dysfagi hos barn - norsk logopedlag · 2015. 3. 11. · nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med...

Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker

Dysfagi hos barn Del 1: Anamnese og klinisk vurdering

Legitimert logoped Malin Sinding

Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker

www.oslo-universitetssyksehus.no/spise

http://www.oslo-universitetssyksehus.no/spise




Hva er dysfagi, og hva er normal spiseutvikling hos barn?

ICD-10

• R13 Dysfagi

• R63.3 Vanskeligheter med inntak og tilførsel av mat

• R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til mat- og væskeinntak

• F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen

• Normal spiseutvikling og munnmotorisk funksjon


ICD-10, 10.revisjon – 2015

• Kapittel XVIII (R00-R99) Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted

• Merk: Dette kapitlet innbefatter symptomer, tegn og unormale resultater av kliniske eller andre undersøkelser, og ufullstendig angitte tilstander der det ikke foreligger en diagnose som kan klassifiseres annet sted. Symptomer som peker forholdsvis bestemt mot en gitt diagnose har fått tildelt en kategori i ett av de andre kapitlene i denne klassifikasjonen. Kategoriene i dette kapitlet inkluderer ubestemte tilstander og symptomer som peker omtrent like mye i retning av to eller flere sykdommer, eller to eller flere organsystemer, uten at det foreligger undersøkelser som gjør en endelig diagnose mulig. Praktisk talt alle kategorier i dette kapitlet kan gis tilføyelsen «INA» eller «av ukjent etiologi» eller «forbigående».

• R13 Dysfagi Svelgebesvær


Ref: Riktig næring for små mager. Helsedirektoratet.no

Alder Konsistens Matvarer

0 måneder Flytende mat Morsmelk, ev. morsmelkerstatning

1 måned Flytende mat Tran, ev. annet vitamin D-tilskudd

6 måneder Fint moset mat Poteter, grønnsaker, etter hvert blandet med kjøtt/fisk, frukt, bær, grøt. Forsiktig og gradvis introduksjon av gluten (i bl.a. hvete og havre), gjerne i kombinasjon med andre kornslag.

6-9 måneder Økende grovhet på maten Som over. Etter hvert fullkornbrød i små biter.

9 til 12 måneder Grovt moset/ finkuttet mat Mat som krever litt tygging. Fullkornsbrød i noe større biter. Fra 10 måneders alder kan noe kumelk brukes i matlaging og noe yoghurt/ syrnet melk brukes.

Fra 12 måneder Vanlig oppdelt mat Samme mat som familien, men uten for mye salt. Kumelk, magre typer anbefales.


Age Oral sensorimotor function for feeding Oral structure

1st month Suckling < latching. Incomplete lip closure

Nasal respiration. Unable to release nipple

Tongue fills oral cavity. Relatively small mandible

No distinct oropharynx. Larynx high in neck

2nd month Suckling with active lip movement > latching

Range of movement for jaw. Lip closure improved.

3rd to 4th month Introduction of spoon, but nipple feeds only. Dissociation of movements of lips ang tongue. Effective and voluntary control of mouth.

Chin tuck does not occur until this time.

5th to 6th month (transition to feeding by spoon)

Sucking, but suckling pattern prominent. Start of weaning. Gag refles on new textures. Tongue reversal after spoon removal.

Growth of neck. Larynx goes down in neck. Rhinopharynx closed during swallowing.

7th to 9th month

(cup drinking)

Coordinated lip, tongue and jaw movements. Movement of lateral tongue over solids. Gag reflex becomes protective.

10th to 12th month Self finger feeding. Start of chewing, control of sustained bite. Closes lips on spoon and uses them to remove food from the spoon

Tongue posteriorization. Growth of vocal tract.

13th to 18th month All texture taken. Well-coordinated swallowing and breathing. Lateral tongue motion. Straw drinking.

19th to 24th month Swallows with lip closure. Up-down tongue movements precise. Rotary chewing. Independent feeding.

Neuromotor development in an infant

Ref: Ekberg, O. Dysphagia (2012), s. 138. Adapted from Arvedson and Brodsky (2001).


Sammenfatning spiseutvikling/munnmotorikk

• I nyfødtperioden virker muskulaturen som en samlet enhet, og sug–svelg - pust rytmen er dominerende.

• Fra ca 6 mnd begynner barn å bevege tungen sideveis dersom maten blir plassert i siden av munnen. Munnhulen vokser og tungen får større plass til å bevege seg.

• Fra ca 1 år kan tungen flytte en matklump med jevn bevegelse mens leppene er lukket.

• De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i treårsalderen

• Koordinerte bevegelser ved suging, tygging og svelging er

nødvendig for å unngå at mat feilsvelges.

• Respirasjon og spising! Hvis barnet må velge mellom å puste eller å spise….


Fysiologi www.dysfagi.se/svaljningsfysiologi

• Man beräknar att en normal individ sväljer c:a 600 gånger per dygn (350 gånger i vaket

tillstånd varav 200 gånger under måltid och 50 under sömn). Munhåla och farynx består främst av muskulatur, närmare bestämt 28 pariga muskler samt m.

cricopharyngeus. Ett flertal nerver är också involverade. • Det finns fem motoriska kranialnerver av vikt för sväljning, nämligen 5, 7, 9, 10 och 12. • Det finns fyra kranialnerver för viktig afferent information som smak, känsel, smärta

och temperatur vilka är viktiga för sväljningen. Dessa kranialnerver är 5, 7, 9 och 10. • Kranialnerv 5, trigeminus

Kranialnerv 7, facialis Kranialnerv 9, nervus glossopharyngeus Kranialnerv 10, nervus vagus Kranialnerv 12, nervus hypoglossus

Ref: Ekberg, Olle. Röntgendiagnostiska avdelningen, Universitetssjukhuset MAS, Malmö

http://www.dysfagi.se/svaljningsfysiologi


Anatomiske forhold

Arvedson, J. C. & Brodsky, L. (2002)


Tverrfaglighet!

www.oslo-universitetssykehus.no/spise

Brosjyrer:

”Fra ernæring gjennom sonde til spising”

”Smelter på tunga”

Team: logoped, barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog, pedagog, sosionom, sykepleier (fysioterapeut, ergoterapeut ved behov)

http://www.oslo-universitetssykehus.no/spise




Dysfagiutredning

1. Anamnese (varselstegn svelgvansker!)

2. Klinisk observasjon: måltidsobservasjon, spiseobservasjon, evt. vanntest

3. Instrumentell undersøkelse: VFSS eller FEES

• VFSS, røntgen svelgvideofluorskopi (svelgfilming), VideoFluoroscopic Swallow Study

• FEES: Fibreoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (ØNH-lege + logoped)


Pasienter som henvises Nevrologiske diagnoser, eks: SMA CP Downs syndrom – husk stille aspirasjon Tumor Postoperative svelgvansker Sjeldne syndromer, eks: CHARGE, Apert Øsofagusatresi Lunge: , premature, BPD (Bronchopulmonal

dysplasi), pulmonal hypertensjon Hjerte: medfødt hjertefeil


1. Anamnese – varselstegn • Spedbarn: vansker med koordinering sug/svelg/pust • Hoste, kremt i måltider • Hyppige luftveisinfeksjoner og/el pneumonier • (Feber, luftveisproblematikk, sykehusinnleggelser) • Surkling i måltider/etter måltid, surklete ”våt” stemme

etter svelging • Rødme i ansikt, tårer i øyne • Måltidene tar lang tid • Trettbarhet i måltidet • Manglende vektoppgang i kombinasjon med ytterligere

varselstegn (voksne: vekttap) • Diagnose (Down syndrom, SMA, CHARGE, CP), mistanke

om aspirasjon inkl stille aspirasjon • Hypotoni, motoriske vansker • Sikling


2. Klinisk vurdering

Måltidsobservasjon

Oralmotorisk screening, NOT-S


Oralmotorisk testing, orofaciale test • NOT - S - Nordisk Orofacialt

Test – Screening (2006)

Bakke M., Bergendal B., McAllister A., Sjögreen L., Åsten P.

• ORIS - Munmotoriskt funktionsstatus (1996/2008)

Holmberg E., Bergström A.

• SOMA - Schedule for Oral Motor Assessment (2007)

Reilly S., Skuse D., Wolke D.


3. Instrumentell undersøkelse

• FEES – Fibreoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (ØNH-lege + logoped)

• VFSS - røntgen svelgvideofluorskopi VideoFluoroscopic Swallow Study


Behandling, tiltak • Kompensasjon, tilrettelegging,

konsistenstilpasset mat

• Oralmotorisk trening/lek

www.mun-h-center.se

www.tako.no

Spise- og drikkeredskaper

Hjelpemidler, eks Chewy tube

Se vedlegg, munnmotorisk lek

Talk tools

Forebyggende tiltak: oral helse, vann mellom måltider

• Videre utredning?

http://www.mun-h-center.se/





http://www.tako.no/


Tiltak spising/ernæring 1. Konsistenstilpasning. Utprøving av konsistenser.

Se brosjyre ”Smelter på tunga”. Ved behov bruk av grøtpulver eller fortykningsmiddel.

2. Vurdering av ernæringsvei: per os, behov for nesesonde eller gastrostomi? www.knappenforeningen.no

3. Videre utredning.

http://www.knappenforeningen.no/


Referanser

• Arvedson JC. & Brodsky L. Pediatric Swallowing and Feeding: Assessment and management. Second edition. Albany, NY: Singular publishing group, 2002.

• Arvedson, JC. Assessment of pediatric dysphagia and feeding disorders: Clinical and instrumental approaches. Developmental Disabilities Research Reviews; 2008, 14, 118-127.

• Bakke M, Bergendal B, McAllister A, Sjögreen L, Åsten P. Development and evaluation of a comprehensive screening for orofacial dysfunction. Swed Dent J 2007;31:75-84.

• Casper, J. K. & Colton, R. H. Understanding voice problems. Baltimore, Maryland: Lippincott Williams & Wilkins, 2009.

• Ekberg, O. Dysphagia – diagnosis and treatment. Berlin, Heidelberg: Springer, 2012. • Hartelius L., Nettelbladt U, Hammarberg B. Logopedi. Lund: Studentlitteratur, 2009. • Logemann J. Evaluation and treatment of swallowing disorders. Second edition. Austin,

Texas: Pro-Ed, 1998. • Svensson P. Dysfagi – utredning och behandling vid sväljningssvårigheter. Lund:

Studentlitteratur, 2010. • Dysphagia Research Society www.dysphagiaresearch.org • American Speech-Language-Hearing Association www.asha.org • Knappenforeningen www.knappenforeningen.no Se del 2 for ytterligere referanser

http://www.dysphagiaresearch.org/

http://www.asha.org/

http://www.knappenforeningen.no/

dysfagi hos barn - norsk logopedlag · 2015. 3. 11. · nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med...

Documents