er norge mer oljeavhengig enn de este tror...

Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror?

Hilde C. Bjørnland Leif Anders Thorsrud

CAMP, Handelshøyskolen BI

CME-seminar, Handelshøyskolen BI, 17. desember 2013

Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 2013 1 / 26

Petroleum i norsk økonomi


Eller oljeavhengige?


Ringvirkninger, p̊a godt og vondt

1980 1988 1995 2002 20090

10

20

30

40

50

60

70

NOR

SWE

NZ

UK

BNP pr kapita (PPP justert) Sysselsetting

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

90

95

100

105

110

115

120

125

130

90

95

100

105

110

115

120

125

130

Chart 1.7 Productivity. GDP mainland Norway per hour worked.Index. 2000 Q1 = 100. 2000 Q1 − 2013 Q2

Sources: Statistics Norway and Norges Bank

Produktivitet

1 Hvor mye av veksten i norsk økonomi kan tilskrives oljen?

2 I hvilken grad bidrar oljerikdommen til en todeling?

3 Hvorfor faller produktiviteten?


Tidligere studier

Mye teoretisk arbeid har analysert fordeler og kostnader knyttet tilenergifunn, men f̊a empiriske studier.

Store strukturelle modeller (kontrafaktiske analyser, avhenger av antagelser),Cappelen et al. (1996, 2010, 2013).

Strukturelle VAR-modeller - kontrollerer for andre sjokk, men fokuserer kun p̊aen sektor av gangen, Hutchison (1995) og Bjørnland (1998, 2009).

Begrenset virkning av oljen. Men av forskjellige grunner.


Hva vi gjør

Anvender nyere empiriske metoder for å analysere ringvirkninger av olje.

Modellapparatet tar høyde for potensielle ringvirkninger fra olje- oggassvirksomheten til resten av norsk økonomi.

Samtidig tar vi hensyn til andre forhold som virker inn p̊a den økonomiskeutviklingen, som for eksempel aktivitet i verdensmarkedet.

1 Hvor mye av veksten i norsk økonomi kan tilskrives oljen?

2 I hvilken grad bidrar oljerikdommen til en todeling?

3 Hvorfor faller produktiviteten?


Hvordan vi gjør det

Benytter en Bayesiansk Dynamisk Faktor Modell (BDFM).

Skiller mellom uventet inntektsgevinst pga økt utvinning (teknologiskfremskritt) og økte realoljepriser.

Inkluderer separate aktivitetsfaktorer for oljesektoren og andre sektorer i tilleggtil global aktivitet og realprisen p̊a olje.

Latente felles faktorer blir identifisert og estimert samtidig med resten avmodellens parametre.

Størrelsen og fortegnet p̊a ringvirkninger kan utledes og analyseres.

Input-output-tabeller fra nasjonalregnskapet tar ikke hensyn til indirekteringvirkninger (produktivitet eller etterspørsel) mellom ulike sektorer.


Resultater

Energisektoren har betydelige og store ringvirkninger til fastlandet. Ikkefanget opp av tidligere analyser.

Byggebransjen, forretningstjenester og eiendomsbransjen mest berørt.

Uventet inntektsgevinst som stammer fra endringer i realprisen p̊a oljestimulerer ogs̊a økonomien, særlig hvis dette skyldes økt global etterspørsel.

Økninger i oljeprisen som skyldes sjokk p̊a tilbudssiden stimulerer aktiviteten ide teknologiintensive tjenesteytende næringene og offentlige utgifter.Små ringvirkninger til resten av økonomien p̊a grunn av økte kostnader ogredusert konkurranseevne.

F̊a tegn til hollandsk syke slik Nederland opplevde p̊a 1970-tallet, men klartodeling i økonomien.


Makroøkonomiske konsekvenser av energifunn

Hollandsk syke: Land med store r̊avaregevinster vil etter en tid opplevenegative økonomiske konsekvenser i form av svekket konkurransekraft, øktledighet, større offentlig sektor og lavere vekst.

Resource Movement Effect. Økt etterspørsel etter ressurser og varer ogtjenester i energiproduserende sektor kan redusere sysselsettingen ogproduksjonen i andre sektorer.

Spending Effect. Økt etterspørsel i de sektorene som produserer varer ogtjenester for energisektoren trekker ressurser og presser opp kostnadene.

Realvalutakursen styrker seg. Skader noen sektorer og gagner andre.

Alternative forutsetninger (Torvik, 2001): Learning by doing ikonkurranseutsatt og skjermet sektor, og produktivitetsgevinster mellomsektorene.

Realvalutakursen kan svekke seg p̊a sikt. Produksjon og produktivitet kan økei begge sektorer.


Hollandsk syke og stiliserte fakta om Norge

1983.01 1990.03 1998.01 2005.03 2012.0486

88

90

92

94

96

98

100

102

104

Real exchange rate

Realvalutakurs

1983.01 1990.03 1998.01 2005.03 2012.040

20

40

60

80

100

120

140

Real price of oil

Realoljepris

Sysselsetting

1983.01 1990.03 1998.01 2005.03 2012.04−0.06

−0.04

−0.02

0

0.02

0.04

0.06

Output gap mainland

Oil investment

Prod.gap og oljeinvestering


Teori møter data

Identifiserer fire faktorer med tilhørende sjokk som kan p̊avirke alle sektorer:

Oljeaktivitetssjokk representerer en uventet teknologisk forbedring ellerinntektsgevinst p̊a grunn av nye ressurser i energisektoren.

Fastlandsaktivitetssjokk (ikke-olje) kontrollerer for andre innenlandskeimpulser (konkurranseutsatt og skjermet sektor) som ikke er relatert tiloljesektoren.

Oljeprissjokk tillater uventet inntektsgevinst som følge av høyere realoljepriser(tilbudssiden).

Globale etterspørselssjokk tillater høyere oljepriser p̊a grunn av økt globalaktivitet.


Data

Kvartalsvise data for 44 variable

BNP og sysselsetting for 17 sektorer

Investering og lønn i petroleumssektoren, fastlandsøkonomien og offentligsektor

Realvalutakurs, globalt BNP og realprisen p̊a olje.

Transformert til å bli stasjonær (̊arlig vekst).

Observasjoner: 1996.01 – 2012.04.


Faktorer og globale impulsresponser

Faktorer

1996.01 2000.02 2004.03 2008.04 2012.04−0.08

−0.06

−0.04

−0.02

0

0.02

0.04

Global aktivitet

1996.01 2000.02 2004.03 2008.04 2012.04−1

−0.8

−0.6

−0.4

−0.2

0

0.2

0.4

0.6

0.8

1

Realoljepris

1996.01 2000.02 2004.03 2008.04 2012.04

−0.1

−0.05

0

0.05

0.1

Oljeaktivitet

1996.01 2000.02 2004.03 2008.04 2012.04−0.08

−0.06

−0.04

−0.02

0

0.02

0.04

0.06

Fastlandsaktivitet

Globale impulsresponserGlobalt etterspørselssjokk Oljeprissjokk

Global akt. resp. Oljepris resp. Global akt. resp. Oljepris resp.

5 10 15 20 25 30 35

−1

0

1

5 10 15 20 25 30 35

−10

0

10

5 10 15 20 25 30 35

−0.4

−0.3

−0.2

−0.1

0

0.1

5 10 15 20 25 30 35

−5

0

5

10


1. Hvor mye av veksten i norsk økonomikan tilskrives oljen?


Impulsrespons p̊a fastlandet av oljeaktivitetssjokk

5 10 15 20 25 30 35

−0.2

0

0.2

0.4

0.6

BNP

5 10 15 20 25 30 35

−0.5

0

0.5

1

Investeringer

5 10 15 20 25 30 35

−0.2

0

0.2

Sysselsetting

5 10 15 20 25 30 35

−0.4

−0.2

0

0.2

0.4

0.6

Lønn

Økt ressursutnyttelse i petroleumssektoren med 1 prosent, øker BNP oginvesteringer i fastlandssektoren med henholdsvis 0,4 og 0,7 prosent etter 1-2år.

Effekten er vesentlig; omtrent 30 prosent av variasjonen i hver av dissevariablene kan forklares ved uventet aktivitet i petroleumsektoren.

Ringvirkninger til arbeidsmarkedet mer gradvis, men har økt lønnsinntekten ialle næringer pga koordinering i lønnsfastsettelse.


Impulsrespons p̊a fastlandet av oljeprissjokk

5 10 15 20 25 30 35−0.6

−0.3

0

0.3

0.6

BNP

5 10 15 20 25 30 35

−0.5

0

0.5

1

Investeringer

5 10 15 20 25 30 35

−0.2

0

0.2

0.4

Sysselsetting

5 10 15 20 25 30 35

0

0.5

Lønn

Et oljespesifikt sjokk som øker oljeprisene med 10 prosent, stimulerer BNP oginvesteringer i fastlands-Norge midlertidig med henholdsvis 0,25 og 1 prosent,sannsynligvis fordi petroleumsinvesteringer ogs̊a øker.

Sysselsetting og lønn øker gradvis; etterspørselseffekt av en uventetinntektsgevinst av økte oljepriser.


Impulsrespons p̊a fastlandet av globalt etterspørselssjokk

5 10 15 20 25 30 35

−1

0

1

BNP

5 10 15 20 25 30 35

−2

0

2

Investeringer

5 10 15 20 25 30 35

−1

−0.5

0

0.5

1

Sysselsetting

5 10 15 20 25 30 35

−2

−1

0

1

2

Lønn

Mellom 40 og 50 prosent av variasjonen i fastlands-BNP oginvesteringsaktivitet kan forklares av global etterspørsel. Samsvarer medandre studier.

En 1 prosent økning i global etterspørsel øker realoljeprisene med 10-12prosent. BNP og investeringer i fastlands-Norge øker med henholdsvis 0,7-1og 2 prosent etter ett år.


2. I hvilken grad bidrar oljen til entodeling?


Impulsresponser: Realvalutakurs

5 10 15 20 25 30 35

−0.8

−0.6

−0.4

−0.2

0

0.2

Oljeakt. sjokk

5 10 15 20 25 30 35

−0.5

0

0.5

1

Oljespes. sjokk

5 10 15 20 25 30 35

−1

0

1

2

Global ettersp. sjokk

5 10 15 20 25 30 35

−0.5

0

0.5

1

Ikke-olje akt. sjokk

Oljespesifikke sjokk er sterkt forbundet med en appresiering irealvalutakursen, og forklarer 60-70 prosent av variasjonen. Etter 2-3 år døreffekten ut.

Et globalt etterspørselssjokk fører ogs̊a til en appresiering i valutakursen.Forklarer omtrent 20 prosent av variasjonen i realvalutakursen.


Relative responser

BNP: Oljeaktivitetssjokk BNP: Oljeprissjokk

Sysselsetting: Oljeaktivitetssjokk Sysselsetting: Oljeprissjokk


Verdiskapning offentlig sektor - Oljeprissjokk

5 10 15 20 25 30 35

−0.01

0

0.01

0.02

0.03

Offentlig sektor

5 10 15 20 25 30 35−0.02

−0.01

0

0.01

0.02

0.03

Statsforvaltning

5 10 15 20 25 30 35

−0.05

0

0.05

Kommuneforvaltning

40 prosent av variasjonen i offentlige utgifter kan relateres til oljeprisen. Meri kommuneforvaltningen. Effekt fra økte oljepriser via offentlig sektor, tiltross for at handlingsregelen følges. Offentlig sektor er blitt oljeavhengig!

Men offentlig sektor oppn̊ar ikke samme produktivitetsgevinster som de andresektorene i økonomien.


3. Hvorfor faller produktiviteten?


Historisk dekomponering

1996.01 2000.02 2004.03 2008.04 2012.04

−0.06

−0.04

−0.02

0

0.02

Global demand Oil specific Oil act. Non−oil act.

Merk: Figuren rapporterer bidraget fra de strukturelle sjokkene til veksten p̊afastlandet.

Negativt (eller svakt positivt) bidrag fra oljeaktivitetssjokk siden 2006/2007tyder p̊a at produktiviteten har falt siste år.

Det meste av stimulansen har kommet via økte oljepriser. Medført høyekostnader.


Produktivitet

Tidshorisont

4 8 16

Oljeaktivitetssjokk 0.36 0.25 0.22

Oljeprissjokk 0.01 -0.01 -0.00

Merk: Tallene viser forskjellen mellom responsen i verdiskapning og sysselsetting for Fastlandet,tolket som arbeidsproduktivitet.


Residualregresjoner

Lags R2

1 2

Oljeaktivitetssjokk

CPI -0.00 (0.55) -0.00 (0.92) 0.02

PPI -0.03 (0.01) 0.01 (0.69) 0.06

OSEBX 0.08 (0.27) 0.11 (0.03) 0.16

⇀ Energy 0.13 (0.10) 0.14 (0.00) 0.17

ToT -0.01 (0.56) 0.01 (0.22) 0.02

Oljeprissjokk

CPI 0.00 (0.60) 0.00 (0.13) 0.15

PPI 0.04 (0.00) 0.02 (0.00) 0.34

OSEBX 0.09 (0.02) 0.03 (0.50) 0.13

⇀ Energy 0.12 (0.01) 0.07 (0.23) 0.19

ToT 0.01 (0.02) 0.01 (0.17) 0.16

Merk: Koeffisientestimat og p-verdier (i parentes) fra enkle OLS-regresjoner.


Konklusjon

Bidrar til litteraturen om ressursrike økonomier ved å identifisere ogkvantifisere inntektsgevinster som skyldes økt aktivitet i petroleumssektoreneller økte oljepriser.

Økt produktivitet i energisektoren har betydelige ringvirkninger til fastlandet,effekter som ikke har blitt fanget opp av tidligere analyser.

Uventet inntektsgevinst som stammer fra endringer i realprisen p̊a oljestimulerer ogs̊a økonomien, men særlig dersom økningen i oljeprisen harsammenheng med økt global etterspørsel.

Siste årene har mye av stimulansen til norsk økonomi kommet via økteoljepriser. Økte kostnader og redusert konkurranseevne. S̊arbare for br̊aeoljeprisendringer.

Videre arbeid: Hvordan skal penge-og finanspolitikken tilpasse seg?


er norge mer oljeavhengig enn de este tror...

Documents