foredrag på politikerdag for vestland fylkesting clarion ... · foredrag på politikerdag for...

Foredrag på Politikerdag for Vestland fylkesting

Clarion Bergen Airport

11. November 2019

11.11.2019Jan Fridthjof Bernt: Folkevalgte, folkevalgte organ og ny kommunelov

A.

Grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Ingen radikale forandringer,

Men enkelte justeringer.

Trinnvis ikraftsetting :

Som hovedregel fra og med det konstituerende møte høsten 2019

I kraft fra årsskiftet:

Kap. 14 om økonomiforvaltning

Kap. 15 om selvkostprinsippet

Kap. 16 om rapportering til Staten

Kap. 28 om statlig kontroll med kommuner med økonomisk ubalanse

Kap. 29 om utlegg, konkurs og betalingsinnstilling

Ikke fastsatt ikraftsetting: Kap. 25 om internkontroll

Departementet vil frem til loven trer i kraft utarbeide forskrifter til den nye loven

Inntil da vil forskrifter gitt i medhold av Koml. 1992 fortsette å gjelde så langt ikke i strid med den nye loven

11.11.2019 Jan Fridthjof Bernt: Folkevalgte, folkevalgte organ og ny kommunelov

3


B

§ 5-1, andre avsnitt: Folkevalgte organer etter denne loven er: Fylkesting, fylkesutvalg, fylkesråd, utvalg – herunder kontrollutvalg, arbeidsutvalg, felles nemnd

i vertskommunesamarbeid, fylkestingskomiteer, styrer oppnevnt av fylkesråd, styringsorganer for interkommunalt politisk råd (kap. 18), representantskap for kommunalt oppgavefellesskap (kap. 19), kommunalt organ hjemlet i særlov (som klagenemnd etter Fvl § 28, andre avsnitt)

Hvorvidt et kollegialt organ etter en særlov er et folkevalgt organ etter Kommuneloven, må avgjøres ved tolking av denne. NOU 2016:4: «Statlige folkevalgte organer … valgt av kommunestyret, som fjellstyrer etter fjelloven kapittel III, er således ikke folkevalgte organer etter kommunelovens bestemmelser.»

Alminnelige komiteer ikke en egen kategori. Går inn under reglene om «utvalg»

§ 5-2 «Andre kommunale organer» - skal opprettes etter bestemmelser i loven.

Det vil si særlige regler om slike organers sammensetning

Partssammensatte utvalg, styre for institusjon, underordnede organer for kommunalt oppgavefellesskap, styre for kommunalt foretak, eldreråd, funksjonshemningsråd, ungdomsråd mm., forberedende utvalg oppnevnt av ordfører (§ 6-1, fjerde avsnitt, bokstav c).

«For øvrig gjelder de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 5-1»


5

§ 5-1, første avsnitt: «Folkevalgte organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven eller … i andre lover.» «Med folkevalgte menes i denne loven medlemmer av kommunestyret og fylkestinget

og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet kommunalt organ etter § 5-2.» (Innst. 369 L, 2017-2018)

Prop. 46: «Første ledd fastslår at det kreves hjemmel i lov for å opprette folkevalgte organer. Kommuner og fylkeskommuner kan derfor ikke opprette andre organer enn de som framgår av lov.»

For eksempel gruppeledermøter under ledelse av ordfører

«Departementet ser at det kan være behov for sammenkomster hvor for eksempel alle gruppelederne og eventuelle nestledere deltar for å drøfte politiske spørsmål før saken kommer opp i kommunestyret, eller har andre former for sammenkomster hvor de folkevalgte drøfter saker. Dersom kommunen ønsker å åpne for slike sammenkomster, må denne formen for sammenkomster opprettes som et særskilt organ på lovlig måte med den følge at alle saksbehandlingsreglene gjelder. Hensynet til at allmennheten får vite om møtet og hva som diskuteres, er viktig. Videre bør det være sakene og dens innhold som avgjør om det skal være åpne møter eller ikke, og ikke hvilket organ som møtes …»


6

Gruppemøter i de enkelte partier, eller fellesmøte mellom flere –men ikke alle – partier

Avgjørende i følge Sivilombudsmannen: Må ikke være ledd i kommunens eller fylkeskommunens saksbehandling

Uten medvirkning eller deltakelse fra tilsatt administrasjon

Ikke i ordførers eller utvalgsleders regi

Særlig problem: Kurs og seminarer i kommunens regi Må være om generelle tema

Uten element av forum for drøftelse av konkrete enkeltsaker

Må som alminnelig regel være åpne for tilhørere

Velgerne må kunne få vite hva slags faktagrunnlag og vurderinger de folkevalgte bygger på


7

§ 5-3: «fylkestinget er det øverste organet i fylkeskommunen»

«treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen, hvis ikke noe annet følger av lov»

Nytt: § 13-1: «Kommunedirektøren har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.»

Men «fylkestinget kan delegere myndighet til å treffe vedtak til andre folkevalgte organer, ordføreren eller kommunedirektøren innenfor rammene av denne loven eller annen lov»

Til fylkesutvalg og utvalg «i alle saker hvis ikke noe annet følger av lov» (§ 5-6 siste avsnitt, siste setning, § 5-7 andre avsnitt, siste setning)

Ikke til fylkestingskomiteer. Bare «saksforberedende organer» for fylkestinget (§ 5-9 første setning)

Til styre for institusjon: «virksomhetens drift og organisering» (§ 5-10 tredje avsnitt)

Til partssammensatte utvalg: i saker om «forholdet mellom de ansatte og kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver» (§ 5-11 første avsnitt, jf. siste avsnitt)

Reglement om delegering av vedtaksmyndighet og innstillingsrett skal vedtas én gang for hver valgperiode, men det gamle gjelder inntil nytt er vedtatt (§ 5-14)


8

§ 5-4 første avsnitt: Kan også delegere «myndigheten til å treffe vedtak til andre rettssubjekter så langt lovgivningen åpner for det» i «saker som gjelder lovpålagte oppgaver»

«Andre rettssubjekter» kan være IKS-er, fylkeskommunalt eller privat eide aksjeselskaper, stiftelser mm.

Prop.: Ikke krav om uttrykkelig hjemmel i lov for å delegere slike vedtak til private, må avgjøres ut fra en samlet tolkning av vedkommende lov

§ 5-4 andre avsnitt: I andre saker kan det delegeres til andre rettsubjekter i saker som «ikke har prinsipiell betydning»


9

Ikke overdragelse av vedtaksmyndig, men fullmakt til å treffe vedtak

På fylkestingets vegne

Bare innen fullmaktens rammer

Kan instrueres om hvordan den skal brukes

Fullmakten kan alltid tilbakekalles

Vedtak som treffes kan omgjøres av fylkestinget eller annet organ på dettes vegne

Så langt ikke privatpersoners rettigheter hindrer dette

Vedtak om rettigheter eller plikter til privatperson kan påklages til fylkeskommunens klagenemd etter reglene i Forvaltningsloven § 28 andre avsnitt, første setning

Særregel i tredje setning om at vedtak truffet av «egne rettssubjekter» prøves av egen klagenemnd i disse. Denne gjelder bare for rettssubjekter som går inn under Forvaltningsloven


10


C

§ 11-2 første avsnitt: Møteprinsippet Utgangspunkt krav om at deltakerne sitter i samme rom.

§ 11-7: Fjernmøter Fylkestinget kan gi regler om «fjernmøter» for alle folkevalgte organer

Deltakerne må «se, høre og kommunisere med hverandre»

§ 11-8 andre og tredje avsnitt: Hastefjernmøte. Skriftlig saksbehandling. Leder av organ kan beslutte at sak skal behandles i «hastefjernmøte» med innkalling med kortere

frist enn etter ordinære regler, eller ved skriftlig saksbehandling

«hvis det er påkrevd å få avgjort en sak før neste møte, og det enten ikke er tid til å holde et ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at et ekstraordinært møte anses som nødvendig»

Hastefjernmøte: 1/3 av medlemmene kan kreve saken utsatt til neste ordinære møte

Skriftlig saksbehandling.

Sakens dokumenter med forslag sendes til samtlige medlemmer.

Krever enstemmig vedtak om slik saksbehandling og enstemmig vedtak i saken (siste avsnitt)


12

Når skal det holdes møte:§ 11-2 andre avsnitt : Møte besluttes av organet selv, fylkestinget,

organets leder eller 1/3 av medlemmene

Kunngjøring og innkalling § 11-3 andre og tredje avsnitt: Møtet skal kunngjøres, også om det vil

bli lukket. Dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelige for allmennheten

§ 11-3 første avsnitt, andre setning: Innkalling med sakliste og saksdokumenter sendes medlemmene «med rimelig varsel»

Tidligere bare krav om «oversikt over de saker som skal behandles».

NYTT: § 11-3, siste avsnitt, siste setning: Møteleder eller 1/3 av medlemmene kan motsette seg at det fattes vedtak hvis «saksdokumentene ikke er sendt ut sammen med innkallingen»..


13

§ 11-3 første avsnitt, første setning: Leder av organet setter opp saklistenSiste setning: 1/3 av medlemmene kan kreve en sak satt på saklisten i

innkallingen

Ikke sagt uttrykkelig i l. 1992, men sikker rett også der

Endring av sakliste i møte:§ 11-3 fjerde avsnitt: Realitetsbehandling kan vedtas utsatt med

alminnelig flertall

Femte avsnitt: Kan sette ny sak på saklisten, men vedtak kan ikke treffes hvis møteleder eller 1/3 av medlemmene motsetter seg det

§ 12-1 Innbyggerforslag. Fylkestinget må selv ta stilling til forslaget innen seks måneder


14


D

Samtale mellom medlemmene og vedtak på grunnlag av denne

Tale- forslags- og stemmerett Bare for medlemmer

Møte- tale og forslagsrett: Ordfører (§ 6-1 tredje avsnitt, første setning)

Talerett: Kommunedirektøren eller dennes representant (§ 13-1 femte avsnitt)

Andre kan gis ordet etter særskilt samtykke, men ikke delta i debatt eller avstemning

Saksforelegg fra administrasjonen rammen for saksbehandlingen § 13-1: «Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer,

er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.»

Hvis nye opplysninger kommer frem i møte, bør saken utsettes, slik at administrasjonen kan kontrollere og kommentere disse Jf. § 11-3, siste avsnitt, siste setning: Møteleder eller 1/3 av medlemmene kan motsette

seg at det fattes vedtak hvis «saksdokumentene ikke er sendt ut sammen med innkallingen», og Fvl. § 17 en sak skal være opplyst så godt som mulig


16

§§ 11-5 Åpne møter som et generelt prinsipp:

«Alle har rett til å være til stede i møter i folkevalgte organer dersom ikke noe annet følger av denne paragrafen»

Bare organet selv kan vedta å lukke møtet, og må da vise til et av de alternative vilkårene for dette i denne bestemmelsen

Plikt til å lukke

For å skjerme opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov

I saker der tema er en tilsatts tjenstlige forhold

Rett til å lukke

Ut fra hensyn til personvern

For å skjerme opplysninger som kunne vært unntatt fra innsyn etter Offentleglova om de sto i et dokument, hvis tungtveiende offentlige interesser tilsier at disse skjermes

§ 11-6 Opptak eller overføring av lyd eller bilde ved åpent møte

Møteleder skal gi tillatelse «hvis det ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet». Avslag lite praktisk i dag. Det går på fysiske forstyrrelser, ikke på om noen medlemmer opplever det som ubehagelig


17

§ 11-9 Videreføring av dagens regler,

Første avsnitt: Minst halvdelen av medlemmene må ha vært til stede og ha avgitt stemme

Jf. § 8-1 om møteplikt og plikt til å avgi stemme

Andre avsnitt: Simpelt flertall hvis ikke annet bestemt i lov.

Møteleders temme avgjørende hvis ikke valg

Ulovfestet rett: Alle fremsatte forslag skal voteres over slik de er fremsatt, med «ja» eller «nei»

Ikke adgang til å slå sammen flere forslag uten forslagsstillernes samtykke

Ikke adgang til å sette opp forsalg mot hverandre til alternativ votering hvis noen motsetter seg det

Siste avsnitt: Videreføring av regelen om bundet avstemning ved andre votering i sak om årsbudsjett og økonomiplan.

Bestemmelsen i l. 1992 § 35 nr. 5, om rett til å kreve skriftlig avstemning ved valg og tilsetting, strøket. Departementet legger til grunn at det betyr at alle vedtak nå må treffes ved åpen votering

§ 13-1 siste avsnitt: Alle tilsettingssaker unntatt fylkesdirektør skal nå treffes administrativt, uten mulighet for fylkestinget til å gå inn i saken.


18

§ 11-4 første avsnitt: Bestemmelser om hva som skal inngå i en slik. Kodifisering av etablerte krav: Tid, sted

Deltakere, herunder vedtak om inhabilitet eller fritak fra å delta, og hjemmel

Alle saker som ble behandlet

Alle vedtak som ble truffet – altså alle fremsatte forslag som ble opprettholdt

Prop.: «Dersom organet behandler et spørsmål om inhabilitet eller om møtet skal lukkes, skal dette også føres inn i møteboken selv om den folkevalgte blir ansett habilt eller at møtet blir åpent. Slik avgjørelser anses å falle inn under første ledd bokstav d og e.»

Forslag fra Kommunelovutvalget om sladding av opplysninger i sak som behandles i lukket møte, strøket. Dette reguleres i Offentleglova. Og ikke adgang til å avvente formell godkjenning av møtebok før den blir offentlig

Ulovfestet: Rett til å kreve stemmeforklaring inntatt i møteboken Må varsles i møtet og være helt kort.


19

§ 11-13: Første avsnitt: Generell rett for ansvarlig organ til å kreve innsyn i alle dokumenter Ved alminnelig vedtak eller etter krav fra minst tre medlemmer. (Tredje avsnitt, første

setning)

Ikke før saken som saksdokumentene tilhører, er sendt til behandling i det folkevalgte organet, eventuelt fra det tidspunktet sakene er ferdigbehandlet og vedtak truffet i administrasjonen

Andre avsnitt: Taushetspliktbelagte opplysninger Særlig krav om at nødvendig for behandlingen av konkret sak

Og at vilkårene i Fvl. § 13 b første avsnitt er oppfylt; i praksis nr. 3 om at «opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll».

Må vedtas med alminnelig flertall (tredje avsnitt, andre setning)

Men her vil flertallets vurdering i praksis være siste ord, hvis ikke det i ettertid viser seg at det ble truffet vedtak på uriktige eller mangelfulle premisser.

Omfattende unntak for interne dokumenter under parlamentarisk styringsform


20


E

§ 8-1 Rett og plikt til å delta i møte, herunder å avgi stemme Videreføring av dagens regler

«Gyldig forfall» «vurderes med utgangspunkt i kriteriene i Domstolloven § 90 andre avsnitt, første setning; at «sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte». I praksis anvendes reglene jevnt over nokså liberalt, så lenge forfall meldes tidsnok til at varamedlem kan innkalles, slik at organet likevel blir fulltallig.

Jf. § 8-2 om rett til fri fra arbeid og rett til permisjon

§ 11-11 Fritak fra plikt til å delta ved behandlingen av en sak «kan søke om å bli fritatt fra å delta i behandlingen av en sak hvis

personlige grunner tilsier fritak. Det folkevalgte organet avgjør selv om han eller hun skal fritas.»


22

§ 8-3 Dekning av utgifter og økonomisk tap

Gjelder alle som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv

Første avsnitt: Krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring. Fylkestinget gir forskrift

Andre avsnitt: Krav på å få dekke utgifter som følge av et kommunalt tillitsverv.

Prop.: «Typiske utgifter som er aktuelle å dekke etter denne bestemmelsen, er utgifter til barnepass, stedfortreder, stell av syke og eldre og liknende.» Bare «nødvendige utgifter»

Tredje avsnitt: Krav på dekning av tapt inntekt.

§ 8-4: Krav på godtgjøring

Etter satser fastsatt av fylkestinget.

§ 8-5: Nytt Adgang til å gi, men ikke krav på, fast godtgjøring til den som er frikjøpt

§ 8-7 Adgang til opprette pensjonsordning for folkevalgte

Nye regler om rettigheter for folkevalgte med vervet som hovedbeskjeftigelse

§ 8-6: Kan søke om ettergodtgjøring ved fratredelse av verv

§ 8-8 Rett til sykepenger. Samordnes med ytelser fra NAV, i praksis de første 16 dagene (arbeidsgivers egenandel se Ftrl. § 8-19), og dekning over 6G (jf. Ftrl. § 8-10 første setning)

§ 8-9 Rettigheter ved yrkesskade som for tilsatte i fylkeskommunen

§ 8-10 Rett til permisjon etter mønster av reglene i Arbeidsmiljøloven


23


F


25

Gjelder for alle «avgjørelser», ikke bare vedtak om rettigheter og plikter for borgere(«enkeltvedtak»

Inhabilitet vil foreligge hvis en avgjørelse: angår tjenestemannen selv, eller

angår saksforhold som tjenestemannen allerede er stert involvert i, eller

det foreligger et nært tilknytningsforhold eller sterkt motsetningsforhold mellom ham og noen som er berørt av den aktuelle avgjørelsen

Den som er inhabil kan ikke: selv treffe avgjørelse.

delta i et kollegialt organ som treffer avgjørelse

medvirke ved saksforberedelsen i en sak hvor andre skal treffe avgjørelse.


26

Fare for at blir påvirket av egeninteresse.

Fare for at vil favorisere venner eller diskriminere uvenner.

Fare for at vil «overkompensere». Behandle seg selv, familie eller venner strengere, og uvenner

mildere.

Ofte er det vedkommende selv som reiser inhabilitetsspørsmålet, og som ønsker å bli fritatt. Ingen rett til å bli fritatt hvis ikke inhabil, selv om saken oppleves

som ubehagelig.


27

§ 6 innledningen: "En offentlig tjenestemann ...”

Definert i § 2 d): «embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste»

§ 10: «enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan»

Men også personer utpekt eller valgt til et verv - et ombud - uten at det er etablert noe tilsettingsforhold Ot.prp.nr. 27, 1968-69, s. 40:

«Inhabilitetsreglene bør ... selvsagt også omfatte statlige og kommunale ombudsmenn ... §10 omfatter etter den formulering bestemmelsen har nå, statlige og kommunale ombudsmenn»

Fylkestings- og fylkesrådsmedlemmer, medlemmer av bygningsråd, utvalg, institusjonsstyre mm.


28

Fylkeskommunale foretak del av fylkeskomunen

Selvstendige rettssubjekter som utgangspunkt utenfor Fvl.

Men offentlig heleide selskaper og lignende som ivaretar offentlige funksjoner vil kunne falle innenfor Jf. Offl. med unntak for «rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i

direkte konkurranse med og på same vilkår som private»

Typisk interkommunale selskaper, men også aksjeselskaper som leverer tjenester uten å måtte konkurrere om kontrakt på dette med private aktører

Forvaltningslovutvalget foreslår at alle selvstendige rettssubjekter skal falle utenfor loven


29

Engasjeres av forvaltningen for å utrede spesielle sider av en avgjørelse

§ 10 første setning: «utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan»

Tre argumenter mot en slik forståelse: Klar uttalelse i forarbeidene om at faller innenfor:

Ot.prp. nr. 75 1993-94 s. 58: Skal omfatte «valgte og oppnevnte representanter, andre ombud og offentlig oppnevnte sakkyndige.»

Ikke sakkyndige engasjert av partene. Men da må ikke forvaltningen bygge og basere seg på slike

uttalelser. Det må foretas en selvstendig kvalitetssikring og vurdering av det som sies her.


30

Ikke bare bestemmelser om hvem som kan være med å treffe avgjørelser på det offentliges vegne.

Saksforberedelse ofte det viktigste trinn. Spesielt i kollegiale organer er terskelen ofte høy for å gå imot innstillingen fra

administrasjonen.

Man er «ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse» Det vil si forutgående utredningsarbeid, både faktainnsamling og vurderinger.

Rent kontormessige funksjoner faller utenfor Men også her grunn til å være varsom

Private konsulenter engasjert av kommunen Men ikke den som utreder spørsmålet for en part

Og da må kommunen selvsagt foreta sin egen utredning i tillegg


31

DE VIKTIGSTE MATERIELLE INHABILITETSREGLENE

Fvl. § 6 første avsnitt: Liste med «objektive» grunner for «automatisk inhabilitet»

Fvl. § 6 tredje avsnitt: «Avledet inhabilitet» for underordnede. Gjelder bare for den som treffer «avgjørelse i saken», ikke ved ren saksforberedelse

Men å avgi innstilling til folkevalgt organ må antagelig se som en avgjørelse

Koml. 2018 § 11-10 siste avsnitt: «En folkevalgt er ikke inhabil når det skal velges personer til offentlige tillitsverv, eller når det skal fastsettes godtgjøring o.l. for slike verv» Problematisk ved fastsetting av godtgjøring for store enkeltverv

Særregler som utvider kretsen av forhold som medfører automatisk inhabilitet i kommunene

§ 11-10 andre og tredje avsnitt : Inhabilitet for folkevalgt som har forberedt eller truffet vedtak i saken som tilsatt i fylkeskommunen Gjelder ikke behandling i folkevalgt organ av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og

regional plan

Klagesaker i fylkeskommunen. Både tilsatt og folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe det påklagde vedtaket, er inhabile, se § 13-3 andre avsnitt og § 11-10 tredje avsnitt. Og underordnet kan ikke delta ved behandlingen av klagen hvis overordnet er inhabil (§ 13-3 siste avsnitt)


32

Fvl. § 6 andre avsnitt: Supplerer øvrige regler: «når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet».

Siktepunkt: Problematiske tilfeller som ikke er på listen i første avsnitt.

Hovedkriterium: «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet»

En personuavhengig vurdering av hva som kan skape tvil.

Ingen kvalitetsvurdering - positiv eller negativ - av vedkommende.

Terskelverdi: «Andre særegne forhold»

Altså andre forhold enn de som er vurdert i første avsnitt.

Som etter sin art er «særegne» i forhold til normaltilfellene


33

Slektstilknytning:Utgangspunkt og hovedregel annet slektskap enn i Fvl. § 6 første

avsnitt ikke medfører inhabilitet.

Onkel normalt habil i forhold til sine søskens barn.

Men hvis nær slekt, mindre krav til tilleggsmomenter enn hvis ubeslektet.

VennskapBare svært nært personlig vennskap.

Sammenlignbart med søsken

Konkret vurderingSakens karakter, hvor mye står på spill m.m.


34

Forhåndsengasjement, men ikke part.Sakens karakter, hvordan engasjementet har kommet til uttrykk.Strengere vurdering for tilsatte enn folkevalgte.

Tidligere befatning med saken.Tradisjonelt antatt at normalt ikke inhabil.Regelen i Domstolsloven § 106 nr. 8 («når han tidligere har hatt med saken å gjøre» ikke gjentatt her.

Ikke automatisk inhabil, men mye kan tale for at vi bør være kritisk overfor prøving av eget standpunkt, særlig for tilsatte

Jf. de strenge spesialreglene i Kommuneloven § 11-10 andre avsnitt (tilsatt når møter som medlem i folkevalgt organ) og tredje avsnitt for klagesaker (for tilsatt eller folkevalgt som har hatt befatning med saken i første instans)

Fvl. § 8 første avsnitt, første setning: «Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild» Gjelder også for folkevalgte, se § 10

En pliktregel, ikke en kompetanseregel.

Foreleggelsesplikt hvis mulig.

Poenget er at tjenestemannen eller den folkevalgte har plikt til å være årvåken og si i fra om mulige inhabilitetsproblemer, se tredje avsnitt, første setning: «Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild.»

Denne regelen må gå foran bestemmelser om taushetsplikt, f.eks. som advokat, men taushetspliktbelagt informasjon om klientforhold må skjermes så godt mulig

Avgjørelse treffes av organet selv, mens vedkommende fratrer. Tredje avsnitt, siste setning: «Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.»

Og hvis ikke helt opplagt, bør fylkesdirektøren ha forberedt saken.


35


36

§ 6 innledningen: Skal ikke medvirke.

§ 9 oppnevning av stedfortreder eller overføring av saken til annet organ.

Ugyldighet som nærliggende - men ikke nødvendig -konsekvens.Jf. § 41 og regel om ugyldighet til skade.

Ugyldighet kan også bli konsekvensen hvis folkevalgt uriktig blir sendt på gangen pga. påstand om inhabilitetMen kan selv løse problemet ved å be seg fritatt etter Koml. § 11-11.


G

§ 11-12 Reglement for saksbehandling: «Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv et reglement med nærmere regler for

saksbehandlingen i folkevalgte organer»

Fylkeskommunen kan bare gi utfyllende regler, ikke sette til side eller innskrenke bestemmelser i loven eller etablerte ulovfestede prinsipper

Kan ikke innskrenke rett til å stille spørsmål til leder for det folkevalgte organet (§11-2 siste avsnitt), frata medlem som ikke var til stede under debatten om en sak stemmerett hvis hun er på plass når det voteres (§ 8-1 andre avsnitt), eller nekte medlem å ta ordet i en sak (vanskelig, men begrensninger må baseres på frivillighet)

Kan ikke vedta regler om skriftlig avstemning f.eks. ved valg eller i særlig kontroversielle saker

Kan ikke pålegge medlemmer taushetsplikt ut over det som allerede følger av lov –i praksis Forvaltningsloven § 13.


38

foredrag på politikerdag for vestland fylkesting clarion ... · foredrag på politikerdag for...

Documents