FolkediktningJåttå videregående skole

04/15/23 FB

Hva sier læreplanen? Mål 10 Litteratur

Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen

Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om

folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.

04/15/23 FB

Folkediktning - en definisjon Folkeeventyr Sagn Folkeviser

Oppsto i middelalderen Overlevert muntlig Samlet inn på 1800-tallet

(nasjonalromantikken)

04/15/23 FB

Typiske trekk ved folkediktningen Forfatteren er ukjent Overlevert muntlig før det ble

nedskrevet Nasjonalt eller lokalt preg

Internasjonalt stoff Ikke definert sted Ikke definert tid Realistiske elementer blandes

med mytiske/fantastiske elementer

Finnes mange varianter av de samme fortellingene

Figurene er typer Handlinger gjentas Faste komposisjonselementer Faste formuleringer

Det var en gang 3 talls regelen osv

Gjør det lettere å huske stoff som skal overleveres muntlig

Gir i sum diktningen et fast mønster

04/15/23 FB

Folkeeventyr Fantasirike fortellinger Alle kulturer har

folkeeventyr Bygger på et bestemt

mønster Person prosjekt resultat

Mennesket i sentrum Viser hvilken atferd som

fører til målet – løser prosjektet

04/15/23 FB

Folkeeventyrenes form Komponert etter et fast mønster

Rolig innledning, personene blir presentert

En av disse personene mangler eller ønsker noe

Helten drar ut for å rette på mangelen

Helten blir satt på prøver/utfordringer

Helten består prøvene og mottar hjelpemidler som takk

Helten kommer i konflikt Helten kjemper og vinner vha

hjelpemidlene (3x) Konflikten er løst Rolig og lykkelig avslutning

04/15/23 FB

Folkeeventyrenes form (2) Fortelleren deltar ikke selv i

handlingen Personene er typer

Ett dominerende karaktertrekk De er gode eller onde Kloke eller dumme

Personene er satt opp mot hverandre som kontraster

Møtes i scener Er det flere enn to så samles

de i par Per og Pål Espen askeladd

04/15/23 FB

Oppsummering virkemidler Forenkling Gjentakelse Kontrast Dette er virkemidler

tilpasset en muntlig fortellertradisjon

Danner et fast mønster Gjenkjennelse Variasjon rundt mønsteret

04/15/23 FB

Grupper av folkeeventyr Dyreeventyr

Om dyr og deres liv Korte Dyr har menneskelige

egenskaper Parodierer ofte mennesker Eks: Heiemusa og fjellmusa

Skjemteeventyr Humoristiske Ironiske Eks: presten og klokkaren

Egentlige eventyr Den største gruppen Lange Komplisert handling Skiller mellom

Undereventyr Overnaturlige

De tre prinsessene i Hvittenland

Religiøse eventyr Gud eller andre religiøse

personer deltar Gjertrudsfuglen

Novelle eventyr Det overnaturlige er mindre

framtredende Kjæresten i skogen

04/15/23 FB

Aktantmodellen (Greimas/Propp)

Giver Objekt Mottaker

Hjelper Subjekt Motstander

04/15/23 FB

AktantmodellenGiveren - den som setter handlingen i gang. Det kan f.eks være kongen som tar initiativ til å fri prinsessen fra trollet, og gir henne til Askeladden.

Objektet - ikke selvstendig vilje. Transportert fra givar til mottakar. Mål for begjær eller ønske fra subjektet. Prinsessen i eventyrene er ofte objekt.

Mottakeren - Den som får objektet. Det kan være kongen som får prinsessen tilbake, eller det kan være helten som får prinsessen i lønn.

Subjektet - helten i eventyra. Han har et prosjekt som han gjennomfører.

Hjelper - personar eller (magiske) gjenstander eller egenskapar helten har

Motstanderer - er i motsetning til hjelperene onde personer og makter. Den hindringen helten må overvinne før han kan vinne prinsessen og halve kongeriket

04/15/23 FB

Sagn Tidfestet Stedfestet Virkelige personer Gjør krav på å være

sant Uten faste formler Mindre dikteriske i

uttrykksmåten enn eventyr

04/15/23 FB

Norsk folketro Sagn bygger på norsk

folketro om overnaturlige vesener Nisser, troll, nøkken,

underjordiske, byttinger, hekser, alver osv

Hamløypere – sjelen forlot kroppen når man sov og ble varulv eller mannbjørn

04/15/23 FB

Typer sagn Mytiske sagn

Menneskers møte med overnaturlige vesener Konsekvensene av disse møtene

Historiske sagn Om historiske hendelser/personer Svartedauden, Olav den hellige osv Ofte mange overnaturlige hendelser

Opphavssagn ”forklarer” opphav til navn eller f.eks. naturformasjoner

04/15/23 FB

Sagnenes funksjon Forklare ting man ikke forsto

Mindre levende i dag enn folkeeventyr Opphavssagn brukes fortsatt

Moderne vandrehistorier Mange likhetstrekk med sagn

04/15/23 FB

Folkevisenes innhold og form Sterk kontrast til norrøn

litteratur og dens mannsideal

Annet opphav enn den nordiske litteraturen

Impulser fra franske viser og adelsmiljø Kjærlighet Ridderskap En mer folkelig form i

Norden enn i Frankrike

04/15/23 FB

Hva er en folkevise? Episk-lyrisk tekst

forteller en historie Formet som et dikt

Personene er typer (som i eventyr) Korrekt betegnelse er ballade Bare handlingstoppene er med Skildrer sterke følelser Stor dramatikk

04/15/23 FB

Formen i folkevisene Dialog Faste formler Parallellstrofer

Alle disse er viktige virkemidler i all muntlig overlevert litteratur

Endrerim - vokallikhet (assonans) er tilstrekkelig (kviste rimer med misse)

Bokstavrim

04/15/23 FB

Strofeoppbygging Strofe med to verselinjer Inneholder og omkved,

verselinjer som gjentas. Eks:

Olav sat heime i åtte år

Trø meg ikkje for nære (mellomstev)

Fyrr han ville si moeri sjå

På vollen dansar mi jomfru. (etterstev)

Strofe med 4 verselinjerBendik ri åt Sølondo,

Ville han skòa møy;(A)

Han var kje lagje til att`e koma.

Difyr så laut han døy (A)

Årolilja kvi søve du så lengje? (Etterstev)

I strofer med fire verselinjer rimer 2. og 4. verselinje

04/15/23 FB

Ulike grupper av folkeviser Naturmytiske viser:

Møter mellom mennesker og det overnaturlige

Bergtaking Eks: Villemann og

Magnhild Religiøse viser

Viser med religiøst innhold

Eks: Draumkvedet

Historiske viser Få av disse i Norge Handler om historiske

hendelser og personer Ridderviser

Den største gruppen Handling fra et

overklassemiljø Tema kjærlighet og

ridder idealer Eks: Bendik og Årolilja

04/15/23 FB

Grupper av folkeviser (2) Troll og kjempeviser

Finnes kun i Norge og på Færøyene

Handler om troll og kjemper/helter

Skjemteviser Viser som gjør narr av

de temaer de tar opp Eks: Den bakvende

verdi

04/15/23 FB

Stev Skiller seg fra balladene ved at de ikke er

episke Består av en strofe med 4 verselinjer

Gammelstev Enderim i andre og fjerde linje Kan dateres tilbake til 1100-tallet

Nystev Enderim på følgende formel – AABB Kan dateres tilbake til 1600-tallet