fagbladet 2010 01 - sam

Fors

idef

oto:

Eri

k M

. Sun

dt<

SE

KS

JO

N S

AM

FE

RD

SE

L O

G T

EK

NIS

K

Ny turnus løste tidsklemma

Nr. 1 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

SIDE 8

sam_01_Fagbladet 13.01.10 18.24 Side 1

2 < Fagbladet 1/2010

INNHOLD >

8 TEMA: Pusleturnus: – Som skapt for meg14 Blankpusser oppveksten i Våjen18 Ny krisesenterlov skaper utrygghet20 PORTRETTET: – Tro på egne krefter

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN: Bibliotek til begjær46 Ber om bedre og sikrere utstyr52 Lån en levende bok

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen49 Debatt54 KRONIKK: Det bevaringsverdige sosialdemokratiet56 Oss58 Kryssord59 Petit62 JOBBLIV: Rir inn i roen

18 >

UtryggframtidIfølge krisesenterlovenskal voldsutsatte kvinnerog menn nå sikres sammetilbud. Fagmiljøene menerlovendringen har gått forraskt, og de frykter at kriserammede kvinner bli taperne.

EnergisparerenEtter at Skien videregående skole fikk elektronisk overvåking

av de tekniske anleggene, er strømforbruket redusert med

40 prosent. – Jeg syns det er gøy at jobben gir resultater,

sier vaktmester Oddbjørn Almenning som er arkitekt

bak mange av de energibesparende tiltakene.

30 >

Foto: Per Flakstad

Foto: A

nita Arntzen

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9278

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Flere hender i pleie og omsorg har lenge vært engjennomgangsmelodi i debatten om velferdssamfunnetsframtid. Vi er bekymret for at det ikke vil være nok folktil å ta seg av oss når vi blir gamle og syke. Likevel er detaltfor mange som må leve med en stillingsbrøk som ermindre enn de ønsker. Norge er på deltidstoppen i Europa. Ifølge Statistisk

årbok 2009 arbeider én av fire deltid; for kvinner gjelderdet nesten halvparten – mange i offentlig sektor. Det er forståelig at ikke alle kan eller vil arbeide full

tid. Det som er ubegripelig, er at de som vil jobbe mer,ikke får lov. Og hvorfor er problemet størst på typiskekvinnearbeidsplasser? Hvorfor jobber de fleste menn (og kvinner) i jernvarehandelen heltid, mens kvinner

og unge i klesbutikken vegg i veggofte må nøye seg med mindre? Fafo la i høst fram den siste rappor-

ten i en serie om norsk arbeidsliv,basert på en undersøkelse blant Fagforbundets medlem-mer. Den viser at 50.000 deltidsansatte ønsker seg enhøyere stillingsprosent. Den typiske undersysselsatte erunder 35 år, har videregående eller fagbrev, og er midler-tidig ansatt. Det er et tankekors at unge, friske mennes-ker ikke får fulltidsjobber når ropet på mer arbeidskraftstadig blir høyere.Alle trenger en inntekt som er til å leve av. Derfor har

mange deltidsansatte to eller tre jobber for å få det til ågå rundt, og arbeider 100 prosent eller mer. Bare ikke isamme stilling, eller hos samme arbeidsgiver. Noen virksomheter baserer seg på såkalte ring og

spring-vikarer. Som tilkallingsvikar har du aldri helt fri.For å få nok ekstravakter slik at du kan betale regning-ene dine, må du alltid være tilgjengelig. Også arbeidsgivere har mye å tjene på en reduksjon

av uønsket deltid. Ansatte med høyere stillingsstørrelserbidrar til større kontinuitet, bedre kvalitet og økt effekti-vitet. Ifølge Fafo sier én av fire som har ønsket deltidsstilling

at de vil jobbe mer dersom forholdene blir bedre tilrette-lagt. Vi vet etter hvert mye om hvordan vi skal få det til.Det er ofte bare viljen som mangler.

Fagbladet 1/2010 < 3

Hele folket i arbeid?

Framtidas turnusNorge sliter med å bemanne helsedøgnet. Resultatet er et lappe -

teppe av deltidsstillinger som ingen kan leve av. Nå mener Hurum

kommune at de har knekket turnuskoden for framtida, og både

ansatte og brukere nyter godt av den. 8 >

Foto: K

ristin Svorte

Foto: Erik M. Sundt

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

TEMA

Tvang er ingen løsningStørrelsen er ingen unnskyldningom man ikke får det til, menerkommunalminister Liv SigneNavarsete. Hun foreskriversamme medisin for både små ogstore: Kommuner som vil lykkesmå markedsføre seg med storselvtillit.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

«Det er et tankekors at

unge, friske mennesker

ikke får fulltidsjobber når

ropet på mer arbeidskraft

stadig blir høyere.»

fel_03_Fagbladet 15.01.10 09.03 Side 3

NYTT

< SIER NEI TIL LIKELØNNSPOTTFellesforbundets leder Arve Bakkeavviser en likelønnspott på tre milli-arder kroner for å heve lønnsnivået ikvinnedominerte yrker i offentligsektor, slik Likelønnskommisjonenforeslo. Han frykter økt privatiseringi kommunesektoren dersom kvinne-tilleggene blir skjevt fordelt.

< KRITISERER «HVITT» STORTING– Det er flaut at Stortinget og regje-ringen består av nesten bare hvitepersoner, mener det nye likestillings-og diskrimineringsombudet,Sunniva Ørstavik. Heller ikke er detmange rullestoler å se på Stortinget,påpeker hun

< TRUER MED AKSJONER I HELLASGresk fagbevegelse truer med ålamme Hellas i protest mot omfat-tende kutt som regjeringen hevdermå til for å få landet ut av den økono-miske krisa. Den sosialdemokratiskeregjeringen arvet en enorm stats-gjeld og et stort budsjettunderskuddfra sin konservative forgjenger.

< 2009 NESTEN FRITTFOR STREIKERAldri har det vært så fredelig i arbeidslivet i Norge som i fjor.Hadde det ikke vært for streiken i Petroleum Geo-Service (PGS) i mai,hadde 2009 vært et streikefritt år.

< – VEKSTEN MÅ NEDDe fleste av oss kan gå 2010 fortrøst-ningsfullt i møte. Det er først i 2011finansminister Sigbjørn Johnsen vilstramme inn livreima, sier han tilNTB. Johnsen gjør det imidlertidklart at veksten i de offentlig utgif-tene ikke kan fortsette som i dag.

< KONFLIKTHÅNDTERINGDet har blitt tryggere å være parke-ringsvakt i Køben havn etter at etatenbegynte å jobbe målrettet mot voldog trusler. Antall overfall har gått nedtil mellom 23 og 33 per år, mot 65 i2002. Syke fraværet er også redusert.


Rystende foredrag fra PalestinaLandsstyremedlemmene i Fag -forbundet tørket tårer og snøtneser da overlege Mads Gilbertinn ledet forbundets solidaritets -prosjekt for Palestina.

– Israel bombet 60 moskeer ogdrepte 400 barn. Hva ville skjedddersom palestinerne haddebombet 60 synagoger og drept 400israelske barn? Ville det blitt noenreaksjoner da? spurte Gilbert somhar meldt seg inn i Fagforbundet.Foredraget handlet om de drama-

tiske tre ukene i jula 2008, da Israeldrepte 1400 palestinere og skadet5300. Og ingen vestlige regjeringerreagerte. Selv var Gilbert ved Shipahospital i tolv døgn.

Fagforbundet støtter palestinerneIfølge president Shimon Peres iIsrael gikk gjennomføringen avkrigen 90 prosent etter planen. Detvar med andre ord meningen ådrepe 90 prosent av de sivile, påpe-ker Gilbert.– Bare i løpet av tredje juledag

slapp de 400 bomber. Det strøm-met inn istykkerrevne menneskerpå sykehusene. Dette var et klartbrudd på folkeretten, menerGilbert.Fagforbundet vil i løpet av de

neste fire årene gjennomføre etsolidaritetsprosjekt med Palestina.4,5 millioner kroner vil Fagforbun-det tildele hvert år, totalt 18 millio-ner kroner.

Svak utenrikspolitikkHan viser til at Norge investerer3,2 milliarder kroner i Israel, hvoravseksti prosent knyttet seg direkte tilokkupasjonsmakten. Gilbert oppfordrer Fagforbundet

til å legge et politisk press på regje-ringen for å få den til å ta avstandfra de israelske okkupasjonene avpalestinsk territorium.– Det viktigste dere kan gjøre er

å mobilisere opinionen, og å fåregjeringen til å handle, menerGilbert.Han er heller ikke nådig i forhold

til at Norge stemte avholdende i FN i forhold til Goldstone-rappor-ten, som dokumenterer over -grepene.

–Totalforbund mot å røyke i arbeidstida er trakassering ogpå grensen til mobbing avrøykere, fastslår nestleder GeirMosti i Fagforbundet. Hanmener kommunene heller børtilby de ansatte avvenningskurs.

Sørum kommune i Akershus ogAlta kommune i Finnmark harinnført totalforbud mot å røyke i arbeidstida. Forbudet gjelder ogsåi spisepausen når den er betalt avarbeidsgiver. – Hvilken lovhjemmel støttet

kommunene seg til når de vedtok åinnføre totalforbudet? spør GeirMosti og gir selv svaret: – Det er i hvert fall ikke arbeids-

miljøloven. Den sier derimot atarbeidsgiver skal legge forholdenetil rette for arbeidstakerne, slik atde opplever en trivelig arbeidsdag igodt miljø. Dette gjelder ogsårøykere.

Umulig å håndheve– Vil Fagforbundet forsvare medlem-mer som blir tatt i ulovlig røyking?

– Etter mitt syn er forbudetumulig å håndheve. Hva vil skjehvis jeg røyker i min egen bil på veitil møte i Oslo? Den røyken skjer joi arbeidstida. Selvsagt vil Fagfor-bundet stille opp, vi skal ivaretainteressene også til røykerne. Detsamme bør kommunene gjøre.

Gi røykerne kurstilbud–Tror du at advarsler etterfulgt avoppsigelse vil komme? – Hvis det likevel skulle skje, er

dette trakassering på grense tilmobbing. Forbundet tar saken,men slike tilfeller bør ikke kommeså langt som til rettsapparatet.Personlig syns jeg kommuneneskal hjelpe dem som gjerne vilslutte, blant annet ved å tilbyavvenningskurs. Det er positivt atantall røykere går ned, men total-forbud i arbeidstida er ikke rettemiddelet, svarer Geir Mosti.

Tekst: ODD HARALD RØST, Fri Fagbevegelse

– Røykeforbud er trakassering

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

TRAKASSERING: Mange mener arbeidsgiver ikke har styringsrett til å innførerøykeforbud for ansatte i arbeidstida.

fel_04-05_Fagbladet 15.01.10 09.06 Side 4

NYTT


Flere får bedrifts -helsetjenesteFra 1. januar i år ble kravet ombedriftshelsetjeneste utvidet til ågjelde åtte nye bransjer. Dermeder 90 prosent av de ansatte ikommunal sektor omfattet avpliktig bedriftshelsetjeneste.

Følgende nye bransjer har fått plik-tig bedriftshelsetjeneste:• Helse- og sosialsektoren• Undervisning• Fiskeoppdrett og klekkeri• Gjenvinning• Vakttjenester• Frisørbransjen• Kraft- og vannforsyning• TekoindustrienI tillegg er reglene endret slik at

alle virksomheter som er pålagt åha en bedriftshelsetjeneste ogsåmå bruke en tjeneste som ergodkjent av Arbeidstilsynet.

Bedre forebyggingFor å bli godkjent må tjenesten hanødvendig kapasitet, og den må hatverrfaglig kompetanse til å biståvirksomhetene med forebyggendearbeid og med inkludering. Detbetyr at de bedriftshelsetjenestenesom tidligere har bestått av lege ogsykepleier, nå må knytte til segogså annet personell for å kunne giet bredere tilbud til sine kunder.

Det er Arbeidstilsynet som haransvaret for å godkjenne denenkelte bedriftshelsetjeneste.Tilsynet har gitt signaler om at

de enkelte bedrifter og virksom -heter vil få tid til å innrette seg etterde nye påleggene. Men innenutgangen av året må alt være påplass.Utvidelsen av ordningen vil

gjelde anslagsvis 660.000 ansatte,der ca. 370.000 av dem jobber ikommunal sektor.

Målet er alle– Vi vil gi bedriftshelsetjenesten etfaglig løft og sikre kvaliteten. For åoppnå dette, foreslår vi tydeligerekrav til bedriftenes bruk av bedrifts-helsetjenesten. Slik skal den bli etenda bedre virkemiddel for et godtog inkluderende arbeidsmiljø, sadaværende arbeids- og inklude-ringsminister Bjarne Håkon Hans-sen da saken ble sendt ut på høringi fjor sommer.I sitt høringssvar var LO tilfreds

med at pliktig bedriftshelsetjenesteutvides til flere bransjer, menunderstreket også at målet måvære at ordningen med bedrifts -helsetjeneste må omfatte allearbeidstakere.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Det er bra å bli engasjertemosjonelt. Men så må sinnet fåen retning. Vi må aldri tvile på atsmå grupper av engasjerte

mennesker kan forandre verden,sier Mads Gilbert.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Drøfter kvinnepottRegjeringen har bedt partene i Spekter helseområdet om å avklare om deter grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor til våren, samtutarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette. Flere av arbeidstakerorganisasjonene mener det er nødvendig med

friske midler fra regjeringen, og viser blant annet til likelønnskommisjo-nens forslag om en ekstra pott på tre milliarder kroner.Spekter mener derimot at lønnsforhandlinger og prioriteringer av lønns-

midler er partenes ansvar. Partene skal møtes igjen for å fortsette forhand-lingene fram mot lønnsoppgjøret. AAR

ENGASJERT: Overlege Mads Gilbert ble invitert til flere fylkeslag etter sin gripendeinnledning om Palestina.


UTVIDET: Fra 1. januar fikk åtte nye bransjer plikt til å ha en godkjent bedriftshelse-tjeneste for sine ansatte.Nestleder Mette Nord (bildet) i

Fagforbundet er et av medlem-mene i det regjeringsoppnevnteutvalget som skal utrede spørs-mål rundt utstøting og syke -fravær i helse- og omsorgs -sektoren. Utvalget er bredt sammensatt

med representanter fra partene iarbeidslivet, forskere, helse- ogomsorgssektoren og arbeids -miljømyndighetene. Styreleder Kolbjørn Almlid fra

Nord-Trøndelag skal lede utval-get som skal levere sin innstil-

ling i form av en NOU innenutgangen av året. Det skal ogsålegges fram en delrapport omkunnskapsstatus. HKN

Foto: Vegard Velle

Mette Nord i sykefraværsutvalget


NYTT

< STOPPET GASSBUSSERBusselskapet Tide stoppet like førnyttår alle sine busser som går pågass etter en gasslekkasje. Selskapetforsikret at ingen av bussene skullepå veien igjen før de var nøye under-søkt.

< VANSKELIG Å HENTE SØPPELSnøfallet i jula gjorde at det ikke varmulig å komme fram til søppel -beholderne uten stor ekstrainnsatsfra renovatørene. Det er abonnen-tene som har ansvar for at behol-derne ikke er overfylt og at de stårlett til gjengelig.

< HELSESKADELIGUBALANSEArbeidstilsynet har krevd at Syke -huset Østfold må sikre at ansatteikke utsettes for uheldige helse -belastninger som følge av stort tids-og arbeidspress. Sykehuset harsendt en handlingsplan til Arbeids -tilsynet etter at tilsynet avdekketbrudd på arbeidsmiljøloven.

< NYTT TØFT ÅR FOR LO-LEDERENLO-leder Roar Flåthen er forberedtpå tøffe tak også i 2010. Han skalgjennom forhandlinger om ny IA-avtale, et vanskelig lønnsoppgjør tilvåren, og finne ut hvem som skal fånyte godt av likelønnsmilliardeneregjeringen har lagt på bordet.

< – KJØR BUSSER PÅ KVELDSTIDEmilie Furuseth, leder i ElverumNatur og Ungdom, mener buss -tilbudet i Elverum er tilrettelagt forde eldre, men ikke de unge. – Kjørbusser på kveldstid. Det er mermiljøvennlig enn at foreldre kjørerbarna, sier hun.

< AKAN-PRISDen Norske Opera & Ballett AS fikkAkan-prisen 2009 for et rusforebyg-gende arbeid som er svært godtforankret både hos ledelse ogansatte. Rusforebygging inngår ogsåsom en del av HMS-arbeidet. Dettehar resultert i svært få rus problemerblant de ansatte ved Operaen.


– Blir Aker sykehus lagt ned, eringen lokalsykehus trygge,mener Are Saastad, leder avFagforbundet ved Aker sykehus.

En høring med frist 31. januar erneste veiskille i forhold til nedleg-gelsestrusselen mot Aker sykehus. – Høringen bærer preg av å være

et bestillingsverk fra Helse Sør-Østtil Oslo universitetssykehus. Oslouniversitetssykehus spør ikke omdet er fornuftig at Ahus skal ta overstore deler av nedslagsfeltet til Akersykehus, påpeker han. I stedet begrenser de høringen til

å handle om størrelsen på lokal -området til Aker sykehus.

Spent på bystyrets synspunkterSaastad mener høringsinstanseneburde fått frihet til å vurdere omdet er smart å flytte brukerne tilAhus, som sliter og har storeproblemer med organiseringen. – Jeg håper bystyrepolitikerne i

Oslo sier hva de mener om ennedleggelse og ikke begrenser segtil hørings bestillingen 27. januar.

Utfordrer sykehusreformenSaastad mener sterke interesserkjemper for å tvinge gjennom ennedleggelse. – Nedleggelsen utfordrer syke-

husreformen. Den viser begrens-ningen i dagens måte å styre syke-husene på. Jeg tror helsemyndig -hetene ser på Aker sykehus som etpilotprosjekt. Klarer de å legge nedAker, er ingen lokalsykehus lengertrygge. Da kan de virkelig storerasjonaliseringene starte. Blant sykehus som da står i fare,

nevner han lokalsykehuset påRøros og sykehusene i Vestfold ogTelemark, som kan bli slått

sammen til ett, med den følge at etav dem kan bli lagt ned.

Fagforeningen tar kampenDet er Fagforbundet Aker, i sam -arbeid med Aker sykehus venner,som har stått i spissen for åforsvare sykehuset. Det var ogsåFagforbundet som først gjordenedleggelsesforslaget kjent. Også i Sykepleierforbundet og Legefor-eningen er støtten stor. Neste styremøte i Oslo universi-

tetssykehus, hvor skjebnen til Oslo-sykehuset kan bli avgjort, er 17.februar.

Tekst: VEGARD VELLE

LO-leder Roar Flåthen er skuffetover at statslederne på topp -møtet ikke klarte å komme framtil klarere forpliktelser og tids -planer om kutt i klimautslippene.Men han ser også noe positivtetter møtet.

– Det er første gang at så mangestatsledere er samlet for å disku-tere klimaendringene. Det er ogsåverdt å merke seg at samtlige erenige om hva problemet er, og atdet kreves felles innsats og globaleløsninger. 2-gradersmålet er ende-lig kommet på plass. Det er et stortog viktig skritt på veien, sier LO-lederen.

Han framhever at fagbevegelsenhar fått bred støtte fra alle om åinkludere rettferdig omstilling iarbeidslivet. Denne teksten skal detjobbes videre med fram mot enjuridisk bindende avtale.

– Vi håper at denne avtalen kansigneres så raskt som mulig, og senest på COP16 i Mexico i november, sier Flåthen. Han gir også ros til den norske

forhandlingsdelegasjonen i Køben-havn. – LO er særlig fornøyd med at

Norge har bidratt til å få rettferdigomstilling og anstendig arbeid inn i teksten. Flåthen lover at LO skal fortsette

å prioritere klimaarbeidet framoverog vil sammen med internasjonalfagbevegelse delta i arbeidet med åkomme i mål med en juridiskbindende avtale.

Tekst: TORGNY HASAAS, LO-Aktuelt

– Sykehushøringen er et bestillingsverk

TAR KAMPEN: – Klarer helsemyndighetene å legge ned Aker, er ingen lokalsykehustrygg, mener Are Saastad, leder for Fagforbundet ved Aker sykehus.

Foto: Per Flakstad Fagbladet

Misfornøyd med klimaforhandlingene

SATSER FRISKT: LO-leder Roar Flåthenhar ikke gitt opp å få en juridiskbindende klimaavtale.

Foto: Per Flakstad


JANS HJØRNE

SSB-undersøkelser (Jens-Kristian Borgan 2004 og senere) viserstore forskjeller i forventet levealder ut fra hva slags yrke ogutdanning vi har. Mannlige akademikere som prester, leger oglektorer, har en forventet levealder på 80 pluss, mens alderenfor bussjåfører, vaktmestere og rørleggere er 75 år og lavere.Blant dem som ligger aller lavest, finner vi renholdere med 71år. Statistikken (1996–2000) for kvinner viser ikke like markanteforskjeller, men også her er det slik at mens en lektor har enforventet levealder på 84 år, så er tallet for enrenholder 80 år. SSB-forskeren mener at historiskedata ikke tyder på en utjevning mellom yrkene. En annen forsker (Ingrid Sivesund Mehlum,

2010) har tatt for seg den store helseunder -søkelsen i Oslo 2000–2001. Denne under -

søkelsen viser at muskel- og skjelettlidelserrammer ufaglærte i langt større grad ennakademikere og personer i lederstillinger.Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flestsykmeldinger – mer enn en tredel av sykmel-dingene i 2009. Fra tidligere statistikk vet vi atmenn på østkanten i Oslo har en gjennomsnitt-lig levealder som er åtte år lavere enn menn påvestkanten, henholdsvis fem år for kvinner. Hvorfor bruke så mye plass på statistikk? Jo,

fordi den med all tydelighet viser oss hvorskjevt vi har kommet ut når vi nå diskuterersykefraværet. Nok en gang har debatten sporetav. Tiltak som vil ramme dem som er nederstpå stigen, er kommet i fokus. Helse og sykefra-vær handler om klassetilhørighet og muligheterfor et verdig liv og arbeidsliv. Med svenske syke-fraværsregler vil vi kanskje oppnå redusertsykefravær, i den andre enden vil antallfattige og utstøtte fra arbeidslivet øke. Åredusere sykelønnsordningen er detsamme som å svekke den offentligevelferden. Verdens mest effektivesamfunn trenger en annen medisin.Tillitsvalgte og ansatte må få en mer aktiv rolle i omstilling og

utvikling av arbeidsplassene. Bedring av arbeidsforholdene kanredusere helseproblemer og sosiale helseforskjeller. Faste, helestillinger, økt grunnbemanning, gode utviklingsmuligheter, godoppfølging og forebyggende arbeid er tiltak som gir lavt syke -fravær.

Sosiale helseforskjeller

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Helse og sykefravær handlerom klassetilhørighet.


Fredrikstad biogass og biodiesel-selskapet Biol er blant dem somkan glede seg over millionstøttefra staten til prosjekter som skalgjøre veitrafikken grønnere.

– Dette er kjempeflott, sier sjefenfor Fredrikstad biogass, KnutLileng, til LO-Aktuelt. Beløpet på ialt to millioner kroner skal gå til åbygge en biogasspumpe ved Fred-rikstad-brua, slik at busser ogandre gassdrevne kjøretøy slipper ådra helt ut til Øra industriområdefor å fylle drivstoff. Også styreleder i Biol, Terje A.

Johansen, er glad for støtten på ialt 3,4 millioner kroner. – Jeg er fornøyd med dette, men

ikke så fornøyd med regjeringen,fastslår Johansen, som fortsatt eroppgitt over vedtaket om å innføre

avgift på biodiesel sist høst. Det er første gang at Transnova,

som ble opprettet etter klima -meldingen i januar 2008, fordelermidler som regjeringen har bevil-get til utvikling av CO2-fri transport.Nå har Transnova fordelt knapt 42millioner kroner, hvorav nær 18millioner går til prosjekter som skaløke bruken av biogass og biodiesel.I tillegg går 11,2 millioner til hydro-gensprosjekter, samt 9 millioner tilel-prosjekter. I alt mottok Transnova 61 søkna-

der med et totalt søknadsbeløp på400 millioner kroner. 31 prosjekterslapp gjennom den første runden,og enkelte av dem er lovet støtte iopptil tre år. Når nye 50 millionerskal fordeles neste år, er derfor endel av midlene allerede bundet opp.

Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-Aktuelt

Forhandler om sykelønn Trepartsforhandlingene om sykelønnsordningen er i gang. Statsminister Jens Stoltenberg har vært kategorisk på at det skal

være full lønn under sykdom. Regjeringen og arbeidstaker- ogarbeidsgiverorganisasjonene er dessuten enige om at en ny ordningsom skal erstatte IA-avtalen, ikke skal påføre arbeidsgiverne størrekostnader. Dermed blir trepartsforhandlingene en gjennomgang med sikte på

justeringer og ikke store endringer. AAR

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Millioner til miljø-vennlig transport

TRANSPORT: Regjeringen støtter prosjekter som øker bruken av biogass ogbiodiesel, men fjerner ikke avgiften på biodiesel.



TEMA VELGER EGEN ARBEIDSTID

Vinteren ligger iskald,vakkerhvit over Hurum -landet i Buskerud. Inne på Klokkarstua helsetun erdet lunt og deilig, med

ansatte som smiler fra øre til øre. Hjelpepleier Elin Jørgensen får feire

jul med datteren Marie.– Og jeg får puslet til meg tids -

punktene jeg trenger i forhold tilutdanningen jeg er i gang med. Ogikke minst; jeg slipper å tigge omvakt bytter ustanselig.

Juleturnusen blelagt uten vanskelig-heter. Den pusletde ansatte i felles-skap seg fram til.Oppe på personal-rommet, direktepå dataskjermen.Alle kommer medsine ønsker, allehar gitt og tatt. Såer den nye åtte -ukersplanenlevert leder.

Sjefen smiler også, fordi hun harhatt en langt lettere jobb enn noen julhun kan huske. Få blanke vakter.Ingen må flyttes. Ingen må beordres.Og de ansatte er blide. Løsningen er en tidbank

der alt arbeid settes på bok,og som de ansatte selvvelger å ta ut enten somfritid eller som penger.

Utenkelig spørsmål– Hvor mye vil du jobbe?Vil du beholde dine 53prosent, eller hva passerbest for deg? spurte virk-somhetsleder ElisabethHertzenberg. Det var for et drøyt år

siden. Da gikk hjelpepleier ToneØstby i 53 prosent stilling i hjemme-tjenesten, og slet med å få endene til åmøtes både tidsmessig og økonomisk.Lønna var ikke til å leve av. Samtidigvar hun redd turnusen i hjemme-pleien ville bli umulig å kombineremed barnas hverdag.

– Vil du ha 100 prosent stilling, så tadet. Du kan velge en turnus sompasser deg. Ikke bekymre deg for det,for vi skal teste ut en helt ny turnus-modell, fristet lederen.

Tone slo til og ba om100 prosent stilling.– Denne ordningen er

som skapt for meg. Helelivet mitt går opp, jegjobber mer og likevel erjeg mer opplagt til å tameg av barna. Jeg er myemindre sliten enn før,fordi jeg tar mer fri ogjobber ikke kveld den ukabarna er hos meg, strålerTone Østby.

VarsellamperOg slik ble Tone Østby en del avHurum kommunes prosjekt for å tilbyalle ansatte heltid, eller den stillings-brøken som den enkelte ønsker.Egentlig begynte det i 2006. Det var

krise i helse- og omsorgssektoren iHurum kommune. En middels stor

– Hvor mye vil du jobbe? Når vil du jobbe? Hurum kommune vil ha slutt på ufrivillig deltid – og mener de har funnet løsningen. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

Ufrivillig deltid– Over 50.000 av Fagfor-

bundets medlemmer

jobber deltid og ønsker

større stilling. Dette er

en større andel enn i en

sammenlignbar under -

søkelse fra 1994.

– De fleste undersyssel-

satte jobber i helse- og

sosialsektoren.

er som skapt for megPUSLETURNUS

UTROLIG, MEN SANT:Hjelpepleier Tone Østbyutvidet fra halv til hel stil-ling og er kjempefornøyd.

<


Denne ordningen er

som skapt for meg.

Hele livet mitt går opp, jeg

jobber mer og likevel er jeg

mer opplagt til å ta meg av

barna.» TONE ØSTBY

«



GOD SIRKEL: Flere på heltid girbedre kvalitet. Hjelpepleier ElinJørgensen på hjemmebesøk hosEdith Fagerli.

DIREKTE PÅ DATA: Puslemøtene gårstadig raskere.



kommune med 9000 innbyggere. Med et voksende antall eldre. Og etvoksende antall eldre ansatte iomsorgssektoren. Gjennomsnitts -alderen er 50 år. Det er den høyeste iBuskerud fylke. I tillegg jobbet mange ansatte

ufrivillig deltid. Utlyste stil-linger på 13, 24 og 30 prosentfikk ikke søkere. Og i hvert fallikke faglærte søkere. Og slettingen unge søkere. Ingensøkte stillinger de ikke kunneleve av.

Utopisk modellAdministrasjonen i Hurum gikk itenkeboksen sammen med de tillits -valgte og politikerne. Deretter dro depå studietur til Hofors i Sverige. Derpåsto kommunen at de ansatte kunne

velge stillingsprosent, putte

timer i en bank og hente ut timer nårde ville, faktisk til bedre lønn enn før –uten at det økte kommunens utgifter.– Det hørtes utrolig ut. Men siden

det fungerte der, tok vi sjansen på åteste det ut, forteller prosjektlederBritt Kveseth. Så dro ildsjelene fraHurum i gang pilotprosjektet.Og spurte alle faglærte ansatte med

over 40 prosent: Hvor mye vil dujobbe neste år?Svaret ble at 27 av 41 ansatte ønsket

å øke stillingsbrøken, gjennomsnittligøkte størrelsen med 20 prosent.

BikkjeslagsmålFør det første puslemøtet på Klokkar-stua helsetun var pulsen høy. – Vi lurte på om det skulle bli

bikkjeslagsmål. Kanskje ende i fullkrig, når vi selv skulle bestemmeturnus og arbeidstid. Vi skjønte lite avmodellen, og langt mindre hva viskulle spørre om. Dessuten trodde viikke helt på denne pusledrømmen. Atturnusen kunne holde hva den lovte.

At vi alle skulle kunne jobbeså mye vi ønsket og få vakterstort sett som vi ville. – Det var litt for utrolig til at

det kunne være sant, minneshjelpepleier Hilde Gundersen.

Barn ingen unnskyldningNesten like mange kvinner, uavhengig av om dehar små, store eller ikke barn i det hele tatt, arbeider deltid.

Ond sirkelEt stort omfang av små stillingerskaper en ond sirkel i seg selv, fordismå stillinger gjerne erstattes av fleresmå stillinger.Selv om deltidsjobb er attraktivt fornoen, er små stillinger er overveiendenegativt for god produksjonsflyt,effektivitet og utvikling av godefagmiljøer.Når mange jobber deltid, må detflere personer til for å fylle en stilling.Dermed må det også utdannes flere.Dette er samfunnsøkonomisk dyrt.

VELGER EGEN ARBEIDSTID TEMA

<



Følger lover og avtalerDet ble ingen blåmerker, og pusle -møtene er blitt stadig kortere og koseligere. Alle kjenner sitt ansvar forå få vaktene på plass. Alle får mertrening i å gi og ta. Mye løser seg fordi mange har

forskjellige behov; noen vil jobbe litenår barna er hos mor og mye den ukade er hos far. Noen vil ha fri i vinter -ferien, mens andre vil ha fri nårsydenreisene er billige. Noen likertidligvakter, andre liker seinvakter. Dataprogrammet sperrer dersom

vakter bryter med arbeidsmiljøloveneller tariffavtalen. Det er inngått enlokalavtale der tillegg begynner alle -rede klokka 17.00

fredag etter-middag for ågjøre helge-jobbingenmer attraktiv.

Planlegge frittOgså HildeGundersenvar en avdem somtakket ja til

tilbudet om full stilling.– Jeg har jobba i 30 år i gammel

turnus. Etter å ha prøvd ut den nye,kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake tilden gamle. Jeg syns det er bedre åkonsentrere vaktene for så å få fri firedager i strekk. Da får jeg hentet meginn på en bedre måte. Nå kan jegvelge det, uten at systemet tvinger alleandre til å måtte gjøre det samme.– Dessuten jobber også mannen

min skift. Nå kan vi planlegge fritida.Og dra på langhelger og spille golfsammen, sier Hilde, som snart harnok tid i banken til å ta en uke fri, og itillegg ta ut tid i lommepenger.

Skjær i sjøenIngen store problemer, påstår bådeansatte, tillitsvalgte og ledere.– Det er en radikal modell, og den

er vanskelig å forstå før man får testetden selv. Derfor blir det aldri nokinformasjon i forkant. Dette må rettog slett prøves. De ansatte på Klokkar-stua var tøffe som hev seg ut i det,mener prosjektleder Kveseth.

– Og for dem som i årevis har fåtten spikra turnus fra leder, kan detvære vrient å måtte bestemme sinegen arbeidstid. Dessuten kan det blilitt mindre forutsigbart hvilke kollegerdu går vakt med, legger hovedtillits -valgt Randi Dahl Jørgensen til.Men alt i alt er konklusjonen klar;

dette er en modell som bifalles av deansatte.

Norge i verdenstoppen

– Deltid er et særnorsk fenomen.

Ingen andre nordiske land har

så mange ansatte i små deltids -

stillinger som Norge.

I Finland jobber 90 % av de

ansatte i helsesektoren heltid.

I Norge er tilsvarende tall 32%.

TEMA VELGER EGEN ARBEIDSTID

VALGFRIHET: – Jeg vil aldri mer tilbake til gammel turnus, sier hjelpepleier

Hilde Gundersen.



VELGER EGEN ARBEIDSTID TEMA

– Jeg får stadig henvendelser fraansatte på de andre institusjonene iHurum; når kommer det til oss? Nårfår vi begynne å pusle vår arbeidstid?

Overførbar modellDet er kommunestyret som avgjør om modellen skal utvides til resten av Hurum. Først skal den evalueres.Men prosjektleder Britt Kveseth er

ikke i tvil om at modellen bør videre -føres og at den også kan overføres tilsykehus og barnehager.– Dette er framtidas modell,

mener Kveseth. På puslerommet er de enige.– Også er vi jo skikkelig stolte over

å være først i landet. Alle nikker igjen. Fortsatt smilende.

Tross vinterkulda ute.

• Alle faglærte ansatte i minimum 40prosent stilling tilbys den stillings -størrelsen de ønsker.

• Målet er å redusere deltid, bedre rekrut-teringen og stimulere til å ta utdanning.Og en generell omdømmebygging avhelsesektoren som en positiv arbeids-plass.

• 27 av 41 ansatte i pilotprosjektet øktestillingsstørrelsen. Seks av dem økte til100 prosent. Gjennomsnittlig økte stil-lingsstørrelsen med 20 prosent.

• Kvaliteten bedres for brukerne, fordi detblir færre pleiere å forholde seg til.

• Kommunen har spart arbeidsgiveravgiftog administrasjonsutgifter fordi antalletvikarer er gått ned.

• En gang hvert år velger alle den stillings-prosenten de vil jobbe kommende år.

• All kompensasjon for ubekvem arbeids-tid, forskjøvet arbeidstid og deler avovertid legges inn i tidbanken. Der kanman ha maks 140 timer i pluss ellerinntil 20 timer i minus. Den enkelte

velger å ta ut tiden i lønn eller spare opp til fritid.

• Hurumprosjektet har testet 6-, 8- og 12-ukers pusleturnus. Evalueringen erikke ferdig, men det ser ut til at 8-ukers -turnusen fungerer best.

• Etter hvert skal ansatte kunne sette oppsine ønskeforslag på dataen hjemme,det vil kunne gjøre puslemøtene endamer effektive.

• Alle formaliteter er på plass og arbeids -livets lover og regler følges. Det er lageten lokal avtale for helgejobbing som ernoe bedre en vanlig.

• Kommunen har utviklet dataverktøyetsom brukes. Programmet sperrer hvisarbeidsmiljøloven eller tariffavtalenbrytes. Kommunens administrasjonforenkles når all turnus og lønn går elektronisk.

• For mer informasjon se:www.hurum.kommune.no/kvalitets-kommune.html

Hurum–modellen gir et bedre tilbud

64.000 helsearbeidere på benken

– Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid

, ville

det gitt 64.000 flere årsverk. 46.000 av d

isse er

i kommunehelsetjenesten.

ILDSJELER:HovedtillitsvalgtRandi DahlJørgensen ogprosjektleder Britt Kveseth.



Det blåser en kald vind tidlig på morgenenutenfor Lyngstad skole. Kulde er imidlertidikke det som kjennetegner kretsen. Humor,varme og samarbeid er i ferd med å bli etkvalitetsmerke for den lille kystbygda, som

ligger langs turistveien Den gylne omvei iNord-Trøndelag.På skoleplassen er de tre laveste trinnene

og de eldste barnehagebarna klare tilavmarsj. Denne dagen står besøk på en

husmannsplass på programmet. Her skalgrunneieren Eiliv Lyngstad fortelle omstedets historie og om dem som bodde derfør.

Utnytter ressurseneProsjektet «Gyllen oppvekst på Våjen» i Kjerknesvågen er en del av Kvalitetskom -muneprogrammet i Inderøy kommune.På den ene siden arbeider enheten Lyng-

Lyngstad barnehage og skole satser på samarbeid, og hver fredag

er førskolebarna og de yngste skolebarna sammen på tur. Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

Blankpusser oppv



stad skole og barnehage med å samordneseg. De vil utnytte felles ressurser, få enfelles forståelse av visjon og mål, samar-beide om matematikk og daglig fysisk akti-vitet.På den andre siden ønsker barnehagen og

skolen å samarbeide enda tettere mednærmiljøet. For å få til det, ble det nedsatt eiprosjektgruppe høsten 2008. Den består avforeldre, ansatte og ledelse.

UtefredagRektor Kåre Mandal forteller at hver fredaghar de yngste skoledagen utendørs, og turenkalles Utomhus. Den er et ledd i det pedago-giske samarbeidet mellom barnehage ogskole. Barna skal oppleve en progresjon frabarnehage til skole.– Ansatte i barnehagen har lang erfaring

med å jobbe utendørs med barn og er flinketil å gripe fatt i øyeblikket. Lærerne er meropptatt av kunnskap og måloppnåelse. Vihar sammenliknet rammeplanen for barne-hager og læreplanen for skolen og mye over-lapper. Vi har mye felles og samtidig mye ålære av hverandre, mener han.Ansatte fra både skolen og barnehagen er

med på tur. Førskolelærer Kari Næss synsdet er bra at barnehagebarna får være medde større barna og leke sammen med demsiden de skal begynne på skolen året etter.– Vi samarbeider blant annet om mate -

matikkopplæringen gjennom «Antall, romog form», forteller hun.

Kvalitetsmerke Tidligere kommunalminister MagnhildMeltveit Kleppa (Sp) mener tiltakene kan gibedre kvalitet i barnehagen og skolen.

– Det er et av målene i Kvalitetskommune-programmet. Vi ønsker at overgangenmellom barnehage og skole skal bli endabedre. Dette er et tiltak som kan bidra til det,sier hun.For å involvere alle som bor i nærmiljøet,

ble samtlige kalt inn til oppstartsmøte enlørdag i januar 2009.– For oss i barnehagen og på skolen er det

viktig å skape identitet til bygda. Vi spør ikkebare hva bygda kan gjøre for oss. Vi spørogså hva vi kan gjøre for bygda, sier rektorKåre Mandal.

Næroset-inspirertFar Terje Ingvoldstad er leder for prosjekt-gruppa. I skjæringspunktet mellom de toenhetene har det sprunget ut mange ideer.– «Gyllen oppvekst på Våjen» handler ikke

bare om enheten skole og barnehage. Denhandler om oppveksten i bygda og hvordanden kan bli best mulig. Vi ble enige omgyllen oppvekst fordi det er et entydig posi-tivt ladet uttrykk. Det skal bli et kvalitets-merke, sier han.Inspirasjon er hentet fra Lucky Næroset,

fristaten i Ringsaker, som ble etablert i 1999med verdiene humor, fantasi, galskap og

LATTER: LEskuret er snart ferdig. Nåskal elevrådsmedlemmene KristianFossum (11), Sivert Breivikås (13) ogMaren Grønnslett (11) sammen medforelder Terje Ingvoldstad og rektor KåreMandal finne ut hva det skal brukes til.

<

pveksten i Våjen

UTOMHUS: Det er fredag, og lærer Annlaug Kjelvik og barnehage- og skolebarna Silje Fossum, Christina Rostad,Anna Lyngstad, Åse Bye Lønvik og Emilie Hynne har sin faste dag utendørs.



mot i høysetet. Oppmuntringsminister i Lucky Næroset, Tom Åge Myhren, sparket i gang prosjektet i Inderøy.Nærmere 100 mennesker møtte opp, og

gjennom gruppearbeid kom det fram mangekreative forslag. Blant annet aktivitetspark,festivaler og LEskur på skolen.

For hvert av prosjektene som settes i gang,lages en såkalt oppmuntringsplan. Den skalsi noe om status for prosjektet.– Planen er forpliktende, enkel og lett

forståelig, mener Ingvoldstad. En oppmun-tringsplan er laget for LEskuret. Elevene bestemte hvor skuret skal stå,

utforming og hva det skal brukes til. Entømrerlærling fra en av bygdas bedrifter harsatt det opp som en del av fagprøven.6. og 7. trinn har brukt mattetimene til å

regne seg fram til at det går nøyaktig 523elever inn i skuret hvis hele volumet utnyttesog gjennomsnittshøyden til elevene er på1,40 meter.Elevene er involvert i hele prosessen. Slik

får de en bedre forståelse av hvordan et sliktprosjekt kan iverksettes og gjennomføres.

Utomhus-turerHele bygda har omfavnet påfunnene. Detnyeste, symbolske påfunnet er en bålkjelesom skal på vandring.– Alle i bygda trenger en svartkjele

innimellom. Derfor plasserer vi den etsentralt sted i bygda hvor alle kan hente denog ta den i bruk. Vandrekjelen skal være etsymbol på godt samarbeid og den gode

samtalen som ofte kommer i stand rundtbålet, sier Mandal og viser fram en blank ogforeløpig ubrukt kaffelars. Kjelen kan for eksempel bli med på Utom-

hus-turer. Et av målene er at barna skalkjenne bygda de vokser opp i og dens historie. Utomhus kombinerer mange fag.Her er historie, samfunnsfag, fysisk aktivitet,naturfag og kunnskap om nærmiljøet i skjønn forening. Trivsel og bolyst i bygda betyr mye for

samarbeidet mellom barnehagen, skolen ogforeldrene, mener far Terje Ingvoldstad. – Mange foreldre er blitt engasjert under-

veis. Ved å bruke humor skaper vi kreativeunger. Med 600–700 innbyggere har vi ikkeråd til å la være å samarbeide. Det gjelder åse ut over de firkantede planene, sier han. Han får støtte av rektor.– Alt vi gjør i dette prosjektet handler om å

skape større helhet og bedre kvalitet i detsom skjer i barnehagen og skolen. Det somskjer må oppleves meningsfullt for detenkelte barn. Så ofte som mulig må opple-velsene kunne knyttes til ting som er en delav hverdagen. I tillegg er en trygg forankringen forutsetning for å kunne å løfte blikket uti den store verden, sier Mandal.

< TRE RUNDT BORDET

• Kvalitetskommuneprogrammet bygger på etaktivt samarbeid mellom politisk ledelse,administrasjon og de ansatte i kommunen.Ansatte skal selv delta i utviklingen av egenarbeidsplass.

• Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten pådet kommunale tjenestetilbudet slik at innbyg-gerne merker en forbedring.

• Et hovedmål er å redusere sykefraværet. • Programmet startet i 2006 og varer foreløpig

ut 2009. 140 kommuner/bydeler er med iprogrammet. Samlet utgjør det over halv -parten av landets befolkning.

• Sykefraværsutviklingen i kvalitetskommuneneer gjennomgående bedre enn snittet i kommu-nene for øvrig.

• Les mer om programmet på www.kvalitetskommuner.no

OPPGAVELØSERE: Barnehagebarna Christina Rostad og Anders Olav Bye Lønvik på tursammen med skolebarna. Sammen løser de bokstavopp gaver.

GODT HUMØR: Prosjektleder Terje Ingvoldstad sørger for at humør -avvikene ikke blir for store ved Lyngstad barnehage og skole. Her er hansammen med Sivert Breivikås, Kristian Fossum, Maren Grønnslett og NoraWist.



Har du lyst på et avbrekk fra hverdagen?

Ta med venninner, kollegaer eller kjæresten på en båtreise! Dere bor i lugarer over bildekk, kan gjøre shopping- kupp på vårt vintersalg, senke skuldrene etter julen i vårt Velværesenter og nyte god mat og drikke!

Frem til 18. februar er det Vintersalg om bord!Vi rabatterer bl.a. kosmetikk med 20 % og det er fra 20–50 % rabatt på klær! Altså en veldig god grunn til å ta seg en tur i januar eller februar!

Tilbudet inkluderer et MiniCruise for 2 personer med frokost, t/r Oslo-Frederikshavn, med Stena Saga. Standard 2-sengs lugar uten vindu, over bildekk. Gjelder utreise t.o.m 25.3.2010.

VelværesentererenterværesentVelv

Moderne lugarer

Showtime

Taxfreeshoppingnopfreeshopping

Underholdning

AccessoirerrA

Klær

KosmetikkkKosme

Havutsikt

Arne Brimi-inspirert mat

Spesialtilbud til alle Fagbladets lesere:

fra kun 69,- pr. person inkl. frokost!

For bestilling av tilbudet, gå inn på www.stenaline.no/saga405 eller ring 02010 (telefontillegg på 100,-).

Vi sees om bord på Stena Saga!



Overvåkingskamera, alarmer, låser ogsluser – det er ingen tvil om at sikker-heten har topprioritet på Indre Østfoldkrisesenter. I fjor søkte 71 voldsutsattekvinner tilflukt i den to etasjer høyebygningen i Mysen sentrum. Herkunne de føle seg trygge for vold ogdrapstrusler, overgrep, tvangsgifte ogbortføring.Fra 1. januar i år er kommunene

pålagt også å gi menn et tilsvarendetilbud. Et pålegg som møtes medskepsis i krisesentermiljøene.

For rasktLeder for Krisesentersekretariatet,Tove Smaadahl, understreker at hun

er positiv til at menn skal få sammetilbud som kvinner, men myndig -hetene har gått altfor raskt fram.- Etter 31 år med krisesentre vet vi

mye om hvilket tilbud kvinner trenger.Hva menn trenger, vet vi lite elleringen ting om, sier Smaadahl og fort-setter:- Jeg tror aldri det er iverksatt en lov

på så tynt grunnlag tidligere. Nylovgivning bygger vanligvis på grun-dige utredninger og dokumentasjon.Denne gangen har det ikke værtgjennomført et eneste forsøksprosjekteller pilotstudium før ansvaret nå erdyttet over på kommunene.Tove Smaadahl frykter at hastverket

kan gi voldsutsatte kvinner et dårli-gere tilbud.

Mindre pengerPå krisesenteret i Mysen er ogsådaglig leder Kari Mette Fjell skeptisktil om den nye loven er riktig vei å gå.Hun er bekymret både for økonomienog for kvinnenes sikkerhet. - Tidligere har krisesentrene vært

finansiert 80 prosent av staten og 20prosent fra kommunene. Fra neste årskal de fullfinansieres over kommu-nenes rammebudsjetter. 2010 blir et

overgangsår der kommunene får enrammestyrt bevilgning.- Problemet er at man ikke kan

bruke normtall for krisesentre påsamme måte som man har normtallfor barnehager, skoler og eldreom-sorg.

Krisesenterloven skal sikre alle voldsutsatte, både kvinner og menn,

samme beskyttelse. Fagmiljøene frykter at den nye loven vil gi krise-

rammede kvinner et dårligere tilbud. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

< NY LOV OM KRISESENTRE

• Fra og med 2010 er alle kommuner pålagt ved lov å sørge forat innbyggerne har et krisesentertilbud.

• Tilbudet skal favne både kvinner og menn.• Loven sier at botilbudet for kvinner og menn skal være atskilt,men forskriftene til loven er ikke klare.

• I 2010 er det avsatt 45 millioner til endringer og omstilling forå møte lovens krav. Søknadsfrist 1. april.

• Fra 2011 skal krisesentrene fullfinansieres via kommunenesrammebudsjetter.

• Mer informasjon: www.bufetat.no/krisesenter/tilskudd/

Ny krisesenterlovskaper utrygghet



- Det er ikke befolkningsgrunn -laget, men avstanden til krisesenteretsom er avgjørende for hvor mangebrukere man får, sier krisesenter -lederen. Hun påpeker at tilskuddenefor 2010 nå vil slå svært skjevt ut:-Med normtallene som nå legges

til grunn, vil Indre Østfold få halverttilskuddet, mens andre fylker, foreksempel Vestfold, vil få doblettilskuddet. - Rammestyrt bevilgning gjør at det

«straffer» seg å ha flere krisesentre ifylket, slik Østfold har.

SamlokaliseringKari Mette Fjell frykter også at trangkommuneøkonomi vil ramme krise-sentrene når de nå skal finansieresinnenfor rammebevilgningene. Om økonomien skal styre, kan

samlokalisering av krisesentre formenn og for kvinner være en måte åspare penger på. Ifølge krisesenter -loven skal tilbudet til menn og tilkvinner være atskilte, men lovenlegger ingen spesifikke føringer utover dette. Dermed er muligheten forå legge sentrene vegg i vegg absolutttil stede. - De ni kommunene som krisesen-

teret i Indre Østfold dekker er klare påat samlokalisering ikke er en godløsning. Men jeg er selv kommune -politiker, og vet at kreativiteten økernår budsjettene er trange, sier Fjell. - Når det er lite penger, svekkes ofte

prinsippene, og det frykter jeg kanskje også med krisesentrene. Atskil-lelse av krisesentertilbud for menn ogfor kvinner er ett prinsipp som kan ståpå spill om det kniper med penger i kommunen. Det er mye penger åspare på samlokalisering og fellesadministrasjon.

Kommunene må ta jobbenTilbud til voldsutsatte menn i IndreØstfold fins foreløpig ikke.- Det er viktig å understreke at det

er kommunene, og ikke krisesentrenesom har fått pålegg om å tilretteleggeet tilbud for menn, sier Fjell. Selv har hun rådet «sine» kommu-

ner til å kontakte Follo i Akershus, ogeventuelt andre Østfold-kommunermed tanke på å tilrettelegge et felleskrisesentertilbud for menn. Usikkerheten for kvinnene hun har

ansvaret for må hun foreløpig bareleve med.- Jeg frykter at vi ikke vil klare å

opprettholde det tilbudet vi har i dag.

KRISESENTERLOV:Leder for Krise -sentersekretariatet,Tove Smaadahl,frykter at ny lov vil føre til dårligeretilbud for volds -utsatte kvinner.

KRITISK: Samlokalisering av krisesenter for både kvinner og menn kan bli resultatet vedtrang kommuneøkonomi, mener daglig leder Kari Mette Fjell ved krisesenteret i Mysen.


PO

RTR

ETTE

T



- DET ER BERRE TØYS, sier LivSigne Navarsete uten omsvøp. Påstanden om at norske kommuner

må slå seg sammen for å være attrak-tive for framtidas arbeidstakere gjørikke inntrykk på kommunalministe-ren. Det er nemlig ikke størrelsen detkommer an på, mener hun. Det avgjørende er at «kommu-

nadn», som kommunalministerensier, har tro på egne krefter.- Kommunene er og bør være en

katalysator for samfunnsutviklinga.Størrelsen er ingen unnskyldning omman ikke får det til.

- FOLK TILTREKKES av ulike ting.Derfor må kommunene markedsføreseg med det unike – og de må gjøredet med stor selvtillit.Navarsete selv bidrar gjerne med å

styrke hjemkommunens unike selv-bilde:- I Sogndal er det jo snø heile året,

skryter hun. -Mulighetene for friluftsliv var en

viktig grunn til at de unge sivilingeni-ørene i Yast.com valgte å etablere segder.

DA JENS RINGTE for fire år siden ogspurte om hun ville bli samferdsels-minister, var hun aldri i tvil:- Det var skremmende og spen-

nende, og jeg så det som en formi-dabel oppgave å skulle ta ansvar for etdepartement og møte Stortinget. Menjeg var aldri i tvil om at jeg skulle si ja. - Da mannen min og jeg kjørte til

Oslo dagen etter, snakket vi mye omhvordan det nå ville bli, og jeg tok enviktig avgjørelse: Jeg skulle være megsjøl, både som privatperson og sompolitiker – og jeg skulle ta vare pådialekta. -Mye blir lettere hvis man ikke

ikler seg en rolle. Hvis du sier hva dumener, slipper du å tenke på hva duhar sagt. - Selv om du er ærlig, trenger du

ikke alltid å si alt du mener.

OPPRINNELIG hadde Liv SigneNavarsete planer om å forlate hjem-bygda tidlig. Om ikke alle framtids -planer var banka, så var i hvert fall en ting sikkert: Hun skulle aldri gifteseg med en bonde.- Jeg hadde en flott oppvekst, men

jeg så også at vi som vokste opp pågård hadde en annerledes oppvekstenn andre jevnaldrende. Ikke minstfordi vi måtte jobbe så mye.Når sommergjestene kom, sto vi og

hesja mens søskenbarna hadde fri.

ÆRLIGHET, HARDT ARBEID ogansvar for fellesskapet var kjerne -verdier i oppveksten i storfamilien iSogndal; verdier som fortsatt ligger i bunnen av det meste.- Fellesskapet i samfunnet gjør hver

og en av oss friere. Jeg tror ikke vi blirlykkeligere om vi alle skal være våregen lykkes smed, sier Navarsete. Likevel skjønte attpåklatten med to

storebrødre tidlig at hun kunne bidratil å forandre verden.- Jeg elsket å sitte og vippe på bord-

kanten og diskutere. Og opplevde athvis jeg bare argumenterte godt,kunne jeg ofte jeg fikk faren min til åsnu og få det som jeg ville.

DRØMMEN var å bli sykepleier. Athun skulle bli politiker var ikkeengang en fjern tanke, selv om russe-avisa for Sogndal gymnas i 1977 skrev

– Vettet er likt fordelt over landet, sier kommunalministeren. Hun vil aldri gå med

på at kommuner skal slås sammen med tvang. Det er ikke størrelsen, men selvtilliten

det kommer an på, mener Liv Signe Navarsete.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: KRISTIN SVORTE

– Tro på egne krefter

Alder: 51 årStilling: Kommunalminister

Familie: Gift med Lars Petter Nesse,døtrene Margunn og Wenche,

barnebarnet Markus (6), katten Baltasar.

PORTRETTET

Liv Signe Navarsete

<



PORTRETTET < Liv Signe Navarsete

at Liv Signes framtid var på Stortingetder hun skulle tale bøndenes sak.- Det var flaut, men moro òg. På

den tida var jeg ivrig i alle diskusjonerom bøndenes kår. Da hadde jeg alle -rede møtt ham jeg giftet meg med,som hadde gård.Som 19-åring var Liv Signe Navar-

sete både gift og gravid, og utdan-ningsplanene ble lagt på is.

SOM GARDKJERRING, småbarns-mor og sjokoladeselger på si’ haddeungekåna på Navarsete hendene fulle,men da yngstedatteren skulle begynnepå skolen, startet mor sin politiker -karriere som skolelobbyist for å fåendret klasseinndelingen. Foreldrene,med Liv Signe i spissen, vant frammed saken, og dermed ble frontfigu-ren bedt om å stå på Senterpartietsliste til kommunevalget.I 1991 ble Liv Signe Navarsete valgt

inn i Sogndal kommunestyre.Når vi i dag ser hennes scenevante

framtoning enten det er på Stortinget,i tv-studio eller på vei ut og inn avsvarte regjeringsbiler, kan det væregreit å bli minnet om at heller ikkestatsråden alltid har følt seg like høy ihatten.

Slik beskriver hun selv sin debut ikommunestyret:- Jeg var så nervøs, og husker det

som det var i går. Min første sak varseksårsreformen der Sogndal kunnebli forsøkskommune, og jeg huskerhvordan jeg satt hjemme ved kjøkken-bordet med tegninger av skolen ogprøvde å finne plass til seksåringene. - Jeg var nok ganske bleik da jeg

reiste meg i kommunestyresalen.

DET FØRSTE kommunestyremøtetvar imidlertid ikke bare preget avnervepirrende angst. Like sterkt erminnet av støtten hun fikk fra deandre representantene.- Jeg husker hvordan den ene

etter den andre reiste seg, rosteinnlegget og ga meg støtte. Det varsom julaften! - Jeg tenker på dette nå når jeg

er garva sjøl, hvor viktig det er å ginoen godord, si at dette var godtarbeid, et godt innlegg. Jeg prøver å ha det med meg, men er ikke flinknok. Det er lett å glemme når man har det travelt.

DEN TØFFESTE KAMPEN på dennetida utspilte seg likevel ikke på denpolitiske arenaen. I 1991 fikk LivSigne Navarsetes mann hjerteinfarktog døde momentant. Barna var 13 og14, på båsen sto 16 melkekyr og skulleha stell morgen og kveld. Hvordankommer man seg gjennom slikt utenå gå helt i svart?- Jeg kunne ikke tillate meg å sette

meg ned. Det var ingen andre somkunne ta byrdene mine.- I det meningsløse var det arbeids-

oppgavene som ga mening. Det var enmening i å ta vare på familien og pågården. - Arbeid er terapi, og gjør livet

meningsfullt også når det ser somsvartest ut.

- JEG ER OPTIMISTISK som person.Da det var som tyngst, tenkte jeg atdet kan ikke bli verre enn dette. Opti-misme er en velsignet egenskap å ha,sier kommunalministeren som ikkeble bonde for bestandig. Etter tre år som alenebonde i Sogn-

dal slo ryggen seg vrang, og nok engang gikk Liv Signe Navarsete rett påutfordringene – denne gang medøkonomistudier. Samtidig ballet det påseg med verv og oppgaver. Heldigvismangler hun verken handlekraft ellerevnen til å ha flere tanker i hodetsamtidig.Slik sett er møtet med hennes

nå værende mann, for øvrig bondenummer to, et godt eksempel. LarsPetter Nesse er varaordfører i nabo-kommunen Lærdal, og de møttesførste gang på møte i meierisamvirket.Skuddårsaften 2007 sprettet Liv SigneNavarsete champagnen og fridde tilsin utkårede under årsmøtet i Sogn og Fjordane Senterparti. Da de giftet seg på ambassaden

i London noen måneder senere, varektepakten som en liten privatkommunesammenslåing å regne.

SENTRALSTYRTE kommunesam-menslåinger derimot, vil hun ikke hanoe av.- Det er en overdreven iver etter

det, noe som vitner om liten tillit til atman kan finne gode løsninger lokalt.- Vettet er likt fordelt over landet.

Jeg har sittet seks år i kommunestyret,og vet at følelsen av å bli sentraldiri-gert gjør noe med deg. Den følelsenkjenner jeg fortsatt i kroppen. - Jeg går aldri inn for tvang – da må

de flytte meg herifra, sier Liv SigneNavarsete og legger handa bestemt påstatsrådbordet. Det er nok små sjanser for at

kommunalministeren vender hjem tilmann og katt med det første.

«Jeg elsket å sitte og vippe

på bordkanten og diskutere.»


Scandinavian Life AS, Postboks 333 Alnabru, 0614 Oslo

www.scandinavianlife.noOrdretelefon 23 14 15 60 Hverdager 8-18, lørdag 10-14

Du fi nner alle våre tilbud på:

Krepp fra 59,50/stkStretch fra 29,50/stkBadehåndkle kun 99,-Gavesett kun 199,- Refl ekslue 100,- rabatt!Disney fra 199,- og mye, mye mer...

PPPÅE

Å KKKJJJØ EEØPEEEETTTT !Når du kjøper tø� barnehagesekk!

80%80%80%80%80%OPP TIL

80%80%80%80%RABATT

på vår frotté!

OPP TILOPP TIL

LLAAAGGERTTTTTTØØMMOPP TILOPP TIL

INGNNGGNG

Kjøp for hele året og spar massevis av penger, her fi nner du

gaver til store og små, uansett kjønn og alder. Kanskje har DU

lyst til å fornye badet, hytta eller gi deg selv en liten oppmuntring

i hverdagen. Vær så god, først til mølla …


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag -konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids -plassen – ta først kontakt med dinlokale tillits valgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

FORSIKRINGSpørsmål angåendeLOfavør og Spare-bank1.

MAGNE GUNDERSEN

TARIFFSpørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

ARVID TØNNESEN

JUSSAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø -loven og ferieloven.

KJETIL EDVARDSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom -mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<


SPØRSMÅL: Jeg har kollektivhjemforsikring. Min konemistet nettopp brillene sine.Dekkes det av forsikringen, ogi tilfelle: Hvordan går vi framfor å få meldt inn tapet? Knut

SVAR: Forsikringen dekkertypiske uhell, som skade ved at

brillene blir revet ned, veltereller liknende. Også annentilfeldig skade på brillenedekkes av LOfavør kollektivhjemforsikring. Dekningenbegrenser seg ikke til hjem-met, men gjelder uansett hvori Norden skaden har skjedd.Forutsetningen for erstat-

ning er imidlertid at årsakentil skaden er kjent. Hvis hunhar glemt igjen eller forlagtbrillene sine, får hun ikkeerstatning.Ved skade kan dere ringe

skadeservice på 02300.Magne Gundersen,

forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg arbeider i enkommunal virksomhet der detforventes at de ansatte kjørerbrukernes privatbilder i arbeids-tida. Jeg syns dette er ubehageligmed tanke på juridiske kompli-kasjoner som kan oppstå i forbindelse med en eventuellskade. Bilene er ikke trygdefinansiert

eller kommunalt leid/leaset tilbrukerne. Kan kommunen pålegge meg

å kjøre private biler eid avbrukere som mottarkommunale tjenesteretter Lov om sosialetjenester 4.2? TH

SVAR: Svaret påditt spørsmål omhvorvidt du kanpålegges å kjøre bruker-nes biler som mottarkommunale tjenester, må iutgangspunktet bero på en tolk-ning og forståelse av dinarbeidsavtale. Vanligvis sier ikkearbeidsavtalene noe eksplisittom dette, men det legges da tilgrunn at arbeidstaker er forplik-tet til å gjøre det man blir pålagtinnenfor en rimelig forståelse avog forventning til arbeidsforhol-det. Under den forutsetning atdet ikke spesifikt er tatt forbe-hold fra din side ved inngåelse

av arbeidsavtalen, er det ettermin mening ikke unaturlig atdet innenfor enkelte kommu-nale tjenester er påregnelig åhjelpe brukere med oppgaversom dette. Det gjelder imidlertid klare

forutsetninger for dette: For detførste må alle aktuelle forsik-ringer være på plass. Dette ernoe din arbeidsgiverskal påse at er

i orden.Det må heller ikke være andresærlige forhold knyttet til bilenog/eller brukeren som gjør detproblematisk å pålegge deg åkjøre bilen. Videre kan det fore-ligge særlige grunner som gjørat du kan nekte. Det mest åpen-bare, selvsagt, er dersom du ikkeinnehar sertifikat eller av helse-messige eller andre årsaker ikke

kan kjøre en bil. Dersom det erandre grunner som gjør at duønsker fritak, må dette løsesinnenfor rammen av kommu-nens HMS-reglement.Spørsmålet om ansvarsforhold

når det oppstår skade i forbin-delse med dette, bør du be dinarbeidsgiver om en avklaring på.Som et utgangspunkt svarer

arbeidsgiver for skade forarbeidstakere ved utfø-

ring av oppgaverinnenfor

arbeidsavtalen ogi arbeidstida. Grov uaktsomhetvil du kunne bli krevet for, helteller delvis. Det er litt komplisertå gi en full oversikt over detal-jene her. Etter min mening børarbeidsgiver utrede dette slik atdere som kjører brukeres bilerføler trygghet for at forsikrings-dekning er i orden for påregne-lige uhell i jobbsammenheng.

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Mistet brillene

Kjører brukernes biler


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har værtansatt som hjelpepleier ien nattevaktstilling pået sykehjem i Oslosiden 2007. Stillings-prosenten min var68,2. Nå er stil-lingen min plutse-lig redusert til 55prosent.Kan arbeids-

giver bare gjøredette sånn heltuten videre?

Nattevakt

SVAR: Arbeids-giver kan ikkeuten videre redu-sere din stilling.En reduksjon av det omfang du herindikerer, forutsetterenten at du sier degenig med arbeids -giver, eller atarbeidsgiver går til en ordinær opp -sigelse av ditt arbeids-fohold, og samtidigtilbyr en lavere stil-lingsgrad. Hvorvidtarbeidsgiver har sakliggrunn til en slik oppsigelse,fører for langt å gå inn på her. Siden arbeidsgiver ikke har

fulgt saksbehandlingsreglene,gjelder som et utgangspunktingen søksmålsfrist. Du bør ta

opp dette med dintillitsvalgt eller med en rådgiverpå et av Fagforbundets kompe -tansesentre. Sammen skal derebe om et forhandlingsmøte, ogdrøfte med arbeidsgiver hva som

har skjedd og hvor-dan dette skal løses. Du vil ogsåkunne ha krav på etterbetalingav differansen i den perioden duikke har arbeidet.

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet


SPØRSMÅL: Dette gjelderen som er født i oktober1941, og som gikk av medAFP i 2006. Han harjobbet i det private. Nå harhan, som det er lov til,jobbet fra 1. november2008 og til 31. oktober2009. Han har tjent over15.000 kroner. Kan hanfortsette å jobbe og tjenepenger, eller kan han ikketjene mer enn 15.000, slikNav sier. Vi har undersøkti ulike avdelinger og fåttforskjellige svar. Medlem

SVAR: Ut fra opplysning-ene som er oppgitt, harvedkommende pensjonisthatt AFP-ordning fraprivat sektor, og fylte ioktober 2008 67 år.Ved fylte 67 år vil en

AFP-pensjonist få omreg-net sin pensjon til alders-pensjon. AFP varer derforbare ut den måneden enfyller 67 år.Når en mottar alders-

pensjon fra folketrygden,er det ikke lenger noenavkorting av alderspen-sjon mot arbeidsinntekt.Inntektsprøvingen bleopphevet for 67-åringerfra 1. januar 2008, for 68-åringer fra 1. januar 2009,og for 69-åringer fra 1.januar 2010.Toleransebeløpet på

15.000 kroner gjelderderfor i AFP-perioden ogikke etter at pensjonisten i et kalenderår kun mottarfolketrygdens alders -pensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlings -enheten i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg har en innbo-forsikring hos If. Er det nødven-dig når jeg er LO-medlem? Erjeg da dobbeltforsikret? Lise

SVAR: Ja, med mindre du harreservert deg, har du hatt kollek-tiv hjemforsikring siden du bleinnmeldt i LO. Dersom du i

tillegg har en annen individuellinnboforsikring, har du værtdobbeltforsikret. Det er heltbortkastede penger.Gjennom ditt medlemskap i

LO har du en av markedets besteinnboforsikringer. Forsikringendekker skade på innbo og løsørepå grunn av brann, vann eller

tyveri. I tillegg dekkes typiskeuhell og tyveri av låst sykkel.Dekningen inkluderer også flyt-teforsikring og rettshjelp/ansvar. Så lenge du er LO-medlem,

har du LOfavør kollektiv hjem-forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Dobbelt forsikret? Pensjonog lønn

Fikk mindre stilling



Bestill Carpe Diem – 2010-utgavenSend mail til: [email protected]

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2010, årsplanlegger og notatblokk

– [email protected]

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Fagforbundet er LOs største forbund med

nærmere 310 000 medlemmer.

stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: ...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ....................................................................... Poststed: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, postboks 7003 St Olavs pl, 0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



Ensartet og påliteligFra 1. januar i år trådte den nyeloven om eiendomsregistrering ikraft. Den nye matrikkellovenskal sikre et mer ensartet ogpålitelig system for eiendoms -registrering.

Det er Statens kartverk som harhovedansvaret for å veilede saks-behandlere over hele landet omden nye matrikkelloven. På Fag -forbundets konferanse omsamfunnsplanlegging før jul, varsjefsingeniør Lars Elsrud vedStatens kartverk land invitert for åsnakke om den nye loven og deendringene i saksbehandlingensom den vil føre med seg.

Likt over hele landet– Den nye loven skal bli et bedreverktøy for samfunnsplanleggingfordi flere opplysninger registreresi matrikkelen. I tillegg er det lagetdatasystemer som gjør at forskjel-lige registre skal kunne «snakke»bedre sammen. På den måten vileiendomsregistreringen og saks-behandlingen bli lik over helelandet, sa Elsrud.– Meningen er at systemet skal

bli mer effektivt og gi raskerebyggesaksbehandling, slik at foreksempel utbyggere av nærings-eiendommer kommer fortere igang med byggingen. Dette betyrsparte penger for utbygger.– I tillegg vil en mer enhetlig,

effektiv og pålitelig eiendoms -

registrering gi fordeler for sam -funnsplanleggerne, blant annetnår vi snakker om skoleutbyg-ginger og brannberedskap, fort-satte han.Elsrud tenkte også høyt om

framtida, og antydet at matrikkelenkanskje kan komme til å inneholderegistreringer om energibruk ibygg og om diverse pålegg forbåde bygg og grunnen de står på.

I høydenDen nye loven ble vedtatt alleredei 2005, men trådte først i kraft 1.januar i år. De nye bestemmelsene ble del -

vis satt i kraft i 2007, mens ytter -ligere bestemmelser begynte ågjelde fra 27. februar i fjor. Nå erdet bare paragraf 7 i den nyeloven, om krav om klarlagt grensefør tinglysing av hjemmelsover-gang, som ikke er trådt i kraft.I tillegg til at matrikkelen i hen -

hold til de nye bestemmelsene harfått flere registreringer i seg, er detogså nytt i loven at registreringenenå også deler eiendommer ihøyden, dvs. at flere eiendommerkan ligge over hverandre. Det erdessuten blitt anledning til å regis-trere jordsameie i matrikkelen.

Tekst: PER FLAKSTAD

32 < 36 <


Utdanneregne ledereBrannstasjonen i Molde utdan-ner sine egne brannmestere ogutrykningsledere for Romsdal.

Lederutdanningen er et påbyg-ningskurs med jevnlige samlinger.Elleve brannmenn fra Romsdalsdis-triktet har vært gjennom kurset, ogkan nå få jobb som brannmestereog ledere. Alle elleve var fra førdeltidsansatte eller medlem i fri -villig brannkorps.Dette er første gang en brann -

stasjon har fått utdanne brann -ledere utenfor Norges brannskole iHarstad.– Fram til nå har det ofte vært

slik at det er heltidsansatt brann-personell ved de litt større brann-stasjonene som har hatt anledningtil å videreutdanne seg. Men det erhelt klart at kunnskapen og eksper-tisen trengs like mye ute i distrik-tene. Det kan like gjerne skje storeog dramatiske ulykker der som ibyene, og da må vi ha brannmes-tere og utrykningsledere som harkunnskap til å håndtere situasjo-nen, sier overbrannmester vedMolde brannstasjon, Idar Eidem, tilAvisa Romsdalen.– Dette er et stort framskritt for

brannberedskapen i distriktene.Det er Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap (DSB) somhar tatt initiativet til en desentrali-sert lederutdanning, og vi er etpilotprosjekt, sier Eidem. PF

Vaktmester Oddbjørn Almenning vedSkien videregående skole har bidratt tilat skolen årlig har redusert energifor-bruket med 40 prosent.

30 <

Sparer energiKlimaet kommer til å endre seg uansettom vi klarer å redusere utslippene.Derfor må vi både planlegge forendringer og redusere utslipp.

Klima og planleggingFagforbundet må profilere seg tydeligereoverfor høgskolegruppene, og må drivevervearbeid allerede i studietida.

Utfordringer

SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK >

NY LOV: Den nye loven om eiendomsregistrering skal blant annet gi raskerebyggesaksbehandling.

sam_27-29_Fagbladet 13.01.10 10.30 Side 27


AKTUELT

Da president Somchai Srivines idet thailandske vannverksforbun-det og to av fagforeningskollegenehans var gjester på landsmøtet iFagforbundet før jul, hadde de etstort ønske om å besøke et norskvannrenseanlegg som drives ioffentlig regi.

Stolt vertskap– Dette er et av de nyeste vann -behandlingsanlegg, og det størstesom er bygd inn i fjell, fortellerTerje Wæraas, driftsleder på Osetvannbehandlingsanlegg på Kjelsåsi Oslo. Sammen med nestlederHåvard Engebretsen i Vann- ogavløpsetaten fagforening byr hanpå vann rett fra springen – kaldt ogfriskt, helt uten lukt og farge. Oset vannbehandlingsanlegg

drives av Oslo kommune gjennomVann- og avløpsetaten. – Det er heleid av Oslo kom -

mune. Ingen private er inne i driften her, smiler Wæraas.

For med et Høyre/Frp-byråd iOslo er det ingen selvfølge lengerat virksomheten drives i offentligregi. Driftslederen opplyser at Oslo

kommune valgte totalentreprise danytt vannbehandlingsanlegg skullebygges. Utbygger måtte også gitilbud på å drifte anlegget i 20 år. – Det mente vi ville sikre kvalite-

ten på budene som kom inn, sierWæraas. – Etter at vi leverte tilbudet vårt,

vedtok Oslo kommune å driveanlegget i egen regi. Siden vi fikktilslaget, legger det et ekstra presspå oss å gjennomføre drifteninnenfor de bemanningsnormenevi selv har satt, sier han.

Vann fra springen bestDelegasjonen får se en film omvannbehandling beregnet på skole-ungdom og andre interesserte.Filmen er ledd i en kampanje for åfå ungdom til å drikke rent vann fraspringen i stedet for dyrt kjøpe-vann. Det vekker begeistring hosde thailandske fagforeningsmed-lemmene som vil ha den med seg

til en liknende kampanje ihjem landet. Så er det klart for selvsyn

inne i fjellhallen. DriftslederTerje Wæraas viser entusias-tisk rundt og innvier oss ihvordan vannbehandlingenforegår.– Vannkvaliteten er blitt

mye bedre etter åpningen avOset vannbehandlingsan-legg, forsikrer driftslederen. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fikk hjelp avbrannpersonellBrannfolk kan mer enn å slokkebranner. I jula fikk pensjonistekte-paret Mary og Odd Eriksen utenforMoss erfare at brannfolk trår tilmed en hjelpende hånd når det erbehov for det.Handikap-drosja hadde redusert

bemanning julaften. For Odd, somsitter i rullestol, ville det væreumulig å ta seg ut til bilen. Dermedså det ut til at datterens julefestmåtte gå uten ekteparet. Men da troppet to staute brann-

menn opp og hjalp Odd ut i bilen,slik at det ble en råd med festenlikevel. Og ikke nok med det: Hanfikk hjelp da ekteparet skulle hjemigjen også.Brannsjef Jack Hatlen sier til

Moss Avis at brannkorpset er gladfor å kunne hjelpe, og at de gjernestiller opp med en hjelpende håndder det trengs hvis de har kapa-sitet. PF

KredittsjekkersjåførsøkereBusselskapet Cominor har enfast rutine på å kredittsjekkesjåfører som søker jobb.– Bussjåfører håndterer

penger, og det er viktig for oss at de har orden på økono-mien sin, sier driftssjefMagnar Nilssen i selskapet til VG.Han mener folk med beta-

lingsanmerkninger har størresjanse for å stjele.Fagforbundet er overrasket

over busselskapets rutiner.– I utgangspunktet syns jeg

det er rart at du ikke skal væreskikket som bussjåfør hvis duhar vært for sen med å betaleregning, sier hovedtillitsvalgtTore Karlsen.Fagforbundet vil nå sjekke

lovligheten av å kredittsjekkejobbsøkere. PF

OMVISNING: Driftsleder Terje Wæraas ved Oset Vannbehandlingsanlegg i Oslo forklarer prosessen for den thailandske delegasjonen fra vannforbundet Lumwa. Med er også tolken Maria Wattne, rådgiver Carl Ivar Delingsrud i Fagforbundet ogHåvard Engebretsen i Vann- og avløpsetaten Fagforening.

Rent vann uten fortjeneste

MODERNE: Oset vannbehandlingsanlegg.

– Vår oppgave er å gi rent og nok vann til innbyggerne. Ingen får berikeseg på vannet i Norge, sier driftsleder Terje Wæraas som tar i motfagforeningsfolk fra Thailand på Oset Vannbehandlingsanlegg i Oslo.



AKTUELT

Helse Bergen mente det varordre nekt når den ansatte avhelsemessige grunner ikkekunne vaske toaletter. Derfor blehan sagt opp. Nå har lagmanns-retten kjent oppsigelsen ugyldig.

Først tapte den ansatte i tingretten,men lagmannsretten kom til etannet resultat i ankesaken somFagforbundet kjørte på vegne avsitt medlem.– Jeg er svært glad for at oppsi-

gelsen ble kjent ugyldig. Nå håperjeg på ro rundt arbeidsforholdetmitt, slik at jeg kan få vise bådearbeidsledere, kolleger og ikkeminst publikum at jeg er pliktopp-fyllende og gjør jobben min på engod måte, sier den ansatte tilFagbladet.

Følte seg forfulgtHan har i perioder følt seg nær -mest forfulgt av både arbeidsgiverog lokale myndigheter. Noe avdette har bakgrunn i private forhold

som den ansatte selv ikke har værtansvarlig for, blant annet en barne-vernssak der han måtte gå rettensvei for å vinne fram med sin sak,og der barnevernet i etterkant fikksterk kritikk fra Fylkesmannen.

ToalettvaskHan har jobbet i Helse Bergensiden 1999, først som midlertidig,og fra 2001 som fast ansatt i fullstilling som assistent i renholds-seksjonen, buffé/oppvask.Problemene mellom den ansatte

og Helse Bergen oppstod da hanble pålagt å vaske toaletter når detvar stille i forhold til de arbeidsopp-gavene han hadde i buffeen. Denansatte mente han ikke kunnegjøre dette av helsemessige årsa-ker, mens arbeidsgiveren oppfattetdet som ordrenekt.

Fagforbundet anketTil slutt ble mannen sagt opp, oghan tapte oppsigelsessaken i ting-retten.

Fagforbundet anket saken inn forlagmannsretten. Forbundet menteat arbeidsgiver ikke har overholdtplikten til å tilrettelegge arbeidet foren arbeidstaker med redusertarbeidsevne, og at problemenerundt toalettvask ble løst etter etforhandlingsmøte der Fagforbun-det også var til stede. Derfor er det,ifølge forbundet, ikke grunnlag forå hevde at det foreslå ordrenekt fraden ansatte.

Medhold i rettenLagmannsretten har gitt forbundetog den ansatte medhold. Denmener Helse Bergen langt på veihar godtatt at den ansatte har redusert arbeidsevne, og at hanspåståtte ordrenekt ikke kan drasinn som en del av oppsigelses-grunnlaget. Oppsigelsen ble derforkjent ugyldig

Tekst: PER FLAKSTAD

Ble oppsagt, menbeholder jobben

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Dagens bussoperatør i Trondheim, TeamTrafikk, vant anbudskampen om rutene i byende neste sju årene.

I praksis betyr dette at Team Trafikk beholder derutene i Trondheim som selskapet kjører i dag.Dette ble klart da fylkeskommunen offentlig-gjorde resultatet av anbudskon kurransen før jul.Kampen om bussrutene i byen har vært lang

og hard, og den har ført til aksjoner blant deansatte i Team Trafikk. Noen av dem syklet til ogmed fra Trondheim til Oslo for å be Arbeiderpar-tiet sentralt gripe inn overfor sine fylkesrepresen-tanter i Sør-Trøndelag for å få dem til å stemmemot konkurranseutsetting.

Innsatsen til Fagforbundets tillitsvalgte garesultater, og fylkeskommunen gikk inn for åkommunalisere Team Trafikk gjennom å kjøpe uteierandelen til Nettbuss. Men denne avtalen bletorpedert da Nettbuss trakk seg under forhand-lingene om kjøpet.De ansatte i Team Trafikk har vært svært

skeptiske til kanskje å måtte skifte arbeids giver.Lederen i Fagforbundet Buss og Sporveisbetje-ningens forening i Trondheim, Ole Roger Berg, er lettet over anbudsresultatet, men sier også at det fortsatt kjennes bittert at den historiskekommunaliseringen av et kollektiv selskap gikk i vasken.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Team Trafikk vant

VANT KONKURRANSEN:Team Trafikk skal fortsattkjøre bussrutene i Trondheim.

UGYLDIG: Helse Bergen sa opp renholderen fordi han av helsemessige grunnerikke ville vaske toaletter. Nå har lagmanssretten kjent oppsigelsen ugyldig.



– Jeg syns det er gøy å se at denjobben vi gjør gir resultater, sier enfornøyd Oddbjørn Almenning der hansitter foran en pc på vaktmester -kontoret.Å komme inn i vaktmesterlokalet i

underetasjen på avdeling Prestejordetved Skien videregående skole, eromtrent som å komme inn i et litemekanisk verksted. Her er storeseksjoner med små skuffer for skruerog små reservedeler, hyller med

malingsbokser, et stort arbeidsbord ogto kontorplasser med hver sin pc.På veggen bak arbeidsplassen til

Oddbjørn henger diplomet han fikkfor halvannet år siden, halvveis dekketbak permer og tekniske manualer.Han er stolt av resultatene skolen haroppnådd, men det får da være grenserfor å skryte av dem...

Sparer 250.000Skien videregående skole og OddbjørnAlmenning fikk Fjordkrafts enøk-prisi 2008. Prisen blir gitt til den kundensom har klart å spare mest strøm. Enreduksjon på 40 prosent var det fåandre som kunne konkurrere med. I penger betyr det reduserte energi-

forbruket at skolen sparer ca. 250.000kroner i året.Telemark fylkeskommune instal-

lerte et sentralt driftsstyringsanlegg(SD-anlegg) på Prestejordet i 2005. Iutgangspunktet skulle dette være etprøveanlegg som skulle gi svar på omfylkeskommunen burde satse viderepå slike anlegg ved andre skoler. Leverandøren nærmest garanterte at

skolen årlig ville spare ca. 20 prosent

av energiutgiftene ved hjelp av an -legget. De siste årene har Oddbjørnprogrammert og omprogrammert, oglett etter stadig nye innsparingsmulig-heter. Dermed har han klart å gjørebesparelsen dobbelt så stor som leve-randørens løfte.

Kan styre altSD-systemet er ikke noe mer hokus-pokus enn en rekke følere og sensorersom styres fra en datamaskin. Vedhjelp av systemet kan Oddbjørn regu-lere temperaturen i alle klasserom, oghan kan senke termostattemperaturennår det ikke undervises.I tillegg er systemet koblet mot

ventilasjonsanlegget i for eksempel

Sparer kvartmillion i året

Vaktmester Oddbjørn Almenning styrer energibruken

ved Skien videregående skole. Etter at skolen fikk

elektronisk overvåking av de tekniske anleggene, er

forbruket redusert med 40 prosent.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

< SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE

• Skolen består av to avdelinger – Preste-jordet og Brekkeby.

• Prestejordet har ca. 800 elever og 100ansatte, mens Brekkeby har ca. 350elever og 60 ansatte.

• På Prestejordet er bygningene fra 60-tallet, mens de er eldre på Brekkeby.Totalt består skolen av bygninger medet areal på ca. 11.000 kvadratmeter.

• I 2005 installerte skolen et sentralstyrtdriftsanlegg på Prestejordet.

• Nå sparer skolen ca. 40 prosent avenergiforbruket, eller ca. 250.000 kroneri året.



gymsalen. Der slår lyset seg på ogsirkulasjonen starter når det kommerfolk i lokalet. Rundt et kvarter etter atsiste person er borte, når luften erskiftet ut, slås sirkulasjonen automa-tisk av.Strømmen kan kuttes når den ikke

er nødvendig. Alle elever som brukerdatarommet på skolen, har lært at deter lurt å lagre og skru av maskinenesine før halv fire!– I forbindelse med for eksempel

eksamen eller store oppgaver, kan jegoverstyre systemet slik at elevene kanbruke rommet også etter skoletid, sierOddbjørn.– Mye av programmeringen handler

om å kjenne bygget godt, fortsetter han.

– Enkelte rom holder bedre påvarmen enn andre, blant andre desom ligger i nærheten av fyrkjelene.Når rommene har mye restvarme,trengs det mindre energi for å holdepå temperaturen, og det kan jeg tahensyn til når jeg programmerer,forteller han.

Mange tiltakI tillegg til det sentralstyrte anlegget,er det også gjort en rekke andre energisparende tiltak ved skolen. Flereav dem krever små investeringer, sam tidig som de har et stort spare -potensial.– Vi har en linje for musikk, dans

og drama ved skolen, og i dansesalen

er det sju meter opp til taket. Varm -luften stiger jo opp, men i stedet for åøke temperaturen for å holde detvarmt nede ved gulvet, har vi monterten saktegående vifte i taket. Densirkulerer den varme luften ned igjenmot gulvet, forteller Oddbjørn.– I tillegg har vi byttet 60 armaturer

med tradisjonelle lysstoffrør 40 T5-armaturer og sparepærer. Det har gittbedre lys, og hver av dem sparer ca. 40prosent strøm. Når de blir mange, såmonner det. – De store varmtvannstankene er

byttet ut og erstattet av flere små: – Degamle putret og gikk hele tiden for åholde seg varme, mens nå varmes deopp om natten når strømmen erbilligst. Renholderne har begynt åkjøre maskinene som vasker mopperfør klokka ti på formiddagen, og det ergått ut en oppfordring til de ansatteom ikke å bruke kaffetrakterne midtpå dagen.– Folk har vært flinke til å tilpasse

seg, og dermed kan vi spre forbruketutover døgnet, og unngå toppene nårstrømmen er som dyrest, sierOddbjørn.

Leter etter nye besparelserFortsatt leter han etter innsparinger.Arbeidet med å montere radiatorfølerepå skolens andre avdeling, Brekkeby,er i gang. I tillegg arbeides det med åmontere vindusfølere som gjør attermostaten senkes til ti grader hvergang et vindu åpnes.– Jeg ønsker også å kjøre skolens

bookingsystem for undervisnings -lokaler inn i det sentralstyrte drifts -anlegget. På den måten vet anleggetalltid når et rom ikke skal brukes, ogkan senke temperatur og energibruk,sier Oddbjørn Almenning.

STYRER: Oddbjørn Almenning kan styre dentekniske driften av hele skoleavdelingen frasin pc. Han kan blant annet senke tempera -turen i rom som ikke er i bruk.



– Det virker som om vi ikke forstår alvoretmed klimaendringer før vi vasser i vann tilknærne, sa Arild Vatn ved Institutt for inter-nasjonale miljø- og utviklingsstudier vedUniversitetet for miljø og biovitenskap.

Rett før det store klimatoppmøtet i Køben-havn i desember inviterte FagforbundetsSeksjon samferdsel og teknisk til en fag -konferanse ved Universitetet for miljø- ogbio vitenskap om klimaendringer ogsamfunnsplanlegging. Konferansen var formedlemmer med utdanning fra høgskole

eller universitet, og Arild Vatn var en av flere innledere.

– Så lenge politikerne ikke reagerer ved åsette inn effektive tiltak når det gjelderklimautslipp, ser det ut til at mange regnermed at dette ikke er så farlig likevel. Dermedendrer de ikke sine egne vaner, og bryr segheller ikke så mye om klimatrusselen.

– Og så lenge folk ikke ser ut til å bry seg,føler heller ikke politikerne seg presset til åiverksette tiltak som kan være upopulære.

– Dette blir en slags ond spiral som trek-

ker oss stadig dypere inn i klimakrisa, saArild Vatn.

Raske endringer– Hvis temperaturstigningen følger sammekurve som i dag, kan vi ha en gjennomsnitt-stemperatur i 2050 som ligger over denkritiske grensa på tre grader, sa HelgeDrange ved Bjerknessenteret for klimaforsk-ning. Hvis det skjer, frykter forskerne uopp-rettelige klimaendringer.

– Mot slutten av århundret kan gjennom-

Forskere og samfunnsplanleggere er samstemte på at temperaturen vil fortsette

å stige de nærmeste 20–30 årene uansett hva vi gjør. Derfor er det viktig både å

redusere klimautslipp og planlegge for klimaendringer.Tekst: PER FLAKSTAD

Må planlegge forklimaendringer



snittstemperaturen ha økt mellom fem og tigrader. I så fall har vi hatt en temperatur -utvikling i løpet av 100 år som tilsvarer utviklingen på tre millioner år i tidligeretidsperioder, fortsatte Drange.

Varmere og våtereSom eksempel på utviklingen trakk hanfram hetebølgen i Mellom-Europa somme-ren 2003, da mellom 60- og 70.000 mennes-ker døde.

– Samtlige somre fra rundt 2050 kommer

til å bli varmere. Og det er bare begynnelsen,sa Drange.

I Norge kommer temperaturen til å økemest om vinteren, slik at den blir kortere.Samtidig vil nedbøren øke på en slik måte atperioder med voldsomt regnvær kommertettere. Dette kommer til å gi flomskader ogøkt fare for jordskred flere steder i landet.

I tillegg venter forskerne at havet stiger,men effekten av dette dempes noe fordilandjorda også hever seg.

– Under istida ble landet trykket ned, og

siden har det steget svært sakte oppoverigjen. Problemet nå er at havet vil stige merenn landjorda. For Norges del venter vi enhavstigning på mellom 20 og 75 cm, saDrange.

– Mange steder vil dette føre til problemer,særlig i områder som også ligger ved utløpetav store elver – for eksempel byer som Fred-rikstad og Halden som får flomvannet itillegg.

Endringer uansettUansett om klimautslippene reduseres, vilutviklingen gå sin gang i flere tiår, i alle fallde neste 20–30 årene, ifølge Drange.

– Grunnen er at CO² blir værende i atmosfæren lenge, og at det er en treghet inaturens systemer som gjør at effektene avreduserte utslipp først kommer etter mangeår, sa Drange.

– Derfor er det viktig at kommunene ikkebare tenker på hvordan utslippene kan redu-seres, men at de allerede nå begynner åforberede seg på de klimaendringene som vivet kommer de neste tiårene, fortsatte han.

– Vi må tilpasse oss nå, om noen år kandet være i seneste laget. Blant annet må viforberede alternative vannløp for flomvann,og kritiske installasjoner og elektriske anleggbør flyttes opp fra kjellerne. Det ville i allefall være en fornuftig start, sa Helge Drange.

Seniorrådgiver Kjersti Gjervan i Enovakunne på konferansen fortelle at 330kommuner har søkt om økonomisk støtte tilå lage energi- og klimaplaner fram til desem-ber i fjor.

Innen 1. juli i år må alle landets kommu-ner ha dette som en del av sin kommune-plan, og klima- og energiplanene skal blantannet ha et konkret handlingsprogram.

Enova har laget to veiledere til dette arbei-det. Den ene er ganske generell og sier endel om hvorfor klima- og energiplaner er <

BEREDSKAP: Selv om klima -utslippene reduseres, vil ut -viklingen gå sin gang, i alle fallde neste 20–30 årene. Derfor er det viktig både å redusereutslippene og samtidig plan-legge en beredskap for klima-endringer.

Foto: Knut Arne Aarset, Scanpix



viktige. Denne er i første rekke beregnet påbeslutningstakere i kommunene. Den andreer for faglig fordypning og beregnet påkommunenes administrasjon som en formfor «kokebok» når de skal gå i gang meddenne delen av kommuneplanen.

Langsiktig politikkProfessor Petter H. Heyerdahl ved Univer-sitetet for miljø og biovitenskap i Ås harklare ideer om hvordan det er mulig åutnytte energiressursene slik at vi får en merbærekraftig utvikling.

– Blant annet er det viktig med en langsik-tig politikk som har trygge og forutsigbarerammebetingelser for bærekraftige energi -kilder som for eksempel bioenergi, sa Heyer-

dahl. Han er ikke begeistret over regjering-ens stopp for avgiftsfritak på biometanol,først og fremst fordi han mener det skaperutrygge og uforutsigbare betingelser for demsom ønsker å satse på alternativ energi.

– Sverige har gjort noen vellykkede grep.De la lave avgifter på fossilt brensel, og øktedem forsiktig. På den måten skjøntenæringslivet at det ville være lønnsomt åomstille seg til for eksempel bioenergi,samtidig som avgiftsøkningen har kommetsåpass langsomt at de har rukket å omstilleseg uten altfor store problemer, sa han.

Transport på «grønn» strømHeyerdahl brukte mye tid på å snakke omtransportsektoren, som er en storforbruker

av fossilt drivstoff. Statistikken viser at over80 prosent av alle kjøreturene våre er påunder to mil, det vil si at de uten problemerkunne ha vært kjørt med elbiler.

– Vi må få transporten over på strøm, menikke en hvilken som helst strøm. Den måenten komme som elektrisitet fra bærekraf-tige fornybare kilder eller fra den strømmendu ikke lenger bruker på oppvarming,mener professoren.

– Det vil si at vi gjennom enøk-tiltak sparerenergi til oppvarming, og i stedet frigjør dentil transport der vi får en mye høyere effekt. I en slik sammenheng er den energien viikke bruker på oppvarming den som harstørst verdi, sa Heyerdahl.

AU-medlem og leder for FagforbundetsSeksjon samferdsel og teknisk, Stein Guld-brandsen, tok utgangspunkt i forbundets nyehandlingsprogram, og fortalte at kapitlet ommiljø var det som ble mest endret og utvidetpå landsmøtet i november.– Dette viser blant annet at fagbevegelsen

nå har tatt klimatrusselen inn over seg, ogønsker å bidra med utgangspunkt i sineverdier og sine holdninger.– Miljø og klima er blitt vår utfordring, på

samme måte som tariff og arbeidsvilkår alltidhar vært det, sa han.Stein Guldbrandsen trakk fram to eksempler

på hvordan fagbevegelsen kan bidra. I NedreEiker kommune i Buskerud har de hatt storsuksess med å la verneombudene ha ansvarogså for det ytre miljøet, og drive opplæringog «vedlikehold» i forhold til miljøsertifise-ring. I Fredrikstad får sju busser fra Borgbuss sitt

biogass-drivstoff fra det interkommunale reno-

vasjonsanlegget. Merkostnaden for en avbussene, i forhold til å kjøpe en dieselbuss, er sponset av Fagforbundet. Bussen ble blantannet vist fram i forbindelse med klima -seilasen fra Oslo til toppmøtet i København i desember.– Det er viktig å skape engasjement ute

blant medlemmene og på arbeidsplassene.Det er der de vet hvordan virkeligheten ser ut,og det er der mange gode ideer fins, sa SteinGuldbrandsen.

– Fagbevegelsens nye utfordring

FORSTÅR IKKE ALVORET: Arild Vatn vedUniversitetet i Ås er redd for at folk måvasse i vann til knærne før de forståralvoret i klimatrusselen.

Foto: Per Flakstad


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirkesykehusinfeksjoner og hindre utbrudd avantibio tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbei-der med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til etseksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLEREutfordrer kommunene til å stille segdristige mål for å redusere utslippeneav klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hvasom skal til for å lykkes i arbeidet medungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikkeminst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som haravviklet tvungen deltid. Deltid er mestbrukt i helse- og omsorgs sektoren, men erogså omfattende i andre kvinnedominerteyrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen forå få utført kommunens oppgaver. Du får tips

om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune-programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.Her finner du noen av de gode historiene.

Temahefte nr. 15For medlemmer i Fagforbundet

KVALITETSKOMMUNER

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R


sitetet og vært møteplass mellom Fagforbun-det og studenter.– Fag har møtt fag. På ingeniørhøgskolene

har jeg fortalt om min arbeidsplass, oghvilke muligheter den gir. Sykepleiere harmøtt sykepleiere. Alle har vi snakket omfaglige rettigheter og det politiske arbeidet

Fagforbundet står for. Mange av studentenehar spørsmål i forbindelse med sine deltids -jobber. Studentene har også fått tilbud omkarriereveiledning, sier Eliassen.

Bort med fordommerErfaring viser at mange studenter ikke harhørt om Fagforbundet og at de kan blimedlemmer. – Vi må profilere oss tydeligere overfor

disse gruppene, mener Eliassen.Dessuten må gamle fordommer mellom

funksjonærer og dem på golvet rives ned.– Stadig flere har bakgrunn fra høgskole,

sånn er samfunnsutviklinga. Vi må bli kvittideen om at de skal klare seg sjøl.Fagforbundet klarer seg ikke utendem. Det viktige er at Fagfor-bundet beholder maktposi-sjonen som gir innflytelse,sier Eliassen.

17 prosent av medlemmene i Fagforbundethar høyere utdanning, og alle offentligeberegninger av antall nye studenter tilsier atantallet øker. På Fagforbundets høgskole -seminar i desember var stemningen klar:Fagforbundet må anstrenge seg mer for å gidisse medlemmene et bedre tilbud. – Medlemmer innenfor teknisk med

høgskoleutdanning er positive til å væremedlem, men vi får stryk på tariff. Vi måjobbe bedre med individuelle forhandlingerlokalt. Det klarer vi, sa Per Jarle Valvatne istyret for i Seksjon samferdsel og teknisk(SST) sentralt.

Inn på høgskoleneDet holder ikke lenger å spørre høgskole -utdannede om de vil bli medlemmer når debegynner å jobbe. Da har allerede profe-sjonsforbundene vervet dem.– På jobben har vi tre forbund, og vi opp -

lever stadig at nyansatte fra høgskolene allerede er vervet på studiestedet. Der må viogså være, påpeker Thomas Eliassen, som erungdomstillitsvalgt fra Oslo og nylig valgtinn i SST-styret i hovedstaden. Til dagligjobber han i Vann- og avløpsetaten. – Hvis vi skal beholde Fagforbundets

sterke innflytelse, må vi treffe medlemmenemens de går på skolen. Og vi må gi dem ettilbud som ivaretar deres interesser. Ikkeminst på tariffområdet.

Den røde sofaenEliassen har besøkt mange studiesteder detsiste året. Fagforbundet Oslo har i samar-beid med LO, båret seg skakk på en rød sofa.Den er fraktet rundt på høgskoler og univer-

– Ikke gode nok på toppFagforbundet er gode på bånn,

og gode politisk, men får stryk

på tarifforhandlinger for

medlemmer med høgskole -

utdanning i teknisk sektor.Tekst og foto: TITTI BRUN

TAS PÅ ALVOR: Antallethøyskoleutdannedeøker kraftig.

«Hvis vi skal beholde Fagfor-

bundets sterke innflytelse, må

vi treffe medlemmene mens

de går på skolen.»



vedgår Aamodt. Men tallene er klare. De medhøyere utdanning får lettere jobb.

De får jobbFolk i høgskoleprofesjonene har ingen proble-mer med å få arbeid. Humanister kan slite littmer. Overraskende nok har ingeniører ienkelte kortere perioder hatt problemer med åfå jobb.– Men det er ingen tvil om at de med høyere

utdanning foretrekkes i økende grad. Denteknologiske utviklingen øker kravene tilkompetanse.

Offentlig sektor er motorI Norge har det alltid vært mange med høyutdanning i offentlig sektor. Norske høgskoleutdannede er svært

fornøyd med utdanningen de har tatt. Etternoen år i arbeidslivet svarte de at den var et

godt grunnlag for å starte yrkeskarrieren. I internasjonale undersøkelser

ligger faktisk Norge påtopp. Likevel er det

verdt å merke segat ingeniørenevar mindrefornøydmed kunn-skaps-grunn-laget.

Ti prosent av de unge på 1950-tallet hadde høyere utdanning.I dag studerer 60 prosent.Jenter står for den formi-dable økningen i antallstudenter på høyerenivå.

– Nesten all økning iantall studenter de siste20–30 årene står jenterfor. Nå må guttakomme, vi må ikkemiste dem underveis iutdanningsløpet, påpe-ker forsker Per OlafAamodt. Han er forskerpå Norsk institutt forstudier av innovasjon,forskning og utdanning

(Nifu step). Nylig innledethan på Fagforbundets

høgskoleseminar. Fra salen ble det påpekt at det

tross alt er noen jobber igjen i fiskog olje som ikke krever høyereutdanning.

– Ja, gutta har fortsattnoen alternati-

ver,

Unge flest studerer


BEDRE IMAGE: – Vi må være mer ambisiøse oggi et bedre tilbud til de ansatte med høgskole -utdanning, mener Thomas Eliassen, ungdoms-tillitsvalgt og medlem i SST-styret i Oslo.



SEKSJONSLEDER

En rekke ran og ransforsøk har dessverre plaget de ansatte ikollektivtrafikken det siste året. Etter hvert som butikker ogandre sikrer seg stadig bedre mot ran, blir trikke- og bussjåfø-rene stadig mer attraktive som ransobjekter. Ran og ransforsøkpå trikker og busser satte sitt preg på nyhetsbildet de siste ukeneav 2009.Å bli utsatt for ran og/eller trusler utgjør en stor helserisiko.

Vi kjenner til bussjåfører som er blittarbeidsuføre etter slike hendelser. Depsykiske ettervirkningene kan væresvært alvorlige. Ran og trusler skaperogså et svært utrygt arbeidsmiljø hvormange blir redd for kjøre kveldsvaktereller enkelte ruter til «øde» endehol-deplasser.Moderne teknologi har gjort

penge håndteringen i kollektivtrafik-ken overflødig. Det er en menings-løs og helt unødvendig risiko forsjåførene at de tvinges til å bære

betydelige kontantbeholdninger medseg på jobb – og til og fra jobb.Bussjåfører er oftest alenearbeidende,

og mange linjer har strekninger og stop-pesteder som ligger avsides til. Dette kanbidra til å gjøre sjåførene til fristende målfor ranere.Organiseringen av kollektivtrafikken

har vist seg å være til hinder for åløse problemene. Bussjåførenesarbeidsgiver – «utførerselskapet» –henviser til at det er «bestiller -selskapet» som avgjør hva slags billett -system som skal brukes. «Bestiller -selskapet» hevder på sin side at deikke er ansvarlige for sjåførenesarbeidsmiljø.Fagforbundet krever pengene vekk

fra vogna. Vi har henvendt oss til regjeringa om saken, og vifølger opp lokalt i forhold til arbeidsgivere og arbeidstilsyn.Tillitsvalgte og verneombud i de enkelte selskapene har gjort enfremragende innsats.Fagforbundet skal bidra til at 2010 blir året der all kontant -

beholdning blir borte fra vognene i kollektivtrafikken!

Ran kan unngås

STEIN GULDBRANDSEN

Fagforbundet krever pengenevekk fra vogna.

Brannkonferanse i KristiansandBrannkonferansen 2010 vil bliarrangert i Kristiansand 14.–15.april. Programmet vil blant annetby på en diskusjon om framtidasbrann- og redningstjeneste: Bådepolitikere og fagfolk peker på utfor-dringene knyttet til organiseringenav branntjenesten. Deltidsreformenog behovet for kompetansehevingog økt beredskap gjenspeiler seg ibåde stortingsmeldinger, risiko- ogsårbarhetsanalyse og ulike prosjek-ter nedsatt av myndighetene.Fagforbundet inviterer myndig-

hetene til å redegjøre for målset-tingen for brann- og redningsvese-net og hvordan en endring avtjenesten vil påvirke den lokaleorganiseringen. Forbundet ønskerogså å sette søkelys på manglendeoppfølging av deltidsreformen.

Hvordan skal kommunene nåmålene om opplæring og bered-skap uten økonomisk bistand framyndighetene?Et annet viktig tema blir nødsen-

tralene. Hvem vil eie dem? Hvor-dan vil den nye organiseringapåvirke de ansatte i forhold til blantannet nytt arbeidsgiveransvar,pensjonsordninger og nye kompe -tansekrav. Det blir også rom for en disku-

sjon om hvordan brann- ogredningsvesenet i større grad kanbidra til etterforskning av branntilfel-ler. Fagpersoner vil gi innspill til hvabrann- og redningsvesenet bør væreoppmerksomme på under slokke-og redningsarbeidet og hvordanman kan bevare materiale for påføl-gende etterforskning. KHH/PF

Fikk medieprisKristine Svendsen, i FagforbundetFrisørenes Fagforening og ungdoms-sekretær i LO, mottok før jul Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsrådsmediepris for sitt arbeid.Svendsen fikk prisen for hold-

ningsskapende arbeid gjennom ågjøre ungdom kjent med både sinerettigheter og plikter når de går ut iarbeidslivet for første gang. – Å nå ut med informasjon er

svært viktig for de holdninger visenere tar med oss inn i arbeids -livet, sier hun. PF

Konferanse omstandarderDen 10. mars skal Fagforbun-det i samarbeid med StandardNorge arrangere en konfe-ranse om bruk av standarder ikommunene. Det vil bli lagtvekt på ulike type standarder,blant annet juridiske standar-der og kvalitetsstandarder.Konferansen vil bli holdt iFagforbundets lokaler i Oslo.

PF

Etter den store suksessen medrenholdskonferansen i fjor (bildet),gjentar forbundet arrangementet iOslo 9. og 10. februar. En av grun-nene til en ny konferanse, er at detvar ventelister og flere som ikke fikkvære med i fjor.Det betyr at forbundet satser på

det samme programmet. Blanttemaene er smitterenhold, renholds-planer, inkluderende arbeidsmiljø,helse, trivsel og produktivitet,fagbrev, språkopp læring ogrenholds ergonomi. KHH/PF

Renholdskonferanse i februar

Foto: Per Flakstad


Om vinteren brenner det mer enn ellers i året. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. For selv om du som medlem av et LO-forbund allerede er innboforsikret, er det jo best om ulykken aldri skjer. Les om sikring av hjemmet ditt på www.lofavor.no/brann

sup

ertanker

foto

: sebastian

lud

vigsen

DET KAN SKJE I DE BESTE FAMILIER


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: M

AR

IUS

FISK

UM

Teks

t: TI

TTI B

RU

N

• Tromsø bibliotek ble kåret tillandets beste bibliotek i 2008.Det har nesten 600.000 besøki året. En økning siden førstedriftsår i 2006 på 50 prosent.

• Biblioteket vektlegger sin rollesom et åpent og inkluderendekulturhus, et allsidig aktivi-tetssenter. Halvparten avbrukerne kommer for å treffeandre eller søke et øyeblikksro.

• Biblioteket har søndagsåpenti vinterhalvåret. En stor del avaktiviteten drives av frivillige – som leksehjelp, sjakkgruppaog forfattermøter. Flereansatte finansieres av Naveller andre tiltak.

• I samarbeid med Voksenopp-læringa har det utviklet ettilbud til flyktninger oginnvandrere.

• Epleavdelinga er for barn ogunge med nedsatt funksjons-evne.

>

Bibliotek til begjærTil Tromsø bibliotek kommer folk for å mimre om sitt første kyss.

Det de fikk mens det var Fokus kino. Fortsatt kysses det her. I det røde

eventyrrommet. Det har ungdommen forelsket seg i. Bokstavelig talt.

– Vi måtte begynne å holde dørene åpne, smiler bibliotekfaglig leder

Synnøve Baustad megetsigende.


Petra (t.v.) og Katarina lekte sammen.Slik møttes pappaene Even Carlsenog Øystein Mortensen.



– Ingenting er kjedelig på jobb. Det har med innstilling å gjøre. Her er det masse variasjon. Kjedelig blir det når rutiner ikke fungerer, sier Frans Larsen som har jobbet med bøker i 45 år.

«Vi er deilig fleksible og synlige. Ingenting er umulig mer.» Slik er virkningen det nye biblioteket har på de ansatte.



– Ansatte i bibliotekenelider under gamle for -dommer. Vi er ikke såstille og sjenerte, mye avjobben vår er å begeistreog formidle, sier bibliotek -faglig leder SynnøveBaustad.

«Ungdommen strømmer tilbiblioteket. Til lekselesing,sjakk eller en lavmælt pratforan panoramautsiktenover sentrum.»

Synnøve Baustad, bibliotekfaglig leder



Montenegro er et av Europas yngste land. Brannbilparken, derimot,består ikke sjelden av kjøretøy fra femtitallet. Lønningene er heller ikke noe å rope hurra for, men brannfolka har beholdt privilegiene sine fra gamle dager.Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

Berom bedre ogsikrere u

NØYE VEDLIKEHOLD: Skjønn heten ibakgrunnen, en Magirus-Deutz fra 1957,rykker ut som første bil, som slukke- ogredningsbil ved større utrykninger.



STOLTE BRANNMENN

Gjennomsnittslønna for en brann-mann er mindre enn 4000 norskekroner i måneden. Likevel er det ikkelønningene som er det store spørs -målet på brannstasjonen i middel -alderbyen Perast, midt i den idylliskeKotorbukta i Adriaterhavet.– Utfra montenegrinske forhold

ligger vi ganske bra an når det gjelder

lønnsnivået. Bedre utstyr er for tida etlangt mer akutt spørsmål for fagfor-eningen, sier Krsto Zmukic, nestlederi det frivillige brannkorpset i Monte-negro.

Nasjonal innflytelseLokalt slåss foreningen også for å blirepresentert på nasjonalt nivå og iforbundsstyret i det montenegrinskeFagforbundet. Det foregår også diskusjoner om å danne et separatforbund for redningsmannskaper.– Vi vet ikke hva vi ender opp med.

Alt er fremdeles på «spedbarns -stadiet» her i Montenegro, sier RajkoCecenovic, brannmann og leder avBrannforsvarets Sentralorganisasjon.

Kort reaksjonstidEt førtitalls brannmenn er tilknyttetstasjonen – både profesjonelle ogfrivillige. Ved mindre trafikkulykkerrykker korpset ut med én bil og engrunnstyrke på fire–fem profesjonellebrannmenn. Ved større alarmer lydersirenen over hele Perast, og da er enbil nummer to med frivillige klar tilutrykning innen fem–seks minutter. Hovedbrannstasjonen i regionen

ligger i verdensarvbyen Kotor, aller

lengst inne i den sommerfuglformedebukten. Veiene er trange og svingete. – Skjer det noe i vårt nærområde,

kan vi derfor være klare til innsats såmye som femten minutter før denførste bilen fra Kotor ankommer, sierKrsto Zmukic.

Ingen kvinnerUnder kommunismen var kvinneneen selvfølgelig del av brannbered -skapen. På stasjonen i Perast hengerdet fremdeles mange svart-hvittfoto-grafier som viser uniformerte kvinnerunder brannøvelser og i krevende situ-asjoner. I Tito-æraen fikk også mangeungpionerer i hele det tidligere Jugo-slavia opplæring for å delta i bered -skapen. I dag fins det ikke en eneste kvinne-

lig brannmann i Montenegro. – Nå presser kvinnene på igjen og

vil gjerne engasjere seg. Jeg tror ikkeat en endring er langt unna, sierstasjonssjef Mirko Zmukic.

Frivillige holder målUnder nittitallets krise- og krigsår, danesten all offentlig virksomhet –utenom selve krigsmaskineriet –kollapset, klarte brannkorpset i Perast

e utstyr

RØYKFYLT KONTOR: Stasjonssjef Mirko Zmukic. I bakgrunnen sønnen Krsto Zmukic, tidigereprofesjonell brannmann. Nå er han frivillig mannskap ved siden av sin nye jobb i et gresk bensin-selskap.

<


likevel å holde hjulene i gang på fri -villig basis.– Brannmannsyrket er et av de mest

humane yrkene man kan tenke seg.Derfor orker vi å kjempe videre tiltross for vanskelige tider og utilstrek-kelig utstyr, sier Krsto Zmukic.Han setter på en dvd fra den siste

store brannøvelsen. Ved hjelp av stigerog via balkongene tar brannmenneneseg opp tre etasjer til taket på by -museet. De frivillige mannskapenegår først.

– Se på de frivillige; de er like raskeog sikre som proffene, sier KrstoZmukic.

Gamle dagerBymuseet har en spesiell plass ibrannmennenes hjerter. I år visermuseet en stor utstilling om byensbrannkorps, med mengder av fotogra-fier og gjenstander som gammeltutstyr, faner og medaljer. På brannstasjonen i Perast står

fremdeles bysten av marskalk Tito.Tanken på den tidligere presidentenfår fremdeles fram sentimentalefølelser i folk over hele det tidligereJugoslavia, og spesielt i Montenegrosom fikk et utstrakt selvstyre underTito.Eldre brannmenn husker at nesten

alle i familien på en eller annen måtevar engasjert i brannberedskapen påden tida. Og at det nesten aldri blespart på materiell og ressurser.

PrivilegierBrannmennene i Montenegro harbeholdt sine privilegier fra den gamle

tida. Størrelsen på den enkeltespensjon fastsettes nemlig på grunnlagav hvor mange måneder de har jobbet.Brannmennene får særbehandlinginnenfor rammen for pensjonssyste-met. For ett år får de poeng som til -svarer 16 måneders arbeid. Selv om en del basisvarer er mye

billigere enn i Norge, og frukt, grønn-saker, tobakk og alkohol er nestengratis, sammenliknet med våreforhold, er en lønn på 4000 kroner imåneden ikke noe å rope hurra for.Ikke alt er like billig. En liter melkkoster seks kroner og en liter bensin9,50. – På lengre sikt må vi selvfølgelig få

opp lønningene, men vi holder fastved at bedre og sikrere utstyr er allerviktigst, sier Krsto Zmukic.En stor del av arbeidstida går med

til å ta vare på det gamle og noenganger antikke utstyret, som Rosen-bauerpumpen fra 1971. En av devakreste brannbilene i Kotorbukta, enMagirus-Deutz 1957-modell, går fremdeles uten problemer på grunnav den omhyggelige omsorgen. Menen ny bilpark står høyt på ønskelista i Perast.Utrustning for røykdykking manglet

totalt før 2007. Da fikk stasjonen noengamle drakter fra England. En av deprydelig sammenrullede brannslang-ene er stemplet med produksjonsåret1956.– Dersom brannstasjoner i Norge

har eldre utstyr som ikke lenger er ibruk, er vi veldig takknemlige fordonasjoner. Det som er gammelt fordere, kan være veldig nytt for oss,avslutter Mirko Zmukic.

< REPUBLIKKEN MONTENEGRO

Folketall: ca. 723.400 innbyggere Hovedstad: Podgorica Valuta: Euro Geografi: Grenser til Kroatia,Bosnia-Hercegovina, Serbia,Kosovo og Albania.Selvstendighet: Ved folkeavstem-ningen 21. mai 2006 ble det fler-tall for å gå ut av statsforbundetSerbia-Montenegro. Montenegroerklærte seg som selvstendig stat3. juni samme år.


STOLTE BRANNMENN

SLUKKER TØRSTEN: Det kommunale vanneter forurenset av saltvann langs kysten. Derforfyller folk flest flasker og dunker med drikke-vann rett fra de parkerte brannbilene i Perast.

ItaliaMontenegro

SerbiaBosnia &Hercegovina

Kroatia

Ungarn

Albania

Slovenia

Østerrike

Sicilia

Adriaterhavet



DEBATT

< ELDREOMSORG

Trengs flere enn legerI Fagbladet 8/2009 etterlyserStein Husebø kompetanseløft ieldreomsorgen gjennom fagut-vikling og forskning ved syke-hjemmene. Jeg er enig medHusebø i at fagutvikling ogkompetanseløft i sykehjemmeneikke er den eneste, men en megetviktig del i å bedre eldreomsor-gen. Vi skiller oss i oppfatningenom hvordan dette bør skje.Husebø sier det er viktig å øke

legeinteressen og legekompetan-sen på sykehjemmene, og pekerpå at det er 1,5 pasienter perlege på et sykehus, mens detkun er ett legeårsverk per 150pasienter på sykehjem. Detvirker som om Husebø tror atleger klarer seg alene på sykehu-sene. Legene trenger sykepleierefor korrekt rapportering og

observasjon av pasientensproblem både på sykehus og isykehjem. Man kan ansette såmange leger man vil på syke-hjemmene, men uten en fast ogkompetent sykepleiergruppekommer legene i beste fall til åsitte på sine kontorer og bedrivesin forskning i isolasjon. Der -med kommer ikke legens kompe-tanse sykehjemsbeboeren til gode. Husebø sier at innleggelser og

dødsfall på sykehus kan unngåsblant sykehjemsbeboerne hvisdet fins leger døgnet rundt somkjenner pasientene. Hvis dethadde vært et fast team av syke-pleiere, hjelpepleiere (og leger)ville færre sykehjemsbeboere døpå sykehus til en samlet settlavere kostnad for samfunnet ogtil lavere psykisk og fysisk belast-ning for pasientene. Kompetanseløftet innen eldre-

omsorgen gjennomføres mesteffektivt ved at kompetanse -nivået til sykepleierne på syke-

hjemmene løftes. Nøkkelen tilen mer effektiv eldreomsorg erat det bygges opp gode fag- ogforskningsmiljøer i sykehjem-mene der sykepleiere kan jobbemed de tingene de er utdannettil. I dag er det ikke slik. Dennefaggruppen brukes i stor grad tilandre oppgaver enn klinisksykepleie. Resultatet er at syke-pleiere søker seg til sykehusenenår de er ferdigutdannet og ikketil sykehjemmene.Det trengs en økt kompetanse

blant personalet for at de ade -kvate arbeidsoppgavene skal skjetil riktig tidspunkt. Men det erofte en lav bemanning og en lavspråkkunnskap blant dem somjobber i pleien, noe som medfø-rer at kompetansen forblir lav,og dermed blir pleien av deneldre lett utilstrekkelig. Dettrengs personer som har kompe-tanse til å ta ansvar for de stadigmer syke beboerne på syke -hjemmene.

Sykehjemmene bruker i storgrad deltidsstillinger som gjør atmange sykepleiere jobber forhalv maskin mot sin vilje. Nåren sykepleier i tillegg kan se segom etter bedre betalte og merattraktive jobber, er resultatet atbemanningsbyråer dekkerunderskuddet av sykepleiere påsykehjemmene. Det gir svakkontinuitet og et dårlig medi-sinsk og sykepleiefaglig tilbudfor beboerne. Vilkårlig innleidpersonal kan løse problemer påkort sikt, men leder til langsik-tige store problemer i kontinu-iteten og tilbudet for pasientene.Husebø mener at frivillighets-

sektoren bør utnyttes i størregrad. Dette er nødvendig for ågjøre noe med det at mangeeldre som bor på sykehjem følerseg ensomme. Men det kreverfagpersonal og tid for å veilede,utdanne og hjelpe de frivillige tilå klare sitt oppdrag på en til -fredsstillende måte. Dennekunnskapen er nødvendig for åforstå hvorfor den eldre gjørsom hun eller han gjør eller barefor å kunne føre samtaler. Ikkeminst gjelder dette innendemensomsorgen og alderspsy-kiatrien. Dette krever en fastpersonalgruppe som kjennerbeboerne og som kan veilede ogundervise de frivillige. Det er et varierende pleie -

tilbud ved sykehjemmene.Nattetid, helger og til dels kvel-der er det få fagutdannete på defleste sykehjemmene. Dettemedfører ofte at personer utenhelseutdanning får ta avgjø-rende beslutninger som de ikkekjenner konsekvensene av. Deter heller ikke uvanlig at en syke-pleier har ansvar for 100 pasien-ter kveld-, nattetid og helger.Hun/han kan ikke utføre sittyrke innen helsefaglig forsvar-lige rammer. De eldre blir likeofte akutt syke og dårlige påkvelder, helger og netter som påukedager. I en undersøkelse av Econ for

ORGANISASJON

Æres den somæres bør!Jeg var deltaker på Fagforbun-dets landsmøte, og jeg følermeg privilegert som ble vistden tilliten å få være delegat.Et arrangement av dimensjo-ner, som krever mye avmange. Skal alt gå knirkefritt,krever det god planlegging ogintenst arbeid under gjennom-føringen. Resultatet ble ogsåkjempebra.Det ble sendt stor takk og

hederlig omtale til alle sombidro til at møtet ble så brasom det gjorde. Dette var selvsagt på sin plass, og velfortjent, men jeg ble sittendeigjen med en følelse av at noenble glemt.Tankene går til alle dem som

har holdt hjulene i gang mens

landsmøtet pågikk. Noen somfikk ekstra å gjøre på arbeids-plassen, den tillitsvalgte sommåtte trå til litt ekstra, elleralle de hjem som måtte væreuten et familiemedlem. Utendette korpset i bakgrunnen,hadde nok heller ikke vårthøyeste organ blitt hva det ble.

Så jeg tar meg den frihetenog sender en stor takk til allesom tok ansvar der hjemmeden tiden landsmøtet pågikk.Uten alle dere hadde dette ikkelatt seg gjennomføre. Hjertelig takk til dere alle!

Ærbødig hilsen Siri Øymoen,

leder SST i Aust Agder

Foto: Per Flakstad

DELEGATER: Engasjerte medlemmer kunne delta på landsmøtet takket være atnoen tok støyten hjemme og på arbeidsplassen.

<



DEBATT

Sykepleierforbundet i 2009 fantde blant annet at det gjennom-gående var færre sykepleiere oghjelpepleiere på jobb enn plan-lagt; blant ufaglærte var dettemotsatt. I tall betyr dette at detpå hverdagene er 23 prosentfærre sykepleiere og hjelpe-pleiere på jobb enn sykehjem-mene selv har vurdert behovettil. Andelen ufaglærte utgjørhele 48 prosent av den totalebemanningen i helgene.Det er liten vits for en syke-

pleier å ta videreutdanning dadette ikke bedrer lønnsveksten isykehjemssektoren. Videreut-danning innen klinisk sykepleiereflekteres heller ikke i arbeids-oppgaver, og koster både pengerog tid for den enkelte. Kommu-nen må synliggjøre kompetanseog videreutdanning både i lønnog i arbeidsoppgaver. Sykehjem-mene må også gi anledning ogtid for å starte forskningspro-sjekter i tilknytning til syke-hjemmene for sykepleiere ogleger. På denne måten kan fagetsynliggjøres, og status og inter-esse for å jobbe i sektoren øke.

Rebecka Norman, spesialsykepleier

i geriatri og masterstudent

i klinisk sykepleievitenskap

< MILJØ

Kommunalsmedlemmerløfter klima -arbeidetVerdens ledere var før jul samlettil klimatoppmøte i København.200 fagforeningsledere var ogsåpå plass for å gjøre sin stemmehørt, og for å vise at en nøkkel tilbærekraftig miljøutvikling erkonkret, effektiv og rettferdigsatsing på å utvikle klimasmarteløsninger for offentlig virksom-het over hele verden. Mye av det arbeidet som

gjøres for å skape mer klima -vennlige løsninger, utføres av

offentlig ansatte – som lærerallmennheten avfallshåndtering,vaktmestere på sykehus som tarhånd om farlig avfall, og kokkersom vil lage lokalprodusert mat.Investeringer i klimasmarteløsninger for energi, vann, infra-struktur og andre områder kanføre til store steg i en mer klimavennlig retning. Våre politiske ledere må gjøre

mye mer, blant annet ved åskjerpe reglene for offentligeinnkjøp. Det må stilles klima -smarte krav til alle anskaffelsersom finansieres gjennom skatte-pengene våre. Vi ønsker foreksempel at de bussene somruller i kollektivtrafikken skalvære miljøsertifiserte, og atarbeidsklær som brukes i helse-vesenet skal produseres på enmåte som er bra for både miljøog mennesker.

Kommunals medlemmer, ogoffentlig ansatte verden over,bidrar hver dag til klimaarbeidetgjennom jobben sin. Det erderfor åpenbart at Iska – Inter-nasjonalen for stats- og kommu-neansatte – går i front når detgjelder klimaarbeidet. Iskaomfatter mer enn 600 fagfor-bund som igjen representerermer enn 20 millioner offentligansatte. Før toppmøtet i Køben-havn la Iska fram en liste medkrav om tiltak som vi mener ernødvendige dersom arbeidet foret bedre miljø skal lykkes. Vikrevde blant annet:• Reell global satsing på infra-struktur for kollektivtrafikk,vann, avfallshåndtering, helse-vesen og andre områder.Offentlig ansatte over heleverden må få opplæring ogvidereutdanning på miljø -

området, og mer innflytelse,slik at de kan bidra med sineerfaringer og kunnskaper. • Større innflytelse og økterettigheter for offentlig ansatteverden over. Alle skal ha rett tilå organisere seg, til å snakkefritt om problemer, og til ogmed legge ned arbeidet hvis deser at miljøet skades. • Folk som rammes av konse-kvensene av miljøødeleggelsermå beskyttes av staten. Alleland skal ratifisere Ilo-konven-sjonene, C97 og C143. • Toppmøtet i København må blienige om en avtale somforplikter partene til å redusereutslippet av drivhusgasser iindustrialiserte land med 30prosent innen 2020. Innen2050 må det kuttes 85 prosent. • Satsing på likestilling. Denegative konsekvensene avmiljøødeleggelsene rammerførst og fremst kvinner, sidenkvinner er flertallet av verdensfattige. I utviklingsland er detofte kvinnenes ansvar å styrehusholdningen, sørge for atfamilien har vann, stelle huset,etc. Miljøarbeidet må heleveien gjennomsyres av likestil-lingsanalyse, og kvinnene måfå makt, slik at de har myndig-het til å velge det som er bestfor miljøet.

Ylva Thörn, leder av Iska,

leder Kommunal

< POLITIKK

Hvem tar mestansvar?Nå er det vel 2009 år siden et litemen veldig spesielt barn ble fødti Betlehem. Faktisk en så viktighendelse at de fleste dagligbekrefter denne hendinga, utenå tenke så mye over hva vi omgiross med av gammel kultur! Deter som et kort blikk inn i det«bakteppet» som er med på åforme vår del av verden. Ellerdet mer synlige, dvs. alt det

MILJØBEVISST: Fagbevegelsen er i frontlinja i klimaarbeidet.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om



DEBATT

• toppkvalitet til lavpris• svært slitesterk• kan vaskes på 60°C – også ullsokkene!

Navn: ...................................................................................................................................................

Adresse: ..............................................................................................................................................

Postnr/sted: ......................................................................................................................................

Telefonnr: ...........................................................................................................................................

e-post: .................................................................................................................................................

For én pakke med 5 par:

145,-illsvarer kun 29,- pr par

Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk

Kløfri merinoull - svært slitesterk60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra®

Kløfri merinoull80% merinoull, 55% polyamid, 5% Lycra®

Art.nr 113 Tynn ullsokk

Art.nr 115 Ullsokk

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.Ordretelefon 72 48 16 67 – Ordrefax 72 48 19 45

Du mottar sokkene innen 3-4 dagerIkke oppkrav, regning ligger i pakken

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk



5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

GråNatur BlåHvit Sort




5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

GråNatur BlåHvit Sort

Organisasjonsnr. 878684702Postboks 333 - 7301 ORKANGER

Bestill gjerne på nett:www.ametrine.no

SOKKERsom IKKEstrammer





En tynn og elastisk bomullsokk80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra®

GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.20 dagers full returrett.

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på

Trygge tekstiler

• flat over tærne, ingen søm• tynn og svært elastisk• hele 80% merinoull

2-pk

2-pk

2-pk

2-pk33-3536-3940-4445-48

StørrelseSort

• flat over tærne, ingen søm

Ypperlig også

for personer meddiabetes

Bomullsokk

Tynn ullsokk

UllXtra sokk

dagligdagse vi ellers møter avmoter og det siste av tekniskesnurrepiperier, etc. Alltid en jaktetter det siste og «hoteste»!Tid sier du! Ja, tiden er kost-

bar i høykostland. I u-landbruker de tiden ofte motsatt:Tiden leger alle sår, heter det i etgammelt uttrykk. Da brukestiden langsomt – et begrep somsnart er ukjent i vår del avverden for oss som er så heldig åha jobb. Men «arbeidsledighets-trollet», det som mange av osshar smakt på en eller annengang i livet, gir ingen spesiellgod følelse. At arbeid til alle i såmåte må være en evig fanesak,er hevet over tvil.Etter en høst med mange poli-

tiske begivenheter av ymse slag,slår det meg nok en gang hvoransvarlige vi er som represente-rer fagbevegelsen her i Norge: Visnakker ikke uklokt eller i utide,vi gjør som vi sier, vi hopperikke lett fra «taburett til taburett,og i det hele tatt er vi sindigemennesker som betaler skattenvår. Det er fordi vi er interesserti fellesskapsløsninger som gjørdin og min hverdag tryggere.Når jeg derimot ser tilbake på

hva politikere felles eller enkelt-vis presterte sist høst, blir jegikke spesielt imponert. Det somførst faller meg i hu var BjarneHåkon Hanssen. Han stod framsammen med statsminister JensStoltenberg og proklamerte atforeslåtte nytt pensjonssystemskulle gi god pensjon til alle...Det var bare det at regneferdig-hetene så ut til å være mye dårligere i finansdepartementetog sosialdepartementet, enn hosfagbevegelsen. Da regnestyk-kene ble ettergått, var det merluft og påstander fra Hanssen &co enn reell substans. Mangeville fått det dramatisk dårligeremed det framlagte forslaget.Da fagbevegelsen fikk sum -

met seg, måtte duoen Hanssenog Stoltenberg innrømme at dekanskje ikke hadde regnet så

godt etter... Og vi i fagbevegelsenfikk langt på veg beholde enpensjon som skal klare å metteog huse oss også i alderdom-men.Så var det biodieselsaken der

regjeringa tydeligvis ikke veitforskjell på biodieselproduksjongenerasjon 1 (av fiske- og slakte-avfall, samt oljeveksten raps heri Norge), og generasjon 2 (avskogrester etter normal hogst,som ikke tar maten fra noen).Men noen differensiering i

miljødebatten har tydeligvis fåeller ingen kommet på så langtblant de rødgrønne skal vidømme etter stortingsvedtaket,som avgiftsmessig sidestillerden svært gunstige generasjon 2 biodieselproduksjonen medfossilt brennstoff fra Nordsjøen,som er en miljøversting. Det varflere politikere som burde hasnakket mindre i denne saken,studert de differerte forholdenebedre, og latt en innovativ nyindustri fått fotfeste.Sist men ikke minst, kom

brøleren rett før jula; topplederei utlandet som i FN, EU, ellerEuroparådet der ThorbjørnJagland er generalsekretær, beta-ler ikke skatt. Ei om lønninga er2,2 millioner, gratis herskaps-hus, fire tjenere, forurensendelimousin, grønt kort på flyturerjorda rundt, gold card til fetemiddager, etc.Og her sitter vi! Vi som er

vanlige gutter og jenter fra arbeiderklassen, som eksempel-vis Jagland. Går dette an da? Detgjør tydeligvis det! Men moralog bidrag til fellesskapet da? Ja,kjære medarbeider og kamerat,hva er da forskjellen mellompengemagnater og våre topp -politikere, pt. i utlandet?Til slutt: Det er godt vi har

tusenvis av sindige kvinner ogmenn som står skulder til skulder for å løse oppgavene ifellesskap. I Fagforbundet som ihele fagbevegelsen.

Sindre Nørgaard, vaktmester



Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek er påbussturne rundt om i Norge. «Bøkene» tilutlån er en asylsøker, en hiv-positiv, en funksjonshemmet og en kvinne som hargjennomgått kjønnsbekreftende behandling.

Ideen med å la vanlige mennesker låne etmenneske de har fordommer mot, har sinopprinnelse i Danmark. Norsk Folkehjelptok konseptet til Norge i 2003. Gjennomsamarbeid med Fagforbundet har arbeids-plasser, ungdomsgrupper og organisasjonerfått møte sine egne fordommer ansikt tilansikt. På Menneskebiblioteket kan enspørre bøkene om akkurat det en ønsker, så lenge bøkene leveres tilbake i sammementale og fysiske stand som de ble lånt ut.

– Jeg har et asylmottak like ved der jeg bor,og det har vært mye styr med det. Beboernehar stjålet sykler og sånn, forteller Ingrid.Venninnene Elise Jørstad (16) og MaritaKlokseth (16) nikker.

Funksjonshemmet bokBibliotekar Kjersti Hafsås Svensli (30),ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre ogRomsdal og hovedtillitsvalgt i FagforbundetNesset, deler Ingrid og resten av klassen inni små grupper som hun sender til et stillehjørne med hver sin bok. Kjersti hjelper tilmed Menneskebiblioteket i Molde både pågrunn av sitt verv i Fagforbundet og sittengasjement for å få bukt med fordommer.

Ingrids første lån er boka Funksjonshemmet.Mats Bendiksen (27) fra Bergen har værtavhenging av rullestolen sin hele livet.

– Jeg lurer på om du føler at du har et likefullverdig liv som oss som kan gå? spørGreta Thiru (16).

– Ja, til de grader, svarer Mats. – Jeg gjør stort sett de samme tingene som

du gjør i hverdagen. Det er selvfølgelig et parting jeg ikke kan gjøre. For eksempel kan jegikke spille fotball. Men jeg kan gå på kino,jeg kan gå på skole, jeg kan reise. Jeg kangjøre alle disse tingene alle andre gjør, menkanskje jeg må gjøre det på en litt annenmåte, forteller han.

Ikke syns synd påDet blir helt stille blant helse- og sosialfags -jentene. Mats forsøker å få sette i gangsamtalen igjen.

– Hva tenker dere hvis dere ser en somsitter i rullestol på gata? Lurer dere på hvor-for han sitter i rullestol?

– Ja. Og så er det liksom synd på ham da,sier Ingrid. Flere av de andre jentene nikker.

– Ok, da holder vi den, sier Mats.– Jeg kan si deg én ting med en gang. Det

er ikke synd på meg. Jeg har det fantastiskgodt. Jeg har et stort nettverk av venner somjeg tilbringer mye tid med. Så jeg tror ikkedu skal tenke at det er synd på en som sitteri rullestol, sier han.

– Kan du stifte familie da? spør Greta.– Det håper jeg da. Jeg har ikke dame i

dag, så jeg må jo finne meg en først, smilerMats.

Alene i NorgeBibliotekar Kjersti varsler at lånetida er ute.Neste lån for Ingrid, Greta og resten avjentegjengen er en asylsøker. De setter seg iring rundt Fuad Adam (27) fra Somalia somnå bor i Molde.

– Hvorfor kom du til Norge, egentlig? spørGreta.

– Jeg kom til Norge fordi vi ikke har fred iSomalia. Det har vært krig der siden jeg varsju år. Nå er jeg 27, svarer han.

– Har du fortsatt kontakt med familien dini Somalia? spør Ingrids venninne Tove.

– Nei, svarer Fuad. Han tar en kort pause.

– Jeg tenker ikke så mye positivt om asylsøkere, sier Ingrid Røskard (16),

helse- og sosialelev ved Romsdal videregående skole. Hun, og resten av

klassen, har akkurat ankommet Høgskolen i Molde hvor de skal låne levende

«bøker» de har fordommer mot. Tekst og foto: TINE SOLBERG JOHANSEN

Lån en levende bok

FUNKSJONSHEMMET: Mats Bendiksen (27)forteller studenter fra Romsdal videregående skole

hvordan det er å sitte i rullestol. I bakgrunnenTerje Hermansen (34) som har aids.



– De er døde nå. De døde i krigen, sier han. Jentene sitter helt stille og stirrer med

vidåpne øyne på Fuad. – Har du søsken? spør Tove– Jeg hadde en bror, men han lever ikke

lenger. Han er også død, svarer Fuad.Tove biter seg i leppa. Ingrid og Greta

sitter urørlige.– Så trist, sier Greta. Hun har lua godt

dratt ned i panna. – Ja, det er trist, sier Fuad.

Asylsøkere er som andreGruppa er helt stille en liten stund før enannen medelev tar mot til seg:

– Hva syns du om oppslag i aviser og på tvom at asylsøkere stjeler, voldtar og sånn?spør hun.

– Det er asylsøkere som ikke gjør bra ting.

Akkurat som det er kriminelle nordmenn.Men det fins også bra asylsøkere. De fleste ersnille, sier han og smiler.

– Jobber du? vil Ingrid vite.– Jeg går på skole samtidig som jeg jobber

som tolk. Drømmen er å bli flytekniker, sierFuad.

– Hva er ditt inntrykk av nordmenn? spøren annen elev.

– Dere er snille, men veldig asosiale. Førjeg kom hit, hadde jeg bare opplevd sosialefolk. I Somalia snakker vi med alle, enten vikjenner dem eller ikke. Her snakker derebare med dem dere kjenner, forteller Fuad.

Jentene fniser litt.

Færre fordommer– Alle har fordommer. Jeg har også noenfordommer, sier bibliotekar Kjersti. Hun har

akkurat eskortert gjengen av ungdom ut avMenneskebiblioteket. På vei ut overhørtehun kommentarer fra elevene som: «Dettebekreftet at ting ikke er som jeg trodde» og«Det var veldig lærerikt».

Også Kjersti mener at hun er mindrefordomsfull etter en dag med Menneske -biblioteket.

– Dette er veldig viktig arbeid. Fagfor -bundet og Norsk Folkehjelp kan sammenbekjempe fordommer på arbeidsplassen.Under valgkampen sist høst spredte Frpmange usannheter om asylsøkere. Nå blirdet vår jobb å viske ut fordommene, appel -lerer Kjersti.

MenneskebibliotekMenneskebiblioteket er et av Norsk Folkehjelpsverktøy for å bekjempe fordommer.

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har ensamarbeidsavtale om holdningsutfordrendearbeid. Fagforbundet har inkludering av etniskeminoriteter og innvandrere som et satsingsom-råde i sine strategiplaner og handlingsprogram,og ønsker å være et foregangsforbund som

setter gode holdninger ut i handling. Metodenesom brukes er Rasismefri sone, Menneskebiblio-teket, Mangfold og dialogkurs, KvinnerKan-kursog Folkevenn.

Bussturneen er betalt av Gjensidige Stiftelsensom støtter Menneskebiblioteket i 2009/2010.

På Menneskebiblioteket kan du låne etmenneske på samme måte som du låner enbok på biblioteket. I boksamlingen finner dulevende mennesker vi ofte har fordommer mot.

Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek er delav et internasjonalt nettverk. Du kan lese merom nettverket på www.living-library.org ogwww.menneskebiblioteket.dk

Vil du ha Menneskebiblioteket på besøk pådin arbeidsplass? Passer svært godt som HMS-tiltak eller for å oppfylle den nye aktivitetsplik-ten i diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2009. Kontakt Norsk Folkehjelp på:[email protected]

LEVENDE LÆRE: Greta Thiru (t.v.), Ingrid Røskard ogElise Jørstad får utfordret sine egne fordommer mensde lytter til bøkene i Menneskebiblioteket.



BERNT HAGTVETProfessor i statsvitenskap,Universitetet i Oslo

Professoren mener at sosial -demokratiets høyreside må taansvar for at markedstenkninger blitt viktigere enn felles-skapsløsninger.

KRONIKK

<

Det bevaringsverdige sosialdemokratiet DEN BRITISK-AMERIKANSKEhistorikeren Tony Judt (f. 1948)tilhører de fremste blant interna-sjonale samtidshistorikere. Nåhar han vendt sitt skarpe blikkmot det europeiske sosialdemo-krati, eller det demokratiskevenstres nåtidige dilemmaer, oggitt oss et skriftstykke av høykvalitet, nylig offentliggjort i NYReview of Books. Nettopp nå børdette essayet få bred distribusjontil alle som er opptatt av deteuropeiske sosialdemokratietsframtid.Alle som følger europeisk poli-

tikk må gi Judt rett i at sosial -demokratiet i dagens Europabefinner seg i en dyp krise.Krisen går dypere enn til velger-planet. Det handler om identitetog politikkalternativer. Man kanspørre hvorfor det demokratiskevenstre ligger så nede. Man kanmed Jan P. Syse gjerne si at desentrum-/høyrepartier som nåsitter ved makten i Europa, harstjålet sosialdemokratiets teksti-ler. For det er intet spesifiktlenger i det europeiske sosial -demokratiets budskap. Judt drøfter hvordan det kan

ha seg at omtrent alle i alle land,i stedet for å spørre om et forslag

er godt eller dårlig, sant ellerusant, heller spør om det ernyttig eller produktivt. Hva erbidraget til økonomisk vekst, tilBNP? Til effektivitet? Nettoppfordi sosialdemokratiet mer ogmer har stilt spørsmålene innen-for samfunnsteorien slik – ognesten bare slik – er det rammeti hjertet av sin eksistensberetti-gelse. Dette er Tony Judts hoved-poeng.

NÅ MER ENN NOEN GANGfortjener den intervenerende statet kraftfullt og selvbevisst

forsvar. Framtidige historikerehar et problem her: Hvorfor bleforsvaret av velferdsstaten såveikt på 90-tallet? Hvorfor ser viikke en oppblomstring av sosial-demokratiet presis nå, nettoppsom den neoliberale feber harvist seg å føre til en slik alvorlighelsesvekkelse og står deravkledd?Jeg vil foreslå i alle fall en

delforklaring: Mye av ansvaretmå legges hos den sosialdemo-kratiske høyresiden. Nettopp vedå følge nokså ukritisk med påferden i privatiseringsbølger(senest lord Mandelstam i Stor-britannia, som vil privatisereposten) har denne delen av sosi-aldemokratiet vært med på åmargstjele selve hovedideen baksosialdemokratiet. Det har ført tilat vår følelse av forpliktelse ogtilknytning til staten, og dervedfellesskapet, er svekket. Flere tegn i tiden understreker

dette poenget i Norge. At

ledende arbeiderpartifolk ser detsom mer meningsfullt å tilbysine kontakter til konsulent -byråer enn å sitte ved Kongensbord, er et slikt tegn. At fram -tredende arbeiderpartifolk iprivate bedrifter også kritikkløststemmer for gigantlønninger, erdel av samme syndrom: Mangelpå moralsk nerve. Det visker uthva som er det distinkte med

Hvorfor har markedstenkningen fått slik makt i en tid da velferdsstaten

fortjener et kraftfullt forsvar? Mye av ansvaret må legges hos den sosial -

demokratiske høyresiden.

«Når private firmaer får outsourcet

sentrale statlige ytelser, svekkes vår til -

knytning til fellesskapet.»



KRONIKK

sosialdemokratiet, til stor skadefor respekten for bevegelsenshistoriske utspring og dagensoppgaver – å være representantfor de svake og for politisk rasjo-nalitet.

DENNE UTVIKLINGEN erledsaget av en økende moralskkulde: Judt spør hvorfor vi så lettgodtar at fattige ikke gis rettig -heter som borgere i stedet for åtvinge dem ut i arbeidsformersom minner om Oliver Twists

«work houses». Dette gjelder i første rekke USA, men også i Norge er det en tendens til åknytte sosialhjelp til evne til ådelta i økonomien, ikke som enrettighet. Judt spør hvorfor viikke lager kalkyler over det tap avverdighet som følger for demsom må ta til takke med sosial-hjelp og ikke mottar for eksem-pel borgerlønnstøtte som rettig-het. Ydmykelse er en sosial kost-nad.I USA under Bush har det

vært en klar tendens til at rikekapsler seg inn i omringedebosamfunn, løfter seg ut av altfellesskap og ikke engang seregne fordeler ved at staten tarseg av forsorgen eller tilbyr enrudimentær velferdsstat. Nårprivate firmaer får outsourcetsentrale statlige ytelser, fra postog jernbane til gamlehjem ogkompetanse i byråkratiene (jf.den vanvittige konsulentbruken i helsevesen og forvaltning),svekkes vår tilknytning til felles -

skapet og til staten som dettefellesskapets konkrete ytrings-form. Og er det noe vi vet frahistorien, er det at samfunn utensterke fellesinstitusjoner ikkevarer lenge.

I DAG MÅ VI DERFOR starteen dyp offentlig samtale om hvasom er det gode samfunn og blimer stolte over hva sosialdemo-kratiet har fått til historisk. TonyJudt oppfordrer oss til å drøftehva det er i den kommersiali-serte kapitalismen vi tar avstandfra og hvorfor. Han vil styrkedemokratiet hele veien, få oss tilå diskutere hvordan uinnskren-ket rikdom kan få slik innfly-telse. (Dette gjelder særlig USAsom er blitt det beste demokratipenger kan kjøpe: 244 av de 250kongressrepresentanter somskulle holde høringer om Enronhadde mottatt valgbidrag fraskandaleselskapet!)Bevegende siterer den døds-

syke Tony Judt George Orwellsord fra klassikeren «Homage toCatalonia» (1937) om dentilstand av umiddelbar sosiallikhet han der, tross alle viderver-digheter, så i Barcelona en stak-ket stund under borgerkrigen.Orwell forsto ikke alt, og noelikte han ikke, men han så umid-delbart at det han så var entilstand som var verdt å kjempefor. Slik er det med det hverdags-lige sosialdemokratiet også.

Illus

tras

jon:

Per

Rag

nar M

økle

by



OSS

Monica fryder seg over denvakre utsikten til hav og crui-seskip som legger til kai iHonningsvåg. På kontoretmed det lange navnet Muse-ene for kystkultur og gjenreis-ning, styrer hun lønn, sykmel-dinger og sjefens gule lappermed et smil. Noen gangerhjelper hun til med å sjaue imuseumsavde-lingen. Enten meden ny maleriutstil-ling eller tørrfisk-stativ som skalflyttes for å gi romfor historiske foto.Til daglig kallesmuseet fortsatt forNordkappmuseet; lett gjen-kjennelig for turistene.Arbeidsområdet er nytt for

Monica, og det har vært noenfaglige nøtter å knekke, bådemed datasystemer og føringav timelister. Hun kommer frahjemmebasert omsorg og harhatt lite med personalregn-skap å gjøre tidligere. – Jeg føler meg fortsatt usik-

ker, men er heldig som fårmulighet til å lære et nyttfagområde. Her får jeg ansvarog tillit, så jeg stortrives. Monica kommer fra fiske-

været Gjesvær som liggerlengst vest på Magerøya. Derbor det 120 mennesker. Endalitt lenger ute troner Gjæsvær-stappan opp av havet. I

sommermåne-dene hekkerflere millionersjøfugl der utepå øyene. Blantdisse er 800.000lundefugler, enstor koloni medhavørn, skarv,

alker, havsule, lomvi og kryk-kje. Først i 1976 fikk stedetveiforbindelse med resten avMagerøya. Arbeidsveien overfjellet er fortsatt tøff, spesieltvinterstid.– Heldigvis har jeg fleksibel

arbeidstid. Sånn er det jo foross som bor så værutsatt hernord, smiler Monica.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Kai, cruise og kultur

< ARBEIDSGLEDE

MONICA MATHIESEN Sekretær på Museenefor kystkultur og gjen-reisning i Honningsvåg

MONICA OG GJESVÆRSTAPPAN: Ikke like værutsatt inni museums -utstillingen.

Fagforbundets medlemmer påbiblioteket er en viktig gruppe forFagforbundet Sandefjord, Seksjonkirke kultur og oppvekst, og i fjoråpnet de for forslag til kurs ellerannen form for inspirasjon ellerfaglig påfyll.Vi mottok henvendelsen med

glede og satte hodene våre i svingfor å finne passende innhold. Førsteprioritet falt på et nyopprettet biblio-tek i Hjørring i Danmark.Finansieringen ble et spleiselag

mellom Fagforbundet og biblioteket,slik at alle ansatte fikk tilbud om åvære med. Kommunen dekket halv-parten av utgiftene for alle, ogFagforbundet dekket den andre halv-parten for medlemmene. For å ikkestenge biblioteket helt under vårreise, delte vi oss i to grupper.

For vel et år siden flyttet biblio -teket i Hjørring inn i nye lokaler i etkjøpesenter sentralt i byen. Da stegbesøket med ca. 50 prosent og ut -lånet med 10–15 prosent. Formåletmed det nye lokalet var å gi brukernelyst til fordypning samtidig som detskulle overraske og inspirere. Helebiblioteklokalet er fullt av farger,former, små rom, kroker og vinkler.Det inviterer til lek, utforskning ogarbeid. Her er det plass til allemulige publikumsgrupper: barn,ungdom, voksne og eldre. Bibliote-ket har også egen kafé og konsertsal!Vi har hatt gleden av å besøke et

spennende og faglig inspirerendebibliotek. Turen har sørget for åsammensveise både medlemmer ogalle de andre ansatte.

Tekst: Petter Brynhildsen

Til sommeren er det 30 år siden vi avsluttet studiene ved Aker sykehus. Detskal markeres, men da må jeg få kontakt med dere. Skriv en e-post til [email protected] eller ta kontakt på mobil 958 40 072. Tekst: Rita Myhre

Etterlyser studiekamerater

Fagforbundet som pådriver



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

En viktig del av Fagforbundets tilbud er knyttettil det yrkesfaglige arbeidet. Kompetansehe-ving, uttelling for og verdsetting av realkompe-tanse og faglig utvikling er viktig for medlem-mene og forbundets arbeid.I september samlet Seksjon kirke, kultur og

oppvekst i Fagforbundet Kristiansund rundt 25medlemmer til en temakveld med grenseset-

ting på dagsorden. En foreleser fra barnevernetfortalte om deres foreldreveiledningsprogram«de utrolige årene». Dette var et interessanttema for våre medlemmer som jobber i skoleog barnehager. Etter møtet ble det servering ogprat. Det er stor enighet om at dette er nyttigetemakvelder som gir faglig påfyll for våremedlemmer. Tekst: Astrid Rønning

Studietur til Mostar24 ansatte fra Ammerudenga barnehage iOslo har vært på studietur til Bosnia-Hercegovina, nærmere bestemt byenMostar. Ammerudenga er en flerkulturellbarnehage, med 123 barn og ca. 30 voksne,hvorav to fra Mostar. Dette gjorde at detvar mulig å få et skreddersydd opplegg.Vi besøkte en barnehage som får økono-

misk støtte gjennom SOS barnebyer. Itilknytning til barnehagen var det et familie-senter med tilbud til familier og ensligemødre om hjelp i forhold til bolig, klær,jobb og skole. Hit hadde vi med oss klærsom barn og foreldre i barnehagen haddesamlet inn .Vi besøkte også en kommunal barne-

hage, hvor de måtte flykte til andre lokalerunder krigen. De slet mer i forhold tiløkonomi og utstyr, men den grunnleg-gende holdningen til de ansatte var at detfinnes ikke problemer bare muligheter! Hithadde vi med masse pedagogisk utstyrbl.a. til barn med spesielle behov.Neste besøk var til førskolelærerutdan-

ningen på universitetet, og vårt siste besøkvar til et barnehjem for 50 barn i alderen 3til 18 år. Økonomien her var basert pådonasjoner og støtte fra utenforstående.Studieturen ga et stort løft for personal-

gruppa, og vi lærte mye om krigens innfly-telse. Vi så motivasjon for å gjenoppbyggesamfunnet, men det trengs ressurser, noemange av deltakerne ønsker å bidra til.Ansatte i Ammerudenga barnehage

ønsker å takke Fagforbundet avd. Grorudsom støttet oss med 20.000 kroner tildenne studieturen.

Tekst: Anne-Grete Smedholen og Randi Renden

Alle deltakerne på studieturen ble foreviget foranuniversitetet i Mostar.

Medlemsmøte i Kristiansund

Skrittellerkonkurranse Fagforbundet Stovner har kåret Vestlitoppen barne-hage som vinner av Fagforbundets skrittellerkonkur-ranse for barnehageansatte. Konkurransen er denandre i rekken som vi arrangerer i samarbeid medbydelen. Konkurransen er et virkemiddel for å fåredusert sykefraværet.I tillegg til å kåre beste barnehage, blir det også

delt ut premier til de beste individuelle prestasjo-nene. De aller ivrigste gåerne denne gangen varRabbia Ahmadi, Hanne Marie Hysvær, RebeccaNilsen, Torunn Langseth, Vigdis Lehre og BeritFarmen Halvorsen. Tekst: Rigmor Holen

Fagforbundet Nordre Vestfold harhedret sine jubilanter medmerkeutdeling. Foreningenspensjonistgruppe hadde pyntet tilfest og ordnet med maten til deåtte 25-års jubilantene som møtteopp for å motta sine sølvmerker.40-års jubilant Ingvald Karlsen vardessverre forhindret fra å komme. Foran fra venstre: Elsa Halvor-

sen, Toril Østby, Borgny Larsen,Rigmor Bille. Bak fra venstre: BenteTeien Austad, Beate Dignes, BrittJohansson, Gry-Anita Sønsterud.

Tekst: Eddie Whyte

25-årsjubilanter



«På en annens skuldre er byrden lett.» SPANSK ORDTAK

Fradrag

Sår

Rett

Klippe-fast

Over- klasse

Avvike

Nyanse

Rør

Dydig

Drive Gutte navn

Røk

Pynt Over- komme

Krone

Pike navn

Munn Krum

Lett

Ustyr- lig

Gode

Pike navn

Løpsk

Lei

Banning

Tall Legems-del

Kan

Person.pron.

Til- stand

Fortære

Tekke

Polit. parti

Flate- mål

Måne- fase

Tall fork.

Artik- kel

Ly

Polit.- parti

Nynorskpron.

Oksy- gen

Pen Påstå

Male

Lande- vei

Skrape

Trist

Spotte

Sludd Lose For-

standig

Organ Kna

Kamp Slokne

Utnevne

Pike navn

Kunst- stoff

Opp- drag

Red- skap

Hån Organ

Helle- bard

Utveks-ling

Uvel

Søk

Pike navn

Løfte Hyl Løvtre

Lever

Kveg

Vasse

Hast

Rydde Lege fork. Byge

Nitro- gen

50

Hermod© 25112-2009

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Bjørg Hansen4563 Borhaug

Jorunn Henriksen1725 Sarpsborg

Arne Jacobsen8661 Mosjøen

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 20. februarMerk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

PH V I L E L Ø S L O VI G N O R E R E Y R EV N M E R D I

D E L I K A T E S S E RR I M N T Å A A P

S T R E V E R L N ÅB E N E K T E E L I N G O K S

T E R R E N G L E T E B O A SE K T E T B O R I D U N K

R E N R E I M V E R N A I RJ O G L A T T B A N A N D N A

M E L O N L U E O R D R E A G NM O I F I N N M O N E M GE G E N Y D T E M A L Ø LN G A R V E T D R I L L E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 6 2009


Bestilles på: www.lofavor.no/brann

Minimum hva du bør ha av røykvarsling. Den brannhemmende sprayen kan brukes på nesten alt, og setter ikke fl ekker.

2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLEREMED BRANNHEMMENDE SPRAY

333,- inkl. porto kr. 84,-

(Deltronic PS 1201)

Medlemstilbud – RøykvarslereSom medlem i forbundet gir LOfavør deg mange fordeler. Vi ønsker at du skal føle deg trygg også utenfor jobben, og derfor tar vi noe av regningen på sikring av hjemmet ditt.

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.

Seriekoblede røykvarslere ”snakker” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

983,- inkl. porto kr. 84,-

(Deltronic PR 1211)

MEDLEMS-

TILBUD

«La de små barn komme til meg.» Slik sa Jesus, skal vi tro dem som skrev

om ham i hvert sitt kapittel i Det nye testa-mentet.Hvordan skal vi tolke noe sånt? Hva

skulle han egentlig med alle disse barnasom folk skulle sende av gårde til ham?Når jeg setter i gang min sykeste del av

fantasien, tenker jeg meg at det bare erperverse pedofile som gjør alvor av sånneplaner.Og så Jesus, da. Han som alle går rundt

og påstår var så god og snill.Her må noe gjøres!Jeg vil derfor bruke min ytringsfrihet til å

formulere mine fantasier i en hardtslåendeog harselerende tegning av snekkersønnenfra Nazareth som en pervers pedofil.

Den tenker jeg vil sitte som et skudd!Og apropos skudd... Jeg er selvsagt klar

over at en slik tegning vil virke både provo-serende og sterkt sårende på svært mange

mennesker. Jeg vet jo også at mange avdem – spesielt i USA – tilhører kategoriensvært farlige. De har vært med på åsprenge abortklinikker, og de aller mestekstreme har til og med systematisk pluk-ket ut og tatt livet av homofile.

Jeg bør med andre ord skaffe meg solidpolitibeskyttelse så fort som mulig etter aten slik tegning er publisert.For publiseres må den jo. Vi har da

ytringsfrihet!Selv om tegningen ikke betyr noe som

helst, og selv om den bare er laget for åprovosere og såre andre mennesker. Barelaget for å spre hat.Men kanskje norske – og andre – redak-

tører ville ha vært klokere i dette tilfelletenn forrige gang, og gitt meg beskjed omat denne tegningen ikke har noe budskapverdt å formidle, og at de har trykkefrihet,men ikke trykkeplikt. Og at de denne gangen ville bruke valg-

friheten sin til å si nei.PER FLAKSTAD

PETIT

Ytringsfrihet

«Jeg bør med andre ord skaffe

meg solid politibeskyttelse så

fort som mulig.»

Fagbladet på nett http://www.fagbladet.no



Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 2 2. FEB 19. FEB

NR. 3 2. MARS 19. MARS

NR. 4 6. APRIL 23. APRIL

NR. 5 7. MAI 28. MAI


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir

du automatisk med i for bundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.




JOB

BLI

V

«Det er deilig å holde på med egne ting.»



Alder: 47 år Jobb: Barnehageassistent i

friluftsgruppe Bosted: Ålesund

Hobby: Dorthe og Ammehjelpen

JOBBLIV

Berit Rye

Det blir lite grevinneanheng på BeritRye. Det kreves armmuskler for åhogge ved og stelle hest. Arbeids -dagen tilbringer hun ute sammenmed barna i friluftsgruppa i Fagerliabarnehage i Ålesund. Den ligger høytoppe med utsikt til fjord og rikeligtilgang til natur. Friluftsgruppa erspesielt populær og har kø av barnsom vil være ute hele dagen. Og koseseg rundt bålplassen utenfor det 16manns store militærteltet. Teltetvarmes opp av en vedovn. Det blir luntnok til å kunne ta en tegnepause påspesielt kalde dager.

Ikke bare barna liker seg her. Barne-hageassistent Berit trives på 13. året.

– Hvis det ikke var for frilufts-gruppa, hadde jeg nok skiftet beite.

Mye av den hektiske arbeidsdagenbestår av kommunikasjon med barnaog kolleger; både den stille rundtbålet, og uendelige spørsmål om alt inaturen. Det er mye å undre seg over.

Da er det deilig med rolige timer påfritida. Berit søker stillheten på heste-ryggen. Tre ganger i uka mekker hun

båsen til varmblodshesten Dorthe.Skyfler møkk, henter spon og vann,pusser utstyr og strigler Dorthe.

Og rir lange turer i Emblemsfjel-lene.

– Etter mange år med småbarn ogoppfølging av fotballgærne sønner, er

det deilig å ha tid og rom til mineegne greier. Det er avslappende å ri, itillegg får jeg kick av en frisk galopp.

Berit red mye som barn og ungdom,og ansvaret for og mestringen av enhest lærte henne å presse grenser ogga selvtillit. Samtidig har hun lærtmye om kommunikasjon ogsamhandling.

– Omgangen med hest har lært megmye. Måten jeg er på. Om å værekonsekvent, rolig og tålmodig. Tingtar tid, og det er helt greit, smiler hun.

Berit er neppe et sofamenneske. Fori tillegg til hestehobbyen, er hun lederfor Ammehjelpen, der hun har værtaktiv i 15 år. Dessuten liker hun åkomme seg på konserter, teater oglese bøker. Men hovedrekreasjonen erhest. Tre–fire timer tre ganger i uka.Målet er å galoppere langt inn i alder-dommen.

– Det fins en gjeng som kaller segde galopperende bestemødrene. Detvil jeg bli når jeg blir stor.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: PER EIDE

Rir inn i roenHun hogger ved på jobb og rir på fritida; det blir det muskler av. Drømmen er å bli en galopperende bestemor.Tekst: TITTI BRUN Foto: PER EIDE


GARANTIBEVISAlle våre produkter er unike og

produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.

Du får varer av høyeste kvalitet � -� , . ( " -' ( & % $ # " -. ( -! � � . -# , � / " . " � �kontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager.

� $ //-� � " " . � � ( . " $ ( ( . " " - - -% � � . ( �Ny vare hvis noe er i stykker ved

leveransen. Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

Ja takk! Jeg bestiller mitt første koppesett fra det vakre serviset Påskefryd for kun kr 149,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene! Moms inngår. Kun porto på kr 49,- og eksp. gebyr på kr 29,- tilkommer.

Jeg har svart innen 7 dager og får de vakre lysestakerne (verdi 790,-) med mitt tredje koppesett helt uten ekstra kostnader.

X

SVARSENDING 11860090 OSLO

Navn: Adresse: Postnr: Tlf.nr: Underskrift:

E-mail: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for å kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste om du ønsker informasjon om dine kundeopplysninger eller slette dem for å ikke motta fl ere tilbud. Får uavhentede pakker debiteres kr 200,- + fraktavgifter. Tilbudet gjelder kun for nye abonnenter på Påskefryd og kun én bestilling per hushold.

NFB065K001

Sted:

Din Påskekupong

Eksklusivt!Eksklusivt!Din påskekupong

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35 www.presentex.no

*Begynn å samle nå!

Vær så god! Påskegaven din!To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.Din hurtigsvarpremie ved svar innen 7 dager.

Din fantastiske påskegave!

Påskefryd

*Send inn kupongen i dag eller ring 22 36 20 35!

+Alt dette blir ditt!

* pluss porto

Din fantastiske påskegave!

Alt dette blir ditt for

498,-

790,-

Total verdi 1288,-

149*,-

Du betaler 149*,-

verdi

verdi+498,-verdi

verdi+790,-

Total verdi 1288,-

verdi

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!


* pluss porto

SVAR INNEN7 DAGER!

(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene! 149,-*

PresentexBorddekking til alle anledninger

Frankeres ikkePresentex

betaler portoen!

149,-*Kopp, fat og asjett og 2 stk lysestaker

blir dine for:

70% RABATT

Vær så god! Påskegaven din!To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.Din hurtigsvarpremie ved svar


0,-

Obs! Samme lave pris gjennom

hela abonnementet!

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

NFB065K003


fagbladet 2010 01 - sam

Documents