NYHETS-

BREV

ETT ÅR IGJENBYGGENE OG UTOMHUSANLEGGET TAR FORMVi er nå inne i det siste året med byggear-beider på den nye Høgskolen i Bergen. Ved semesterstart i august 2014 blir det full drift og undervisning på skolen. Det blir en spennende sluttspurt for alle som er involvert i prosjektet. Vi holder overordnet fremdrift og gleder oss til at høgskolen kan fl ytte inn i byggene fra mai neste år.

Fasadene på byggene står om kort tid fer-dig. Innredningsarbeidene skal være av-sluttet til nyttår og deretter følger noen måneder med uttesting og innregulering av tekniske anlegg.

De mest synlige arbeidene frem til neste sommer blir ferdigstillelse av utomhusan-

legget. Anleggsgartneren er i gang med ar-beider på idrettsplassen syd/øst på tomten. Her anlegges bl.a. fotballbane, løpebaner, kastefelt og hoppegrop. Videre skal det på østsiden mot boligene i St. Olavs vei mon-teres fl etteverksgjerde i galvanisert stål, beplante grøntområder samt ferdigstille vei og gangsti.

Det pågår betongarbeider på plassen nord for høyblokken frem mot sommerferien. Med dette er grunnlaget lagt for videre fer-digstillelse av en fl ott uteplass for hele om-rådet som vil inneholde beplantning, ben-ker mv. Ferdigstillelse av utomhusanlegget åpner opp for ferdsel fra Fredrik Stangs vei i syd og St. Halvards vei i øst. Fortauet i St. Halvards vei ferdigstilles frem til høgskole-tomten.

Statsbygg har fått i opp-gave fra Kunnskapsde-partementet å bygge Høgskolen i Bergen. Byg-get skal ferdigstilles med en brutto arealramme på 51 000 m2 inklusiv par-kering i underetasjen.

Høgskolen i Bergen skal samlokalisere:

• Avdeling for helse- og sosialfag

• Avdeling for ingeni-ørutdanning

• Avdeling for lærer-utdanning

HØGSKOLEN I BERGEN

1/2013

UTGIVER

StatsbyggMai 2013

Her kommer det idrettsanlegg og beplantning. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

Illus

tras

jon

av s

tude

nthu

set.

Illus

tras

jon:

HLM

ark

itekt

ur/M

IR

FAKTAARKNR. 01.2007 1/2009Nyhetsbrev fra Statsbygg 1/2013

ENERGILØSNINGStatsbygg har fokus på miljøvennlige og energieffektive bygg, og er stolte over at høgskolebygget er det første bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og adiabatisk kjøling (les mer om dette på side 4 og 5).

HØGSKOLE MED SYKEHUS-FASILITETER, MODELLTANK OG DRAMAROM!Nybygget for Høgskolen i Bergen skal ta i mot studenter fra lærerutdanningen, helse – og sosialfag og ingeniørutdan-ningen. De er nå plassert på ulike ste-der i byen, men vil få sine spesialrom samlet her på Kronstad. Det betyr at nybygget inneholder svært varierte rom, med svært varierte krav til teknisk utfø-relse og utstyr.

Oppbyggingen av nybygget, som buk-ter seg som en slange rundt de gamle byggene og beskytter dem mot vær og vind er inndelt i ulike soner. Høyhuset inneholder i stor grad høgskolens admi-nistrasjon. I første og andre etasje blir det felles undervisningsrom for alle tre avdelingene. Tredje og fjerde etasje fer-digstilles med spesialrom for undervis-ning for lærerutdanningen i vest, inge-niørutdanningen i syd/øst og helse- og sosialfag i nord.

MUSIKK OG KERAMIKKVERKSTEDUndervisningsrommene til lærerutdan-ningen inneholder spesialrom for bl.a. musikk og drama. I musikkøvingsrom-mene er det både skjeve og doble veg-ger. Skjeve for å få lydbølgene til å gå på rett måte for å få den beste akustik-ken, og doble fordi det skal kunne stå en musikant på det ene rommet og spille piano, mens det i naborommet spilles heftig på slagverk – og de skal ikke høre hverandre! Men det hjelper ikke med doble vegger dersom det går rør fra det ene rommet til det annet. Da går lyden gjennom dem. Derfor er det i slike rom installert elektriske ovner og ikke radia-torer. Og i dramarommene er det lagt spesialgulv. Det er bygget keramikk-verksted med eget rom for keramikkov-ner og glassering. Et rom som må tåle varmen fra ovnene som varmes opp til 1 100 grader.

VANNBASSENGER OG LABORATORIERIngeniørutdanningen har ikke mindre spesialrom. Det skal monteres en mo-delltank for uttesting av båtmodeller. Tanken skal være 50 meter lang, blant annet for å kunne måle aksellerasjon og motstand i vann. Det blir et meget tilvir-kningslaboratorium for plast, sveise og støpelaboratorium og betong-/geotek-

Illus

tras

jon

av h

vord

an b

iblio

teke

t blir

see

nde

ut.

Illus

tras

jon:

HLM

ark

itekt

ur/M

IR

Idre

ttsh

uset

. Her

inst

alle

res

det e

n kl

atre

vegg

på

vens

tre

side

. Fo

to: M

auri

cio

Pave

s/H

øgsk

olen

i B

erge

n

FAKTAARKNR. 01.2007 1/2009Nyhetsbrev fra Statsbygg 1/2013

nikk produksjonsrom, bare for å nevne noe. I betonglaboratoriet støper studen-tene små betongprøver for så å utføre undersøkelser av disse og av delma-terialene. I geoteknisk lab undersøkes egenskaper for innhentede material-prøver. Laboratoriet er delt i et grovla-boratorium og et rent laboratorium.

Dette setter selvsagt helt andre krav til materialer, lufting, vann og avløp enn i dramarommene.

OPERASJONSSAL OG SENGEPOSTI nord kommer helse- og sosialfagut-danningen, også den med spesialrom. Her bygger vi både operasjonsstue som skal være mest mulig lik en operasjons-stue på et sykehus, slik at det kan øves på pasientbehandling, blant annet på anestesi og oppvåkning. Det lages også to røntgenlaboratorier, som må ha tykk betong og blyplater i veggene for å beskytte omgivelsene mot røntgenstråler.

KULTURSALHøgskolen i bergen er kjent for sine fag-miljø innen musikk, dans og drama. I det nye høgskolebygget er det god tilrettelagt for arrangere konserter, dramaforestillin-ger og danseforestillnger i kultursalen som har plass til 350 personer. I tillegg til å være kultursal for studenter og ansatte, vil salen kunne leies ut til kulturarrangementer og konferanser. Kultursalen vil få en topp mo-derne scene som kulturlivet ellers i Bergen kan nyte godt av.

VERKSTEDHALLER BLIR HØGSKOLENoe av det som gjør dette at høgskolepro-sjektet skiller seg fra andre tilsvarende prosjekter er gjenbruken av de gamle verk-stedstedbygningene etter NSB. Det har fra første stund vært et ønske fra Statsbyggs side at noen av verkstedhallene skulle bli tatt vare på og det var også en forutsetning i arkitektkonkurransen. Vinnerutkastet utformet av HLM arkitektur/CUBO klarte å utforme anlegget slik at alle fi re verk-stedhallene er blitt integrert i høgskolens lokaler. Det er vi i Statsbygg veldig fornøyde med, og håper dere som naboer også er det.

Vi synes det har en verdi å ta vare på forti-den og kombinere den på en god måte med dagen i dag, og fremtiden. Og det synes vi at vi har fått til her.

De gamle byggene skal brukes til student-hus, kantine, bibliotek og idrettshus. Kan-tine med plass til 850, med koldkjøkken, varmtkjøkken og pizzagrill. Bibliotek med kontorer, leseplasser og ikke minst bøker for alle studier ved høgskolen. Det største bygget blir innredet til idrettshus. Her er det idrettshaller, styrkerom, garderober og kontorer.

Et gammelt trehus er blitt delt i to, fl yt-tet til et annet område på tomten, og satt sammen igjen. Det vil blant annet bli benyt-tet til utstyr for idrettsaktiviteter.

Gam

mel

kra

n so

m b

lir re

stau

rert

, og

som

fort

satt

ska

l hen

ge i

det s

om n

å bl

ir s

tude

nthu

set.

Foto

: Mau

rici

o Pa

ves/

Høg

skol

en i

Ber

gen

FAKTAARKNR. 01.2007 1/2009Nyhetsbrev fra Statsbygg 1/2013

ENERGISPARING I VERDENSKLASSEStatsbygg har fokus på miljøvennlige og energieffektive bygg, og er stolte over å ha det første bygget som kombinerer brønn-park, kuldelagring og adiabatisk kjøling.Energianlegget på det nye høgskolebygget består av:

• Vestlandets største brønnpark (81 hull)

• Europas største kuldelager (250 m3)

Sammen med adiobatisk forkjøling er dette en unik kombinasjon i et energianlegg som de ikke fi nnes maken til i verden!

Den grunnleggende tanken bak designet av de termiske energianleggene på Høgskolen er å holde på (lagre) all den energien som er sendt inn i bygget.Dette betyr at man fl ytter overskuddsenergi fra der det er for varmt til områder hvor man har behov for energi, eller eventuelt å lagre energien til det blir kaldt.

I mer folkelig språkdrakt betyr det at vi re-sirkulerer både kulde og varme:

81 varmepumperDet er etablert 81 varmebrønner, som går 220meter ned under jorden, og som all overskuddsvarme lagres i. Dvs. at i stedet

for å lufte ut varmen over tak gjennom air-conditionanlegget, blir varmen ført ned i grunnen i varmebrønnene. Der kan varmen ligge lagret sommeren igjennom for så å bli brukt igjen om vinteren. Da tas varmen opp fra brønnene og går gjennom varme-pumpe før det sendes ut i huset igjen. Med andre ord går kråkene rundt det nye høg-skolebygget en tung tid i møte – de kan ikke basere seg på å bli holdt varme av det nye høgskolen.

Dersom dette systemet ikke hadde vært innført hadde høgskolen treng energi til varme tilsvarende årsbehovet til 1000 ene-boliger. Nå sørger varmegjenvinningen for at varme tilsvarende behovet til 810 ene-boliger tas ut fra varmebrønnen. Den nye høgskolen trenger derfor bare energi til-ført via fjernvarmeanlegget nok til 110 ene-boliger! En reduksjon på over 80%.

Europas største kjøleanleggUnder bakken er det etablert verdens stør-ste kuldetanker for oppbevaring av kulde. Det er fi re store tanker på til sammen 250 kubikkmeter som er fylt med 472 000 kjem-pestore kjøleelementer, tilsvarende dem vi bruker i kjølebagen når vi drar på picnic. Forskjellen er bare at væsken inne i disse fryser ved pluss 10 grader. Det betyr at det i varme perioder kan produseres kulde

Kjø

leta

nker

, Eur

opas

stø

rste

i si

tt s

lag.

Fot

o: T

ekni

sk U

kebl

ad

FAKTAARKNR. 01.2007 1/2009Nyhetsbrev fra Statsbygg 1/2013

gjennom hele natten for bruk når behovet er størst. Det igjen betyr at det er behov for betydelig mindre effekt på kjølemaskinene, som igjen betyr mindre energiforbruk. Kjølebehovet er omregnet i gjennomsnitt-lige kjøleskap – 4000. Ved bruk av kulde-brønnene trengs det nå bare energi nok til å holde 190 kjøleskap kalde!

Ikke bare sparer dette miljøet på lang sikt, men det er beregnet at skolen vil spare ca en million kroner i strøm pr år.

INTERIØR – HVORDAN SER DET UT INNE?Siden høgskolen bygges på den gamle jern-banetomten har arkitektene hatt dette som bakgrunnsteppe også ved valg av materia-ler, og ikke minst ved valg av farger innen-dørs.

Fargene som er brukt er «containerfar-ger». Det vil si at de på veggene har brukt de fargene som ofte er på containerne som fraktes på togene. Litt mørke sterke farger som oker, grønt, brunt og rødt.

Alle trappesjaktene er malt sorte på utsi-den og hvert trappeløp har sin egen farge. Sammen med tydelig skilting blir det ene-klt å kjenne seg igjen i bygget.

Av hensyn til svaksynte er det også store kontraster mellom gulv og vegg. Og i foa-jeen er det lagt et stripemønster i fl isgulvet får å hjelpe synshemmede å fi nne veien. Mønstret går fra hovedinngangen til re-sepsjonen og videre innover. Mønsteret kan kjennes med stokk. I trappegangene har det rekkverk i to høyder, som også er nyttig for barn.. Og selvfølgelig er dørene brede og heisene lett tilgjengelige, slik at rulle-stolbrukere enkelt skal kunne ta seg frem.

Et av de store auditoriene med rød ”container”-farge. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

FAKTAARKNR. 01.2007 1/2009Nyhetsbrev fra Statsbygg

Som på NSBs tid er de gamle byggene forlenget med ytterbekledning i panel. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

Perforerte plater som er en del av kunstprosjektet. Disse skal pryde fasadene. Kunstneren er Anne-Gry Løland. Foto:

Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

1/2013

NEDTELLINGEN HAR STARTET 1. mai markerte vi på høgskolen at det er eitt år til vi overtar nøklane til det nye høgskole-bygget på Kronstad. Nedtellinga har med andre ord starta hos oss.

Vi gleder oss stort til å samle hovuddelen av verksemda vår på ein splitter ny høgskole-campus og vi ser fram til nye naboar og godt naboskap.

Akkurat no merkar vi at fl yttedatoen nærmar seg på alle gjeremåla som skal gjennom-førast før innfl yttinga.

Eitt eksempel er at vi denne våren arrangerer rydd-kontoret-aksjonar for alle tilsette. Vi ber altså tilsette allereie no om å rydde mest mogleg ut av kontora sine for å førebu seg på fl yttinga.

Eitt anna eksempel er at vi er i dialog med Bergen kommune, Skyss, Fylkeskommunen, Bybanen og Statsbygg for å gå igjennom trafi kkavviklinga på Kronstad til neste år.

Her ser vi både på parkeringsutfordringa, belastning på Bybanen og gode ferdselsårer for syklande og gåande til og frå Kronstad i 2014.

Frå mai 2014 og fram til medio august skal vi komme i orden i det nye bygget, og i tredje veka i august tar vi i mot nye studentar til studiestart.

Vi er opptekne av at den nye høgskolen på Kronstad skal fungere godt som eit nytt sentrum i bydelen sør for Danmarksplass og vere ein positiv ressurs for etablerte naboar. Vi ønsker å ha ein god dialog med dykk både med tanke på innfl yttingsprosessen neste vår, men også i forhold til studiestart hausten 2014 og seinare når vi kjem i ordinær drift.

Då vil eg ønske dykk ein god sommar, og på gjensyn om eitt år!

Vennleg helsing høgskoledirektør Audun Rivedal

Høgskoledirektør Audun Rivedal.

Foto

: Mau

rici

o Pa

ves/

Høg

skol

en i

Ber

gen

FAKTAARKNR. 01.2007 1/2009Nyhetsbrev fra Statsbygg 1/2013

PROSJEKTSJEFEN HAR ORDETI disse dager er det ett år til vi i Statsbygg skal overlevere det nye høgskolebygget til bru-kerne – det vil si de ansatte og studentene på Høgskolen i Bergen. Det blir en intens periode for oss som jobber i prosjektet, men vi skal prøve å være så hensynsfull som mulig ovenfor våre naboer. Vi forstår at det har vært en utfordring for dere å ha et så stort og langvarig byggeprosjekt så tett innpå, og takker dere for tålmodighet og godt samarbeid.

Som det blir omtalt i dette nyhetsbrevet vil prosjektet også bety at det blir en oppgradering av uteområdet rundt byggene. Det vil foregå utomhusarbeider også sommeren 2014, og ved ferdigstillelse av disse arbeidene vil områdene rundt høgskolen fremstå pent opparbeidet og tilgjengelig for alle. Det håper vi vil bli en god belønning etter år med byggearbeider.

Vi i Statsbygg er stolte over at vi få være byggherre og eier av et slikt prosjekt. Det spesielle ved våre prosjekter er at de som regel er unike. Det er ikke mange byggherre som får bygge kultursal, musikkøvingsrom, laboratorier, motstrømsbasseng, undervisningsrom og senge-poster i samme bygg. Det gjør vi her på Kronstad, og det synes vi er utfordrende og morsomt. Vi håper at dere også vil like det dere ser, både utvendig og innvendig, og inviterer dere til omvisning på byggeplassen 12 juni. (se nærmere informasjon annet sted her i nyhetsbrevet)

Og ser jeg dere ikke her på omvisningen ønsker jeg dere alle en fi n sommer.

Vennlig hilsenArne SolbergProsjektsjefStatsbygg

Prosjektleder Arne Solberg.

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

Slik blir det! Opparbeidet idrettsplass og pent uteområde. Illustrasjon: HLM arkitektur/MIR

FAKTAARKNR. 01.2007 1/2009Nyhetsbrev fra Statsbygg

Fra venstre: De gamle dørene inntil verkstedshallene er restaurert og har blitt et fl ott skue! Øverst høyre: Inngangsparti. Til venstre ligger resepsjon, rett fram er hovedinngangen plassert.

Nederst høyre: De gamle vinduene i verkstedhallene er bevart, men har fått nye og nesten usynlige vinduer på innsiden. Her kontrolleres det at de er tette. Alle foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

1/2013

INVITASJON TIL OMVISNING PÅ BYGGEPLASSEN 12. JUNI

Statsbygg har gleden av å invitere byggeprosjektets naboer til omvisning på byggeplassen.

Tid: onsdag 12. juni kl. 16:30 – 18:00Fremmøte: Statsbyggs prosjektkontor, Inndalsveien 22 B (blått bygg ved bybanestoppet)Påmelding: Statsbygg v/Hanne Faannessen Raunehaug på e-post hfra@statsbygg.no, eventuelt mobilnummer 472 66 828. Eventuelle spørsmål kan også rettes hit.Påmeldingsfrist: fredag 7. juni

Vi gjør oppmerksom på at det er begrenset med plasser til dette arrangementet. Nedre aldersgrense er 16 år.

Vi ber om at det gis beskjed om hvor mange deltakere du ønsker å ha med på arrangementet ved påmelding.