Fjernvarmedagene 2010

Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS

Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner

Konsernresultat :369 millioner kroner

Utbytte: 275 millioner kroner

3,3 TWh produksjon

20 heleide og 24 deleide kraftverk

21 000 km nett

Totalt 160 000 kunder

80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet)

Ca 950 ansatte

Eidsiva Energi AS -Drivkraft for oss i innlandet

22,1 %

22,1 %

16,8 %

14,8 %

9,4 %

5,1 %9,8 %

Hedmark Fylkeskraft AS Hamar Energi Holding AS

Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker Kommune

Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner

Øvrige kommuner

Minoritetseierskap

Oplandske Bioenergi AS

Åsnes Fjernvarme AS

Minoritetseierskap

Oplandske Bioenergi AS

Åsnes Fjernvarme AS

Trehørningen

Eidsiva Bioenergi AS har 5 anlegg i drift

Lillehammer

Brumunddal (6 GWh)

Moelv

Gjøvik

Lena Fjernvarme (7 GWh) 51 %

Kongsvinger Bioenergi 51%

Hamar (55 GWh)

•Børstad

•Storhamar

•Espern

Trysil Fjernvarme (40 GWh) 65%

Kongsvinger Nord(12 GWh)

Forsøksanlegg biofyringsolje

Målsetting

Biofyringsolje som spisslast på Børstad VS tilerstatning for lett fyringsolje.

• Redusere bruk av fossil fyringsolje ved bruk av biofyringsolje basert på biologisk materiale fra avfall.

• Mer enn 90 % av energibehov i Eidsiva Bioenergi anlegg dekkes med bioenergi.

• Tilegne kompetanse.• Erfaring retningsgivende for videre utbygging.

Krav til biofyringsolje – vekting

• Pris• Kvalitet - Standard EN 14213 – EN 14214• Vurdere ikke standard med tilfredsstillende

kvalitet.• Produksjon Biobrensel produsert på en

bærekraftig måte.• Opphav resirkulert råstoff:

biobrenselproduksjon basert på biologisk materiale fra avfall.

• Klimanøytralitet.

I dag hovedsakelig RME (planteoljer), FAME (slaktefett/avfallsoljer) samt MixedFA.Disse oljetypene er første generasjon med minimum av bearbeiding og karakteriseres av til dels STOR variasjon i: • Molekylær sammensetning• Viskositet • CFPP (coldfilter plugging point)• Syreinnhold • Restaske/urenheter • Smeltepunkt for restaske• Vann og opptaksevne for vann• Oksyderingshastighet• Brennverdi• Flammepunkt

Biofyringsolje – andre forhold kontra mineralske oljer

Utslippsforhold

• Bioolje kan inneholde urenheter og har høyere askeinnhold enn mineralsk lett fyringsolje. Dette kan gi for høyet støvinnhold i røkgassen og fører til større behov for feiing. EB har foreløpig få målinger og lite erfaring. Forhold vil følges opp. Jfr erfaring og målinger senere i presentasjon.

• NOx har vist seg å ikke være et stort problem med biooljer. Det kan bli et problem om oljen inneholder mye Nitrogenforbindelser

• Ved oljesøl brytes bioolje raskere ned enn mineralsk olje.

Standard lettoljebrenner – 4–8 MWh effekt

Standard brenner benyttes

System før ombygging til biofyringsolje

System etter ombygging (nytt bilde)

System etter ombygging til biofyringsolje

System før ombygging (nytt bilde)

Kalkulert miljøeffekt ved bruk av biofyringsolje Børstad VS. Prøvevolum – 480 000 liter

Globalt Biofyringsolje Fossil fyringsolje Reduksjon

CO2 0 mg/kwh 266000 mg/kwh 1282 tonn CO2

Regionalt/lokalt:

SO2 (svoveldioksyd)

0 mg/kwh 72 mg/kwh 347 kg SO2

NOx (spes. NO2) < 250 mg/kwh 250 mg/kwh 0 – 360 kg

Støv 5 – 10 mg/kwh 5 mg/kwh 0 – 24 kg støv

• Etablert sirkulasjonskrets for oppvarming av biofyringsolje. Erfaring viser stabil drift.

• Liner materialkvalitet i oljetank. Begrensning med tanke på temperatur.

• Trykk til i brennerdyse økt fra 25 – 29 bar.

• Luft i brennstoffsystem ved fylling til samme tank som uttak til brenner. Bygd om tilførselsrør.

• Materialkvalitet rør, ventiler og pumper. Tilsvarende som for lett fyringsolje.

• Filter før brenner som før.

• Biofyringsolje kan føre til kortere vedlikeholdintervall på brenner.

• Enkelt å veksle mellom fossil og biofyringsolje.

• Viktig med mottakskontroll.

Driftserfaringer

Belegg på dysespiss ved bruk av biofyringsolje

Belegg i røkrør og forurensning i vende kammer indikerer varierende kvalitet på brensel.

Belegg i røkrørskjel viser behov for kortere vedlikeholdsintervall ved bruk av biofyringsolje.

Sammenstilte måleresultater

Oljetype

 

Måling nr.

Olje-mengd

e l/hCO2

Vol. %O2

Vol. %

CO 3% O2 mg/m³

NOX

3% O2 mg/m³ Sot-tall

Røkgass-temp.

oC

VirkGrad%

FossilKlasse 1

2 400 13,7 2,6 0 208 0 148 94,6

ECO-1 Bioolje 6 460 13,4 2,6 2 260 0 149 93,8

• Ombygging til biofyringsolje: 600.000 kr

• Pris biofyringsolje: - 5 – 10%/l i forhold til fossilt brensel.

• CO2 avgift fossilt brensel: 0,31 kr/l (Tonn fyringsolje X 3,14 (faktor fra KLIF) x 14 euro)

Økonomi

Oppsummering

Leveringssikkerhet fra leverandører. Levering av fyringsolje og tjeneste i forbindelse med liner i oljetank har i perioder gitt bekymring. Det er registrert avvik i forbindelse med kvalitet på biofyringsolje i prøveperiode.

Driftsstabilitet brennere synes akseptabel. Periodisk problem med luft i system knyttes til mottak.

Emissjonsmålinger OK

Utslipp (> Nox utslipp). Nox utslipp noe høyere enn forutsatt. Knyttes til N innhold i brensel.

Miljøgevinst. KLIF karakteriserer biofyringsolje som klimanøytral.