FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 1
Systemutvikling i offentlig forvaltning rammer og prinsipper, IKT-arkitektur med mer
Om grunnleggende om styringsformer, prinsipper og mål for IKT-bruken i forvaltningen
Hovedtrekkende i en systemutviklingsprosess, Litt om rammeverk og modeller Litt om krav til nettbaserte IKT-løsninger Viktig litteratur St.mld. 17(2006-2007): Eit informasjonssamfunn for alle., 2006-2007. Kap. og 7 Kjos, Bård (red.): Innføring i Informasjonsteknologi, Kap. 7: Om systemutvikling. •FAD: Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor, kap. 1 og 2 •<http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Felles_IKT_arkitektur_off_sektor.pdf>: •DIFI om IKT-arkitektur: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859
DIFI workshop Arild Jansen 30032009 2
Hvordan er infrastrukturperspektivet relevant for grunndata og metadata?
.
..
.
Nærings- politikk
Kommunikasjons
politikk
Distrikts-politikk
Miljø- og klimapolitikk
Konkrete tiltak og faktiske endringer
.
Generelle mål og rammer for IKT-politikken
.
Prinsipper og retningslinjer,
organisering & virkemåte
Universell utforming
..<annet….
Forvaltningspolitikken : Sektorstyring
Linjeansvar, kommunalt sjølstyre Nasjonal IKT -politikk
Internasjonale trender: EU,..
FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 3
Noen grunnleggende styringsprinsipper
Regjeringen (Kongen) fastlegger sin egen organisering F eks opprette/nedlegge og/eller endre
arbeidsoppgaver i departementene Sektorisert og linjeansvarsprinsippet
Det enkelte departement og sektororgan har fullt ansvar og myndighet i egen IKT-utvikling og bruk
Regjeringen vil (i praksis) i liten grad overstyre fagdepartementene
[Semi]konstitusjonelt skille mellom staten og kommunen Staten kan bare indirekte grad styre kommunes IKT-
bruk Interkommunalt samarbeid er så langt stort sett
frivillig
FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 4
Fads-ministerens prioriteringer (Basert på St. mld. 17 2006-2007)
Fornying av offentleg sektor, auka velferd og betre tenester
Brukarvennleg og døgnopen forvaltning Offentlig sektor skal utvikle og tilby elektroniske
selvbetjeningsløsninger til innbyggerne og næringsliv Samhandling mellom offentlige virksomheter skal foregå
elektronisk for å understøtte effektiv tjenesteproduksjon og elektronisk tjenesteyting
Miside.no Meir koordinering
Det må etableres overordna nasjonale rammer for IKT-løysingar med fokus på samarbeid på tvers. Tre områder:
Standardisering Etablering av felles IKT-Arkitektur Etablering og gjenbruk av offentlige felles IKT-komponenter/
løsninger
Regelutvikling Organisasjons-utvikling
Utvikling avinformasjonssystem
E-forvaltnings-prosjekter
• Automatiseringsvennlig lovgivning• Analyse av rettskilder• Innspill til regelverksendring
•Jus som skranke og•Jus som virkemiddel for organisatorisk endring
• Organisatorisk endring som krever rettslig respons
• IT som verktøy for organisatorisk endring
• IT som argument fororganisatorisk endring *Selvbetjent forvaltning *Diffus forvaltning
Jus som rammefor systemutvikling
• Jus som innhold * Autentiske rettskilder * Transformerte rettskilder * Automatiseringsgrad * Skjønn/faste regler• Jus som krav til IS
DRI1001 H09 - 250809 Arild JansenDRI 3010 - H 09 , 23.09.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 6
Eksempel: StudentWeb’
Informasjonssystem
Datasystem = formaliserbar del
StudentWeb
Organisasjon
Rammer for systemet
Universitetet som organisasjon sammen med de lover,
instrukser osv. som gjelder denne virksomheten
Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
++
De formaliserte deler av dette regelverket ,
retningslinjer
Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle
datasystemer ?
Systemutviklingslivssyklus –Faser i systemutviklingsarbeidet: et teknologisk
perspektiv Forstudie - Foranalyse :
Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm
Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og
rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet
Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming : (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk/Drift , videreutvikling Avvikling
Systemfeasibility
Validasjon
Programvareplanerog behov
Validasjon
Produktdesign
Verifisering
Detaljert design
Verifisering
Kode
Enhetstest
Integrasjon
Produktverifisering
Implementering
Systemtest
Bruk og vedlike-hold
Revalidering
(med laksetrapper)
Spiralmodellen- skjematisk skisse
Fastlegge mål og rammer
Vurdere alternativer, risikovurderinger
Planlegge neste fase Utvikle neste produkt
AnalyseRisikoanalys
er
Krav utforming
Vurdering
Prototyping
Spiralmodellen
Et forsøk på å kombinere evolusjonær tankegang med de positive sider av konstruksjonstenkning
Fokus på risiko og reduksjon av risiko Utvikling oppdelt i et sett av sykler (i spiralen)
Målsetning (hva skal oppnås f.eks. funksjonalitet, ytelse, etc.)
Alternative måter å realisere løsning for dette (utvikle, kjøpe, etc.)
Identifisere begrensningene (kostnad, grensesnitt, etc.)
Faser i SU-arbeidet- den organisatoriske siden (OU)
Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose): Fastsette mål for endringsarbeidet
Klarlegge endringsbehov Beskrive (utforme) organisatoriske endringer
Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc.
Beskrive opplæringsbehov Realisere og gjennomføre endringene
Opplæring, motivasjon ,.. Igangsette ny organisasjonsform
Faser i SU – rettslige aspekter
Endringer i regelverket kan være en begrunnelse for et SU-prosjekt Folketrygdreformen, Skattereformer ,..
Endringer i regelverket kan være en nødvendig og planlagt del av et SU-forløp (men ikke hovedbegrunnelsen) Lånekasse-prosjektet, delvis også
Skatteprosjektene Endringer i regelverket kan komme som en
(utilsiktet?) konsekvens av SU-prosjektet …
3 cases gjennomgås Skatteetaten, Flidprosjektet : 15- 20 års periode Samordnet opptak: ca 15 år (?) Lånekasse – ca ?? år
Forskjeller mht Størrelse – utbredelse Profesjonell organisasjon Antall og type brukere Rammer og policy
Skatteetaten – et eksempel FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av Data Første gang ligningskontorene fikk effektivt saksbehandlingsverktøy i
ligningsarbeidet Kostnad ca 1 mrd.
Fase Periode Hensikt – Oppgave
LSP-arbeidet:Langsiktig system-
planlegging
1983-85 Kartlegging av behov for økt bruk av edb i hele Skatteetaten, og utarbeiding av en samlet strategi/plan for dette.
FLID-prosjektet:Utvikling og
utprøving.
1986-91 Utvikling og utprøving av egnede edb- og organisasjonsløsninger for likningskontor og folkeregisterkontor, samt utarbeiding av en samlet prosjektplan for gjennomføringen.
FLID-prosjektet:Gjennomføring
1991-94 Gjennomføring av edb-anskaffelse og –innføring og omstilling av alle landets likningskontor og folkeregisterkontor.
Omstillings-oppfølging
1994-96 Videre oppfølging i linjeorganisasjonen av den planlagte omstillingen ved kontorene for å sikre at den blir fullført og at gevinstene blir sikret.
Hva karakteriserer FLID-prosjektet Del av et større utviklings- og omstillingsprogram 1982-96
Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling)
Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til til forenkling og beslutningstøtte
Bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan)
Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene
20 % (ca 100 NOK ble brukt til kompetansehevning) FLID-arbeidet ble svært viktig å utvikle en prosjektorganisajon og
prosjektlederkompetanse i etaten I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en
gjennomgripende fornyelse av forvaltningsområdet (i tråd med fornyelsesprogrammet ”Den Nye Staten”)
Prosjektet resulterte i en omfattende reorganisering av Skatteetaten)
Samordna Opptak – fra kaos til automatiset behandling
1991 - Samordna opptak-prosjektet opprettes etter f orslag f ra et utvalg
Mål: Et inf ormasjonssystem for kartlegging av søkningen til høyere utdanning 1992 -1994 Pilotprosjekter
Ny felles rangeringsforskrif t f or høgskolesektor – erstatter 17 gamle! 1995 -> Gjennomføring av nasjonalt samordnede opptak
1995 – Fellesloven for universiteter og høyskoler
Generell studiekompetanse som grunnlag f or opptak til høyere utdanning 2000 – Første år med søknads- og svarregistrering via I nternett
2001 – Kompetanseref ormen
I nnføring av automatisert saksbehandling ved elektroniske vitnemål 2002 – SO overtar drif t- og vedlikehold av Nasjonal vitnemålsdatabase
Nytt automatisert innsamlings- og distribusjonssystem f or e_vitnemål 2003 – Kvalitetsreformen, mange nye bachelor-studier
2003 – SO avslutter sitt liv som prosjekt og blir f ormalisert som permanent
f orvaltningsorgan
SO får Rosingprisen f or f orbilledlig bruk av I KT i f orvaltningen
Juskurs - 13.02.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 17
Samordna opptak - grunnmodellen
Omfatter saksbehandlingssystemer ved lærestedene, SO-basen, registreringsbasen med mer
Lokalt opptaksSystem
(FS)
Lokalt opptaksSystem
(FS)
Lokalt opptaksSystem(MSTAS)
UNINETT
SO sentraldatabase,Registreringsdatabasen,Nasjonal vitnemålsdatabase
Universitetet i Oslo
Lånekassa: Fra tungrodd forvaltningsorgan til brukervennlig servicebedrift
1994 Maskinell søknadsbehandling, men papirbasert søknad
2000 Pilotprosjekt for elektronisk søknad ved H i Gjøvik Men basert på ”spesialiserte” PC-kiosker” (pga
av sikkerhet) 2004/2005 Første elektroniske løsning, men
sikkerhetsløsning basert på ”Tippekortet” 2008/2009 Sikkerhetsløsning integrert med
Altinn/MinSide
Verdikjeden i lånekassen
U tb e ta lin g t i l b a k k o n to
V e d ta k /g je ld s b re v
B e h a n d l in gS ø k n a d
A n n e n d a ta fa n g s t : - L æ r e s te d e r
- A n d r e 3 . p a r te r
P a p i r e l le r
s e lv b e t je n in g
V a lg f r i s ig n a tu r :
- e le k t ro n is k- p a p ir
Juskurs - 13.02.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 20
Lånekassen- nær papirfritt !
WEB/Front end
Sentral databasem/data fra
lærestedene
Skatte-direktoratets
m/kontonur +fødselsnr
LIS
LKs bank-forbindelse
Kundens bank-
forbindelse
Kontroll av opptak og betalt semester-avgift
Søknad med
kontonr
Betalings-oppdrag
1
Kontroll av kontonr
2
3
7
8
KUNDE
E-post om at vedtak er fattet og kan leses på WEB
4
5
Kunden leser vedtak og underskriver låneavtale og Gjeldsbrev
6
Sentral databasem/data fra
lærestedene
Skatte-direktoratetsm/kontonr +
fødselsnr
LKs bank-forbindelse
Kundens bank-
forbindelse
Vedtak
Søknad med
kontonr
1
2
7
8
FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 21
Hvilken samordning er det mellom disse prosjektene Svar : Liten ,
Det er et økende ønske om sterkere grad av samordning
Fastleggelse av standarder Krav til IKT-arkitektur Krav til bruk av fellesløsninger Krav til med samspill og samvirke mellom systeme Krav om enklere tilgang og bruk av felles
datagrunnlag
Felles ikt_Arkitektur i Offentlig Sektor (FAOS)
FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 22
Rammeverket – Felles IKT-arkitektur i offentlig virksomhet (FAOS) (beskrevet i St. mld. 17 )
FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 23
Om arkitekturprinsipper
Tilgjengelighet Interoperabilitet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Enhetlig
Noen generelle krav til nett-baserte IKT-løsninger
Kvalitet på nett: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53889
Bruk av forvaltningstandarder http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859
Krav til universell utforming: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11: Plikt til universell utforming av IKT
Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.
Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.
Organet utpekt etter § 16 annet ledd kan gi dispensasjon fra plikten etter annet ledd dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner.
Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming […..]