folkehogskolebilaget 150314

H E L E B I L AG E T E R E N A N N O N S E F O R F O L K E H Ø G S KO L E N E M A R S 2 014

www.folkehogskole.no – frihet til å lære

Fornøyde elever

Undersøkelser viser at folkehøgskoleelever

er mest fornøyd med skoleåret sitt.

Side 4

Dataspill som motkulturFlere folkehøgskoler satser nå på nye linjer innen dataspill og eSport. Side 10

Asiatisk på Toten En av de mest populære linjene på folkehøgskolene om dagen er en språklinje. Asiatisk kultur og språk står på timeplanen. Side 18


- scene- idrett- friluftsliv-

- foto- hestesport- friluftsliv

- seiling- hundekjøring- friluftsliv

- foto- miljøvern- friluftsliv

Pasvik folkehøgskole Folkehøgskolen 69° Nord Lofoten folkehøgskole Vefsn folkehøgskole Soltun folkehøgskole

Prøv et år på folkehøgskole i Nord-Norge. Opplev den storslåtte naturen, de mektige naturkreftene og nordlyset. Kjenn mørketida og de varme vennskapene.

Ta med deg minner for livet.

OG LITT VARMERE

- foto- backpack- på egne bein

alt er litt STØRRE i nord

Ballidrett

Dykking

Fotball

Friluftsliv

Hest

Hundekjøring

Håndball

Jakt og fiske

Kampsport Kano og kajakk

Klatring

Kropp og sinn

Ski

Brett

Snowboard

Sykkel

Vannsport

Volleyball

Motorsport

Afrika

Asia

Australia

EuropaLatin-Amerika

Nord-Amerika

Reiseliv

Samfunnsfag

Solidaritet

U-landsfag

Sosial, helse og omsorg

Animasjon

Data

Foto

Journalistikk

Media og kommunikasjon

Radio, TV, film og video

Dans

Jazz

Storband

Kor, vokal og opera

Kultur

Lyd-, lys- og sceneteknikk

Pop

Rock

Vise Band

Teater

Drama

Revy

Musikal

Sirkus

Scenografi

Båtbygging

Grafikk

Grafisk design

Håndverksteknikker

Interiør

Keramikk

Kunst og håndverk

Kunst

Musikk

Tegning

MalingRedesign

Gjenbruk

Mat

Kjøkken

Mote

Søm og design Skriveverksted

Barn og ungdom Bibelfag Bil og motor

Filosofi

Livssyn og etikk

Ledertrening Norsk

Psykologi

Redning og beredskap

Språk

Tegnspråk

Økologi

Miljøvern

Prosjektansvarlig: Marte Fougner Hjort, [email protected] l Bidragsytere: Tone Minerva Grenness, Dorte Birch, Marit Asheim, Tor Grønvik Layout: Harald B. Memo og Mona Louise Alfsen – Kreateam, Aftenposten l Annonser: [email protected] Forsidefoto: Sveinung Uddu Ystad l Trykk: Schibsted Trykk Oslo Distribuert med Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen 15. mars 2014 l www.folkehogskole.no

Hva skal til for å lære? I folke-høgskolen tror vi at det viktig-ste er lysten. Lysten til å lære. Interessen, kanskje lidenska-pen, for et tema, et fag, en ferdighet.

Jo da, det trengs mer. Gode lærere, noen som kan mer enn deg, brenner for faget sitt og gjerne vil la andre få del i det. Og ikke minst, trengs det et godt læringsmiljø, et fellesskap der flere deler interesse og opp-muntrer og stimulerer hverandre. Til musikk trengs det instrumenter og øvings-rom, til håndverk og kunst trengs det verksteder. Folkehøgskoler har dette og mye mer av gode rammer for å lære. Men læring begynner med begeistringen eller fasi-nasjonen, med hjertespråket.

Folkehøgskolene har frihet til å velge og utvikle sine egne fag og undervisningstilbud. Og de gir elevene frihet til å velge både skole og fag ut fra egne interesser. Da ligger alt til rette for et lærerikt år. Et år for både hodet og hjertet.

Det har vært folkehøgskoler i Norge i 150 år. I år går det 7000 elever på folkehøg- skolene. Det svarer til mer enn ti prosent av et norsk årskull. De fleste er 19 år eller eldre. De har valgt et år med frihet til å lære. Og, som du kan lese her i avisen, er de landets mest fornøyde elever eller studenter. Mange av dem går der fordi noen har gjort det før, og anbefalt folkehøg- skolen på det sterkeste. De har fortalt om opplevelser og vennskap for livet. Om gleden ved å mestre noe nytt eller utvikle seg videre på et område som betyr noe for dem.

I denne avisen møter du både noen av dem som har gått før og er glade for at de valgte folkehøgskolen, og du møter noen av årets elever. De er midt i sitt frieste skoleår til nå, kanskje også det mest lærerike? Og vi tror de vil anbefale andre å gjøre som dem. Hva med deg? Eller noen du unner et år med frihet til å lære.

Faktal 78 skolerl 300 linjerl Du bestemmer selv hvilke fag

du vil fordype deg il Du bor på skolen på enkelt-

eller dobbeltroml Gjennomsnittlig 95 elever

per folkehøgskolel Du kan velge mellom

30 kristne og 48 frilynte folkehøgskoler

l Du får ikke karakterer, men veiledning

l Du kan få kr 37 000 i stipend for et gjennomført år på folkehøgskole

l Du kan få inntil kr 99 890 samlet i lån og stipend

l Undervisningen er gratis l Det du betaler er for kost,

losji, reiser og materielll De fleste skolene har en

aldersgrense på 18 årl Mer enn 10 % av all norsk

ungdom tar et år på folke-høgskole

l Ca. 7000 elever går på folkehøgskole 2013–2014

l Du får to tilleggspoeng etter gjennomført år som kan brukes ved opptak til høyere utdanning

l Skoleåret varer fra august til mai

l Skolene starter opptaket av elever første februar hvert år, og tar inn elever fortløpende

l Dersom man ønsker å komme inn på en bestemt skole lønner det seg å søke tidlig

l Du kan sende søknaden direkte fra nettstedet www.folkehogskole.no

l Alle skolene finner du i en egen katalog og på www.folkehogskole.no

På folkehøgskole har du tid og anledning til å fordype deg i det som interesserer deg mest. Hverdagen på en folkehøgskole ligner ikke på den skolehver-dagen du er vant til – det skjer mye til alle døgnets tider, både faglig og sosialt. Faglig brytes året opp av spen-nende seminarer og prosjekter og korte og lengre studiereiser til innland og utland.

Dorte Birch, daglig leder, Informasjons- kontoret for folkehøgskolen.

Tor Grønvik, daglig leder, Informasjons-kontor for kristen folkehøgskole.

Hvalsafari i Lofoten 3

Fornøyde elever 4

Mitt folkehøgskoleår 6

Intervju med Berit Kjøll 8

Dataspill som positiv motkultur 10

Bygger skole i Uganda 12

Hestejenter blir gode ledere 14

Skoleflinke elever velger folkehøgskole 15

Skiringssal folkehøgskole 16

Asiatisk på Toten 18

Folkehøgskolene har noe å feire 20

Democracywall 21

Lisa Tønne: Fine folk og felleskapsfølelse 22

INNHOLD Frihet til å lære

H E L E B I L AG E T E R E N A N N O N S E F O R F O L K E H Ø G S KO L E N E M A R S 2 014 3

��

��

��

��

��

��

Hundekjøring | Bergtatt | 70°Nord Arktis | Naturfoto | Off piste | Foto 70N

Jakt og fiske | Oppdrag NordNorgeNytt: Påbyggningsår i Naturfoto Åland/Alta

oytun.noØytun folkehøgskole

Se mot nord!

Øytun folkehøgskole, N-9518 Alta - +4778449140 - oytun.no

Dette året ble det innertier og alt på ett brett for natur-fotografene ved Lofoten folkehøgskole. Bedre har de aldri truffet på sine safarier til hvaleventyret utenfor Andenes. Havet formelig bulet av spekkhoggere og knølhval.Fotografer, og særlig naturfotografer, er gjerne tålmodige sjeler som tar tiden til hjelp for å fange sine motiver.

Og i Lofoten får de ofte godt betalt for dette, enten de venter på spesielle lys-settinger i fjellet, jakter på nordlyset eller kikker etter fugler. Likevel hører det med til unntakene at de kan fråtse i hvalmotiver slik tilfellet var ved Ande-nes denne vinteren. Og når de i tillegg smyger seg rundt på havet i et lite skjell

av en gummibåt, som manøvreres tett innpå dyrene da er sjansene gode for å treffe blink. Det var det også mange som gjorde, og som dermed sitter igjen med ekstra hyggelige minner fra folke-høgskoleåret sitt.

– Privilegiet vårt er at vi er her året rundt, sier John Stenersen. Han koordi-nerer fotolinjene ved Lofoten folkehøg-skole.

– Lofoten er et område som byr på

store variasjoner gjennom årstidene, og det er noe vakkert å hente hele tiden. Et viktig poeng for oss er det også at vi har tre ulike fotolinjer, på den måten blir miljøet både stort og allsidig. Ikke alle elevene er like opptatt av naturfoto, og de velger fordypninger som retter seg mot for eksempel studioarbeid og etterbehandling av bilder. Men naturen er jo der, og kommer det en kveld med et rasende utbrudd av nordlys, så er det mange som lokkes utendørs, sier John Stenersen.

Han har selv en allsidig bakgrunn som pressefotograf og naturfotograf med flere bøker på samvittigheten. Nå er det likevel foto på folkehøgskole han brenner for:

– Fotofaget er i mindre grad teknisk basert enn mange tenker seg, det hand-ler vel så mye om innhold. Og vi legger vekt på at opplevelser er det som legger grunnlaget for innholdet, og dermed de gode bildene. Derfor blir opplevelsene et viktig element når elevene skal arbeide med egne prosjekter og begynne å utvikle sitt eget uttrykk.

– Så foto og folkehøgskole går godt sammen?

– Ja, ikke bare det, folkehøgskolens åpne holdning til livet er nettopp en forutsetning for å arbeide med foto, sier John Stenersen.

Hvalsafari i Lofoten

TRAFF BLINK: Fotoelever ved Lofoten folkehøgskole kom tett på spekkhoggere og knølhval, på hvalsafari.

Nærmest Trondheim

STif

TeT

1920

ww

w.d

ynam

is.n

o

Filosofi – Politikk Litteratur – Kunst

Tre linjer:• Idé, kultur & samfunn

• Billedkunst • Skrivekunst

www.nansenskolen.no

© A

ften

pos

ten

2012


For andre år på rad viser målinger gjort av analyse-byrået EPSI at folkehøg-skolene har de mest fornøyde elevene i Norge. Med en indeksskår på 78 av 100, er tilfredsheten blant studenter i høyere utdanning absolutt størst på folkehøgskolene.– Miljøet her er utrolig godt, sier Line Skåland Gilberg, elev ved Valdres folke-høgskule, og får stor støtte fra med-elevene Kjersti Rishovd og Magnar Øygarden.

– På folkehøgskolen er det elevene som er fokuset, ikke læreplanen. En lignende tankegang kunne nok gjort stor forskjell også i andre skoleslag, mener de.

Roser personaletGjennomsnitlig skårer høyere utdanning 66 av 100 på kundetil-fredshet blant sine studenter. Med hele 78 poeng, skiller folkehøgskolene seg markant ut. Spesielt høyt skårer skole-slaget på opplevd servicekvalitet. I dette begrepet medregnes både perso-nalets engasjement, tilgjengelighet og medmenneskelighet, samt det sosiale miljøet på skolen.

– Personalet her på folkehøgskolen er helt spesielt, sier Kjersti Rishovd. – De byr på seg selv og sine erfaringer, er veldig åpne og ikke minst glad i ungdommer, sier hun.

– Lærerne våre her er ikke bare lærere, men de er også sammen med oss på fritida. Vi kan spille fotball med dem, og snakke med dem om det skulle være noe. De ser oss som hele mennes-ker, ikke bare som enkeltprestasjoner, sier Magnar. Line nikker ivrig.

– Lærerne her er både venner og støttespillere, og det går begge veier. Jeg tror vi lærer av hverandre, sier hun.

Aktivt miljøDe tre elevene kan ikke få fullrost folkehøgskoleåret sitt nok, og poeng-terer at det for trivselen også er viktig med et aktivt og sosialt miljø. Med over 140 medelever rundt seg er det bestan-dig noe som skjer, også utenom under-visningstid. Enten det er fotball i gymsalen, noen som ser en film, aking i nærområdet, strikkekafé, spinningtime eller en felles økt på styrkerommet.

– Her er utrolig mye godt initiativ, og mye å være med på, sier Line. – Er det noe spesielt du har lyst til å gjøre kan du bare reise deg under middagen og spørre om noen vil være med, og så er det garantert noen som sier ja, sier hun.

De to andre er helt enige.

– Flere av elevene her har gått topp-idrettslinjer tidligere, og satser fortsatt på sine idretter. Likevel er det viktig å presi-sere at det ikke er noe krav til å være god for å få være med på ting

her. Det finnes ikke noe press på at du skal prestere, men du får være med og bidra sånn du er, sier Magnar.

Fra skolens side er også det sosiale miljøet et satsingsområde, og de har jobbet bevisst fra dag én for å inkludere alle elevene.

– De første ukene av skoleåret er det mye fokus på fellesskap, sier assiste-rende rektor Stian Ulberg. Det arrange-res aktiviteter og turer for hele skolen både i nærområdet og i fjellheimen, med mål om å skape en sammensveiset gjeng på tvers av klassene ved skolen.

– Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger på denne oppstarten, sier rektor Jens Rindal. Han presiserer også at de har engasjert personalet mye i starten av skoleåret for å dra i gang aktiviteter og skape sosial kontakt.

Utover året går dette mer av seg selv, og det er et mål at mye av aktiviteten på kveldstid skal være elevstyrt.

– Dette er først og fremst elevenes år, og det er også vårt fokus, sier han.

Fantastisk mat!– På skolen har vi alt vi trenger, også når det gjelder mat, sier Kjersti. – Jeg gleder meg hver dag til middag!, sier hun. – Måltider er en sosial ting, og

mye viktigere enn jeg først trodde, sier Line.

– Her får vi kvalitetsmat og alt er både hjemmelaget og sunt, sier Magnar. De tre er samstemte om at maten her egentlig er bedre enn det de er vant til å spise hjemme.

– Det tar lang tid mellom hver gang vi får servert det samme, og kjøkken-personalet er flinke til å variere og prøve nye ting, sier Kjersti. Og elevene

MYE INITIATIV: – Er det noe spesielt du har lyst til å gjøre kan du bare reise deg under middagen og spørre om noen vil være med, og så er det garantert noen som sier ja, sier Valdres-elev Line Skåland Gilberg. Kjersti Rishovd og Magnar Øygarden nikker samtykkende.

De aller mest fornøyde elevene

FJELL OG FOLK: Begge deler får du mye av på på Valdres folkehøgskule.

– Lærerne våre her er ikke bare lærere, men de er også sammen med oss på fritida.


De aller mest fornøyde elevene

opplever at de blir hørt. Kommer de med ønsker blir de gjerne innfridd, både når det gjelder matretter, salat eller utstyr som brødrister i matsalen.

– Vi har satset mye på kjøkkenet det siste året, sier rektor Jens, og mener at tilbakemeldinger fra tidligere elever har vært med på å prege dette. – Vi skal være stolte av det som serveres her! Personalet er hver dag inne og presen-terer maten, og forklarer sammenset-

ningen av råvarer og valg. Elevene våre er opptatt av at kosten skal være sunn, og det er vi også, sier han. Gjennom daglig presentasjon opplever personalet bedre kontakt med elevene, og forstå-else for den jobben som gjøres også på kjøkkenet.

– Vi som jobber her skal hele tiden vise at vi er opptatt av og glade i elevene våre. Det er helt avgjørende for trivsel, avslutter rektor Jens.

FJELL OG FOLK: Begge deler får du mye av på på Valdres folkehøgskule.

FAKTAl Analysebyrået EPSI har de to siste årene gjennomført en måling

av elevenes tilfredshet på norske folkehøgskoler.l Elevtilfredsheten er veldig høy på folkehøgskolene.

Med en indeksskår på 78 av 100, er folkehøgskoleelevene de mest fornøyde, sammenlignet med studenter på både høyskoler og universiteter.

l Det sosiale miljøet ved folkehøgskolene oppleves som spesielt godt, og vesentlig bedre enn ved høyskoler og universiteter.

l Høyest poengsum får folkehøgskolene for opplevd servicekvalitet. I dette begrepet inngår personalets engasjement, tilgjengelighet, medmenneskelighet og veiledning/råd, i tillegg til det sosiale miljøet på skolen.


Irina LeeJournalist og forfatter Journalist og forfatter Irina Lee takker folkehøgskolen for karrierevalget sitt.Det siste året har hun reist land og strand rundt for å snakke om boka si «Shoppingfri – et år med kjøpestopp».

– Hvorfor valgte du å gå på folkehøg-skole? Og hvorfor endte du opp med den skolen du gjorde?

– Jeg er født og oppvokst i Oslo. Mange av vennene mine skulle rett videre på Blindern etter at vi var ferdige på gymnaset, men selv var jeg klar for nye impulser og et nytt miljø etter 18 år i samme by. Helt fra jeg var åtte-ti år gammel hadde jeg drømt om å bli jour-nalist. Derfor var mitt høyeste ønske å gå på en medielinje. På Fana folkehøg-skule i Bergen var det også mulig for elevene å ta ex.phil. Det avgjorde valget.

– Var det forskjell på lærerne på folkehøgskolen og lærerne du var vant til på videregående?

– På folkehøgskolen la lærerne i langt større grad til rette for at jeg kunne få forfølge det jeg syntes var spennende.

Vi var tre venninner som gjerne ville lage et radioprogram. Dermed ga linje-lærer Kristian oss mulighet til å lage et program hver lørdag, som ble kring-kastet direkte over høyttaleranlegget i dagligstuen. Den type tilrettelegging for utenomfaglige aktivteter opplevde jeg aldri på videregående.

– Hva lærte du som du har fått mest bruk for i arbeidslivet?

– Mitt år på Fana ble først og fremst en bekreftelse på at media og journa-listikk var noe jeg ønsket å jobbe med. Jeg lærte at det ligger mye mer arbeid bak et kort radioinnslag, en tv-reporta-sje eller en avisartikkel enn man skulle tro, og at gode forberedelser og hardt arbeid alltid gir de beste resultatene.

– Er folkehøgskolene viktige i dag, og i så fall hvorfor?

– Folkehøgskolene spiller en viktig rolle nå som oppmerksomheten rundt teoretiske fag er større enn noen gang. På folkehøgskolene får elevene anled-ning til å teste ut kreative interesser i et trygt og kompetent læringsmiljø. Kanskje innser noen at dans og drama kan forbli en hobby, mens andre opp-dager at foto eller animasjon er selve livet, og at de ønsker å utdanne seg videre. Å innse sine begrensinger eller oppdage sine muligheter er uansett viktige erfaringer.

– Hva husker du best fra folkehøgskoleåret?

– Årets absolutte høydepunkt, og den opplevelsen som har hatt stor betyd-ning for min karriere, var at jeg fikk lov til å ha praksisplass i Bergensavisen i to uker. Å være i en avisredaksjon, trekke

inn lukten av trykksverte og kjenne pulsen på morgenmøtet, var toppen av lykke for en journalistspire som meg. Etter de dagene var jeg aldri i tvil: Jeg skulle bli journalist.

SPILLER EN VIKTIG ROLLE: – Folkehøg-skolene er fortsatt viktige, nå som oppmerk-somheten rundt teoretiske fag er større enn noen gang, mener Irina Lee.

Maria P arr Barnebokforfatter og lærer Maria Parr (33) debuterte med kritikerroste Vaffelhjarte i 2005, og fikk sitt store gjennombrudd med Tonje Glimmerdal i 2009.

For dette ble hun tildelt Brageprisen, Teskjekjerringprisen og Kritikerprisen. Et hovedmotiv i boka er barns frie lek og utforskning av natur og vennskap.

Maria gikk linjen Friluftsliv-veileder på Øytun folkehøgskole i Alta årene 2000-2001. Hun bor og arbeider i Volda på Sunnmøre.

– Hvorfor valgte du å gå på folkehøgskole?– Det var nok eldre venner som vekte interessa mi. Eg hadde behov for å gjere

noko anna eit år, enn å berre begynne å studere. Folkehøgskule verka spen-

nande. Eg valde friluftsliv i Alta, sjølv om eg aldri hadde drive med noko

slikt. Så det er framleis noko uklart for meg kva som eigent-

leg var grunnen. Mest truleg var det nok at eg kjende til

nokon som hadde gått der og som fortalde nokså fantastiske ting.

– Så du på året som et friår, eller som en del av

en «karriereplan»?– Ingen av delane. Eg såg

på det som eit viktig år, der eg skulle gjere noko eg hadde

verkeleg lyst til. – Svarte året til forventningene

du hadde om folkehøgskolen?– Definitivt. Det vart både slik eg

hadde håpa, og heilt annleis. Eg ante jo ikkje kva eg gjekk til. Men eg hadde det

kjempefint!

– Hva har året på folkehøgskole betydd for deg – karrieremessig og privat?

– Det var eit år der eg lærte veldig mykje om meg sjølv. Eg vart tryggare, møtte utruleg mange folk som var heilt ulike meg og vart utfordra på veldig mange flotte måtar. Det vart eit nøkkelår i ungdomstida mi, og har betydd mykje på alle måtar. Eg kom heim med meir tru på meg sjølv enn då eg reiste, og hadde knytt band til menneske som framleis er enormt viktige for meg.

– Hvordan var det å gå på skole uten å bli målt i form av pensum og karakterer?

– Det var gull! – Hva var det viktigste du lærte?– Eg lærte mykje om vennskap. Og sjølv om det var eit

år der det skjedde noko heile tida, så var det også eit år då eg fekk roa ned og tenkt mykje. Det var viktig. Og så vart eg introdusert for kor utruleg kjekt det er å vere ute på tur. Men aller, aller viktigast er vennane eg fekk. Ein blir svært godt kjende når ein bur saman og deler alt.

– Hvilke opplevelser husker du best?– Det er nok menneska eg hugsar best – samtalar

som har lært meg mykje. Men også fantastiske natur- opplevingar. Å gå på sjølvlaga snødo midt på natta under nordlys og stjerner, å padle i ein stor og haustfarga natur eller å sove ute under ein kald himmel – det er ting eg alltid vil hugse.

– Vil du anbefale folkehøgskole til andre?– Ja! Men ein må naturlegvis ha lyst. For nokre er det

heilt sikkert rett å gjere andre ting.

Mitt folkehøgskoleår:

KORR:GJERNE LITT SKARPERE

FARGER HER, DETTE SER LITT GRÅTT UT.


Ingrid Aas BorgeLeder i ChangemakerIngrid (26) fra Trondheim har vært opptatt av politikk og internasjonale spørsmål hele ungdomstida. Rettferdighetssansen er hennes syvende sans. Hun er leder av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker er Norges største ung-domsorganisasjon som jobber med nord-sør spørsmål og utviklingspoli-tikk. De jobber for å forandre de grunnleggende årsakene til urettfer-dighet og fattigdom i verden.

Ingrid gikk på Bømlo folkehøgskule, Internasjonal linje Øst-Afrika, skole-året 06-07. Hun har en bachelor fra universitetet i Oslo i afrikanske studier og sosialantropologi.

I tillegg er musikk en stor lidenskap og hun spiller i et lite jenteband som lager vise- og country-musikk, med subtile tekster om internasjonal poli-tikk og nord/sør-spørsmål.

– Hvorfor valgte du å gå på folkehøgskole?

– Å gå på folkehøgskole var planen min gjennom hele videregående. Jeg betraktet dette som et mellomår der jeg kunne finne ut mer av hva jeg ville gjøre med livet mitt, møte nye mennes-ker, klare meg selv innenfor trygge omgivelser, få muligheten til å dyrke flere interesser samtidig – sammen med mennesker som delte mine inter-esser. Og selvsagt få reise til nye og spennende steder i verden!

– For meg var linjen det absolutt viktigste i valget av skole. Jeg ville gå på en internasjonal linje og reise til et land i Sør – spesielt var jeg fascinert av det afrikanske kontinentet etter en skoletur til Eritrea på videregående. I tillegg var

geografi også viktig; jeg ville til vestlan-det. Også ville jeg helst til en skole der jeg ikke kjente noen, og en skole jeg ikke hadde hørt så mye om fra før.

– Så du på året som et friår, eller som en del av en «karriereplan»?

– Begge deler. Mest som et friår, men også som en mulighet til å begynne å videreutvikle min interesse for interna-sjonale spørsmål. Det var også viktig for meg å velge en skole der jeg, i tillegg til min egen linje, kunne dra nytte av de andre kreative miljøene på skolen, som musikk og håndverk.

– Svarte året til forventningene du hadde om folkehøgskolen?

– I aller høyeste grad. De sier at folke-høgskoleåret skal være det beste året av ditt liv. På sett og vis stemmer det, men for meg var studietid i Oslo, det politiske engasjement og å starte et liv for meg selv like gode år, om ikke bedre. Men det var definitivt noe viktig som startet på Bømlo – der jeg virkelig begynte å forme den personen jeg ville være videre i livet. Jeg tok noen veivalg mot det jeg ønsket å drive med, valgte de ultimale utfordrin-gene for meg, som å reise over en lengre periode til et land langt borte i en ukjent kultur sammen med andre mennesker som delte det samme engasjementet som meg. Og den friheten skoleåret gav meg til å utforske forskjellige interesser var noe jeg satte stor pris på, og som svarte veldig til forventningene.

– Hva har året på folkehøgskole betydd for deg – karrieremessig og privat?

– Det var starten på noe viktig. – Mye kan skje på kort tid og

ting kan endre seg, men slik jeg ser framtiden for meg, kommer jeg til å jobbe med utviklingsspørsmål og politikk videre også etter min tid som leder i Changemaker. Folkehøgskolen, og spesielt reisen til Kenya, Uganda og Tanzania, var et helt avgjørende påfyll til engasjementet mitt som jeg har fortsatt å bygge livet mitt på.

– Det var også et år der jeg ble utfordret til å være mer uavhengig og klare meg selv.

– Hvordan var det å gå på skole uten å bli målt i form av pensum og karakterer?

Kjempeviktig, og en av de viktigste grunnene til at jeg valgte å gå på folke-høgskole. Å kunne utforske så mange ulike ting og interesser innenfor de rammene og uten karakterpress var noe av det som gjorde året så spesielt og verdifullt.

– Hva var det viktigste du lærte?– Hvordan jeg selv var som person i

møte med andre, med nye mennesker. Det er jo en vanvittig klisjé, men helt sant. Man lærer mer om hva man selv liker å drive med, hvem man liker å være med, hva man er god til.

– Hvilke opplevelser husker du best?– Reisene vi hadde. Spesielt den

til Øst-Afrika. Men også alle de spennende menneskene og lærerne som brant for det de drev med. Alle mulighetene til å forme året som vi ville. Selv om skoleåret fungerer godt som et friår, er det alt annet enn ett år kun med fritid. Det skjer så mye hele tiden, så mange mennesker man kan finne på alt mulig med. Alle turene vi kunne ta, alle de gangene vi kunne sitte og jamme i musikk- rommet.

– Vil du anbefale folkehøgskole til andre?

– Til alle!

Avtar JasserGründer, sosial innovatør og jobber med rekruttering Avtar kom til Norge fra India som 18-åring. Etter ti dager i Lier satte søsteren han på toget til Mosjøen. Målet var å lære norsk språk og ikke minst norsk kultur.

– For meg ble året på folkehøgskole en kickstart inn i norsk språk, kultur og skikker. Ingen andre steder kunne jeg ha fått en bedre innføring i det jeg trengte for å bli trygg på den norske væremåten. For meg var ikke det rent faglige så viktig, for jeg ville bli ingeniør og jobbe i næringslivet. Men jeg visste at for å lykkes med dette trengte jeg sosial kompetanse og godt språk. Folkehøgskoleåret ble derfor svært viktig for meg, og jeg er glad for at søsteren min kjente til skoleslaget.

– Dagens næringsliv består mindre av produksjon og mer av tjenester og relasjoner. Da er det helt nødvendig med en dypere kulturforståelse. Dette får du på en folkehøgskole. Jeg lærte om samarbeidsformer, demokrati, dugnad, sportsgrener og språk. Det var nok de andre elevene som lærte meg mest. Folkehøgskolen er en del av en modningsprosess, og for

meg er det positivt at de jeg rekrutterer til mitt firma har skoleslaget på CVen.

Jeg ser i min jobb at også innvan-drerungdom som er født her kan ha god bruk for et folkehøgskoleår. De har gjerne språket og det faglige på plass, men lever i en annen kulturell virkelighet. Evnen til å omgås kunder og kolleger med en dypere forståelse for norsk kultur har jeg med meg fra folkehøgskolen.

Heidi Nordby LundePolitiker, kommunikasjonsdirektør, skribent, blogger og samfunnsdebattant – Alle valg får konse-kvenser. Du blir dine valg. Også mitt liv ville sett annerledes ut hvis jeg ikke hadde valgt å gå på folkehøgskole.

Dette sier Heidi Nordby Lunde, for mange kjent som bloggeren Vampus. Hun valgte Holtekilen fordi det var kort vei til Oslo, der hun et par ganger i uken måtte inn til politiske møter. Det nye linjefaget medier & kommunika-sjon fristet på begynnelsen av 90-tallet.

– Jeg gikk på en folkehøgskole drevet av baptistene, men dette var ikke noe problem. Tvert i mot ble det mange interessante debatter om religion, etikk og samfunn. Det var en stor frihet knyttet til de religiøse diskusjonene.

– Jeg var litt eldre enn de fleste som gikk der, så det var vel helt naturlig at jeg ble elevrådsleder det året jeg gikk på folkehøgskolen. Dette arbeidet fikk jeg mye igjen for. Jeg lærte om drift og budsjetter, om elevklager og i det hele tatt det å være elevenes stemme inn mot rektor. Når vi sluttet på skolen syntes jeg det var litt teit med alle som gråt i gangene, men tror du ikke jeg klarte å grine offentlig når jeg skulle holde avskjedstalen!

– Folkehøgskole kan gi deg et for-sprang når du går videre i utdanningen. Så tror jeg alle bruker året forskjellig, og det er noe av det fineste med folkehøgskolen. Jeg var faktisk sjenert på videregående, men når du flytter bort får du en sjanse til å gå ut av den firkanten du er plassert i. Å gå på folkehøgskole åpner opp for et rom der ingen kjenner deg. Det er en befrielse.

AVTAR JASSER ansetter gjerne folk som har folkehøgskole på CVen.

HEIDI NORDBY LUNDE er en ivrig talskvinne for folkehøgskolene og det de står for.

OPPTATT AV VERDEN: – På folkehøg-skolen begynte jeg å forme den personen jeg ville være videre i livet.


Berit Kjøll om hva året på Hallingdal folkehøgskole ga henne:

Fellesskapet og utviklingen som menneske er det sentrale

Berit Kjøll siterer vår sittende stats-minister med smell i stemmen. Hun har servert svart kaffe og stiller forberedt til intervju. Nå raser fingrene over Huawei-mobilen på jakt etter notater fra NHOs ferske årskonferanse der Læringslivet var tema.

Kunnskap er fremtidens olje– Kunnskapssamfunnet åpner for bredde. Kunnskap er viktig for alt i samfunnet. Kunnskap er viktig for å få en jobb, refererer hun.

– Mangfold i utdanningssystemet, slik at du finner din egen plattform og fundament for læring og utvikling. Kjøll blar i ferske notater fra NHO-kon-feransen hvor blant annet statsminister Erna Solberg, etter hennes mening, holdt et meget godt og tydelig innlegg.

Kjøll er tydelig inspirert av konferan-sen 8. januar der næringslivsledere samlet seg for å sette Kunnskapssam-funnet på dagsorden. Her var et av temaene hva næringslivet kan gjøre for å stoppe frafallet i videregående skole og høyere utdanning.

– Jeg tenkte på folkehøgskolene i forhold til mangfold når jeg var på års-konferansen, smiler hun.

Kristin Skogen Lund snakket om en «tredje vei» i videregående utdanning. At det må bli mulig å søke seg til en vei der man får opplæring i bedrift rett fra ungdomsskolen. NHO-lederen viste til en undersøkelse som viser at 93 prosent sier at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling.

– I denne tredje veien har folkehøg-skolene så absolutt en rolle, sier Kjøll ivrig. Denne kombinasjonen av læring gjennom praksis har jo skoleslaget holdt på med i 150 år. Dere har mye å komme med i denne debatten. Grunnleggende sett dreier læringslivet seg om å finne sitt eget fundament og ta sine egne valg ut fra dette.

– For meg personlig ble året på

Berit Kjøll har en robust, energisk og frisk utstrå-ling, som om hun kommer rett fra hvite fjellvidder og grønne enger. Så er hun da også styreleder i Den Norske Turistforening, og kjemper for tiden mot regjeringens snøscooter-politikk. Den sterke friluftsinteressen har sitt fundament i året på Hallingdal folkehøgskole.

SPORTY: Berit Kjøll er styreleder for Den Norske Turistforening. Her er hun fotografert med Romsdalshorn i bakgrunnen, av Stein Siem for Åndalsnes avis.


folkehøgskole helt sentralt i denne prosessen.

Et bevisst valg– Det er en rød tråd mellom mitt år på Hallingdal folkehøgskole og mitt mangeårige og nåværende engasjement i Den Norske Turistforening, sier hun som i juni 2012 ble styreleder for DNT.

– Mitt valg av folkehøgskole var helt bevisst – og jeg ville det skulle være i en fjellbygd. Jeg husker hvor utrolig glad jeg ble når jeg kom inn på nettopp Hallingdal Folkehøyskole på Gol, kort vei til flotte fjell.

For den da 18 år gamle Berit ble året like fint som det hun hadde håpet på.

– Det var både motiverende og innholdsrikt! Alle valgmulighetene vi hadde, turene, fellesskapet, dedi-kerte lærere og de fantastiske medelevene.

– I ettertid så ser jeg jo klart at det var der mine lederferdigheter begynte å ta form. Jeg tok ansvar for Halling-dal folkehøgskoles idrettslag og orga-niserte masse rundt dette. – Jo, jeg fikk testet mitt organisasjonstalent, men viktigst var nok at jeg fikk utvi-klet mitt verdigrunnlag i et selvstendig lys.

– Så var det elever fra andre nasjo-naliteter og fra hele landet. Forskjel-lige mennesker du aldri ellers ville møtt og blitt venner med. Og vi gled alle inn i det samme fellesskapet. I en så ung alder er jo det en fantastisk erfaring!

En god investering– Det å ta et år på folkehøgskole er en god investering og et godt valg når du er i alderen 18–20 år, fastslår Kjøll. – Du får tid og anledning til å reflek-tere over det skoleløpet du akkurat har lagt bak deg og rammer dette inn, nærmest «pakker sekken» og gjen-nomgår innholdet før du setter kursen videre.

– Du kan godt si at ballasten hjem-mefra ble videreutviklet og forsterket på folkehøgskolen. Det har noe med verdigrunnlaget som skolen gir. Det sitter i deg for alltid. For meg var året på folkehøgskole en opplevelse og læringsprosess som sitter i kroppen min for livet.

Fra pleier til lederBerit hadde planer om å bli sykepleier, men gjennomsnittsalderen for opptak

var dengang 22–23 år og hun var 18. – Jeg fant ut at et år på Hallingdal

folkehøgskole i kombinasjon med praktikantjobb på Martina Hansens Hospital ville gi meg både de ekstra poeng, alder og erfaring jeg trengte for å komme inn på sykepleierstudiene. Men senere tilfeldigheter ville at det ble reiseliv og næringsliv som ble hennes yrkesvei. Og det var nok ikke uten grunn.

For Berit Kjøll ble etter hvert en av landets mest fremgangsrike forret-ningskvinner. Hun har løftet både

Kilroy, TusenFryd og Flytoget fra motgang til suk-sess. Og kunde- tenkningen i Telenor ble hevet mange hakk i hennes leder- periode. I tillegg er hun en såkalt styregrossist med verv i tunge selskaper.

Dette skrev Dagbladet i et intervju fra 2002: «Berit Kjøll synes å være en forbilledlig motivator. En av dem med stor forkjærlighet for teambuilding i det grønne og hallelujasamlinger med idrettens metodikk i fokus».

Det suser folkehøgskolepedagogikk over dette.

Fjell og sceneBerit var og er et sportslig menneske. Hun spilte håndball og drev med mye idrett i sin ungdom.

– Men min sterke friluftsinteresse ble virkelig vekket det året. For første gang gikk jeg «Klassikeren» fra Hemsedalsfjellene og over til Gol (ca 3,5 mil). Den har jeg gått minst én gang i året senere.

Hun har siden den gang hatt til-holdssted i Hemsedal med fast sesong-kort i alpinbakkene siden 1982. Tilgang til alpinbakken har alltid vært fint, men det er fjellskiene og den vakre fjellheimen som har stått høyest på prioritetslisten.

– Vi lærte jo masse om sikkerhet i fjellet, gravde snøhuler, gikk på fjellski i upreparerte løyper i tillegg til hyp-pige besøk i alpinbakken et stenkast unna.

Men også andre retninger ble utfordret hos den unge Berit.

– Korsang, folkedans og sceneopp-tredener var ukjent for meg. Men på skolen måtte vi alle synge med i koret og måtte testes for scene og sal. Det var jo utrolig gøy og lærerikt! Vi fikk utviklet helt nye sider hos oss selv.

Kjøll blir mild i blikket når hun

forteller historier om dedikerte lærere som ikke gav opp sportsjenta i forhold til å innvie henne i gammeldans, korsang og drama.

Folkehøgskole på CV’enPå spørsmål om hun som leder synes skoleslaget er positivt å ha på sin CV, svarer Kjøll at hun selv er stolt over å ha det.

– Man utvikler positive verdier som omsorg, ansvar, samarbeidsevner, fellesskapsfølelse og et sterkt individ. Dette ber jo nesten alle stillings-annonser om – at man har sam-arbeidsevner og sosial intelligens.

Men hun legger til: – Mange ledere vet jo ikke om dette, kjenner ikke folkehøgskolen. For denne gruppen arbeidsgivere kan jeg jo ikke vurdere om skoleslaget slår positivt inn på en CV.

– Jeg vil framheve at elever som har gått et år på folkehøgskole ofte har et fundament, en tyngde og soliditet i forhold til den livsfasen man befinner seg i. Grunnmuren blir mer solid. De verdibaserte ferdighetene man utvikler på folkehøgskolen er viktige for de fleste arbeidsgivere.

Hold stø kurs!Ivrig, og med vekt på ord som platt-form og ballast, tenker Berit Kjøll høyt om skoleslagets plass i framtiden.

– Vi trenger det mangfoldet som folkehøgskolen representerer. Mange ungdommer har svært godt av å jobbe praktisk. Jeg er overbevist om at denne pedagogikken kan minske frafallet i videregående skole og høy-ere utdanning.

– Egentlig er jeg imponert over at folkehøgskolen har klart seg gjennom så skiftende tider. At skoleslaget kan fylle 150 år i år og fremdeles er frisk og oppegående.

Kjøll tror stø kurs bør være det man styrer etter.

– Fortsett med variasjon, praksis og det gode fagtilbudet dere har. Dimen-sjonen av felles-skap og utviklingen som menneske er det sentrale. Og dyktige lærerkrefter som bren-ner for fagene sine.

– Jeg tenker at i den modusen som samfun-net har i dag er folke-høgskolen viktigere

enn noensinne. Motivasjon, lærings-glede – det er jo en mangel hos mange. Ungdommen i dag er flinke, og de trenger dette mangfoldet i tilbud.

– At folkehøgskolen også videre-utvikler sin globale tenkning er utrolig viktig, sier hun med trykk. – Å være aktuell og på banen. Verden har kommet så tett på, og de institusjo-nene som klarer å følge opp dette vil vinne. Å få en ballast til å forstå den internasjonale, globale verden i et større perspektiv og i samarbeid med interesserte medelever er utrolig viktig. Vi trenger det i arbeidslivet.

– Jeg slår gjerne et slag for folke-høgskolenes betydning som en del av det nasjonale mangfoldet i utdan-ningssystemet vi må bygge videre på, avslutter Berit Kjøll, mens hun med varme tenker tilbake på sitt fine år som 18-åring på Hallingdal Folkehøgskole.

BERIT KJØLLl Født 1955, oppvokst i Askerl Utdannet fra Hallingdal folke-

høgskole, Oppland Distrikts-høgskole, Norges Markedshøyskole (BI), INSEAD og Harvard Business School.

l Direktør i telekomleveran-døren Huawei Technologies.

l Bred erfaring fra næringslivet, blant annet som direktør i Kilroy Travels, TusenFryd, Flytoget, Steen & Strøm og Telenor.

l Bred erfaring fra styrearbeid i Hurtigruten, SAS, DNB, Telenor Mobil, Aker Holding, Interoil, GASSCO, Avinor, Narvesen, TusenFryd og NORTRA.

l Styreleder for Den Norske Turistforening.

I e ttertid ser jeg jo klart a t de t var på folkehøgskolen a t mine lederferdig-heter begynte å ta form.

Berit Kjøll om hva året på Hallingdal folkehøgskole ga henne:

Fellesskapet og utviklingen som menneske er det sentrale

Ledere positive

til folke-høgskole

Ledere med god kjennskap til folkehøgskolene er svært positive

til skoleslaget. Det viser en ny undersøkelse fra TNS Gallup der norske

næringslivsledere er spurt om sine kunn-skaper og holdninger til folkehøgskolene.

Undersøkelsen viser også at ledere som har ansatt personer som har gått på folkehøg-

skole er mer positive til folkehøgskolene enn ledere som ikke har ansatt personer som har gått

på folkehøgskole. Lederne peker på «sosial kompetanse» og «selvutvikling» som de to viktigste

ferdighetene man får ved å gå på folkehøgskole.


eSport, Creative Gaming, Spilldesign og Spillutvikling, det er noen av navnene på linjer som øker på de norske folkehøgskolene. Sunnhordland folkehøgskule har i flere år hatt suksess med sin linje Spilldesign og både Buskerud folkehøgskole, Namdals folkehøgskole, Lundheim folkehøgskole og Bjerkely folkehøgskole starter nye spillrelaterte linjer høsten 2014.

Hvorfor satser folkehøgskolene på spillrelaterte linjer?

– Spillutvikling favner om mange ulike kompetanser som folkehøgskolen tradisjonelt har satt fokus på; kreativi-tet, idéutvikling, prosjektarbeid og praktisk problemløsning, forklarer Bjørn Olav Nicolaisen ved Namdals folkehøgskole. – Vi vet at svært mange ungdommer er opptatt av elektro-niske spill. Samtidig ser vi en svært moralistisk holdning til dette området i foreldregenera-sjonen. Dette signaliserer at spillkulturen er en subkultur eller motkultur som det er verdt å sette et positivt fokus på.

– Vi har valgt å satse på eSport fordi det er en av de raskest voksende konkurranseformene på verdensbasis. I tillegg er det er en arena som jeg mener er forsømt både i folke-høgskolen og i de voksnes kontakt med ungdom, forteller

Kristian Digre ved Lundheim folkehøg-skole.

– Vi har fra tidligere tegneserielinje og animasjonslinje og ser at dette er nært beslektet med spilldesign. Det blir derfor et tett samarbeid, sier Per Kristian Hammer fra Bjerkely folkehøgskole.

Reiser til Hamar og Sør-KoreaDe fleste folkehøgskoler har lagt inn reiser som en del av opplæringen og det gjelder også for de spillrelaterte linjene. Flere av skolene planlegger turer til The Gathering på Hamar og Dream-hack: Winter i Sverige. Det er også planer om turer til London, Sør-Korea og andre steder der spillelevene

kan treffe både likesinnede og fagfolk.

– Vi reiser på en årlig skoletur til London der klassen vår blant annet

har besøkt Capcom, Gamespot og Lon-don Comic Con tidligere, forteller Hanne Lien fra Sunnhordland folke-høgskule. – På Spilldesigns linjeturer har vi også gjort mye forskjellig; et år var vi på TG, året etter besøkte vi Fun-Com og NITH. På alle turene våre prøver vi å balansere mellom fagrela-tert innhold og nye impulser.

Ulikt fokusFokuset på de ulike linjene er ganske ulikt selv om alle driver med spill.

– Vårt fokus er å lage spill, under-streker linjelærer Hanne Lien ved Sunnhordland folkehøgskule. – Spillutvikling innebærer blant annet bruk av ulike spillmotorer til å utvikle prototyper og ferdige spill, konsept-utvikling, «storytelling» for spill, viktige dokumenttyper, gruppearbeid, rollefordeling og å holde presentasjo-ner. Med andre ord alt en spilldesigner kan tenkes å ha ansvaret for på et utviklingsteam!

På Buskerud folkehøgskole er det

strategier for å spille dataspill som står i sentrum.

– Hovedfokuset neste skoleår kommer til å være på eSport, et av de raskest voksende kulturelle fenome-nene i verden i dag, forteller Olav Helland. – Vi kommer til å ha et spesielt fokus på spillet League of Legends, som for tiden er verdens mest populære dataspill.

Fordommer mot dataspillSkepsisen og fordommene mot dataspill kan være stor både blant foreldre, lærere og i samfunnet generelt. Mange er

bekymret for at unge blir spille-avhengige eller at de mister all sosial kontakt fordi de spiller dataspill. Folkehøgskolene som tilbyr spill-relaterte linjer mener fordommene er uheldige.

– Jeg tror folke-høgskole kan være

en fantastisk kur mot slike fordommer, mener Hanne Lien ved Sunnhordland folkehøgskule. – Her kan eleven lære å bruke liden-skapen sin til noe produk-tivt, i en sosial setting med jevnaldrende

Dataspill som positiv motkulturFolkehøgskolene satser på eSport og spilldesign

Flere folkehøgskoler satser nå på nye linjer innen dataspill og eSport. – Dataspill stimulerer evnen til problemløsning og utvikler menneskers kreativitet. Det utvikler evnen til lagspill og samarbeid, forklarer Olav Helland ved Buskerud folkehøgskole når han blir spurt om hvorfor skolen nå satser på spill.

-Vi har valgt å sa tse på eSport fordi de t er en av de raskest voksende konkurranse formene på verdensbasis

SATSING: Hanne Lien fra Sunnhordland folkehøgskule, Kristian Digre fra Lundheim folkehøgskole og Olav Helland – her forkledt som Big Boss fra spillet Metal Gear Solid – representerer tre av fem skoler som satser på spillrelaterte linjer.


AKTIV BISTAND SRI LANKAFOTBALL

BEACH-SPORTBEACHVOLLEYBALL

DANSFOTOGRAFI OG REISE

MUSIKALVOLLEYBALL

FRILUFTSLIV AMAZONASTRIATHLONREISELINJA

www.sunnnfjord.fhs.no

ww

w.dynam

is.no

Vi har fremdeles noen plasser til høsten. Søk på www.fredly.fhs.no eller ring oss på 72 86 29 90 for mer informasjon.

TreningsinsTrukTør2 linjer, eget treningssenter, tur til Lanzarote

securiTy Vekterkurs, PHS-forberedelser, tur til USA

FriluFTsliv 3 linjer, turer til Østerrike og Portugal

BisTand Turer til Afrika og Estland

V/ Trondheim

Dataspill som positiv motkulturlikesinnede fra hele landet. De får reise, lære nye ting og møte spennende mennesker. De får i tillegg treffe bran-sjen og lære om hvilke fremtidige studie- og jobbmuligheter som finnes.

– Dataspill er ennå et ungt medium og det finnes mange fordommer, forklarer Olav Helland ved Buskerud folkehøgskole. – Den beste måten å konfrontere disse fordommene er å ta dataspill på alvor. For oss er det viktig å sette fokus på de positive sidene ved dataspill, og å bruke dem som en inspi-rasjonskilde til kreativitet, lagarbeid og læring. Samtidig som vi tar de utfor-dringene som kommer med å bruke

dataspill i en skolesammenheng på alvor.

– Vi ser det som vår oppgave å sette fokus på alle de positive sidene ved denne kulturen, forteller Bjørn Olav Nicolaisen ved Namdals folkehøgskole. – Både med tanke på utvikling av sosiale og faglige ferdigheter, men også utvikling av kompetanse som er over-førbar til mange områder. Dessuten er underholdningsindustrien et område for næringsutvikling; vi har norske spillselskaper som gjør det godt på verdensmarkedet.

Per Kristian Hammer fra Bjerkely folkehøgskole understreker at det

finnes mange ulike typer spill. – Læringsspill innen forskjellige fag-områder er en stadig voksende industri. Det å spille kan påvirke deg positivt i forhold til aktiviteter og holdninger. Det å lage spill er en helt annen hverdag enn å spille dem.

– Dataspill blir stadig kritisert av foreldre og andre voksne, ofte uten at de har satt seg inn i det de kritiserer, mener Kristian Digre fra Lundheim folkehøgskole. – Dataspill er ikke nødvendigvis pasifiserende eller ødeleggende for sosial samvær. Det kan være positivt. Når spillere møtes online er det de samme sosiale reglene som

fungerer der som når vi møtes på kafeen på Moi. Bryter du sosiale regler, får det konsekvenser både i den digitale og den virkelige verden.

De fem skolene som tilbyr spillrelaterte linjer ligger spredt rundt i landet. De ligger i Buskerud, Hedmark, Nord-Trøndelag, Rogaland og Hordaland. I tillegg tilbyr flere folke-høgskoler andre data-relaterte linjer slik som grafisk design, webdesign og digital formidling.

eSPORT: En raskt voksende konkurransegren. Her fra verdensmesterskapet i League of Legends 2013.

BALANSEFILM & FOTO

FRILUFTSLIV & MUSIKKFRILUFTSLIV JOTUNHEIMEN 2000+

MOVEREIS

SWITCH

hallingdal.fhs.no

HALLINGDAL FOLKEHØGSKULE

storbypuls Verdensbilder - politikk & samfunn Sosiologi på gateplan

Musikk & StudioReiseliv - Urban Vokal & StudioMote & Design

Film & Foto Sør-Afrika

Brosjyre? Send ”holtekilen” til 1963Folkehøgskolen ved Oslo - holtekilen.no

Holtekilen Folkehøgskole


Dugnadsarbeid fra Elverum folkehøgskule:

Bygger skole

Skoleprosjektet i Kasese i Uganda ble startet som et privat initativ som Geir Prøven, lærer ved Elverum folke-høgskule, var innvolvert i. For rundt ti år siden overtok skolen prosjektet og har gjort det til en del av linjen Afrika – bistand/kultur.

Grunnskole og videregående skoleRwenzori Elverum Education Center (REEC) er navnet på skolen som er en førskole, barneskole og ungdomsskole i Kasese, vest i Uganda.

– Skolen har blitt bygget opp gradvis, forteller Geir Prøven som er stolt av

skolen han har vært med på å starte. – Skolebyggene holder nå høy kvalitet og har blant annet bedre toalettforhold enn det som er vanlig for skoler i området.

De 600 elevene som går på skolen kommer fra svært ulike kår. En kvote er satt av til foreldreløse barn, hvilket er viktig i et område der tuberkulose, AIDS og malaria stadig tar livet av mange. Det er også bygget et internat med senger, madrasser og myggnetting slik at barn fra fjellene og små bygder i området kan bo på skolen.

Samtidig har skolen også blitt populær blant de rikere familiene i området. De slipper nå å sende barna sine av gårde til

for eksempel Kampala, hovedstaden i Uganda. REEC holder nå minst like god kvalitet som flere av hovedstadens skoler.

– Og det er viktig for å hindre at alle tror lykken er å komme til storbyen, med mer enn 6 millioner innbyggere, mener Prøven. – I hovedstaden venter ofte slummen.

Elverum besøker UgandaElevene på Elverum folkehøgskole nøyer seg ikke med å samle inn penger til sin søsterskole i Uganda. Hvert år besøker elevene på Afrikalinjen skolen i Kasese. De hjelper til på skolen, disku-

Elever på Elverum folke-høgskule jobber hvert år

som julenisser i Elverums handlegater og deler ut

pepperkaker til jule- handlende hedmarkinger.

Grunnen til at elevene tar på seg denne og

andre dugnadsjobber er 600 barn i Uganda som

fortsatt skal ha fin skole.

i Uganda

DUGNAD: 600 barn i Uganda går på skole bygget av Elverum folkehøgskule.


terer nye prosjekter som framtidige midler kan gå til og kontrollerer at innsendte penger er brukt forsvarlig.

I tillegg drar mange tidligere elverumselever til Uganda for å jobbe som fri-villige etter at folkehøgskoleåret er over. Noen er der noen få måne-der og andre jobber som frivillige et helt år.

– Vi ønsker også å sende avgårde spreke pensjonister fra Norge, sier Geir Prøven med et smil. – Det er jo mange som har lyst til å gjøre nytte for seg når de har blitt pensjonister – og det kan de gjøre i Uganda. I tillegg kan de dra på løvesafari, søndagstur med gorillaer eller gå i de mektige Rwenzorifjellene opp til 5175 meter over havet.

Fotballbaner og studiestøtteSelv om skolen er ferdig bygget og fungerer godt så er det ikke slutt på

ambisjonene. Et område med plass til seks fotballbaner er under

konstruksjon. Fotballbanene er tilpasset lokale forhold med sterk sol og en regntid som kan vaske bort det meste. Elverum folkehøgskule har fått god støtte fra både Elverum fotball og Elverum håndball til sine prosjekter.

– Det er flott at mange enga-sjerer seg og at 100 prosent av

det vi samler inn blir brukt i Kasese, forteller Prøven.

– Vi jobber også med planer om å lage en slags studiestøtte- ordning for elever ved REEC. Tanken er at

elever skal kunne få studiestøtte til å studere videre ved universitet i for

eksempel Kampala. Og så komme hjem med

kompetansen sin til Kasese.

Skolen har rundt 30 ansatte og er viktig i lokalmiljøet. I tillegg gir skolen arbeidsplasser både til dem som syr uniformer, snekrer møbler til skolen, de som har vært med på å bygge skolen – fra arkitekt til murer og elektriker. For ikke å snakke om alle sysselsatte ved det nye idrettanlegget, som vil komme flere tusen barn og unge til gode i fremtiden.

Ringvirkninger i lokalmiljøet– Vi ser at flere av de som har vært med på å bygge skolen og fotballbanen også får tilbud om jobber andre steder, fordi de har opparbeidet seg en fagkompe-tanse gjennom etableringen av REEC og «Kasese Public Pitch». Det er en hyggelig ringvirkning, avslutter Geir Prøven.

Så hvis du er i Elverum i desember og hører elever fra Elverum folkehøgskule synge julesanger iført nissekostymer, så kan du tenke på de 600 barna og mange voksne i Uganda som nyter godt av et flott skolebygg på grunn av dugnads-arbeidet i Elverum.

– Skolen har blitt bygge t opp gradvis, forteller Geir P røven, som er stolt av skolen han har vært med på å starte.

Øverst til venstre:SNORKLIPPER: Lærer Geir Prøven klipper snoren til nytt skolebygg i Uganda.

Over:VIKAR: Elever fra Elverum folke-høgskule deltar aktivt i undervis-ningen.

Til venstre:TO SKOLER MØTES: REEC fra Uganda og Elverum folkehøgskule fra Norge.


– Jo, det stemmer vel ikke så verst det. Det er et stort dyr man skal håndtere. Man blir tøff og beslutningsdyktig av både dyret og ansvaret, smiler Bettina Nørgaard Brenna (20) fra Kongsberg. Hun gikk andreåret på hestelinja på Fjordane folkehøgskole i fjor.

SelvtillitUndersøkelsen til psykiatri-professor Bente Træen viser at mange jenter saler på for et godt og striglet liv ved å til-bringe mye tid i stallen og på hesten. De ser lyst på livet og fremtiden. Jentene har selv-tillit og tro på egne evner og ligger et hestehode foran sine jevnaldrende på flere områder.

Hestejentene røyker og drikker mindre og utsetter seg

følgelig for mindre fare og farlige situasjoner enn ungdom generelt. Spenningen og risi-koen ved å ri, medfører at jentene ikke trenger å utsette seg for annen og usunn risiko. Jentene lærer å kjenne sin egen begrensning, noe som også beskytter mot skader og uhel-dige livsvalg, tror professor Træen.

Undersøkelsen er tuftet på dybdeintervjuer og spørreun-dersøkelse av 350 aktive medlemmer i rideklubber, og Træen konkluderer med at det først og fremst er ansvaret for å ta seg av hesten som bygger jentenes mestringsevne og selvtillit.

Hekta etter en ridetime– For meg begynte det etter en

mer eller mindre tilfeldig ride-time på Stall K i Kongsberg for 11 år siden. Siden har jeg vært fullstendig hekta på hest. Det første året på Fjordane var en fantastisk opplevelse. Derfor måtte det bare bli et år til der, forteller Bettina. Hun anbefa-ler alle med hesteinteresse et år på Fjordane eller en annen folkehøgskole med hest på timeplanen.

Hest gir gode ledereMulighetene for at Bettina ender som en toppleder er også stor, skal man tro en svensk undersøkelse. Mange kvinne-lige ledere drev med hest da de var yngre, og studien foretatt ved Luleå tekniske universitet viser at stallmiljøet trener kvinners lederegenskaper og

påvirker deres yrkesvalg.

– Jeg er ikke i tvil om at det å drive med hest gir lære for livet og egenskaper som er nyttig å ha med seg videre i mange sammenhenger. Men at frem-tiden ser så lys ut, visste jeg ikke, ler Bettina Nørgaard Brenna.

Ta ansvar og vise omsorgRektor ved Fjordane folkehøg-skole, Arne Hagen mener undersøkelsene har mye for seg, men at bildet nok er noe

mer nyansert hvis man tar utgangspunkt i en folkehøg-skole med hele 50 student-plasser for hesteinteresserte.

– Jeg tror nok både forut-setninger, omgivelser og det psykososiale før jentene begynner med hest, også bør tillegges en del vekt, mener Hagen.

Uansett mener han hest som fagområde er midt i blinken for en folkehøg-skole hvor det å utvikle seg som menneske, ta ansvar og vise omsorg er kjerneverdier.

Som vanlig er det bare jenter blant årets studenter, motivasjonen for å søke er at de er generelt veldig hesteinteressert og ifølge rektor har 80–85 prosent av elevene drevet med hest tidligere.

Hestejenter blirgode ledere

Mange kvinnelige ledere drev med hest da de var yngre. Både en svensk og en norsk undersøkelse viser at stallmiljøet trener kvinners lederegenskaper og påvirker deres yrkesvalg. Hestejenter mestrer livet godt, er tøffe, beslutnings-dyktige og blir gode toppledere.

GODE LEDERE: Undersøkelser viser at jenter som driver med hest blir gode til å lede folk.

HEST GJØR JENTER BEST: Tidligere i vinter hadde VG helg en lang reportasje om at kvinne-lige ledere ofte har har hatt hest som hobby.


Sunniva Nydal (19) gikk i fjor ut fra Ringerike videregående med hele 25 seksere og én femmer. I år går hun på Sagavoll folkehøgskole.

– Hvorfor valgte du å begynne på folkehøgskole etter videregående?

– Jeg er takknemlig for å ha så mange muligheter, men jeg hadde ikke hastverk med å begynne på et studium rett etter videregående. Jeg valgte folkehøgskole fordi jeg ville ha et annerledes år med fokus på andre ting enn skole før jeg skulle begynne å studere. Jeg har alltid vært glad i sport, og jeg tenkte derfor at det ville passe godt med et år på idrettslinje ved en aktiv skole.

– Hvordan har skoleåret vært hittil? – Skoleåret har hittil vært veldig

innholdsrikt! Jeg har fått utfolde og utvikle meg på linjen jeg går på, og på grunn av Sagavolls valgfagsystem har jeg i tillegg fått prøve meg på kreative og teoretiske fag ved siden av linje-fagene. Skolens opplegg utenom under-visningen er variert og morsomt, og de ulike turene i skolens regi er veldig spennende. Alt i alt har året til nå vært over all forventning, spesielt hva gjelder sosialt fellesskap. Det sosiale aspektet ved folkehøgskolen er enormt givende. Det er mye fokus på å bli godt kjent med hverandre, og det setter jeg stor pris på.

– Tror du at du får bruk for noe av det du lærer når du skal begynne å studere?

– Vi lærer veldig mye om mangt på folkehøgskole; «allmenndanning» er nok den beste beskrivelsen av utdan-ningen vi får her. Jeg blir utfordret hver dag, enten jeg spiller fotball eller lærer om psykisk helse. Jeg tror jeg vil få bruk for alt jeg har lært gjennom fag og linjeundervisning, men aller viktigst er nok det man lærer om seg selv. Man lærer veldig mye av å møte så mange forskjellige mennesker og av å leve så tett på andre. Jeg har også fått lære mer om hva jeg er god til, og oppdage at jeg kan mestre mer enn jeg hadde trodd.

Dette tror jeg er verdifullt å ta med seg videre i livet, uansett hva man skal studere eller jobbe med senere.

– Hva synes du er mest verdifullt med å gå på folkehøgskole?

– Det mest verdifulle med å gå på folkehøgskole er nok det gode felles-skapet. Vi har som trinn utviklet vår egen humor, og vi kan på mange måter ligne én stor vennegjeng. I de mindre fellesskapene på linjene og internatene finner man veldig nære venner, og båndene til disse medelevene er veldig verdifulle for meg.

– Hvordan er lærerne?– Lærerne er utrolig kunnskapsrike

innenfor sine felt og veldig opptatt av elevenes ve og vel. Jeg føler meg ivare-tatt og sett, noe som for meg er det viktigste i møte med lærere.

Synne Hegg Bergan (19) fra Lødingen gikk ut fra videregående med seks femmere og 21 seksere. Med det vitnemålet kunne hun velge og vrake i utdannings- tilbudet. Hun valgte likevel å ta et år på folkehøgskole før alvoret tar henne. Her forteller hun hvorfor. – Jeg hadde lenge vært bestemt på at jeg ville ta et år på folkehøgskole etter videregående, og at det året skulle dreie seg om friluftsliv. Jeg har alltid likt å være ute, men i hverdagene blir det ikke så mye tid til det. Jeg ville også gjerne ha et år der jeg kunne slappe av i forhold til lekser og eksamener. Det å ha et folkehøgskoleår liggende framfor seg ble også en motivasjonsfaktor til å jobbe så jevnt og trutt som jeg gjorde. Jeg var kort inne på tanken om andre alternativer, som et år i militæret eller å begynne direkte på studier. Men som sagt er folke-høgskole noe jeg har tenkt på lenge, så egentlig vil jeg si at valget var enkelt.

– Var det mange som ga deg tips og råd om hva du burde gjøre etter videregående, med så bra snitt som du hadde?

– Jeg har jo fått noen råd både fra venner, lærere og rådgivere og familie, men jeg vil ikke si at jeg fikk ekstra mange råd fordi jeg hadde gode karak-terer. Når jeg snakket med andre om karrierevalg ble jeg som oftest spurt om hva jeg hadde lyst til å gjøre, og ikke fortalt hva jeg burde gjøre, noe jeg

synes er veldig positivt. For meg er det viktigste å velge ei utdanning og en jobb som jeg virkelig interesserer meg for.

– Hvordan har folkehøgskoleåret vært hittil, og hva slags forventninger hadde du før du begynte?

– Året så langt har vært helt fantastisk, som et eventyr egentlig. Jeg har hatt det utrolig kjekt både på turer og ellers når vi er her på skolen. Det har vært veldig deilig å få bruke tid på noe jeg virkelig liker, nemlig å være ute. Det har også vært godt å kunne slappe av i forhold til rent faglige ting, at jeg ikke har hatt lekser eller eksamener å tenke på. Jeg husker ikke helt konkret hvilke forventninger jeg hadde, men i hovedsak gledet jeg meg masse til å være ute og til å møte andre med samme interesser.

– Hva er det viktigste du har lært på folkehøg-skolen hittil?

– Jeg har lært mye om friluftsliv, om alt fra det å fyre bål til navigering med kart og kompass, og til rutiner med klær og mat på tur. I tillegg har jeg lært mye om meg selv og mine styrker og svakheter. Jeg har fått mer selvinnsikt, og ser hva jeg er flink til, men også hva jeg vil jobbe mer med. I løpet av et folkehøgskoleår lærer man også å samarbeide med andre, både på tur og på internatene. Man tar vare på hverandre, støtter og hjelper hverandre. Et år på folkehøgskole er virkelig noe jeg kan anbefale!

– Og hvordan er lærerne?– Lærerne her på Øytun er dyktige og trivelige

folk som vet hva de driver med, og folk som gjør at en føler seg trygg ute på tur. De er flinke til å lære fra seg, og de ser hver enkelt elev og deres behov. Jeg er veldig fornøyd med dem alle sammen.

– Hva tenker du å gjøre etter folkehøgskoleåret?

Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre til høsten ennå. I vår tenkte jeg at jeg skulle begynne på jusstudiet etter dette året. Nå er jeg ikke så sikker lenger, fordi interessen for friluftsliv har blitt enda større, og jeg vurderer å ta litt mer friluftsliv før jeg eventuelt begynner på juss. Jeg har også vurdert å studere litt språk eller kanskje reise litt før jeg begynner på en lengre utdannelse. Akkurat nå tror jeg at det er juss jeg vil begynne på etter hvert, men vi får se hva tiden bringer.

FORNØYD ELEV: Synne Hegg Bergan føler seg sett av lærerne på Øytun folkehøgskole.

SEKSERELEV: Sunniva Nydal kan velge og vrake i utdanningstilbudene, men er veldig glad hun valgte å ta et år på folkehøgskole først.

velger folkehøgskoleSkoleflinke elever


Nina Lindsholm gjorde en helomvelting av kjøkkenet på Skiringssal folkehøg-skole og ga inspirasjon til flere skoler enn sin egen. Stikkord er varia-sjon, valgmuligheter, fantasi og yrkesstolthet.

Sommeren holder langåpent denne onsdagen midt i september. Nina er en liten, svartkledd, litt krumbøyd dame. Mørk i håret, sterke smilerynker og karisma herfra til Vladivostok. – Jeg har farget håret mørkt for å ligne mer på min nye sønn fra Eritrea, smiler hun. Sønnen er ikke biologisk, men en utenlandsfødt ung mann som nå jobber for henne i cateringfirmaet Magasinet.

Bilturen fra togstasjonen i Sandefjord til Magasinet er ikke veldig lang, men i løpet av kjøreturen har Nina fortalt meg så mange historier at jeg nesten ikke trenger flere. Hun unnskylder seg underveis: – Jeg trodde det skulle bli en rolig dag i dag, men så har jeg fått bestilling på 65 tapas fra Jotun og to selskaper kommer klokka fem.

Kunsten å multitaskeKjøkkenet til Nina er ikke så stort, men du trer inn i en vidåpen verden av smaker og lukter. Krydderplantene og oljene kjemper om plassen på vindus-hyllene, det lukter så godt at sansene blir våryre og våkne. Nina henter inn et bord og en stol, og på et blunk står det kaffe fra Kenya og et rykende ferskt foccaciabrød fremme. – Dette brødet er hevet på hetetokter, ler Nina. Karven er fersk fra Hedmark og du kan sjekke mannfolk med det krydderet.

Nina har sluttet å kjøre slalåm. – Jeg er for redd for nøtta mi. Alle oppskriftene ligger i huet. Med unntak av «Den lille kokeboka» vi ga ut det siste året jeg var på Ski-ringssal. Hun legger et flekkete stensilert hefte på bordet mitt.

– Det var til inntekt for Kambodsja. Vi fikk inn 40 000 kroner. Det er det eneste eksemplaret jeg har.

Fra fat til buffetNina ble ansatt som husmor på Skiringssal folkehøgskole i 1988. Nina fikk vide fullmakter av en god rektor. Hun fikk ansvar for alt som var av budsjett og matfag og tillatelse til å bryte opp på gamle rutiner. Med erfa-

ring fra hotellbransjen gikk hun fra fatservering til buffet.

– Jeg sparte og spinket i 3 år, og det kostet jo energi. Unner ingen å måtte ha en så sterk sparekniv mot strupen. Jeg ble en «racer» på å bomme mat. Satte meg på døra til bakeren når han skulle stenge og fikk brød, boller og kaker han ikke hadde solgt. Gjorde gode avtaler

med lokale leverandører.

Nina forteller at det kunne bli litt mye av det gode, som den gang hun ble lovet gratis gulrøtter og fikk en diger pall. – Det var gulrotåret på Skiringssal, klukker hun, og medgir at både hun og elevene

gikk litt lei. For dette med variasjon, nye smaker og valgmulig-heter er viktig for kokka.

Noen tenker kanskje at buffet koster mer enn fatservering, men slik er det ikke. – Hvis du har hjemmebakt, duftende brød først i buffeten, så flere typer poteter, så salat og grønnsaker – da trenger du ikke mye roastbiff. Jeg har laget middag til 100 personer på to knoker. Men det må smake og det må være lekkert. Du spiser mest med øya,

vettu. – Brød og poteter er god butikk. Hvis det er duftende og smakfullt. Krydder og smør og variasjon. Og kjærlighet til maten. – Nei, jeg blir ikke lei av å lage mat, annet enn privat da. Det blir vel alle, sier hun med et lurt smil.

Nina minner om en kvinnelig sjø-mann. Hun er rapp i replikken, litt grov i vestfoldmålet og dønn ærlig. Jeg går stadig i stå av tempoet hennes, for helt ute av ingenting så tryller hun fram et lass med rekecoctails, baker brød, lager saus og steker de vidunderligste kjøtt-bollene jeg noen gang har smakt. Og så var det de hjerteformede eggene da. Hun fyker fram og tilbake mellom kjølelageret, eltemaskinen, kjøkken-benk og stekeplaten. Innimellom kommer en ung dame med krydder-urter fra egen kjøkkenhage – bjørnerot, løvstikke og salvie.

FisketorsdagHistorien om hvordan Nina fikk elevene ved Skiringssal til å strømme til mat-salen når de hadde fisketorsdag er godt kjent. Før fikk gatekjøkkenet godt besøk av elevene når torsdagen kom, mens i dag er dette en matfavorittdag på skolen. – Hvis du har sei på menyen kan denne fisken varieres på så mange måter. Man kan lage fiskekaker, fiske-boller og fiskelasagne, men også steke,

koke, fritere, lage pinner, bruke for-skjellig krydder og sauser. Elevene har glede av å prøve seg på nye smaker.

Men tar ikke dette mye mer tid, spør jeg. – Det tar ikke mye lengre tid å røre i to gryter enn én. Vi mennesker har to hender! Den største konflikten var oppvasken, for buffet krever selvsagt flere fat og gryter. Men det er det verdt! Mila ligger i viljen til å prøve noe nytt.

Elevenes ønsker og behov var også viktig for Nina. – Hvis noen har aller-gier, dietter, diabetes eller religiøse grunner for et kosthold, så må man forholde seg til dette. Det står i loven.

- Jeg hadde de beste årene av mitt liv på folkehøg-skolen – ikke bare på kjøkkenet, men med elevene.

Maten på folkehøgskolen:

Fantasi og yrkesstolthet på Skiringssal folkehøgskole

GLAD I FOLKEHØGSKOLEN: Nina og mannen Dag framsnakker gjerne folkehøgskolene.


Også på denne måten er buffet og valg-muligheter bra. Det skal ikke være lov til å si at man ikke kan etterkomme elevenes behov. Alt kan løses hvis man har vilje til det.

SalgsargumentFor Skiringssal folke-høgskole ble Ninas snuoperasjon på kjøkkenet et godt salgsargument for skolen. De kunne med trygghet kalle seg skolen med det gode kjøkkenet – og gjør det ennå. På

Instagram legges det stadig ut fristende bilder av den berømte fisketorsdagen.

Flere ganger fikk Nina tilbud om jobb mens hun tjente sine 19 år ved Skiringssal. Ryktene gikk i Sande-fjord om både hennes energiske personlig-het og matfaglige dyktighet. – Ja, jeg kunne fått både bedre lønn og mindre

arbeidstid, men som min datter Karo-line sa det: Ikke bytt jobb, mamma! Du kommer aldri til å ha det like gøy!

De beste årene i livetNina har sagt dette flere ganger, men gjentar det en siste gang: – Skriv dette: Jeg hadde de beste årene av mitt liv på folkehøgskolen – ikke bare på kjøkkenet, men med elevene. De utrolig spennende elevene, og så mange fantastiske kollegaer. Skiringssal og årene der har vært enormt viktige for meg – og for ungene mine. Du må huske å skrive det, altså!

NINA LINDSHOLM (54)l Gikk søm og teater på Skiringssal

folkehøgskole 1976/77l Utdannet fra Sandefjord

kokkeskolel Arbeidserfaring fra Rederiet

Bergesen d.y., KNA hotellet, Park hotell og Ludls Gourmet, Hotel Caledonien

l Jobbet fra 1988–2007 som husmor og internatleder ved Skiringssal folkehøgskole.

l Driver i dag Magasinet som tilbyr catering, selskaper, arrangemen-ter og matkurs, sammen med mannen Dag.

-Det tar ikke mye lengre t id å røre i to gryter enn én.

Fantasi og yrkesstolthet på Skiringssal folkehøgskole

KREATIV KOKK: – Det skal ikke være lov til å si at man ikke kan etterkomme elevenes behov. Alt kan løses hvis man har vilje til det.

Ninas kjøttboller på ris l Bland sammen kjøttdeig, salt, pepper, chili, karri, oregano, fersk ingefær, hakket løk, hvitløk, kapers, hakket oliven, maisennamel og vann.l Stekes i en blanding av olje og smør på ikke alt for høy temperatur. l Kok ris. En del ris og to deler vann, beregn ½ dl ris pr person. l Tomatsaus lages av hakkede tomater på boks, ingefær, grønn og sort kardemomme, hel kanel, olje, salt, sukker og chili. l Legg risen i bunnen av en ildfast form. Kjøttbollene legges på toppen og sausen helles over. l Stek varm i ovn.

Bon Appétit!


En av de aller mest populære linjene på folke-høgskolene om dagen er en språklinje. Toten folke-høgskole har siden 2004 satset på en linje som har asiatisk kultur og språk på timeplanen.

Først var det en ren Kinalinje, men da skolen i 2010 tok steget og utvidet med Korea og Japan smalt søknadsbunken i taket. I dag har de opp mot hundre søkere til 18 plasser.

I løpet av året lærer man det grunn-leggende i de tre språkene og kinesisk kalligrafi. Man studerer øst-asiatisk kultur, filmer, kampsport, mat og sam-funn. Og selvsagt drar man på en lengre studietur (vårsemesteret) til hoved-

stedene i Kina, Sør-Korea og Japan.Japansk språk er dessuten ett av fagene på Kreativ Digital Designlinjen. Linjen har også studietur til Tokyo, og tilbyr blant annet undervisning i japansk mangateknikk.. I tillegg har skolen tilbud om koreansk og kinesisk valgfag uavhengig av hvilken linje man går på.

Regjeringen har utformet en egen Kina-strategi for utdannelse, og skriver blant annet følgende:

Behovet for kinesisk språkkompe-tanse samt kunnskap om kinesisk samfunn, språkforhold, kultur og historie er økende i Norge. Både innen forvaltningsorganer, næringsliv, fors-kning, turisme og media er behovet for Kina-kompetanse stort. Samarbeid innen høyere utdanning er et virke-middel til økt Kina-kompetanse i Norge, og mer kunnskap om Norge i Kina. (Regjeringen.no/UD)

Asiatisk på Toten

KOREA-STUDENT: Tidligere Toten-elev Lene Ame Ødelund studerer nå koreansk ved Yonsei University i Seoul.

FORNØYDE: Språkelever på Toten folkehøgskole.

AL

LE

FO

TO

: H

EN

NIN

G I

VE

RS

EN


Kina Korea Japan: Asiatisk Kinderegg– Det at vi får tre ting på en gang er hovedårsaken til at vi ønsket å gå på Kina Korea Japan-linja på Toten Folkehøgskole, sier Emilie Lanesskog Svendsen, Miriam Telhaug og Vilde Mei Arnestad.

Trekløveret går dette skoleåret på Toten Folkehøgskoles Kina Korea Japan-linje (KKJ), og gleder seg for tiden til å reise til nettopp disse tre landene. Å holde styr på tre relativt vanskelige fremmedspråk på samme tid kan være utfordrende, men jentene synes det er flott å kunne fordype seg i interessene sine sammen med like-sinnede og uten karakterpresset de er vant med fra den videregående skolen.

– Selv om det er ganske mange som er interessert i disse tre landene rundt om i Norge, så var det ikke så mange i omgangskretsen vår der vi kommer fra. Derfor var det utrolig flott å komme hit til Toten og treffe mange med akkurat de samme interessene som en selv, sier de tre jentene.

At det er mange med interesse for Kina Korea og Japan merker Toten

Folkehøgskole godt på søkningen til linja. De siste årene har det vært lange ventelister for å komme inn og skolen har til og med mottatt forespørsel fra en ungdomskoleelev som ønsker å søke plass til hun er ferdig på videregående om noen år.

Linjetur– Jeg var veldig bevisst på at jeg ønsket å få mest mulig ut av folkehøg-skoleåret mitt og ikke minst lære noe matnyttig som språkkunnskaper, sier Miriam Telhaug.

– Jeg har veldig mange andre inter-esser også, så jeg er veldig glad for at vi har mulighet til å drive med så mange forskjellige ting her på Toten Folkehøg-

skole gjennom valgfag og fellesaktivi-teter, legger hun til.

Med linjetur til Beijing, Seoul og Tokyo på våren får elevene sjansen til å oppleve noen av de mest spennende byene i Asia og praktisert litt av det de har lært i klasserommet på Toten. Jentene legger ikke skjul på at de gleder seg veldig til turen.

– Å reise på en slik tur sammen med medelever og lærere virker som en fin og trygg måte å få oppleve disse ste-dene på, sier jentene og gleder seg nesten mest til å få oppleve å kjenne på dagliglivet i de tre landene.

– Kjente steder som den kinesiske mur og den forbudte by er selvfølgelig kjempespennende å få oppleve, men vi tror en lærer like mye om kulturen av bare å være der og føle på hverdagen til folkene som bor der, sier de.

Studier videreFor mange er året på KKJ-linja en gylden mulighet til å teste ut om en vil studere noen av språkene videre. En som har bestemt seg for å lære mer, er fjorårselev Lene Ame Ødelund som for tiden studerer koreansk ved Yonsei University i Seoul.

– Jeg hadde aldri hørt om studiemu-lighetene på Yonsei før jeg begynte på KKJ, og benyttet anledningen til å besøke skolen da linja var i Seoul, forteller hun – som der og da bestemte seg for å søke på koreanskkurset de tilbyr.

– Da jeg og en annen venninne fra KKJ dro ned igjen for å begynne å studere, var det mye enklere å finne fram og ordne ting siden vi allerede hadde vært der. Og da vi startet under-visningen var det relativt enkelt i starten på grunn av koreansktimene vi hadde hatt på Toten, sier Lene som vurderer å fortsette å studere koreansk framover.

KINDEREGG: – Det at vi får tre ting på en gang er hovedårsaken til at vi ønsket å gå på Kina Korea Japan-inja på Toten Folkehøgskole, sier Emilie Lanesskog Svendsen, Miriam Telhaug og Vilde Mei Arnestad.


Det passer godt at 200- årsjubileet for grunnloven faller sammen med 150-årsjubileet for folke-høgskolen i Norge. De har noe med hverandre å gjøre. Det handler om opplysning, deltakelse og danning. Etter 400 år under dansk styre ble Norge i 1814 plutselig kasteball i seier-herrenes oppgjør etter Napoleons- krigene. Det endte med union med Sverige. Og med at vi midt i stridens hete fikk vår egen grunnlov. Dermed kom vi tidlig i gang med en demokratisk styreform i Norge. Men for at folk flest skulle kunne gjøre bruk av de nye mulighetene, trengtes opplys-ning og kunn-skap. Folkehøgskolene som vokste fram i hele Norden, var et svar på dette. Den første kom i Danmark i 1844. I Norge starter folkehøgskolehistorien med Sagatun på Hamar i 1864. Det vil bli markert på mange måter gjennom året. 1. november blir det stor fest i det nye kulturhuset på Hamar. Nøyaktig på dagen 150 år etter at Sagatun åpnet. Dette arrangementet inngår også i det offisielle programmet for Grunnlovsjubileet.

Det beste fra to kulturepokerFolkehøgskolens grunnlegger, Grundtvig, var 30 år i 1814. Han fikk sin oppvekst og skolegang preget av opplysningstidens tro på fornuften. Men han ble snart grepet av den nye tid, romantikken, med dens sans for følelser og engasjement, og for den historie og tradisjon som binder et folk sammen. Opplysningstiden hadde et viktig, demokratisk program: Kunn-skap og utdanning må ut til alle, i alle lag av folket. Men folkehøgskolepione-rene var også inspirert av romantikkens syn på mennesket og kulturen. Det beste fra opplysningstiden og romantikken blir en skole for både hode og hjerte.

En skole for sin tidGrundtvig sa lite om hva en

folkehøgskole skal inne-holde. Men han la vekt

på at undervisningen skulle ta utgangs-punkt i det som hørte det alminne-lige liv til. Skolene skulle beskjeftige seg med «Det som tjener livet og er viktig i ens egen tid.» Den gang var

det blant annet å gi danske bondesønner

nødvendige kunnska-per og selvtillit, for å

kunne ta del i det gryende demokratiet. Folkehøgsko-lene skulle «vekke, nære og opplyse», så livet kunne

vokse og utfolde seg. Og den skulle gjøre dem dyktigere til deres oppgaver i livet.

Opplysning er for alleGrundtvig var mer presis om hvilket

menneskesyn som skulle prege en folkehøgskole. Opplysning og utdan-ning skal være for alle, uavhengig av samfunnsklasse, økonomi og andre forskjeller. Alle har anlegg for dannelse og vekst. Fantasi og følelser er like viktig som tenkeevne og fornuft. Håndverk og praktiske ferdigheter er like verdifullt som intellektuelt arbeid.

Undervisning og arbeidsmåter«Ingen er blitt klok på det han ikke har elsket!» Derfor må lærelysten og begeistringen vekkes for å legge til rette for læringen. Hjertet først, så hodet. Folkehøgskolene skulle preges av «det levende ord». Grundtvig satte det muntlige høyere enn det skriftlige. Han var også opptatt av dialog: «Det er først når talen blir til samtale at opplysningen lykkes». Undervisningen skulle bygge på erfa-ringer og engasjement, og medvirkning fra elevenes side var viktig. Når hele mennesket engasjeres, med erfaringer, følelser, fantasi og tankekraft, er for-utsetningene for læring best.

En skole for vår tidDet er risikabelt å ha en stolt og ærerik historie. Man kan lett bli tilbakesku-ende og bakstreverske av det. Folkehøg-skolene har heldigvis alltid hatt en motvekt mot dette: De må rett og slett være aktuelle og relevante for ungdom-men. Ungdommen lever i sin egen tid, og den er ganske annerledes enn midt på 1800-tallet. Derfor er også skolenes innhold, fag og emner andre enn den gang. Det nasjonale perspektivet og innføringen av demokratiet er byttet med et globalt perspektiv og rettferdig verdensorden. Ingen lærer å smi heste-sko lenger, men noen lærer mye om

digitalt foto. Miljøproblemer og bære-kraftig utvikling hadde Grundtvig ikke hørt om, men det er tema på alle folke-høgskoler i dag. En folkehøgskole kan bytte ut alle sine fag, og fortsatt beholde sin sjel som folkehøgskole.

Danning for hele menneskerSå kanskje ville Grundtvig kjent seg igjen likevel, hvis han fikk litt tid på seg. Han ville sett at elevenes erfarings-verden blir tatt på alvor i undervisnin-gen. Han ville sett at skolene legger vekt på opplevelser og personlig engasje-ment. Og han ville møtt elever og lærere

i engasjerte sam-taler. Både om fag og undervisning og om livets store spørsmål. For på noen områder har

verden endret seg lite. Hver ny genera-sjon, hvert menneske, må bryne seg på de grunnleggende spørsmålene om livets mening, om hva jeg vil bygge mitt liv på og hva jeg vil bruke det til. Vi må finne oss selv, og vi må finne vår plass i fellesskapet, i vår tid. Det er dette danning alltid har handlet om.

FOLKEHØGSKOLENS HISTORIEl Folkehøgskolens far:

N.F.S. Grundtvig (1783–1872) Dansk prest, dikter, politiker, pedagog, historiker.

l Verdens første folkehøgskole: Rødding i Danmark 1844

l Norges første folkehøgskole: Sagatun på Hamar 1864

l Ca 400 folkehøgskoler i Norden, 78 av dem i Norge

l Spredte folkehøgskoler i andre land; India, Filippinene, Tanzania, Nigeria, USA m.fl.

Folkehøgskolenehar noe å feire!

OPPHAVSMANNEN: Folkehøgskolenes grunn-legger N.F.S. Gruntvig.

MMA, Eventyr, Hest, Helse, Malawi/Afrika, Dykking, Friluftsliv, Jordan, Klatring, Island, Paragliding torshus.fhs.no

• Sirkus• Hest• Kunst/foto• Bu og fritid

Fjordane Folkehøgskule

• Sirkus• Hest• Kunst/foto• Bu og fritid

Fjordane Folkehøgskule

fjordane.fhs.no


#tidtil

www.bakketun.fhs.no

• TEATER / MUSIKAL• FOTO / OPPLEVELSER• BAND – AFRIKA / STUDIO• FRILUFTSLIV / EKSTREMSPORT• NORWEGIAN – CULTURE / ADVENTURE• BACKPACKER / EKSTREMSPORT• AFRIKA – BISTAND / KULTUR• KUNST / HÅNDVERK• SNOWBOARD

elverumfhs.no /elverumfhs

#Democracywall– et folkehøgskoleprosjekt

Reisen står sentralt i folkehøgskolepedagogikken. Enten det er korte ekskursjoner innenlands eller lange turer til utlandet. I forbindelse med folkehøgskolenes 150-årsjubileum nå i 2014, ble hashtaggen #Democracywall startet opp på Instagram i fjor høst. Det er et prosjekt som går ut på at folkehøgskoleelever på studiereise oppsøker andre ungdommer for å spørre dem hva demokrati er og betyr, for dem. Dette lastes inn på Instagram. Her er noen eksempler på hva demo-krati betyr for unge mennesker i ulike deler av verden.

Demokra t i er a t man kan gjøre de t man vil

innenfor lovens grenser.

Democracy is tha t everybody gets the

educa tion they deserve!

Democracy for me is to wear wha t I wan t and to prac t ice wha t I wan t.

Wha t is democracy for me? I m no t sure, bu t in

I taly it s shit.

Wha t is democracy for you?


– De årene er en stor del av hvem jeg er i dag, sier komikeren og program-lederen.

Lisa Tønne er mest kjent som komiker, og da særlig for figuren Ali Reza. Hun har også en popu-lær podkast sammen med Sigrid Bonde Tusvik. Nå er hun aktuell

som dommer i Norske Talenter på TV2.Lisa Tønne gikk til sammen tre år

på to forskjellige folkehøgskoler. Hun gikk teater og revy- linja på Solbakken

folkehøgskole og teaterlinja på Nord-møre folkehøgskole.– Det var læreren min på handel og

kontor på videregående som syntes jeg ville passe bedre på en folkehøgskole enn å

forstyrre i klassen, he he.– Solbakken var toårig, og ikke alle kom inn andre året.

Vi satte opp en cabaret det andre året, som vi dro på turné med. Alt var selvlaget, fra kostymer til scenografi,

mimrer Lisa, og husker tilbake på folkehøg- skoleårene med glede.– Det er vel menneskene og felleskapsfølelsen som

sitter i kroppen fortsatt, sier hun om de tre årene på folkehøgskole.

Livet på en folkehøgskole kan være intenst, og man er omgitt av andre mennesker hele døgnet. Lisa Tønne beskriver seg selv som relativt sosial, så hun elsket å ha folk rundt seg døgnet rundt. Forholdet til lærerne husker hun også som noe positivt, hun likte at det var mer vennebasert enn autoritært.

– Men det var likevel ingen tvil om hvem som var lærer og hvem som var elev, sier hun.

– Hva var det viktigste du lærte på folkehøgskolen? – Det var å klare å klare å samarbeide med mennesker man ikke

har spesielt god kjemi med, svarer hun kontant.– Har du fortsatt kontakt med de du ble kjent med på

folkehøgskolene?– Ja, ganske sporadisk, men når vi møtes er det aldri kleint

eller lite å prate om. Og sjargongen fra tiden på folkehøgskolen er overraskende lett tilgjengelig, forteller hun.

Lisa Tønne sier at årene på folkehøgskole har formet henne, og er en stor del av den hun er i dag. Hun fikk med seg gode verdier om fellesskap og likeverd.

– Det er alltid godt å ha i sekken, sier hun.– Synes du vi trenger folkehøgskolene i dagens samfunn? Ja, det er et supert alternativ og jeg er så glad for de

lærdommene, menneskene og minnene jeg har fått takket være Nordmøre folkehøgskole og Solbakken folkehøgskole, avslutter Lisa Tønne.

og felleskaps- følelse

Fine folk

Lisa Tønne var så glad i folkehøgskolen at hun like godt gikk tre år på to ulike skoler.

– Det er vel menneskene og felleskapsfølelsen som sitter i kroppen fortsa tt


www.sogndal.fhs.no

Friluftsliv | Fotokunst | KontrastFotoreise | Ski og klatring | Idrett

Film & MediaAdventureKlær, moteog design

MultisportPluzz

RampelysGlobalVillageBilde &

Form

HER FÅR DU JOBBE MED:» Skuespillerteknikk» Auditionteknikk» Sang» Stemmebruk» Dans og koreografi» Scenetekniske fag» Tekstskriving

Hos oss går alle på én og samme linje i et kreativt, stimulerende og støttende teatermiljø.

www.solbakkenfolkehogskole.no

FÅ ELEVER,

MYE PLASS TIL

DEN EN

KELTE!

DansGlobal SolidaritetIdrettStand Up & Revy

Visual ArtsDesign & FashionMusikk & Teater

Skolen som aldri sover

Du finner oss påwww.ringerike.fhs.no

Felles studietur til Sør-Afrika | Fokus på fellesskapGod mat | Spennende valgfag | Nær-livet-opplevelserKort vei til Stavanger - enda kortere vei til stranda!

Like ved �y, tog, båt og buss!

Velkommen til Jæren!

Fotogra� Film og Foto Musikk Interiør og design Surf Sosialt arbeid Bo og Fritid

Linjer:

Hvorfor velge Jæren folkehøgskule?

Les mer på www.jarenfhs.no51 78 51 00

Romerike Folkehøgskole

”Bare gjør det!Du kommer aldri til å angre!”

Ny HIP HOP danselinjeBAND - DANS - FIL M

VOKAL - MUSIKALwww.follo.fhs.no #follofhs/follo.fhs

VÅRE LINJER:

wwwfhtfatttttffhttfhmmtffhtffhfhfhwwwfhfhtfttffhtfattfhfhfhfhfhfh

Pttfhtfh: Nfhtftftffh tffhtfhtffhpfhtftffhtftftffhtf fhtf tftf tftftftftftftf

mfhtfhtffhpfhtftfhtttftttffhStfttffhtfatt ttfhtttttftttttffhtttftttf

“Driv du med motocross, trial eller snøscootercross?”Dtf tftf tftftttf ttfhtttttftttttffhtttftttffh ttfhtf tftftftt

Ifhfhtatt fhtatftatf 1fh tttftftftfatf 16 tftffh atttftftffhtftftffhfhtf

Setesdal folkehøgskule

motorsportskulen

«Driver du med trial eller motocross og liker vinteraktiviteter»?

www.valle.kommune.no www.setesdal.fhs.no Fo

to: N

orge

s Mot

orsp

ortfo

rbun

d og M

y Leir

våg

Inntak startar 1. februar 16 års aldersgrense

www.setesdal.fhs.no

skjeberg.fhs.no

Kunnskap,venner og

opplevelser

SPORTSJOURNALISTIKK_OG_IDRETT

MUSIKK_OG_MUSIKKPRODUKSJON

RADIO_OG_TV-JOURNALISTIKK

CubaNew YorkZambiaEuropaturné

FOTOFAG

GRAFISK_DESIGN

Fördjupning och utveckling!

• Teater • Vissång• Journalistik • Foto

Gå över gränsen Gå på folkhögskola i Sverige

Nordiska folkhögskolan+46 303-20 62 00 • [email protected] www.nordiska.fhsk.se


78 folkehøgskolerwww.folkehogskole.no 78 folkehøgskolerwww.folkehogskole.no

folkehogskolebilaget 150314

Documents