eirik!j.!irgens:!lærerspesialistordningen!i!skolen!6 ......bakgrunn!for!oppdraget:!! •...

Interessert i ü  Master i skoleledelse? ü  Rektorutdanningen?

ü  E3er-‐ og videreutdanning i skoleledelse? ü  Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?

Sjekk h'p://skoleledelse.no/

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen -‐ et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon

Stoff for fri nedlas9ng (ar9kler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens

Bakgrunn for oppdraget:

•  Kunnskapsdepartementet viser 9l brevet av 02.02.15 9l landets skoleeiere om invitasjon 9l å delta i pilotering av funksjon som lærerspesialist. I tråd med strategien Lærerlø@et. På lag med kunnskapsskolen skal det gjennomføres en pilotering av funksjon som lærerspesialist i grunnskole og videregående skole fra høsten 2015. Pilotene gir grunnlag for å utvikle nye karriereveier for lærere som ønsker profesjonell videreutvikling uten å gå over i administra9v s9lling. Formålet er at dyk9ge lærere skal kunne ha en faglig karrierevei, men sam9dig ha undervisning som sin hovedoppgave. Regjeringen mener at deQe vil bidra 9l å heve læreryrkets status og rekruQere gode lærere.

•  ( Oppdragsbrev nr: 5-‐15 fra Kunnskapsdepartementet)

Rammer

(Kunnskapsdepartementet)

Oppgaver

(Kunnskapsdepartementet)

Utlysningstekst: ”S1lling ledig som lærerspesialist”

•  Om s1llingen ü  Lærerspesialisten skal bidra 9l å utvikle skolen som en kollek9v lærende

organisasjon, knyQet 9l elevenes læring og 9l hva lærerne bidrar med i klasserommet. S9llingen skal bidra 9l faglig styrking, og ikke være en administra9v ressurs.

ü  Hovedtyngden av s9llingen vil bestå av undervisning. I 9llegg vil lærerspesialistens oppgaver innenfor spesialiseringsområdet knyQes 9l å (skoleeier velger ut fastlagte oppgaver fra listen nedenfor):

ü  være faglig oppdatert innenfor skoleutvikling, forskning, fagdidak9kk og ny undervisningspraksis

ü  vurdere behovet for og ta ini9a9v 9l at det gjennomføres faglig skolebasert vurdering

ü  vurdere behovet for og ta ini9a9v 9l at det gjennomføres skolebasert kompetanseheving og kollegaveiledning

ü  vurdere behovet for, ta ini9a9v 9l og lede faglige prosjekter ü  samarbeide med UH-‐ sektoren i gjennomføringen av faglige prosjekter for å bidra

9l gjensidig kompetanseutvikling og kvalitet i prosjektene

Merk: Lærerspesialisten skal…

…bidra 9l… …ta ini9a9v 9l…

Med deQe som utgangspunkt:

•  Hva er forutsetningene for at lærerspesialisten skal lykkes?

•  Hvilke organisatoriske forutsetninger er allerede på plass – i den enkelte skole? Hvilke er det ikke?

•  Skal lærerspesialisten selv etablere disse forutsetningene?

Hva kan vi lære av kompetansestrategien i Ungdomstrinn i utvikling –

”Skolebasert kompetanseutvikling”?

Evaluering av piloten Skolebasert kompetanseutvikling (2013) – ”Strekk i laget”

1.   Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få 1l varige forbedringer

2.   Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse

3.   Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene

4.   Store ulikheter innad i lærerpersonalet Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørto\, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke Hl ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra hQp://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/Rapport%20pilot%20SKU.pdf?epslanguage=no Oslo: UDIR

•  Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001).

•  I skoler med høy grad av kollek9vt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996).

•  Det er en klar sammenheng mellom graden av kollek9vt læreransvar og elevers læring Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996).

•  Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollek9vt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).

Hva gjør lærerne i skoler som oppnår gode resultater?

Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning: •  forskjellige lærere forsterker det samme budskapet,

•  anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet,

•  vet hvordan de skal skape forbindelse 9l det som har vært taQ opp 9dligere,

•  og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering.

•  Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen

Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget


Ny kunnskap, nye ideer, nye tanker….


Lære nye ord og modeller


Overføre 9l egne kunnskaper, erfaringer og umordringer


Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater hos elevene


Konsekvenser for kollek9v praksis – bærekra\ige resultater


Hva kan gjøres for å redusere filter 1?


Har lærere og ledelse avstemte forven9nger 9l hvordan lærerspesialistordningen skal fungere? Er ledelse og ATV samstemte?


Er det tenkt gjennom hvilke umordringer lærerspesialisten vil møte i egen skole?


Har skolen etablert en systema9kk i hvordan det skal arbeides med å dele og utvikle kunnskap? Er det avsaQ felles9d (9l refleksjon, planlegging, evaluering)? Brukes den effek9vt?


Har skolen lagt 9l reQe for ”trening”, og for å dele erfaringer eQerpå? Er det et opplegg for kollegaobservasjon og – veiledning? Viser ledelsen interesse og følger opp?


Hvordan skal ny kunnskap få konsekvenser for arbeidsformer/ru9ner/prosedyrer/planer/instrukser? Hvordan skal skolen huske?

Planlegg helhetlig -‐ også fra toppen av s9gen og ned!

Youtube: hQps://www.youtube.com/watch?v=Cycerrgg3Ec

Noen kilder

[email protected] 97706950

Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlas1ng: www.fagbokforlaget.no/proforg

Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget www.fagbokforlaget.no/dynorg

Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse – for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s. 41-‐-‐-‐66

Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-‐215

…og om forholdet teori-‐praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring 1l felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s. 155-‐174). Oslo. Universitetsforlaget.

Hvis skolelederes legi1mitet og legalitet i relasjon 1l skoleutvikling er av interesse, kan denne ar1kkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-‐231

Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaBonal Theory, Management EducaBon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.

…en ar1kkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Educa1on. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s. 86-‐94.

Hva med en ar1kkel om 1dsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-‐145

Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeBngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik)

Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et 1l Kunnskapsløjet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Educa1on as Competence Program

Providers in a Na1onwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning-‐Centred Higher EducaBon, 265-‐282. Copenhagen: CBS Press

Hvis du er interessert i et prosessperspek1v på læring i organisasjoner og betydningen av kon1nuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaBonal learning under conBnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, 253-‐266

Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoj, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjers1. (2013) En gavepakke Bl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag.

Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s. 283-‐298). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: hTp://ntnu-‐no.academia.edu/EirikJIrgens for arBkler og annet materiell)

eirik!j.!irgens:!lærerspesialistordningen!i!skolen!6 ......bakgrunn!for!oppdraget:!! •...

Documents