fagbladet 2016 03 - kir

Forsi

defo

to: C

OLOU

RBOX

.COM

< S

EKSJ

ON

KIR

KE, K

ULT

UR

OG

OPP

VEK

ST

SIDE 10–15MED SEKSTIMERSDAG

SIDE 16

Fosterforeldre ønskes til asylbarn

SIDE 32

Meldeplikt viktigere enn taushetsplikt

SIDE 50

Flora treng innvandrarar

TEMA:

www.fagbladet.no Nr. 3 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

fag163kirs1.indd 1 02.03.16 09.26

2 < Fagbladet 3/2016

30

32

36

29 4 Full fart mot eksamen 10 TEMA: Sekstimersdagen 16 Asylbarna trenger fosterforeldre 19 Medlem nr. 350.000 20 PORTRETTET: Tom Løvli 27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Palestinske gleder 50 Meldeplikt viktigere enn taushetsplikt 54 I vente på krig i Vest-Sahara

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Det tause barnet 38 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Hjertevarm håndarbeider 68 EN AV OSS: Varierende oppgaver

Svømmetrening for barnehagebarnUtdanningsdirektoratet ønsker at kommunene gjør en ekstra innsats for å bedre barns svømmeferdigheter. I Rogaland har to barnehager fått tilskudd til å sette i gang.

Tverrfaglig trivselDe ansatte ved Mjøsmuseet i Oppland har bred kunnskap gjennom mange ulike fagutdanninger. De lærer av hverandre, og blir ofte hørt når de kommer med innspill.

Nyttig innvandringFlyktningstraumen til Flora gjev arbeidskraft og pengar i kommune-kassa. Innvandrarsenteret sørgjer for at Flora også får naudsynt kompetanse.

Barn som ikke snakkerDet er mange grunner til at enkelte barnehagebarn ikke prater. Men noen er tause fordi de har selektiv mutisme, skriver fokusforfatter Marianne Iversen.

INNHOLD

ISSN

080

9-92

6X

Foto

: Per

Fla

ksta

d

10

50

Tema

Spenstig redningsmannNorgesmesteren i hallingkast fi kk en hard landing. Møt brannmannen som tirret dronning Sonjas sikkerhets-vakter og slo stift på opptaksprøven.

Åpne om bekymring for barnReglene for taushets- og meldeplikt er omdiskutert. Men i Leie barnehage tar de opp bekymringer med foreldre og andre etater på et tidlig tidspunkt.

20

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Kat

hrin

e G

eard

Lavere sykefravær med sekstimersdagVed Svartedalen äldreboende i Gøteborg har de ansatte jobbet sekstimersdag i over ett år. Sykefraværet har gått ned, og de ansatte trives bedre på jobb.

fag163kirs2.indd 2 02.03.16 09.29

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 3/2016 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

For nesten førti år siden hevdet en eldre bekjent av meg med stort alvor at når vi rundet millenniumskiftet, ville det bare være pakistanere på Stortinget. Vi kan vel si at særlig god til å forutse framtida, var han ikke.

Selv i 2016 kan stortingsrepresentanter som ikke er blendahvite, telles på én hånd. Og redselen for at Grunnloven skal erstat-tes av sharialovgivning, er nok ikke så framtredende i den norske majoriteten. Likevel frykter et betydelig mindretall at verdiene våre forvitrer og at velferdsstaten går i oppløsning hvis det blir for mange muslimer blant oss.

Da fl yktningstrømmen nådde Norge i fjor, økte bekymringen for velferdssamfunnets ve og vel også i regjeringen. Nå skal det sies at jeg aldri har oppfattet høyresida som en viktig pådriver for å utvikle den norske velferdsstaten. Solberg-regjeringen er intet unntak med sin skattepolitikk som favoriserer de rikeste, mens et fl ertall av norske velgere er villig til å betale høyere skatt til felles-

skapets beste. Ja, fl ertallet av Frp-velgerne, også.

Heller ikke regjeringens ideologiske mål om mest mulig privatisering og konkurran-seutsetting, selv om det verken lønner seg eller sikrer bedre kvalitet, vitner om en stor omsorg for velferden vår.

Det burde selvfølgelig ikke over-raske noen at en høyreregjering fører høyrepolitikk, men dagens regjering går lenger på kommersialiseringens vei enn noen før den. Ikke minst med sitt ubegripelige ønske om å selge ut norske ressurser – som vann-

kraft – i stedet for bruke de evigvarende inntektene til å opprettholde Norge som verdens beste land å bo i.

Det er altså all grunn til å være redd for at de norske verdiene ødelegges, men det er lite trolig at det vil skje fordi muslimene overtar styre og stell. Det som skremmer vettet av meg, er at norske nordmenn med politisk makt og innfl ytelse er i ferd med å rive velferdsgrunnmuren bit for bit.

Når makthaverne endatil vender det døve øret til og bagatelliserer kritikken fra FN for

vår behandling av de før omtalte fl yktningene, vitner det om at

norske verdier ikke er det som står høyest på frednings-lista.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Norske verdier under angrep

«Det som skremmer vettet av meg, er at norske nord-menn med politisk makt og innfl ytelse er i ferd med å rive velferdsgrunn-muren bit for bit.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: Onsdag 2. mars 2016

fag163fels3.indd 3 03.03.16 09.13


FORTSETTER SAMARBEIDETDette er ett av tiltakene i prosjektet Saman om ein betre kommune, som er et trepartssamarbeid mellom politikere, tillitsvalgte og administrasjonen for å løse utfordringer og tilby bedre tjenester. Det er satset på fire hovedområder: redusert sykefravær, økt kompetanse, rekruttering/omdømme og heltid. Det sentrale samarbeidsprosjektet er avsluttet, men Rælingen er en av mange kommuner som fortsetter med trepartssamarbeid lokalt.

fag163fels04-05.indd 4 03.03.16 09.13


D et er tirsdagskveld på Strømmen videre gående skole. Inn fra vinter-kulda strømmer elever fra midten av tjueåra til nesten seksti. Tramper

av seg snøen og fordeler seg på to klasserom. Ett for dem som skal ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere, det andre for dem som skal bli helsefagarbeidere. Kommunen dekker alle utgifter; elevene bruker fritid på skole og lekser.

Ikke skummelt– Det er deilig å få papirer på det jeg kan, og få faglige og pedagogiske teoriknagger å hen-ge erfaring og praksis på. Jeg er jo stolt av at arbeidsgiveren sponser meg. Det inspirerer, sier Tove Tjernsli Thorsen. Hun har i årevis ledet teamet på SFOen på Norby barneskole. Nå tar hun fagbrev sammen med en kollega. En dag i uka leser de lekser sammen.

– Det er rett og slett morsomt. Undervis-ningsformen passer meg. Vi får gode referater, har gode diskusjoner, og oppgaveskriving følges opp personlig. Ikke skummelt i det hele tatt. Enda jeg ikke har gått på skolen siden jeg hoppet av etter første videregående...

Tove tenker, regner og spruter ut i latter. – …og det er jo 30 år siden.

Håndplukkede eleverRælingen kommune dekker de ansattes ut-gifter på 12.000 kroner til skole, eksamen og bøker. De aller fl este har lang fartstid i kom-munen. Ett av kravene for å bli plukket ut er minimum fem års praksis.

Det kreves stadig mer kunnskap hos an-

satte i helse- og omsorgssektoren, derfor ønsker Rælingen å profesjonalisere sin stab.

– Vi har mange på deltid og mye vikarbruk. Det er verken bra for ansatte eller brukere av kommunens tjenester, sier hovedtillitsvalgt Trude Stavheim.

Snakkis på jobbPersonalrådgiver Ragnhild Strandos Klæboe nikker.

– Kommunen trenger faglærte; de vil stå øverst på lista for å få faste og fulle stillinger. Dette er ansatte som kan mye og som nå får formell kompetanse.

– Tross korte frister søkte over 70. Mange måtte avvises, spesielt mange til barne- og ungdomsarbeiderfaget.

– Tilbudet er en snakkis på arbeidsplassene; det er mange som ønsker et tilsvarende tilbud, legger Trude Stavheim til.

Drømmer om fast jobbEn av de heldige som har satt seg på skole-benken, er helsefagelev Knut Henrik Østby Holter. Med 13 prosent fast jobb i en til-rettelagt bolig, må han fylle opp resten som vikar. Det er slitsomt, og gir ham ikke mulig-het for boliglån.

– Det er vanskelig å få fast og full stilling uten utdanning. Jeg stortrives med jobben, så da jeg fi kk høre om dette i en medarbeider-samtale, hev jeg meg rundt og søkte.

– Dessuten er det mange trivelige folk her. Jeg lærer mye av dem, og det er gode kontak-ter å ha framover i yrkeslivet, mener Knut og smiler til gjengen.

Etter 30 år er Tove igjen på skolebenken. Knut drømmer om at utdanning skal gi fast jobb. Begge er sponset av Rælingen kommune.TEKST: TITTI BRUN FOTO: ANTA ARNTZEN

HVORFOR GRATIS OPPLÆRING?Rælingen kommune har mye deltid, mange ansatte uten formell kompetanse og stor vikarbruk, spesielt i pleie- og omsorgs-sektoren. Gratis fagbrev til 44 voksne ansatte er et tiltak for å satse på egne ansatte i profe sjona-liseringen av kommu-nens tjenester.

SPONSET

AV KOMMUNEN

AV KOMMUNEN

FULL FARTMOT EKSAMEN

fag163fels04-05.indd 5 03.03.16 09.13


AKTUELT

Færre nye jobberDet er færre nye jobber i norske kommuner enn på mange år. I 2015 økte antall stillinger i kommune-sektoren med 3600, ifølge Statistisk sentral byrå. Det er den laveste jobbveksten siden 2006. Helga Pedersen (Ap) mener regjeringspartiene har bløffet velgerne.

– Frp gikk til valg på mer eldreomsorg, Høyre på bedre skole. Men vi får ingen av delene uten å ansette fl ere i kommunene, sier hun til Klasse kampen.

Kamp om tariffestet pensjonDet ble dramatikk da LOs representantskap vedtok retningslinjene for årets tariffoppgjør.Et benkeforslag fra Handel og Kontor om at tjenestepensjon skal tariffestes og organiseres gjennom brede, kollektive ordninger, fi kk 61 mot 52 stemmer og ble vedtatt.

I debatten advarte LO-leder Gerd Kristiansen sterkt mot å endre sekretariatets enstemmige innstilling, men nådde ikke fram.

Dermed får Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, et litt annet mandat enn han ønsket seg i forhandlingene. Fellesforbundet og Norsk Industri var enige om at ønsker individuelle pensjonskontoer

som arbeidstakerne kan samle alle sine tjenestepensjoner i. Det har Handel og Kontor advart sterkt imot, og mener det vil fl ytte

kostnadene til forvalt-ningen av tjenestepen-sjonene fra arbeids-giverne til arbeids -takerne, og hevder at en slik ordning står i strid med tanken om at tjenestepensjonene skal være kollektive ordninger.

Hans motpart, NHO-direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, er klokkeklar på at oppgjøret vil ende i konfl ikt hvis LO

ikke går til bake på kravet om at tjenestepensjon skal avtalefestes og orga niseres gjennom kollektive ordninger. PF

BLE IKKE HØRT: Flertallet i LOs representantskap ønsker å forhandle om en annen pensjons-løsning enn den Gerd Kristiansen og sekretari-atet anbefalte foran årets tariffoppgjør.

Høyre- og Frp-regjeringa er i gang med sitt prosjekt som handler om å spenne bein på den norske velferdsstaten. Vår felles velferd bygger på et fi nstemt system, hvor særlig skattepolitikken er viktig. Regjeringa har sørget for at landets rikeste har betalt milliarder av kroner mindre i skatt. De gir disse skattekuttene fordi de tror på en økonomisk ideologi som sier at det å gi lavere skatt til de rike er vekstfremmende.

Det var USAs tidligere president Ronald Reagan og hans økonomer som klarte å få folk til å tro at dersom de rikeste ble rikere, så ville det også være bra for de fattige. Noen kaller dette for dynamisk skattepolitikk, andre kaller det for trickle down-effekten. Anerkjente internasjonale og norske økonomer

har tilbakevist denne teorien med stadig større styrke de siste årene. De mener at den skaper større ulikhet og fl ere fattige, men blåblå politikere vender det døve øret til.

Siden Høyre og Frp kom til makta har deres skattekutt påført staten et inntektstap på rundt nitten milliarder kroner. Derfor har de økt pengebruken fra oljefondet, og det strammes inn på

velferdsordningene. Veldig konkret og nok mest dramatisk er regjeringas manglende innsats mot den raskt stigende arbeids-ledigheten. LOs sjeføkonom Stein Reegård sier at

regjeringas tiltak er

utilstrekkelig og at en krisepakke på fi re milliarder er altfor puslete. Til sammenlikning bevilget de rødgrønne partiene 20 milliarder kroner til ekstraordinære arbeidsledighetstiltak etter fi nanskrisa i 2008. De som rammes av regjeringas tafatthet, er ikke bare dem som jobber i oljenæringen og som nå mister jobbene sine. Særdeles bekymringsfull er situasjonen for mange unge mennesker som er klare for arbeidslivet etter endt utdanning og som ikke får jobber de har utdannet seg til.

Tradisjonelt har kommunene og offentlig sektor blitt benyttet til å stabilisere arbeidsmarkedet. Slik er det ikke nå. Regjeringa burde stimulert kommuneøkonomien, noe som igjen ville bidratt til økt sysselsetting og vekst i økonomien.

Det mangler ikke folk, kompetanse, oppgaver eller penger, men politisk vilje til å satse på noe annet enn skattekutt.

Usolidariske skattekutt øker ulikheten

Mette Nord, forbundsleder

Foto

: Erle

nd A

ngel

o

fag163fels6.indd 6 03.03.16 09.13


clou

rbox

.com

Ordførere går ut mot SannerSeks av ti norske ordførere har underskrevet på et opprop der kom-munal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner beskyldes for å tvinge kommuner til å slå seg sammen.

Årsaken er at regjeringen har foreslått et nytt inntektssystem der fullt basistilskudd til alle er droppet og erstattet med et basistilskudd be-regnet ut fra befolkningstetthet. Det betyr at store kommuner med mange innbyggere får mest penger, mens små kommuner ikke vil ha råd til å la være å slå seg sammen.

Klarere språk i kommuneneKS og Kommunal- og modernise-ringsdepartementet har opprettet en støtteordning for å oppmuntre kom-muner og fylkeskommuner til å ta tak i egen skrivepraksis. Det er satt av en million kroner som skal brukes til å gjøre språket som blir brukt av kom-munene mer folkelig. Søknadsfristen er 1. mai.

var medlemmer

i Fagforbundet i slutten

av februar. Det er 7188

fl ere enn på samme

tid i fjor.

350.000

LO prioriterer likelønn og kvinnelønn

FORNØYD: Fagforbundet mener det er riktig at LOs representantskap vil prioritere kvinnelønn og likelønn i årets tariffoppgjør.

Selv om det er lite å forhandle om i årets tariffoppgjør, vil LO fremme særskilte økonomiske krav for lavtlønte og prioritere kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.Leder i Fagforbundet, Mette Nord, er fornøyd med at kvinnedominerte grupper i offentlig sek-tor skal prioriteres.

– Det er avgjørende at vi benytter lønnsopp-gjørene til å fremme krav om likelønn og stoppe lavlønnsutviklingen, sier hun.

Fagforbundets leder framhever også at det skal stilles særskilte økonomiske krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller tradisjonelt får lite ut av dem.

Oppgjøret i privat sektor mellom Fellesforbun-det og NHO begynner 8. mars, og oppgjøret i kommunesektoren starter 6. april.

Tok igjen lønnsetterslepTall fra Teknisk beregningsutvalg viser at ansatte i kommunene har hatt en lønnsvekst på 3,25 prosent i 2015, mens industriansatte hadde en lønnsøkning på 2,5 prosent.

Dette har fått leder Stein Lier Hansen i Norsk In-

dustri til å hisse seg opp: – Det er fullstendig håp-løst at lønningene i offentlig sektor øker mer enn i de konkurranseutsatte næringene. Det er disse frontfagene som må bestemme lønnsutviklingen.

Mette Nord tar kritikken med stor ro: – Vi har hatt et lønnsetterslep de siste årene som vi fi kk kompensert for i 2015. Hvis vi ser lønnsutviklin-gen over en lengre periode, er ikke utslagene så store, sier hun.

Offentlig kvalitetSelv om frontfagene i industrien bestemmer ram-mene for tariffoppgjøret, mener Mette Nord det er viktig at offentlig ansatte ikke blir hengende etter.

– Kvaliteten på de offentlige tjenestene i Norge er avhengig av at kommunene klarer å rekruttere kunnskapsrike og dyktige medarbeidere, og da spiller lønn en viktig rolle, mener hun.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto

: Mar

tin G

utto

rmse

n Sl

ørda

l

fag163fels7.indd 7 03.03.16 09.13


AKTUELT

Magrere tiderForventningsundersøkelsen som Epinion har utført for Norges Bank, viser at både arbeidstakere og næringslivsledere og øvrige arbeidsgivere tror at prisene kommer til å stige mer enn lønningene det neste året, melder nettavisen E24.

I temasaken om renovasjon under press i Fagbladet nr. 1, kom vi i skade for å bruke feil bilde av daglig leder Jonny Enger i Veireno. Dette er riktig bilde av lederen i renovasjonsselskapet Veireno.

SITATER FRA NETT

Krever 100.000 klimajobber– Vi kan ikke endre framtida uten å endre oss selv, sa Fagforbundets leder, Mette Nord, da hun åpnet klimakonferansen «Broen til framtiden». Konferansen krevde at regjeringen går i spissen for å skape 100.000 nye klimajobber.

Statsminister Erna Solberg deltok som innleder på konferansen, og etterpå fi kk hun overlevert fl ere krav som konferansen hadde samlet seg bak:• Oljen i Arktis må ligge.• Norge må ta større ansvar for egne utslipp og

fi nansiere tiltak i fattige land.• Det må skapes 100.000 nye klimajobber.

– Vi må bestemme oss for om ledige hender skal bli en byrde på budsjettet eller ressurser i kompen om klimaendringene. Vi har hoder, hender og penger å bruke. Derfor trenger vi en politikk som skaffer til veie 100.000 nye klimajobber. Jo raskere verden blir fossilfri, desto mindre blir klimaendringene, sa Mette Nord.

Hvis vi ikke tar kontroll selv, men overlater det til markedet, blir det ikke et grønt skifte. Vi er en del av debatten. Vi må legge premisser og forme konklusjoner. Vi krever klimarbeidsplasser nå. Det er ingen arbeidsplasser på en død planet, sa Mette Nord.

Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, mener Arktis må bli et vendepunkt.

– Vi vil at Norge som en arktisk stat lar oljen bli liggende. Samtidig må vi mobilisere slik at grønne arbeidsplasser ikke blir en liten nisje i en verden som går på olje, gass og kull. Det har ikke naturen råd til, sa naturvernlederen.

Broen til framtiden er en allianse mellom

fagbevegelsen, miljøorganisasjoner, trossamfunn og andre engasjerte organisasjoner. Dette var deres tredje store konferanse.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

NYE KLIMAJOBBER: Mette Nord mener ledige hender må brukes i kampen for klimaet. Fagforbundet er en av organisasjonene som krever at det må skapes 100.000 nye klimajobber.

Vi beklager

«Og å blande inn 17. mai med ytrings-frihet og demokrati. Det er ikke det det handler om.» Aina Stenersen, leder i Oslo Frp

«Donald Trump, vi håper du holder alle løftene dine. Du har talt som ingen annen kandidat i nyere historie.» David Duke, tidligere Ku Klux Klan-leder

Barnehager uten godkjenningEn fersk kartlegging viser at det er stor forskjell på inneklimaet i norske barnehager. To av fem barnehager har ikke hatt tilsyn de siste tre årene. Ifølge rapporten fra Helsedirektoratet mangler én av ti barnehager godkjen-ning, og inneklimaet er oppgitt som hovedårsak til dette.

colo

urbo

x.co

m

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fag163fels8.indd 8 03.03.16 09.12


Tre av ti lærlin-ger er kvinnerPå yrkesfag i videregående skole er knapt tre av ti lærlinger kvinner, melder Statistisk sentralbyrå. Av 39.873 lærlinger og 2023 lærekandidater i videregå-ende opplæring, var kun 29 prosent kvinner.

På studieforberedende utdanningsprogram er derimot jentene i fl ertall.

Utdanning og arbeidserfaring kan ikke lenger forklare lønnsforskjellene mellom kjønnene. Likevel er gapet nesten like stort som for 20 år siden.I dag tjener kvinner 88 prosent av menns timelønn.

– Utdanningsnivå, erfaring og om vi jobber deltid eller heltid, er normalt legitime forklaringer på lønns-forskjeller. De siste årene har imidlertid kvinner gått forbi menn i utdanningslengde. Arbeidserfaringen er også blitt mer lik, så disse faktorene forklarer ikke lenger lønnsforskjellene, sier forsker Kjersti Misje Øst-bakken ved Institutt for samfunnsforskning.

Misje Østbakken og kollegaene har sammenlignet timelønna til kvinner og menn med lik utdanning og arbeidserfaring, og kom i 2012 fram til at fem pro-sentpoeng av lønnsgapet på 12 prosent kan forklares av at kvinner og menn velger ulike sektorer, bransjer og yrker.

Det resterende lønnsgapet på sju prosentpoeng kan ikke forskerne forklare.

– Noen hevder at kvinner i større grad skyr konkur-ranse enn menn. Hvis det stemmer, vil effekten av det ligge i den resterende delen vi ikke klarer å måle. Og hvis det skjer både direkte og indirekte diskriminering av kvinner i større grad enn av menn, vil det også ligge her, sier forskeren.

Tidligere var lønnsforskjellen i aller høyeste grad forklarlig. Fram til 1961 hadde kvinner egne tariffavta-ler med dårligere lønn enn sine mannlige kolleger. De neste 20 årene ble lønnsgapet redusert kraftig, men på 2000-tallet har det gått i sneglefart.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Fagforbundets familieleirOgså i år arrangerer Fagforbundet og Framfylkingen familieleir – et rimelig tilbud for forbundets medlemmer. Det blir en leir på Arbeider-bevegelsens folkehøgskole i Ringsaker 27. juni–1. juli og på Haraldvol-len leirskole i Målselv kommune 8.–12. august. Informasjon om påmelding kommer i neste nr. av Fagbladet og på fagforbundet.no.

Foto

: Ole

Pal

mst

røm

Høyres tenke-tank får strykCivita mener de kan dokumentere at ulik-hetene i Norge ikke øker. Men ifølge Rolf Aaberge

i Statistisk sentralbyrå har inntektsandelen til de ti prosent rikeste økt jevnt og trutt fra 2009 til 2014, mens inntekts-andelen til de fattigste har minket i det samme tidsrommet.

Uforklarlig lønnsgap

MENN TJENER MEST: En del av lønnsgapet mellom menn og kvinner er uforklarlig også for forskere.

barn rømte i fjor fra barnevernsinstitusjoner i Norge. Nesten halvparten av dem rømte fra institu-sjoner i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Mens 783 barn rømte fra institusjoner i region vest, rømte bare 183 barn i region øst, skriver Bergens Tidende.

1682

co

lourb

ox.c

om

fag163fels9.indd 9 03.03.16 09.12


Før ble hun utslitt av jobben. Nå går helsefagarbeider Erika Tim-berg (31) i korridorene i stedet for å springe, hun snakker med de eldre framfor å haste videre, og kollegaenes smil sitter løsere. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og PER FLAKSTAD Foto: WERNER JUVIK

B lant furutrær og snøhauger ligger Svarte-dalens äldreboende badet i tåke. Lite tyder på at det skjuler seg en aldri så liten ver-denssensasjon bak de anonyme murveg-

gene i forstaden Västra Hisingen i Gøteborg. I ei tid preget av kriser og uro, der mantraet er at vi må jobbe lenger og mer, har aviser som New York Ti-mes og britiske The Guardian latt seg fascinere av en kommune som går mot strømmen. På Svarteda-len har de ansatte det siste året jobbet sekstimers-dager med full lønn.

– Oppmerksomheten har tatt oss på senga. Vi måtte til slutt si stopp, sier Ann-Char-lotte Dahlbom Larsson, en av enhets-lederne ved Svartedalens äldre boende.

Mer tid til å snakke med de eldrePågangen fra mediene ble så stor at det gikk ut over jobben til de ansatte. Ledelsen brukte mye av tida til å svare på henvendelser. Men Fagbladet får slippe inn for å se hvordan de ansatte har det ett år etter at arbeidsdagen ble kuttet fra åtte til seks timer.

– At Svartedalen har blitt så kjent, syns vi an-satte bare er morsomt, sier Erika Timberg (31), helsefagarbeider og plasstillitsvalgt på en kortids-avdeling for rehabilitering.

Stemningen er god på pauserommet der hun sitter sammen med kollegaer.

– Jeg går i korridorene i stedet for å løpe, jeg har

tid til å snakke med de eldre framfor å haste videre, og jeg merker at kollegaene mine er gladere, sier Timberg.

Ansatte har mer energiPå kun ett år er arbeidssituasjonen og arbeids-miljøet snudd på hodet.

– Vi har mer personell, færre vikarer, vaktene overlapper mer, og vi stresser mindre.

– Jeg drar hjem og kjenner at jeg har gjort en bra jobb. Jeg gjorde så godt jeg kunne før også, men

da hadde jeg ikke tid til å gjøre jobben skik-kelig, sier Timberg.

Før sovnet hun på sofaen etter jobb hver dag. I dag har helsefagarbeideren energi til

trening og andre sysler. – Sekstimersdag er helsefremmende. Det

dreier seg om å finne en bra balanse mellom arbeid og fritid. Livet er ikke bare jobb, mener Timberg.

– Er det noe negativt med sekstimersdag?– De fleste syns det er helt topp, men noen mener

de seneste vaktene er blitt litt vel sene. Før gikk vi av kveldsvakt kvart over ti. Nå slutter vi en time senere, forteller hun.

Færre vikarerPå Timbergs avdeling jobber alle som tidligere del-tidsansatte, full stilling. I tillegg er det færre vikarer.

– Før kunne jeg være veldig alene med ansvaret.

TEMA: SEKSTIMERSDAGEN

MER ENERGI: Helsefagarbei-derne Erika Timberg (t.v.) og Jenny Anttila trives bedre på jobb og har mer energi når de kommer hjem.

<

fag163fels10-15.indd 10 03.03.16 09.14


SEKSTIMERSDAG I GØTEBORG• Kommunestyret vedtok å forsøke seks timers arbeidsdag ved

Svartedalen äldreboende. Prosjektet startet i februar 2014 og varer ut 2016.

• De ansatte jobber 30 timers uke. Lengden på skiftene kan variere fra fem til sju timer. For å få kabalen til å gå opp, kan alle ansatte jobbe tre åttetimersvakter i løpet av seks uker.

• Forsker Bengt Lorentzon følger forsøket tett. Alle helsefagarbei-derne på sykehjemmet svarer på et spørreskjema flere ganger i løpet av prosjektperioden.

• Utviklingen i blant annet sykefravær, vikarbruk og tilstedeværelse på Svartedalen blir sammenlignet med utviklingen på Solängen äldreboende – et sykehjem hvor det fortsatt jobbes vakter på åtte timer.

• Det er flere forsøk med sekstimersdag i Sverige nå. Umeå kommune tester sekstimersdag ved et sykehjem. Også Sahlgrenska sykehus ved Gøteborg har sekstimersdagen på to avdelinger.

fag163fels10-15.indd 11 03.03.16 09.14


I perioder av dagen, gjerne før kveldsvakta kom, kunne jeg være den eneste fast ansatte på avdelingen. Det er mange oppgaver vikarene ikke kan gjøre, så det var veldig stressende, forteller hun.

Kollegaene Nimco Daauud og Monika Jansson mener det aller meste er bra med å jobbe kortere dager.

– Alle er fornøyd med at vi jobber seks timer. Det eneste negative er at vi nå jobber annenhver helg i stedet for hver tredje, sier Jansson.

Daauud er glad hun har tid til å gjøre en bra jobb.– Nå kan jeg sette meg ned og snakke med de eldre og

gi dem den tida de trenger, sier hun.

Økt livskvalitetSykehjemmet fikk 14 nye helsefagarbeidere da prosjektet startet i fjor. De er ansatt i prosjektstillinger ut 2016, og skal sørge for at det totale timeantallet ikke går ned selv om alle jobber færre timer enn tidligere. Jenny Attila byttet ut bilen og jobben i hjemmetjenesten med kortere dager på sykehjemmet.

– Jeg har tid og overskudd til å gjøre en god jobb, sam-tidig som jeg orker å være en bedre mamma når jeg kom-mer hjem, sier småbarnsmoren.

Hun merker også at trivselen og humøret blant de an-satte er bedre.

– Nå har vi til og med tid til å lage barn, ser det ut til, sier Attila, og får kollegene på pauserommet til å bryte ut i unison latter. Men litt alvor er det i utsagnet.

– Det er vel ti ansatte som er gravide nå. Vi merker jo at livskvaliteten har gått opp, sier Attila.

Mindre fravær, bedre trivselAt helsefagarbeiderne på Svartedalen er friskere og gladere enn før prosjektet startet, ser også forsker Bengt Lorentzon, som følger forsøket tett. Han vil være forsik-tig med å trekke noen konklusjoner, men så langt har sykefraværet og vikarbruken gått ned, det jobbes mindre overtid og de ansatte er mer på jobb. Samtlige helsefag-arbeidere på Svartedalen äldreboende har svart på et spørreskjema, før forsøket og flere ganger underveis.

– Før prosjektet startet, svarte de fleste at de hadde dårlig tid og følte stress. Etter seks måneder var svaret at de stortrivdes på jobb. Ansatte føler seg piggere og trives bedre, sier Lorentzon.

For å se hvilken effekt forkortet arbeidstid har, blir utviklingen på Svartedalen sammenlignet med et annet sykehjem – hvor de ansatte fortsatt jobber åttetimersdag.

– Kritikere mener det blir feil å sammenligne Svarte-dalen med et sykehjem som ikke har fått tilført 14 nye stillinger, fordi pengene kunne vært brukt til å bedre kvaliteten på en annen måte. Hva sier du til det?

TEMA: SEKSTIMERSDAGEN

Timer per uke:1930: 48 1959: 451968: 42,51976: 401987: 37,52016: 37,5

ARBEIDSTID I NORGETimer per år:1930: 23681959: 21301968: 19551976: 18401987: 1717,52001: 1687,5

«Jeg har tid og over-skudd til å gjøre en god jobb, samti-dig som jeg orker å være en bedre mamma.»

Serbia: 2245Hellas: 2042USA: 1789Storbritannia: 1677Finland: 1645

Sveits: 1568Sverige: 1609Danmark: 1436Norge: 1427Tyskland: 1371

Gj.snitt antall arbeidstimer per arbeider i noen land:

... OG EUROPA

fag163fels10-15.indd 12 03.03.16 09.14


– Når vi skal se på effektene av sekstimersdag, må det totale antall arbeidstimer på Svartedalen være likt som på sykehjemmet vi skal sammenligne med. Derfor må vi ansette fl ere når alle skal jobbe mindre. Å ansette fl ere uten å gjøre arbeidsdagen kortere, kunne også vært in-teressant, men det er et annet prosjekt, sier Lorentzon.

Fra 2007 til 2009 ble det gjort et forsøkt med sekstimersdag for de ansatte i hjemme-baserte tjenester i Bergen. Et av målene var å undersøke sammenhengen mellom arbeidstid og sykefravær.

Da forsøket ble avsluttet etter to år, var konklusjonen fra konsulentfi rmaet Rambøll Management AS at de ansatte har vært fornøyde og opplevd å få et bedre arbeidsmiljø. Deltidsprosenten blant hjemmehjelperne gikk ned fra 62 til 40 prosent, men det ble ikke gjort funn der det kunne påvises at kortere arbeidstid hadde redusert sykefraværet så mye at det forsvarte de ekstra kostnadene.

Fra 1996 til 98 ble det gjort et forsøk i Oslo kommune. Der ble sykefraværet ikke redusert. Ansatte trivdes bedre og var mindre slitne, og brukerne var fornøyd.

I Sverige har de hatt totalt ti forsøk i kommunal sektor: fem i Stockholm kommune, to i Gøteborg og ett forsøk i hver av kommunene Kiruna, Malmö og Umeå. I tillegg har de hatt ett statlig forsøk.

• De første offi sielle tallene sammenligner tall fra perioden februar–juli 2014 og perioden februar–juli 2015.

• Vikarbruken var 12,9 prosent i første halvår i 2014. Første halvår i 2015 var vikarbruken gått ned til 8,8 prosent. Samtidig økte vikarbruken fra 12,2 prosent til 13,4 prosent i byen for øvrig i samme periode.

• Sykefraværet gikk ned fra 6,4 prosent til 5,3 prosent fra første halvår i 2014 til første halvår i 2015. I byen for øvrig gikk sykefraværet opp fra 10,2 prosent til 11,8 prosent i samme periode.

EFFEKTENE VED SVARTEDALENS ÄLDREBOENDE

Vil dokumentere effekteneDet var det sosialistiske Vänsterpartiet (V) i Gøteborg som fi kk gjennomslag for å forsøke seks timers arbeids-dag.

– Vi ville se hvilke fordeler kortere arbeidsdag kan ha for arbeidsmiljøet og situasjonen til ansatte i kvinne-dominerte yrker. Det er også gjort forsøk tidligere, men effektene av kortere arbeidsdag er ikke godt dokumentert. Det ville vi gjøre noe med, sier Daniel Bernmar (V), kom-munalråd for eldreomsorg i Gøteborg.

Et Toyota-verksted i byen har hatt sekstimers arbeids-dag de siste 12 årene, og har på den måten økt produk-tiviteten. Bernmar mener politikerne må argumentere annerledes for kortere arbeidstid i helsesektoren.

– I helsesektoren kan du ikke snakke om økt produk-tivitet. Vårt mål er snarere å skape et bedre arbeidsmiljø, heve kvaliteten på eldreomsorgen og få fl ere i arbeid, sier han.

Innføres ikke i hele GøteborgNettopp argumentet om å få fl ere folk i arbeid, er viktig når Bernmar skal forsvare satsingen. Prosjektet på Svarte-dalens äldreboende koster kommunen åtte millioner

STOR INTERESSE: Enhetsleder Ann-Charlotte Dahlbom Larsson måtte til slutt si nei til aviser og tv-kanaler som ville besøke Svartedalen äldreboende.

<

GODT HUMØR: Helsefagarbeiderne Nimco Daauud og Monika Jansson sier til Erica Timberg at de er mer fornøyd med kortere arbeidsdager.

fag163fels10-15.indd 13 03.03.16 09.14


TEMA: SEKSTIMERSDAG

– Å ta ut økt produktivitet i mer fritid handler først og fremst om livskvalitet, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.– Hvis vi ikke innfører kortere arbeidstid på kollektiv basis, men overlater til hver enkelt å sørge for seg selv, tror jeg vi kommer til å få en todelt utvikling. De som har makt og styrke i arbeidslivet kan ta ut mer fritid, mens de andre, for eksempel ansatte i pleie og omsorg, ikke kan gjøre det samme, sier Bjørnstad som er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

Som tidligere prosjektleder i Statistisk sentralbyrå har han stått bak to rapporter som tar for seg konsekvensene av redusert arbeidstid.

Ifølge økonomen vil den teknologiske utviklingen bidra til å øke produktiviteten og gjøre oss mer velstående, gitt at denne økningen fordeles jevnt. I en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2014 oppsummerer Erling Holmøy

og Birger Strøm at det private forbruket i 2060 vil være nær det dobbelte av dagens nivå, selv med seks timers arbeidsdag.

– Da blir det et spørsmål hvordan vi ønsker å ta ut denne økningen, og jeg tror mange vil ønske å ta den ut i mer fritid, så lenge vi har en produktivitetsøk-ning og fordeling som gjør at vi opprettholder kjøpekraften. Mange vil oppleve dette som et bidrag til økt livskvalitet, sier Bjørnstad.

Han mener det er økonomisk rom for redusert arbeidstid hvis den tas ut over lengre tid, og veksles inn i reduserte lønnstillegg.

– Dette handler om å prioritere. Arbeidstakere må gi avkall på noe lønnsvekst, og samfunnet må gi avkall på noe verdiskapning.

– En produktivitetsøkning som kun tas ut i økt forbruk, vil føre til økt press på infrastruktur og miljø, mens dette presset vil bli mindre hvis en del av økningen tas ut i mer fritid.

kroner. Opposisjonen har kritisert flertallet for å sløse med penger. Det mener kommunalråden blir feil.

– Nettokostnaden vil etter våre beregninger være på rundt to millioner kroner. Vi får 14 nye i arbeid, som ellers ville fått arbeidsledighetstrygd, sier Bernmar.

– Kan det bli aktuelt å innføre sekstimersdag i hele helsesektoren i Gøteborg?

– Nei, det krever at staten bidrar og betaler en stor del av regninga. Det er nemlig staten som sparer pen-

ger på at flere går fra å være arbeidsledig til å jobbe. Da kan ikke kommunen ta alle kost-nadene, sier Bernmar.

Etter kommunevalget for halvannet år siden, har ikke sekstimersdag-prosjektet len-

ger flertall i kommunestyret. Etter alt å dømme avsluttes det når prosjektperioden går ut ved årsskiftet.

– Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte, så håper jeg andre kommuner vil prøve det samme. Jeg er blitt kontaktet av flere som er interessert, sier Bernmar.

Kommer til å savne god bemanningPå Svartedalen vet de ansatte at de mest sannsynlig må gå tilbake til lengre arbeidsdager og færre ansatte ved nyttår.

– Selvsagt vil jeg jobbe seks timer, men jeg kommer til å savne aller mest at vi er flere på jobb, sier Erica Timberg.

For Jenny Attilas del går kontrakten ut når prosjektet er slutt.

– Det kan jo fort dukke opp et vikariat når så mange er gravide, håper hun.

– MANGE VIL VELGE FRITID FRAMFOR MER PENGER

FØLGER PROSJEKTET: Forsker Bengt Lorentzon forteller at de ansatte på Svartedalen føler seg piggere og trives bedre etter at de begynte å jobbe sekstimersdager.

«Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte.» DANIEL BERNMAR

colo

urbo

x.co

m

fag163fels10-15.indd 14 03.03.16 09.14

– Er det realistisk at Norge kan innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon? – Nei. Vår største utfordring framover er å sikre nok arbeidskraft til både økonomisk verdiskapning og til velferdstjenester, samtidig som vi evner å redusere belastningen på miljøet. Økonomisk vekst er en del av løsningen, ikke problemet. Perspektivmeldingen til den rødgrønne regjeringen dokumenterte at alle i snitt må jobbe 165 timer mer i året for å opprettholde velferden. Vi må regne med å jobbe mer, og på en annen måte enn i dag for å øke produktiviteten.

– Hvorfor har ikke Norge råd til dette?– Skal vi opprettholde og utvikle velferdsstaten, kan vi ikke bevilge oss mer fritid. Det offentlige forbruket vil øke framover, fordi velferdsstaten trenger mer ressurser, og det vil kreve mye arbeids-kraft. Eldrebølgen er kommet for å bli. Går arbeids-innsatsen ned, går produksjonen ned. Det betyr tapte inntekter i samfunnet. En reduksjon i arbeidsinnsats og samtidig økt timelønn kan gjøre velferdstilbudet dårligere, og det er det ingen støtte for i befolknin-gen.

– Hva mener du med at de som snakker om sekstimersdag ikke har forstått alvoret?– Timingen for et slikt forslag kunne ikke vært dårligere med tanke på at vi går inn i en tid der omstillingsbehovet er enormt ettersom oljeinntektene synker og behovet for velferdstjenester øker. Regne-stykket går ikke opp hvis hver og en av oss skal jobbe seks timer om dagen. Jeg mener tvert imot at vi bør arbeide for at alle som jobber deltid, skal jobbe heltid hvis de har helse til det og livssituasjonen ikke tilsier noe annet. Økonomisk vekst er helt avgjørende for at Norge fremdeles skal ha en sterk, privat sektor, med økonomisk verdiskapning som gjør at vi kan ha verdens beste velferdsstat.

DUELLEN

Vi har utfordret Fagforbundets leder, Mette Nord (t.h.), og administrerende direktør

i arbeids giverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, til duell om sekstimersdagen.

Sekstimersdagen

– Er det realistisk at Norge kan innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon? – Ja, Fagforbundet mener det. Det året sekstimers-dagen innføres, eller de åra det blir en gradvis opp trapping, vil det ha en ekstra kostnad. Etter dette vil det være forhandlinger på vanlig måte med frontfaget som legger rammene for lønnsoppgjøret.

– Hvorfor har Norge råd til å dette?– Dersom dagens utvikling fortsetter, vil andelen penger til privat forbruk tredobles innen 2060, ifølge

pers pektivmeldingen. Samtidig øker befolkningen med to millioner og vi har en økende andel av mennesker utenfor arbeidslivet. Pensjonsreformen forutsetter at alle må jobbe lenger før vi tar ut pensjon. Vi ser en bekymringsfull utvikling av

at ansatte i yrker med særaldersgrense på grunn av belastninger, i økende grad blir uføretrygdet.

– Det er bedre økonomi i å ha folk i arbeidsstyrken som lønnsmottakere og skatte-betalere enn som trygdemottakere. Redusert arbeidstid kan også ses på som en omorganisering av arbeidstida. Arbeidstakere vil få redusert arbeidsbelastningen for å ha

mulighet til å jobbe lenger før de tar ut pensjon.

– Har du ikke forstått alvoret i norsk økonomi når du snakker om sekstimersdag?– Jo, det er nettopp det vi har. Dette er en enkel, men genial løsning som tar hensyn til landets økonomi, behovet for at fl ere deler på arbeid, både fordi arbeidsledigheten øker og vi får fl ere innvandrere. Det betyr at vi minsker forbruksveksten ved å ta ut penger i tid. Samtidig opprettholder vi forholdet mellom arbeid og kapital, og en større andel av befolkningen bidrar med skatteinntekter fra lønnet arbeid.

Det er bedre økonomi i å ha folk

i arbeidsstyrken som lønnsmottakere

og skattebetalere enn som trygde-

mottakere.

Vi må regne med å jobbe mer, og på en annen måte enn i dag

for å øke produktiviteten.


fag163fels10-15.indd 15 03.03.16 09.14


Asylbarna tre nger fosterforeldreVELKOMMEN: Miljøterapeut Laila Ghodhbane og leder Frank Nerheim sørger for at nyankomne enslige asylsøkere under 15 år blir tatt godt vare på ved omsorgssenteret.

fag163fels16-18.indd 16 03.03.16 09.11


Asylbarna tre nger fosterforeldre

T åka henger tungt rundt det store, gule trehuset som huser Kirkenær barnevern- og omsorgssenter når enhetsleder Frank Nerheim kommer feiende inn døra. Han har akkurat vært og skrudd opp Ikea-

møbler på avdeling Finnskogen. Alt må være klart til stats-råd Solveig Horne skal åpne det nye, midlertidige hjemmet til ti enslige, mindreårige asylsøkere, i praksis gutter under 15 år, som regel fra Afghanistan, Syria eller Eritrea.

Nå har han klemt inn litt tid til å dele noen erfaringer med Fagbladet. Alle ledd i organisasjonen har gjennom høsten jobbet på spreng for å kunne gi barna omsorgen de har krav på. Så langt har de utvidet med tre nye av-delinger på Kirkenær, Stange og altså Finnskogen.

DugnadsåndNerheim legger ikke skjul på at staben har vært presset til det ytterste.

– Men det har gått bra selv om krisa kom brått på. Etter det første sjokket har vi fått en veldig effektiv saksgang, og alle rutiner blir godt håndtert. Vi har dessuten et godt samarbeid med de tillitsvalgte.

Det er en beskrivelse som Bjørn Ingar Skogvang deler. Han er regiontillitsvalgt for Fagforbundets ansatte ved alle institusjoner som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Buf-etat) drifter i region øst, som dekker fylkene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark og familievernfeltet i Oslo. – Da det sist sommer begynte å komme 20 barn i uka, sa vi at vi ikke ville klare det dersom det økte til 50. Men da det skjedde, maktet vi det også, sier Skogvang, som er imponert over samholdet og dugnadsånden i etaten.

Bufetats fem regioner leverer statlige barne- og familie-vernstjenester på vegne av staten under styring av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det vil si bar-nevernsinstitusjoner, familievernkontorer og fire statlige omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, eller EMA blant fagfolk.

Tidligere utgjorde EMA-feltet en liten del av Bufetats ansvarsområde. De fire sentrene hadde ved forrige års-skifte til sammen 89 plasser. Antallet mindreårige barn har nå passert 800. Barn under 15 år er barnevernets ansvar,

og det stilles strengere krav til omsorg og oppfølging av dem enn for ungdommer mellom 15 og 18 år, som UDI tar seg av. For å møte behovet, har Bufetat opprettet rundt ti nye avdelinger under de eksisterende statlige omsorgs-sentrene, og i tillegg inngått samarbeid med private leve-randører.

Bør spre ansvaretBjørn Ingar Skogvang har kritisert at Bufetat ikke har fått vide nok fullmakter til å opprette nye statlige sentre for enslige mindreårige. Det statlige ansvaret burde vært spredd på alle fem regioner, mener han.

Avdelingsdirektør Øystein Stokvold i Bufetat Region øst, har ansvaret for EMA-området. Han har også sagt at det er viktig å øke den statlige kapasiteten.

– Fortsetter utviklingen, er risikoen høy for at private drivere ikke klarer å tilby nok plasser. Og det er en smer-tegrense for hvor mange midlertidige avdelinger våre enhetsledere på eksisterende sentre kan håndtere.

Men så langt virker øverste myndighet lunken til Buf-etats anbefaling.

– Bufetat har gjort en stor innsats i en svært krevende situasjon for å få etablert nye midlertidige plasser til alle nyankomne. Det viktigste virkemiddelet har imidlertid vært kjøp av plasser i privat sektor, og dette vil departe-mentet legge til grunn også i 2016, sa barne- og likestil-lingsminister Solveig Horne (Frp) til Fagbladet før jul.

– Fosterforeldre trengs Erfaringsmessig får over 90 prosent av barna under 15 år opphold i Norge. De blir plassert i døgnbemannet bofel-lesskap med andre barn eller i fosterhjem.

Både Nerheim og Skogvang oppfordrer folk om å melde seg som fosterforeldre.

– Alle som kjenner at de har lyst og overskudd, bør iallfall vurdere det, sier Nerheim.

– Alle kommuner må også ta ansvar. Selv små kommu-ner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofelles-skap, burde de åpne for at familier kan være fosterhjem, sier Skogvang.

Mange enslige mindreårige flykter til Norge. Det har satt de ansatte i Bufetat på en hard prøve. Nå ber de folk om å bli fosterforeldre.Tekst og foto: KATHRINE GEARD

<

fag163fels16-18.indd 17 03.03.16 09.11


Mange har det best i fosterhjem, men små gode bofellesskap med voksne ansatte som har tid til å følge opp lekser og fritidsaktiviteter, er også en god løsning, mener Nerheim, som min-ner om at tilsynelatende sterke og selvstendige unger trenger nære voksne.

– Det er ikke tilfeldig at disse ungene kom seg hit. De er plukket ut til å dra fordi de er ressurs-sterke. Men det er en stor belastning å være skilt fra familien i så ung alder. Savnet etter søsken og foreldre sammen med ansvaret for å lykkes med utdanning og jobb for å kunne sende pen-ger hjem, er en tung bør.

Påsatt brannDet har også vært skjær i sjø-en for Nerheim og hans stab. I starten av november var det en brann i avdelingen på Svullrya før den var tatt i bruk. Politiet konkluderte med at brannen var påsatt. To rom fikk skader i brannen, men det var ikke fare for menneskeliv.

Nerheim syns det er trist at noen finner på slikt, men beskriver informa-sjonsmøtet i lokalsamfunnet etterpå som opp-løftende. Møtet var planlagt uavhengig av bran-nen, men nå kom ekstra mange.

– Det var et veldig godt møte. Hele bygda sa klart fra at de ville ta godt imot og støtte opp om omsorgssenteret. En enkeltperson har gitt uttrykk for sin mening på en særdeles klønete måte.

– Er folk positive til at flere asylbarn kom-mer hit?

– Ja, det brede lag er veldig positive. Med en stab på 150 er vi en viktig arbeidsplass i bygda, og mange ansatte kommer herfra.

Raskt på skolenSå langt har de taklet veksten, men Nerheim mener Bufetat må vurdere hvor store det er lurt at omsorgsentrene blir.

– Alle barna skal jo gå på skole og delta i fritidsaktiviteter. Vi kan nok øke kapasiteten noe, men ikke så raskt at ressursene i skolen og

andre steder ikke klarer å holde tritt.

– Ungene har forskjel-lig bakgrunn. Noen har gått på skole, mens andre nesten er analfabeter. Det gjør situasjonen kreven-de, men motivasjonen for å gå på skole er svært sterk.

Ved utgangen av året var det kommet 842 ens-

lige, mindreårige asylsøkere under 15 år til Norge. Pågangen avtok de siste ukene. I uke 52 kom det 12 barn. Selv om tilstrømningen av barn er mindre i øyeblikket, er det ingenting som tilsier at flyktningstrømmen vil stanse for godt, understreker avdelingsdirektør Øystein Stokvold.

– Vi planlegger for et scenario der vi må hånd-tere 3000 barn ved utgangen av året.

SLIK BLIR DU FOSTER-FORELDERVurderer du å åpne hjemmet ditt for et fosterbarn? Ta kontakt med den lokale fosterhjemstjenesten eller statlige myndigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Her vil du få nødvendig informa-sjon om hva det innebærer å være fosterhjem, hvilke krav som stilles og reglene for økonomisk godt-gjørelse.

Både gifte, samboere, enslige eller likekjønnede par kan bli fosterforeldre. Ulike barn trenger ulike fosterhjem, men alle foster-hjem må ha voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna.

I tillegg må fosterforeldre tilfredsstille visse generelle krav. Det vil si at de må ha god vandel og legge fram en uttømmende og utvidet politiattest, ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse.

Alle som skal bli fosterforeldre, må også gjennomføre et grunnleg-gende kurs som blant annet gir innføring i å møte barns behov for trygghet, håndtere tap, hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie, gi god omsorg og til å leve med forandringer i hverdagslivet.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverns-tjenesten og får fosterhjemsgodt-gjørelse. Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av og en utgiftsdekning som er skattfri, til å dekke kost, klær og fritidsaktivite-ter.

Kilde: Bufdir

TAR UTFORDRIN-GER: Bjørn Ingar

Skogvang og Frank Nerheim ved

Kirkenær omsorgs-senter har fått

ansvar for stadig flere mindreårige

asylbarn.

«Selv små kommuner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofellesskap, burde de åpne for at familier kan være fosterhjem.»

Bjørn Ingar Skogvang

fag163fels16-18.indd 18 03.03.16 09.11


E tter en karriere i reise -livsbransjen og nå fem år i Kirkens bymisjon, valgte Marit Skjærli å

organisere seg i Fagforbundet. Hun kunne ikke ha valgt et bedre tidspunkt, for da inn-meldingen hennes ble mottatt i forbundet, var det som medlem nummer 350.000.

Sterk og snill som PippiFagforbundet har dermed nådd en ny milepæl etter at det ble stiftet i 2003. Hele veien har forbundet vokst sakte, men sikkert. Og det i en tid da fagbevegelsen mister med-lemmer over hele Europa.

Forbundsleder Mette Nord er stolt over utviklingen, men også bevisst på hvilken sam-funnsmakt og styrke som ligger i å organisere sju prosent av Norges befolkning.

– Jeg sier som Pippi Lang-strømpe: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. Fagforbundet skal kjenne tegnes av verdiene våre; omtanke solidaritet og samhold, sier hun.

Inspirert av medsøstreMarit Skjærlis kollega Lise Gundell Kristensen har snakket mye om betydningen av å være organisert. I tillegg leste Marit nylig boka «Him-melstormeren», om fagfore-ningskvinnen Ellisif Wessel, som var en pioner på begynnel-sen av 1900-tallet.

– Det inspirerte meg veldig

å lese om medsøstre som gikk foran og virkelig mått kjempe for alt som vi i dag tar som en selvfølge, forteller Marit Skjærli.

Det siste puffet fi kk hun på en fagdag i regi av Fagforbundet om endrin-ger i det frivillige arbeidet i Norge.

– Der kjente jeg at forbun-det også er en god arena for faglig oppdatering som jeg vil ha nytte av som virksomhets-leder av frivilligsentralen i Kirkens bymisjon, sier hun.

Er litt bekymret Fra 2017 skal ikke lenger det frivillige arbeidet fi nansieres gjennom midler fra Kulturde-partementet, men via kommunebud-sjettene. Dette bekymrer Marit Skjærli litt.

– Det frivillige arbeidet er en av fl ere poster på budsjettene. Som en stiftelse er vi sårbare for store svingninger i fi nansieringen. Derfor føles framtida litt utrygg, sier hun.

– Da kjennes det godt å ha en sterk organisasjon i ryggen. 350.000350.000350.000350.000

MEDLEM NUMMER

Marit Skjærli (45) fra Kristiansand er Fagforbundets medlem nummer 350.000. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: EVA KYLLAND

fag163fels19 BRUK.indd 19 03.03.16 09.11


Et gammelt filmklipp av et ellevilt hal-lingstunt av Tom med brennende buksebein som sparker en hatt, ble nylig sett av 52.000 på Youtube i løpet av ett døgn.

Gamle minner strømmer på. Tom Løvli (42) smiler så det glitrer i emaljen. Tennene er alle hans egne. Utrolig nok. Han ler av stuntet som gutta på brannstasjonen i Dram-men hjalp ham med for ti år siden. Gode kollegaer. Gærne tider. Før det fatale fallet.

– Jeg var jo på toppen da.

På en sauegård øverst i Jondalen, nordvest for Kongsberg, vokste Tom opp. Oldemor drev gården; han husker også sin tippolde-mor. Moren og faren møttes allerede på sko-len – slikt kan det bli unge foreldre av.

– Jeg satt i baksetet da mor tok lappen, humrer Tom.

Og lappen tar du helst på 18-årsdagen når du bor i Jondalen, ei bygd med 500 innbyg-gere. Selv kjøpte Tom sin første bil 12 år gammel. Ei folkevognboble. Han tok av ka-rosseriet. Da ble den perfekt til å kjøre rundt på gården med.

Fire år gammel ble han storebror første gang, og åtte år senere kom en søster til. Om han var en tilstedeværende storebror for småsøstrene er uvisst. Tom svarer litt vagt. Og det er lett å forstå at det er mange steder å stikke seg bort på en gård for en vilter gutt som elsker fysiske aktiviteter, helst så ek-stremt som mulig. Det måtte være tøft og ut-fordrende.

Da var det to karstykker som gjaldt: luf-tige hallingkast eller å skyte med børse.

Tom hadde ingen børse, så det måtte bli hallingdansen.

Han trente på sprett og kast fra han var sju år. Både stift, gå på hendene med sprett til-bake til stående, kruking (kosakkdans) og lage hoppetau ved å holde hånden fast i den ene leggen og hoppe gjennom med den an-dre foten.

Han spikret opp en stokk på verandaen og øvde på å sparke ned hatten. Han bygde en trampoline med brukte fjæringer fra en til-henger for å trene på luftige kast. Leke i luf-ta. Og få kontroll. Igjen og igjen. Som en ekte frikar, som er det opprinnelig ordet for yngre, mannlige dansere som måler krefter. Det er tiurleik, en kamp om hvem som er sterkest.

– Du vet, i gamle dager, i militæret fantes det befal som arrangerte konkurranser i hal-lingkast. Og dermed ble rangstigen avgjort. Mye krutt og aggresjon kommer ut på den måten.

I 1985, da han var 12 år, og lenge før Ry-bak og Frikar-danserne vant Grand Prix, var Tom med i NM i landskappleik.

– Det ble mest hopp og sprett, og ikke så mye dans. Jeg måtte få mer på plass i hue og beina for å forstå dansen, sier Tom.

Unggutten gir seg ikke. 17 år gammel kjøper han Jondalens første trampoline. Han vil sparke hardt og fly høyere.

PortrettetTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Brannmannen Tom Løvli falt fra toppen av et fryktløst og vellykket hallingkast til et pauseliv på sofaen. Norgesmesteren måtte ta smertefulle, selvransakende valg.

Kruker og sparker høytTom LøvliAlder: 42 år

Sivil status: Gift, to barn.Bakgrunn: Forskalingssnekker, røyk-

dykker fra militæret, dykkerkurs.Aktuell: Brennende brannmann

danser halling.

fag163fels20-22_LETTET.indd 20 03.03.16 09.08


– Hatten skal forsvinne så fort at støvet står igjen i lufta.

18 år gammel drar han og en dan-sekollega på sin første opptreden i Washington DC. Med årene blir det over hundre show over hele USA.

Han danser seg også opp igjennom Europa sammen med den olympiske ild til Lillehammer i 1994. Underveis sparker han hatten så hardt at den lander i dronning Sonjas fang der hun troner ved siden av dronning Margrete av Danmark. Dronningen ler, mens securitygutta raser.

Manndomsprøvene er en ting. Men først da han skjønte og følte mu-sikken, ble det dans. I hallingdansen er både musikk og dans improvisa-sjon, ikke noe er planlagt, kanskje bortsett fra at hatten skal ned på et eller annet tids-punkt. Dansen blir forskjellig alt etter om det er vokal, munnharpe eller hardingfele som sørger for tonene.

– Det var på Gaustablikk at mesterspele-mann Knut Buens toner traff meg skikkelig. Dansen bare var. Jeg fantes ikke sliten da jeg gikk av scenen; jeg var full av energi.

– Musikk får smerter til å vike, sier Tom, plutselig alvorlig.

– Savner du scenen? – Å ja. Men det fins mye annet som er

sterkt å oppleve.Vi står i hallen på Drammen brannstasjon,

midt mellom to potente, ildgule brannbiler. Han former armene som i beskyttelse rundt et barn.

– Jeg har opplevd det. Som røykdykker. Det å hente ut ei lita jente. Ikke noe slår det. Større blir det ikke.

Her på Drammen brannstasjon så de po-tensialet i villstyringen, en allsidig bonde-tamp med fagbrev som forskalingssnekker

og hallingdans som hobby. Ennå går det gjet-ord om stiften han gjorde på opptaksprøven. Og besto.

Når jobben er samtaletema, blir Toms set-ninger brått mange og lange. Han forteller om teamet som settes sammen hver dag. Der er det dyktige fagfolk. Bilmekanikere, snek-kere, rørleggere. Noen driver med kamp-sport, andre med sykling eller svømming.

– Vi fikser alt. Alt publikum trenger, sier Tom og peker på en kollega på vei inn i bilen som er kalt ut på oppdrag.

– Han der er tidligere super skihopper. Det hender fortsatt at han og jeg tar en duell om hvem som svever best. Men bare etter grun-dig oppvarming.

I 2003 blir han norgesmester for første gang. På NM i landskappleik i 2006 skjer det som ikke skulle kunne skje. Når han lander etter et høyt kast, gir gulvet etter og han fal-ler gjennom. Han skader nakken og ryggen stygt, og river av muskler. Flere prolapser i ryggen fører ham inn i et smertehelvete og en runddans i operasjoner.

Han ble liggende nærmere to år på sofaen.

– Alt raste; livet rundt meg var jo bygget opp om å være i form. Jeg var så fortvila, jeg visste jo ikke om og når jeg kom meg på beina.

– Jeg følte meg nede i et mørkt rom i en lang periode. Det var det kanskje ikke så mange som visste.

Men kona visste.– Takk og lov for henne. Hel-

digvis er hun sta. – Ja, sier han og tenker litt.– Det er mye takket være hen-

ne at vi klarte oss gjennom den tida, og at vi fortsatt er mann og kone. Og fremdeles kan vi få for-

elskede følelser for hverandre.Etter hvert kunne han kjøre barna til tre-

ning, men fulgte dem ikke inn. Det var vondt at han ikke kunne delta i aktiviteter. Ikke være den aktive mannen han hadde vært.

– Sakte skjønte jeg noe. Jeg som tidligere var rask til å dømme andre. Det er en grunn for alt. Vi vet ikke hvordan folk har det inni seg. Det er så mye vi ikke vet. Hvis noen er grinete, så er det en grunn. Blir det for galt, får du heller spørre på en ordentlig måte.

Den harde landingen har lært Tom at det tar tid å bli voksen. Fortsatt er det ene fotbla-det uten følelser, men det hemmer ham ikke. Han har vært heldig.

– Det har tatt meg mange år å lære å kon-trollere temperamentet. Jeg ga mamma man-ge grå hår i min ungdom. Da er det godt at hun etter hvert er blitt stolt av hva det er blitt av meg.

Frikaren har temmet seg selv. Fortsatt dan-ser han, men de villeste kastenes tid er over. Ryggen sparer han til jobben som brann-mann.

Portrettet

«Jeg følte meg nede i et mørkt

rom i en lang periode.»


www.grontfokus.no

fag163fels23.indd 23 03.03.16 09.10


Godkjenning av tidligere praksisSPØRSMÅL: Jeg er en 51 år gamle mann som av helsemessige grunner skal omskolere meg til renholder. Har allerede tatt nettstudium Renhold Grunn-modul 1 og har jobbet i snart to år. Men jeg skal ha fem års praksis før jeg kan melde meg til fagprøven.

Tidligere har jeg jobbet i en bedrift med vann og avløp, høytrykksspyling, rørinspeksjon i alle dimensjoner og lekkasjesøk. Dette innebar at jeg var en god del inne, og da hadde jeg renholdsjobb etter den egentlige jobben. Samtidig hadde jeg ansvar for daglig og periodisk renhold i verksted, kontor og WC.

Er det mulig å få godkjent noe av dette som praksis når jeg skal opp til fagprøven som renholdsoperatør? A.H.

SVAR: Du har et spørsmål om godkjenning av praksis for å gå opp til fagprøve i renholdsopera-tørfaget som praksiskandidat. Du

har en del praksis allerede, snart to år, og spørsmålet er om du kan få ytterligere godkjenning av

tidligere praksis. Kravet til praksis er 25 prosent lenger

praksis i 100 prosent stilling enn læretida i faget. Minimum fem

års praksis. (Noen få fag har lengre

læretid).

Du må søke fylkeskommunen om godkjenning av praksisen din. Der vil det bli vurdert om den er godt dokumentert og

dekker de vesentligste delene av læreplanen for opplæring i bedrift/virksomhet (Vg3). Tidligere gjennomgått videre-gående opplæring kan gi god-skriving av tid. Hvor mye opplæring som kan godskrives, avhenger av hvor relevant den tidligere opplæringa er for det aktuelle lærefaget. Regler om slik godskriving fi ns i forskriften til opplæringsloven.

Før du kan gå opp til fagprø-ven, må du avlegge en eksamen i faget. Fylkeskommunene gjennomfører slike en gang hvert halvår. Frist for oppmelding er 1. februar for eksamen i juni og 15. september for eksamen i desember. Oppmelding skjer til privatistweb. Ut fra det du beskriver om praksisen din, høres den relevant ut, men det er altså fylkeskommunen som godkjenner. Kravet er at den er dokumentert, at det meste av den ikke er eldre enn ti år og at den er av et visst omfang.

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fagopplæringsavdelingen i fylkeskommunen din, i tillegg til å sjekke hjemmesida deres for nærmere informasjon. Lykke til.

Kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Kristine HansenUtdanningUtdanningsspørsmål, krav og rettigheter

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Nå har jeg fylt opp BSU-kontoen, til sammen 200.000 kroner. Er det lurt å bruke hele sparebeløpet på å betale ned på boliglånet? E. F.

SVAR: Hvis du fyller 34 år i år, kan du ikke lenger spare i BSU, og da kan du like godt betale

ned på boliglånet nå. Hvis du fortsatt har noen år igjen til aldergrensen for BSU, skal du ikke begynne å bruke av BSU-sparepengene. Fra 2016 øker totalbeløpet du kan spare innenfor BSU-ordningen til 300 .000 kroner. Det maksi-male, årlige sparebeløpet står

fast på 25.000 kroner. Så lenge du er under 34, år bør du fortsette å spare i BSU. 20 prosent skattefradrag og ekstra god rente i SpareBank 1 for LO-medlemmer gjør BSU til Norges beste spareordning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Spare mer i BSU

fag163fels24-25.indd 24 03.03.16 09.10


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har vært tillitsvalgt på heltid i mange år, men på slutten ble jeg såpass syk at jeg ikke klarte jobben tilfredsstillende. Vervet som tillitsvalgt er ikke noe en bør bite seg fast i. Når du får tillit av mange medlemmer, må du levere. Så jeg tok ikke gjenvalg.

Jeg kunne av helsemessige grunner ikke ta opp igjen min gamle jobb, og har stor forstå-else for at min arbeidsgiver ikke så noen muligheter for noen tilrettelagt stilling. Tida utenfor jobben hadde også gjort meg faglig akterutseilt.

Jeg fikk signaler om at dette gikk mot uføretrygd, og det ble gjort en større utredning fra Nav. De konkluderte med at jeg burde få uføretrygd. Dermed trodde jeg at det var i boks, og søknad ble sendt.

Etter et halvt år ble søknaden avvist av forvaltningsnivået, blant annet med den begrunnel-sen at jeg hadde jobbet på kontor de siste årene og kanskje kunne omskoleres til slikt arbeid. Så gikk det noen måneder, det ble laget en mer omfattende utredning, denne gangen av en av Navs eksterne samarbeidspartnere. Konklu-sjonen var den samme som sist. Den forelå for et år siden, uten at det ennå er sendt oen ny søknad.

Jeg er blitt møtt med velvilje av dem som er satt til å behand-le meg i førstelinjen, men noe må være galt i denne etaten. At lista for å få uføretrygd skal ligge høyt, er greit nok, men det må kunne gå an å finne ut av dette og gi tilbakemelding innen rimelig tid.

Jeg har selvsagt mest lyst til å

si takk for meg til Nav, og slippe å forholde meg til dette tullet. Det ville jeg ha gjort umiddel-bart den dagen jeg fylte 62 hvis jeg kunne fått AFP. Men på grunn av den lange saksbehand-lingstiden har jeg nå mistet denne retten. Slik jeg forstår reglene, måtte jeg ha vært i minimum 20 prosents stilling det siste åre før uttak av AFP.

Rimeligheten i at det skal være slik, forstår jeg ikke. Jeg har slitt med hardt fysisk arbeid siden jeg var ung. Om jeg må bruke den tida jeg har igjen til å slite for å holde hodet over vannet, kan ikke være i tråd med intensjonen i avtalefesta pensjon. Jeg har formelt opprettholdt mitt gamle ansettelses-forhold, og er vel fortsatt innmeldt i AFP-ordningen.

Jeg har tidligere henvendt meg til Fagforbundet i Oslo om denne problem-stillingen, uten at jeg har fått svar. Så jeg håper Fagbladets eksperter kan gi meg en forklaring på hvorfor det må være slik at jeg ikke fortjener AFP, siden jeg ble for syk litt for tidlig etter et langt arbeidsliv.

Og hvis dette er helt i tråd med reglene, forutsetter jeg at

det blir tatt et initiativ for å endre dem. For dette har ikke vært noen god opplevelse. P. G.

SVAR: Du har rett i at reglene i Fellesordningen (privat AFP) er svært kompliserte. Noen vil vel også karakterisere reglene som firkantet. Reglene er imidlertid rimelig klare:

For å kunne ta ut AFP, må en være ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 prosents stilling, ha en inntekt på minst 1 G, og arbeide fram til uttakspunktet for pensjon. Når en bruker uttrykket reell arbeidstaker, må en være på jobb og rent fysisk utføre et arbeid. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig bare å ha et ansettelsesforhold i

virksomheten.Det forutsettes også at

arbeidstakeren er på jobb hver måned, og at arbeidet på årsbasis utgjør 20 prosent for at vilkåret om en femdel av full stilling skal være oppfylt. Det er fastsatt nærmere regler i de tilfellene arbeidstakeren av en

eller annen grunn ikke arbeider hver måned.

I løpet av arbeidsperioden (ansiennitetsperioden) på tre år før uttaksdato, kan en ha opptil 26 ukers opphold fra arbeid forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden. Opphold grunnet sykdom utvides i denne perioden til opptil 52 uker uten at vedkommende mister retten til å ta ut AFP.

Selv om AFP – privat er en god ordning, er partene i avtalen klar over at flere arbeidstakere av ulike årsaker uforskyldt kan falle utenfor ordningen. Det gjelder både ved sykdom og uførhet, ved virk-

somhetsoverdra-gelse og ved arbeidsledighet. En ting er i alle fall sikkert: Dette blir temaer i 2017 når LO skal evaluere og forhandle om ordningen.

Dersom en arbeidstaker i AFP-alder har svekket helse og er usikker på om en søknad om uføretrygd vil bli innvilget, er det ett råd vi kan gi: Ta kontakt med Nav i god tid før du fyller 62 år.

Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsavdelingen

AFP og Nav-fella

«Jeg er blitt møtt med velvilje av saksbehandlerne i førstelinjen, men noe må være galt med systemet i Nav.»

fag163fels24-25.indd 25 03.03.16 09.10


Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til inter-nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbun-dets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangs-punkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidar-itet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettig-heter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor

sam arbeidskontrakt allerede er inngått.• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for

representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjekt-landet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema. Budsjett vedlegges søknaden. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mot-takerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til:

Ingunn Eriksen, Tlf 98 01 68 24e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 1. mai 2016

Søknaden sendes til:Fagforbundet,v/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Utlysning av midler til

SOLIDARITETSARBEID 2016/2017

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har værtmedlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks månederfor å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbun-det.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 29.01.16 11.56 Side 27

fag163fels26.indd 26 03.03.16 09.09

Kirke, kultur og oppvekst

«En ny pensjonsordning må være forutsigbar, livsvarig

og lik for kvinner og menn.»Seksjonsleder Mette Henriksen Aas


� Vil bli enige om ny pensjonDa Private barnehagers landsfor-bund møtte arbeidstakerorganisa-sjonene i februar, var alle enige om at de ønsker å få på plass en ny pensjonsløsning i vårens tariffoppgjør. De kom også et godt stykke på vei i diskusjonen om framtidas løsning. Side 28

Yothy har kompetansenFor eitt år sidan tok Yothy Pathmajothy Kamalanathan fagbrev i barne- og ungdoms-arbeidarfaget. Slik er ho med på å dekkje behovet for meir kompetanse i Flora kommune. Side 32

Foto

: Lud

vig

Solb

erg

� Prosjektstyring gir penger Definerte prosjekter frigir pro-sjektmidler, slik at prosjekter har blitt iverksatt og gjennomført ved Mjøsmuseet i Oppland. Men pro-sjektstyring kan gå ut over andre oppgaver. Side 30

� Selektiv mutismeFOKUS: Marianne Iversen skriver om Jonas, gutten som både snakket og gråt hjemme, men ble helt taus og uttrykksløs da han kom til barnehagen. Her kan du lese hva som måtte til for å hjelpe ham. Side 36

fag163kirs27.indd 27 01.03.16 12.09


Felles mål om ny pensjon i private barnehagerArbeidstakerorganisasjonene og Private barnehagers landsforbund (PBL) har et felles mål om å få på plass en ny pensjons-løsning i vårens lønnsoppgjør.Etter det Fagbladet kjenner til, er partene kommet et stykke på vei i diskusjonen om framtidas pensjonsløs-ning.

Partene hadde et møte i Bodø i midten av februar der de ifølge en felles pressemel-ding er kommet nærmere hverandre i en del konkrete spørsmål om framtidig pen-sjon.

Håper på bred støtteMen ingen av partene ønsker å gi noen opplysninger om hvor langt de er kom-met og hva de eventuelt er blitt enige om. I tida fram mot hovedoppgjø-ret for private barnehager skal både arbeidsgiver- og

arbeids takerorganisasjonene forankre sine synspunkter i egne organisasjoner, slik at den løsningen de håper å bli enige om i oppgjøret, har bred støtte.

– Partene i barnehagesek-toren har et felles ønske om å få til en ny ordning som er god for de ansatte, men som også gir større forutsigbar-het for arbeidsgiverne. Det er et godt utgangspunkt for forhandlinger, sier spesial-rådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.

1770 barnehager med rundt 26.000 ansatte er omfattet av PBLs tariffavtale med arbeidstakerorganisasjo-nene Fagforbundet, Utdan-ningsforbundet og Delta.

Flere alternativerDe ansatte har i dag en ordning som likner mye på offentlig tjenestepen-sjon, en såkalt ytelsesbasert ordning der arbeidstakeren er garantert en utbetalt pensjon. Dette var ansett som en trygg og forutsigbar ordning for den ansatte, men pensjonsreformen og blant annet levealdersjustering har gjort den mindre forutsigbar. Den er heller ikke så forut-sigbar for arbeidsgiver.

Den andre ordningen er innskuddsbasert, og den er svært forutsigbar for arbeids-giver, mens risikoen i større grad ligger hos den ansatte.

En tredje ordning – hybrid-pensjon – har elementer fra begge, og mange arbeidstak-erorganisasjoner ønsker som framtidig ordning for sine medlemmer.

Tekst PER FLAKSTAD

Kulturskolelærere lønnes dårlig i OsloKulturskolelærere i Oslo tjener langt dårligere enn kulturskolelærere i alle andre kommuner. Tillitsvalgt Einar Bergem har regnet ut at samlet lønnsforskjell er 2,6 millioner kroner etter 40 år.

Som tillitsvalgt får han også hen-vendelser fra andre som tilbys jobb i Oslo. De har funnet ut at lønna er bortimot hundre tusen kroner under lønnsnivået i nabokommunene. Noen av dem har derfor valgt ikke å ta jobb i Oslo.

– Vi mister en del gode kandida-ter. Det er ikke forenlig med at Oslo kommune tar mål av seg til å være den kommunen i landet med høyest kompetanse, sier Einar Bergem til bladet Musikkultur.

Tekst: Anne Myklebust Odland

Vil ha rettigheter som andreStudentene ved fagskoler har færre rettigheter enn de som studerer i annen høyere utdanning. Det ønsker studentleder Silje Kjørholt å endre.– For å rekruttere studenter til fag-skolene, må fagskoleutdanningen anerkjennes som en høyere yrkes-faglig utdanning, og likestilles med høgskolene og universitetene, skriver Kjørholt, som er leder i Organisasjo-nen for norske fagskolestudenter, ONF, i nettavisen Khrono.

Studentene ved fagskolene må ha de samme rettighetene som andre studenter når det gjelder studiepoeng og medlemskap i studentsamskipna-dene, fortsetter hun.

Hun viser til at det bare er 16.000 fagskolestudenter, mot 250.000 på universiteter og høgskoler, til tross for at både regjeringen og NHO har sagt at de ønsker fl ere fagskolekandidater.

Til høsten skal regjeringen legges fram en egen stortingsmelding om fagskoleutdanningen. PF

colo

urbo

x.co

m

KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

NY PENSJON: Både arbeidsgiver- og arbeidstaker orga-nisasjonen håper å få på plass en ny pensjonsløsning for de ansatte i private barnehager i vårens tariffoppgjør.

fag163kirs28-29.indd 28 01.03.16 12.08


colo

urbo

x.co

m

Svømmetrening for barnehagebarnVed Tjelta barne - hage og Eiker berget barnehage får barna svømme opplæring takket være midler fra Fylkesmannen i Rogaland.

Målet er at barna skal bli trygge i vann og få bedre svømmeferdigheter.– Dette er veldig viktig. Mange tror de kan svømme fordi de har hatt på seg armringer når de har vært i basseng tidligere. Jeg har sett barn som hopper ut i vannet fordi de tror at de kan svømme, sier virksomhets-leder Jorunn Blomvik i Tjelta barnehage til Solabladet.

– Vi vil lære dem å ha både respekt for vannet og glede for vann. Det er viktig at de vet at de ikke flyter sånn helt av seg selv, sier hun.

En viktig ting er å lære barna å bruke lukkemuskelen som forhindrer at de får vann i lun-gene når de har hodet under vann.

– Hovedpoenget er ikke å lære dem å svømme, men

å gjøre dem trygge i vann og lære dem å flyte og få hodet under vann, sier virksomhets-leder i Eikerberget barnehage, Marit Asmarvik Klepp til Sola-bladet.

Utdanningsdirektoratet har ønsket at kommunene gjør en ekstra innsats for å bedre barns svømmeferdigheter, og derfor er det etablert en tilskudds-ordning der kommuner og frivillige organisasjoner kan

søke om penger. Målgruppa er barn mellom fire og seks år i Oslo, Akershus, Buskerud, Rogaland og Hordaland. Det er fylkesmennene som forvalter tilskuddsordningen og tildeler penger.

I Rogaland var Tjelta og Eikerberget de to eneste barnehagene som søkte, og de har fått 1500 kroner i tilskudd per barn.

Tekst PER FLAKSTAD

TRYGG I VANN: Vanntilvenning og svømmetrening skal gjøre barnehagebarn trygge i det våte element.

Kritisk til ny lærerutdanningFramtidas seksåring står i fare for å måtte forholde seg til et stort antall lærere i stedet for dagens allmenn-lærere, mener Skolenes landsforbund (SL).

SL-leder, Anne Finborud advarer mot regjeringens forslag til masterut-danning for lærere i grunnskolen.

− Det er oppsiktsvekkende at når statsråd Torbjørn Røe Isaksen skal tvinge igjennom en obligatorisk masterutdanning for alle lærere, også i småskolen, så utformes den slik at utdanningen gir enda smalere fagkompetanse hos hver lærer enn dagens lærerutdanning gir, sier hun til fagbladet I skolen.

Hun mener mastersyken har tatt helt av i regjeringen og i Kunnskaps-departementet, og spør om det virkelig er slik at vi ønsker å fjerne allmennlærerne.

Tekstog foto: SIDSEL VALUM

Flere søker barnehageutdanningBarnehagesektoren mangler ikke lenger barne-hagelærere og opptaket øker jevnt, viser en ny rapport fra Følgegruppa for barnehagelærer-utdanning.

Ikke bare øker opptaket til utdanningen, men det er også flere menn som aktivt søker seg til barnehagene.

Søknaden til barnehagelærerutdanningen har vært jevnt stigende de tre årene det har vært opptak til den nye utdanningen. I 2013 søkte 2713 studenter, mens det tilsvarende tallet for 2015 er 2960 studenter. Rundt 18

prosent av søkerne var menn. Antallet mann-lige søkere har økt fra 456 det første året til 543 ved årets opptak, ifølge rapporten.

Et annet utviklingstrekk er at frafallet av utdannet barnehagepersonell er redusert. Helt fram til årtusenskiftet var det bare litt over halvparten av barnehagelærerne som hadde jobbet i barnehagen to år etter at de hadde tatt eksamen. Høsten 2007 var dette tilfellet for 77 prosent av dem som hadde tatt eksa-men to år tidligere.

Ved starten av dette året vil det ifølge rap-

porten være ansatt drøyt 6200 flere barne-hagelærere enn hva gjeldende pedagognorm krever. Målet om 50 prosent andel barnehage-lærere kan nås allerede i august 2018. PF

SKEPTISK: SL-leder Anne Finborud spør om det er nødvendig at lærere i grunnskolen må ha mastergrad.

Illus

tras

jons

foto

: Mon

ica

Scha

nche

fag163kirs28-29.indd 29 01.03.16 12.08


M jøsmuseet er et regionalt museum som dekker opplandskommunene på vestsiden av Mjøsa, og har adminis-trasjon både på Kapp og i Gjøvik.

Museet forvalter samlingene etter Gjøvik histo-riske samlinger, stiftelsen Toten økomuseum og historielag og Mjøssamlingene. I tillegg til å for-valte sine egne bygninger og samlinger, driver også museet bygningsrådveiledning til kommuner, eiere og håndverkere i forbindelse med tiltak som berø-rer verneverdige bygg.

– Vi syns det er viktig å ta vare på gamle hånd-verkstradisjoner som er i ferd med å forsvinne, og en del av denne kunnskapen er i tillegg viktig for å ta vare på våre verneverdige bygninger, sier byg-ningsvernrådgiver Trond Raddum.

I tillegg til egne krefter, bruker museet innleide lokale håndverkere til en del av arbeidet. Dermed spres kunnskap i distriktet, samtidig som arbeidet bidrar til å opprettholde lokale håndverksarbeids-plasser.

– En vinn-vinn-situasjon, mener de ansatte.

Tverrfaglig samarbeidMuseet bruker også frivillige, og de ansatte er glad for det entusiastiske engasjementet de viser. Sam-tidig er de opptatt av at det må være en balanse mellom det frivillige arbeidet og det som utføres av innkjøpte konsulenter, og egne ansatte.

– Vi er en sammensatt gruppe som trekker veks-ler på hverandres kunnskap. Vi kjenner hverandre,

og har god erfaring i å forholde oss til den tverr-fagligheten vi representerer. Ikke minst gjelder dette når vi skal sette sammen utstillinger og gjen-nomføre arrangementer, eller jobbe med definerte prosjekter som krever kunnskap på flere ulike områder, sier de.

Mjøsas arkEn del av virksomheten ved museet er prosjekt-styrt.

– Ledelsen har vært dyktig til å etablere prosjek-ter som har frigitt prosjektmidler, sier Silje Cathrin Fylkesnes, daglig leder for Opplandsarkivets se-kretariat, som er et samarbeidstiltak mellom Opp-land fylkeskommune og museene i fylket.

I anledning grunnlovsjubileet i 2014, restau-rerte og revitaliserte museet Amtmannsgården på Stenberg på Vestre Toten og Tingbygningen på Hunn i Gjøvik. Et av de siste store prosjektene er «Mjøsas ark», der Norges største innsjø skal for-midles til publikum gjennom aktiviteter, natur-informasjon og kulturhistorie. Dette er en fast utstilling som ble åpnet i juni i fjor i nye formidlings-lokaler i gamle Kapp melkefabrikk.

Store og små oppgaverDe nye lokalene og utstillingen i strandsonen uten-for har krevd en stor innsats både i innsamling og utvelgelse av gjenstander, gamle fotografier og informasjon, og ikke minst teknisk kunnskap for å sette alt sammen og presentere det best mulig.

Mjøsmuseet• Mjøsmuseet er et regionalt museum med museumssamlinger på Gjøvik, Toten og Minne-sund. • Museet forvalter samlinger innenfor arkiv, fotografi og gjenstander, og mange bygninger, parker og kulturmiljøer. Det har ansva-ret for 107 bygninger i fem kommuner.• Tradisjonsmusikkarkiv, bygningsvernrådgiver og Opplandsarkivets sekreta-riat er lagt til museet. • Mjøsmuseet dokumenterer og formidler kulturhistorie fra bygd og by, industrihistorie og Mjøsas maritime historie. • Museet har kontorer på Kapp og Gjøvik, og har ca. 17 ansatte.

LÆRERhverandre

av

Det tverrfaglige samarbeidet bidrar

til både trivsel og at de ansatte ved

Mjøsmuseet i Oppland stadig

lærer nye ting av hverandre som de

har nytte av.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

fag163kirs30-31.indd 30 01.03.16 12.08


Andre mindre prosjekter er det pågående arbeidet med å restaurere steinmuren rundt Gjøvik gård. I hagen til Amtmannsgården på Stenberg har det vært gjort en hagearkeologisk registrering. Museet har også utført såkalt «rapping» av gamle bygninger, en vanlig teknikk på 1800-tallet der bygningene ble påført leire blandet med sand og halmsnerk før de ble hvitkalket. I tillegg til at bygningen ble rappet, inneholdt prosjektet også en kursdel der arbeidet ble brukt til å lære museumshåndverkere i Oppland denne gamle teknikken.

Balanse – Prosjektstyring er en god måte å skaffe midler på, og det kan skaffe oss penger vi til oppgaver vi ellers ikke ville ha fått gjort. Samtidig kan det også ha den uheldige siden at det blir lite penger og tid igjen til andre oppgaver ved museet. Vi som har daglig tilsyn med for eksempel bygninger, ser jo hva som til en-hver tid må gjøres, og det er ikke alltid det mest presserende vedlikeholdet ligger innenfor et pro-sjekt. Derfor er det viktig å balansere dette, sier Kjell Roger Hansebråten og Frede Pettersen, håndver-kere og vaktmestere ved Mjøsmuseet. Og de andre nikker enig.

– Når vi går inn i et prosjekt, kan vi gå i dybden. Min erfaring er også at vi ansatte – med den brede kunnskapen vi har – ofte blir hørt når vi kommer med innspill. Og det er selvsagt inspirerende, sier Werner Hansen, som er fotoansvarlig for museets arkiv på over 600.000 historiske bilder.

HISTORISKE KONTORER: Mjøsmuseet har kontorer i Gjøviks eldste bygård, Kauffeldt-gården. Foran Silje Cathrin Fylkesnes. Neste rekke: Hovel Lønnum (t.v.) og Werner Hansen. Deretter Kjell Roger Hansebråten (t.v.) og Frede Pettersen. Tove Herberg (t.v.) og Trond Raddum bakerst.

fag163kirs30-31.indd 31 01.03.16 12.08


Y othy Pathmajothy Kamala-nathan (43) er mellom dei som har teke fagbrev i barne- og ungdomsarbei-

darfaget. Ho kom til Florø på fami-liegjenforeining i 2003, og har no arbeidd ti år i Krokane barnehage. Etter eitt år på skule 20 timar på kveldstid annan kvar veke, tok ho fagbrevet i haust.

Vil bu i Florø– Eg har berre 50 prosent stilling, men ynskjer å arbeide full tid, seier Yothy Pathmajothy Kamalanathan.

Likevel trivs ho godt i barnehagen og i Florø, og ho kjenner seg sikker på at ho og familien vil bli buande i Flora.

Ein som er glad for at Yothy og familien hennar kjenner seg heime i kommunen, er Arild Melvær, dagleg leiar av Innvandrarsenteret KF (kommunalt føretak).

– Me ynskjer at flyktningane skal trivast, klare seg sjølve og bli ein del av våre varige innbyggjarar, seier han.

Barnehage med åtte språk– Krokane barnehage, der Yothy Pathmajothy Kamalanathan arbei-der, speglar Flora lokalsamfunn der om lag 30 av 108 born kjem frå fa-miliar med bakgrunn som immigran-tar.

Merete Moe, som er styrar på Kro-kane, seier dei har arbeidd mykje for å få tak i tospråklege assistentar, og at dei no har tilsette og vikarar som snakkar til saman åtte språk i tillegg til norsk.

– Mange av dei tilsette byrja her som assistent fordi dei meistra to språk, fortel Moe. Etter kvart fekk dei fast stilling, anten som assistent eller som fagarbeidar. Dei vel 25 års-verka i barnehagen er fordelte på 31 tilsette. I tillegg kjem to stillingar i administrasjonen. Mange av dei faste har ikkje full stilling, men fyller opp med vikariat som tospråkleg as-sistent.

Ein internasjonal kommuneFlora kommune tek sjølv hand om asylsøkjarane og flyktningane. Då

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: LUDVIG SOLBERG

Dei fleste flyktningane som kjem til Flora, er motiverte for skule og arbeid. Difor ser framtida lys ut for distriktskommunen.

Tok fagbrev – håper på heil stilling

går også overskotet tilbake til kom-munekassa. For overskot blir det sjølv om flyktningane får tilbod om meir skule enn lova krev.

Nesten tretten prosent av dei 12.000 innbyggjarane i Flora er innvandrarar. Dei fleste er arbeids-innvandrarar, men over 40 prosent har flyktningbakgrunn.

Sidan 1987 har kommunen te-ken imot og busett nesten 1400 flyktningar. Mest halvparten av flyktningane vert buande i kom-munen, eit tal Melvær meiner er ganske bra for ein distriktskom-mune.

Flora er ein av få kommunar, og den einaste i Sogn og Fjordane, som sjølv tek hand om asylmottak og skolering av flyktningane. Ni av dei andre asylmottaka i fylket blir drifta av kommersielle aktørar og eitt av Norsk Folkehjelp.

Det kommunale føretaket Inn-vandrarsenteret i Florø er delt inn i tre einingar; asylmottak med 190 plassar, integreringsavdeling og vaksenopplæring.

«Distrikta treng inn-vandring»

Arild Melvær, dagleg leiar av

Innvandrarsenteret

INTEGRERING

fag163kirs32-34.indd 32 01.03.16 12.07


Store pengarAlle statlege midlar som følgjer asyl-søkjarane og flyktningane, går gjen-nom Innvandrarsenteret. Omsetna-den er på om lag 65 millionar kroner årleg.

Etter at senteret hadde betalt nes-ten 12 millionar for kommunale te-nester som til dømes barnehage, skule og barnevern, sat dei i 2015 igjen med eit overskot på 6,4 millio-nar som dei overførte til kommunen.

Vaksne flyktningar som blir bu-sette, skal gjennom eit obligatorisk introduksjonsprogram på normalt to år. Den viktigaste delen av program-met er norskkurs med samfunnsfag.

Innvandrarsenteret tilbyr fleire ti-mar i mindre grupper enn det norsk-tilskotet finansierer. Flyktningar med liten skulegang får også grunnskule-undervisning i andre fag, sjølv om kommunen får statlege midlar berre til norskfaget.

BREI KOMPETANSE: Yothy Pathmajothy Kamalanathan snakkar to språk flytande pluss at ho no har fagbrev.

Foto

: Lud

vig

Solb

erg

Styrer pengane dit dei trengstJan Henrik Nygård, varaordførar frå Venstre, meiner flyktningane som kjem til Flora, blir tatt godt hand om.

– Innvandrarsenteret har lang erfaring og høg kompetanse. Dess-utan er næringslivet og kommunen open for å gje språkpraksisplassar, seier han. Nygård er sjølv dagleg leiar av ein liten bedrift med ni til-sette, og dei har ofte inne innvan- <

fag163kirs32-34.indd 33 01.03.16 12.07


drarar som treng språk- og arbeids-praksis.

Varaordføraren meiner det er ein stor fordel at Innvandrarsenteret vert driven som eit kommunalt føretak.

– Det gjev oss betre styring slik at me kan bruke pengane på kommu-nale tenester ettersom behova endrar seg. Viss det til dømes er mange sped-barn blant innvandrarane, bruker me meir på helsestasjonen, eller me sett inn ekstra ressursar til assistentar i

skulen dersom mange skuleborn har innvandrarbakgrunn.

Treng både folk og kompetansePersonalsjef Trond Ramstad Olsen i Flora opplyser at kommunen har kompetanseplanar på fl eire område. Han fortel at behovet har vore stort for barne- og ungdomsarbeidarar, men at kommunen no har størst be-hov for helsefagarbeidarar.

Innvandrarsenteret sørgjer for at

dei som skal bu i Flora, vert kart-lagde med omsyn til kvalifi kasjonar og interesser slik at dei kan leggje ein plan for utdanning og arbeid.

– Det er viktig at det fi nst ein jobb i andre enden når nokon byrjar på ei utdanning, meiner personalsjefen. Sjølv om korkje han eller andre kan garantere fast eller full stilling i fram-tida.

Eit døme på vellukka samarbeid mellom Innvandrarsenteret, Nav og kommunen er ifølgje personalsjefen prosjektet Frå fl yktning til fl oravæ-ring, der 13 fl yktningar etter intro-duksjonsprogrammet byrja på ei ordinær utdanning i helse- og opp-vekstfag.

– Det er best for alle partar om innvandrarane får ei fagutdanning, meiner personalsjefen, som meiner det er eit lokalsamfunnsansvar at fl yktningar får skule og arbeid slik at dei vert integrerte.

Personalsjefen kan ikkje seie kor mange fl yktningar som er tilsette i kommunen, men 6,3 prosent av dei tilsette er innvandrarar.

«Det er best for alle partar om innvandrarane får ei fagutdanning.»

Trond Ramstad Olsen, personalsjef

Fylke: Sogn og FjordaneBefolkning: 11.862

FLORA KOMMUNE

GOD STYRING: Varaordførar Jan Henrik Nygård trur det er lettare å kanalisere pengane dit behovet til ei kvar tid er størst gjennom eit kommunalt føretak enn om utanforståande skulle drifte mottak og opplæring.

fag163kirs32-34.indd 34 01.03.16 12.07


Bestill Fagbladets temahefter på

fagforbundet.no. Gå inn i

Nettbutikken,Yrkesfagligetemahefter.

Heftene er GRATIS!

temaI temaheftene går Fagbladet dypere inn i

problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god

nytte av hefter som tidligere er utgitt.

FAGBLADETS

TEMAHEFTER

GIR DEG

UTFORDRINGER,

KUNNSKAP

OG INSPIRASJON

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LIVSLANG LÆRING

LIVSLANG LÆRINGFor medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 40

Temahefte nr. 31LIVS

Uunnværlige sosialarbeidere

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 38

PROFESJONELL NÆRHETTemahefte nr. 38

PROFESJONELL NÆRHET

fag163kirs35.indd 35 01.03.16 12.07


Det tause barnet

FOKUS

Det hender at barnehageansatte møter barn som ikke snakker. Barns språk er i utvikling, og normaliteten rommer mye. Men noen barn er tause fordi de har selektiv mutisme (SM).

Det er min første dag på jobben. Alle barna på 3-årsavdelingen er samlet i ring på gulvet. En av de ansatte leder samlingen, og barna får i tur og orden presentere seg. Så kommer turen til Jonas. En stille gutt som ikke ser ut til å være en del av gruppa. «Han snakker ikke,» hvisker en ansatt til meg. Og det gjør han ikke; det kommer ikke en lyd. Og ingen av de ansatte hadde noen gang hørt ham gråte.Jonas lekte aldri med de andre barna. Han satt helst for seg selv, stille. Ved måltidene kunne han sitte lenge uten å spise. Han ba ikke om mat. De andre barna dominerte måltidet, og holdt oss voksne opptatt. Vi så ikke at Jonas ikke hadde fått pålegg på brødet.

SM er en tilstand der barn i visse sammenhenger konsekvent ikke snakker. Den er lite utbredt i Norge – i underkant av én prosent har diagnosen, og jentene er i et lite fl ertall. Selv om SM ofte kommer til syne når barnet er mellom to og fi re år, er det vanligst å oppdage dette i skolealderen, når det stilles større krav til det verbale. Det fi ns derfor lite litteratur om SM i barnehage, og hvilke tiltak som kan settes inn.

De første symptomene blir ofte mistolket som normal skyhet. Sjenerte barn kan også være motvillige, men svarer ofte enten verbalt (gjerne hviskende) eller

nonverbalt. Det er relativt stor enighet om at SM best forklares som en angstlidelse, mest assosiert med sosial angst, som påvirker barnets atferd og styrer dets hvferda. Barn med SM lager seg strategier for å unngå å snakke.

Følgende tiltak ble satt i verk:

Tiltak 1: PPT og BUPAVi gjorde fl ere observasjoner og hadde samtaler med foreldrene, som begge jobbet med psykisk helsevern. De tok selv opp SM som en mulig diagnose. Vi fant ut at selv om Jonas var helt taus i barnehagen, var han ikke det hjemme. Der pratet og gråt han.

Vi brukte kartleggingsverktøyet Tidlig registrering av språk (Tras), og hos Jonas fant vi store hull på områdene for samspill, kommunik-asjon og oppmerksom-het. I tillegg fylte foreldrene ut et skjema på hvordan de så ham hjemme. Det viste at Jonas hadde en normalutvikling av språk og språkforståelse i familien.

Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT) observerte Jonas, hadde møter med foreldrene og henviste videre til Barne- og ungdomspsykia-trisk avdeling (Bupa). Han fi kk noen timer med spesialpedagog i uka og vi gjennomførte tverrfaglige samarbeidsmøter. Dette var viktig

for at vi skulle få en felles forståelse av Jonas.

Tiltak 2: Lære barnet å kjenneFor å kunne hjelpe Jonas best mulig, var jeg nødt til først å bli kjent med ham. Jeg lærte å lese kroppsspråket hans, særlig blikket og smilet. Han smilte gjerne selv om han ikke var glad. Det var kun når smilehullene kom fram at han faktisk var glad. Han sank ofte sammen når han opplevde angst, akkurat som om han ville synke ned i et hull i bakken. Et annet tegn var at han hadde hendene i munnen.

Tiltak 3: Defokusert tilnærmingPPT anbefalte oss defokusert kommunikasjon. Vi kunne gjerne

stille Jonas spørsmål, men fortsette uten å kreve svar. Metoden egnet seg godt til bruk under måltidene. Jeg satt ved siden av Jonas slik at det var naturlig å ikke ha øyenkontakt. Jeg

spurte ham hva han ville ha på maten, og han kunne svare nonver-balt ved å strekke seg etter eller peke på det pålegget han ville ha. Dette ble begynnelsen til de første ordene. Gradvis begynte han å svare meg med et enkelt og noe mum-lende «kaviar». Jeg ga ham kaviaren slik jeg gjorde når han bare pekte.

Det var viktig at vi ikke gjorde

Marianne B. IversenBarnevernspedagog, er under videreut-danning i barne-hagepedagogikk. Ti års erfaring fra barnehage. Jobbet med «Jonas» i tre år.

«Han smilte gjerne selv om han ikke var glad.»

fag163kirs36-37.indd 2 01.03.16 12.06


noe ut av det dersom Jonas svarte. Denne tilnærmingen ble også brukt på andre områder av barnehagehverdagen.

Tiltak 4: Gå raskt videreDet var viktig at Jonas var en del av gruppa. Tausheten hans hadde alt gjort ham ganske alene. Navneoppropet ble ett område der vi måtte endre våre rutiner. Jeg ropte ham opp, men gikk raskt videre til neste barn. Etter en stund trengte jeg ikke lenger å gå raskt videre, for da visste han at jeg ikke ville kreve svar. Etter hvert begynte han å svare. Først bare en stille antydning. Så et klart og tydelig «Ja!». Samme metode ble også brukt i samlingsstunder.

Tiltak 5: Nonverbal konflikthåndteringKonflikthåndtering ble vanskeligere for Jonas enn de andre barna. Han måtte stå i situasjonen, enten ved å eie de følelsene

han hadde, eller ved å ta ansvar for det han hadde gjort. I tillegg måtte han kommuni-sere med det andre barnet. Han så ned i bakken og klarte ikke å bevege seg. Løsnin-gen ble å gjøre tingene sammen med ham. Si unnskyld sammen med ham og blåse sammen med ham. I starten gjorde vi det for ham, mens han var til stede. Det tok lang tid, men etter hvert deltok han mer selv.

Tiltak 6: Plan B ved arrangementerVi ville gi Jonas det samme tilbudet som de andre barna, og i samarbeid med foreldrene sørget vi alltid for en plan B ved ulike arrangementer. Vi informerte ham grundig på forhånd, og han fikk selv velge om han ville gjennomføre. Han kunne når som helst trekke seg, og vi fulgte alltid godt med på kroppsspråket hans.

Tiltak 7: TurerEtter hvert ble Jonas trygg i barnehagen. Vi begynte derfor å jobbe med å trygge ham på andre arenaer, og tok med noen av vennene hans på tur utenfor barnehagen. Gradvis kunne vi overføre tryggheten hans til for eksempel skolen.

Det er sommerfest. Jonas er førskolegutt og skal få sin avskjedshilsen foran alle foreldrene i barnehagen. Jeg sier noen gode ord og mimrer om tida i barnehagen. Så overrekker jeg en gave til ham. Jonas står stødig. Deretter går han stille ned til foreldrene sine. Det var en stor dag for ham. Han hadde mestret en angstfull situasjon.

Foto

: Col

ourb

ox.c

om

Dette er en forkortet utgave av en artikkel som tidligere er publisert i Fontene. Den opprinnelige versjonen med henvisninger kan du lese på fagbladet.no.

fag163kirs36-37.indd 3 01.03.16 12.06

METTE HENRIKSEN AAS

SEKSJONSLEDER

For første gang på mange år har et tariffoppgjør gått helt i stå. I tariffoppgjøret for kulturarbeiderne er det ingen som vil bryte forhandlingene, men heller ingen som vil fortsette. Situasjonen er fastlåst, og årsaken er strid om pensjon.

Bakgrunnen for konfl ikten er at arbeidsgiverne for de ansatte i teater, orkester, ballett og opera ba de ansatte om å være med på å vurdere alternativer til dagens ytelses basert pensjon. Dagens ordning gir røde tall og truer driften av fl ere scener, blant annet på grunn av uhensiktsmessige regnskapsregler.

Arbeidstakerne takket ja til invitasjonen, men stilte noen krav: En ny pensjonsordning må være forutsigbar, livsvarig og lik for kvinner og menn. Dette ligger i dagens ordning. Med disse kravene ble idyllen brutt. Hybridpensjonen inneholder disse elementene. Den er en slags innskuddspensjon, men

fordeler risikoen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og pensjonsleverandør. Siden kvinner lever

lenger enn menn, må premien være litt høyere for at de skal være sikret lik utbetaling. Arbeidsgiver foreningen Spekter, som fører forhandlingene for arbeidsgiversiden, sa nei. De vil ha en ren innskuddspensjon.

Beregninger fra Sparebank1 viser at en ung kvinne med moderat inntekt vil få 36.000 mer i året med hybridpensjon. Det er overraskende at Spekter tillater seg å fremme krav som fører til forskjellsbe-handling. Hybridpensjonen er livsvarig og vil gi høyere pensjon, også for menn.

Det er uforståelig at Spekter ikke vil ha en dialog. Det var de som inviterte til å vurdere pensjonsordningen, det er de som representerer institusjonene som taper på dette for hver uke som går, og det er den samme organisasjo-nen som taler varmt for likestilling i en rekke andre sammenhenger. Hybridpensjonsordningen er et columbi egg, det er bare å si ja som gjenstår.

«En ny pensjonsordning må være forutsigbar, livsvarig og lik for kvinner og menn.»


Pensjonskonfl ikten er lett å løse

Film om barn med problemerI februar ble fi lmen «Se meg, snakk med meg» lansert i Skien. Hilde Jeanette Løberg fra Kompetansesenter Rus, avdeling Sør, har det faglige ansvaret for fi lmen som handler om å snakke med og lytte til barn med problemer. Hun håper den vil bidra til å øke bevisstheten om å snakke

med barn som vi tror har det vanskelig, og at det kan utgjøre en forskjell i dette barnets liv.

Filmen fi ns på nett, og der fi ns også en PDF-fi l som Løberg har laget om hvordan ansatte i barnehager, skoleverket og SFO kan bruke fi lmen.

PF

Kulturkonferanse i FredrikstadFagforbundets konferanse «Kultur – mangfold gir muligheter» blir arrangert i Fredrikstad 11. og 12. april. Blant innlederne er Irene Østbø som skal snakke om kultur som fag eller virkemiddel i forbin-delse med jobben som prosjektleder for «Fredrikstad 450 år».

Kultursjef Grete Skjelbred i

Spydeberg kommune skal innlede om kulturens rolle i kommunereformen, mens André Ruud fra Drammen tar for seg kultur i et integrerings-perspektiv.

I løpet av konferansen blir det også et besøk på Fredrik-stad kino og en omvisning i Gamlebyen. PF

Konferanse for SFO-ledere19. og 20. mai arrangerer Fagforbundet konferanse for SFO-ledere. Årets konferanse vil i første rekke dreie seg om kvalitetsarbeid i SFO, ernæring og fysisk aktivitet og framtidas SFO. Påmeldingsfrist er 14. april, og detaljert program kommer senere. PF

Ny nettportal på sju språkI februar ble nettstedet skolekassa.no lansert. Dette er en nettportal der barn og unge som bor i asylmottak kan lære norsk og andre fag. Nettpor-talen er ikke ment som en erstatning for opplæring, men som en støtte i det tilbudet elevene får.

Det er Nasjonalt senter for fl erkulturell opplæring, Nafo, som har utviklet skolekassa.no sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Nettsiden har menyer på seks språk i tillegg til norsk:

arabisk, engelsk, dari, kur-manji, pashto og tigrinja, og læreressursene er i fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag fra første til tiende trinn.

I tillegg fi ns det samlinger av fl erspråklige ordbøker og nyhetssendinger. PF

skje

rmdu

mp

skol

ekas

sa.n

o

fag163kirs38.indd 2 01.03.16 12.06


PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 2- 2016

Skriv seg til suksessAnette Nerhus Bjelland og Noah Hovland er nokre av dei fl inke skrivarane i klassen til Hildegunn Sæbø Heimro på

éin av 20 skular som viser veg i skriveopplæringa – i verdas største skriveprosjekt.

Distribuert med Fagbladet

fag163kirs39-42.indd 39 01.03.16 12.05


Gir meining til skrivinga

Korleis kan ein 3.-klassing klara å skriva like bra som ein 4.-klassing? Og ein 7.-klassing skriva like bra som ein 9.-klas-sing?

Sagvåg skule og Tjødnalio skule i Stord er blant dei 20 skulane som har vore med på det som truleg er verdas største skrive-prosjekt. Målet med prosjektet har vore å fi nna ut kva ein kan forventa av skrivinga til elevar på ulike klassetrinn.

Professor Synnøve Matre, opphavleg frå Halsnøy og no professor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har leia prosjektet som varer til 2016.

– Effekten på resultata til dei 3000 elevane som har vore med, svarer til eitt års ekstra undervising. Effekten på dei kring 600 elevane med tydelegast effekt, svaret til to år ekstra undervising, seier ho.

Skreiv så blekket sprutaSynnøve Matre meiner det er viktig at skriveoppgåvene som elevane får, har eit klart formål. Ei oppgåve som «Skriv om sommarferien din» har eit meir uklart formål. I staden bør lærarane bli fl inkare til å skapa ei meining med oppgåvene.

På Sagvåg skule fekk elevane beskjed om at den populære Melodi Grand Prix skulle bli kutta ut fordi rektor meinte elevane lærte for lite. Lærarane gav dei i oppgåve å skriva brev til rektor og fortelja kvifor Melodi Grand Prix ikkje burde stop-past.

– Elevane skreiv så blekket spruta, smiler rektor Lars Bakka.

Det blei likevel Melodi Grand Prix.

20 skular har vore med på verdas største skriveprosjekt. Lærdommane frå prosjektet er tatt med i den nye lese-

og skrivestrategien til regjeringa.T E K S T O G F O T O : S V E I N O L A V B . L A N G Å K E R

Ingrid Runnane og Julian Vikanes og nokre av dei fl inke skrivarane i klassen til Hildegunn Sæbø Heimro.

FAKTA: Normprosjektet• Truleg verdas største skrive-

prosjekt i skulen. Over 3000 elevar og 500 lærarar er med.

• 20 samarbeidsskular, mellom dei Tjødnalio skule og Sagvåg skule i Stord.

• Starta i 2012 og varer til 2016.

• Målet er å fi nna ut kor godt ein kan forventa at elevar på ulike trinn skal kunne skriva.

• Gjennom systematisk samar-beid mellom lærarane skal ein utvikla ei felles forståing av skriving og skriveoppgåver, forventningar om skrivekom-petanse og læringsstøttande vurdering.

• Lærarane bruker det dei kallar skrivehjulet til å visa korleis skriving kan brukast til å over-tyda, samhandla, refl ektera, skildra, utforska og sjå for seg saker.

– Har rista litt i ossAlle elevar er avhengig av gode tilbakemeldingar. Svake elevar treng ros for å byggja sjølvtil-lit og motivasjon. Men det er ein balansegang med djupe grøfter, ifølgje Lars Bakka.

– Norm-prosjektet har rista oss litt. Det blir feil å seia at alt er greitt fordi du er du. Ein må gi beskjed kvar det er forventa at elevane skal liggja. Samtidig er det viktig at ein ikkje føler ein er skuletaparar allereie frå 2.trinn,

understrekar rektor Bakka.Lærarane må laga framdrifts-

planar med realistiske mål for kvar elev og følgja systematisk med på lesinga og skrivinga til elevane. Ikkje berre i norsken, men i alle faga.

Sjølv om prosjektfasen er over på skulane, arbeider lærarane vidare med alt dei har lært.

Lars Bakka er sikker på at pro-sjektet har hatt ein positiv effekt på skrivedugleiken til elevane og seier han er imponert over inn-satsen til personalet ved skulen.

Lærarane har fått kurs av kompetente fagfolk frå Høgskolen i Sør-Trøndelag og dei har retta saman med andre lærarar i prosjektet.

– Mykje lettare å gi tilbakemeldingar til elevaneHildegunn Sæbø Heimro er lærar

for 2. trinn no. Ho har vore med frå starten, og er glad og takksam for å hausta fruktene av skrive-prosjektet ved Sagvåg skule.

– Arbeidet med skriveprosjek-tet hjelper oss å laga betre opp-gåver som er tilpassa føre målet med skrivinga. Me har erfart at utforminga av oppgåvene er viktig for å få gode svar. Arbeid med dei ulike skrivehandlingane gjer oss òg meir medvitne på kva elevane skal læra og korleis dei kan skriva for å læra, seier ho.

No vurderer lærarane fl eire sider av skrivinga til elevane i alle fag. (Sjå faktaboks) Dette gjer at det har blitt lettare å gi tilbake-meldingar, meiner ho. Elevane får meir konstruktive tilbakemeld-ingar og dei veit på førehand kva som blir vurdert.

Alle nye lærarar ved skulen blir dratt med og får kurs i korleis dei jobbar.

Rørande vakkert om vennskap Ta 100 steg og få ein venn av Erna Osland er ei strålande vakker og poetisk bok med korte forteljingar om vennskap.

Korleis får ein seg ein venn?

I Ta 100 steg og få ein venn er me fl uger på veggen i det magiske første møtet mellom små menneske. Erna Osland viser nok ein gong den sjeldne evna ho har til å skriva frå stå staden til barn. Boka liknar poesi ved den effektive bruken av få setningar og ord som set lesaren i nye stemningar og lar oss bli kjend med dei ulike personane i kvar historie. Alt blir ikkje sagt rett ut, difor eignar boka seg godt som grunnlag for samtale med ungane. Boka kan eigna seg for høgtlesing i småskulen eller eigenlesing på mellomsteget. Skrifta er mellomstor, med korte, lettlesne setningar.

Meldt av: Svein Olav B. Langåker

Ta 100 steg og få ein vennErna Osland og Torill Stranger (ill.)Samlaget 2015

BOKM

ELD

ING

Rektor Lars Bakka er sikker på at prosjektet har hatt ein positiv effekt på skrivedugleiken til elevane.

Sju vurderingsområde for skrivinga:• Kommunikasjon

• Innhald

• Tekstoppbygging

• Språkbruk

• Rettskriving og formverk

• Teiknsetjing

• Bruk av skriftmediet

Hildegunn Sæbø Heimro fortel korleis ein skriv fakta om ei mus.

fag163kirs39-42.indd 40 01.03.16 12.05


Gir meining til skrivinga

Korleis kan ein 3.-klassing klara å skriva like bra som ein 4.-klassing? Og ein 7.-klassing skriva like bra som ein 9.-klas-sing?

Sagvåg skule og Tjødnalio skule i Stord er blant dei 20 skulane som har vore med på det som truleg er verdas største skrive-prosjekt. Målet med prosjektet har vore å fi nna ut kva ein kan forventa av skrivinga til elevar på ulike klassetrinn.

Professor Synnøve Matre, opphavleg frå Halsnøy og no professor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har leia prosjektet som varer til 2016.

– Effekten på resultata til dei 3000 elevane som har vore med, svarer til eitt års ekstra undervising. Effekten på dei kring 600 elevane med tydelegast effekt, svaret til to år ekstra undervising, seier ho.

Skreiv så blekket sprutaSynnøve Matre meiner det er viktig at skriveoppgåvene som elevane får, har eit klart formål. Ei oppgåve som «Skriv om sommarferien din» har eit meir uklart formål. I staden bør lærarane bli fl inkare til å skapa ei meining med oppgåvene.

På Sagvåg skule fekk elevane beskjed om at den populære Melodi Grand Prix skulle bli kutta ut fordi rektor meinte elevane lærte for lite. Lærarane gav dei i oppgåve å skriva brev til rektor og fortelja kvifor Melodi Grand Prix ikkje burde stop-past.

– Elevane skreiv så blekket spruta, smiler rektor Lars Bakka.

Det blei likevel Melodi Grand Prix.

20 skular har vore med på verdas største skriveprosjekt. Lærdommane frå prosjektet er tatt med i den nye lese-

og skrivestrategien til regjeringa.T E K S T O G F O T O : S V E I N O L A V B . L A N G Å K E R

Ingrid Runnane og Julian Vikanes og nokre av dei fl inke skrivarane i klassen til Hildegunn Sæbø Heimro.

FAKTA: Normprosjektet• Truleg verdas største skrive-

prosjekt i skulen. Over 3000 elevar og 500 lærarar er med.

• 20 samarbeidsskular, mellom dei Tjødnalio skule og Sagvåg skule i Stord.

• Starta i 2012 og varer til 2016.

• Målet er å fi nna ut kor godt ein kan forventa at elevar på ulike trinn skal kunne skriva.

• Gjennom systematisk samar-beid mellom lærarane skal ein utvikla ei felles forståing av skriving og skriveoppgåver, forventningar om skrivekom-petanse og læringsstøttande vurdering.

• Lærarane bruker det dei kallar skrivehjulet til å visa korleis skriving kan brukast til å over-tyda, samhandla, refl ektera, skildra, utforska og sjå for seg saker.

– Har rista litt i ossAlle elevar er avhengig av gode tilbakemeldingar. Svake elevar treng ros for å byggja sjølvtil-lit og motivasjon. Men det er ein balansegang med djupe grøfter, ifølgje Lars Bakka.

– Norm-prosjektet har rista oss litt. Det blir feil å seia at alt er greitt fordi du er du. Ein må gi beskjed kvar det er forventa at elevane skal liggja. Samtidig er det viktig at ein ikkje føler ein er skuletaparar allereie frå 2.trinn,

understrekar rektor Bakka.Lærarane må laga framdrifts-

planar med realistiske mål for kvar elev og følgja systematisk med på lesinga og skrivinga til elevane. Ikkje berre i norsken, men i alle faga.

Sjølv om prosjektfasen er over på skulane, arbeider lærarane vidare med alt dei har lært.

Lars Bakka er sikker på at pro-sjektet har hatt ein positiv effekt på skrivedugleiken til elevane og seier han er imponert over inn-satsen til personalet ved skulen.

Lærarane har fått kurs av kompetente fagfolk frå Høgskolen i Sør-Trøndelag og dei har retta saman med andre lærarar i prosjektet.

– Mykje lettare å gi tilbakemeldingar til elevaneHildegunn Sæbø Heimro er lærar

for 2. trinn no. Ho har vore med frå starten, og er glad og takksam for å hausta fruktene av skrive-prosjektet ved Sagvåg skule.

– Arbeidet med skriveprosjek-tet hjelper oss å laga betre opp-gåver som er tilpassa føre målet med skrivinga. Me har erfart at utforminga av oppgåvene er viktig for å få gode svar. Arbeid med dei ulike skrivehandlingane gjer oss òg meir medvitne på kva elevane skal læra og korleis dei kan skriva for å læra, seier ho.

No vurderer lærarane fl eire sider av skrivinga til elevane i alle fag. (Sjå faktaboks) Dette gjer at det har blitt lettare å gi tilbake-meldingar, meiner ho. Elevane får meir konstruktive tilbakemeld-ingar og dei veit på førehand kva som blir vurdert.

Alle nye lærarar ved skulen blir dratt med og får kurs i korleis dei jobbar.

Rørande vakkert om vennskap Ta 100 steg og få ein venn av Erna Osland er ei strålande vakker og poetisk bok med korte forteljingar om vennskap.

Korleis får ein seg ein venn?

I Ta 100 steg og få ein venn er me fl uger på veggen i det magiske første møtet mellom små menneske. Erna Osland viser nok ein gong den sjeldne evna ho har til å skriva frå stå staden til barn. Boka liknar poesi ved den effektive bruken av få setningar og ord som set lesaren i nye stemningar og lar oss bli kjend med dei ulike personane i kvar historie. Alt blir ikkje sagt rett ut, difor eignar boka seg godt som grunnlag for samtale med ungane. Boka kan eigna seg for høgtlesing i småskulen eller eigenlesing på mellomsteget. Skrifta er mellomstor, med korte, lettlesne setningar.

Meldt av: Svein Olav B. Langåker

Ta 100 steg og få ein vennErna Osland og Torill Stranger (ill.)Samlaget 2015

BOKM

ELD

ING

Rektor Lars Bakka er sikker på at prosjektet har hatt ein positiv effekt på skrivedugleiken til elevane.

Sju vurderingsområde for skrivinga:• Kommunikasjon

• Innhald

• Tekstoppbygging

• Språkbruk

• Rettskriving og formverk

• Teiknsetjing

• Bruk av skriftmediet

Hildegunn Sæbø Heimro fortel korleis ein skriv fakta om ei mus.

fag163kirs39-42.indd 41 01.03.16 12.05


Kultur, språk og litteratur På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

www.pirion.no

@avisapirion @avisapirionfor deg som jobbar med barn

Det ser ut til at forskinga på feltet de-ler to overordna premissar. Den eine er at språk kompetanse er grunnlag for all kunnskapstileigning og kunn-skapsutvikling. Den andre er at me ikkje er fødde med eit språk, men at me må laste det ned frå kulturen vår. For sjølv om ungar er fødde med evna til å produsere språk, vert det ikkje noko av dette språket om ikkje barnet vert stimulert utanfrå. For at ein unge skal forstå og produsere språk – altså snakke og skrive – må han bli ekspo-nert for språk. Han må altså bli snakka til og vere i samanhengar der det blir snakka og skrive. Ungar utviklar språk frå innputt.

Såleis er det legitimt å spørje: Kva for språk skal vere innputt? Det fi nst gode ressursar om korleis ein skal drive generell språkstimu-lering frå til dømes Lesesenteret,

Skrivesenteret og Utdannings-direktoratet, og sjølvsagt fi nst det mange fl otte handbøker og fag-bøker utgjevne av norske skrive- og språkforskarar. Men mykje av denne litteraturen gjer det norske biletet mindre komplekst enn det eigenleg er. Beskjeden frå forskings- og ut-viklingsfeltet til praksisfeltet ser ut til å vere: Køyr i gang, driv språkstimu-lering i barnehagen, også skriftspråk-stimulering. Men spørsmålet om kva for skriftspråk som ungane skal møte, vert sjeldan tematiserte.

Det merkast for barnehagelæ rarar og barnehagelærarutdannar i nynorskområde. Mange her opplever at tidleg innsats med språk i barne-hagen i praksis tyder tidleg innsats med bokmål. Ulike typar lesestoff, meir eller mindre kommersielle didaktiske utstyrs- og språkpakker, (data-)spel, fi lmar og app-ar som vert nytta i barnehagane, er i stor grad på

bokmål – også i nynorskområda. Dei nynorske borna vert altså eksponerte for eit anna språk enn det dei skal ha på skulen. Dette får rimelegvis konse-kvensar for deira språklege sjølvbilete og for ferdigheitene i det som skal bli fyrsteskriftspråket deira.

Og desse borna er ikkje ei marginal gruppe. Kvart år byrjar om lag 7750 born i barnehagar i nynorske skule-krinsar, born som altså får nynorsk som opplæringsmål når dei startar på skulen. For desse ungane trengst det no meir enn fagre ord i rettleiingar og språkpakker frå Utdanningsdirekto-ratet. I skulen har elevar med nynorsk klare, regulerte rettar. Når retorikken kring tidleg språkinnsats og stimule-ring i barnehagen så tydeleg handlar om ungane sin framtidige kompe-tanse, bør også ungar i barnehagen få eksplisitte rettar til å møte sitt eige fyrsteskriftspråk.

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.noPiRion

Rett til nynorsk i barnehagen

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 2/2016, 17. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Svein Olav Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: [email protected] Korrektur: Halldis Furre Form gjeving: Salikat design

Dei siste åra har media og faglitteratur nærast eksplodert i forskings konklusjonar om kor viktig det er å eksponere ungane for språk tidleg. Me må snakke med ungar, lese til ungar, lese med ungar, skrive til og med ungar, kort sagt, late ungar møte ord, språk og skrift så tidleg som råd. E L I B J Ø R H U S D A L , F Y R S T E A M A N U E N S I S , H Ø G S K U L E N I S O G N O G F J O R D A N E

PIT PARION

Skriv seg til suksess

fag163kirs39-42.indd 42 01.03.16 12.05


Se våre studietilbud på www.fagskolene.noSe våre studietilbud på www.fagskolene.noSe våre studietilbud på

OSLO | PORSGRUNN GJØVIK | FREDRIKSTAD HORTEN | KONGSBERG

Vi utdanner mennesker Norge trengerYRKESRETTET HØYERE UTDANNING

Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra vårens kurstilbud:• Arkivkurs - to dager• Debrief - en nødvendighet ved kritiske hendelser• Eldrerådet i arbeid• Etikk, yrkesetikk og taushetsplikt - hvordan trå rett i et uoversiktlig terreng?• K-koder - en innføring i bruk av kommunenes arkivnøkkel• Nasjonal fagkonferanse om assistert livsavslutning• Nasjonal konferanse for ambulansepersonell og AMK• Nasjonal konferanse for barnepleiere og jordmødre

Dette er kun et lite utvalg

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fagbladet.no

Følg oss på nett

fag163fels43.indd 47 03.03.16 10.24


FOTOREPORTASJEN

14 år gamle Sabah Abu Ghanem er ivrig surfer, og venter spent på neste bølge utenfor kysten av Gaza by. Men friheten er begrenset. Selv fiskebåter må holde seg innenfor en grense på seks nautiske mil.

Foto: TANYA HABJOUQA, PANOS/FELIX FEATURES Tekst: PER FLAKSTAD

fag163fels44-49.indd 40 03.03.16 10.23


Palestinske hverdagsglederBildene vi ser fra Vestbredden og Gaza er gjerne av soldater, steinkastende ungdommer, ødelagte hus, konflikt og død. Men bak nyhetene lever folk sine vanlige liv. De prøver, i alle fall, til tross for mange hindringer og restriksjoner fra israelske myndigheter.

Det er disse menneskene og deres hverdagsøyeblikk den jordansk- amerikanske fotojournalisten Tanya Habjouqa har skildret i boka «Occupied Pleasures», som ble lansert i fjor høst.

Men på lanseringsfesten manglet bøkene. De ble nemlig holdt tilbake i den israelske tollen.

Kvinner og barn koser seg med familiepiknik i naturskjønne Ein Farha på Vestbredden. Som mange andre naturreservater og steder med rik kulturarv på Vestbredden, er Ein Farha styrt av israelske myndigheter, og det er forbud mot palestinsk kommersiell turisme.

<

fag163fels44-49.indd 41 03.03.16 10.23


FOTOREPORTASJEN

Hun har tatt med seg blomster, kvinnen som er på vei til en sammen-komst i Egypt. Hun har ikke tillatelse til å reise ut av Gaza, men klarer likevel å komme seg ut gjennom en av de ulovlige, underjordiske tunnelene som er gravd ut under grensa.

fag163fels44-49.indd 42 03.03.16 10.23


Etter en hard treningsøkt er det tilfredsstillende å kunne vise fram resultatene…

To småjenter i prinsessekjoler åpner bryllupsfesten med dans. <

fag163fels44-49.indd 43 03.03.16 10.23


FOTOREPORTASJEN

Etter timer i kø ved sjekkpunktet mellom israelsk sone og Vestbredden ved Qalandia, slapper den unge mannen av med en sigarett før han kjører videre. Det er siste dagen av ramadan, og han skal hjem med en sau som skal slaktes til id, festen som avslutter fastemåneden.

Jentene i «Palestinian Girl Scouts of Ramallah» er samlet for å øve. Korpset ble etablert allerede i 1912, og er høyt respektert blant annet for å samle palestinere med ulik bakgrunn. Jentene fleiper med at de vil lage et palestinsk rockeband med bare jenter.

fag163fels44-49.indd 44 03.03.16 10.23


«Gaza Parkour And Free Running team» trener på kirkegården i utkanten av flyktningleiren Khan Younis, der de bor. Skadene på veggen er resultater av israelske raid mot leiren.

fag163fels44-49.indd 45 03.03.16 10.24


Meldeplikt trumfer taushetsplikt

I kjølvannet av saker om vold og seksuelle overgrep mot barn kommer alltid debat-ten om taushetsplikt og meldeplikt. Tekst og foto: KATHRINE GEARD

F or tre år siden leverte Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og ald-ring) en rapport om praktiseringen av taus-hetsplikt, opplysningsplikt og opplysnings-

rett mellom samarbeidende offentlige tjenester. Et viktig funn var at selv om opplysningsplikten til barnevernstjenesten er godt kjent blant profe-sjonsutøvere, kvier mange ansatte seg for å melde fra. De er usikre på hvor mye som skal til.

Forskerne bak Nova-rapporten etterlyste nylig

handling fra regjeringens side. De vil forenkle et komplisert og fragmentert lovverk. I et felles inn-legg opplyste statsrådene Horne, Røe Isaksen, Høie og Anundsen at arbeidsgrupper er i sving for å følge opp rapporten. De understreket sam-tidig at de største utfordringene ikke er knyttet til lovverkets innhold, men hvordan regelverket for-midles og forstås av dem som bruker det. Vi har spurt både fagfolk og myndigheter om deres syn på regelverk, praksis og systemsvikt.

TAUSHETSPLIKT: Alle offentlig ansatte

og helse personell plikter å hindre at

andre får adgang til fortrolige opplysnin-

ger om personlige forhold.

OPPLYSNINGSRETT: Den lovbestemte adgangen ansatte har til å viderebringe personfølsomme opplysninger til samarbeidspartnere dersom det er nødvendig for å hjelpe barnet og familien.

OPPLYSNINGSPLIKT: Profesjonsutøveres

plikt til å gi opplysninger til politi eller

barnevernstjenesten på nærmere

bestemte vilkår.

BARNEVERN

fag163fels50-53.indd 46 03.03.16 10.22


– Det er ikke alltid vi klarer å avdekke grov omsorgssvikt, selv om vi får melding, sier Anne-Beth Brekke Tvedt.

Hun er virksomhetsleder for barnevernet i Fredrikstad kommune. Tjenesten har 56,5 saksbehandlerstillinger. Siste halvår kom det inn 344 meldinger til barnevernet, 127 ble henlagt. For tida er 117 barn under omsorg, mens det i 481 saker er brukt andre hjelpetil-tak. Brekke Tvedt syns ikke det er uklart at hun har opplysningsplikt overfor andre, og hun har inntrykk av at samarbeidende instan-ser stort sett er godt informert og er flinke til å melde fra.

– Mange mediesaker etterlater et inntrykk av systemsvikt. Hva tenker du om slike saker ?

– Det kan dessverre forekomme systemsvikt, men de fleste barnevernstjenester som be-handler alvorlige saker, vil sikre barnet mens

de undersøker nærmere.En del saker er vriene

fordi vi mangler konkret informasjon. Mens Brek-ke Tvedt var saksbehand-ler, meldte en bekymret nabo om at et søskenpar ble seksuelt misbrukt. Hun snakket med unge-ne, men de fortalte ingen-ting. Naboen meldte gjentatte ganger uten at barnevernet kom noen vei. Men den dagen søsknene fylte 18 år, gikk de til politiet og meldte fra om seksuelle overgrep. Overgripe-ren bodde i utleieleiligheten i huset. Brekke Tvedt spurte søskenparet om hva hun kunne gjort annerledes.

– De sa at de rett og slett ikke var klar for å fortelle om det. Den voksne som meldte fra, gjorde det riktige. Men ingen andre rundt barna var bekymret, og vi fikk ingen bekref-telse på at det var hold i påstanden. Da er det ikke lett å avdekke grov omsorgssvikt.

Pedagogene i Leie barnehage i Fredrikstad kvier seg ikke for å ta opp bekymringer.– Vi er svært opptatt av tidlig innsats, og vi har god nytte av ei gruppe der vi møter representanter fra hjelpetjenestene barne-vern, PPT og helsevern for barn og unge. Gruppa, som vi kaller «Kontaktmøte tidlig innsats», møtes to ganger i halvåret. Der kan vi drøfte anonymt alle mulige utfordringer knyttet til samarbeid med foreldre og barns atferd og problemer. Men det skjer aldri uten samtykke, sier virksomhetsleder Anne Lise Eriksen.

Barnehagen har 92 barn fordelt på fem avdelinger. Det er de ansatte i avdelingene som først tar opp bekymringer med forel-drene. Pedagogisk leder Tamara Mujakic sier

det kan være alt fra samspillet med forel-drene i bringe- og hentesituasjoner til barns samspill med andre barn, eller helsetilstan-den. De sitter ikke og venter på møtene i kontaktgruppa om de er alvorlig bekymret.

– Da går vi først til Anne Lise, og så disku-terer vi saken i ledergruppa før vi eventuelt går videre. Kan hende har andre også sett noe de stusser over, sier Mujakic.

Pedagogisk leder Hege Fareed understre-ker at de legger stor vekt på å snakke tidlig med foreldrene om bekymringer.

– Foreldre får tillit til oss om vi snakker med dem om barna og hva foreldrene tenker om det vi er bekymret for.

– FLINKE TIL Å MELDE FRA TIL OSS

– NYTTIG Å DRØFTE ANONYMTBARNEHAGEPEDAGOGENE:

BARNEVERNSLEDEREN:

<colo

urbo

x.co

m

Virksomhetsleder Anne Lise Eriksen (bak), pedagogiske ledere Hege Fareed og Tamara Mujakic.

fag163fels50-53.indd 47 03.03.16 10.23


Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ser behovet for å klargjøre og forenkle opplysningsplikten.Horne opplever at kunnskapen om og prak-tiseringen av reglene om taushetsplikt og opp-lysningsplikt varierer på barnevernsområdet.

– Noen vet ikke at opplysningsplikten går foran taushetsplikten, eller hvilke muligheter som fins for å samarbeide og kommunisere innenfor reglene om taushetsplikt.

Hun har satt i gang et arbeid for å se om det er behov for å klargjøre og forenkle spesielt opplysningsplikten. Dessuten lager Justis- og beredskapsdepartementet en praktisk og au-toritativ veileder om hvordan reglene om taus-hetsplikt skal forstås og praktiseres.

– Det lages ikke bare en ny veileder, det kan også komme lovendringer?

– Ja, nå har Justisdepartementet allerede satt i gang sitt arbeid, og vi ser på reglene i opp-lysningsplikten. Det er utrolig viktig at loven er tilgjengelig og blir forstått av dem som fak-tisk skal praktisere den, sier Horne.

Regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksu-elle overgrep, alvorlig omsorgssvikt og vold med døden til følge.

– Vi har hatt mange alvorlige tilfeller der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Spørsmålet for utvalget er om det offentlige kunne fore-bygget og forhindret disse.

– Systemsvikt kan bunne i mye forskjellig. Hvor tror du skoen trykker mest?

– Vi har mye å hente på bedre samhandling mellom tjenestene i kommunene. De kom-munene som har tatt et godt ledelsesansvar, har også et barnevern som fungerer i større grad, sier Horne, som opplyser at ett av de tiltakene de arbeider med for å heve kvaliteten er en kvalitets- og strukturreform i barne-vernet.

– VIKTIG AT LOVEN BLIR FORSTÅTT

Noen ganger venter barnehager eller skoler for lenge med å melde fra, mener Stein-Roger Olsen.Olsen er mangeårig saksbehandler i barnevernet i Fredrikstad og tillitsvalgt for Fagforbundet. Han opplever at re-glene om taushetsplikt og opplysnings-plikt håndteres godt fra barnevernets side.

– Vi bruker de reglene som fins i det tverretatlige samarbeidet. Det er viktig at vi er i kontakt med andre rundt familiene og at vi gir opplysninger til instanser vi samarbeider med.

Derimot ser han at andre instanser, for eksempel psykiatri, har sine utfordringer.

Olsen og kollegaene fortviler også over at barnevernet ikke automatisk blir vars-let av Nav hvis en familie kastes ut av boligen sin eller får strømmen stengt. Men verre er det dersom mangel på informasjon hindrer at de får grepet inn i de alvorligste sakene.

– Vi opplever enkelte ganger at barne-hager og skoler venter for lenge med å melde fra, sier han.

Olsen minner også om at det er lov til å drøfte saker anonymt.

– VI DELER OPPLYSNINGERSAKSBEHANDLEREN:

MINISTEREN:

BARNEVERN

fag163fels50-53.indd 48 03.03.16 10.23


Les intervjuene i sin helhet på fagbladet.no

For Cecilia Dinardis klienter er taushets-plikten avgjørende for tilliten til hjelpe-apparatet. Dinardi er advokat og medlem i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal ettergå saker der barn og ungdom er blitt utsatt for grov vold og seksuelle overgrep. Hun har bistått over 200 ungdommer i barnevernssaker over hele lan-det. Advokaten er tidligere bar-nevernsbarn og en av grunnleg-gerne bak Landsforeningen for barnevernsbarn.

– Barnevernstjenesten viser gjennomgående pragmatisme i forhold til reglene om taushets-plikt, og jeg opplever at barne-vernsansatte generelt har god

innsikt i materielle regler. Men kunnskapen om taushetsplikt stikker ikke så dypt når det kom-mer til hva som er hjemmels-grunnlaget for tiltak, juridisk tolkning og forståelse.

Dinardi trekker fram paragraf 6-7 i barnevernsloven, som åpner for unntak fra taushetsplikten overfor andre forvaltningsorga-ner på visse vilkår.

– Barnevernet henviser litt for ofte til barnets beste, men det er en overordnet norm, et vilkår for inngrep, og kan ikke erstatte reglene.

– BARNEVERNET MANGLER KUNNSKAP

Torill Sakken Olsen mener barnevernet først og fremst mangler ressurser og kompetanse.Hun har vært pensjonist i ett år, men sosio-nomen har tilbrakt mesteparten av yrkeslivet i det kommunale barnevernet i Fredrikstad. Og hun sitter fortsatt i Fagforbundets bar-nevernsgruppe. Olsen tror ikke taushetsplik-ten er det største problemet.

– Vi mangler først og fremst ressurser og kompetanse i barnevernet. Det er for få saks-behandlere i forhold til antall barn som tren-ger hjelp.

Mange saker hører hjemme i psykiatrien, helse- og sosialtjenesten. Dessuten er det nødvendig å øke bemanningen i barnevernet og innføre et tak på 9–15 barn per saksbe-handler, mener Sakken Olsen.

– Dersom du har for mange saker og ikke god nok kompetanse, kan du risikere å hen-legge eller gi feil hjelp i alvorlige saker.

– Er det systemet som har sviktet når vi kan lese om vold og overgrep mot barn i saker der hjelpeapparatet er varslet?

– Ja, det har jo det. Da har de ikke hatt kompetanse eller ressurser til å hjelpe barna slik de er forpliktet til. Alle etater har hatt sine svin på skogen.

Sakken Olsen understreker at foreldre kan være flinke til å skjule alvorlig omsorgssvikt, og da greier ikke alltid hjelpeapparatet å dokumentere det som foregår.

– FOR FÅ SAKSBEHANDLERE OG FOR MANGE BARN

VETERANEN:

ADVOKATEN:

fag163fels50-53.indd 49 03.03.16 10.23


B estemor Galia lener hodet mot murveggen og ven-der blikket ut døråpningen. Ute steker sola, som alle andre dager i ørkenen. Det er lenge siden hun har sett noe annet enn sol og ørken.

Vinteren 1975 flyktet den da 16 år gamle Galia med sine brødre fra marokkansk okkupasjon i Vest-Sahara. Sammen med barn, mødre og eldre tok de seg gjennom ørkenen til byen Tindouf, vest i Algerie.

Kong Hassan II av Marokko hadde sendt ut et ønske til sitt folk om å kunne drikke te i den saharawiske byen Dakhla, og det uten saharawier til stede. Dermed var ikke Galia og resten av folket lengre trygge i sitt eget land. Kvinner og barn flyktet, mens deres menn ble soldater.

– Kvinnene bar sine barn på ryggen, og noen geiter fraktet litt vann. Vi flyktet uten sko, men hvem husker vel sko i en slik situasjon? Kongens folk ønsket å drepe alt som kunne krype og gå, forteller Galia.

Til sammen brukte de to måneder på å komme seg til Algerie. Det algeriske folket og byen Tindouf tok imot dem. Krigen herjet til 1991, og det var kvinnene som måtte bygge og organisere flyktningleirene. Galia var med fra starten.

– Jeg ante ikke da at jeg bygde hjemmet til mine barn og barnebarn. Jeg trodde vi måtte bli her et par uker, maks.

Fengslet i ørkenenTre generasjoner og nesten 40 år har gått siden flukten. Vest-Sahara er fortsatt okkupert, og rundt 160.000 saha-rawier lever i fem ulike flyktningleirer utenfor Tindouf. Selv om de har bygd og organisert leirene selv, er de helt avhengig av internasjonal bistand.

Leirene skal være blant de best organiserte som fins.

De har barneskoler, sykehus og egen tv-kanal. Likevel er det noe vesentlig som mangler. Friheten har ikke Galia følt på 41 år. I dag kan hun kun beskrive for barna det hun husker av hjemlandet.

– Vi levde som beduiner og kunne reise rundt som vi ville, blant planter og trær. Friheten var det viktigste vi hadde. Jeg husker spesielt mitt første møte med havet. Jeg så et endeløst område av vann. Det var så praktfullt.

Det de ser av vann i dag er det som distribueres i FNs tankbiler, men det er langt fra tilstrekkelig i et av verdens tørreste og varmeste områder. Matdistribusjonen er også begrenset og har resultert i under- og feilernæring blant flyktningene. Jernmangel er spesielt utbredt, og anemi er registrert hos 62 prosent av barna.

Te og stille bønnerI sommermånedene kryper temperaturen opp på 50-tallet, og menneskene blir tvunget inn i hvilemodus. Alt de gjør er å vente, hver dag, på solnedgangens avkjøling, men mest av alt på å kunne dra hjem.

– Ventingen er det verste. Om vi bare visste hvor lenge vi skulle vente, hadde det vært så mye enklere å håpe. Nå venter vi bare på noe uvisst, og Gud vet for hvor lenge.

Galias dager blir fylt med te-laging og stille bønner. Tekopp etter tekopp og bønn etter bønn. «Alhamdullah,» sier hun i bønnene (takk Gud). Folk finner takknemlighet i mye, og takker Gud så ofte de kan.

Siden krigens slutt i 1991 har saharawiene jobbet diplomatisk og ikke-voldelig for sine rettigheter. Likevel renner tålmodigheten nå ut.

– FN ga oss et håp da de sammen med våpenhvileavta-len i 1991 lovte oss folkeavstemning om selvbestemmel-

VEST-SAHARA

Hver dag venter Galia Ali på solnedgangens av-kjøling, verdenssamfunnets handlinger, og en krig som kan ta hjem til Vest-Sahara. Dette er hennes 41. år som flyktning i Algeries nådeløse ørken.Tekst og foto: MALI GALAAEN RØSSETH

KAMPKLAR: I mai feiret saharawiene dagen da de for første gang gikk til væpnet angrep mot kolonimakten Spania i 1973. Både unge og eldre ønsker nå på ny å kjempe for sitt land.

fag163fels54-56.indd 50 03.03.16 10.22


se, men ingenting skjedde. Etter at blodet forsvant, ble vi uinteressante og usynlige. Vi blir ikke hørt lenger. Krig er trolig vår eneste og siste løsning.

Frustrerte ungdommerOmtrent 60 prosent av befolkningen i leirene er ungdom.

– Det fi ns ikke jobber her; det fi ns ingenting her. Vi kjeder oss rett og slett, forteller Galias datter Umetha på 25 år. Selv har hun en universitetsutdannelse fra Algerie,

men en bachelor hjelper lite når det knapt fi ns jobber i leirene.

Det er vanskelig å skaffe seg pass og tilatelse til å reise vekk, men noen få er heldige og får jobb utenlands. Med kunnskap og penger kan de så vende tilbake for å hjelpe sine familier og lokalsamfunn i leirene. Etter fi nanskrisen i Europa har likevel mulighetene blitt langt færre.

Som mange andre unge, har Umetha gått lei av livet i ørkenen. Hun vil vekk. <

VEST-SAHARA• Spansk koloni 1884–

1975.• Okkupert av Mauritania

og Marokko i 1975. Mauritania trakk seg ut i 1979.

• Marokko og Vest-Sahara kriget i 16 år, før en vellykket våpenhvile-avtale i 1991.

• Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte Vest-Sahara selvstendig i 1975, men har kun kontroll over ca. en tredel av territoriet.

• En 2700 kilometer lang mur bygd av den marokkanske hæren deler landet i to. Sju millioner miner fra krigen omringer muren, og dreper og lemlester i okkupert og frigjort område.

• Som en del av våpenhvileavtalen ble saharawiene lovet folkeavstemning om selvbestemmelse i 1991. Marokko har siden da hindret utførelsen.

Shiraz

Dubai

Istanbul

Izmir

Barcelona

Séville

Porto Naples

Qom

Tabriz

Volgograd

Astrakhan'

Rostov-na-Donu

Dnipropetrovs'k

Isfahan

Jeddah

Medina

Mecca

Munich

MilanLyon

Marseille

Bordeaux Turin

Alexandria

Lagos

Dar Es Salaam

Cape Town

Johannesburg

Durban

Turkmenbashi

Atyrau

Makhachkala

Kerman

Bandar -e 'Abbâs

Gorgan

Abadan

Ahvaz

Kermanshah

Basra

Kirkuk

Karbala

Nadjaf

Al MawsilAleppo

Ad Dammam

Harad

Buraydah

Abhâ

Salalah

Aden

Berbera

DireDawa

Groz

nyy

Vladik

avka

z

Nal'c

hikCher

kesskSta

vropo

l'

Elista

Maykop

Krasnodar

Donets'k

Odesa

Sevastopol

Annaba

Kanariøyene

Kumasi

Port HarcourtSekondi-Takoradi

GabesSfax

BenghaziTobruk

Beida

Sebha

Aswân

Sîwa

LouxorQena

Omdurman

Wadi Halfa

Atbara

Kassala

Port Sudan

El Obeid

Malakal

Juba

Wau

Nyala

El Fasher

Hargeysa

Kismaayo

Mombasa

Zanzibar

MtwaraMbeya

Mongu

Livingstone

Keetmanshoop

Tabora

Kasama

Mwanza

Mbandaka

Nampula

Pemba

Blantyre

Kisangani

Kananga

SaurimoMalanje

Kalemie

Kasongo

Lubumbashi

Ndola

Inhambane

Kolwezi

Bandundu

Huambo

Lubango

Benguela

Namibe

Walvis Bay

Lüderitz

Lobito

Bambari

Pointe Noire

Port Gentil Lambarene

Douala

Ibadan

Cotonou

Kano

Kaduna

Maiduguri

Agadez

Zinder

Faya

Moundou

Maroua

GarouaSahr

AbéchéMaradi

Suez

Port Said

Tel Aviv

El Minya

Beira

Quelimane

Bulawayo

BloemfonteinAlexander Bay

Port Elisabeth

East London

Fianarantsoa

Taolagnaro

Toamasina

Toliara

Mahajanga

Antsiranana

Konya

AntalyaAdana

Mersin

Bursa

Kayseri

Sinop

Gaziantep

Florence

PalermoMessina

Salonica

Venice

Bari

Geneva

RennesBrest

Nantes

Toulouse

BilbaoValladolidVigo

Coimbra

Zaragoza

Valencia

Montpellier Nice

Strasbourg

Stuttgart

Gibraltar (U.K.)

DOHAMANAMA

KUWAIT

TEHRAN

BAGHDADDAMASCUSBEIRUT

AMMAN

RIYADH ABU DHABI

SANAA

ATHENS

BRATISLAVA

BUDAPEST

LJUBLJANA ZAGREB

SARAJEVO

TIRANASKOPJE

SOFIA

BUCHARESTBELGRADE

VIENNACHISINAU

ANKARA

PARIS

VALETTA

BERNE

MADRID

LISBON

ROME

BAKU

TBILISI

YEREVAN

NICOSIA

ABUJA

TUNIS

TRIPOLI

CAIRO

KHARTOUM

ADDIS ABABA

KAMPALA

NAIROBI

ANTANANARIVO

LILONGWELUSAKA

HARARE

LUANDA

PORT LOUIS

VICTORIA

MORONI

DODOMAKINSHASA

LOME

YAOUNDE

NDJAMENA

BANGUI

BRAZZAVILLE

LIBREVILLE

MALABO

PORTO-NOVO

SAO TOME

KIGALIBUJUMBURA

DJIBOUTI

ASMARA

MOGADISHU

ACCRA

MASERU

MBABANE

GABORONE PRETORIA

WINDHOEK

MAPUTO

JERUSALEM

PODGORICA

AUSTRIAFRANCE

GERMANY

ITALY

MALTA

GREECE

SPAIN

M.C.

AND. VATICAN

S.M.

LIECHT.SWITZ.

TURKEY

CYPRUS

GEORGIAAZERBAIJAN

ARMENIAPORTUGAL

ISRAEL

NIGERIA

COMOROS

BURUNDI

RWANDA

MAURITIUS

ALGERIA LIBYA EGYPT

SUDAN

ETHIOPIA

KENYA

TANZANIA

ANGOLA

ZIMBABWE

LESOTHO

SWAZILANDSOUTH AFRICA

NAMIBIABOTSWANA

D. R. OF THECONGO

CENTRAL AFRICAN REPUBLIC

UGANDA

CONGO

CAMEROON

CHAD

GABON

NIGER

SAO TOME AND PRINCIPE

DJIBOUTI

TUNISIA

ERITREA

S E Y C H E L L E S

Marroko

Mauretania

HUNGARYMOLDOVA

ROMANIASLOVENIA

ALBANIA

F.Y.R.O.M.

BOSNIA & H.

BULGARIA

IRAN

SAUDI ARABIA

IRAQSYRIA

JORDAN

UZBEK.

TURKMEN.

KUWAIT

LEBANON

QATAR

UKRAINE

BAHRAIN

CROATIA

RUSSIAN FED.

VEST SAHARA

WEST BANK

YEMEN

OMAN

U.A.E.

ZAMBIAMALAWI

SOMALIA

MADAGASCARMOZAMBIQUE

EQUAT.

SERBIA

KOSOVOMONTENEGRO

fag163fels54-56.indd 51 03.03.16 10.22


– I hvert ledige øyeblikk flyr tankene av sted og over landegrenser. Jeg har jo håp, men det føles som å skulle strekke seg etter mirakler.

Spørsmålet om en ny krig ligger også i lufta. Umetha er ikke i tvil om hva som må gjøres.

– Vi ønsker selvfølgelig ikke en ny krig, men hva annet kan vi gjøre? Vi har sett våre foreldre bli gamle i disse leirene, og vi har sett et likegyldig verdenssamfunn. Ikke en gang FN fungerer som det burde. Det er på tide at vi selv beskytter vårt land.

Landet er mindre enn Norge, men ressursene ligger der rike, og i Ma-rokkos hender. Med store mengder fisk, fosfat, gass og trolig olje i Vest-Sahara har saharawiene blitt umen-neskeliggjort og landområdet et økonomisk spørsmål for verdens-samfunnet. Ulovlig benytter okku-panten Marokko seg av ressursene og inngår stadig næringsavtaler med internasjonale selskaper, også norske. Høsten 2014 startet oljeboring på Vest-Saharas kyst.

– Hvis Vest-Sahara kun var et fattig område, hadde vi vært selvstendig for lenge siden, mener Umetha.

– Fri Sahara, fri Sahara!Galias barnebarn Heddu på to år løper rundt under ei kokende sol med Vest-Saharas flagg viftende i lufta. Med ivrig stemme roper han «fri Sahara, fri Sahara». Han har nettopp lært seg nasjonalistiske rop fra naboen. Heddu

er uvitende om betydningen, og uvitende om hvilken situasjon han vokser opp i. Foreldrene til denne tredje generasjons flyktning vet ikke hvordan framtida hans vil bli.

Mor Fatima vet selv hvordan det var å vokse opp her.– Livet blir så begrenset. Jeg hadde så mange drømmer

som ung, som alle barn og unge. Jeg ville så mye, men i dette eksilet fins ikke mulighetene. Jeg håper og ber om at Heddu kan få leve vanlig en dag, og at hans drømmer i det minste kan være innen rekkevidde. Jeg håper han

får leve i vårt hjemland.

Okkupert områdeI okkupert område kan livet på mange måter være verre enn i flyktningleirene. Området blir styrt av marokkansk politi.

Saharawiene utgjør kun 20 prosent av befolkningen i Vest-Sahara, resten

av befolkningen er marokkansk. De har fått tilbud om jobb, skattelette og subsidier av den marokkanske regje-ringen for å flytte dit. Saharawiene blir konstant over-våket, og har langt dårligere rettigheter og levevilkår. Daglig forekommer det grove menneskerettighetsbrudd gjort av marokkansk politi mot saharawier.

FNs fredstyrke Minurso er i okkupert område for å sikre våpenhvileavtalen fra 1991, men styrken mangler mandat til å rapportere menneskerettighetsbruddene. Mandatet avslås av Marokkos allierte og vetomakten Frankrike.

KAN REISE: Umetha Hamdi fikk nylig et internasjonalt pass, og nå får hun kanskje brukt høyskoleutdannin-gen sin. Drømmen er Norge.

Artikkelen er tidligere publisert i Verdens-

magasinet X.

«Hvis Vest-Sahara kun var et fattig område, hadde vi vært selvsten-dig for lenge siden.»

Umetha (25)

USYNLIGE: Saharawiene følger med på hva som skjer i verden. Selv er de gjemt og glemt av mediene og verdenssamfunnet.

VEST-SAHARA

fag163fels54-56.indd 52 03.03.16 10.22


FLYKTNINGERNaivt om myterI siste nummer av Fagbladet var temaet fl yktninger. Her kunne vi atter en gang se den typisk norske naivismen og snillismen komme for en dag i all sin prakt.

Det ble blant annet fremsatt fem myter om fl yktninger.

I det første punktet hevder Pål Nesse fra Flyktninghjelpen at fl yktningene ikke belaster kom-muneøkonomien, og at kom-munene mottar integreringstil-skudd på en million kroner fra staten over en femårsperiode. For det første så kommer ikke disse pengene «ut fra det blå». Er det ikke oss vanlige arbeidstakere som betaler denne millionen? Hvor mange av de ikke-vestlige innvandrerne er i ordinær jobb etter fem år? Dessverre svært få, som tvert imot belaster våre kom-muner over sosialbudsjettet.

I punkt to blir det hevdet at kommunene er fl inke til å få fl ykt-ningene ut i jobb. Dessverre stem-mer ikke dette med realitetene. Ikke-vestlige innvandrere topper statistikken på ulike trygdeytel-ser. Dette skyldes for en stor del, språkproblemer og mangelfull eller ingen utdannelse. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i de største gruppene av ikke-vestlige innvandrere – fra Midtøsten og Nord-Afrika – er det bare rundt 40 prosent som

deltar i arbeidslivet av dem som burde være i arbeid.

Jeg lurer også på hvorfor disse såkalte fl yktningene reiser gjen-nom mange, trygge land, med fel-les kultur og språk, for så å kom-me til Tyskland og Skandinavia hvis ikke våre velferdssystemer virker forlokkende? Selvfølgelig har det mye å si hvilket land som velges. Vi har sett på intervjuer av emigranter at de er meget bevisst på landet de ønsker å reise til.

Hvis denne ukritiske emigra-sjonen skal fortsette, vil vårt oljefond være en saga blott om ganske få år.

Vårt velferdssystem er ikke bærekraftig med alle trygdemot-takere – både etnisk norske og våre nye emigranter/fl yktninger.

Arbeiderbevegelsen hadde en gang en parole; gjør din plikt, krev din rett. Jeg vet ikke om den ennå gjelder – i disse dager er den siste delen den mest frem-tredende.

Tone Fjellvik, Skien

ARBEIDSLIVSp vil redusere bruken av bemanningsbyråSenterpartiet fremmet i desem-ber et lovforslag i Stortinget om å oppheve arbeidsmiljøloven paragraf 14-12 andre ledd for å hindre at arbeid av fast karakter utføres av bemanningsbyråer (jf. Dokument 8:32 L (2015-2016)). Stortinget voterer over lovforsla-get 17. mars.

Sp vil fjerne muligheten for at fast ansatte blir erstattet med folk fra bemanningsbyråer. Da-gens utvikling, hvor mange fast ansatte med fagutdanning blir erstattet av midlertidig uten-landsk arbeidskraft, medvirker til en sterk svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene i disse fagene. Dette fører til at ungdom velger

vekk utdanning i yrkesfag fordi «alle» ser at lønns- og arbeidsvil-kårene stadig svekkes sammen-lignet med yrker som er mindre berørt av denne konkurransen på arbeidsmarkedet. Ungdom-mer som er glødende interessert i yrkesfag – byggfag, transport, helse- og omsorgsfag, landbruk- og fi skerifag, hotell- og restau-rantfag og handel – blir med dagens utvikling i norsk arbeids-liv «presset» til å ta en mer teo-retisk utdanning som de i mindre grad er motivert for.

Arbeidsmiljøloven § 14-9 før-ste ledd bokstav a til e gir ar-beidsgiver adgang til midlertidig ansettelse for å utføre arbeid av midlertidig karakter mv. Dersom dette midlertidige arbeidet skal

utføres av bemanningsbyråer, gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd. Når arbeidsgiver skal utføre arbeid av fast karakter med bemanningsbyrå, gjelder § 14-12 andre ledd. Senterpartiet mener slikt ordinært arbeid ikke skal ut-føres av bemanningsbyråer, men av fast ansatte i virksomheten, eller ved innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie (§ 14-13).

Vi arbeider for å stoppe utvik-lingen med stadig større bruk av bemanningsbyråer. Trygghet for inntekt gjennom fast ansettelse blir enda viktigere i tida framover. Derfor har Senterpartiet fremmet lovforslaget.

Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud


– Flyktninger fl est belaster ikke helsesyste-met mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvotefl yktningene, rundt 60 personer i år.

Staten gir kommunene et eget integreringstil-skudd på ca. en million kroner per person over

fem år, samt øremerkede tilskudd til fl yktninger med spesielle behov. Kommuner som driver effektivt og er fl inke til å få fl yktninger i jobb, går med overskudd.

KS har varslet at de trenger 50.000 nye ansatte i kommunene de neste sju årene. Det norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse uten fl yktninger og innvandrere.

– Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli fl inkere til å utnytte den ressursen fl yktningene represente-rer. De mellomstore kommunene er fl inkest til å

få folk i jobb, og undersøkelser viser at det ikke har så mye med det generelle arbeidsmarkedet å gjøre.

– Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der fl yktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker.

– Flyktninger fl est ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi fl ere år med passivisering før du som fl yktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.

Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk der de kjører bosatte fl yktninger rett inn i helsefagarbeider-utdanning.

– Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta: Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer fl ere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store fl ertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.

– Flyktninger fl est passivisering før du som fl yktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.

der de kjører bosatte fl yktninger rett inn i helsefagarbeider-

Flyktningene kommer hit for å leve på trygd og raske til seg penger uten å løfte en fi nger. De har ikke egentlig lyst til å jobbe.

3

Fem myter om – Flyktninger fl est met mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvotefl yktningene, rundt 60 personer i år.

skudd på ca. en million kroner per person over

1 Flyktningene belaster kommune-økonomien i den grad at svake grupper som eldre og funksjonshemmede får et dårligere tilbud.

– Kan ikke uten viderekoster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli fl inkere til å utnytte den ressursen fl yktningene represente-rer. De mellomstore kommunene er fl inkest til å

2 Norge taper penger på å ta imot fl yktninger.

– Mange steder i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der fl yktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker.

utdanning.

4 Det er hotellstandard på maten når fl yktning- mottaket er hotell.

– Lykkejeger er et frykteligBare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer fl ere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store fl ertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.

5 De fl este som kom-mer er lykkejegere, uten behov for beskyttelse.

Det fi ns mange myter om fl yktninger. Vi har bedt seniorrådgi-ver Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har jobbet med fl yktninger på tre kontinenter i 25 år.

Foto

: Sca

npix

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PROTESTERTE: Titusenvis av arbeidstakere gikk ut i generalstreik i januar i fjor – blant annet i protest mot regjeringens forslag om å utvide ad-gangen til midlertidige ansettelser.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Faksimile fra Fagbladet nr. 2/2016.

DEBATT

fag163fels57.indd 53 03.03.16 10.22

risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring & hør nærmere Åpent hverdager 9-17.

vi forhandler frem det beste Lave priser for deg

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!

VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

��

��

fag163fels58-59.indd 54 03.03.16 10.22






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

��

��

fag163fels58-59.indd 55 03.03.16 10.22


Tiddelibom og huttemegtu

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Her i huset sang vi oss gjennom vinteren hver kveld – om aking, skispor og snømannen Kalle. Store og små gledet seg til skiene kunne spennes på. Denne vinteren ventet vi lenge.

Snøen dalte lett og fi n og strøk blidt mot ruten min i morges da jeg drømte på min pute. Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå, snart var det tusen barnespor der ute.

Bjørn Rønningen

Det var da jeg leste ei barnebok for sønnen min – om når vinteren kommer til Mummidalen – at jeg kjente bekymringen for at han ikke skulle få oppleve like mye «skikke-lig vinter» i framtida. For det handler ikke bare om snømennene vi skal lage, skiturene vi skal gå og englene vi skal legge oss på ryggen og tegne opp med armer og bein. Vinteren er rundt oss året gjennom – snøen er i bøker vi leser, sanger vi synger, på bilder på veggen. Den danner en ramme rundt advent, jul og påske – og alle tradisjonene som hører med.

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien. Fra ovnskroken vekk – så glad og så fri mot store, hvite skogen tar jeg veien.

Margrethe Munthe

Det var ikke bekymringen for skisesongen som gjorde at jeg i sin tid meldte meg inn i Natur og Ungdom. Bekymringen for hvordan et klima i endring vil gjøre hver-dagen verre for verdens fattigste, for

hva som vil skje med natur, rent vann og nok mat – det er så mye som gjør det verdt å engasjere seg for at vi skal ta bedre vare på jorda. Og likevel: En ny bekymring har kommet og gjort meg enda reddere for stigende temperatur og klima-gassutslipp.

Her kommer vinteren. Her kommer den kalde, fi ne tida. Her kommer vinteren. Endelig fred å få.

Joachim Nielsen

Du er kanskje også blant dem som kjenner ro i sjela når de første snøfnuggene kommer (altfor sent) om høsten? Du er kanskje også av dem som stønner over at det er mulig – i detta landet! – med forsinkede busser, køer, kaos og utforkjøringer den første dagen med snø? Du er kanskje også blant dem som, når det snør på tirsdag og du vet lørdag er første mulighet for skitur, sjekker værmeldingen fl ere ganger om dagen for å være sikker på at den blir liggende til helgen kommer?

Det snør, det snør, tiddeli bom, det er det det gjør, tiddeli bom. Nå snør det mye mer enn før, tiddeli bom – og huttemegtu.

Thorbjørn Egner

Det snør mer nå enn det gjorde før jul (jeg skal gi Egner rett der). Og

det vil komme snørike vintre også i framtida. Men det blir mindre snø. «I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år,» leser jeg i en rapport om klimaendringer i Norge i dette århundret. På Bjørn-holt i Nordmarka er gjennomsnittlig antall dager med skiføre (mer enn 25 cm med snø) blitt redusert med en–to måneder siden starten av århundret.

Alt tyder på at det vil fortsette i samme spor. I 2050 anslås antall dager med skiføre å være om lag halvparten så mange som på 1980- og 90-tallet – da jeg vokste opp. Hva gjør det for et folk som etter sigende er født med ski på beina?

Selv om ordene kunstsnø og villsnø nok er kommet for å bli, så kjenner jeg i magen at det er jo ikke det samme! (Spør bare min vennin-nes skiglade kompis som i jula tok 67 runder på den 700 meter lange kunstsnørunden – han ble svimmel, ja, men det ble jo i alle fall nesten ei femmil.)

Uvisst å si hvor lenge du har’n – Bustebartepinn, Bustebartepinn – I morra så kommer sola og tar’n – Bustebartepinn i snøen.

Alf Prøysen

Klimaendringer griper langt inn i hverdagene våre. Ofte leser vi om endringene som tall og grafer over

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

fag163fels60-61.indd 2 03.03.16 10.22


stigende temperatur og endret nedbørsmøn-ster. Vi hører om tekniske løsninger og prosentvise sannsynligheter for det ene og det andre. Kortere skisesong kommer neppe særlig langt opp på lista om vi rangerer konsekvensene etter alvorlighetsgrad. Og likevel – det rører noe i meg, og i oss, fordi kultur og tradisjoner forsvinner. Slik innbiller jeg meg at det også rører noe i bergenserne – og kanskje til og med en og annen østlending – når vi leser at Bryggen kan forsvinne under vann.

Slik tror jeg mennesker har det verden over. The right to be cold heter boka Sheila Watt-Cloutier, som gjennom mange år har vært representant for inuittene, ga ut i fjor om sin kamp for sitt folk og deres kultur. Det er en kamp også for andre kulturer og tradisjoner. Når framtidsutsiktene for øyer i Stillehavet ligger under vann, og landene kan bli ubeboelige, er det ikke bare et

spørsmål om hvor menneskene skal gjøre av seg. Kulturer og tradisjoner går tapt.

Vinter og sne, en guttunge stabber av sted, på bittesmå ivrige barneski bare vent en gang skal du bli. Han vet ikke at i tusen år har skispor krysset naturen vår, men lager kryss over snødekt jord, sitt første spor.

Sigurd Jansen

Som sagt, jeg ble ikke miljøverner fordi jeg fryktet snøfattige vintrer. Men det er en stadig viktigere grunn for å fortsette. Den viktigste grunnen for å engasjere seg for miljøsaken er likevel at det nytter. Fordi små og store seirer vinnes hvert år. Denne vinteren er det ti år siden jeg ble engasjert i å stanse oljeboring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I mars 2006 vant vi saken; det ble ingen oljeboring i

disse unike og fantastiske havområdene. Det manglet ikke på dem som fortalte meg at seieren kun var midlertidig, som kunne fortelle at du skjønner det – lille venn – at om fire år så er oljeeventyret i gang der oppe. Siden er saken vunnet igjen. Ti år er gått, og fortsatt svømmer lofottorsken oljefritt. Olje som blir liggende, betyr at store klimagassutslipp er spart.

Slike seirer kan bidra til at vinteren ikke blir fullt så kort som vi kan frykte.

Og vi har hørt at ingen snøfnugg er like, og sånne under kan en tenke på en stund.

Anne Grete Preus

Hvite vintrer er verdt å ta vare på, så barnebarna våre også kan synge seg gjennom vinteren, håpe på ei hvit jul og skitur med kvikklunsj, appelsin og kakao på termosen.

colo

urbo

x.co

m

fag163fels60-61.indd 3 03.03.16 10.22


OSS

Jubilanter på SørlandetPå årsmøtet i januar delte Fagforbundet avd. 078 Risør, Gjerstad, Vegårshei ut merker og diplomer for 25 og 40 års medlem-skap.

40-årsjubilantene Ole Åsvik, Hjørdis Christen-sen, Edny Nilsen, Evelyn M. Olsen, Annie Sivertsen og Liv Wroldsen var ikke til stede. Det var heller ikke 25-årsjubilantene Anne Andersen, Olaug Bjørkekjær, Inger Johanne Brokeland, Venke Eriksen, Benedikte Gundersen, Ellen Schmidt Johan-nessen, Randi Lunner, Torunn Sollie og Anne-Berit Terkelsen.

Tekst: Knut Ove Eriksen

25-ÅRSJUBILANTER: Anne J. Moen (f.v.), Hilde K. Ausland Onstad, Wenche G. Sollie, Brit Brendalsmo, Gunvor Dalane, Solbjørg Halvorsen og Ranveig Kveim.

40-ÅRSJUBILANTER: Ellen Ordahl, Bjørn Lokander og Willy Dahl.

Stor stas på KongsvingerFagforbundet Kongsvinger sykehus avd. 559 inviterte jubilanter til sitt årsmøte i. januar.

Fagforeningsleder Bjørn Ivar Olsberg (t.v.) delte ut merker og diplomer til Roar Wang, som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år og tillitsvalgt 20 av dem, og til Aud Helèn Nysted Rindal, som har 40 års medlemskap i LO. Tekst og foto: Helene H. Skeibrok

Flott markering i VåganUnder årsmøtet til Fagforbundet Vågan avd. 302 ble det delt ut nåler og diplom til medlemmer med 25 og 40 års medlemskap.

Fra venstre: 40-årsjubilantene Wenche Steiro Arntzen og Arild Jensen, og 25-årsjubilantene Leikny Bye, Liv Erna Aronsen, Marita Haugen og John-Arne Jakobsen. Tekst: Lasse Nordby

Feiring i HarstadPå årsmøtet til Fagforbundet UNN Harstad i januar ble jubilanter med 40 års medlemskap i LO og 25 år i Fag-forbundet hedret.

Fem medlemmer hadde jubileum, og to hadde mulighet til å møte for å få overrakt nål, diplom og rose. Det står stor respekt av så langt og trofast medlemskap.

Fra venstre: fylkesleder Berit Rustad i Fagforbundet Troms, jubilantene Hjørdis Berntzen og Randi Myklebust, og fagforeningsleder Randi Steinli Pedersen.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

fag163fels62-63.indd 58 03.03.16 10.22


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder på LøtenJubilantene i Fagforbundet Løten avd. 202 ble invitert til merke-utdeling på årsmøtet på Kilde Gjestegiveri i januar.

Fra venstre: Olav Syverstuen som har 25 års medlemskap i Fagforbundet, Synnøve Beck som har vært LO-medlem i 40 år, fagforeningsleder Beate Smestad Andersen og 25-årsjubilant Marit Nerheim.

Tekst: Helene Skeibrok

25-års jubilanter i Sør-FronUnder årsmøtet for Fagforbundet 685 Sør-Fron fikk følgende utdelt nål og diplom for 25 års medlemskap. Fra venstre: Hilde Aspen, Anne Kristin Haugsjordet, Kirsten Nyhus, Arne Nyhus, Wenche Stakston, foreningsleder Sven Erik Sperstad og Torill Paulsen fra Fagforbundet Oppland. Tekst: Tone Berntsen

På årsmøtet til Fagforbundet Halden og Are-mark var det utdeling av merker til trofaste medlemmer og «gullmedaljer» til dyktige til-litsvalgte. Hege Gulbransen, Mette Brattberg, Sissel Steinsvik og Olaug Helgestad fikk merke for 25 års medlemskap i Fagforbundet av Kirsti Brække Myrli.

40-årsjubilantene Anne Grethe Kristiansen, Lill Hansen, Rolf I. Andersen og Torhun H Næss fikk LO-merker av Ulf Torben Redi.

De hovedtillitsvalgte Bente Helle Quan-fouh, Bente Magnussen, Otto Gøperød, Kirsti Brække Myrli og Sidsel Skaug fikk gull for lag-seieren i masseoppsigelsessaken i 2014–2015, der foreningen vant fram ved at kommunen inngikk forlik som innebar at ingen av våre 62 oppsagte medlemmer mistet jobben eller gikk ned i stillingsprosent. Tekst: Carl Anders Wingren

Jubileum i KleppFagforbundet Klepp delte ut jubileumsnåler på sitt årsmøte i slutten av januar. Fra venstre: 40-årsjubilant Gunvor Erga, leder Benedicte Møller, og 25-årsjubilantene Rannveig Tjelta Bredesen, Marianne Toril Thu, Mildrid Espeland, Jofrid Berland og Solveig Veiby. Foto: Ellen Marie Skretting

Merkedryss i TelemarkFagforbundet Bø og Sauherad avd. 255 hadde invitert sine jubilanter til årsmøtet. Der fikk de merker og diplomer for 25 års medlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO.

40-ÅRSJUBILANTER: Ingebjørg Bjerke, Ingeborg Dalen, Gerd Knut-slid, Olav P. Nykås, Marie Plassen, Gro Tjønnås, Gunnar A. Innleggen,

Svein Lerum, Gunhild Rønningen, Margit Helberg, og Signe Hesthag.25-ÅRSJUBILANTER: Gro Brekke Amund-sen, Ingrid Vågen Bakken, Jorunn Berge, Marie Berge, Bjørg

M.S. Furuvald, Inger Haugerud, Sissel Karin Haukvik, Gunnhild Hed-enstad, Grethe Hegna, Sissel Berg Hovd, Gunnhild Østerli Hørte, Rita Lia, Edit Nesset, Laila Opsalhagen, Gunnar Reinsborg, Britt Sersland, Olaug Sisjord, Marie Snøås, Mette Stangeby, Ruth Staurheim, Anne Marie Tjønntveit, Wenche Thorsen, Anne Kari Tveiten og Mette Valen. Tekst: Ola Vea Gustavsen

Haldensere ble hedret

fag163fels62-63.indd 59 03.03.16 10.22


Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 4. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 10

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Frøydis Gaare 7041 Trondheim

Reidun Nessøe Larsen 2160 Vormsund

Liv-May Hakvåg 9440 Evenskjær

S V H KV E I L E D N I N G J

S I T T E R L E I R EK T I T T D N E ME D I T Å R E A PF G F L A G G F E

R U T H M U V Å SK L A P P S A L V E F O R N E M TB R O R S L I T E D Y N N R OG L E M T N L E I E S N A R

H E L G L Y N E G U F I NE N E Ø R E Å P L O S S E

E K T E S P R O P P R E ML I L L A G R O E I M A SE N O L G A S V E N N I N N EA V S L Å S T J E L E G E N I

Mann- skap

Kjør

Fristed

Opp- drag

Kost

Så

Slekt- ning

Hjørne

Ry

Løs- ulla

Pike navn

Antyde

Kort- spill

Deko- rert

Oppsop Nøling

Embal- lasje

Pote

Rasle

Slite Be- stemte

Masse- vis

Lystig Horde

Patte- dyr

Eiend. pron.

Kjas

Kjør

Mynt fork.

FN

Byge Fisk

Nynorskpron.

Lege fork.

Nitro- gen

Hovdyr Siste Opp- skrive

Utløper

Line

Over- gang

Nifs Norsk øy

Styrke

Finsk by

Forlate

Barn Fange

Ut- vandre

Gjenlyd

Spott- ende

Hoved- stad

Blomst

Behag

Lemfel-dig

Advar- sel

Tom Fri for

Rom Olje- selsk.

Skjær

Norsk forfat.

Hefte Opp- dage

Legems-del

Rus- drikk

Anmode

Utsikt

Hunn- dyr

Hast

Hermod© 54010-2015

KRYSSORD

fag163fels64.indd 2 03.03.16 10.21


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 908 95 206

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard [email protected] Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 906 92 750

Per Flakstad [email protected] Telefon 907 78 397

Kathrine Geard [email protected] Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul [email protected] Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 909 20 302

Vegard Velle [email protected] Telefon 932 56 832

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: [email protected]

MILJØMERKET

241Trykksak

652

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Pensjon er i vinden for tiden. Mange er opptatt av pensjon. LO mener for eksempel at den må være solid og høy, mens NHO mener den bør være lavere enn i dag, og at vi arbeidstakere ikke har noe med å legge oss borti hva vi skal leve av når vi en dag slutter å jobbe.

Sånt skal arbeidsgiverne bestemme, mener de.

Skulle det bli snaut med penger til brød, vil vi sikkert greie oss likevel. Det er jo så mange festlige pensjonisttreff med gratis kake, tenker de

kanskje. Dessuten er det jo folketrygden vi i hovedsak skal overleve på. Og den har jo ikke arbeidsgiverne noe med.

Men det har politikerne. De har påført oss et pen-

sjonssystem som er så kompli-sert at det grenser til vanvidd, ifølge Pensjonshåndboka som Harald Engelstad har skrevet.

Spesielt min aldersgruppe (født mellom 1954 og 1962), med levealdersjusteringer, overgangsregler og andre tilliggende herligheter. Uheldig er du, skriver han i boka, du vil

sannsynligvis aldri finne én eneste person på ett eneste Nav-kontor i hele landet som er i stand til å forklare hvordan de er kommet fram til den pensjonen de mener du skal ha.

Så da vet jeg i alle fall det. At jeg ikke kommer til å vite, altså.

Pensjoner er ikke en gang for folk flest, de er for alle!

Men det er bare noen ytterst få, og knapt nok det, som skal skjønne dem.

Per Flakstad

Pensjon – stadig forvirra!

NYBERG

fag163fels65.indd 61 03.03.16 10.21


Åse Barkenes vokste opp på Fåvang i Gud-brandsdalen som nummer fem i barnerekka på ti. Mor vasket klær, far var brobygger og jobbet mye hjemmefra. Men hver desember måned var han hjemme og slaktet rundt på gårdene. Allerede som småjente var Åse med og hjalp til. I alle år siden har hun holdt tra-disjonen ved like, og kokt grisehode og lagd sylte til jul.

Alle ti ungene hadde oppgaver hjemme. Åse er oppvokst med pinner og stoppenål i hendene. Helt fra den første grytekluten var hun hekta.

– Strikking har alltid fascinert meg. Det er kos for meg.

Hun fulgte etter storesøster sørover for å få utdanning. I 36 år jobbet hun som hjelpe-pleier på sykehjem og på Lillestrøm syke-hus. Mannen sin fant hun på 1. maifest på Heimen.

Håndarbeidet var alltid i nærheten. Både mannen, sønnen og barnebarna har hun kledd opp.

– Synd jeg er så varmblodig; jeg orker ikke å gå i ullklær selv. Det varme blodet er gått i arv til sønnen min.

Dermed ble løsningen å strikke gensere for Husfliden.

– Det er en del amerikanere som vandrer rundt i gensere jeg har strikket på fritida, sier hun og ler.

De siste årene har hun kastet seg over kunststrikking. Kompliserte mønstre i tynt garn, der hullene er nitid planlagt, og feil i fellinga er totalforbudt.

Nå har Åse strikket seg rundt og rundt på 70 duker, og familien har fått dekket sine behov. Men stadig er det en utlodning på Frivillighetssentralen som får et stykke håndlaget produksjon.

Der dyrker hun også sin andre lidenskap, nå som hun har tid. Ansiktet lyser opp når hun snakker om en vellykket fårikål eller suppe, servert til 35 gjester på middagstreff. Hun setter seg ikke ned, men elsker å serve-re.

– Jeg liker å jobbe og holde på med ting. Jeg syns kanskje det meste er moro. Jeg liker å lage mat for folk. Juletida er selvfølgelig spesielt deilig, med tomtebrygging, hjemme-laget geitost, fårerull, elgtunge og syltedufter som fyller huset hele desember.

Men det må vel være noe som irriterer?– Nei, det vet jeg sannelig ikke. Jeg tror i

hvert fall ikke at jeg blir sint, svarer Åse og må grunne litt.

– Hvis jeg ikke er enig, så sier jeg ifra og så er jeg ferdig med det, sier hun og smiler.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: ANITA ARNTZEN

Hun har kledd opp familien og amerika-nere. Og kokt smakfulle grisehoder i 70 år. Det begynte allerede i barndommen.

Hjertevarm håndarbeider Åse Barkenes

Alder: 78 årBosted: Fjerdingby i

Rælingen kommune, AkershusFamilie: Sønn, to barnebarn

Stilling: Pensjonist, tidligere hjelpepleierHobby: Strikking

fag163fels66.indd 62 03.03.16 10.20


fag163fels63.indd 63 02.03.16 09.12

64 <Fagbladet 3/2016

Fagforbundet har over

350.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Varierende oppgaver

Linda Hamborg (40) er sykepleier og jobber som arbeidsleder ved Krokveien bofellesskap i Ringe-

rike. Som leder holder hun styr på turnuslister og ringer etter

vikarer, men av og til må hun trå til som sykepleier. For eksempel med å måle blodtrykket til Eva

Gulbrandsen. – Det er en variert jobb, og jeg trives sammen med folk, sier Hamborg, som er en av

3426 yrkesaktive sykepleiere i Fagforbundet.

Foto

: Mon

ica

Lars

en V

egst

ein

fag163fels64.indd 64 02.03.16 09.23

fagbladet 2016 03 - kir

Documents