flyktn-regnsk2010 asia og oseania

8/9/2019 Flyktn-Regnsk2010 Asia Og Oseania

1/26

85

THAILAND

SRI LANKA

NORD-KOREA

KINALIBANON

JEMEN

IRANIRAKISRAEL

DET PALESTINSKEOMRDET

SYRIA

JORDAN

INDONESIA

ST-TIMOR

INDIA

PAKISTAN NEPAL

FILIPPINENE

MYANMAR

BHUTAN

BANGLADESH

AUSTRALIA

AFGHANISTAN

ASIA OG OSEANIAR R

Sammensatt trusselbilde - flere p flukt 86

Afghanistan 88

Australia 89

Bangladesh 90

Bhutan 91

Filippinene 92

India 93

Indonesia 94

Irak 95Iran 96

Israel 97

Jemen 98

Jordan 99

Kina 100

Libanon 101

Myanmar 102

Nepal 103

Nord-Korea 104

Pakistan 105

Det palestinske omrdet 106

Sri Lanka 107

Syria 108

Thailand 109st-Timor 110

Land som fLest har fLyktet fra R R R

Det palestinske omrdet / Israel 4 864 372

Afghanistan 2 917 535

Irak 1 807 595

Myanmar (Burma) 429 252

Vietnam 340 489

Land med fLest Internt fordrevne R R R

Irak 2 764 000

Pakistan 1 230 000

India Minst 500 000

Myanmar (Burma) Minst 470 000

Syria 433 000

Kilde: UNHCR og UNRWA Kilde: IDMC


2/26

86

Trusselbildet er sammensatt i Asia og spenner fra internasjonali-serte kriger som i Afghanistan og lavintensitetskonflikter p Filip-pinene og i India, til generell vold, grove brudd p menneskerettig-hetene, skjev fordeling, terrorisme, og naturkatastrofer. Et stadigtydeligere trekk ved utviklingen er en sterkere grad av regionali-sering av konfliktene i Asia.

NEdSlENdE I MIdtStEN Midtsten fortsetter sin historie med kon-flikt, fordrivelse og flukt. Kirkegrden med begravde fredsplanerhar gjennom rene blitt stadig utvidet. Et hovedproblem har vrt

de stadige bruddene p det grunnleggende prinsippet om at enhverforandring av grenser m forhandles frem, ikke etableres gjennommaktbruk. 2009 var en av de mest voldelige periodene for pales-tinerne siden okkupasjonen begynte i 1967. Blokaden av Gaza-stripen,som startet allerede i 2007, har hindret gjenoppbygging og begren-set befolkningens ti lgang til basistjenester. P Vestbredden fort-satte israelerne utvide sine bosettinger, fordrive og legge storebegrensninger p palestinernes bevegelsesfrihet. Politisk sett var2009 et skuffende r og mange mener at neste krig ser ut til liggenrmere enn fred. Vi har en splittet palestinsk ledelse, en huma-nitr tragedie p Gaza og en israelsk regjering som ikke har latt segpresse til stanse bosettingene. Diplomatiet som fres levner lite hp

om en lsning basert p de palestinske flyktningens rettigheter.

I 2009 forverret situasjonen seg i Jemen. rsakene var det sjia-muslimske Houthi-opprret i nord, et fremvoksende al-Qaida nett-verk og kt aktivitet fra separatister i sr. Jemen ligger svrt stra-tegisk til, og politisk str mye p spill. Det overordnede for Vestener bekjempe Al-Qaida, sikre utlpet til Rdehavet og hindre aturoen i Jemen sprer seg til det oljerike Saudi-Arabia. Til tross forhumanitr krise i nord har det vrt svrt liten villighet fra detinternasjonale samfunnets side til bidra med oppfylle FNs nd-hjelpsappeller.

Antallet mennesker p flukt i og fra Irak gikk litt ned i 2009.

Men sju r etter den USA-ledede invasjonen er spenningen mellomde tre strste gruppene - sjiaene, sunniene og kurderne fremde-les stor, og nabolandene flger utviklingen nye. Tyrkia frykter atfor stor kurdisk makt i Nord-Irak kan radikalisere den store kur-diske befolkningen i Tyrkia. Saudi-Arabia og Jordan nsker ikkeet sjiamuslimsk herredmme i Irak. De forskjellige sjeikdmmenei Gulfen nsker ogs mindre makt t il sjiamuslimene, og arbeiderfor at opprret i Irak roer seg ned.

flErE fOrdrEvNE I Sr- og Srst-Asia steg antallet internt fordrev-ne med 800 000 sammenliknet med 2008. I Afghanistan forverretsikkerhetssituasjonen seg over store deler av landet i 2009. De

sivile tapstallene var de hyeste siden 2001, og iflge en Pentagon-

Antallet mennesker p flukt fortsatte ke i Asia i 2009. Antallet internt fordrevnekte med hele 23 prosent, fra 3,5 millioner til 4,3 millioner i Sr- og Srst Asia. IMidtsten var tallene p mennesker p flukt relativt stabile. Flyktningtallene er11,3 millioner, inkludert de palestinske flyktningene. Til sammen var 19,4 millioner

mennesker p flukt i Asia i 2009, en kning p 800 000 sammenliknet med 2008.

SAMMENSAtt truSSElbIldE flErE p flukt

ASIA OG OSEANIA

Internt fordrevne i Pakistan p vei hjem til Swat-dalen.

Foto:Reuters/AkhtarSoomro


3/26

87

rapport fra april 2010 slutter bare hver fjerde afghaner n opp ompresident Karzai. Folk oppfatter regjeringen som korrupt, og denevner ikke dekke innbyggernes grunnleggende behov, heter detvidere. I tillegg vanskeliggjr sikkerhetssituasjonen det humani-tre hjelpearbeidet, og mange m belage seg p en langvarig f lukt-situasjon. Narkotikaproduksjonen og etniske skillelinjer er andrehovedutfordringer som kompliserer forskene p stabilisering.

I Pakistan ble tre millioner mennesker fordrevet etter at denpakistanske hren satte i gang en storoffensiv mot Taliban i april2009. delagt infrastruktur og en fortsatt vanskelig sikkerhets-situasjon gjorde at ved rsskiftet 2009/2010 var 1,2 millioner frem-deles p flukt. Vren 2010 tyder mye p at den pakistanske hrenog amerikanske droneangrep har tvunget Taliban p defensivenp flere fronter i Pakistan. Flere analytikere mener imidlertid atTaliban gjennomfrer taktiske tilbaketrekninger og reorganisererseg for s dukke opp i nye omrder, for eksempel i Nord-Waziris-tan. Bde Taliban og al-Qaida har etablert sterke baseomrder iPakistan. Herfra opererer de ogs i Afghanistan. Hvis Pakistan utv i-kler seg i retning av bli en mislykket stat, vil dette vre kata-strofalt for alle nabolandene. Bde USA, India og Afghanistan fl-ger utviklingen i Pakistan med argusyne og vet at utviklingen dervil ha betydning for hele regionen.

India forstr ogs at et sammenbrudd i Pakistan ikke vil vre ideres interesse. Konflikten i Jammu og Kashmir, samt terrorangrep

der den indiske regjeringen mener kunne bevise at grupper medbase i Pakistan str bak, har kt spenningen mellom de historiskeerkefiendene. Det var derfor et positivt tegn da Indias statsminis-ter Manmohan Singh og Pakistans statsminister Yusuf Raza Gilanimttes i april 2010. Den skjre fredsprosessen mellom de to lan-dene har i praksis vrt brutt siden terrorangrepet i Mumbai inovember 2008.

Men India sliter ogs med andre konflikter. I den voldsutsatteKashmir-dalen bor det fem mil lioner mennesker. I Manipur i detnordstlige India, der separatistbevegelser er akt ive, bor det 2,5millioner, mens den voksende maoistgeriljaen er aktiv i omrderder 450 mill ioner av de fattigste i India bor. Det er i den rde kor-

ridoren i de sentrale og stlige delene av landet det er grunn ti l

frykte at bde konflikten og antallet internt fordrevne vil ke irene fremover. India har en voksende middelklasse, atomvpen-arsenal og avansert it-industri, men samtidig halvfydale forholdp landsbygda, ekstrem fattigdom og et voksende maoist-opprr.Den indiske befolkningen lever i ulike rhundrer p samme tid.

I Bangladesh, Myanmar og Filippinene har naturkatastrofer desiste rene frt til store deleggelser og hundretusener av men-nesker har mistet sitt livsgrunnlag. I alle disse landene er det ogskonflikter med et betydelig antall internt fordrevne. I Bangladeshhar kampen om knappe jordressurser blitt forsterket p grunn avde stadige naturkatastrofene. Muslimske bengalere fra slettelandet

har tatt over land fra minoritetsgrupper og fordrevet tusenvis avsivile fra Jummafolket.

NEGlISjErtE GruppEr Flyktninger fra Nord-Korea har vrt enneglisjert gruppe i revis. Kinesiske myndigheter bryter sine for-pliktelser i henhold til Flyktningkonvensjonen av 1951 nr nord-koreanere blir sendt tilbake med tvang. India og et passivt Vestener hovedansvarlige for at myndighetene i Bhutan ikke har mttsanksjoner fra det internasjonale samfunn, selv om kongedmmetstr bak etnisk rensing og har fordrevet hver sjette innbygger. Lao-tiske myndigheter lot seg imidlertid presse i mars i r til ta imoten delegasjon fra UNHCR. De fikk mte f lyktninger fra minoritets-gruppen Hmong som var tvangsreturnert fra Thailand.

fN UNHCR gjr et viktig arbeid i forhold til hjelpe mange stater iAsia med utvikle lovgiving og styrke kompetansen p asylfeltet.Samtidig er de en talsmann for at s mange stater som mulig skalslutte seg til Flyktningkonvensjonen av 1951 og andre relevanteregelverk. I lpet av 2010/2011 kommer Mongolia til undertegneFlyktningkonvensjonen og Kina forbereder ny lovgiving p asyl-feltet. I Thailand ser vi imidlertid en motsatt trend. Viljen til gimennesker p flukt beskyttelse snevres stadig inn. Til tross for dethye antallet mennesker p flukt finnes det ingen regionale orga-nisasjoner eller konvensjoner i Asia tilsvarende de man har i A fri-ka, Amerika og Europa.

22 000 bhutanske flyktninger fra leirer i Nepal har blitt gjenbosatt i tredje land. Andre venter fortsatt p varige lsninger.

Foto:UNHCR/J.

Rae

R R R


4/26

88

Opptrapping av opprr og vpnede kamper over store deler avAfghanistan i 2009 frte til en forverring av sikkerhetssituasjonen,og at nye grupper sivile ble tvunget p flukt. Per mars/april 2010var innp 300 000 mennesker internt fordrevne i Afghanistan. Vol-den herjet over det meste av landet, og i hovedstaden Kabul var for-holdene mindre trygge enn p mange r. Den forverrede sikker-hetssituasjonen bidro til at frre flyktninger vendte tilbake fraPakistan og Iran enn i de foregende rene.

rEGjErINGEN SvAkErE ENN NOEN SINNE De siste 30 rene har vp-nede konflikter og naturkatastrofer tvunget tre av fire afghanerep flukt p et eller annet tidspunkt. I 2009 kte omfanget av for-drivelse p grunn avopptrapping av kamphandlinger over storedeler av landet. Konflikten spredde seg til omrder som tidligerevar lite berrt, blant annet i nord, nordst, vest og sentrale deler avlandet. Opprrsgrupper greier n gjennomfre aksjoner i hjertetav hovedstaden Kabul. Ikke siden Talibans fall i 2001 har byen vrts utrygg som i 2009.

I november 2009 ble Hamid Karzai gjenvalgt som president,

midt i en situasjon med anklager om korrupsjon, ineffektivitet ogmangel p handlekraft. Den afghanske regjeringen str n sva-kere enn noensinne, og gapet mellom den sentrale regjeringen ogfolket har kt. P landsbygda der myndighetene er helt eller delvisfravrende, er det i realiteten Taliban som styrer. Det har ftt denafghanske regjeringen, FN og en rekke utenlandske regjeringer til vurdere muligheten for g i dialog med moderate deler av Tali-ban.

frrE rEturNErEr Over 5,2 millioner afghanere har returnert fraPakistan og Iran siden 2002. I 2008 vendte 278 000 flyktninger

tilbake, det hyeste tallet p flere r. I 2009 var det bare 48 000som returnerte. Det var det laveste siden 2002. I tillegg til man-glende jobbmuligheter og drlig helse- og skoletilbud, var det denforverrede sikkerhetssituasjonen som hindret tilbakevending.

Flyktninger som vender tilbake til Afghanistan, lper stor risi-ko for bli fordrevet p nytt. Mange har erfart at det er umulig f tilgang til landomrder de kan dyrke, eller at jord og eiendomde hadde tidligere, er blitt overtatt av andre. Nr det heller ikkefinnes muligheter til lnnet arbeid, og grunnleggende tilbud omskolegang og helsetjenester mangler, slr mange seg ned i provi-soriske leirer og uformelle bosettinger i st. Der lever de i slum-omrder uten f dekket grunnleggende behov. Andre bosetterseg i Kabul. Siden 2002 har Kabul vrt blant de byene i verden somhar vokst mest.

MAtMANGEl OG huMANItrE bEhOv 90 prosent av Afghanistansutgifter til offentlige tjenester, ble i 2009 dekket av internasjonalbistand. Angrep p humanitrt personell og materiell gjr det van-skelig for fordrevne i Afghanistan oppske og motta humanitr

hjelp.I store deler av landet er det vanskelig n fram med bistand,

p grunn av kamphandlinger. Ved inngangen ti l 2010 hadde FN-organisasjoner tilgang til om lag halvpraten av landet.

Matmangel er et vedvarende problem over hele Afghanistan. Kom-binasjonen av naturkatastrofer, mange r med trke, hye matvare-priser og vpnet konflikt har forverret en allerede srbar situasjon.I slutten av 2009 var innp halvparten av befolkningen underer-nrt, iflge Verdens matvareprogram (WFP). 7,3 millioner str ifare for sulte, og de mest utsatte er landets internt fordrevne.

AFGHANISTANKabul

INDIABANGLADESH

NEPAL

BHUTAN

BURMA

SAUDI-ARABIA

OMAN

D.F. A. E.

IRAN

KINA

IRAK

TURKMENISTANUSBEKISTAN

TADSJIKISTAN

ISRAEL

TYRKIA

SYRIA

LIBANON

JORDAN

PAKISTAN


nkkeLtaLL > afGhanIstan

Folketall (mill) 28,1

Areal km2 647 500

Flyktninger fra Afghanistan 2 917 535

Internt fordrevne Minst 297 000

Flyktninger i Afghanistan fra andre land 49

Frivill ige tilbakevendinger til Afghanistan i 2009 57 320

Asylskere fra Afghanistan til Norge i 2009 3 871

ASIA R AfGhANIStAN

fOrvErrING Av SIkkErhEtSSItuASjONEN

Tall ved inngangen til 2010


5/26

89

Antallet btflyktninger som forskte ta seg til Australia, ktekraftig i 2009 og i begynnelsen av 2010. Det utlste en stor debattom hvorvidt kningen skyldtes en forverret situasjon i flyktninge-nes hjemland, eller om det var regjeringens liberale flyktningpo-litikk som lokket btflyktningene.

drlIGErE rEttSvErN 6170 personer skte asyl i Australia i 2009,en kning p 29 prosent sammenlignet med 2008. De strste asyl-gruppene var kinesere, afghanere og srilankere. Majoriteten av asyl-skerne som kom i 2009, kom med fly og hadde gyldig visum. Deter likevel den kraftige kningen i antall btflyktninger som fikk mestoppmerksomhet. I 2008 kom det 179 btflyktninger til Australia,i 2009 kom 2850. I 2010 passerte tallet 1000 i lpet av de tre frstemnedene.

Bde regjeringen og f lyktningorganisasjoner mener kningeni antall btflyktninger skyldes kt konfliktniv i Afghanistan ogSri Lanka, men regjeringen er under sterkt press for f ned antal-let. I lpet av 2009 har Australia derfor inngtt avtaler med blantandre Indonesia og Malaysia om stoppe flyktningbter og ta i

land flyktningene. Det har ogs kommet meldinger om at den aust-ralske kystvakten er med p stoppe bter p pent hav og fredem til havner utenfor Australia. Verken Indonesia eller Malaysiahar undertegnet f lyktningkonvensjonen, og mottaksforholdenefor asylskere er drlige.

ChrIStMAS ISlANd Btflyktninger som befinner seg i australskfarvann eller som plukkes opp av den australske kystvakten, skali utgangspunktet interneres p Christmas Island. Christmas Islandtilhrer Australia og ligger 2600 kilometer fra fastlandet. Btflykt-ninger som settes i land p ya, har mulighet til ske asyl i Aust-ralia, men har drligere rettsvern enn asylskere som ankommer

fastlandet. Mens regjeringen har myket opp interneringsreglenefor andre asylskere, holder den fast p den strenge internerings-praksisen av btf lyktinger.

Forholdene p Christmas Island er gjenstand for massiv kritikk.Det statlige Australian Human Rights Commission mener for eksem-pel at ya er uegnet for asylskere, spesielt for personer som liderav traumer eller har opplevd totur. Avstanden til fastlandet gjrdet vanskelig sikre et forsvarlig helsetilbud og god juridisk assis-tanse. Barna bor bak hye gjerder og murer p ya, og fr ikkebevege seg fritt.

StOpp I bEhANdlINGEN Av ASylSkNAdEr I april 2010 stoppet regje-ringen inntil videre behandlinger av nye asylsknader fra Sri Lankaog Afghanistan for foreta en ny gjennomgang av sikkerhetssitua-sjonen i landene. Regjeringen mener de nye vurderingene kan fretil at frre fr beskyttelse i Australia.

Australia praktiserte fr 2008 en regel som innebar at asylskeresom fikk innvilget beskyttelse i Austral ia, men som ankom utengyldig visum, ikke hadde krav p familiegjenforening. Det rammet

srlig btflyktninger, og iflge australske flyktningorganisasjonertvang ordningen flere kvinner og barn til legge ut p den fare-fulle btturen til Australia. I november 2009 annonserte opposi-sjonen at de nsker gjeninnfre ordningen for redusere antal-let btflyktninger.

SpESIEll OrdNING Australia har tradisjonelt mottatt mange over-fringsflyktninger, og i 2009 tok de imot 13 500. Landet er likeveldet eneste i verden som ser antall asylskere og overfringsflykt-ninger i sammenheng. Hver person som gis beskyttelse etter asyl-sknad frer til tilsvarende reduksjon i antallet overfringsflykt-ninger som fr opphold.

AUSTRALIACanberra

NEW ZEALAND

PAPUA NY GUINEAINDONESIA

nkkeLtaLL > aUstraLIa


Areal km2 7 686 850

Flyktninger fra Australia 39

Internt fordrevne

Flyktninger i Australia fra andre land 24 898

Frivillige tilbakevendinger til Australia i 2009

Asylskere fra Australia til Norge i 2009 1

OSEANIA R AuStrAlIA

btflyktNINGEr I fOkuS



6/26

90

BANGLADESHDhakaINDIA

NEPALBHUTAN

MYANMAR

KINA

THAILAND

PAKISTAN

VIETNAM

KAMBODSJA

LAOS

nkkeLtaLL > BanGLadesh


Areal km2 144 000

Flyktninger fra Bangladesh 12 258

Internt fordrevne 60 000 - 500 000

Flyktninger i Bangladesh fra andre land 228 586

Frivillige tilbakevendinger til Bangladesh i 2009

Asylskere fra Bangladesh til Norge i 2009 20

ASIA R bANGlAdESh

The Centre for Environmental and Geographic Information Servi-ces i Dhaka sier at 20 millioner mennesker i Bangladesh vil bli berrtav stigende havniv de neste tirene. Landet er ogs preget av internekonflikter og huser i tillegg et stort antall f lyktninger fra Myanmar.

SrbAr fOr klIMAENdrINGEr Bangladesh rammes ofte av flom ogsykloner som kan forrsake enorme deleggelser. Mye har imid-lertid blitt gjort for forebygge skadeomfanget. Sykloner i 2007og 2009 tok til sammen livet av 4000 mennesker. Vindstyrken varomtrent som under katastrofen i 1991. Forskjellen var at den sist-nevnte syklonen frte til at 140 000 mennesker dde. Dette viserbetydningen av at landet har bygget opp et velfungerende tidlig-varslingssystem og et utbygd nett av tilfluktsrom. I flge FN risi-kerer Bangladesh miste 17 prosent av sitt nvrende landarealinnen 2050. I februar 2010 uttalte lederen av Instituttet for fredsog sikkerhetsstudier i Dhaka, general Muniruzzaman, at landetrisikerer bli en mislykket stat. Muniruzzaman understreket atstaten ikke vil vre i stand til hndtere en fremtidig krise avslike dimensjoner. Han pekte p at landet har en raskt voksende

befolkning, at kampen om jord intensiveres og at nabolandet Indiaikke vil akseptere klimaflyktninger fra Bangladesh. Dette er etgodt bilde p at debatten om klimaendringer n mer og mer drei-er seg om bde nasjonal, regional og til syvende og sist global sik-kerhet.

INtErNt fOrdrEvNE Konstitusjonen av 1972 tok ingen hyde for atBangladesh var et multietnisk samfunn, og minoritetsgrupper fikkverken beskyttelse eller spesielle rettigheter. Bde urfolksgrupperog hinduer ble ytterligere marginalisert da en militrregjering

tok makten i 1975. Den bestemte at man i tillegg ti l vre bengalerogs mtte vre muslim for bli betraktet som bangladesher. Detvar p denne tiden at tilf lyttingen av muslimske bengalere til Chit-tagong Hills Tracts skjt fart, og det oppstod en vpnet konfliktmellom Jummafolket og bosettere. Over 8500 mennesker ble dreptfr en vpenhvile ble inngtt i 1997. Men brudd p menneskeret-tighetene og overtakelse av nye landomrder har fortsatt helt fremtil n. Regjeringen har lovet etterleve intensjonene i fredsavta-len, men svrt lite har blitt gjort i praksis. Ogs hinduene har blittfratatt jord og eiendom p grunn av diskriminerende lover og volds-handlinger.

flyktNINGEr I flge UNHCR har situasjonen bedret seg det sisteret for de 28 000 muslimske rohingyaene fra Myanmar, som iflere r har holdt til i to flyktningleirer i srst. Bangladesh harikke undertegnet FNs flyktningkonvensjon av 1951, men en kon-struktiv holdning fra myndighetenes side og internasjonal stttehar gitt positive resultater i forhold til humanitr assistanse og beskyt-telse, iflge UNHCR. Imidlertid er det fortsatt grunn til stor bekym-

ring for 200 000 rohingyaflyktninger som oppholder seg utenforleirene. I lpet av de frste mnedene i 2010 kom det flere rappor-ter fra menneskerettighets- og hjelpeorganisasjoner, som slralarm om situasjonen for royhingyaene. Felles for rapportene erat de ppeker en stadig forverret situasjon for flyktningene. Detmeldes om matmangel, tvungen hjemsending til Myanmar og over-grep fra politiets side. UNHCR oppfordrer myndighetene i Bangla-desh til en mer helhetlig politikk som i strre grad sidestiller roy-hingaer utenfor leirene med de som er registrerte og oppholderseg i leirene.

INtErN urO OG SrbAr fOr klIMAENdrINGEr



7/26

91

Thimphu

BHUTAN

INDIA

NEPAL

MYANMAR

THAILAND

PAKISTAN

VIETNAM

KAMBODSJA

LAOS

KINA

TAIWAN

FILIPINENE

nkkeLtaLL > BhUtan


Areal km2 47 000

Flyktninger fra Bhutan 90 078

Internt fordrevne

Flyktninger i Bhutan fra andre land

Frivillige tilbakevendinger til Bhutan i 2009

Asylskere fra Bhutan til Norge i 2009 10

ASIA R bhutAN

Av de nrmere 150 000 bhutaneserne som flyktet fra terror og over-grep i hjemlandet for 20 r siden, har ikke n ftt lov til vende hjem.De f leste flyktningene dro til Nepal, der et gjenbosettingsprogramble startet i november 2007 for de som befant seg i leirer. 22 000bhutanske flyktninger hadde ved rsskiftet 2009/2010 blitt bosatti et tredje land. Nesten 80 000 av de g jenvrende flyktningene ileirene i Nepal har gitt uttrykk for at de nsker en slik lsning.Antallet som reiste til et tredje land i 2009 var tredoblet sammen-liknet med 2008.

tvANGSASSIMIlErING Fra midten av 1980-tallet innfrte regjerin-gen i Bhutan lover som befestet den buddhistiske elitens makt,verdier og identitet. Innf lyttere fra Nepal, kalt lhotshampas, blebetraktet som en politisk og kulturell trussel. Det faktum at statens tydelig representerte en etnisk gruppe i et multi-etnisk samfunn,skapte angst og usikkerhet. I kjlvannet av den nye politikken fulg-te brutale overgrep. I virkeligheten foregikk en tvangsassimileringav etniske minoriteter, med metoder som tvang mennesker pflukt i stor skala. Ved hjelp av trusler, arrestasjoner, tortur og kon-

fiskering av eiendom gjennomfrte myndighetene en politikk isamsvar med kongens befaling fra 1988; En nasjon, ett folk. Fremmot 1993 hadde en sjettedel av befolkningen flyktet fra landet.

SplIttElSE blANt flyktNINGENE Flyktningene fra Bhutan ankomNepal mellom 1990 og 1993. Resultatlse forhandlinger mellom regje-ringene i de to landene fratok flyktningene alt hp om kunnevende tilbake. Dette, sammen med en gradvis nedtrapping av denhumanitre assistansen fra FNs side, frte til stor frustrasjon ileirene. I 2007 kom det til sammenstt mellom flyktningene og

lokalbefolkningen. I tillegg frte polariseringen mellom ulike grup-per blant flyktningene selv til store sikkerhetsproblemer. I hoved-sak gikk splittelsen mellom de som nsket bli gjenbosatt i et tred-je land og de som insisterte p sin rett til reise tilbake til Bhutan.

NyE tIltAkEtter hvert som mange med hy utdanning n forlaterleirene i Nepal, har UNHCR satt i gang opplringsprosjekter for demest srbare f lyktningene. Tiltak for forhindre seksuelle over-grep og vold blir iverksatt, i tillegg til individuell rdgiving og infor-masjon i forhold til gjenbosetting. Mange av de eldre flyktningenehar lite eller ingen skolegang, og det er et stort antall analfabeter.Engelskopplring har blitt et populrt tiltak siden sjansen for atde bosetter seg i et engelsksprklig land, er stor.

dEt INtErNASjONAlE SAMfuNN p SIdElINjEN Bhutans kompromis-slse holdning med nekte flyktningene retur, har kunnet fortset-te takket vre at India, Bhutans nrmeste allierte og konomiskeog militre stttespiller, har holdt en beskyttende hnd over regje-ringen i Thimphu. Til tross for overgrepene har det lille kongedm-

met i liten grad blitt kr itisert eller utsatt for press fra det interna-sjonale samfunn. FN har ogs vrt parkert p sidelinjen i forholdtil finne lsninger som ogs innebrer muligheter for hjemven-ding. Dette var bakgrunnen for at USA og flere andre land i 2006annonserte at de var villige til ta i mot 85 000 f lyktninger. I 2009ble det gitt innreisetillatelse til Norge for 154 bhutanske flyktningerp kvoten for overfringsflyktninger. Det befinner seg n over 300bhutanske flyktninger i Norge. USA har til n tatt i mot 19 000 oger det desidert strste mottakslandet. Deretter flger Australia ogCanada.

tAuS trAGEdIE I ShANGrI-lA



8/26

92

I mars 2010 g jenopptok en malayiskledet observatrstyrke sineoperasjoner p Mindanao sr i Filippinene. Styrken skal overvkevpenhvilen i omrder der Moro Islamic Liberation Front (MILF)og hren har vrt i konflikt. Senest i februar 2010 avslo MILF et for-slag om maktfordeling lagt frem av regjeringen. Situasjonen ersvrt labil.

Konflikten har vart i nrmere 40 r, men har ftt liten interna-sjonal oppmerksomhet. Hpet om fred steg i juli 2008, da partenekom til enighet om et avtaleforslag som innebar strre autonomitil de muslimske omrdene. Hyesterett blokkerte imidlertid rati-fiseringen av avtalen, og en mned senere brt det ut intense kamp-handlinger mellom filippinske regjeringsstyrker og de muslimskeopprrerne. Til sammen 950 000 mennesker ble i lpet av kort tidtvunget til forlate sine hjem.

bAkGruNN Konflikten dreier seg hovedsakelig om kontroll overressurser og jord. I perioden mellom 1903 og 1990 oppmuntret myn-dighetene i Manila et stort antall bosettere, i hovedsak kristne, til sl seg ned p Mindanao. Andelen muslimer sank fra 77 prosent av

befolkningen til 19 prosent. Denne koloniseringspolitikken frte tilkt politisk, konomisk og sosial polarisering. Muslimene p Min-danao stod igjen som de mest marginaliserte og fattigste i heleFilippinene. Fordrevet fra mange av kystomrdene og de rike jord-bruksomrdene i lavlandet til fjellomrder i innlandet og med fpvirkningsmuligheter i forhold til sentralmyndighetene i Manila,var grunnlaget lagt for dannelsen av vpnede separatistgrupper.

lANGvArIG kONflIkt Siden 1970-tallet har sivilbefolkningen pMindanao befunnet seg mellom barken og veden og vrt utsatt fortrusler og overgrep fra f lere vpnede aktrer. Mange har vrt pflukt i flere r og opptil flere ganger. De fordrevnes situasjon har

vrt lite kjent. De har store udekkede behov, bde i forhold til

humanitr assistanse og beskyttelse. Et stort antall av de fordrev-ne har intet vende tilbake til, da hus er brent ned og husdyr drept.Mange er ogs redde for sin egen og familiens sikkerhet.

udEkkEdE bEhOv Stadige kamphandlinger og restriksjoner fra myn-dighetenes side har redusert mulighetene til n fram med huma-nitr assistanse til sivile p f lukt. I flge rapporten Cycle of con-flict and neglect (oktober 2009) fra Flyktninghjelpens senter forinternt fordrevne i Genve (IDMC) har filippinske myndigheterbevisst tonet ned hvor alvorlig den humanitre situasjonen for deinternt fordrevne faktisk er. Dette for unng strre internasjonaloppmerksomhet. Rapporten sier ogs at mange sivile frykter over-grep fra soldater, som pent betrakter fordrevne muslimer somthe enemy reserve force.

flErE vpNEdE AktrEr Den kommunistiske opprrbevegelsenNew Peoples Army (NPA) opererer over store deler av Filippinene,inkludert Mindanao. Tidlegere president Gloria Arroyos uttalteml om delegge NPA militrt innen valget i 2010, lyktes ikke.

Det har i en rrekke vrt frt samtaler mellom partene, men utenresultat. Mye tyder p at det ikke vil komme noe gjennombrudd iforhandlingene, verken i forhold til de muslimske opprrerne ellerNPA, fr en ny regjering kommer p plass etter valget.

NAturkAtAStrOfEr Flere hundre tusen mennesker fordrives pFilippinene hvert r ogs p grunn av naturkatastrofer. Syklonerog flom har rammet landet med voldsom kraft de siste rene ogforrsaket store deleggelser. Tropiske stormer i oktober 2009fordrev 1,6 millioner mennesker.

FILIPPINENEManilaTHAILAND

VIETNAM

KAMBODSJA

LAOS

KINA

TAIWAN

MALAYSIA

BRUNEI

BANGLADESH

MYANMAR

nkkeLtaLL > fILIPPInene


Areal km2 300 000

Flyktninger fra Filippinene 1 797


Flyktninger i Filippinene fra andre land 150

Frivillige tilbakevendinger til Filippinene i 2009

Asylskere fra Filippinene til Norge i 2009 0

StOrE huMANItrE utfOrdrINGEr

ASIA R fIlIppINENE



9/26

93

Globaliseringens mte med et samfunn der sosial ulikhet og under-trykkelse har vrt institusjonalisert gjennom kastesystemet irhundrer, er problematisk. Det gr et skarpt skille mellom det moder-ne India, bestende av voksende middelklasse, atomvpenarsenalog avansert it-industri og de halvfydale forholdene p landsbyg-da. Sosiale, etniske og konomiske konflikter er vevd sammen oghar flere steder utviklet seg til bli voldelige. Det er i dag minst500 000 internt fordrevne i India, men mrketallene er etter all sann-synlighet store.

StOrt SkIllE MEllOM by OG lANdSbyGd Den indiske befolkningenlever i ulike rhundrer p samme tid. Mens den konomiske utvik-lingen gr raskt i storbyene, har utviklingen mange steder p lands-bygda sttt nesten stille. Til t ross for at det bor f lere menneskerder enn i USA, Russland, Storbritannia og Frankrike til sammen,har bndenes virkelighet blitt v iet svrt liten oppmerksomhet.Voldsbruken har alltid vrt utbredt p den indiske landsbygda,og mange steder er den statlige tilstedevrelsen liten eller borti-mot fravrende. For millioner av fattigbnder og jordlse landar-

beidere bestr hverdagen av en kamp for overleve.

MAOIStENE Indias fattigbnder og jordlse landarbeidere er i storgrad dalitter (kastelse) og stammefolk, som den voksende mao-istgeriljaen i hovedsak appellerer til. Geriljaen opererer n i 223av Indias 602 distrikter. I Chhattisgarh, et av omrdene der CPI(Maoist) str sterkest, har framveksten av paramilitre gruppersom Salwa Judum frt til at sivile har kommet mellom barken ogveden. Salwan Judum utfrer drap p antatte maoistsympatisrerog overvker internt fordrevne som myndighetene har bosatt iskalte strategiske landsbyer. Geri ljaen svarer ofte med angri-pe disse landsbyene.

ulIkE rSAkEr tIl flukt Det finnes mange eksempler p tvangs-flyt ting beordret av lokale myndigheter i forbindelse med etable-ring av strre industriporsjekter. Samtidig med at industriselska-pene Tata og Essar startet etableringen av gruver og stlverk i Chhat-tisgarh, ble paramilitre grupper etablert. Rett etter ble en tvangs-flyt tingskampanje satt i gang.

Minoriteter, som kristne og muslimer, har i omrder som Gujratog Orissa vrt utsatt for vold og overgrep fra militante hindugrup-per i en rrekke. I Jammu og Kashmir er det derimot hindumino-riteten i omrdet som har blitt fordrevet og trakassert. I nordsthar separatister frt en langvarig vpnet kamp mot indiske sik-kerhetsstyrker. De etniske og konomiske konfliktene mellom lokal-befolkningen, innvandrere, myndighetene og opprrgrupper harrtter helt tilbake til 1947.

MANGlEr EN NASjONAl pOlItIkkIndia har ingen nasjonal lovgivingfor beskytte de internt fordrevne. Ansvaret har blitt overlatt tildelstatene, som verken har ekspertise eller ressurser til ta p segoppgaven. Dette har gjort at internt fordrevne ikke fr noen sttte

til lokal integrering eller gjenbosetting i andre omrder av India.Selv om India ikke har undertegnet Flyktningkonvensjonen av

1951, har landet tatt imot flyktninger fra Tibet, Sri Lanka, Myan-mar, Irak og Afghanistan. Mange av flyktningene bor i byer der dehar problemer med skaffe seg levebrd og f tilgang til utdanningog helsetjenester. Prosessen i forhold til f flyktningstatus grogs svrt sent. Selv om mange nsker bli gjenbosatt i tredjeland, er det svrt f som oppnr dette.

INDIANew Delhi

NEPAL

MYANMAR

THAILAND

PAKISTAN

VIETNAM

KAMBODSJA

LAOS

KINA

TAIWAN

FILIPINENE

IRAN

AFGHANISTAN

BANGLADESH

nkkeLtaLL > IndIa

Folketall (mill ) 1198,0

Areal km2 3 287 590

Flyktninger fra India 24 236


Flyktninger i India fra andre land 190 764

Frivillige tilbakevendinger til India i 2009

Asylskere fra India til Norge i 2009 36

ASIA R INdIA

StOrMAkt MEd INtErNE kONflIktEr



10/26

94

Situasjonen i verdens tredje strste demokrati er i ferd med nor-maliseres. Hovedutfordringen er ikke lenger nye fordrevne p grunnav konflikt, men f inne varige lsninger for de som har vrt for-drevet i opptil ti r. UNHCR bistr myndighetene med kapasitets-bygging og opplring som forberedelse til regjeringens planlagtetiltredelse til Flyktningkonvensjonen av 1951.

vpNEt kONflIkt Vest-Papua er den eneste provinsen i Indonesiahvor det fremdeles pgr en vpnet konflikt. SeparatistbevegelsenFree Papua Movement (OPM) har drevet geriljakrig mot Indonesiasiden 1969. Vest-Papua ble annektert av Indonesia i 1963 etter atden gamle kolonimakten Nederland hadde gtt bort fra sitt lfteom gi vestpapuanerne uavhengighet. Situasjonen er fortsatt spentog det ble meldt om nye internt fordrevne i det sentrale hylandetp grunn av militre operasjoner i 2009.

StOrE utfOrdrINGEr Mellom 1999 og 2002 eksploderte sosial uroog vold mange steder i Indonesia. I det sentrale Sulawesi, Moluk-kene, Aceh, Kalimantan og Vest-Timor ble tusener av mennesker

drept og 1,4 millioner fordrevet fra sine hjem. Det gryende demo-kratiet skapte et maktvakum etter flere tir med militrdiktaturog store konomiske og politiske utfordringer. Sprsmlet var omman ville klare holde sammen en stat bestende av 17 000 yerog 240 mill ioner mennesker fordelt p 300 etniske grupper. Makt-kampen mellom periferi og sentrum kuliminerte i kjlvannet avden konomiske krisen i 1997/98, da religis og etnisk uro frte tilfordrivelse av store folkegrupper. Den gamle makteliten trakk i tr-dene for sikre sine posisjoner og kontroll over naturressursene.

StAbIlISErING Men myndighetene lyktes med stabilisere situa-sjonen, og bde demokratiet og Indonesia som stat har overlevd.

Antallet internt fordrevne har gtt drastisk ned, men freden er

fremdeles skjr flere steder. P Molukkene bodde kristne og mus-limer tidligere blandet. I dag lever de adskilt, og spenningen mel-lom gruppene vedvarer.

Fremdeles finnes mennesker p flukt i de f leste av de tidligerekonfliktomrdene. Frykt, jordsprsml og manglende assistanseer noen av de viktigste hindringene for vende hjem. Andre harblitt bosatt i kollektivsentre i isolerte omrder der tilgangen pbasistjenester som helse og utdanning er nesten fravrende.

NAturkAtAStrOfEr Indonesia er svrt utsatt for naturkatastrofer.Landet ligger i et omrde med hyppig vulkan- og jordskjelvaktivi-tet. Senest i september 2009 ble 1000 personer drept p grunn avet stort jordskjelv i byen Padang. Det er ogs stadige store jordskredsom blant annet skyldes omfattende avskogning. Tsunamien i 2004rammet Aceh svrt hardt, men frte ogs t il at separatistbevegel-sen Free Aceh Movement (GAM) og indonesiske myndigheterundertegnet en fredsavtale i 2005. I dag har nesten alle som blefordrevet under denne konflikten kunnet vende hjem.

Nrt fOrhOld tIl uSA President Obama planlegger beskeIndonesia i 2010, mens utenriksminister Hillary Clintons var deri 2009. Dette viser at Indonesia vil spille en viktig rolle i amerikanskutenrikspolitikk i rene fremover. Som et av verdens strste demo-kratier med en moderat muslimsk majoritet, nsker Indonesia spille en rolle som brobygger mellom islam og vesten. Landet spil-ler en viktig rolle i ASEAN (alliansen av srst- asiatiske stater), oghar inngtt flere samarbeids- og vennskapsavtaler med USA ogAustralia.

ASIA R INdONESIA

Djakarta

INDONESIA

MALAYSIA

THAILAND

BRUNEI

FILIPPINENE

PAPA NEW GUINEA

AUSTRALIA

nkkeLtaLL > IndonesIa


Areal km2 1 919 440

Flyktninger fra Indonesia 20 223


Flyktninger i Indonesia fra andre land 2 567

Frivillige tilbakevendinger til Indonesia i 2009

Asylskere fra Indonesia til Norge i 2009 1

MANGE vENtEr p vArIGE lSNINGEr



11/26

95

Bagdad

IRAK

INDIA

AFGHANISTAN

NEPALBHUTAN

PAKISTAN

TADSJIKISTANTURKMENISTAN

SAUDI-ARABIA

OMAN

IRAN

SYRIA

LIBANON

JORDAN

ISRAEL


KINA

D. F. A. E.

TYRKIA

ASERBAJDSJAN

nkkeLtaLL > Irak


Areal km2 437 072

Flyktninger fra Irak 1 807 595

Internt fordrevne 2 764 000

Flyktninger i Irak fra andre land 39 018

Frivillige tilbakevendinger til Irak i 2009 38 040

Asylskere fra Irak til Norge i 2009 1 214

Sju r etter den USA-ledede invasjonen i 2003 er Irak et etnisk ogreligist delt land. Om lag 15 prosent av befolkningen er drevet pflukt innenfor eller utenfor landets grenser. Flertallet av de somhar flyktet til andre land, er i Syria, Jordan og Egypt. Bde flykt-ningene og de fordrevne har f utsikter til varige lsninger som vende hjem eller bli integrert p stedet de har f lyktet til.

OpplftENdE vAlG 7. mars 2010 gikk irakerne til valg p ny nasjo-nalforsamling. Opposisjonen, den sekulre Iraqiya-koalisjonen,vant en knepen seier over den sittende koalisjonen med kurdereog sjiaer. At valgresultatet var s jevnt, oppfattes som tegn p atdemokratiet har begynt fungere i Irak. Andre opplftende trekkvar den hye valgdeltakelsen p 62 prosent, og at tidligere med-lemmer av Saddam Husseins Baathparti f ikk stille p valglistene.Da Saddam ble styrtet i 2003, ble de utestengt fra politikken. Detfrte blant annet til at kurderne fikk en uforholdsmessig stor repre-sentasjon i parlamentet ved valget i 2005.

SEktErISk vOld En av de strste utfordringene for den nye regje-

ringen er tilrettelegge for at de 2,8 millioner fordrevne og rundt1,8 millioner irakiske flyktningene skal kunne vende tilbake til sinehjemsteder. En million har vrt fordrevet helt siden tiden fr 2003,mens 190 000 mtte flykte p grunn av militre operasjoner ogutbredt generell vold i forlengelsen av invasjonen i 2003.

Den mest omfattende flukten i Irak skjedde i 2006 og 2007, dakonflikten mellom sjia- og sunnimuslimske grupper blusset opp,etter at den sjiamuslimske al-Askari-moskeen ble sprengt i februar2006. Etter 2006 er om lag 1,6 millioner blitt fordrevet som flgeav sekterisk vold og annen generell vold, i tillegg ti l militre ope-rasjoner fra internasjonale, irakiske, tyrkiske og iranske styrker.

I 2008 og 2009 avtok den religist og etnisk motiverte volden.

Det ble ikke rapportert om noen omfattende konf liktrelaterte for-

drivelser i 2009. Nedgangen henger sammen med at det mangesteder ikke lenger er noen minoritet fordrive fordi distrikter,byer og bydeler er blitt homogene. I hovedstaden Bagdad har mili-tante ekstremister gtt hardt ut for skape homogene bydeler. Medsikkerhetsbarrierer, portforbud og sjekkposter hindres sivile i bevege seg fritt.

f rEturNErEr Til tross for noe bedring av sikkerheten er Irakfortsatt et av verdens farligste land. Det er ogs vedvarende storehumanitre behov i landet. Selv om Irak ikke befinner seg i enakutt humanitr krise, er offentlige tjenester som helsevesen, sani-tre forhold, strm- og vannforsyning drlige. Mangel p mat,husvre og inntektsbringende arbeid er et problem for mange for-drevne.

Verken fordrevne eller flyktninger har vendt tilbake i srligomfang etter at den verste voldsblgen begynte avta. I 2009 bledet rapportert om returer til Bagdad og Diyala, men det var langtfrre enn forventet.

I 2008 etablerte myndighetene sentre i Bagdad for hjelpe til-

bakvendte og bist dem med eiendomsrettigheter. I midten av2009 ble et strre prosjekt etablert i Diyala. Der planlegges etbosettingsprosjekt for f lere tusen arabisk-irakiske familier som erblitt fordrevet fra kurdiske omrder nord i landet.

vANSkElIG N frAM MEd hjElp FN og internasjonale organisa-sjoner hadde i 2009 strre tilstedevrelse i Irak enn for f r siden.Sikkerhetssituasjonen er likevel et stort hinder for n f ram tilsivilbefolkningen.

Et dElt lANd

ASIA R IrAk



12/26

96

Teheran

IRAN

INDIA

AFGHANISTAN

NEPAL

BHUTAN

BURMA

PAKISTAN

TADSJIKISTANTURKMENISTAN

SAUDI-ARABIA OMAN

IRAK

SYRIA

TYRKIA

LIBANON

JORDAN

ISRAEL

KINA

D. F. A. E.


nkkeLtaLL > Iran


Areal km2 1 648 000

Flyktninger fra Iran 86 526

Internt fordrevne

Flyktninger i Iran fra andre land 1 072 346

Frivillige tilbakevendinger til Iran i 2009

Asylskere fra Iran til Norge i 2009 574

Iran er blant landene i verden som de siste tirene har tatt imotflest f lyktninger, i frste rekke fra Afghanistan. Selv om tallet erredusert de siste rene, er det fortsatt om lag 900 000 registrerteafghanske flyktninger i Iran, iflge UNHCR. I tillegg lever et stort antallafghanere i Iran uten vre registrert som flyktninger.

Iranske myndigheter har imidlertid strammet inn politikkenoverfor denne gruppen. Iflge det FN-baserte nyhetsbyret Irinhar Iran de siste rene utv ist om lag n million afghanere som demener har vrt konomiske migranter, ikke flyktninger. Disseutvisningene har blitt mtt med kritikk fra flyktningorganisasjo-ner, som hevder at det blant de utviste har vrt mange reelle flykt-ninger med behov for beskyttelse.

AvtAlE OM tIlbAkEvENdING Den frste store afghanske flyktning-strmmen til Iran kom etter at Sovjetunionen invaderte Afghanis-tan i 1979. Borgerkrigen etter at Sovjetunionen trakk seg ut i 1989og Talibans maktovertakelse, frte til nye f lyktningstrmmer. Pdet meste var det flere millioner afghanske f lyktninger i Iran.

Etter Talibans fall i 2001 inngikk Iran, Afghanistan og UNHCR

en avtale om et frivillig tilbakevendingsprogram for afghanskeflyktninger. Siden den gang har 865 000 f lyktninger forlatt Iranog vendt tilbake til Afghanistan, opplyste UNHCR i april 2010.

De siste rene er imidlertid tempoet i tilbakevendingen bremsetkraftig opp, blant annet fordi sikkerhetssituasjonen i Afghanistanhar forverret seg. Tallet p tilbakevendinger i 2009 var det lavestesiden tilbakevendingsprogrammet ble iverksatt. Mens over 600 000afghanere vendte hjem i lpet av 2002 og 2003, forlot bare dryt5000 afghanske flyktninger Iran med UNHCRs hjelp i 2009.

flyktNINGEr frA IrAkI tillegg til f lyktningstrmmene fra Afgha-

nistan tok Iran gjennom flere tir imot hundretusener irakere somflyktet fra overgrep og forflgelse begtt av Saddam Husseinsregime. Etter at USA gikk til krig mot Irak og styrtet Saddam Hus-sein i 2003, har imidlertid f lertallet av de irakiske flyktningene iIran valgt vende tilbake til hjemlandet.

De fleste afghanske og irakiske flyktninger som fortsatt er i Iran,har bodd i landet i 20-30 r, og mange av dem har stiftet familie ieksil. Iflge UNHCR er halvparten av flyktningene fdt og oppvoksti Iran.

GrOvE MENNESkErEttIGhEtSbrudd Iran har ogs interne mennes-kerettighets- og flyktningproblemer. Prestestyret undertrykkerpolitisk opposisjon med hard hnd, og utviklingen har gtt fravondt til verre det siste ret. Etter det omstridte presidentvalget ijuni 2009 utviklet situasjonen seg til en menneskerettighetskata-strofe, iflge Human Rights Watch. Mistanke om valgfusk utlstekraftige demonstrasjoner mot regimet, og tusenvis av demonstran-ter og opposisjonelle ble arrestert. Mange ble mishandlet og tor-turert i fengslene. Iranske myndighetene har bekreftet at minst

40 demonstranter ble drept, men det reelle antallet ddsofre antas vre langt hyere.

MANGE IrANSkE ASylSkErE Undertrykking av politisk opposisjonog forflgelse av etniske og religise minoriteter har gjennommange r frt til at et stort antall iranere har flyktet fra landet. I 2009skte 11 479 iranere om asyl i industrilandene, en kning p sjuprosent fra ret fr, viser tall fra UNHCR. Iran plasserte seg dermedsom nummer tte p listen over de viktigste opprinnelseslandenefor asylskere. Storbritannia og Tyrkia tok imot flest iranske asyl-skere i 2009.

ASIA R IrAN

frrE AfGhANErE rEISEr hjEM



13/26

97

p kANt MEd OMvErdENEN

INDIA

AFGHANISTAN

NEPALPAKISTAN

TADSJIKISTAN

TURKMENISTAN

GEORGIA

ARMENIA ASERBAJDSJAN

SAUDIARABIA OMAN

D.F.A.E.

IRAN

SYRIA

LIBANON

JORDAN

IRAK

ISRAEL

TYRKIA


nkkeLtaLL > IsraeL

Folketall (mill ) 7,2

Areal km2 20 770

Flyktninger fra Israel 2 372

Internt fordrevne Ukjent antall

Flyktninger i Israel fra andre land 21 880

Frivillige tilbakevendinger til Israel i 2009

Asylskere fra Israel til Norge i 2009 13

Etter avskaffelsen av apartheidregimet i Sr-Afrika er Israel deneneste staten i verden som er grunnlagt p tanken om at statsbor-gerskap og fulle borgerrettigheter skal vre basert p etnisitet. IIsraels tilfelle handler det om en jdisk stat, der ikke-jdiske isra-elere, som palestinere og beduiner, diskrimineres og utestengesfra en rekke yrker og sosiale velferdsordninger. I ti llegg risikererde bli fratatt sine eiendommer og tvangsflyttet av hensyn til Israelssikkerhet. Alle jder verden over har rett til bosette seg i Israel,iflge israelsk lov. Og mens jder lokkes til Israel med konomiskesttteordninger, lukker myndighetene ynene og rene for skjeb-nen til de Palestinske f lyktningene som har ventet i over 60 r p f vende tilbake til sine hjem.

fAStlSt Opprettelsen av staten Israel i 1948 ga sttet til en av destrste, mest fastlste og fortsatt ulste flyktningsituasjonene iverden. Allerede fr statsdannelsen var et faktum i det som dengang het Palestina, ble tusentalls av den ikke-jdiske befolkningendrevet vekk fra omrder som var tenkt innlemmet i den nye staten.Da det brt ut krig mellom Israel og de arabiske nabolandene, mtte

titusentalls flere f lykte. I 1949 tok krigshandlingene slutt. Da haddemellom 600 000 og 760 000 palestinere flyktet. Innp 50 000 avdem ble fordrevet innenfor Israels grenser. Resten flyktet til Gazas-tripen, Vestbredden eller nabolandene.

I dag lever om lag fem millioner palestinere som flyktningeruten utsikt til noensinne f vende tilbake til sine hjemsteder i detsom ble staten Israel. I tillegg lever et ukjent antall internt fordrev-ne innenfor landets grenser. Ved utgangen av 2007 ble antallet ansltt ligge mellom 150 000 og 420 000. Siden da har ingen arbeidetmed registrering av fordrevne. Iflge israelske myndigheter finnesdet ingen internt fordrevne i landet.

tvuNGEt p flukt Israel har i rtier hevdet at palestinerne dro fri-villig eller fordi lederne i de arabiske nabolandene oppfordret demtil flykte. Derfor har myndighetene i over 60 r ignorert FNsresolusjoner som fastslr palestinernes rett ti l returnere. I 1950vedtok Israel en lov som ga staten rett til overta eiendommene tilde fleste som flyktet. I dag er det klart at mesteparten av eiendom-mene deres var overtatt av staten.

Palestinerne hevder p sin side at de ble fordrevet med tvang.Basert p frigitt historisk arkivmateriale avdekket den israelskehistorikeren Benny Morris p slutten av 1980-tallet at fordrivelsenav palestinerne til en viss grad var bde nsket og planlagt; Vi mfordrive araberne og ta deres plass () og hvis v i m bruke makt da har vi den makten til disposisjon, skrev David Ben Gurion iet brev 5. oktober 1937. Drye ti r senere ble han Israels frstestatsminister.

StEMplEr utlENdINGEr SOM StAtSfIENdEr Israel har sluttet seg tilFlyktningkonvensjonen av 1951, men har ikke inkorporert konven-

sjonens forpliktelser i eget lovverk. Alle som tar seg inn i landetuten tillatelse p forhnd, betraktes som infiltratrer og statsfien-der, iflge israelsk lov. Dette rammer spesielt migranter, flyktnin-ger og asylskere fra Sudan, Eritrea, Somalia og andre afrikanskeland. Siden 2003 har mange av dem reist gjennom Egypt og krys-set grensen i Sinai-rkenen til Israel. Iflge Human Rights Watchkommer det jevnlig rapporter om afrikanske asylskere som blir kas-tet ut av Israel uten f anledning til legge fram sin asylsknad.

ASIA R ISrAEl



14/26

98

Sana

JEMEN

INDIA

SAUDI-

ARABIA

OMAN

D. F. A. E.

BANGLADESH

BURMA

THAILAND

KAMBODSJA

LAOS

KINA

VIETNAM

nkkeLtaLL > Jemen


Areal km2 527 970

Flyktninger fra Jemen 2 554


Flyktninger i Jemen fra andre land 172 220

Frivillige tilbakevendinger til Jemen i 2009

Asylskere fra Jemen til Norge i 2009 113

Problemene trnet seg opp for president Ali Abdullah Saleh i 2009.Vpenhvileavtalen som ble inngtt mellom de sjiamuslimskeHouthi-opprrerne i nord og hren i februar i r, er skjr. Talletp internt fordrevne fortsatte stige etter rsskiftet, og kom i mars2010 opp i 250 000. Samtidig fortsetter spenningen i forhold tilseparatistene i sr, og f lere hundre al-Qaida medlemmer har sne-ket seg inn i landet fra Irak, Afghanistan og Saudi-Arabia.

Opprr I NOrd Den humanitre situasjonen for de internt for-drevne i nord var hele vinteren 2009/2010 ytterst vanskelig. Folkmanglet vann, mat, medisiner, husly og ikke minst beskyttelse.Titusener av sivile befant seg i omrder utenfor de internasjonalehjelpeorganisasjonenes rekkevidde. Restriksjoner fra myndighe-tenes side, kamphandlinger og minefare gjorde hjelpearbeidetsvrt vanskelig.

I tillegg til de som er fordrevet, er 800 000 mennesker berrtav konflikten ved at basistjenester er kuttet, og sm lokalsamfunnhar mttet ta imot et stort antall internt fordrevne. FNs appellerom finansiell sttte har ftt svrt liten respons, og str ikke i for-

hold til de store udekkede humanitre behovene og den politiskeoppmerksomheten Jemen har ftt. UNHCR meldte i februar 2010at de bare hadde ftt inn tre prosent av de midlene de hadde bedtom, og i mars mtte man kutte i matrasjonene.

De viktigste utfordringene i Jemen har en politisk, sosial ogkonomisk karakter. Sjiamuslimene i nord tilhrer Zaydi-sekten,og teller 400 stammer med totalt fem millioner mennesker. Deresopprr har bde et religist og politisk bakteppe. Den nvrendevpnede konflikten startet i 2004, men misnyen strekker segflere tir tilbake. Houthiene anklager regjeringen for marginali-sering og utbredt korrupsjon.

SEpArAtIStEr I Sr Korrupsjon og konsentrasjon av makt er ogshovedanklagene fra separatistene i sr. Helt siden omveltningeni 1962 har Jemen balansert p en hrf in balansegang mellom stat-lig og lokal (stamme) makt. Det er liten tvil om at president AliAbdullah Saleh selv m ta ansvar for at denne balansen har blittforrykket. Forfordeling av ressurser har frt t il splid og vrt medp undergrave myndighetenes legitimitet og statlig kontroll.

Godt styresett, respekt for menneskerettighetene og legitimiteti egen befolkning som muliggjr statlig ti lstedevrelse i hele lan-det, er forutsetninger som m oppfylles for isolere og bekjempeal-Qaida. Terrornettverket har vrt p fremmarsj de siste rene.

StOr kNING I ANtAllEt btflyktNINGEr I fjor krysset 74 000mennesker fra Afrikas Horn Aden-bukta og Rdehavet for finnebeskyttelse i Jemen. Dette er en kning p hele 50 prosent sam-menliknet med 2008, da 50 000 btflyktninger ankom strendeneutenfor Aden. De fleste la ut fra nabolandet Djibouti eller fra hav-nebyen Bossaso i Somaliland. I flge UNHCR mistet 309 personerlivet under overfarten i 2009. Hovedrsakene til at folk tar sjansen

p denne svrt farefulle ferden, er kamphandlingene i Somaliaog den vedvarende trken p Afrikas Horn. Alle somaliere frautomatisk flyktningstatus ved ankomst t il Jemen. For etiopiereer situasjonen langt vanskeligere, og mange av dem unnlater komme til mottakssentrene p grunn av frykt for internering ogtvangsutsendelse.

huMANItr krISE I NOrd

ASIA R jEMEN



15/26

99

INDIA

AFGHANISTAN

NEPALPAKISTAN

TAJIKISTANTURKMENISTAN

GEORGIA


SAUDI-ARABIA OMAN

D.F.A.E.

IRAN

SYRIA

LIBANONIRAK

ISRAEL

TYRKIA


Amman

JORDAN

nkkeLtaLL > Jordan


Areal km2 92 300

Flyktninger fra Jordan 2 901

Internt fordrevne

Flyktninger i Jordan fra andre land 2 435 093

Frivillige tilbakevendinger til Jordan i 2009

Asylskere fra Jordan til Norge i 2009 29

Over halvparten av Jordans befolkning er flyktninger eller et ter-kommere av flyktninger fra Vestbredden, Gazastripen og det somi dag er Israel. I Jordan nyter de palestinske flyktningene f lere ret-tigheter enn i noe annet land i regionen, og mer enn to millionerav dem har ftt jordansk statsborgerskap. De siste rene har imid-lertid myndighetene begynt trekke tilbake statsborgerskapet tilstadig flere palestinere.

Jordan har ogs en stor gruppe flyktninger fra Irak. Myndighe-tene anser irakerne som gjester, ikke flyktninger. Etter flere ri eksil i Jordan opplever et kende antall irakere at de er i en nds-situasjon.

pAlEStINSkE flyktNINGStrMMErJordan har i rtier hatt en storpalestinsk flyktningbefolkning. De frste kom i tiden rundt opp-rettelsen av staten Israel i 1948. Under seksdagerskrigen i 1967 flyk-tet ytterligere 900 000. Den tilspissede konfl ikten de siste renehar gjort at nye titusener har tatt seg over Jordan-elven, som skil-ler Vestbredden og Jordan. Med unntak av palestinere fra Gaza harflertallet av flyktningene ftt statsborgerskap i Jordan.

Ved utgangen av 2009 var dryt 1,9 mill ioner av palestinerneregistrert hos FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger(UNRWA). 341 000 av dem bodde i flyktningleirer. UNRWA srgerfor utdanning, helsetilbud og annen bistand t il palestinere, bdei og utenfor flyktningleirene.

StAtSlSE p Ny Under den frste palestinske intifadaen i 1988besluttet myndighetene i Jordan bryte sine til da skalte adminis-trative og juridiske bnd til Vestbredden. rsakene var sammen-satte, men den offisielle begrunnelsen var at man ville sttte oppom palestineres nske om nasjonalt selvstyre. En konsekvens var at

palestinere bosatt p Vestbredden mistet sitt jordanske statsbor-gerskap.

De siste rene har imidlertid et kende antall palestinere bosatti Jordan ogs blitt fratatt statsborgerskapet, forteller Human RightsWatch (HRW) i en rapport fra februar 2010. Iflge HRW er dette istrid med jordansk lov fra 1954 om statsborgerskap. De som misterstatsborgerskap blir ikke varslet, men oppdager at de ikke lengerer statsborgere frst nr de kontakter myndighetene for fornyingav legitimasjon som frerkort eller pass.

Palestinere som blir statslse opplever en dramatisk endring ihverdagen, rapporterer HRW. De fr ikke lenger tilgang til gratisutdanning, helsetjenester blir dyrere og de mister muligheten for jobbe i staten.

GjEStEr frA IrAkUnder Golfkrigen i 1991 f lyktet 1,7 millionerirakere til Jordan. Da det ig jen brt ut krig i 2003, var Jordan et avde frste landene som tok imot flyktninger fra Irak. Ved utgangenav 2009 var det om lag 450 000 irakere i landet. 46 600 av dem varregistrert hos UNHCR.

Jordan har ikke sluttet seg til FNs flyktningkonvensjon av 1951,og myndighetene anser ikke irakerne som flyktninger, men somgjester. Det innebrer at deres juridiske status er uklar. De fles-te irakerne bor i byer og byomrder. Mange av dem lever i fattig-dom fordi de ikke har rett til arbeid. De seneste rene har irakerneftt en viss tilgang til landets helsetjenester og utdanning. I 2009fikk 26 800 irakiske flyktningbarn dekket skolepenger av bistands-midler fra EU. Eneste mulige varige lsning for flertallet av irakerneer per i dag bosetting i tredje land, iflge UNHCR. rsaken er man-gelen p integreringsmuligheter i Jordan, og at den ustabile sikker-hetssituasjonen i Irak vanskeliggjr noen omfattende retur dit.

vANSkElIGErE fOr flyktNINGEr

ASIA R jOrdAN



16/26

100

Den spente situasjonen i den autonome Xinjiang-regionen toppetseg i juli 2009, da det kom til sammenstt mellom hankinesere oguigurer fra den tyrkisktalende muslimske befolkningen. Mangeble drept og flere hundre skadet. I Tibet var situasjonen derimotroligere i 2009 enn i 2008, da det brt ut store anti-kinesiske demon-strasjoner i forkant av OL i Beijing.

XINjIANG Kinesiske myndigheter har fulgt situasjonen i Xinjiangmed argusyne det siste ret, og de slr hardt ned p ethvert tegnp uro. Til sammen har minst 25 personer blitt dmt til dden for ha deltatt i opptyene i juli 2009. Da sveitsiske myndigheter ifebruar 2010 vedtok gi asyl til to uigurkinesere som har sittetfanget p Guantanamo, truet kinesiske myndigheter med at detteville skade de bilaterale forbindelsene mellom Sveits og Kina. Kine-serne hevder at alle de 22 uigurene som sitter i forvaring p Guan-tanamo, er medlemmer av The East Turkestan Islamic Movement.Denne bevegelsen er definert av FN som en terrororganisasjon.

Kinesiske myndigheter ga heller ikke noe umiddelbart svar pen henvendelse fra menneskerettighetsorganisasjonen Human

Rights Watch, da de i desember 2009 etterlyste informasjon om20 uigurer som med tvang hadde blitt sendt fra Kambodsja tilbaketil Kina. Det var umulig fremskaffe svar p hvor de befant seg oghvordan de ble behandlet.

tIbEt Uroen inne i Tibet og alle protestaksjonene i forbindelse medOL i 2008 var et skremmeskudd for myndighetene i Beijing. Ethvertforsk fra statsledere p treffe Dalai Lama frer til heftige kine-siske protester. Dalai Lama blir av kinesiske myndigheter betrak-tet som leder for en separatistbevegelse som skader Kinas interes-ser. Bde gjennom kt utbygging av infrastruktur og konomisk

utvikling forsker Kina integrere Tibet stadig tettere, men mis-nyen ulmer under overflaten. Det bor 140 000 tibetanere i eksil,og av disse oppholder 120 000 seg i India. Iflge InternationalCampaign for Tibet (ICT) flykter mellom 2000 og 3000 tibetaneretil India v ia Nepal hvert r.

flyktNINGEr UNHCR etablerte seg i Kina i 1979 som flge av flykt-ningstrmmen fra Vietnam. 300 000 flyktninger er n bosatt ogintegrert i seks provinser i sr, der de nyter samme rett igheter iforhold til helse, utdanning og arbeid som lokalbefolkningen.

FN kan ikke verifisere antallet nordkoreanske flyktninger i Kinasiden de ikke har ftt adgang til overvke situasjonen i grense-omrdene. Tallene er svrt usikre, og anslagene varierer mellom30 000 og 300 000. Naturkatastrofer, sult og politisk undertryk-kelse har frt til det hye antallet. Kina har undertegnet FNs f lykt-ningkonvensjon som forbyr tvangsretur av personer som risikererforflgelse i hjemlandet. Men kinesiske myndigheter tar ikke slikehensyn i praksis. De referer konsekvent til nordkoreanerne somkonomiske immigranter, og tvangsreturnerer dem uten gi

sjanse til ske om asyl. Dette er klart i strid med FNs flyktning-konvensjon.

I august 2009 strmmet 37 000 flyktninger fra det nordligeMyanmar inn i Yunnan-provinsen i det srlige Kina, iflge kine-siske medier. rsaken var militre trefninger mellom lokale opp-rrsgrupper og hren i Myanmar. Kamphandlingene stilnet avetter tre dager, og flyktningene kunne returnere etter kort tid.

UNHCR vil i 2010 arbeide for styrke kinesiske myndighetersevne og kapasitet til gi beskyttelse til mennesker p flukt. Detteskjer parallelt med at kinesiske myndigheter forbereder ny lov-giving p asylfeltet.

Beijing

KINA

LAOS

NEPAL

INDIA

PAKISTAN

AFGHANISTAN

MONGOLIA

RUSSLAND

KASAKHSTAN

SR-KOREA

NORD-KOREA

TAIWAN

JAPAN

KIRGISISTAN

TADSJIKISTAN

MYANMAR

BANGLADESH

BHUTAN

nkkeLtaLL > kIna


Areal km2 9 596 960

Flyktninger fra Kina 198 895

Internt fordrevne

Flyktninger i Kina fra andre land 301 032

Frivillige tilbakevendinger til Kina i 2009

Asylskere fra Kina til Norge i 2009 71

fOrtSAtt INtErNE SpENNINGEr


ASIA R kINA


17/26

101

Den palestinske f lyktningbefolkningen i Libanon lever under svrtvanskelige forhold, og er fortsatt utsatt for restr iksjoner nr detgjelder arbeid og eiendomsrett. Den politiske situasjonen i Liba-non var i 2009 roligere enn den har vrt p mange r. Parlaments-valg ble holdt i juni, men en ny regjering ble ikke innsatt fr demange politiske fraksjonene ble enige om maktfordelingen i novem-ber. Den nye regjeringen har kommet med signaler som gir etgenerelt inntrykk av ville bedre situasjonen for palestinske flykt-ninger i Libanon. Men konsensuspolitikk i et land med s mangefraksjoner gjr det vanskelig f tatt beslutninger som endrer sta-tus quo.

pOSItIvE SIGNAlEr I 2009 har det ikke vrt interne vpnede stri-digheter i Libanon. De forskjellige politiske fraksjonene har gittklare tegn p at de ikke nsker vpnet konflikt, og den libane-siske befolkning er penbart trtt av krig. Den nye regjeringen harbegynt dialog med Syria, men forholdet til Israel er fortsattanstrengt. Det israelske f lyvpenet har i 2009 hatt hyppige over-flyvninger over libanesisk territorium.

fOrtSAtt dISkrIMINErING Av pAlEStINErE Til tross for positiveytringer fra den nye regjeringen vedvarer diskrimineringen avpalestinske flyktninger i Libanon. Loven fra 2001, som forbyr pales-tinsk eiendomsrett, gjr det umulig for palestinere i uoffisielleflyktningleirer utvide eller reparere boligene sine uten bryteloven. Dette har frt til svrt drlige og til dels helsefarlige bofor-hold blant store deler av den palestinske f lyktningbefolkningen iLibanon. Utestengelse fra et stort antall yrker gjr det ogs vanske-lig for palestinske flyktninger finne lnnet arbeid.

GjENOppbyGGEr NAhr El-bArEd I slutten av 2009 startet gjenopp-byggingen av flyktningleiren Nahr el-Bared i den nordlige delen avLibanon. Leiren ble totalt delagt i kampene mellom den libane-siske hren og den militante islamistgruppen Fatah al-Islam i 2007.Mer enn 30 000 mennesker ble drevet p flukt som flge av kam-pene.

Gjenoppbyggingen av Nahr el-Bared har stor betydning et ter-som det tidligere ikke har vrt tillatt bygge opp igjen delagteflyktningleirer. Gjenoppbygging av omrdene rundt den offisielleleiren i Nahr el-Bared er fortsatt nr umulig p grunn av forbudeti libanesisk lov mot palestinsk eiendomsrett. Det eneste unntaketer Mohajareen-nabolaget, der Flyktninghjelpen har ftt ekstra-ordinr tillatelse til starte prosessen med gjenoppbygging. Medsttte fra Europakommisjonen skal det bygges boliger i Mohajareentil de 111 familiene som ble fordrevet derfra under den vpnedekonflikten i 2007.

GIr IkkE flyktNINGStAtuS Libanon har ikke signert f lyktningkon-vensjonen og regner alle ikke-palestinske f lyktninger som ulovlige

innvandrere. Disse utsettes for diskriminering, og flyktninger somarbeider ulovlig blir ofte utnyttet. De er ogs utsatt for interneringog deportasjon.

Ved inngangen til 2010 var det omlag 10 000 UNHCR-registrer-te irakiske flyktninger i Libanon. 1600 av dem defineres som sr-bare med spesielle behov. Flere titalls irakiske flyktninger sitter idag i fengsel fordi de ikke har oppholdstillatelse. De har sonet sinstraff, men forblir fengslet fordi det er for farlig sende dem tilbaketil Irak, og l ibanesiske myndigheter ikke nsker slippe dem fri iLibanon.

vArSOMME frAMSkrItt

ASIA R lIbANON

Beirut

LIBANON

INDIA

AFGHANISTAN

BANGLADESH

NEPALBHUTAN

BURMA

PAKISTAN

SAUDI-ARABIA OMAN

D.F.A.E.

IRANKINA

IRAKISRAEL


TYRKIA

SYRIA

JORDAN

TURKMENISTAN

GEORGIA


nkkeLtaLL > LIBanon


Areal km2 10 400

Flyktninger fra Libanon 18 032


Flyktninger i Libanon fra andre land 476 660

Frivillige tilbakevendinger til Libanon i 2009

Asylskere fra Libanon til Norge i 2009 43



18/26

102

I 2009 var flukt fortsatt et omfattende problem, bde internt i Myan-mar og over grensene til nabolandene. Hovedrsaken er vpnetkonflikt mellom etniske opprrsbevegelser og militrregimet. Deter svrt vanskelig f oversikt over antall fordrevne, ettersom myn-dighetene ikke anerkjenner at det finnes mennesker p flukt ilandet.

flyktEt flErE GANGEr Anslag viser at minst 470 000 menneskerer internt fordrevet p grunn av konflikt i det stlige Myanmar.Det antas at det reelle tallet for hele landet er langt hyere.

I forhold til resten av befolkningen er de internt fordrevne fat-tigere og mer utsatt for utnyttelse og overgrep. Mange har mttetflykte flere ganger, noe som frer til matmangel, fordi folk ikke frhstet avlingene sine.

fOrfulGtE MuSlIMEr Om lag 350 000 flyktninger fra Myanmar hol-der til i Thailand. I tillegg har et stort antall skt tilf lukt i Bangladesh,India eller Malaysia.

De fleste av f lyktningene i Bangladesh tilhrer den muslimske

minoriteten rohingyaene. De flyktet til Bangladesh i frste halvdelav 1990-tallet p grunn av religis forflgelse. Det er bare de 28000 som befinner seg i leirer som er anerkjent som f lyktninger. Devrige anslagsvis 200 000 rohingyaene som er i landet, blir av myn-dighetene ansett som ulovlige innvandrere. Deres situasjon blirbeskrevet som svrt vanskelig. Iflge BBC avtalte myndighetene iMyanmar og Bangladesh i januar 2010 at 9000 rohingyaer skullereturneres til Myanmar.

bEGrENSEt hjElpEArbEId I mai 2008 ble Myanmar rammet avsyklonen Nargis. Omfanget av naturkatastrofen kan sammenlignesmed tsunamikatastrofen som rammet Sr- og Srst-Asia i 2004.

To r etter mangler fortsatt en halv million mennesker tak over

hodet. Det er akutt mangel p drikkevann flere steder. Folk somtidligere livnrte seg av jordbruk, har havnet i en gjeldsspiral,fordi de n m lne penger for kjpe seg mat.

Mulighetene for humanitrt arbeid er begrenset i Myanmar.rsakene er omfattende restriksjoner fra myndighetene og lavkapasitet blant FN og hjelpeorganisasjoner. Det er svrt vanskeligfor internasjonale hjelpearbeidere f visum til landet.

MIlItrjuNtA Myanmar ble selvstendig i 1948. I 1962 grep milit-ret makten og innfrte ettpartistyre. Industri, handel og bankvirk-somhet ble nasjonalisert og militrjuntaen isolerte landet fraomverdenen.

I 1988 oppsto omfattende protester. Opprret ble mtt medunntakstilstand, massedrap p sivile og arrestasjon av opposisjo-nelle. I 1990 ble det likevel avholdt valg. National League forDemocracy (NLD), med Aung San Suu Kyi i spissen, vant valget,men fikk aldri overta makten.

Helt siden selvstendigheten i 1948 har den burmesiskdominertesentralmakten ligget i konflikt med de mange ikke-burmesiske

minoritetene i Myanmar. Minoritetene utgjr om lag en tredel avbefolkningen, og flere av dem har i rtier kjempet for kt selvstyre.

Militrjuntaen har annonsert at det skal avholdes parlaments-valg i 2010, det frste p 20 r. F har illusjoner om at militr-regimet uten videre vil overlate makten til en uavhengig sivil regje-ring. Valglovene har bestemmelser som innebrer at ledendeopposisjonspolitikere, som blant andre Aung San Suu Kyi, ikkekan stille til valg.

I 2009 tok blant andre USA til orde for kt kontakt med myn-dighetene i Myanmar. Begrunnelsen var at isolasjon og sanksjonerikke har virket etter hensikten. Mange mener at bistand til dekkegrunnleggende behov ikke br omfattes av sanksjonene.

lANGtrukkEN kONflIkt

MYANMAR

INDIA

NEPAL

THAILAND

PAKISTAN

VIETNAM

KAMBODSJA

LAOS

KINA

TAIWAN

FILIPPINENE

BANGLADESH

BHUTAN

Naypyidaw

nkkeLtaLL > myanmar


Areal km2 678 500

Flyktninger fra Myanmar 429 252


Flyktninger i Myanmar fra andre land

Frivillige tilbakevendinger til Myanmar i 2009

Asylskere fra Myanmar til Norge i 2009 31

ASIA R MyANMAr



19/26

103

Vel tre r etter at maoistene i Nepal la ned vpnene og undertegneten fredsavtale med regjeringen i 2006, str fortsatt ulste proble-mer i k. Et viktig element i fredsavtalen er en ny grunnlov, som,etter planen, skal st ferdig innen sommeren 2010. Mange harstore forventninger til at grunnloven legger premissene for enfderal republikk, men tror ikke at loven kommer p plass innentidsfristen. rsaken er den fastlste situasjonen som har pregetNepal de siste rene. Etter at statsminister Pushpa Kamal DahalPrachanda og Maoistpartiet gikk ut av regjeringen i mai 2009,har klimaet mellom de politiske partiene forverret seg s mye atenkelte ledere har truet med vende tilbake til vpnet kamp. Denfastlste situasjonen bidrar ogs til at kompensasjonsordninger ti lkonfliktofre og internt fordrevne ikke flges opp.

vANSkElIG f kOMpENSASjON Under borgerkrigen i Nepal fra1996 til 2006 ble mellom 100 000 og 200 000 nepalesere fordre-vet. Enkelte har reist tilbake til hjemstedene sine, men de fleste harvalgt bli boende i omrdene de f lyktet til, hovedsakelig i byene,hvor noen har funnet et nytt livsgrunnlag. Mange lever imidlertid

i stor fattigdom. Kvinner og barn viser seg vre spesielt utsattfor menneskesmugling, seksuell utnyttelse og barnearbeid.

Maoistenes lfter om gi tilbake eiendommer de konfiskerte ilpet av konflikten, har bare delvis blitt fulgt opp. Regjeringenskompensasjonsordning for internt fordrevne har ogs vrt man-gelfull. Bare et ftall av de som har vrt offisielt registrert, harmottatt kompensasjon. I mange omrder har opp mot halvpartenav de fordrevne ikke blitt registrert p grunn av byrkratiske for-hindringer og mangel p informasjon.

I 2009 fortsatte urolighetene blant madhesibefolkningen, enav Nepals minoritetsgrupper. Uro i kombinasjon med flom, frtetil at nye sivile ble drevet p f lukt.

fOlkEkrIG fOr pArlAMENtArISME Etter omfattende opptyer fikkNepal i 1990 en ny grunnlov, basert p demokrati og parlamenta-risme. rene etter var preget av stadige regjeringsskifter, korrup-sjon og intern splittelse i de politiske part iene. I 1996 grep maois-tene, en utbrytergruppe fra Nepals kommunistparti, til vpen ogerklrte folkets krig mot fattigdom, urett og diskriminering. Iapril 2006 ble kongen tvunget til overgi makten til de folkevalg-te. I november samme r undertegnet partene en fredsavtale. Etterflere utsettelser ble det avholdt valg i april 2008, et valg som mao-istene vant overlegent.

Under borgerkrigen kontrollerte maoistene mesteparten avlandsbygda. I mange tilfeller tvangsrekrutterte de bde barn ogvoksne, som ble brukt bde som soldater og arbeidskraft. Regje-ringens sikkerhetsstyrker begikk ogs overgrep ved utsette folkfor hevnaksjoner og bortfringer i jakten p maoister.

bhutANSkE OG tIbEtANSkE flyktNINGEr tIl trEdjElANd Ved utgan-gen av 2009 var i underkant av 90 000 bhutanske flyktninger bosatti leire i Nepal. Der har de vrt siden 1991. Gjentatte forhandlinger

mellom myndighetene i Bhutan og Nepal om varige lsninger forflyktningene har ikke frt fram. I 2007 ble det inngtt en avtalemed UNHCR om gjenbosetting av disse flyktningene i tredjeland.Det har frt til at 22 000 har flyt tet til vestlige land.

Det oppholder seg ogs et ukjent antall tibetanske f lyktningeri Nepal. De som ankom fr 1990 har lovlig opphold i Nepal medbegrensede borgerrettigheter. Alle som har ankommet senere,har bare ftt ta seg g jennom Nepal videre til India.

pOlItISk urO

Katmandu

NEPAL

INDIA

BANGLADESH

BHUTAN

MYANMAR

PAKISTAN

OMAN

D. F. A. E

IRAN

KINA

JEMEN

THAILAND

LAOS

nkkeLtaLL > nePaL


Areal km2 140 800

Flyktninger fra Nepal 6 923


Flyktninger i Nepal fra andre land 109 439

Frivillige tilbakevendinger til Nepal i 2009

Asylskere fra Nepal til Norge i 2009 0

ASIA R NEpAl



20/26

104

Fire av ti nordkoreanere gr sultne til sengs. Kronisk matmangelog politisk forflgelse er de viktigste grunnene til at folk flykter fraNord-Korea. Da myndighetene revaluerte landets myntenhet hsten2009, brt det ut kaotiske tilstander og mange mistet sparepengenesine.

I flge regjeringen i Seoul befinner det seg n 17 000 nordkore-anske flyktninger i Sr-Korea. Hvor mange flyktninger som har tattseg inn i Kina, er umulig verifisere. En grunn til dette er at FN ikkehar tillatelse til overvke situasjonen. Dette forklarer de laveflyktningtallene UNHCR opererer Amerikanske myndigheter anslrtallet til 30 000, mens ul ike frivillige organisasjoner mener det erlangt hyere.

p flukt reise ut av Nord-Korea uten statens godkjenning erforbudt. Flyktninger som blir hjemsendt av kinesiske myndigheter,risikerer lange fengselsopphold, isolasjon i arbeidsleire eller dds-straff. De fleste flyktningene som har tatt seg inn i Kina, lever iskjul i grenseomrdene, der mange utnyttes som billig arbeids-kraft. Kina har undertegnet FNs f lyktningkonvensjon som forbyr

tvangsretur av personer som risikerer forflgelse i hjemlandet.Men kinesiske myndigheter tar ikke slike hensyn i praksis. De refe-rerer konsekvent til nordkoreanerne som konomiske immigran-ter, og tvangsreturnerer dem uten gi sjanse til ske om asyl.

NyE fluktrutEr Den usikre situasjonen i Kina gjr at stadig f lerenordkoreanske flyktninger velger ta seg videre. I lpet av 2009ankom 1000 til Thailand etter ha reist gjennom Kina og Laos.ret fr var tallet under 400. Andre drar til Mongolia, Russlandeller til andre land i Srst-Asia, der de ofte tar kontakt med sr-koreanske ambassader.

Men mange utfordringer venter ogs dem som fr komme til

Sr-Korea. CNN tok opp dette i en reportasje i november 2009. Der

kom det frem at mange nordkoreanske flyktninger utnyttes sombillig arbeidskraft og blir utsatt for diskriminering. Nordkoreanskaksent var nok til at de ble mtt med skepsis og nedlatende hold-ninger.

Akutt MAtMANGEl Verdens matvareprogram (WFP) opplyste som-meren 2009 at matvaresituasjonen for barn i Nord-Korea var kri-tisk. Ndhjelpen hadde skrumpet inn etter landets atomprve-spregning i mai, og WFP kunne distribuere kun 4500 tonn mat imneden, under en tidel av mlsettingen. For voksne kan det gbra leve p diett bestende av korn og grnnsaker noen mneder,men for barn er det kritisk. Antallet underernrte barn som leg-ges inn p sykehus, viste en foruroligende kning, iflge WFP. Ifebruar 2010 meldte BBC at kende sosial uro, blant annet p grunnav revalueringen av valutaen, hadde frt til at myndighetene had-de lettet p restriksjonene lagt p det private markedet.

hrENS MAkt kEr Hren er folket, staten og partiet heter detp offisielt hold i Pyongyang, og det er liten tv il om at generalenes

makt ker. Hren kontrollerer ikke bare landets 3000 kooperati-ver, men str ogs bak mye av rvareeksporten, som har blitt enstadig viktigere inntektskilde. Atomprvesprengningene vren2009 utlste nye FN-sanksjoner, som la en demper p vpensalgettil Syria, Iran og Pakistan. Hren har imidlertid kompensert fordette ved ta stadig mer kontroll over rvareeksporten til Kina.Fem prosent av landets knappe 24 millioner innbyggere er i uni-form. Verneplikten for menn er ti r og for kvinner sju. Soldatenefr det de trenger av mat og klr, men ingen lnn. For Kim Jong-iler hren viktigere enn partiet, og en avskrekkende militrmaktser han p som en garanti mot angrep p atomanleggene.

INGEN lySpuNktEr

ASIA R NOrd-kOrEA

NORD-KOREAPyongyang

JAPAN

SR-KOREA

KINA

MONGOLIA

RUSSLAND

nkkeLtaLL > nord-korea


Areal km2 120 540

Flyktninger fra Nord-Korea 1 010

Internt fordrevne

Flyktninger i Nord-Korea fra andre land

Frivillige tilbakevendinger til Nord-Korea i 2009

Asylskere fra Nord-Korea til Norge i 2009 2



21/26

105

Om lag 2,5 millioner mennesker ble drevet p flukt da den pakis-tanske hren i april 2009 satte i gang omfattende militropera-sjoner mot Taliban-styrkene i Swat-dalen i Nordvest-Pakistan. Ingensteder i verden ble s mange mennesker fordrevet p s kort tid.Etter noen mneder kunne de fleste vende tilbake, men p nyret2010 var fortsatt 1,2 millioner pakistanere fordrevet fra sine hjem.

pAkIStANSkE tAlIbAN-GruppEr Etter den USA-ledede invasjoneni Afghanistan i 2001 flyktet tusentalls afghanske Taliban-soldaterover grensa til Pakistan. Siden da har pakistanske opprrsgruppermed tilknytning til al-Qaida og Taliban kt sin virksomhet. Spesi-elt de siste rene har kamper mellom pakistanske Taliban-grupperog hren tiltatt. Det har frt til store lidelser for sivile, og mangeer drevet p flukt. Noen av de hardest rammede omrdene erNordvest-provinsen, der Swat-dalen ligger, og Waziristan.

MIlItrOffENSIv I SwAt-dAlEN I februar 2009 inngikk lokalmyn-dighetene i Swat-dalen en vpenhvile med Taliban og tillot at deTaliban-styrte omrdene innfrte sharialover i Swat-dalen. Dette

vakte sterke reaksjoner, ikke minst i Washington. Da Taliban begyn-te utvide sin kontroll til stadig nye omrder, satte den pakistan-ske hren inn en militr motoffensiv i april. De militante grup-pene svarte med hevne seg p sivilbefolkningen med selvmords-angrep og militre aksjoner. Myndighetene oppfordret sivile til forlate omrdet. I slutten av juni var 2,1 millioner registrert somfordrevne i Peshawar-dalen, dit de fleste dro. 85 prosent av de for-drevne fikk husly hos vertsfamilier.

I juli erklrte myndighetene Swat-dalen som trygg, og rundt1,6 millioner internt fordrevne returnerte. Mange av disse ble igjenfordrevet da de fant sine hjem totalt delagt. Flere av de tilbake-vendte sliter med traumer p grunn av overgrep og grusomheter

de opplevde fr de kom seg unna krigshandlingene.

vANSkElIG f hjElp frAM Hsten 2009 ble nye grupper pakista-nere fordrevet da hren satte i gang en militroffensiv mot pro-talibanske opprrsgrupper i Sr-Waziristan. Da kampene raste pdet verste i oktober-november, flyktet om lag 430 000 sivile. Vedutgangen av ret var minst 290 000 av dem fortsatt fordrevet, iflgeFlyktninghjelpens senter for internt fordrevne i Genve (IDMC).

Militroffensivene i 2009 med kamper mellom den pakistanskehren og militante opprrsgrupper har hatt enorme humanitrekonsekvenser. De krigfrende partene har gjort lite for sknesivile eller sikre at de fordrevne fr hjelp. Kamphandlingene harfrt til deleggelse av infrastruktur og livsgrunnlag, og skoler og syke-hus er jevnet med jorden.

AfGhANSkE flyktNINGEr Samtidig som Pakistan har ftt mangefordrevne i eget land, har landet de siste 30 rene huset mangeflyktninger fra Afghanistan. Det har gjort Pakistan til et av verdensstrste mottakerland for f lyktninger.

Siden 2002 har mer enn 3,5 millioner afghanere returnert fraPakistan. I mars fornyet myndighetene en avtale om la de reste-

rende 1,7 millioner afghanske flyktningene f bli i landet ut 2012.Mange av dem har vrt i Pakistan i over 20 r, og halvparten erfdt der. De har begrenset t ilgang p vann, husly, helsetilbud ogskolegang. Likevel vegrer de seg for vende tilbake til Afghanistan,blant annet p grunn av den drlige sikkerhetssituasjonen og man-glende tilgang til land, utdanning og annen assistanse.

kt kONflIktNIv

Islamabad

PAKISTAN

INDIA

AFGHANISTAN

BANGLADESH

NEPALBHUTAN

OMAN

KINA

USBEKISTAN

TADSJIKISTAN

MYANMAR

nkkeLtaLL > PakIstan


Areal km2 803 940

Flyktninger fra Pakistan 39 888

Internt fordrevne 1 230 000

Flyktninger i Pakistan fra andre land 1 743 141

Frivillige tilbakevendinger til Pakistan i 2009

Asylskere fra Pakistan til Norge i 2009 139

ASIA R pAkIStAN



22/26

106

2009 markerte seg som en av de mest voldelige periodene p Vest-bredden og Gazastripen siden den israelske okkupasjonen i 1967.Israels blokade av Gaza vedvarte p tredje ret og umuligg jordegjenoppbygging av hus og offentlig infrastruktur som ble delagtunder den israelske militroffensiven i rsskiftet 2008/2009. PVestbredden og i st-Jerusalem str omlag 100 000 palestinere i farefor fordrives som flge av kt byggeaktivitet i eksisterende og nyeisraelske bosetninger.

dElEGGENdE blOkAdE 15. april 2010 tillot israelske myndighetertre lastebiler med aluminium slippe inn over grensa til Gazastri-pen. Det var frste gang slikt byggemateriale fikk passere grensaetter at Israel i juni 2007 innfrte sin blokade av Gaza. I januar2008 ble blokaden strammet ytterligere inn, og siden da haromrdet vrt nrmest hermetisk lukket for inn- og utfrsel avbde varer og mennesker.

Israels isolasjon av Gaza har frt til en humanitr krise, samti-dig som den har lammet konomien. Mesteparten av industri,jordbruk og fiskeri er delagt, og iflge Reuters er arbeidsledighe-

ten i 2010 kommet opp i mer enn 50 prosent. Verdens matvare-program (WFP) varsler at 77 prosent av befolkningen i Gaza leveri fare for ikke f nok mat.

Den israelske militroperasjonen i Gaza i 2008/2009 gjordeenorme skader p infrastruktur og bygningsmasse, inkludertboliger, sykehus og skoler. Titusener av innbyggere i Gaza var vedslutten av 2009 fortsatt fordrevet fra sine hjem fordi israelskemyndigheter ikke ti llater import av byggematerialer.

I april 2010 foreslo lederen for FNs hjelpeorganisasjon for pales-tinske flyktninger (UNRWA) p Gazastripen at det internasjonalesamfunnet tar i bruk sjveien for f fram ndhjelpsforsyningertil Gaza.

bEvEGElSESfrIhEt p bEGrENSEt OMrdE I 2009 fortsatte Israelbyggingen av den over 700 km lange separasjonsmuren, som skj-rer dypt inn p den okkuperte Vestbredden. Om lag 60 prosent avVestbredden er n avstengt for normal bruk for palestinere. Detteer skalte C-omrder, som kontrolleres og administreres av Israel.Iflge FNs kontor for samordning av humanitre aktiviteter (OCHA)er nesten all form for palestinsk byggeaktivitet forbudt i 70 prosentav C-omrdene. Et utall restriksjoner i de gjenvrende 30 prosentgjr det nrmest umulig for palestinere f byggetillatelse. I 2009ble imidlertid bevegelsesfriheten bedret mellom de palestinskebysentrene p Vestbredden, rapporterer Flyktninghjelpens senterfor internt fordrevne i Genve (IDMC).

fOrdrIvES frA St-jEruSAlEM Den hyreradikale regjeringen tilBenjamin Netanjahu, som tok over etter valget i februar 2009, harkt byggeaktiviteten i eksisterende og nye israelske bosettinger pVestbredden og i st-Jerusalem.

I st-Jerusalem vedvarer trusselen om fordriving for palesti-nere. Dette henger sammen med at nrmest all palestinsk nybyg-

ging og renovering etter 1967 er g jort uten formell tillatelse, etter-som dette har vrt umulig f innvilget. Dermed truer israelskemyndigheter med rive palestinsk bebyggelse.

Forsk fra israelske nybyggerorganisasjoner p ke derestilstedevrelse i st-Jerusalem har tiltatt i 2009. Bare i SheikhJarrah, som er et av flere nabolag disse organisasjonene tar sikte p omgjre fra palestinsk til israelsk, trues 475 palestinere medutkastelse. Iflge IDMC str i alt 60 000 palestinere i st-Jerusalemi fare for bli fordrevet av utkastelsesordrer og annullering avoppholdstillatelse.

StAdIG fOrvErrING

ASIA R dEt pAlEStINSkE OMrdEt

INDIA

AFGHANISTAN

NEPALPAKISTAN

TURKMENISTAN

GEORGIA


SAUDI -ARABIA OMAN

D.F.A.E.

IRAN

SYRIALIBANON

JORDAN

IRAK

ISRAEL

TYRKIA


nkkeLtaLL > det PaLestInske omrdet


Areal km2 6 220

Flyktninger fra Det palestinske omrdet (OPT*) 4 864 372


Flyktninger i OPT 1 885 188

Frivillige tilbakevendinger til OPT i 2009

Asylskere fra OPT til Norge i 2009 0

Tall ved inngangen til 2010* Occupied Palestinian Territory


23/26

107

Krigen i Sri Lanka ble avsluttet 18. mai 2009 idet regjeringsstyr-kene nedkjempet Tamiltigrene (LTTE), og vant t ilbake hele terri-toriet. De dramatiske mnedene frem til krigens slutt resulterte istore sivile tap og 280 000 internt fordrevne. Oppfordringer fradet internasjonale samfunnet om en uavhengig gransking av kri-gens siste fase har s langt blitt avvist av Sri Lankas regjering.

lukkEdE lEIrEr Et stort antall sivile som i f lere mneder var fangeti kryssilden i et lite omrde omkring Mulaitivo p nordstkysten,med akutt behov for sikkerhet og ndhjelp, ble etter krigens sluttplassert i leirer. Den strste huset p det meste 225 000 mennes-ker. Leirene var preget av militr tilstedevrelse og begrensetbevegelsesfrihet, klart i strid med internasjonale standarder ogSri Lankas lovverk. Myndighetene begrunnet leirenes lukkede karak-ter med behovet for sile ut tamiltigre fra sivilbefolkningen.

Innledningsvis viste hjelpeorganisasjoner og giverland forst-else for dette argumentet. Ettersom mnedene gikk, kte imidler-tid protestene mot det som av mange ble oppfattet som ulovligeinterneringsleirer.

I lpet av de siste mnedene av 2009 fikk to tredeler av leirbe-folkningen returnere til sine hjemsteder. Fra 1. desember fikk desom fortsatt var i leirer kt bevegelsesfrihet. Det internasjonalesamfunnet nsket endringene velkommen, men uttrykte bekym-ring for mangelfull minerydding i returomrder, sterk militrkontroll av returprosessen og manglende adgang for internasjo-nale og nasjonale organisasjoner til bist i gjenoppbyggingsar-beidet.

vANSkElIG rEtur I St P stkysten, som var konfliktens sentrumfra 2006 til 2007, fortsatte returprosessen for gjenvrende interntfordrevne i 2009. Disse omrdene er imidlertid fortsatt preget av

vold og uro. De fordrevne har ofte problemer med f adgang til

hus og jordeiendommer de mtte forlate. rsaken er at regjeringeneier 80 prosent av all jorden. Myndighetene hindrer folk i vendetilbake til omrder de har erklrt som sikkerhetssoner.

Mange av flyktningene fra Sri Lanka som oppholder seg i India,ventes returnere til Sri Lanka de nrmeste rene. Den tamilskediasporabefolkningen i vestlige land er en betydelig konomiskog politisk interessent i den videre utviklingen i landet.

kONflIktENS bAkGruNN Den vpnede konflikten p Sri Lankastartet i 1983, men kimen ble sdd under det britiske kolonistyretsforskjellsbehandling av landets folkegrupper. Tamilene, som utgjr18 prosent av befolkningen, ble favorisert fremfor singaleserne,som utgjr 70 prosent av befolkningen. Da landet ble uavhengig i1948, fikk singaleserne politisk kontroll og motsetningene tilspis-set seg. P begynnelsen av 1970-tallet dannet tamilene ulike oppo-sisjonsbevegelser. En av dem var LTTE, som fikk en dominerendeposisjon i kampen om politisk innflytelse og et eget tamilsk hjem-land i nord. En vpenhvile ble inngtt i 2002, men fredssamtal

flyktn-regnsk2010 asia og oseania

Documents