengtilpasning mot tunnelportal

3.7.1 Terrengtilpasning mot tunnelportaler og faunapassasjer. Tunnelmunningene utformes med et enkelt formuttrykk som en del av det helhetlige jernbaneanlegget. Terrengforming, vegetasjonsetablering og materialbruk tilpasses omgivelsenes karakter.

Portaler til tunneler og faunapassasjer utformes med samme formspråk. Se kapittel 4.

Der hvor en ny tunnelportal skal legges inntil en eldre portal skal utforming tilpasses eksisterende situasjon. Dette er aktuelt for portalene ved Eidsvoll prestegård og ved Dønnum.

3.9 Tilpasning til kulturlandskap og tilrettelegging for fortsatt landbruksdrift

3.7 Terrengtilpasning mot konstruksjoner

Det skal etableres permanente driftsveger til installasjoner langs traséen. Lokalveger eller landbruksveger parallelt med fremtidig jernbanetrasé kan benyttes og må sees i sammenheng med planlegging av fremtidige driftsveger.

Driftsveger legges i utgangspunktet utenfor sikkerhetsgjerde, med nødvendige gang- og kjøreporter for tilkomst til innsiden. Porter skal ha samme materiale som tilliggende gjerde.

3.8 Driftsveger

Det er et mål at det totale arealet for dyrket mark skal opprettholdes og at prosjektet så langt det er mulig skal legge til rette for fortsatt landbruksdrift langs traséen.

Mulige virkemidler er • minimalisering av inngrep på dyrket mark• god arrondering av landbruksjord og grenser• opprettholde nødvendige landbrukstilkomster til arealer i drift• aktiv bruk av makeskifte der det er hensiktsmessig• Reetablering av landbruksjord gjennom terrengtilpasning

og planering av nye landbruksarealer. Dette kan sees i sammenheng med lokal massedisponering av overskuddsmasser.

Massedeponering og reetablering av landbruksjord gjennom planering / terrengtilpasning eller nydyrking kan komme i konflikt med naturverdier.Løsningene bør utformes i dialog med grunneiere og landbruks- og miljømyndigheter.


4 JERNBANETEKNISK ANLEGG OG KONSTRUKSJON

Sted Km Konstruksjon KommentarVenjar 65,1 Traseens grense mot sør

1 65,6 Teknisk ‐ Hus Eksisterende1 65,9 Nessa bru Parallellt med eksisterende1 66,4 Dønnumvegen kulvert Parallellt med eksisterende2 66,8 Kvisldalen bru Parallellt med eksisterende1 67,4 Kulvert Enkel konstruksjon, drift

‐ Brudd ‐2114,5m3 65,9 Mork bru Parallellt med eksisterende4 66,2 Ålborgveien bru Parallellt med eksisterende2 66,4 Teknisk ‐ HK21,1 Erstatter eksisterende3 66,4 Teknisk ‐ Telehytte Erstatter eksisterende2 66,4 Tunnellåpning S Parallellt med eksisterende3 66,9 Tunnellåpning N Parallellt med eksisterende4 67,2 Teknisk ‐ Hus HK21,2 Ny konstruksjon

67,9 Eidsvoll stasjon Ingen endringer

5 68,5 Teknisk ‐ Hus HK23 Ny konstruksjon6 68,5 Teknisk ‐ Koblingshus Ny konstruksjon7 68,5 Teknisk ‐ 4stk. AT Ny konstruksjon2 68,5 Eidsvoll kulvert Eksisterende kulvert oppgraderes3 69,3 Kommisrud kulvert Ny konstruksjon8 69,3 Teknisk ‐ Hus HK24 Ny konstruksjon5 70,0 Dokknesevja togbru Ny konstruksjon6 70,0 Dokknesevja gangbru Eksisterende togbru tilpasses9 70,4 Teknisk ‐ Hus HK25 Ny konstruksjon4 70,4 Fe kulvert Enkel konstruksjon10 72,1 Teknisk ‐ Hus HK26 Ny konstruksjon7 72,4 Julsruddalsevja togbru Ny konstruksjon8 72,4 Julsruddalsevja gangbru Ny konstruksjon5 73,1 Sætre kulvert Ny konstruksjon4 74,2 Kråkvål viltkryssing Ny konstruksjon11 74,7 Teknisk ‐ Hus HK27 Ny konstruksjon

9 75,3 Minnevika Bru Ny konstruksjon10 75,7 Langset nord Ny konstruksjon

Langset 76,4 Traseens grense mot nord

Konstruksjoner IinterCity Venjar‐Langset

Eidsvoll stasjon

Venjar

Langset

4.0 SituasjonKonstruksjoner | Venjar - Langset

km 69,2Kulvert - Kommisrud

Gang- /sykkelveg, driftsveg for jernbaneverket

km 68,5Teknisk hus - Eidsvoll nord

Strøm og signal

km 66,9Tunnell - Eidsvoll nord

Løsmassetunnell

km 66,2Bro - Ålborgveien

Teknisk husStøyskjerm

BroTunnel

Kulvert / undergang

1

1

1

4

2

2

72

3

3

4

3

4

5

10

8 7

4

11

9

10

1

23

65

8

69

5


Sted Km Konstruksjon KommentarKleverud 93,1 Traseens grense mot sør

1 93,2 Markbekken bekkekulvert Ny konstruksjon, drenering1 93,8 Teknisk ‐ HK43 Ny konstruksjon, mast og hus 1 93,9 Hestnestunnelen S Ny konstruksjon2 96,5 Hestnestunnelen N Ny konstruksjon1 97 Labbelva jernabanebru Ny konstruksjon2 97,1 Teknisk hus Ny konstruksjon1 97,1 Støyskjerm Espa Ny konstruksjon, lav 2 97,1 Tangenvika jernbanebru S Ny konstruksjon3 98,3 Tangenvika jernbanebru N Ny konstruksjon3 98,4 Teknisk ‐ HK47 Ny konstruksjon, hus og AT3 98,9 Furnesbakken faunapassasje S Ny konstruksjon4 99 Furnesbakken faunapassasje N Ny konstruksjon2 99,9 Helset undergang Ny konstruksjon ‐ Adkomstvei4 100,1 Teknisk ‐ HK48 Ny konstruksjon2 101 Støyskjerm Tangen Ny konstruksjon5 101 Teknisk ‐ HK49 Ny konstruksjon3 101 Kongspartvegen jernbanebru Ny konstruksjon1 101,1 Tangen stasjon Ny konstruksjon4 101,1 Brenne undergang Ny konstruksjon6 101,7 Teknisk ‐ HK50 Ny konstruksjon5 102,3 Haverlykkja faunapassasje S Kulvert for viltkryssing4 102,6 Vardebergveien overgangsbru Vegbro m/sikringsskjerm5 103 Granrud bekkekulvert Ny konstruksjon, drenering5 103,4 Kjellsvea jernbanebru Ny konstruksjon7 105 Teknisk ‐ HK51 Ny konstruksjon, mast og hus 6 105,3 Nerligvegen faunapassasje Viltkryssing og adkomstvei6 106 Stensrudkroken undergang Adkomstvei7 107,3 Jernsætervangen faunapassasje Kulvert for viltkryssing8 107,3 Teknisk ‐ HK52 Ny konstruksjon9 108,2 Teknisk ‐ HK53 Ny konstruksjon6 Måsåbekken bru Akomstvei Tangen Stasjon7 Vikselva gangbru Gang‐ og sykkelvei

Sørli 108,5 Traseens grense mot nord

Konstruksjoner IinterCity Kleverud‐Sørli

Sørli

Kleverud

Konstruksjoner | Kleverud - Sørli

km 101,1Overdekning Tangen stasjon

km 100,2Støyskjerm Tangen

Teknisk husStøyskjerm

Overdekning

BroTunnel

Kulvert / undergang1

1

12

1

1

3

2

3

2

3

1

4

24

235

4

65

7

64

5

5

67

6

78

9


4.0 HovedgrepOverordnet målsetting

I følge Jernbaneverkets egen arkitekturstrategi skal utformingen av Inter City-prosjektet stimulere til bruk av miljøvennlige transportformer (tog) og stå i et bevisst forhold til omgivelsene. Det velges miljøvennlige løsninger som gir lang levetid og lave levekostnader. Arkitekturen skal forankres i vår samtid og stå i dialog med historien.

EKSISTERENDE BANESTREKNINGER

GardermobanenSøndre del av strekningen Venjar – Langset overlapper med Gardermobanen frem til Eidsvoll stasjon. Langs denne traséen legges nytt spor parallelt med det eksisterende. Gardermobanen har en klar, særegen og tidstypisk formgivning som er definert i banens formingsveileder. Nye konstruksjoner langs denne strekningen skal følge formingsveilederen for Gardermobanen og utformes så likt som mulig med eksisterende konstruksjoner. Dette gjelder broer, tuneller, kontaktledningsmaster m.m.

FellesprosjektetStrekningen fra Minnesund til Espa er ferdig utbygget som del av Fellesprosjektet med E6.Formingsveileder for strekningen Eidsvoll – Hamar, rev. 2012 var retningsgivende for Fellesprosjektet.Enkelte løsninger på strekningen videreføres i de nye strekningene. På bakgrunn av erfaringer fra funksjon, holdbarhet m.m. er noen konstruksjoner videreutviklet eller endret for traseene Venjar – Langset og Kleverud – Sørli.

NYE BANESTREKNINGER

Hovedgrep helhet og særpregNye løsninger for konstruksjoner er utviklet for å harmonere med Gardermobanen og Fellesprosjektet. Konstruksjonene langs strekningen er utformet i samsvar med en helhetlig designprofil og består av et system av klare,


Betong Galvanisert stål

Galvaniserte stålplater // Perforert og korugert

Aluzink plater // Stangfalset

Betong med bearbeidet forskaling // Betongforing i forbindelse med kulvert

gjenkjennelige arkitektoniske elementer og materialer, tilpasset stedlig naturlandskap, jernbanens egenart og Intercity-prosjektets nye funksjonsbehov. Tunnelportaler, broer, kulverter, tekniske bygg, støyskjermer og gjerder utføres i hovedsak i støpt betong og / eller galvanisert stål. Til sammen danner konstruksjonene en formmessig sammenheng. Hensikten er å gi jernbaneanlegget en gjenkjennelig identitet som gir berikende opplevelser for allmenheten og for reisende. Et hovedelement er skråstilt betongflate (106 grader) som i landkar forankrer bruer til terrenget og åpner for lys og luft i kulverter. Kulvertåpninger og brutverrsnitt har avfaset betongkant med samme skråvinkel. Alle disse elementene vil påvirkes av dagslyset, forskjellige lys - og skyggeforhold vil skape visuell variasjon. Tilsvarende skråskårne formater i stål gir variasjon og terrengtilknytning til lange støyskjermer. Bærekonstruksjon for overdekning og venterom på Tangen stasjon er utformet med utgangspunkt i denne geometrien.

Materialitet og fargerFor konstruksjoner på strekningen er det valgt solide, varige materialer, hovedsakelig betong og galvanisert stål, som er robuste materialer med høy kvalitet, lavt vedlikeholdsbehov og lang levetid. Fargene er i hovedsak gitt av materialene. Dette gjenspeiler jernbanens langsiktighet og tilpasning til kulturlandskapet.


UtfordringerLangs traseen er det behov for bygg som ivaretar den tekniske infrastrukturen tilknyttet jernbanen.Det skilles i hovedsak mellom tekniske bygg og mindre tekniske kiosker (trafo, telehus og koblingsskap). Flere av de tekniske byggene vil ligge godt synlig for togreisende. De vil fremstå som konstruksjoner i landskapet med nærhet til sykkel- og turveien Vormtråkk og Mjøstråkk. Det er også krav til at disse oppfyller Inter City prosjektets ambisjon om lokal stedstilpasning og arkitektonisk kvalitet.

LøsningsprinsipperDe tekniske byggene har ulik plassering i terrenget og varierende størrelse. Det er derfor valgt et enkelt og fleksibelt arkitektonisk prinsipp som kan tilpasses forskjellige landskapssituasjoner og funksjoner.

Byggene er enhetlig og modulært utformet. Hovedkonstruksjonen er en innvendig isolert ramme av betong som består av to gavlvegger og tak. Rammen er utvendig isolert og kledd på alle synlige flater med stangfalsede plater, b=27,5 cm, med «klikklås», type Plannja Trend 275 el. tilsvarende. Platene har aluzink overflate, helst prepatinert i mørk grå farge. Utfyllende, inntrukket fasadestruktur på langsidene består av isolert stenderverk med luftet kledning i galvaniserte stålplater. Dører og porter har tilsvarende kledning. Langsgående ristfelt i frontfasade integreres i veggfeltet over dørene og strekker seg i hele bygningens lengde. Risten utføres i galvanisert stål. Det føres frem kanaler og tas åpninger i klimaveggen på innsiden av risten etter behov for luft-inntak / avkast til enkelte rommene. Dette sikrer at synlige kanaler og gjennomføringer i fasader og takflate kan unngås helt. Inngangsfasaden belyses med langsgående LED-lyslist som ligger skjult langs underkant av ristfeltet, lyset «vasker» jevnt nedover stålveggen og belyser alle dører. Frontfasaden er ca. 1,2 m inntrukket, som gir overdekning over alle ytterdører. I enkelte bygg er det behov for traforom som er eksternt tilgjengelig. Rommet er

plassert i enden av bygget med dør på bakfasaden. Dette forenkler plassering av gjerde mot bygningen og adkomst til rommet utenfor gjerdet. Overdekning over slik dør løses lokalt med en mindre skjerm.

Der bakveggen i et teknisk bygg ligger inntil eller under terreng, bygges den i utvendig isolert betong.

Lokale materialvariasjonerHovedrammen med gavlvegger og tak bør alltid ha samme utførelse, materialitet og farge, stangfalsede aluzink plater. Dette sikrer helhet og gjenkjennelighet i jernbaneanleggets konstruksjoner. Men det åpnes for at den lange, inntrukne front- og bak fasaden kan utføres med annet materiale og farge enn det som er beskrevet her. Slike variasjoner må være godt tilpasset og forankret i lokal egenart som landskap, vegetasjon, bebyggelse el.l. Eksempler på variasjoner kan være tre, stein andre metalluttrykk. Det må gjøres grundig faglig vurdering før slik løsning velges og det må detaljprosjekteres spesielt.

Systemet for tekniske bygg består av tre løsningsprinsipper De tre hovedprinsippene D1, D2 og D3 er tilpasset forskjellige terrengsituasjoner. Fordi det også vil være varierende behov og funksjoner i de tekniske byggene, er hovedtypene her illustrert med litt ulike størrelser. Ved detaljprosjektering av hvert enkelt bygg må de utformes i samsvar med både aktuell terrengtype og funksjonskrav.

Løsningsprinsipper: D1 Frittstående bygning for flatt terrengD1a Tilsvarende D1, men utvidet med ikke-klimatisert overdekning for aggregatD2 Bygning lagt delvis inn i skrått terrengD3 Bygning lagt under terreng

4.1 Tekniske bygg

JordingDer det er krav til jording av tekniske bygg skal alle strømførende deler av bygget være sveiset eller sammenkoblet slik at jording på flere steder unngås.


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:

Revisjonen gjelderRev.

Målestokk

Dato Kontr.Tegnet Godkjent

Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:

Banestrekning: (GARDERMOEN) - HAMARGARDERMOBANEN OG DOVREBANEN

Dr. ing. A. Aas-Jakobsen AS

Akseptert

Akseptert m/kommentarer

Ikke akseptert (kommentert)Revider og send inn på nytt

Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B

27.11.2015B Komplett detalj- og reguleringsplan

UEH-00-T-57001

1:200

Prinsipp teknisk hus D1, Flatt terreng

WMK AT

00 - VENJAR-LANGSET, KLEVERUD-SØRLI11570

SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50

01B Endret fasade ihht. TEK 22.01.2016 WMK AT SMS

D1 Frittståendebygningtilpassetflattterreng- Rektangulær hovedform- Skrått tak, fall mot baksiden av bygget- Hovedkonstruksjon i betong- Utvendig kledning, stangfalset aluzink, Plannja Trend 275- Inntrukne langfasader, kledning galvanisert stålplate og galvanisert rist- Mulig el.teknisk rom med ekstern tilgjengelighet til inngang på byggets bakfasade

Plan

Traforom Lavspent TeleSignal Tele ekstern

VVS

Langsnitt

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57001

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57001

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


Løsningsprinsipp | Frittstående | Type D1

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57001

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


Buet overgang tak/gavlvegg

Takplan


Fasade bakside

Fasade gavl, øst Fasade gavl, vest Tverrsnitt

Fasade front

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57001

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57001

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57001

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57001

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57001

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


Galvanisert rist

Tak: Isolert betong

Yttervegg bak:Isolert betongUtvendig kledning galvanisert plate.

Yttervegg front:Isolert stender verkUtvendig galvanisert stålrist over dører.Galvanisert plate nedenfor ristfelt. Betong el. tekn. gulv

Spalte for stripe med LED-lys

Hulrom for føringer

Kledning: Plannja trend 275 stangfalset aluzink på tak/gavlvegg


Løsningsprinsipp | Frittstående | Type D1a med aggregat

D1a D1 forlenget med overdekning for aggregat- Utforming som bygg D1- Bygningen er forlenget med åpent, overdekket areal for plassering av aggregat. Arealet har åpen ristfelt på hver side, i flukt med ristfelt over dører.

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200

Prinsipp teknisk hus med overdekning foraggregat.

WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside

Fasade Front Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50

Tegningen viser prinsippløsningav teknisk hus type D1a medselvstendig modul for aggregatsom plasseres i uklimatisertrom. På front- og bakfasademonteres spiler som girventilasjon av rommet.Den samme løsningen kanbrukes for tekniske hus type D2og D3 som ligger hhv. delvisunder terreng og helt underterreng. Inngangsdør kanplasseres enten i forbindelsemed spilevegg på bakfasadeeller frontfasade (vist stiplet).

D1a:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside


Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


D1a:

Takplan

Plan

Langsnitt

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside


Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


D1a:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside


Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


D1a:



VVS


Fasade bakside

Fasade gavl, øst Fasade gavl, vest Tverrsnitt

Fasade front

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside


Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


D1a:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside


Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


D1a:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside


Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


D1a:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside


Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


D1a:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:200


WMK AT


SMS

Plan 01

Takplan

Fasade Bakside


Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D1

1:50


D1a:

Tak: Isolert betong

Yttervegg bak:Isolert betongUtvendig kledning galvanisert plate.






Løsningsprinsipp | Delvis i terreng | Type D2

D2 Bygning lagt delvis inn i skrått terreng- Byggets bakvegg er betong, utvendig isolert.- Bakveggens kledning er galvanisert plate over terreng, membran / grunnmurplate under terreng- Gavlveggenes kledning er stangfalset aluzink over terreng, membran / grunnmurplate under terreng- Forøvrig er bygg D2 utført som D1

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57002

1:200

Prinsipp teknisk hus D2_Delvis underterreng

WMK AT


SMS

Plan 01 Teknisk hus D2

Takplan Teknisk hus D2

Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D2

1:50

Takplan

Plan

Langsnitt

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57002

1:200


WMK AT


SMS



Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D2

1:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57002

1:200


WMK AT


SMS



Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D2

1:50FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57002

1:200


WMK AT


SMS



Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D2

1:50




FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57002

1:200


WMK AT


SMS



Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D2

1:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57002

1:200


WMK AT


SMS



Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D2

1:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57002

1:200


WMK AT


SMS



Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D2

1:50

Fasade front

Fasade gavl, øst Fasade gavl, vestTverrsnitt

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57002

1:200


WMK AT


SMS



Fasade Front

Fasade Gavl, øst

Fasade Gavl, vest

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D2

1:50

Tak: Isolert betong

Yttervegg bak:Isolert betongMembran/grunnmursplate






Løsningsprinsipp | I terreng | Type D3

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57003

1:200

Prinsipp teknisk hus D3_under terreng

WMK AT


SMS


Fasade Front

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D3

1:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57003

1:200


WMK AT


SMS


Fasade Front

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D3

1:50Plan

Langsnitt

Fasade front

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57003

1:200


WMK AT


SMS


Fasade Front

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D3

1:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57003

1:200


WMK AT


SMS


Fasade Front

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D3

1:50

D3 Bygning lagt under terreng- Bygget er skjøvet inn i terreng slik at kun frontfasade og ev. forstøtningsmurer på sidene er synlige- Bakveggen, som er helt under terreng, er utført i betong, isolert med membran / grunnmurplate - Gavlveggene i isolert betong er helt under terreng med utvendig membran / grunnmurplate. Veggene forlenges frem som forstøtningsmurer der terrenget tilsier det og skrås ned mot bakken. - Betongtaket er tildekket av terreng, utført i utvendig isolert betong med membrantekking. - Frontfasade utformes som D1



FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00

01B


UEH-00-T-57003

1:200


WMK AT


SMS


Fasade Front

Langsnitt B-B

Tverrsnitt A-A

3D - Teknisk hus D3

1:50 Tverrsnitt

Tak: Isolert betong med membraner

Yttervegg front:Isolert stender verkUtvendig galvanisert stålrist over dører.Galvanisert plate nedenfor ristfelt.

Betong sidevegg og forstøtning tilpasset terreng

Betong el. tekn. gulv



Yttervegg bak:Isolert betongMembran/grunnmursplate


Trafohus kan også være høyspentrom m.m. Disse små el-tekniske byggene vil være godt synlige og i flere tilfeller plassert sammen med tekniske bygg. Estetisk utforming er derfor like viktig for disse som for større tekniske bygg. De tilpasses samme helhetlige og strekningsvise formingsidè. Velfungerende prefabrikkerte løsninger kan også tenkes å komme til nytte for andre parseller av Intercity prosjektet.

LøsningsprinsippTrafohusene produseres som prefabrikkerte moduler i stål. Moduler for ulike formål kan kobles sammen, f.eks. trafo og høyspenning. Byggene har saltak som er tilrettelagt for å kunne løftes av for bl.a. innheising av teknisk utstyr. Tilpasningen til terreng løses ved regulering av høyden på fundamentet, det bør ikke overstige 30 cm over terreng. Modulene leveres hele og heises på plass.

Materialene er de samme som for tekniske bygg. Kledning av tak og sidevegger er stangfalsede plater, b=27,5 cm, med «klikklås», type Plannja Trend 275 el. tilsvarende. Platene er aluzink, helst prepatinert i mørk grå farge. Falsene er vertikale for å sikre avrenning fra tak. Gavlfasadene er inntrukne og kles tilsvarende gavlfasadene i tekniske bygg med galvanisert plate og integrert trekantet ristfelt for ventilasjon over dør. Fasade og dør belyses med skjult LED lyslist i underkant av ristfeltet.

Lokale materialvariasjonerPå samme måte som beskrevet for tekniske bygg kan det velges lokalt tilpassede materialer i de inntrukne gavlfasadene. Der trafohusene er lokalisert sammen med tekniske bygg, bør de samme materialene velges for begge typer bygg.

4.2 Trafoer, telehus og koblingsskapLøsningsprinsipp

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:

Banestrekning: (EIDSVOLL) - HAMARDOVREBANEN


Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B

27.11.2015Komplett detalj og reguleringsplan

UEH-00-T-57004

1:200

Prinsipp prefabrikerte trafohus

WMK SMS

00 - VENJAR-LANGSET. KLEVERUD-SØRLI11570

SMS

Plan

Fasade langvegger Fasade gavlvegger

Tverrsnitt AALangsnitt BB

TRAFOHUS:

- Trafohusene bygges som prefabrikerte moduler med varierendestørrelse. To moduler kan settes sammen som vist her med modulerfor høyspent og trafo.

- Taket skal kunne løftes av for supplering/utskifting av trafo.

- Trafohus bygges med samme materialer og utførelse som tekniske hus:

* Utvendig kledning lagnvegger og tak: Aluzink plater, Planja Trend 275* Gavlvegger: Kledningsvegg og dør: Galvanisert plate, galvanisert rist over dør med sliss for LED lys i underkant.


1:501:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH-00-T-57004

1:200


WMK SMS


SMS

Plan



TRAFOHUS:






1:501:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH-00-T-57004

1:200


WMK SMS


SMS

Plan



TRAFOHUS:






1:501:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH-00-T-57004

1:200


WMK SMS


SMS

Plan



TRAFOHUS:






1:501:50

Plan


Lavspent / tele Trafo / Høyspent

JordingDer det er krav til jording av trafoer skal alle strømførende deler av bygget være sveiset eller sammenkoblet slik at jording på flere steder unngås.

NB! RadiokioskerRadiokisker konstrueres og utformes etter samme prinsipp


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH-00-T-57004

1:200


WMK SMS


SMS

Plan



TRAFOHUS:






1:501:50

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH-00-T-57004

1:200


WMK SMS


SMS

Plan



TRAFOHUS:






1:501:50Langsnitt Tverrsnitt

Takelement kan løftes av

Konstruksjon:Isolert, stålramme

Utvendig kledning gavler og dører:Galvanisert stålplateGalvanisert rist over dørSliss for LED belysning

Utvendig kledning tak/sidevegger:Stangfalset aluzinkplater, Planja Trend 275


UtfordringerFlere kulverter har funksjon som gang-/sykkelvei tilknyttet Vormtråkk / Mjøstråkk. Kulvertene er derfor utformet slik at turveien fremstår attraktiv, tilgjengelig og åpen. Dette gjelder også for kjøreveier og andre underganger for turstier m.m.Det er utviklet en løsning som gir best mulig sikt inn og ut av undergangene, slik at trafikanter har oversikt og best mulig opplevelse av trygghet.

LøsningsprinsippKulverten bør plasstøpes, utformet slik at den fremstår som en monolittisk form med vingemurer og kantdrager over inngangen parallelt med jernbanen. Disse utgjør en helhetlig, skråstilt betongflate som strekker seg helt opp til rekkverkhøyde over kulverten. Kulverten blir på denne måten kortest mulig. Innvendig åpner kulverten seg oppover i vifteform ved at sideveggene skrår utover med helningsvinkel 106 grader. Ved inngangene er betongen skråskåret /avfaset for å bedre sikt og øke lysinnslipp. Kulvertens bredde er tilpasset KL-mastenes posisjon slik at det blir plass til eventuell KL-mast på innsiden(sporsiden) av betongbrystningen.

ForskalingHele den ytre betongflaten som utgjør kulvertens fasade bør bordforskales med smale, stående bord. Dette gir struktur til betongflaten. Vertikale dilatasjonsfuger på begge sider av kulvertåpningen blir parallelle med forskalingsmønsteret og lite synlige. Fugemasse bør være grå som betongen. Innsiden av kulverten og de skrå flatene rundt kulvertåpningen kan systemforskales slik at de får en glatt overflate. Skråflatene bør forskales med hele plater.

ViltgjerdeTilstøtende viltgjerde på begge sider av kulvertåpningen bør plasseres i en høyde som gjør at overkant viltgjerde flukter med

overkant åpning der gjerdet møter betongen. Gjerdet bør treffe vinkelrett på denne flaten. Avstanden fra kulvertåpning til viltgjerde bør være lik på begge sider av åpningen. Se illustrasjon.

BelysningKulverten belyses innvendig med parallelle lysarmaturer som ligger i slisser / utsparinger i kulverttaket på begge sider. Innfelt galvanisert rist i utsparingene beskytter de bakenforliggende lysarmaturene. El.kabel ligger i innstøpt trekkerør slik at fremføringen blir usynlig. Se illustrasjon.

4.3 Underganger / kulvertLøsningsprinsipp

Ssnitt A-A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B

16.11.2015Utkast til regulering

UEH-00-T-57005

1:200

Prinsipp Kulvert

MGA AT

00 - VENJAR-LANGSET, KLEVERUD-SØRLIKm 0,00 - 0,00

11570

SMS

Snitt B-B

Oppriss kulvert

PLAN Kulvert

3D Kulvert - Eksempel fraKommisrud

Detaljsnitt A-A , overgang vegg-tak 1:20

FORSKALING:

- Betongflater merket B skal ha vertikal bordforskaling.- Betongflater merket S skal ha systemforskaling medglatte finerplater. Fugeskjøter skal stemme overens.

01B Komplett detalje- og reguleringsplan 11.12.2015 WMK AT SMS02B Supplert forskalings- og belysningsprinsi 22.01.2016 WMK AT SMS

Kulvert - eksempel fra Kommisrud


Ssnitt A-A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57005

1:200

Prinsipp Kulvert

MGA AT


11570

SMS

Snitt B-B

Oppriss kulvert

PLAN Kulvert



FORSKALING:



Plan

Slisser for belysning i tak


Ssnitt A-A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57005

1:200

Prinsipp Kulvert

MGA AT


11570

SMS

Snitt B-B

Oppriss kulvert

PLAN Kulvert



FORSKALING:



Ssnitt A-A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57005

1:200

Prinsipp Kulvert

MGA AT


11570

SMS

Snitt B-B

Oppriss kulvert

PLAN Kulvert



FORSKALING:



Ssnitt A-A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57005

1:200

Prinsipp Kulvert

MGA AT


11570

SMS

Snitt B-B

Oppriss kulvert

PLAN Kulvert



FORSKALING:



Ssnitt A-A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57005

1:200

Prinsipp Kulvert

MGA AT


11570

SMS

Snitt B-B

Oppriss kulvert

PLAN Kulvert



FORSKALING:



Oppriss

Snitt Detaljsnitt, overgang vegg-tak

Slisse for belysning

Helning sidevegg 106 o

Glatt forskaling innvendig

Bordforskaling utvendig

Belysning

Trekkerør for el. kabel belysning


Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:

Banestrekning: (GARDERMOEN) - EIDSVOLLGARDERMOBANEN


A3

00

00B


UEH-05-T-57001

1:50

Dønnumryggen kulvert

MGA AT

05 - VENJAR-LANGSET, KLEVERUD SØRLIKm 66,30 - 66,40

11570

SMS

Oppriss Dønnumryggen sør

3D - Dønnumryggen kulvert

Snitt A-A Dønnumryggen kulvert

Plan Dønnumryggen, kulvertåpning sør

4.4 Tunellportal Tuneller langs Gardermobanen

TverrsnittEksisterende spor Nytt spor

Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



A3

00

00B


UEH-05-T-57001

1:50


MGA AT


11570

SMS





Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



A3

00

00B


UEH-05-T-57001

1:50


MGA AT


11570

SMS





Løsmassetunell sør for Eidsvoll stasjon

Nye tuneller på strekningen Venjar – Eidsvoll vil ligge ved siden av Gardermobanens eksisterende tuneller. Her gjelder formingsveilederen for Gardermobanen. Nye tunellportaler utformes derfor mest mulig lik de eksisterende.

Dønnumryggen kulvertEksisterende kulvertåpning er omrammet av bzeskyttelsesskjerm i stål. Den er delvis ødelagt.Ny skjerm på begge portaler utføres i solid dimensjonert galvanisert stål med tett plate i nedre felt og robust netting i øvre felt. Endene av gjerdet løses med tett plate i full høyde som sikring mot klatring. Se illustrasjon. Hvis mulig bør ny kulvert utformes med samme høyde som eksisterende kulvert.

Løsmassetunell sør for Eidsvoll stasjonNy tunellportal utformes med tilsvarende skråskåret portal som eksisterende tunell. Ev. beskyttelsesskjerm over tunellåpningen utformes likt på begge portaler og i overenstemmelse med skjermløsningen på Dønnumryggen.

Plan

Viltgjerde med port

Beskyttelsesskjerm begge kulverter,galvanisert stål: tett plate og netting

Klatresikker avslutning av skjerm, galvanisert plate

Eksisterende kulvert Ny kulvert

3D Situasjon

Beskyttelsesskjerm begge kulverter,galvanisert stål: tett plate og netting

Klatresikker avslutning av skjerm, galvanisert plate


Tuneller på Dovrebanen

På strekningen Eidsvoll – Langset gjelder dette bl.a. Kråkvål kulvert. På strekningen Kleverud – Sørliskal det bygges tunell i fjell mellom Kleverud og Espa (Hestnestunellen) og flere kulverter for viltkryssing lokalisert på strekningen fra Tangenlandet til Jernsætervangen.

Fellesprosjektet Portalkraven som er beskrevet i Formingsveileder for strekningen Eidsvoll – Hamar, rev. 2012 var retningsgivende for Fellesprosjektet. Tunnelportalen i denne formingsveilederen (Venjar – Langset, Kleverud- Sørli) tar utgangspunkt i dette og er en videreutvikling av den løsningen.

UtfordringerTilpasning til terreng, plassering av beskyttelsesskjerm og viltgjerde er tekniske og visuelle utfordringer ved utforming av tunnelportaler. I eksisterende portaler (bl.a. Dønnumryggen) har det vist seg at stålplater i portalkonstruksjoner ikke holder over tid, noe som utgjør et vedlikeholds- og sikkerhets-problem. Kombinasjonen av betongkrave og stålskjerm er visuelt lite heldig. Når skjerm og plater forfaller blir dette forsterket. Det er her lagt vekt på å utvikle en helhetlig, robust og varig løsning med færrest mulig materialer og bestanddeler der funksjon, sikkerhet, estetikk og holdbarhet skal ivaretas.

LøsningsprinsippTunellportalen i støpt betong er løst som en helhetlig form som også danner beskyttelsesskjerm rundt tunellåpningen.Portalen utformes som et vertikalt elliptisk rør som skjærer det horisontale tunellrøret, Overkanten av portalen er skråskåret parallelt med terreng, et stykke over dette. Denne overhøyden tilsvarer beskyttelsesskjermens høydekrav på 2 meter rundt tunellåpningen. Løsningen kan tilpasses mange typer terreng, gi en ren overgang til landskapet omkring og sikre sporet mot eventuelt nedfall fra skråningen over. Der kjørevei krysser over tunellen, kan

betongkraven dimensjoneres for påkjørsel, dersom dette ansees som et behov. I situasjoner som krever viltgjerde, plasseres dette på terreng med god avstand til portalen. Løsningen er svært solid og medfører minimalt behov for vedlikehold. Portalen vil fremstå som en klar og estetisk, buet form i landskapet. Løsningen er beslektet med fellesprosjektets portal, men videreutviklet for bedre funksjonalitet og visuell kvalitet. For å sikre portalens hovedform, anbefales det at proporsjonen i den elliptiske grunnplanen er ca. lengde: A / bredde: B = A / B = 1,6 Se plantegning.

B

A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B

27.11.2015Komplett detalj- og reguleringsplan

UEH-00-T-57008

1:200

Prinsipp Tunell

MGA AT


11570

SMS

3D Tunell - Eksempel fra Kråkvoll

Oppriss Tunell

Plan Tunell

Snitt A-A

Materialer:Konstruksjon i støpt betongBeskyttelsesskjerm integrert som del avkonstruksjon i betong

01B Endret terrengsnitt mot vertikal betong 22.01.2016 MGA AT SMS

TUNELLPORTAL:Tunellportalen er videreutviklet fra Formingsveilederfor strekningen Eidsvoll – Hamar, rev. 2012.· Portalkraven er forhøyet til 2 m over terreng.· Hele portalen er ett element, utført i betong· Betongkraven er beskyttelsesskjerm· Den kan dimensjoneres for påkjørsel fra vei· Løsningen er robust og vedlikeholdsfri· Estetisk løsning· Tunellportalen har en eliptisk form, anbefalt

geometri ca. A / B = 1.6

Tunell - Eksempel fra Kråkvoll


B

A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH-00-T-57008

1:200

Prinsipp Tunell

MGA AT


11570

SMS


Oppriss Tunell

Plan Tunell

Snitt A-A





B

A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH-00-T-57008

1:200

Prinsipp Tunell

MGA AT


11570

SMS


Oppriss Tunell

Plan Tunell

Snitt A-A





B

A

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH-00-T-57008

1:200

Prinsipp Tunell

MGA AT


11570

SMS


Oppriss Tunell

Plan Tunell

Snitt A-A





Oppriss Snitt

Plan

Beskyttelsesskjerm

Portal Tunell


4.5 BroerLøsningsprinsipp

Broer langs GardermobanenNye broer på strekningen Venjar – Eidsvoll vil ligge parallelt med Gardermobanens eksisterende broer. Her gjelder formingsveilederen for Gardermobanen og målet er at broene utformes mest mulig likt de eksisterende.

Eksisterende broer har en kantbjelke som er buet i underkant med en flat, langsgående, horisontal hylle på oversiden, utenfor brorekkverket. Denne utstikkende delen av kantbjelken har ingen funksjon utover det visuelle. Det vurderes som akseptabelt å utelate hyllen i nye broer. Løsningen forutsetter at nye kantbjelker utformes med tilsvarende buet underkant som de eksisterende, slik at det visuelle slektskapet til opprinnelig bro ved siden blir visuelt klarest mulig.

Broer langs DovrebanenPå strekningene Eidsvoll - Langset og Kleverud - Sørli er det en rekke jernbanebroer, korte, mellomstore og de to lange broene Minnevika og Tangen. Det er også veibroer og turveibroer over banen. Broene er eksponerte i landskapet. Det er lagt vekt på å utvikle et helhetlig konsept for alle brotyper som også samsvarer med karakteristisk utforming av øvrige konstruksjoner langs banestrekningene. Broene må bygges lange nok, slik at man unngår store for-fyllinger. Fyllinger skal avsluttes med en presis overgang til brokonstruksjonen slik at det skilles tydelig mellom natur og konstruksjon. Broer over vann, vassdrag og bekker bygges så lange at det er sideareal fra landkaret til vannet som sikrer korridor for vilt under broen. Landkar og kantbjelker skal utføres i betong med enhetlig utforming for alle broene.

Typisk snitt Gardermobanen - eksisterende bro Typisk snitt Gardermobanen - ny bro

Gardermobanens kantbjelke endret

JordingDer det er krav til jording av rekkverk, skjermer m.m. skal alle strømførende deler av være sveiset eller sammenkoblet slik at jording på flere steder unngås.


106.00°

Rekkverkskonstruksjon av galvanisert ståltilsvarende korte bruer

Posisjon til KL mast

Konsoll for KL mast

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk

.rtnoKotaD Tegnet Godkjent

Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



A3

00

01B


UEH-00-T-57012

1:100

Lange jernbanebruer, formgivning

MGA AT


11570

SMS0 29.02.20161B Grafisk oppgradering MGA AT SMS

TANGEN BRO:Brokonstruksjon av åpen skive eller parvis runde søyler

MINNEVIKA BRO:

Hovedspenn med seilingsled for SkibladnerKantbjelke som bærende konstruksjon av betong

PRINSIPP SØYLER OG FUNDAMENT FOR MINNEVIKA:

Seilingsled for Minnevika bru markeres med synlig fundament- og fenderkonstruksjon.Søyler for Minnevika ønskes med sirkulært tverrsnitt.

PRINSIPP LANDKAR FOR MINNEVIKA OG TANGEN BRU:

Landkar utformes i plasstøpt betong med skrå avslutninger (106 grader)Tilsvarende løsning som korte jernbanebruer .

Både Minnevika og Tangen bro er store konstruksjoner som må tilpasses åpne landskapsrom, lokale forhold og spesielle funksjonskrav. Minnevika bro er plassert ved siden av tre store eksisterende broer, flere av dem historiske. Det er derfor viktig at hovedproporsjoner og formelementer harmonerer med disse. Eksisterende buespenn har gitt form til den nye broens hovedspenn. Av hensyn til det visuelle helhetsinntrykket bør de to lange broene også søkes utformet i tråd med retningslinjene for korte broer. De lange broene bør ha samme type skråstilte landkar som bør være noe lengre enn for korte broer. Minnevika bro utføres med parvis plasserte runde eller ovale søylepar for å gi visuelt lettest mulig inntrykk og best mulig sikt og åpenhet under broen. Ved seilingsportaler bør søylene stå på tydelig oppbygd fundament / fender, ca. 2 m over HRV, som beskytter mot båttrafikk og samtidig markerer portalen visuelt. Tangen bro har også runde søylepar. Letthet og åpenhet er målet også for denne broen. Minnevika bro har tette betongbrystninger som inngår i brokonstruksjonen. Tangen bro har skråstilt kantbjelke etter samme prinsipp som de korte broene. Den bør få samme type rekkverk i galvanisert stål som korte jernbanebroer, se tekst og tegninger.

Løsningsprinsipp | Lange jernbanebroer

106.00°

Lokal utvidelse ved søyleom nødvendig

Søylepar med sirkulært tverrsnitt



Konsoll for KL mast106.00°

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:100


MGA AT


11570

SMS

TANGEN BRO:Brokonstruksjon parvis runde søylerKantbjelke med skråstilt rekkverk tilsvarende korte bruer

MINNEVIKA BRO:


PRINSIPP SØYLER OG FUNDAMENT FOR MINNEVIKA OG TANGEN BRU:

Seilingsled for Minnevika bru markeres med synlig fundament- og fenderkonstruksjon.Søyler for Minnevika ønskes med sirkulært tverrsnitt, Tangen bru bæres av skiver.



TVERRSNITT MÅREVIDERES

106.00°






FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:100


MGA AT


11570

SMS


MINNEVIKA BRO:







106.00°






FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



A3

00

00B


UEH-00-T-57012

1:100


MGA AT


11570

SMS


MINNEVIKA BRO:







Tangen bro:

Avrundede søyler / åpen skive

Minnevika bro:

Prinsipp landkar

Minnevika og Tangen bro:

Prinsipp søyler og fundament


Løsningsprinsipp | Korte jernbanebroer

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57006

1:200

Prinsipp kort jernbanebro

MGA AT


11570

SMS

Oppriss

Tverrsnitt A-A

Plan

Detalj kantbjelke med rekkverk

JERNBANEBRO:- Konstruksjon i støpt betong- Standard rekkverk i galvanisert stål- Montering av master og rekkverk på avrettetstøpepute- Konsoll for KL-mast følger helning på kantdrager- Overflate landkar utføres med ståendebordforskaling

1:2002

02B Revidert løsning for rekkverk og innfesting mast 22.01.2016 WMK AT SMS01B Komplett detalje- og reguleringsplan 11.12.2015 WMK AT SMS

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57006

1:200


MGA AT


11570

SMS

Oppriss

Tverrsnitt A-A

Plan



1:2002


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57006

1:200


MGA AT


11570

SMS

Oppriss

Tverrsnitt A-A

Plan



1:2002


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57006

1:200


MGA AT


11570

SMS

Oppriss

Tverrsnitt A-A

Plan



1:2002


Plan

Oppriss

Tverrsnitt Detalj kantbjelke med rekkverk

Korte broer er utformet med tanke på størst mulig lysåpning i passasjen under broen slik at det visuelle inntrykket blir tiltalende og ferdsel blir trygt. Broenes hovedgeometri følger samme form som kulverter med skråstilte fundamenter / landkar med helningsvinkel 106 grader på begge sider av åpningen. Kantbjelkens tverrsnitt er også skråstilt med samme form og helningsvinkler som overkanten av kulvertåpning. Bjelken møter fundamentet / landkaret slik at den skrå yttersiden av kantbjelken flukter med den skrå yttersiden av fundamentet / landkaret. Av proporsjonshensyn er det ønskelig at landkarets lengde er større enn høyden.

Rekkverk på jernbanebroKantbjelkens overside skrår innover mot sporene slik at vann renner inn. Vertikalt stålrekkverk på kantbjelken er standard godkjent rekkverk for jernbanebro, sveiset til plate som boltes til betongen. KL-master plasseres på utsiden av rekkverket og monteres til konsoll som er spesielt tilpasset kantbjelkens form, se tegning. Alle deler av rekkverket er galvanisert stål.

Landkar Eventuelt KL-mast

Landkar

KL-mast på kantbjelke ved behov

KL-mastStandard rekkverk for jernbanebroKonsoll for KL-mast

Innfesting av rekkverk

Bro


106.00°

Klatresikring ikke vist.Landkar Bro Sikringsskjerm

1150

70

1220

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57007

1:200

Prinsipp vegbro

MGA AT


11570

SMS

Oppriss veibro

Tverrsnitt B-B

Plan veibro

Detalj rekkverk på bro

Materialer:

- Bro og landkar i støpt betong- Standard godkjent brorekkverk klasse H4 igalvanisert stål- Brøytesikring av perforert plate eller rammer mednetting- Sikringskjerm av rammer med tett plate opp til 1meter og perforert plate videre opp til 2 meter- Klatresikring av galvanisert stålplate med 60 graderhelning. Tilpasses landkar og guardrail.

1:20Detalj rekkverk ved landkar

VEIBRO:Tegningene viser prinsippløsning for veibro medgodkjent rekkverk og tilpassing av brøytesikring,sikringsskjerm og klatresikring til dette.

01B Komplett detalje- og reguleringsplan 11.12.2015 WMK AT SMS02B Revidert løsning med typegodkjent rekkverk 22.01.2016 WMK AT SMS

1:20

106.00°


1150

70

1220

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57007

1:200

Prinsipp vegbro

MGA AT


11570

SMS

Oppriss veibro

Tverrsnitt B-B

Plan veibro


Materialer:





1:20

106.00°


1150

70

1220

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57007

1:200

Prinsipp vegbro

MGA AT


11570

SMS

Oppriss veibro

Tverrsnitt B-B

Plan veibro


Materialer:





1:20

Løsningsprinsipp | Vegbroer over jernbane

106.00°


1150

70

1220

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57007

1:200

Prinsipp vegbro

MGA AT


11570

SMS

Oppriss veibro

Tverrsnitt B-B

Plan veibro


Materialer:





1:20

106.00°


1150

70

1220

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57007

1:200

Prinsipp vegbro

MGA AT


11570

SMS

Oppriss veibro

Tverrsnitt B-B

Plan veibro


Materialer:





1:20

Plan

Oppriss

Tverrsnitt Detalj rekkverk på broDetalj rekkverk ved landkar

Veibroer følger i hovedsak samme prinsipp som jernbanebroer. Broene har landkar av plasstøpt betong med utvendig helning 106 grader.

Kantbjelken av betong har samme geometri og utforming som jernbanebroer, og flukter på samme måte med fundamentets skrå utside. Her gjelder også ønsket om at landkarets lengde er større enn høyden.

Rekkverk på veibroRekkverk i galvanisert stål må oppfylle gjeldende krav og skal være av godkjent type: H4 med guardrail. Rekkverket monteres vertikalt på kantbjelkens skråstilte toppflate. Innsiden mot kjørebane brøytesikres opp til 0,8 m med tett stålplate. Klatresikring i form av stålplate bukkes rundt guardrail og skrår oppover med vinkel 60 grader. Langs broens midtparti, over jernbanesporene, er det beskyttelsesskjerm. Skjermen er skråstilt på utsiden av rekkverket med samme vinkel som landkar og kantbjelker. Øvre del av skjermen er perforert for å gi noe utsikt. Alle deler av rekkverk og skjermer utføres i galvanisert stål. Se tegninger.

Landkar Sikringsskjerm

Topp av landkar stiplet

Stålplate som klatresikring

Godkjent rekkverk med guardrail

Guardrail føres videre på landkar

Sikringsskjerm

Kjøresterkt rekkverk

Landkar med helning på 106 o

Stålplate som klatresikring videreføres så lenge fallhøyden tilsier dette

VeiVei

Veibro

Posisjon for evt støyskjerm - stiplet

Brøytesikring

SikringsskjermTett plate H:1,0mPerforet plate H:2,0m

Rekkverk


4.6 KontaktledningsmasterLøsningsprinsipper

Gardermobanens master Gardermobanen ender i Eidsvoll. På strekningen Venjar - Eidsvoll skal Gardermobanens opprinnelige formingsveileder følges. Derfor benyttes samme type KL-master med tilsvarende overflate og farge som de opprinnelige Gardermobanemastene her. Dette gjelder frem til løsmassetunellen sør for Eidsvoll stasjon.

Dovrebanens masterNord for løsmassetunellen skal Intercity HEB-master benyttes.

Master GardermobanenHEB-master Dovrebanen


4.7 Støyskjerm Løsningsprinsipp

GenereltStøyskjermene utformes som elementbasert system. Dette fanger opp formspråket som går igjen i flere av konstruksjonene langs banen (kulvert, bro, mm), med en skråstilt avslutning langs en side. Løsningen åpner for variasjon av lange, monotone skjermer og mulighet for skrå eller rett avslutning av skjerm tilpasset situasjonen den befinner seg i.

Modulbasert system: Følgende elementer inngår i systemet: - Standard H-profil som vertikal stålstender mellom elementene, festes til fundament.- 2 typer elementer som kan roteres 180 grader slik at de kan orienteres på 4 forskjellige måter.- Flere elementer kan kobles sammen til lengre flak for å oppnå rasjonell montasje

Materialitet og detaljeringSkjermene utføres i galvanisert stål som bearbeides ulikt i form av mønster (alternativt retning på korrugering eller størrelse og grad av perforering) slik at det blir ulikt spill av lys på platene, og den lange veggen brytes ned. Evt. kan innside og utside bearbeides ulikt da det er ulik opplevelse for reisende/ passerende, og behov for absorbering av støy på innsiden (perforert plate).

Sammenføyning av elementene er detaljert med inntrukne stålstendere og smale fuger som blir lite synlige, se illustrasjoner. Dilatasjonsfuger ivaretas ved stendere med avlange innfestingshull og pakninger for bolter.

Skjermene har opplegg på stålvinkel festet til langsgående bjelkefundament i betong. Bjelken sikrer at skjermen blir tett og får presis avslutning mot terreng.

Korrugert skjermAlternativ med og uten variasjon

Perforert skjermAlternativ med og uten variasjon

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57009

1:100

Prinsipp Støyskjerm

MGA AT


11570

SMS

Oppriss eksempel A

Oppriss eksempel B

STØYSKJERM:

Støyskjerm bygges opp av:

-Prefabrikerte elementer av stål med integrert "E"profil på 4 sider monteres til naboelement via H-profil.Elementene kan roteres 180 grader slik at tobasiselementer kan gi fire varianter - se oppriss. Ibunnen hviler elementene på et nivelert L-profil. Itopp lukkes profilet med striper av butyl-pakning.-Mot landskap - kledning av perforert eller korrugertstål-Mot spor - kledning av perforert stålplate

Snitt A-A Detalj sammenkobling 1:10Horisontalsnitt

1:10

01B Komplett detalj- og reguleringsplan 22.01.2016 WMK AT SMS

Detalj overkant skjerm 1:10Vertikalsnitt

Korrugert skjerm

Perforert skjerm



FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57009

1:100


MGA AT


11570

SMS

Oppriss eksempel A

Oppriss eksempel B

STØYSKJERM:




1:10



Korrugert skjerm

Perforert skjerm

Perforert skjerm

Korrugert skjerm

Alternativ med og uten variasjon

Alternativ med og uten variasjon

JordingDer det er krav til jording av støyskjermer skal alle strømførende deler være sveiset eller sammenkoblet slik at jordingen blir enkel og optimal.




FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57009

1:100


MGA AT


11570

SMS

Oppriss eksempel A

Oppriss eksempel B

STØYSKJERM:




1:10



Korrugert skjerm

Perforert skjerm



FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57009

1:100


MGA AT


11570

SMS

Oppriss eksempel A

Oppriss eksempel B

STØYSKJERM:




1:10



Korrugert skjerm

Perforert skjerm



FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57009

1:100


MGA AT


11570

SMS

Oppriss eksempel A

Oppriss eksempel B

STØYSKJERM:




1:10



Korrugert skjerm

Perforert skjerm



FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57009

1:100


MGA AT


11570

SMS

Oppriss eksempel A

Oppriss eksempel B

STØYSKJERM:




1:10



Korrugert skjerm

Perforert skjerm



FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

02B


UEH-00-T-57009

1:100


MGA AT


11570

SMS

Oppriss eksempel A

Oppriss eksempel B

STØYSKJERM:




1:10



Korrugert skjerm

Perforert skjerm

V-snitt fundament

Opriss - Eksempel korrugert skjerm

H-snitt, detalj sammenkobling

Oppriss - Eksempel perforert skjerm

V-snitt, detalj overkant

Kledning: Galvanisert plate på begge sider, korrugert eller perforert

Kjerne:Akustisk isolerende element

Pakning

Vinkelstål Kontinuerlig rammeprofillangs alle sider

H-profil boltet til vinkelstål ved fundament

Moduler med variasjon Moduler med variasjon

Moduler med sammenheng Moduler med sammenheng


4.8 Plattformer, Tangen stasjonLøsningsprinsipp

Ventesoner med klimaskjermingDet er utviklet et modulært system for skjermet ventesone med klimatiserte venterom på plattform for Tangen stasjon. Dette bygger på samme designkonsept som øvrige elementer i denne formingsveilederen. Tangen stasjon ligger på en høy fylling i landskapet og har plattformer på to sider. Som skjerming mot vær og vind etableres tak over ventearealet for publikum. Bærekonstruksjonen utføres med åpne HE-profiler i galvanisert stål som boltes til sammenhengende betongfundamenter langs bakkant av plattformen. Profilene sveises sammen som komplette rammer c/c 2800 mm og har form som «7-tall». Mellom rammene monteres skjermende bakvegg i glass og til fundamentene boltes det sittebenker av tre eller komposittmateriale. Det lange taket over plattformens venteareal utføres med undertak av stabil plate (x-finer el.l.) som tekkes tilsvarende tekniske bygg med stangfalsede aluzink plater, Plannja Trend 275 el. tilsv.

Klimatisert romDeler av ventearealet skjermes ytterligere ved at det etableres klimatisert venterom. Dette har vegger av glass på tre sider, én langside mot sporområdet og to gavlsider med dør for inn- og utgang i begge ender. Konstruksjonssystemet for glassveggene boltes til prefabrikkerte fundamenter av betong på plattformen. Bakveggen er også glass, på samme måte som hele klimaskjermens bakvegg. Undersiden av taket over venterommet utfores, isoleres og kles innvendig med trespiler. Punktbelysning felles inn i himlingen. Oppvarmingssystem kan vurderes.

Belysning og møblering på plattformPlattformbelysning foreslåes løst som punktbelysning festet til rammene. Armaturene skal lyse opp i taket og ned på ventearealet uten å blende hverken togfører eller publikum. Avfallskurver, informasjonstavler mm utvikles og tilpasses hyllen på betongelementene for innfesting slik benken er vist montert.

Skjermet ventesone

Klimatisert venterom

Synlig fundament av betong foroverdekning og skjermvegger

2600

3402916 Slisse med glass

Tak tekket med Planja Trend 275

100 mm isolasjon i tak i klimatisert oppholdsdel

Sittebenk i kompositt

Front- / sidevegg/bakvegg av glass

PLATTFORM

Konstruksjon av galvanisert stål

Himling av spilekledning 25x25 mm furubehandlet med hvit pigmentert panellakk

1000 2660 2058

Sikkerhets-sone

Oppholdsone Møbleringssone

Skjermetoppholdssone

Integrert sittebenk

Overdekketoppholdssone

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH - 30-T-57102

1:100

Skjema Tangen Stasjon

MGA AT

30 KLEVERUD - SØRLIKm 101,00 - 101,50

11570

SMS

Illustrasjon Tangen stasjon,Fra innside oppholdssone

Planutsnitt Tangen stasjon

01B Supplert med klimatisert oppholdssone 22.01.2016 WMK AT SMS02B Oppdatering klimatisert oppholdssone 03.03.2016 MGA AT SMS

4900 56200 4900

22400

932

Snitt AA

Klimatisert oppholdssone,glassvegg mot spor

Takoverdekning

Fundament foroverdekning


Bakvegg av glass39400

Klimatisertoppholdssone

TakoverdekningFundament foroverdekning


4900562004900

22400

Spor

3735

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH - 30-T-57101

1:200


MGA AT


11570

SMS

Snitt BB

3D Tangen stasjon


Langsnitt

Planutsnitt

4900 56200 4900

22400

932

Snitt AA


Takoverdekning







4900562004900

22400

Spor

3735

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH - 30-T-57101

1:200


MGA AT


11570

SMS

Snitt BB

3D Tangen stasjon

4900 56200 4900

22400

932

Snitt AA


Takoverdekning







4900562004900

22400

Spor

3735

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH - 30-T-57101

1:200


MGA AT


11570

SMS

Snitt BB

3D Tangen stasjon

Plan - plattform med overdekning


2600






PLATTFORM



1000 2660 2058

Sikkerhets-sone



Integrert sittebenk


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH - 30-T-57102

1:100


MGA AT


11570

SMS





Tverrsnitt

Plattform med overdekning og venterom

4900 56200 4900

22400

932

Snitt AA


Takoverdekning







4900562004900

22400

Spor

3735

FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH - 30-T-57101

1:200


MGA AT


11570

SMS

Snitt BB

3D Tangen stasjon


2600






PLATTFORM



1000 2660 2058

Sikkerhets-sone



Integrert sittebenk


FDV-nummer:

Tegningsnummer:

Rev.:

Rev.:


Målestokk


Oppdragsnr.

Filnavn

Produsent

Prod.tegn.nr.

Erstatning for

Erstattet av

Tegningstittel

Bane:



Akseptert



Kun for informasjon

Sign:

A3

00B

01B


UEH - 30-T-57102

1:100


MGA AT


11570

SMS





5 KILDER

• Jernbaneverket. Teknisk regelverk.• Jernbaneverket 12.06.2013. Håndbok for stasjoner• NSB Bane Region Nord, 1995. Hedemarksbanen. Jernbaneanlegget Eidsvoll – Hamar. En landskaps- og kulturhistorisk analyse. • NSB Gardermobanen A/S, 1994. Visuelt miljø. Formingsveileder. • Statens vegvesen Region Øst, 2015. E6 Gardermoen – Biri. Premissdokument for formgiving.• Jernbaneverket 06.02.2015. Teknisk Designbasis for Inter City.• Jernbaneverket 2015. Vegetasjonsrydding langs jernbanen. • Jernbaneverket Juli 2015. Overordnet formingsveileder - InterCity-prosjektet. Foreløpig utgave

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: JernbaneverketRapportnavn: Formingsveileder Eidsvoll - Langset, Kleverud SørliUtgave/dato: 27.nov. 2015, revidert 29. feb. 2016

Prosjekt nummer 536944 Skrevet av: Mette Skarpaas, rev. av: Margit Opsahl Asplan Viak AS www.asplanviak.no Astri Thån LPO arkitekter www.lpo.no

formingsveileder gardermobanen/dovrebanen

Documents