forelesning 2 vulkanologi
DESCRIPTION
Forelesning 2 Vulkanologi. Pahoehoelava fra Hawaii, USGS. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002. I denne forelesningen skal vi se på de forskjellige vulkantyper og studere endel forskjellige vulkanske produkter. Vi skal også lære om sammenhengen mellom produkttype og sammensetning. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Forelesning 2Forelesning 2
VulkanologiVulkanologi
Pahoehoelava fra Hawaii, USGSPahoehoelava fra Hawaii, USGS Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
I denne forelesningen skal vi se på de forskjelligeI denne forelesningen skal vi se på de forskjelligevulkantyper og studere endel forskjellige vulkanskevulkantyper og studere endel forskjellige vulkanskeprodukter. Vi skal også lære om sammenhengenprodukter. Vi skal også lære om sammenhengenmellom produkttype og sammensetningmellom produkttype og sammensetning
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Vi begynner med Vi begynner med
BASALTISK VULKANISMEBASALTISK VULKANISME
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Vulkanisme på land:Vulkanisme på land: Subaerisk Subaerisk
Vulkanisme under vann:Vulkanisme under vann: Subakvatisk Subakvatisk
Vulkanisme under is:Vulkanisme under is: Subglasial Subglasial
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Subaerisk basaltisk vulkanisme er karakterisertSubaerisk basaltisk vulkanisme er karakterisertved store mengder lava og mindre mengderved store mengder lava og mindre mengdermed pyroklastiske produktermed pyroklastiske produkter
Basaltlava har generelt høy temperatur og lavBasaltlava har generelt høy temperatur og lavviskositet slik at det vanligvis dannes tynneviskositet slik at det vanligvis dannes tynnelavastrømmer med stor utstrekninglavastrømmer med stor utstrekning
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Lavafontener karakterisererLavafontener karakterisererofte basaltiske utbrudd ogofte basaltiske utbrudd ogdisse kan i enkelte tilfellerdisse kan i enkelte tilfellerbli så høye som 600 meterbli så høye som 600 meter
Slike utbrudd danner med tiden store vulkanerSlike utbrudd danner med tiden store vulkanermed slake flanker, såkalte skjoldvulkaner.med slake flanker, såkalte skjoldvulkaner.
Skjoldvulkaner kan studeres i Island og påSkjoldvulkaner kan studeres i Island og påHawaii. Bildet viser Mauna Loa, HawaiiHawaii. Bildet viser Mauna Loa, Hawaii
Mauna Loa, Hawaii, USGSMauna Loa, Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Subaerisk basaltlave danner forskjelligeoverflateformer avhengig av innhold avvolatiler.
Pahoehoe: lite volatileraa: mere volatilerblokklava: volatilrik
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Volatilfattig basalt danner tynne pahoehoe strømmer Volatilfattig basalt danner tynne pahoehoe strømmer med glatt eller repet overflate.med glatt eller repet overflate.Slike strømmer er ufarlige og kanSlike strømmer er ufarlige og kanstuderes på nært holdstuderes på nært hold
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Volatilfattig pahoehoeVolatilfattig pahoehoefår ofte en repaktigfår ofte en repaktigoverflate som dannes nåroverflate som dannes nårskorpen størkner ogskorpen størkner ogdeformeres når lavaendeformeres når lavaenfortsetter å strømmefortsetter å strømme
Kilauea, Hawaii: Dana JohnstonKilauea, Hawaii: Dana JohnstonGeo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Fossil pahoehoelava fra Krafla, IslandFossil pahoehoelava fra Krafla, Island
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Pahoehoestrømmer kan renne over svært storePahoehoestrømmer kan renne over svært storeavstander selv om skjoldvulkanene har slakeavstander selv om skjoldvulkanene har slakeflankerflanker
Hawaii, USGSHawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Basaltlava kan flyte svært langtBasaltlava kan flyte svært langtnår skorpen størkner slik atnår skorpen størkner slik atlavaen fortsetter å flyte inne i lavaen fortsetter å flyte inne i en lavatunnell. Slike tunnelleren lavatunnell. Slike tunnellervirker som termosflasker ogvirker som termosflasker ogholder lavaen varm og liteholder lavaen varm og liteviskøsviskøs
1. Krateråpningen1. Krateråpningen
2. Laven strømmer i lavatunnell2. Laven strømmer i lavatunnell
3. Lavaen når havet3. Lavaen når havet
Hawaii, USGSHawaii, USGSGeo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Aktiv lavatunnell fra Hawaii, lavaen rennerAktiv lavatunnell fra Hawaii, lavaen rennermed stor fart mot havet inne i tunnelenmed stor fart mot havet inne i tunnelen Fossil lavatunnell fraFossil lavatunnell fra
Hawaii. Kan danne sværeHawaii. Kan danne sværeinfløkte hulesystemer!infløkte hulesystemer!
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Ved noe høyere volatilinnhold dannes tykkere lavastrømmer medVed noe høyere volatilinnhold dannes tykkere lavastrømmer medkoksaktig overflate og bunn, kalles aa-strømmer. Her renner en koksaktig overflate og bunn, kalles aa-strømmer. Her renner en aa-strøm rolig frem over en pahoehoestrømaa-strøm rolig frem over en pahoehoestrøm
Hawaii, USGSHawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Fossil aa/blokk strøm fraFossil aa/blokk strøm fraHelgafell, IslandHelgafell, Island
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Forskjellen mellom aa lava og blokklava erForskjellen mellom aa lava og blokklava erat blokklava har grovere fragmentering avat blokklava har grovere fragmentering avoverflaten enn aa lavaoverflaten enn aa lava
Blokk og aa lava har både koksaktig bunn og Blokk og aa lava har både koksaktig bunn og topp fordi strømmen beveger seg ved at topp fordi strømmen beveger seg ved at lavafragmentene på toppen av strømmenlavafragmentene på toppen av strømmenraser ned foran fronten og dermed overkjøresraser ned foran fronten og dermed overkjøresav strømmenav strømmen
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Subaerisk basaltisk fonteneaktivitet danner pyroklastiske produkterSubaerisk basaltisk fonteneaktivitet danner pyroklastiske produkterav forskjellige slagav forskjellige slag
Hawaii, USGSHawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Tephra:Tephra:bomber,bomber,lapilli,lapilli,askeaske
Tephra kjegleTephra kjegle(Cinder cone)(Cinder cone)
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Hawaii, USGSHawaii, USGS
Basaltiske fontener dannes når volatilene i magmaetBasaltiske fontener dannes når volatilene i magmaetkoker ut et stykke nede i vulkanrøret. Fontener kankoker ut et stykke nede i vulkanrøret. Fontener kani noen tilfeller bli opp til 600 meter høyei noen tilfeller bli opp til 600 meter høye
Basaltiske pyroklastiske produkter klassifiseresBasaltiske pyroklastiske produkter klassifiseresetter størrelse og typeetter størrelse og type
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Større fragmenter kalles for vulkanske bomberStørre fragmenter kalles for vulkanske bomberDe har ofte fordreid form fordi lavaen har rotertDe har ofte fordreid form fordi lavaen har roterti baneni banen
Hawaii, USGSHawaii, USGSGeo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Klassifikasjon av pyroklastiske bergarter, gjelder for alle typer av magmaKlassifikasjon av pyroklastiske bergarter, gjelder for alle typer av magma
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Kraftig vind under fontene-Kraftig vind under fontene-aktivitet kan trekke lavaenaktivitet kan trekke lavaenut til tynne lange tråder somut til tynne lange tråder somkalles Pelees hårkalles Pelees hår
Mindre kraftig vind dannerMindre kraftig vind dannerPelees tårerPelees tårer
Hawaii, USGSHawaii, USGSGeo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Merk at pyroklastisk materiale er langt mindreMerk at pyroklastisk materiale er langt mindreutbredt i basaltiske erupsjoner enn i sureutbredt i basaltiske erupsjoner enn i surevulkanske erupsjoner. Det er viktig å forstå atvulkanske erupsjoner. Det er viktig å forstå atdette er et resultat av magmaets volatilinnholddette er et resultat av magmaets volatilinnholdog viskositet.og viskositet.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Subakvatiske basaltiske utbrudd. Subakvatiske basaltiske utbrudd.
Vanligste form for vulkansk aktivitet.Vanligste form for vulkansk aktivitet.
Skjer langs de midt oseanske spredningsryggeneSkjer langs de midt oseanske spredningsryggenesom går gjennom alle verdenshavene.som går gjennom alle verdenshavene.
Kan også delvis studeres på Hawaii der lavaenKan også delvis studeres på Hawaii der lavaenrenner ut i havet.renner ut i havet.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Erupsjonsprodukter under vann avhengerErupsjonsprodukter under vann avhengerav utstrømningsrate og omfatterav utstrømningsrate og omfatter
PutelavaPutelava (lav ekstrusjonsrate) (lav ekstrusjonsrate)
Massive lavastrømmerMassive lavastrømmer (moderat ekstrusjonsrate) (moderat ekstrusjonsrate)
LavasjøerLavasjøer (høy ekstrusjonsrate) (høy ekstrusjonsrate)
HyaloklastittHyaloklastitt (fonteneaktivitet) (fonteneaktivitet)
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Putelava danner tubeformede legemer som Putelava danner tubeformede legemer som karakteristisk har puteformet tverrsnitt.karakteristisk har puteformet tverrsnitt.
Ofte kan en inne i puter finne hulrom med Ofte kan en inne i puter finne hulrom med flatt gulv og konveks topp. Disse kallesflatt gulv og konveks topp. Disse kallesfor drain-outs og representerer lavatunneller.for drain-outs og representerer lavatunneller.
Putelava har alltid glassaktig overflatePutelava har alltid glassaktig overflate(brå avkjøling) og krystallin kjerne.(brå avkjøling) og krystallin kjerne.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Putelava dannes utenfor HawaiiPutelava dannes utenfor Hawaii Fossil putelavaFossil putelava
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
USGSUSGS
Putelava fra Island, merk puteform og drain-out strukturPutelava fra Island, merk puteform og drain-out struktur
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Putelava danner alltid haugaktive vulkaner. Putelava danner alltid haugaktive vulkaner. Disse er alltid omkranset av taluser av knusteDisse er alltid omkranset av taluser av knusteputer som vi kaller putebreksjer. Dannes ved at puter som vi kaller putebreksjer. Dannes ved at putene kollapser og raser nedover flankene.putene kollapser og raser nedover flankene.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
PutelavaPutelava
Massiv strømMassiv strøm
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Forrige bilde viser veksling mellom putelava ogForrige bilde viser veksling mellom putelava ogmassive lavastrømmer fra Troodos ofiolittkompleks,massive lavastrømmer fra Troodos ofiolittkompleks,KyprosKypros
Vekslingen reflekterer variasjon i ekstrusjonsratenVekslingen reflekterer variasjon i ekstrusjonsraten
Merk tversgående strukturer i lavastrømmene somMerk tversgående strukturer i lavastrømmene somer søyleutviklinger søyleutvikling
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Søylebasalt fra Island. Når lavastrømmer strøkner dannerSøylebasalt fra Island. Når lavastrømmer strøkner dannerde ofte flotte 5-7 kantete søylerde ofte flotte 5-7 kantete søyler
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
På tvers av søylene ser viPå tvers av søylene ser viofte ofte meiselmerkermeiselmerker. Disse. Disserepresenterer den stegviserepresenterer den stegvisedannelsen av søylenedannelsen av søylene
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Svært høy ekstrusjonsrate kan føre til at Svært høy ekstrusjonsrate kan føre til at lavaen oppdemmes i havbunnstopografienlavaen oppdemmes i havbunnstopografientil store sjøer. Disse kalles lavasjøer.til store sjøer. Disse kalles lavasjøer.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Avsetninger av glassfragmenter på havbunnenAvsetninger av glassfragmenter på havbunnenog i ofiolittkomplekser kalles for og i ofiolittkomplekser kalles for
HYALOKLASTITTERHYALOKLASTITTER
Noen dannes ved at den ytre glasskorpen påNoen dannes ved at den ytre glasskorpen påputelava skaller av, mens større avsetningerputelava skaller av, mens større avsetningertrolig er dannet ved subakvatisk fontene-trolig er dannet ved subakvatisk fontene-aktivitetaktivitet
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Hyaloklastitter er svært vanlige i Island hvor de kanHyaloklastitter er svært vanlige i Island hvor de kanbygge opp hele fjell (Table mountains). Hyalo-bygge opp hele fjell (Table mountains). Hyalo-klastittene i Island er dannet ved subglasialeklastittene i Island er dannet ved subglasialeutbrudd ved at lavaen når den kommer i kontaktutbrudd ved at lavaen når den kommer i kontaktmed isen finfragmenteres.med isen finfragmenteres.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Hyaloklastittfjellet Herdubreid i IslandHyaloklastittfjellet Herdubreid i Island
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Subglasialt dannes de samme produkter somSubglasialt dannes de samme produkter somsubakvatisk, men hyaloklastitt er langt mer utbredtsubakvatisk, men hyaloklastitt er langt mer utbredti suglasiale utbrudd.i suglasiale utbrudd.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Subglasiale utbrudd kan være svært spektakulæreSubglasiale utbrudd kan være svært spektakulæreog er vanlige i Island der de kan volde store ødeleggelser.og er vanlige i Island der de kan volde store ødeleggelser.
Subglasiale utbrudd smelter store mengder med isSubglasiale utbrudd smelter store mengder med issom kan demmes opp i store volumer. Når isdemningensom kan demmes opp i store volumer. Når isdemningenbrister flommer vannet i såkalte brister flommer vannet i såkalte JØKULHLAUP.JØKULHLAUP.
De store De store sanduravsetningenesanduravsetningene i S-Island er dannet fra i S-Island er dannet fragjentatte Jøkulhlaup.gjentatte Jøkulhlaup.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Subglasialt utbrudd underSubglasialt utbrudd underVatnajøkull i vulkansenteretVatnajøkull i vulkansenteretBardarbunga.Bardarbunga.
Samme utbrudd som over, menSamme utbrudd som over, menher er isen over Bardarbungaher er isen over Bardarbungasmeltet fullstendig.smeltet fullstendig.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Subakvatiske ekstrusjonsprodukter fortellerSubakvatiske ekstrusjonsprodukter fortellerom spredningsrate. Dette fordi langsom spredningom spredningsrate. Dette fordi langsom spredninger assosiert med lav ekstrusjonsrate, rask er assosiert med lav ekstrusjonsrate, rask spredning, høy ekstrusjonsratespredning, høy ekstrusjonsrate
Midt Atlantiske ryggMidt Atlantiske rygglangsom spredning, mest putelavalangsom spredning, mest putelava
Galapagos ryggenGalapagos ryggenmoderat spredning, blanding av puter-strømmermoderat spredning, blanding av puter-strømmer
East Pacific RiseEast Pacific Riserask spredning, mest strømmer, en del lavasjøerrask spredning, mest strømmer, en del lavasjøer
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Sur og intermediær vulkanisme i øybureSur og intermediær vulkanisme i øybure
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
I øybuer er vulkanene karaktersisert ved steile I øybuer er vulkanene karaktersisert ved steile kjegler der toppen ofte kan være sprengt vekk.kjegler der toppen ofte kan være sprengt vekk.
Slike steile vulkankjegler kalles for Slike steile vulkankjegler kalles for
STRATOVULKANERSTRATOVULKANER
og de er bygget opp av vekselvis pyroklastiskeog de er bygget opp av vekselvis pyroklastiskeavsetninger og korte lavastrømmer.avsetninger og korte lavastrømmer.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Stratovukanen PopocatepetlStratovukanen Popocatepetli Chilei Chile
Karakteristisk tverrsnittKarakteristisk tverrsnittgjennom stratovulkangjennom stratovulkan
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Magma i øybuer er langt mer viskøse enn basaltMagma i øybuer er langt mer viskøse enn basaltog i tillegg har de betydelig mer oppløste volatilerog i tillegg har de betydelig mer oppløste volatiler
Når magmaet stiger mot krateret og dekomprimeresNår magmaet stiger mot krateret og dekomprimeresnukleerer og ekspanderer volatilene slik at magmaetnukleerer og ekspanderer volatilene slik at magmaetfragmenteres. Dette skaper eksplosive utbruddfragmenteres. Dette skaper eksplosive utbruddkarakterisert ved store mengder pyroklastiskekarakterisert ved store mengder pyroklastiskeprodukterprodukter
Utbruddene kan være svært voldsomme og voldeUtbruddene kan være svært voldsomme og voldeenorme ødeleggelser og tap av menneskelivenorme ødeleggelser og tap av menneskeliv
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Bare i få tilfeller danner rhyolittisk lava strømmerBare i få tilfeller danner rhyolittisk lava strømmeri form av obsidian. Et fint eksempel er Obsidian flowi form av obsidian. Et fint eksempel er Obsidian flowi vulkanen Newberry, Oregoni vulkanen Newberry, Oregon
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Det er langt mer vanlig at sur lava danner pluggerDet er langt mer vanlig at sur lava danner pluggersom tetter igjen vukankrateret. Dette er svært farligsom tetter igjen vukankrateret. Dette er svært farligog ekstreme trykk kan bygges opp inne i vulkanenog ekstreme trykk kan bygges opp inne i vulkanen
Dacittplugg i St.HelensDacittplugg i St.Helens
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
I noen tilfeller blir trykketI noen tilfeller blir trykketså høyt at deler av vulkan-så høyt at deler av vulkan-fjellet sprenges bort, noenfjellet sprenges bort, noenganger forsvinner meste-ganger forsvinner meste-parten av fjellet.parten av fjellet.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Her i Crater Lake, Oregon, er hele vulkanen sprengt vekkHer i Crater Lake, Oregon, er hele vulkanen sprengt vekkog en stor og en stor calderacaldera er tilbake. er tilbake.
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Utbrudd i stratovulkaner er assosiert med enormeUtbrudd i stratovulkaner er assosiert med enormeaskenedfall fra svære erupsjonskolonner.askenedfall fra svære erupsjonskolonner.
Slike utbrudd som vi nå skal se på kalles for Slike utbrudd som vi nå skal se på kalles for
PLINISKEPLINISKE
Pliniske erupsjoner kan frakte aske helt opp iPliniske erupsjoner kan frakte aske helt opp istratosfæren og føre aske rundt hele jordklodenstratosfæren og føre aske rundt hele jordkloden
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Tephra er en betegnelse for alle typer avsetninger Tephra er en betegnelse for alle typer avsetninger av pyroklastisk materialeav pyroklastisk materiale
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Tephra avsatt fra plinisk utbrudd i Mt. PinatuboTephra avsatt fra plinisk utbrudd i Mt. PinatuboFillippinene.Fillippinene.
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Plinisk utbrudd fra Mt.EtnaPlinisk utbrudd fra Mt.Etna
Skjematisk snitt gjennom enSkjematisk snitt gjennom enplinisk erupsjonskolonneplinisk erupsjonskolonne
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Pliniske utbrudd i St.Helens, Washington state, USAPliniske utbrudd i St.Helens, Washington state, USA
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
PYROKLASTISKE STRØMMERPYROKLASTISKE STRØMMER
((GLØDENDE ASKESTRØMMER,GLØDENDE ASKESTRØMMER, IGNIMBRITT,IGNIMBRITT, NUEE ARDANTENUEE ARDANTE))
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Pyroklastiske strømmer er etPyroklastiske strømmer er etav de mest destruktiveav de mest destruktivevulkanske fenomener. vulkanske fenomener. Kaskader av glødende tephraKaskader av glødende tephrastrømmer nedover vulkanenstrømmer nedover vulkaneni svært stor fart. De ødeleggeri svært stor fart. De ødeleggeralt som måtte komme ialt som måtte komme iveien.veien.
Pyroklastiske strømmer harPyroklastiske strømmer hartatt livet av tusenvis avtatt livet av tusenvis avmennesker i historisk tidmennesker i historisk tid
Pyroklastiske strømmer fra UnzenPyroklastiske strømmer fra Unzenfjellet, Japanfjellet, Japan
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Mest kjente katastrofer forårsaket av Mest kjente katastrofer forårsaket av pyroklastiske strømmerpyroklastiske strømmer
1. Mt Pelee (8 mai 1902). 29 000 døde1. Mt Pelee (8 mai 1902). 29 000 døde
2. Vesuv (79). Ødela Napoli, 3500 døde2. Vesuv (79). Ødela Napoli, 3500 døde
3. Mount Tambora3. Mount Tambora
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
AA BB CC
DD
A. Svær lavaplugg iA. Svær lavaplugg i Mt.Pelee, 1902Mt.Pelee, 1902
B. Samme som AB. Samme som A
C. Pyrpklastisk strøm fra C. Pyrpklastisk strøm fra Mt.Pelee dannet vedMt.Pelee dannet ved kollaps av lavaplugg.kollaps av lavaplugg.
D. Totalt ødelagt St.PierreD. Totalt ødelagt St.Pierre
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Pyroklastiske strømmer kan dannes på to måterPyroklastiske strømmer kan dannes på to måter
1. Kollaps av store vulkanske plugger1. Kollaps av store vulkanske plugger
2. Kollaps av erupsjonskolonner2. Kollaps av erupsjonskolonner
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Pyroklastisk strøm fra kolonnePyroklastisk strøm fra kolonnekollaps. kollaps.
Pyroklastiske strømmerPyroklastiske strømmerbeveger seg mye på sammebeveger seg mye på sammemåte som snøskred. måte som snøskred.
Skjematisk snitt gjennomSkjematisk snitt gjennomkolonnekollpaskolonnekollpas
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Destruktive pyroklastiske strømmer skjer hyppig fra MayonDestruktive pyroklastiske strømmer skjer hyppig fra Mayonvulkanen på Fillippinene. Her forårsaket av erupsjons-vulkanen på Fillippinene. Her forårsaket av erupsjons-kolonne kollaps.kolonne kollaps.
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Et annet svært ødeleggende fenomen dannes når Et annet svært ødeleggende fenomen dannes når store tephraavsetninger blandes med vann. Da store tephraavsetninger blandes med vann. Da dannes lettflytende strømmer av slam som ødeleggerdannes lettflytende strømmer av slam som ødeleggeralt som er i veien.alt som er i veien.
Slike strømmer kalles for Slike strømmer kalles for LaharerLaharer
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Laharer kan dannes når varm tefra regner ned Laharer kan dannes når varm tefra regner ned på snø og isdekkede vulkanflankerpå snø og isdekkede vulkanflanker
Eventuelt at begynnende vulkansk aktivitet smelterEventuelt at begynnende vulkansk aktivitet smelteris og snø på flankene og destabiliserer eldre tefrais og snø på flankene og destabiliserer eldre tefraavsetningeravsetninger
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Lahar fra St.HelensLahar fra St.Helens
Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002
Svært mange mennesker bor i nærheten av vulkanerSvært mange mennesker bor i nærheten av vulkanerblant annet fordi vulkansk jord er meget fruktbarblant annet fordi vulkansk jord er meget fruktbar
Store katastrofer er derfor ikke til å unngå medStore katastrofer er derfor ikke til å unngå medjevne mellomromjevne mellomrom
På neste slide kan du se at pyroklastiske strømmerPå neste slide kan du se at pyroklastiske strømmerog laharer er de mest dødbringende fenomeneneog laharer er de mest dødbringende fenomenene
Store tsunamis er svært farlig, men opptrer mer Store tsunamis er svært farlig, men opptrer mer sjeldentsjeldent
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
Døde Vulkan Tidspunkt Dødsårsak 92,000 Tambora, Indonesia 1815 Sult (kataklysmisk) 36,417 Krakatau, Indonesia 1883 Tsunami (kataklysmisk) 29,025 Mt. Pelee, Martinique 1902 Pyroklastisk strøm 25,000 Ruiz, Colombia 1985 Lahars 14,300 Unzen, Japan 1792 Vulkan kollaps, tsunami 9,350 Laki, Island 1783 Sult 5,110 Kelut, Indonesia 1919 Lahars 4,011 Galunggung, Indonesia 1882 Lahars 3,500 Vesuv, Italia 1631 Lahars, lavastrømmer 3,360 Vesuv, Italia 79 Pyroklastisk strøm 2,957 Papandayan, Indonesia 1772 Pyroklastisk strøm 2,942 Lamington, Papua N.G. 1951 Pyroklastisk strøm 2,000 El Chichon, Mexico 1982 Pyroklastisk strøm 1,680 Soufriere, St Vincent 1902 Pyroklastisk strøm 1,475 Oshima, Japan 1741 Tsunami 1,377 Asama, Japan 1783 Pyroklastisk strøm, Lahar 1,335 Taal, Filippinene 1911 Pyroklastisk strøm 1,200 Mayon, Filippinene 1814 Lahars 1,184 Agung, Indonesia 1963 Pyroklastisk strøm 1,000 Cotopaxi, Ecuador 1877 Lahars 800 Pinatubo, Fillippinene 1991 Epidemi 700 Komagatake, Japan 1640 Tsunami 700 Ruiz, Colombia 1845 Lahars 500 Hibok-Hibok, Filippinene 1951 Pyroklastisk strøm
Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002
KrakataoKrakatao